Prosjekt Lærende Nettverk Troms. Rapport vår Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt Lærende Nettverk Troms. Rapport vår 2009. Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø"

Transkript

1 Prosjekt Lærende Nettverk Troms Rapport vår Torbjørn Lund, Institutt for pedagogikk og lærerutdanning. Universitetet i Tromsø

2 1. Formelle aspekter 1.1 Nettverkets navn og institusjon Lærende Nettverk Troms. Universitetet i Tromsø, Institutt for Lærerutdanning og Pedagogikk. Nettverksleder førsteamanuensis Torbjørn Lund, torbjorn.lund@uit.no Tlf Historikk Lærende Nettverk, Troms ble etablert I første prosjektperiode deltok 12 skoler, geografisk spredt over hele Troms fylke. I andre prosjektperiode ble to av skolene med videre og ni nye skoler kom med. Ved forlengelsen av prosjektet fra 2008 til 2009 avsluttet to skoler sin deltakelse mens tre nye skoler kom med det siste året. Totalt har 24 skoler vært med i Lærende Nettverk Troms i perioden Utvalg av skoler er gjort i samarbeid med Utdanningsdirektøren i Troms som også har deltatt aktivt i oppfølging av prosjektet underveis. Utvalg av skoler har også fulgt intensjonene i det nasjonale programmet Lærende Nettverk. Det innebærer geografisk ulikhet, ulikhet i størrelser og at både grunn- og videregående skoler har vært med. Fordelingen viser en majoritet skoler og fire skoler i alle gruppene 1.-7, og I alt 14 ulike skoleeiere har hatt skoler med i dette LN prosjektet fra Troms fylke (inkl Svalbard). 1.3 Deltakende skoler og skoleeier Prosjektperiode Nr Skolens navn Skoleeier 1 Sand skole 1-10 Balsfjord kommune 2 Tromstun skole 8-10 Tromsø kommune 3 Slettaelva skole 1-10 Tromsø kommune 4 Skjervøy vgs Troms fylkeskommune 5 Nordreisa vgs Troms fylkeskommune 6 Sjøvegan vgs Troms fylkeskommune 7 Olsborg skole 8-10 Målselv kommune 8 Elvetun skole 1-7 Dyrøy kommune 9 Skibotn skole 1-10 Storfjord kommune 10 Lenangen skole 1-10 Lyngen kommune 11 Kila skole 1-10 Harstad kommune 12 Seljestad skole 8-10 Harstad kommune

3 Periode Nr Skolens navn Skoleeier 1 Kila skole 1-10 Harstad kommune 2 Hagebyen skole 1-10 Harstad kommune 3 Skånland sentralskole 1-10 Skånland kommune 4 Setermoen skole 1-7 Bardu kommune 5 Rossfjord skole 1-10 Lenvik kommune 6 Kvalsundskolen 1-10 Tromsø kommune 7 Skjelnan skole 1-7 Tromsø kommune 8 Kroken skole 8-10 Tromsø kommune 9 Tromstun skole 8-10 Tromsø kommune 10 Vannvåg skole 1-10 Karlsøy kommune 11 Longyearbyen skole 1-13 Longyearbyen oppvekst Periode Nr Skolens navn Skoleeier 1 Kila skole 1-10 Harstad kommune 2 Hagebyen skole 1-10 Harstad kommune 3 Skånland sentralskole 1-10 Skånland kommune 4 Setermoen skole 1-7 Bardu kommune 5 Rossfjord skole 1-10 Lenvik kommune 6 Kvalsundskolen 1-10 Tromsø kommune 7 Skjelnan skole 1-7 Tromsø kommune 8 Kroken skole 8-10 Tromsø kommune 9 Tromstun skole 8-10 Tromsø kommune 10 Tromsdal skole 1-7 Tromsø kommune 11 Gibostad skole 1-10 Lenvik kommune 12 Skaland skole 1-10 Berg kommune Samarbeidspartnere Prosjektet Lærende Nettverk Troms er utviklet og gjennomført i samarbeid med Utdanningsdirektøren i Troms. Andre viktige samarbeidspartnere har vært Høgskolen i Tromsø(nu også som Univ i Tromsø), Lærende nettverk ved Høgskolen i Bodø og Lærende nettverk Oppland. 1.4 Ressurstilgang LNTroms har hatt de økonomiske ressurser som er stilt til rådighet fra Direktoratet og ITU gjennom prosjektperioden. Dette beløpet har variert noe fra år til år. I tillegg har LNTroms hatt midler fra Utdanningsdirektøren til dokumentasjon av prosjektet. Disse midlene, , har vært anvendt til dokumentasjon av prosjektet underveis og ved prosjektslutt.

