Forslag til prøvetakingsprogram nasjonal miljøprøvebank for miljøgifter

Transkript

1 Notat Til: CIENS v/niva, NINA, NILU Norsk polarinstitutt Havforskningsinstituttet Fra: Klif v/ Norith H. Eckbo, Jon L. Fuglestad Dato: Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: Telefaks: Internett: Kopi til: Forslag til prøvetakingsprogram nasjonal miljøprøvebank for miljøgifter Innledning Klif har tidligere mottatt innspill fra alle nevnte institutter om forslag til innsamlingsprogram for nasjonal miljøprøvebank for miljøgifter (MPB). Basert på innspillene foreslår Klif et innsamlingsprogram som nevnt i dette notatet. Første trinn er at miljøinstituttene kommenterer på innsamlingsforslaget. Er det gjennomførbart i flere år fremover? Det må tas hensyn til både logistikk ved innsamlingen og bestands-/populasjonsutvikling. All innsamling skal som hovedregel være en del av et eksisterende feltarbeid. Fordi vårt forslag nå er basert på tidligere innspill tror vi at selve innsamlingsprogrammet er forholdsvis nærme beslutning, men det er en del ting som må spesifiseres. Etter at beslutning om innsamlingsprogram (arter og matrikser) er gjort må det utarbeides spesifikasjon og prosedyrer for innsamling av de ulike prøvetypene. Hva som gjøres i felt (feltmal) og hva som gjøres når prøvene ankommer MPB (labmal). Kriterier for valg av arter Valg av prøver for innsamling til og lagring i Miljøprøvebanken kan deles inn i to: Valg av arter Valg av prøvematrikser Forslagene i dette notatet er basert på skriftlige innspill fra Norsk polarinstitutt, NINA og NIVA og med kommentarer fra Direktoratet for naturforvaltning. Ved valg av arter er det viktig at artene har en bred utbredelse slik at prøvene gjenspeiler en nasjonal situasjon. Unntaket er arter som kun lever ett lokalt sted, som for eksempel isbjørn på Svalbard, men som er en viktig del av områdets økosystem. De utvalgte artene må også ha et høyt trofisk nivå i næringskjeden, slik at konsentrasjonene av miljøgifter er relativt høye og detekterbare. Men det er også ønskelig å se på flere nivåer i næringsnettet, så arter fra lavere trofiske nivå (for eksempel bløtdyr og skalldyr) bør også innlemmes. Noen

2 Side 2 av 14 abiotiske prøver er også viktige, særlig slam fra kommunale renseanlegg som samler opp miljøgifter fra mange, mindre kilder. Selve innsamlingen må gi muligheter for tidstrender, og artene må være enkle å artsbestemme og samle inn i felt. Det er også tilnærmet nødvendig at innsamlingen er tilknyttet et allerede eksisterende overvåkings-/feltprosjekt. Kriteriene for valg av arter er derfor: 1. Geografisk utbredelse a. Mest mulig landsomfattende b. Stedbundne i de fleste stadiene av livssyklus c. Unngå sjeldne/rødlista arter d. Store og stabile populasjoner e. Vise mulige forskjeller mellom urbane og grisgrendte strøk 2. Høyt trofisk nivå i næringskjeden a. Inneholder tilstrekkelig høye konsentrasjoner av miljøgifter 3. Systematikk og kontinuitet a. Mulighet for tidstrender b. Allerede tilknyttet overvåkingsprogram c. Enkelt å artsbestemme d. Enkelt å samle inn e. Unngå fylogeni-bias Ved valg av prøvematrikser er det ønskelig at selve innsamlingsmetoden ikke skader eller stresser dyret, og det er høyt ønskelig å benytte mest mulig ikke-destruktive metoder i felt slik at man unngår å avlive individer. For noen arter er det avlivning som er den eneste løsning, men at det uansett gjøres ifm andre prosjekter. Metoden bør også være enkel og mest mulig tidseffektiv, og matrikser valgt bør være fettrike slik at miljøgiftkonsentrasjonene relativt høye og lett detekterbare. Et viktig, men utfordrende, kriterium er at den valgte matriksen skal kunne gi relevant informasjon i fremtiden. Det betyr at en bør ha i bakhodet matrikser som i dag anses som unødvendige, men som kan ha annerledes potensial i fremtiden. Kriteriene for valg av prøvematrikser er derfor: 1. Ikke-destruktive prøvetakingsmetoder 2. Enkel og tidsbesparende utvinning enten i felt eller på lab 3. Relevant informasjon i fremtiden 4. Fettrikt vev detekterbare giftkonsentrasjoner

