JEGER&FISKER. Spennende planer og prosesser i Kvina - Se side 12. VM i fluekasting Valdres Se side 6

Transkript

1 JEGER&FISKER Medlemsblad for NJFF Vest-Agder Nr Årgang 13 VM i fluekasting Valdres Se side 6 Spennende planer og prosesser i Kvina - Se side 12

2 2 Jeger&Fisker nr 2/2012

3 Innhold Leder 2 Hvordan bruke naturmangfoldloven 4 Terminliste Verdensmesterskap i fluekasting Fagernes Litt jaktstatistikk 7 Fortelling fra førstegangsjeger Johan 9 Jaktfakta Hagle Cupen Vinnere Landsdelsmesterskapet i Jegertrap 9 Damegruppa i Vennesla jeger- og sportsfiskeforening 10 Spennende planer og prosesser framover i Kvina 12 Medlemsrekruttering i NJFF 14 Noen lovendringer i jaktloven 14 Leder Kjære medlemmer Høsten er en flott tid, jakta er i full gang og mange av dere tilbringer mye tid i skogen på jakt etter naturens overskudd. Godt kameratskap, hyggelige samtaler rundt bålet og spenning på post. Vi er utrolig heldige som har denne muligheten til å oppleve mye av det som naturen byr oss. Dessverre er det slik at noen ikke ser nytten av alle disse opplevelsene. Det finns enkeltmennesker og organisasjoner som ønsker at jakt ikke skal være tilgjengelig for alle. Derfor er det viktig å støtte det arbeidet som NJFF gjør for oss. Nå er det landsmøte tid og vi har alle muligheten til å påvirke de beslutninger som skal føre til at de som ønsker det skal kunne fortsette å utøve den lidenskap vi deler. I november skal fylkeslaget avholde tillitsmannskonferanse. Til deg som er aktiv i lokalforeningen og har noe på hjertet; deg vil jeg oppfordre til å melde din interesse for å kunne være med på tillitvalgtkonferansen. Her vil det bli gjennomgått flere av de sakene som landsmøtet skal behandle. På denne måten kan du bidra til at ditt syn kan bli hørt og at du er med på å forme den politikken forbundet skal ha i den kommende perioden. Det gjøres et flott arbeid ute i alle lokalforeninger. Jeg ønsker å takke dere alle for det arbeidet dere legger ned til glede for alle medlemmer. Til dere som er medlemmer. Benytt den muligheten dere har til delta på de aktiviteter som det legges til rette for. Da bidrar dere også til at dere får en aktiv lokalforening. Ungdomsarbeidet i forbundet er noe av det viktigste vi kan drive med. Fylket arrangerer hvert år ungdomsleir og mange deltar. Men vi kunne ønske oss flere deltakere og her er de lokale ungdomsgruppene viktig. Sørg for at all informasjon kommer ut til de som er i aktuell alder. Kommer ikke informasjonen fram er det ingen som vet hva som skjer. Redaktør: Fylkessekretær Kari Røysland Fylkeskontorets adresse: Skippergaten 21, 4611 Kristiansand Tlf E-post: vestagder@njff.org Lykken til med arbeidet dere gjør, vær aktive og ta gjerne kontakt om det er noe dere har på hjertet. Du treffer oss på NJFF hjemmeside eller på Facebook. Svein Mosfjell Fylkesleder Annonsesalg: G Design, Notodden Layout og trykk: Print Konsult Forsidebilde: Foto: Camilla Moseid Fylkesstyret 2012 Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu Miljømerket trykksak Print Konsult, Andebu Leder: Svein Mosfjell Vennesla JspFF sveinmos@broadpark.no Kasserer: Magne Lorentsen Søgne JFF magnelor@online.no Sekretær: Magne Storøy Farsund og Lyngdal JFF / magne@storoy.com Ungdomsansv.: Tina Fossdal Kvinesdal JFF tina.d.fossdal@c2i.net Leder jakt- Dag Østrem Lindesnes JFF / dag.ostrem@powermail.no skytterutv.: Leder Alf Kåre Friestad Farsund og Lyngdal JFF (p) alf-frie@online.no fiskeutvalg: Leder jakt- Øystein Stamland Kristiansand JFF (p) oystein.stamland@rivco.no viltstellutv Leder Ole Erlend Sandsmark hundeutvalg Varameldem: Bjørn Inge Løland Vennesla JspFF biloelan@online.no Varamedlem: Jan Broder Dahl Farsund og Lyngdal JFF broder@vabb.no Jeger&Fisker nr 2/2012 3