4 2. Rollefordeling og relasjoner mellom aktørene 2.1 Nettverksleder og LU-institusjon Nettverksleder er ansatt ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning ved Universitetet i Tromsø. I hovedsak underviser jeg ved praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Det betyr at erfaringer fra prosjektet LNTroms er aktivt trukket inn i undervisningen til lærerstudenter, både ved at nettverksleder selv underviser, og at flere av skoleprosjektene er invitert inn i undervisningen. I hele perioden har samtlige kull ved PPU-utdanningen hatt minst en dag der erfaringer fra prosjektet har vært formidlet til studentene. I tillegg har studenter som har vært i praksis ved deltakerskoler også deltatt på samlinger i regi av LNTroms og noen PPU-studenter har skrevet utviklingsoppgaver der skolens utviklingsprosjekt er tema. 2.2 Se Skoleeiers deltakelse Tidlig i prosjektperiodene ble skoleeiere invitert til samlingene. På tross av flere henvendelser var det liten respons hos skoleeier til å involvere seg i LN. Dette bedret seg ikke utover i prosjektperioden. Involvering av skoleeier i LN kan derfor sies å svært mangelfull. 2.4 Fylkesmannens deltakelse Med bakgrunn i svært positivt samarbeid i Pilotprosjektet( ) fortsatte Universitetet v nettverksleder og Utdanningsdirektøren samarbeidet om Lærende nettverk. Konkret har dette handlet om utvalg av skoler og samarbeid om alle de 20 to-dagers samlingene som har vært arrangert i regi av Lærende Nettverk Troms i perioden I tillegg har Utdanningsdirektøren vært samarbeidende deltaker på de fleste nasjonale samlingene og en diskusjonspartner underveis i programmet. 2.5 Nasjonal koordinator Det nasjonale programmet Lærende nettverk har hatt to ulike nasjonale koordinatorer. Rolleog ansvarsfordeling i forhold til de nasjonale koordinatorene har vært greit avklart. I liten grad har de nasjonale koordinatorene vært involvert i utvikling av det lokale nettverket. I stor grad kan deres rolle betegnes som tilrettelegger av nasjonale møteplasser for nettverksledere. Hovedansvaret har vært å lage nasjonale samlinger med innhold og form som har hatt til hensikt å støtte opp om det lokale prosjektet. 3. Illustrasjon av nettverket og relasjonene. LNTroms organiserer sitt nettverk i hovedsak som en distribuert løsning der skolene arbeider med sine utviklingsprosjekter lokalt og møtes for å drøfte erfaringer to ganger hvert halvår. Skolene setter selv opp utviklingsprosjekter og mål for disse og kommuniserer med nettverksleder om utviklingen av sine prosjekter. På samlingene(dialogkonferansene) får de veiledning på sine prosjekter. Lærende Nettverk Troms har hatt følgende prinsipper for dialogkonferansene som møtested for læring og utvikling i prosjektene : Det er deltakernes utfordring og problemstillinger som skal være i fokus. Det innebærer at nettverket vil få flere ulike utviklingsprosjekter i gang. I lærende nettverk

