Utvikling av felles identitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utvikling av felles identitet"

Transkript

1 Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 6: Utvikling av felles identitet Oktober 2007 Utreder Johs. Nermo, Øyer

2 Innhold Sammendrag... 3 Tema for arbeidsgruppas utredning Teoretisk innfallsvinkel til identitetsbegrepet Bygging av interkommunal identitet Tidligere forskning... 4 Erfaringer fra Valdres... 4 De tre kommunene og interaksjon De tre kommunene og identifikasjon De tre kommunene og institusjonalisering Særegne faktorer i regionen Etterord... 8 Litteratur

3 Sammendrag Dette notatet presenterer noen teoretiske betraktninger rundt begrepet identitet, da fortrinnsvis sosial eller sosiokulturell identitet. I tillegg vil notatet fokusere på noen av de funn som er gjort på dette området i etterkant av lignende prosesser med kommunesammenslåing i andre deler av landet. Til slutt vil dette bli kommentert opp mot de spesifikke forholdene som gjelder i spørsmålet om sammenslåing av Lillehammer, Øyer og Gausdal kommuner. Tema for arbeidsgruppas utredning. I notat av 13. mars 2007 om gjennomføringen av det lokale utviklingsarbeidet er arbeidsgruppa sitt tema definert slik: Utdype eksisterende beskrivelser, framtidig bygging av felles kultur, evt. undersøkelse av innbyggernes identitetsoppfatning i dag i forhold til for eksempel region, kommune og lokalmiljø. Arbeidsgruppa har ikke foretatt noen undersøkelse av innbyggernes identitetsoppfatning. Med tidsrammen og de menneskelige ressursene som gruppa rår over, har det ikke vært noen muligheter for å gjennomføre noen form for empiriske undersøkelser av dette temaet. Prinsipielt mener arbeidsgruppa også at dette er et felt som må håndteres av profesjonelle forskningsmiljøer. Både utformingen av en slik undersøkelse, og tolkningen av resultatene fra en eventuell undersøkelse, bør håndteres profesjonelt hvis konklusjonene skal ha noen verdi for det videre arbeidet. Dette gjelder uavhengig av om undersøkelsen er kvalitativ eller kvantitativ. Dette betyr at arbeidsgruppa er forsiktig med å komme med synspunkter på hva slags identiteter som i dag finnes i de tre kommunene. Slike synspunkter vil lett bli gjetninger og ren synsing. Hovedfokuset i dette notatet er å synliggjøre de faktorer som taler for at det skal være mulig å gjennomføre en kommunesammenslåing i regionen i overskuelig framtid. Disse synspunktene baserer seg på funn som er gjort i forskjellige forskningsprosjekt som er gjennomført i etterkant av kommunesammenslåingsprosesser. Teoretisk innfallsvinkel til identitetsbegrepet. Utvikling av en felles identitet i de tre kommunene er notatets tema. Først vil arbeidsgruppa presentere en teoretisk innfallsvinkel som identitetsbegrepet kan bygge på. I dette notatet brukes begrepet identitet opp mot Hoem sin sosial identitet (Hoem 1978). For en til to generasjoner siden var sosial identitet knyttet til tradisjoner i en lokal kontekst og klassetilhørighet. Individene hadde en fast, permanent sosial identitet. Denne sosiale identiteten utviklet seg med alder; livsløpet var i stor grad staket ut fra fødselen av, ut fra hvilken klasse du var født inn i, og den lokalhistoriske og geografiske konteksten. Utdanning var distribuert etter de samme kriteriene. Utsagnet «som far, så sønn» hadde sin relevans. Fabrikkarbeiderens sønn begynte på fabrikken og legens sønn ble lege. Unntaksvis kunne denne sosiale identiteten endres og dermed føre til sosial mobilitet, som for eksempel gjennom giftemål, og i enkelttilfeller gjennom utdanning. Teoretikere som Ulrich Beck (1997) hevder derimot at tradisjon ikke lenger har noen forrang i dannelsen av sosial identitet. Identitet er ikke lenger noe fast psykologisk kjennetegn knyttet til et hvert individ, men snarere en dynamisk prosess mellom systemet og individet. Systemet tilskriver individet identitet - individet gjenkjenner seg selv i dette bildet. 3

