Skoleskysskonferanse, Lillehammer «Skoleskyss- omfang og utvikling»

Transkript

1 Skoleskysskonferanse, Lillehammer «Skoleskyss- omfang og utvikling»

2 Skoleskysskonferanse Lillehammer Samf.sjef Arild Bøhn Skoleskyss - omfang og utvikling I Innledning Jeg er bedt om å se nærmere på hvordan endringer i skolens organisering og innhold, samt endringer i samfunn og samfunnsliv påvirker skoleskyssens omfang og sammensetning. På mange måter en gjennomgang av noen av de hovedpunkter vi har trukket fram i det felles arbeid som de to fylkeskommunene og KS Hedmark/Oppland har gjennomført det siste året. Vi snakker om skoledagen før og nå. Jeg skal ikke ha for sterke meninger om dagens undervisningstilbud, det pedagogiske innhold, skolestruktur osv. Hvordan det var før og nå, er det delte meninger om, også innad i det pedagogiske miljø. Vi kan forhåpentligvis enes om at det har skjedd vesentlig endringer i skolestruktur og undervisningstilbud på relativt kort tid og at endringene i mange tilfeller har bidratt til større utfordringer for dem som har ansvar for skoleskyssen. Den generelle trend i samfunnet med individuelle tilpasninger, ønsker og behov om individuelle og fleksible løsninger, gjør seg også gjeldende i skole- og undervisningstilbud. Tilbud om billige charterreiser til syden er for mange mer bestemmende for når høstferien avvikles enn våre ønsker om felles skolerute over året. I tillegg kan vi registrere at vi i større grad, er opptatt av å ivareta egne rettigheter, og noen vil hevde på bekostning av gode fellesskapsløsninger. Individuelle og rettighetsbestemte transporter i skoleskyssen er økende og kostnadskrevende. Foruten at antall skysselever øker, er det således en generell trend at kostnadene pr skysselev også øker. Det forventes at skoleskyssen skal være punktlig, trygg og trivelig, det skulle bare mangle. Skal imidlertid kravene til den gode reise- innfris, må skoleskyssen i større grad inngå som en viktig og naturlig del av skoledagen - da slipper vi kanskje spørsmål om hvor ble bussen av etter at tidspunkt for høstferien er flyttet og fleksibel ferie iverksatt. For vi som jobber med skoleskyssen starter skoledagen - ikke kl når skoleklokka ringer, men langt tidligere når skolebama går hjemmefra og slutter først når skolebama er kommet vel hjem igjen. Egentlig før og etter nevnte tidspunkt- skoleskyssen starter egentlig når motorvarmen settes på og bussen er vel tilbake på stasjoneringsstedet. Skoleskyss i et fylke som vårt er et puslespill med mange involverte - i overkant av skysselever til nærmere 190 ulike undervisningssteder. Både på grunn av skolestruktur, undervisningstilbud og ulike rettighetskrav, er det skoleelever i vårt fylke som etter min vurdering har svært lange skoledager. Vi har elever i den videregående skole som haren skoledag på nærmere12timer.jeg harkjørtmed skolebussenfra Dønnefoss i Ottadalenkl på morgenen, vinterstid sammen med sovende skolebarn - det er en tankefull opplevelse. Elevene er tilbake nærmere Vi har 6- åring som for eksempel Sigurd Månum i Steinsethbygda i Valdres som drar kl hjemmefra og som kommer tilbake kl timer etter at han startet skoledagen. Skoleskyssen påvirkesav strukturelleendringeri skoletilbud, generelleutviklingstrekki samfunn-, familiestruktur.dette innebærerat oppgaveområdeter komplekstog sammensatt.skoleskyssener en arena hvor svært mange er involvert og hvor svært mange er engasjert på ulike måter. Myndighet, utøvere, direkte brukere av skoleskyssen, foreldre, tanter og onkler, ulike interessegrupper fi-a 1

