guddommelig øl Side år Side 4 5 Norsk bronse i København Side 16 Nr. 1, 2005 Tidsskrift utgitt av Norøl ISSN Kr.

Transkript

1 Nr. 1, 2005 Tidsskrift utgitt av Norøl ISSN Kr. 40, Reisebrev: Historiske Londonbryggerier Side Bryggerier: Oslo Mikrobryggeri 15 år Side 4 5 ølklubber: Hamars Culturelle Ølvenner Side 15 Norbrygg: Norsk bronse i København Side 16 Øltyper: Trippel guddommelig øl Side 8 9 Illustrasjonsfoto: Trond Thorsen

2 nytt FrA norøl >>> Nytt styre i Norøl Det nye styret i NORØL. Fra venstre: Lars Bjørnstad, Wiggo Vinje, Ole Enger, Vidar Johnsen, Bent Engen, Hans Olav Flatemo, Viggo Evensen, Asle Aasland. Norøls generalforsamling ble avholdt 5. mars på Btiz i oslo, og følgende styre ble valgt. Nytt av året var at spesielle ansvarsområder ble tildelt de generelle styremedlemmene og vararepresentantene. Leder: Nestleder: Kasserer: Sekretær: Klubbmester: Styremedlem: Styremedlem: Vidar Johnsen Wiggo Vinje hans olav Flatemo Viggo evensen Asle Aasland svein Kvinnsland Ansvarsområde: Ølpolitisk talsmann/ lobbyansvarlig Bent engen Ansvarsområde: norøls internettsider Vararepresentant: ole J. Løvbak Ansvarsområde: de regionale ølklubbenes representant i styret Vararepresentant: Lars Bjørnstad Ansvarsområde: redaktør av Ølgjerd ikke på valg i år: Styremedlem: ole enger Ansvarsområde: «Medlemsmester» leder: takk! Kjære medlemmer, takk for at dere har holdt ut med oss. Med unntak av NORØLs tradisjonelle juleøl- og bokkølarrangementer har det siste året vært relativt stille. Grunnet sykdomstilfeller hadde vi en leder som ikke kunne snakke og en redaktør som ikke kunne skrive. Vi har sett hvor sårbare vi er når all jobbingen baserer seg på frivillig innsats fra noen få mennesker, som til tider jobber mange kvelder og netter for å få ting gjort. Nå har vi imidlertid fått et nytt styre med flere nye og ivrige medlemmer og en ny redaktør. Ølgjerd har fått skryt for artikler av høy kvalitet, og her kan vi takke flere 8 år, vil jeg ønske vår nye redaktør Lars Bjørnstad lykke til med et nytt friskt Ølgjerd og ønske alle våre medlemnmer en god sommer. avtroppende redaktør etter som medlemmer for gode bidrag. Layoutmessig har nok Ølgjerd blitt hengende noe etter og har kun endret seg på få punkter siden starten. Men som dere ser trår vi nå til med en skikkelig ansiktsløftning og med profesjonell hjelp til layouten. Med denne satsingen håper vi på en økende oppslutning om NORØL Norges eneste uavhengige og landsdekkende forbrukerorganisasjon for ølvenner. Som avtroppende redaktør etter 8 år, vil jeg ønske vår nye redaktør Lars Bjørnstad lykke til med et nytt, friskt Ølgjerd og ønske alle våre medlemmer en god sommer. Vidar Johnsen Bokkølsymposiet 2005 Etter generalforsamlingen ble det tradisjonsrike Bokkølsymposiet avholdt på Btiz, der de fremmøtte fikk smake på 3 av 4 norske bokkøl, samt en del utenlandske varianter, og bløtkake. Man kunne også prøve å bli «bokklærd» ved å gjenkjenne alle de fire norske bokkølene i en blindtest, og av de tolv som gjorde et forsøk var det kun én person som hadde alle fire rett; Espen A. Haavardsholm. Gratulerer! ølgjerd, Postboks 6567 etterstad, 0607 oslo epost: post@nor-ale.org Issn opplag: ølgjerd utgis av NoRøl, norske Ølvenners Landsforbund Ansvarlig redaktør: Lars Bjørnstad, epost: larsbj@pvv.org, tlf Grafi sk utforming: Trond Thorsen/design & sånt Trykk: Melings offset redaksjonen er avsluttet uke 25/2005 Materiellfrist for neste nr: 15. september 2005 Annonsepriser: Ta kontakt med redaktøren. Abonnementspris for 4 nr: 140,- kr. Kandidater til å bli bokklærd. Sitat og utdrag fra artikler er tillatt mot kildeangivelse (bladets navn og artikkelforfatter). Espen A. Haavardsholm mottar diplom som bokklærd. ølgjerd mottar mer enn gjerne: Artikler reiserapporter fra ølturer og bryggeribesøk notater om lokale forhold Beskrivelse av gode ølsteder Ølpolitiske innlegg spørsmål om øl og ølpolitikk Du bestemmer selv om du vil være anonym eller få navnet ditt i bladet. har ordet: Som den nye redaktøren er det en kvalitet. Her er vi avhengige av at glede å kunne ønske velkommen til medlemmene fortsetter å sende inn denne første utgaven av Ølgjerd i ny stoff og artikler, samt tips og idéer Redaktøren drakt. Som et ledd i satsningen på å fornye NORØL har vi nå valgt å utgi medlemsbladet i nytt format og med tidsmessig layout og trykkekvalitet, noe vi håper vil appellere til leserne. Målsetningen med «nye» Ølgjerd er å bli Norges beste ølblad, og for å oppnå dette er selvfølgelig det viktigste at også innholdet er av topp til dette. Vi søker også etter folk som kan tenke seg å bidra som faste skribenter i redaksjonen ta kontakt med undertegnede dersom du er interessert! Med det nye formatet er vi i større grad enn før avhengige av at kvaliteten på bildene som skal brukes er god, og vi oppfordrer derfor bidragsyterne til å sende inn digitale bilder med høy oppløsning, eventuelt papirbilder som vi kan scanne (bildene blir returnert). Ettersom dette er første utgave i ny utforming, må vi nok regne med enkelte justeringer før vi finner den endelige formen på bladet; her vil vi gjerne høre tilbakemeldinger fra leserne. Tips om potensielle annonsører mottas også med takk. God lesning! Lars Bjørnstad 3

3 BrYGGerI-norGe >>> oslo Mikrobryggeri 15 år! Den 15. september 2004 feiret oslo Mikrobryggeri sin 15-årsdag. I den forbindelse har vi tatt en «drøs» med bryggerinne Eline Schulstock. Tekst: Terje Strømstad, Stavanger Øllag, foto: Privat arkiv, Oslo Mikrobryggeri Vi har lyst til å høre litt om hennes syn på fortid, nåtid og framtid for Oslo Mikrobryggeri spesielt og bryggeribransjen spesielt. Gratulerer med jubiléet, Eline! Fortell litt om hvordan du fant veien inn i denne jobben. En pratesalig Eline takker og forteller at hun tidligere hadde deltidsjobb i baren på Oslo Mikrobryggeri mens hun studerte biologi på Blindern. Det var tilfeldigheter som ledet til ansettelsen som bryggerinne for 4 år siden. Tidligere var Oslo Mikrobryggeri plaget med varierende kvalitet på bryggene sine, uten at man kan vite 100% sikkert hvorfor. Det var ofte usmak i ølet, spesielt det som ble tappet fra kran på Oslo Mikrobryggeris pub. Det er viktig å ha kontroll på renhold, bakterier, villgjær, temperaturer og bryggeprosess for å oppnå god kvalitet. Elines bakgrunn innen biologi og kjemi er en nyttig ballast i forbindelse med kvalitet på brygget. I tillegg til dette har Eline gått på bryggeriskole i Chicago. Oslo Mikrobryggeri produserte lenge øl på flasker til salg i detaljhandelen over hele landet. Men plutselig var de borte. Hva var bakgrunnen for dette? Flaskeproduksjonen opphørte for omtrent 5 år siden. Man hadde til da tre sorter øl (Oslo Pils, Steamer og Porter) som ble produsert til kran samt på flasker til detaljhandelen. Ølet ble tappet hos Lerum, men her slet man med lange «tappekøer». For å bli mer uavhengige kjøpte Oslo Mikrobryggeri for omtrent 6 år siden Moss Bryggeri blant annet for å få en egen tappelinje. Moss Bryggeri hadde stor gjeld, og klarte ikke å produsere det produktet Oslo Mikrobryggeri ville ha. Blant annet presterte de ved en anledning å lage øl uten humle, og smaken var generelt dårlig. Dette ble et tapsprosjekt, og Moss Bryggeri ble lagt ned etter et halvt års tid. Undertegnede besøkte Oslo Mikrobryggeri i vår. Jeg må si at Chief Stouten deres «satt så ei kula» som vi sier på Vestlandet. Fortell litt mer om denne og de andre fristelsene på kran i Oslo Mikrobryggeri. Oslo Mikrobryggeri har fem faste brygg samt et par sesongbrygg. Blant de fem faste er Oslo Pils, en typisk undergjæret lager brygget med tsjekkisk humle og tsjekkisk gjær. Oslo Pils har vært med helt siden oppstarten. To andre som har vært med siden oppstarten er Steamer og Porter. Steamer er en overgjæret pale ale som er fruktig/søtlig på smak og kobberrød i fargen, forøvrig den første alen som ble brygget i Norge etter at den forsvant tidlig på 1900-tallet. Porter er en mørk rød og forholdsvis bitter overgjæret ale som, for de som kjenner importøl, kan sammenliknes med Newcastle Brown Ale. Eline skynder seg å legge til at Porteren selvsagt er mye bedre. Bitter og nevnte Chief Stout er to ølsorter som har kommet til senere. Bitteren er en flat (lite kullsyre) bitter øl brygget etter engelsk tradisjon. Lysere enn Steamer, men likevel ikke så bitter som navnet tilsier. Den smaker litt aprikos, og appellerer til kvinners smaksløker. Bitteren tilsettes nitrogen og får dermed en tett og flott skumtopp. Chief Stout er en mørk, tett, rund og veldig bitter øl. Ikke så mye kaffe/brent preg som andre stouts. Den er også mer fruktig enn hva vi er vant med fra andre stouts, noe som trolig skyldes at man bruker hele 6 sorter humle. Sesongølene til Oslo Mikrobryggeri er Weissbier om sommeren og juleøl om vinteren. I det siste har man eksperimentert med India Pale Ale på grunn av stor etterspørsel. Den har vært kjempepopulær, og vil nok tas inn blant de faste sortene. Ellers må jeg legge til at vi bruker masse fersk humle for å øke kvaliteten på bryggene våre, og vi pasteuriserer aldri ølet. Hva kjennetegner kundemassen til Oslo Mikrobryggeri? Vi møter generelt mange takknemlige ølkjennere i Mikrobryggeriet. Mange går dit på grunn av ølet vårt. Ellers er kundemassen veldig variert. Tidligere var kundene menn med en gjennomsnittsalder på år. Puben gjennomgikk senere en modernisering hvor miljøet ble forandret. Det har lokket flere jenter til puben. Det er ikke et «se og bli sett»-sted, noe enkelte folke- og mediesky kjendiser setter pris på. Vi appellerer voksnere kunder ved å ha en 23-års aldersgrense. Hva er ditt inntrykk av nordmenns