4 Sosial identitet blir da referanser og målestokker for individet som det bevisst eller ubevisst plasserer seg i forhold til innenfor gitte rammer. Disse sosiale rammene kan være alle typer institusjoner; vennegjeng, skoleklasse, familie. Dermed blir heller ikke identitetsdannelse en enkel lineær prosess, men snarere et sett av prosesser; delvis konkurrerende delprosesser. Erik Fossåskaret (1992) sin problematisering av lokal og regional identitet kan også ha vært en nyttig introduksjon. Fossåskaret konkluderer med at lokal identitet stadig betyr mindre og mindre, mens kjønn, utdanning og yrke spiller en viktigere del i forhold til sosial identitet (Fossåskaret (1992:87). Mariann Villa (2002) sin forskning tyder på at på området verdiorientering har det funnet sted en utvikling mot større likhet mellom by og land; da i formen at bygdeungdom har blitt mer lik byungdom. Villa sin forskning viser at dette ikke nødvendigvis har skjedd på bekostning av bygdeungdoms lokalorienterte identitet, men kanskje heller som en kombinasjon av bymessige livsstiler og lokal forankring. Bygging av interkommunal identitet. Tidligere forskning Hva er forholdet mellom identitet og innbyggerens forhold til sin egen kommune, og hva skal til for å bygge en nye interkommunal identitet? I Norsk senter for bygdeforskning sin rapport fra 2004 (Frisvoll/Almås 2004) blir identitetsproblematikken drøftet i tre sammenslåingsprosesser som har foregått de siste årene; Re kommune (sammenslåingen av Våle og Ramnes kommune), forsøket på å slå sammen Tjelsund og Skånland kommune, og endelig prosessen med å slå sammen Ørsta og Volda kommune. I alle tre prosessene spiller identitet en sentral rolle, i følge rapporten. Frisvoll/Almås introduserer tre begreper innenfor bygging av felles identitet på tvers av eksisterende kommuner; interaksjon, identifikasjon og institusjonalisering. Interaksjon kan ha ulike former mellom kommunene; pendling (reising over kommunegrensa i forbindelse med arbeid, skole eller handel), samarbeid (interkommunalt samarbeid, samt sivilt samarbeid (lag og foreningsarbeid) over kommunegrensa), og samkvem (sosial samhandling over kommunegrensa). Identifikasjon. Tilhørighetsfølelse er antakelig et bedre begrep. Hvem omfatter vi -begrepet for innbyggerne? Her mener Frisvoll/Almås at en eventuell interkommunal identitet må konkurrere med eksisterende grende-/bygde-/kommuneidentiteter. Graden av styrke i slike identiteter kan patriotisme være en god indikator på. En annen faktor som også er interessant, er om det finnes noe fyrtårn som Frisvoll/Almås kaller det; institusjoner eller identiteter som går utover den enkelte kommune. Institusjonalisering. Institusjonalisering handler om prosesser som får en geografisk enhet til å framstå som noe naturlig; i denne sammenhengen for eksempel en ny kommune. Erfaringer fra Valdres Høsten 2004 gjennomførte fire kommuner i Valdres folkeavstemninger med tanke på sammenslåing. Et stort flertall i tre av kommunene stemte nei. I etterkant kjørte Telemarksforskning et FoU-prosjekt med tanke på å forklare resultatet av folkeavstemmingen i Valdres. I denne regionen er det stor grad av interaksjon mellom kommunenes innbyggere, og også et klart identifikasjonsfyrtårn i begrepet Valdres. Likevel ble det klare nei i tre av kommunene. Telemarksforskning sin rapport viser at det hos motstanderne var klare meninger om at en storkommune ville føre til at folks tilhørighet til lokalsamfunnet ville bli dårligere, og at konsekvensene 4

5 for den enkelte ikke var klart nok dokumentert: Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får var en gjenganger. Noe av det samme er ordfører Gro Lundby i Nord-Aurdal inne på i sitt oppsummeringsforedrag etter avstemmingsresultatet i sin kommune: Tok vi feil av identitetsfølelsen? Mye kom opp i diskusjonen. For eksempel at den største kommunen hadde for dårlig økonomi og at vi ikke skulle overta deres lån. At vi ikke ville se en innbygger fra Nord Aurdal i vår statsalmenning og jakte våre ryper. At mor slett ikke skulle få plass på en sjukeheim i en annen kommune (det virka som det var bedre de ikke fikk noen sjukeheimsplass i det hele tatt eller heller ble liggende på sjukehuset på Lillehammer den siste levetida!) Ble den største kommunen den store, stygge ulven for de andre tre? De blei i alle fall beskyldt for å stikke av med tjenester og arbeidsplasser. Eller som Lundby selv sier: Begrepet Valdres er et honnørord vi bruker utad. Når det gjelder samarbeid innad er det vanskeligere. De tre kommunene og interaksjon. Ut fra dette skal arbeidsgruppa prøve å si noe om situasjonen i de tre kommunene. Det er ingen tvil om at det er en stor grad av interaksjon på alle områder, både når det gjelder arbeidsmarked, handel, skole og kultur. Når det gjelder formalisert samarbeid mellom de tre kommunene henvises det til utredning nummer 11 - Interkommunalt samarbeid. Arbeidsliv. Som utredningen av tema 12 (Befolkningsutvikling, bolig og arbeidsmarkedsregion, pendling, tabell 1) viser, er det en stor grad av pendling mellom de tre kommunene; særlig da innpendling til Lillehammer. Rundt en tredjedel av de som bor i Gausdal og Øyer har sitt arbeid i Lillehammer, eller den andre kommunen der de ikke bor. Handel. Lillehammer er også det definitive handelssenteret i regionen. Utover kolonialbutikker finnes det et begrenset antall butikker i Gausdal og Øyer. Strandtorget og Lillehammer sentrum står for størsteparten av omsetningen innenfor handelen i regionen, uten at arbeidsgruppa kan tallfeste noen prosent. Men det er ingen tvil om at en stor del av innkjøpene som innbyggerne i Øyer og Gausdal foretar, foregår i Lillehammer. Skole Når det gjelder grunnskoletilbudet, er det ingen skoler som er felles for noen av kommunene, med unntak av Steinerskolen, som har elever fra både Øyer og Gausdal. Innenfor den videregående skolen, derimot, er det en stor del av elevmassen som krysser kommunegrensene daglig. Her er det særegne at to av kommunene har videregående skoler (Lillehammer og Gausdal). For året 2006 er tallene: Gausdal VS Lillehammer VS Mesna VS Vargstad VS Gausdal kommune Lillehammer kommune Øyer kommune (Kilde: Melding om inntak og opplæring Fylkesopplæringssjefen i Oppland) Som tabellen viser er det stor grad av inn- og utpendling mellom Lillehammer og Gausdal. Omtrent 17 % av de elevene som går på videregående skole i regionen og er bosatt i Lillehammer, går på 5