3 trafikksikkerhet til utstyrsleverandører og konsulenter og forskere. Myndighet; stat ved flere dep, fylkeskommune, fylkesmann, på kommunalt nivå er gjeme flere etater berørt. Dette er et samfunnsområde som omfatter flere fagområder; transportplanlegging, teknikk, miljø, helse, fysisk fostring, medvirkning, beslutning etc. Dette innebærer at dersom vi skal få til den gode reisen for hver enkelt skysselev, må ulike forhold og fag ses i sammenheng. En sammensatt samfunnsoppgave som krever en helhetlig tilnærming. Når flere fagområder og interesser er engasjert, vil det også være interessemotsetninger. Skoleskyss er og blir et oppgaveområde med et vist spenningsnivå, og hvor gode løsninger er avhengig av samhandling og dialog. Når det gjelder skyssrett og ansvar, er det flere gråsoner hvor det kan stilles spørsmål om hvor grensen går mellom den individuelle rett til en tjeneste og hva som kan sies å aksepteres ut fra et helhetlig samfimnssyn. Stadig nye krav og nye løsninger ligger etter min oppfatning, i grenseland for hva som er en offentlig oppgave. Det offentliges ansvar må begrenses på en eller annen måte. Etter min oppfatning er det for lettvint og hevde at en rettighet skal imøtekommes uavhengig av kostnad og ulemper. Uklare grenser fører til diskusjon om ansvar og roller og da særlig kostnadsavsvar mellom kommune og fylkeskommune. Skoleskyssen slik den er organisert i Norge, så er skoleskyssen en del av det lokale- regionale kollektivtilbudet. Dette innebærer at skoleskyssen må ses i sammenheng med de generelle utfordringer og rammebetingelser for kollektivtransporten som helhet. De rammebetingelser som gjelder for kollektivtransporten generelt, påvirker skoleskyssen om det nå er gr. skoleskyss eller skyss i vdg skoler. I og med at skoleskyssen er en integrert del av kollektivtransporten og fylkeskommunen har kostnadsansvaret for både lokalrutedriften og skoleskyssen i gr. sk og vdg skole, har det ikke vært av særlig interesse for å bruke tid og krefler på hva skoleskyssen isolert sett koster og hvordan kostnadsfordelingen er mellom gr. sk skyss, skyss i vdg. sk og lokaltransport. Etter hvert som antall skysselever og kostnadene øker, er det imidlertid vært et økende krave om bedre oversikt over kostnadene for de ulike oppgaveområder. Totalkostnadene er ikke så vanskelig å anslå., men verre når en skal fordele kostnader på tre ulike trafikantgrupper. Skoleskyssen er omfattende, inneværende skoleår er det elever i gr.skolen og av disse har daglig skyss dvs 21.9% elever har fått skyss av andre grunner enn avstandskriteriene, nærmere 10 % og det er ganske mye - sammenlignet med f.ks Sverige som har 3-4 %. Selv om det er en stor andel elever som har daglig skyss, så er det grunn til å påpeke at antall ulykker spesielt alvorlige ulykker, er meget begrenset. Jeg har ingen konkret oversikt for Norge, men kan vise til Sverige som i 2006 ikke hadde registrert en eneste dødsulykke i skoleskyssen og som tidligere år har hatt kun en, to eller ingen dødsulykker. Ulykkesfrekvensen er størst i forbindelse med av- og påstigning og i forbindelse med foreldrekjøring til og fra skole. Et siste generelt punkt som tas med for å gi et bilde av oppgaveområdet, er at selv om det er store forskjeller i omfang og gjennomføring av skoleskyssen rundt om i landet, så er skolebam, foreldre og skolemyndigheter osv stort sett fomøyde med tjenesten. II Antall skysselever I følge Gr.skolens info-system, var det forrige skoleår elever i gr. skolen og det er de folkerike fylkene som naturlig nok Akershus, Hordaland, Rogaland og Oslo som har flest elever. I følge samme oversikt var det forrige skoleår elever som hadde krav på skyss ut fra avstandskriteriene elever i gr sk hadde daglig skoleskyss- 22 %. Hordaland, Akershus, Møre og Romsdal og Oppland, er de 4 fylkene som har flest antall skysselever. Andel skysselever varierer veldig fylkeskommunene i mellom-5 til 42%. 2

