FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

Transkript

1 KOMMUNAL 5/2008 TEKNIKK Tema: Utemiljø Sentrumsutvikling i Fauske Operaens utemiljø Innsats mot forsøpling i parker Sikring av lekeplasser HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Ny konge i lensepumping! Den nye 2600-serien lensepumper fra ITT Flygt setter en ny standard i lensepumping. Med spissteknologisk design, nye materialer og et patentert Dura-Spin TM hydraulsystem. Disse pumpene har en hittil ukjent slitestyrke og en konstant ytelse over tid, som bidrar til lave driftskostnader. I tillegg har du vårt effektive serviceapparat som en sikkerhet mot driftsavbrudd. Et Flygt-kjøp er et trygt kjøp. Se den nye serien på firmapost@flygt.no ITT Flygt AS OSLO Tlf BERGEN Tlf HAMAR Tlf ÅLESUND Tlf KRISTIANSAND Tlf TRONDHEIM Tlf STAVANGER Tlf TROMSØ Tlf

3 Innhold Utemiljø Leder: nkf i morgendagens samfunn... 5 Aktuelt... 6 Spasertur på italiensk marmor Sentrumsutvikling Fauske Øker innsatsen mot søppel i sommer Kolonihager i Oslo Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser Utemiljø Sikkerhet Vårblomstene i Oslo Nytt VA/Miljø-blad Samarbeid mellom kommunene i Indre Salten Fruktbart samarbeid i Bodø Planlegging av bygge-områder og vern av matjord Gjenoppbygget som rensepark etter brann Vann og avløp Nytt fra NKF...42 Bransjenyheter...43 Leverandørguide...45 Messer & Konferanser din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Honeywell Braukmann Reduksjon og tilbakeslagssikringsventiler

4 Sjekk ut vårt Anboringsklammer Anboringsklammer 160 mm Anboringsklammer med 2 rørgjenge og dreibar dobbeltalbue Ordretel.:

5 Leder KOMMUNAL 5/2008 TEKNIKK 101. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto: Operaen i Bjørvika, Oslo Foto: Torbjørn Vinje NKF i endring Ole JohanKrogh, styreleder av NKF`s Forum for Administrasjon og Ledelse (FAL) og prosjektleder/-utvikler i Conceptor Eiendom AS NKF er i endring og representantskapsmøtet i juni skal ta stilling til en av våre viktigste saker dette ti-året, nemlig ny organisasjonsstruktur. NKF skal utvikles til å bli en mer moderne organisasjon for å møte framtidens krav innen de planfaglige og kommunaltekniske områdene. Det er ikke enkelt å se år inn i framtiden. Vi lever i et samfunn som stadig er i endring og endringene skjer raskere nå enn tidligere. Ser vi år tilbake i tid så aner vi konturene av hvor store endringer vi kan forvente framover. Derfor bør NKF tilstrebe en fleksibel, framtidsrettet og endringsvillig organisasjon. Hovedstyrets forslag har nå væt ute på høring og skal bearbeides fram mot representantskapsmøtet. Mitt håp er at NKF kommer fram til en struktur som på en rasjonell og effektiv måte kan bidra til å løse framtidens utfordringer for våre medlemmer. En av de største utfordringene framover vil være å sikre nøkkelkompetanse både på ledernivå og innen de kommunaltekniske fagområder. Skal vi lykkes med dette må kommunene gjøre seg mer interessante og være mer beviste på omdømmebygging. Dette er en lederoppgave og FAL har derfor satt dette på dagsorden. I dette perspektiv mener FAL at forslag til ny organisasjonsstruktur i for liten grad fanger opp sentrale lederutfordringer og at dette i neste omgang vil svekke NKFs helhetlige virksomhet. Vi har ikke fått noen begrunnelse for forslaget om å legge ned FAL og håper det ikke har sammenheng med små ressurser og liten inntjening. Legges FAL ned må uansett hovedstyret ivareta disse oppgaver. Erfaringene så langt tilsier at dette nødvendigvis ikke vil løse utfordringene. Uansett ser jeg fram til hovedstyrets forslag og representantskapets behandling i juni. Instrumenter for Vann og Avløp Nivå, mengde, ph, turbiditet, tørrstoff, prøvetaking, signalbehandling, pumpestyring og overvåking. Elektromagnetisk Flowmåling Prins Chr. Augusts Plass Moss Tlf.:

6 Aktuelt Kommunene må ta imot PCB-ruter gratis Miljøverndepartementet utvider kommunenes mottaksplikt for PCB-holdige isolerglassruter. Husholdningene kan levere inn PCB-ruter til avfallsmottak gratis. Polyklorerte bifenyler (PCB) er en av de farligste miljøgiftene vi kjenner til. Ny bruk av PCB ble forbudt i Norge i 1980, men ennå finnes det PCB i produkter som er i bruk. Isolerglassruter fra 60- og 70-tallet inneholder som oftest PCB, og må tas hånd om som farlig avfall når de kasseres. Miljøverndepartementet utvider kommunens mottaksplikt for PCB-ruter fra 1. juni Husholdningene kan levere inn PCB-ruter til avfallsmottak uten å måtte betale gebyr. Kommunen er også pålagt å ta imot større mengder PCB-ruter enn tidligere. Plikten er innført som en endring av avfallsforskriften kapittel 14 om kasserte PCB-holdige isolerglassruter. Salget av radonsperrer stuper Byggevareleverandøren Icopal melder om 20 prosent nedgang i salget av radonmembraner siden Dette skjer til tross for kraftig økende byggeaktivitet i hele landet. Radongass er blant de vanligste årsakene til lungekreft i Norge. Kun aktiv røking er en vanligere årsak. - Det sviktende salget kan verken forklares med økende konkurranse eller import. Samtidig er de store radonforekomstene her til lands godt kjent blant landets entreprenører. Det er derfor grunn til å tro at stadig flere tar en kalkulert risiko når de unnlater å installere radonmembran i nybygg, sier Geir Haugersveen, markedsdirektør hos Icopal Norge. Nesten hver tiende bolig har en radonkonsentrasjon som er høyere enn anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Dreper like mange som trafikken Konsekvensen av radoneksponering er alvorlig. Ifølge Verdens helseorganisasjon er radon den viktigste årsaken til lungekreft etter aktiv røyking. Beregninger Statens strålevern har gjort tyder på at radon i boliger er medvirkende om lag 280 dødsfall per år, eller tilsvarende det samlede dødsfallet i trafikken. Enkelt å forebygge En radonsperre er en polyethylenmembran som støpes inn i kjellergulv eller dekke på nybygg. Kostnaden for en gjennomsnittlig enebolig er i underkant av kr, og membranen erstatter fuktsperren. - Det er altfor få av landets kommuner som har gode nok rutiner for kartlegging og kontroll av radonutsatte tomteområder. Dessuten er det betenkelig at ansvaret for radonsikring i praksis ligger hos kjøper, ikke byggherre, avslutter Haugersveen. Teknologisk Institutt RÅDGIVNING INSPEKSJON TESTING KURS Rådgiving inspeksjon testing av plastrør for vann og gass Produktutvikling Prosessforbedringer Årsaksanalyser Kort- og langtidstest av PE-rør Kurs i plastrørsveising Sertifikatgivende kurs innen plastsveising (speil og elektromuffe) iht. NS 416 Tilleggskurs for gassrørsveising Tråd-, ekstruder- og plastmembransveising Kursene utføres både som åpne og bedriftsinternt Kontakt: Asgeir Haukaas tlf asgeir.haukaas@teknologisk.no