4 Hvordan bruke naturmangfoldloven? Naturmangfoldloven ble vedtatt sommeren 2009, og loven sier at vi skal ta vare på naturen, både gjennom vern av områder og at bruken av naturen skal skje på en bærekraftig måte. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger med konsekvenser for naturen. Ved viltforvalter Tor Punsvik, Fylkesmannen i Vest-Agder Som jegere og fiskere bør vi kjenne til de deler av loven som berører våre kjære aktiviteter. Vi skal vite at vi handler rett, men også være engasjert i å sikre at de ressursene vi ønsker å høste av blir ivaretatt på en god måte. Naturmangfoldloven overtok hele saksfeltet til den gamle naturvernloven, og de deler av viltloven og innlandsfiskeloven som omfatter forvaltningen av ressursgrunnlaget og leveområdene. Kravet om at høsting skal foregå bærekraftig uten at bestander forringes er forsterket i forhold til tidligere lovverk. Det nye med naturmangfoldloven setter minstestandard for naturhensyntagen i praktisering av annet lovverk. Loven legger vekt på at viktige spørsmål skal være gjennomtenkt og besvart før det fattes vedtak som berører naturen. I fortsettelsen skal jeg presentere disse overordnede spørsmål eller prinsipper og forsøke å knytte de direkte opp mot jakt og fiske, gjerne med eksempler fra Vest-Agder. Krav om tilstrekkelig kunnskap Naturmangfoldloven sier i sin 8 at Forvaltningsloven sier at beslutninger som kan påvirke naturen skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om konsekvensene. Det er ikke noe nytt krav, for forvaltningsloven har i sin 7 sagt det samme om alle offentlige vedtak. Hva som er god nok kunnskap vil naturligvis være et diskusjonsspørsmål, og som oftest vil den kunnskap om naturforhold som ligger i offentlige databaser og rapporter være tilstrekkelig. Men i noen tilfeller vil det komme krav om at ny kunnskap må framskaffes før tillatelser kan gis og da kan også den som planlegger et inngrep pålegges å betale for at denne kunnskapen kommer på bordet. I forvaltningen av vilt- og fiskeressurser har jeg lyst til å bruke to eksempler fra Vest-Agder, nemlig forvaltningen av laks og ryper. Tegning: Oscar Jansen. lene her. Vi ser denne utviklingen som et uttrykk for hvordan bestandene utvikler seg. Dette fordi det omtrent ikke er noen form for regulering av jakttrykket fra verken rettighetshaver eller jegernes side. På bakgrunn av vår bekymring spilte fylkesmannen i fjor inn forslag om begrensning i jakttida for eiendommer som ikke hadde plan for sin rypeforvaltning, som et forsøk på å snu en uheldig utvikling. Fylkesmannen i Vest-Agder påpekte i sin uttalelse til DN`s jakttidshøring at utviklingen i rypebestandene hos oss (tilsvarende også nasjonalt) tilsa at jakta ikke ble utøvd i tråd med naturmangfoldlovens strenge bestemmelser for høsting. Verken fjelløkologien, jegerne eller andre fjellbrukere er tjent med at jakt holder bestandene langt under leveområdenes naturlige bæreevne. Rypeforskere har også advart, og redusert tidligere anbefalinger om uttak inntil 30 % av bestanden til 15 %. Jeg frykter jegernes omdømme på sikt står Forvaltningen av laksen i våre elver er i dag langt mer kunnskapsbasert enn for få år tilbake, og det er utviklet gode modeller og virkemidler som sikrer en langt mer bærekraftig forvaltning. Med tallfestede gytebestandsmål for det enkelte vassdrag, gode kunnskaper om bestandene og muligheten til å endre regler for antall fisk per døgn per fisker underveis i sesongen har forvaltningen tatt et stort steg framover. Viktig er det også at dette er utviklet i tett samarbeid med brukere og rettighetshavere, og dermed har allmenn aksept. Det er også forløpende rom for nye forbedringer. Forvaltningen av rypebestandene bekymrer Fylkesmannen i Vest-Agder. Figuren under viser utviklingen i uttak i fylket vårt de siste tyve åra, og fallet startet også før de første tal- 4 Jeger&Fisker nr 2/2012