6 Gausdal videregående skole. (Det tilsvarende tallet når det gjaldt utpendling, bolig/arbeid er 4,1 %) For Gausdal er de tilsvarende tallene 49 % (videregående skole) og 30,5 % (bolig/arbeid). Kultur og fritid. På kultur- og fritidsområdet er det også stor grad av felles arenaer i de tre kommunene. Som kulturby er Lillehammer en tung aktør, med kino, bibliotek, kunstmuseum, friluftsmuseum og idrettshaller. Det finnes ikke tilgjengelig statistikk på i hvor stor grad folk fra Øyer og Gausdal benytter seg av disse tilbudene, men ut fra situasjonen at dette er institusjoner som har monopol i sin region, må en med stor grad av sannsynlighet kunne anta at de benyttes i stort omfang. På samme måte er Hafjell og Skei vintersportsarenaer som også i stor grad benyttes på tvers av kommunegrensene. (Når det gjelder Hafjell markedsføres denne destinasjonen i stor grad som Hafjell, Lillehammer) Oppsummert er det ingen tvil om at det er stor grad av interaksjon mellom innbyggerne i de tre kommunene. Det kan snakkes om et felles marked både på arbeid, videregående skole og kultur/fritid. At det på de to feltene videregående skole og kultur/ fritid er meget stor interaksjon begge veier (ikke bare inn til Lillehammer) er også interessant. Dette er en type interaksjon som involverer ungdom i stor grad. Med tanke på et litt lengre tidsperspektiv er dette funnet verdt å ta med seg. De tre kommunene og identifikasjon. En eventuell ny interkommunal identitet må konkurrere med eksisterende grende-/bygde- /kommuneidentiteter i de tre kommunene. En interessant faktor i denne sammenhengen er om det finnes noen fyrtårn i regionen som kan få innbyggerne til å tenke sin identitet knyttet til Lillehammerregionen. For arbeidsgruppa ser det ut som regionen sliter med dette. Regionen har ikke noe fotball-lag i eliteserien, ikke noen historisk hendelse eller bygning som naturlig knytter oss sammen, eller noen kulturpersonlighet som kan knytte oss sammen (Undset var Lillehamring, Bjørnson var gausdøl). OL94 var muligens et slikt fyrtårn. Hvis det er riktig at vi mangler slike fyrtårn, blir det viktig å understreke - som Frisvoll/Almås påpeker - identifikasjonsfyrtårnene og identitet kan dyrkes fram. Høgskolen i Lillehammer og Vinterdestinasjon Lillehammer er sannsynligvis to prosjekter som egner seg for å dyrkes fram som fyrtårn. Det fysiske grunnlaget (hvor de ligger og hva de omfatter) gjør at begge tilhører regionen og ikke bare den ene kommunen. Begge gir også store ringvirkninger, både i forhold til arbeidsplasser/regionalt næringsliv og på tilbudssiden (utdanning/kultur/fritid). Ved å bevisst satse og markedsføre disse to som regionale, og dermed framstå som fyrtårn, bør de kunne gi et bidrag til å utvikle en ny interkommunal identitet. De tre kommunene og institusjonalisering. Institusjonalisering handler, som tidligere beskrevet, om prosesser som får en geografisk enhet til å framstå til å framstå som noe naturlig, i denne sammenhengen for eksempel en ny kommune. Gitt at målet er å bygge en felles kommuneidentitet med tanke på en ny kommune, blir det et viktig arbeid framover å arbeide med prosesser som får Lillehammer, Gausdal og Øyer til å framstå som noe naturlig, noe som de fleste er enige om at eksisterer, innenfor grensene til de tre gamle kommunene. En slik forestilling om regionens (den nye kommunens) grenser må altså etableres hos befolkningen. Symboler og begrep skal kunne skille det geografiske området (Øyer, Gausdal og Lillehammer) fra andre regioner. Det å gi den eventuelle nye kommunen et navn og et nytt kommunevåpen, er gode eksempler på slik symbolbruk. I tillegg blir det viktig å få befolkningen til å tenke på den nye kommunen som en viktig enhet, som ikke truer eksisterende underidentiteter som musdøl, ålværing, vestring, fåberging osv. 6