holdninger til og kunnskaper om øl? Jeg har ofte kontakt med hjemmebryggermiljøet i Norge og møter mange ølinteresserte mennesker. Det er i dag litt mer stuerent å prøve andre typer øl. Nøgne Ø har fått mye omtale og bidratt til å øke folks kunnskap om øl. I løpet av samtalen fremhever Eline uoppfordret at øl er kultur. Utdyp hva du legger i «øl er kultur». Jeg synes det er idiotisk at man ikke kan selge øl så billig som man vil. Synes spesielt at avgiftsnivået er for høyt. Utover dette er begrensningen på salg i detaljhandel syk. Alt over 4,7% må selges på Vinmonopolet. Norske og utenlandske bryggerier må spesialprodusere øl for det norske markedet, noe som også fordyrer produktene unødvendig. Dette problemet møter vi også på Mikrobryggeriet. Sterkere øl blir for dyre, og kundene skremmes lett av høye priser. Ellers har vi problemet med skjenkeringene i storbyene som styrer åpningstider for ølsalg, men det gis dispensasjoner i alle retninger dersom puben tilhører en kulturell institusjon slik som opera, teater og liknende. Oslo Mikrobryggeri ligger 50 meter utenfor skjenkeringen. Vi søkte om lenger åpningstid med begrunnelsen at vi er en kulturbærer. Vi fikk avslag med begrunnelsen at øl er ikke kultur... Hva er dine tanker om framtiden for øl i Norge? India Pale Ale og andre sorter som er relativt kjente for nordmenn har vind i seilene. Jeg håper flere mennesker interesserer seg for øl utover fyll og fest, og at dette kan åpne for et større marked for spesialøl i Norge. Det virker som at vi er på god vei, men prisnivået hemmer en positiv utvikling. Ellers håper jeg på økt tilgang til øl i butikkene, uavhengig av alkoholstyrke. Jeg tror videre at når store aktører som Ringnes kjøper seg enda større, vil vi se det samme som i USA mange pubbryggerier/mikrobryggerier overtar etter de store. Folk vil ha skikkelig øl. Bryggerinne Eline Schulstock Hva gjør Eline etter en hard arbeidsuke? Jeg er en typisk fredagspils-drikker som mange andre. Tar gjerne noen øl i Mikrobryggeriets bar. Det er vanlig at ansatte på andre utesteder ikke får drikke i baren de jobber for. Slik har ikke vi det. Vi viser oss gjerne overfor gjestene våre. Det får dem til å føle seg mer velkomne. Dessuten er jeg medeier i en italiensk restaurant over gaten, stikker gjerne der og tar en middag med gode venner. Vi oppfordrer alle lesere til å ta turen innom Bogstadveien 6 på Majorstua for å forføre ganen med lekre brygg, samt «gjemme seg litt bort» fra hverdagens kjas og mas! Nøgne ø ekspanderer! Av Vidar Johnsen og Lars Bjørnstad Mikrobryggeriet Nøgne Ø ser lyst på framtida etter at et investeringsselskap har spyttet inn 3 millioner kroner i bryggeriet. Over sommeren flytter bryggeriet inn i nye og større lokaler i Gamle Rygene kraftstasjon, ikke langt unna det opprinnelige bryggeriet. Når etterspørselen er større en kapasiteten og man fortsatt sliter for å tjene penger kan man fort bli utslitt. Behovet for frisk kapital til nødvendige investeringer har vært en viktig faktor for fremtidig drift. Nå er jo emisjonen i boks, og de tre millionene er i boks. Vi ble fulltegnet på slutten av året. Hovedmålet var en investor, og dette har vi klart i form av Oslobaserte AHT Invest AS, forteller styreformann Tor Jessen. Det blir nytt brygghus, tappe- og etiketteringssystem og med dette økt kapasitet. Vi laget liter øl i fjor, som var maks av hva vi kunne klare. I løpet av nær fremtid håper vi å komme opp i nærmere en halv million liter, forteller styreformannen. unionsøl Dette er en fantastisk utvikling for et mikrobryggeri, men samtidig bare dråper i sammenligning med de store fabrikkbryggeriene. Bryggerne understreker også dette med å garantere at kvaliteten fortsatt blir den samme. Eksperimentering og utvikling vil også fortsette som før, så vi har fortsatt med et ekte håndbryggingsbryggeri å gjøre. Vi vil aldri gi opp ideen om et håndverk av høy kvalitet, understreker Jessen Nøgne Ø stilte med et eget påskeøl, og sjefsbrygger Kjetil Jikiun jobber med å utvikle nye øltyper for det norske marked. Sommerøl er på vei, og det kan gå mot relansering av slagerne Wit og Weiss. De vil også markere unionsoppløsningen med spesialølet #100, som kommer på polet til høsten. Nå er jeg så privilegert at alt mitt fokus kan rettes mot brygging, sier sjefsbrygger Kjetil Jikiun fornøyd. gratulerer! Det er ennå ikke klart når det nye maskinanlegget vil være på plass. Men sjefsbryggeren har via gode kontakter fått hånd om et tappe- og etiketteringssystem. Den amerikanske mikrobiologen og mikrobryggeren David Dudek vil også bli en del av Nøgne Ø-teamet i sommer. NORØL vil gratulere Nøgne Ø og håper de fortsetter den kompromissløse linjen. Vi synes det er en fryd at vi igjen har et sterkt og levedyktig mikrobryggeri i Norge og håper det blir en inspirasjon som kan få flere mikrobryggerier til å vokse opp her til lands. Som aktive konsumenter synes vi det er en berikelse å kunne fråtse litt i et godt norsk ølutvalg. Vi håper sågar på at Nøgne Øs suksess faktisk kan få de tradisjonelle bryggeriene til å ta risken på å tilby et bredere ølutvalg. kilde: Baard Larsen, Grimstad Adressetidende 4 5

4 BrYGGerI-norGe >>> Nytt mikrobryggeri i Drammen Et nytt mikrobryggeri er under oppstart i den gamle sokkefabrikken i Drammen Haandbryggeriet. Bak satsningen står flere velkjente personer fra hjemmebryggermiljøet, deriblant Jens Maudal. Bryggeriet satser som navnet antyder på håndverksmessig fremstilt øl, som vil være ufiltrert og upasteurisert. Prøvebryggingen er i gang og oppstart er planlagt sommeren 2005 Ølgjerd kommer tilbake med mer informasjon. Se også Hveteøl og brown fra Mack Macks ølbryggeri lanserer i disse dager spesialølserien Ludwig, oppkalt etter grunnleggeren Ludwig Markus Mack som etablerte bryggeriet i Første typer ut er weissbieren Hvete og den engelskinspirerte Brown Ale. Andre øltyper som dunkelweizen, pale ale og barleywine har også vært utprøvd og solgt på lokale utesteder i Tromsø, så får vi se hva som havner i butikkene etter hvert. En spennende satsning fra et av de «store» bryggeriene! Berentsens brygghus i gang i Egersund I begynnelsen av juni ble de første ølflaskene tappet i det nye bryggeriet i Egersund. Det er startet av familien Berentsen, som i over 100 år har drevet Egersund Mineralvandfabrik med produksjon av forskjellige typer brus og cider. Da Tou ble lagt ned så de sitt snitt til å gå inn i ølmarkedet, og bedriften har hittil brygget ølet Rogalandspils på lisens ved Aass bryggeri i Drammen. Nå er de imidlertid i gang med egen produksjon, og både under- og overgjærede øltyper er i vente. Ølgjerd kommer tilbake med nærmere informasjon. Baatbryggeriet nytt mikrobryggeri i Møre og romsdal Dette nystartede bryggeriet i Vestnes kommune hadde første prøvebrygging i mai 2004, og i desember samme år ble det første ølet solgt. Bryggeriet produserer foreløpig to overgjærede typer, lyse Styrbord og mørke Babord, som selges på flasker og fat i noen lokale butikker og skjenkesteder. Ølgjerd kommer tilbake med nærmere informasjon. Se også Krise i bryggerinæringen Av Vidar Johnsen De middels store bryggeriene i Norge har aldri vært i større krise enn nå. Det begynte i fjor med en priskrig på «billigpils». Ringnes startet med å introdusere (lisensbrygget) Tuborg pils som lavprisøl. Grans og Hansa-Borg lot seg by opp til dansen og snart lå butikkprisen under kostpris. Med avgifter på noe under sju kroner for en 0,33-liters pils, er det ikke mye igjen til å dekke butikkens avanse og bryggeriets kostnader når utsalgprisene kom ned på kr 7,50. Til slutt satte departementet foten ned og ga beskjed om at øl ikke kan selges med tap. Prisen har stabilisert seg rundt kr 10,- per flaske «billigpils», men det er fortsatt et for lavt prisnivå til at de fleste bryggerier skal tjene penger. Ringnes-Carlsberg var det eneste av bryggeriene som ikke tapte penger og flere bryggerier har sagt opp en rekke ansatte. Fortsetter priskrigen er det stor fare for at bryggeriene etter hvert vil produsere øl med billigere ingredienser enn malt og at de forsøker å tøye bryggeriprosessen for langt å få mer ut av råstoffene. Miljøavgift fjernes Siste spiker i likkista for de mellomstore bryggeriene er revidert statsbudsjett. Inntil nylig har mye av ølet blitt tappet på gjenbruksflasker av glass og plast. Pantesystemet har bidratt til at folk flest leverer tomgodset tilbake til butikkene og at bryggeriene henter det til gjenbruk. Hovedårsaken til dette har vært en miljøavgift på emballasje som ikke kan gjenbrukes. Det er blant annet dette som har medført at boksøl har vært dyrere enn flaskeøl målt per liter. Regjeringen har, med Fremskrittspartiets assistanse, nå vedtatt å fjerne miljøavgiften, noe som vil medføre at øl på boks og engangsflasker blir billigere. De som vil tjene på det er de største bryggeriene, de minste bryggeriene og importørene. Faren er at bryggeriene vil legge om produksjonen og avskaffe returflaskene. Da vil de slippe å håndtere returflasker med transport, sortering og vasking, og derved kunne avskjedige enda flere av sine ansatte. sentralisering At de største bryggerigruppene slipper å transportere returflasker til bryggeriene, vil øke risikoen for at de vil sentralisere produksjonen og legge ned enda flere av sine bryggerier. Ringnes-Carlsberg vil kunne sentralisere all bryggingen til sitt nye, store bryggeri på Gjelleråsen utenfor Oslo. De vil kunne legge ned Arendals bryggeri og E.C. Dahls bryggeri vil enten bli nedlagt, eller kun produsere tank- og fatøl for distribusjon i Midt-Norge. Tilsvarende vil Hansa-Borg kunne konsentrere bryggingen til sitt nye bryggeri