5 i fare om ikke de sjøl tar denne debatten om rypeforvaltning på alvor! Før var prinsippet Naturmangfoldlovens 9 omtaler dette prinsippet, og det er når det er tvil om virkninger av naturinngrep dette prinsippet skal anvendes. Kanskje når det er den generelle kunnskap om miljøvirkningene av inngrepene som mangler, slik eksempelvis mange vil hevde er tilfelle med de store inngrepene vindkraftanleggene som popper opp. I andre tilfeller vil det være mangelfull kunnskap knyttet til den enkelte lokalitet. Loven er opptatt av at føre var prinsippet skal anvendes ved store miljøinngrep som kan få alvorlige konsekvenser, og særlig hvis effektene av inngrepene ikke kan omgjøres, men er irreversible. Utvalgte naturtyper og prioriterte arter Naturmangfoldloven har etablert en ny ordning med prioriterte arter. Prioritering av en art er et særskilt bevaringstiltak som særlig tar sikte på å verne truete arter. Arter som dverggås og svarthalespove er definert som prioriterte arter og har egne handlingsplaner. Ingen av de prioriterte viltartene er påvist som naturlig del av vår fauna. Tilsvarende åpner naturmangfoldloven for at miljøvernmyndighetene kan bestemme at noen naturtyper gis betegnelsen utvalgte naturtyper, som det skal tas spesielle hensyn til. Hule eiker, rikmyrer og slåttemark er utvalgte naturtyper som finnes i Vest-Agder. Fremmede organismer Naturmangfoldloven legger stor vekt på å hindre spredning av fremmede organismer som kan skade norsk natur. Vår verden er full av eksempler på hvor galt det kan gå når vi tukler med naturen ved å flytte på arter, bevisst eller ubevisst. Vi vet mer om farene i dag, og regelverket er langt strengere enn tidligere. Men farene for spredning av uønskede fremmede arter er også langt større i dag, og skjer globalt i et langt større tempo. Tidlig på åttitallet brukte det offentlige ressurser på å sette ut og spre kanadagås og kanadisk bekkerøye. Intet av dette ville vært tillatt i dag. Vest-Agder er særlig sårbar for spredning av uønska arter som kan komme sørfra, gjerne med hjelp av folk. Det gjøres en betydelig innsats på å holde bestandene av mink borte fra utvalgte fuglereservater i skjærgården vår, men det er ingen grunn til at vi kan presse bestandene generelt langt ned. Til det er den naturlige dødeligheten som følger av manglende territorier alt for stor. I år har det kommet inn mange meldinger om mulig mårhund i Vest-Agder, og dette er kanskje den arten vi frykter aller mest skal etablere seg i norsk natur. 4 levende mårhunder ble funnet i et ulovlig dyrehold i Åseral i fjor, og fra samme dyrehold har det også rømt vaskebjørn som også kan etablere seg hos oss. Både mårhund og vaskebjørn gjør stor skade der de etablerer seg og finnes i store mengder nedover i Europa. Begge artene er også viktige smittekilder for sjukdommer og parasitter vi frykter og så langt ikke har påvist i landet. I flere av våre vassdrag er innførte uønskede fiskearter påvist, som sørv, suter og ørekyt. Noen arter spres bevist, andre spres som agn. All spredning av uønska fremmede arter anses som miljøkriminalitet og konsekvensene kan være langt større enn en fatter rekkevidden av. All utsetting av arter som ikke finnes naturlig i området er forbudt og krever særskilt tillatelse fra myndigheter. Den gjelder også den engasjerte som gjerne vil berike sine nær- eller jaktområder med eksempelvis fasaner eller rapphøns. Terminliste 2013 DATO MERKNAD ARRANGØR KONTAKTPERSON TELEFON MØTESTED PÅMELDING PRIS Jaktfelt DATO MERKNAD ARRANGØR 1. mai Åpent KONTAKTPERSON Farsund og Lyngdal TELEFON JFF John Richard MØTESTED Olsen PÅMELDING PRIS Knivsland STEVNEKODE / DATO MERKNAD ARRANGØR KONTAKTPERSON TELEFON MØTESTED PÅMELDING PRIS STEVNEKODE Jaktfelt Jaktfelt 1. mai Åpent Lerduesti Farsund og Lyngdal / Sporting JFF John Richard Olsen Knivsland / mai Åpent Farsund i og Lyngdal JFF John Richard Olsen Knivsland / mai 5 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / 29. juni 5,7 Lindesnes JFF Dag Østrem Gåseland / Lerduesti Lerduesti i / Sporting 10. august 5 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / / Sporting 25. mai 5 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / juni mai 5,7 5 Lindesnes Songdalen JFF JFF Dag Arild Østrem Rasmussen Gåseland Stemtjønn / august juni 5,7 5 Jegertrap Songdalen Lindesnes JFF Arild Dag Rasmussen Østrem Stemtjønn Gåseland / august 5 Songdalen JFF 20. januar Arild Rasmussen 2,4 Songdalen JFF Stemtjønn Arild Rasmussen / Stemtjønn / 17. februar 2,4 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / Jegertrap 16. mars 2,4 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / Jegertrap 20. januar 2,4 Songdalen JFF 9. mai 2 Arild Rasmussen Farsund og Lyngdal Dag Malterud Stemtjønn / /100 Knivsland / februar januar 2,4 Songdalen JFF 8. juni 2 Arild Rasmussen Lindesnes JFF Dag Østrem Stemtjønn /100 Gåseland / februar mars 2,4 Songdalen JFF 15. juni 2 Arild Rasmussen Lindesnes JFF Dag Østrem Stemtjønn /100 Gåseland / mars mai 2,4 2 Farsund Songdalen og JFF Lyngdal 30. juni 2,7Dag Arild Malterud Rasmussen Songdalen JFF / Arild Rasmussen Knivsland Stemtjønn /100 Stemtjønn / juni mai 2 Lindesnes Farsund og JFF 11. Lyngdal august 2 Dag Østrem Malterud Songdalen JFF / Arild Rasmussen Gåseland Knivsland /100 Stemtjønn / juni 2 Lindesnes 27. JFF september 6 Dag Østrem Songdalen JFF Arild Rasmussen Gåseland /100 Stemtjønn / juni 2,7 2 Songdalen Lindesnes JFF Arild Dag Rasmussen Østrem Stemtjønn Gåseland / august juni 2,7 2 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / september 11. august 62 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn / september 6 Songdalen JFF Arild Rasmussen Stemtjønn /100 Noter: skudd + 50 skudds finale skudd + 5 manns finale Noter: skudd + finale Noter: skudd + 50 skudds finale 4. Værforbehold skudd manns skudds finale finale 5. sporting 50 skudd skudd + finale 5 manns finale 6.Nattstevne + 5 manns finale Værforbehold 50 skudd + finale 7. Fylkesmesterskap sporting Værforbehold 50 skudd 6.Nattstevne 5. sporting 50 + skudd 5 manns finale 7. 6.Nattstevne Fylkesmesterskap + 5 manns finale 7. Fylkesmesterskap Jeger&Fisker nr 2/2012 5

