Oppvekstsektor. Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand

Transkript

1 Oppvekstsektor Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand

2 1

3 INNHOLD Innledning 3-4 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter 5-29 Språkutvikling Rollelekens betydning Resultater Kapittel 2 Inkluderende læringsmiljø Elevundersøkelsen KommunePULS Forebygging SFO Utemiljø Kapittel 3 Gjennomføring av Utdanningsløpet Overganger Tverretatlig samarbeid Elever som ikke gjennomfører Kapittel 4 Felles retning og plan for barnehagens og skolens utviklingsarbeid Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand Temabaserte tilsyn Fagoppfølging Kapittel 5 Realisering av ungdomstrinnsmeldingen Valgfag Arbeidslivsfag Utdanningsvalg Kapittel 6 Barnehage og skole i takt med samfunnsutviklingen Entreprenørskapsprosjektet Samarbeid om oppvekst i Knutepunkt Sørlandet 2

4 Innledning Det er fastsatt i opplæringslovens at skoleeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa. St.meld. nr : Kvalitet i skolen p Krav til årlig tilstandsrapport, sier innledningsvis: Det er viktig at de øverste styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på den delen av grunnopplæringa som de er ansvarlig for, slik at de har mulighet for å følge opp utviklingen av denne sektoren på en god måte. Regjeringen har bestemt at en tilstandsrapport som et minimum skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø og være et sentralt element i forhold til det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. I tillegg kan det utvides med fagområder som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Fra ble Kvalitetsmelding for grunnskolen i Kristiansand presentert som en del av sektorens årsrapport. I 2011 foreslo Oppvekststyret at Kvalitetsmeldingen skulle framlegges som egen melding og at den skulle suppleres med et utfordringsbilde for Kristiansandsskolen innenfor tre lokale satsingsområder. Meldingen leveres for skoleåret og får navnet Kvalitets- og utviklingsmelding for Kristiansandskolen 2013, heretter omtalt som Kvalitetsmeldingen. I desember 2011 fattet bystyret følgende vedtak: Bystyret gjennomfører en årlig generaldebatt om kvaliteten i Kristiansandskolen, med utgangspunkt i den årlige Kvalitetsmeldingen for skolen. I oktober 2012 ble Kvalitets- og utviklingsmelding 2012 for Kristiansandskolen for første gang presentert i bystyret som en egen melding og som grunnlag for nevnte generaldebatt om innhold, kvalitet og utfordringer. I forslag til Kvalitets- og utviklingsmeldingen 2013 har vi tatt utgangspunkt i de skisserte utfordringer og oppfølgingsplaner under ulike fokusområder i fjorårets melding. Dette for å følge opp og synliggjøre at kvalitet og utvikling forutsetter sammenheng, kontinuitet og systematisk arbeid over tid. 3 I 2011 ble barnehage og skole slått sammen til en oppvekstsektor og med fokus på sammenhengende læringsløp 0 16 år. På denne bakgrunn vil årets melding også omhandle ulike forhold knyttet til barnehageområdet. Årets melding omhandler følgende seks fokusområder, hvorav de tre første relateres til de sentrale føringer: Grunnleggende ferdigheter Inkluderende læringsmiljø Gjennomføring av utdanningsløpet Felles retning og plan for barnehagene og skolenes utviklingsarbeid Realisering av ungdomstrinnsmeldingen Barnehage og skole i takt med samfunnsutviklingen Den pågående og omfattende satsingen på Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand (FLiK) legger de ytre rammene for valg av innholdet i årets Kvalitetsmelding. Innholdet under hvert fokusområde er bygd opp etter samme mal som i fjorårets melding. Innledningsvis presenteres en faktaboks, deretter følger utvalgte delområder knyttet til det definerte fokusområdet. Delområdene er valgt utfra den aktualiteten de har i barnehager og skoler i dag. Avslutningsvis følger et utfordringsbilde knyttet til det aktuelle fokusområdet. Meldingen bygger på data fra skoleåret 2012/2013. Ulike fokusområder er belyst utfra faktaopplysninger, resultater fra elevundersøkelsen, nasjonale og lokale kartleggingsverktøy, lokale satsingsområder, samt pågående kvalitets- og utviklingsarbeid i barnehage og skole.

5 En fullstendig oversikt over kilder framkommer i kildehenvisningen bakerst i meldingen. Sentrale dokumenter ligger som vedlegg. Vi har også dette året fått inn stemmene til dem som i det daglige og i ulike sammenhenger har tilknytning til barnehager og skoler i Kristiansand. En stor takk til Skårungen og Askeladden barnehager, samt Sjøstrand, Hånes og Holte skoler som gjennom tekst og bilder har delt opplevelser, tanker og erfaringer med oss! Årets melding presenterer viktige utviklings- og satsingsområder for både barnehage og skole. Målet er å lage en melding som gir leseren en bedre forståelse, innsikt og oversikt over pågående satsinger og utviklingsarbeid og samtidig et realistisk bilde av aktuelle utfordringer. Kvalitets- og utviklingsmelding 2013 for Oppvekstsektoren i Kristiansand er et resultat av et samarbeid mellom representanter fra Pedagogisk senter og Oppvekstdirektørens stab. Kristiansand, 30. mai 2013 Gerd Inger Haugland Seniorrådgiver Oppvekstsektoren 4

6 Kapittel 1 Grunnleggende ferdigheter Fakta Rammeplan for barnehagen definerer barnehagens innhold som basis for skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter. 1/3 av elevene viser høy kompetanse ved frivillig kartlegging av grunnleggende digitale ferdigheter gjennomført på 5.trinn. Kristiansand ligger fremdeles under gjennomsnittet for ASSS-kommunene ved nasjonale prøver i lesing og regning. Avstanden opp til ASSS-gjennomsnittet synes stabil. Nasjonale prøveresultater viser at det fremdeles er spredning skolene i mellom. Eksamenskarakterene ligger over eller på samme nivå som landsgjennomsnittet. Rammeplan for barnehagen definerer barnehagens innhold som basis for skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Rammeplanen inneholder ikke mål for hva barn skal mestre eller kunne når de forlater barnehagen, men mål for å fremme barnas utvikling og læring samt presisering av personalets ansvar. I skolen betyr utvikling av grunnleggende ferdigheter å bygge stein på stein gjennom hele grunnopplæringa. Det skal være en naturlig progresjon i utviklingen av disse ferdighetene fra 1.årstrinn til 3.videregående. I LK06 1 er de grunnleggende ferdighetene 2 integrert i fagenes kompetansemål. Grunnleggende ferdigheter skal være synlige i alle fag, på alle trinn. De er i seg selv viktige redskaper for læring og utvikling og for elevers personlige utvikling og allmenndannelse. I tillegg er de også forutsetninger for å oppnå god kompetanse i skolefagene. Alle læreplaner har en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevens kompetanse i faget. 1 LK06; Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 2 Grunnleggende ferdigheter; å kunne uttrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig, å kunne lese, å kunne regne, å kunne bruke digitale verktøy. 5 En god språkutvikling gjennom et stimulerende språkmiljø Strategisk Kompetanseutviklingsplan for Kristiansandsbarnehagen (SKUP), har språk og lek som to hovedsatsingsområder. Disse områdene henger nøye sammen. Leken er den viktigste nøkkel til utvikling av språket. Et godt utviklet språk bidrar til å få fullt utbytte av den læringen som foregår i leken. Barns språkferdigheter er grunnleggende for mange andre utviklingsfelt. Evnen til å kommunisere gjennom språket har stor innvirkning på den følelsesmessige, intellektuelle og sosiale utviklingen. Språk er nøkkelen til aktiv og meningsfull deltakelse i samfunnet. Språk er døråpneren til lek, vennskap, kunnskap, dialog og demokrati. Småbarnsalderen er den primære perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser, er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Noen barn har forsinket språkutvikling eller andre språkproblemer. De må få tidlig og god hjelp.

7 Lek er barns naturlige måte å lære på. Gjennom lek utvikler barn sine språklige og sosiale ferdigheter, i tillegg til at de lærer å forstå og bearbeide inntrykk fra omverdenen. Rolleleken er en viktig arena for å fremme en god språkutvikling ved at voksne støtter, stimulerer og gir utviklende innspill til leken. Barn trenger gode språkmodeller som bruker språket aktivt og bevisst, gjennom lek, samtale, bilder, bøker, rim, regler og sanger. SKUP legger stor vekt på den voksnes rolle i barnehagen. Det er gjennom aktiv deltakelse og tilstedeværelse at voksne kan støtte, skjerme og utvide leken, slik at læring får de beste betingelser. Også personalets syn på barn er viktig for hvordan utvikle barnehagens kvalitet språklig så vel som på andre utviklingsfelt. Rammeplan for barnehagen fremhever viktigheten av barns rett til medvirkning i eget liv. Det innebærer å se på barnet som et aktivt handlende individ, en væremåte som skal ligge til grunn for alt arbeid i barnehagen. I forhold til lek innebærer det bl.a. at det er barns interesser og egne initiativ som skal ligge til grunn for valg av leketema, i stedet for at det er styrt fra de voksne i barnehagen. Medvirkning er deltakelse som har innflytelse på barnehagens innhold. Å arbeide med hvilken betydning medvirkning får på arbeidsmåter og planlegging i barnehagen, er et viktig grep for å kunne endre gamle tankemønstre og handlinger. Rollelekens betydning Rolleleken står sentralt i barns hverdag, og er en viktig kilde til læring. Det er språket som bærer selve rolleleken. Årsaken til at en del barn strever med å komme inn i rolleleken, skyldes ofte manglende språkkompetanse. For å bli en interessant lekepartner i rollelek, må barnet bl.a. kunne bruke språket situasjonsuavhengig og mestre enkel turtaking. Barnet må også ha et ordforråd som passer til det aktuelle leketemaet. Nyere forskning viser en nær sammenheng mellom barns rollelek og utvikling av gode egenledelsesfunksjoner. Egenledelse handler om å være aktiv og selvstendig i arbeid med en oppgave over tid, og brukes som en samlebetegnelse for overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. Det handler om planlegging, organisering, arbeidshukommelse, igangsetting, fleksibilitet, selvregulering og selvmonitorering. Egenledelse er avgjørende for sosialt samspill, deltagelse og medvirkning i eget liv. Utvikling av gode egenledelsesferdigheter fremmer inkludering, og motvirker utestenging og mobbing. Forskningen tyder på at gode egenledelsesevner er viktigere for å kunne mestre skolens krav enn både intelligens og barnas sosioøkonomisk bakgrunn. Denne ferdigheten sees nå også i sammenheng med utvikling av grunnleggende ferdigheter innenfor lesing, skriving og regning (Jfr. Blair, C and Diamond, A-2008). Illustrasjon- Hva lærer barn i leken? Resultater fra kartlegginger, nasjonale prøver og avsluttende karakter Felles system for Kartleggingspraksis som underveisvurdering For å kunne følge elevenes læring og utvikling på en systematisk måte og over tid, trengs gode kartleggingsrutiner. I Kristiansand har vi Felles system for kartleggingspraksis som er en kommunal minstestandard innført skoleåret 2010/11 revidert august 2012 og juni 2013 (vedlegg 2). Kartleggingssystemet er obligatorisk for elever fra 1. til 10.trinn, og inneholder nasjonale prøver (Udir), obligatoriske kartleggingsprøver (Udir) samt noen lokale utvalgte kartleggingsprøver på utvalgte trinn. 6

8 Innhold i Felles system for kartleggingspraksis er hovedsaklig rettet mot grunnleggende ferdigheter lesing/skriving og regning som elevene vil behøve for å kunne mestre de utfordringer og forventninger samfunnet stiller til dem etter endt skolegang. Kartleggingen og prøvene som gjennomføres, skal derfor gi den enkelte skole og lærer informasjon om elevers ståsted i forhold til utvikling av grunnleggende ferdigheter. Den skal bidra videre i læringsarbeidet knyttet direkte opp mot behov hos elevene. IKT og engelsk er områder som også er tatt med. Kartlegging er et godt grunnlag for arbeid med bl.a. Vurdering for læring 3, der kartleggingen brukes som utgangspunkt for kontinuerlig, læringsstøttene underveisvurdering, slik at skolene blir i stand til å følge elevens læringsutbytte i forhold til kompetansemålene i LK06 og i forhold til elevenes evner og forutsetninger. Målet er at informasjonen skolen og lærerne får gjennom kartlegging, skal utgjøre en del av den daglige praksisen og skal brukes aktivt i samhandling med elever og foresatte. Resultater Kristiansand kommune benytter resultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamen aktivt i arbeidet med å utvikle elevens opplæringstilbud. I tillegg vil verktøyet VOKAL 4 gi informasjon om elevens ferdigheter i utvalgte fag og områder. I vedtatt Handlingsprogram under periodemål nr. 1: Barnehage og skole bidrar til mestring av grunnleggende ferdigheter fremkommer bl.a. følgende indikatorer for måloppnåelse: 3 Vurdering for læring; Underveisvurdering som har til formål å fremme læring og gi grunnlag for tilpasset opplæring. 4 Vokal; Nettbasert registreringsverktøy med mulighet til å vurdere enkeltelever i forhold til fag og ferdigheter. 7 I det videre vil resultater etter kartlegginger og nasjonale prøver blir omtalt i forhold til indikatorer og målsetting nevnt over. Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn Elevene på 1.trinn gjennomfører hver vår en obligatorisk kartleggingsprøve i lesing. Kartleggingen har som hensikt å samle informasjon om elevens leseferdighet underveis mot kompetansemålene for 2.trinn i LK06. Prøvene er laget slik at de inneholder flere enkle og få vanskelige oppgaver og mange elever vil klare å løse de fleste oppgavene. Hensikten er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Læreren vil gjennom resultatanalyse få en oversikt og hjelp i henhold til å sette i verk tiltak, samt å justere undervisningen knyttet opp i forhold til leseferdigheten hos den enkelte elev. Det er utarbeidet veiledningsmateriell til kartleggingsprøvene som beskriver hvordan

9 skolen og lærere kan følge opp prøve - resultatene i klasserommet. Skolen skal selv bruke prøveresultatene til å iverksette nødvendige oppfølgingstiltak for elever som har behov for det. Siden obligatorisk kartleggingsprøve i lesing ikke er gjennomført på 1.trinn i 2013, presenteres i det videre resultatet fra Det var 878 elever på 1.trinn i Kristiansand som gjennomførte obligatorisk kartleggingsprøve i lesing våren Figur 1 viser resultatfordelingen for andel delprøver fordelt på tre områder: antall delprøver med alt rett, antall delprøver over bekymringsgrensen, men ikke alt rett og antall delprøver på eller under bekymringsgrensen. Selve kartleggingen i lesing på 1.trinn består av ulike delprøver som omhandler følgende: Elevens holdning til lesing Å skrive bokstavene Å kjenne igjen bokstavene Å kjenne igjen førstelyd Å trekke sammen lyder Å skrive ord Å lese ord Å lese setninger Figuren under viser resultatet (prosent) fordelt på andel delprøver på de ulike områdene som ble kartlagt. Overstående betyr at det kan være få elever som har flere delprøver under kritisk grense, eller det kan være flere elever som kanskje bare har en delprøve hver under kritisk grense. Skolene er, bl.a. gjennom Fagoppfølging (kapittel 4), oppfordret til å gjøre et dypdykk i resultatene for nettopp å få kartlagt hvor mange elever som er på eller under kritisk grense, og deretter følge opp basert på den informasjonen de da får. Det var 53,44 % - eller 2812 delprøver som ble besvart med alt rett. 37,1 % - eller 1952 delprøver ble besvart til å være over kritisk grense, men uten alt rett. 9,46 % - eller 498 delprøver ble besvart til å ligge under kritisk grense (figur 1). Figur 1 - Obligatorisk kartleggingsprøve 1.trinn våren Resultatfordeling %. Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing 1.trinn våren Resultatfordeling %. 37,1 9,46 53,44 Antall delprøver med alt rett Figuren over viser status for 2012, der ca. 9,5 % av delprøvene ble besvart til å ligge på eller under kritisk grense Antall delprøver over bekymringsgrensen,men ikke alt rett % Antall delprøver på eller under bekymringsgrensen % 8 Av figuren over fremgår det at det ved to av delområdene ble kun ca. 25 % av delprøvene besvart med alt rett. Dette gjelder: å trekke sammen lyder, samt å lese ord. Når det gjelder å trekke sammen lyder, ser vi at over 10 % av delprøvene her samtidig ble besvart til å ligge på eller under kritisk grense. Fordi resultatene kan variere mellom skolene, må den enkelte skole kikke nærmere på egne resultater. Dette for å kunne identifisere områder som det vil være særs viktig å fokusere videre på for enkelte elever, eller for hele grupper av elever. Kartlegging av digital kompetanse på 5.trinn. F.o.m 2013 innfører Kristiansand kommune obligatorisk kartlegging av digital kompetanse for elever på 4.trinn. Kartleggingsprøven utgitt av Utdanningsdirektoratet skal benyttes. Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Alle oppgavene tar utgangspunkt i ett eller flere kompetansemål hvor digitale

10 ferdigheter er integrert. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne og behandle, produsere og bearbeide samt kommunisere og digital dømmekraft. Prøven er laget slik at den inneholder mange enkle og få vanskelige oppgaver, og mange elever vil klare å løse de fleste oppgavene. Hensikten er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Våren 2012 gjennomførte flere skoler i Kristiansand en frivillig kartlegging av elevenes digitale kompetanse. Kartleggingen ble da gjennomført på 5.trinn. 753 elever av elevene på 5.trinn deltok. Læringsplattformen It`s Learning ble benyttet til gjennomføring. Kartleggingen er, også her, delt inn i tre hovedområder: Grunnleggende IKT, Multiple kilder og nettvett samt presentasjon og publisering. Resultatet ble fordelt på tre nivåer, der elever som oppnådde nivå tre viser god kompetanse. Nivå en er under kritisk grense, og synliggjør at elever på dette nivået mangler grunnleggende digitale ferdigheter (figur 2). Figur 2 - Kartlegging av digitale ferdigheter 5.trinn våren Resultatfordeling % Kartlegging digitale ferdigheter 5.trinn ,4 53,7 30,9 Grunnleggende IKT 44 45,2 35,3 30,8 20,7 24 Multiple kilder og 1 nettvett 2 3 Presentasjon og publisering Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Innenfor hver kategori var høyest mulige poengsum 20 poeng. Elevene som deltok oppnådde i gjennomsnitt: Grunnleggende IKT 11,9 poeng Multiple kilder og nettvett 11,7 poeng Presentasjon og publisering 10,4 poeng Det er store forskjeller mellom skolene. Det er en skole som ikke har elever på eller under kritisk grense. 9 Resultatet viser at det er behov for ytterligere økt fokus på det å arbeide med grunnleggende digitale ferdigheter. Nasjonale prøver Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing og regning og i deler av faget engelsk. Prøveresultatenes primære funksjon er å kartlegge elevens ferdighetsnivå i forhold til læreplanens mål for grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk lesing etter fire og syv års grunnskoleopplæring. Fra år 2010 ble det også innført nasjonale prøver i regning og lesing på 9.trinn. Nasjonale prøver på 9.trinn gir oss mulighet for å kunne måle ferdighetsutvikling etter et skoleår - fra 8. til 9.trinn. Resultatene skal brukes av skoler og skoleeiere som grunnlag for kvalitetsutvikling i opplæringen. De skal sammen med annen vurdering og kartlegging danne grunnlag for iverksetting av forbedringstiltak, både rettet mot den enkelte elev, skole og kommunenivå. Nasjonale prøver gjennomføres på 5., 8.og 9.trinn i lesing og regning, og 5. og 8.trinn i deler av faget engelsk. Resultatene på de nasjonale prøvene på 5.trinn er inndelt i tre mestringsnivå. Elevene på mestringsnivå en anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elevene på mestringsnivå tre har høy kompetanse. På ungdomstrinnet er resultatene av nasjonale prøver fordelt på fem mestringsnivå, der mestringsnivå fem er høyeste kompetansenivå. I det videre presenteres resultatene for nasjonale prøver for de tre siste årene. For hvert år angis resultater for Kristiansandskolen, samt for ASSS-kommuner 5 og nasjonalt nivå. Nasjonale prøver i lesing Handlingsprogrammet for Kristiansand kommune har som målsetting at resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5. og 8.trinn gjennomført høsten 2012 ligger på ASSS-snitt. 5 ASSS kommuner; Nettverk bestående av Kristiansand, Oslo, Bergen, Trondheim, Sandnes, Stavanger, Fredrikstad, Tromsø, Drammen og Bærum.

11 Prøvene er på papir og inneholder oppgaver omkring det å finne informasjon i tekster, tolke og forstå tekster og reflektere over og vurdere teksters form og innhold. Figur 3 - Nasjonale prøver i lesing 5.trinn, andel elever på mestringsnivå to og tre. Resultatfordeling % NASJONALE PRØVER I LESING 5.TRINN , ,9 75, Kristiansand ASSS Nasjonalt 74,6 72,6 72,4 Figur 3 viser at vi ikke har nådd målsetting for 2013 om å ligge på snitt for ASSSkommunene. Ved sammenligning av egne resultater er det mest relevant å se på om gjennomsnittet er blitt lavere eller høyere enn tidligere år. Dette fordi poenggrensene er fastsatt med utgangspunkt i at grenseverdiene på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som tidligere år. Kristiansand kommune har noen flere elever på mestringsnivå to og tre enn landsgjennomsnittet. Vi ligger fremdeles under gjennomsnittet for ASSS-kommunene. Avstanden opp til ASSS-gjennomsnittet synes stabil. Av de 25 skolene som har gjennomført nasjonal prøve i lesing på 5.trinn høsten 2012, er det seks av skolene som har 80 % eller flere av elevene på mestringsnivå to og tre, mens åtte av skolene har mellom 50 og 65 % av elevene på mestringsnivå to eller tre. De lavest presterende skolene har da forholdsvis mange elever på mestringsnivå en, noe som ikke er tilfredsstillende. Det er en skole som har 50 % av elevene på mestringsnivå en ved gjennomføring i Ser vi på snittet for denne skolen for de seks siste årene er resultatet atskillig mer positivt. Sammenligner vi resultatet med året før (2011) var det åtte av skolene som hadde 80 % eller flere av elevene på mestringsnivå to og tre, mens det var syv skoler som hadde mellom 55 % og 65 % av elevene på mestringsnivå to og tre. Likevel kan vi fastslå at resultatet for kommunen er relativt stabilt, dette begrunnet i at gjennomsnittet for ASSS-kommunene og landsgjennomsnittet også har gått ned. At Kristiansandsskolene har en så forholdsvis stor andel av elevene på mestringsnivå en, viser et behov for mer kunnskap og kompetanse om hva prøvene faktisk gir av informasjon, og hvordan den enkelte skole kan dra nytte av resultatet i arbeidet med å øke elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing før de kommer på 5.trinn. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 8.trinn viser elevens kompetanse i lesing etter syv års skolegang. Avgiverskolene (barneskolene) har anledning til å hente ut resultater for sine elever og bruke disse resultatene som grunnlag for skolebasert vurdering av elevenes læringsutbytte. Mål for Kristiansandsskolen jfr. Handlingsprogrammet er at resultatene ligger på ASSS-snitt. Ungdomskolene får gjennom nasjonale prøver informasjon om elevenes kompetanse ved inngangen til ungdomstrinnet, og kan tilrettelegge opplæringen basert på disse. Figur 4 - Nasjonale prøver lesing 8.trinn, andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Resultatfordeling % NASJONALE PRØVER I LESING 8.TRINN 72,9 70,3 68,3 75,2 72,5 74,27 70,1 70,4 71, Kristiansand ASSS Nasjonalt Av figur 4 fremgår det at 70,4 % av elevene i Kristiansand er på mestringsnivå tre eller bedre høsten En sammenligning med ASSS-kommunene og nasjonalt nivå viser noe av det samme som tidligere. Kristiansandskolene har hatt en liten fremgang, men ligger fortsatt under ASSS-nivå og nasjonalt nivå. Avstanden er likevel mindre enn tidligere. 10

12 Prosentandel beste mestringsnivåer Fra tre av avgiverskolene oppnår over 80 % av elevene mestringsnivå tre, fire eller fem. Syv av avgiverskolene har elever der mellom 60 og 70 % oppnår mestringsnivå tre, fire eller fem. Fra to av avgiverskolene oppnår ca. 55 % av elevene mestringsnivå tre, fire eller fem. Dette betyr at resultatene, også i 2012, fordeler seg noe ujevnt mellom skolene. Elevene fra noen skoler gjør det meget godt, mens resultatet fra andre skoler ikke er like tilfredsstillende. For første gang har vi mulighet til å sammenligne resultatene i lesing på 8.trinn med resultatene elevgruppen hadde ved gjennomføring på 5.trinn høsten 2009, altså de samme elevene med tre års mellomrom. Det betyr at vi nå har mulighet til å se hva som skjer på mellomtrinnet. Ser vi på det nasjonalt, er det normalt å gå ned litt i score. Kristiansand går samlet ned mer enn nasjonalt nivå. Av figur 5 under fremgår det at noen skoler går tilbake, mens andre går betydelig fram. Figur 5 -Resultat nasjonale prøver i lesing gjennomført på 5.trinn 2009 og 8.trinn Resultat-fordeling % Resultat skoler - Nasjonale prøver i lesing. 5.trinn høsten 2009 og 8.trinn Høyeste 5. trinn h09 mestringsnivåer. 8. trinn h Nasjonale prøver i lesing for 9.trinn ble avholdt for første gang høsten Hensikten med prøven er primært å kartlegge og tilpasse opplæringen videre for elevene. Resultatene fra nasjonale prøver på 9.trinn gir også skolene, sammen med annen informasjon, mulighet for å vurdere i hvilken grad ungdomstrinnet har bidratt til å øke elevenes kompetanse i lesing det første året på ungdomskolen. Nasjonale prøver på 8. og 9.trinn er identiske og gjennomføres samme dag. Handlingsprogrammet for Kristiansand kommune har som målsetting at 13 % andel flere elever skal ligge på mestringsnivå tre, fire og fem sammenlignet med gjennomføringen på 8.trinn året før. Av figur 6 kan vi lese at ved nasjonale prøver i lesing på 9.trinn har resultatet for Kristiansandselevene økt med 7,2 %. Avstanden til nasjonalt nivå har også økt. Resultatet for 9.trinn viser videre at 22,5 % av elevene ligger på mestringsnivå en eller to. 6,3 % av elevene ligger på mestringsnivå en, mens det ved gjennomføring på 8.trinn høsten 2011 var 9,3 % av elevene som oppnådde mestringsnivå en. Det betyr at det ved gjennomføring på 9.trinn er nedgang i andel elever som ligger på mestringsnivå en. Figur 6 Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn 2012 sammenlignet med resultater for 8.trinn Andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Resultat-fordeling %. 100 Resultater nasjonale prøver lesing 9.trinn ,3 72,5 77,5 82,2 8.trinn trinn 2012 Kristiansand Nasjon Samlet sett er resultatene på nasjonale prøver i lesing på 5., 8. og 9.trinn ikke tilfredsstillende. Det kan synes som om det er for stor spredning mellom skolene. Kristiansand har, som forsøkt vist, skoler som er høytpresterende og som resultatmessig ligger langt over gjennomsnittet for både ASSS-kommunene og nasjonen. På den andre siden har vi også flere skoler der elevene presterer for lavt. Resultatene for skolene må også ses inn i en sosioøkonomisk sammenheng. Nasjonale prøver i regning Grunnleggende ferdigheter i regning innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling knyttet til et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Regneferdigheter handler og om å kunne tolke og lage grafiske og andre kvantitative framstillinger. 11

13 Nasjonal prøve i regning på 5.trinn tar utgangspunkt i kompetansemål etter 4. trinn. Problembehandling, logisk resonnement, tolking og analyse av diagram og tabeller er eksempel på sentrale områder i læreplanene for flere fag, der det å kunne regne inngår som en grunnleggende ferdighet. Problemstillingene i oppgavene er situasjoner som elevene kan kjenne seg igjen i. Innholdet er knyttet til områdene tall, måling og statistikk. Det innebærer tallforståelse, måleferdighet og tallbehandling innenfor et bredt spekter av oppgaver og utfordringer i faglige og dagligdagse sammenhenger. Elevene må forstå oppgavene, reflektere over hvordan de best kan løse oppgavene og vurdere om resultatene er rimelige. Resultatene på de nasjonale prøvene på 5.trinn er, som tidligere nevnt, inndelt i tre mestringsnivå. Elevene på mestringsnivå en anses å ha svake grunnleggende ferdigheter, mens elevene på mestringsnivå tre har høy kompetanse. På ungdomstrinnet er resultatene av nasjonale prøver fordelt på fem mestringsnivå, der mestringsnivå fem er høyeste kompetansenivå. Handlingsprogrammet for Kristiansand kommune har som målsetting at resultatene på nasjonale prøver i regning 5.trinn skal vise at kommunen har 2 % flere elever på mestringsnivå to og tre sammenlignet med ASSS-kommunene. I det videre presenteres resultatene for nasjonale prøver i regning for de tre siste årene. For hvert år angis resultater for Kristiansandskolen, samt for ASSS-kommuner og nasjonalt nivå. Figur 7 - Nasjonale prøver regning 5.trinn, andel elever på mestringsnivå to og tre. Resultatfordeling %. Nasjonale prøver, regning 5.trinn. Andel elever på mestringsnivå to+tre. P r o s e n t ,7 77,1 75,9 76,46 71,3 72,6 74,3 72, Høst 2010 Høst 2011 Høst 2012 Kristiansand ASSS Nasjon 12 Figur 7 viser at kommunen ikke har nådd målsettingen i Handlingsprogrammet. Kommunen har hatt en nedgang på 7,1 % andel elever på mestringsnivå to og tre sammenlignet med resultatet fra Det betyr at 30 % av elevene i kommunen ligger på mestringsnivå en ved gjennomføring av nasjonal prøve i regning høsten En mer inngående analyse av resultatene viser at det også er stor spredning skolene i mellom på nasjonal prøve i regning på 5.trinn. De beste skolene har et gjennomsnitt som tilsier at bortimot 90 % av elevene er på mestringsnivå to og tre. De lavest presterende skolene har ca. 55 % av elevene på mestringsnivå to og tre. Det er viktig å være klar over at elevene innenfor hvert nivå har fått ulike poengsummer på prøven, og at enkelte elever kan ha fått en poengsum som ligger nær en grenseverdi mellom to nivå. Figur 8 - Nasjonale prøver i regning 8.trinn, andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Resultatfordeling %. P r o s e n t Nasjonale prøver i regning 8.trinn. Andel elever på mestringsnivå tre+fire+fem. Kristiansand 75,5 72,9 72,8 77,5 74,5 74,82 71,5 72,1 68, Høst 2010 Høst 2011 Høst 2012 ASSS Nasjon Av figur 8 fremgår det at 71,5 % av elevene er på mestringsnivå tre eller bedre høsten Kristiansandskolene har hatt en liten tilbakegang og ligger fortsatt under gjennomsnittet for ASSS og nasjonalt nivå. Resultatene for 8.trinn på nasjonal prøve i regning viser også spredning mellom skolene i kommunen. Fra seks avgiverskoler er det over 80 % av elevene som ligger på mestringsnivå tre eller høyere ved gjennomføring av nasjonal prøve i regning på 8.trinn. De tre lavest presterende skolene har mellom 50 og 55 % av elevene på mestringsnivå tre eller bedre. Når det gjelder nasjonal prøve i regning 9.trinn er kommunal målsetting at 13 % flere elever skal ligge på mestringsnivå tre eller høyere

