Klimaet og utfordringene. Været som endrer seg over lang tid
|
|
- Maren Olafsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Klimaet og utfordringene Været som endrer seg over lang tid
2 To øyeblikksbilder
3 Vær og klima Vær Atmosfærens fysiske tilstand et sted en dag, eller variasjonen i tilstand fra dag til dag Klima Gjennomsnittsværet et sted observert over lang tid Klimaet beskriver hvordan været pleier å være på et bestemt sted og hvilket mønster det følger over lange tidsperioder Kystklima Innlandsklima
4 Forskjellen på vær og klima
5 Vi vet at: Solenergien er drivkraften i klimasystemet Små variasjoner i jordbanen gir veksling mellom kalde og varme perioder Naturlige klimaendringer har foregått i hele klodens levetid Drivhuseffekten er naturlig Drivhusgasser er med å øke absorpsjonen av solenergi på jorda Vanndamp, karbondioksid og metan bidrar mest til naturlig drivhuseffekt
6 Klimaproblemet og utfordringene Klimaproblemet Klimaet endrer seg naturlig over tid og fører til større eller mindre ulemper for alle på kloden Mange mener at endringene i klimaet skyldes menneskelige aktiviteter, men stemmer det? Klimautfordringen Gjennomføre tiltak slik at klimaendringene blir til minst mulig ulempe for alle
7 Å beskrive vær og klima Egenskaper som kan måles: Temperatur Nedbør Luftfuktighet Vindstyrke og vindretning Lufttrykk Skydekke Solinnstråling Områder med snø- og isdekke Områder med ørken Skal målingene kunne brukes er viktig at de er foretatt over lang tid og kan sammenlignes
8 Klima Fakta Temperatur, vind og nedbør er målt i lang tid. Klima er i stadig endring Spørsmål Er klimaendringene menneskeskapte? Er bare noen endringer menneskeskapte? Kan vi påvirke klimaendringene? Hjelper i såfall påvirkningen?
9 Før Klima i endring Kull på Svalbard - Millioner av år siden Siste istid i Norge ca år siden Isbreene i Norge forsvant år siden Middelalderen varmere enn nå Lille istid Nå Snøen på Kilimanjaro minker Dager med skiføre i Nordmarka blir færre Briksdalsbreen avtar
10 Noen fakta om klimaendringer Solenergien er drivkraften i klimasystemet Små variasjoner i jordbanen gir veksling mellom kalde og varme perioder Naturlige klimaendringer har foregått i hele klodens levetid Drivhuseffekten er naturlig og gir kloden en varmere overflate Endringer i temperatur gir endringer i klima
11 Mange påstår Den globale middeltemperaturen øker - global oppvarming, global warming Klimaforskere mener økningen er delvis menneskeskapt. Økningen skyldes en forsterket drivhuseffekt på grunn av økt utslipp av CO 2 og andre klimagasser. Utslippene skyldes først og fremst forbrenning av fossile energikilder som kull og olje. Hvordan måles den globale middeltemperaturen? Er endringen en naturlige variasjon eller skyldes den også menneskelig aktivitet?