7 I denne prosessen blir det framover viktig å kommunisere at de allerede eksisterende underidentitetene ikke på noen måte vil være noe mer truet enn de allerede er i de eksisterende kommunene. Spørsmålet om mulighetene for politisk innflytelse fra utkantene i den nye kommunen vil bli behandlet i utredning nr. 15 Lokaldemokrati og politisk organisering.. Særegne faktorer i regionen. Den store utfordringen, sett fra perspektivet utvikling av en ny kommuneidentitet, ligger innenfor disse tre nevnte feltene. Likevel er det enkelte særskilte forhold som sannsynligvis kan ha betydning for dannelsen av en ny interkommunal identitet i regionen. Spørsmålet om identitet som en funksjon av fødested og bosted innenfor regionen er behandlet i Asplan Viak sitt arbeidsnotat om fødsels- og flyttedata for de tre kommunene. Analysen tar utgangspunkt i fødested og flyttehistorie pr 2003 for fem årskull i 35- årsalderen (f ) som da bodde i hhv Gausdal, Lillehammer og Øyer kommuner. Et av funnene i undersøkelsen er at en betydelig del av de som bor i disse kommunene i dag er født i en av de to andre kommunene. Blant 35-årige kvinner bosatt i Øyer er flere født i Gausdal og Lillehammer enn i Øyer selv. Tar vi også med de som har bodd en periode i en av nabokommunene, utgjør disse en større andel av kvinnene i både Øyer og Gausdal enn de som bor i kommunen de er født i. (Tabeller og nærmere beskrivelser av bakgrunnsdata finnes i notatet. Asplan Viak sitt notat dekker bare et lite utvalg av innbyggerne i kommunene. Likevel kan det være interessant i forhold til identiteter. I den grad det kan være snakk om at større deler av befolkningen har tilhørighet til flere av kommunene, kan det tenkes at en felles interkommunal identitet kan være lettere å bygge opp. Ut fra Frisvoll/Almås sin rapport er det, utover det som allerede er nevnt, to faktorer som vanskeliggjør kommunesammenslåinger. Mangel på vellykket interkommunalt samarbeid. Dette bør ikke være noe problem. Her har de tre kommunene en del suksesshistorier å vise fram. Renovasjonsselskapet GLØR framstår i folks bevissthet som meget vellykket. Det samme gjør antakeligvis også IKOMM, i hvert fall blant de tre kommunenes ansatte. I tillegg har vi det felles landbrukskontoret for Lillehammer, Gausdal og Øyer. Det som kanskje kan vise seg å bidra negativt i denne sammenhengen, er den kampen som gikk forut for den siste samlokaliseringen av lønns-/personalfunksjonen i de tre kommunene. I media framsto denne prosessen som uklar med tanke på hva som egentlig var det viktigste ved prosessen; gevinsten eller stedene for lokalisering. Bygdelister. Til dette punktet er det bare å konstatere at både Lillehammer og Gausdal i øyeblikket har bygdelister. Øyer har de siste åtte årene hatt ei bygdeliste med tre mandater, men ved høstens valg stilte de ikke liste. Utover Frisvoll/Almås sine punkter er det nok et punkt som bør tas med i ei slik oppsummering, men da i form av et mer åpnet spørsmål: Gjennom vegutbyggingen de neste årene (Gausdalsarmen og tunnel gjennom Skardsmoen) blir reisetida innad i regionen enda kortere. Blir dette et positivt bidrag til at innbyggerne i regionen etter hvert begynner å se på regionen som en helhet? Til slutt en generell oppsummering fra Frisvoll/Almås om forholdet lokal identitet/ny identitet: Der patriotismen fra før sto sterkt, maktet ikke en ny interkommunal identitet å konkurrere med de eksisterende identitetene, til tross for stor grad av interaksjon, særlig når det gjelder på arbeidsmarkedet. 7

8 Etterord Antakeligvis er det beste rådet denne arbeidsgruppa kan gi å skynde seg langsomt. Hvis en ønsker én kommune av de tre eksisterende kommunene, må en bevisst arbeide med det over tid. Da må en satse på ungdommen. Og det må legges stein på stein. Litteratur Beck, Ulrich (1997): Risiko og frihet. Bergen: Fagbokforlaget. Fossåsskaret, Erik (1992): Det universelle i det lokale om identitetsbegrepet i regionalt perspektiv. I Duelund, Peter (red): Kulturens spændetrøye. København: Akademisk forlag. Frisvoll, Svein/Almås, Reidar (2004): Kommunestruktur mellom fornuft og følelser. Norsk senter for bygdeforskning Heggen, Kåre (1994): Ungdom, identitet, kvalifisering. En studie i framtidsorientering i lokal kontekst. Dr.polit. avhandling, Universitetet i Trondheim/AVH. Hoëm, Anton (1978): Sosialisering. En teoretisk og empirisk modellutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. Hompland, Andreas (1984): Urbaniseringsprosessen; bygdebyen og det nye Norges ansikt. Arbeidsnotat nr.9/84. Oslo: Institutt for samfunnsforskning. Nausdalslid, Jon (1991): Bygdesamfunnet i norsk politikk : Fra makt til avmakt. I Almås, Reidar (red) Åtte perspektiver på bygdeutvikling. Oslo: Norsk landbruksvitenskaplig forskning - publikasjon s Sunde, Henning (2007): Grad av felles identitet mellom befolkningen i Lillehammer, Gausdal og Øyer, belyst ved fødsels- og flyttedata. Asplan Viak Villa, Mariann (2002): Materialistisk ungdom? Verdiorienteringar hos by- og bygdeungdom. I Tidsskrift for ungdomsforskning nr. 2, Wiborg, Agnete(2001): Utdannelse, mobilitet og identitet. Studenter fra distriktene i høyere utdanning. I Heggen, Kåre, Myklebust,Jon Olav og Øia,Tormod (2001): Ungdom i spenninga mellom det lokale og det globale. Oslo: Det Norske Samlaget. 8