14 Prosentandel beste mestringsnivåer sammenlignet med gjennomføring på 8.trinn året før. Målsetting er ikke nådd. Ved gjennomføring på 9.trinn er det 5,6 % flere elever som ligger på mestringsnivå tre eller høyere enn ved gjennomføringen på 8.trinn. Samlet er det 78,5 % av elevene som ligger på mestringsnivå tre, fire eller fem høsten 2012 (figur 9). 3,7 % av elevene er på mestringsnivå en, mens 17,7 % av elevene ligger på mestringsnivå to. Kristiansand kommune har, sammenlignet med nasjonalt nivå, 1,5 % flere elever på mestringsnivå fem. Det er positivt. Figur 9 - Resultater nasjonale prøver regning 2012 sammenlignet med resultater for 8.trinn Andel elever på mestringsnivå tre, fire og fem. Resultatfordeling %. Resultater nasjonale prøver regning sammenlignet med resultater for 8.trinn Andel elever på mestringsnivå tre, fire 100 og fem. p r o s e n t ,7 72,9 81,6 78,5 8.trinn 1 9.trinn Kristiansand Nasjon For første gang har vi mulighet til også å sammenligne resultatene i regning på 8.trinn med resultatene hadde elevgruppen ved gjennomføring på 5.trinn høsten Figur 10 - Resultat nasjonale prøver i regning gjennomført på 5.trinn 2009 og 8.trinn Resultatfordeling % Resultat nasjonale prøver i regning. 5.trinn høsten 2009 og 8.trinn Andel elever på de høyeste 5. trinn h-09 mestringsnivå. 8. trinn h Som figur 10 viser er det noen skoler som har hatt stor fremgang, mens andre går tilbake. Standpunkt og eksamenskarakter Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet legges sammen og deles på antall karakterer, slik at en får et gjennomsnitt. Deretter multipliseres gjennomsnittet med 10. Denne poengsummen danner konkurransegrunnlaget for opptak til den videregående skole for den enkelte elev. Grunnskolepoeng brukes i en del sammenhenger som indikator for kvalitet i skolen. Figur 11 - Gjennomsnitt av grunnskolepoeng i perioden 2010 til Grunnskolepoeng 39,8 40,1 39,9 40,3 40,5 39,9 39,8 40,5 40 Vår Vår Vår Kristiansand ASSS Nasjon Som det fremgår av figuren over har Kristiansand kommune en ørliten tilbakegang fra 2011, og ligger nå på samme nivå som i Kristiansand ligger omtrent på samme nivå som nasjon, men noe under ASSSkommunene. Skriftlige eksamenskarakterer Ved norsk hovedmål skriftlig eksamen i 2012 presterer elevene på samme nivå som i Gjennomsnittskarakteren er her 3,6. I norsk sidemål skriftlig eksamen presterer Kristiansand bedre enn tidligere. Gjennomsnittskarakteren for norsk sidemål skriftlig eksamen er 3,4 våren I 2011 var gjennomsnittskarakteren 3,2. I matematikk skriftlig eksamen presterer Kristiansand noe svakere enn tidligere. I 2012 var gjennomsnittskarakteren på eksamen 3,1. I 2011 var gjennomsnittskarakteren 3,3. I engelsk skriftlig eksamen er gjennomsnittskarakteren 3,8 for våren I 2011 var gjennomsnittskarakteren 3,7. 13

15 Hvis vi sammenligner resultatene med nasjonalt nivå finner vi at Kristiansand i engelsk skriftlig eksamen og i matematikk skriftlig eksamen ligger likt med nasjonen. Ved norsk hovedmål skriftlig eksamen og ved norsk sidemål skriftlig eksamen ligger Kristiansand over gjennomsnitt for nasjonalt nivå. Utfordringer og plan for oppfølging Kristiansand kommune skal, som nevnt, benytte resultatene fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver, grunnskolepoeng og eksamen aktivt i arbeidet med å utvikle elevens opplæringstilbud. Uten oppfølging, målrettete tiltak, endringer og tidlig innsats har gode kartleggingsrutiner ingen virkning. Oppfølgingstiltak må knyttes tett til resultatene etter kartlegging og gjennomføring av nasjonale prøver. Skolene må utarbeide egne rutiner for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av kartleggingspraksisen. Det er nyttig og god informasjon skolen og den enkelte lærer kan hente ut av resultatene. Kanskje den største utfordringen ligger i det å sikre lærernes forståelse for hva de ulike kartleggingsverktøyene og prøvene faktisk viser og hvordan skolen og læreren best kan følge opp resultatene. En skolebasert drøfting for å skape forståelse for dette, kan derfor synes nødvendig. Som forsøkt vist, fordeler resultatene på kartlegginger og nasjonale prøver seg noe ujevnt mellom skolene. Elevene fra noen skoler gjør det meget godt, mens resultatet fra andre skoler ikke er like tilfredsstillende. Utfordringen blir å jevne ut resultatet, slik at samtlige skoler presterer i tråd med målsetting. Gjennom ordningen med Fagoppfølging blir resultater på nasjonale prøver gjennomgått og analysert. Det blir drøftet hvordan skolene kan følge opp og hvordan de best ser for seg at dette bør gjøres. ferdighetsområdene skolene, gjennom Fagoppfølgingen, har valgt å arbeide videre med. Arbeidet skal nedfelles i en strategiplan for den enkelte skole og vil, bl.a. gjennom FLiK-satsingen, bli fulgt tett opp videre. I skoleledermøter og i bydelsmøter vil det bli fokusert på overnevnte. Eksempler på god og målrettet praksis spres jevnlig i disse fora. Når det gjelder fokus på grunnleggende digitale ferdigheter, har Oppvekstdirektøren nedsatt en arbeidsgruppe som skal hjelpe skolene i dette arbeidet. Alle ungdomskolene i kommune har gjennom NyGIV 6 -overgangsprosjektet fått skolert to lærere i grunnleggende lese-skrive og regneopplæring. Dette betyr for den enkelte skole en stor ressurstilførsel i form av kompetanse. Skolene har forpliktet seg på at den faglige kompetansehevingen skal deles med øvrige lærere på den enkelte skole. Pedagogisk senter vil framover konsentrere innsatsen på følgende felt: Faglige nettverk innen norsk, matematikk, engelsk, skolebibliotek, småskole og elevråd Prosjekter som Comenius, NyGIV og Vurdering for læring Ekstern skolevurdering Veiledning relatert til FLiK-satsingen Overstående blir nærmere omtalt under de ulike kapitlene i Kvalitetsmeldingen. Pedagogisk senter bidrar med kompetanse og tilrettelegger møteplasser for læring i organisasjonen. Del og bruk inngår som vesentlig element, likeså det å vise gode pedagogiske eksempler for hverandre. I det videre presenteres tiltak knyttet opp mot arbeidet med å forbedre barn- og unges grunnleggende ferdigheter og faglige kompetanse. I Kvalitetsmeldingens kapittel 4 er det en oversikt over hvilke av de grunnleggende 6 NyGIV: treårig nasjonalt prosjekt initiert og ledet av Kunnskapsdepartementet ( ). Prosjektet har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. 14

16 15

17 Fokus på regning som grunnleggende ferdighet i alle skolens fag ved Sjøstrand skole For alle elevene er det å kunne regne og å forstå ulike regnefaglige resonnement eller fremstillinger helt grunnleggende for å kunne forstå og ha fremgang i skolearbeidet. Senere er da også det å kunne regne avgjørende for å kunne delta i arbeid og samfunnsliv. Det er altså avgjørende for forståelse, læring og videre utvikling for den enkelte. Grunnleggende regneferdigheter er også en forutsetning for å nå mange av kompetansemålene i Kunnskapsløftet i de ulike fag. Selv om man nok alltid har vært klar over viktigheten av å kunne regne, har det ikke alltid vært fokusert spesielt på dette i skolen. Nyere forskning har pekt på viktigheten av å ha et økt fokus på og å jobbe med grunnleggende ferdigheter slik som blant annet lesing, skriving og regning. Videre at skolen og den enkelte lærer må ha økt bevissthet omkring viktigheten av å jobbe med grunnleggende ferdigheter innen ulike fagfelt. møtet med faget, og som da også i motsatt fall kan skape problemer for elevene hvis de ikke behersker denne grunnleggende ferdigheten. Ser man på et område som måling og måltall og tenker på viktigheten av å forstå og å kunne anvende måling i fag som mat og helse, naturfag, kroppsøving, kunst og håndverk og samfunnsfag, aner vi litt om hvorfor man må øke oppmerksomheten på regneproblematikken. På enkelte fagområder vil eleven stoppe opp i sin faglige fremgang fordi han eller hun ikke forstår og kan bruke målinger og størrelser på en faglig relevant måte. Overnevnte er nå kommet inn i fagplaner i LK06 og gjort ennå tydeligere i de reviderte planene som skal være ferdig til skoleåret Hvordan skolene jobber og ikke minst lykkes i arbeidet med bl.a. regning er forsøkt målt i nasjonale prøver som et utgangspunkt for videre forbedrings- og utviklingsarbeid. Under er en oppgave fra nasjonal prøve i regning for 5. trinn (2010) med lav løsningsprosent. Fra flere hold har det vært pekt på viktigheten av at eleven blir bevisst at regning ikke bare er noe som skjer i matematikktimene. Motivasjonen øker når man ser nytteverdien. Det å kunne regne er avgjørende for fremgang på andre fagfelt. Dessuten ser man at det oppstår en synergieffekt ved at matematikkfaget berikes ved erfaringer fra andre fag og motsatt at matematikken rydder, systematiserer og gir gode redskap når man skal gå løs på problemer fra andre fagfelt. Det er også tydelig at det å oppdage og se sammenhenger i faget matematikk gjør det enklere å lære. På samme måten som man i dag vet at det å være en god leser i fag som matematikk, naturfag og samfunnsfag er en avgjørende faktor for at elevene skal forstå og ha faglig utbytte og fremgang, er det også behov for å fokusere på regning i ulike fag som norsk, kroppsøving, RLE, samfunnsfag, mat og helse, kunst og håndverk etc. Dette fordi hvert enkelt fag har en del regnefaglige aspekt knyttet til seg som eleven trenger å beherske i 16 I hvilke fag eller faglige sammenhenger er det viktig å kunne beherske denne type regneproblemer? Er dette for vanskelig eller faglig utfordrende for elever på småskoletrinnet å kunne beherske? Eller hva med denne fra 8.trinn som måler liknende kompetanse på området etter endt barnetrinn:

18 Skolen har gjort det bra på nasjonale prøver generelt, men skolen har likevel opplevd at: Utfordringen er å la elevene bruke erfaringsreferanser inn i teoretisk arbeid slik at det skapes bedre sammenheng mellom regning på ulike felt og matematikk. Ansvaret for å jobbe med elevenes regneferdigheter i skolen ligger hos alle skolens lærere. Pedagogisk senter har gjennom flere år tilbudt kursforløp i regning som en grunnleggende ferdighet i fag. Det er selvsagt en forutsetning at kursforløpet inkluderer alle skolens lærere all den tid alle lærere er regnelærere innen sine fagfelt. Sjøstrand skole har gjennom flere år drevet en målrettet skoleutvikling innenfor matematikk og regning. Skolen har hatt ekstern hjelp og veiledning fra Forum for matematikkmestring ved Sørlandet Kompetansesenter (nå: Statped Sørøst) og Universitetet i Agder. Skoleåret har kollegiet gjennomført et kursforløp i regning i samarbeid med Pedagogisk senter. Skolen sier følgende om satsingen på regning som grunnleggende ferdighet: Sjøstrand skole ligger vakkert til ytterst i Vågsbygd, og ble i 2006 kåret av Dysleksiforbundet til landets første «dysleksivennlige skole». Faget matematikk har det ikke vært satset på i like stor grad, så det har vært et ønske om å forbedre praksisen på dette området. Skolen mistet også et par ressurspersoner knyttet til faget, så det har vært et ønske og behov for å fornye kompetansen på skolen. Læreboka styrte mye av undervisningen, spesielt på mellomtrinnet. Undervisningen havnet ofte i et fast opplegg. Tavleundervisning oppgaver i boka gjennomgå ny lekse. Det ble brukt lite praktiske eksempler fra dagliglivet og konkretiseringsmateriell på enkelte trinn. Faget matematikk var et fag som ofte bare matematikklærerne var opptatt av. Elevene opplevde matematikk som et huskefag elevene glemte algoritmene og begrepene. Elever opparbeidet seg huller som var vanskelige å tette. Noen elever mislikte faget matematikk. Praktisk tilnærming, sammensatte oppgaver eller problemløsningsoppgaver var vanskelige fordi elevene manglet strategier, eller at stoffet ikke var gjennomgått. Interessen kunne vært større blant elever og voksne på skolen. Flere lærere opplever at matematikk er et vanskelig fag å undervise i. Det er viktig at elevene får med seg forståelsen i de forskjellige emnene. 17

19 For å komme i gang med satsinga har vi fått god hjelp av bl.a. UiA og Sørlandets kompetansesenter. Vi har også hatt spennende besøk fra Viten-sør i Arendal som tok oss med på en utforskende matematisk reise. Inneværende skoleår har vi hatt en kursrekke fra Pedagogisk senter. Innhold i kursrekken fra Pedagogisk senter var følgende: 1. Regning som en grunnleggende ferdighet i ulike fag. Konkretisere og eksemplifisere hva regning er som en grunnleggende ferdighet. Hvordan vi kan sikre en god regneopplæring. Elevenes motivasjon og engasjement. 2. Det gode læringsmiljøet for regning: Hvordan skape gode relasjoner, utøve tydelig ledelse av regnearbeidet, sørge for alle elevers aksept og mestring og tilpasning av det som skal læres? 3. Hensiktsmessige regnestrategier: Et spekter der ulike elevtyper kan finne sine strategier, slik at flere mestrer og motiveres for regning. Begreps og språkutvikling knyttet til regning. Erfaringer fra klasserommene har vært brukt som innledning på hver ny kursdag. Denne måten å jobbe på er bra, for da blir det er samspill mellom kursrekken og erfaringene fra klasserommene. Skolen opplever et større trykk og en større interesse for faget etter denne satsinga. Som skoleleder er en privilegert som kan «hente inn» kompetanse utenfra som kan gi et faglig løft på skolen. Veien videre blir: - Lage årsplaner med større sammenheng med læreplaner enn med lærebok - Fokus på regning i alle fag - Fokus på matematikk som fins overalt i dagliglivet Skolen er fremdeles i en prosess, men vi vil gjerne få takke alle som bidrar til å hjelpe oss på veien! 4. Konkretiseringsmateriell: Gjøre regning konkret, visuell og praktisk. Viktigheten av variasjon i undervisningen. Hva kan brukes? Gode eksempler. Hvordan Inkludere alle skolefag, samt skolens uteområde. Kursdagene har vært fordelt på tre onsdager med «lekser» som skal gjøres mellom kursdagene. 18

20 Fagnettverk Ungdomstrinnet har egne fagnettverk i engelsk, norsk, matematikk og valgfag, mens mellomtrinnet har fagnettverk i engelsk, norsk og matematikk. Småskoletrinnet har et eget fagnettverk med fokus på lesing, skriving, regning og overgangen barnehage - skole. Skolebibliotekarene samles jevnlig i et eget biblioteknettverk i regi av Pedagogisk senter. Pedagogisk senter koordinerer også arbeidet med ekstern skolevurdering og gjennomfører nettverkssamlinger for vurdererne. Kristiansand kommune har også etablert et eget nettverk for elevrådskoordinatorer. Samlingene finner sted i lokalene til Pedagogisk senter i Kristiansand. På nettverkssamlingene drøftes sentrale saker innen faget. It's learning 7 brukes som læringsplattform. Hvert nettverk har sitt fag med ressursbank beregnet for å dele og bruke videre på skolene. Mål for arbeidet i fagnettverkene: Fagkontaktene: bruker nettverkenes fagsider på It s learning formidler stoff til egne interne nettverk på skolene prioriterer nettverksmøtene husker vikar ved forfall bidrar i nettverksmøtene med stoff fra egen skole samler faglærere jevnlig på egen skole hvor aktuelle tema drøftes og prøves ut Ordningen med fagnettverk mer utdypende Alle fagnettverkene har en veileder tilknyttet Pedagogisk senter som leder nettverksarbeidet. Fagstoff som nettverkene produserer, publiseres på It s learning i egne mapper. Alle fagkontaktene har tilgang til disse fagmappene. Fagkontaktene kopierer og deler innholdet i fagmappene med faglærerne på egen skole. Hensikten med fagnettverkene er å bygge opp under skolenes eget utviklingsarbeid. Jevnlige evalueringer er derfor en viktig del av kvalitetssikringsarbeidet. Fagnettverkene skal stimulere og motivere til økt delekultur mellom skoler og lærere. Nettverksarbeidet skal sikre kvalitet i fagene i tråd med Kunnskapsløftets føringer. Skolene har faggrupper i sentrale fag der fagkontakten leder arbeidet. Faggruppene møtes etter en plan som er avtalt med rektor. Innholdet på møtene dreier seg i hovedsak om tema tatt opp i det sentrale nettverket. Fagkontaktene bruker It s learning aktivt på egen skole. Fagnettverkene er etablert for å skape faglige fellesskap på tvers av skoler og kommuner. Alle fagnettverkene har fire nettverkssamlinger i året der fagkontaktene fra de ulike skolene deltar It s learning: Digital læringsplattform.

21 Kvalitetskriterier for arbeidet med fagnettverk: En arena hvor erfaringer drøftes og ny kunnskap prøves ut og læres Et pedagogisk verksted for sentrale fag i skolen Ideer og opplegg deles og prøves ut med elevene Kollektive refleksjoner Faglig påfyll Tema fra kursforløpene tas opp og drøftes Innspill og ideer til framtidige kursforløp Fagnettverkene arbeider med problemstillinger og undervisningsopplegg knyttet til egen praksis. Forsøksarbeidet legges opp slik at elevene er aktive deltakere i egen læring. Kriterier for kompetansebygging i fagnettverk: Fagprøveproduksjon Pedagogisk senter har utviklet heldagsprøver i engelsk, norsk og matematikk siden 70- tallet. Som en del av arbeidet i fagnettverkene lages det i dag fagprøver i norsk og engelsk på 7. t.o.m. 10. trinn. Produksjon av fagprøvene blir av skolene sett på som viktig. Fagprøvene blir av skoleeier brukt som et godt skoleutviklingsredskap når nytt skal implementeres. Det kan for eksempel være læringsstrategier, vurdering for læring, digitale ferdigheter m. m. Fagprøver inngår som del av Felles system for kartleggingspraksis. Læringsstøttende og karakterstøttende prøver i norsk og engelsk på 8. til 10. trinn: Sikre kvalitet i faget i tråd med Kunnskapsløftets føringer: o bygge ny kompetanse o utvikle innsikt i ulike verktøy o dele gode eksempler o avtale felles innsats o reflektere over resultater o prioritere retning videre Bidrar til å kvalitetssikre undervisning og felles praksis Brukes av skoleeier som et viktig skoleutviklingsredskap når nytt skal implementeres 20

22 Hva er NyGIV NyGIV er et treårig nasjonalt prosjekt initiert og ledet av kunnskapsdepartementet ( ). Prosjektet har som mål å få flere ungdommer til å fullføre og bestå videregående opplæring. NyGIV består i utgangspunktet av tre prosjekter 1. NyGIV oppfølgingsprosjektet et samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og NAV. Målet med prosjektet er å utvikle tiltak i forhold til elever som dropper ut av videregående skole eller er i ferd med å droppe ut. 2. Ny GIV telleprosjektet et prosjekt som skal utvikle et nasjonalt måleinstrument for gjennomføring i videregående. 3. Ny GIV overgangsprosjektet som fokuserer på overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. I løpet av prosjektperioden har departementet også startet opp et prosjekt for yrkesretting av fellesfag (FYR). NyGIV Overgangsprosjektet Overgangsprosjektet har som mål å skape permanente samarbeidsrelasjoner mellom kommunene og fylkeskommunene om de svakest presterende elevene. Tiltakene i prosjektet skal bidra til å øke elevenes motivasjon for, -og evne til å gjennomføre videregående opplæring. Dette skal bl.a. gjøres gjennom styrking av elevenes grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter. Målgruppen for NyGIV-overgangsprosjektet er de 10 % av elevene i kommunen som presterer svakest etter første termin på 10.trinn, og som søkes inn på videregående skole på ordinære vilkår. Elevene får tilbud om å delta i en intensivopplæring som starter etter jul i 10. trinn. Intensivopplæringen har fokus på grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring som videreføres etter behov i videregående skole. Intensivopplæringen kan skje på flere måter, f.eks. gjennom forsterket opplæring på trinnet med tolærersystem, eller ved å organisere elevene i egne grupper. Organiseringen og omfanget kan være noe ulikt fra skole til skole. To lærere fra samtlige skoler med ungdomstrinn har, i løpet av prosjektperioden, deltatt på seks - dagers nasjonal skolering. Det er de nasjonale sentrene for matematikk, lesing og skriving som, i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, står ansvarlig for det faglige innholdet og organiseringen av skoleringen. Intensivopplæringen som tilbys elevene skal være i samsvar med retningslinjer og metodikk i NyGIVlærerskoleringen: Grunnleggende lese-, skrive- og regneopplæring gjennom bruk av: Læringsstrategier God klasseledelse Vurdering for læring prinsipper Relasjoner Elevuttak til intensivopplæring Departementet presiserer at: Elever som mottar spesialundervisning (IOP), utelukkes ikke fra målgruppen i prosjektet, men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om disse elevene kan nyttiggjøre seg de tiltakene som iverksettes i prosjektet, eller om de er best tjent med den IOP de har. Elever som får undervisning i Grunnleggende norsk er heller ikke i den primære målgruppen, men må vurderes på individuelt grunnlag. Skoler som ser at de får svært små grupper må vurdere om det er tjenlig å gi tilbud til elever med noe høyere snittkarakter enn 10 % -elevene, og som vil ha behov for å arbeide med grunnleggende ferdigheter. Ny GIV Overgangsprosjektet i Kristiansand Noen tilbakemeldinger fra deltakerskolene: Skolen har kun positive erfaringer med Ny GIV. Ny GIV-tankegangen er veldig i tråd med kommunens store satsing på forskningsbasert 21

23 læringsmiljøutvikling. Både elevene i NyGIV og lærerne i NyGIV er positive til prosjektet - Ønsker å se videre satsing i lys av FLiK-prosjektet (Ve skole). Noen av elevene har gledet seg til timene fordi de klarer bedre å konsentrere seg i gruppe. Det er også kommet tilbakemelding om at treningen på skriving før tentamen var effektivt. NyGIVoppgaver er blitt gjennomført også i vanlig klasse av enkelte lærere. Større fokus på læringsstrategier og tilrettelegging (Fiskå skole). Tilbakemeldingen fra faglærere er at elevene er mer motiverte for skolearbeidet etter at de ble med i NyGIV. NyGIV-gruppa har fungert som en positiv og annerledes arena for elevene noe de har gledet seg til hver uke. Kursinga av NyGIV-lærerne har ført til økt kompetanse i kollegiet, spredning av materiell og motivasjon for å undervise mer konkret og variert for å nå alle elevene (Havlimyra skole). (Jfr. Skolerapportering våren 2013). Denne våren deltar 94 elever fra 10.trinn i Kristiansand på NyGIV-overgangsprosjektet. Skolene er, gjennom lærerskoleringen, tilført en stor ressurs i form av kompetanse. Den faglige kompetansehevingen skolene er tilført gjennom skoleringen skal spres/deles med øvrige lærere på den enkelte skole. Skolene har forpliktet seg på at kompetansespredning skal gjennomføres for hele personalgrupper samt via modellering direkte i klasserom slik at kollegaer faktisk kan se hva som virker og hvordan dette kan brukes på hele grupper av elever. Det er en av ungdomsskolene i kommunen som ikke gir elevene tilbud om deltagelse i NyGIV skoleåret NyGIV-overgangsprosjektet har ansatt interkommunal prosjektleder med ansvar for gjennomføring av NyGIV i Kristiansand, Søgne, Songdalen og Vennesla kommuner. Prosjektleder har hatt tilholdssted ved Pedagogisk senter i Kristiansand. på ungdomstrinnet: GNIST - skolebasert kompetanseutvikling. GNIST skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling skal organiseres slik at den bidrar til å utvikle kunnskap på alle nivåer innenfor utdanningssystemet. Det betyr at alle involverte må observere, dokumentere, dele og reflektere over praksis. Nettverk vil være en av flere viktige arenaer for kunnskapsutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid (jfr.udir). Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at det pedagogiske personalet arbeider sammen om å forbedre skolens kompetanse og praksis. UHinstitusjonene vil tilby kompetanseutvikling til skolene. Den skolebaserte kompetanseutviklingen finansieres gjennom tilskudd til tilbyderinstitusjonene og det forutsettes at kommunene ikke skal betale for tjenesten. Tilbudet vil gå over halvannet år og skolene vil bli delt i fire puljer (jfr. Informasjonsskriv fra Kunnskapsdepartementet til kommunene, datert ). Skolene i Kristiansand har meldt at de ønsker å starte i pulje 3 - høsten 2015, eventuelt at noen skoler starter i 2015 og noen Dette henger sammen med FLiK satsingen. Det er ikke klarlagt fra skolene hvilket utviklingsområde den enkelte skole har behov for. Områdene for satsingen er: lesing, skriving, regning, klasseledelse og Vurdering for læring. 8 Vurdering for læring I 2010 startet, i regi av Utdanningsdirektoratet, en fireårig nasjonal satsing på Vurdering for læring (VFL) 9. Satsingen har som målsetting å videreutvikle læreres vurderingspraksis NyGIV skal, som prosjekt i grunnskolen, fases ut i løpet av Det er tenkt at kompetansen som er tilført skolene gjennom NyGIV-satsingen skal benyttes, og spres, i den videre satsingen 8 Jfr. Femårig nasjonal strategi - Ungdomstrinnet i utvikling - Motivasjon og mestring for bedre læring. 9 Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme læring. Begrepet Vurdering av læring brukes om prøver og oppgaver som gir informasjon om kompetanse på et gitt tidspunkt (jfr. Udir) 22

24 gjennom økt forståelse for vurdering som redskap for læring. Satsingen bygger på nasjonal og internasjonal forskning og erfaring. Kristiansand ble, i februar 2012, med i pulje 3 av satsingen. Prosjektperioden varer i 16 måneder. En ungdomsskole og to barneskoler fra Kristiansand er med i et VFL-nettverk som består av totalt 12 skoler fra Kristiansand, Vennesla og Songdalen kommune. Overordnet målsetting for skolene som deltar er: Utviklingsarbeidet skal komme elevene til gode. Vi skal se spor etter endret praksis i klasserommene! Ved oppstart av prosjektperioden besvarte alle lærerne på deltakerskolene en undersøkelse utarbeidet av Pedagogisk senter. Dette for å kartlegge hvor langt skolen var kommet i sitt arbeid med vurdering i forhold til vurderingsforskriften ved prosjektstart. Undersøkelsen ble laget med utgangspunkt i de fire prinsippene 10 for VFL samt aktuelle spørsmål fra elevundersøkelsen. Skolenes score på undersøkelsen ble brukt som utgangspunkt for skolene til å lage egne milepælsplaner for sitt VFL-arbeid i prosjektperioden. Ved avslutning av prosjektperioden skal deltakerskolene ta den samme undersøkelsen for å se om arbeidet har satt spor etter seg i lærernes vurdering av egen praksis. Skolene bruker resultatet fra undersøkelsen til å peke ut kursen for videre arbeid med VFL. Hver skole har etablert en ressursgruppe bestående av rektor og/eller inspektør sammen med tre - fem lærere. Gruppen har deltatt på nettverksmøter hvor de har fått aktuell teoretisk input, og delt praktiske eksempler på hvordan de har jobbet med VFL i sine klasserom. Deltakerne i nettverket har gitt uttrykk for at det har vært nyttig å få innblikk i andres praksis, og at det har vært godt å reflektere rundt pedagogisk utviklingsarbeid sammen med lærere og skoleledere fra andre skoler. I august 2012 arrangerte Pedagogisk senter en stor VFL-samling for alle lærerne på deltakerskolene. Her fikk de generell informasjon om satsingen og en rekke eksempler på hvordan VFL praktiseres. Pedagogisk senter utarbeidet i forbindelse med skolestart ( ) et foreldrehefte med informasjon til foreldre om hva Vurdering for læring er, og hvordan VFL arbeid ser ut i elevenes skolehverdag. Foreldreheftet er tilgjengelig på hjemmesiden til Pedagogisk senter. Skolene har, i tillegg til deltakelse på oppstartssamling og input via nettverket, hatt veiledere fra Pedagogisk senter ute på skolen i fellestiden. Veilederne har, med utgangspunkt i skolens milepælsplan og gjennom samtaler med skolens ressursgruppe, skreddersydd to-tre økter for hele personalet i løpet av prosjektperioden. Ei økt består av aktuell VFL- teori og erfaringsutveksling rundt det personalet har jobbet med. Det gis oppdrag til personalet mellom samlingene for å få prøvd teori i praksis med elevene. Det er ikke realistisk å tro at ny vurderingspraksis er implementert hos skoleledelse, lærere, foreldre og elever i løpet av prosjektperioden. For å legge til rette for at deltakerskolene har fokus på VFL også etter prosjektperioden, arrangerer Pedagogisk senter en Spredningskonferanse 18. september På Spedningskonferansen holder alle skolene som deltar i pulje 3 en presentasjon om hvordan de jobber med VFL i klasserommet. Skolene velger hvordan presentasjonen skal være. Den har fokus på ett av de fire prinsippene og sørger for at elevenes stemmer kommer frem i arbeidet som presenteres. Alle lærere på de 12 skolene som har deltatt i pulje 3, politikere, representanter fra Oppvekstdirektørens stab, representanter fra UiA og skoleledere/ressurspersoner fra skoler i Kristiansand inviteres til Spredningskonferansen. På den måten får alle skolene anledning til å vise frem hva de jobber med innen VFL. I tillegg får alle lærerne på skolene som har deltatt i prosjektet muligheten til å få innblikk i VFL-praksis fra andre skoler. 10 Fire prinsipper i VFL; 1. Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem 2. Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, 3. Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg 4. Elevene er involvert i eget læringsarbeid ved bl.a. vurdere eget arbeid og utvikling. 23

25 Ekstern skolevurdering Ordningen med ekstern skolevurdering i Kristiansand kommune fortsetter, og siden starten i 2010 har 18 skoler blitt vurdert. Lokalt ansvar for skolebasert vurdering er lovfestet og forankret i Forskrift til Opplæringslova, Kapittel 2, Rapportering og evaluering av opplæringsverksemda (Opplæringslova 14-1 fjerde ledd), og er et viktig grunnlag for skoleeiers kvalitetsvurderingssystem. Ekstern skolevurdering er et verktøy for å få i gang utviklingsprosesser på skolene. Ståstedsanalysen 11, Organisasjonsanalysen 12 og andre brukerundersøkelser er analyseverktøy som er mye brukt i den forbindelse. Erfaringene med ekstern skolevurdering er svært gode. Formålet med vurderingen er å sette fokus på skolens utviklingspotensial. Metodikken som benyttes er et sentralt verktøy i Utdanningsdirektoratets skoleutviklingsarbeid og benyttes over hele landet. Det utarbeides en rapport som viser skolens sterke og svakere sider på vurderingsområdet. Rapporten legges fram for personalet og skoleeier. Skoleeier og skolen forplikter seg til å følge opp konklusjonene i rapporten. Skoleåret var det fem skoler i Kristiansand som hadde ekstern skolevurdering. Vurderingstemaene som ble valgt var Elevvurdering med vekt på god kommunikasjon med elever og foresatte, Skolens system for oppfølging av kartlegging med særlig fokus på metodevalg, Vurdering for læring og Klasseledelse. Rektorene fra skolene som har hatt ekstern vurdering presenterer erfaringer og plan for oppfølging for oppvekststyret. Resultatene fra ekstern vurdering brukes også i forbindelse med den årlige fagoppfølgingen sammen med Oppvekstdirektøren. Kristiansand har gått inn i et tett samarbeid med Knutepunkt-kommunene om ekstern skolevurdering. Alle skolene i regionen skal ha ekstern skolevurdering hvert femte år. Det er skoleledere, lærere eller skolefaglig ansvarlige med god systemforståelse som skoleres og utfører skolevurderingene. Ekstern skolevurdering blir på denne måten en likemannsvurdering gjort av personer skolen ikke kjenner, men som har kunnskap om skole og om nasjonal og lokal skolepolitikk. Skolevurdering er en utviklingsorientert prosess. Skolene skal i samarbeid med skoleeier finne vurderingsområde. Det er viktig at hele skolen har et eierskap til vurderingsområdet. Videre utarbeider vurdererne i samarbeid med skolen, et glansbilde som består av kriterier og tegn på god praksis. Med utgangspunkt i disse innhenter vurdererne data og informasjon som belyser og beskriver status innenfor skolens vurderingsområde. Deretter kommer selve vurderingsuken. Vurdererne observerer og samtaler med aktuelle aktører for å få et best mulig bilde av området skolen har valgt. 11 Ståstedsanalysen: refleksjons og prosessverktøy. 12 Organisasjonsanalysen: verktøy for egenutvikling m/analysedel. 24

