Ansvar? Oversikten over de gode tiltakene de fysiske mulighetene ressurspersonene. Ine Wigernæs, PhD Fagutvikling og kommunikasjon

Transkript

1 Oversikten over de gode tiltakene de fysiske mulighetene ressurspersonene Ansvar? aktivitet og deltakelse gjennom livet Ine Wigernæs, PhD Fagutvikling og kommunikasjon Beitostølen helsesportsenter N-2953 BEITOSTØLEN

2 Oppland fylke Valdres region med en samfunnsutvikling som fremmer trivsel, god folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller 6 kommuner, innbyggere

3 4 av 5 3 av 10 1% 70% av tapte leveår Nordland 1.1milliard 24milliarder

4 ROBUSTE deltakere Kropp som suverent verktøy eller utstillingsvindu? Livsstilsværhaner Vanskeliggjøring: image Biokjemi/kunnskap «farlige» eksperter Tilpasset fysisk aktivitet Egenerfaring Hverdagsvalg Reduksjon av folkehelsebegrepet

5 Whitehead and Dahlgreen 1991

6 Protektive faktorer for helse Optimistisk syn på livet Effektive strategier for håndtering av utfordringer Følelse av kontroll over konsekvenser innflytelse i eget liv mening og retning Uttrykker glede!!! Mer motstandsdyktig Minimerer utvikling av funksjonsnedsettelse Utsetter sykdom Raskere restitusjon

7 RESULTAT VANSKELIGGJØRING mat aktivitet prestasjon kropp 2 ekstremgrupper skiller lag Hvordan demme opp for dette? Utdanning? EGENERFARING! TRYGGHET!

8 FOLKEHELSE TOPP-prestasjon IMMUNSYSTEM SYKEFRAVÆR 1)Mestring, fellesskap, kjærlighet, meningsfylde, TRUA 2)Svett på ryggen 3)Variert MORSOM mat 4)Balanse arbeid/hvile Hvorfor er dette problematisk?

9 Beste mål på helse? STRESSKOBLINGEN Mentalt: Influeres av tanker og følelser Fysisk: Sult, tørst, temperatur, søvn, aktivitet, smerter, sykdom..og fjell CORTISOL balansehormonet IMMUNSYSTEMET

10 AMBISJON Effektivitet Spesifisitet Image Beundring/forakt Trening og mat er veien til evig liv evig lykke MOTKREFTER Livsstilsselgere Quick-fix /$$$$$$ Forskere med forskerspråk Gulrottanter Presisering av risikofaktorer FUNKSJON som mål og verdi?

11 Parkering av tiltak for å fremme fysisk aktivitet utelukkende innenfor helsevesenet kan medføre en sykeliggjøring av det friskeste verktøyet vi har!.

12 Jeg driver med aktivitet fordi jeg syns det er gøy Ikke fordi jeg IKKE skal begynne med narkotika Kanskje ikke så viktig med VO 2 max, effektivitet, repetisjoner, minutter og vekt? KARDINALSPØRSMÅL Hva kan vi få til- Hva er mulig i DIN hverdag - Med dine ressurser - NÅ?

13 INAKTIVITET Tilgjengelighet Sosial støtte Forstørrelsesglasset En hånd å holde En avtale i lokalmiljøet Tilknytning til skole/arbeidsplass

14 Liten sosial støtte Fravær av sosiale kontakter og nettverk er assosiert med så godt som alle typer dødsårsaker LIVSSTIL: ikke struktur lite av alt som er bra mer av alt som er dårlig HJELPSØKING: søker ikke hjelp når uhelse inntreffer: dobbelt feil ULIKE STRESSFAKTORER: økonomiske/jobbrelaterte problemer PSYKOLOGISK STRESS: svekker evnen til å mestre påkjenninger, vanskelige livssituasjoner, svekket selvtillit, redusert selvbilde, maktesløshet, angst og depresjon FYSIOLOGISK STRESS: Katekolaminer: hjerte/kar Cortisol: immunsystem, tumorutvikling og infeksjonssykdommer 14

15 INAKTIVITET Titusenvis av sider med entydig dokumentasjon Offentlige utredninger, stortingsmeldinger og handlingsplaner! Stunt, prosjekter, jungel Avspeiles ikke i helhetlig systematisk satsing KOORDINERING!