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion,

Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, Sammen gjør vi Lillehammer-regionen bedre for alle Kommunestrukturprosjektet Utredning av tema 12: Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling Oktober 2007 Utreder Nanna Egidius, Lillehammer

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014

Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Hvaler kommune Budsjettkonferanse 18. september 2014 Prosjektleder Torleif Gjellebæk, mobil; 48219996, epost; fmostog@fylkesmannen.no AGENDA: 1. Kort om det som skjer fra statens side 2. Viktigste kjennetegn

Detaljer

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen

Ungdommens kommunestyre. Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Ungdommens kommunestyre Innspill om fremtidens kommune og kommunereformen Fra møte i Ungdommens kommunestyre 18. februar 2016 Innledning Det er vi som er unge i dag som best kan si noe om hvordan virkeligheten

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen?

Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Vil du delta i spørreundersøkelse om kommunereformen? Undersøkelsen går til ungdom som bor i Grane, Hattfjelldal, Hemnes og Vefsn. Regjeringen har gitt kommunene et oppdrag med å utrede sammenslåing med

Detaljer

Kommunesammenslåing og konsekvenser

Kommunesammenslåing og konsekvenser Kommunesammenslåing og konsekvenser Foredrag Kommunekonferansen - Politikk og Plan 31.1.2014 B Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk Framtidas kommunestruktur Nasjonalt prosjekt i regi av KRD og KS fra 2003

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog

Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Politikerverksted 17. juni oppsummering fra cafédialog Spørsmål 1: Det er behov for en mer helhetlig samfunnsplanlegging og -utvikling på tvers av kommunegrenser. Hvordan bør dette løses på Nedre Romerike?

Detaljer

Kriterierfor god kommunestruktur

Kriterierfor god kommunestruktur Kriterierfor god kommunestruktur 1. Tilstrekkelig kapasitet 2. Relevant kompetanse 3. Tilstrekkelig kompetanse 4. Effektiv tjenesteproduksjon 5. Økonomisk soliditet 6. Valgfrihet 7. Funksjonelle samfunnsutviklingsområder

Detaljer

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL.

10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 10 SPØRSMÅL OM KOMMUNEREFORM I DIN KOMMUNE UTGITT AV KOMMUNENE GJERSTAD, VEGÅRSHEI, RISØR, TVEDESTRAND OG ARENDAL. 1. KOMMUNEREFORMEN HVA ER DET? Alle landets kommuner er invitert til å avklare om det

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015

REFERAT 1 KOMMUNEREFORMEN gruppebesvarelse fra åpent møte den 26. mai 2015 I dette dokumentet ligger fem referater etter folkemøtet som ble holdt i Kulturhuset 26. mai 2015. De oppmøtte møtedeltakerne ble delt inn i 5 grupper, hvor hver av gruppene hadde en sekretær og en møteleder

Detaljer

Agenda møte 26.03.2015

Agenda møte 26.03.2015 Agenda møte 26.03.2015 Bakgrunn for kommunereformen Presentasjon av kommunereform prosjektene som kommunen deltar i p.t. Likheter mellom prosjektene Ulikheter mellom prosjektene Evt. presentasjon av www.nykommune.no

Detaljer

Kommunestrukturprosjektet «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling»

Kommunestrukturprosjektet «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling» Kommunestrukturprosjektet 2004-2005 «Framtidens kommunestruktur kommuner med ansvar for egen utvikling» Kommunestrukturprosjektet i Oppland 2004-2005 Oppsummering: Mange gode prosesser med relativt stort

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter

Nesset og Sunndal. Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter Nesset og Sunndal Hovedpunkt fra Telemarksforskning sine rapporter 3/18/2016 Delrapport 1: Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Befolkningsgrunnlag- og utvikling Alle kommunene* Nesset Sunndal Nesset/

Detaljer

Vi engasjerer ungdommen i kommunereformen! Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Vi engasjerer ungdommen i kommunereformen! Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig Vi engasjerer ungdommen i kommunereformen! Melhus Kommune 16000 innb Styringsgruppe nedsatt for å arbeide med kommunereformen i Melhus Innbyggerkartlegging i regi av Sentio ble foretatt. Et representativt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Frekvenstabeller Leka orsk senter for bygdeforskning Mars 2015 1 Tabelliste Tabell 1: Utdanningsnivå. Prosent... 3 Tabell 2: Antall år bodd i kommunen. Prosent... 3 Tabell 3: Hovedaktivitet.

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Kommunereformen Sentio Research Group

Kommunereformen Sentio Research Group Kommunereformen Sentio Research Group Innhold Faget samfunnsvitenskap og meningsmålinger Hva mener nordmenn flest Etter å ha målt i over 100 kommuner. Er det noen fellestrekk? Vil folket involveres i prosessen.