12 Endring av global middeltemperatur siste 100 år
13 Endring av global middeltemperatur siste 1000 år - Hockeykurven CO 2 -konsentrasjonen - blå Den globale temperaturen - rød linje
14 Global middeltemperatur er et estimat av jordens gjennomsnittlige overflatetemperatur over hele kloden. Den globale middeltemperaturen beregnes ut fra et nettverk av målinger over hele kloden. Nettverket med målestasjoner og typen av termometere er ikke jevnt fordelt har endret seg over tid Sjøtemperaturen har usikre målinger Derfor er det vanskelig å estimere nøyaktig
15 Justeringer av måledata Endring i målested og målemetode Effekten av varmeøyer som skyldes at bygninger av betong eller steder med asfalt opptar mer varme enn landlige omgivelser Varmen opptas om dagen og avgis om natta Mange målestasjoner er plassert nær slike steder og temperaturen vil derfor være høyere enn i landlige omgivelser I homogeniserte data er det korrigert for slike feil Måling av og sammenligning med sjøtemperatur Måling av og sammenligning med satellittdata
16 Hvorfor oppvarming siste år? Helge Drange 1. Solinnstråling 2. Kosmisk stråling 3. Avstand sol-jord 4. Vulkaner 5. Atmosfærens innhold av drivhusgasser og partikler 6. Naturlig klimavariasjon 1. Nei (avtagende) 2. Nei (mangelfull kunnskap) 3. Nei (nokså konstant) 4. Nei (kortvarige) 5. Ja, god kunnskap 6. Ja, men kan ikke forklare oppvarmingen siden 1950
17 Klimaendringer Politisk korrekt Den globale middeltemperatur øker Klimaforskere mener deler av økningen er skapt av menneskets aktivitet. Økningen skyldes en sterkere drivhuseffekt etter økt utslipp av klimagasser - (CO 2 ). Utslippene skyldes i hovedsak bruk av fossile energikilder. Noen steder kan ha fall i temperaturen Vi må gjøre tiltak for å redusere oppvarmingen
18 Drivhuseffekten 1. Kortbølget stråling fra sola absorberes av jordorverflaten som varmes opp og sender ut langbølget infrarød (IR) stråling 2. Drivhusgassene i atmosfæren absorberer og reflekterer deler av IR-strålingen
19 De viktigste drivhusgassene H 2 O - Vanndamp, skyer CO 2 - Sluttprodukt etter forbrenning. KFK- Klor Fluor Karbonforbindelser (Freon). CH 4 - metan. Biologisk produkt. Mest fra husdyrhold, søppelfyllinger N 2 O - Fra nedbrytning av organisk stoff. Bryter ned O 3. O 3 - Ozon
20 Bevisene for menneskeskapt global oppvarming Drivhuseffekten er forsterket Drivhusgasser hindrer utslipp av varme fra jorda Utslippene av drivhusgasser øker Den raske stigning av global temperatur kan bare forklares ut fra økt drivhuseffekt Hockeykurven viser at temperaturen de seneste årene har steget mye raskere enn før ICCP har vedtatt at det er: 90% sannsynlighet for at oppvarmingen er mennesteskapt
21 Konsekvenser av global oppvarming Temperatur, nedbørmengde, vindstyrke og havnivå kan enten øke eller synke lokalt. Vind og havstrømmer kan endre retning. Stormer, orkaner, kraftige regnskyll eller tørkeperioder kan bli mer vanlig Livsbetingelser for mennesker, dyr og planter endres Menneskers bosetting, levekår, jordbruk og næringsvirksomhet blir annerledes
22 Klima - Aktører Aktivist Bruker utvalgte klimadata til å fremme egne meninger Skeptiker Er kritiske til aktivistene og mener de overdriver Realist Vil få fram den objektive sannhet Fornekter Tror ikke at endringene skjer Endring Den observerte endringen av klimaet Krise At endringene bare medfører ulemper
23 Tvil ved dokumentasjonen Hvordan måles endringene i den globale middeltemperatur? Hva er kvaliteten på dataene? Hvordan er sammenhengen mellom de andre klimapåvirkningene? Solinnstråling, havstrømmer, luftstrømmer, hav og land, karbonkretsløpet, jordmagnetisme (energiinnfangning fra sola)
24 CRU - viktig aktør Climate Research Unit (CRU) ved Universitetet i East Anglia Har store serier globale bakkemålte temperaturdata Viktig premissleverandør for ICPP CRU-datasettet er ett av tre datasett for bakkemålinger, som har stått sentralt i IPCC-rapportene. CRU-datasettet er testet mot andre datasett, og stemmer godt overens med disse CRU hevder at global oppvarming er reell og godt dokumentert
25 CRU-tvil Direktør for CRU, Phil Jones vedgår i et intervju med BBC at: jordkloden ikke har hatt en signifikant oppvarming siden det har vært en nedadgående temperaturkurve siden temperaturene i middelalderen ( ) kan ha vært høyere enn i dag Han mener at dette ikke undergraver det vedtatte synet på menneskeskapt global oppvarming. CRU har forsøkt å hindre innsyn i forskningsresultater.