7 Kommunalt byggetilsyn skal redusere byggefeil Tre av fire kommuner sier at de driver en eller annen form for byggetilsyn, men kommunenes evne til å drive effektivt tilsyn varierer sterkt. Det går frem av en undersøkelse Statens bygningstekniske etat har foretatt. Ny plan- og bygningslov vil legge opp til økt prioritering av byggetilsyn. - Alvorlige byggefeil kan forhindres dersom kommunenes tilsyn blir enda bedre, sier direktør i Statens bygningstekniske etat Olav Ø. Berge. De fleste kommunene driver en eller annen form for tilsyn. Det er veldig positivt og det er mange eksempler på at kommuners tilsyn har bidratt til å forhindre feil. Kommunale byggesaksbehandlere vil drive tilsyn og byggenæringen vil samarbeide med bygningsmyndighetene. - Kommunale bygningsetater har fått merke de senere års høykonjunktur i byggenæringen, sier rådgiver i Statens bygningstekniske etat Anders Reinertsen som står bak undersøkelsen. - Antall byggesøknader sendt til kommunene har økt. I samme tidsrom har en rekke av kommunenes byggesaksbehandlere blitt rekruttert av byggenæringen. Resultatet av en slik situasjon - mye å gjøre og færre folk til å gjøre oppgaven - har i mange kommuner vært nedprioritering av tilsyn. Nedprioritering av tilsyn når det bygges som mest er naturligvis ikke gunstig, sier Reinertsen. Olav Ø. Berge lover fortsatt høy satsing på tilsyn. - Ny plan- og bygningslov vil legge opp til økt prioritering av byggetilsyn. Statens bygningstekniske etat driver kurs og veiledning til kommunene, og en nylig utgitt temaveileder om tilsyn vil kunne være et nyttig hjelpemiddel for kommunene. Veiledning og kunnskap er ikke nok. En oppgave med så store konsekvenser for liv og helse må prioriteres høyere av flere av kommunene, sier Berge. Universell utforming Vil gjøre Norge til foregangsland i Norden Regjeringen har fremmet forslag til ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov som forbyr diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også i arbeidslivet, og gjør Norge til et foregangsland i Norden. Samtidig innføres et diskrimineringsvern knyttet til manglende tilgjengelighet. Fra nyttår godtas ingen diskriminering av funksjonshemmede. For eksempel skal alle nye butikker, busser, trikker og tog skal ha universell utforming med tilgjengelighet for alle. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. - Et rettslig vern mot den diskriminering fysisk utestengelse fører til, vil sette en standard for diskrimineringsvern for personer med nedsatt funksjonsevne. Det vil bringe vernet opp på samme nivå som for andre diskrimineringsgrunnlag, som kjønn, etnisitet og religion, uttaler barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt. Loven stiller også krav til informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). All ny in-formasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) rettet mot allmennheten skal fra 1. juli 2011 være universelt utformet. For eksisterende IKT-løsninger foreslås en endelig frist 1. januar Det knytter seg stor usikkerhet til beregningene av kostnadene for universell utforming. NIBR har anslått universell utforming i eksisterende publikumsbygg vil ha en kostnadsramme på mellom 14,3 og 23,4 milliarder kroner. I tillegg kommer kostnader ved arealtap, som anslås til 1,3 milliarder. Videre anslår Samferdselsdepartementet at det vil koste fra 19,6 til 61,6 milliarder å oppgradere busstopp, gang- og sykkelveger, jernbane- og t-banestasjoner til universell utforming, avhengig av hvor man fastsetter standarden for universell utforming. Det tas sikte på at loven skal tre i kraft 1. januar

8 Aktuelt Plass for planter og trær t Det er ingen tvil om at planter og trær skaper et godt miljø i bybildet. Derfor er det viktig å sørge for at de får god beskyttelse slik at de blomstrer og vokser lenge etter at de er plantet. Trebeskyttere og tregruberister beskytter trestammen og røttene, samt sørger for at vann slippes igjennom via mønsteret i tregruberistene. Disse består oftest av støpejern og trebeskytterne av galvanisert stål, og er derfor veldige varige produkter. For de som er ute etter plantemiljø kombinert med en sittegruppe, kan Orangerie-serien være et alternativ, da de kan festes rett i benker. 3D-verktøy til byplanlegging og byggesaker Lavere priser kan gi økt mulighet for bruk av modeller og 3D illustrasjoner i plan- og byutviklingssaker. Nå er rimeligere modeller og 3D illustrasjoner for kommunal virksomhet tilgjengelig i Norge. En prisreduksjon på 20-40% fra dagens priser og åpner mulighetene for økt bruk av slike visualiseringsverktøy for kommende eiendomsprosjekter. Det kan gjøre det lettere for private aktører og kommunens arkitekter og planleggere å bestille fysiske eiendomsmodeller og 3Dmodeller. 3D modeller kan benyttes som prosjektpresentasjon ved kommunal behandling av plan- og byggesaker, og kan bidra til å kvalitetssikre kommunens vedtak i slike prosesser. Rettelse: Vi ønsker å informere om at alle illustrasjonene i artikkelen om Bødøs sentrumsutvikling på side i Kommunalteknikk nr. 4, var laget av Arkitektur- og plankontoret Acona Technopole AS. De har bistått Bodø kommune, Byplankontoret med det omtalte planarbeidet. Vi beklager at dette ikke kom med i artikkelen. 8