3 Side 3 av 14 Å oppnå alle kriteriene for både valg av arter og prøvematrikser vil være vanskelig, og det vil derfor være nødvendig å gjøre kompromiss. Forslag arter og matrikser Mose Etasjemose (Hylocómium splendens) Etasjemose representerer primærprodusent i terrestrisk næringsnett. Arten er en veletablert miljøindikator innen overvåking av luftforurensning, og allerede en del av eksisterende overvåkingsprogrammer. Mose tar opp sin næring fra luft, og metallinnholdet i moser antas å reflektere det atmosfæriske nedfallet av tungmetaller med luft og nedbør. Etasjemose er velegnet til denne undersøkelsen fordi den finnes de fleste steder i Norge. Dessuten vokser etasjemose med en etasje hvert år, og det er lett å identifisere tilveksten pr år. Gjennom løpende overvåkingsprogram som omfatter ca. 470 prøvepunkter fordelt over hele landet analyseres etasjemose hvert femte år for ti tungmetaller og utvalgte organiske miljøgifter på de 20 lokalitetene nevnt under. Øverste skuddet av mosen. Antall/mengde Comment [NEC1]: NILU: Hvor mye må samles inn fra hver stasjon? Oversikt over lokaliteter der det er tatt prøver til undersøkelse av POPs 2010 Navn grader N grader Ø mose lok. Nr* SPMD lok.** Lund*** x Birkenes Risør Oslo Maridalen Aremark Tokke Kise Nannestad**** Fitjar (Stord) Heidal# Fjaler (x) Os i Østerdalen Godøy## Molde Mosvik

4 Side 4 av 14 Røyrvik x Andøya Bodø x Målselv x Lakselv (Lustejok) *Moseprøver innsamlet for bestemmelse av metaller ** der SPMD prøvetakere er utplassert (samarbeid Lancaster University/NTNU/NILU) ***Tidligere benevnt Ualand ****NILUs tidligere stasjon Nordmoen #Tidligere benevnt Vågå ##Bakgrunnslokalitet i NILUs undersøkelse av en bedrift i Spjelkavik Neste gjennomføring av moseprogrammet er i er oppdragstaker på programmet. Hvert femte år. Bløtdyr Blåskjell (Mytilus edulis) Blåskjell representerer filter feeders (trofisk nivå x) i det marine næringsnettet. Arten er en veletablert miljøindikator innen overvåking, og allerede en del av eksisterende overvåkingsprogrammer både nasjonalt og internasjonalt. Når det gjelder selve innsamling bør det merkes at for blåskjell vil dette også utføres av lokale personer. Hva Hele skjell (3 5 cm) samles inn og fryses ned. Antall Ca. 150 blåskjell per lokalitet. Comment [NEC2]: NIVA: Hvilket nivå? Comment [NEC3]: NIVA: Skal blåskjell til MPB gå seg rene eller ikke? Praktisk gjennomførbart? Gressholmen, indre Oslofjord Færder fyr, ytre Oslofjord Indre Sørfjorden Byfjorden Bergen