6 Verdensmesterskap i fluekasting Fagernes 2012 Av: Per Grønberg, fiskestellutvalget Sist vinter ble det igjen klart at Norge skulle stå som arrangør av verdensmesterskapet i fluekasting sommeren Øvelsesprogram som i forrige VM i Da Norge har meget høyt nivå i disse øvelser, er det sterk konkurranse om å få plass på landslaget. For aktuelle kastere i KJFF medførte det intensivert trening gjennom vinter og vår. Resultater fra siste sesonger og deltakelse i norgescup- stevner og NM våren 2012 ville avgjøre. Da våre kastere hadde en god sesong i 2011 var forventningene gode. Etter norgesmesterskapet ble laget tatt ut i juni. KJFF fikk med 5 herrer og 1 dame. Sommeren ble hektisk med faste treninger på bryggeanlegget i Gillsvannet. Snører og stenger ble testet og trimmet. Utstyret i fluekastekonkurranser er vanlig fiskeutstyr, i motsetning til utstyret i sporten casting. Her brukes stenger og snører som er helt uegnet for fiske. Den 23. august møttes vi på Fagernes. Det ble i 2011 bygget opp et komplett anlegg for fluekastekonkurranser her med støtte fra kommune, grunneiere og lokale foreninger. Anlegget er plassert på ei øy midt i sentrum av Fagernes. Hotell og campingplass 2 min fra anlegget. Torsdag var satt av til trening og offisiell åpning. 76 kaster fra 15 nasjoner var påmeldt. For de av oss som har vært med noen år var det gjensyn med kjente, men også møte med mange nye deltakere. Skandinavia er alltid godt representert, men deltakerne kom fra USA i vest til Russland i øst. Nye land i år var Serbia, Litauen, Ukraina, Estland og Polen. Konkurransene gjennomføres ved at alle deltakere kaster en kvalifiserende runde på like vilkår. De seks beste går videre til Glade norske kastere. en finalerunde. Det å få en finaleplass oppattes gjerne som en personlig seier, og mange føler da at målet er nådd. Det konkurreres i 4 øvelser, Trout accuracy, Trout distance, Sea Trout distance og Salmon distance. De tre første er med enhåndsstenger, og den siste med 15 fots tohåndsstang. Første øvelse er en ren presisjonsøvelse. Det er 4 mål som hver består av tre nivåer. Fire runder kan gi maks 80 poeng. Det som gjør denne øvelsen vanskelig er at avstand til målene ikke er kjent. I de tre andre øvelsene gjelder det å kaste lengst mulig i løpet av 4 min. Det er satt regler for bla. lengde av stang og vekt av snøret. Fredag formiddag startet med kvalifiseringsrunde i Sea trout og Salmon distance. Forholdene var til dels vanskelige. Vinden kom og gikk og vår mann i Sea Trout,, Jan Vidar Josephson, var ikke heldig. I Salmon stilte Stein og Per Grønberg. Etter en jevn kamp gikk begge videre til finalen. Lørdag morgen startet med kvalifisering i Trout accuracy. KJFF hadde her tre deltakere, Stein, Per og Rune Brenna. Stein og Rune gjorde jobben og gikk til finale. I Trout distance som er vår sterkeste øvelse hadde vi 4 mann i troppen. Dessverre gikk det ikke helt etter planen, men Tor E. Gjersøe innfridde og sikret finaleplass. I dameklassen gjorde Christine Josephson en hederlig innsats med en tredjeplass som beste resultat. Etter lunsj på lørdag var det klart for finale i alle øvelsene for herrer. Stein Grønberg sikret andreplassen i Trout accuracy etter verdens mest premierte fluekaster fra USA, Steve Rajeff. Rune Utsikt fra hotellrommet. Brenna fulgte godt opp og ble nr 5. >>> 6 Jeger&Fisker nr 2/2012

7 Kvelden og stevnet ble avsluttet med bankett hvor vi i tillegg til god mat kunne diskutere fluekasting og fluefiske med kolleger fra store deler av sportsfiskeverden. Igjen vil jeg takke våre lokale trofaste dommere og funksjonærer (6 stk) som var med på å gjøre stevnet meget vellykket. Tross vanskelige værforhold ble alle øvelser gjennomført ihht oppsatt plan. Deltakere og ledere ble i et møte enige om at neste VM legges til England om to år. Kasteanlegget. I Trout distance ble det hard kamp. Tor Gjersøe sikret fjerdeplassen etter god kasting. I Salmon distance ble forholdene virkelig vanskelige. Vinden økte kraftig og bryggene ble veldig ustabile. I øvelsen ble det total norsk dominans. Stein sikret tredjeplassen foran Per på fjerde. Selv om vi denne gang ikke fikk en verdensmester, var laginnsatsen av KJFF`s deltakere meget god. Lørdag kveld var det høytidelig premieutdeling på hotellet. Tor i aksjon. Litt jaktstatistikk Elg - I alt ble det felt elger i jaktåret 2011/2012. Det er cirka 200 flere enn foregående jaktår. - Hedmark er det viktigste elgfylket målt etter antall felte dyr. I alt ble det gitt tillatelse til å felle i overkant av elger, og om lag ble skutt under jakta. - Blant kommunene ble det felt flest elger i Trysil i Hedmark. Hele 923 elger ble felt jegere jaktet elg sist jaktår Hjort - I alt ble det felt elger i jaktåret 2011/2012. Det er cirka 200 flere enn foregående jaktår. - Hedmark er det viktigste elgfylket målt etter antall felte dyr. I alt ble det gitt tillatelse til å felle i overkant av elger, og om lag ble skutt under jakta. - Blant kommunene ble det felt flest elger i Trysil i Hedmark. Hele 923 elger ble felt jegere jaktet elg sist jaktår Jeger&Fisker nr 2/2012 7