5 skal disse ulikhetene fungere som ideskapere for andre og være gjenstand for kontinuerlige refleksiv oppmerksomhet i prosjektperioden Utviklingsarbeidet skal ha et helhetlig fokus. Det innebærer at nettverkets fokus rettes både mot IKT-didaktiske utfordringer i fag så vel som organisatoriske utfordringer det er å utvikle skolen mot ny digital praksis. Det innebærer oppmerksomhet mot både skoleutvikling og skoleledelse. Deltakelse i nettverket handler om forpliktelser til å bidra med erfaringer fra egne utviklingsarbeid med IKT, dokumentere dette i tekst og andre medieformer og i tillegg bidra med innspill til andres erfaringer i et kontinuerlig lærende fellesskap. Dokumentasjon har vært viktig som en kontinuerlig prosess på samlinger og særlig mot slutten av prosjektperiodene. Det utvikles en struktur for læringsarbeidet på samlinger som er gjenkjennende og som skal ivareta de tre overnevnte prinsippene. Dette er ivaretatt gjennom en modell for kunnskapsutvikling som er anvendt på samtlige samlinger. Dialogkonferansemodellen som redskap for kunnskapsutvikling i LærendeNettverk Troms i perioden Modellen er basert på erfaringer fra Pilotprosjektet og anvendes som utgangspunkt for hvilket kunnskapsinnhold som gjelder for hver samling. Nedenfor antydes dialogkonferansen som modell for kunnskapsutvikling slik den praktiseres i LNTroms. Modellen kjennetegns av fire ulike rom for uilke tilnærminger til kunnskap. I tillegg varierer arenaene mellom grupper og plenum.

6 Hver samling over to dager er strukturert ut fra fire ulike kilder til kunnskap: 1. Eksempler på pågående utviklingsarbeid fra minst to skoler 2. Teori og/eller modeller som bidrar til å klargjøre praksis 3. Diskusjoner på tvers av skolegrupper som a)enten bidrar til å utvikle ideer om IKT i skolen eller b) øker refleksjonskraften omkring pedagogisk bruk av IKT 4. Arbeid i egne prosjektgrupper, særlig rettet mot refleksjon omkring eget arbeid på egen skole. Her har skriving som refleksjons- og planleggingsredskap spilt en viktig rolle Tidsmessig disponerer de fire delene ulik tid. Mest tid brukes til at skolene får arbeide med refleksjon over egen praksis. Nettverksleder fungerer som veileder i disse øktene. Her legges også planer for mellomarbeidet mellom samlingene. Teoridelen er vanligvis to timer, mens praksisfortellinger i plenum strekker seg over en halv time fra hver skole. I teoridelene er alle deler av prosjektutviklingen aktuelle. Dialogkonferansemodellen forsøker også å ivareta prinsippet om at idèutveksling er et sentralt områder for utvikling av god pedagogisk praksis med IKT i skolen. Samtidig må en nødvendigvis ivareta det refleksive i skolens arbeid. Begge deler må derfor ha en god plass når prosjektdeltakere møtes. Gjennom fem år har dialogkonferansemodellen vært brukt som arena for prosjektdeltakerne i LNTroms. Den er også spredd til det andre LNnettverket i Troms og benyttes der. Observasjoner fra samlingene tyder på at det har vært en hensiktsmessig modell for læring og prosjektutvikling der hovedtankene fra LNprogrammet om idèskaping, refleksjoner og spredning synes å være godt ivaretatt. 4. Målsettinger I prosjektplanen for Lærende nettverk heter det at Nettverkene skal være lærende i den forstand at de skal skape dialog, erfaringsutveksling og refleksjon som grunnlag for endring av praksis. En slik beskrivelse av læring orienterer seg mot at praksis og refleksjon over praksis er utgangspunktet for læring og at dialoger vil være det mest sentrale virkemiddelet. En rimelig tolkning av denne beskrivelsen vil være at nettverkene skal organiseres slik at deltakernes praksis, slik den utformes på den enkelte skole, skal være grunnlaget for kunnskapsutvikling. Utvikling og bruk av dialogkonferansemodellen (se over)på samtlige samlinger har i LNTroms bidratt til at prosjektet har arbeidet mot disse beskrivelsene. Deltakernes tilbakemeldinger har styrket oppfatningen om at praksis og erfaringer fra prosjektene deres har blitt godt ivaretatt og videreutviklet gjennom deltakelse på dialogkonferansene. Deltakerne har også fremhevet som verdifullt at det er gitt mulighet til å drøfte egne erfaringer, beskrive og reflektere over egen praksis som særlig verdifullt. I tillegg mener de at møter med andre har gitt inspirasjon til videre arbeid. Modellen ser derfor ut til å være tilpasset ambisjonene til prosjektet Lærende nettverk. I målet for Lærende nettverk heter det at:

7 Gjennom kunnskapsdeling og kunnskapsutvikling i lærende nettverk skal skoler, skoleeiere og lærerutdanning bevisstgjøres og kvalifiseres slik at IKT i større grad tas i bruk i læringsarbeidet der det gir faglig og pedagogisk merverdi. Målsettingen inkluderer både et aktørperspektiv og et læringsperspektiv. Aktørperspektivet sier noe om hvem målsettingen retter seg mot, læringsperspektivet sier noe om at IKT skal bidra til ytterligere læringsmulighet for elever i skolen. Aktørperspektivet og oppnåelse av sentrale målsettinger er omtalt tidligere. I forhold til læringsperspektivet foregår det nå en omfattende rapportering fra hvert prosjekt. Dette gjøres gjennom en kortere og tydelig pedagogisk praksisfortelling og en større tekst som rommer skolen som organisasjon og arbeidet med pedagogisk bruk av IKT i denne sammenheng. Samtlige skoler bidrar i en større tekstsamling som redigeres av nettverksleder og som er ferdig vår Fortellingene er uttrykk for de nyvinninger som er gjort på det didaktiske feltet på hver skole. Kjennetegn på disse er at de viser et mangfold i fag og tverrfaglige sammenhenger og angår de fleste didaktiske komponenter i undervisnings- og læringssituasjoner. I det lokale prosjektet LNTroms er målsettingene i stor grad knyttet til de prinsippene som er omtalt under pkt 3. Det vil si at den enkelte skole tydeliggjør hvilke konkrete utviklingsprosjekter de arbeider mot i elevens møte med lærestoffet og IKT, hvordan dette organiseres og hvordan skolen som organisasjon ivaretar erfaringer som gjøres. Erfaringer viser at det har vært en viktig drivkraft for den enkelte skole å få arbeide med egne uutvalgte IKT-relaterte områder, som så løftes inn i en mer prinsipiell diskusjon rundt læring og organisering av læring sammen med andre prosjekter. I pkt 5 nevnes vesenlige tematiske områder som de ulike skolene har hatt sine utviklingsprosjekter innenfor. 5. Nettverksarbeidet og tematisk innhold En gjennomgang av skolenes utviklingsprosjekter viser at samtlige skoler som har vært i prosjektet de siste to årene, har minst to eller flere utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT i fag. I rapporteringen har de valgt ut et av disse som formidles gjennom praksisfortellinger. Eksempler på noen av de som er arbeidet med siste året: Læringsområder Fag/fagområde Digitale ressurser Nordområdenes klima, topografi, ressursgrunnlag og Samfunnsfag; kart og geografi i Nordområdene Google earth: Digitale kart kommunikasjoner. Rik og fattig/verdensreligoner Samfunnsfag/RLE Digitale bilder Spansk språk Spansk tilvalgsfag Videokonferanser, e- post Fra logg til blogg; verdensrommet Samfunnsfag Wikispace og blogg som læringsområde Norskfaget i bilder Norsk Photo story In a virtual world Engelsk Fordypning Wikiworld Skriveopplæring/tilpasning Flere fag Skriveprogram Grunnleggende ferdigheter Matematikk Regneprogram/Excel Utgangspunktet for prosjektutviklingen har vært at skolene selv, i samråd med nettverksleder finner sine utviklingsområder og ser hva som er viktig for deres skole når det gjelder digitale