5 Side 5 av 14 Espevær, Bømlo Bjørnerøya, Lofoten. Samles inn av den oppdragstaker som har kontrakt på programmet Miljøgifter langs kysten. Comment [NEC4]: NIVA: Er antall stasjoner og lokaliteter OK? Det er disse som var inkludert i Årlig. Marin fisk Torsk (Gadus morhua) Hyse (Melanogrammus aeglefinus) Torsk hører til torskefamilien og representerer organismer fra middels trofisk nivå (nivå x) i det marine næringsnettet. Den er utbredt i norske havområder og den viktigste økonomiske fisken i torskefamilien. Arten er allerede en del av overvåkingsprogrammer med årlig prøvetaking både nasjonalt og internasjonalt. En ulempe med torsk er at den ser ut til å ha en negativ bestandsutvikling i kystområdene. Det finnes områder hvor det er lite torsk på høsten og dermed vanskelig å samle nok antall. Hyse hører til torskefamilien og representerer organismer fra middels trofisk nivå (nivå x) i det marine næringsnettet, og utbredt norske havområder. Arten er tenkt samlet inn fra åpne havområder. Hel fisk fryses ned og sendes MPB. Dissekeres på MPB. Prøvematriks for marin fisk anbefales å være ørestein, hjerne, lever og filet. Antall 25 fisk fra hver stasjon. Indre Oslofjord. CEMP stasjon 30B Ytre Oslofjord, Færder. CEMP stasjon 36B Indre Sørfjorden, Hardanger. CEMP stasjon 53B Bømlo/Stord. CEMP stasjon 23B Lofoten. CEMP stasjon 98B Tromsø. CEMP stasjon 43BH Varangerfjorden. CEMP stasjon 10B Stasjon 5 og 29 i Norskehavet Comment [NEC5]: NIVA: Kan dere spesifisere? Comment [NEC6]: NIVA: Kan dere spesifisere? Comment [NEC7]: NIVA/HI/NP: Er disse matriksene OK? Comment [jlf8]: HI: Vi må finne løsning for innsamling i havområdene, blant annet sted og tidspunkt på året.

6 Side 6 av 14 Torsk langs kysten samles inn av oppdragstaker av Klifs overvåkingsprogram Miljøgifter langs kysten og som igjen stort sett engasjerer lokale prøvetakere. Det er viktig å ha lokale prøvetakere vi kan stole på og som kan og vil følge prosedyrer slavisk. Hyse samles inn av HI som del av deres økosystemtokt. Dersom muoig kan fisk dissekeres om bord av HIs fagfolk. Torsk samles årlig. Hyse også årlig, men med rullering mellom Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Mao hvert tredje år fra det enkelte havområde. Ferskvannsfisk Ørret (Salmo trutta) Lågåsild (Coregonus albula) Røye (Salvelinus alpinus) Abbor (Perca fluviatilis) Ørret hører til laksefamilien, og representerer toppredatorer i ferskvannsnæringsnett men har lavere trofisk nivå som yngel og småfisk. Arten er den mest utbredde ferskvannsfisken i Norge. Lågåsild hører til laksefamilien og representerer middels trofisk nivå i den pelagiske delen av ferskvannsnæringsnettet. For MPB vil det kun samles inn lågåsild fra Mjøsa. Røye hører til laksefamilien og representerer middels trofisk nivå i ferskvannsnæringsnettet, men er spiser også annen småfisk. For MPB vil det kun samles inn røye fra Ellasjøen. Abbor hører til åborfamilien og representerer toppredator i ferskvannsnæringsnett. Hel fisk fryses ned og sendes MPB. Dissekeres på MPB. Prøvematriks for ferskvannsfisk anbefales å være ørestein, skjell, hjerne, lever og filet. Antall 25 individer per art per lokalitet. Comment [NEC9]: NIVA/NINA/NP: Artene trenger en bedre forankring i kriteriene. Kan dere fylle inn en bedre beskrivelse (utbredelse, trofisk nivå, populasjonsstatus, osv)? Comment [NEC10]: NIVA/NINA/NP: Er disse matriksene OK? Comment [NEC11]: NIVA/NINA/NP: Er det OK?