16 Helse Kultur/idrett Utdanning/skole Miljøvern/friluftsliv Mat og landbruk Samferdsel Barne-/familie Arbeid-/inkludering NAV Næring / turist Jus

17 Ottawacharteret / WHO Løsningen på framtidas helseproblemer ligger IKKE i å utvikle dyre helsetjenester, men å satse på enkle, lokalt tilpassede forebyggende tiltak gjennom et samarbeid mellom befolkning og primærhelsetjeneste (1990)

18 POTENSIAL Frisklivssentralen er en mulighet til å samordne behovet for og leveringen av - lokale tiltak innen fysisk aktivitet og levevaneendring, uavhengig av sivilstatus, diagnose, livsfase, religion

19 Spesialisthelsetjeneste SI, VLMS, LMS, rehabiliteringsinstitusjoner NAV, arbeidsgiver Kommunehelsetjeneste Fysioterapeut, helsesøster, fastlege, hjemme-/institusjonstjenester Enkeltpersoner Pasientorganisasjoner Interessegrupper Kommunal frisklivssentral koordinering, kompetanse oversikt, motivasjonssamtalen Frivillige lag og foreninger Frisklivssentralens tiltak Kommersielle / treningssentre Treningskontakter 1:1 / gruppe Offentlige / kommunale Egenaktivitet Diagnosespesifikke og allmenne aktivitetstilbud

20 Forebygging Samarbeid med: Sykehuset innlandet Rehabiliteringsinstitusjoner VALDRES lokalmedisinske senter Lærings- og mestringssenter 3 Kommunehelsetjeneste Andre kommunale sektorer 2-3 Tilpasset aktivitet/behandling Diagnosestyrt 1:1/gruppe Allmenne aktivitetstilbud Pasientforeninger Lag og foreninger Lokalmiljø Treningskontakter Kommunal frisklivssentral koordinering, kompetanse oversikt, motivasjonssamtalen

21 Tilrettelegge for de gode valg Attraktive Naturlige Vektlegge hverdagslige verktøy heller enn å sortere tiltakene på sektor og diagnoser Inaktivitet: Praktisk og sosial tilrettelegging i hverdagen

22 INAKTIVITET Tilpasset aktivitet Enkle matrutiner og Den gode samtalen Dette er gyldige elementer for NAV og helsevesen i institusjonsøyemed. Hva med hjemme - der vi bor og skal fungere?

23 TRENINGSKONTAKTER LAVTERSKELINSTRUKTØRSERTIFISERING (!) 16 forskjellige kurs Idrettsforbundet Helsedirektoratet Grunnleggende skolering (felles plattform?) 350 i Valdres. Norsk rekord MEN SÅ DA??? FØRDE-modellen: rus/psykiatri Oppland: Kommunelege, NAV, SI, Valdres videregående skole, Fylkeskommune, Fylkesmann, Øverby Helsesportsenter, Støttekontakttjenesten Gjøvik, Riisby behandlingssenter, Oppland idrettskrets 12-14t 50/50 teori / praksis: HVOR MYE ER NOK?

24 Selvrapportert funksjonsevne hos deltakere på fysisk aktivitet på resept. En studie med spesiell referanse til Oppland fylke i perioden 2006 til Carina Dybdahl, ukers varighet 16 kommuner i Oppland fylkeskommune Coop Wonca spørreskjema Motiverende samtale Forbedring =.38 (p<0.001) Ingen signifikant forskjell knyttet til kjønn eller alder Statistisk vs praktisk signifikans Lite kunnskap om langsiktig effekt