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/04983-010 Dato: 10.11.04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTUR - DRØFTINGSSAK INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Ordførers innstilling: Saken

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING

GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Perspektiver og dilemmaer Kommunestrukturspørsmålet i Rennesøy GEOGRAFI DEN KORTE FORHISTORIE IDENTITET LOKALDEMOKRATI KOMMUNALE TJENESTER MYNDIGHETSUTØVING Einar Leknes, IRIS Samfunnsforskning 3. september

Detaljer

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper

Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati. Fordeler og ulemper Kommunereformen - Vil Verran klare seg best alene, eller i en større enhet? Høsten 2014 inviterte statsråd Sanner alle kommunene i Norge til å starte prosessen for å avklare om det er aktuelt å slå seg

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre

Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle og råd til arbeidet videre Fylkesmannens rolle i reformen Oppdragsbrev av 3. juli 2014 fra KMD: «Alle kommuner har fått et utredningsansvar» «Det er et mål å sørge for gode og lokalt

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Aukra kommune Opinion AS September 2015 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aukra kommune Kontaktperson Geir Göncz, tlf. 979 87 909

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Ny kommunestruktur i Mosseregionen

Ny kommunestruktur i Mosseregionen Gullsporen fra Rygge gir Mosseregionen historisk dimensjon og inspirasjon til videre utvikling Ny kommunestruktur i Mosseregionen Status i prosessen Fylkesmannens kommunekonferanse 20. november 2015 Utredningsutvalget

Detaljer

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner

Kommunene ble gjennom formannskapslovene i 1837 basert på inndelingen i prestegjeld. Norge ble delt inn i 392 kommuner Vi trenger robuste kommuner tilpasset morgendagens utfordringer. Innbyggerne i hele landet skal ha gode barnehager, skoler og helsetjenester også i fremtiden. Kommunereform Stavanger-regionen næringsforening

Detaljer

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN

STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN STATUSOVERSIKT KOMMUNEREFORMPROSESSEN I SKAUN Innhold 1 Innledning... 3 2 Sentrale føringer... 4 2.1 Kriterier for god kommunestruktur... 4 2.2 Oppgaveoverføring til kommunene... 5 2.3 Regional organisering...

Detaljer

Perspektiver for regional utvikling

Perspektiver for regional utvikling Perspektiver for regional utvikling Innspill til workshop i regi av Distriktssenteret 10. februar 2009 telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Flytting Fødselsbalanse Innvandring

Detaljer

Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati

Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Hva tenker innbyggeren? Erfaringer fra sammenslåinger og ny veileder for lokaldemokrati Møte i prosjektlederforum kommunereform Ørland 9. januar 2015 Seniorrådgiver Torbjørn Wekre www.distriktssenteret.no

Detaljer

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet

Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Lillehammer by sine regionale vekstimpulser - et prosjekt i Byregionprogrammet Hanne Mari Nyhus, Lillehammer kommune Torhild Andersen, Østlandsforskning Utviklingsprogrammet for byregioner Lillehammer

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram!

Program for Måsøy Høyre. Måsøy opp og fram! Program for Måsøy Høyre Måsøy opp og fram! Valgperioden 2007-2011 Verdigrunnlag: Høyres politikk bygger på troen på enkeltmenneskets evne og vilje til å ta ansvar, og at et godt samfunn bygges nedenfra;

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Felles Ungdomsrådsmøte Marnardal, Mandal og Lindesnes

Felles Ungdomsrådsmøte Marnardal, Mandal og Lindesnes Felles Ungdomsrådsmøte Marnardal, Mandal og Lindesnes Høgtun Kultursenter 13.4.2016 Det skal bli Vi, Ikke Oss og De Nye Lindesnes Mandal Barne- og ungdomsråd og Marnardal Ungdomsråd møttes sammen med representanter

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Skal vi slå oss sammen?

Skal vi slå oss sammen? Skal vi slå oss sammen? UTREDNING AV KOMMUNEREFORM INDRE NAMDAL Sammenslåing - et stort spørsmål med mange svar Uansett hva vi vurderer å slå sammen, det være seg gårdsbruk, bedrifter eller skoler, så

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014

Kommunereformen i Oppland. Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen i Oppland Tidl. fylkesmann Kristin Hille Valla 31.12.2014 Kommunereformen et verktøy for vekst og utvikling i Oppland hvordan? Tenketank sammen med KS - Innspill til kommuneøkonomiproposisjonen

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015

Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 11. august 2015 Advisory Foreløpige funn og erfaringer fra tidl. kommunesammenslåinger Felles KST-møte 1 Nye oppgaver til kommunene 1 2 Erfaringer fra andre kommunesammenslåinger og 4 foreløpige funn 3 Hva nå? Veien videre..