26 25

27 26

28 27

29 Comenius FAKTA -Del av EUs Lifelong Learningprogram -Retter seg mot barnehager, grunnskoler og videregående skoler -Skoler i flere land inngår et to-årig partnerskap om et felles tema -Økonomisk støtte fra EU Pedagogisk senter har samarbeidet med Sørlandets Europakontor om å knytte skoler i Kristiansand, og Knutepunkt Sørlandet, sammen med skoler i andre europeiske land gjennom EU-programmet COMENIUS. Comenius-partnerskap skal styrke den internasjonale dimensjonen i opplæringen. Både elever, lærere og ledere kan være aktive deltakere i et europeisk partnerskap. Det er et mål at deltakerne skal få mer kunnskap om, og forståelse for, det kulturelle og språklige mangfoldet i Europa. Partnerskapene blir bygget på et tema. Alle typer temaer kan være aktuelle. Det avgjørende er at deltakerne velger et tema som alle partnerne har interesse av og behov for å arbeide sammen om. Et skoleutviklingsprosjekt gir skoler mulighet til å samarbeide med skoler i andre land om hvordan man kan forbedre elevenes læringsmiljø og opplæring. Et partnerskap kan også være mer elevorientert, hvor partnerskolene underviser i felles temaer, og elever og lærere utveksler produkter og erfaringer. Temaene de har valgt spenner fra Læringsstrategier, Inkluderende læringsmiljø og grunnleggende lese-/skriveopplæring, til arbeid med det nye valgfaget Internasjonalt arbeid. Disse skolene mottar svar på sine søknader i juni Torridal skole fikk avslag på en søknad i forrige omgang, men har sendt denne inn på ny i februar I løpet av høsten og vinteren har det vært arbeidet med å informere om COMENIUS til enda flere skoler og barnehager, og i mai 2013 vil Vardåsen, Solholmen og Torridal skole delta på en ny studietur til Brussel. Håpet er at disse skolene vil finne hvert sitt nye partnerskap. Dessverre ble det ikke mulig å få med en barnehage denne gangen, men dette jobbes det videre med. En viktig del av et prosjekt er at det skal munne ut i noe som har en nytteverdi, for skolene som er involvert i partnerskapet, og eventuelt for andre. Dette kan for eksempel være i form av en digital- eller papirpublikasjon. Etter hvert som flere skoler blir involvert i prosjekter, vil det bli en viktig oppgave å formidle disse resultatene videre. Fra Kristiansand kommune har Holte skole, siden høsten 2012, vært i et prosjekt med tema «Hvordan undervise fremmedspråk på en best mulig måte». I mai 2012 var fire nye skoler: Havlimyra, Oddemarka, Wilds Minne og Fiskå, representert på en studietur til Brussel. Denne ble arrangert i samarbeid med Knutepunkt Sørlandet. Alle fire skolene deltok på et prosjektverksted i begynnelsen av september, og leverte inn søknad om prosjekt i februar (Fra Holte skole, Comenius prosjektet) 28

30 29

31 Kapittel 2 Inkluderende læringsmiljø Fakta I Elevundersøkelsen for trinn 2012 oppgir 91 % av elevene at de trives svært godt eller godt på skolen. 7 % av elevene oppgir at de har blitt mobbet 2 eller 3 ganger i måneden eller mer. 1/4 av oppholdstiden i grunnskolen består av egenorganisert tid eller såkalt friminutter. Foreldrenes tilfredshet med SFO-tilbudet har økt fra 4,3 i 2011 til 4,6 i Vår, sommer og høst er barnehagebarna utendørs gjennomsnittlig 70 % av åpningstiden, i vintersesongen ca. 30 %. Målet for barnehagene, SFO og skolene i Kristiansand er å skape et inkluderende læringsmiljø preget av trygghet trivsel og opplevelse av mestring. Dette innebærer at vi må legge til rette for gode fysiske og psykiske miljøer hvor barn og elever med ulike forutsetninger blir inkludert. I dette kapittelet redegjør vi for planen for å nå målet. For å vite om vi er på rett vei kan vi, blant annet, gjennom ulike brukerundersøkelser, følge med på hvordan brukerne opplever læringsmiljøet. Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse hvor elever får si sin mening om forhold som er viktige for læring og trivsel på skolen sin. Undersøkelsen er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet, og er obligatorisk for alle elever på 7. og 10. trinn. I Kristiansand er ordningen utvidet slik at alle elever fra 5. trinn til 10. trinn svarer på undersøkelsen. Hensikten med Elevundersøkelsen er at elevene skal kunne påvirke opplæringen på skolen, ved si sin mening om forhold som er viktige for å lære og for å trives. Resultatene fra en undersøkelse vil ikke alene kunne gi et helhetlig bilde av elevers opplæringssituasjon. Enhver undersøkelse krever en nærmere oppfølging i form av for eksempel klassediskusjoner, foreldresamtaler og annen relevant dialog som kan danne utgangspunkt for skolens videre arbeid med å utvikle læringsmiljøet. Elevundersøkelsen kartlegger elevenes opplevelse av hvordan de trives på skolen, deres motivasjon for å lære, hvordan de opplever lærernes faglige veiledning, hvor tilfredse de er med elevdemokratiet på skolen og med det fysiske læringsmiljøet. I tillegg svarer elevene på spørsmål om utbredelse av mobbing. Skalaen er 1-5, der høy verdi betyr positivt resultat. Det foreligger ikke nye tall fra Elevundersøkelsen i Kvalitetsmeldingen for Grunnen til det er at Utdanningsdirektoratet har besluttet at den obligatoriske gjennomføringen av Elevundersøkelsen skal flyttes fra vårsemesteret til høstsemesteret. Det blir derfor ikke obligatorisk å gjennomføre Elevundersøkelsen våren Neste obligatoriske gjennomføring av Elevundersøkelsen blir først høsten Den viktigste grunnen til at gjennomføringsperioden flyttes til høsten, er at skolene skal få bedre mulighet til å følge opp resultatene. Høsten 2013 vil den obligatoriske gjennomføringen skje i perioden fra 1. oktober til 13. desember. Utdanningsdirektoratet arbeider nå med å revidere spørsmålene i Elevundersøkelsen. De nye spørsmålene vil for første gang være med høsten Undersøkelsen vil ikke bli større på grunn av revisjonen. 30

32 Kommune PULS Kristiansand kommune har kjøpt inn et kvalitetsutviklingssystem som heter Kommune PULS. PULS er et helhetlig system for kvalitetsarbeid i grunnskole og barnehage. Systemet strukturerer den mest relevante styringsinformasjonen for både eiere og ledere av skoler og barnehager. Informasjonen hentes eksternt fra datakilder som for eksempel VIGO 13, BASIL 14, KOSTRA 15, PAS 16 og Elevundersøkelsen. I PULS får vi et godt verktøy til bruk i arbeidet med å utvikle læringsmiljøet. Dataene i Elevundersøkelsen vil i dette systemet bli knyttet mot våre ulike fokusområder. PULS legger også til rette for å utforme kvalitetskjennetegn og tiltak, slik at informasjonsgrunnlaget blir mer helhetlig og balansert. Da er det lettere å vurdere kvalitet med høy grad av presisjon og identifisere de mest effektive tiltakene. Figur 1 viser en analyse av sammenhenger mellom miljø og motivasjon i Elevundersøkelsen. Overnevnte er et eksempel på hvordan styringsdata blir lett tilgjengelig for skoleeier og skolene til bruk i kvalitetsutviklingsarbeidet. Systemet skal være implementert og i bruk i løpet av høsten Figur 1: Analyse av sammenhenger mellom miljø og motivasjon i Elevundersøkelsen. 13 VIGO Nasjonalt registreringssystem for videregående opplæring 14 BASIL Rapportportal for barnehage 15 KOSTRA Kommune/Stat rapportering 16 PAS Prøveadministrasjonssystem til UDIR 31

33 Forebygging og tiltak i forhold til krenkende atferd i barnehage og skole Felles målsetting: Inkluderende læringsmiljø Som premiss for et godt inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole ligger en forståelse av at dette ikke er en tilstand, men en dynamisk prosess med utgangspunkt i de utfordringene barnehage og skole hele tiden stilles ovenfor. Vi bekjemper krenkende atferd ved å ha en helhetlig tilnærming til læringsmiljøet. Systematisk arbeid med læringsmiljøet vil gi mindre mobbing og bedre læringsresultater som resultat av at det psykososiale miljøet blir bedre. Læringsmiljøet i barnehagen Arbeidet med å forberede FLiK satsingen er godt i gang (se kapittel 4). I tillegg har pedagogisk personale i barnehagene nylig avsluttet en kursrekke over fire samlinger på UiA med tema Medvirkning og læring - fokus på de yngste barna og barnehagens innhold. Barnehagene har også gjennomført en kursrekke på 2 x 2 samlinger med Ingrid Lund og Marianne Godtfredsen der temaet har vært: Kan det skje mobbing i barnehagen? Læringsmiljøet i skolen Forskning 17 viser at blant annet fem forhold er grunnleggende når man arbeider med å utvikle og opprettholde gode læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Lærerens evne til å utvikle positive relasjoner med hver enkelt elev 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid mellom skole og hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen Kjennetegn ved skoler hvor det er lite mobbing Følgende punkter kjennetegner skoler med lite mobbing: 18 elevene er læringsmotiverte trivselen er høy og elevene føler seg trygge forpliktende forhold mellom lærer og elev, der læreren bidrar med sin kunnskap, der eleven forplikter seg til å jobbe videre med den ervervede kunnskapen og der de to inngår i en dialog med hverandre et godt klasseromsklima - og at eleven bidrar til dette godt fysisk læringsmiljø opplevelse av å få faglig hjelp og støtte fra lærere, medelever og hjemmefra Vi må bygge ned barrierer for læring og deltagelse, gjennom gradvis restrukturering av den tradisjonelle skolen. Det er dette Oppvekstsektoren nå tar konsekvensen av og som er utgangspunktet for det arbeidet som gjøres. I dette arbeidet jobbes det mot tre delmål som skal bidra til en kontinuerlig prosess for å skape inkluderende læringsmiljøer. Dette handler om å sette eleven i sentrum og å tilpasse organisasjonen til å møte elevenes behov. Delmål 1- Juridisk innfallsvinkelhåndtering av kapittel 9a i Opplæringsloven og Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler Delmål 2 Skolefaglig innfallsvinkel Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand kommune Delmål 3 - Fagoppfølging er et verktøy for å følge opp og støtte enhetenes arbeid med å nå kommunens felles målsetting (Jfr. Oppvekstsektorens strategi ) 17 Jfr Jfr. Revisjonsrapporten om Mobbing i Kristiansandsskolen (2012)

34 For å gjøre lovverket i kapittel 9a i Opplæringsloven mer tilgjengelig for enhetene og for å sikre en god håndtering av elevenes læringsmiljø, er det utarbeidet følgende verktøy: 1. Veileder for elevenes arbeidsmiljø 2. Idebank 3. Internkontrollsystem 4. Fagoppfølging I veilederen til skolene legges det føringer for hva som forventes av skolene i forhold til arbeidet med elevenes psykososiale og fysiske arbeidsmiljø. Innhold i veilederen: 1. Oversikt over gjeldende lovverk 2. Ressurser til bruk i arbeidet 3. Definisjoner 4. Risikoanalyse 5. Skolens kriseplan 6. Krav til arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet herunder mobbeplan 7. Det fysiske arbeidsmiljøet 8. Krav til dokumentasjon av arbeidet med elevenes arbeidsmiljø 9. Internkontroll 10. Skoleeiers oppfølging av enhetene I idébanken finner skolene eksempler på god praksis innenfor dette arbeidet. Kapittel 9a i Opplæringsloven og Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler gir oss rammene for hvordan vi skal forbygge krenkende atferd, hvordan vi skal avdekke og håndtere mobbing og hvordan vi skal involvere elever og foresatte i dette arbeidet. I internkontrollsystemet må skolene årlig rapportere sin praksis i forhold til håndteringen av kapittel 9a i Opplæringsloven og Forskrift om miljøretta helsevern i barnehager og skoler. Som nevnt i revisjonens vurdering skal skolen i internkontrollsystemet, i tillegg til å registrere gjeldende praksis og eventuelle avvik, skissere når og hvordan de skal rettes. På den måten fungerer systemet også som en handlingsplan. Systemene er på plass på skolene eller er i ferd med å komme på plass. Dette arbeidet følges tett videre. Foreldreundersøkelse i skolefritidsordningen (SFO) Alle foreldre til barn i SFO ble bedt om å besvare 27 spørsmål som omhandler resultat, trivsel, brukermedvirkning, respektfull behandling, tilgjengelighet, informasjon og fysisk miljø. De ble bedt om å gi en vurdering på en skala fra 1(dårligst) til 6 (best). Undersøkelsen er gjennomført årlig i perioden I 2012 fikk Kristiansand en samlet skår på 4,6. Foreldregruppen er mest fornøyd med at de blir møtt på en høflig og respektfull måte, at de blir tatt vennlig imot og at de blir tatt på alvor. Det de er misnøyd med er høye betalingssatser. I undersøkelsen kommer Kristiansand svært dårlig ut på pris. I perioden har kommunen totalt gått fra 4,3 til 4,6. Det er ikke store endringer, men framgang på alle enkeltspørsmål. Respektfull behandling og informasjon har størst framgang. Sosialt samspill og å legge til rette for vennskap er svært viktig i SFO. Skolene er særlig oppmerksomme på spørsmålet om foreldrene opplever at barnet har godt vennskap med andre barn og følger det spesielt opp dersom de har noen som gir lav skår på spørsmålet. Variasjonen skolene imellom har økt fra 5,2 3,8 i 2011 til 5,6-3,9 i Resultatet av undersøkelsen er utgangspunkt for vurderinger og forbedringstiltak på den enkelte skole og på kommunenivå. På den enkelte skole er det særlig informasjon det kan jobbes bedre med. På kommunenivå videreføres satsingen på kvalitet og innhold, lek og barnestyrte uteaktiviteter, kommunikasjon med foreldre og kvalifisert personale. Kristiansand får, som nevnt, dårlig resultat på prising av tilbudet. Det ble ikke gjort endringer i oppholdstider eller satser for foreldrebetaling ved behandling av budsjettet for Kvalitet, opplegg og innhold på SFO er også viktige tema på SFO-ledermøtene. 33

35 Det viktige uteområdet lekeplassutstyret som mange uteområder er utstyrt med i dag. I desember 2006 vedtok formannskapet følgende: «Prosjekt Aktiv ute utvides til også å omfatte barnehagenes uteområder. Formannskapet vil ha en vurdering i løpet av våren 2007 om prosjektet kan igangsettes allerede i Nødvendige midler innpasses i handlingsprogrammet for ». Saken er ved en inkurie dessverre ikke blitt fulgt opp. Barnehage Svært mange barn går i barnehagene i Kristiansand. Fra toårsalderen og helt fram til skolestart. De senere årene har daglig oppholdstid økt. Barna tilbringer mye av tiden i barnehagen utendørs. Uteområdets utforming blir derfor viktigere enn noen gang. Her får de daglig mulighet til å stimulere motorikken. Løpe, hoppe, balansere, krype og klatre er noen av de grunnleggende kroppslige ferdighetene som fremmer god helse på kort og lang sikt. Fantasi- og rollelek er sentral i barnas hverdag. Gjennom leken lærer barna. Den er nøkkelen til læring og har avgjørende betydning for hjernens utvikling. Tre faktorer påvirker lekens utbytte. De voksne, de andre barna og materielle omgivelser. Uteområdene til de kommunale barnehagene er av svært ulik kvalitet. Seks barnehager har de seneste årene fått nytt uteområde i forbindelse med nybygg. Odderøya barnehage fikk utbedret sitt lekeområde i fjor. Bamsebo ferdigstilles i år og Mosby planlegges ferdig i Uteområdene til de eldste barnehagene (16) i kommunen er en utfordring. Både terreng og utstyr er ganske nedslitt og trenger sårt en fornying. For Hellemyr og Veslefrikk barnehage er det i tillegg påkrevd å legge til rette uteområdene, slik at barn med nedsatt bevegelighet, hørsel og syn kan delta i leken. Oppvekstdirektøren har derfor på eget initiativ satt i gang et arbeid i 2013, der hensikten er å gjennomføre enkle strakstiltak på de mest nedslitte uteområdene. Investeringsmidler som stod igjen etter at Aktiv ute for skolene ble avsluttet i 2010, er planlagt omdisponert til tiltak på de uteområdene der det er størst behov. Dette gjøres i påvente av at det settes av nye investeringsmidler som kan brukes for å ruste opp det viktige uteområdet til barnehagebarna. Det bevilges per i dag ingen faste, årlige investeringsmidler til de kommunale barnehagenes uteområder. I fremtiden ønsker Oppvekstdirektøren å satse på opparbeidelse av slitesterke og kreative miljøer for bevegelse og lek. Dette er gode og langt rimeligere tiltak enn det mer tradisjonelle 34

36 Skole Den årlige elevundersøkelsen bekrefter det skoleledelsene rapporterte etter oppsummeringen av Aktiv ute. Elevene i Kristiansand er mer tilfreds med skolegården enn elever i landet for øvrig. Går en tilbake i tid, så kan en lese av resultatene at elevene er mer tilfreds nå enn tidligere. Undersøkelsen viser også at det sosiale klimaet på skolene er godt og stadfester at det er færre elevkonflikter enn tidligere. Det er høyst sannsynlig sammenheng mellom disse funnene og det faktum at skolegårdene er blitt mer varierte og med et større tilbud som innbyr til lek og fysisk aktivitet. Leken har også stor betydning for de yngste barna som går på skole og SFO. Muligheten for fysisk aktivitet er også høyst nødvendig. Når elevene får bruke de grunnleggende bevegelsene løpe, hoppe, balansere og klatre er gevinsten god helse som er en viktig investering for samfunnet. Skolegården fungerer også som en sosial arena. Trivsel, glede, mestring og opplevelse av egenverd er gode erfaringer som elevene kan tilegne seg i kommunens skolegårder. I 2005 til 2010 gjennomførte Kristiansand en helt unik og målrettet satsing på omtrent alle skolegårdene i kommunen. Prosjektet fikk, som sagt, navnet Aktiv ute. Hensikten var å skape flere selvaktiviserende, allsidige og varierte skolegårder for lek, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Aktiv ute var å finne i kommunens handlingsprogram og på budsjettet i hele prosjektperioden. Betydelige midler ble brukt, og elevene medvirket aktivt i utformingen av skolegårdene. I rapportene fra skolene kan en lese at den fysiske aktiviteten til elevene har økt. Færre elever slenger rundt i friminuttene og lager bråk. Skolene opplever betydelig reduserte konflikter etter hvert som tiltak har blitt gjennomført. Elevresepsjoner og utlånsboder som elevene selv bemanner, er svært populære og fører til at løst materiell til leke og spill er mye mer i bruk nå. De ansatte erfarer også at barna er mer konsentrert i undervisningssituasjoner. Etter at prosjektperioden ble avsluttet har Oppvekstdirektøren fortsatt arbeidet med å ruste opp skolegårdene. Det gjenstår en del arbeid på enkelte skoler og det vil jevnlig være behov for nye investeringer i forbindelse med videreutvikling av skolegårdene. Årlig settes det av en million til investering i skolegårdene til alle kommunens grunnskoler. Det er disse midlene som brukes etter at prosjekt Aktiv ute ble avsluttet. Gjennom de siste fire årene har Oppvekstdirektøren søkt fylket om spillemidler til 30 små og større nærmiljøanlegg i skolegårdene. Til sammen dreier dette seg om tildelinger fra fylket på ca. fire millioner kroner. Kommunen yter tilsvarende sum. De aller fleste av anleggene er nå ferdig opparbeidet. Fem planlegges gjennomført i løpet av året og det siste ligger noen år fram i tid. Kristiansand er en av åtte «Grønne barnebyer» i Norge som har forpliktet seg til å jobbe med miljøansvar og de fysiske omgivelsene til barn og ungdom. Grønt flagg og uteområdene til skoler og barnehager er noen av satsingsområdene. Utfordringer og plan for oppfølging Rapporteringen over tid i Elevundersøkelsen viser at de fleste elever trives svært godt eller godt på skolen. Imidlertid er det forskjeller skolene imellom. Dette gjelder også i forhold til antall elever som oppgir at de opplever mobbing. 35

37 Det er derfor viktig at skolene analyserer sine data grundig og setter inn tiltak som virker. Det pågående FLiK-arbeidet vil nettopp sette fokus på de faktorer i elevens læringsmiljø som fremmer eller hemmer en negativ utvikling. I tillegg må også skoleeier etterspørre hvilke tiltak skolene setter inn. Gjennom årets Fagoppfølging ble resultatene fra elevundersøkelsen på den enkelte enhet grundig gjennomgått og med særlig fokus på spørsmålene som omhandlet mobbing. møteplasser i løpet av dagen er SFO og uteområdene. Annenhvert år gjennomføres en foreldreundersøkelse i SFO. Også her avdekkes kvalitetsforskjeller skolene imellom. Det har vært en generell framgang ift foreldres tilfredshet i perioden , men særlig mht. informasjon kan skolene bli bedre. I det videre arbeidet bør man vurdere nærmere ulike konkrete tiltak og lære av de SFOène som lykkes med sitt informasjonsarbeid. 25 % av oppholdstiden i grunnskolen består av egenorganisert tid eller såkalt friminutt. I barnehagene er barna utendørs gjennomsnittlig 50 % - med variasjoner knyttet til årstidene. Ved neste års Fagoppfølging vil skolenes videre arbeid, og hvilke tiltak som er satt inn, bli et viktig tema. Særlig viktig er det at de ulike resultatene fra Elevundersøkelsen blir presentert i skolenes rådsorganer. Holdningsarbeid og antimobbearbeid er også et viktig foreldrearbeid. Ikke minst må skole og hjem ha en felles forståelse og retning for dette viktige arbeidet. Vi vet i dag mye om hva som kjennetegner skoler med lite mobbing, men vi må bli enda flinkere til å bruke erfaringene fra disse skolene. Det er også viktig at de dataene som framkommer gjennom ulike undersøkelser gir et helhetlig og ikke minst sannferdig situasjonsbilde, noe det nye kvalitetsutviklingssystemet KommunePULS vil medvirke til. Uteområdet har derfor stor betydning som pedagogisk arena, for leken og barnas motoriske utvikling. Et uteområde som aktiviserer, pirrer nysgjerrigheten, oppfordrer til samhandling og samspill og gir positive fellesopplevelser er en viktig forebyggingsarena mot krenkende atferd og mobbing. Uteområdene i de kommunale barnehagene er av svært ulik kvalitet. For framtiden er det kanskje bedre å satse på opparbeidelse av slitesterke og kreative miljøer for bevegelse og lek, mere enn tradisjonelt lekeplassutstyr. Dette er gode og langt rimeligere tiltak. I 2013 ble det igangsatt enkle strakstiltak på de mest nedslitte uteområdene. Gjennom Aktiv ute- prosjektet har alle skolegårder blitt opprustet, slik at de idag framstår som allsidige og varierte skolegårder for lek, fysisk aktivitet og sosialt samvær. Utfordringene i årene framover blir å opprettholde den gode standarden. Barn møter andre barn i ulike sammenhenger i løpet av dagen. Det er derfor viktig at barnet opplever trivsel og trygghet på alle barnehagens- og skolens arenaer. To viktige 36

38 Kapittel 3 Gjennomføring av Utdanningsløpet Fakta Alternative skoletilbud har arbeidet med 91 saker fordelt på 33 skoler. 39 elever på 10. trinn fikk ikke vurdering i et eller flere fag ved karaktersetting høstsemesteret enheter har svart på Oppvekstdirektørens undersøkelse angående overgangsrutiner mellom barnehage og SFO/skole. 122 deltakere (enhetsledere fra barnehage og skole samt SFO ledere) har deltatt i bydelsvise samlinger knyttet til overgangsrutiner barnehage-sfo/skole. St.melding nr. 41 Kvalitet i barnehagen, veilederen Fra eldst til yngst og Kristiansands egen veileder for Samarbeid og sammenheng Barnehage- skole gir retningslinjer for å skape gode overganger fra barnehage til SFO/skole. Barn som har fått rik stimulering av sine sosiale, motoriske, språklige, kognitive og emosjonelle ferdigheter, vil ha de beste forutsetninger for å lykkes. Særlig språkutvikling er svært viktig for barnets sosiale utvikling. En god skolestart øker sannsynligheten for å lykkes med videre skolegang, studier og arbeid. Jo tidligere barn får hjelp, desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. Tidlig innsats og et inkluderende læringsmiljø skal gi det enkelte barn/elev en barnehage- og skolehverdag som oppleves meningsfull, gir nye kunnskaper og ferdigheter og gjør barnet/eleven bedre i stand til å mestre eget liv. Dette kan bidra til økt lærelyst, trivsel og sosial trygghet og hindre frafall i videregående skole. Overgang barnehage SFO/skole Kristiansand kommune ønsker å se barnehage og skole i et sammenhengende læringsløp 0-16 år. Samarbeid mellom barnehage og skole omfatter både tida før, under og etter barnet slutter i barnehagen og starter på skolen. St.meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen fremhever betydningen av et godt samarbeid mellom barnehage og skole. 37 Kunnskapsdepartementets veileder Fra eldst til yngst presiserer viktigheten i å se sammenhengen barnehage SFO/skole og skape en god overgang for barn når de begynner i SFO/skolen. I Kommuneplanen Styrke i muligheter under satsingsområdet Byen det er godt å leve i er et av tiltakene: Tilrettelegge for gode overganger i ulike faser i utdanningsforløpet. Kristiansands egen veileder Samarbeid og sammenheng Barnehage - skole 19, inneholder et årshjul med minimumsstandard for samarbeidsrutiner mellom barnehage og SFO/skole, og et Overføringsskjema fra barnehage til skole, med relevante opplysninger om det enkelte barn. Rutinebeskrivelsene er ment å bidra til best mulig avslutning på barnehageforløpet og best mulig skolestart. Oppvekstdirektørens egen undersøkelse om overgangsrutiner, gjennomført tidlig vår 2013, viste at det var et stort forbedringspotensial i forhold til innhold og bruken av overføringsskjemaet. Videre at barnehage, SFO og skole kan bli bedre på samhandlingstiltak i forbindelse med overgangen. I tillegg tydeliggjorde undersøkelsen at SFO var lite involvert i arbeidet med overgang fra barnehage til skole, dette til tross for at for mange barn er SFO deres første møte med skolen. 19 Se vedlegg 2 i Kvalitetsmeldingen 2012.

39 Våren 2013 har det vært arrangert to bydelssamlinger for å videreutvikle gode overgangsordninger, samt sikre utvikling av samarbeidet mellom barnehage og SFO/skole. Både styrere, rektorer og SFO-ledere var representert. Det var tre hovedmålsettinger med bydelsmøtene: 1. Forbedre overføringsskjemaet (som gir opplysninger om det enkelte barn). 2. Etablere grupper hvor barnehagene er sammen med SFO/skole i sitt område. 3. Gjøre forpliktende avtaler om videre samarbeid som omhandler hvem, når og hvordan i forhold til det videre samarbeidet. På bydelsmøtene ble lederne fra barnehage, SFO og skole organisert i geografiske grupper med utgangspunkt i hver skole. Disse gruppene er de samme som skal brukes i FLiK-satsingen. I undersøkelsen om status i samarbeidet, kom det fram et behov for felles faglig språk. Tanken er at gruppene vil bli godt kjent og overføre nytten av dette i det faglige arbeidet. En arbeidsgruppe vil bearbeide innkommet materiale etter gruppearbeidene, samt planlegge videre oppfølging av bedrede rutiner for overgang fra barnehage til SFO/skole. Overgang barnetrinn ungdomstrinn Kristiansand kommune har gode rutiner for overgangen mellom barneskole og ungdomstrinn. Ungdomsskolene med sine respektive avgiverskoler utarbeider i felleskap rutiner 20 for hvordan overgangen skal skje. Dette skal gi eleven god informasjon, skape trygghet og sikre at relevant kunnskap om elevene blir overført mellom skolene. Overgang ungdomstrinn videregående skole Første mars er datoen da alle elever på 10.trinn skal være innsøkt på videregående skole. Eleven setter opp tre alternativ i prioritert rekkefølge og har krav på å få innvilget et av disse. Ca. 88 % kommer inn på sitt 1.valg. Nytt av året er fritt skolevalg. Nå kan alle elever i Knutepunktet søke seg inn på den videregående skolen de ønsker, uavhengig av om det studieprogrammet de ønsker også tilbys på en skole nærmere deres bosted. Stadig flere tilpassede linjer tilbys på videregående skole, blant annet ettårig linje for minoritetsspråklige og flere grunnkompetanseløp innenfor de praktiske programområdene. Utprøving og utforsking er sentrale ord i karriereveiledningen gjennom de 3 årene på ungdomsskolen. Eleven skal få fremtidsperspektiv ved å delta i utdanningsvalg, arbeidslivsfag og valgfag. De nevnte fagene forbereder eleven til opplæring i videregående skole og gir dem et bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke. For å fange opp de elevene som står i fare for å velge bort videregående skole, gjennomfører alle skolene en spørreundersøkelse tidlig på 10.trinn, kalt Riskdetektoren. Her identifiseres mulige bortvelgere. Resultatene er utgangspunkt for samtale rådgiver-lærer-elev-foresatte Se vedlegg 4 i Kvalitetsmeldingen 2012: Eksempel på overgangsrutiner for skolene på Justneshalvøya.