9 Beck Maskin AS - Størst på småmaskiner! Airman 50U-4-5,5 tonn Berømt hydraulikk God stabilitet Vendbart hk-feste Graveskuff /lang stikke God lysutrustning Radio og aircondition Auto-idle (automatisk turttallsregulering) PAKKETILBUD på norges mest solgte minigraver! 1,7 tonns JAPANSK MINIGRAVER Doserblad Lang stikke Justerbart understell Hk feste og skuffe Flott førerhus med alt på spakene Hydraulikk til hammer og vridbar skuffe Hydraulisk pusseskuff INDESPENSION MICRODIG (2,6 TONNS HENGER) + WEBER CF1 VIBROPLATE av tysk god kvalitet Weber - CR8 CCD Vekt ca. 590 kg Tysk kvalitet Arbeidsbredde 70 cm Sentrifugalkraft 74 kn Leveres med komprimeringskontroll ,- SJEKK PRISEN! 100% fornøyd garanti ,- 40 km/t Ar65Super - CA. 5 tonn Radio/cd spiller Ekstra lysutrustning ADS - kjørecomputer Luftfjæret førersete Hydraulisk hk-feste 2 doble ekstrauttak Standard skuff ,- Pallegaffel Canycom S160 Nyhet! 1,3 TONNS HYDROSTATISK DUMPER SOM VI VENTER OSS SVÆRT MYE AV ETTER SUKSESSEN MED S100 OG S25A Mustang kg NORGES MEST SOLGTE KOMPAKTLASTER! Suverent førermiljø Råsterk hydraulikk Tipplast på hele 1315 kg Doble tiltsylindre Lyspakke (ekstralys) Yanmar Dieselmotor , ,- Indespension Allplant ,- En meget stabil maskinhenger! Totalvekt: 3500 kg Nyttelast: 2600 kg Flere modeller på lager Hydrostatisk drift Lastekapasitet 1600 kg Japansk toppkvalitet Kubota dieselmotor Suveren serviceoppfølging 180 graders svingbar tipp Kampanjepris Nå kun ,- Cormidi kg Hydrostatdrift 2 variable pumper Yanmar Dieselmotor 11 HK Selvstarter Hastighet 0-6,3 km/t Selvlaster med hydr. tilt på skuffen Flytfunksjon på lastearm 800 kg. lastekapasitet ,- Beck Maskin AS Peder Sletners vei Kolbotn Tlf.: KONTAKT Sven Olav Thomas Christian FORHANDLERE: Skjetne Maskin AS (Trøndelag/Nordland) Tor Bugge (Møre og Romsdal) Eide Bygg & Anlegg AS (Haugesund/Stavanger) Bjørn Lyng (Tromsø) Markedets beste beltepriser! * Alle priser er eks. mva. Vi tar forbehold om trykkfeil etc.

10 Utemiljø Spasertur på italiensk Operaens uteområder er et kunstprosjekt. Samtidig er det designet slik at det kan benyttes av folk flest. marmor Byggets skrå flater er ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede. Som et kompromiss er det bygget en heis opp til det flate taket. Foto: Torbjørn Vinje Av Red. De marmorkledde ytterflatene på ca 15 00m 2, er et av operahusets viktigste elementer. Kritikere har betegnet bygget som en isbre og klippe og på grensen til et mesterverk. For folk flest kan uteområdene fungere som et nytt og annerledes mål for søndagsturen. I alle fall fungerte det slik søndagen etter åpningen. Da vandret personer rundt på det nye operabygget. Hovedsteinen, som dekker taket og forplassen, er en italiensk Carraramarmor av typen La Facciata. Og består av rundt marmorplater. Marmorsteinene er 8-10 centimeter tykke Operaen vil bli hjørnesteinen i den videre utviklingen av en helt ny bydel. Foto: Torbjørn Vinje 10

11 Operaen april 2008 er bygget er endelig ferdig. Kong Harald åpnet den nye Operaen den 12. april Foto: Torbjørn Vinje Finpuss dagen før åpningen. Foto: Torbjørn Vinje og de tyngste veier opp mot 600 kilo. Steinene ble impregnert før de ble montert på plass. Forskjellige typer impregnering er blitt testet for å finne hvilket middel som beskytter marmoren best. Norsk granitt Den norske granitten Ice green kler nordveggen og er det første publikum møter når de går over broen til operaplassen. Den er fra Rennebu. Steinen er benyttet på vertikale flater, på veggen mot nord, og i skvalpesonen (sonen ned mot sjøen). Ikke like bra for alle Kravene til universell utforming var ikke kjent da De horisontale og skrånende planene uttrykker monumentalitet og gir operabygget et dramatisk annerledes uttrykk i forhold til de omkringliggende bygninger. Foto: Torbjørn Vinje 11

12 Utemiljø Kveldsstemning. Foto: Torbjørn Vinje Fakta Norges nye nasjonale opera er tegnet av Snøhetta arkitekter. Byggingen startet i 2002, og operaen ble offisielt åpnet av Kong Harald den 12. april Målet er at operaen skal fremstå som et viktig monumentalbygg som både markerer Norge som kulturnasjon og Den Norske Operas betydning i nasjonens kultur- og samfunnsliv. (St. prp. Nr. 48 ( )). Hovedtall for det nye operahuset: Bruttoareal m² Publikumsarealer m² Scenearealer m² Prøvesaler, administrasjon, verksteder m² Grunnflate m² Lengde inkl. forplass 242 m arkitektkonkurransen ble utlyst i Derfor er ikke alt like bra for personer med ulike funksjonshemminger. Blant annet kan byggets hvite fasade og den utstrakte bruken av glass føre til at synshemmede lett blir blendet. Og byggets skrå flater ned mot sjøen, som publikum kan gå på, kan være farlig for bevegelseshemmede. Som et kompromiss er det installert heis opp til det flate taket. Lengde bygg Bredde bygg 207 m 110 m Sitteplasser Hovedscenen 1358 Sitteplasser Scene Brutto høyde scene Dybde scene under havflaten 54 m 16 m Tilgrising av taket Aftenposten kunne uken etter åpningen fortelle at også måkene har begynt å besøke operataket. I tillegg til at det er utrivelig, legger de igjen vistittkort som tærer på underlaget. Det samme gjelder hunder som tisser. Man vet ikke hvor skadelig dette er for marmoren. Det viste seg også at søppelbeholdere manglet, men dette kommer. Noen vedlikeholdsplan har man ikke, men taket spyles jevnlig. Operaens drifts- og vedlikeholdsbudsjettet er på 7,5 millioner kroner totalt. NOKA AS Besøksadresse: Tlf P.O. Box 165 Hegdal Næringspark Faks NO-3251 Larvik NO-3261 Larvik noka@noka.com IVAR - Langevatn VBA m³/h - Et av landets største UV anlegg for drikkevann