7 Side 7 av 14 Art Lokalitet Comment [NEC12]: NIVA/NINA/NP: Er dette OK? CIENS/NP må si hvilke arter fra hvilke lokaliteter. Nøyaktige lokaliteter (navn og posisjon) må angis. Røye Ellasjøen, Richardvann (?) Comment [jlf13]: NP: OK? Ørret Lågåsild Mjøsa, Dargesjå på Hardangervidda Sørvestlandet, Vegår, Nord Trøndelag, Nordland, Finnmark og Sørøst Norge. Mjøsa Comment [jlf14]: NIVA/NINA: Har hittil samlet fra Mjøsa og Dargesjå. De andre må spesifiseres. Vurder også antall lokaliteter. Se også abbor. Vi ønsker prioritet på ørret og kun én art fra de utvalgte sjøene. Abbor Vansjø Sørvestlandet, Vegår, Nord Trøndelag, Nordland, Finnmark og Sørøst Norge. NIVA, NINA, NP, og oppdragstaker for overvåkingsprogram for innsjøer. Innsamling vil også utføres som oftest av lokale personer. Noen lokaliteter årlig, andre med frekvens på x år. Comment [jlf15]: NIVA/NINA: Hittil samlet inn fra Vansjø. De andre må spesifiseres. Se også ørret. Comment [NEC16]: NIVA/NP/NINA: må spesifiseres for hver lokalitet. Sjøfugl Gråmåke (Larus argentatus) Toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) Ærfugl (Somateria mollissima) Havørn (Haliaeetus albicilla) Krykkje (Rissa tridyctalis) Polarmåke (Larus hyperboreus) Gråmåke og toppskarv representerer toppredatorer fra den pelagiske næringskjeden, hvor gråmåka er en opportunistisk art med bred nisje og toppskarven er en ren fiskespiser. Gråmåka hører til orden måke-, vade- og alkefugler, og er en svært vanlig art over hele norskekysten. Den er også en velbrukt overvåkingsart i andre land som for eksempel ved Great Lakes i Canada. I tillegg har gråmåkeegg blitt brukt som menneskemat gjennom tidene, og det kan derfor være lettere å få aksept for innsamling av egg fra denne arten. Toppskarven hører til orden pelikanfugler og oppholder seg også langs hele norskekysten. Den er en sentral art innen SEAPOP-programmet. I tillegg forventes det at alle toppskarver har samme trofiske nivå, noe som reduserer variasjon innad i arten og gjør prøvene mer sammenlignbare.