i Bergen, stenge C.B. (Christianssands Bryggeri) og stenge eller kun produsere tankog fatøl på Borg bryggeri i Sarpsborg. For Grans bryggeri vil det kanskje ikke bety så mye, så lenge de kan beholde avtalen med Rema 1000 som hovedleverandør av øl og mineralvann. Aass og Mack vil nok få det tyngre, men kan kanskje overleve med redusert produksjon av øl for sine nærområder og kanskje i en nisje med spesialøl. billigere importøl For mikrobryggeriene er bortfallet av emballasjeavgiften en fordel. De er ikke store nok til å kunne delta i samarbeidet om retursystemet, og vil derfor kunne senke sine priser noe. Deres øl kjemper normalt ikke med billigølet, så i praksis vil de tradisjonelle bryggeriene neppe merke noen økt konkurranse fra disse. Det vil de imidlertid kunne gjøre med konkurranse fra den tredje gruppen som vil tjene på bortfallet av miljøavgiften på emballasje. For importører er flaskeavgiften en relativt høyere kostnad enn for innenlandske bryggerier. Vi må derfor forvente at prisene på importøl vil synke noe. Fra de tradisjonelle importørene vil heller ikke norske bryggerier merke en veldig konkurranse. Disse importerer for det meste øl av en viss kvalitet til en ikke særlig lav pris. Nei, prispresset vil komme via de store norske dagligvarekjedene. Anført av Lidl er det sannsynlig at de største kjedene kan finne på å importere sine «egne» merker fra bryggerier på kontinentet, som Tyskland, Polen eller Baltikum. Da kan det bli snakk om priskrig som kan koste mange norske bryggerier livet. Så kjære ølvenn, avsky «billigpilsen» og kjøp kun øl på returflasker. bli med til praha oktober NORØL arrangerer tur til Praha. Reise via Praha til Ceske Budejovice, syd i Tsjekkia, innkvartering i et gammelt ombygd bryggeri, Hotel Pivovar. Besøk på det velkjente bryggeriet Budweiser Budvar n.c. Retur til Praha etter rundtur og pubwalk i Cesky Krumlov. To døgn i Praha med sightseeing, pubwalk og tid på egenhånd. Pris kr. 4900,- pr. person i dobbeltrom. Tillegg for enkeltrom kr. 300,- pr. døgn. Prisen inkluderer fly t/r Oslo - Praha, 3 overnattinger på 3-stjerners hotell m/frokost, transport under rundturen, bryggeribesøk med lunsj, samt guidet pubrunde. Avbestillings- og reiseforsikring er ikke inkludert. Påmelding til post@nor-ale.org innen 15. august. Reiseordliste God dag Dobr_ den. [dåbbrii den] øl pivo [pivvå] En øl, vær så god. Jedno pivo, prosím. [jeddnå pivvå pråssiim] To øl... Dve piva,... [dvje pivva...] Tre... Tri... [trsji pivva...] Fire... Ctyri... [tsjtirsji...] Fem... Pet piv... [pjett pivv...] Seks... _est piv... [sjesst...] Syv... Sedm... [seddom...] Åtte... osm... [åssom...] Ni... Devet... [devvjet...] Ti... Deset... [desset...] pub hospoda [håspåda] restaurant restaurace [restauratze] mørkt øl tmavé (cerné) [tsjerne (tmave)] lyst øl svetlé [svjetle] blandet - halv lyst og halv mørkt rezané [rzjezane] tolvgraders øl - pils dvanáctka [dvana:tzka] tigraders øl - lettøl desítka [desi:tka] ellevegraders øl jedenáctka [jedena:tzka] meny jídelní lístek [ji:delnji: li:stek] noe å spise Neco k jídlu. [Njetzå k ji:dlo] regning úcet [o:tsjett] farvel Na shledanou [na shleddannåo] god kveld dobr_ vecer [dåbbrii vettsjer] god natt dobrou noc [dåbbråo nåtts] vær så god prosím [pråssiim] takk dekuji [djekkoji] ja ano [annå] nei ne [ne] unnskyld prominte [pråmminjte] Jeg forstår ikke. Nerozumím [nerråzommiim] skål na zdraví [na zdravvii] brød chleba [chlebba] åpent otevreno [åttefrsjenå ] stengt zavreno [zaffrsjenå] Ølfestivalen Chateau Neuf 2005 lørdag 1. oktober arrangerer oslostudentenes hjemmebryggerlaug (ohl) og Det Norske Studentersamfund igjen ølfestival på Chateau Neuf i oslo. Dørene åpner kl. 16. Vi vil med dette spesielt invitere medlemmer av Norøl og Norbrygg til å delta på festivalen, som i år blir arrangert for sjette gang. På årets ølfestival vil ølentusiaster finne de fleste kjente og kjære norske øltyper, men også mer eksotiske øltyper fra fjern og nær. Norske mikrobryggerier vil også være representert. I fjor var ølutvalget nesten oppe i 100 forskjellige sorter! På programmet står blant annet ølsmakekonkurranse, kurs i hjemmebrygging, samt diverse foredrag om øl. Fra scenen blir det livemusikk med irsk band. Inngang koster kr 100,- For studenter med gyldig studentbevis er prisen kun kr 80,- Grupperabatt for grupper over 10 personer. Billetter kan kjøpes på Posten og i døren under festivalen. For mer informasjon se eller ta kontakt med leder Lars Bjørnstad, larsbj@pvv.org, mobil øl stopper kreft 1 Det har lenge vært kjent at såkalte heterosykliske aminer, stoffer som normalt finnes i stekt kjøtt og fisk, kan angripe DNA-spiralen i cellene og forårsake kreft. Nå har imidlertid en undersøkelse utført av den japanske forskeren Sakae Arimoto-Kobayashi ved Okayama University vist at øl kan uskadeliggjøre disse farlige stoffene. Det later til at hittil uidentifiserte bestanddeler i øl hindrer disse aminene fra å binde seg til og skade DNA. Dette høres kanskje ut som utelukkende gode nyheter for øldrikkere, men dessverre omfattet undersøkelsen bare alkoholfritt øl og hvite mus. Alkohol anses fremdeles å være kreftfremkallende i seg selv. Men om vi klarer å identifisere de aktive substansene i ølet, er det kanskje mulig å produsere øl som inneholder ekstra mye av disse stoffene, eller rendyrke dem og tilsette til forskjellige matvarer, sier Arimoto-Kobayashi til New Scientist. Forskning.no øl stopper kreft 2 Forskere ved universitetet i Porto, Portugal, har kommet frem til at polyfenoler, en type antioksidanter som finnes i vin og øl, kan redusere antall brystkreftceller. Polyfenoler kan også beskytte mot hjertesykdom, virus og allergi. Den portugisiske studien viste at en spesiell type polyfenol i øl, xanthohumol, hadde den sterkeste effekten mot kreftceller. Stoffet, som kommer fra humlen, virket raskere og ved en lavere konsentrasjon enn andre polyfenoler. I en israelsk studie fant forskerne at en øl om dagen kunne redusere risikoen for hjerteattakk. Begrunnelsen var at ølet påvirket blodkjemien på en slik måte at risikoen for hjertesykdom sank. DinKost.no 6 7

5 ØLTYPer >>> trippel en guddommelig drikk trippel: Vi skal her se litt på hva trippel er og bakgrunnen til denne spesielle øltypen. Det vi betegner som Trippel i dag stammer egentlig fra Belgia og staves «tripel» på originalspråket. Av Erik Dahl - Venner av Nøgne Ø For å få med oss hele bakgrunnen må vi også se på trappistøl, som er en fellesbetegnelse på øl brygget av munker ved spesielle klostre. Trappist er en offisiell betegnelse som er beskyttet. Det er faktisk Vatikanet som har klassifisert seks klostre og gitt dem tillatelse til å benytte begrepet «autentisk Trappist-produkt». Mange verdslige bryggerier i Belgia produserer også tilsvarende øltyper men må da bruke andre betegnelser, vanligvis Abbed eller Abdij. offisielle bryggerier De seks offisielle Trappist-bryggeriene er: St. Benedictusabdij de Achelse Kluis som produserer fire øl kalt Achel. Abbaye Notre Dame de Scourmont som produserer fire øl kalt Chimay, hvorav ett kun er for munkene og svært sjeldent dukker opp for allmennheten. Abbaye Notre Dame de St. Rémy som produserer tre øl under navnet Rochefort. Abbaye Notre-Dame d Orval som produserer ett øl under navnet Orval samt et begrenset antall Petit Orval kun for internt bruk. Abdij der Trappisten van Westmalle som produserer to øl under navnet Westmalle og en tredje type som bare lages en til to ganger i året for munker og «noen få venner» som det heter. Saint Sixtus Trappistenbdij som produserer tre øl under navnet Westvleteren. Også her lages det i tillegg et svakere øl for internt bruk. Frem til 1999 fantes det også ett Trappistbryggeri i Nederland, Koningshoeven, også kjent som La Trappe. Det ølet brygges og selges fortsatt, men etter oppkjøp fra bryggeriet Bavaria trakk Vatikanet tilbake «autentisk Trappist»-lisensen. Cisterciense-ordenen Munker i klostre har brygget øl helt siden starten, det finnes dokumentasjon på dette helt fra det syvende århundre. I 1098 forlot fader Robertus sammen med noen munker sitt kloster for å grunnlegge en ny orden i Citeaux i Frankrike. Det latinske navnet for Citeaux er Cistercium og henleder til Cisterciense som er opprinnelsen til Cisterciense-ordenen. Denne ordenen ble spesielt kjent for sin strenghet og tilbøyelighet for praktiske ting. Det oppstod flere reformer innen denne ordenen i løpet av de følgende årene, men den kanskje mest kjente var i 1677 da Abbot Rancé fra klosteret La Grande Trappe i Normandie innførte en enda strengere orden som senere skulle bli kjent som Trappist-reformen. Abbot Rancé la vekt på taushet, da man mente at en munk fikk bedre tid til å høre på Gud om han ikke snakket selv. Men det mest betydningsfulle for oss her er at navnet Trappist ble et begrep, og den store vektleggingen munkene la på det praktiske arbeidet som inkluderte produksjon av ost, brød og særlig øl. sunnere enn vann Hovedgrunnen til å brygge øl var at vannet på denne tiden var nærmest udrikkelig, kokingen i bryggeprosessen tok livet av bakteriene og øl ble på denne måten sunnere enn vann. Grunnen til at man laget slike fyldige brygg var at ølet gjorde nytte som «flytende brød» under fastetiden. Stort sett var de eneste reisende på denne tiden pilegrimer og klostrene fungerte som vertshus drevet av munker. De reisende kunne sove, spise og drikke mot et lite bidrag til klosteret. En grei ordning frem til Napoleon og den franske revolusjonen satte en effektiv stopper for dette med å frata klostrene alle verdier og makt, ølbrygging opphørte etter hvert helt ved samtlige klostre. Westmalle