Huskeliste for ferien Sommer-is Tren deg glad

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Huskeliste for ferien Sommer-is Tren deg glad"

Transkript

1 Nr. 3 / juli 2013 / Diabetesforbundet / Huskeliste for ferien Sommer-is Tren deg glad Stortingsvalg 2013 Vi har tatt diabetestesten på de politiske partiene. Diabetes 3/2012 1

2 Accu-Chek Aviva Nano nå med Accu-Chek FastClix Accu-Chek Mobile reduserer HbA1c nivået! Accu-Chek, Accu-Chek Aviva Nano og Accu-Chek FastClix er varemerkene til Roche Roche Diagnostics V ACCU-CHEK, ACCU-CHEK MOBILE og FASTCLIX er varemerkene til Roche Roche Diagnostics. V Nye strimmelfrie Accu-Chek Mobile. Spesielt tilpasset insulinbrukere. Nå på kampanje i mange apotek! Ny tjeneste Liten i størrelse. Stor i ytelse. Ingen koding Sikkert sperrer for bruk av ødelagte strimler Perfekt for deg som måler blodsukkeret daglig. Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 OSLO Accu-Chek Kundesenter, tlf: Ingen lansett og strimmel-håndtering gjør det enklere å foreta anbefalt antall tester. 1 Reduserer HbA1c nivået signifikant sammenlignet med enkeltstrimmel-systemer. 2 Opplev mulighetene. * Referanse 1: Schmid C et al. Integrated SMBG System - Handling step & potential handling error analysis. Poster presentation at the 5th International Conference on Advanced Technologies & Treatments for Diabetes (ATTD); 2012 February 8-11; Barcelona, Spain. * Referanse 2: Maran A et al, Integrated Strip-free SMBG Technology (Accu-Chek Mobile) improved Patient s Adherence to Recommended Testing and Glycemic Control Results from the ExAct Study. Presented at the 6h International Conference on ATTD, Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf diabetesguard.no

3 «Dette er min Penn» «Hvilken velger du?» NOHMG00100 Leder Kunnskap til alle Diabetes er ingen spøk, for verken 1-erne eller 2-erne. Diabetes tar aldri sommerferie eller fri i helgen, for den saks skyld. Det er en krevende oppgave mange der ute vet lite om. Etter sommerferien skal Diabetesforbundet ha en synlighetskampanje, for å øke kunnskapen om diabetes blant folk flest og aller helst hos dem som rår over helsebudsjettene. Alle skal få vite hvorfor god oppfølging og behandling er viktig. I kampanjebilaget som følger med dette bladet, blir du presentert for harde, skremmende fakta om hva diabetes kan føre til i sin ytterste konsekvens, som for eksempel amputasjoner, organsvikt og synsskader. Den gode nyheten er at denne utviklingen kan snus. Takket være god forskning, vet vi hvordan disse komplikasjonene kan forebygges. Nøkkelen er god informasjon, god behandling og en god HbA1c. Først og fremst er det den enkeltes ansvar. Men: det er politikernes ansvar å tilrettelegge for å gjøre det mulig. Snart er det Stortingsvalg, og det er tid for politikerne å vise at de tar alle med diabetes på alvor. Derfor har vi tatt diabetestesten på de ulike politiske partiene, og på side 22 kan du lese mer om hvilke prioriteringer de ønsker å gjøre. Når vi vet hvor effektivt senkomplikasjoner kan forebygges, er det ubegripelig at over 70 % av kostnadene i diabetesomsorgen går til å behandle dem, i stedet for å forebygge dem. Valget bør være lett for politikerne. Vi vet i hvert fall hva som lønner seg både for oss og skattepengene våre! Innhold 6 GOD TUR! Sol, sommer og late dager står for tur. Her får du noen gode tips før reisen. 10 Fysisk aktivitet Da Terje Foldøy fikk diabetes type 2, tok han seg selv i nakken. Det er godt å kjenne at jeg har gjort noe bra for kroppen min. Jeg føler meg så mye piggere, sier han. 14 Diabetesmedisiner Det omsettes stadig mer diabetesmedisiner, og de siste åtte årene har omsetningen økt med nesten to millioner kroner. 18 tannhelse Tannkjøttsykdommer er blant de «glemte» diabetes senkomplikasjoner, advarer professor Trond G. Jenssen. Han etterlyser tannhelse som en del av diabetesbehandlingen. 20 Insulinpumper Anbudsrunden for nye leverandører av insulinpumper i Norge er ferdig. I samråd med legen kan brukeren nå velge mellom flere ulike pumper. 22 Stortingsvalg 2013 Diabetesforkomsten øker stadig. Hva vil de politiske partiene gjøre i kampen mot diabetes, og hvordan vil de sikre en god diabetesomsorg? Vi har spurt partiene hva de vil prioritere om de vinner valget. 34 Lukter føling Syv år gamle Nicklas André har en ekstra god venn, hunden Nemi. Nemi værer nemlig når Niklas får lavt blodsukker og vasler foreldrene. Ønsker alle en god sommer! TGS Mat & drikke 29 Ernæring 32 Digital diabetes 38 Global diabetes 40 Diabeteslinjen 42 Advokaten 47 Forskning 48 Ungdiabetes 52 Den psykologiske siden 54 Diabeteskalenderen 56 Kontakter 59 Smågodt 60 Ny flergangspenn For insuliner fra Lilly På blåresept fra Trykk Merkur-Trykk Forsidebilde Colourbox 4 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/ OPPLAGSKONTROLLERT Organ for Diabetesforbundet, Østensjøveien 29, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo, telefon , Fungerende redaktør Turid Gjerde Spilling, , turid. Annonser Robin Hasle, , Abonnement/medlemsregister Torhild Karlsen, , Fagredaktør Torild Skrivarhaug, , Årgang 63, ISSN Opplag Layout Marit Jakobsen

4 God tur! Sommer, sol og late dager står for tur. Her er noen reisetips for deg med diabetes. Tekst Turid G. Spilling Det er lurt å ha godt reisefølge som vet at du har diabetes og kan hjelpe deg dersom noe skulle skje. Enten du drar alene eller i følge med noen, er huskelista nedenfor en viktig ledsager på turen: Før du drar Forsikring og helsetrygdekort Om uhellet er ute, er det greit å ha reiseforsikringen i orden. Sjekk før avreise hva reiseforsikringen din dekker, i tilfelle du blir syk i utlandet, enten det gjelder diabeteskomplikasjoner eller andre sykdommer. Noen forsikringer dekker nemlig ikke forverringer av sykdommer som man har hatt før avreise. Skal du til Europa, bør du ha med deg Europeisk helsetrygdekort, som dokumenterer at du har rett til å få dekket utgifter til nødvendig medisinsk behandling når du oppholder deg midlertidig i et annet EØS-land eller i Sveits. Dette kan lastes ned på helfo.no. Vaksine Det er ingen spesielle råd i forhold til vaksinasjon når man har diabetes. Men skal du reise til områder der du trenger vaksine, må du sjekke dette i god tid på forhånd. Mer informasjon om vaksinasjon i forbindelse med utenlandsreiser finnes på nettsidene til Folkehelseinstituttet. Insulin og andre medisiner Ta med minst dobbelt så mye insulin og andre medisiner som det du erfaringsmessig trenger, og bær halvparten av insulinet i håndbagasjen. Reisefølget ditt bør bære den andre halvdelen av insulinet i sin håndbagasje, i tilfelle din skulle komme bort. Blodsukkerapparat Det kan være lurt å ta med reservebatterier til blodsukkerapparatet. Husk også å ta med noen ekstra teststrimler til blodsukkerapparatet. Du kan oppleve å måtte måle blodsukkeret oftere enn vanlig når du er på ferie, og kjøp av teststrimler i utlandet kan være dyrt. Insulinpumpe Bruker du insulinpumpe er det alltid lurt å ha skrevet opp hvilken basaldose du har i pumpa, i tilfelle pumpa slutter å virke. Av samme grunn skal du også alltid ha med insulinpenner på ferie. Under reisen Identifikasjon Grunnet innskjerpede sikkerhetsrutiner på flyplassene rundt omkring i verden, er det viktig at du har med deg en bekreftelse på engelsk (eller et annet aktuelt språk) på at du har behov for utstyret og medikamentene om bord i flyet. Det er trygt å sende håndbagasjen inkl. diabetesut styret gjennom sikkerhetskontrollen. Det blir ikke ødelagt. Er du i tvil, spør ved sikkerhetskontrollen. Reisesyke «feriemage» Skulle du være plaget av reisesyke, er det godt å vite at du kan kjøpe reisesyketabletter på apoteket uten resept (Postafen). Legen din kan også skrive ut en resept på et plaster mot reisesyke (Scopoderm). Plasteret festes kvelden før eller minst fem til seks timer før avreise. Plasteret beskytter mot reisesyke i minst 72 timer, men kan fjernes tidligere ved kortere reiser. Blir du reisesyk så du ikke kan innta fast føde, bør du bruke druesukker, frukt eller søt drikke for å dekke karbohydratbehovet ditt. Passere tidssoner Lange flyreiser hvor man også passerer tidssoner, krever litt ekstra planlegging mht.medisinbruk. Snakk med legen din om hvordan dette kan takles. Det lureste er antakelig å bare bruke hurtigvirkende insulin under lange flyreiser, og straks å gå over til døgnrytmen på ankomststedet. Alternativt kan du justere insulin dosene. Det er mulig å snakke med flypersonalet, slik at du får servert maten til de vanlige tidspunktene for å holde på «rytmen» inntil du har kommet fram. 6 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/2013 7

5 Når du har kommet fram Insulinoppbevaring Insulinampuller som er åpnet har en holdbarhet på én måned i vanlig romtemperatur. Kjøleskap er bare nødvendig ved oppbevaring av insulin i lengre tid. Insulinet må imidlertid ikke utsettes for direkte sollys, og det må ikke fryse. Aktiviteten av vanlig hurtigvirkende insulin reduseres med bare 2 % ved oppbevaring ved 25 grader Celsius i ett år. Til og med ved 40 grader tar det 14 uker å miste 5 % av effekten. Når det gjelder NPH-insulin (Insulatard, Humulin, Basal) står det i pakningsvedlegget at det holder i seks uker ved værelsestemperatur opp til 30 grader. For analogene (Humalog, NovoRapid, Lantus og Levemir) skriver de fire uker. Antakelig er dette satt så kort for å være på den sikre siden. Hvis du har mistanke om at insulinet har mistet noe effekt, mål blodsukkeret gjentatte ganger og juster insulinmengden oppover til du får tilstrekkelig effekt. Ramadan og diabetes Også i år kommer ramadan midt i fellesferien. Fasten starter rundt 9. juli. Ha insulinet og utstyret på to steder også under hele utenlandsreisen, slik at du ikke mister alt hvis håndvesken blir stjålet. Skal du være borte over lengre tid, må du passe på at insulinet lagres i kjøleskap eller i en kjølemappe. De fleste steder i verden vil du kunne få kjøpt insulin i større byer, og sykehusene vil ofte ha et lager. Ikke alle steder har alle typer insulin, og noen steder selges det i en annen styrke (40 internasjonale enheter per ml, i Norge 100 ie per ml). Føling Risikoen for å få føling øker for de fleste som bruker insulin ved reiser. Du må derfor alltid ha med deg druesukkertabletter og sukkerholdig mat. Har du diabetes type 1 og har opplevd svært kraftige følinger eller insulinsjokk, kan det være lurt å ha med seg en glukagonsprøyte som «partneren» din kan sette om du skulle være ekstra uheldig. I varmen De fleste av oss vil leve litt annerledes når vi er ute og reiser. Det er ofte varmere (slik at insulinet suges raskere opp og virker hurtigere), vi spiser annerledes og beveger oss mer. I en slik situasjon er det viktig å redusere insulindosene. En god tommelfingerregel er å redusere alle dosene med %, og deretter justere dosene ved hjelp av hyppige egenmålinger de første dagene. Noen må redusere dosen enda mer, for eksempel %. De som bruker tabletter og som aldri har Ramadan er en måned da muslimer skal avstå fra mat, drikke og nikotin, fra sola går opp til den går ned. I Norge tilsvarer dette i år rundt 20 timer, avhengig av hvor i landet du befinner deg, og det vil berøre rundt medlemmer av islamske trossamfunn. Har du diabetes og skal faste i sommer, anbefaler vi å rådføre deg med legen din i god tid før du starter å faste. Å ikke spise regelmessig kan by på problemer for personer med diabetes, fordi det øker sannsynligheten for store svingninger i symptomer på lavt blodsukker (føling), behøver ikke endre dosen. De som derimot bruker tabletter og har føling, bør redusere dosen med 1/3 1/2 når de ferierer i Syden. I mange av de eksotiske reisemålene er risikoen for mage/tarminfeksjoner (med diaré, oppkast og feber) mye større enn hjemme. Enkle leveregler reduserer risikoen: Drikk aldri vann fra springen. Velg vann med kullsyre (enkelte steder jukser man også med vann på flaske). Unngå isbiter. Spis kokt eller godt stekt mat. Unngå rå mat uten skall. Ikke spis is eller melkeprodukter. Identifikasjon Diabetesforbundet har laget en ny diabetes id-app, som kan lastes ned gratis i app store. DiabetesID er ditt personlige ID-kort som viser at du har diabetes. På telefonskjermen står det tydelig hva som skal gjøres hvis du trenger hjelp, f.eks. ved føling eller insulinsjokk. Den finnes også på flere språk slik at du raskt kan få hjelp i det landet du er i. I tillegg inneholder DiabetesID mange andre tips og råd om diabetes. Du kan også kontakte Diabeteslinjen direkte fra appen. I Diabetesforbundets nettbutikk kan du kjøpe sos-kapsel eller identifikasjonskort som forteller at du har diabetes. Dette, og mange andre tips til turen, finner du også samlet på diabetes.no/ leksikon blodsukkeret og dermed faren for komplikasjoner. Det kan også være verdt å merke seg at personer med diabetes har lovlig fritak under ramadan, hvis det skulle by på for store problemer. Personer med dårlig regulert diabetes bør unngå å faste. Mer informasjon om ramadan og diabetes finner du på diabetes.no Fra tøff diabetes til nytt liv etter transplantasjon: Smiler det videre med bok Da jeg var på det sykeste, lette jeg alltid etter meningen med det. Jeg fant den etter korrekturen, smiler Karianne Viken, klar med boka «Smil det videre». Tekst Sven Grotdal 30 år, fra hun var fem, levde hun I med en stadig mer uforutsigbar og uregjerlig diabetes, helt til hun gjennomgikk en vellykket transplantasjon og fikk både ny nyre og bukspyttkjertel. Det er dette den drøyt 100 sider tykke boka handler om. Faktisk sett. Men: Hovedtemaet, det jeg forsøker å formidle, er hvordan vi påvirker hverandre. Hvis helsepersonell for eksempel har det hyggelig med hverandre på pauserommet, kommer det også oss pasienter til gode. Det viktigste er hvordan jeg er blitt møtt, det å bli sett som en person, og hvordan dette har påvirket meg til å takle min egen sykdom. Det er det jeg mener med tittelen på boka. Lansering Lørdag kunne den 39 år gamle barnehagestyreren fra Grefsen i Oslo endelig sjøsette bokprosjektet hun har jobbet med siden mars i fjor, med lansering for rundt 90 frammøte hjemme i hagen. Underveis har hun satset på utgivelse i juni 2012, så håpet å rekke fjorårets julegaverush og deretter takket nei til å være en del av et større prosjekt i regi av Gyldendal forlag. Nå er «Smil det videre», med undertittelen «Livet med diabetes, til frisk med nye organer», gitt ut på hennes eget Skuffen forlag. Det har vært veldig mye jobb, mye mer enn jeg trodde. Men det er det morsomste jeg noen gang har gjort, smiler hun. Videre. Meningen Inn og ut av sykehus med insulinsjokk og infeksjoner, tannverk den ene dagen, urinveisinfeksjon den neste, et blodsukker som kjørte stadig brattere og mer BOK: Karianne Viken smiler det videre, nå også med bok på eget forlag. Foto: Sven Grotdal svingete berg- og dalbane, nyrer som sakte men sikkert takket for seg. Så et år med dialyse to ganger i uka. Hele tiden hadde jeg en følelse av at jeg ville finne en mening med det. Og det gir sterke følelser å ha funnet den! Jeg håper boka vil bety mye for mange, og det tror jeg også den vil. I hvert fall har jeg fått mange tilbakemeldinger på at den gjør det. En mor ringte en uke før lanseringen og lurte på om hun kunne få kjøpe en bok. Datteren hadde det tøft og ventet på transplantasjon, og hadde bursdag, fortalte hun. Dessverre var ikke boka kommet fra trykkeriet da hun ringte. Men hun kom på lanseringen. Og gråt da hun traff mamma! Bladet hadde et lengre intervju med Karianne Viken i november i fjor. Dette kan leses på diabetes.no 8 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/2013 9