26 IPCC feilinformerer Store deler av isbreene i Himalaya vil være smeltet innen Hentet fra en nyhetsrapport publisert i 1999 av New Scientist magazine. Det er kobling mellom global oppvarming og økningen i antallet og alvorlighetsgraden av naturkatastrofer som orkaner og oversvømmelser. Rapportens forfattere har trukket tilbake teorien da de følte at bevisene ikke var sterke nok.
27 Vind, vær og energi Seilskuter brukte vinden som drivkraft Fly seiler på jetstrømmen fra vest mot øst Fornybar og ikke forurensende energi: Vannkraftverk: Mye vann og høye fosser Vindmøller: Store områder med stabile vindretninger Bølgekraftverk: Havstrømmer eller områder med bølger Solkraftverk: Bare i områder med sol
28 Vitenskapen i dagens samfunn Store kommersielle interesser Kamp om ressurser og om berømmelse Kamp om oppmerksomhet i media Snarvei til offentligheten uten normal granskning (tidsskrifter, konferanser ) Offentlig debatt skjer før den interne er avsluttet Finansieringsordninger øker presset på produktivitet og resultater Mange aktører mottar bevilgninger for å vise at global oppvarming finner sted.
29 Vitenskap og etikk Er vitenskap og forskning verdinøytral? En forsker som arbeider innenfor de etiske rammene av forskning bør innrømme feil og revidere sine påstander, men gjør de det? Hva når: forskning blir politikk? Gro Harlem Brundtland: Det er umoralsk å tvile forskeren blir aktivist eller omvendt? forskeren vil dokumentere egen overbevisning? En politiker innrømmer aldri feil
30 Verdispørsmål og media Skremselspropaganda som fremsettes av forskere og politikere, kan være et middel for å skaffe penger til egen forskning, eller oppslutning om eget parti Katastrofeoverskrifter selger best Katastrofepregede resultater av global oppvarming er ofte godt førstesidestoff
31 Er klimaendringene menneskeskapte? Argumenter for at de er menneskeskapte: Drivhuseffekten Endringene i global middeltemperatur øker og er større og raskere enn noen gang Passer med klimamodeller Tja - det enkleste er å tro det fordi: Beholder føre var prinsippet Enkelt å pålegge befolkningen restriksjoner Restriksjonene forverrer ikke klimaet De fleste mener klimaendringene er menneskeskapte
32 Energibehovet Høyt utviklede samfunn trenger energi All energi er foredlet solenergi Viktige energibærere Fossile brenseler, kull, olje og gass Treverk, biologisk materiale Oppdemmet vann Mange land med lavt energiforbruk er i ferd med å øke energiforbruket
33 Verdens energi 2007 Totalt 87 % fra fossile brensler 34 % olje 27 % kull 24 % gass 6 % Kjernekraft 6 % Elektrisk energi Elektrisk energi 40 % kull 20 % naturgass 16 % vannkraft 15 % kjernekraft 7 % olje 2 % annet I Norge kommer 99 % fra vannkraft
34 Hvordan unngå global oppvarming? Hvis den skyldes utslipp av klimagasser må vi slutte å slippe ut disse. Alt utslipp av CO 2 skyldes forbrenning Fornybare energikilder Vannkraft Vindkraft Bølgekraft Kjernekraft
35 Klimatiltak Redusere global oppvarming ved å Redusere utslipp av klimagasser Redusere andre forurensinger Pålegge avgifter til forurenser Øke mengden fornybar energi Gjennomføringen fører til mange paradokser
36 Norgesparadokset Norge er en oljenasjon, men vil også være pådriver i klimasaken - Er det troverdig? Mange klimatiltak motvirker hverandre Elektrifisering av sokkelen Krever langsiktige avtaler om gasseksport Går for oljesandutvinning i Canada Vil åpne nye kullgruver på Svalbard Avgift på biodiesel
37 Gass- og kullkraft Kull slipper ut omtrent dobbelt så mye CO 2 pr. energienhet som gass Norge selger gass til EU for å erstatte kullkraft med gasskraft Norge kan ikke bygge gasskraftverk da de forurenser for mye. Norge importerer heller kullkraft fra Danmark når vi mangler strøm.