var det første klosteret til å ta opp ølbrygging igjen i Først kun for munkene, senere for salg i landsbyen noen tiår senere. Trappist-øl er egentlig ikke en egen genuin øltype, men de stammer alle fra det samme utspring. Alle er overgjæret og oppskriftene har røtter fra middelalderen. Nettopp Westmalle skulle stå for en aldri så liten revolusjon på ølfronten. Tidligere var det regelen at øl var mørkere i fargen jo sterkere det var. Et øl med betegnelsen trippel var med andre ord synonymt med et sterkt og mørkt øl. Westmalle satte en ny standard som i ettertid har vært kopiert av en rekke andre bryggerier. Deres dobbel er en 6,5 volumprosent mørk, rik maltet med humletørr ettersmak. Men enda mer berømt er deres Tripel som er lysere enn dobbel. Et strågult, komplekst sammensatt, sitronaktig fruktig og velbalansert brygg på rundt 9,5 volumprosent alkohol. Til tross for den store styrken gir ølet et overraskende friskt og sprudlende preg. Samtidig kjenner man en rekke velsmakende smaksnyanser og en rundhet som farlig kamuflerer den store styrken. Hybrid-gjærstamme Oppskriften til Westmalle består av pilsmalt fra Tyskland og Frankrike samt flere humletyper som tilsettes gjennom tre faser. Bryggeriet har en egen hybridgjærstamme og benytter krystallisert sukker. Annengangs gjæring finner sted på tank i 2-3 måneder før ekstra sukker og gjær tilsettes igjen umiddelbart før korking. En tredje og siste gjæringsprosess finner dermed sted i flasken. Ølet holder nå ca. 7,2 volumprosent alkohol og lagres i seks måneder før salg. Holdbarheten er ganske mange år, og ved korrekt lagring atskillig lenger enn det som etiketten er merket med. Det påstås at årgangen fortsatt er i god behold. Andre gode eksempler på tripel er Guldenberg (Ranke), Bière du Lion (Vervifontaine), Moniette Blonde (Dupoint), Saint Feuillien Triple (Saint Feuillien), Karmeliet Tripel (Bostels) og La Trappe Tripel (Koningshoeven). De letteste typene trippel overlappes av sterke øl som Duvel og enkelte sterke utgaver av blonde, grensen kan med andre ord av og til være litt uklar da heller ikke alle benytter betegnelsen «trippel» på etiketten. Det er delte meninger om hva som passer sammen med øltypen trippel, noe som Klosteret i Koningshoeven i Nederland fi nnes ennå, men bryggingen er satt bort og La Trappe er ikke lenger godkjent som Trappist-øl. ikke minst skyldes at det er relativt store variasjoner mellom de forskjellige produsentene. Generelt kan man si at ikke for kraftige kjøttretter av okse, kalv og fugl skulle passe. Mange synes fete fiskeretter passer fint og selv har jeg positive erfaringer fra en lettere type trippel som tilbehør til en kraftig, krydret grønnsakssuppe. Har man først lært seg å sette pris på denne øltypen så kan den svært gjerne nytes uten tilbehør da ølet i seg selv har overraskende mye smak å by på. Men pass på, man merker ikke hvor sterkt ølet er og det bør faktisk nytes som en vin med sine rundt 9 volumprosent alkohol. trippel fra Nøgne ø Det er ikke mange bryggerier utenom belgiske og nederlandske som våger å forsøke seg på å lage trippel, men Nøgne Ø har altså gjort et par forsøk. På ølfestivalen i Chateau Neuf i Oslo høsten 2003 serverte de sin egen Trippel med stor suksess og nå nylig ble den produsert igjen med en litt korrigert oppskrift. Når dette skrives er den fortsatt under lagring og prøves med jevne mellomrom for å registrere om utviklingen går i riktig retning. Det har ikke vært uten problemer å komme i mål, så vi håper virkelig at resultatet blir som forventet. En av utfordringene har vært sukkeret, som spiller en viktig rolle i påvirkning av aroma, konsistens og ikke minst ølets skum. Vanlig farin vil ikke kunne benyttes da det ikke påvirker ølets smak i noen vesentlig grad og danner helt feil skum. Den typen sukker som det var ønskelig å benytte produseres i begrenset omfang, og den belgiske produsenten som kunne levere dette er ikke ISO-sertifisert. Dette stakk kjepper i hjulene for importen og det måtte jaktes og eksperimenteres på alternative typer. Valget falt til slutt på demerera-sukker og rapportene så langt tyder på at resultatet skal bli bra. Dersom det blir avgjort at dette brygget skal frigjøres for salg blir den neste utfordringen å finnes serveringssteder som har kunnskap nok til å ønske å ta inn dette unike produktet. Først da kan vi ølinteresserte få anledningen til å smake på resultatet. I mellomtiden kan man eventuelt ta en tur på Vinmonopolet og prøve ut originalen, Westmalle Tripel, og håpe at man en gang i fremtiden også skal finne Trippel fra Nøgne Ø i hyllene. kilder: den store ølboken av Michael Jackson Pocket guide to beer av Michael Jackson Good beer guide to Belgium & holland av Tim Web. 8 9

6 reisebrev >>> tradisjonelle london-bryggerier del 1 Deler av det gamle bryggeutstyret er bevart til minne om tidligere tider. Moderne rustfritt stål står i sterk kontrast til det gamle kobberet. Noen liker mora Eller: Noen liker shopping, andre liker øl Av Gahr Smith-Gahrsen London er en by som er kjent for de fleste nordmenn. Vi kommer tilbake dit gang på gang. Man handler julepresanger i Oxford Street, bøker i Charing Cross Road og alt mulig på Harrod s. Og øl på en (eller flere) av byens mange tusen puber. Utvalget er varierende, noen ganger også kvaliteten, men stemningen er oftest vennlig og avslappende. Det er likevel selve drikken som er det mest forlokkende for en ølinteressert nordmann, ikke akkurat bortskjemt med ekte, levende, håndpumpet ale. Mye har blitt sagt og skrevet om puber i byen, og det er ikke min hensikt å bruke for mye tid på å si noe om hvor man bør nyte sitt øl i London. Hva man bør drikke vil jeg derimot bruke mer plass på. Nå har London i de senere årene fått en rekke bryggeripuber som for så vidt lager spennende øl, men likevel er det to større bryggerier som (etter undertegnedes mening, og jeg har vel flere med meg) framstår som de ypperste produsentene av tradisjonelt øl i byen: Fuller s i Chiswick og Young s i Wandsworth. Da sjansen nylig bød seg til å tilbringe en langhelg i London, ble det raskt klart at turen om mulig måtte legges innom de nevnte bryggeriene. Og heldigvis er de åpne for publikum. (Detaljer om omvisninger kan finnes på deres nettsider, henholdsvis og www. youngs.co.uk.) Man får se alle deler av bryggeprosessen, og guidene som leder omvisningene har gode kunnskaper om gjøren og laden i et ølbryggeri. tradisjoner på forskjellige vis Noe av det interessante med de to bryggeriene er deres sans for tradisjoner. Mye av grunnen til at tradisjonene holdes så sterkt i hevd skyldes sannsynligvis at begge bryggeriene i hovedsak er uavhengige familieeide bryggerier. Familiene Fuller, Smith og Turner styrer sitt bryggeri (foretakets fulle navn er nettopp «Fuller, Smith, and Turner») etter strenge kvalitetsprinsipper snarere enn etter pengepungen, og Youngs legendariske direktør, John Young, er berømt for sin iherdige innsats for å redde den stolte engelske tradisjonen for brygging av real ale. De to selskapenes tradisjoner gir seg dog utslag på forskjellige måter. Fuller s lar moderne teknologi arbeide til deres fordel, mens Young s på mange måter mer er et levende museum der man driver etter formelen «never change a winning team». Jeg har valgt å legge vekt på å skrive om bryggerienes ufiltrerte produkter i denne artikkelen, både fordi det er deres klart beste produkter, og fordi det nettopp er disse ølene som gjenspeiler interessen for tradisjoner best. Man bør for øvrig merke seg følgende: Alle tekniske data er forsøkt gjengitt med størst mulig nøyaktighet. Imidlertid forandres øloppskrifter og tekniske spesifikasjoner innimellom, så eventuelle feil kan forekomme. De fleste opplysningene er samlet inn under omvisninger ved de omtalte bryggeriene, og noen er hentet fra CAMRAs Good Beer Guide the griffin brewery i Chiswick Tar man undergrunnen (District Line) ut til Turnham Green i Chiswick er Fuller s bare ti minutters gange unna. Bryggeriet ligger ved bredden av Themsen, rett ved the Great West Road. Plasseringen har vist seg å være gull verdt. Tusenvis av biler kjører forbi hver dag, noe som har gjort Fuller-navnet kjent i hele London. Det har visstnok vært brygget øl på Fuller s sin tomt i over 300 år. Skattedokumenter fra 1671 sier at en Thomas Urley på den tiden levde og brygget på området sammen med sin kone. Ved århundrets utgang var bryggerivirksomheten tatt over av Thomas Mawson, som etter Urleys død hadde vært ansatt hos dennes kone. Mawson lever den dag i dag videre i navnet på bryggeriets egen pub, the Mawson Arms. Ad diverse omveier endte foretaket til Mawson opp i hendene på familiene Fuller, Smith og Turner i 1845, og disse har fortsatt kontroll med alt som skjer i bryggeriet. Det skal vi være glade for. Som i så mange familiebedrifter står ønsket om å videreføre tradisjoner sterkt hos Fuller s, og bryggeriet er kjent som et av de ypperste i Storbritannia, for ikke å si hele verden. Et annet bryggeri i London bar opprinnelig navnet «The Griffin Brewery», men da dette bryggeriet gikk under ble navnet tatt i bruk i Chiswick. Og siden 1892 har en griff (et fabeldyr med en løves bakkropp samt en ørns forkropp og vinger) vært bryggeriets offisielle varemerke. Fra krise til blomstring Da real ale på 1960-tallet holdt på å bli fullstendig utkonkurrert av filtrert og pasteurisert keg-øl, vurderte også Fuller s å droppe produksjonen av real ale. Bryggeriet var i krise. Det synkende ølforbruket i befolkningen etter krigen skjerpet konkurransen blant bryggeriene, og det ble hardt for mindre ølprodusenter å henge med. I 1967 stod de syv største bryggeriene i landet for rundt 75% av den totale produksjonen. I mange av firmaets puber ble de gamle håndpumpene demontert og erstattet med elektriske pumper, og i selve bryggeriet ble det installert utstyr for filtrering og pasteurisering. Bryggeriets ledere var likevel ikke for raske til å kaste seg på den nye keg-bølgen. Redningen ble forbrukerorganisasjonen CAMRA, som etter stiftelsen i 1971 satte i gang litt av en ølrevolusjon i landet. CAMRA hadde allerede i 1973 rundt medlemmer (nå er tallet oppe i , undertegnede medregnet), og fikk stor innvirkning på ølmarkedet. Folk begynte igjen å forlange real ale fremfor filtrert øl, og Fuller s valgte derfor å satse videre på det tradisjonelle, levende Bla om! 10 11