13 Nye muligheter for publisering av VA-data: Gemini VA WMS-server KANTKLIPPING? TELLEFSDAL AS tilbyr klippere for montering på traktor eller hjullaster. Aggregatet fra Dücker strekker seg inntil 7m på begge sider av kjøretøyet. Suverén betjeningskomfort. Ring oss for mer informasjon om den nye kraftige DUA serien til Dücker. Powel ASA har utviklet Gemini VA WMS Server for å gjøre VA databasen tilgjengelig for web gjennom WMS (Web Map Service) og WFS (Web Feature Service). Kommunene kan med Gemini VA WMS Server tilrettelegge data for publisering til både interne og eksterne aktører. Dette vil gi effektive rutiner og store gevinster internt og ikke minst for eksterne faggrupper som rørleggerfirma, konsulenter, arkitekter og entreprenører. Kun Dücker leverer kantklippere med det unike TASTTRONIC systemet. Uten mekaniske komponenter overvåkes og beskyttes klippehodet samtidig som føreren avlastes og kan fokusere mer på trafikken og kjøringa. Vil du vite mer om Gemini VA WMS Server, kontakt en av våre selgere: - Vegard Aune, Arne Ronny Tøstibakken, Jon Steinar Dale, FEIEMASKIN? FEIEMASKIN? Vi leverer feikoster i bredder fra 1m til 3m. Dücker feiemaskiner kan tilpasses de fleste behov og ønsker med hensyn til utsyr. Fester for de fleste bæremaskiner. Powel ASA Edvard Griegs Vei 3, 5059 Bergen - tlf: faks: E-post: gemini@powel.no Sundebru Tel Faks

14 Plan- og byggesak/utemiljø Sentrumsutvikling i Fauske På Stortorvet har torvselgerne fått et mer ordnet opplegg og mer plass. Et av hovedprinsippene i sentrumsutviklinga har vært å beholde den visuelle kontakten mellom de øvre deler av sentrum og sjøen. Det er ivaretatt gjennom siktlinjer i forbindelse med planlegging av bebyggelse, beplanting og bilparkering. Storgata. Av Gunnar Myrstad enhetsleder park idrett/ bygg eiendom, Fauske kommune (tekst og foto) Et annet prinsipp har vært at utbygging skal følge de etablerte ordensprinsippene i sentrumsbebyggelsen og kvartalsstrukturen. Man ønsket å etablere en miljøgate i Storgata, å bygge ut Marmortorget og å etablere en strandpromenade. Det var også viktig å vurdere parkeringsordningen. Det startet med omlegging av E6 Utviklingen av Fauske sentrum kom i gang fordi omlegging av E6 utenom Fauske sentrum falt ut av handlingsprogrammet til Statens vegvesen. Planlegging av Storgata/E6 som miljøgate er således et kompensasjonstiltak som har bidratt til sentrumsutviklingen. Planen omfattet en stedsanalyse, kommunedelplan med handlingsprogram, reguleringsplan 14

15 Bredden på trafikkarealet er redusert fra 11 til 7, 5 meter og har gitt plass til møbleringssone og til en gang- og vrimlesone. En lettfylling mot sjøen har gitt parkeringsplasser ved havna. 15

16 Plan- og byggesak/utemiljø Stortorvet med amfi som kan brukes i kulturelle sammenhenger som oppvisninger, 17. mai-taler og åpning av julegata. for miljøgata, torget, strandpromenade og en byggeplan. Miljøgate Miljøgata har fått tre rundkjøringer. Det gir bedre trafikkavvikling i de sentrale kryssene i sentrum og bidrar til å kanalisere trafikken bedre mellom Sjøgata og Storgata. Den fungerer også som signal/ inngangsportal til Fauske sentrum. Gjennom å redusere bredden på trafikkarealet fra 11 til 7,5 meter er det blitt plass til møbleringssone og til en gang- og Solnedgang Gatetrær i Storgata skal mjuke opp og skape rom for gående. vrimlesone. Det er etablert gatetrær i Storgata for å mjuke opp og skape rom for gående slik at de blir skjermet for bil- og trailertrafikk. Møblering, belysning, og annen utrusting er utført slik at det blir et samlet utrykk, gjennom lik utforming og farger. Det er brukt ulike materialer i belegg i møbleringssonen, gangsonen og markering rundt parkeringsplassene som indikerer arealbruken. Skiltmengden er redusert og det er brukt miniskilt for å dempe det visuelle inntrykket. Tilgjengeligheten for eldre, barnevogner og funksjonshemmede er ivaretatt 16

17 En av Fauskes nye rundkjøringer. gjennom en senket rampe til fotgjengerfelt. I gangsonen er det lagt gangbaneheller som er slette og lette å bevege seg på. Det er også laget en byggetegning for rullestolramper til butikkene slik at disse får et likt utrykk som harmonerer med miljøgata når det gjelder materialbruk og farger. Engangs øyedusj NYHET! NAL6 - Engangs øyedusj beregnet for miljøer hvor tilgangen til vannledningsnettet er begrenset. Dusjen gir minst 15 minutter skylling. Kontakt oss i dag! Tlf Fauske torg Fauske har fått et nytt og utvidet torg i det vi kaller sentrumsaksen, en akse som strekker seg fra rådhuset til sjøen. Torgselgere får dermed et mer ordnet opplegg. Og med bedre plass vil torget også fungere bedre som vrimleareal. Amfiet på torget kan brukes til kulturelle fremføringer som oppvisninger, 17. mai-taler og åpning av julegata. Torget er dessuten blitt et element som knytter sentrum bedre til sjøen. Strandpromenade, kai og parkeringsplasser Det er nylig bygget en strandpromenade i meget høy standard langs sjøkanten i hele Fauske sentrums lengde. Den skal bidra ti å skape mer folkeliv i sentrum. Og en ny, anlagt kai kan nå ta større båter og bidra Strandpromenaden mot nord Kostnader: Miljøgata inkludert va-anlegg: 52 millioner kroner Fauske torg: 5,5 millioner kroner Strandpromenade, kai og parkeringsplasser: ca. 40 millioner kroner Sum investerringer: 97,5 millioner kroner til å utvikle båtmiljøet. En lettfylling ut i sjøen er etablert for etablering av parkeringsplasser. Man måtte bruke lettfylling grunnet dårlig grunn. 17

18 Utemiljø/Avfall Øker innsatsen mot søppel i sommer Aldri har tilbudet til publikum om gode måter å bli kvitt søpla si på i Oslos parker og på strendene, vært bedre enn i år. Nye, store beholdere og grillkasser er utplassert. Tømmingsrutinene er forbedret. Spesialbeholder for engangsgriller er oftest plassert ved siden av molok. Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune 18