38 Ren eller skitten strøm Ren strøm Vannkraft Varmekraft - Bioenergi Vindkraft Solkraft Solseller/Oppvarming Jordvarme - Island Skitten strøm Varmekraft - kull, olje, gass Varmekraft - Kjernekraft
39 Ren strøm god samvittighet Ca. 60% av strømforbruket i Norge er fra uidentifiserbare kilder - trolig kullkraft. Flere hevder å kunne levere strøm som kan spores til å være fornybar strøm. Godt for egen samvittighet men til ingen hjelp for miljøet
40 Hurra!! TU - Kiel-ferja over på strøm Reduserer CO 2 -utslippene med 3000 tonn Elektrifisering av sokkelen Gassen eksporteres fra sokkelen til Europa Gassen forbrennes og blir til strøm Strømmen returneres til sokkelen via kabler Norge importerer strøm fra utlandet for å redusere CO 2 -utslippet hos oss
41 Lokal eller global forurensing Diesel og bensin forbrenner til CO 2 og vann. NO x og sot er biprodukter Diesel gir mindre CO 2 enn bensin Bensin gir mindre NO x og sot enn diesel Diesel reduserer global forurensing Bensin reduserer lokal forurensing El-biler gir ikke lokal forurensing
42 Bergen en vinterdag
43 Biodiesel Tar maten ut av munnen på de fattige Skal produseres fra avfall Har samme utslipp som vanlig diesel Inngår ikke i CO 2 - regnskapet Dyrt å produsere - slipper først avgift Pålegges avgift fordi forurenser skal betale Slutten for Biodiesel
44 Fornybar energi - utfordringer Vindkraft visuell forurensning, dreper fugler Vannkraft ikke legg elva i rør Tidevannkraft Osmosekraft Biodiesel tar maten til de fattige Ved - smogforurensing
45 Paradokser Norge gir 12 mill. kr. til ren energi for uland Hvorfor ikke la ulandene bruke fossil energi straks og la oss ta problemet med ren energi? Miljøfartsgrense i Oslo Om vinteren er hastigheten redusert på deler av hovedveiene i Oslo. Det gir mindre svevestøv og bedre luftkvalitet. Syv år etter kan politiet fremdeles ikke finne lovhjemmel for å bøtelegge bilister som bryter fartsgrensen.
46 Grønne sertifikater - fordelene Produsenter av fornybar strøm får sertifikater tilsvarende mengden strøm de produserer. Alle kjøpere av strøm må også kjøpe sertifikater. Produsentene får en inntekt som skal brukes til fornybare energiprosjekter Prosjekter med lave kostnader realiseres først Det blir mer fornybar strøm i markedet Norske kunder får høyere strømpriser
47 Grønne sertifikater - dyr og formålsløs fornybar moro (SSB) Norge er nettoeksportør av elektrisk kraft. Kraftproduksjon utløst av sertifikater vil øke eksporten. EUs kraftmarked reguleres av EUs kvotemarked for klimagasser. Kvotesystemet setter tak på utslippene i EU til produksjon av elektrisk kraft. Norsk fornybar energi gir billigere gasskvoter i EU, men like mye utslipp Slik subsidierer norske forbrukere EUs kullkraft
48 El-prisene Østfold Energi eies av 13 kommuner og Østfold fylkeskommune Styret foreslo et utbytte for 2010 på 120 mill. Dette ble ikke akseptert av generalforsamlingen. Styret foreslo deretter et utbytte for mill Rådmennene vonbrotne over utbyttet i Valdres energiverk Meinte energiverket var ei mjølkeku for eigarane Rådmennene måtte finne seg i at politikarane bestemmer over avkastninga i energiverket
49 Kull og arbeidsplasser: 14. okt. Sysselmannen på Svalbard vil ha drift på Lunkefjell når Svea-gruvene blir tomme. Ola Borten Moe sier at Regjeringen vil opprettholde gruvedriften for å berge 400 arbeidsplasser. Regjeringen vil ofre 700 arbeidsplasser i solenergiselskapet REC. Regjeringen hevder å satse på grønn energi. Hvordan kan Norge være en pådriver for bedre klima og samtidig ha kulldrift i et sårbart terreng?