7 reisebrev >>> Fortsettelse fra forrige side: Tradisjonelle London-bryggerier del 1 produktet. Øl fra Fuller s har senere vunnet en rekke priser, noe som er et tydelig bevis på at den rette veien ble valgt. Men, den nye satsingen krevde også modernisering. Mye av utstyret bryggeriet brukte var nedslitt og et moderniseringsprogram ble iverksatt. tradisjon og teknologi, hånd i hånd Moderniseringen begynte i 1975, med installeringen av koniske gjæringstanker. Det gamle systemet, et såkalt «dropping system» med åpne gjærkar der ølet etter kort tids gjæring ble «sluppet» ned i et kar plassert under primærgjæringskaret, ble forlatt til fordel for lukkede tanker hvor man kunne fjerne bunnfall og gjenvinne gjær fra bunnen av tanken. Mange mener at slike endringer på utstyrsiden forandrer smaken i produktet, og bryggerne måtte lenge arbeide med å utvikle en gjærtype som kunne takle overgangen tilfredsstillende. Gjærstammen Fuller s nå bruker oppbevares, som gjæren til de fleste bryggerier, i en gjærbank og dyrkes opp med jevne mellomrom, for å garantere stabilitet i produksjonen. For hjemmebryggere er det en vanlig oppfatning at Wyeasts gjær 1968 Special London Ale har sitt opphav i Chiswick. Moderniseringen stoppet dog ikke med gjærtankene. I årene som fulgte ble det anskaffet nye vørterkjeler, lagringstanker, kjøleutstyr, flere gjæringstanker og i 1993 også nye meskekar. Senere har enda flere gjærings- og lagringstanker kommet til. En gammel vørterkjele og gamle gjærkar i tre og kobber har blitt bevart til minne om tidligere tider, og står i sterk kontrast til det nye utstyret i rustfritt stål. Alt det nye utstyret krevde store endringer også på bygningsmassen. Dette har hele tiden vært litt av en pine for ledelsen, fordi deler av bryggeriet er vernet og kan derfor ikke forandres på uten videre. Bryggeriets innside bærer preg av dette, det er til dels trangt, mange rom er små, og det går trapper og broer over alt. Blandingen av det nye og det gamle gir definitivt inntrykk av at Fuller s er et bryggeri som midt oppe i all moderniseringen hele tiden tenker på tradisjoner, og har et genuint ønske om å beholde kvaliteten på sine produkter fremfor å la økonomer ta over styringen. tradisjonell prosess 1 Om utstyret har blitt skiftet ut, er gamle bryggemetoder fortsatt i bruk ved the Griffin Brewery. Bryggeriets tre hovedprodukter, fatversjonene av Chiswick Bitter, London Pride og Extra Special Bitter (ESB), brygges alle av samme mesk. En blanding av pale malt, krystallmalt og mais males med en valsemølle fra 1800-tallet og blandes med varmt vann i mesketønna. Bryggeriet er ikke villig til å gi fra seg den faktiske oppskriften, men i følge ølskribent Roger Protz består grøppen av 7% maisflak, 3% krystallmalt og 90 % pale malt. Meskingen foregår etter et slags partiskyllingsprinsipp, noe som var svært vanlig i gamle dager. Metoden går ut på først å trekke ut vørter en gang fra mesken, så helle over nytt varmt vann, og la blandingen stå en stund. Man siler så av det våte igjen, og man sitter slik tilbake med to vørtere av forskjellig styrke. Dette kan eventuelt gjentas en tredje gang for å produserer en enda svakere vørter. I Belgia har dette gitt opphav til navnene på øltyper som tripel, dubbel og den mindre brukte enkel. Tripel kom fra den første og sterkeste vørteren, dubbel fra den neste og enkel fra den siste. Hos Fuller s produseres kun to vørtere. Den kraftigste av disse brukes til fremstillingen av Extra Special Bitter, mens den svakere vørteren blir til bryggeriets «session beer», Chiswick Bitter. De to vørterne blir også blandet, og resultatet av blandingen blir til slutt til flaggskipet London Pride. Det forholdsmessige malt- og korninnholdet er altså likt i de tre hovedproduktene, men ølene er likevel distinkte. Gjæren gir riktignok alle tre et klart «huspreg», men ulikhetene i vørterstyrke og humling gir klare forskjeller. De resterende bryggeprosessene, koking, gjæring, ettergjæring og lagring er mer konvensjonelle enn meskingen. Humle tilsettes under kokingen og også som tørrhumle i Chiswick Bitter og ESB. Primærgjæringen foregår ved 19 ºC og tar syv dager, ølet blir så overført til lagringstanker for ettergjæring og naturlig kondisjonering. Lagringstiden varierer med ølenes styrke, Chiswick Bitter lagres kortest, ESB lengst. Deretter tappes det på fat uten filtrering. Det tilsettes ikke noen form for «priming» for å fremkalle videre gjæring i fatene, kullsyren kommer fra ettergjæringen i lagringstankene. Det tilsettes derimot klaringsmiddel i form av isinglass, noe som sikrer rask klaring av ølet når det har kommet fram til puben. Ølene utvikler seg videre på fat, men er klare til, og optimale for, servering tre dager etter ankomst til puben, så fremt de er satt opp og har fått stå i ro slik at de er klare til tapping. Ølene trenger relativt lang lufting for å slippe ut overtrykk, gjerne over ett døgn med en såkalt «soft spile», dvs. en porøs plugg som slås inn i spunsen på fatet for slik forsiktig å slippe ut kullsyren, men denne tiden kan variere. Det kreves erfaring for å bli en god «cellarman», og Fuller s holder jevnlig kurs for å utdanne personalet i sine puber. sikre vinnere De tre faste real alene Fuller s produserer har høstet mye applaus. De figurerer til stadighet på lister over vinnere i ølkonkurranser, og når man smaker dem er det lett å forstå hvorfor. Chiswick Bitter er bryggeriets letteste produkt. Det har en stamvørterstyrke på 1034,5, holder 3,5% alkohol og har 28 bit- The Mawson Arms er Fuller s egen pub Meskekaret er topp moderne, men bryggemetodene er tradisjonelle. terenheter. Den runde, fruktige bitterheten skjærer fint igjennom en lett, honningaktig maltkarakter. Humlen som brukes i vørterkjelen er Challenger og Northdown, sistnevnte som aromatilsetning. Humlearomaen blir ytterligere forsterket av en god porsjon tørrhumle i ølfatet. Fuller s tørrhumler også sin Extra Special Bitter. Begge ølene får en dose med East Kent Goldings tilsatt fatet ved tappingen. Det brukes tre «pucker», det vil si cirka gram, per firkin. (En firkin er en tønne som rommer 9 imperial gallons, eller rundt 41 liter.) Chiswick Bitter er et friskt og lettdrikkelig øl. Det er et godt bevis på at alkoholsvake øl godt kan være interessante, bare de brygges med omhu. I 1989 oppnådde Chiswick Bitter å bli kåret til «Champion Beer of the Year» på CAMRAs Great British Beer Festival. London Pride regnes for å være flaggskipet til Fuller s. I dette ølet brygges vørteren til en styrke på 1040,5, og ferdig gjæret holder det 4,1% alkohol. Bitterheten er litt høyere enn hos lillebroren, Chiswick Bitter, 30 IBU, men den balanseres nydelig mot honning og frukt i maltsmaken. Lette sitrustoner varer lenge i munnen. Kompleksiteten er naturlig nok større i dette ølet enn i den svakere bitteren. Humlen som benyttes er Challenger og Target for bitterhet, samt Northdown for aroma. London Pride tørrhumles ikke. Også dette ølet har blitt kåret til «Champion Beer of the Year» ved the Great British Beer Festival. Dette skjedde i I 1995 fikk det også tittelen «Champion Bitter» ved samme festival. Fuller s sine tre hovedprodukter har alle stukket av med den gjeve «Champion Beer of the Year»-tittelen ved the Great British Beer Festival, og bryggeriet er det eneste i Storbritannia som har oppnådd dette med så mange produkter. For Extra Special Bitter sin del har det hendt ikke mindre enn tre ganger, i 1978, 1981 og I tillegg har det også vunnet prisen for beste strong ale i 1979, 1983, 1987 og Ingen andre øl har tatt hjem så mange priser fra denne festivalen. Og ølet er virkelig en klassiker. Det ble brygget for første gang i 1971, og ble en stor suksess. Det er kraftigere enn de to andre bitterne fra bryggeriet, med en stamvørterstyrke på 1054,5 og en alkoholprosent på 5,5. Det har en dyp kompleksitet med smaker av honning og appelsin og en blomsteraktig tone fra den nevnte tørrhumlingen med Goldings. stort utvalg Alt vannet Fuller s bruker er «burtonisert». Det tas rett fra det vanlige vannettet, men tilsettes gipssalt for å likne mest mulig på vannet i den klassiske pale ale-byen Burton-upon-Trent. Mineralinnholdet i vannet er med på å fremheve humlesmaken i ølet, men det er likevel det honningaktige preget, som skriver seg fra malten og husets gjær, som er det mest karakteristiske ved alle brygg fra Fuller s. Fuller s brygger selvsagt en rekke andre øl også. De lager blant annet tre sesongøl som tappes på fat. Summer Ale er en lys bitter med 3,9% alkohol (OG: 1038,5). Organic Honey Dew (OG: 1042,8, 4,3%) fås om våren og høsten. Det lages med en tilsetning av organisk honning, noe aromaen bærer sterkt preg av. På vinteren kan man få tak i Jack Frost (OG: 1044,8, 4,5%), et øl som tilsettes bjørnebær. Ferskt er det meget godt, med en søtlig bærduft og honningaroma som balanseres hårfint av en nedtonet bitterhet og en liten syrlighet fra bjørnebærene. Bryggeriet lager også to øl ettergjæret på flaske: 1845 Celebration Ale (OG: 1063,8, 6,3%) og Vintage Ale (OG: 1086,5, 8,5%). Førstnevnte brygges bant annet med såkalt «amber malt», en noe mørkere malt som gir stor fylde. Ølet har smaker av brente rosiner og plum cake, og avsluttes med en tørr bitterhet. Vintage Ale brygges av forskjellige typer malt fra år til år, og er et øl som viser de fleste typiske Fuller s-trekk, bare i større grad enn de mindre kraftige produktene. Høsten 2003 solgte bryggeriet dessuten cask-versjoner av 1845 og London Porter, og like etter nyttår kunne man også få en cask-versjon av bryggeriets India Pale Ale. Alle tre dog kun for en kort periode. Forhåpentligvis kan dette bli en årviss foreteelse. Alle bryggeriets produkter lages også i filtrerte og pasteuriserte versjoner (med unntak av 1845), men selv om de er gode øl er det ingen som slår de levende versjonene. Alt i alt er virkelig Fuller s et interessant bryggeri. Tradisjons- og kvalitetsbevisstheten har gjort at det til tross for moderniseringen i bryggeriet fortsatt lages øl i den ypperste verdensklasse i Chiswick vest i London. (Artikkelen fortsetter i neste Ølgjerd med en presentasjon av Young s.) kilder: Langley, Andrew. London Pride. 150 Years of Fuller smith and Turner osborn, helen. Britain s oldest Brewery Protz, roger (ed). The Good Beer Guide