6 UT PÅ TUR: I stedet for å tilbringe ettermiddagene på sofaen tar Terje Foldøy gjerne en tur ut i naturen. Det gir meg ro, samtidig som jeg trener og bruker kroppen, forklarer han. Trente seg til mindre medisiner Da Terje Foldøy (49) fikk diagnosen diabetes type 2, tok han seg selv i nakken. I dag trenger han mindre medisin og er i sitt livs beste form. Tekst Tonje Pedersen Foto Minna Suojoki park området Lundsvågen utenfor I Stavanger, har Terje Foldøy knyttet joggeskoene. Som så ofte før skal han traske turstiene i raskt tempo, svette litt, få opp pulsen og utføre dagens treningsøkt. Han er i god form, kanskje bedre form enn noen gang. For noen år siden var situasjonen en helt annen. Sofatrøtt Jeg hadde de vanlige symptomene. En dag oppdaget jeg at jeg var mye trøttere enn vanlig. Jeg var sløv og veldig tørst. Etter en stund gikk jeg til legen. Bingo! Foldøy kan ikke annet enn å le. Faktisk ble det lette humøret en stor styrke den første tiden. Han ble aldri lei seg eller skuffet over diagnosen. I stedet tok han tak i seg selv og gjorde det alle leger og eksperter råder oss til når sykdommen inntreffer: han la om livsstilen. Jeg bestemte meg for å ta skjea i egen hånd. Det var bare jeg selv som kunne gjøre noe med det. Jeg begynte å leve sunnere, i forhold til både kosthold og fysisk aktivitet. Det hjalp, smiler han. Han sitter på en benk langs turstien. Nedenfor går sjøen hvit av vinden. Litt lenger oppe beiter sauene, med nye små lam. Naturen betyr mye for meg. Jeg har alltid vært glad i å fiske, men det er mer stillesittende. Nå nyter jeg den på en helt annen måte. Det gir meg ro, samtidig som jeg trener og bruker kroppen. Spinning og natur Etter å ha fått konstatert diabetes type 2, fikk Foldøy god veiledning hos legen. En diabetessykepleier jobber ved fastlegekontoret, og han fikk råd om hvordan han måtte leve for å bli bedre. Han startet på Youshape, et treningssenter som hadde diabetes i fokus. Her fikk han trenere med spesialisering innen diabetes. Dette senteret er nå lagt ned, men Foldøy ga ikke slipp på den nye livsstilen. To dager i uka trener han inne på et treningssenter på Hundvåg. På arbeidsplassen har de ansatte fått sponset to timer spinning i uka, og sammen med kollegaene presser han seg til å bli bedre. Vi kjemper litt og har noen interne konkurranser. For eksempel må vi ha en veldig god grunn til ikke å stille på trening. I dag er han verken sløv eller trøtt. I stedet for å bruke ettermiddagen på sofaen, lever han et aktivt liv. Han sykler til jobben, går tur med venner flere ganger i uka og dyrker sin store lidenskap, laksefiske. Maten er han forsiktig med og tenker seg alltid ekstra godt om før han spiser det han ikke trenger. Noen laster må man ha, så jeg koser meg fortsatt med mat og drikke. Likevel blir det på en annen måte enn før. Tidligere var jeg ikke påpasselig og tenkte ikke over hva jeg stappet i meg. Diabetes er en livsstilssykdom, og vi ber litt om det selv. Nå vet jeg hva jeg ikke har godt av og hvilke hensyn jeg må ta. Redusert medisinbruk Etter seks år med diabetes type 2, lever han i dag med et stabilt blodsukker. Han har gått ned åtte kilo og redusert mengden Metformin-tabletter. Enn så lenge har han sluppet insulin. Målet er å fortsette like stabilt som nå. Det er så mye medisin i trening. Ved å snu det negative til noe positivt, har jeg fått mye mer ut av livet. Jeg leser innholdet på maten jeg kjøper, spiser knekkebrød og unngår sukker. Noen ganger tillater jeg meg litt kos, men snop og marsipankake er helt borte. Det er godt å kjenne at jeg har gjort noe bra for kroppen. Jeg føler meg så mye piggere. Livet er lettere å leve som aktiv, fastslår Terje Foldøy. Fakta Diabetes type 2 Diabetes type 2 er en sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet er høyere enn normalt. Dette skyldes at kroppen ikke klarer å lage nok insulin. Debuterer gjerne hos voksne, er forbundet med bl.a. overvekt og fysisk inaktivitet. Diabetes type 2 rammer for det meste personer over 40, men stadig yngre mennesker får også diabetes type 2. Rundt nordmenn har diabetes type 2. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med diabetes type 2 er firedoblet de siste 50 år. Hvert år får anslagsvis nordmenn diagnosen diabetes type Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

7 Finn en aktivitet du liker Det er ikke så nøye hvordan du beveger deg, bare du gjør det, slår treningsekspert Kristin Tekst Turid G. Spilling Foto Tore Amundøy Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse, og er ansvarlig for Diabetesforbundets motivasjonsgrupper. Hun mener det er viktig at alle finner en aktivitetsform de synes er gøy, og at listen legges lavt nok til at man klarer å opprettholde aktivitetsnivået over lengre tid. Hverdagsmosjon er minst like viktig for dem som ikke ønsker å utvikle diabetes type 2, som for dem som har diabetes og vil leve bra med den. Uansett handler det ikke nødvendigvis om å endre levevaner, men heller om å legge seg til en god vane, sier Øygard og utdyper: Trening som er lystbetont, gir motivasjon til å fortsette. Det kan være vanskelig å komme i gang, men når økta er gjennomført og man synker ned på sofaen, er den gode følelsen uunnværlig. Den gode samvittigheten kjennes i både kropp og sinn. God blodsukkerregulering Hos personer med diabetes fraktes ikke sukkeret fra blodet inn i cellene like effektivt som hos personer uten diabetes. Fysisk aktivitet bidrar til at insulinfølsomheten øker, slik at sukkeret raskere trekkes ut av blodet og nyttiggjøres i cellene. Kombinasjonen av å være fysisk aktiv og å spise litt sunnere, gir derfor stor helsegevinst, for alle. Men særlig viktig for personer med diabetes er det at fysisk aktivitet har gunstig effekt på langtidsblodsukkeret, noe som igjen vil redusere sannsynligheten for senkomplikasjoner, forklarer Øygard. Utholdenhetstrening med moderat Øygard i Diabetesforbundet fast. intensitet har en umiddelbar effekt på blodsukkeret, fordi behovet for insulin reduseres. Styrketrening gir ikke like rask respons på blodsukkeret, men er likevel effektivt fordi det øker muskelmassen og dermed bidrar til økt energiforbruk. Forskning har vist at en kombinasjon av styrke- og kondisjonstrening gir best resultat for personer med diabetes. Trening kan påvirke blodsukkeret i opp til et halvt døgn etter at aktiviteten er avsluttet. De som behandles med blodsukkersenkende medikamenter bør derfor være ekstra påpasselig med blodsukkeret også etter endt aktivitet, understreker Øygard. I tillegg er det vel dokumentert at endring i fysisk aktivitet og kosthold gir en reduksjon i langtidsblodsukkeret. Mental boost Kroppen er et fint maskineri som trenger å smøres hver dag for at den skal holde seg sunn og frisk. Gjennom fysisk aktivitet blir skjelettet, musklene og hjertet sterkere, og man får mer overskudd til hverdagens gjøremål. Men det er viktig å huske på at fysisk aktivitet ikke bare gir en trent kropp. Ved aktivitet frigjøres også endorfiner. Disse hormonene lindrer smerte og gir følelse av velvære, forklarer Øygard og legger til: Det er de små trinnene i hverdagen som til syvende og sist betyr noe. Det anbefales å være i aktivitet minimum 30 minutter hver dag. Men denne halvtimen kan fint deles opp, slik at man lettere får hverdagskabalen til å gå opp. Fakta Tips for å komme i gang Velg en aktivitet du synes er morsom. Finn noen å trene sammen med, og lag avtaler. Fellesskap gir motivasjon og en positiv forpliktelse. Velg gode tidspunkt for trening, slik at det blir lettere å flette det inn i hverdagen. Begynn forsiktig med variert trening og lytt til kroppen. Trening trenger ikke gjøres på et treningssenter. Hverdagsmosjon gir også helseeffekt. Ta trappen i stedet for heisen, lek med barna, gå/sykle til jobben etc. All aktivitet et bedre enn ingen aktivitet! For konkrete tips til øvelser, se diabetes.no/fysiskaktivitet Fakta Visste du at Forskning har vist at 30 minutters aktivitet om dagen halverer faren for livsstilssykdommer. Nyere studier viser at bare én av fem nordmenn oppfyller helsemyndighetenes anbefalinger for fysisk aktivitet. En ny doktorgradsstudie fra Norges idrettshøgskole (NIH) viser at vi sitter i ro mer enn 60 % av døgnets våkne timer. Samme studie dokumenterer også at selv «rusling» i lavt tempo gir helsegevinst. Forskere ved Lawrence Berkley National Laboratory hevder at gåturer er like effektive som løpeturer for å forebygge høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2. Men man må gå lenger for å oppnå samme helseeffekt. Diabetesforbundet har motivasjonsgrupper, såkalt selvhjelpsgrupper, for personer som har diabetes eller ønsker å forebygge diabetes type 2. For mer informasjon, se diabetes.no/motivasjonsgrupper. Velg en aktivitet du trives med, råder Kristin Øygard, rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Her viser hun hvordan knebøy bør gjøres. 12 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