8 Side 8 av 14 Ærfugl hører til orden andefugler, representerer den bentiske næringskjeden og finnes langs hele norskekysten. Ulempen er at den har vist negative bestandstrender i enkelte områder de siste tiårene. Havørn hører til orden haukefugler og inntar mesteparten av sin næring fra havet. Den er en altetende toppredator med påviste høye konsentrasjoner av både legacy POPs og PFCs. Havørna er interessant å ha med som art i MPB sammenlignbarhet med terrestriske rovfugler som kongeørn. Ulempen er at det vil være vanskelig å samle inn systematisk, med mindre utvekslingsprosjektet med Skottland fortsetter. Comment [NEC17]: NINA: Ærfugl trenger å forankres bedre i kriteriene, kan dere fylle inne med en mer utfyllende beskrivelse? Krykkje hører til orden måke-, vade- og alkefugler og representerer toppredatorer i det arktiske pelagiske næringsnettet, samtidig som den har stor utbredelse langs norskekysten. Det samles allerede inn egg årlig fra Bjørnøya og Kongsfjorden. Polarmåke hører til orden måke-, vade- og alkefugler, og representerer opportunistiske toppredatorer i det arktiske næringsnettet. Det samles allerede inn egg hvert år fra Bjørnøya og Kongsfjorden til et annet miljøprøvebankprosjekt i Nederland. Prøvematriks for sjøfugl anbefales å være egg, blodprøver og fjær. Men med hensyn til håndtering og muligheter for uttak i felt, vil det variere fra art til art hvilke matrikser som tas i bruk. Se vedlagt oversikt for hver enkelt art. Egg sendes til MPB og blåses på lab. Eggeskall tas vare på. Comment [NEC18]: NP/NINA: Det samme gjelder også for disse artene. Anbefales polarmåke eller usikkert pga bestandsutvikling? Comment [NEC19]: Alle: Det må vurderes om fjær er en matriks å ta med. De må i så fall fryses. Sjøfuglegg er enkle å samle inn og forstyrrer fuglene i liten grad, har blitt brukt som matriks for miljøgifter i sjøfugl i flere tiår, og inngår i andre miljøprøvebanker i utlandet (for eksempel Alaska, Tyskland og Sverige). I tillegg overføres miljøgifter som for eksempel POPs fra mor til egg, og konsentrasjoner av miljøgifter i egg reflekterer også konsentrasjoner i mor. Bruk av sjøfuglegg forutsetter at man samler inn de minste eggene i reiret (det tredje hos måker), og kun ett egg fra hvert rede. Blodprøver (helblod og blodplasma) er forholdsvis enkelt å samle inn hos for eksempel ikke-flyvende unger, allerede mye brukt i overvåkingsstudier, og er en ikke-destruktiv metode. Blodnivåer vil som regel være i balanse med nivåer i vev, med mindre individene har opplevd endringer i næringstilgang (fasting) eller fettinnhold i føden. En forutsetning for bruk av blodprøver fra voksne hekkefugler er alltid å bestemme kjønnet, da hunnfugl overfører miljøgifter til egg. Fjær fra sjøfugl er en ikke-destruktiv metode, som i tillegg til å ha vært brukt til å måle tungmetaller i flere tiår, nå også brukes til å måle fettløselige miljøgifter. De er lette å lagre og behøver ikke fryses ned. Fjær kan være svært gunstig å bruke dersom man ønsker å samle inn prøver fra sjeldne arter/rødlista arter, men ulempene er at fjær ofte inneholder lave konsentrasjoner av miljøgifter og ser ut til å være lite egnet for sjøfugl fordi gumpkjerteloljen vaskes av fjærene. Comment [NEC20]: Alle: Det må avklares hvordan man løser utfordringer knyttet til blodprøver og oppbevaring på flytende nitrogen/andre nedfrysningsmetoder frem til mottak på MPB. Er det praktisk mulig å samle inn blodprøver fra fugler?

9 Side 9 av 14 Art Polarmåke i felt? Egg, blodprøve og fjær Havørn Egg Krykkje Egg, blodprøve og fjær Gråmåke Egg, blodprøve og fjær Toppskarv Egg Ærfugl Egg Antall 30 individer/egg fra hver lokalitet. Comment [jlf21]: NP: Hvor mange egg kan samles i Arktis? Art Polarmåke Lokalitet Kongsfjorden og Bjørnøya. Comment [jlf22]: NINA/NP: Vær konkret i forslag på lokalitet for hver art. Vurder antall lokaliteter. Havørn? Krykkje Kongsfjorden, Bjørnøya og Hornøya i Finnmark. Gråmåke Vestfold/Østfold, Vest Agder/Rogaland, Sklinna i Nord Trøndelag, Røst i Nordland og Hornøya i Finnmark. Toppskarv Vestfold/Østfold, Vest Agder/Rogaland, Sklinna i Nord Trøndelag, Røst i Nordland og Hornøya i Finnmark. Comment [jlf23]: Storskarv fra ytre Oslofjord?