8 stampuben >>> ØLKLUBBen >>> 100 gode venner på Cardinal pub i stavanger Av Asle Aasland, Stavanger Øllag Jeg sitter i Stavangers mest genuine pub og venter på stedets vert, Tom Blomberg Erichsen, som i 20 år har flydd travelt rundt på stedet med sitt karakteristiske bustehode. Øynene faller uvilkårlig på hyllene bak baren, der 100 forskjellige flasker minner meg om en av grunnene til at Stavanger Øllag valgte Cardinal som stampub. Utvalget har økt jevnt på, og stadig nye bekjentskaper gjør at et besøk her ofte medfører en ny fristelse og en ny venn. Noen minutter etter avtalt tid kommer innehaveren av stedet slentrende, slår seg ned, og prater umiddelbart engasjert i veg om dagens store og små problemer. Dialekten røper at jeg snakker med etnisk bergenser, og jeg drister meg til et spørsmål om hva i alle dager som fikk en Brann-supporter til å flytte til Stavanger. ukens øl Min kone fikk tilbud om jobb i Statoil, så det valget var egentlig veldig lett. Litt ut på høsten siste året på Hotellhøgskolen, i 1985, ble jeg gjort oppmerksom på at lokalene her i huset var ledige, og at det forelå planer om å starte opp serveringsvirksomhet. Så med kone i god jobb og egen nystartet butikk, fikk heller Brann klare seg selv, og jeg føler meg nå like mye som rogalending som hordalending. Vi får servert «Ukens Øl», La Trappe Dobbel, i originale lave stettglass av en hyggelig servitør, og jeg ser i lokalet at vi ikke er alene om dette. Langt de fleste har byttet ut det ellers så utmerkede Tou-ølet med andre alternativer. Jeg spør Tom om det er god butikk å ha så stor andel av salget i form av dyrt utenlandsk øl. prosentregning feil Jeg har alltid hatt det syn at den vanlige prosentregningen i bransjen er feil. Denne måten å kalkulere på tvinger gjestene til å nyte varer i det billigste segmentet, siden de kostbare blir uforholdsmessig dyre. Vi har derfor et påslag som gir oss en avanse vi kan leve med, og kostbare varer blir mer tilgjengelige for gjestene. Litt arbeid er det jo å holde logisikken i orden med så stort utvalg, men med tiden har jeg imidlertid fått erfaring med hvor mye som går, og så lenge leverandørene våre gjør det samme, er vi sjelden tomme for noe. Foto: Trond Thorsen stampub Så mye øl, så lite tid Kvelden er ennå ung, men det begynner å bli folksomt i lokalet. Svært mange faste gjester kommer inn og får servert sine glass uten at jeg kan oppfatte at de bestilte noe som helst. Noen viser fram sine medlemskort i Stavanger Øllag og får klubb-rabatt. Jeg lurer på hvorfor Cardinal ønsket å samarbeide med en klubb som da kun hadde 30 medlemmer. Med interesse for øl, ikke bare som vare, men like mye som fagområde, var Stavanger Øllags medlemmer alltid kjekke gjester å få inn. De hadde interesse for vårt utvalg og bidro ofte med kunnskap om de enkelte typene og om bryggeriene, og kom ofte med forslag om nye merker vi kunne prøve. Presidenten var ofte innom og la ut medlemsblad som var god lesning. Selv ønsket jeg ofte at Cardinal kunne ha et litt høyere aktivitetsnivå på arrangementssiden, men hadde problemer med å få tiden til å strekke til. Presidenten hadde etter en stund luftet idéen om et samarbeid, og vi diskuterte muligheter og begrensninger. Så med felles interesser var det ikke så vanskelig å finne en felles plattform for samarbeid, og dette har fungert problemfritt så langt. stor aktivitet Medlemstallet har mangedoblet seg, mange av de faste gjestene på Cardinal er nå Stavanger Øllags medlemmer og mange av Stavanger Øllags medlemmer er nå faste gjester på Cardinal. Klubben arrangerer blant annet turer, temakvelder og øl-quiz, og der vi kan bidra med noe, gjør vi det. Så et så tett samarbeid er uproblematisk? Ja, egentlig er vi jo ute i samme ærend, men med litt forskjellig utgangspunkt. Skulle jeg sette fingeren på noe, må det være at medlemstallet etter min smak øker litt for fort. Ikke at det har vært de store problemene til nå, men et og annet medlem har gått litt ut over det vi forventer av dem. Vi skal selvfølgelig ikke være pripne verken med vanlige gjester eller medlemmer av Stavanger Øllag, men som «venner av huset» forventer vi mer av medlemmene enn av andre. Øllaget har en streng justis, og tilfeller som dette kan medføre ekskludering. I mine øyne kunne muligens et mer lukket og eksklusivt opptak tjent alle interesser bedre. Men bevares, dette er for bagateller å regne i det hele. 99,8 % av medlemmene er topp gjester det er en glede å servere. Kvelden er i gang, sjefen har ennå et par oppgaver før han er ferdig for dagen, og haster opp trappen til baren i 2. etasje. Jeg ser en kompis i baren som tydeligvis har fått smake på Baltika No 8, et nytt hveteøl Here I go! Hamars Culturelle ølvenner Av Terje Strømstad, Stavanger Øllag Hamars Culturelle ølvenner er en av landets største ikkebryggeritilknyttede ølklubber, og foreningen feiret sitt 10 års jubileum i fjor. Vi har tatt en prat med Bernt Matheson, eksiltrønder med presidentembetet i klubben som holder til «midt i Væla» på godt hedmarksk. For hedmarkingene er ikke snauere enn at de mener Hamar er midt i verdens navle. Hamars Culturelle Ølvenner er opptatt av mangfold, og arrangerte i fjor sommer en ølfestival i Strandgateparken på Hamar. Der var fire øltelt og omkring 200 sitteplasser. Det ble servert 6 veldig ulike ølsorter, blant annet pils, hveteøl, stout og ale. Festivalen ble besøkt av omkring 2000 gjester, og det satses på en ny festival denne sommeren med håp om at dette kan bli en tradisjon. Klubben ble stiftet i 1994, og er i høyeste grad bryggeriuavhengige. Man kommer ikke utenom samarbeid med enkelte bryggerier ved spesielle arrangementer, men bryggeriene utviser likevel respekt og forståelse for at man er uavhengig. Til tross for at klubben enkelte ganger samarbeider med eksempelvis Ringnes gir man likevel uttrykk for at man er uenige med monopoliseringen som Ringnes står for, sier Bernt Matheson. stiger i gradene Da klubben ble stiftet bestod den av omkring 30 medlemmer. Antallet har steget jevnt og trutt siden den gang og har i dag 160 medlemmer. Nye medlemmer må anbefales av to eksisterende medlemmer og godkjennes av styret. Matheson sier at klubben på den måten prøver å unngå «sure epler». Styret har også gode kontakter på utvalgte vannhull, hvor man kan få informasjon om medlemmer eller søkende sjeler som oppfører seg dårlig. Det har faktisk skjedd at medlemmer har blitt ekskludert fra klubben. Etter hvert skal det innføres ulike nivåer i klubben. Det skal ikke være et A- og B-lag, men en bekreftelse på at de som har lengre fartstid i klubben stiger i gradene. Det kan sammenliknes med en hvilken som helst forfremmelse alle opplever i næringslivet eller andre sammenhenger. Både kvinner og menn kan være medlemmer i klubben, og Bernt sier med en dårlig skjult stolthet at både hans kone og datter med kjæreste er medlemmer. Sønnen var også medlem tidligere, men har flyttet til bartebyen ved Nidelvas bredder. Ellers driver enkelte medlemmer med hjemmebrygging. Dette er veldig positive bidrag som ivaretar mangfold og den faglige siden av ølkulturen. Byen ved Mjøsas bredd ble omtalt som kaupang på midten av 1000-tallet, den gangen Harald Hardråde kom med sine menn oppover Mjøsa for å kue opplandskongene. I mange hundre år var Hamar en sentral by i Norge på grunn av sitt bispesete, men svenskekongens leiesoldater ødela mye under raseringene i Hamar ble på ny ved kongelig resolusjon erklært kjøpstad ved anleggelsen i 1849, og etter over 150 år med oppturer og nedturer fremstår den i dag en moderne handels- og administrasjonsby. Eksiltrønder og president Bernt Matheson i sitt rette element på stamstedet The Irishman. variert program Den årlige generalforsamlingen er et høydepunkt for klubbens medlemmer. Den avholdes i Gildehallen til Ringnes på Hamar, det vil si i gamle Hamar Bryggeris lokaler. Foruten organisatoriske plikter som årsberetning, regnskap og liknende består generalforsamlingen i å dele ut årets ærespris for det foregående året. Et ektepar som begge er medlemmer delte prisen ifjor begrunnet i sin innsats for det sosiale i klubben, samt foredling av ølkulturen. Salgssjefen i Ringnes har fått den tidligere for å være behjelpelig med lokaler, samt