8 Jaktfakta 2012 Informasjonen baserer seg hovedsakelig på den statistikk Statistisk Sentralbyrå årlig fører over landets jegere og jaktaktiviteten. I tillegg er Jegerregisteret i Brønnøysund en kilde til informasjon. Jakt- og jegerorganisering i Norge - Jaktretten tilligger grunneierretten. Alle som skal jakte må innhente tillatelse hos grunneier på forhånd. - Alle som skal bedrive jakte eller fangst må bestå jegerprøven. Storviltjegere må i tillegg dokumentere sine skyteferdigheter ved minimum 30 treningsskudd og en bestått storviltprøve, der fem av fem skudd skal treffe innenfor et gitt område på 30 cm i diameter på en villreinfigur på 100 meter. - Ansvarlig for utdannelse av jegerprøveinstruktører er NJFF, tlf Jegerregisteret ligger hos Brønnøysundregistrene, se tlf Jaktstatistikker ligger hos Statistisk Sentralbyrå, se Statistikk jegere - Jaktåret går fra , og derfor betegnes jaktåret som for eksempel 2011/2012. Statistisk Sentralbyrå har ansvaret for føring av jaktstatistikken i Norge. Se - Alle som skal jakte i Norge må først løse jegeravgiften personer betalte jegeravgiften for jaktåret 2011/ Nord-Trøndelag har fortsatt flest jegere sett i forhold til folketallet. Her løste hver femte mannlige innbygger over 16 år jegeravgiftskort for jaktåret 2011/2012. Rogaland hadde færrest jegere i forhold til folketallet, bare rundt 5 prosent av mennene fra dette fylket betalte jegeravgift. På landsnivå ser vi at ca hver 10. mann over 16 år er jeger. - Det var i løpet av jaktåret 2011 /2012 en liten oppgang i antall småviltjegere fra forrige jaktår: Det skyldtes blant annet at flere jaktet rype i alt jegere. Blant hjorteviltjegerne var det fortsatt elgjakta som var mest populær, til sammen jaktet om lag jegere elg sist høst. Siden begynnelsen av 1990-årene har fellingskvotene og utbyttet fra hjortejakta økt kraftig. Som en følge av det har det også blitt flere hjortejegere. I alt jegere jaktet hjort sist jaktår, det er en økning på 4 prosent fra jaktåret før. - Kvinneandelen er stadig økende blant dem som løser jegeravgiften. Antallet kvinner som reelt har jaktet lå i fjor på 8 540, en økning med 440 fra året før. Av småviltjegerne utgjorde kvinnene 5,6 prosent og av hjorteviltjegerne 5,5 prosent i jaktåret 2011/ Tidligere var kvinnene nesten fraværende på jakt, og det er først de senere årene at de har gjort seg mer gjeldende. De første tallene som ble samlet inn, viste at omlag 400 kvinner jaktet i løpet av jaktåret 1971/1972, noe som betyr at kvinnene utgjorde under en halv prosent av de utøvende jegerne. - Jegerne som deltok på jakt i 2011/2012, var i gjennomsnitt 46,3 år. Siden 2001/2002 har gjennomsnittsalderen økt med mer enn tre år. Det kan være flere årsaker til dette. Andelen jegere i gruppen under 40 år har blitt mindre, mens andelen i gruppen år har økt. En tilsvarende utvikling for disse to aldersgruppene ser en også i befolkningen som helhet. Jenter og jakt Det har gledelig nok vært en øking av jenter som som deltar på jakt de siste åra. For jaktåret 2010/2011 var det drøyt kvinner som løste jegeravgift. Kvinnene utgjorde ca 7 prosent av dem som jaktet. Av alle som besto jegerprøven, var drøyt 21 prosent kvinner. NJFF er svært fornøyd med denne utviklingen, og bruker mye tid på sin egen kvinnesatsing: Opptur jenter, jakt og fiske. Blant annet er det en rekke kurs og opplæringsjakter for kvinner på gang. Les mer her: Hagle Cupen 2013 Hagle Cupen Dato Merknad Sted Påmelding 17.aug vogge Lindesnes aug vogge Songdalen aug vogge Lindesnes aug vogge Marnardal Nordisk Trap Dato Merknad Sted Kontakt Mob Sted Påmelding 17.mars 100 skudd Songdalen Arild Rasmussen Stemtjønn Forhåndspåmelding 27.apr 100 skudd Songdalen Arild Rasmussen Stemtjønn Forhåndspåmelding 26.mai 100 skudd Songdalen Arild Rasmussen Stemtjønn Forhåndspåmelding 8 Jeger&Fisker nr 2/2012

9 Fortelling fra førstegangsjeger Johan Jeg var med pappa på skogsfugljakt i nedre del av Setesdal. lørdag 15. september Det var årets første jakttur, og det var min første tur som jeger. Jeg tok jegerprøven i regi av Kristiansand jeger- og fiskeforening i august i år. Vi deltok på støkkjakt denne dagen. Vi gikk på ei linje da det lettet et kull foran jegeren som gikk ytterst i rekka. En av fuglene kom forbi meg, og jeg rakk å skyte et skudd på den - før den forsvant bak trærne. Jeg var heldig og traff. Som dere ser på bildet, var det en orrhane jeg fikk. Vi så også noen andre fugler på turen, og vi fikk en orrhane i tillegg til den jeg skjøt. Vi plukket også en del kantareller. De smaker veldig godt sammen med fuglen. Orrfuglene er raske på vingene, og de er flinke til å fly opp i skjul av vegetasjonen. Det er derfor ikke så lett å få skutt dem. Jeg har vært med pappa flere år på jakt som observatør. Det blir enda mer spennende nå som jeg kan delta med eget gevær. Jeg håper på mange fine turer i årene fremover. Hilsen Johan Korsmo Vinnere Landsdelsmesterskapet i Jegertrap Songdalen 8. sept. Resultater senior: 1. Lars Erik Skoglund Kroken J.F.F 73 poeng 2. Kjell Kristiansen Sannidal J.F.F 72 poeng 3. Kristian J. Grimslia Tvedestrand J.F.F 71 poeng Resultater junior: 1. Øivind Skoglund Kroken J.F.F 71 poeng 2. Alexsander Mostad Sannidal J.F.F 42 poeng 3. Robin Nesland Sannidal J.F.F 40 poeng Jeger&Fisker nr 2/2012 9