40 Elever som skolene mener er i risikosonene for bortvalg, blir meldt på navn til den videregående skolen de skal begynne på og får spesiell oppfølging når han/hun starter på videregående skole. Rådgiverne i grunnskole og videregående skole samarbeider om dette. Tverretatlig samarbeid De siste årene har det vært stort fokus på betydningen av tverrfaglig samarbeid og helhetlig tenkning hos instanser med ansvar for barn og unge. I NOU: Rett til læring (2009) fikk Midtlyngutvalget i oppdrag å foreslå en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for særskilt hjelp og støtte i opplæringen. Arbeidet er senere fulgt opp av departementet i St. Meld. nr. 18 ( ) Læring og fellesskap. NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge og St.meld. nr. 47 ( )- Samhandlingsreformen. Rett behandling på rett sted til rett tid har også oppmerksomheten rettet mot viktigheten av bedre samhandlingsmønstre på tvers av fag og etater. Kommunen har ansvar for at de ulike tjenestene for barnefamilier fra ulike sektorer er godt kjent og koordinert. Betydningen av tverrfaglig og helhetlig tenkning er særlig viktig for barn og unge med særlige behov. Målsettinger med kommunens tverrfaglige tre-årig prosjekt Tidlig innsats ( har bl.a. vært følgende: Det tverrsektorielle forebyggende arbeidet i Kristiansand skal fremstå med en klar og tydelig felles profil med gjenkjennelig satsing på tidlig innsats overfor risikoutsatte barn. Tverretatlig arbeid i forhold til barn og unge skal være mest mulig effektivt og koordinert og ha høy kvalitet. 39 Undersøkelser 21 gjort i 2011 og 2012 viser at tverretatlige team både i barnehage og skole fungerer i svært ulikt. Blant flere forbedringsforslag fra prosjektgruppen er det spesielt to områder som peker seg ut: På bakgrunn av evalueringen av tverretatlige team, skulle det utarbeides en egen forpliktende handlingsplan for styrking av tverretatlige team. Arbeidet med denne planen er ikke kommet i gang. Det ble i 2011 startet opp et eget utviklingsarbeid Å ta opp uroen der hovedmålet er å styrke ansattes kompetanse i å ta opp sin uro overfor barn med barnets foreldre på et tidligst mulig tidspunkt. Elever som ikke gjennomfører Kristiansand kommune hadde ved utgangen av grunnskolen våren 2012, 44 elever 22 som fikk Ikke vurderingsgrunnlag som standpunkt i et eller flere fag. (Tall fra 2013 foreligger ikke pr. d.d.) Felles for denne gruppen er at de ikke mestrer skolen og de krav skolen stiller. Skolen klarer heller ikke å gi dem det de trenger for å lykkes. Det er elever som unngår skolen og som velger å bli borte. Skolen er bekymret for stort fravær og elevene blir potensielle hjemmesittere. Alternative skoletilbud (AS) er Kristiansand kommunes støttetjeneste for skolene. Enheten består av tolv pedagoger og fire miljøarbeidere som i samarbeid med skolene tilrettelegger for, og støtter elever med sosioemosjonelle vansker, slik at elevene utnytter sitt eget potensiale og nyttiggjør seg til av retten til lik utdanning. Skoleåret 2012/2013 har AS arbeidet med 91 elevsaker fordelt på 33 skoler. Åtte elever har i kortere eller lengre perioder vært tilknyttet basetilbudet til AS. 33 elever har vært tilknyttet Dyreparken dagtilbud som alternativ opplæringsarena, etter anbefaling fra PPT. Ti elever har vært tilknyttet SMI-skolen Jfr. S.O. Ueland: Tverretatlige team Til nytte eller besvær? (2011) og prosjekt Tidlig innsats egen undersøkelse (2012) 22 Jfr. Kvalitetsmelding 2012:37 23 SMI (skolen for sosialmedisinsk institusjonsundervisning)

41 AS jobber med mange saker der utfordringen er å få flere elever til å nyttiggjøre seg opplæringen som gis på nærskolen. Inneværende skoleår har det derfor vært satset mye på å styrke de enheter som har elever i kategorien ikke vurderingsgrunnlag. Gjennom et samarbeid med AS, har enheter med spesielle utfordringer i læringsmiljøet fått tildelt ekstra pedagoger med lang erfaring i å arbeide med elever med denne type problematikk. Dette er skoler som har behov for massiv støtte over lang tid og som gjennom dette samarbeidet også får styrket sin kunnskap og kompetanse ved at pedagoger/miljøarbeidere er ute på langtidsoppdrag på skolene. Fokusområdene har vært atferd og samspillsvansker, emosjonelle vansker (skolevegring), klasseledelse, system og organisering. Det viser seg at mange av elevene som ikke gjennomfører videregående opplæring, har gjennomgående svakere grunnleggende ferdigheter enn elever for øvrig. Økt kvalitet på den ordinære opplæringen i alle ledd, vil kunne ivareta elever i større grad enn i dag. Utfordringer og plan for oppfølging Det er fortsatt viktig å ha fokus på gode rutiner for overgang barnehage SFO/skole. Både barnehage og skole må forbedre innhold og bruk av overføringsskjema, samt legge til rette for gode og forpliktende samhandlings-tiltak. Skolene bør ha større fokus på å inkludere SFO i dette arbeidet. Å gi hver elev et tilpasset opplæringstilbud krever mye av den enkelte lærer og skole. I kommunens store satsing på forskingsbasert læringsutvikling, FLiK 24, vil dette bli satt i system. Alle enhetene vil møte satsingen på en felles måte og det vil føre til mer tverrfaglig samarbeid både mellom lærere på egen enhet og samarbeid mellom enhetene i bydelene. Også kommunens lavterskeltilbud inn mot grunnskolene mobilt team, skal skoleres som veiledere i FLiK og vil bistå enhetenes arbeidsgrupper i dette arbeidet. Enhetenes utfordringer vil både være et mål i seg selv og et middel for å oppnå bedre læringsutbytte i grunnopplæringen. I Stortingsmelding 20 ( ) På rett vei - ønsker regjeringen å skape en grunnopplæring for framtidens samfunn. Gjennom flere tiltak vil regjeringen sikre og utvikle den inkluderende fellesskolen. I meldingen er vektleggingen av de grunnleggende ferdighetene omtalt, og for særlig å styrke de grunnleggende digitale ferdighetene, vil regjeringen etablere forsøk med nettverk for erfaringsdeling og kompetanseutvikling mellom lærere. Dette arbeidet følges opp av Pedagogisk senter gjennom kursforløp og direkte samarbeid med skolene. På ungdomstrinnet jobbes det for å skape en mer praktisk, variert og relevant opplæring. 25 Verktøy og metoder fra NyGIV opplæringen har gitt et viktig bidrag her. Dette skal gi en større bredde og motivere elevene som i dag ikke finner undervisningen relevant. Nye valgfag skal fange interessen på områder elevene ønsker. Mer praktisk undervisning kan elever få gjennom faget Arbeidslivsfag. Utfordringen for skolene ligger i å sette sammen et opplegg som stimulerer elevene og som hever lærernes kompetanse. Riskdetektoren som verktøy ønsker skolene å fortsette med på 10.trinn. En rådgivergruppe har oppdatert denne i år. Arbeidet med Riskdetektoren gir solid bakgrunnskunnskap om elevene og brukes som et forebyggende tiltak i overgangen til videregående skole. Oppvekstdirektøren ønsker å systematisere bruken av denne ennå mer. 24 Se emne i kapittel 4, Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand Se Meld St. 22 Motivasjon, mestring, muligheter

42 Kapittel 4 Felles retning og plan for barnehagenes og skolenes utviklingsarbeid Fakta 70 barnehager (27 kommunale - 43 private) og 41 skoler deltar i Forskningsbasert lærings miljøutvikling i Kristiansand FLiK. FLiK er et felles treårig kompetansehevingsprogram for barnehage og skole.. Temabasert tilsyn er gjennomført ved 24 enheter, herav 5 kommunale barnehager, 8 private barnehager og 11 private familiebarnehager. profesjonsutviklere og forskere knyttet til Fagoppfølging gjennomført ved 28 skoler av 36 pr utfordringer skjer i nært samarbeid med 6 lærere deltar i videreutdanningsprosjektet Kompetanse for kvalitet. Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand FLiK Med forankring i både sentrale og lokale styringsdokumenter som vektlegger viktigheten av å satse på et inkluderende og helhetlig læringsmiljø - og på bakgrunn av anbefalinger gitt i revisjonsrapportene: Ressurstildelingsmodell, spesialundervisning og tilpasset opplæring i Kristiansandskolen - april 2010 og Mobbing i Kristiansandsskolen - april 2012 bestemte oppvekstpolitikerne i Kristiansand seg i 2012 for en videreføring av den tidligere LP-satsingen. 26 Satsingen skal omhandle læringsmiljøet i skole og barnehage. Satsingen er i tråd med Utdanningsdirektoratets kompetansesatsing for ansatte i barnehagen Vennskap og deltakelse og Meld. St. nr. 18 ( ) Læring og Felleskap, der forventninger til at barnehager og skoler utvikler kvalitet i virksomheten med hensyn til inkluderende læringsmiljøer for alle barn og unge er fremtredende. FLiK er et felles treårig kompetansehevingsprogram for barnehage og skole. Det overordnede mål er å utvikle inkluderende læringsmiljøer der kompetanseheving og kunnskapsutvikling på den enkelte enhet, skjer i nært samarbeid med 26 Lp-satsingen; Bruk av analyseverktøy for å se på faktorer i elevens læringsmiljø som hemmer eller fremmer barnets utvikling og opplevelse av læring og mestring. For nærmere beskrivelse, se side 16 i Kvalitetsmelding profesjonsutviklere og forskere. Prosjektet vil rette systematisk oppmerksomhet mot å identifisere årsaker til en eventuell segregerende praksis og ha fokus på faktorer som opprettholder uønskede tilstander. Det endelige mål for satsingen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn. Prosjektplanene inneholder tre langsiktige effektmål, der måloppnåelse blir vurdert med evidensbaserte vitenskapelige verktøy som også inkluderer barn og unges egen vurdering av lærings og miljøfaktorer. Effektmål i FLiK 1. Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger særskilt tilrettelegging 3. Skape læringsfellesskaper som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, og som reduserer mobbing Effektmålene nevnt over reflekterer hovedutfordringene i Oppvekstsektoren. For å nå de skisserte målene, er det utarbeidet en tiltaksplan bestående av 14 hovedtiltak.

43 Av disse nevnes her spesielt: Samarbeid med forskermiljøer på Aalborg Universitet, SePU 27 og UiA, både kvantitativ og kvalitativ forskning. Ledelsesutvikling i hele sektoren med vekt på ledelse av endringsprosesser. Opprettelse og opplæring av pedagogiske analysegrupper på enhetene. Opplæring av gruppeledere til å lede arbeidsgrupper på enhetene. Innføringskurs i pedagogisk analyse for hele personalet i hver enhet, etterfulgt av e-læringsmoduler. Utdanning av veiledere som skal bistå den enkelte enhet i arbeidet med læringsmiljøutviklingen. 28 Høsten 2011 startet Oppvekstdirektøren et pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til å lage gode inkluderende læringsmiljøer, der tidlig innsats, fokus på læringsresultater, samordning av tiltak og skolering av lederne ift endringsarbeid på egen enhet var sentrale områder. I arbeidet ble det knyttet kontakter og laget avtaler om et formalisert samarbeid med sentrale fag- og forskermiljøer innenfor læringsmiljøarbeid både i Norge (SePU ved høyskolen i Hedmark) og Danmark (Aalborg universitet). Høsten 2012 ble også UiA og institutt for pedagogikk med på forskersiden. UiA vil bidra innenfor det kvalitative området og være med å analysere resultatene av det kvalitetsarbeidet som settes i gang på den enkelte enhet og på bakgrunn av de utfordringer kartleggingsundersøkelsen T1 29 avdekker. Det er naturlig å ha UiA med i dette arbeidet. Et av tiltakene i handlingsplanen knyttet til universitetsmeldingen anbefaler nettopp å videreutvikle det systematiske samarbeidet 27 SePU; Senter for praksisrette Utdanningsforskning. 28 Prosjektplanen ligger i sin helhet som vedlegg1. 29 T1; Tidspunkt 1- kartlegging av læringsmiljøfaktorer på enhetene. 42 mellom UiA og praksisfeltet om utviklingsprosjekter i skolen. I 2010 kom Regionplan Agder 2020, og i den et eget punkt knyttet til utdanning. I denne sammenheng ble det våren 2013 utarbeidet et strateginotat for å forbedre utdanningen i grunn- og videregående skoler. Her blir tre strategiske tilnærminger for å forbedre grunnopplæringen presentert: Kvalitetsutvikling som innebærer en satsing på kontinuerlig forbedring av ordinær opplæring gjennom fokus på pedagogisk ledelse Kompetanseutvikling. Her uttrykkes det at skolenes praksis må være kunnskapsbasert Organisasjonsutvikling. Skolene skal være lærende organisasjoner som evner å endre egen praksis ift ny kunnskap, oversikt og innsikt i egen organisasjon I Kristiansands pågående FLiK-satsing inngår alle elementene nevnt over. I løpet av høsten 2012 ble det avklart at den videre satsingen innbefatter alle kommunale og de fleste private barnehager, samt de private skolene - Oasen og Samfundets skoler. Til sammen er det ca profesjonelle voksne fordelt på 105 enheter (1500 fra barnehagene og 1100 fra skolene) som deltar i satsingen. Siden forankring i ledelsen er nøkkelfaktoren for å lykkes med endrings- og utviklingsarbeid, har skolering av lederne vært prioritert i den første delen av satsingen. Dette har bl.a. skjedd gjennom å prioritere kunnskap om læringsmiljøarbeid, samt presentasjon av resultater fra sentral forskning innenfor temaet på ledersamlinger og seminarer og med bidrag fra forskere og ressurspersoner knyttet til anerkjente forskermiljøer i både Norge og Danmark. En viktig del av kvalitetsarbeidet i FLiK, er den nevnte sektoromfattende kartleggingsundersøkelsen (T1). Denne ble gjennomført februar/mars 2013 for alle deltakende enheter.

44 Enhetene vil i løpet av våren få presentert sin egen profil og med spesifikke utfordringer knyttet til de tre effektmålene. De utfordringer og innsatsområdene som kartleggingen viser, vil danne grunnlag for enhetenes videre kvalitetsarbeid. I september 2013 vil forskningsrapporten knyttet til alle kartleggingsprofilene foreligge. Innholdet i rapporten og Oppvekstsektorens videre FLiK-satsing vil bli gjennomgått i neste års Kvalitetsmelding. Kompetanseheving for ansatte i barnehagen En felles kompetanseplan for Kristiansandsbarnehagen, SKUP, er revidert og blir iverksatt høsten Det overordnede målet med SKUP er å bidra til at Kristiansandsbarnehagen utvikler seg som en lærende organisasjon med en felles verdiplattform. Sammen med pedagogisk leder har enhetsleder et særlig ansvar for at målene i rammeplanen realiseres og kvaliteten på det pedagogiske arbeidet i barnehagen sikres. SKUP er et verktøy i dette arbeidet. Hver barnehage må selv definere hva den trenger av kompetansetilførsel innenfor satsingsområdene. SKUP prioriterer følgende satsingsområder for Kristiansandsbarnehagen fremover: FLiK står, som tidligere nevnt, for Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Forventet effekt av dette arbeidet skisseres som vist under. 1. Bedre faglig og sosialt utbytte for barn og unge i barnehage og skole. 2. Færre segregerende tiltak i barnehage og skole. 3. Trivsel og opplevd tilhørighet i barnehage og skole er bedret og mobbing er redusert. Barnehagen skal i likhet med skolene jobbe systematisk med læringsmiljøet over tid. På bakgrunn av pedagogisk analyse skal personalet komme fram til gode tiltak til beste for barna og deres læringsmiljø. Kunnskap og god praksis skal utvikles blant de som jobber i barnehagen. Målet er at pedagogisk analyse er blitt en innarbeidet arbeidsform i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. I tillegg til den store satsingen på læringsmiljøet, har oppfølging av planen for 2013 vært konsentrert rundt tema implementering, lek og språk. Dette inkluderer også et kompetanseforløp med tema mobbing. En egen oppfølgingsplan er laget for familiebarnehagene. Det er i 2013 gjennomført tre temamøter med ansatte i familiebarnehagene. SPRÅK og LEK med basis i et inkluderende læringsmiljø: Kompetanseutvikling er en kontinuerlig prosess. For at ny kunnskap skal bli implementert i barnehagen, er det ikke nok med enkeltstående kurs eller opplevelser. Ledelsen i barnehagen må legge til rette for at kunnskapen blir bearbeidet, implementert og vedlikeholdt. Den enkelte medarbeider har selv en forpliktelse til å være i utvikling, tilegne seg og dele ny kunnskap. Det er viktig å innarbeide holdninger og rutiner for å sikre at man hele tiden lærer av egen og andres praksis, noe som kjennetegner lærende organisasjoner.mye kunnskap og erfaring blir utviklet gjennom pedagogisk utviklingsarbeid og bør derfor være en del av barnehagens kompetansebygging. 43

45 Gjennom å fordype seg i et tema og utvikle dette i felleskap, får man nyttige erfaringer som kan utvikle barnehagen generelt. Dette gir mulighet for undring, utforskning, ny viten og gode opplevelser. Det er viktig for utvikling av kvalitet i Kristiansandsbarnehagen, at alle prosjekter har en plan for formidling av resultater og erfaringer. Tilgangen til disse erfaringene bør, så sant det er etisk forsvarlig, gjøres tilgjengelig for så mange som mulig. Prosjekter med UiA vil ofte være knyttet til øvingslærerordningen. Det er nødvendig at barnehagene stiller seg tilgjengelige som øvingsbarnehager og dermed også kan delta i prosjekter som involverer studenter. Oppsummering av temabasert tilsyn i barnehagen Nasjonale bestemmelser: Lov om barnehager (barnehageloven) 16 beskriver kommunens tilsynsansvar slik: Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov. Kommunen kan gi pålegg om retting av uforsvarlige og ulovlige forhold ved godkjente eller godkjenningspliktige virksomheter. Hvis fristen for å etterkomme pålegget ikke overholdes, eller hvis forholdet ikke lar seg rette, kan kommunen vedta tidsbegrenset eller varig stenging av virksomheten. Kommunens stengingsvedtak skal sendes fylkesmannen til orientering. Vedtak om retting og stenging kan påklages til fylkesmannen. Loven fastslår at kommunen har tilsynsansvar for barnehagene, men den sier ikke noe bestemt om hvordan tilsynet skal utføres. Oppvekststyrets vedtak: Oppvekststyret har i møte vedtatt følgende måte å utføre tilsynet på: 1. Alle barnehager rapporterer en gang pr. år. 2. Det gjennomføres 30 stedlige tilsyn pr. år fordelt på kommunale barnehager, private barnehager og private familiebarnehager. 3. Nye private og kommunale barnehager og barnehager ved eierskifte, får tilsynsbesøk i løpet av første etableringsår og spesiell oppfølging påfølgende år. Tilsynet utføres med personlig oppmøte. Barnehagedirektørens (nå Oppvekstdirektørens) representant skal gjennomføre samtale med eier, ansatte og foreldrerepresentant for å kvalitetssikre tilsynet. 4. Uanmeldt tilsynsbesøk foretas etter behov, evt. ved klager, tips og ved manglende oppfølging innen økonomi, opptak eller annen rapportering. 5. Oppvekstdirektøren rapporterer årlig til Oppvekststyret på gjennomført tilsyn i barnehagene i Kristiansand. Målsetting med temabasert tilsyn: Målsetting med kommunens tilsynsmøter er bl.a.: Oppfylle lovens krav til kommunen som tilsynsmyndighet overfor barnehagene. Sikre at barnehagene drives i tråd med gjeldende myndighetskrav. Bidra til at alle barn får et godt tilbud i alle barnehager. Bidra til best mulig kvalitet på barnehagetilbudet i vår kommune både for barn, foreldre og personalet. Lokal utarbeidelse av rutiner for tema-basert tilsyn i Kristiansand: Tre uker før selve tilsynet gjennomføres, sendes det ut brev til barnehagen om tilsynsmøte. Barnehagen blir, i brevet, gjort oppmerksom på hvem tilsynsmyndigheten ønsker å møte. Det informeres videre om hva det ønskes informasjon om. Barnehagen blir bedt om å sende inn en rapport på bestemte tema før tilsynsmøte. Forberedelse til møtet: o Fra barnehagen: Det utarbeides en kort rapport på hvordan barnehagen arbeider med bestemte tema. o Fra tilsynsmyndigheten: Gjennomgang av innsendt tilsynsrapport på Web. 44

46 Gjennomgang av godkjenning og vedtekter. Gjennomgang av årsplan. Gjennomgang av barnehagens på forhånd innsendte rapport. Gjennomgang av utvalgte temaområder: Barnehagens rutiner for planlegging, jfr. rammeplanens kapittel Vurdering av barnehagens innhold og oppgaver, jf. rammeplanens kapittel 4.3. Barnehagens deltakelse i det tverretatlige samarbeidet, jfr rammeplanens kapittel 5. Det legges vekt på at alle i møtet får uttale seg om de ulike temaene. Møtet oppsummeres med en evaluering av selve tilsynsmøtet, og det avtales videre oppfølging. I etterkant av tilsynet gjøres det følgende arbeid: o Fra barnehagen: Den enkelte deltaker bes om å fylle ut et fastlagt skjema for egenevaluering. Styrer sender samlet egenevaluering til tilsynsmyndigheten. o Fra tilsynsmyndigheten: Det skrives en oppsummering etter tilsynsmøte. Barnehagens egenevaluering, samt tilsynsmyndighetens oppsummering, danner grunnlag for tilsynsrapporten som sendes barnehagen. Tilsynsrapporten sier noe om det eventuelt er avdekket avvik eller merknader, samt gir en generell tilbakemelding på hvilket inntrykk en sitter igjen med av barnehagens arbeid. Dersom det i rapporten avdekkes avvik eller merknader, får barnehagen en frist for å gi tilbakemelding på hvordan de vil rette opp forholdene. Innhold i møtet: Stedlige tilsyn er et temabasert tilsyn som i denne perioden konsentrerer seg om følgende: Planlegging o Informasjon om barnehagens rutiner for planlegging, hvilke verktøy og metoder som brukes. o Barnehagene sender en beskrivelse av egne rutiner og planer. Vurdering av barnehagens innhold og oppgaver o Informasjon om barnehagens ruiner og metoder for vurdering. o Barnehagene sender en beskrivelse av egne rutiner/planer. Tverretatlig samarbeid o Informasjon om: Barnehagens deltakelse i tverretatlig team. Barnehagens rutiner i forbindelse med opplysningsplikten til sosialtjenesten og barnevernstjenesten (jfr. bhg.l 21 og 22) Generelt inntrykk etter tilsynsmøter i 2012: I 2012 har det vært avholdt 24 tilsynsmøter; fem kommunale barnehager, åtte private barnehager og 11 private familiebarnehager. Det generelle inntrykket etter tilsynsmøter i 2012 er at barnehagene er stolte over å vise fram sine barnehager. De arbeider godt og systematisk med planleggingsarbeid. De fleste involverer hele personalet i planleggingsarbeidet og mange er opptatt av barns medvirkning. Mange barnehager har også gode rutiner og metoder for vurdering, mens noen har et forbedringspotensial her. De fleste deltar i tverretatlig samarbeidsmøter og er klar over sitt ansvar i forhold til opplysningsplikt til sosial- og barnevernstjeneste (jfr. 21 og 22 i barnehageloven). Barnehagene gir imidlertid tilbakemeldinger på at de ønsker en bedre utnyttelse og praksis på møter i tverretatlige team. 45 Fokuset framover bør være på vurderingsarbeid og hvordan oppfylle barnehagelovens kapittel 2 Barns og foreldres medvirkning.

47 Tilsynsmøtene har i stor grad vært preget av å være en utviklingssamtale og veiledning til barnehageeier, ansatte og foreldre. Det oppleves som at private eiere, spesielt eiere av familiebarnehager, blir mer klar over sine plikter som eier av en barnehage i h.h.t. lovens bestemmelser. Foreldrerepresentanter uttrykker at de etter tilsynsmøte har fått større forståelse for sin rolle i samarbeidsutvalget. Barnehagene ønsker å utvikle et tilsvarende system for kvalitetsutvikling (Fagoppfølging) som skolene, og med oppstart fra høsten Fagoppfølging for skolene i Kristiansand skoleåret 2012/2013 Høsten 2012 startet Oppvekstdirektøren opp med fagoppfølgingsmøter. Fokus på fagoppfølgingsmøtet er at dialogen mellom skole og skoleeier bidrar til at vi når sektorens felles målsetting om et inkluderende læringsmiljø. Fagoppfølging skal, i dialog med enhetene, bidra til: - Kvalitetsutvikling - Utvikle lærende organisasjoner - Kompetanseutvikling - Prioritering/målretting - Mestring - Synliggjøre hva enhetene er gode på - Identifisere utfordringer - Gi faglig støtte etter behov - Evidensbasert tilnærming Det settes av en dag til fagoppfølgingsmøte med den enkelte skole, en til to timer pr. tema. Innhold i møtet Vi har delt opp målet inkluderende læringsmiljø i fire temaer/perspektiver. Vi har formulert tegn som vi mener må være på plass i vår praksis for å kunne si at enhetene jobber etter prinsippene om et inkluderende læringsmiljø. Unntaket er perspektivet Læringsresultater, som er en indikasjon på om vi lykkes med inkluderingsarbeidet. Temaene som er valgt: 1. Klasseledelse /læringsmiljø 2. Tilpasset opplæring (TPO) 3. Læringsresultater 4. Skoleutvikling Temaene må vi se i sammenheng (Figur 1). Skal skolene utvikle god klasseledelse og godt læringsmiljø og gi tilpasset opplæring, må det være en kultur for å drive forskningsbasert skoleutvikling. Figur 1 Innhold i fagoppfølgingsmøte 46

48 Tegn på måloppnåelse Skolene skal gå gjennom alle tegnene innenfor hvert tema (Figur 2), og velge ut ett tegn for hvert tema som skolen jobber videre med. De tegnene som velges ut skal være de enheten mener er de viktigste å ta fatt i først. Deltagere Lederteamet/aktuelle ressurspersoner og to fagoppfølgere er tilstede under hele gjennomgangen. For temaet Klasseledelse/ læringsmiljø skal sosiallærer, representanter for FAU og Elevråd delta. Foresatte og elever kan være med på alle temaene, men dette avgjør skolen. Internt fagoppfølgingsmøte I forkant av fagoppfølgingsmøtet sendes det en presentasjon av relevante skoledata til skolene. I skolens interne gjennomgang vurderes dataene. Fra høsten 2013 erstattes presentasjonen med kvalitetsutviklingssystemet KommunePuls. Erfaringer etter første runde med fagoppfølgingsmøter På neste side følger en presentasjon av foreløpig inntrykk etter at 28 skoler (pr ) har gjennomført. De foreløpige tilbakemeldingene fra skolene tyder på at fagoppfølgingen bidrar til økt bevissthet om egen praksis, samt et styrket fokus på systematisk skoleutvikling. Fagoppfølgingsmøtene oppleves som en god støtte i skolenes utviklingsarbeid Figur 2 Fokusområder 47

49 Valgte fokusområder Når 28 av skolene er oppsummert kan man se av figur 3-6 hvordan fokusområdene vist i figur 2 fordeler seg innenfor de ulike temaene. Fig. 3 Fig. 4 Neste års fagoppfølgingsmøte vil følge opp skolenes arbeid med de valgte utviklingsområdene. Videreutdanning for lærer Kompetanse for kvalitet Kristiansand kommune har i skoleåret 2012/2013 hatt med seks lærere i videreutdanningsprosjektet Kompetanse for kvalitet. Tre lærere tar norsk 2 og tre lærere tar videreutdanning i matematikk. Ordningen er et spleiselag mellom stat og kommune. Lærerne som deltar jobber 62,5 % stilling og blir frikjøpt 37,5 prosent stilling for å studere. I skoleåret 2013/2014 vil seks nye lærere delta. Alle disse får sitt tilbud på Universitetet i Agder. Utfordring og plan for oppfølging Det er i 2011/2012 gjennomført 50 temabaserte tilsyn i barnehagene. Arbeidet omkring tilsynsmøtene er ressurskrevende. Det gjenstår fremdeles ca. 70 barnehager som ikke har hatt temabasert tilsyn. De 50 gjennomførte tilsyn etterlater et inntrykk av at sektoren bør ha et spesielt fokus framover på egnede verktøy og metoder for vurdering av barnehagens innhold og oppgaver. Dette er noe Oppvekstdirektøren skal se nærmere på og samordne med plan for Fagoppfølging også i barnehagen. Gjennom Fagoppfølging har Oppvekstdirektøren fått et godt innblikk i skolenes utviklingsarbeid. I neste runde vil fagoppfølgerne sammen med skolen følge enhetens valgte fokusområder. Fig. 5 Tett oppfølging er ressurskrevende med mange enheter å følge opp, men avgjørende for at vi skal bevege oss i samme retning mot kommunens felles målsetting Inkluderende Læringsmiljø i Kristiansand. Prosjektet FLiK har en omfattende plan for kompetansebygging i organisasjonen. Veiledning og oppfølging av prosessene på den enkelte enheten er viktig suksessfaktor for at prosjektet bidrar til at praksis endres i alle ledd og at arbeidet gir effekt overfor det enkelte barn. Fig En annen viktig faktor for å lykkes, er at de profesjonelle voksne forplikter seg til å følge metodikken som ligger i modellen. Lederne må være tett på i forhold til utviklingsarbeidet på egen enhet.