Detaljer

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive

Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Pressenotat fra Manpower 7. mars 2011 Likestilte arbeidsplasser er triveligere og mer effektive Når arbeidsgiveren aktivt forsøker å skape likestilte muligheter for kvinner og menn på arbeidsplassen, ser

Detaljer

Innspill til kommunereformen

Innspill til kommunereformen Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo Vår ref: 201203163 Lillehammer 27. februar Innspill til kommunereformen Fjellnettverket er et tverrpolitisk samarbeidsorgan mellom Hedmark, Telemark, Buskerud

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Innlandet sett utenfra

Innlandet sett utenfra Innlandet sett utenfra Hvordan går det egentlig med Innlandet? Går næringslivet bra? Hvor attraktivt er Innlandet? Gjøvik, 18. juni 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling

Detaljer

Politisk arbeidsgruppe - kommunereform Hof/Holmestrand

Politisk arbeidsgruppe - kommunereform Hof/Holmestrand Politisk arbeidsgruppe - kommunereform Hof/Holmestrand Hof herredshus onsdag 28.oktober kl 13.00 Tilstede: Fra Hof: Mette Måge Olsen, Anne Nordby Skarstad, Anne Kathrine Westby, Keith Eikenes fra kommunestyret

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling

Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Framtidens Follo - med ansvar for egen utvikling Kort om meg Seniorrådgiver KS-Konsulent AS Forretningsansvarlig for Styring og analyse og Politikk og samfunn Jobber særlig med spørsmål knyttet til strategi,

Detaljer

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad

Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Kommunereform Fagdirektør hos Fylkesmann i Oppland Eli Blakstad Vedtak i Stortinget 18. juni 2014: Fleirtalet i komiteen, medlemmene frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, viser

Detaljer

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke

Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Fra retningsvalg til vedtak om kommunesammenslåing i Sandefjord Andebu - Stokke Rådmennenes rolle i prosessen Ole Sverre Lund Telemarkforsking Forsker, Telemarkforsking Rådmann, Andebu kommune (12 år)

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Nordre Land kommune. Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Nordre Land kommune Spørreundersøkelse i Nordre Land ifb kommunereformen TNS 2.0. 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 2 Oppsummering av hovedfunn Contents Tilknytning til steder Holdninger til kommunesammenslåing

Detaljer

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur

Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Kommunestruktur Historikk, utfordringer og erfaringer Ekspertutvalget tilrådninger for god kommunestruktur Presentasjon på Kommuneøkonomikonferansen i Nordland 12.6.2014 Bent Aslak Brandtzæg 1 Historikk

Detaljer

Oppsummering av dagen

Oppsummering av dagen 1 Oppsummering av dagen Hovedbudskapet som har kommet fram gjennom denne konferansen, er at fag- og yrkesopplæringen i Norge er et veletablert og i hovedsak velfungerende system Noen (av mange) styrker

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

35 år med utviklingsarbeid?

35 år med utviklingsarbeid? STEDSFORSTÅELSE hva har vi lært etter over 35 år med utviklingsarbeid? Professor, landskapsarkitekt MNLA Ola Bettum Institutt for landskapsplanlegging, NMBU Ås/IN`BY Oslo Samplan Tromsø 29. mai 2015 3

Detaljer

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen

FORELØPIG VURDERING. Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FORELØPIG VURDERING Kommunereformen i Oppland fylkesmann Sigurd Tremoen FRAMTIDAS KOMMUNE Sterke velferdskommuner Aktive samfunnsutviklere Medspillere for verdiskaping FRAMTIDAS KOMMUNE Makta reelt hos

Detaljer

Lierne kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Lierne kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 24.11.2015 Deres ref: Lierne kommune Vår ref: Gunn Kari Skavhaug Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref:

Jevnaker kommune R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata Trondheim Org.nr MVA. Mottaker. Deres ref: Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 19.05.2016 Deres ref: Jevnaker kommune Vår ref: Marie Rande Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen

Detaljer

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune

Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM. Folkemøte i Lindesnes kommune Hva skal vi velge? KOMMUNE - REFORM Folkemøte i Lindesnes kommune 1964 Sør-Audnedal kommune Vigmostad kommune Spangereid kommune Lindesnes kommune Vi har fått et oppdrag av Stortingets flertall KS og

Detaljer

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave.

Saksgang: Gjennomgang av Powerpoint kommunereformen, ordfører og rådmann Gruppearbeid med oppsummering. Innlevering av gruppeoppgave. Referat fra Folkemøte 19.01.15 Haltdalen samfunnshus Kl. 19.00 21.15 Antall til stede: ca. 100 stk. inkl. andre politikere. Administrasjon representasjon: rådmann, ass.rådmann Politisk representasjon:

Detaljer

Kommunereformen. Drammen kommune

Kommunereformen. Drammen kommune Kommunereformen Drammen kommune Ganske historisk! nasjonal gjennomgang er vedtatt Drammen - Skoger 1964 Budsjett under 900 mill. i 1965 Mange nye oppgaver. Mange kommuner har en rekke utfordringer i dag:

Detaljer

Våler. - Kommunesammenslåing

Våler. - Kommunesammenslåing Våler - Kommunesammenslåing Om undersøkelsen Undersøkelsen er gjennomført på telefon. Det er intervjuet 2200 personer i Glåmdalsregionen: 300 personer fra Sør-Odal 300 personer fra Nord-Odal 300 personer

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Nærdemokrati i den nye kommunen. Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling

Nærdemokrati i den nye kommunen. Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling Nærdemokrati i den nye kommunen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Oslo, 28. februar 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Næringsutvikling og attraktivitet

Næringsutvikling og attraktivitet Næringsutvikling og attraktivitet Hvordan er status og utvikling i Oppland og regionene der? Hva skaper bostedsattraktivitet? Hvordan henger ting sammen? telemarksforsking.no 1 Arbeidsplasser Regional

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING

RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING RÅDGIVENDE FOLKEAVSTEMMING Torsdag 2. juni 2016 Terje Haugen Skal vi ha de samme kommunegrensene som før eller slå oss sammen med Alta og eventuelt Kvænangen? STØRRE KOMMUNER Loppa, Alta og eventuelt Kvænangen.