8 Vi spiser diabetesmedisiner som aldri før: Flest i Hedmark færrest i Rogaland I fjor ble det omsatt diabetesmedisin for nesten 600 millioner kroner. Hedmark er fylket med klart flest innbyggere på diabetesmedisin. Tekst Geir Røed Foto Geir Olsen Det er svært store forskjeller mellom fylkene. Ferske tall fra reseptregisteret til Folkehelseinstituttet viser at Hedmark har flest brukere av diabetesmedisin. I Hedmark bruker 4,3 prosent av innbyggerne diabetesmedisin. Hedmark har vært på diabetestoppen i alle årene fra 2004, som Folkehelseinstituttet har tall fra. Det er også i Hedmark bruken av diabetesmedisin har økt mest i perioden fra 2004 til Livsstilsårsak Diabeteslege Trine Finnes ved Sykehuset Innlandet på Hamar forklarer høy bruk av diabetesmedisin med livsstilen til mange i Hedmark. Utdanningsnivået er lavere, flere kvinner røyker, og det er flere overvektige unge menn, sier hun. Dessuten har mange hedmarkinger høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Det er flere med hjerte- og karsykdommer, og høyere total dødelighet. Bak Hedmark følger Nord-Trøndelag og Østfold på andre- og tredjeplass. Folkehelseinstituttets tall inkluderer all reseptpliktig diabetesmedisin. Oversikten viser at Rogaland har færrest personer på diabetesmedisin. 2,7 prosent av rogalendingene går på en eller annen type diabetesmedisin. Får tett oppfølging Diabetesforbundets leder i Rogaland er overrasket over den lave andelen diabetes-medisinering i Rogaland. Hos oss er det tett oppfølging av personer som har fått diabetes, med mestringskurs og startkurs ved sykehusene både i Stavanger, Eigersund og Haugesund. Ved sykehuset i Stavanger er det dessuten et dyktig diabetesteam, og mange leger i Rogaland er flinke på diabetes, sier Marit Karin Auestad, leder i Diabetesforbundet i Rogaland. På plassene bak Rogaland følger Oslo, Akershus, Hordaland og Sør-Trøndelag som alle er fylker i sentrale deler av Norge eller med store byer. Antall brukere per 1000 innbyggere i 2012, fordelt på fylker Ved hvert fylkesnavn er omsetningen i millioner kroner i 2012 for det enkelte fylke angitt Rogaland Oslo Akershus Hordaland Sør-Trøndelag Vest-Agder Sogn og Fjordane Aust-Agder Møre og Romsdal Vestfold Troms Nordland Oppland Telemark Buskerud Finnmark Østfold Nord-Trøndelag Hedmark Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

9 Laila Taaje (t.v. foran) og Annlaug Skivenes (t.h. foran) utgjør diabetesteamet på Hamar. Bak står Rigmor Måntrøen (t.v.) som er prosjektleder for teamet, og assisterende pleie- og omsorgssjef Anne Brendjord i Hamar kommune. Diabetesmedisin, omsetning i kroner på diabetesmedisin 3,2 prosent av innbyggerne i Norge brukte i 2012 diabetesmedisin. Det utgjør mennesker, og tallet øker for hvert år. I 2004 var det mennesker på diabetesmedisin. Men det er på langt nær alle personer med diabetes som må bruke diabetesmedisin. Mange regulerer diabetesen med kun kost og mosjon. Diabeteshjelp med et smil På Hamar tar kommunen og sykehuset grep for å få ned bruken av diabetesmedisin. Et nystartet diabetesteam hanker inn nyoppdagede type 2-ere. Tekst og foto Geir Røed Diabetesmedisin, antall brukere Flest menn Omsetningen av diabetesmedisin var på totalt 578 millioner kroner i fjor. Det er en økning på nesten 60 prosent fra Og jo eldre vi blir, jo større sjanse er det for at vi bruker diabetesmedisin. Drøyt 10 prosent av de mellom 75 og 85 år bruker diabetesmedisin, og andelen menn på diabetesmedisin er på 56 prosent. Diabetesforbundet anslår at Norge nå har personer med diabetes har diabetes type 1, mens har type 2. Noen av disse lever med uoppdaget diabetes. Det betyr at personer med diabetes ikke bruker diabetesmedisin, enten fordi de regulerer blodsukkeret kun med kost og mosjon, eller fordi de ikke vet om at de har diabetes. Høy diabeteshyppighet i Hedmark var en medvirkende årsak til satsingen, forteller Annlaug Skivenes, diabetessykepleier i samarbeidsprosjektet mellom Sykehuset Innlandet på Hamar og Hamar kommune. Diabetesteamet ble startet opp ved årsskiftet foreløpig som et prøveprosjekt ut august. Men det jobbes nå med å få penger ut 2014 og helst gjøre det permanent, gjerne i samarbeid med nabokommunene. Informasjon med et smil Diabetesteamet kan etter kort tid vise til resultater. Både fastlegene og pasientene har gitt oss gode tilbakemeldinger. Vi skal være et ekstra tilbud i tillegg til fastlegene og poliklinikken, forteller Skivenes. Målgruppen er nyoppdagede personer med diabetes type 2, uten komplikasjoner. Vi gir blant annet hjelp til å endre levevanene og informasjon om hvordan medisinen virker. Og ikke minst forsøker vi å sikre oss om at pasientene forstår informasjonen, sier Skivenes som minner om at diabetes er en informasjonssykdom. Men informasjonen skal gis med et smil ingen skal gå ut herfra uten at de har både smilt og lært! Må omprioritere Hamar kommune så at tilbudet til personer med diabetes var for dårlig. Dessuten stiller samhandlingsreformen krav om bedre kompetanse i kommunene, og at man skal arbeide forebyggende. Men det er vanskelig å prioritere mellom nyoppdagede og kronikerne. Skal dette diabetesteamet bli permanent, må kommunen nedprioritere noe annet, sier assisterende pleie- og omsorgssjef Anne Brendjord i Hamar kommune. Diabetesteamet jobber ikke bare mot pasientene, men også mot ansatte i kommunen. Det er viktig at de andre i helsesektoren i kommunen får bedre kunnskap om diabetes, sier Brendjord. 16 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

10 3 BEKYMRET: Tannkjøttsykdommer er blant de «glemte» diabetes senkomplikasjoner, advarer professor Trond Geir Jenssen. Vi vil bli flere! Hjelp Diabetesforbundet å få flere medlemmer og motta fine gaver som takk. Verving av familiemedlemmer gir deg også rett til vervegave. Alt. alt. 1. Fiskars knivsliper alt. 3. Tannhelse må inn i diabetesbehandlingen Under Norsk Tannverns seminar som ble avholdt i Oslo tidligere i år, ble tannkjøttsykdommer trukket frem som en utfordring ved behandling av diabetes senkomplikasjoner. HELFOs nye refusjonsregler gir allerede håp for personer rammet av periodontitt. Tekst og foto Atle Egil Glomstad Tannkjøttsykdommer og infeksjoner i munnhulen er blant de «glemte» diabetes senkomplikasjoner, forklarte en distinkt og bekymret professor Trond Geir Jenssen fra talerstolen. Temaet for Norsk Tannverns seminar den 12. mars var samhandlingsreformen, hvor Jenssen trakk frem tre sentrale utfordringer innen diabetesbehandlingen: implementering av kunnskap, å følge kvalitetsindikatorene og samhandling mellom leddene i behandlingskjeden. Jenssen etterlyser med dette økt kunnskap om de senkomplikasjoner som ikke allerede er opplest og vedtatt, og nevner her både muskel-/ skjelettplager, seksuelle problemer, fordøyelsesplager, psykologiske besvær, og altså tannkjøttsykdommer. Trond Geir Jenssen etterlyser også et fungerende nasjonalt diabetesregister for voksne, på linje med det man har i Sverige. Et slikt register skal inneholde årlige indikatorer for kvaliteten i behandlingen, for eksempel oppnådd blodsukkerkontroll, blodtrykkskontroll og lipidkontroll. Det ville her også være naturlig å registrere status for munnhuleundersøkelser og behandling. Bare slik vil vi kunne få et skikkelig bilde av problemets omfang, og hvor god kvaliteten på diabetesbehandlingen er i Norge, både nasjonalt og i de enkelte regionene, sier Jenssen. Periodontitt og diabetes Forekomsten av periodontitt (betennelse i vev som omgir tennene red. anm.) er to til fire ganger forøket ved diabetes, fortsetter Jenssen, og understreker at langtidsblodsukkeret påvirkes av slike betennelser, og at vellykket periodontittbehandling dermed bidrar til forbedret HbA1c. Periodontitt er i seg selv alvorlig, men hos personer med diabetes kan også forekomsten av proteinuri og terminal nyresvikt være opptil tre ganger forhøyet ved periodontitt, og dødelighet ved hjerte- og karsykdom hele to ganger høyere, forteller Jenssen. Periodontitt kan som regel forebygges og behandles med godt resultat dersom behandlingen startes tidlig. Personer med diabetes bør vie sin tannhelse spesiell oppmerksomhet med god tannhygiene, korrekt tannpuss med myk tannbørste, bruk av solobørste og tanntråd/tannpirker én til to ganger i døgnet. Dette bør gis veiledning om hos tannlege/tannpleier. Nye refusjonsregler HELFO har utarbeidet nye regler for refusjon fra folketrygden, gjeldende fra 1. januar I det nye regelverket har også tannpleiere, i likhet med tannleger, fått selvstendig refusjonsrett. Dette betyr at enkelte behandlinger hos tannpleier, eksempelvis marginal periodontitt, kan være stønadsberettiget for personer med diabetes. På HELFOs hjemmesider heter det at tannlegen/tannpleieren skal vurdere om du har rett til stønad. Tannlegen/tannpleieren vil enten trekke stønaden fra på regningen din, eller fylle ut et skjema som du skal sende til HELFO. For behandling hos tannpleier kan du få stønad for behandling av marginal periodontitt og periimplantitt. Du får stønad til systematisk behandling av infeksjonen. Behandlingen må være målrettet og faglig strukturert for å være stønadsberettiget. Forebyggende, rutinemessig tannrens eller behandling av gingivitt får du ikke stønad til. Du må selv betale egenandel for behandlingen, i tillegg til mellomlegget mellom tannlegens/tannpleierens pris og folketrygdens takster. Godkjente egenandeler (ikke mellomlegget) inngår i ordningen for frikort egenandelstak 2. Du skal derfor få egen kvittering på betalte egenandeler. Dersom behandlingen er foretatt av tannlege, altså ved rehabilitering ved tanntap som følge av grav marginal periodontitt, kan du få stønad til erstatning av tenner du taper på grunn av denne tannkjøttsykdommen. Hver tann erstattes kun én gang og må være dokumentert tapt etter 1. mai Tenner bak den femte tanna i tannrekka dekker HELFO som hovedregel ikke erstatning for. Skal du ha implantater, får du stønad kun for behandling som er utført av godkjente spesialister. Det betyr både at implantater må settes inn av oralkirurg og at protetikk må utføres av godkjent protetiker. Tannlegen, som er ansvarlig for gjennomføring av behandlingen, har ansvar for å utarbeide en behandlingsplan. Tannlegen, som skal ha ansvar for oppfølging etter utført rehabilitering, skal utarbeide oppfølgingsplanen. Du må selv betale egenandel for behandlingen, i tillegg til mellomlegget mellom tannlegens pris og folketrygdens takster. Mummitrollet glass 2. alt. Menu telysholder til vegg Vervegaven vil bli sendt til deg så snart den vervede har betalt sin medlemskontingent. Vervet av: Navn:... Medlemsnr. (står på adressefelt på bladet)... Jeg ønsker å få tilsendt: Fiskars knivsliper Mummitrollet glass Menu telysholder (vegg) Kontaktinformasjon om nytt medlem: Navn:... Adr:... Postnr.:...Sted:... E-post:... Fødselsdato:...Når fikk du diabetes?... Tlf.nr:...Mobil:... Ordinært medlemskap kr 420,- Livsvarig medlem kr 5040,- Minstepensjonist/uføretrygdet * kr 210,- Livsvarig familiemedl. kr 1440,- Ungdom (18-25) og student t.o.m. 30 år kr 210,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 120,- skal tilknyttes: Navn:...Medlemsnr:... Gjelder minste pensjonsnivå høy sats. (se NAV.no for mer informasjon) * (Kryss av) Har diabetes type 1 Har diabetes type 2 Pårørende Har ikke diabetes Helsepersonell, yrke:... A-post Svarsending Oslo (Skriv tydelig og kryss av) Diabetes nr Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