50 Kapittel 5 Realisering av ungdomstrinnsmeldingen Fakta Meld. St. 22 «Motivasjon Mestring - Muligheter» kom i 2011 og er premissleverandør for de endringene kommunen er i gang med på ungdomstrinnet. Meldingen er nå fulgt opp med en 5-årig nasjonal strategi Ungdomstrinn i utvikling. Alle skoler med ungdomstrinn har faget Utdanningsvalg. Nytt av året er forslag til 8 nye valgfag. Fem ungdomsskoler har startet opp med Arbeidslivsfag. Oppvekststyret har vedtatt en nærmere utredning av en prøveordning med kinesisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet. Meld. St. 22 Motivasjon - Mestring - Muligheter kom i april 2011 og gir en bred gjennomgang av ungdomstrinnets praksis og utfordringer. Målet med meldingen er å gi elevene på ungdomstrinnet økt motivasjon for læring og bedre læringsresultater, for derved å øke mulighetene for at flere elever gjennomfører videregående opplæring. Som oppfølging av Meld. St. 22 kom, i 2012, en femårig nasjonal strategiplan Ungdomstrinnet i utvikling - Motivasjon og mestring for bedre læring. For nærmere beskrivelse av overnevnte melding henvises til kapittel 5 i Kvalitetsmeldingen Valgfag Skoleåret 2012/2013 har følgende valgfag vært gjennomført i Kristiansand: - Sal og scene - Medier og informasjon - Produksjon av varer og tjenester - Forskning i praksis - Internasjonalt samarbeid - Fysisk aktivitet og helse - Design og redesign - Teknologi i praksis - Fag fra videregående opplæring som valgfag Figuren under viser fordelingen av elevene på de ulike fagene. 49

51 Forslag til nye valgfag For kommende skoleår er sju nye valgfag sendt på høring. Læreplanene skal fastsettes av Kunnskapsdepartementet og tas i bruk fra skoleåret 2013/2014. Levende kulturarv Eleven skal gjennom utforsking og formidling av ulike tradisjoner få økt kunnskap om egen og andre sin kulturarv. Natur og miljø I valgfaget natur og miljø deltar elevene i aktiviteter knyttet til friluftsliv som gir opplevelser, og som kan lære dem til å bruke naturen på en hensiktsmessig måte. Trender og forbruk Valgfaget skal bidra til kunnskap om hvordan trender oppstår, og hvordan de ulike mediene formidler dette til forbrukerne. Demokrati i praksis I opplæringen i demokrati i praksis skal elevene arbeide med menneskerettigheter og demokratiforståelse. Med verda som mål Valgfaget skal medvirke til at elevene får kunnskap om sentrale reisemål, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Innsats for andre I valgfaget skal elevene kartlegge behov i lokalsamfunnet. På bakgrunn av funnene skal elevene være med på å finne tiltak som bidrar til å dekke behovene, og deretter gjennomføre og vurdere tiltakene. Trafikk Valgfaget skal bidra til at elevene forstår hvorfor vi har trafikkregler, og hva som menes med å være hensynsfull, oppmerksom og forsiktig. Gjennom faget skal elevene motiveres til kommunikasjon og samhandling i trafikken. Prøveordning med kinesisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet i Kristiansand Oppvekststyret vedtok på møtet å utrede nærmere en prøveordning med kinesisk som fremmedspråk på ungdomstrinnet i Kristiansand, i forhold til økonomiske, administrative og praktiske konsekvenser. Saken tas opp igjen i forbindelse med handlingsprogrammet /budsjettbehandlingen for Bakgrunnen for at denne saken kom opp, var at bystyret i forbindelse med behandlingen av handlingsprogrammet , vedtok følgende verbalforslag: Bystyret ber rådmannen legge frem en sak for oppvekststyret der det vurderes en prøveordning med kinesisk som valgfag på ungdomstrinnet ved siden av fransk, tysk og spansk. Kina er en viktig aktør i internasjonal politikk og en stadig større og viktigere samarbeidspartner for næringslivet, også i Kristiansand. Personer som bare snakker noe kinesisk og har innblikk i kinesisk kultur, har en kompetanse som trolig vil etterspørres oftere fremover. Flere kommuner i Norge har innført kinesisk som alternativ til de tradisjonelle fremmedspråkene tysk, fransk og spansk på ungdomstrinnet. Forsøk med arbeidslivsfag (ALF) I Kristiansand har tre ungdomsskoler deltatt i forsøket som startet i 2009: Havlimyra, Møvig og Karuss. Elevene som startet opp, har avsluttende eksamen denne våren. Alle skolene som har satt i gang dette faget fortsetter. Ytterligere to skoler har startet opp høsten 2012, og dersom den avsluttende rapporten for faget (våren 2013) er like positiv som de foregående, vurderer Departementet å gjøre faget (ALF) obligatorisk fra høsten Åtte av ti elever sier i rapporten fra 2012 at det er det beste faget de har på skolen. Utdanningsvalg Dette ble innført som nytt obligatorisk fag i ungdomsskolen i 2008 for å synliggjøre karriereveiledningen som alle skoler plikter å gi elevene. Faget går over tre år, men hovedtyngden av de 113 timene i faget, ligger på 9. og 10.trinn. Faget har kompetansemål og tre hovedområder, men den individuelle vurderingen er ikke med karakter. 50

52 I formålet for Utdanningsvalg (UDV) heter det blant annet at opplæringen skal gi elevene erfaringer med innhold, oppgaver og arbeidsmåter i videregående opplæring. 60 prosent av de 113 timene skal brukes til praktisk utprøving. Elevene skal delta i minst to ulike utdanningsprogrammer fra videregående opplæring. Av praktiske tiltak i faget kan nevnes to bedriftsbesøk på 9.trinn, der fokus på yrker og veien dit står sentralt. Kunnskap om lokalt arbeids- og næringsliv og hvilke valgmuligheter som finnes, får elevene også gjennom yrkesmesser og arbeidsuke. En viktig del av faget er i tillegg at elevene skal kunne reflektere over videre valg i lys av sine egne interesser og forutsetninger. Nedenfor gis en oversikt over fordeling av timer til arbeidslivfag, utdanningsvalg og valgfag. Utfordringer og plan for oppfølging Etter at de første åtte valgfagene nå er på plass, har vi gode forutsetninger for også å ta de åtte nye valgfagene i bruk. Skolene får med dette et enda større utvalg å tilby elevene. Skolens rammevilkår, lærerressurser, samt elevenes ønsker om fag, er med og styrer skolenes tilbud. En utfordring er å se tverrfaglige sammenhenger og muligheter mellom valgfag, arbeidslivsfag og utdanningsvalg for å gjøre undervisningen mer praktisk, relevant og variert. Et eksempel på hvor dette har lykkes, er i forbindelse med entreprenørskapsprosjektet på Torridal skole og Lindebøskauen skole, der de har arbeidet med entreprenørielle metoder en dag pr. uke på et helt trinn. I møte med rektorene på ungdomsskolene har det vært en utfordring å utvikle en felles begrepsforståelse i forhold til å jobbe med praktisk, variert og relevant undervisning. Oppfølging videre skjer gjennom Fagoppfølging og videre nettverksjobbing med lederkollegiet for ungdomstrinnet. Forøvrig vil utviklingen av ungdomstrinnet skje gjennom FLiK-prosjektet, med målsetting om bedre læringsmiljø og bedre læringsutbytte for alle elevene. Bedriftsbesøk TINE (Karuss skole) 51

53 Kapittel 6 Barnehage og skole i takt med samfunnsutviklingen Fakta Agder har som mål at 77 % av elevene skal gjennomføre videregående opplæring på fem år, innen Både i Regionplan Agder 2020 og i Kristiansand kommunes handlingsprogram er entreprenørskap et sentralt satsingsområde. Kreativitet, samarbeidsevne, mestringsevne, mot og tiltro til egne evner er viktige og høyt verdsatte egenskaper i samfunnet i dag, og nødvendige for framtidens arbeidstakere. Alle ungdomskoler (ca. 50 elever på hvert trinn) gjennomfører to av Ungt Entreprenørskap sine programmer. 450 lærere og 3000 elever har fått opplæring gjennom arbeid med elevbedrift og deltakelse på gründercamp de siste to årene. To pilotskoler i Kristiansand har Entreprenørskap en dag pr uke for et helt trinn. Dette er Lindebøskauen og Torridal skole. Grupperinger i næringslivet, NODE og EYDE, har sammen kommet med en invitasjon til Knutepunkt Sørlandet om å etablere et prosjekt der det offentlige og næringslivet sammen kan styrke utdanningen ved å gjøre den mer næringsnær. En styrking av realfag og språkkompetanse står sentralt fra barnehage til ungdomsskole. Et samarbeid med næringslivet må ha til hensikt å vise barn og unge ulike muligheter i yrkeslivet og å skape fremtidsdrømmer. Ved å knytte bedriftene nærmere barnehage og skole ønsker man å øke motivasjon og interessen for språk, realfag og teknologi. Entreprenørskapsprosjektet Entreprenørskapsprosjektet er et samarbeid mellom Kristiansand kommune ved Oppvekstsektoren og By- og samfunnsenheten, National Oilwell (NOV), Elkem, Innovasjon Norge og Ungt Entreprenørskap. Entreprenørskap er et satsingsområde i Handlingsplanen for Oppvekstetaten og vil bidra til at skolen fremmer sin rolle som samfunnsutvikler ytterligere. 450 lærere og 3000 elever har fått opplæring gjennom arbeid med elevbedrift og deltakelse på gründercamp de siste to årene. To pilotskoler - Torridal og Lindebøskauen - har jobbet med entreprenørskap en dag pr uke på henholdsvis 8. og 9.trinn. Rapporten viser at det er på 9.trinn arbeidet bør fortsette. Derfor fortsetter begge skolene sin entreprenørskapssatsning på 9.trinn. Skoleåret gjennomføres gründercamper for alle elevene på 9.trinn. Samarbeidspartnere som NOV og Elkem har bidratt med problemstillinger. Det er ønskelig at dette skal fortsette. Flere lokale bidragsytere vil bli forespurt gjennom allerede eksisterende Partnerskapsavtaler. Samarbeid om oppvekst i Knutepunkt Sørlandet Gjennom et samarbeid i oppvekstnettverket i Knutepunkt Sørlandet møtes oppvekstsjefene for de syv medlemskommunene for å drøfte videre utvikling av skole og barnehage. Under oppvekstnettverket er det også dannet et barnehagenettverk og et samarbeid om rådgivertjenesten på tvers av kommunegrensene. Hensikten med samarbeidet er å utvikle kommunene og sikre innbyggerne i regionen et så godt og effektivt tjenestetilbud som mulig. 52

54 Nettverket samarbeider om løsninger som utnytter felles ressurser, spesielt i forhold til tilsyn i barnehagene og pedagogisk utviklingsarbeid. Samarbeid mellom barnehage, skole og næringslivet i Kristiansandsregionen Næringslivet på Sørlandet er i sterk vekst og arbeidslivet trenger kompetente arbeidstakere på alle nivåer. Satsing på kompetanse er det viktigste virkemiddelet for at bedriftene fortsatt kan være verdensledende innen blant annet oljeteknologiindustrien i mange år fremover. Satsing på kompetanse gir innbyggere store muligheter i et spennende arbeidsmarked. Samtidig vet vi at det også vil bidra til bedre levekår og muligheter innenfor andre sektorer. Grupperinger i næringslivet, NODE og EYDE, har kommet med en invitasjon til Knutepunkt Sørlandet om å etablere et prosjekt der det offentlige og næringslivet sammen kan styrke utdanningen ved å gjøre den mer næringsnær. Ved å bruke praktiske, varierte og kreative prosesser i læringssituasjoner, stimuleres viktige egenskaper som i dag kanskje ikke er nok ivaretatt. Dette kan bidra til motivasjon og innsats hos elever som ofte faller utenfor. Kreativitet, samarbeidsevne, mestringsevne, mot og tiltro til egne evner er viktige og høyt verdsatte egenskaper i samfunnet i dag, og nødvendige for framtidens arbeidstakere. Prosjektet skal de neste fire år videreutvikle samarbeidet mellom barnehage skole og bedrifter som blant annet teknologi- og næringsklyngene NODE og EYDE. Prosjektet skal stimulere til økt kvalitet i barnehage og skole ved å ha økt fokus på virkemidler som styrker rådgivningstjenesten, realfagsinteresse og språkkompetanse. Drivkraften i samarbeidet mellom bedriftene og utdanningsinstitusjonene skal være entreprenørskap. Prosjektet må forholde seg til rammebetingelsene som Rammeplanen og Kunnskapsløftet setter for barnehage og skole. Prosjektet må tilpasse aktivitet og satsing i forhold til læringsmiljøprosjektet FLiK og søke å lage en synergieffekt mellom de to prosjektene. Denne kompetansesatsingen, satt i en entreprenøriell ramme, er etterspurt av næringslivet på Sørlandet. En tro på framtiden og at det finnes muligheter der for alle, vil bidra til bedre resultater i skolen og dermed høyere kompetanse og gjennomføringsprosent i den videregående opplæringen. Et tettere samarbeid mellom skole og næringsliv vil øke den lokale rekrutteringen ved å vise de unge et større mangfold av yrkesveier i regionen. IKT i barnehagen Digital kompetanse skal være sentralt i opplæringen på alle nivåer. Barna i barnehagen bør få møte digitale verktøy som en kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Medier, teknikk og teknologi blir også omtalt under flere av barnehagens sju fagområder. Å beherske digitale verktøy er en viktig ferdighet i et moderne kunnskapssamfunn, og bruk av digitale verktøy er definert som grunnleggende ferdighet i skolens læreplaner. Departementet ser på bruk av IKT i barnehagen som et ledd i kvalitets- og innovasjonsarbeidet i barne-hagen. Ved å gi barn et minimum av kunnskap om digitale verktøy, vil barnehagen være med på å motvirke digitale skiller blant barn og bidra til sosial utjevning (St.meld.41- Kvalitet i barnehagen). Barnehagens arbeidsmåter og innhold må ses i sammenheng. Arbeidsformene må støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. 53

55 Utfordringer og plan for oppfølging Det arbeides videre med prosjektet Næringsnær skole og barnehage. Dette er forankret politisk, og et prosjektdirektiv som er under utarbeidelse, skal godkjennes i styringsgruppa for prosjektet i juni. Økonomien i prosjektet vil også stå på dagsorden her. Høsten 2013 starter noen av tiltakene opp, dersom en prosjektleder blir ansatt fra september. Utfordringen blir å se tiltakene i sammenheng med FLiK-prosjektet og at det oppfattes som en støtte til denne satsingen og gir en synergieffekt. Prosjektet bygger på de gode erfaringene fra entreprenørskapsprosjektet som fases ut høsten Erfaringene herfra videreføres og implementeres i skolenes drift. Dette er et langsiktig prosjekt som satser på hele utdanningsløpet. Det er viktig å bygge det ut gradvis i nær sammenheng med allerede velfungerende strukturer. Å ha ressurspersoner på skolene som kan inspirere og være pådriver i et entrepenørskapsarbeid er også av betydning for en videre utvikling over tid. UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER Ungt Entreprenørskap Agder deler hvert år ut prisen Årets entreprenørskapslærer på Agder. Tildelingen finner sted på årets fylkesmesse for ungdomsbedrifter, og i år gikk prisen til Inger Margrethe Haanes fra Lindebøskauen skole. 54

56 55

57 56

58 57

59 KILDER Barne, Likestilling og Inkluderingsdepartementet, NOU 2009: 22. Blair, C. & Diamond, A. (2008) Biological processes in prevention and intervention: Promotion of self-regulation and the prevention of early school failure. Development and Psychopathology. Kristiansand kommune (2011) - Prosjekt Tidlig innsats. Kristiansand kommune (2012) Kvalitets- og utviklingsmelding Kristiansand kommune (2012), PROSJEKTPLAN Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Kristiansand kommune, Handlingsprogram Kristiansand kommune, Pedagogisk senter (2010), Felles system for kartleggingspraksis. Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS, Mobbing i Kristiansandsskolen. Rapport til kontrollutvalget i Kristiansand kommune. Kunnskapsdepartementet (2006), Kunnskapsløftet, LK06. Kunnskapsdepartementet (2006), Lov om barnehager (barnehageloven). Kunnskapsdepartementet St.meld. 18 ( ): Læring og fellesskap. Kunnskapsdepartementet, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kunnskapsdepartementet, Meld. St. 22 ( ), Motivasjon- Mestring Muligheter. Kunnskapsdepartementet, Prop. 129 L ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.) Kunnskapsdepartementet, St.meld. 31 ( ) Kvalitet i skolen. Kunnskapsdepartementet, St.meld. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen. Kunnskapsdepartementet, St.meld. 47 ( ) Samhandlingsreformen, rett behandling på rett sted-til rett tid. Kunnskapsdepartementet, Strategi for ungdomstrinnet 2012, Motivasjon og Mestring for bedre læring. NOU 2009, Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge. Regionplan Agder Utdanningsdirektoratet (2012), Elevundersøkelsen. Utdanningsdirektoratet, Kompetansesatsing for ansatte i barnehagen 2013 Vennskap og deltagelse Utdanningsdirektoratet, Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratets nettsider (udir.no) Vedlegg Kristiansand kommune (2012), PROSJEKTPLAN Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand. Kristiansand kommune (2010), Felles system for kartleggingspraksis. 58

60 59

61 OPPVEKST Forskningsbasert Læringsmiljøutvikling i Kristiansand OPPVEKST Prosjektnavn: PROSJEKTPLAN Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand Kortnavn: FLiK Startdato: Sluttdato: Oppdragsgiver: Oppdragstaker: Prosjekttype: Planforfatter: Oppvekststyret / Rådmannen i Kristiansand Oppvekstdirektøren i Kristiansand FLiK er et hovedprosjekt Øivind Jacobsen Marianne Godtfredsen, Bente Nyborg Ole Hansen og Line Skov Hansen LSP/AaU A. Organisering Prosjektledelse Tittel Navn Område Stilling Prosjektleder Øivind Jacobsen Skole 100 % Prosjektmedarbeider Marianne Godtfredsen Barnehage 70 % Prosjektmedarbeider Bente Nyborg Adm 40 % Styringsgruppe Funksjon Tittel Navn Virksomhet Leder: Oppvekstdirektør Arild Rekve Oppvekstsektoren Deltakere: Seniorrådgiver Svein Tore Kvernes Oppvekstsektoren Seniorrådgiver Gerd Inger Haugland Oppvekstsektoren Seniorrådgiver Gro Holte Oppvekstsektoren..... Fra prosj.: Prosjektleder Øivind Jacobsen FLiK Marianne Godtfredsen FLiK Bente Nyborg FLiK Fra forskerne: Ole Hansen (jfr samarb.avt) LSP Forskergruppe: Forskningsleder professor Lars Qvortrup LSP Prosjektleder LSP: Ole Hansen Prosjektmedarbeider LSP: Line Skov Hansen

62 2 Forskernettverk: Referansegruppe: LSP, UIA og SePU (m.fl.) Eksisterende Rektorutvalg og Styrerutvalg B. BAKGRUNNEN FOR FLiK-PROSJEKTET Bakgrunnen for systemsatsingen Oppvekstdirektøren i Kristiansand har på oppdrag fra Oppvekststyret og etter endelig budsjettbehandling i Bystyret høsten 2012, besluttet å rette systematisk og kollektiv oppmerksomhet mot læringsmiljøutvikling. Dette handler først og fremst om systemfaktorers betydning for det utbyttet man ønsker at barn og unge skal ha i sine læringsmiljøer i barnehager og skoler. Denne satsingen innebærer en omfattende kompetanseheving og kunnskapsutvikling knyttet de utfordringene hver enkelt enhet i sektoren har. Alle profesjonelle voksne skal i samarbeid med profesjonsutviklere og forskere delta i et utviklingsarbeid i perioden 2013 til Det overordnete målet for satsningen er å «utvikle læringsmiljøer som inkluderer». Til forskjell fra å basere tiltak på tradisjonell tenkning om hva som fører mot et slikt mål, vil prosjektet rette systematisk oppmerksomhet mot og identifisere årsaker til segregerende praksis ha fokus på faktorer som opprettholder uønskede tilstander. Styringsdokumenter for satsingen Det lokale beslutningsgrunnlaget i Handlingsprogrammet for bygger på føringer i sentrale styringsdokumenter for skoleutvikling. Alt bygger på nasjonal og internasjonal forskning om både utfordringer og potensialer i barnehager og skoler. I tillegg foreligger lokale evalueringsrapporter som anbefaler retning på tiltak til forbedring av læringsbetingelser for barn og unge. Fra Handlingsprogrammet : Den store faglige utfordringen for sektoren ved denne rulleringen er nødvendigheten av en innsats for å utvikle et inkluderende læringsmiljø i barnehage og skole.. Inkluderende læringsmiljø. Kvalitetsmeldingen, årsrapporten og andre analyser av data for Kristiansand viser at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har lykkes i forhold til: Tidlig innsats, behovet for spesialundervisning øker utover i skoleløpet, og særlig gutter på ungdomstrinnet faller utenfor den ordinære opplæringen. Stadig større andel av ressursene i skole bindes opp til spesialundervisning, på bekostning av skolenes mulighet for å gi tilpasset opplæring innenfor den ordinære opplæringen. De faglige resultatene på nasjonale prøver er, med unntak av regning på 5. Trinn, ikke tilfredsstillende. For mange elever er på laveste mestringsnivå, og for få elever er på høyeste nivå. Eksamensresultater viser framgang.

63 3 Revisjonsrapporten om mobbing i Kristiansandsskolen dokumenterer for store forskjeller mellom skolene i forhold til mobbing, selv om nivået for kommunen samlet sett er bedre en landet for øvrig. I samme rapport anbefales en systematisk satsing på læringsmiljøet. For mange elever fullfører ikke videregående skoler, og antall unge sosialhjelpsmottakere er altfor høyt. Situasjonen krever at barnehagene og skolene rustes bedre for å løse disse komplekse utfordringene. I stedet for en individual-diagnostisk tilnærming overfor det enkelte barns problem må det jobbes med system og miljøfaktorene som kan påvirkes. Forskning viser at en systematisk satsing med en slik tilnærming gir økt inkludering og bedre læringsutbytte. Sentralt dokument. Rammeplan for barnehagen, læreplaner for grunnskolen, stortingsmeldinger og forskriftsrevisjoner de siste 10 årene har avspeilet både nasjonal og internasjonal forskning om hvordan barnehage og skole kan bidra til utvikling av et inkluderende samfunn. Midtlyngutvalgets rapport, Rett til Læring ga en bred forskningsmessig begrunnelse for Meld.St. nr. 18 ( ) Læring og Fellesskap. Denne offentlige utredningen understreker i enda sterkere grad enn tidligere styringsdokumenter, forventninger til at barnehager og skoler utvikler kvalitet i virksomheten med hensyn til inkluderende læringsmiljøer for alle barn og unge. Den retter søkelyset mot skolens praksis og opplæringssamfunnets tjenester overfor de barn og unge som ikke har lett for å delta likeverdig med andre. Stortinget har behandlet meldingen som framhever at Forbedring av de allmenne ordningene er det viktigste grepet overfor barn, unge og voksne med særskilte behov. Å utvikle mer spesialiserte ordninger for en stadig mer mangfoldig befolkning fører til utvanning av det fellesskapet samfunnet bygger på. Utgangspunktet i Kunnskapsdepartementets melding til Stortinget er at Et mangfoldig fellesskap gir de beste rammene for det enkelte barns mulighet til å lære. Selv om det ikke er ny kunnskap at barns læreforutsetninger består av mer enn deres individuelle lære-egenskaper, så peker de siste års skoleforskning på at det største potensialet for forbedring av barns læremuligheter og utbytte ligger nettopp i strukturer og prosesser rundt det enkelte barn. Det betyr at den kvalitetsutvikling og fornyelse vi først og fremst trenger i barnehagen og skolen, kan realiseres i måten systemiske faktorer blir forstått og håndtert på. Aller viktigst for hva som læres og i hvilken grad ønskede mål oppnås, er forholdet mellom menneskene i barnehagen og skolen - voksne/barn, barn/barn, voksne/voksne. Ansvaret for disse relasjonene ligger hos de voksne. Tidligere har organisatorisk og spesialpedagogisk tilrettelegging vært den viktigste strategien for å inkludere barn med funksjonsnedsettelser. Tanken om hvordan læringsmiljøet kan gjøres mest mulig inkluderende og deltakervennlig for alle, har i de senere årene ført til et økt fokus på å inkludere så mange som mulig i de ordinære tilbudene. Det er blitt et mål å redusere behovet for spesialløsninger som kan virke stigmatiserende og ekskluderende.

64 4 Universell utforming er et begrep som er nevnt i stortingsmeldingen Læring og Fellesskap Universell utforming ble tidligere brukt hovedsakelig om det fysiske miljøet, men i den senere tiden har begrepet stadig oftere blitt brukt også om det pedagogiske og sosiale læringsmiljøet. I en ideell verden ville universell utforming sørget for like muligheter for alle barn og unge. I virkeligheten er det viktig å erkjenne at universell utforming ikke løser alle utfordringer, og at en kombinasjon av universelle løsninger og individuell tilpasning er nødvendig for å gi alle barn og unge likeverdige muligheter. (Meld.St. nr /2011) I Oppvekstsektorens kompetanseplan ( SKUP: ) for barnehagene i Kristiansand, er satsing på felles kompetanseheving for læringsmiljøutvikling en hovedsak. Barnehagen skal ifølge Barnehageloven ha et inkluderende felleskap, hvor ethvert barn skal være en betydningsfull person i fellesskapet. Barnehagen skal videre fremme positive holdninger som motvirker avvisning, mobbing og vold. (Kunnskapsdepartementet 2006) Meld. St. nr.18 (Læring og fellesskap: ) peker på viktigheten av tidlig innsats, både når det gjelder alder og problematikk i forhold til å fange opp og følge opp hvert enkelt barn. For å lykkes med å innfri nasjonale føringer blir det viktig å jobbe mer systematisk og helhetlig med læringsmiljøet både i barnehagen og skolen. Det vil da være nødvendig med forskningsbasert kunnskap for å få mer informasjon om dagens situasjon om hva som må til for å skape en positiv utvikling, sett både ut ifra barns og ansattes ståsted. Erfaringer viser at det er mange barn som sliter, både i forhold til atferd og språkproblematikk i barnehagene i Kristiansand. Ikke minst er det bekymringsfylt at en stor prosent av dem er gutter. Det har i den senere tid vært stort fokus på frafall i skolen, både når det gjelder grunnskolen og videregående skole. Det viser seg at en del av disse elevene strevde allerede i barnehagealder. Forskning viser at gode språk/kommunikasjonsferdigheter og god sosial kompetanse, er grunnleggende for å lykkes i skolen. Dette grunnlaget legges langt på vei, allerede i barnehagealder. Undersøkelse (Thomas Nordahl 2011, Barns trivsel i barnehagen) viser at det er grunnlag for å sette sterkere fokus på læringsmiljøet i barnehagen, både i forhold til å motvirke mobbing i og for å kvalitetssikre en utvikling av god evidensbasert pedagogikk. Ledelsesforankring Læringsmiljøutfordringene som satsingen vil fokusere på er belyst med forskning og av forskere på ledersamlinger i oppvekstsektoren gjennom flere år, og systematisk gjennom hele Satsingen har dermed hatt en solid modningstid i kommunen. Styringsdokumenter i form av lover, forskrifter, stortingsmeldinger, læreplanverk, rundskriv og evalueringsrapporter, er gjennomgått med lederne. Politisk forankring Oppvekststyret har behandlet informasjon fra fagadministrasjonen om utfordringer og ambisjoner for barnehager og skoler i kommunen. Et aktivt politikermiljø har samlet seg om anbefalinger til sektoren om å satse evidensbasert, helhetlig, målrettet og langsiktig på inkluderingspedagogikk til fordel for alle barns utvikling og læring i barnehage og skole.

65 5 Samarbeid over landegrenser. Praksis og forskning. For å lykkes i dette arbeidet er det nødvendig å etablere et forskningsbasert utviklingsarbeid. Oppvekstsektoren har derfor etablert samarbeid med et kjernemiljø av skoleforskere for å sikre sterkest mulig evidens på innhold og rammer for satsingen. Samarbeidsavtale med LSP Universitetet i Ålborg, Det er etter bystyrets godkjenning av budsjett for sektoren den 12. desember 2013, inngått samarbeidsavtale med Laboratorium for forskningsbasert Skoleutvikling og pedagogisk Praksis (LSP) ved Institutt for læring og filosofi, Universitetet i Ålborg. (Vedlegg) LSP organiserer et nettverk av profesjonsutviklere og læringsmiljøforskere i Skandinavia, og dette nettverket har både bidratt til fundamentet for FLiK, og skal støtte framdriften både med forskningsformidling, kvantitative undersøkelser og kvalitativ følgeforskning. Nettverket inkluderer forskere og profesjonsutviklere fra blant annet Universitetet i Agder, Høgskolen i Borås og Universitetet i Århus. I følge samarbeidsavtalen påtar LSP seg 11 utviklingspunkter, hvorav ansvar for og koordinering av kvantitativ og kvalitativ forskningsinnsats er sentralt. LSP er ansvarlig for rapportering av resultater fra undersøkelsene (T1 og T2) som bidrag til endringsprosessene som skal foregå. Utover dette koordinerer LSP tilrettelegging av faglig kapasitetsoppbygging for de pedagogiske profesjonelle gjennom bruk av blended learning - deltakerseminarer og e- læring. LSP deltar aktivt i arbeidet med gjennomføringen av kapasitetsoppbygging i samarbeid med prosjektledelsen i FLiK. Kapasitetsbygging Et overordnet prinsipp for prosessen og samarbeidet mellom enhetene i FLIK er Capacity Building et relativt nytt paradigme innen kompetansebygging og ledelse av endringsprosesser i pedagogiske organisasjoner. Det innebærer først og fremst at de identifiserte behovene i praksis styrer utviklingsarbeidet, og kunnskapen som samarbeidet med forskningsnivået generer, blir virksomt og eiet der den er bestilt og skal brukes. Capacity Building er den tilnærming LSP har i sine utviklingsorienterte forskningsprosjekter, og det er den tilnærming som LSP også anvender i FLIK prosjektet. Som avtalefestet samarbeidspart og koordinerende organ blir da LSP den faglige garantist for kapasitetsbygging i satsingen. Det vil si at kunnskapsutviklingen bygger på lokale utfordringer, og de påviste endringene kommer den lokale praksis til gode. Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning (SePU) ved Høgskolen i Hedmark administrerer kartlegging av læringsmiljøet ved alle enhetene på barnehage og skolenivå. Denne kartleggingen har et kvantitativt pre-/post-design tidspunkt 1 (T1) og tidspunkt 2 (T2). SePU Kvalitetssikrer data fra kartleggingene så disse kan gjøres til gjenstand for forskningsmessig behandling. Kartleggingene T1 gjennomføres i februar/mars 2013, og T2 gjennomføres februar/mars Universitetet i Agder er aktiv deltaker i forskningsdelen av satsingen, og vil med utgangspunkt i forskningsspørsmål og utfordringer som framkommer i kartleggingen, bidra

66 6 til kunnskap som kommer barnehagenes og skolenes læringsmiljøutvikling til gode. UiAs direkte medvirkning i denne satsingen vil også kunne være interessant for utvikling av barnehagelærer- og lærerutdanningen på Agder. VERDIER I ARBEIDET MED INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØER Inkluderende læringsmiljøer er satsingens overordnete ambisjon, og bygger på følgende idegrunnlag: Barn, unge og voksne har en absolutt verdi Barn og unge vil lære Barn og unge vil hvis de kan Barn og unge som finner mening, deltar Barn og unge som får medopplevelse i sine prosesser, samarbeider om måloppnåelse OG Inkludering er en kontinuerlig prosess ikke en tilstand Inkluderingsprosesser kan foregå der profesjonelle voksne arbeider verdibasert, og dertil systematisk med å identifisere utstøtningskrefter i fellesskapene Inkluderingsprosesser i læringsfellesskaper må ledes MÅL I SATSINGEN Det endelige målet for denne satsingen er økt sosialt og faglig læringsutbytte for alle barn. Dette kan oppnås med systematisk arbeid over tid gjennom inkluderende læringsmiljøsatsing slik FLiK legger opp til. Undersøkelsen i 2016 (T2) vil vise om vi er på god vei mot våre mål. Det er helt sentralt for utvikling av gode læringsmiljøer at utfordringene fanges opp og følges opp med tidligst mulig og riktig prioritert innsats. Læringsmiljøutvikling Pedagogisk analyse Thomas Nordahls modell (Et verktøy for pedagogisk analyse) EFFEKTMÅL Satsingens ambisjoner om inkluderende læringsmiljøer har utgangspunkt i de konkrete utfordringer som barnehager/skoler i Kristiansand står i (jfr. Avsnittet: Fra Handlingsprogrammet ). Dette gjelder utfordringer som både nasjonal og lokal forskning og evaluering peker på som generelle. Det vil bli definert indikatorer på positiv framgang i satsingen ut ifra resultater på kartlegging på de enkelte enheter, og det vil bli definert indikatorer som påviser opprettholdende eller uønskede forhold i læringsmiljøet. Disse indikatorene forholder seg til effektmålene nedenfor, og vil bli fulgt opp av fokusintervjuer underveis i prosessen. Effektmålene er langsiktige mål for enhetsnivået og kommunenivået. Måloppnåelsen blir vurdert med vitenskapelige verktøy som har høy evidensvekt, og inkluderer barns og unges egen vurdering av de læringsmiljøfaktorene som teller for deres faglige og sosiale utvikling og utbytte.

67 7 Effektmål 1. Utvikle læringsmiljøene til fordel for alle barns sosiale og faglige læringsutbytte Dette innebærer først og fremst en satsing på å øke kvaliteten i mangfoldskompetanse i den pedagogiske praksis innenfor ordinære samværs- og opplæringsrammer. Flest mulig av barna skal oppleve tilhørighet og meningsfull deltakelse i de fellesskapene de skal være en del av. Det betyr også at kvaliteten på spesialpedagogiske tiltak er mål for satsingen. Effektmål 2. Redusere omfanget av segregerende tiltak overfor barn som trenger særskilt tilrettelegging Det er både faglige og politiske begrunnelser for å redusere omfanget av segregerte tiltak i barnehage og skole. Det ansees som viktig at ingen barn opplever at de ikke passer inn der de sosialt sett hører til. Tilgang på ny kunnskap om effekter av inkluderende deltakelse i læringsfellesskap for barn som strever, vil påvirke enhetenes prioritering av inkluderende tilretteleggingstiltak. Effektmål 3. Skape læringsfellesskaper som fremmer opplevd tilhørighet, trygghet og trivsel, og som reduserer mobbing Tradisjonelle programmer mot mobbing og varig mistrivsel har vist seg for lite effektive (kilde: ), og mobbing er fremdeles et betydelig problem i barnehage og skole. Utstøtningskrefter i sosiale system skal avdekkes på en mer systematisk måte. Smertefølelsen enkeltbarn har når de utsettes for disse kreftene, skal få mer oppmerksomhet gjennom helhetlig forbedring av læringsmiljøene. For alle effektmål: Målemetoder: Suksesskriterier: Kartlegging - kvantitativt design, før og etter innsatsperioden. Fokusintervjuer kvalitative undersøkelser av prosessene på enhetene Objektive og subjektive indikatorer i alle informantgrupper. Høy metodeintegritet i alle ledd. Systematisk innsats over tid Lokal oppfølging av strukturer og prosesser. Kommunikasjonskvalitet og informasjonsflyt mellom alle nivåer- Effektmålene i FLiK er formulert som ambisjoner som også reflekterer hovedutfordringene i oppvekstsektoren. Satsingen bygger på forskning og kunnskap som viser at systematisk, målrettet og langsiktig arbeid med læringsmiljøet virker. Det er arbeidet mellom pre- og post- undersøkelsene T1 og T2 i prosjektet som skal føre til endringene. Opplæring til å utføre arbeidet med virkningsfulle tiltak vil bli gitt til alle enheter. Prosessene i den innsatsen barnehagene og skolene skal gjennomføre, blir støttet av kvalitativ forskning (følgeforskning).