50 27. nov Klimatoppmøte Oljeeksporten gjør Norge til klimaversting Norge kjøper kvoter fremfor å redusere sine utslipp Store Industriland forlater Kyoto-avtalen fordi Kina og USA ikke er med Kloden kan bli 6 grader varmere Republikanerne har skylda i følge Erik Solheim U-land vil ha mer energi og krever at rike nasjoner tar nye utslippskutt.
Luft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerAschehoug undervisning Lokus elevressurser: www.lokus.no Side 2 av 6
5G Drivhuseffekten 5.129 Om dagen kan temperaturen inne i et drivhus bli langt høyere enn temperaturen utenfor. Klarer du å forklare hvorfor? Drivhuseffekten har fått navnet sitt fra drivhus. Hvorfor?
DetaljerGrønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder
Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare
DetaljerBIOS 2 Biologi
Figurer kapittel 12: Vårt sårbare naturmiljø Figur s. 398 Områder vernet etter naturmangfoldloven per 31. desember 2011 Ikke vernet 83,3 % Naturreservater 1,7 % Landskapsvernområder 5,4 % Nasjonalparker
DetaljerSot og klimaendringer i Arktis
Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017
DetaljerHvordan blir klimaet framover?
Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100
DetaljerKlimaproblemer etter min tid?
1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,
DetaljerVed er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.
Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi
DetaljerGlobale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet
Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerBedre klima med driftsbygninger av tre
Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer 2015. Sperrefrist til 7. mai. #Klimabarometeret
#Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer 205 Sperrefrist til 7. mai Fakta om undersøkelsen TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse. Målingen er utviklet og eies av TNS Gallup og resultatene
DetaljerKlimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid
Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og
DetaljerHva gjør klimaendringene med kloden?
Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge
DetaljerFremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007
Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt
Detaljer1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53
1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning
DetaljerKlimakvoter. Fleip, fakta eller avlat
Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende
DetaljerSolaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB
Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker
DetaljerKlima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?
Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerEnergi. Vi klarer oss ikke uten
Energi Vi klarer oss ikke uten Perspektivet Dagens samfunn er helt avhengig av en kontinuerlig tilførsel av energi Knapphet på energi gir økte energipriser I-landene bestemmer kostnadene U-landenes økonomi
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! B Y T T P O L I T I K K, I K K E K L I M A! 1 Innhold/forord INNHOLD FORORD Innhold/forord Bytt politikk! Slik skaper vi fremtiden - Olje og gass - Fornybar energi - Transport
DetaljerUtviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?
Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket
DetaljerNorge som batteri i et klimaperspektiv
Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?
DetaljerHva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?
Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste
DetaljerFNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget
FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet
DetaljerKlima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi?
Klima og energi: Hva mener det norske folk om fornybar og fossil energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Kristian Marstrand Pladsen Direktør Kommunikasjon, EBL NVE Vindkraftseminar
DetaljerLærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis
Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven
DetaljerEnergy policy and environmental paradoxes
and environmental paradoxes The 2011 PETROSAM Conference Stavanger, November 29, 2011 To viktige poenger For å studere virkningen av energi- og klimapolitiske tiltak må en ta hensyn både til etterspørsels-
DetaljerVISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog
FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10
DetaljerDet grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis
Det grønne skiftet ØstSamUng 12/11 2016 Thomas Cottis Hovedkilde: Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.
DetaljerSmøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.
Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.
DetaljerVær, klima og klimaendringer
Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke
DetaljerOrdliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.
Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold
DetaljerHvor står vi hvor går vi?
- Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerNaturgass i et klimaperspektiv. Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009
Naturgass i et klimaperspektiv Tom Sudmann Therkildsen StatoilHydro Naturgass Gasskonferansen i Bergen, 30. april 2009 Skal vi ta vare på isbjørnen, må vi ta vare på isen 2 3 Energiutfordringen 18000 Etterspørsel
DetaljerKlimatilpasning tenke globalt og handle lokalt
Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill
DetaljerFremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Direktør Kvinnekonferansen 21. april 2009 Agenda IEA: World Energy Outlook 2008 EUs 20-20-20: Hva betyr det for
DetaljerGlobal oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB
Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers
DetaljerKlimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009
Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser
DetaljerEnergi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Energi og vassdrag i et klimaperspektiv EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Næringspolitisk Direktør, EBL Vassdragsdrift og mjløforhold 15.10.2008 Vi må bruke mindre energi
DetaljerUnder følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:
Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,
DetaljerDet globale klima og Norges rolle. Mads Greaker, Forskningsleder SSB
1 Det globale klima og Norges rolle Mads Greaker, Forskningsleder SSB 1 Hva vet vi og hva vet vi ikke? 1. Det finnes en drivhuseffekt som påvirkes av bla. CO2 2 2. CO2 utslippene øker Menneskeskapte globale
DetaljerGlobale utslipp av klimagasser
Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet
Detaljerdet ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim
Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399
Detaljera. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:
Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket
DetaljerKlimapolitiske virkemidler sett i sammenheng
Oslo Centre of Research on Environmentally Friendly Energy Klimapolitiske virkemidler sett i sammenheng Brukerkonferanse CREE Oslo, 17. april 2012 To viktige poenger For å studere virkningen av energi-
DetaljerPraktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 16. august 2010 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)
DetaljerAlle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden
Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt
DetaljerFornybardirektivet et viktig redskap
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet
DetaljerHvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?
Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter
DetaljerBYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA!
BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! BYTT POLITIKK, IKKE KLIMA! 1 Innhold INNHOLD Bytt politikk! Slik skaper vi fremtida - Olje og gass - Fornybar energi - Transport - Landbruk Engasjer deg! 1 7 8 9 10 11 BYTT POLITIKK!
DetaljerFramtiden er elektrisk
Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen
DetaljerØkonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?
1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?
DetaljerSET konferansen 2011
SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerHva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra?
Hva trenger verden og Norge å gjøre for å løse klimaproblemet? Kan norske kommuner bidra? Jørgen Randers Professor emeritus Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI J Randers 1 Det grønne skiftet KS
DetaljerProduksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder
Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i
Detaljerofre mer enn absolutt nødvendig
I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk
Detaljer7.8 Globalt oppvarmingspotensial (GWP) og globalt temperaturendringspotensial (GTP)
9 Forord... 5 1 ATMOSFÆREN... 17 1.1 Fordeling av temperatur og trykk i atmosfæren... 17 1.2 Atmosfærens sammensetning... 19 1.3 Tidsskalaer for gasser i atmosfæren... 21 2 STRÅLING... 25 2.1 Bølger...
DetaljerLOs prioriteringer på energi og klima
Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det
DetaljerKlimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015
Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet
DetaljerForedrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker Drivhuseffekten Hva som øker drivhuseffekten er godt kjent Resultat så langt:
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
Detaljer- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.