11 Insulinpumper på anbud Mange fortviler over at de selv ikke står fritt til å Følg oss! På Facebook, Twitter, YouTube og Instagram velge den insulinpumpen de vil ha. Det er nemlig Helseforetakenes Innkjøpsservice som tar valget for deg. Er dette rettferdig? Tekst Atle Egil Glomstad Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, har selv vært med på en av anbudsrundene i regi av Helseforetakenes Innkjøpsservice (HINAS), og mener dette er en tilfredsstillende ordning. Siden behandlingshjelpemidler er en del av behandlingen, bør det ikke være brukerne alene som avgjør behandlingsformen, sier han og fortsetter: HINAS utformer strenge kvalitetskriterier før de ber alle aktuelle produsenter å komme med anbud. Under forrige anbudsrunde fikk vi gjennomslag for at kvalitet skal veie langt tyngre enn pris, ettersom kvaliteten er helt avgjørende for gode behandlingsresultater. Det er en svært kompetent blanding av fagfolk som sitter i gruppa, så brukerne bør føle seg trygge på at de blir tilbudt de beste produktene, forsikrer Allgot. I teorien et fritt valg Han legger også til at brukerne selv har stor innflytelse på valg av insulinpumpe. At brukerne i samråd med sin lege tar den endelige avgjørelsen på hvilke av de HINAS-godkjente produktene som er å foretrekke. Hilde Næbb, brukerrepresentant i HINAS prosjektgruppe for System for insulinpumpebehandling forklarer: I teorien kan man sammen med behandlende lege velge fritt mellom de pumpene som har fått kontrakt. Men valget av enkelte pumper må begrunnes av lege. Denne begrunnelsen skal gå på det medisinske, et eventuelt avslag skal også være begrunnet i det medisinske, og ikke at helsepersonellet ikke har satt seg godt nok inn i bruken av pumpen. Andre kvalitetskrav Bjørnar Allgot fremhever som viktig i HINAS anbudsavgjørelser, er brukervennlighet, pumpelås, fjernkontroll for foreldre til barn med pumpe, og ikke minst mulighet for kontinuerlig glukosemåling. Han er også svært fornøyd med at verdens første slangefrie insulinpumpe, Omnipod, slapp gjennom nåløyet i den tredje anbudsrunden. Dette bekrefter den kjappe og sterke utviklingen på produktforbedringer. Det er også derfor anbudstiden begrenses til ett år av gangen, med mulighet for forlengelse i inntil tre år, forklarer Allgot. Manglende kompetanse Det har tidligere vært mye kritikk knyttet til anbudsordningen, erkjenner Allgot. Han forteller at varierende behov hos brukerne, og varierende kompetanse hos Helseforetakenes Innkjøpsservice, har vært gjenstand for debatt: For tre fire år siden var kompetansemangel et problem i HINAS. De gikk for det dårligste valget av insulinpumper, noe som førte til opprør både blant TILFREDS- STILLENDE: Generalsekretær Bjørnar Allgot forsvarer HINAS' anbudsordning. brukerne og i helsetjenesten. På anbudsrunde nummer to var kompetansenivået hevet, dermed ble også førstevalg av utstyr, samt alternativer ved spesielle behov, tydelig forbedret. Hilde Næbb legger til at tilbudet om alternative løsninger ikke utelukkende ble en suksess: I siste anbudsperiode var det åpnet opp for å kunne benytte seg av andre pumper ved spesielle behov. I ettertid viste det seg at disse pumpene har blitt lite benyttet, og HINAS lurte på hvorfor. Det var flere teorier ute og gikk. Noen gikk ut på at helsepersonell synes det er for mye å holde seg oppdatert på flere pumper, og av den grunn ikke introdu- serte muligheten for annen pumpe, andre teorier var at helsepersonell ikke hadde fått med seg denne åpningen, forteller Næbb. Nå i tredje runde ser vi endringer i førstevalget som også gir en stor utfordring til videre opplæring av helsepersonell, påpeker Allgot. Han mener også at en viktig endring er selve kriteriene for å få insulinpumpe. Retningslinjene er at det ikke lenger er noen retningslinjer, smiler han og fortsetter: 60 prosent av barn og unge med diabetes type 1 i Norge i dag, bruker insulinpumpe. Du trenger altså ikke lenger ha én fot dypt plantet i senkomplikasjoner for å bli tildelt pumpe. Og foreldrene til små barn som bruker insulinpumpe, er nærmest uten unntak positive til både utviklingen og mulighetene. Barna trenger insulinet, men det er foreldrene som har diabetesen, avslutter Allgot. Dette er HINAS Helseforetakenes Innkjøpsservice AS eies av Norges fire regionale helseforetak. HINAS forvalter felles innkjøpsavtaler for alle helseforetakene, i den hensikt å optimalisere betingelser i markedet og bruke samlet innkjøpsvolum til å generere besparelser for staten. I denne tredje anbudsrunden er sju forskjellige leverandører vurdert kontraktsinngåelse på aktuell insulinpumpebehandling. Avtalene gjelder anskaffelse av tre ulike systemer for insulinpumpebehandling, herunder behandling med og uten mulighet for kommunikasjon med utstyr for kontinuerlig vevsog blodsukkermåling, og utstyr som kontinuerlig måler vevs- og blodglukose uten mulighet for kommunikasjon med insulinpumpe. Produktene som har fått tilsagn er Animas Vibe + Dexcom G4, Paradigm Veo + Real Time, Accu-Chek Spirit Combo, Animas Vibe (uten mulighet for kommunikasjon med utstyr for kontinuerlig vevs- og blodsukkermåling), Omnipod, samt tre separate vevs- og glukosemålere; Guardian Real Time, Freestyle Navigator II og Dexcom G4 Platinum. HINAS er nå inne i en endelig evalueringsfase av anskaffelsesprosessen for insulinpumper. Medlemskap Ordinært medlemskap... kr 420,- Fam. medl.skap/støttemedl.... kr 120,- Minstepensjonist/ uføretrygdet... kr 210,- (gjelder minste pensjonsnivå høy sats. For mer info se NAV.no) Ungdom år... kr 210,- Student t.o.m. 30 år... kr 210,- Livsvarig medlemskap... kr 5040,- (også for ungdom år) Livsvarig fam. medlemskap... kr 1440,- 20 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

12 Før vi går til valglokalene, er det fint å vite litt mer om diabetesomsorgens plass i partiprogrammene. Følgende spørsmål er blitt stilt partiene: Diabetestest på stortingspartiene: To spørsmål ett valg 1 Nasjonal strategi for diabetes gikk ut i 2011, til tross for at diabetesforekomsten i Norge øker. Hva er det viktigste ditt parti vil gjøre i kampen mot diabetes? Spesifiser gjerne diabetes type 1 og type 2. 2 Omtrent 70 % av kostnadene i diabetesomsorgen brukes til behandling av senkomplikasjoner. Hva mener ditt parti er de viktigste tiltakene som må iverksettes for å forebygge komplikasjoner hos personer med diabetes? Til høsten er det stortingsvalg, og vi skal stemme fram dem vi helst vil se på Løvebakken de neste fire årene. Helsepolitikk er et viktig tema i den politiske debatten. Vi har tatt diabetestesten på stortingspartiene. Tekst Turid G. Spilling Foto: Scanpix Line Henriette Hjemdal, helsepolitisk talskvinne. Medlem i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget 1 KrF vil evaluere den nasjonale diabetesstrategien. Evalueringen vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet i kampen mot diabetes, og for å vurdere om det er behov for en ny nasjonal diabetesstrategi. Vi vil sikre korte ventetider til utredning og behandling av diabetes type 1 i spesialisthelsetjenesten. Ved nyoppdaget diabetes er det viktig med god informasjon og veiledning, som må gis av helsepersonell med kunnskap og erfaring. For å forebygge senkomplikasjoner, er det viktig med regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Når det gjelder diabetes type 2, vil vi ha en kraftig satsing. Vi vil at 4 % av helsebudsjettene skal gå til forebyggende helsearbeid. Det er særlig fysisk aktivitet, kosthold og røykeslutt som betyr mest for folks helse. I tillegg mener partiet at barn og unge må utvikle gode vaner for å sikre god helse. Fysisk aktivitet er viktig for normal vekst og utvikling hos barn og unge, og ved å sette av mer tid til regelmessig fysisk aktivitet i skoler og barnehager, vil man kunne gi barna bedre forutsetninger for læring, øke trivselen og forebygge sykdom. KrF vil innføre en time fysisk aktivitet hver dag på alle trinn i grunn- og videregående skole, innenfor dagens timetall. For å sikre god oppfølging av personer med diabetes type 2, mener vi at diabeteskompetansen i kommunehelsetjenesten må bli bedre. Det må satses på forebyggende tiltak i kommunene, både i regi av frivillige organisasjoner og av kommunene selv. Det er viktig å fange opp og gi personer som står i fare for å utvikle diabetes type 2, tilbud om individuell eller gruppebasert fysisk aktivitet, diabetesforebyggende kurs etc. 2 KrF mener det er svært viktig å forebygge senkomplikasjoner. Det vil bidra til økt livskvalitet for de som har diabetes, og det er god samfunnsøkonomi. I tillegg til kompetent og regelmessig oppfølging i spesialisthelsetjenesten, er det viktig med likemannsarbeid, motivasjonsgrupper og kontakttelefon for å forebygge senkomplikasjoner. Kari Kjønaas Kjos, på vegne av partiets helse- og omsorgsfraksjon. Medlem i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget 1 Frp mener det er påkrevet med en evaluering av nasjonal strategi på diabetesområdet, og vi er tilhengere av å forlenge diabetesplanen. Vi sier i vårt alternative statsbudsjett for at vi ser med bekymring på regjeringens manglende vilje til å følge opp diabetesplanen. Vi frykter, ut ifra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at forskning innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert. Derfor foreslår FrP å styrke diabetesforskningen i vårt forslag til statsbudsjett. Bakgrunnen er økende forekomst av diabetes i Norge, og vi er opptatt av også å kunne jobbe forebyggende. Vi foreslår dessuten å styrke rammene for kommune med ytterligere tre milliarder kroner, slik at de kan tilby en bedre skolehelsetjeneste, fordi vi mener at en god og forebyggende skolehelsetjeneste er et godt forebyggende tiltak på mange områder. 2 For å forebygge komplikasjoner av diabetes, vil Frp: Ha mer fysisk aktivitet i skolen. Styrke diabetesforskningen. Innføre momsfritak for ideelle lag og organisasjoner. Gå imot å øke egenandelstaket i inneværende budsjett, fordi vi mener vi er i ferd med å krysse en grense for hvor høye egenandelene kan være uten at det bidrar til å øke de sosiale helseforskjellene. Styrke kommunehelsetjenesten, ettersom det er der de fleste med diabetes behandles. FrP har fremmet forslag i Stortinget om en standard for diabetesteam i sykehus, fordi en av de store utfordringene i dag er at det ikke er avsatt penger til nettopp å lete etter de ukjente diabetikerne og forsinke eller forhindre at de får diabetes. I tillegg tyder mye på at fastlegene ikke klarer å følge opp dette uten å ha et apparat som forteller dem hva de skal gjøre. Derfor ønsker vi å videreføre diabetesplanen. I innstillingen til Samhandlingsreformen, mente vi også at det var behov for konkrete tiltak på forebyggingsfeltet, styrt av øremerkede midler. Blant tiltakene som bør gjennomføres og konkretiseres, er en forpliktende opptrappingsplan knyttet til diabetesområdet, i tråd med intensjonene i nasjonal plan for bekjempelse av diabetes. 22 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