25 Kommune: T1: T2: Differansen T1 T2 : Antall deltakere (n): T-verdi: P-verdi: Sør-Fron 2,25 1,61 0,64 6 4,053 < 0,010 Etnedal 2,68 2,07 0, ,885 < 0,001 Gran 2,66 2,09 0, ,792 < 0,001 Gjøvik 2,75 2,22 0, ,054 < 0,001 Vestre Toten 2,82 2,34 0, ,201 < 0,001 Lillehammer 2,64 2,18 0, ,221 < 0,001 Øystre Slidre 2,67 2,23 0, ,423 < 0,005 Søndre Land 2,7 2,27 0, ,692 < 0,001 Østre Toten 2,71 2,32 0, ,472 < 0,001 Sør-Aurdal 2,68 2,31 0, ,270 < 0,001 Vågå 2,46 2,11 0, ,993 = 0,070 Sel 2,47 2,17 0, ,052 = 0,054 Gausdal 2,62 2,35 0, ,605 < 0,001 Vang 2,48 2,22 0, ,032 = 0,059 Ringebu 2,45 2,25 0, ,131 < 0,001 Vestre Slidre 2,64 2,53 0, ,207 = 0,233 Samlet: 2,65 2,28 0, ,889 < 0,001

26 Resultater (n=1409) Treffer 88% MED: Hovedaktivitet Gå, sykle, løpe HER! Enkelt treningsrom Enkle gruppetilbud Enkle tiltak Treffe bredt Ref: Prof Gunnar Breivik

27 Kringsnuing FRA: What s the matter with you? TIL: What matters to you? (Anders Vege, PhD, Kunnskapssenteret for helsetjenesten) Tenke funksjon heller enn diagnoser Kommune - tverrsektorielt Spesialisthelsetjeneste - helsevesen Skole Arbeidsliv Frivillighet Sosialt - fritid

28 Funksjon - funksjonshemming Klassifikasjon der hovedvekten legges på funksjonsevne, aktiviteter og samspill med miljøfaktorer. ICF etablerer et enhetlig og standardisert språk og til dels et verktøy for beskrivelse av helse og helserelaterte forhold. Klassifikasjonen er særlig nyttig innen habilitering, rehabilitering, geriatri, arbeids- og trygdemedisin og andre områder hvor helse og funksjon skal vurderes i en bredere sammenheng enn som sykdom isolert sett. Samtidig legges vekt på å se individets helseforhold og fungering i en total sammenheng. Helsedirektoratet, 2011

29 Aktivitetsutprøving Ferdighetslæring Trene spesifikke bevegelsesfunksjoner Hjelpemiddelutprøving Fokus på gruppeaktivitet og sosialt fellesskap Danner utgangspunkt for individuelle målsetninger under oppholdet

30 Mastergrad Fysioterapivitenskap, UiB 27/5-14 MULIG FOR MEG! Barns erfaringer med aktivitetshjelpemidler Hva beskriver barn med fysisk funksjonsnedsettelse som avgjørende for deres bruk av aktivitetshjelpemidler? 1)Hjelper til selvstendighet 2)Mulighet i lokalmiljø 3)Mulighet for å være sammen med venner Berit Gjessing FRISTEDET for opplæring, utprøving, tilpasning - viktig

31 31

32 Politikere Bemanning % Utdanning Kjønn Personlighet lokalkunnskap Geografi Tilhørighet sektor Lokaler Suksessfaktorer

33 Frisklivssentral MØTEPLASS for livsstilsendring UTEN pekefingre Trivelig Åpen / tilgjengelig Kompetansesterk OVERSIKT MOTIVASJON KOORDINERING SAMSPILL med: Alle som leverer aktivitetstilbud (frivillig, kommersiell) NAV Frivillighetssentralen Kommunehelsetjeneste Friluftslivet. HVA HAR VI idrettslag, historielag, ressurspersoner, stier, lysløype, liten idrettshall GJENNOMGÅ STILLINGSRESSURSER som allerede forbedrer levekår EN kommunal plan for BEVEGELSE STImuli: oversikt over stier og hverdagsmuligheter PERSONAVHENGIG

34 Assistert beslutning Sosial ulikhet markant redusert som følge av mulighet for gå/sykle i nærområdet (Lancet 2008) Motivasjon: Folkehelsas stamcelle (Jens A. Mørch 2007)