10 Side 10 av 14 Ærfugl Vestfold/Østfold, Vest Agder/Rogaland, Sklinna i Nord Trøndelag, Røst i Nordland og Hornøya i Finnmark. De fem lokalitetene inngår allerede i SEAPOP-programmet (NINA). Innsamling Bjørnøya og Kongsfjorden gjennom NPs tokt. Hvert år/hvert femte år. Comment [jlf24]: på hver lokalitet angis. Terrestrisk fugl Dvergfalk (Falco columbarius) Kråke (Corvus cornix) Fiskemåke (Larus canus) Kongeørn (Aquila chrysaetos) Comment [NEC25]: NINA: Vi må ha en klar og tydelig beskrivelse av om vårt skisserte opplegg er gjennomførbart, både med tanke på lokaliteter, arter og matrikser, innsamling lokale personer, blodprøver etc. Dvergfalk hører til falkefamilien og representerer toppredatorer i det terrestriske næringsnettet. Den lever hovedsak av terrestriske spurvefugler. Dvergfalken trekker til Sørvest-Europa om vinteren og er derfor sårbar for miljøgiftsituasjonen på overvintringsplassene. Arten er prioritert overvåkingsart i TOV-programmet. Kråke hører til orden spurvefugler og representerer omnivore i urbane terrestriske næringsnett. De eksponeres for blant annet farmasøytiske stoffer via søppelfyllinger og avløp. Fiskemåke hører til orden måke-, vade- og alkefugler og representerer omnivore i urbane terretriske næringsnett. De er vanlig å finne på søppelfyllinger hvor de lever av menneskesøppel, smågnagere og insekter. Den er interessant å ha med fordi den gjør det mulig å sammenligne innlandsmåker og måker ved kysten, for eksempel gråmåke. Kongeørn representerer toppredatorer i det terrestriske næringsnettet og lever hovedsakelig av hare, rype og drøvtyggere. Bestanden i Norge ser ut til å være stabil, men arten står fortsatt på den norske rødlista. Prøvematriks for terrestrisk fugl anbefales å være egg, blodprøver og fjær. Men med hensyn til håndtering og muligheter i felt, vil det variere fra art til art hvilke matrikser som tas i bruk. Egg sendes til MPB og blåses på lab. Eggeskall tas vare på. Comment [NEC26]: NINA: Artene må forankres i kriteriene og beskrives mer utfyllende (trofisk nivå, populasjonsstatus, osv). Comment [NEC27]: Alle: Det må avklares hvordan man løser utfordringer knyttet til blodprøver og oppbevaring på flytende nitrogen/andre nedfrysningsmetoder frem til mottak på MPB.

11 Side 11 av 14 Art Kongeørn i felt? Egg Dvergfalk Egg Kråke Egg, blodprøve og fjær Fiskemåke Egg Antall 30 individer/egg fra hver lokalitet hvert år/femte år Klif: Vi har innspill fra NP på fugl fra Tromsø lufthavn. NINA må spesifisere lokaliteter for det foreslåtte innsamlingsprogrammet. Comment [NEC28]:. NINA: Vi får nok en utfordring på antall egg, både mtp sårbarheten for populasjonene og hva kan samle i tillegg til TOV. Dette må avklares. Art Lokalitet Comment [jlf29]: NINA: vær konkret på lokalitet Kongeørn? Dvergfalk? Kråke Vestfold/Østfold, Vest Agder/Rogaland, Sklinna i Nord Trøndelag, Røst i Nordland og Hornøya i Finnmark. Fiskemåke? NINA og deres lokale prøvetakere gjennom TOV-programmet. Tromsø lufthavn? Klif: Her må NINA spesifisere et opplegg. Årlige prøver er ønskelig, men er det gjenomførbart?