13 Bent Høie, helsepolitisk talsmann og leder av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget 1 Det har vært en tredobling av antall personer med diabetes type 2 de siste årene, personer som da får økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag og amputasjon. Helsetjenesten vår er ikke bærekraftig hvis vi ikke får bremset utviklingen av livsstilssykdommer. Vi vet at over halvparten av de alvorlige komplikasjonene kan forebygges. Den økte forekomsten av diabetes type 2 fordrer økt satsing på forebygging og folkehelse. Det må bli enklere for den enkelte å ta sunne valg og være i fysisk aktivitet. Høyre vil legge til rette for økt fysisk aktivitet i befolkningen, daglig fysisk aktivitet i skolen og stimulere til et sunnere kosthold. Vi vil også satse mer på helsestasjonene og skolehelsetjenesten, fordi de utgjør et viktig lavterskeltilbud for barn og ungdom, og også er gode bidragsytere i råd og veiledning i forhold til ernæring og livsstil. Vi må i tillegg sikre at det er anledning til aktivitet og friluftsliv der folk bor. Her er frivillige organisasjoner og idrettslag viktige, samt interkommunale friluftsråd. Høyre ønsker å styrke frivillige organisasjoner både ved mindre byråkrati, mindre politiske føringer på aktiviteter og økte ressurser. Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen, særlig for barn og unge, fordi vi vet at vi tar med oss gode vaner senere i livet. Høyre vil satse på idrettsanlegg og tilrettelegge for at alle som ønsker det, kan delta i fysisk aktivitet, blant annet gjennom en kraftig økning i spillemidler til idrettsanlegg. I storbyene er kapasiteten ved idrettsanleggene sprengt, Høyre vil øke utbyggingen slik at idrettsklubbene kan inkludere flere barn og unge. 2 For å redusere senkomplikasjoner, må vi prioritere forebygging og rehabilitering høyere. Vi vil ha en forpliktende opptrappingsplan i rehabilitering, etter modell fra opptrappingsplanen for psykisk helsevern. Det er viktig at personer med kroniske sykdommer lærer å mestre livet med sykdommen sin, og lærer hvordan de best forebygger komplikasjoner. Da må ventetiden på slike tilbud reduseres og pasientene få muligheten til å velge hvilke rehabiliteringstilbud de ønsker å benytte. For barn og unge med kroniske sykdommer er det særlig viktig med tilgjengelighet til helsepersonell, og vi ønsker å styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten for å sikre et bedre tilbud til disse. For pasienter med diabetes er det viktig å møte en kompetent helsetjeneste, som aktivt kan bidra med helsehjelp som forebygger komplikasjoner. Høyre ønsker å gjennomføre et kompetanseløft i omsorgssektoren, og sørge for at flere ufaglærte får mulighet til utdanning og kompetanseoppbygging. Tidlig og riktig innsats kan være avgjørende for å unngå komplikasjoner som kan bli kroniske plager for diabetespasienter. Kjersti Toppe, nestleder i Helse- og omsorgskomiteen 1 Sp mener den høye forekomsten av diabetes type 2 er et stort folkehelseproblem som må forebygges gjennom en bevisst folkehelsepolitikk. Folkehelse må fremmes i alle samfunnssektorer, og arbeidet må foregå der folk bor. Solid kommuneøkonomi og sterk kommunehelsetjeneste er en forutsetning for å lykkes. Myndighetene må fremme barn- og unges rettighet til å etablere selvstendige gode vaner. Vi vil styrke helsestasjoner og skolehelsetjenestens rolle i arbeidet for å øke aktivitetsnivået blant barn og unge. Vi arbeider for å innføre skolemåltidet og mener frukt og grønnsaker skal være et fast innslag i skoledagen, sammen med minst én times fysisk aktivitet i skolen hver dag. Norske elevers svømmedyktighet må også bedres. I videregående skole må målet om fysisk aktivitet og deltakelse være viktigere enn teoretisering av gymfaget. Vi vil fremme en kraftig satsing på gang- og sykkelveier, i tillegg til en desentralisert barnehageog skolestruktur som reduserer behovet for transport til og fra. I skatte- og avgiftspolitikken vil vi premiere de sunne valgene via pris, og tilsvarende forebygge ved å avgiftsbelegge alkohol, tobakk og sukker. De strukturelle virkemidlene må videreutvikles. Salt og fet mat, ved siden av sukker, utgjør nå en betydelig folkehelseutfordring. Dette må gjenspeiles i avgiftspolitikken. Vi vil ha momsfritak på frukt- og grønt, og jobbe for matmerking, informasjonstiltak og markedsføringsrestriksjoner. Frisklivssentraler og samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner om å fremme aktivitet og kunnskap om sunne valg, må ha en sentral plass i folkehelsepolitikken. Satsing på lavterskeltilbud som Diabetesforbundets motivasjonsgrupper er viktig for å nå risikogrupper, og det er viktig at fastlegene har god kjennskap til hvilke tilbud som finnes. En særlig oppmerksomhet rettet mot spesielt utsatte innvandrergrupper er nødvendig, når det gjelder både diabetes type 1 og type 2. Informasjon, dialog og veiledning i alle deler av helsetjenesten, samt et tett samarbeid med frivillige som har gode kontakter eller tilbud, er viktige tiltak. Diabetes type 1 kan i dag ikke forebygges, men forskning på sykdommen, blant annet for å eventuelt avdekke om dette er mulig i framtida, er viktig. 2 Det viktigste for å forebygge senskader er at personer med diabetes raskt diagnostiseres og kommer til behandling. Det krever at helse- og omsorgstjenesten i kommunene besitter tilstrekkelig kompetanse til å kunne henvise videre til spesialisthelsetjenesten når dette er nødvendig, og også gi oppfølging. For å lykkes med Samhandlingsreformen, som har desentralisert pasientbehandling, må vi også lykkes med å desentralisere fagkompetansen. Diabeteskompetanse må finnes på alle nivåer i helsetjenesten; diabetessykepleiere kan for eksempel være viktige i oppfølgingsarbeidet. Borghild Tenden, helsepolitisk talsperson 1 Venstre er bekymret for den økningen vi ser, spesielt for diabetes type 2. Venstre vil ha en bred satsing mot den raske utviklingen av diabetes type 2 i befolkningen, spesielt de miljøfaktorene det er lett å gjøre noe med, som sunnere kosthold, økt fysisk aktivitet og arbeid for å bekjempe overvekt. For å få til dette ønsker vi en vridning i skatte- og avgiftspolitikken som gjør sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Blant annet ønsker vi å fjerne moms på frukt og grønt. Vi ønsker også å styrke frivilligheten og tilrettelegge for at folk er mer fysisk aktive. Dette kan vi stimulere på mange måter, gjennom å tilrettelegge for friluftsliv, bygge flere gang- og sykkelveier, bygge flere idrettsanlegg osv. Men, det er mange som får diabetes av årsaker det er vanskeligere å forebygge, dette gjelder spesielt diabetes type 1, men også diabetes type 2. For denne pasientgruppen blir det viktig å sikre god behandling og oppfølging for å hindre senkomplikasjoner. I tråd med intensjonen med Samhandlingsreformen, skal opplæring, undervisning og tilrettelegging av behandlingsopplegget til pasienter med diabetes gis nær der pasientene bor. Derfor er det spesielt viktig at allmennleger får god opplæring i sykdommen og har kompetanse til å henvise videre når dette er nødvendig. Venstre ønsker også å opprette flere lokalmedisinske sentre som kan sikre god og bred kompetanse på en rekke sykdommer, inkludert diabetes. Samtidig er det viktig at det finnes en god og samlet spesialistkompetanse på diabetes i poliklinikker eller i egne sentre tilknyttet helseforetakene. 2 Nettopp fordi det er så mye senkomplikasjoner, er det viktig å forebygge, for å sikre diabetespasientenes livskvalitet og også samfunnsøkonomisk. Vi mener det er viktig å samle kompetanse på diabetes, slik at pasienter sikres god faglig veiledning og oppfølging av sykdommen. Venstre har derfor vært bekymret for at f.eks. Norsk Diabetikersenter har fått redusert sin støtte, og at tilbudet er blitt desentralisert og mer fragmentert innen spesialisthelsetjenesten. For oss er det viktig at diabetespasienter i tillegg til insulinbehandling sikres god opplæring, undervisning og oppfølging. Langsiktig oppfølging er meget viktig i et forebyggende perspektiv, i forhold til en rekke alvorlige og dyre senkomplikasjoner som følger med diabetes. Diabetes type 1 bør behandles innen spesialisthelsetjenesten, og det er viktig at dette skjer av helsepersonell med spesifikk diabeteskompetanse. Sonja Mandt, medlem i Helse og omsorgskomiteen på Stortinget 1 For det første vil jeg understreke betydningen av Diabetesforbundets innsats og kompetanse. Det er viktig med en konstruktiv og faglig dyktig organisasjon på et så viktig felt. Målet med diabetesstrategien har vært å styrke arbeidet på diabetesfeltet, både når det gjelder forebygging, diagnostisering og behandling. Her har vi noen svært viktige resultater: nye nasjonale kliniske retningslinjer, tiltak for å finne personer med udiagnostisert diabetes og/eller høy risiko for å få sykdommen, samt styrking av Diabetesforbundets aktiviteter, som informasjonsvirksomhet, motivasjonsarbeid og Diabeteslinjen. Likevel er det aller viktigste framover å satse på forebygging av diabetes type 2. Hvor godt samfunnet og helsetjenesten lykkes med å forebygge og behandle diabetes, er en indikator på både hvor godt folkehelsearbeidet fungerer og hvor godt vi lykkes med samhandlingsreformens målsettinger. I dette ligger det blant annet å ha en bevisst kostholds- og ernæringspolitikk. Her spiller også Diabetesforbundet en viktig rolle. Samtidig er det viktig å ha gode oppfølgingstilbud for personer med kroniske lidelser. Derfor har regjeringen bevilget 30 mill. kroner til en tilskuddsordning for kommuner i 2013, til å utvikle modeller for å organisere oppfølgingstilbud, spisset mot diabetes og KOLS. Regjeringen har også styrket Diabetesforbundets informasjonsarbeid med 2,5 mill. kroner i 2013, til totalt 5 mill. kroner, og mer enn 150 kommuner har etablert frisklivssentraler. I Revidert Nasjonalbudsjett for 2013 har vi tildelt ytterligere 14 mill. kroner til etableringer av frisklivssentraler, i tillegg til de 7 mill. kronene som er videreført fra Det er også via Helsedirektoratet tildelt nærmere 5 mill. kroner i 2013, til videreføring av folkehelsetiltak i Groruddalen, herunder Stork-prosjektet som er en pilot knyttet til oppfølging av svangerskapsdiabetes. Vi vil fortløpende vurdere behovet for strategier og handlingsplaner for alle grupper. Regjeringen har nettopp lagt frem en Stortingsmelding om folkehelsearbeid for årene som kommer. Folkehelse og forebygging er en svært viktig del av Arbeiderpartiets helhetlige tilnærming til helsefeltet, og diabetes er et sentralt element i dette arbeidet. 2 Det viktigste er å hindre at folk blir syke, og bidra til at de holder seg friske. Men om man blir syk av diabetes, er det viktig med tidlig diagnose og intervensjon, i tillegg til god og koordinert behandling. Å ha et bevisst forhold til hvilke deler av befolkningen som utvikler diabetes er viktig, blant annet innvandrerkvinner. I spesialisthelsetjenesten skal de regionale helseforetakene (RHF) sørge for et forsvarlig tilbud til diabetespasienter i regionen. For eksempel kartla Helse Sør- Øst i 2012 status på diabetesomsorgen i helseregionen. De fant at de siste årene har det skjedd en omfattende desentralisert oppbygging av tverrfaglig kompetanse innen behandling og oppfølging av pasienter med diabetes. Det er bra. Helseforetakene i Helse Sør-Øst har i dag egen tverrfaglig diabetespoliklinikk for diagnostisering, behandling og oppføl- 24 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

14 ging av barn og unge med diabetes. Dette gjelder også en egen diabetespoliklinikk for oppfølging av voksne med diabetes type 1, og også diabetes type 2 når det er behov for spesialisthelsetjenesten. lioner barn, unge og deres foreldre er i kontakt med disse tjenestene årlig, og de er i en unik posisjon til å hjelpe barn og unge til å etablere gode rutiner for fysisk aktivitet og kosthold. Stine Vedvik, politisk rådgiver i Diabetesforbundet Helsedirektoratet som fagmyndighet har ansvaret for å utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål ene som er satt for helse- og omsorgstjenesten. De skal også revidere retningslinjene når det er behov for det. Videre satsning på forskning for å finne ut mer om hvorfor diabetes utvikler seg, er nyttig og nødvendig. Audun Lysbakken, partileder og medlem i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget 1 SV mener det er en stor utfordring i helsevesenet at vi bruker store ressurser på reparering, men langt mindre på forebygging. Vi vil ha et forebyggingsløft, med fokus på tidlig innsats. I skolen vil SV trappe opp til en halv time fysisk aktivitet daglig fra trinn og utvide ordningen med frukt og grønt til å omfatte hele grunnskolen. På sikt er det et mål for SV å innføre et gratis skolemåltid. Vi vil også løfte helsestasjonene og skolehelsetjenesten, og styrke dem med 1500 nye stillinger, i tillegg til å opprette et nasjonalt kompetansesenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 1,1 mil- Vi vil også innføre strengere regler for å skåne barn fra reklame for usunne produkter. For å stimulere befolkningen til bedre kosthold, vil vi bruke avgiftssystemet for å dreie forbruket i retning av mer sunn mat. Vi vil også gjennomføre et friluftsløft for folkehelsen, med flere lavterskeltilbud for fysisk aktivitet og en forpliktende opptrappingsplan for folkehelse. Denne skal inkludere alle sektorene i samfunnet, hvor spesielt frivillig sektor skal spille en viktig rolle. 2 Diabetesomsorgen møter de samme utfordringene som resten av helsevesenet: det bevilges langt mer til reparering enn forebygging. Jevnlig kontroll og god behandling fra et tidlig tidspunkt er det viktigste for å forsinke og forebygge følgesykdommer og komplikasjoner fra diabetes. God egenomsorg er avgjørende for å kunne leve godt med sykdommen. I forbindelse med samhandlingsreformen er det omdisponert 30 mill. kroner, som bl.a. skal gå til utvikling av modeller for bedre oppfølging av personer med diabetes i kommunene. SV vil styrke satsningen på kompetanseheving i kommunene og lokale spesialisthelsetjenester der folk bor, slik at det blir lettere for personer med diabetes og andre kroniske sykdommer å få tilgang på hjelp, veiledning og oppfølging. Ser vi bort i fra den overordnete diskusjonen om sykehusorganiseringen, som også vil kunne berøre tilbudet til personer med diabetes, ser det ut til at partiene er ganske samstemte når det gjelder viktigheten av å fokusere på forebygging, og behovet for bredere satsing rettet mot barn og unge. Men ett av områdene hvor partiene er uenige, er behovet for en ny nasjonal diabetesstrategi. Diabetesforbundet har lenge jobbet for å få videreført diabetesstrategien som ble avsluttet i Konsekvensene av at vi i dag ikke har en overordnet strategi som legger konkrete føringer for helseforetakene om å prioritere diabetes, er at fokus på diabetes uteblir totalt. For eksempel prioriteres ikke arbeidet for å finne de udiagnostiserte, eller tiltak for å forebygge senkomplikasjoner. Mens regjeringspartiene har valgt å ikke videreføre strategien, er det en mer positiv holdning blant opposisjonspartiene for å få på plass en ny overordnet plan for diabetes. Reklame for usunn mat forbudt fjor foreslo Helsedepartementet I kraftige innstramminger i lovverket om markedsføring av usunne produkter, men reaksjonene lot ikke vente på seg. Et av forslagene som møtte mye motstand fra mat- og drikkebransjen, var et forslag om å forby markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn og unge under 18 år. Kritikken fra bransjen var at dette i praksis ville være et totalforbud av markedsføring av slike produkter. Nå kommer Helse- og omsorgsdepartementet matbransjen i møte, skriver Nationen. Vi har prøvd å rydde av veien elementer som har skapt misforståelser og frustrasjon. En av de viktigste endringene vi foreslår er å endre aldersgrensen fra personer under 18 år, til personer til og med 15 år, og det er gjort etter en helhetlig vurdering, sier statssekretær i Helseog omsorgsdepartementet, Nina Tangnæs Grønvold. Markedsføring av usunne produkter rettet mot barn under 16 år blir forbudt. Tekst Linn E. Frenningsmoen Det betyr at markedsføring av usunn mat og drikke rettet mot barn under 16 år vil forbys. I høringsnotatet skriver departementet at en slik aldersgrense vil være mindre inngripende, og at det er enklere å skille markedsføring mot 15-åringer fra markedsføring rettet mot voksne. Gjelder ikke salg og oppstilling Forbudet gjelder utelukkende markedsføring overfor barn, og ikke produksjon, salg og oppstilling av produktene i butikkene, sier Grønvold. Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, synes forbudet er veldig bra, særlig med tanke på det høye sukkerforbruket blant barn og unge. Det er veldig viktig at barn ikke lenger skal bli utsatt for slik reklame, de er lett påvirkelige og reklamens makt er sterk. Men det er veldig synd at forbudet ikke omfatter oppstilling og produktplassering. Dette er en form for skjult markedsføring, sier Allgot. Bransjen har i lang tid arbeidet med en ordning der de skal regulere seg selv, og har i utkastet fått gjennomslag for en slik ordning. De siste månedene har departementet og bransjen diskutert muligheten for en forsterket bransjestyrt regulering. Selvjustis er en god ordning, og det er bra at bransjen vedkjenner seg problemet med økende vekt og sykdommene dette kan medføre, sier Allgot. For å bremse veksten av diabetes type 2, kan dette være et av flere gode tiltak som vil påvirke positivt på sikt, sier han. Prøvetid på to år Etter planen skal bransjen, om den kommer opp med en god ordning, få to år til å vise at den kan regulere seg selv, men Grønvold sier til Nationen at departementet må komme tilbake til detaljene. Diabetes 3/