10 Damegruppa i Vennesla jeger og sportsfiskeforening Høsten 2010 ble det startet opp egen damegruppe i VJSFF, og responsen har vært kjempestor. Det var seks damer på første samling, nå er det over 30 på medlemslista! Vi møtes siste torsdag i måneden. Terskelen er lav, og vi setter det sosiale i høysetet denne kvelden. Men vi satser også i bredden i tillegg, med fisketurer, fluebinding, leirdueskyting, harejakt, fluekastekurs, knivkurs og matkurs som tilleggsaktiviteter. To år på rad har vi hatt en egen damedag på sone 5b i Otra med laksefiske og tapas, og det har vært en kjempesuksess. Her har vi samarbeidet både med KJFF og fylkeslaget. Fylkeslaget har også støttet oss med midler til en lokal PRkampanje der vi hadde stand i Vennesla sentrum. Her kom vi i kontakt med mange som nå er med i foreninga. Etter et eget jegerprøvekurs for damer i vinter, har det blitt seks nye damejegere i foreningen også, og 3.november blir det opplæringsjakt på rådyr. 29. november blir det matkurs på Gladkjøkkenet, Hotel Norge. Dersom du kunne tenke deg å være med, kan du ta kontakt med Kine på telefon Vi har plass til flere! Ellers er vi på facebook, og programmet blir også lagt ut på aktivitetskalenderen på njff.no. Her finner du jakttilbudene! På friluftsportalen finner du tilbud om jakt og hytter fra hele landet. Praktisk talt alle tilbud på statsgrunn ligger tilgjengelig her, samt en god del private terreng med jaktmuligheter. Inatur er et selskap startet i samarbeid mellom NJFF, Statskog og Norges Fjellstyresamband, hvis formål er å fremme jakt, fiske og friluftsliv til alle. Senere har også Norske Lakseelver og Norges Skogeierforbund gått inn som eiere. Moderne tider NJFF har utviklet en egen app til moderne smarttelefoner. På denne finner du jakttidene, informasjon om jaktbare arter, oversikt over gevirdommere og gjeldende norgesrekorder, oversikt over NJFFs skytebaner, jakttips om puss av gevær og valg av ammunisjon og mye mer relevant info til jegeren. Det er også laget en egen lokkeapp der du finner lyder til lokking av rev, rådyr, elg, hjort, kråker, orrfugl med mer. Appen er gratis, og kan lastes ned ved å gå inn på I tillegg er det laget en lokkeskole, der man lærer hvordan man skal benytte de ulike lokkefløytene for de ulike artene. Appen kjøpes i NJFF-appen, og koster kr 21,-. Appene finnes selvsagt både for iphone og android-telefoner. 10 Jeger&Fisker nr 2/2012

11 KVS - BYGLAND Kristen Videregående skole Sør 4745 Bygland Vg1: naturbruk/ hest naturbruk/ jakt og fiske naturbruk/ naturbasert reiseliv bygg- og anleggsteknikk Idrettsfag Vg2: skogbruk byggteknikk hest og hovslager Tlf / faks Fosseland Jakt- og Hundesenter tilbyr: Helgekurs for stående fuglehunder, høst og vinter Treningssamlinger på fjellet, høst og vinter Rypejakt på Knaben med eller uten guiding Spesialtrening av stående fuglehund Utleie av stående fuglehund Overnatting Gustav H. Larsen Fosseland 4485 FEDA gustav@fosseland.com Dyreklinikk med høy, faglig kompetanse. Syk, skadet hund - Vi hjelper deg! Kristiansand Dyreklinikk er eneste klinikk i landsdelen som er TPLO-sertifisert for korsbånd-operasjoner på store og aktive jakthunder. Veterinær Bjørn Tore Anderssen Uten godt utstyr kan ikke dyrlegen gjøre en god jobb. Eneste dyreklinikk på Sørlandet med egen CT. Vi har nå en helt ny Asteon Toshiba 4 snitts CT 2011 modell Vakttelefon/timebestilling: Torridalsveien 49, 4630 Kristiansand Jeger&Fisker nr 2/

12 Spennende planer og prosesser framover i Kvina Tekst og foto: Alv Arne Lyse, publisert i PH-status nr Kalkingselva Kvina i Vest-Agder er et stort vassdrag, med et nedslagsfelt på hele 1444,9 km2 før regulering, og 645,2 km2 etter regulering, inkl. sideelva Litleåna på 229,2 km2. Middelvannføringen i elva var 81,3 m3/s før regulering (inkludert Litleåna), og er i dag på 32 m3/s etter reguleringer. Lakse- og sjøaureførende strekning er 13 km opp hovedelva Kvina til Rafoss samt 1 km opp i Litleåna til Åmot. Store deler av Kvinavassdraget har blitt ført bort for kraftproduksjon i Tonstad kraftverk av Sira-Kvina kraftselskap (SKk). Kraftverket ved Trælandsfossen utnytter i tillegg inntil 40 % av restvannføringen i vassdraget. Vassdraget kalkes med en kombinasjon av innsjø- og dosererkalking. Det finnes en kalkdoserer i Kvina ved Lindeland bru som har vært i drift siden 1994 og en i nedre del ved Nyland siden I tillegg finner man en doserer i sideelva Litleåna ved Mygland (siden 1994) samt en ved Steindør (driftstart i 2009). I tillegg blir 4-7 innsjøer kalket. Jakt/Sikringsradio Priser fra kr 1.495,- inkl. MVA Vi har eget serviceverksted for programmering og reparasjon. Godkjent for salg og programmering av sikringsradio. Leverer også radioutstyr for: Luft - Sjø - Land EL-COM SØR AS Tlf Kongsgaard Allè 61, Postboks 1540 Lundsiden, 4688 Kristiansand harald@elcomsor.no Laksefisker i aksjon i Kvina. Etter at kalkingen fikk laksen tilbake har Kvina blitt ei populær fiskeelv. Revisjon åpnes i 2013 Kvina er et vassdrag som åpnes for revisjon av manøvreringsreglementet i 2013, og revisjonskrav er allerede sendt til NVE. Kravene i revisjonen må ses i forhold til bygging av laksetrapp(er), endret minstevannføring sommer og vinter, nye overføringer, nytt kraftverk i Råfoss osv. Det foreligger i dag også en søknad fra SKk om å overføre mere vann fra Kvinavassdraget slik at fraføringen øker fra 69,5 % til 74 %. I tillegg foreligger det en søknad fra SKk om å bygge et nytt kraftverk ved Rafossen, ved dagens øvre grense for vandring av anadrom fisk. SKk vil her forplikte seg til å gjennomføre tiltak for å kompensere for tapt smoltproduksjon som følge av eksisterende og planlagt regulering. Kvina har i dag en minstevannføring på 3,7 m3/s om sommeren, men kun 1,3 m3/s om vinteren. I ei så stor elv som Kvina er dette meget beskjedne minstevannføringer gjennom hele året. Det er en bred lokal prosess underveis med hensyn til revisjonen, og verken jegerog fisk eller elveeigarlag har tatt noe endelig standpunkt. Nedgang i fangsten de siste åra Etter at kalkingen kom i gang for fullt midt på 1990-tallet tok laksefisket seg opp i Kvina. Midt på 2000-tallet lå årsfangsten av laks på rundt 1,5 tonn, men har de siste par åra falt noe tilbake. Både i år og i 2011 endte laksefangsten på om lag 1,3 tonn, men derimot ble elva åpnet for sjøaurefiske i år etter flere års fredning. Det selges fiskekort på Kvina Elveierlag og Gullestad/Prestegarden og Kvina laksefiskerier sine soner, døgnkortene begge steder kostet i 2012 kr. 150,-. Sesongkort koster 750,-, så prisene for laksefisket i Kvina er rimelige. I forbindelse med utredningen fra NINA som ble gjennomført i år foreslås det slipp av inntil 15 m3/s noen dager i tørre perioder i fiskesesongen i juli/august, for å gi oppgang av laks fra sjøen og for å bedre sportsfisket i elva. Redusert smoltproduksjon etter regulering Selv etter mer enn 15 år med kalking av Kvinavassdraget har ikke nådd de størrelsene man så før forsuringen satte inn på slutten av 1800-tallet. Flere faktorer kan ha bidratt til dette, 12 Jeger&Fisker nr 2/2012