68 8 Hovedtiltak - viktige innholdselementer i satsingen. (Objektmål) 1. Etablere nettverk av samarbeidsparter. Samarbeidsavtalen med LSP er utgangspunktet for forskernettverket. LSP, UiA og SePU er hovedaktører mht. forskning. Dertil er forskere fra Århus Universitet, Høgskolen i Borås involvert i både forskningsformidling, profesjonsutvikling og evalueringsforskning. Virkningen av innsatsene i prosjektperioden skal evalueres av forskere med distanse til prosjektinnsatser. 2. Kartlegging av læringsmiljøet - kvantitativ undersøkelse: Gjennomføre kartlegging av faktorer med innflytelse på læringsmiljø og læringsutbytte på hver enkelt enhet En omfattende kartleggingsundersøkelse av læringsmiljøet i starten av satsingen (T1, mars 2013) skal konkretisere utfordringer på gruppenivå, enhetsnivå og sektornivå. De innsatsområdene som kartleggingen viser, blir arbeidsgrunnlag for enhetslederes arbeid og rolle i prosjektet. Den samme kartleggingen skal foregå i slutten av satsingen (T2,mars 2016) for å vise resultater så langt av arbeidet. Kartleggingsprofiler vil foreligge i mai 2013, og forskningsrapporten i september Ledelsesutvikling i hele sektoren med hovedtema: Ledelse av endringsprosesser i en systemisk kontekst. Det er mange faktorer i sosiale systemer som virker inn på kvaliteten på læringsmiljøer. Kunnskap om og strategier for ledelse av denne kompleksiteten blir temaer i forelesninger, drøftinger, øvelser og nettverksarbeid i lederutviklingsprogrammet. Lederutviklingsprogrammet foregår fra februar 2013 til april Opplæring av gruppeledere; ledelse av grupper av profesjonelle voksne som skal gjennomføre systematisk pedagogisk analyse og tiltaksplanlegging. Systematikk i arbeidet med å forstå hva utfordringer i læringsmiljøet består av, er avgjørende for utvikling av læringsmiljøet. Pedagogisk Analyse, T. Nordahl 2012, beskriver en forskningsbasert modell for systematisk pedagogisk analyse og tiltaksplanlegging. Denne modellen forutsetter at hele enheten gjennomfører strukturert gruppearbeid (5-7 medarbeidere) for å kvalitetslede læringsmiljøet. Analysemodellen har vist seg meget nyttig i læringsmiljøutvikling når den gjennomføres med høy metodeintegritet over tid. LSP, Universitet i Ålborg har ansvar for opplæring av gruppeledere for denne aktiviteten. Opplæringen skal foregå fra oktober -13 til mars Personalet pedagogiske analysegrupper. De profesjonelle voksne som står i det daglige møtet med barn og unge, er de viktigste aktørene med hensyn til å oppnå satsingens ambisjoner. Den systematiske analyse og refleksjonsmodellen er deres hovedredskap i dette arbeidet. De får sin opplæring ved innføringskurs, e-læringsmoduler i grupper på egen enhet. Det er den systematiske analysen og refleksjonen over egen praksis som gjør en stor forskjell i læringsmiljøutviklingen. (T. Nordahl 2005) Implementering av denne systematikken foregår i hele prosjektperioden - en læringsperiode for personalet.

69 9 6. Utdanning av veiledere Det pedagogiske analysearbeidet i FLiK har systemteoretisk kunnskapsgrunnlag. Dette krever spesielt kvalifiserte veiledere som skal bistå den enkelte enhet i arbeidet med utvikling av læringsmiljøene. Veiledningen skal foregå mot enhetenes arbeidsgrupper. Det er LSP, Universitetet i Ålborg som har det faglige ansvaret for opplæringen på dette nivået. 25 veiledere er allerede utdannet, og ytterligere 20 skal utdannes i perioden april oktober Implementere modell for pedagogisk analyse og tiltaksplanlegging på alle enheter Fase 2 i FLiK-satsingen starter i oktober Alle medarbeidere i barnehager og skoler skal da få opplæring i pedagogisk analyse og økt teambasert pedagogisk refleksjon. Medarbeiderne organiseres i grupper på 5-7, og får sin innføring i pedagogisk analyse ved såkalt blended learning. Innføringskurs for hele personalet i hver enhet, organisert i klynger i hver av de 4 bydelene etterfulgt av 4 moduler e- læring via It s learning plattformen. E-læringen gjennomføres i de da etablerte analysegruppene. Gruppearbeidet om kunnskapsgrunnlaget og praktisk arbeid med pedagogisk analyse og tiltaksplanlegging gjennomføres hver fjortende dag. 8. Arbeide systematisk i prosjektperioden med de utfordringene karleggingen avdekker Hele implementeringsperioden på 2 ½ år er en opplærings- og innarbeidingsperiode for systematisk samarbeidende læring for de profesjonelle voksne. Gruppene på hver enhet skal arbeide regelmessig og målrettet med situasjonsbetingede utfordringer i den daglige pedagogiske virksomheten. Det betyr læring på jobb, med de aktuelle problemstillingene som finnes i læringsmiljøet. 9. Systematisk ledelses-arbeid med de situasjonsbetingede læringsmiljøutfordringer i daglig pedagogisk virksomhet En høyt prioritert mål i FLiK er å styrke ledelse av arbeid med endrings- og utviklingsprosesser. Pedagogisk ledelse preger fase 1 i FLiK prosjektet. Dette bygger på den forskning (L. Qvortrup ) som dokumenterer ledelsens betydning for utvikling av kollektive kulturer i barnehager og skoler. De enheter som har målbevisst og utviklingsstøttende ledelse og sterke kollektive kulturer, er i stand til å kvalitetsutvikle læringsmiljøet med den avgjørende betydningen dette har for barns og unges sosiale og faglige utbytte. En viktig arena for ledelse av læringsmiljøutviklingen er enhetens arbeidsgruppa består av enhetsledelsen og gruppelederne. Den skal drøfte utviklingsprosessens kvalitet og prosjektets fremdrift på egen enhet, med møtefrekvens minst én gang pr måned etter personalets gruppemøter. 10. Fagdager på ulike nivåer Både fase 1 og fase 2 i FLiK vil bestå av tiltak for kompetanseutvikling for både ledere og personale. I fase 1 vil dette dreie seg om tre nivåer: Enhetsledelser, gruppeledelser og medarbeidere. For enhetslederne blir ledersamlinger fram til april 2014 i stor grad viet temaer som angår ledelse av endringsprosesser og læringsmiljøutvikling. Gruppelederne skal lære ledelse av pedagogisk analyse og refleksjonsprosesser i kollegiet. Dette skal profesjonalisere grunnlaget for relasjonsutvikling og tiltaksutforming, og styrke samarbeidet om utvikling av læringsmiljøet. Personalet får sine fagdager knyttet til

70 10 egen enhet, eventuelt flere enheter sammen. Opplæringen arrangeres i samarbeid med den enkelte enhet. 11. Etablere nettverk for faglig drøfting og erfaringsutveksling på flere nivåer ledere, gruppeledere og veiledere. Forskningsresultater (Andresen/Nordahl 2011) fra kommuner som har lykkes med endringsprosesser på enhetsnivå, viser at medarbeidere samarbeider målrettet om kunnskapsutvikling og læringsmiljøforbedring. Ledere samarbeider i nettverk på ledersamlinger. Gruppeledere har sine nettverk internt på enhetene, og utgjør arbeidsgrupper sammen med enhetslederne. Veilederne i prosjektet har eget veiledernettverk for kvalitetsutvikling. Dette har sin base i PPT. Alle etablerte nettverk støttes og følges opp av den lokale prosjektledelse. 12. Etablere informasjons- og kommunikasjonslinjer og -rutiner. Alle ledersamlinger i prosjektperioden har fast post til informasjon og drøfting av FLiK-temaer. FLiK får en hjemmeside med oppdatert informasjon om prosjektet og planer for aktivitet. Det opprettes kommunikasjonssider i It s Learning for ledere, gruppeledere og veiledere. En egen kommunikasjonsstrategi vil spesifisere rutiner for både intern og ekstern kommunikasjon. Prosjektledelsen legger til rette for og støtter/veileder arbeidet i nettverkene. Styringsgruppa har månedlige møter med prosjektledelsen. Referansegruppen har møter med prosjektledelsen hvert kvartal. Forskergruppen møtes 2 ganger i året. Det innebærer at prosesser må logges og refereres på alle nivåer. Det er essensielt for å evaluere, revidere og konsolidere forbedringer. Det er også en forutsetning for utvikling av den kollektive kulturen av skriftlighet sikrer felles språk. 13. Rapportering av faser i prosjektperioden Både den kvantitative og den kvalitative forskningen vil komme opp med perioderesultater i prosjektperioden. Rapportene fra T1 kartleggingen kommer hver enhet i hende fra LSP/SePU. Profiler foreligger i mai 2013, og rapport i september Resultatene legges fram for ledernivået i egen samling, med info om strategi for arbeid med de viktigste utfordringene. Den kvalitative forskningen vil foregå gjennom fase 2 av satsingen. Den vil bestå av fokusintervjuer om prosessen på alle de nivåer som har betydning for framdrift mot prosjektets ambisjon inkluderende læringsmiljøer med økt læringsutbytte for barn og unge. 14. Læringsmiljøets dag årlig konferanse Prinsippet om Capacity Building tilsier at det foregår en kontinuerlig kunnskapsutvikling og erfaringsdeling som styrker profesjonell praksis til fordel læringsmiljøet. Prosjektledelse, profesjonsutviklere og forskere er maksimalt fokusert på at det er behovene på praksis nivået som skal styre aktiviteten og prosessene. Det betyr at erfaring som utvikles på alle nivåer skal bli til praksis-gyldig kunnskap som kan deles og formidles internt og eksternt.

71 11 FASER OG FRAMDRIFTSPLANER FOR FLiK-PROSJEKTET Det vises til egen detaljert framdriftsplan for prosjektets første halvdel (jan 2013 april (Vedlegg) FLiK-prosjektet har to faser. Første fase er en innovasjonsfase med et utviklingsprogram for enhetsledelsene som starter i februar 2013 og pågår fram til april Andre fase er en implementeringsfase for systematisk pedagogisk analyse med kunnskapsutvikling for personalet på alle enheter, og denne pågår fra oktober 2013 og fram til prosjektslutt i juni Resultater av utviklingsarbeidet vil da kunne være innarbeidet / institusjonalisert i virksomhetene. Modellprosjekt FLIK er et forskningsbasert modellprosjekt. Det betyr at satsningen anvender nye og gjennomprøvde tilnærminger som er vurdert av forskergrupper fra Norge, Sverige og Danmark. Forskning peker i den sammenhengen på at det er et sterkt behov for ledelse. Det handler om en offensiv, oppdatert, engasjert og dedikert pedagogisk ledelse som beveger seg helt ut i det ytterste ledd, der hvor læring blant barn foregår. Med denne nye læringsmiljøsatsningen er veien åpnet for at enhetsledelsene kan styrkes som ledergrupper i barnehager og skoler. Dette forutsetter at man avsetter tid til å utvikle pedagogisk ledelse. FLIK skal støtte enhetsledelsene i arbeidet med å fremme en institusjonskultur som er relasjonsbasert og dialogorientert. Det legges vekt på å bygge opp systematiske og reflekterende prosesser for å forstå kjerneoppgavene og utfordringene knyttet til disse i barnehage og skole. Dette skal utvikles gjennom en styrking av ledelsen på enhetene. Budsjett neste side

72 12 BUDSJETT FOR FLiK Budsjettrammer (beløp i 1000 kr) Kostnader Inntekter/finansiering Tekst Egne midler Sum Arbeid - tidsforbruk Prosjektledelse 3 personer ( ) Frikjøp av veiledere Frikjøp til gjennomføring av T Drift Diverse kontorutgifter Veilederutdanning Reise og opphold for samarbeidspartnere Lokalleie og bevertning Forelesere til fagdager Konferanser - prosjektledelse Lederseminarer Annet Lisens AAU (*DKK) *3785 *3785 Sum budsjett

73 OPPVEKST Pedagogisk senter Felles system for kartleggingspraksis i grunnskolen 1. utgave 2010 Revidert august 2012 Revidert august 2013

74 2

75 FORORD Utgangspunktet for å opprette et felles system for kartleggingspraksis i Kristiansand kommune er skoleledernes ønske om dette. Høsten 2008 startet arbeidet opp, og en arbeidsgruppe ble nedsatt. Arbeidsgruppen har bestått av leder for Pedagogisk senter i Kristiansand Nina Skjeseth, pedagogisk veileder ved Pedagogisk senter i Kristiansand Britt Jensen, nestleder ved PP-tjenesten i Kristiansand Øivind Jacobsen og Åse Sandvikmoen inspektør ved Sjøstrand skole i Kristiansand. Undertegnede har hatt ansvar som prosjektkoordinator. Dette heftet inneholder informasjon om Felles system for kartleggingspraksis i Kristiansand som innføres fra skoleåret Heftet inneholder kommunal minstestandard for kartlegging fra 1. til 10.trinn, omtale av prosessen, registreringssystemet og en huskeliste til hjelp i innføringsarbeidet. Sammen med oversikten over minstestandard er også noen foreslåtte kartleggingsverktøy som kan benyttes ved behov for ytterligere kartlegging hvis skolen ønsker det. Har skolen andre tilleggskartlegginger, som ikke er nevnt i oversikten, står skolen helt fritt til å benytte disse videre. Gode kartlegginger danner et viktig grunnlag for oppfølging av elevens faglige utvikling. Uten oppfølging, målrettete tiltak/endringer og tidlig innsats har gode kartleggingsrutiner ingen virkning. Oppfølgingstiltak må knyttes tett til kartleggingsresultatene, og skolene utarbeider egne rutiner og systemer for forberedelse, gjennomføring og oppfølging av kartleggingspraksisen. Kartlegging er et godt grunnlag for arbeid med Vurdering for læring. Kartleggingen skal brukes som utgangspunkt for kontinuerlig, læringsstøttende underveisvurdering slik at skolene blir i stand til å følge elevenes læringsutbytte i forhold til kompetansemålene i LK06 og i forhold til elevenes evner og forutsetninger. Resultatene fra kartleggingen skal derfor utgjøre en del av den daglige praksisen på skolene og skal brukes aktivt i samhandling med elever og foreldre. Et prosjekt som dette er avhengig av bidrag fra mange. På vegne av arbeidsgruppen og undertegnede rettes stor takk til skoler, kollegaer, skoleledere, spes.ped.koordinatorer, lærere og andre som har kommet med gode og viktige innspill under prosessen. Lykke til i kartleggings og oppfølgingsarbeidet! Elin Rekve, Pedagogisk senter Kristiansand, juni Systemet ble oppdatert ved Pedagogisk senter, Cecilia Johansen og Britt Jensen, august 2012 Systemet er igjen gjennomgått og endret ved Pedagogisk senter, Britt Jensen, august 2013 De viktigste endringene på obligatorisk del: Kartlegging av Digitale ferdigheter (fra U.dir.) kommer inn som obligatorisk på 4.trinn for Kristiansand. Vår tidligere kartlegging i Digitale ferdigheter på 5.trinn utgår. Obligatorisk fagprøve i matematikk på 10.trinn utgår. Obligatorisk kartleggingsprøve i lesing på 6.trinn utgår, ble aldri ferdigstilt fra U.dir. Det er kommet til en rekke nye gode,frivillige prøver fra U.dir. De står i kolonnen for forslag til ytterligere kartlegging. 3

76 INNHOLD Innledning... 5 Prosessen... 6 Valg av Kartleggingsverktøy...6 Evaluering 2009/2010 Endringer...8 Digital kompetanse...8 Ansvar og oppgaver i kartleggingsarbeidet en huskeliste Kommunal minstestandard for kartlegging trinn Oversikt over kartleggingsverktøy og tidspunkt for kartleggingen.10 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy...13 Bokstavtesten...13 Obligatorisk kartleggingsprøver i leseferdighet...13 Obligatorisk kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet...13 Ordkjedetesten...13 Kartleggingsverktøy i engelsk...14 Gjentatt lesing som høylesing...14 M-prøvene...14 Kartleggeren i norsk, engelsk...15 Kartlegging i "Digitale ferdigheter".. 15 Nasjonale prøver...16 Kort beskrivelse av fagprøvene...17 TOSP...18 Numicon. Individuell vurdering av framgang i matematikk God leseutvikling...19 God skriveutvikling...19 IL -Basis...20 Læringsstøttende prøver...21 Alle teller...21 Nye Rådgiveren...21 Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad)...21 Norsk rettskrivings- og leseprøve...22 Kunnskaper og utvikling i matematikk...22 SL 60/ Tegne Regne prøven...24 Aski-Raski...24 Kartlegging av matematikk-forståelse...25 Kartleggingsprøver i matematikk...26 Språk Aston Index...28 STAS...29 Arbeidsprøven...30 TRAS...31 Registrering og rapportering av resultater etter kartlegging...32 Light- versjon av brukerveiledning av VOKAL- for lærere

77 Innledning For å kunne følge og dokumentere elevenes læring og faglige utvikling på en systematisk måte og over tid, trengs gode kartleggingsrutiner. Kommunen har i perioden deltatt i et nasjonalt prosjekt Kunnskapsløftet Fra ord til handling med skolene Flekkerøy, Sjøstrand, Grim og Fagerholt. Pedagogisk senter har hatt prosjektleder. Prosjektet bærer overskriften Vurdering til det bedre. Tittelen innebærer ønske om økt kunnskap, læring og vurdering i skolesystemet. Målsettingen i prosjektet tilsier ønske om varige systemer for elevvurdering i hele kommunen. Læringskulturen vektlegges og erfaringer deles. Kristiansand kommune innfører derfor et felles system for kartleggingspraksis for alle elever i lesing, engelsk og regning fra og med skoleåret Kartleggingspraksisen inkluderer de nasjonalt gitte prøver og kartlegginger, og skal være obligatorisk for alle elever fra 1. til 10. trinn. Kartleggingspraksisen omfatter: Pedagogisk bruk Verdigrunnlag Rutiner Redskaper Dokumentasjon Rektor på den enkelte skole sørger for at rutiner som er bestemt blir fulgt, og at kartleggingen gjennomføres etter forutsetningene. Det er rektor som har ansvar for å sikre at skolen utvikler og setter i verk effektive rutiner både for informasjon, gjennomføring og analysering/tolking av resultater. Rektor har også rapporteringsansvar internt/eksternt og skal påse at tiltak iverksettes ved behov. I utvelgelsen av kartleggingsverktøy er det lagt vekt på det enkelte kartleggingsverktøyets kvaliteter for forbedring av opplæringen. Kartleggingen skal bidra til å dokumentere den enkelte elevs læringsutbytte, samtidig som den skal være vesentlig i arbeidet med å heve kvaliteten på den generelle opplæringen som gis. Det ansees som naturlig at Hellemyr skole avd.toppen, spesialavdelingen ved Krossen skole, Mottaksskolen og Kristiansand International School ikke pålegges å delta i kartleggingsarbeidet. Alternative skoletilbud er naturlig deltager, der kartleggingsprøvene gjennomføres i et samarbeid mellom den enkelte elevs tilhørerskole og Alternative skoletilbud. De øvrige kommunene i Knutepunktsamarbeidet; Birkenes kommune, Lillesand kommune, Vennesla kommune, Songdalen kommune, Iveland kommune og Søgne kommune kobler seg på Felles system for kartleggingspraksis slik det er skissert fra Kristiansand. Kommunene har ulike lokale tilpassinger. 5

78 Prosessen Prosessen med å innføre et felles system for kartleggingspraksis i Kristiansand kommune startet, som nevnt, opp i august Prosjektkoordinator ble ansatt i 50% stilling. Valg av Kartleggingsverktøy I september 2008 ble skolene i Kristiansand kommune, på tilsendt skjema, bedt om å sende inn en oversikt over hvilke kartleggingsverktøy de benyttet til kartlegging av grupper med elever (ikke enkeltelever). Skolene ble samtidig bedt om å si noen om: i hvilken grad de vurderte de ulike verktøyene til å samsvare med kompetansemålene i Kunnskapsløftet, i hvilken grad verktøyet ble vurdert til å måle elevenes utviklingspotensiale, hvor mye administrasjon nevnte kartleggingsverktøy krever i bruk og om skolen anbefaler det enkelte verktøyet til å inngå i et felles system for kartleggingspraksis for Kristiansand kommune. 19 skoler gav tilbakemelding. Parallelt med dette arbeidet ble flere kartleggingsverktøy vurdert. Det ble gjennomført en grundig vurdering av de anbefalte verktøy, samt utarbeidet nytt kartleggingsverktøy i engelsk til bruk på trinn. Før pilotering av systemet ved noen skoler i mars 2009 ble det utarbeidet egne vurderinger/rapporter av følgende kartleggingsverktøy: Alle teller, M-prøvene og Kartleggeren. Når det gjelder Alle Teller ble vurderingen gjort på bakgrunn av kartleggingsverktøyets struktur og innhold, og ble sett i lys av hvordan verktøyet fungerte ved gjennomføring på ulike trinn og grupper. Det empiriske materialet tok utgangspunkt i åtte skoleklasser på 3.,8.,9. og 10.trinn. Det var åtte forskjellige lærere i kommunen som var involvert, og elevmassen som ble testet var et utvalg på 132 elever. Vurderingen av M-prøvene er gjort på bakgrunn av en kvalitativ forskningsstrategi. Som fundament i denne undersøkelsen er utprøving av M2 (3.trinn), M4 (5.trinn) og M7 (8.trinn) på til sammen 118 elever. Det ble fokusert på og 8.trinn, begrunnet i Kunnskapsløftets mål etter 2.-, 4. og 7.trinn. Elevmassen kom fra to forskjellige skoler i Kristiansand kommune. Det empiriske materialet denne vurderingen baserer seg på, er elevprøvene samt spørsmål stilt elever og lærere i etterkant av prøven. Testene i Kartleggeren er utviklet i et team bestående av cand.philol. Terje Dahl (norsktestene), cand.philol. Elisabeth Attramadal (engelsktestene) og cand.mag. Agnar Svardal (matematikktestene) - alle med års undervisningserfaring i norsk skole, i tillegg til kompetanse og erfaring fra testutvikling og statistisk modellering. Gjennom vurdering av Kartleggeren ble det fokusert på verktøyet i bruk for tilpassing av opplæringen i klasseromssitiuasjon. Rapporten ble skrevet basert på flere års erfaring med verktøyet. 6

79 Gjeldende for samtlige vurderinger/rapporter var at disse skulle gi svar på enkelte problemstillinger som var utarbeidet på forhånd, og lagt inn i bestillingen. Problemstillingene var som følger: I hvilken grad og ved hvilke punkter samsvarer/avviker verktøyet med/fra LK06? I hvilken grad egner verktøyet seg til ivaretakelse av de bærekraftige verdiene i opplæringen, slik at elevene opplever annerkjennelse og føler seg inkludert? I hvilken grad måler verktøyet elevens utviklingspotensiale? Hvordan egner materialet seg til tilbakemeldingssamtaler med elevene? I hvilken grad egner verktøyet seg til veiledning for lærer for tilpassing av undervisningen i forhold til den enkelte elev/grupper/trinn, og også for bedring av opplæringen på skolenivå? Hvordan kan verktøyet ivareta informasjonsbehovet hos foresatte i forkant, underveis og i etterkant av kartleggingen? Basert på tilbakemeldingene og vurderingene/rapportene som forelå i desember 2008, ble det utarbeidet et forslag til et kartleggingssystem som dekket trinn i lesing, regning og engelsk. Materialet ble i mars 2009 prøvd ut ved sju pilotskoler i Kristiansand samt ved en skole i Birkenes kommune (et karleggingsverktøy). Skolene forpliktet seg til å gi både skriftlige og muntlige vurderinger av de ulike verktøyene, og det foreslåtte systemet som helhet. I den skriftlige rapporten og den påfølgende muntlige samtalen med arbeidsgruppa for prosjektet forholdt skolen seg bl.a. til følgende veiledende punkter: Anbefaler skolen de ulike verktøyene til å være en del av et felles system for kartlegging i Kristiansand? Egner verktøyet og registreringssystemet for resultater seg til elev og skole/hjem - samtaler? Gir kartleggingen god oversikt over den enkelte elevs faglige ståsted? Hvordan vil skolen følge opp elevene i etterkant av kartlegging på bakgrunn av de resultatene som foreligger? Gir kartleggingen administrasjonen god oversikt over elevens faglige ståsted? Etter grundig gjennomgang av rapportene, tilbakemeldinger fra utprøvingsskolene og enkelte rektorer ble et Felles system for kartleggingspraksis utarbeidet og foreslått. Skoleåret ble systemet prøvd ut ved alle skolene i Kristiansand. 7

80 Evaluering 2009/2010 Endringer Etter utprøvingen av kartleggingssystemet skoleåret , ble det foretatt en grundig evaluering av systemet. I evalueringen inngikk ikke Engelsk kartleggingsverktøy på trinn og Ordkjedetesten. Dette fordi disse kartleggingsverktøyene først ble benyttet i uke 23/ Alle skolene ble i forkant invitert til å komme med problemstillinger som kunne inngå i en evalueringsmal. Evalueringsmalen ble utarbeidet i It`s learning og sendt skolene både som lenker og i papirformat (februar 2010), slik at skolene internt kunne drøfte de ulike problemstillingene/spørsmålene før skolens tilbakemelding ble gitt. I evalueringsmalen var det gitt rom for både kvantitative og kvalitative tilbakemeldinger. Skolene skulle si noe om de enkelte kartleggingsverktøy, samt evaulere systemet som helhet. 36 skoler deltok i evalueringen. Tilbakemeldingene fra barnetrinnene var forholdsvis klare med tydelige tendenser. På ungdomstrinnet var det større sprik i tilbakemeldingene, og det ble besluttet å ha et drøftingsmøte med ungdomstrinnsrektorene. Basert på tilbakemeldingene fra skolene, og nevnte drøftingsmøte ble nødvendige justeringer foretatt. Omfanget av kartlegginger på barnetrinnet er redusert. Fagprøvene utarbeidet/bearbeidet ved Pedagogisk senter/udir erstatter utprøvde kartleggingsprøver på ungdomstrinnet, og gjøres obligatoriske. Digital kompetanse Gjennom læreplaner og stortingsmeldinger har politikere hatt som målsetting at den digitale kompetansen skal heves. I ITUs utredning Digital skole hver dag (2005) blir digital kompetanse definert som ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet (ITU 2005:8). Målsettingen kommer tydelig fram i Læreplanverket Kunnskapsløftet, der bruk av digitale verktøy er en av de fem grunnleggende ferdigheter som skal inn i alle fag og på alle trinn i det 13 årige skoleløpet. I Kunnskapsløftet, i faget norsk, blir bruk av digitale verktøy beskrevet slik: Å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å mestre nye tekstformer og uttrykk. Dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen, i produksjon, komponering og redigering av tekster. I denne sammenheng er det viktig å utvikle evne til kritisk vurdering og bruk av kilder. Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner (Kunnskapsløftet:44). Bruk av digitale verktøy er implementert i kompetansemålene i alle fag. 8

81 Ansvar og oppgaver i kartleggingsarbeidet en huskeliste. Skolene skal selv utarbeide systemer for å forberede, gjennomføre og følge opp resultater etter kartleggingen. Til hjelp i planleggingsarbeidet er det utarbeidet en rekke problemstillinger/arbeidsspørsmål som kan bidra i gjennomføringsarbeidet: Hvordan? - Sørger skolen for at lærerne får informasjon, tid, kunnskap og motivasjon til å gjennomføre kartleggingen? - Skaffer administrasjonen seg god oversikt over elevenes faglige og sosiale ståsted i etterkant av kartleggingen? - Vil skolen følge opp elevene i etterkant av kartleggingen på bakgrunn av de resultatene som foreligger? - Synliggjøres skolens systemer for oppfølging av kartlegging? (Årshjul, kalender, skjema, tiltaksbok ) Hvem? Oppgaver som skal plasseres på funksjon. Følgende funksjoner er aktuelle: Rektor, inspektør, spes.ped.koordinator, sosiallærer, rådgiver, Noakontakt, (PPT) Legger praktisk til rette for at kartleggingen skjer, (lager infoskriv til lærerne, bestiller materiell, deler ut materiell)? Har ansvar for registreringen av resultatene? Har ansvar for å analysere resultatene? Har ansvar for tiltak/oppfølging etter kartlegging? Har ansvar for samordning og koordinering av disse tiltakene med tanke på ressursbruk? Har ansvar for å veilede lærerne i forhold til kompenserende tiltak? Bruk av PC, lesehjelp.. Veileder lærerne i ulike treningsopplegg? Har ansvar for å sørge for at det finnes analysekompetanse på skolen? 9

82 Kommunal minstestandard for kartlegging trinn Oversikt over kartleggingsverktøy og tidspunkt for kartleggingen Trinn Obligatorisk kartlegging vurdering (omtale av verktøyene side 13-31) Utføres Registrering Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Ansvar Kontaktlærer/faglærer Kontaktlærer - evnt. veiledning fra spes.ped.koordinator Spes.ped. koordinator 1. trinn Bokstavtesten Uke Uke 1-4 Uke Kartlegging av leseferdighet Kartleggingsverktøy i engelsk 3 ganger i løpet av året. Vår (Udir) Uke 20/23 På verktøyets egne skjema I vokal (før mai) På verktøyets egne skjema/excelark - Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet (Udir) april - God leseutvikling - God skriveutvikling - IL basis - Aski-Raski - Alle teller - Kartleggingsprøver (matematikk) - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse TRAS Språk trinn 3.trinn Gjentatt Lesing som Høytlesing Ole lager en hest (luketekst er ikke utarbeidet) Kartlegging av leseferdighet Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet Kartleggingsverktøy i engelsk Gjentatt Lesing som høytlesing De rosa skoene (luketekst er ikke obligatorisk) M2* kartleggingsprøve i matematikk Kartlegging av leseferdighet Kartleggingsverktøy i engelsk Uke 36/39 Vår (Udir) Vår (Udir) Uke 20/23 Uke 36/39 Uke 36/39 Vår (Udir) Uke 20/23 På verktøyets egne skjema/excel -ark før nov. I vokal (før skoleårets slutt) I vokal (før mai) På verktøyets egne skjema ( før skoleårets slutt) På verktøyets egne skjema/excel -ark I vokal (i løpet av oktober) I vokal (før mai) På verktøyets egne skjema/excel-ark - Carlsten rettskrivings og leseprøve - IL basis - God leseutvikling - God skriveutvikling - Aski-Raski - Alle teller - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad) - Kartleggingsprøver (matematikk) - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse - Kartlegging av tallforståelse og regneferdighet (Udir) april - Engelsk lesing og lytting (Udir) januar/februar - Rettskrivingsprøve fra Aston Index - God leseutvikling - God skriveutvikling - SL 60/40 - Aski-Raski - Alle teller - Kartleggingsprøver (matematikk) - Nye Rådgiveren - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad) - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse Språk 6 16 Aston Index STAS Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven TOSP gjennomføres på alle trinn ved behov jfr. kommunale retningslinjer (f.o.m. jan. 09). Tilbud om frivillige kartleggingsprøver fra Udir : (tallforståelse og regneferdighet 1. og 3. trinn. Engelsk lesing og lytting 3. trinn). * M-prøvene er ikke formelt justert etter LK06. De tas med som supplement til nasjonale prøver og kartlegginger. M-prøven vil eventuelt erstattes når andre prøver viser seg bedre egnet.