4 Ser vi på andel skysselever i forhold til antall elever som faktisk har skyss, er det betydelige forskjeller fra fylke til fylke. Nord- Trøndelag, Oppland og Hedmark har flest skysselever. 0 Oppland har reelt flere enn statistikken viser %, men 9 731( +6.% ) 41.4 %. Flere skysselever hos oss enn noen gang tidligere 6- åringer skysselever - 51% vdg. sk %. til sammen skysselever skoletur pr dag. trygg, sikker og trivelig skoleskyss Det er altså en betydelig andel skysselever som ikke har skyssrett pga avstand, men som får skyss på grunn av andre forhold. Finnmark, Aust-Agder og Oppland er de tre fylkene som har størst andel av elevene med ekstraordinær skyss. III Ansvar for skoleskyssen Ansvaret for grunnskoleskyssen ble som kjent overført fra kommunene til fylkeskommunene forbindelse med overgangen til nytt inntektssystem fra 1. januar i Utgangspunktet for omleggingen var i hovedsak mulighetene for å oppnå mer rasjonell skyssordning når skoleskyssen i større grad ble en del av det ordinære ruteopplegget. Skyss av elever i grunnskolen skal gjennomføres i samsvar med opplæringsloven 7-1 og tilhørende forskrifter. Som skoleskyss regnes den daglige transporten mellom hjem og skole til skolens ordinære start - og sluttider. Elever som i klasse bor mer enn fire kilometer fra skolen, har rett til gratis skyss. For elever i 1. klasse er skyssgrensa to kilometer. Elever som har særlig farlig eller vanskelig skoleveg, har rett til gratis skyss uten hensyn til veilengden. Dette pkt er ett av flere gråsoneområder hvor det gis store rom for tolkninger og hvor det er ulike regler fra fylke til fylke. Hva er tmfikkfarlig veg, hvor fremkommelig er vegen osv. Ulike tolkninger i fylkeskommunene og hos fylkesmennene. I henhold til opplæringsloven 13-4 skal kommunene betale refiisjon etter de til enhver tid gjeldende persontakster for førskolebam, grunnskoleelever og voksne med rett til opplæring. Det er ingen direkte kobling mellom de reelle skysskostnader og den godtgjørelsen som kommunene betaler. De fylkene som har høye enhetstakster for voksne har høyere inntekt pr skysselev. Når kommunenes godtgjørelse beregnes på denne måten ligger det ikke et incitament i kommunene til å legge forholden til rette for å redusere skysskostnadene. Kommunenes og fylkeskommunens utgifter til skoleskyssen dekkes og inngår som en del av de generelle rammeoverføringer fra staten. Fordelingsnøklene tar etter min vurdering ikke i tilstrekkelig grad hensyn til ulike transportbehov - spredt bosetting og lange avstander. Sterk økning av bruk av drosjer i skoleskyssen gir økte kostnader for fylkeskommunen, men nødvendigvis ikke for kommunene. Kommunene betaler ventelig i dag en forholdsvis mindre andel av de reelle skysskostnader enn på det tidspunkt reglene for kostnadsberegningen ble fastsatt. Jeg tror ikke det finnes en god og samlet landsdekkende oversikt over skyssutgifter i gr. skole og vdg. skoler. Både fylkeskommunene og kommunene har utgifter til skoleskyss. Transportøkonomisk Institutt april 2001 på oppdrag av TL kom fram til at noe under /2- parten av bussdriftskostnaden kunne henføres til skolekyssen. De samme erfaringer har andre ort bla Østlandssamarbeídet 2001 kom frem til at det ikke var så ulik måte å føre kostnadene på fra fylke til fylke at sammenligning og totaloversikt ikke var mulig. IV Utviklingstrekk Det er flere årsaker til at antall skysselever øker og skysskostnader øker. 0 0pplteringsloven(I997) ga nye grupper rett til opplæring 3