13 men reduksjonen i smoltproduksjon som følge av vannkraftreguleringer har antakeligvis vært av stor betydning. Tapet i smoltproduksjon i Kvina er beregnet til 40 % på grunn av lav vintervannføring etter reguleringer, dette utgjør et tap på om lag smolt årlig. I tillegg var det først i 2011 at gytebestandsmålet for laks ble nådd, så mangel på gytefisk kan også ha vært en begrensende faktor tidligere. Hvordan øke produksjonen? Det drives ingen kultivering i vassdraget, men man teller gytefisk ved vading og båt. Kvinesdal JFF har imidlertid gjennomført tiltak i sjøaurebekker i vassdraget. I tillegg bruker man en såkalt smoltskrue i elva om våren for å registrere utvandringen av smolt. Det finnes to aktuelle steder for nye fisketrapper i vassdraget; dette er i Rafoss i hovedvassdraget pluss ved Åmot i Litleånå. Store habitatforbedrende tiltak ble gjennomført i fjor, blant annet ved terskel i nedre del. I år er det utført tilsvarende habitatforbedrende tiltak ved Klosterøyna, i nedre del av vassdraget. NINA har nylig (2012) kommet med en utredning der man vurderer mulighetene for å oppnå den historiske smoltproduksjonen i Kvina. Forskere fra Uni Miljø i Bergen samt SINTEF i Trondheim deltok også i prosjektet. Under dagens vassdragsreguleringsregime har årlig tap i smoltproduksjon av laks i rapporten blitt estimert til rundt individer. Med en kombinasjon av økt minstevannføring om vinteren, habitatforbedringstiltak samt tiltak (fisketrapp) for å øke lakseførende strekning kan smoltproduksjonen i elva økes vesentlig. NINA foreslår i sin rapport at det i forbindelse med bygging av et nytt kraftverk i Rafossen lages vandringsveier/fisketrapp som åpner området mellom Rafossen og Sagja for smoltproduksjon. Med dagens tapsfaktorer som er beregnet til 40 % på grunn av lav vintervannføring vil smoltproduksjonen på den nyåpnede strekningen kunne ligge fra til laksesmolt i året. NINA har videre laget en plan for tiltak som skal gi bedre habitatforhold for gyting og oppvekst, slik at det blir økt lakseproduksjon. I henhold til planen skal det legges ut grus og stein for å forbedre gyte - og oppvekstforholdene, samt i tillegg fjerne eller senke terskler. Dersom det blir lagt til rette for vandring av laks forbi Rafossen anbefaler NINA at det etableres et øvre sikkert vandringshinder ved terskelen ved Sagja for å unngå gyting i områder ovenfor kalkdosering der vannkvaliteten ikke er egnet. Vannbank og økt minstevannføring viktigste tiltak I sin rapport fra i år foreslår NINA at det etableres en vannbank som kan brukes til å redusere de viktigste flaskehalsene for fiskeproduksjon. Tiltaket er også blitt vurdert å kunne ha positive effekter på smoltproduksjonen nedenfor Rafossen. Økt minstevannføring om vinteren synes å være det viktigste elementet ved bruken av vannmengdene i vannbanken. NINA påpeker videre at det er det godt mulig at sommervannføringen vil kunne bli en begrensende faktor når minstevannføringen om vinteren økes. De foreslår derfor at minstevannføringen om sommeren økes fra 3,7 m3/s i dag til 5 eller 6 m3/s. NINA anslår at de ulike tiltakene (bruk av områdene ovenfor Rafossen, bruk av vannbanken til å redusere flaskehalser knyttet til vannføring, bortfall av tap i Trælandsfoss kraftverk og habitattiltak ved Stadion og i området Svindland-Åmot) vil kunne gi en økt smoltproduksjon på eller individer. Men dette avhenger av hvilket alternativ for bruk av slipp fra vannbanken som velges, der den største minstevannføringen gir det høyeste estimatet for smoltproduksjon. NINA mener dermed at det er mulig å kompensere for tap i smoltproduksjonen som følge av eksisterende og planlagt kraftregulering. For å oppnå dette forutsetter NINA at det blir etablert vandringsløsninger som tillater vandring av gytefisk i hele elvestrekningen opp til terskelen ved Sagja, samt at smolt og utgytt laks kan passere uskadet gjennom det planlagte kraftverket i Rafossen og gjennom det eksisterende kraftverket i Trælandsfossen. Terskel i nedre del av Kvina som et habitatforbedrende tiltak. Som bildet viser er det laget celleterskler og renner for lettere passasje for fisk. Det er også lagt ut store steiner i bassenget ovenfor terskelen. Jeger&Fisker nr 2/