83 Kommunal minstestandard for kartlegging trinn Oversikt over kartleggingsverktøy og tidspunkt for kartleggingen Trinn Obligatorisk kartlegging vurdering Ansvar Kontaktlærer/faglærer Utføres Registrering Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Kontaktlærer - evnt. veiledning fra spes.ped.koordinator Spes.ped. koordinator 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Gjentatt Lesing som høytlesing Alarmen går (luketekst er ikke obligatorisk) M3* kartleggingsprøve i matematikk Ordkjedetesten Kartleggingsverktøy i engelsk Kartlegging i digitale ferdigheter Nasjonale prøver i lesing på norsk Nasjonal prøve i regning Nasjonal prøve i engelsk M5* kartleggingsprøve i matematikk Kartleggeren i norsk Kartleggeren i engelsk M6* kartleggingsprøve i matematikk Kartleggeren i norsk Kartleggeren i engelsk Uke 36/39 Uke 36/39 Uke 22/24 Uke 20/24 Mars/april Høst Uke 36/39 Førtest sept/okt Ettertest feb/mars Uke 36/39 Førtest sept/okt Ettertest feb/mars På verktøyets egne skjema/ excel-ark I vokal (i løpet av oktober) I vokal (i løpet av juni) På verktøyets egne skjema/ excel-ark Rapporter blir tilgjengelige i PAS Etter retningslinjer gitt av Udir Etter retningslinjer gitt av Udir Etter retningslinjer gitt av Udir I vokal (i løpet av oktober) Resultater fra Kartleggeren registreres automatisk i databasen til programmet. I vokal (i løpet av oktober) Resultater fra Kartleggeren registreres automatisk i databasen til programmet. Rettskrivingsprøve fra Aston Index - SL 60/40 - Carlsten rettskrivings og leseprøve - Aski-Raski - Alle teller - Kartleggingsprøver (matematikk) - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse - Frivillig læringstøttende prøve i matematikk 5.-7.trinn (U.dir.) - Frivillig læringsstøttende prøve i skriving 5.trinn (U.dir) - M4* - Alle teller - SL 60/40 - Carlsten rettskrivings og leseprøve - Aski-Raski - Kartleggeren norsk ( og/eller matematikk og/eller engelsk) - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Kartleggingsprøver (matematikk) - Tegne Regne prøven - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse - Frivillig læringsstøttende prøve i matematikk 5-7.trinn(Udir.) - Alle teller - Rettskrivingsprøve fra Aston Index - Carlsten rettskriving og leseprøve - Kartleggeren ( f.o.m 2011/2012) - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Kartleggingsprøver (matematikk) - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse - Frivillig læringsstøttende prøve i matematikk 5.-7.trinn(Udir.) - Alle teller - Rettskrivingsprøve fra Aston Index - Carlsten rettskriving og leseprøve - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring - Kartleggingsprøver (matematikk) - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven Språk 6-16 Aston Index STAS Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven TOSP gjennomføres på alle trinn ved behov jfr. kommunale retningslinjer (f.o.m. jan. 09). * M-prøvene er ikke formelt justert etter LK06. De tas med som supplement til nasjonale prøver og kartlegginger. M-prøven vil eventuelt erstattes når andre prøver viser seg bedre egnet. 11

84 Kommunal minstestandard for kartlegging trinn Oversikt over kartleggingsverktøy og tidspunkt for kartleggingen Trinn Obligatorisk kartlegging vurdering Utføres Registrering Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Ansvar Kontaktlærer/faglærer Kontaktlærer - evnt. veiledning fra spes.ped.koordinator Spes.ped. koordinator 8.trinn 9.trinn Nasjonale prøver i lesing på norsk Nasjonal prøve i regning Nasjonal prøve i engelsk Fagprøver -norsk Fagprøver - engelsk Nasjonale prøver i lesing på norsk Nasjonal prøve i regning Fagprøver - norsk Fagprøver - engelsk Høst Høst Høst November og mai Nov/des og mai/junii Høst Høst Nov og mai Nov/des og mai/juni Etter retningslinjer gitt av Udir Resultater oppbevares på skolen Resultater oppbevares på skolen Etter retningslinjer gitt av Udir Resultater oppbevares på skolen Resultater oppbevares på skolen - Frivillig læringsstøttende prøve i matematikk 8-10.trinn(Udir.) - Frivillig læringsstøttende prøve i skriving 8.trinn (U.dir) - M7* - Alle teller - Kartleggeren i matematikk - Kartleggeren i norsk - Kartleggeren i engelsk - Carlsten rettskrivings og leseprøve - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad) - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse - Kartleggingsprøver i matematikk - Frivillig læringsstøttende prøve i matematikk 8-10.trinn(U.dir.) - M8* - Alle teller - Kartleggeren i norsk - Kartleggeren i engelsk - Kartleggeren i matematikk - Carlsten rettskrivings og leseprøve - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad) - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven 10.trinn Fagprøver - norsk Fagprøver engelsk Fagprøver matematikk Skolene velger forlagsprøver eller lager egne prøver. November og april Nov/des og vårprøve Resultater oppbevares på skolen Resultater oppbevares på skolen - Frivillig læringsstøttende prøve i matematikk 8-10.trinn(U.dir.) - M9* - Alle teller - Kartleggeren i norsk - Kartleggeren i engelsk - Kartleggeren i matematikk - Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad) - Nye Rådgiveren - Kunnskaper og utvikling i matematikk - Kartlegging av matematikkforståelse - Kartleggingsprøver i matematikk Språk 6-16 Aston Index STAS Arbeidsprøven Eksamen 10.trinn tilkommer. TOSP gjennomføres på alle trinn ved behov jfr. kommunale retningslinjer (f.o.m. jan. 09). * M-prøvene er ikke formelt justert etter LK06. De tas med som supplement til nasjonale prøver og kartlegginger. M-prøven vil eventuelt erstattes når andre prøver viser seg bedre egnet. 12

85 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Kartleggingsverktøy/ verktøy til bruk i vurderingsarbeidet Bokstavtesten Utgiver Om verktøyet Bestilles: Lesepedagogen Utarbeidet av Greta Storm Oftedal Et måleredskap for den enkelte elevs utvikling i alfabetiseringsprosessen. Individuell test. Skolene bestiller testmappe her: Greta Storm Ofteland, Boks 43, 2230 Skotterud Mobil: E-post: ofteland@yahoo.com Kristiansand kommunen dekker kommunelisens for Kristiansand. Obligatorisk kartleggingsprøver i leseferdighet Udir Formålet med kartleggingsprøvene er å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten/faget. Skolen og lærerne skal bruke resultatene fra prøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det. Obligatorisk kartleggingsprøve i tallforståelse og regneferdighet Udir Kartleggingsprøvene er utformet på en slik måte at de fanger opp elever som har svak kompetanse, og de gir ikke fullstendig informasjon på alle ferdighetsnivåer. Resultatene fra kartleggingsprøvene må alltid vurderes og ses i sammenheng med annen informasjon som lærer og skole har om elevene. Prøvene er derfor ikke egnet som rapportering til systemnivå, og gir ikke god nok informasjon om elevenes samlede kompetanse eller skolenes kvalitet. Kartleggingsprøvene er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Kartleggingsprøvene er laget slik at de har mange lette oppgaver og få middels eller vanskelige oppgaver. Prøvene har derfor en såkalt takeffekt. Kartleggingsprøvene forteller på den måten ikke noe om elever på ulike ferdighetsnivåer, men gir kun informasjon om hvilke elever som ligger under en bekymringsgrense (jfr. Udirhttp:// Skolene får informasjon fra Udir/oppvekstdirektørens kontor. Det er utarbeidet lærerveiledninger til kartleggingsprøvene på alle trinn. I tillegg er det laget idehefter (til oppfølging etter kartlegging av leseferdigheter 1., 2. og 3.trinn (jfr.udir) PAS Ordkjedetesten Logometrica/ Torleiv Høien og Gunnar Tønnesen Ordkjedetesten brukes til å kartlegge avkodingsferdigheter. Testen stiller ikke krav til leseforståelse. Det tar om lag 15 minutter å gjennomføre testen i samlet klasse, inkludert instruksjonstid. På 4 minutter skal elevene markere så mange ordgrenser som mulig. Testen er normert på alle trinn fra 3. til 10.trinn og for voksne (jfr. Instruksjonsheftet til ordkjedetesten). Instruksjonsheftet inneholder mange henvisninger til relevant litteratur. Finnes under kapittel 5 i perm II Kartleggingsmateriell i LESING OG SKRIVING, som skolene i Kristiansand fikk i 2000 (PPT Kristiansand). Skoler i Kristiansand som ikke har orginal tilgjengelig og skoler i de øvrige knutepunktkommunene kan bestille fra: 13

86 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Kartleggingsverktøy/ verktøy til bruk i vurderingsarbeidet Kartleggingsverktøy i engelsk trinn Gjentatt lesing som høylesing 2.trinn Ole lager en hest 3.trinn De rosa skoene 4.trinn Alarmen går (Luketekst er ikke obligatorisk) M-prøvene Kartleggingsprøver i matematikk Utgiver Om verktøyet Bestilles: Pedagogisk senter Kristiansand/ Tormod Lien Pedagogisk senter Kristiansand Øivind Jacobsen Britt Jensen Tone Stang Astrup PP-tjenestens materiellservice/ Jan Tornes Kartleggingsverktøyet i engelsk er ikke laget opp mot et spesielt lærerverk, men forfatteren har kikket på bl.a Stairs, Doors og Young People. Det er først og fremst L-06, samt ulike Kr.sand-skolers engelsk-standarder som er utgangspunkt for verktøyet. Materiellet ble utgitt første gang fra Pedagogisk senter, Kristiansand i Øivind Jacobsen ved PPT hadde da prøvd ut ideen om adaptasjonsmåling /gjentatt lesing i både grunnskole og i videregående skole noen år. På Pedagogisk senter ble materiellet tilrettelagt av Britt Jensen og Tone Stang Astrup. Britt Jensen har gjort en systematisk studie av gjentatt lesing i sin hovedoppgave. Våren 2008 har en arbeidsgruppe gått gjennom materiellet for trinn for å fornye, prøve ut og lage flere nye lesetekster med lukeoppgaver til de fleste trinnene (jfr. Lærerveiledning:2). Materiellet består av: Lærerveiledning, instruksjon, noteringskjema, samleskjema, lærerark, lesetekster med tall, luke-tekst Hensikten: å kunne iaktta og kartlegge elevenes leseutvikling for å kunne tilpasse undervisning og lesestoff - for å kunne måle framgang. Elevene får: innsikt i egen lesing, mulighet for å se framgang oppdage at innsats fører til positiv forandring, interesse for å arbeide med egen leseutvikling. Prøveserien består av i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9. Til serien hører 3 lærerveiledninger,- en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9). I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er nå sentralt bestemte kompetansemål som skal nås ettere 2.,4.,7. og 10 årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole. M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. Større lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. Vårt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått. Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever (jfr. Øverby kompetansesenter henviser til bruk av M-prøvene her: Elever med vansker i matematikk- En veileder i utredning og tiltak ( Overby/Tekstfiler/Fagartikler/Elever%20med%20vansker%20i%20matematikk.pdf) Bestilles fra Pedagogisk senter Kristiansand. Tlf: Materiellet selges i pakker à 10 sett a kr.120,- pr. pakke (pris innenfor Knutepunkt Sørlandet). E-post: Pedagogisk.Senter@kristiansand. kommune.no Hjemmesiden: Pedagogisk senter Kristiansand. Tlf: Gratis hefte som inneholder tekstene for 2 4.trinn (Kristiansand). Hefte med tekstene samt lærerveiledning er tilgjengelig for de øvrige Knutepunktkommunene for kr.100,- E-post: Pedagogisk.Senter@kristiansand. kommune.no Hjemmesiden: PP-Tjenestens Materiellservice Boks 115, 2714 Jaren Telefon: Telefax: E-post: info@ppt-materiell.no eller bestilling@ppt-materiell.no Webadresse: 14

87 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Kartleggingsverktøy/ verktøy til bruk i vurderingsarbeidet Kartleggeren norsk engelsk matematikk Utgiver Om verktøyet Bestilles: Fagbokforlaget/ Terje Dahl, Elisabeth Attramadal og Agnar Svardal. Kartleggeren norsk og engelsk tester elevenes funksjonsnivå på tre hovedområder: leseferdighet, rettskrivning og ordforråd. Dette er et komplett digitalt system som inneholder en analysedel med funksjonsprofil på den enkelte elev og forslag til gruppesammensetninger for elever med sammenfallende funksjonsprofiler. Forslag til individuelle arbeidsplaner blir generert for hver enkelt elev. Tester elevenes funksjonsnivå på alle aktuelle delområder. Kartleggeren.no er kartleggerens egne ressursider, der skolen kan laste ned arbeidshefter og få tilgang på treningsprogrammer. Alle skolene har tilgang til denne. Kommunelisens for Kristiansand kommune betales av Kristiansand kommune. Tilgang via elevnettet. Øvrige kommuner bestiller fra: Fagbokforlaget: Ordretelefon: Kartleggingsprøven i digitale ferdigheter tar utgangspunkt i læreplanens definisjoner og kompetansemål som involverer digitale ferdigheter. Oppgavene i prøven fokuserer på følgende områder av ferdigheten: tilegne og behandle, produsere og bearbeide, kommunisere og digital dømmekraft. Hensikten med dette er å avdekke hvilke elever som har manglende grunnleggende ferdigheter og dermed står i fare for ikke å få utbytte av den ordinære opplæringen. Kartleggingsprøven vil bestå av omtrent 50 oppgaver og skal besvares i løpet av 45 minutter. Prøven har ulike oppgaveformater, for eksempel «dra og slipp», men hovedtyngden er flervalgsoppgaver. Prøven er åpen for påmelding av elever i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) fra og med 15. februar. Prøven kan gjennomføres fra og med 1. mars til og med 30. april. Kartlegging i Digitale ferdigheter U.dir Det er publisert elektroniske eksempeloppgaver slik at elevene kan bli fortrolige md prøvens formater og oppgavetyper. Her finner du eksempeloppgavene: Eksempeloppgaver kartleggingsprøve i digitale ferdigheter 1 Det er publisert en veiledning for lærere i PAS. Veiledningen gir informasjon til lærer om før, under og etter prøvegjennomføringen. Oppgavene i prøven er testet ut på et representativt utvalg elever på 4. trinn. De fleste oppgavene i prøven vil 70 % til 90 % av elevene klare å løse.. Lærerveiledninger (ligger i PAS) Veiledningsmateriellet til kartleggingsprøven beskriver hvordan skolen og læreren kan følge opp prøveresultatene i klasserommet. Prøven er elektronisk og elevene avlegger prøven i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Brukerveiledning PAS/PGS 2 Foreldreinformasjon kartleggingsprøve digitale ferdigheter BM 15

88 Kort beskrivelse av nasjonale prøver Kartleggingsverktøy/ verktøy til bruk i vurderingsarbeidet Utgiver Om verktøyet Bestilles: Nasjonale prøver i lesing på norsk 5., 8. og 9.trinn Udir Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag (jfr. Udir). Informasjon fra Udir/Oppvekstdirektørens kontor Nasjonale prøver i regning 5., 8. og 9.trinn Udir Til hver nasjonale prøve følger det med faglig veiledningsmateriell : Informasjon fra Udir/Oppvekstdirektørens kontor Veiledninger del 1 Faglig veiledning til nasjonale prøver, del 1 Del 1: Om prøven og gjennomføring. Informasjon fra Udir/Oppvekstdirektørens kontor Nasjonale prøver i engelsk 5. og 8. trinn Udir Veiledninger del 2 Faglig veiledning til nasjonale prøver, del 2 Veiledninger del 3 Faglig veiledning til nasjonale prøver, del 3 Del 2: Vurderingsveiledning med fasit Publiseres i PAS Del 3: Om skala og råd om oppfølging av resultater. (Jfr. Udir) 16

89 Kort beskrivelse av fagprøvene Kartleggingsverktøy/ verktøy til bruk i vurderingsarbeidet Fagprøve i norsk trinn Utgiver Om verktøyet Bestilles: Pedagogisk senter, Kristiansand/Udir Fagprøvenes innhold og struktur: Heldagsprøvene er temabaserte og følger opp ulike emner fra kompetansemålene i faget. Elevene får utdelt et teksthefte som de arbeider med over noe tid (1 3 uker) før selve fagprøven. På selve prøvedagen får elevene en todelt oppgave. Del 1 inneholder oppgaver hvor elevene skal vise at de kan bruke forskjellige læringsstrategier. I del 2 skal elevene skrive en lengre sammenhengende tekst. Alle oppgavene i del 1 og 2 tar utgangspunkt i tekstene i tekstheftet. Tekstheftene på 8. og 9. trinn er interaktive og inneholder mange sammensatte tekster med bl.a. bilder, lenker til artikler, film- og musikkvideoer. Faglærerne har i tillegg et ressurshefte med mye tilleggsstoff. Ressursheftet inneholder også en oppgavebase slik at faglærerne kan skreddersy oppgavesettet til sine elever. 10. trinn: Også 10. trinn gjennomfører to heldagsprøver i norsk (november og april). Men på dette trinnet benytter ungdomsskolene tidligere eksamensoppgaver. Dette gjøres for at elevene skal bli best mulig forberedt til en eventuell skriftlig eksamen i faget. Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for eksamensoppgavene, lager i hovedsak sine forberedelsesthefter som interaktive digitale tekstversjoner. For å gi skolene mer valgfrihet redigerer og bearbeider Pedagogisk senter hvert år eksamensstoffet fra Udir slik at det foreligger i en egen Wordversjon. Fjorårets og tidligere eksamensoppgaver (oppgaver og teksthefter) kan skolene benytte etter avtale. Vurdering: Fagprøvene på 8. og 9. trinn spiller en viktig rolle i underveisvurderingen i faget. Kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse er lagt inn i fagprøvene. På 10. trinn brukes de vurderingskriteriene som Utdanningsdirektoratet har laget til disse prøvene. Bestilles fra Pedagogisk senter, Kristiansand. Tlf: E-post: Pedagogisk.Senter@kristiansand. kommune.no Hjemmesiden: Fagprøve i engelsk trinn Pedagogisk senter Kristiansand/Udir Fagprøvenes innhold og struktur: Heldagsprøvene for 8. og 9. trinn er temabaserte og følger opp ulike emner fra kompetansemålene i faget. Elevene får utdelt et teksthefte (booklet) som de arbeider med over noe tid (ca 2 uker) før selve fagprøven. På selve prøvedagen får elevene en todelt oppgave, Part A og Part B. Part A inneholder oppgaver hvor elevene skal vise at de har forstått kortere og lengre tekster i booklet, at de kan beskrive språklige virkemiddel og hvordan de bruker forskjellige læringstrategier i arbeidet med å lære engelsk og annet. I Part B skal elevene skrive en lengre sammenhengende tekst. Alle oppgavene i Part A og Part B tar utgangspunkt i tekstene i booklet. Booklet på 8. og 9. trinn kommer i vanlig og lettlest versjon slik at elever som trenger tilpasset opplæring også kan delta. I tillegg er tekstheftene også interaktive og inneholder sammensatte tekster med bl.a. bilder, lenker til artikler, film- og musikkvideoer. 10. trinn Også 10. trinn gjennomfører to heldagsprøver i engelsk (november og april). Men på dette trinnet benytter ungdomskolene tidligere eksamensoppgaver. Dette gjøres for at elevene skal bli best mulig forberedt til en eventuell skriftlig eksamen i faget. Utdanningsdirektoratet som er ansvarlig for eksamensoppgavene, lager bare sine forberedelseshefter i hovedsak som interaktive digitale tekstversjoner. For å gi skolene mer valgfrihet redigerer og bearbeider Pedagogisk senter hvert år eksamensstoffet fra Udir slik at det foreligger egen bookletversjon i papirutgave. Vurdering Fagprøvene spiller en viktig rolle i underveisvurderingen i engelskfaget. Kjennetegn på måloppnåelse og underveisvurdering utarbeidet av Pedagogisk senter anbefales brukt. Bestilles fra Pedagogisk senter, Kristiansand. Tlf: E-post: Pedagogisk.Senter@kristiansand. kommune.no Hjemmesiden: 17

90 Kort beskrivelse av fagprøvene Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: TOSP TOSP - Tospråklig prøve på urdu og norsk Sunil Loona, Senter for kompetanseutviklin g i den flerkulturelle skolen (SEFS) Høgskolen i Oslo Pilestredet Oslo Fra innledningen til TOSP FORMÅLET MED PRØVEN Erfaringer tyder på at det kan være krevende å finne årsakene til at enkelte tospråklige elever har vansker med å følge undervisningen i klassen. Det kan være problematisk å vurdere om elevenes faglige vansker skyldes generell svak begrepsmessig utvikling, mangelfulle kunnskaper i morsmål, mangelfulle kunnskaper i norsk, kontrastive grunner eller spesifikke lese- og skrivevansker. TOSP-prøven er ment som et hjelpemiddel for å vurdere elevenes ferdigheter på tre områder i deres språklige og kognitive utvikling: - begrepsforståelse - ordforråd - leseferdighet TOSP er innkjøpt av Kristiansand kommune etter avtale med Sunil Loona, januar Grunnskolene i Kristiansand kommune kan ta kopier. Elevens utvikling på alle disse tre ferdighetsområdene spiller en viktig rolle i deres faglige utvikling. Kartleggingsmateriell som gir skolene og lærerne sikrere holdepunkter for en faglig vurdering av elevenes utvikling, vil bidra til en mer effektiv planlegging og tilrettelegging av undervisningen for enkeltelever. (Jfr. B.Kristiansen TOSP /forside des. 2008). Numicon. Individuell vurdering av framgang i matematikk. Sørlandet kompetansesenter (2009)- Ostad Numicon. Individuell vurdering av framgang i matematikk. Observasjon, dokumentasjon. Fra førskole til 4. trinn. Tall, tallsystem. Mønster. Regningsartene. Oversikt over progresjon, med plass for å notere dato for observasjon og kommentar (Jfr. Kartlegging og prøver i matematikk. Av Tone Dalvang) Songvaar Vekst AS Linnegrøvan Søgne Tlf Faks: E-post: post@songvaar.no 1 4.trinn 18

91 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Cappelen Akademisk Forlag/ Ingvar Lundberg og Katarina Herrlin Hvordan kan man som lærer på en god måte støtte og stimulere elevene i den første leseopplæringen? Hvordan er det mulig å hjelpe det enkelte barnet og samtidig hele elevgruppen? Bestilles fra Cappelen Damm: n/katalog.aspx God leseutvikling Kartlegging og øvelser. Utgangspunktet er at en god start på leseutviklingen er en viktig forutsetning for at barna skal bli dyktige lesere. Boka inneholder gode redskaper for læreren til å kartlegge hvert enkelt barns leseutvikling gjennom de første tre-fire skoleårene, hvor det viktigste grunnlaget legges. Telefon: Heftet koster kr 212,- God leseutvikling 1., Forfatterne gir en grundig og konkret veiledning i leseutviklingens ulike dimensjoner og presenterer forslag til øvelser. Boka inneholder også et kartleggingsskjema som kan benyttes til hver enkelt elev slik at en regelmessig kan registrere hvor langt eleven har kommet i leseutviklingen. Slik skaper læreren en leseprofil for hver enkelt elev som kan brukes for å planlegge den videre leseundervisningen og gjøre alle barn i elevgruppen til dyktige lesere (Jfr. (Bildet jfr:: mmundervisning.no/unde rvisning/searchresult.action?query=god+l eseutvikling) Cappelen Akademisk forlag/ Ingvar Lundberg Her får du et redskap som gjør det mulig for deg å følge hver enkelt elevs skriveutvikling og gi hver elev individuell hjelp. Bestilles fra Cappelen Damm: n/katalog.aspx God skriveutvikling 1., God skriveutvikling Kartlegging og undervisning. Boka God leseutvikling kartlegging og øvelser, som kom for noen år siden, inneholder blant annet utviklingsskalaer for ulike dimensjoner ved barns tidlige leseutvikling. Disse skalaene blir i dag anvendt i stort omgang ved svenske og også i norske skoler. Siden lese- og skriveutviklingen henger tett sammen, har mange uttrykt behov for en tilsvarende bok om skriveutvikling. Dette er en slik bok. På samme måte som i boka om leseutvikling definerer professor Ingvar Lundberg her fem dimensjoner med ulike trinn på veien mot gode skriveferdigheter. Trinnene er beskrevet med eksempler, som gjør det lettere for læreren å avgjøre hvor langt den enkelte elev har kommet i de ulike utviklingsdimensjonene. Boka er oversatt fra svensk (Jfr. Telefon: Heftet koster kr 238,- (Bildet:(Jfr rvisning.no/undervisning/searc h- result.action?query=god+leseut vikling 19

92 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: IL -Basis Bh.kl.-2/3-trinn. Norsk Psykologforening P.b Youngstorget 0028 Oslo Materiellet er oversatt fra dansk til norsk ved Anne Cathrine Thurmann-Moe, Bente Hagtvet, Ivar bråten, Bodil Stokke Olaussen og Solveig-Alma Lyster (2000) Jørgen Frost og Jørgen Chr. Nielsen IL basis er et prøvemateriell for å beskrive og vurdere barns leseforutsetninger og tidlige leseutvikling Materiell Gruppeprøve: Elevhefte med 16 A4-sider som inneholder 14 oppgavesett Individuell prøve. Denne prøven er laget for enkeltelever som synes å ha behov for nærmere oppfølging. Noterings- og analyseark for læreren Rettehefte IL-basis kartlegger lytteforståelse språklig bevissthet ordforståelse bokstavkunnskap bokstavskriving ordskriving Hensikt IL-basis skal muliggjøre en strukturert kartlegging av elevens ulike forutsetninger. Materiellet skal være beskrivende og forklarende heller enn normerende. Det er utarbeidet veiledende kriterier for vurdering av gruppeprøven. Prøvemateriellet skal bidra til bedre mulighet for forebygging av lese- og skrivevansker og tilrettelegging av opplæring på et tidlig stadium for elever som har lese- og skrivevansker. ILbasis har leseark som kan gi holdepunkter for elevens aktuelle trinn i leseutviklingen og hvilken hjelp eleven bør få for å mestre neste trinn, nå nærmeste utviklingssone i følge Vygotsky (1978) Elevenes lesestrategier kan også avdekkes. Kartleggingsverktøyet inneholder et teorikapittel om leseprosessens utvikling der det legges vekt på at lesing er en integrert språklig-kognitiv prosess som best utvikles gjennom aktiviteter som er betydningsfulle for eleven og som bidrar til automatisert ordavkodning. Tidlig innsikt - tidlig innsats. PP-Tjenestens Materiellservice Boks 115, 2714 Jaren Telefon: Telefax: E-post: info@ppt-materiell.no eller bestilling@ppt-materiell.no Webadresse: Gjennomføring og tidsbruk Gruppeprøven er laget for vanlig undervisning når klasselærer ønsker det som et vanlig arbeidshefte. Den kan brukes som gruppeprøve i hel klasse/eventuelt i delingstimer og vil gi oversikt over klassen som helhet. Hvert oppgavesett tar fra minutter til ca. en skoletime avhengig av oppgavetype. Individuelle prøver benyttes for elever som får resultater som behøver oppfølging. Tidsbruk varierer. 20

93 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Læringsstøttende prøver Alle teller Matematikk for og trinn. Skriving som grunnleggende ferdighet for 5. og 8. trinn. Utgiver Om verktøyet Bestilles: U.dir. Matematikksenteret /Professor Alistair McIntosh Nye Rådgiveren Netped (2005) Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring (Ostad) BOK OG RESSURSHEFTE Om matematikkvansker og testing Læreboka forlag (2009)/ Ostad Læringsstøttende prøver er frivillige prøver som lærere kan bruke som en del av egen vurderingspraksis underveis i opplæringen og når som helst i skoleåret. Prøvene gir informasjon som kan brukes til å gi læringsfremmende tilbakemeldinger til elever gjennom hele året. Det finnes læringsstøttende prøver i matematikk for og trinn. Læringsstøttende prøver i matematikk er en samling elektroniske prøver. Prøvene er til frivillig bruk. Hovedhensikten med prøvene er å få fram hvordan elevene tenker om et emne og i hvilken grad de har mangelfullt utviklede begreper eller misoppfatninger. Oppgavene er i sentrale emner fra hovedområdene i læreplanen i matematikk, med fokus på begrepsforståelse. Prøvene gjennomføres i Prøvegjennomføringssystemet (PGS). Prøvene kommer med veiledning til hva lærere skal gjøre før prøven, gjennomføring av prøven og under og etter prøvene. (PAS)Fra og med høsten 2013 vil det også finnes læringsstøttende prøver i skriving som grunnleggende ferdighet for 5. og 8. trinn. Kartlegging av talloppfatning trinn Materialet omfatter skriftlige tester for trinn, veiledning for gjennomføring og vurdering av testene, vurderingsskjemaer, samt veiledning til elevintervjuer. I tillegg til testmaterialet har McIntosh skrevet en håndbok. Oppgavene i testene har henvisninger til kapitler i håndboka, der det finnes nærmere forklaring på hva oppgavene skal teste av forståelse. Boka beskriver vanlige misoppfatninger, hvorfor de forekommer, og det gis konkrete forslag til hvordan lærerne kan jobbe videre ut fra resultatene på testene. Håndboka bør leses av alle. Der gir innsikt i hva som er vanskelig for elevene og hvilke misforståelser eller misoppfatninger de kan danne seg. Hvis lærerne er klar over dette, og tar det i betraktining når nye begreper skal innføres, kan mange misforståelser unngås. Derfor bør boka også brukes når man skal planlegge undervisningen. Dette er et unikt verktøy som vil kunne gi foresatte og lærere innsikt i hvordan de best kan hjelpe barna til å mestre matematikken. Videre gir håndboka ideer til hvordan læreren kan veilede elevene fra hoderegningsstrategier til skriftlige framstillinger og algoritmer. (jfr. Matematikksenteret- Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen). nye Rådgiveren, Individuell, skriftlig Grunnskole, vidergående skole og voksne Datasystem for kartlegging av funksjonsnivå på 8 områder innenfor matematikk. Hefter med tester. Skårene legges i dataprogram. Funksjonsprofiler fremkommer av skårene. Rammeplaner for ulike typer TPO. (Jfr. Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang) Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring.. Observasjon, dokumentasjon: Observasjonsskjema for strategier for addisjon, subtraksjon, tekstoppgaver og multiplikasjon. Oppgavekort. Problematikk knyttet til matematikkvansker (dyskalkuli). Strategibrukskriterier, strategidiagnostikk (observasjonsmetode, hjelpemateriell, tolking av resultat) og strategiopplæring. (Jfr. Kartlegging og prøver i matematikk Av Tone Dalvang). I boka: her kan du lese om problematikken knyttet til matematikkvansker. Du får lese om strategier i matematikk (ulike begreper, teorier og strategiutvikling). Du får innblikk i hvordan strategier i matematikk fungerer i læringsprosessen både for elever med og uten matematikkvansker. Leseren får en innføring i strategibrukskriterier, strategidiagnostikk (observasjonsmetode, hjelpemateriell, tolking av resultat) og strategiopplæring. I ressursheftet: - nødvendig materiale til å utføre observasjon i addisjon, subtraksjon, multiplikasjon og tekstoppgaver samt oppgaveark. (Jfr. Materialet omfatter skriftlige tester for trinn, veiledning for gjennomføring og vurdering av testene, vurderingsskjemaer, samt veiledning for elevintervjuer. Kartleggingprøvene til Alle Teller er nå tilgjengelige på nett. Du finner dem her: Vi gjør oppmerksom på at dette kun er testene, veiledningen finnes foreløpig bare i bokform og må kjøpes separat. (jfr. Matematikksenteret- Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen). (Abbonement) Netped Tlf post@netped.no. tad_strategier.pdf) Læreboka forlag Postboks Trondheim Bestilling kan også foretas på e- post: postmaster@lereboka.no 21