"Hvem har rett?" - Energi 1. Om energiforbruk - Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker. - Sola produserer like mye energi som den forbruker,
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
DetaljerGenerelt sett er det et stort og omfattende arbeid som er utført. Likevel mener vi resultatet hadde blitt enda bedre hvis en hadde valgt:
Klima- og forurensingsdirektoratet postmottak@klif.no Avaldsnes 20. mai 2010 HØRINGSUTTALELSE KLIMAKUR 2020 1. Om Norsk Energigassforening Norsk Energigassforening (EGF) er en bransjeorganisasjon som arbeider
DetaljerFjernvarme som varmeløsning og klimatiltak
Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:
DetaljerHavets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling
Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk
DetaljerFornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012
Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken
DetaljerTRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus
TRUEDE DYREARTER 1. Hva spiser pandaer mest av a) Fisk b) Insekter c) Bambus 2. Hvilket dyr var det første som kom på listen over truede arter på grunn av global oppvarming a) Isbjørn b) Kjempeoter c)
DetaljerJordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År
6: Energi i dag og i framtida Figur side 170 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile energikilder
DetaljerNorges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen
Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet
DetaljerKlimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi
Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred Nettkonferansen 2008.12.03 Fremtidens energibærere er CO 2 -frie
DetaljerInternasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet
Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten
DetaljerKlimatilpasning Norge
Klimatilpasning Norge - En samordnet satsning for å møte klimautfordringene Marianne Karlsen, DSB Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Klimaendringer Klimaet har alltid endret seg - er det så
DetaljerNordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup
Nordmenns klimaengasjement Eva Fosby Livgard, TNS Gallup BI, 20. oktober 2015 #Klimabarometeret TNS Gallups Klimabarometer Årlig undersøkelse. Kartlegger befolkningens holdninger og interesse for klima
DetaljerVAREDEKLARASJON STRØM 2011
VAREDEKLARASJON STRØM 2011 ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet i det norske markedet. Den er for 2010 sunket til 24 %. Det forventes at
DetaljerEnergy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.
Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet
DetaljerSkog og klima 29.03.2010 NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerEnergi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter
Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter
DetaljerEnergi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag
Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag Tellus 10 10.trinn 2011 NAVN: 1 Hvorfor er det så viktig at nettopp DU lærer om dette? Det er viktig fordi.. 2 Energikilder bare noen varer evig s. 207-209
Detaljer- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.
"Hvem har rett?" - Klima i endring 1. Om drivhuseffekten - Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen. - Drivhus har
DetaljerVAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL
VAREDEKLARASJON STRØM ENERGIKILDER, KLIMAGASSUTSLIPP OG RADIOAKTIVT AVFALL NVE beregner årlig andelen fornybar elektrisitet som dekker opp kraftleveranser i det norske markedet. Den er for 2012 beregnet
DetaljerKlimaendringer ved kysten
Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde
DetaljerKlima og vær. Klima og vær. Fenomener og stoffer. Læringsmål
Været forandrer seg hele tiden. Alle har opplevd raskt væromslag: Den ene dagen snør det, den neste dagen er det sol. Klimaet forandrer seg også, men det betyr noe annet. Klimaendringene skjer så langsomt
DetaljerLørenskog møter klimautfordringene Intro til ny klima og energiplan. Lørenskog kommune 18.11.2015 - BTO
og energiplan Varmere, våtere og villere - er dette framtidsutsiktene våre? Menneskeskapte utslipp Økt konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren Hva med skiføre, redusert artsmangfold, klimaflyktninger
DetaljerEnergiproduksjon - Status og utfordringer
Energiproduksjon - Status og utfordringer Nordland Fylkeskommunes KLIMA- OG ENERGISEMINAR 26. og 27. februar 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Geir Taugbøl Bodø 26.februar 2009
DetaljerSOLSKJERMING SPARER ENERGI
2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av
DetaljerKlimagassutslipp - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute?
Klimagass - Hvorfor rense heime når det er billigere å rense ute? Formål å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til å forstå hvordan klimaproblemet kunne oppstå å vise hvordan økonomi kan hjelpe oss til
DetaljerRammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge
Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets
DetaljerKommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene
- Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Kommentarer til energiutredningen litt om virkemidlene 30. mai 2012 Snorre Kverndokk Senterleder CREE Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk
DetaljerHva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?
WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og
DetaljerEnergiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.
Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.
DetaljerKlimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet. Bo Andersen Norsk Romsenter
Klimaforskning Dogmer, fakta, politikk, vesentlighet Bo Andersen Norsk Romsenter Forskning, tro og sannhet sett i sammenheng med klimadebatten Tror dere på klimaforandringer og er det sant at de er menneskeskapte?
Detaljer