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1

KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 KOMMUNEREFORMPROSJEKTET «LYNGDAL 3» INTENSJONSAVTALE AUDNEDAL FRAMOVER HÆGEBOSTAD SAMAN OM EI POSITIV UTVIKLING LYNGDAL VI VIL VI VÅGER SIDE 1 SIDE 2 BYGGING AV NY KOMMUNE BESTÅENDE AV AUDNEDAL, HÆGEBOSTAD

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. TNS Politikk & samfunn. Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker Søndre Land kommune å involvere og engasjere

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune

Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Tilhørighet og veivalg for Ås kommune Innbyggerundersøkelse i Ås kommune 28. mai 10. juni 2015 Oppdragsgiver: NIVI/ Ås kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 28. mai. 10. juni 2015

Detaljer

Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse Undersøkelse gjennomført for Hvaler kommune Opinion AS November 205 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Hvaler kommune Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers

Detaljer

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø

Attraktivitetsbarometeret. Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Attraktivitetsbarometeret Knut Vareide Telemarkforsking-Bø Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Innhold. Forord Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13

Innhold. Forord Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13 Innhold Forord... 5 Del 1 TEORETISKE PERSPEKTIVER OG TILNÆRMINGER VED PEDAGOGISK SYSTEMARBEID... 13 Kapittel 1 Introduksjon... 15 og Paul R. Sundar Pedagogisk systemarbeid en god opplæring for alle elever...

Detaljer

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015

Rapport. Involvering av ungdom i kommunereformen. Snåsa kommune 31. august 2015 Rapport Involvering av ungdom i kommunereformen Snåsa kommune 31. august 2015 Bakgrunn: I den pågående kommunereformprosessen vil det være viktig å involvere innbyggerne, og lytte til deres innspill angående

Detaljer

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012

Askvoll. Identitets- og omdømmekartlegging. Gjennomført uke 42/43 2012 Askvoll s- og omdømmekartlegging Gjennomført uke 2/ 2 s- og omdømmekartlegging for Askvoll som lokalsamfunn Bakgrunnsvariabler: Kjønn Alder Utdanning Bosted respondenter skartleggingen resp. I Askvoll

Detaljer

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla,

Kommunereformen i Oppland. Fylkesmann Kristin Hille Valla, Kommunereformen i Oppland Fylkesmann Kristin Hille Valla, 16.9.2014 Vekst og utvikling Når forandringens vind blåser, går noen i skjul, mens andre går ut for å bygge vindmøller. KINESISK ORDTAK Bo og arbeidsmarkedsregioner

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

UTREDNINGER OG NOTATER

UTREDNINGER OG NOTATER UTREDNINGER OG NOTATER Mandat fra kommunestyrene mars 2015 Statusbeskrivelse av dagens situasjon Fordeler og ulemper i et 20 års perspektiv 4 kommuner En ny kommune FELLESTREKK I RAPPORTENE: Fordeler ny

Detaljer

Hva er riktig perspektiv?

Hva er riktig perspektiv? Knut Arne Hovdal Hva er riktig perspektiv? Argumenterte erkjennelser som ligger i bunn for min tilnærming - noen vil åpenbart være uenig i denne og argumentere annerledes Framtiden skapes - handlingsrom

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer)

4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) 4 KOMMUNER BLIR TIL 1 (sammengirvimer) Innspill fra Innbyggerdialog-gruppa Arbeidet med kommunerformen er en fin anledning til å styrke lokaldemokratiet og involvere innbyggerne i viktige prosesser og

Detaljer

Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg

Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Allokering av talent og ungdommers utdanningsvalg Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole Høstkonferansen Oktober, 2013 Motivasjon

Detaljer

Kommunens bruk av kultur som virkemiddel

Kommunens bruk av kultur som virkemiddel Kommunens bruk av kultur som virkemiddel Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Omstillingskonferansen 2010 Stjørdal 26. oktober 2010 Bruk av kultur som virkemiddel i norske kommuner (2008) Turisme/reiseliv

Detaljer

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn

Kommunesammenslåing. i Søndre Land kommune. Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen. Presentasjon KST TNS Politikk & samfunn i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen Presentasjon KST 1.05. Bakgrunn og formål Formål I forbindelse med utredning om fremtidig kommunestruktur ønsker Søndre Land kommune

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunereformen

Lokaldemokrati og kommunereformen Lokaldemokrati og kommunereformen Geir Almlid Seniorrådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling geir.almlid@kdu.no Trondheim, 25. september 2015 og kommunereformen Samler og deler kunnskap om - tidligere

Detaljer