8 utfordringer. En viktig premiss for dette er at skoler som skal lykkes med utviklingsarbeid må ta utgangspunkt i det som gir mening for de som har sitt virke ved den aktuelle skolen. Når en mindre skole i distriktet velger å arbeide med spanskundervisning via videokonferanser som tema i LN, så er det nettopp fordi en mangler dette opplæringstilbudet ved skolen. Utprøving av det nye mediet i praksis får dermed en viktigere stauts ved skolen, samtidig som det introduseres som et av fange interessante felt i LNnettverket Et annet eksempel er lærergruppen som er opptatt av hvordan bruk av digitale bilder kan styrke det faglige tilbudet i samfunnsfag og religion. Utgangspunktet deres er interesse og motivasjon for digitale redskaper som kan gi en merverdi i undervisningen i fagene. Eksemplene ovenfor er derfor eksponering av enkeltskoler som i et nettverk utgjør et digtalt mangfold som igjen illustrerer nettverkets logikk. Nettverket skal fungere ut fra ulikhet og gjennom ulikehet skal nettverket bidra til den enkelte skoles vekst samtidig som nettverket som fellesskap utvikles. I en slik nettverksorientering har følgende mønster utkrystallisert seg: Skoler som har vært med i fem år har hatt svært positiv innflytelse på andre skolers utvikling. Det skyldes i stor grad en robusthet i forhold til ledelse, skoleutvikling og evne til å ta utfordringer og kunne kommunisere disse med andre i et nettverk. Mange skoler har vandret noe tematisk i de årene de har vært med i prosjektet. Vanligvis omtales dette i negative vendinger. Her ser det likevel ut som det digitale fokuset har samlet erfaringene og heller styrket utprøving på flere områder samtidig. Nettverkets fokus på skoleutvikling og den digitale dimensjon har fungert samlende på enkeltskolenes variasjoner. De fleste skolene beretter om en vandring i den digitale utfordringstrappa som har vært brukt som felles refleksjonsredskap på nettverkssamlingene. Det betyr at de jobber samtidig med utstyrsproblematikk, ferdighetsproblematikk og konkrete eksempler på pedagogisk praksis. En del skoler betegner egen virksomhet som god refleksiv praksis også. Prosjektene har hatt en god og interessant læreplanorientering i arbeidet sitt. Dette har vært et viktig område for satsingen i nettverkets arbeid. Prosjektgruppene har alltid med seg en leder i tillegg til lærergruppen. Dette har også resultert i at nettverket har hatt skoleledelse og IKT som et gjennomgående tema. Skolene har, særlig det siste året, brukt sitt LNprosjekt som brekkstang for spredning internt på skolen og dermed også problematisert spredning og skoleutvikling. Skoleutvikling har derfor også vært et tema på samlingene. 6.0 LNTroms- utvikling over tid 6.1 Samlinger I alt er det avviklet 20 samlinger i LN i perioden Samlingene er vanligvis over to dager hvor vi samler samtlige deltakerne. Samlingene spres rundt i fylket for å utligne reisekostnader og gi alle mulighet til å ha samlingene på sitt hjemsted. Noen ganger har også samlingene inkludert skolebesøk.

9 En samling ble høsten 2008 lagt til London over tre dager. Dette var en inspirasjonssamling med besøk på to skoler av helt ulike størrelser (2300 elever og 60 elever) og deres bruk av IKT i undervisningen. Her hadde vi også innlegg av Microsoft sin lokal representant og en av initiativtakerne bak spillprodusenten Playfish. I tillegg er et avviklet en skrivesamling over to dager i februar 2009, med en deltaker fra hver skole. Denne samlingen har dokumentasjon som fokus og deltakerne arbeider nå vidre emd sin beretning og analyse fra deltakelsen i LNTroms. LNTroms samler i snitt 45 deltakere på hver samling. Det er imponerende antall tatt i betraktning det lave økonomiske ressursgrunnlaget hver skole har for å delta i LN. En skole betaler i tillegg av egne midler for å delta. Flere av skolene har få ansatte, men deltakelsen på samtlige samlinger med mange lærere viser at de prioriterer deltakelse i Lærende nettverk høyt. 6.2 Prosess med samlingene Innholdet på hver samling velges ut med bakgrunn i hva som synes å være reelvant innhold for gruppen som helhet. Tematisk kan det handle om ulike eksempler på vellykket pedagogisk bruk av IKT utenfor nettverkets skoler(god praksis), hva som kjennetegner god skoleutvikling, hvordan dokumentere skoleutvikling, spredning osv. Prosjektet kjennetegnes mer av en generativ planlegging med nettverksdeltakerne involvert og kombinert med nettverksleders oversikt over prosjektutviklingen. 6.3 Innføring av Kunnskapsløftet Begge skolene som har fulgt nettverket fra 2004 til 2009 er skoler med sterke og gode læreplantradisjoner. Gjennom innlegg fra disse skolene og inspirasjoner underveis på samlingene har disse to skolemiljøene hatt en sterk læreplanpåvirkning på de andre skolene. Tromstun skole har lange tradisjoner med lokalt læreplanarbeid og har utviklet modeller for å oversette Kunnskapsløftet i en lokal kontekst. Et vesentlig innsatsområde i deres arbeid i Lærende nettverk har vært å tolke digitale ferdigheter inn mot kompetansemålene i læreplanen. Erfaringene er spredt mot de andre skolene og i rapporter fra skolene ser vi gode spor av denne modellen for lokalt læreplanarbeid der digitale ferdigheter og bruk digitale ressurser kobles mot kompetansemålene i læreplanen. Det er derfor rimelig å si at Lærende nettverk Troms har hatt et positivt læreplanfokus, ikke minst gjennom at modeller for lokalt læreplanarbeid der den digitale dimensjonen er løftet tydelig fram, har blitt utviklet og spredd i nettverket. 7. Utvikling av lærerutdanningsinstitusjonene. 7.1 Forankring av prosjektet internt Prosjektet LNTroms er i stor grad knyttet til nettverksleder og en liten gruppering ved institusjonen som har lærerutdanning som sitt hovedarbeidsområde og som samtidig er orientert mot praksisnær forsknings- og utviklingsarbeid. Dialogkonferansemodellen som bruke si nettverket har også vært anvendt som metodisk redskap i Forskningsrådets FoUprosjekt Lære og lede i praksisfelleskaper ( ) der blant annet fire av lederne