94 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Norsk rettskrivingsog leseprøve lærerveiledning og noteringsark. Alle trinn Damm, Sentraldistribusjon ANS/ Carl Thomas Carlsten Carlsten Prøven gir et røft overblikksbilde av elevens funksjonsnivå i lesing og rettskriving. Hensikt Materiellet skal identifisere risikoelever på et tidlig tidspunkt for å kunne forebygge lese- og skrivevansker, faglige vansker og sosiale problemer. Hva kan klassen? Hvem har stoppet opp? Materiell trinn: Observasjonsprøver i lesing og skriving Individualprøver i lesing Høstprøve Vårprøve Introduksjon og lærerveiledning Registreringsark Felles klasse og videregående skole Leseprøve Introduksjon Lærerveiledning 3.trinn Norsk rettskrivings- og leseprøver Introduksjon Lærerveiledning 4. klasse Norsk rettskrivings- og leseprøver Introduksjon Lærerveiledning Cappelen Damm AS Postadresse: 0055 Oslo Besøksadresse: Akersgata 47/49, Oslo Telefon: sning.no/undervisning/searchresult.action?query=observasjonsp r%c3%b8ver+i+lesing+og+skrivin g&richlist=true "Kunnskaper og utvikling i matematikk" er i første rekke et kartleggingsmateriell, men kan også brukes i opplæring. Det er laget for å gi et oversiktlig og detaljert bilde av sterke og svake områder innen matematikk hos den personen som undersøkes. Materiellet er best egnet som individualprøve. - Det kan benyttes til førskolebarn som man ønsker å undersøke før skolestart, til barn med matematikkvansker i skolealder og til unge og voksne med moderate til store lærevansker. Resultatene gir et godt grunnlag for plan-legging av undervisningen videre, gjerne i form av en individuell læreplan i faget. Songvaar Vekst AS: Linnegrøvan SØGNE Tlf.: Faks.: E-post: post@songvaar.no Kunnskaper og utvikling i matematikk Else Nilsen og Nils K.S.Larsen Sørlandets kompetansesenter (2000) Prøven er delt inn i flere områder. Det er laget ett hefte for hvert av disse. Hvert område dekker barnetrinnets lærestoff ut fra de mest brukte læreverk i norsk skole Det er også lagt vekt på kartlegging av de grunn-leggende ferdigheter som vanligvis utvikles i førskolealder. Man kan benytte de heftene man mener er mest aktuelle, eller kjøpe et komplett sett i en A4-perm. Av økonomiske hensyn følger det lite spesiallaget materiell med prøven, men det er lagt vekt på å benytte rimelig og lett tilgjengelig materiale under utprøvingen. - Dersom man skal undersøke en elev med alle delprøvene på alle nivå, er arbeidet svært tidkrevende. Man bør gjøre et utvalg av de områder man mener er av størst betydning for den enkelte elev. Hvert områdeprøve er delt inn i 10 nivåer. Disse har ulik mengde oppgaver. De første trinn i barneskolen har fått større plass enn øvrige klassetrinn. Erfaring viser nemlig at de fleste vansker oppstår i denne tiden, og det er viktig å få et nyansert bilde av hvor og hvordan elevens problemer kommer til uttrykk (jfr. D=59&grID_niv3=&grNavn=Kartlegging ). 22

95 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Senter for leseforskning (1995), Stavanger Setningsleseprøve ne er omarbeidet etter en dansk versjon (Nielsen, Poulsen, Kreiner, Søegård 1986) utgitt av Dansk Psykologisk Forlag (1986) med støtte fra tidligere Nasjonalt Læremiddelsenter. Setningsleseprøvene SL40, SL60 Norsk standardisering Prøven kartlegger Avkoding Innholdsforståelse Materiell Opplegget består av 2 gruppeprøver: SL60 har 60 oppgaver, fra enkle tre-ord setninger til mer kompliserte setningsstrukturer og større tekstavsnitt. Oppgavene er avkryssingsoppgaver som illustrerer ordet eller setningen. SL40 er gruppeprøver som kartlegger elevenes ferdigheter i å lese setninger. SL40 har 40 oppgaver med noe høyere vanskelighetsgrad. Lærerveiledningen inneholder beskrivelse av kategorier og nivåer, og gir eksempel på hvordan elevens leseprestasjoner kan beskrives i forhold til kategoriene. Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking - Lesesenteret tlf Lærerveiledning med informasjon om gjennomføring Rettingsnøkkel. SL 60/40 SL60 og SL40 kan kombineres og forteller da noe om i hvilken grad tekstens vanskelighetsgrad har noe å si for elevens lesing. De forteller også hva eleven kan klare på egenhånd og hva de trenger hjelp og støtte til. På hver prøve er det antydet en kritisk grense som fanger opp ca 1/5 av elevene. Hensikt Hensikten med prøvene er ikke å plassere eller rangere elevene, men å kunne si noe om elevens leseferdighet for å planlegge tiltak. Ved å benytte den samme prøven på ulike tidspunkt, vil prøveresultatene si noe om utviklingen i leseferdighet. Prøvene er laget for å kunne skaffe informasjon om elevenes lesenivå og leseutvikling. Resultatene blir tolket på bakgrunn av et kategorisystem med seks kategorier fra A F på grunnlag av tidsbruk og prosent riktige svar. Gjennomføring Klasselæreren gjennomfører prøven, men tolkning eller vurdering av resultatene bør skje i samarbeid med spesialpedagog eller PPT. Tidsbruk Selve prøven tar 15 minutter, men det må legges til tid for instruksjon og øvingsoppgaver. 23

96 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Tegne Regne prøven 5.trinn Utgiver Om verktøyet Bestilles: Psykolog Svein Nymoen og spesialpedagog Jorunn Grøholt ved Torshov kompetansesenter står sammen med lærer Annie Selle fra Fetsund, cand.paed.spes. Rune Aigeltinger ved PPT Vestfold og instituttleder Marit Holm ved Institutt for spesialpedagogikk utviklingen av prøven (jfr. Statped.no). Tegne Regne Prøven er en ny matematikktest for 5. klassetrinn. Tegne Regne Prøven kan brukes som grunnlag for å vurdere hvordan elevene har oppfattet teksten i en matteoppgave, hvordan de organiserer informasjonen og hvordan de løser selve utregningen. Oppgavene går ut på at elevene skal løse tekstoppgaver ved hjelp av tegning. -I forbindelse med kartlegging i matematikk har det vært en tendens til å fokusere for mye på fakta og ferdigheter, og i mindre grad fokus på elevenes forståelse av problemstillingen i matematikkoppgavene, forteller psykolog Svein Nymoen og spesialpedagog Jorunn Grøholt ved Torshov kompetansesenter. De står sammen med lærer Annie Selle fra Fetsund, cand.paed.spes. Rune Aigeltinger ved PPT Vestfold og instituttleder Marit Holm ved Institutt for spesialpedagogikk bak utviklingen av prøven. Fokus på forståelse - Tegne Regne Prøven har fokus på forståelse. Elevens besvarelse gir læreren mulighet for å få innsikt i hans tankeprosesser, det vil si i hvilken grad eleven har vist forståelse ved løsning av matematikkoppgavene. Dette gjøres ved at eleven får i oppgave å forklare hvordan han ville løst forskjellige matteoppgaver, slik han ville tegnet og forklart det for en førsteklassing. Tegne Regne Prøven er ment brukt midt i skoleåret på 5. trinn, men kan brukes når som helst etter at elevene har fått opplæring i de fire regneartene, det vil si fra 4. klassetrinn og oppover. Prøven kan både brukes som en klasseprøve og for mindre grupper eller enkeltelever. Alle lærere med ansvar for matematikkundervisningen kan administrere prøven. Lastes ned gratis Klikk her for å laste ned Tegne Regne Prøven - Lærerveiledningen ( oduler/statped/enheter/torshov/p DFdokumenter/Lærerveiledningen _nettversjonen.pdf) Klikk her for å laste ned Tegne Regne Prøven - Elevheftet oduler/statped/enheter/torshov/p DFdokumenter/Elevheftet_nettvers jonen.pdf Tegne Regne Prøven består av et elevhefte + en lærerveiledning. Lærerveiledningen inneholder en kort kopiorginaler av skåringsarkene og eksempler på hvordan man veiledning, skårer. ( e=no) Aski-Raski 1. Aski Raski er laget av leksolog Ingrid Ask og bygger på professor Torleiv Høien sine teorier for hva som er normal leseutvikling. Digitalt leseverktøy med kartleggingsdel. Et omfattende, grundig og oversiktlig lesetreningsprogram, med over 2000 øvelser der elevene kan ta seg frem fra den første bokstav-innlæring til at de automatisk kan lese lange og vanskelige ord. For elever som har spesielle vansker med teknisk lesing, er programmet helt unikt. Elevene kan ta en enkel Aski Raski test og starte innlæringen der hvor vanskene er størst. Programmet kan skreddersys hver enkel bruker. Elevene kan arbeide i eget tempo og registrere egen fremgang. Dette gir motivasjon for mange som også sliter med dårlig selvbilde. Aski Raski er et bra verktøy, og en dyktig pedagog med innsikt i leseutvikling, vil kunne bruke det på ulike måter. Hele klasser, enkeltelever, voksne med lesevansker, alle som er underveis i en leseprosess, vil ha utbytte av å arbeide så systematisk som Aski Raski legger opp til. Jeg vil gi mine beste anbefalinger av lesetreningsprogrammet Aski Raski v/ Torleiv Høien professor ( jfr. Er tilgengelig via elevnettet, Kristiansand kommune. 24

97 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Nasjonalt læremiddelsenter - Læringssenteret Kartleggingsverktøyet er bygd opp etter prinsippet om diagnostisk undervisning i matematikk. Det foreligger nå tester innen en del områder for ulike klassetrinn i grunnskolen og samt veiledningshefter om undervisningstiltak. Utdanningsdirektoratet rektoratet.no Kartlegging av matematikkforståelse Heftet og de diagnostiske prøvene som hører til, vil danne grunnlag for konkrete undervisningstiltak innen emnet tall og tallregning. Heftet og prøvene kartlegger og drøfter ulike holdninger, forestillinger og misoppfatninger elevene har til faget og emnet. Heftet består av 2 deler, der første del omhandler de diagnostiske oppgavene, og andre del gir ideer til undervisningsaktiviteter som vil bedre elevenes matematikkforståelse. Materiellet finnes både på bokmål og nynorsk. Prøvesettene E, G og I omfatter elevgruppen fra 4.-9.klasse, men de vil og egne seg for elever med matematikkvansker i vg. skole. (Jfr: Gard Brekke Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Kartleggingsprøver og veiledningshefter innen: Tall Funksjoner Algebra Måling og enheter Geometri (Bilder hentet fra: ) 25

98 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Kartleggingsprøver i matematikk 1. 7.trinn Skoletjenester Prøvene er utarbeidet av Anne Bruun Dahle KARTLEGGINGSPRØVER I MATEMATIKK - PRØVENE FOR TRINN Prøvene bygger på fagplanene i matematikk og dekker hovedmomentene i planen for trinn. Prøvene er ikke avhengig av noen læreverk i matematikk. Prøvene består av to delprøver, hver på fire sider. Prøven gjennomføres over to undervisningstimer, gjerne på to forskjellige dager. Prøvene er trykket i fire farger. Prøven er beregnet å holdes i slutten av skoleåret (mai/juni), eller når man starter opp neste skoleår (august/september) for å kartlegge hvilke kunnskaper klassen har i matematikk. Dette er kartleggingsprøver som avholdes for hele klassen samtidig. Den gir en grov oversikt over hvordan klassen og den enkelte elevs nivå i faget er. Prøven er ordnet etter emner, slik at skåringsskjemaet viser hvilke delemner klassen og den enkelte elev mestrer. Slik kan prøven benyttes for å kartlegge hvilke emner klassen bør arbeide mer med, og om det er noen av elevene som har "huller" og bør få spesielle emner gjennomgått på nytt. Bestilling fra hos Skoletjenester Skjema finner du her: cfm?id=5956&katid=5956 Bestilling fra hos Skoletjenester Kartleggingsprøver i matematikk 8. og 10.trinn 8.trinn - prøven er utabeidet av Sigrun Jernquist og Tore Isaksen KARTLEGGINGSPRØVER FOR UNGDOMSTRINNET Det er foretatt revisjon i samsvar med ny læreplan av kartleggingsprøvene i matematikk for 8. og spesielt for 10. trinn. Prøvene er satt opp på en oversiktlig måte og trykt i fire farger for å inspirere elevene. Lærerveiledning med løsning av oppgavene følger med. KARTLEGGINGSPRØVEN FOR 8. TRINN Kartleggingsprøven for 8. trinn består av fire deler: DEL 1: Tall og tallregning, og behandling av data Tlf: trinn - prøven er utarbeidet av Sigrun Jernquist og Håkon Eiken Bruun Dahle DEL 2: DEL 3: Geometri, måling og enheter Matematikk i dagliglivet og statistikk DEL 4: Hoderegning De fire delene dekker tilsammen sentrale områder av lærestoffet som er gjennomgått ved utgangen av 7. trinn, og vil derfor være egnet til bruk i høsthalvåret på 8. trinn.sammen med prøven følger det lærerveiledning som inneholder oppgaver i hodereging, løsningsforslag og resultater fra utprøving av oppgavesettet. Den har også med ideer til opplegg som har som formål å gi elevene innsikt i hvordan de mestrer lærestoffet som tas opp i prøven, slik at de bedre kan planlegge videre arbeid med faget (jfr KARTLEGGINGSPRØVEN FOR 10. TRINN Kartleggingsprøven for 10. trinn består av fem deler: DEL 1: Tall, algebra og funksjoner DEL 2: Geometri og måling DEL 3: Matematikk i dagliglivet, statistikk og sannsynlighet DEL 4: Hoderegning DEL 5: Oppgaver spesielt tilrettelagt for bruk av datamaskin (kopieringsorginal) De fem delene dekker til sammen sentrale områder av lærestoffet som er gjennomgått ved utgangen av 9. trinn, og vil derfor være egnet til bruk i løpet av høsthalvåret på 10. trinn. Sammen med prøven følger det lærerveiledning som inneholder oppgaver i hoderegning, oppgaver spesielt tilrettelagt for bruk av datamaskin, løsningsforslag og resultater fra utprøving av oppgavesettet. Den har også med ideer til opplegg som har som formål å gi elevene innsikt i hvordan de mestrer lærestoffet som tas opp i prøven, slik at de bedre kan planlegge videre arbeid med faget (jfr. 26

99 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Språk 6-16 Denne screeningtesten for språkvansker hos barn og ungdom ble først publisert i Den er utviklet av cand. psychol Ernst Ottem, seniorrådgiver ved Bredtvet kompetansesenter og professor Ph.D. Jørgen Frost på Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo (jfr. no/moduler/templat es/module_article. aspx?id=64740&ep slanguage=no) Språk 6-16 er en screeningtest for språkvansker hos barn og ungdom i aldersgruppene 6 til 16 år. Testen tar sikte på å besvare generelle spørsmål som Er elevens språklige ferdigheter adekvate for hans/hennes alder, eller bør denne eleven henvises videre for en fullstendig kartlegging av språkvanskene? Språk 6-16 har tre obligatoriske deltester. To av de obligatoriske deltestene (Ordspenn og Setningsminne) undersøker ulike aspekter av verbalt korttidsminne. Ordspenn regnes som en god test på fonologisk korttidsminne og Setningsminne regnes som en god test på evnen til å organisere og fastholde informasjon i setninger. Fonologisk korttidsminne dreier seg om evnen til å fastholde lydstrukturene i ord. Den tredje obligatoriske testen, Begreper, undersøker barns kunnskap om ordenes betydning, dvs. det semantiske aspektet ved språket. Til sammen representerer disse tre deltestene de obligatoriske delprøvene i Språk 6-16 og danner grunnlaget for beregningen av en total sumskåre. Disse testene er normert for barn i aldersgruppen 6 til 16 år. (Bildet er hentet fra: ule_article.aspx?id=64740&epslanguageno& epslanguage=no) Språk 6-16 har også supplerende deltester innen områdene grammatikk, fonologisk bevissthet og lesing. Deltesten Grammatikk undersøker barns kunnskap om bøyningsmønstrene i ord og passer best for barn i aldersgruppen 6 til 10 år og 11 måneder. Deltesten Fonologisk bevissthet undersøker barns evne til å oppdage små segmenter i språket, for eksempel stavelser og fonemer. Denne deltesten passer også godt for barn i aldersgruppen 6 til 10 år og 11 måneder. To av de andre supplerende deltestene handler om lesing. Den ene deltesten (Ordkjeder) er en ny tilpasning av Delprøve 10 og måler barns nøyaktighet i segmenteringen av ordkjeder. Den andre deltesten måler hastighet ved enkeltordslesing. ART.3173: Språk 6-16 Testmanualen + 20 testark på bokmål for 450,-. ART. 3174: Testarkene selges også for seg i pakker på 20 testark for 300,- pakken. For bestilling send e-post til: bksnettbutikk@statped.no Ved bestilling husk å oppgi leveringsadresse og fakturaadresse. En test av denne typen krever stadig nye oppdateringer. Denne manualen er den tredje versjonen av Språk Den obligatoriske delen av testen er kortet ned fra 54 til 42 items. (jfr. 27

100 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Aston Index Vigga Forlag, PPtjenestens Materiellservice, P.b. 115, 2770 Jaren Newton, M. J. og Thomson, M. E. Norsk utgave ved Sivertsen, Ruth. Hensikt: Å observere og vurdere lese-, skrive- og språkferdigheter hos barn og voksne. Standardisering: Norsk standardisering. For de viktigste delprøvene er det laget 2 profiler. På Profil 1, generelt faglig nivå, angis gjennomsnittsskåre for de ulike klassetrinnene. På Profil 2, utføringsprøver, angis normalskårene for alderstrinnene 6, 8 og 10 år. Beskrivelse: Ved hjelp av Aston Index kan man vurdere områder som språk, auditiv persepsjon og auditivt minne, visuell persepsjon og visuelt minne, motorikk og lateralitet, forhold som er relevante for lesning og rettskrivning. Man får et bilde av elevens sterke og svake sider når det gjelder lesning og skrivning. Dette gir et grunnlag for å tilrettelegge undervisning i samarbeid med elevens lærer. (jfr. Katalog over tester og observasjonsmateriell.institutt for spesialpedagogikk- ISP). Administrasjon: Individuell. Noen av delprøvene kan tas i gruppe. PP-Tjenestens Materiellservice Boks 115, 2714 Jaren Telefon: Telefax: E-post: info@ppt-materiell.no eller bestilling@ppt-materiell.no Webadresse: Pris koffert: 2500,- Pakke med 20 noteringshefter med mer kr.265,- Kartleggingsprøve 2. 6.klasse 60,- Brukergrupper: Spesialpedagoger og pedagogisk-psykologiske rådgivere i samarbeid med elevenes lærere. ASTON INDEX består av: Instruksjonsbok Håndbok med normer etc. Prøvemateriell 20 noteringshefter m.m. alt pakket i en hendig koffert. (Jfr. PP-tjenestens materiellservice). 28

101 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Jan Klinkenberg og Elsebet Skaar har utviklet STAS STAS er utviklet (standardisert test i avkoding og staving) som et hjelpemiddel for Tidlig oppdagelse av lesevansker Kartlegging av leseprosessen Tilpasset hjelp Oppfølging av utviklingen Å lese er å forstå. Forenklet består leseforståelse av to komponenter: Lytteforståelse og avkoding. De som har dysleksi har primært store vansker med ordavkoding og staving. STAS måler hvor godt et barn avkoder og staver i forhold til jevnaldrende og eldre og yngre barn. STAS kan brukes og er normert fra slutten av 2. klasse og ut ungdomsskolen. Det er detaljerte normer for alle prøver og delprøver. Elevenes fremgang i avkoding og staving følges på samme prøve i forhold til normer og klassetrinn. Testresultatene kan gi en profil over sterke og svake sider i avkodings- og staveferdighet. STAS ernormert på Ringerike med elever på hvert trinn. Ringerike er representativfor bokmålselever i avkodingsferdighet PP-Tjenestens Materiellservice Boks 115, 2714 Jaren Telefon: Telefax: E-post: info@ppt-materiell.no eller bestilling@ppt-materiell.no Webadresse: STAS - komplett kr ,oo +MVA Manual - separat kr. 375,oo Lærerveiledning - separat kr. 125,oo STAS Standardisert Test i Avkoding og Staving STAS-materialet består av følgende: Gruppeleseprøver: De tre gruppeprøvene kan taes i full klasse og tar til sammen 10 minutter.individuelle leseprøver: Det er 3 individuelle leseprøver som tar til sammen ca. 10minutter.Orddiktater: Det er 2 orddiktater som kan taes i full klasse. Benevningshastighet: Det er en egen normert prøve for benevningshastighet for tall og bokstaver. Lærerveiledning og annet støttematerial. Praktisk bruk av STAS STAS screeningsindeks er summen av de 3 gruppeleseprøvene. Man kan ta gruppeprøvene årlig for å følgene elevenes avkodingsutvikling. Dette tar kort tid. Det er også en bekymringsgrense for screeningsindeksen. Elever som skårer under denne bør prøves individuelt. STAS avkodingsindeks består en av gruppeprøvene og 2 individuelle prøver. Forskning tilsier at dette er det beste mål på generell avkodingsferdighet. Det er også angitt en bekymringsgrense for denne indeksen. Elever som skårer under denne grensen bør få et tilpasset opplegg på skolen. Samarbeid med PPT bør vurderes dersom: Elevens skåre er svært svak Retesting med STAS viser at skolens opplegg ikke virker STAS har en bekymringsgrense for elevers staveferdighet. Stavevansker er ofte det mest sensitive målet for dysleksi i høyere aldersgrupper. STAS har egne normerte mål for staveferdighet generelt og for ferdighet i fonologisk og ortografisk stavestrategi. STAS har egne indekser for fonologisk og ortografisk avkodingsferdighet. STAS har egen indeks for benevningshastighet for store bokstaver, små bokstaver, tallsiffer og kombinasjoner av disse (jfr. STAS informasjonsark). 29

102 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: Arbeidsprøven er et verktøy for å kartlegge elevers lesing og språklige grunnlag. Arbeidsprøven gjør det mulig å finne ut nøyaktig hvilken oppfølging den enkelte elev trenger for å komme seg videre. Gratis fra: Arbeidsprøven er utarbeidet av dysleksiteamet på Bredtvet kompetansesenter. Arbeidsprøven er en samling med oppgaver som er relevante ved kartlegging av lese- og skriveferdighet hos elever i grunnskolen. Den kan benyttes i forhold til enkeltelever som skårer svakt på gruppeprøver eller elever som av andre grunner bør kartlegges med henblikk på å lage et tilpasset undervisningsopplegg. Det anbefales at prøven tas av spesialpedagog på skolen og evt. drøftes med rådgiver fra Pedagogisk Psykologisk tjeneste (Jfr. Hva er Arbeidsprøven? Arbeidsprøven er et kartleggingsmateriell for skoler laget av dysleksiteamet på Bredtvet kompetansesenter. Arbeidsprøven gjør det mulig å kartlegge lesingen og det språklige grunnlaget til elever. Arbeidsprøven Besøksadresse: Bredtvetveien 4, Oslo Postadresse: Postboks 13 Kalbakken, 0901 OSLO Telefon , faks , e-post bredtvet@statped.n o Arbeidsprøvens innhold Arbeidsprøven inneholder en veiledning, et elevhefte, et noteringshefte og et skjema for analyse og tiltak. Alt materiale finnes på bokmål, nynorsk og nordsamisk. Last ned Arbeidsprøven Last ned Arbeidsprøven gratis i ønsket målform. Alle filene er i pdf-format (Jfr: e=no) 30

103 Kort beskrivelse av de ulike kartleggingsverktøy Forslag ved behov for ytterligere kartlegging Utgiver Om verktøyet Bestilles: TRAS Tidlig registrering av språkutvikling TRAS er et samarbeidsprosjekt mellom Bredtvet kompetansesenter, Eikelund kompetansesenter, Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, Senter for atferdsforskning og Senter for leseforsking (jfr: no/moduler/templat es/module_article. aspx?id=37276&ep slanguage=no TRAS (Tidlig registrering av språkutvikling) er et observasjonsmateriell for språk og språkutvikling hos barn i barnehagen. Materiellet gjør det blant annet mulig å vurdere et barns språkutvikling i forhold til det som er forventet på ulike alderstrinn. TRAS er myntet på barn mellom 2 og 5 år. I TRAS-håndboken er det knyttet tre spørsmål til hvert alderstrinn fra de ulike observasjonsområdene: Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig kunnskap, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. TRAS-materiellet består av et observasjonsskjema og en TRAS-handbok. Handboken inneholder blant annet åtte artikler fra de områdene som observeres i skjemaet (jfr: Håndboken kan bestilles fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, telefon telefaks , eller e-post: lesesenteret@uis.no. Håndboken + 20 registreringsskjemaer på bokmål/nynorsk koster 350,- PÅ denne adressen kan du laste ned en TRAS - sirkel uten aldersangivelser - d/moduler/statped/enheter/bre dtvet/filer/tras_sirkel.pdf - Den kan anvendes i veiledning til foreldre som har barn med vansker, eller til minoritetsspråklige barn uten at det fokuseres på aldersangivelser (Bildet kopiert fra: Mer informasjon finner du på Stat.ped.no søkeord TRAS. 31

104 Registrering og rapportering av resultater etter kartlegging Resultater etter de nasjonale kartleggingene på 1., 2., 3.. trinn, samt kartlegging med Ordkjedetesten og M- prøvene rapporteres i Vokal.no. VOKAL er et nettbasert verktøy som benyttes til å registrere resultater fra kartleggingsprøver, og gir mulighet for lærer til å vurdere enkeltelever i forhold til fag og ferdigheter. VOKAL inneholder gode rapporteringsmuligheter for lærere, skoleleder og skoleeier. I tillegg har vi utarbeidet excel-ark til registrering av resultater etter kartlegging med Gjentatt lesing, Engelsk kartlegging 1. til 4. trinn. Resultater fra digitale ferdigheter blir registrert i it s Learning Alle resultater skal oppbevares forskriftsmessig internt til bruk på den enkelte skole- og til bruk i samtale med skoledirektøren Under finner du en skjematisk framstilling av overstående informasjon Kartleggingsverktøy Hvordan registrere resultater etter kartleggingen? Skal resultater etter kartleggingen registreres i Vokal, og der være tilgjengelig på skole- og Bokstavtesten 1. trinn Kartlegging av leseferdigheter 1., 2. og 3. trinn Registreres på Bokstavtestens egen registreringsskjema. resultatet benyttes internt på skolen, og i samtale med Oppvekstdirektøren Registreres i Vokal kommunenivå? Nei Ja Kartlegging i tallforståelse og regneferdighet 2. trinn (Frivillig 1.og 3. trinn) Kartlegging engelsk 1. til 4. trinn Gjentatt lesing som høytlesing 2.,3., og 4. trinn Ordkjedetesten Kartleggeren Registreres i Vokal Registreres på excelark Registreres på excelark Registreres på excelark Resultater fra Kartleggeren (som gjennomføres elektronisk) registreres automatisk i databasen til programmet. Resultatene skal benyttes internt på skolen, og i samtale med Oppvekstdirektøren M- prøvene Registreres på excelark Kartlegging av Digitale ferdigheter 4. trinn U.dir Nasjonale prøver Fagprøver ungdomstrinnet Resultater registreres automatisk i PAS. Resultatene skal benyttes internt på skolen, og i samtale med Oppvekstdirektøren Gjennomføres og rapporteres etter gitte retningslinjer Resultatene oppbevares på skolen til internt bruk, og i samtale med Oppvekstdirektøren Ja Nei Nei Nei Ja Resultatene blir automatisk overført til Vokal 32

105 Brukerveiledning oktober 2011 Light- versjon av brukerveiledning av VOKAL- for lærere Lærer registrering og visning av resultater Registrering av resultater av kartleggingsprøver Visning av resultater på klasse-,gruppe- og elevnivå Logg deg inn på med ditt personlige brukernavn og passord (Feide). Ønsker du å endre passord; gå inn på innstillinger på verktøylinjen (opp til høyre) Forsiden av VOKAL Kartlegging (automatisk opp ved pålogging) Kartleggingsprøver Legge inn resultater Se resultater Finn elev Søke på elever, grupper og klasser? Til brukerveiledning Oversikt over tilgjengelige kartlegginger Kartlegging Oversikt over trinnene. (fig 1) Brukerveiledning til VOKAL finner du her: 33

106 Brukerveiledning oktober 2011 Registrering av resultater fra kartleggingsprøver Verktøyet Vokal legger opp til at kartleggingsprøvene kan gjennomføres 2 ganger pr. år (høst og vår). Hvordan du registrer resultater avhenger av om resultatene du skal registrere tilhører en tidligere gjennomføring, eller nåværende gjennomføring. Beskrivelsen under gjelder registrering av resultater som tilhører nåværende gjennomføring. Også kalt aktiv gjennomføring. 1. Klikk på ditt trinn (Kartlegging) Tilgjengelige prøver og verktøy vises. (fig 2) 2. Kartleggingsprøver som er tilgjengelig på dette trinn vil da komme fram. (Eks 2. trinn) Registrere resultater Klikk deg inn på prøven du vil resultater Når prøven er valgt vil du få over elevgruppen og den elev Velg gruppe og klikk så eleven du ønsker å resultater for. Aggregerte resultater Mulighet til å se grafvisning for allerede registrerte resultater for den gjeldende prøven den registrere en oversikt Historiske enkelte data Se resultater fra tidligere gjennomføringer på den registrere Fyll inn resultater Når du er helt ferdig trykker du på (fig 3) Hvis du må mellomlagre, trykker du på Vurderingsskjemaer Tilgjengelige vurderingsskjemaer Eks halvårsvurderingsskjema Grafvisning av resultatet - Spindelgraf - Søylegraf - Solargraf - tabell Skriv ut/eksport (fig 4) Eksempel på registrering av resultater på en elev Registrere resultater 34

107 Visning av resultater på gruppe og elevnivå Elevnivå Velg den kartleggingsprøven du vil se resultater på. Brukerveiledning oktober 2011 Når du har valgt en elev har du mulighet til å se resultatet i flere visningsformer. Hvilke visningsformer som er tilgjengelig er forskjellig fra prøve til prøve. For å skrive ut elevens resultater klikker du på Når du har valgt visningsform, eks søylediagram kan en sammenligne eleven, med resten av klassen, skolen og tidligere resultater. I tillegg kan en få med bekymringsgrenser (kun mulighet på de kartleggingsprøver som har disse grenseverdiene oppgitt) Sammenligning Resultatet på enkelt eleven sammenlignes med resten av klassen, trinnet og skolen. Kryss av hva som er ønskelig Grenseverdier Mulighet for å vise bekymringsgrensene (fig 5) Eksempelet over viser resultatet på enkelt eleven som søylediagram. Eksempel til venstre (fig 6) Søylediagrammet viser: resultatet på enkelt eleven (blå søyle). I tillegg er resultatet sammenlignet med resten av klassen (grønn søyle) og med trinnet (rosa søyle). Bekymringsgrensene er også tatt med (bred rød søyle) (Fig 6) Eksempel til høyre (fig 7) Resultatet på enkelt eleven (blå søyle). Rød søyle viser bekymringsgrensene på de ulike del prøvene. Når du holder musepekeren over søylene (del prøvene) kommer det fram hva de (fig7) ulike delene måler. 35

108 Visning av resultater på gruppe og elevnivå Gruppenivå Velg den kartleggingsprøven du vil se resultater på. 1. Klikk på for å vise gravfisning på gruppenivå Velg visningsform; Spindelgraf, søylegraf, solargraf eller tabell Brukerveiledning oktober Når du har valgt visningsform kan du sammenligne gruppen med andre utvalg f.eks andre klasser/grupper, trinnet, skolen. I tillegg kan en få med bekymringsgrenser (kun mulighet på de kartleggingsprøver som har disse grenseverdiene oppgitt) se fig 6 og 7 på elevnivå Det er kun ferdigstilte besvarelser som blir med som grunnlag for grafvisning på gruppenivå. Visning av resultater på gruppe og elevnivå Pr. elev og gruppenivå Velg den kartleggingsprøven du vil se resultater på Når du ser bildet med oversikt over alle elever i en gruppe, klikk på Bildet endrer seg ved at det dukker opp flere kolonner med resultater. For prøver med bekymringsgrenser, vil elever med resultat under bekymringsgrensen markeres med rød celle. 36