19 Av Red. Friluftsetaten i Oslo jobber systematisk for å møte utfordringene som følger av at oslofolk bruker parkene mer enn før, og kaster mer søppel. Også det faktum at vinteren er blitt kortere, gjør at behovet for søppelhåndtering er større på årsbasis. I år er tømmerutinene forbedret og nye store beholdere og grillplasser er utplassert. Større beholdere Etaten har satt ut 28 såkalte moloker. Hver av disse rommer liter søppel. Det betyr at en molok har samme kapasitet som 40 vanlige søppelbeholdere. Fordi molokene har så stort innvendig volum, er kapasiteten økt vesentlig, selv om antallet søppelbeholder-enheter på friområdene er nokså stabilt. I molokene lages søpla under bakken, dermed avgir den mindre lukt. Molokene er brukervannlige, krever færre tømminger og dermed mindre kjøring inn i anleggene, og de tiltrekker seg ikke fugler og rotter. Kasser til engangsgriller Engangsgriller må ikke kastes i vanlige søppelbeholdere eller moloker. Derfor er i alt 19 spesialbeholdere for engangsgriller utplassert på populære friluftsområder. Ved siden av grillkassene står det som regel en molok. Meningen er at matrester og annet søppel kastes i moloken, mens engangsgrillen med kullet, legges i grillkassen. Det er den beste måten å hindre lukt fra matavfallet og brannskader fra en varm engangsgrill. Faste griller De seneste årene er det også satt opp faste griller flere steder. Formålet er å redusere bruken av engangsgriller, og dermed minske søppelproblemer og skader på naturen. Tømming All søppelrydding og tømming av beholdere gjøres av entreprenører på oppdrag av Friluftsetaten. I henhold til kontraktene skal det alltid være plass til å kaste søppel i beholderne, og tømmefrekvensen bestemmes av dette. Slike søpplebeholder er mest vanlig i indre by. Kommunen oppfordrer publikum til å varsle dem dersom beholderne er fulle. Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune Fastgrill. Friluftsetaten oppfordrer folk til å bruke fastgrill der det finnes. Foto: Friluftsetaten, Oslo kommune Molok tar 5000 liter og har selve beholderen under bakkenivå. Foto Friluftsetaten, Oslo kommune Samarbeider med Trafikketaten Trafikketaten og Friluftsetaten har inngått et samarbeid med sikte på å yte publikum bedre service i sommer. Trafikketatens betjenter skal jevnlig besøke de mest brukte parkene for å og rettlede publikum og svare på eventuelle spørsmål knyttet hvordan man best skal kvitte seg med eget avfall. 19

20 Utemiljø Kolonihager i Oslo I Oslo tildeles parsellene etter ansiennitet og prisen er regulert. I Oslo blir vente-listene for å få kolonhage lengre og lengre. Ventetiden er på 10 år, minst! Den politiske viljen til å opprette flere hager i Oslo kan synes fraværende. Slik var det ikke for 100 år siden da de første kolonihagene ble etablert. Av Red. Petter Nøvik, med den fine tittelen statsgartner, kan muligens utropes til kolonihagenes far i Oslo. I 1897 holdt han et foredrag i Selskapet for Norges Vel om Småhaver for byarbeiderne. Nøviks tanke var å gi arbeidere, som fra før levde på byens stengrunn, en mulighet til å få seg en jordlapp og et liv i det grønne. Ti år senere hadde alle de politiske partiene i bystyret JA til kolonihaver på sine programmer. Den første kolonihagen (Kristiania) Oslo kom i Da la kommunen ut parseller på byens gamle søppelfylling på Rodeløkka. Man måtte søke kommunen om å få leie parsell, og tildelingen skjedde etter en sosial profil. Hagen var først og fremst ment for 20

21 Aktiviteter for barn er populært. Mange hager arrangerer Barnas dag hvor alle barn, både i og utenfor hagen er velkomne. Her er det perling som skal læres. barnerike familier i trange byleiligheter som trengte både ekstra mat og lys og luft. Kommunen sto for inngjerding, sommervannledning og redskapsskur til hagene og tok imot søknader om parseller. Kolonihagene i dag I dag er fjorten kolonihager tilsluttet Norsk kolonihageforbund (NKHF). Ni av disse ligger i Oslo. De øvrige ligger i Drammen, Trondheim, og Stavanger. I tillegg er det kolonihager i Skien, Tønsberg, Kristiansand, Sarpsborg og Flakk i Møre og Romsdal som ikke er medlem av NKHF. Sammenlignet med resten av Europa er det svært få kolonihager i Norge. Ek- Det sosiale fellesskapet er viktig i kolonihagene. Her fra en familiefest med grilling. 21

22 Utemiljø sempelvis har Danmark kolonihager. En typisk kolonihageparsell i Oslo er på m2 og hyttestørrelsen er på mellom m2. Kolonihagene har fortsatt en sosial profil. Prisene fastsettes av organisasjonen selv, og maksimumsprisen er kroner. Den som selger sin hytte må gjøre dette til hagens lokale styre. Styret forholder seg deretter til ventelistene der interessentene kan ha stått i flere år. En slik modell for kjøp og salg hindrer budrunder som driver prisene opp, og forhindrer at det betales penger «under bordet». Jobber for nye parseller Det er over sytti år siden det ble opprettet en ny kolonihage i Oslo. Da leiekontrakten med Oslo kommune gikk ut i år 2000 ønsket kommunen å overta tomtene for å bygge boliger der. Dugnad er en del av pliktene man har som kolonist. På Sogn hagekoloni er det obligatorisk å delta på 12 dugnadstimer per år, eller fellesarbeid, som man har valgt å kalle det. Men det endte med at ny leiekontrakt mellom Oslo kommune og Oslo krets av NKHF ble undertegnet. Leietiden ble 25 år, med rett til forlengelse. Kravet til å få en kolonihage i er at man er bosatt i Oslo. Ved utgangen av 2007 stod 300 barnefamilier, 400 par og 500 enslige på søkerlisten. Halvparten av søkerne er mellom 30 og 50 år. Oslokretsen av Norsk Kolonihageforbund jobber for å skaffe flere kolonihager slik at ventelistene kan reduseres. Men den politiske viljen til dette synes å være liten. Senterpartiet er det eneste partiet i Oslo som viser at de har Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler programfestet nye kolonihager i Oslo. De mener det er kommunens ansvar å sette av tomter til nye kolonihager. De har forslag til flere områder som kan egne seg, blant annet i Groruddalen. Kilder: Norsk Kolonihageforbund Wikipedia Oslo kommune MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby FluidRotor Best tilgjengelig teknologi Selv om behovet for matauk ikke er som før, er gleden ved å dyrke egne grønnsaker fortsatt stor blant kolonistene. Sil for overløpsutslipp der kloakksøppel ikke aksepteres laaby@mft.no tlf:

23

24 Utemiljø Sikkerhet Mangelfulle sikkerhetsrutiner ved kommunale lekeplasser Direktoratet for sikkerhet og berredskap (DSB) varsler en opptrapping av tilsyn med lekeplasser. Foto: Astrid Øygard Landets kommuner eier et stort antall lekeplasser, barnehager og skoler med tilhørende lekeplassutstyr. Som eier er det kommunen som har ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt og at utstyret vedlikeholdes. Av Red. DSBs tilsyn tyder på at flere kommuner har mangelfulle rutiner og lite kunnskap om sine plikter på dette området. Nå intensiveres tilsynsarbeidet. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennomførte i 2006/2007 tilsyn med lekeplassutstyr i flere kommuner. Det er gjennom disse tilsynene avdekket en rekke alvorlige avvik i henhold til gjeldende regelverk på området. Kommunene har ansvar for at utstyret de eier vedlikeholdes og at sikkerheten er ivaretatt slik at skader unngås. Den enkelte kommune har plikt til å gjennomføre internkontroll med lekeplassutstyr som den eier. - Vi opplever at mange Definisjoner Med lekeplassutstyr forstås alle installasjoner og/ eller delkomponenter med tilhørende underlag, som er konstruert, produsert eller markedsført med den hensikt å bli installert på lekeplasser, med sikte på individuell eller kollektiv lek. Med lekeplass menes ethvert areal, opparbeidet eller naturlig, som er tilgjengelig og som er tilrettelagt for barns lek. Innendørs lekeplasser er også omfattet. ( kommuner ikke er bevisst om hvilket ansvar som påligger dem som eier av lekeplassutstyr. Derfor etterlyser vi økt satsing på sikkerhet ved lekeplassutstyr i kommunene, sier avdelingsleder Gunnar Wold i DSB. Til tross for at lekeplassforskriften og internkontrollforskriften trådte i kraft for ca 10 år siden, ser det ut til at ansvaret 24

25 Økt interesse for konsulenthjelp - Pågangen av henvendelser fra ansvarlige og vedlikeholds-personell for lekeplasser er vesentlig større enn i fjor. De fleste lurer på: Hva må vi prioritere å gjøre? Hvilke regler og krav gjelder, forteller daglig leder Jan Heyerdahl i firmaet Lekeplasskontrollen. Konsulentfirmaet får mange henvendelser om våren, og særlig rundt dette med vårpussen. Heyerdahl tror det økte omfanget skyldes at myndighetene intensiverer tilsynet med lekeplasser og at temaet har fått større fokus de senere år. Han forteller at de bruker mye tid på å få tak i hva som faktisk skjer omkring uhell på lekeplassen, og på å diskutere dette. - Vi skal ikke rope ulv unødig. Samtidig har vi et ansvar for å påvise risikosituasjoner og mulig konsekvens som virksomhetene skal vurdere selvstendig. Her ser vi ofte et dilemma i forhold til reell risiko. Hva er godt nok, eller sikkert nok? Hundre prosent blir det aldri. Han mener det er mange lekeplasser med dødsfeller uten at noen ser det. De mest klassiske feilene er for mange helt usynlige selv om de nesten er selvlysende mot oss kyndige på lang vei. - Dette handler om å se skogen for bare trær og akkurat det! I mange tilfeller finner vi både 10 og 20 av de alvorligste avvikene i apparater som har hatt tilsyn i en årrekke. Det må jevn trening til for å akkumulere kunnskap og erfaring med avdekking av risikoforhold og se mulige konsekvenser likeså å se disse forhold opp mot et mangesidig regelverk, forteller han. som påligger eier av lekeplassutstyret ikke er godt nok kjent. DSB har som målsetting at systemrevisjonene skal bidra til økt fokus på eiers ansvar i forhold til sikkerhet ved lekeplassutstyr samt økt kunnskap vedrørende innkjøp, kontroll og vedlikehold av utstyret. Her SER det fint ut. Sylen går HELT inn! (ca 8cm). Brutt løs med syl og hender! Bilder: Jan Heyerdahl Utfordringer for kommunene Hovedfunn under tilsyn av kommunene kan så langt oppsummeres slik: Kommunenes rutiner for å iverksette tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge farlige forhold ved lekeplassutstyret er Apparatet til venstre er kontrollert i en årrekke. Samtlige åpninger over rekkverk og under tak hadde flere dødsfeller. - Vi fant seks dødsfeller bare på dette bildet, forteller Jan Heyerdahl i Lekeplasskontrollen. Båten har rekkverk for å beskytte barna mot fall (b/c-feil). Alle åpningene er i fare området 9-23, dvs A-feil = dødsfeller. Serieprodusert tak med hektefare for snorer, klær etc. som kan føre til kvelningsulykker. - Vi finner ofte opp mot 20 i et tak, forteller Hyerdahl. Bilder: Jan Heyerdahl 25

26 Utemiljø mangelfull. Kommunens egne rutiner for utbedring av avvik/feil på lekeplassutstyret blir i varierende grad fulgt. I mange kommuner kan det tyde på at sertifiserte kontrollører utfører en godkjenning av lekeplassutstyret. Sertifiseringen av lekeplassutstyret er en frivillig ordning og dette er ikke å betrakte som en godkjenningsordning i følge lov eller forskrift. Kommunene må satse tydeligere på å etablere og etterleve gode rutiner for internkontroll. Den enkelte kommune har plikt til å gjennomføre internkontroll med lekeplassutstyr som den eier. Tilsynene har avdekket viktigheten av å jobbe kontinuerlig med sikkerhetsmessige områder knyttet til lekeplassutstyr. Herunder betydningen av systematisk HMS-arbeid i kommunen. Ingen godkjenningsordning for lekeplassutstyr En del private aktører tilbyr kommuner og private barnehager å kontrollere lekeplassutstyret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er positive til at markedet tilbyr kompetansetiltak og bistand tilknyttet internkontroll, men understreker at det uansett er eieren av lekeplassutstyret som har ansvaret for at sikkerhet er ivaretatt. Mange kommuner og private barnehager har en oppfattning av at sertifiserte lekeplasskontrollører utfører en kontroll som innebærer godkjenning av lekeplassutstyret. - Dette er en frivillig ordning, som ikke er hjemlet i regelverket. Begreper som godkjenning, kontrollør, inspektør og sertifikat betyr ikke at det utøves offentlig myndighet. De som eier lekeplassutstyr må gjerne få ekstern bistand i det løpende sikkerhetsarbeidet, men det endrer ikke virksomhetenes eget ansvar for internkontroll, sier avdelingsleder Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Regelverket inneholder ingen bestemmelse om en Egen forskrift Krav til lekeplassutstyr er gitt i forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr. Forskriften stiller krav til både nytt og eksisterende lekeplassutstyr til kollektiv bruk, uavhengig av hvor det er plassert. Forskriften stiller krav til ulike egenskaper ved lekeplassutstyr, blant annet fysiske, mekaniske, kjemiske og brennbare. Det skal for eksempel være en sikkerhetssone rundt hvert lekeplassutstyr, og ved fallhøyder på over 60 cm må utstyrets fallunderlag være støtdempende. Fjell, betong og asfalt skal ikke brukes som fallunderlag. Faste åpninger må ikke ha dimensjoner mellom 9 og 23 cm. Det stilles krav til merking av lekeplassutstyr samt til produktinformasjon, ettersyn og vedlikehold (Kilde: slik godkjenningsordning verken hos produsent eller eier. Ansvaret for sikkerheten er lagt på den enkelte virksomhet, og skal sikres ved etableringen og oppfølging et tilpasset system for løpende internkontroll. Det er den som anskaffer lekeplassutstyr og tilbyr dette for bruk som er ansvarlig for at tilstrekkelig sikkerhetsnivå opprettholdes. Det gjelder for eksempel kommuner, private barnehager, borettslag og sameier. (Kilde: - ALT I 3D Prosjekteringsverktøy for kommunalteknikk og samferdsel