12 Side 12 av 14 Sjøpattedyr Ringsel (Phoca hispida) Isbjørn (Ursus maritimus) Comment [NEC30]: NP: Er disse artene OK? NP; ringsel utbredelse, hvilket program innsamling, frekvens etc. Ringsel representerer trofisk nivå 4 i det arktiske næringsnettet. Isbjørn representerer toppredatorer i det arktiske næringsnettet, og finnes kun på Svalbard. Uttak av matrikser må skje i felt. Prøvematriks for sjøpattedyr anbefales å være blodprøver og spekk. Lever for ringsel? Antall x individer Svalbard. For isbjørn og ringsel kan det være vanskelig å planlegge faste lokaliteter på Svalbard pga stor mobilitet. Norsk polarinstitutt Hvert år. Comment [NEC31]: NP: Isbjørn og ringsel trenger en mer utfyllende beskrivelse og forankres bedre i kriteriene. Kan dere fylle inn? Comment [NEC32]: Alle: Det må avklares hvordan man løser utfordringer knyttet til blodprøver og oppbevaring på flytende nitrogen/andre nedfrysningsmetoder frem til mottak på MPB. Comment [NEC33]: Alle: Matrikser OK. Kun blod fra isbjørn? Er det mulig å få underhudsfett? Comment [NEC34]: NP: Må gi innspill på hva som er praktisk mulig. Comment [NEC35]: Kan være vanskelig for isbjørn. Terrestriske pattedyr Fjellrev (Alopex lagopus) Villrein (Rangifer tarandus) Jerv (Gulo gulo) Fjellrev representerer omnivore i høyfjells- og arktisk-terrestrisk næringsnett. Fjellreven på Svalbard er i en spesiell situasjon fordi den fangstes, og alle skrotter håndteres av Norsk Polarinstitutt. Villrein representerer herbivore i terrestrisk næringsnett, og er spesielt sensitiv til forurensing som kommer inn luftveien, pga av det store inntaket av lav vinterstid. Alle

13 Side 13 av 14 prøver innhentes under jakta og det er blant annet Statens Naturoppsyn (SNO) som foretar innsamlingene ved fem villreinområder. Jerv lever i stor grad av reinsdyr og har potensiale for oppkonsentrering av organiske fettløselige miljøgifter selv om problemet hittil ikke er anerkjent som omfattende. NINA får inn skrotter av tilnærmet alle skutte jerv i Norge ca 90 individer i Prøvematriks for terrestriske pattedyr anbefales å være leverprøver siden alle arter av valgte terrestriske pattedyr samles inn via jakt. Comment [NEC36]: NINA: Artene trenger en bedre forankring i kriteriene, kan dere skrive en mer utfyllende beskrivelse? Comment [NEC37]: NINA: beskrive systematikk for innsamling av jerv. Antall Inntil 20 individer fra hvert område hvert år. Ca 100 gram lever fra hvert individ. Art Fjellrev Lokalitet Svalbard Comment [jlf38]: NINA: for villrein og jerv bør reduseres. Spesifiser hvilke arter som bør samles fra de nevnte områdene. Villrein Setesdal Ryfylkeheiene, Hardangervidda, Nord Ottadalen, Snøhetta og Nord Rondane. Jerv Setesdal Ryfylkeheiene, Hardangervidda, Nord Ottadalen, Snøhetta og Nord Rondane. NP/SMS og NINA/SNO Årlig. Abiotiske prøver Slam fra kommunale renseanlegg. Anleggene nevnt under Slam. Avvannet (og utråtnet?) Comment [NEC39]: NILU: Slamprøver trenger en mer fyldig beskrivelse. Kan dere fylle inn? Klif tar ansvar for koordinering mot anleggseierne. Mengde 100 gram fra hvert anlegg ved hver prøvetaking. Homogeniseres og splittes i prøver á 10 gram.

14 Side 14 av 14 VEAS indre Oslofjord. N-fjerning Nordre Follo indre Oslofjord(?). N-fjerning. Lillehammer Mjøsa. N-fjerning. Frevar Fredrikstad Knappen Bergen Odderøya Kristiansand. Prøvetakingen gjøres av personell på renseanleggene etter prosedyrer fra Klif/CIENS Månedlig. Comment [NEC40]: NILU/NIVA: Hvilke metadata må følge slamprøvene? Skriv inn i feltmalen for abiotiske prøver.