hans bidrag for klubbens eksistens. Stamstedet vårt, The Irishman, har også fått prisen, sier Matheson. Andre seremonielle aktiviteter er klubbens faste klubbkvelder på stamstedet The Irishman samt en årlig sommerøltest og juleøltest. Det blir som regel en årlig utenlandstur, som av praktiske og økonomiske årsaker ofte går til Danmark. Men det har også blitt turer til eksempelvis München (oktoberfest), Dublin, Riga og Stockholm. Turene inneholder alltid bryggeribesøk samt en sosial faktor. Det blir gjerne lokale bryggeribesøk som da en delegasjon dro til Valdres Gardsbryggeri i fjor høst. The Irishman er stamstedet fordi det har byens største utvalg i fatøl. Det finnes sju sorter på fat, og The Irishman er den eneste puben som serverer Guinness fra fat. «Reserve»-stamstedet er puben «Siste Indre», som ble startet under OL på Lillehammer. De har et rikt utvalg i importert flaskeøl, og er flinke til å variere og prøve nye ting. Få bryggerier Det er ikke så mange lokale bryggeri i regionen. Tidligere fantes Østerdalen Bryggeri på Rena, men det ble nedlagt. I skrivende stund er det planer om at et nytt mindre bryggeri skal etableres på et lite tettsted som heter Atna nord for Elverum. Ellers ser ikke Bernt Matheson særlig lyst på bryggerisituasjonen i Norge. De store blir større og de minste blir mindre, sier han. Eierskap flyttes utenfor landegrensene. Matheson eksemplifiserer med «slakten» av Tou Bryggeri i Stavanger, og har full forståelse for reaksjonen fra folket. Lokal tilhørighet forsvinner, og man skal ikke tukle med lokalpatriotismen. Ett årstall har imidlertid brent seg inn i historiebøkene; det gylne året Året da Hamars Culturelle Ølvenner, helt uanfektet av datidens ubetydelige olympiske begivenheter i Oppland, ble stiftet. Klubbens statutter sier at dens Ølstruper «har som formål å fremme ølkulturen og det gode selskap i Hamarområdet». Det spørs om ikke Harald Hardråde og hans menn i tillegg til å spre frykt også spredde spirene til en god ølkultur som har vokst seg stor og sterk i regionen

9 norbrygg >>> Norsk Hjemmebryggerforening c/o Lars Bjørnstad, hovseterveien 56 A, 0768 oslo spør bryggeren Spør bryggeren er Norbryggs faste spalte for spørsmål om hjemmebrygging. Vi svarer på alle spørsmål, enten det er for deg som ønsker å starte å brygge og deg som er nesten profesjonell. Har du spørsmål kan de sendes til Hva er RiMs? RIMS står for «recirculating infusion mash system», og er som navnet antyder et bryggesystem hvor vørteren resirkuleres kontinuerlig gjennom mesken i løpet av hele meskingen. Systemet ble utviklet av amerikanske hjemmebryggere, og har siden oppnådd stor popularitet blant «avanserte» hjemmebryggere. I tillegg til et vanlig bryggeoppsett bestående av en varmtvannstank, en mesketank og en koketank, har et RIMS-oppsett et varmekammer m/ varmeelement og en pumpe som pumper vørteren gjennom varmekammeret. Vørteren tappes ut i bunn av mesketanken og pumpes tilbake på toppen av mesken etter å ha vært gjennom varmekammeret. De fleste har også en temperaturføler og en termostat/temperaturkontroller tilkoblet varmeelementet, slik at man kan styre temperaturen i mesken nøyaktig. Dette er svært hendig ved mesking på flere temperaturtrinn. Andre fordeler med RIMS er at vørteren blir svært klar på grunn av den kontinuerlige resirkuleringen, og at man oppnår et godt utbytte av malten. Ulempene er selvfølgelig prisen samt at utstyret krever endel justeringer for å fungere optimalt. Hvordan brygger jeg en «ekte» pils? For å få ølet lyst nok er det viktig at du bruker en lysest mulig malt, dvs. pilsnermalt. En oppskrift med 100% pilsnermalt er greit å begynne med som et utgangspunkt. Evt. kan man tilsette et par hundre gram lys krystallmalt (til 25 liter øl), da helst carapils. Bruker man mørkere krystallmalt kan ølet fort bli for mørkt til en pils. Hvis man brygger med maltekstrakt kan det ofte være vanskelig å få ølet lyst nok, siden ekstrakten har en tendens til å bli mørkere pga. fremstillingsprosessen samt at den mørknes ved lagring. Bruk derfor ferskest mulig lys eller ekstra lys maltekstrakt, da helst tørket maltekstrakt (spraymalt) som gjerne er lysere enn flytende maltekstrakt. Eventuelt kan man også tilsette mindre mengder hvetemaltekstrakt, maltodekstrin eller til og med risekstrakt for å få ølet lyst. Sistnevnte bør ikke brukes i for store mengder, da blir det som amerikansk Budweiser (ca 40% ris!). Tilsett for all del ikke vanlig sukker, da vil ølet få en tynn cideraktig smak. Som humle bør du bruke tyske eller tsjekkiske typer som f.eks. Saaz eller Hallertau. Gjæren og gjæringstemperaturen er også svært viktig for å få den riktige pils-smaken, som kjennetegnes av en ren og klar smak med innslag av svovel og noen ganger diacetyl/smørmalt (typisk tsjekkisk pils). Det anbefales på det sterkeste å bruke flytende gjær, f.eks. Wyeast 2278 Czech pils for en typisk tsjekkisk pils, eller 2007 Pilsen lager for en renere og tørrere variant. Det er viktig å gjære ølet ved kjølig temperatur, rundt 8-12 C. Hvis man gjærer ved romtemperatur vil man få en mer fruktig og ale-aktig smak. Til slutt bør pilsen helst lagres kaldt fra noen uker til noen måneder, gjerne helt ned mot frysepunktet. Hva er mjød? Mjød er honningvin, og lages ved å blande honning med vann og la dette gjære. Som oftest bruker man vingjær, men spesiell mjødgjær finnes også. Mange tror at mjød er et annet (gammelt) navn på øl, men dette er altså feil. Vikingene drakk både mjød og øl. Mjød var for overklassen da honning var en luksusvare som i hovedsak måtte importeres fra utlandet, mens øl var drikken for menigmann. Mjød kan være søt eller tørr, og med eller uten kullsyre. I tillegg til ren mjød finnes det også diverse varianter som lages med andre ingredienser i tillegg til honning, som på engelsk kalles hhv. braggot (med malt), melomel (med frukt), cyser (melomel med epler), pyment (melomel med druer), metheglin (med krydder/urter) og hippocras (pyment med krydder/urter). Norsk bronse i skandinavisk mesterskap i hjemmebrygging Søndag 22. mai 2005 ble det for annen gang i historien arrangert Skandinavisk mesterskap i hjemmebrygging i København, under Københavnske Øldage. På samme måte som i fjor representerte de tre beste flaskeølene fra årets NM Norges ære i mesterskapet. Den norske innsatsen var svært bra, selv om vi ikke helt klarte å følge opp fjorårets seier. Norbrygg gratulerer med flotte plasseringer! Resultater: 1. Russki Imponerande Stout (Imperial stout) - Jessica heidrich og Peter högström, sv 2. L & F Mörka Tjek (Münchener dunkel) - Leif Andersson og Mats Österdal, sv 3. Andrimne Imperial Stout (Imperial stout) - Gahr smith-gahrsen, no 4. Tykjen (Barleywine) - espen Lothe, no 5. The Aspiring Philosopher (Mørk sterk belgisk ale) - nick Wilder, dk 6. Hvede-Bukken (Weizenbock) - Michael nielsen, dk 7. Rodentbach Oud bruin - Jessica heidrich og Peter högström, sv 7. Grove Imperial Stout (Imperial stout) - Geir ove Grønmo, no 7. Porter, DK Norbryggs juleølkonkurranse 2005 Tradisjonen tro blir Norbryggs juleølkonkurranse avholdt i begynnelsen av november, slik at vinnerølet blir med i Norøls juleøltest i kamp mot de store bryggerienes juleøl. Husk at juleøl krever lang lagring, så det er nå om sommeren det er på tide å brygge årets juleøl! Innleveringsfrist til konkurransen blir ca 1. november, følg med på www. norbrygg.no for nærmere informasjon om regler og påmelding. styret: Lars Bjørnstad, formann, tlf (oslo) olav dvergsdal, sekretær, tlf (Frogn) ole enger, kasserer, tlf (Frogn) espen A. haavardsholm, arrangementsansvarlig, tlf (oslo) dagfi nn Aas rustad, informasjonsansvarlig, tlf (rælingen) lørdag 23. april ble nok en gang Norgesmesterskapet i hjemmebrygging arrangert i Bokcafeen på Chateau Neuf i oslo. På lik linje med i fjor var det godt oppmøte på arrangementet. Publikum fikk i år smake på hele 30 forskjellige typer hjemmebrygget fatøl, og stemte frem sine favoritter. I tillegg vurderte et dommerpanel et større antall innsendte flaskebrygg i fem David Logsdon forskjellige klasser. Totalt 58 brygg deltok i flaskekonkurransen. Sponsoren Petit Agentur hadde invitert David Logsdon fra Wyeast, som holdt et svært interessant foredrag under mesterskapet. kontaktinformasjon: Internett: epostliste for bryggespørsmål: norbrygg@yahoogroups.com epostadresse for medlemsskap: ole@norbrygg.no Annen informasjon/spørsmål: info@norbrygg.no Bankkontonummer: Dommerpanelet under årets hjemmebryggings-nm i aksjon. F.v. Attila Thuroczy, Kjell Dahle og Thomas Berge. Gustav Jørgensen ikke på bildet. NM i hjemmebrygging 2005 Resultater: lys lager: 1. Arild Tandberg (Lillehammer) Tysk pilsner 2. John Town (Lier) Bakkebo s Bohemian Backyard Pils 3. Eduard Möllenkamp & Birgitta Ø. Skavoll (Oslo) spagherøli Mørk lager: 1. Leif Gundersen & Sture Gundersen (Lunde, Telemark) smedstad Vårbayer 2. Tore Bjørgo & Arild Gjerdseth (Lier) svarte natta 3. Joakim Ruud (Oslo) Botsen Bayer lys ale: 1. Joakim Ruud (Oslo) Weissengard 2. Egil B. Hammer (Kvaløysletta) Bjørnhaug 3. Christen Teigen & Helge Sandnes (Ålesund) Chri-Kri s Witbier Mørk ale: 1. Eduard Möllenkamp & Birgitta Ø. Skavoll (Oslo) osloer Alt 2. Atle Holgar & Robert Smith-Hald (Bergen) Petit Porter 3. John Town (Lier) Bakkebo s royal stout sterke spesialøl: 1. Gahr Smith-Gahrsen (Bergen) Andrimne imperial stout 2. Geir Ove Grønmo (Oslo) Grove Imperial stout 3. Espen Lothe (Eikefjord) Tykjen publikums favoritt: 1. Lars Bjørnstad & Espen Haavardsholm (Oslo) Portly Brown Porter 2. John Town (Lier) Belgian Zinger 3. L. Bjørnstad & E. Haavardsholm ottadalen hveteale ølet til Gahr Smith-Gahrsen (Bergen), Andrimne imperial stout, fikk høyest poengsum totalt i flaskekonkurransen, og ble dermed kåret til «Årets hjemmebrygg»