15 Vil du være instruktør for en Motivasjonsgruppe? Mat & drikke Matoppskriftene lages av ernæringsfysiolog Kari H. Bugge, Grete Roede as Foto: Grete Roede as Bli instruktør for en Motivasjonsgruppe der du bor vi hjelper deg i gang! Som instruktør gir du mulighet til en frisk start for deg selv og andre. Hverdagen med diabetes blir litt lettere når vi gjør gode ting sammen. Du trenger ingen forkunnskaper om fysisk aktivitet eller kosthold for å bli instruktør. Det viktigste er at du har lyst til å være en positiv forandring i eget og andres liv. Vi gir deg verktøyene du trenger! Instruktørkurs september på Hotell Scandic Fornebu Deltakeravgift er kr 1 500,-* for medlemmer, og kr 3 000,- for ikke-medlemmer. Deltakeravgiften dekker reise, opphold og kursmateriell. Kurset fokuserer på tre emner: Fysisk aktivitet du får inspirasjon til enkle øvelser Kosthold tips om hvordan du kan lage god og næringsrik mat Motivasjon hvordan du setter i gang en gruppe og skaper teamfølelse Har du spørsmål? Kontakt Kristin Øygard per e-post: For informasjon og påmelding, se: *Mange lokallag støtter medlemmer med deltakeravgiften for instruktørkurs. Undersøk om dette gjelder lokallaget du tilhører. Påmeldingsfrist 16. august Sommer og lettis Sommer, sol og is! Sommeren betyr høysesong for isspising. Det er fullt mulig å passe sukker- og kaloriinntaket, og samtidig nyte en is i ny og ne. Men da gjelder det å være bevisst hva slags is man velger. Mange av isprodusentene tilbyr varianter av lettis og is uten tilsatt sukker, både småis og literis. Ellers har saftis færre kalorier enn fløteis, men inneholder likevel en del sukker. Mange synes sorbet er en deilig og forfriskende variant til fløteis. Også sorbet inneholder en del sukker, men kaloriinnholdet er lavere enn i fløteis. Et alternativ er å lage isen selv. Da kan man selv bestemme både smak og sukkerinnhold. Hvis man lager saftis, kan man benytte en sukkerfri safttype. Yoghurtis kan man lage med yoghurttypen man foretrekker, enten den er en vanligeller lettvariant, med eller uten tilsatt sukker. Frukt og bær smaker godt sammen med is. Som en bonus gir de fiber, vitaminer og mineraler. Prøv oppskriftene på lettere isdesserter, og nyt sommertiden. I flere av oppskriftene har vi benyttet Easy Dessertis fra Hennig Olsen. Det er en lettere variant av fløteis uten tilsatt sukker. Easy kommer i literspakning som tress (sjokolade-, vanilje- og jordbæris), og finnes også som pinneis (vaniljeis med sjokoladetrekk). 28 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

16 Deilig dessert, lite mellommåltid eller kveldskos? Her får du tips til hvordan du kan gjøre sommer-isen lettere. Per porsjon: Kcal: 120 Per 100 g: Kcal: 45 KH: 7,2 Easy Melon 2 porsjoner Yoghurtis og saftis er smarte valg du kan lage den selv ved å Easy Filippa 4 porsjoner 4 tykke epleskiver 1 ts margarin 1 ts sukker 1 ts kanel 20 g brente mandler 4 kuler Easy trippel vanilje is Skjær ca 1 cm tykke skiver av eple, ha på sukker eller søtstoff og kanel. Stek dem møre i en stekepanne med margarin. Legg epleskivene på en desserttallerken Per porsjon: og ha en kule Kcal: 120 Easy vanliljeis på toppen. Kcal: 140 Per 100 g: Finhakk brente KH: 18,0 mandler og strø over til slutt. Easy Coffee Frossen banan-is 4 is 2 modne bananer 50 g mørk sjokolade, 70% 20 g kokosmasse Per porsjon: Kcal: 150 Per 100 g: Kcal: 60 KH: 8,0 Per porsjon: Kcal: 155 Per 100 g: Kcal: 210 KH: 19,3 Skrell bananene og del dem i to. Stikk en ispinne eller enden av en teskje inn i den halve bananen. Legg bananene på et fat og sett dem i fryseren til de er helt gjennomfrosne. Smelt litt mørk sjokolade over vannbad eller i mikro. Dypp de frosne banan-isene i smeltet sjokolade og strø litt kokosmasse over til pynt. Legg gjerne bananene tilbake i fryseren til sjokoladen har stivnet helt. Per porsjon: Kcal: 150 Per 100 g: Kcal: 170 KH: 17,1 1 liten melon 2 kuler Easy trippel vanilje-is Melonkuler 1 kvast sitronmelisse eller mynteblader Bruk en liten søt melon. Del melonen i to og fjern stenene med en skje. Bruk gjerne en melonuthuler og lag noen melonkuler ut fra innholdet. Ha i en kule Easy is i de halve melonene, pynt med melonkuler og frisk sitronmelisse eller mynteblader. fryse smoothies eller fruktsaft. Yoghurt-pinne Alternativ 1: Stikk en skje eller ispinne (fås kjøp i hobbyforretninger) gjennom lokket på yoghurtbegrene og sett begrene i fryseboksen. Når de er helt stive, tas den fryste yoghurt-isen ut av begrene. Per porsjon: Kcal: 115 Per 100 g: Kcal: 50 KH: 6,4 1 porsjon ¾ dl espresso 1 dl Ekstra lettmelk 1 kule Easy trippel sjokolade-is isbiter Lag god esspressokaffe og avkjøl denne. Ha espresso, ekstra lettmelk og en kule Easy sjokolade-is i en blender bland lett sammen. Fyll et glass med isbiter og hell iskaffen over. Server gjerne med sugerør! Easy Smoothie 1 ½ dl ekstra lettmelk 1 dl frosne jordbær 1 kule Easy trippel jordbær-is friske jordbær til pynt Ha ekstra lettmelk i en blender sammen med en kule Easy jordbær-is og frosne jordbær (har du friske jordbær kan du i stedet ha i isbiter til slutt). Kjør til alt får en drikkbar konsistens. Server straks! Easy McDream 4 porsjoner ½ dl havregryn 1 ss mandler 1 ss hasselnøtter 1 ss solsikkefrø 1 ss sesamfrø 1 ts honning 4 kuler Easy trippel jordbær-is 1 dl moste friske bær/rørte jordbær Grovhakk mandler og hasselnøtter og ha dette sammen med havregryn, solsikkefrø og sesamfrø i en stekepanne. Tilsett honning og rist alt noen minutter i stekepanne under omrøring til det får en fin gyllen farge. Hell alt over på et fat til avkjøling. Fordel blandingen på desserttallerkener og legg på en kule Easy jordbær-is. Ha tilslutt over moste eller rørte jordbær. Pynt gjerne med litt friske bær og sitronmelisse. Alternativ 2: Hell din favorittyoghurt i ispinne-former. Legg dem i fryseboksen og frys til is. En herlig forfriskning i sommervarmen. Saft-ispinner ½ l ferdig utblandet sterk saft Bland sterk saft som du heller i ispinneformer og setter i fryseren. 30 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

17 Ernæring Anne-Marie Aas er klinisk ernæringsfysiolog og tilknyttet Oslo universitetssykehus, avdeling Aker. Hun er ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet. Rødt lys for rødt kjøtt? Da Helsedirektoratet i 2011 anbefalte en øvre grense for hva man burde spise av rødt kjøtt, ble det ramaskrik. Det var ikke grunnlag for å hevde at rødt kjøtt var helseskadelig, hevdet noen. Rådet om å begrense inntaket til maksimalt 500 gram i uka var begrunnet ut fra studier som tydet på at det var en sammenheng mellom inntak av rødt kjøtt og kreft. Men det sto også i anbefalingene at kjøttprodukter var viktige for å sikre tilstrekkelig inntak av en rekke næringsstoffer. Ut fra undersøkelser gjort i Norge anslås det at ca. halvparten av befolkningen spiser mer enn 500 gram i uka. Problemet er kanskje ikke rødt kjøtt i seg selv, men måten vi bearbeider det og tilbereder kjøttretter på: omkring halvparten av det kjøttet vi spiser, er bearbeidet til kjøttdeig, pølser og farseprodukter produkter som er kaloririke og inneholder mye mettet fett og salt. Mettet fett og salt øker risikoen for hjerteog karsykdom. I tillegg inneholder noen av disse produktene tilsetningsstoffer (nitritt og nitrat) som i enkelte studier har vist seg å være kreftfremkallende. Men rødt kjøtt er også blant våre viktigste kilder til jern. Særlig kvinner som har stort blodtap gjennom menstruasjonsblødninger, har god nytte av jernet i kjøttmat. Likevel er det slik at kvinner spiser mindre rødt kjøtt enn menn, mens de spiser mer hvitt kjøtt. De fleste kostholdsundersøkelser som er gjort blant personer med diabetes, både type 1 og 2 og i alle aldre, viser at personer med diabetes i snitt har et høyere inntak av kjøtt enn de som ikke har diabetes. Dette har vi også sett i Norge. Sannsynligvis skyldes dette at man bevisst eller ubevisst kutter ned på de karbohydratrike matvarene og heller spiser mer av den maten som ikke gir blodsukkerøkning. Siden de nasjonale kostrådene ble lansert, er det kommet mange nye studier som ser på sammenhengen mellom inntak av rødt kjøtt og helse. Høyt inntak av kjøttfarseprodukter og rødt kjøtt har i disse studiene vært forbundet med økt risiko for utviklingen av både diabetes type 2 (1, 2), hjerte- og karsykdom og kreft (2). I en stor europeisk studie som så på kosthold og dødelighet blant over kvinner og menn, så man økt dødelighet av hjerte- og karsykdom og kreft blant personer med høyt inntak av kjøttfarseprodukter (3), og i en kinesisk studie med ca deltakere fant man en økning i dødelighet hos de som spiste mer enn 380 gram rødt kjøtt i uka, men dette var bare tilfelle blant menn (4). Bildet er likevel ikke entydig: i en annen studie som inkluderte voksne, fant de ingen klar sammenheng mellom verken inntak av rødt kjøtt, kjøttfarseprodukter eller hvitt kjøtt og dødelighet (5). Dette er studier som viser sammenhenger, og vi kan ikke si med sikkerhet at kjøttinntaket er årsaken til økt sykelighet og/ eller dødelighet. Likevel er det mange sannsynlige forklaringer på at i hvert fall fete, saltede og røkte kjøttprodukter ikke er gunstig for helsa. Vi vet også at alternativer til rødt kjøtt og kjøttprodukter slik som fisk og belgvekster (som er en viktig proteinkilde for vegetarianere) har mange gunstige effekter på helsa, uten å påvirke blodsukkeret i nevneverdig grad. Derfor kan det være klokt å bytte ut noe av det røde kjøttet, pølser, spekemat og leverpostei med fisk og fiskefarseprodukter, erter, bønner og linser spesielt for personer som har diabetes. 1 ) Ericson U, Sonestedt E, Gullberg B et al. High intakes of protein and processed meat associate with increased incidence of type 2 diabetes. Br J Nutr 2013;109(06): ) von Ruesten A, Feller S, Bergmann MM et al. Diet and risk of chronic diseases: results from the first 8 years of follow-up in the EPIC-Potsdam study. Eur J Clin Nutr 2013;67(4): ) Rohrmann S, Overvad K, Bueno-de-Mesquita H et al. Meat consumption and mortality results from the European Prospective Investigation into Cancer and Nutrition. BMC Medicine 2013;11(1):63. 4) Takata Y, Shu XO, Gao YT et al. Red Meat and Poultry Intakes and Risk of Total and Cause-Specific Mortality: Results from Cohort Studies of Chinese Adults in Shanghai. PLoS ONE 2013;8(2):e ) Kappeler R, Eichholzer M, Rohrmann S. Meat consumption and diet quality and mortality in NHANES III. Eur J Clin Nutr doi: /ejcn CONTOUR XT og CONTOUR NEXT strimler er Bayers nye målesystem for blodsukker Blodsukkerapparatet er klart til bruk, rett fra esken! Ingen innstillinger kreves før måling Strimmelen trekker opp blodprøven raskt og tydelig slik at du ser hva som skjer Bayers unike Ingen Koding-teknologi lar deg måle med en gang uten å være urolig for å kode feil Det enkle vinner simplewins Bayer, Bayerkorset, CONTOUR og simplewins er Bayers varemerker Bayer HealthCare LCC. 32 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/ grøset A.NO Navn Fødselsdato Adresse Postnr. For å få tilsendt gratis apparat, ring Bayer på tlf Vi på Bayer Diabetes Care kundeservice hjelper deg gjerne. JA takk, jeg vil bestille Bayers CONTOUR XT Telefon Jeg har CONTOUR fra før Sted Jeg har ikke et apparat fra Bayer fra før Diabetes 3/2013 Blodsukkerstrimler B-post Bayer AS - DC Svarsending Oslo Nyhet! Målesystem for blodsukker