27 Velkommen som utstiller Onsdag 29. fredag 31. oktober Norges Varemesse Lillestrøm

28 Utemiljø De sirkelrunde blomsterbedene under trærne i Karl Johans gate har allerede blitt beplantet med dyp orange stemorsblomster. Foto: Torbjørn Vinje Når våren kommer bugner de kommunale blomsterbedene i Oslo sentrum av tulipaner og stemorsblomster. Og fargekomposisjonene varierer fra område til område. Straks det blir noen varme dager, springer knoppene på tulipanene ut. Foran Rådhuset, på sjøsiden, er fargene lilla, rosa og hvitt nå vår. Og i Studenterlunden og rundt Nationaltheatret er det plantet stemorsblomster i en blanding av rosa og hvit/gule sjatteringer. Løkblomstring i barnas bed På St. Hanshaugen, i Torshovdalen og i Tøyen kulturpark satte barnehagebarn løk i jorda i høst. Det er Friluftstetaten som årlig byr på blomsterløk og ferdig pløyd jord, slik at barnehagene i nærområdet kan følge spiring og blomstring i sin egen park. Går det som både kommunen og ungene håper på, blir det gul og lilla krokus og lyseblå scilla i barnas bed nå i vår. Vårblomstene erstattes med sommerblomster i juni Når tulipanene og de andre løkblomstene er visnet og stemorsblomstene er på hell, kommer det nye komposisjoner av sommerblomster i de samme bedene. I midten av juni blir for eksempel de orange stemorsblomstene langs Karl Johan erstattet med flittiglise i fargeblanding. 28

29 Velkommen til Eliaden 2008 Oksygen mangel? Eliaden er en tematisert utstilling for elektro-, energi- og automatiseringsbransjen På Eliaden vi du finne produkter og løsninger for: Giftige gasser? Eksplosjonsfare? verdifulle kontakter. Tid og sted: Eliaden 2008 arrangeres på Norges Varemesse, Lillestrøm Mandag 26. mai: kl Tirsdag 27. mai til torsdag 29. mai kl Føl deg trygg med våre målere! Industrial Scientific er USA s største produsent av personlige gass målere. Vel møtt på Eliaden 2008 Norges største og viktigste møteplass for elektro-, energi- og automatiseringbransjen besøkende kommteknikk.indd :04:13

30 Brann og beredskap Vann og avløp Nytt VA/Miljø-blad Stiftelsen NKF og NORVARs VA/Miljøblad har nå ferdigstilt et blad som lenge har vært under arbeid: VA/Miljøblad nr. 82, Vatn til brannsløkking. Det har vært en lang prosess med mange høringer og mye innspill - endelig foreligger resultatet. Av Øistein Torgersen Stiftelsen NKF og NOR- VARs VA/Miljø-blad Dette bladet håper Stiftelsen skal være til hjelp for både kommuner, vannverk og de som skal vurdere slokkevannsbehovet, enten det gjelder uttak for brannvesenet eller uttak til sprinkling. I bladet er overordnet regelverk i form av lover, forskrifter og standarder omtalt, tolket og det påpekes at regelverket av mange oppfattes som uklart og lite harmonisert. Det slås også fast at drikkevannsforskriften går foran brannforebyggingsforskriften dersom de to forskriftenes bestemmelser står mot hverandre. Når det gjelder slokkevannskapasitet så presiseres det at retningsgivende kapasitet, slik det er gitt i byggeforskriftenes veiledning, på 20 l/s henholdsvis 50 l/s kan fravikes dersom det foreligger alternative sikringstiltak. For eksempel vann fra andre kilder eller tankvann. Det presiseres at kommunens forpliktelse som plan- og bygningsmyndighet, er å sørge for eller se til at brannforebyggingsforskriftens og plan- og bygningslovens bestemmelser følges. Herunder gjøres det klart at vannverket, kommunalt eller privat, ikke kan pålegges å ha en gitt kvalitet og at vannverket ikke kan garantere en gitt kapasitet til enhver tid. Når det gjelder økonomi slås det fast at det Vatn til brannsløkking Plan Transportsystem Vann Stiftelsen «NKF og NORVAR`s VA/Miljø-blad» er grunnlagt av NKF og NORVAR. 1 FØREMÅL 3 FUNKSJONSKRAV Dette VA/Miljø-bladet gjev ei innføring i regelverk for brannvatn, konsekvensar ved brannvassuttak frå vassleidningsnettet og skisserer løysingar og eksempel på handtering av kravet til sløkkevatn. Siktemålet er at eit til dels uklart og lite harmonisert regelverk ikkje skal føre til samfunnsmessig lite lønsame investeringar eller at skadeomfanget ved brann blir større enn nødvendig. I situasjonar der vassforsyningskapasiteten er avgrensa, viser erfaring at sprinkling kan gje store gevinstar. Til dags dato har ingen omkomme ved brann i sprinkla bygg i Noreg. Bladet gjeld slokkevasssforsyninga under 4 ulike forhold: Planlegging og dimensjonering av forsyningskapasiteten i vassverket Regulerings- og byggesaksbehandling, der sløkkevassskapasiteten kan avgrense eller medføre krav om alternativ sikring Sprinkling av nybygg, der vassforsyningskapasiteten får innverknad på alternativ forsterking av forsyninga eller endring av byggseksjonering el. Sprinkling av eksisterande bygg 2 Henvisningar: Utarbeida: januar 2008 Asplan Viak AS /1/ /2/ /3/ /4/ AVGRENSINGAR VA/Miljø-bladet gjev ei avgrensa oversikt over lover, forskrifter og rettleiingar slik dei ligg føre pr 1. januar Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvernets redningsoppgaver (Brann og eksplosjonsvernlova) av14 juni 2002 Forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn av 22. juni 2002 med rettleiing Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften) av 4. desember 2001 Revidert: /5/ /6/ Nr GENERELT Brannvassforsyninga skal tilfredsstille krava til sløkkevassmengder m.v. utan at det går ut over krava til leveringstryggleik, mengde og kvalitet for drikkevassforsyninga. Alternative vasskjelder kan vere nødvendig for å dekke behov for brannvatn. Desse krava vert i hovudsak regulerte av følgjande lover og forskrifter: Brann- og eksplosjonsvernlova Plan- og bygningslova Drikkevassforskrifta 3.2 BRANN- OG EKSPLOSJONSVERN- LOVA Brann- og eksplosjonsvernlova /1/ gjev grunnlaget for kommunen sine plikter og fullmakter. I høve til sløkkevatn frå vassleidningsnett er det 6 og 9 som er aktuelle der kommunane m.a. vert pålagde å gjennomføre ei risiko- og sårbarheitsanalyse. Dette er vidare konkretisert gjennom /2/ i 2, 4 og 5-4. Her er det særleg sist nemnde som regulerer kommunen sine brannførebyggjande oppgåver: Kommunen skal sørge for at den kommunale vannforsyning fram til tomtegrense i tettbygd strøk er tilstrekkelig til å dekke brannvesenets behov for slokkevann. NS-EN Fast brannslokkesystemer - Automatiske sprinklersystemer - Dimensjonering, installering og vedlikehold, 2. utgave ( ) Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen av 26. juni 2002 med rettleiing Forskrift om systematisk helse-, miljø- og Veiledning til teknisk forskrift til Plan- og /7/ sikkerhetsarbeid i virksomheter, 6. utgave 2005 bygningsloven utgave av mars 2007 (VTEK) Byggforsk byggdetaljblad , /8/ Sprinkleranlegg 1 NKF og NORVARs VA/Miljø-blad er utbygger eller tiltakshaver som må dekke merkostnadene ved øking av slokkevannskapasiteten. ARBEIDS- VARSLINGSUTSTYR Komplett med: Løsfot i gummi 2,4 m alu.stolpe Klammer Skilt 110 str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Skilt str. MS m/klasse 3 folie fluoriserende Kampanjepris 415 Kampanjepris 1190 LEDESKINNE m/hindermarkering Gul med refleks 1m Kl. 3 folie Prisene gjelder til og Prisene er eks. mva og frakt. Service... Vår målsetting er å være best i markedet på service. Service betyr ikke at vi bare skal ha en hyggelig sentralbordstemme. I Botneskilt betyr service at vi setter dere som kunde i høysetet og at vi hele tiden gjør vårt ytterste for at dere får riktig vare til rett tid, rett sted og til rett pris. Vi i Botneskilt er til for deg og du skal kunne stole på oss! Vi yter mer! Du er hjertelig velkommen til å kontakte oss! Bentsrudveien 19, 3080 Holmestrand T , F , info@botneskilt.no Glenn...vi yter mer!