10 fra skolene i LNTroms deltar. I tillegg anvendes modellen i det nasjonale skoleutviklingsprosjektet Fra ord til handling der samme forskningsgruppe er kompetansemiljø for et prosjekt om ledelse og tilpassa opplæring med fem skoler involvert. I den grad man skal snakke om faglig forankring i LU vil det derfor først og fremt være anvendelse av dialogseminarer som er utbredt og gjenkjennelig innenfor LU og en gruppe ansattes forskningsaktivitet. Når det gjelder institusjonell forankring for øvrig, har prosjektet lite oppmerksomhet ved institusjonen. Men det gjelder for øvrig flere prosjekter av denne type. Forankring i undervisning i LU, undervisning i praktisk pedagogisk utdanning, er omtalt under pkt Tiltak rettet mot organisasjonen. I mars 2009 avvikles sluttkonferanse i LNTroms der begge Tromsprosjektene deltar. Her er også ansatte ved IPLU invitert til å delta. De fleste av deltakerskolene holder innlegg på denne konferansen, basert på erfaringer fra prosjektet. I tillegg vil flere skoleledere bidra med innlegg om å lede utviklingsprosjekter. I mai 2009 avvikles Noralf konferansen (Noralf= Nordisk aksjonsforsknings- og aksjonslæringskonferanse) ved Universitetet i Tromsø. Denne nordiske konferansen, som instituttet her har ansvar for, samler forskere og praktikere fra de nordiske land. Deltakere fra Lærende nettverk er, som et av våre viktigste prosjekt, invitert til å holde innlegg som tar opp utfordringer med digital praksis i skolen. 8.0 Deltakelse i det nasjonale forskernettverket 8.1 Samlingene LNTroms har vært representert på samtlige samlinger siden oppstart Nettverksleder har siden 2006 vært med i faggruppen. Samlingene har bare i liten grad hatt struktur og faglig tydelighet rundt utfordringer som ligger i prosjektets målsettinger. Dette har vært en vedvarende utfordring gjennom alle fem år. Det betyr at det har vært vanskelig å skape engasjement på nasjonalt hold og nettverkledere har bare i liten grad maktet å ha en identitet til det nasjonale nivåets konstruksjon av prosjektet. Resultatet har vært at mange nettverksledere har mistet interesse for samlingene og har uteblitt. Det har i tillegg vært lite langsiktige planer for samlingene og prosjektet, slik at sammenhengen mellom samlingene har vært vanskelig å få øye på. 8.2 Målsetting og gjennomføring De nasjonale målsettingen er skissert og kommentert i kap 4. og Vurdering av progresjonen i det nasjonale arbeidet.