18 Opplæring av hunder En ekte blodhund Tekst og foto Thor-Wiggo Skille Nemi er ikke som hunder flest. Hun værer svingninger i blodsukkeret og gir Værer blodsukkersvingninger: Hunden Nemi passer ekstre godt på Nicklas André (7), og varsler foreldrene ved behov. beskjed. Hun snuser litt på fingeren. Dytter litt. Hvis Nicklas André ikke reagerer slik Nemi vil, springer den fem år gamle tispa til mamma Anneli og tar et godt tak rundt håndleddet. Her er det bare å komme, for Nemi gir seg ikke før mor letter på rumpa og blir med. Nicklas André er på vei mot en føling. Han hadde ni i blodsukker for litt siden, nå har han fire. Ved at Nemi varsler, kan vi nå få drukket litt biola eller få i ham litt mat. Uten beskjedene fra Nemi, ville vi kanskje ikke oppdaget det før han er godt under tre. Da ville det tatt mye lenger tid å snu det fallende blodsukkeret og få stoppet en rekyleffekt, forklarer mamma Anneli G. Johansen. Fra uro til kontroll I et lite rødt hus i på lille Halsa i Nordland bor Nicklas André. I tillegg til at mamma og pappa passer på ham, er det én som bryr seg ekstra om sjuåringen. Men da er det primært diabetesen det handler om. De to-tre siste månedene før Nicklas André fikk diagnosen diabetes, var bikkja helt tullete. Vi hadde begynt å lure på om vi kunne ha en så urolig hund, for ingen ting nyttet, verken korrigering eller luring med godbiter, forteller Anneli. Da diabetes ble konstatert og Nicklas André kom hjem fra to uker på sykehuset, var det som om det var en helt ny hund som ventet hjemme. Men i fasen der mor og far forsøkte å finne balansen i medisineringen, hendte det naturlig nok at blodsukkeret ble noe høyt. Så var Nemi plutselig like tullete. Hun var kjempeurolig, kom og nappet i meg og nektet å legge seg på plassen sin, forklarer mor. Etter flere slike runder og blodsukkermålinger som konstaterte høyt blodsukker, gikk det et lys opp for mor. Hunden reagerte rett og slett på guttens blodsukker. En hverdagslig sak Alle med diabetes type 1 vet at blodsukkeret nødvendigvis svinger. Og det er ikke alltid like lett å forutse hvor høyt det stiger TRENES OPP: Hunden Nemi trenes opp ved hjelp av spytteprøver. Når Nemi lukter på prøvene med høyt og lavt blodsukker, og markerer, får hun ros. eller hvor lavt det havner. Da er det ikke dumt med en sporhund som reagerer før både Nicklas André og mor Anneli gjør det. Det skjer ofte at Nemi merker det før meg, sier Nicklas André og springer for å måle blodsukkeret før kveldsmaten. For Anneli betyr Nemis spesielle følsomhet særlig at kveldene kan være litt tryggere. Det er ikke få ganger hunden har gitt beskjed et par timer etter at Nicklas André har lagt seg. Det er jo ikke naturlig å måle blodsukkeret bare et par timer etter at han har lagt seg, når det har virket stabilt og kveldsmaten er spist. Men Nemi varsler et fall i blodsukkeret, enda hunden er nede og Nicklas André ligger oppe i andre etasje. Da er det bare å ta grep. Vi får vi snudd fallet lenge før det blir ei kraftig føling av det, utdyper mor. Fra høyt til lav Markering på høyt blodsukker lå altså naturlig for blandingstispa Nemi. Om kombinasjonen Schæfer, Rottweiler og 50 Så vidt Diabetesforbundet vet, finnes det ikke noe tilbud om opptrening av hunder, spesifikt til hjelp for personer med diabetes, i Norge. Men vi har fått et tips om en hundetrener i USA, som visstnok skal kunne tilby trening via internett: prosent Labrador retriever er spesielt gunstig, vet ikke mor noe Signalhunds- förbunde (SoS): Ellers skal også Svenska Service- och om. Men hun følte straks kunne tilby trening at denne egenskapen måtte av privateide hunder. utnyttes best mulig. Etter søking og leting på nettet, fant Tander, en 29-åringen et kompetansemiljø i Canada som trente hunder i å markere liten Tibetansk spaniel. på høyt og lavt blodsukker. Vi trener med spyttprøver på en Anneli har ham med i treningen og bomullsdott. Prøver tatt ved lavt, normalt håper han lærer seg noen av de unike og høyt blodsukker. Når Nemi lukter på egenskapene til Nemi. prøvene med høyt og lavt blodsukker, og Det finnes ikke noe miljø for denne markerer, eller forholder seg rolig på normalt blodsukker, belønner jeg oppførse- finnes det flere hunder som Nemi, som typen trening her i landet. Men antakelig len med ros og godbiter. Sånn sett er det reagerer som henne. Det hadde vært gøy helt vanlige hundetreningsprinsipper, å komme i kontakt med flere for å lære bare med litt uvanlige ting det skal markeres på, ler hun. ekstraressurs i diabetesbehandlingen til av hverandre. Nemi er en utrolig god Nicklas André, avslutter mor Anneli G. Ønsker flere hundeneser Johansen. I tillegg til Nicklas André og mor Anneli, består familien av pappa Bjørnar og søster Eleah. Mellom bena springer også 34 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

19 3 HØYTEKNOLOGISK EGENOMSORG: Mennesker skal gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved kroniske lidelser. NYHET! Ny insulinpumpe Animas Vibe med CGM * tilgjengelig i Norge! Teknologi for sosial kontakt bistår mennesker med å komme i kontakt med andre, som for eksempel videokommunikasjonsteknologi. Med høyest score på tildelingskriteriet kvalitet i anbudet er Animas Vibe med CGM * nå førstevalget i Norge. Morgendagens diabetesomsorg Stortingsmeldingen om velferdsteknologi ble lagt fram fredag 19. april I denne manes det til høyteknologisk egenomsorg. Skal diabetes - behandlingen overlates enda mer til brukerne? Tekst Atle Egil Glomstad En nasjonal frivillighetsstrategi skal bidra til å rekruttere og beholde frivillige i omsorgssektoren. I en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet heter det at økt frivillig deltakelse kan styrke enkeltpersoners sosiale nettverk og redusere ensomhet. Frivillige er en viktig ressurs som vi vil engasjere og motivere. Vi vil gi støtte til rekruttering, organisering, opplæring og veiledning av frivillige. Dette skal frivillighetsstrategien bidra til, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre. I stortingsmeldingen framheves også bruk av velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene som en ny, viktig ressurs. Med velferdsteknologi menes brukerrettet teknologi som skal understøtte og forsterke brukernes trygghet og sikkerhet, samt muliggjøre økt selvhjulpenhet, medbestemmelse og livskvalitet. I mindre byråkratisk ordelag; flere apper til folket! I «Morgendagens omsorg», som stortingsmeldingen er døpt, heter det at velferdsteknologi kan deles inn i fire hovedkategorier ut fra hvilke behov de møter, og hvordan de kan fungere som støtte for brukere, pårørende og tjenesteutøvere: Trygghets- og sikkerhetsteknologi skaper trygge rammer omkring enkeltindividets liv og mestring av egen helse. Trygghetsalarmer er den mest brukte løsningen i denne gruppen, som nå utvides med varslings- og lokaliseringsteknologi og ulike former for sensorer. Kompensasjons- og velværeteknologi bistår når for eksempel hukommelsen blir dårligere, eller ved fysisk funksjonssvikt. Dette omfatter også teknologi som gjør hverdagslivet enklere, som for eksempel styring av lys og varme. Teknologi for behandling og pleie bidrar til at mennesker gis mulighet til å bedre mestre egen helse ved for eksempel kronisk lidelse. Automatisk måling av blodsukker, blodtrykk mv. er eksempler på slike tekniske hjelpemidler. Apper er framtida Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, ønsker velferdsteknologien velkommen i en mai-artikkel i Dagbladet. Det er viktig at informasjonen blir tilgjengelig i noe man har med seg. For alle sykdommer trenger man flere plattformer for informasjon og kommunikasjon, og apper er framtida, sier han til Dagbladet og fortsetter: Da blodsukkermålingsapparatene fikk muligheten til å legge inn info på PC-en, så man en positiv effekt på blodsukkerreguleringen. Visualisering av kurver og utvikling har en positiv effekt, og nå kan du ha denne informasjonen i lomma. Selvhjelpsteknologi i diabetes-behandlingen Høyre-lederen var tidligere i år i England for å lære om hvordan helseforetak drar nytte av det siste innen forbrukerteknologi. Med datasystemer hjemme i sin egen stue, kan pasientene selv måle og sende inn helseopplysninger til legen, heter det i en Dagbladet-artikkel. Dette er en del av et framtidsrettet helsevesen. Det er viktig å gi mennesker mulighet til å mestre sin egen sykdom og helse. Det vil også redusere behovet for helsekonsultasjoner. Dette er en kjempemulighet som vi må gripe fatt i, sier Erna Solberg til Dagbladet. Nina Skille, forbundsleder i Diabetesforbundet, undrer seg over hvilken betydning Erna Solbergs Londontur vil ha for diabetesomsorgen. Hva skal en slik app som Solberg refererer til egentlig kunne gjøre for målgruppen? Vi med diabetes vet jo når vi skal ta medisinene, og vi bruker jo eget blodsukkerapparat til å registrere blodsukkerverdiene våre, sier hun og fortsetter: Personer med diabetes har fortsatt behov for et oppfølgingsapparat bestående av mennesker, ikke teknologiske nyvinninger. Politisk rådgiver i Diabetesforbundet, Stine Vedvik, er også usikker på om dette er et godt tilbud for målgruppen. Det er gjerne eldre mennesker som glemmer å ta medisinene sine, denne gruppen er jo ikke akkurat storforbrukere av apper til smarttelefoner, påpeker hun. Både Nina Skille og Stine Vedvik understreker også at diabetes er en individuell sykdom, og at en slik app i hvert tilfelle må være individuelt tilpasset. Har du type 1 diabetes og vurderer pumpebehandling? Gå inn og les mer på om hvordan Animas Vibe med CGM * kan hjelpe deg. *CGM kontinuerlig glukosemåling. Rubin Medical AS Nedre Storgate 50, 3012 Drammen PUMPESUPPORT D Ø G N ET R U N DT 36 Diabetes 3/2013 Diabetes 3/

20 digital diabetes Margrethe Aulie, kommunikasjonsrådgiver i Diabetesforbundet Opp til eksamen opp i blodsukker Til deg som lever med diabetes Vil du ha en egen coach? Nå kan du få tre På Instagram fant vi et klassisk eksempel på diabetes og eksamensstress. Sofia Berg, som er svensk, men som studerer i Norge, delte sine før- og etter-bilder på Instagram: Mat, blodsukker opp. Herlig. Blodsukkertweets FreeStyle Progress er et webbasert motivasjonsprogram for deg med diabetes. May Når det går nedover i livet er det viktig med stigende blodsukker. May Faen, det er IKKE gøy å få lavt blodsukker på jobb. Heldigvis var det på overtida... Jeanette May SEND SMS LITE til 2140 FOR BESTILLING AV BLODSUKKER- MÅLER* Som deltaker får du tilgang til tre coacher som gir deg tips om blodsukkermåling, kosthold, positiv psykologi og stressmestring. Det koster ingenting å delta. Det eneste du behøver er en FreeStyle blodsukkermåler. lavt blodsukker og hvisking/tisking på lesesalen miinasofia: På vei til muntlig eksamen, med et foreløpig bra blodsukker. Får håpe nervane ikkje pusher det til værs om en halvtime miinasofia: Eksamen gikk greit mindre greit at blodsukkeret steig til det dobbelte på 20 min. SÆRDELES DÅRLIG KOMBO hilsen tikkende bombe. Ida May Lavt blodsukker på bussen. Står fast i kø. Har ikke noe å drikke eller spise. Hvis jeg dør, kom Innmelding skjer ved å besøke eller send din e-post adresse til 2140 per SMS. Sofia forteller til Diabetes at disse bildene ble tatt før og etter en 20-minutters muntlig eksamen. Hun søkte Universitetet om tilretteleggelse på skrift- i begravelsen min! May FreeStyle Progress er utviklet for alle med diabetes over 18 år. Bytte av blodsukkermåler bør skje i samråd med helsepersonell eller apotek. lig eksamen, og på en fire-timers skoleeksamen fikk Sofia en halvtime ekstra, i tilfelle blodsukkertrøbbel. Sofia synes det er fint at vi tar Lakrisbåter og en «gammel Opp- * Koster det samme som en vanlig SMS. i bladet, siden mange kanskje ikke er klar over at man kan søke om ekstra land» gir stabilt blodsukker og ro i sjela! tid på eksamen. Du kan lese mer om rettigheter på God helg! Sonja Irene May Sofia har også en blogg om diabetes og trening, den finner du her: Kan pollenallergi gi forhøyet blodsukker? Les svar i Diabeteslinjens arkiv #diabetes. Så vet du i hvert fall! beteslinjen/se_record.php?id=26834&url=/diabe- teslinjen/arkiv.php May Til slutt en litt gammel tweet, som vi ikke kunne motstå: Fine ting fra Facebook Kan man drømme søtt hvis man er diabetiker? Sep 2010 Abbott. Rev.1 MARS/2012 Doc.nr 345 FreeStyle and other brand marks 38 Diabetes 3/2013 are registered trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. Diabetes 3/

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006

Diabetes og fysisk aktivitet. Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og- omsorg 8.sept 2006 Fysisk aktivitet Med hovedmål : Bli komfortabel med diabetesen ift fysisk aktivitet- selv sin beste behandler

Detaljer

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye

Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hva skal vi samarbeide om? Innlegg på møtet i Stokke kommune 6. april 2011, Melsom skole ved Dagfinn Østbye Hvem er jeg - Dagfinn Østbye! Siv.ing, 59 år, gift bor i Stokke, jobber i Kongsberg Norcontrol

Detaljer

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,-

En god START. Lev livet med diabetes. for deg som har diabetes. Behov for å snakke? Ring diabeteslinjen. Ordinært medlemskap kr 385,- (Kryss av og skriv tydelig) Ordinært medlemskap kr 385,- Familiemedlemskap/støttemedlem kr 75,- Tilknyttes medlem:... Medlemsnr:... Minstepensjonist/uføretrygdet* kr 175,- Ungdom (18 25) og student t.o.m.