31 Det påpekes også at plansaker, reguleringsog byggesaker ofte vil avsløre svakheter i slokkevannskapasiteten, som også eksisterende abonnenter vil ha nytte av blir forbedret, og at vannverket i slike situasjoner bør vurdere å bekoste eller delta i finansieringen av tiltak. Det anbefales at det utføres modellberegninger og oversiktskart som viser slokkevannskapasiteten i et leveringsområde. Det advares om at prøvetappinger kan skape uønskede virkninger på drikkevannskvaliteten, at dette skal godkjennes av kommune/vannverk og at en bør være forholdsvis restriktiv når det gjelder slike tappinger. Plassering av brannventiler og hydranter omtales kort og forholdet til private vannverk omtales. Stiftelsen har hatt et inntrykk av at mange kommuner og vannverk har vært usikre på sine plikter og retter og i noen tilfeller kan denne usikkerheten ha ført til unødige kostnader for kommuner/vannverk og abonnenter. Stiftelsen mener derfor med dette bladet å ha imøtekommet et stort behov for avklaring. Nøyaktig energimåling gir nøyaktige BESPARELSE Energieffektivisering med kort nedbetalingstid for bygg og eiendom. Boligbygg Oslo KF installerer nå Brunatas nøyaktige system for individuell energimåling (Foto: i hele BAM 39 Infratechniek) bygg. Asperud borettslag i Oslo kan allerede 1 år etter installasjon av systemet, vise til en 20-prosentig reduksjon i forbruket. Brunata Futura + Intelligente radiatormålere som gir nøyaktig og webbasert oversikt over energiforbruket. Med elektrisk ladede vaiere over veien skal BAM Infratechnieks Fine Dust Removal System ta opp kampen mot svevestøvet. Teknologidirektør i Vegdirektoratet, Helen Riddervold, som for øvrig satt i juryen for Intertraffic Innovation Award 2008, ser ikke bort fra at systemet også kan bli aktuelt å prøve i Norge. Vi Enkel har en installasjon piggdekksesong med mye støv. Dette systemet kan være gjør aktuelt at systemet å prøve er ut i ulike sammenhenger, avhengig av hvor mye på energi plass man innen er villig til å bruke. Jeg ser for meg at dette kan meget kort tid. være mest aktuelt i tunneler, sier hun til VG. Spar penger, Ifølge energi BAM og Infratechniek miljø! blir ikke omgivelsene, kommunikasjonssystemer og så videre påvirket av konseptet, og det skal heller ikke være skadelig verken for mennesker eller dyr. Etter som det bruker lite strøm regner BAM det også som et miljøvennlig system.

32 Administrasjon og ledelse /Utemiljø Personene på bildet er fra venstre er Stein Kåre Orø, Saltdal kommune, Gunvald Pedersen, Fauske kommune, Bjørn O. Staupåmo, Saltdal kommune, Roald Larsen, Sørfold kommune,frank Zahl, Fauske kommune,jan Ove Kristiansen, Sørfold kommune,monica Åsheim, Sørfold kommune. Samarbeid mellom kommunene i Indre Salten Det har i flere år vært ytret et ønske om å danne et samarbeidsforum for bygnings- og kommunalteknisk virksomhet i kommunene i Indre Salten. Av Bjørn O. Staupåmo, Saltdal kommune og Frode Ramskjell, Fauske kommune Fra ide til handling har tiden vært forholdsvis lang, men ble en virkelighet 15. november 2007 med første møte på Sørfold Rådhus. På oppstartsmøtet var følgende kommuner representert: Sørfold, Fauske, Saltdal og Beiarn. Det ble her bestemt at møter skulle avholdes på omgang i de deltagende kommuner ca. en gang i kvartalet i første omgang. Kommunene satser her på et samarbeid med foreløpig basis på felles innkjøp og tjenesteyting på følgende områder: samarbeid om spesialutstyr som felles spyle/ sugebil, inspesjonsutstyr, lifter, kantklippeutstyr, kostemaskin etc. kompetanseutvikling utlån av personell innen spesialfelt som for eksempel asbestsanering vedlikehold av gatelysanlegg og utvendig lys på bygg og plasser På enkelte områder ble det raskt kontatert at det var lite å hente på samarbeid. På andre områder ser vi et potensiale. Møte 2 ble avholdt 16. januar 2008 på Fauske hvor samarbeidstankene ble videreført. 32