11 Det er vanskelig å ha et klart bilde om hva som har vært progresjonen i det nasjonale arbeidet. Prosjektet har hatt to forankringer, først i direktoratet og deretter i ITU. Det gode grunner til å si at en i liten grad kan få øye på progresjon i det nasjonale arbeidet utover på si at det har vært gjort organisatoriske endringer og ulike forsøk på å lede prosjektet. Fra å ha en noe løs og delvis ikke-styrende holdning til prosjektutviklingen, har ITU valgt å prøve en langt mer målrettet strategi som styringsredskap i prosjektet. To så ulike styringsstratgier har sannsynligvis ført til en del frustrasjoner blant nettverksledere. Så langt er det liten grunn til å si at en har lykkes med noen av strategiene. Slik jeg ser det har de lokale prosjektene levd sine egne liv, lite influert av sentral styring. Progresjonen har derfor skjedd lokalt og i tillegg gjennom at ulike prosjekter har funnet naturlige samarbeidsformer, gjennom blant annet geografiske nærhet. Noen har også hatt samarbeid omkring faglig innhold. Det er i og for seg en grei nettverksstrategi og kan følge intensjoner i nettverk om at de som har felles interesser utvikler egne fellesskap. Forsøk på styre, forstyrrer gjerne mer enn det skaper utvikling. På den andre siden er har Lærende nettverk prosjektstatus med mål, måloppnåelser og rapporteringer som rasjonalitet. I spennet mellom den løse styringsprofilen prosjektet har hatt innledningsvis og innrettingen mot målrasjonaliteten mot slutten ligger muligens årsaken til de problemer som prosjektet har kommet opp i. Dette bør være en viktig lærdom å ta med seg i eventuell videre organisering av nettverk som organisatorisk virkemiddel i skoleutvikling. 9. Avslutning og oppsummering. Fem hovedpunkter: Prosjekt Lærende nettverk har i stor grad bidratt til at mange skoler i Troms (24 skoler og 14 skoleeiere) har satt den digitale kompetansen på dagsorden og satt i gang konkrete utviklingsarbeid med skolene. Ut fra skolenes bakgrunn og ståsted innledningsvis er de nødvendigvis kommet ulikt av gårde. Det er likevel et inntrykk at arbeidet gjennom nettverkene har vært preget av seriøsitet og at kjente peilemerker i skoleutvikling er passert. Noen skoler har gjennom deltakelse i nettverket startet arbeidet, andre har mer eller mindre skapt en institusjonalisert praksis. Organisering av Lærende nettverk i Troms har vært en støttespiller for dette arbeidet og gjennom deltakelse i nettverket har skolene drøftet utfordringer omkring ulike sider ved innføring og bruk av digitale redskaper i undervisning og læring. Lærende nettverk har også vist at regional skoleutvikling i nettverk sannsynligvis kan bli et verdifullt skoleutviklingstiltak og at LUs samarbeid med praksisfeltet kan styrkes gjennom å anvende nettverksideologien og dialogen som viktige hjelpemidler. Ambisjonen om å styrke LU gjennom LN har ikke fungert helt ut fra intensjonen. En hadde nok trodd at LN skulle smittes i større grad en man her erfart her. Årsakene er sannsynligvis flere, både institusjonelle tradisjoner og at forankringen har vært vanskeligere enn man på forhånd trodde i programmet. Ressurstilgangen i prosjektet kan nok ha en skyld her. Ambisjonen om at skoleeiere skal være en viktig partner i LN var sannsynligvis ikke særlig godt fundert i prosjektet. Slik mange kommuner er organisert i dag er deres interesse og mulighet til å følge utviklingsarbeid av denne type begrenset. Det er også synliggjort i LNTroms. Nettverk som organisatorisk virkemiddel i skoleutvikling på nasjonalt nivå har gjennomgått en viktig prøve. Erfaringene må kobles til nyte nettverk som innretter

12 seg ut fra erfaringer gjort i Lærende nettverk. Her er diskusjoner rundt styringsstrukturer og målrasjonaliteter viktig og må kobles til diskusjoner rundt hva et lærende nettverk er og hvordan det best kan utformes. Tromsø. 18. mars Torbjørn Lund Nettverksleder LNTroms

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning

Institute of Educational Research, University of Oslo Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Lærende nettverk for fornyelse av lærerutdanning Ola Erstad PFI Universitetet i Oslo 1 2 Med bakgrunn i PILOT PLUTO 3 Organisering Lærerutdanningen driver nettverkene I nettverket representert ved skoleleder

Detaljer

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverkmodell for skoleutvikling. IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverkmodell for skoleutvikling IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Ola Erstad: Innledende presentasjon av tiltaket lærende nettverk Pia Vangen: Vi møter et nettverk - noen erfaringer

Detaljer

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling.

Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Dialogkonferanser og nettverk mellom skoler som strategi for skoleutvikling. Torbjørn Lund, Univ. i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Nettverkslæring og dialogkonferanser som redskap for skoleutvikling.