14 Medlemsrekruttering i NJFF NJFF har de to siste årene opplevd en nedgang i medlemsmassen. Dette bør vi alle jobbe sammen for å snu, - sier organisasjonskonsulent Guro Thane Lange. Ferske tall fra NJFFs medlemsregister viser at forbundet i sin helhet pr ligger 943 medlemmer bak fjoråret, sammenlignet på samme tid. NJFF «fylke» har i samme periode «antall medlemmer» +/- (noe mer om utviklingen i fylket) - Det er viktig at alle har en forståelse for at medlemsrekruttering er et kollektivt ansvar sier, Lange. -Samt at organisasjonens politiske påvirkningskraft og økonomi er avhengig av å holde et stabilt høyt medlemstall. Barn og unge Av medlemmene som svikter utgjør barn og unge en stor andel. Barne- og ungdomskonsulent i Christian Kiøsterud trekker allikevel frem flere positive utviklingstrekk ved NJFFs arbeid ovenfor denne gruppen: - I løpet av årets Fiskesommer har mange foreninger både vervet flere nye medlemmer, samt at de har fått vist frem sine flotte aktivitetstilbud. På De Nordiske Jakt- og Fiskedagene i Elverum opplevde vi også stor pågang for å melde unge fiskeglade barn inn Fiskeklubben. Samtidig påpeker Kiøsterud at det utover dette nok står litt stille, slik som tallene viser. Han mener imidlertid at dette ikke handler om at det ikke finnes aktiviteter for barn, men at det skorter på synliggjøringen av dem. - Vi har så mange flotte aktiviteter for barn og unge over hele landet! Vi må bare bli bedre på å synliggjøre dem og nå ut med informasjonen, sier han. Bli med! Derfor oppfordres alle lokalforeninger som enda ikke har skaffet seg NJFFs nye markedsføringspakke Bli med! pakka til å nettopp gjøre det. Bli med!-pakka inneholder profileringsmateriell til en verdi av kr. NJFF sentralt stiller opp og dekker halvparten, kr pr lokalforening. (informasjon dersom fylke sponser noe) Pakken inneholder: Tilpasset lokallagsbrosjyre 6 sider, 1000 stk. Brosjyre med oversikt over foreningens aktivitetstilbud i 2012 (2013) 2 sider, 1000 stk. Banner 1 stk. lokalforeningsnavn og NJFF logo. Tilpasset roll-up til bruk på stands 4x1m. 1 stk. Verveskjema 100 stk. Brosjyren Dine Medlemsfordeler (Oversikt over sentrale medlemsfordeler) 100 stk. Medlemsbladet Jakt og Fiske 100 stk. -Flere foreninger har allerede skaffet seg denne pakken, og vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger, sier Guro Thane Lange. I «fylke» har «antall» foreninger skaffet seg pakken ( ta kontakt om du trenger antall for ditt fylke) For bestilling eller spørsmål om pakken, ta kontakt med Guro Thane Lange / eller guro@njff.no. Noen lovendringer i jaktlovgivningen Aldersgrense for å ta jegerprøven Nytt i år er at man fra og med det året man fyller 14 kan avlegge jegerprøven. Tidligere måtte man ha fylt 14 år. Kfr. forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 8, 3. ledd. Opplæringsjakt Den som i løpet av kalenderåret fyller 14 år og frem til fylte 16 år kan delta på opplæring i småviltjakt med våpen dersom det er under tilsyn, tilsynsfører oppfyller nødvendige kriterier og foresatte har gitt sitt samtykke. Det stilles ikke krav om bestått jegerprøve eller betalt jegeravgift for den som er under opplæring på småviltjakt. Den som i kalenderåret fyller 16 år og frem til fylte 18 år kan delta på storviltjakt etter samme kriterier som nevnt for småviltjakt. Lisensjakt er unntatt. I tillegg er det også krav om avlagt jegerprøve og bestått skyteprøve for storviltjegere. Se nærmere forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst 6 Krav om Jaktleder Etter de nye forskriftene er krav til jaktleder gjeninnført ved jakt på artene elg, hjort og bjørn. Kfr. Forskrift om utøvelse av jakt og fangst 26a, 3. ledd. 14 Jeger&Fisker nr 2/2012

15 AGDER FÓRSENTER AS Velkommen til Agder Fórsenter AS Sørlandets største utvalg i fór og utstyr til hund og katt! Åpent: Man-Fre: Lørdag Adresse: Solholmsveien 3, 4617 Kristiansand Telefon: E-post: butikk@agderforsenter.no God parkering rett utenfor døra. Kun 3 min kjøring fra sentrum. Agder Forsenter AS Velkommen til en hyggelig handel! Jeger&Fisker nr 2/

16 16 Jeger&Fisker nr 1/2012