10 LeserBreV >>> var pålagt å servere øl fra konkurrerende bryggerier, på samme måte som ordningen med gjesteøl i britiske puber. Fram for valgmuligheter Foreningen vadsø vil gi sin klare støtte Det hadde vært interessant om noen fikk til forslaget fra Erik Dahl i Venner av Nøgne prøvd lovligheten av slike «kun vårt øl»- om foreningen vadsø: Ø i hans innlegg i Norøl nr 1, avtaler i lys av den nye konkurranseloven. Men uavhengig av konkurranseloven vil vi vadsø (Venner av det smaksrike sterkt støtte ideen om at vi forbrukere forsøker å møte forflatnings-tendensen fra de sert ølklubb, som hører hjemme i øl) er en svært uformelt organi- sterke bryggeriene, ved å bruke den makt Tromsø. Medlemmene har ulike vi har som forbrukere. Det er et veldig preferanser med hensyn til øl, men godt forslag å initiere en idédugnad, og mener generelt at den norske ølkulturen er blitt veldig snever og kjede- gjerne en engere arbeidsgruppe, som har til hensikt å fremme forslag for å styrke lig med hovedvekt på lys pils. Vi er variasjonen i ølmarkedet. En brukerstyrt også opptatt av at ølsmaken ikke skal utdeling av diplom til gode puber er et interessant eksempel på et mulig tiltak. noe alt for mange norske serverings- ødelegges av servering av iskaldt øl, steder synder mot. det hadde vært ønskelig om norske puber Tendensen til at puber har avtaler som gjør at de utelukkende serverer øl fra ett eneste bryggeri, bidrar sterkt til en forflatning av den norske ølkulturen. I kraft av finansiell styrke er det de store bryggeriene og bryggerieiende konsern som kan tilby gunstige avtaler for serveringsstedene. Dette gjør at mindre bryggerier er sårbare for oppkjøp, og nyetableringer i bryggeribransjen har svært vanskelig for å få innpass i markedet. Således blir norsk bryggerivirksomhet etter hvert bestående av noen få bryggerier eller eierkonstellasjoner, noe som helt klart går ut over mangfoldet i øltilbudet fra norske bryggerier. Det hadde vært ønskelig om norske puber var pålagt å servere øl fra konkurrerende bryggerier, på samme måte som ordningen med gjesteøl i britiske puber. Det er kanskje mulig å feste litt håp til den nye konkurranseloven som trer i kraft fra 1. mai I følge presse-meldinger om den nye loven, vil det være forbudt å misbruke en dominerende stilling i markedet. Aktører med stor markedsandel plikter i følge konkurransedirektør Knut Eggum Johansen å passe på at de ikke misbruker sin posisjon. i storbritannia har man Cask Marque og Good Beer Guide som gir forbrukerne henvisning til gode puber. Norge kan vanskelig sammenlignes med Storbritannia med hensyn til pubkultur. Imidlertid vil en liste over puber som tilfredsstiller et sett av kvalitetskrav absolutt være interessant. Listen kan publiseres på internett, og gjerne i enkelt brosjyreformat, til utdeling på de puber som er med på lista. Hvilke kriterier som skal oppfylles for å bli med på lista må diskuteres, men det er et veldig godt forslag å fokusere på puber som har en brukbar variasjon i sitt øltilbud. 30 gamle forskjellige ølflasker (fulle med kort) fra forskjellige bryggerier. Jeg vil kvitte meg med disse, er det noen som er interessert i slikt? Åtte av flaskene er TOU og den eldste er ca år gammel, kanskje eldre. Mvh Joar L. Bø joar.bo@hesbynett.no Tlf For VADSØ, Leif Longva Er det noe som engasjerer, irriterer eller gleder deg i øl-norge? Skriv inn til Ølgjerd og si din mening! post@nor-ale.org våre erfaringer er at tradisjonelle bryggeri-venneforeninger opptrer vel så mye som lokal-patrioter som ølpatrioter. VADSØ er i så måte stolt av å være fristilt fra bryggeritilknytning. Når det er sagt vil vi ikke nøle med å uttrykke vår beundring og forkjærlighet for det nystartede bryggeriet Nøgne Ø, som lager et utsøkt spekter av overgjæret, ufiltrert og flaskemodnet øl. Etableringen av Nøgne Ø i 2003 er det gledeligste som har skjedd på bryggerifronten i Norge i de senere år. varebetegnelse pris Ant. Ant. sum Juleølpin 97 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleøl-slipsnål 97 60,- Juleølpin 98 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 99 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 00 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 01 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 02 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 03 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Juleølpin 04 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 97 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 98 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkøl-slipsnål 98 60,- Bokkølpin 99 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 00 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Bokkølpin 01 40,- / 100,- 1 stk: 3 stk: Heftet «God Smak» 45,- Guinness-kort 13 stk. 87,- Vervebrosjyrer 0,- Gavemedlemskap 150,- Bestilling sendes: NORØL, Postboks 6567 Etterstad, 0667 OSLO eller epost: post@nor-ale.org Navn:... Medlemsnr:... Adresse:... Postnr.:... Poststed:... Ølfestivaler 1-2/7 Plymouth GB Great Beer Festival. Plymouth Pavillions 1-3/7 Leipzig d Leipziger Bierbörse. Volkerschlachtdenkmal org.: Werner nolden Gmbh 15-17/7 Mainz d Mainzer Bierbörse. Rheinuferpromenade org.: Werner nolden Gmbh 23-24/7 Berkel enschot nl PINT Zomerbierfestival. Brouwerij Koningshoeven org.: PInT /7 Bonn d Bonner Bierbörse. Freizeitpark Rheinaue org.: Werner nolden Gmbh 29-31/7 Köln d Kölner Bierbörse. Altstadt/Neumarkt org.: Werner nolden Gmbh 2-6/8 London GB Great British Beer Festival, Olympia org: CAMrA 5-7/8 düsseldorf d Benrather Bierbörse. Fußgängerzone org.: Werner nolden Gmbh 2-4/9 Brüssel B Weekend van het Bier (Belgisk ølhelg), Grand Place org.: Belgische Brouwers. 29/9-2/10 stockholm s Stockholm Ølfestival, Nacka Strand Mäss & KongressCenter & 6-8/10 29/9-1/10 denver, Co Us Great American Beer Festival, Colorado Convention Center org: AoB 1/10 oslo n Ølfestivalen Chateau Neuf 2005 org: ohl/dns 22/10 skien n Oktoberfest i katakombene v/ Skien kino org. Lundetangens venner 28-30/10 Amsterdam nl PINT Bokkølfestival. Beurs van Berlage org: PInT 5/11 oslo n NORØLs Juleølfestival (foreløpig dato) org: norøl Hjemmebrygging totalsum: NoRøl medlemseffekter 1/11 oslo n Norbryggs juleølkonkurranse (foreløpig innl.frist) org: norbrygg Medlems-pin: Epoxybelagt pin med NORØL-logo. (Opplag 500.) Festival-pins: (Ettertraktede samleobjekter.) Selges i 3-pakning til redusert pris. Ekte emaljepins fra NORØLs Juleøl- og bokkøl-festivaler. Forskjellige farger hvert år. Slike som de til venstre her har årstall preget på forside og ca 300 i opplag. Disse har årstall preget på baksiden og ca 160 i opplag. Festival-slipsklyper: Til enkelte av festivalene har vi fått laget 30 slipsklyper med pin på fronten. Kjøpsbetingelser: NORØL-medlemmer får varene tilsendt fraktfritt. Faktura med giro følger varen og må betales innen ca 14 dager. Må vi purre på betalingen, påløper purregebyr. Bestillingen er bindende, men med full klagerett i henhold til kjøpsloven. Vi tar forbehold om at varer kan være midlertidig eller permanent utsolgt. Bergen 4-6 uker leveringstid

11 NoRøl Norske Ølvenners Landsforbund Postboks 6567 etterstad, 0607 oslo epost: Internett: Kontonr European Beer Consumers Union Leder: Vidar Johnsen Nestleder: Wiggo Vinje Kasserer: hans olav Flatemo Sekretær: Viggo evensen Klubbmester: Asle Aasland Styremedlem: svein Kvinnsland Styremedlem: Bent engen Styremedlem: ole enger NoRøl Norske ølvenners landsforbund er du interessert i øl? Venter du å bli oppfattet som seriøs, hvis du sier at du er interessert i øl? Trolig blir du helst oppfattet som en kamuflert skatteprotestant. Som norsk medlem av EBCU - European Beer Consumers Union arbeider NORØL for å høyne ølets anseelse ved å informere om mangfold, ølkultur og ølkvalitet og kritisk overvåke bryggeribransjen. Dette står NoRøl for: støtte gjenbruks- og pantsystemer som ikke svekker småbryggerienes situasjon Motarbeide fusjoner som undergraver rettferdig konkurranse og begrenser ølutvalget Motarbeide markedsmisbruk fra dominerende bryggerier støtte de små bryggerienes innsats for å nå fram til markedet Motarbeide tekniske handelshindringer som begrenser ølutvalget støtte en avgiftspolitikk basert på gradert nivå, dvs. lavere avgifter for små bryggerier Arbeide for at alle ingredienser og tilsetninger i ølet skal deklareres tydelig Arbeide for en lovgivning som sikrer forbrukerne rett skjenkevolum støtte initiativ som stimulerer til moderat og ansvarlig bruk av øl styrke norsk og europeisk ølkultur sammen med oss står forbrukere fra en rekke andre europeiske land, gjennom organisasjonen ebcu european Beer Consumers Union. Felles mål er å fremme tradisjonsrike og opprinnelige øltyper, sikre bredde og mangfold i tilbudet av kvalitetsøl på markedet og styrke ølets anseelse. er du ikke medlem? Gå inn på våre nettsider og meld deg inn! Ny webadresse er den nye adressen til norøls hjemmesider. I løpet av sommeren vil websidene bli relansert med ny løsning og design, så følg med! Den nye e-postadressen til foreningen er post@nor-ale.org. de gamle adressene vil fortsette å virke inntil videre, men vi oppfordrer alle til å begynne å bruke de nye adressene. Annonsere i ølgjerd? Bladet har et opplag på 2500 eks. og går ut til en rekke skjenke- og utsalgssteder over hele landet samt sentrale aktører innen bransjen og politikken, i tillegg til norøls medlemmer. Ta kontakt på post@nor-ale.org for informasjon om muligheter og priser. God sommer!