5 Med Reform -97 ble grunnskolen utvidet fra 9 år til 10 år med skolestart for 6 åringer. Over 50 % av 1. klassingene i Oppland har rett på fri skyss. Fordeling av rammetimetall Kommunene står fritt i organisering av skoledagen. Det er kommunale forskjeller, men også forskjeller fra skole til skole i samme kommune. For elever på bametrinnet kan enkelte klasser ha 5 dagers uke fordelt på noen timer pr dag, mens andre har det samme antallet uketimetall fordelt på 3 dager. I forhold til en rasjonell og effektiv skyssplanlegging vil disse variasjonene virke inn på skyssopplegget. Alternative arbeidstidsordninger for lærere - større fleksibilitet i skolen KUF gav kommunene/ skolene i rundskriv F muligheter til å drive forsøk med altemativ arbeidstidsordninger. Hovedmålsettingen med de sentralt initierte forsøkene, er at de skal bidra til bedre kvalitet på undervisningen. Endrete arbeids- og arbeidstidsorganisering skal bidra til økt elevkontakt, økt fleksibilitet og bedre ressursutnyttelse samtidig som læremes arbeidsvilkår og profesjonelle handlingsrom skal ivaretas. Skyss på grunn av sykdom og funksjonshemming Funksjonshemmede har rett på skyss uavhengig av avstand mellom hjem og skole. Vi erfarer at flere bam innvilges skoleskyss av helsemessige årsaker som astma og allergi. Fylkeskommunen har også ansvar for å organisere midlertidig skyss ved beinbrudd og lignende. Delt daglig omsorg,- skyss til begge foreldre Det er en økning av skyss til begge foreldrene hvor det er delt daglig omsorg. Der hvor foreldrene bor langt fra hverandre, vil skysskostnadene bli høye. Vi erfarer også at fritidsboliger og hytter blir tatt i bruk som bolig,- eksempel i Hafjell. Her er drosje eneste skyssaltemativ. Trafikkfarlig vei Elever som har særlig farlig eller vanskelig skolevei og hvor avstanden er under 2 og 4 km har skyssrett. Kommunene fatter vedtak om dette. I de fleste tilfeller kan elever som innvilges skyss på grunn av trafikkfarlig vei, benytte eksisterende ruteopplegg. Der hvor transportkapasiteten må økes, eller det må settes inn drosje, må kommunen dekke merkostnadene. Når avstanden er over 2 og 4 km og vei til holdeplass er farlig, vanskelig, eller hvor veien mellom hjem og holdeplass er lang, har fylkeskommunen ansvaret. Inndeling av veger etter opplevd farlighets grad og trafikkforhold. IV Utfordringer i skoleskyssen 1. den gode reise er avhengig av info, dialog og delaktighet 2. Vektlegge samarbeid 3. Ønskelig med bedre planrutiner, 4. gjennomgå dagens inntektssystem skyssbehov 5. Større vektlegging av trafikksikkerhet 6. Krav til trafikksikkerhet, 7. Felles def av gr2 isoner ; trafikkfarlig foreldreansvar, voksenopplæring og samhandling med kommunene konsekvensvurderinger, for å kompensere fra mange - sjåførene - må formaliseres ved alternative regionale forskjeller i avtale forslag i og fysisk fostring kvalitet og miljø i skoleskyssen veg, vinterbrøyta innarbeides i anbudsdok veg, midt- skyss, delt 4

6 8. Heve plankompetansen 1. Gjennomgå dagens skyssreglement 2. Planrutiner og samarbeid 3. Gråsoner - uklare ansvars- og oppgavefordeling 4. Forslag til nytt kostnadsorientert takstregulativ 5. Legge fram forslag til tiltak som raskt kan bedre trafikksikkerheten Opplæringsloven åpner for skyssløsninger som en kan stille spørsmål om hva som var lovgivers intensjoner. Voksne elever med rett til grunnskoleopplæring har f eks de samme skyssrettigheter som øvrige elever i grunnskolen. Det kan stilles spørsmål om eldre afasipasienter (70 år og eldre) som trenger fornyet opplæring i skrive og leseferdighet skal sidestilles med øvrig skyss av grunnskoleelever. Gråsoner - ansvarsfordeling mellom fylkeskommunen og kommunene Voksenopplæring 4A 2 Rett til spesialundervisning på grunnskolens område. Voksne som har særlig behov for opplæring for å kunne utvikle eller holde vedlike grunnleggende ferdigheter, har rett til slik opplæring. Voksne som på grunn av sykdom, skade eller ulykke har behov for fomyet grunnskoleopplæring, vil ofiest falle inn under retten til spesialundevisning. Det åpner også for relæring av grunnleggende lese og skriveferdigheter. Vi erfarer for eksempel at eldre afasi pasienter får opplæring/ opptrening. Enkelte kommuner hevder at dette er opplæring i henhold til opplæringsloven hvor fylkeskommunen er ansvarlig for å organiserer skyssen. Skyss for denne gruppen er svært kostnadskrevende. Det er behov for spesialdrosje, og det er få muligheter for samordning. Lillehammer kommune har et eget kjørekontor og kjører elevene selv. Kommunen søker fylkeskommunen om å få refundert utgifter til denne type kjøring. All skyss i skoletiden er et kommunalt ansvar. I tilfeller hvor det foreligger skjønnsvurderinger, kan ansvarsfordelingen mellom kommunen og fylkeskommunen være vanskelig. 5