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat

Gruppesamling 4. Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Gruppesamling 4 Hovedfokus: Reiser Behandling hvor får jeg hjelp Valget Festmat Forrige samling Hvorfor er det viktig å være fysisk aktiv? Hvor viktig er det for hele kroppen å være aktiv? Har du tro på

Detaljer

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes

Martin Moe. Regional brukerkonsulent i diabetes Martin Moe Regional brukerkonsulent i diabetes Hvem er jeg? Martin Moe 38 år, Type 1 diabetes Utdanning økonomi og administrasjon Jobb 12,5 år innen kontor utstyrsbransjen Diagnostisert: 20 desember 2000

Detaljer

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø

Diabetes behandlingsutfordringer. Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Diabetes behandlingsutfordringer Trond Jenssen OUS Rikshospitalet og Universitetet i Tromsø Bare konger, redaktører og folk med bendelorm har rett til å bruke det redaksjonelle vi Mark Twain (1874-1891)

Detaljer

Til deg som skal begynne med Trulicity

Til deg som skal begynne med Trulicity Til deg som skal begynne med Trulicity Denne brosjyren er laget for voksne personer med type 2-diabetes som har fått foreskrevet Trulicity som en del av deres behandling. Start her Trulicity kommer i en

Detaljer

Forbundsnytt. I godt selskap med gode medarbeidere

Forbundsnytt. I godt selskap med gode medarbeidere Forbundsnytt I godt selskap med gode medarbeidere utgave 5 oktober 2012 Jeg føler meg utrolig heldig som både har vært med i sentralstyret i denne landsmøteperioden, og at jeg har vært leder for det nasjonale

Detaljer

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron

Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Ulike typer insuliner og injeksjonsteknikk. Diabetessykepleier Solrunn Coucheron Diabetessykepleierens rolle Hormontesting Opplæring i veksthormonbeh. og inj. Diabetiske fotsår. Hovedoppgaven:opplæring

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen

Veiledning til deg som skal begynne med. Slik kommer du godt i gang med behandlingen Veiledning til deg som skal begynne med Lyxumia Slik kommer du godt i gang med behandlingen Om diabetes type 2 Introduksjon 02 Om diabetes type 2.. 03 Behandling med Lyxumia. 04 Slik bruker du pennen...

Detaljer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer

Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,

Detaljer

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag!

Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! VALGKAMPHEFTE 2013 Kjære alle lokalforeninger og fylkeslag! 9. september er det Stortingsvalg. En del av Diabetesforbundets oppdrag er å sørge for at diabetes er på samfunnets dagsorden. Valgkampen er

Detaljer

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste

På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste På vei mot en digital helse- og omsorgstjeneste Bjørn Astad 14. november 2012 IKT-Norge Det framtidige utfordringsbildet 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 67+ Eldre med omsorgsbehov øker kraftig

Detaljer

Revidering av Blåreseptforskriftens 5

Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Revidering av Blåreseptforskriftens 5 Diabetes/ glukosemåling ved IV Innspill fra Medtek Norge Agenda Status fra Helfo ift diabetesrapporten Behandings retningslinjer Valgmuliget/ tilgjengelighet pasientens

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010

Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Stryn 2010 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS

ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS ÅRSRAPPORT FOR PEDER AAS AS Antall tilmeldte: 130 Antall registrerte og grunnlag for statistikk: 104 Svarprosent ERY: 80% Arendal, 3. oktober 2012 Jan Thorsen Lege og HMS-rådgiver Yrkeshelse As Risikovurderinger

Detaljer

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015

Legetjenester og helsepolitikk. Landsomfattende omnibus 4. 6. mai 2015 Legetjenester og helsepolitikk Landsomfattende omnibus 4. 6. 2015 FORMÅL Måle holdning til legetjenester og helsepolitikk DATO FOR GJENNOMFØRING 4. 6. 2015 DATAINNSAMLINGSMETODE ANTALL INTERVJUER UTVALG

Detaljer

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012

Markedsundersøkelse. Kommuner og skolefrukt januar 2012 Markedsundersøkelse Kommuner og skolefrukt januar 2012 1 Type stilling på respondentene er: 1 Rådmann 2 Administrativ leder 3 Leder for utdanningsetaten 4 Saksbehandler 5 Innkjøper 6 Annet, spesifiser

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009

HÅVAMÅL. Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 Diabetes og FYSAK Treningskontaktkurs i Bodø nov. 2009 HÅVAMÅL er du halt, kann du ride, handlaus gjæte, er du dauv, kann du duga i strid. blind er betre enn brend å vera; daud mun ein lite duga. DIABETES

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 10. november 2011 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 000 heldøgns omsorgsplasser Demensplan

Detaljer

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL

DELTAGERHEFTE EIDSVOLL DELTAGERHEFTE EIDSVOLL Vi vil ønske deg velkommen som deltager på frisklivssentralen. På frisklivssentralen er vi behjelpelig med bl. Annet endring av levevaner i form av fysisk aktivitet, kosthold og

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Fysisk aktivitet og diabetes

Fysisk aktivitet og diabetes Fysisk aktivitet og diabetes Kirsti Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Fysisk aktivitet og diabetes Hva er hva? noen begrep og definisjoner Fysisk aktivitet en livslang medisin

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Ordførertilfredshet Norge 2014

Ordførertilfredshet Norge 2014 Ordførertilfredshet Norge 2014 Sentio Research Norge AS Rapport Arve Østgaard og Gunn Kari Skavhaug 23.10.2014 Om utvalget Kjønn Frekvens Prosent Mann 1502 50 % Kvinne 1499 50 % Total 3001 FORDELING (prosent)

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015

Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Statsråd Siv Jensen Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Vår ref. LM Oslo, 27. januar 2014 Diabetesforbundets krav til statsbudsjettet for 2015 Diabetesforbundet er en uavhengig interesseorganisasjon

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer

FYSAK - en nødvendig mulighet

FYSAK - en nødvendig mulighet FYSAK - en nødvendig mulighet Tverrfaglig revmakonferanse Bodø 1. og 2.desember 2011 Jakob Joh. Djupvik rådgiver Tidligere FoU-sjef VHSS Helse Helse er å ha overskudd til hverdagens krav (PF Hjort 2000)

Detaljer

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann

Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes. Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Praktisk oppstart av insulin- behandling hos pasienter med type 2-diabetes Onsdag 24 september 2014 Diabetessykepleiere Ken Mølmann Nasjonale faglige retningslinjer Reduksjon av HbA1c reduserer risiko

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose Juni 2011 < kreftforeningen.no Har du kreft og er usikker på hvor mye du kan og bør være i fysisk aktivitet? Fysisk aktivitet er generelt viktig

Detaljer

Utvidet helsekontroll

Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar

Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Lytt til hjertet ditt

Lytt til hjertet ditt Lærerveiledning Passer for: Varighet: Lytt til hjertet ditt 9.-10.trinn 90 minutter Lytt til hjertet ditt er et skoleprogram hvor elevene får kunnskap om hjertet gjennom praktiske øvelser og deltakelse

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE

ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE ELDRERÅDENES ARBEID MED FOLKEHELSE OG KULTUR I KOMMUNENE KONFERANSE OM FOLKEHELSE FOR ELDRE PÅ FIRST AMBASSADEUR HOTELL, DRAMMEN 9. 10. OKTOBER 2013 Presentasjon av Terje Aasterud, fylkeseldrerådet FOLKEHELSELOVEN

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet

Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Hva skal skje på rehabiliteringsfeltet de neste 4 år? Oppsummering av svar fra partiene på spørsmålene fra Rehabiliteringsløftet Arbeiderpartiet Høyre Fremskrittspartiet Kr. folkeparti Venstre SV Senterpartiet

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap

Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Din diabetes ditt matvalg Fra vitenskap til kunnskap Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Anne-Marie Aas, ernæringsfaglig medarbeider Hensikt Fra råd til solid bakgrunn for egne valg

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø

En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06. Sykepleier Tord Hagen, Tromsø En God start! Regionalt diabetesforum i Helse Nord 24.10.06 Sykepleier Tord Hagen, Tromsø Endokrinologisk seksjon, UNN 3 Overleger 3 Diabetessykepleiere poliklinikk, avdeling og kursvirksomhet Elisabeth-senteret

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12

BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 BLODGLUKOSEMÅLING HYPOGLYKEMI DIABETESFORUM 30.10.12 Hvorfor måle blodsukker? Nyttig verktøy Bestemme type behandling/vurdere effekt Trygghet for pasientene Forebygge komplikasjoner Behandlingsmål: - HbA1c

Detaljer

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012

Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering. Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 Karbohydrat vurdering som verktøy i insulindosering Kari Saxegaard, klinisk ernæringsfysiolog, 22.mars 2012 1500 pasienter med type 1 600 pumpebrukere 2 Norsk Diabetikersenter, Lilleaker Torild Lilleaas

Detaljer

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1 Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge

Detaljer

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål

Detaljer

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES

JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Emily and Jane insulinpumpe siden 2011 og 2012 JEG FIKK NYLIG DIAGNOSEN TYPE 1 DIABETES Det kan være et sjokk å få diagnosen type 1 diabetes, og det kan dukke opp mange spørsmål, for eksempel: Hvorfor

Detaljer

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE

JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Teresa insulinpumpe siden 2012 JEG SKULLE ØNSKE HYPOGLYKEMI KUNNE HÅNDTERES PÅ EN ANNEN MÅTE Hypoglykemi kan være en av de største bekymringene for mennesker med type 1 diabetes, spesielt om natten når

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon

Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Din diabetes ditt matvalg Diabetesforbundets arbeid med nettbasert kostinformasjon Trine Strømfjord, organisasjonskonsulent DF og Anne-Marie Aas, kef ved OUS og ernæringsfaglig medarbeider DF Diabetesforbundet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012

Fit for Work. Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv. Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Fit for Work Helse og arbeid i et samfunnsperspektiv Rehabiliteringskonferanse i Haugesund 8. august 2012 Foredrag av Svein Dåvøy forbundsleder i Norsk Revmatikerforbund Hva er Fit for Work? Et europeisk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1

Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 Fysisk aktivitet ved diabetes type 1 insulinbehandling med pumpe eller penn Spesialistlege Torun Torbjörnsdotter, Astrid Lindgrens barnesykehus Karolinska universitetssykehus i Solna og Huddinge Det er

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik

Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Kan den brukes i arbeidet for å forebygge nyresvikt? LNTs fagseminar - Oslo 24. september 2010 Kolbjørn Breivik Reformen vil skape økte kommunale forskjeller, der bostedsadressen din vil være avgjørende

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle. Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2010 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud Tabell 1 Nøkkeltall for fastlegeordningen. Prosentvis andel der ikke annet er oppgitt 30.06 31.12 31.12 31.12 31.12 31.12

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid

Ungdom utenfor opplæring og arbeid Ungdom utenfor opplæring og arbeid Status fra oppfølgingstjenesten (OT) juni 1 Sammendrag OTs målgruppe er litt mindre enn i skoleåret 1-1 19 1 ungdommer er registrert i OT i skoleåret 1-1 per juni 1.

Detaljer

AKTIVITETSKAMPANJE 2014

AKTIVITETSKAMPANJE 2014 Helsedirektoratet AKTIVITETSKAMPANJE 2014 Presentasjon Muligheter Hva vil vi Haugesund 18. mars 2014 Friluftsrådenes Landsforbund Marianne Sanderud og Lise-Berith Lian Tlf 67815180, e-post marianne@friluftsrad.no

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas

Norsk diabetesregister for voksne. Karianne Fjeld Løvaas Norsk diabetesregister for voksne Karianne Fjeld Løvaas Organisering og drift Registeret finansieres av Helse Vest. Haukeland universitetssykehus er eier og databehandlingsansvarlig Daglige drift er lagt

Detaljer

Kantine - Bransjestatistikk 2012

Kantine - Bransjestatistikk 2012 Kantine Bransjestatistikk 2012 NHO Service, Lasse Tenden oktober 2012 Bransjens behov for statistikk Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene

Detaljer

Jan Mathisen, direktør

Jan Mathisen, direktør Helfo i 2015 Jan Mathisen, direktør 2 HELFO I 2015 I takt med samfunnsutviklingen Helfo er inne i sitt sjuende driftsår som Helsedirektoratets ytre etat. Det har skjedd en betydelig utvikling siden overføringen

Detaljer

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog

Insulinpumpe og karbohydratvurdering. Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Insulinpumpe og karbohydratvurdering Emnekurs,diabetes 25.09.14 Ellen Rye, Diabetessykepleier Ingvild Oftedal Sand, Klinisk ernæringsfysiolog Diabetes poliklinikk Registrert i Noklusdiabetes 930 pasienter

Detaljer

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte.

Forebygging. For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging For mennesker med kronisk lidelse eller funksjonshemning er forebygging svært viktig for åmestre sykdommen og hverdagen på en god måte. Forebygging er god helsepolitikk Bidrar til mindre sykelighet

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy

Ålevemed diabetes et familieperspektiv. Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Ålevemed diabetes et familieperspektiv Etterutdanningskurs for barnesykepleiere. 2013 Anne Karin Måløy Insulinmangel sykdom Diabetesforekomst i Norge Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst

Detaljer

MI og Frisklivssentralen - en god match!

MI og Frisklivssentralen - en god match! MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende

Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende Pasientorganisasjonen for hjerte- og lungesyke og deres pårørende 46 000 medlemmer ca 270 lag ca 600 ansatte Omsetning ca 750 mill i 2011 Målgruppe: 450 000 hjertesyke 400 000 lungesyke og et stort antall

Detaljer

Samhandlingsreformen med eller uten NAV?

Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Samhandlingsreformen med eller uten NAV? Min inngang SAMFUNNS- OPPDRAGET NAV, 01.02.2010 Side 2 Vi har EN viktig felles forbindelse: MÆNNESKAN NAV, 01.02.2010 Side 3 Eksempel: Helse og omsorg For å opprettholde

Detaljer

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag!

Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Juice Plus+ gir meg en bedre hverdag! Lege og spesialist i allmennmedisin Morten Wangestad Nå kan du også spise nok frukt og grønnsaker hver dag for å ta vare på helsen din! Juice Plus+ gir meg en bedre

Detaljer

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011

Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere

Detaljer