Detaljer

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser

Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø torbjorn.lund@uit.no Bakgrunn: Skoleutvikling gjennom nettverk og dialogkonferanser. Som en mulig modell! Her

Detaljer

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene?

Nettverk for vurdering for Læring. Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Nettverk for vurdering for Læring Fra igangsetting til drive i nettverket. Å lede et nettverk hva er utfordringene? Eller Mitt liv som nettverksleder Sett opp to mål for din egen læring Lag 6 kriterier

Detaljer

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler

Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Vurdering for læring og skoleutvikling, hvordan gi næring til Læring for alle skoler Fortiden: M87 Åpen pedagogikk L 97 Forskrift Felles generell del GRS og VGS Kompetansestrategi: Innføring med kursmoduler

Detaljer

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport

Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Disposisjon / innholdfortegnelse for nettverksrapport Det overordnete temaet for nettverksrapporten er å drøfte om Lærende nettverk er en god måte å drive skoleutvikling på. Hvert punkt, utenom de rent

Detaljer

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på?

Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Oslo, pulje 4 Innspill på hvordan samspill i og mellom skoler kan bidra til forandring Hva kan nettverkstenking og dialogkonferanser by på? Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø Institutt for lærerutdanning

Detaljer

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar 2012 Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large Målsetting for satsingen Overordnet målsetting er å videreutvikle en vurderingskultur

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen Nettverksrapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Bergen 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk (LN) ved Høgskolen i Bergen (HiB). Nettverksledere: Tjalve Gj. Madsen - tma@hib.no, tlf. 55585804, og

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen Ståstedsanalysen September 2013 Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen 1 HVA? HVORFOR? HVORDAN? 2 Hva er ståstedsanalysen? Et verktøy for skoleutvikling Et refleksjons- og prosessverktøy for felles vurdering

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 2 10. april 2015 10. april Program for dag 2, første samling pulje 6 Kl. 09.00 09.30 Kl. 09.30 11.00 (inkl. pause) Kl. 11.00 11.30 Kl. 11.30 12.30 Kl.

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016

Vurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016 Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 1 12. mai 2016 Velkommen til pulje 7! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering - Satsingen Vurdering for læring - Nasjonale prøver,

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Verktøy og fellesskap i små skoler

Verktøy og fellesskap i små skoler Verktøy og fellesskap i små skoler Tilfellene -Lærende nettverk - 24- mila skolan Umeå, 1. februar - 08 Hallstein Hegerholm Lærende netteverk nasjonal satsing Lærende nettverk - nasjonal satsing på IKT

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover.

2. Gruppen: Del erfaringene med hverandre og plassér lappene på flipover. Gruppeoppgave basert på walk and talk 1. To og to (som gikk tur sammen): Skriv ned de 3-5 punktene dere opplever som viktigst for å lykkes og de 3-5 punktene dere oppleversom vanskeligst. 2. Gruppen: Del

Detaljer

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015 Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver

Detaljer

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark

Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark Nettverksrapport fra Lærende Nettverk Hedmark 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk Hedmark er styrt av Høgskolen i Hedmark avdeling LUNA, allmennlærerutdanningen på Hamar. Nettverksleder har vært

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Troms

Langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Troms Langsiktig kompetanseutviklingsplan for barnehagene i Troms 2019-2022 Innhold Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagene i Troms 2 Regionale nettverk i Troms 3 Samarbeidsforum i Troms 3 Mål

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing

Invitasjon til deltakelse i barnehage- og skolebasert kompetanseutvikling med lærende nettverk om barnehage-, skolemiljø og mobbing Alle kommuner i Nordland Alle friskoler i Nordland Saksb.: Arne Sandnes Larsen e-post: fmnoala@fylkesmannen.no Tlf: 75531589 Vår ref: 2016/6686 Deres ref: Vår dato: 20.09.2016 Deres dato: Arkivkode: Invitasjon

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø

Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Å lede og utvikle nettverk hva er de gode grepene som kan gjøres og hvilken motstand kan vi forvente? Torbjørn Lund, Univ i Tromsø Fra betraktninger om utfordringer i å lede et nettverk til en teori om

Detaljer

Strategi for fagfornyelsen

Strategi for fagfornyelsen Kunnskapsdepartementet Strategi Strategi for fagfornyelsen av Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk Innhold Innledning 5 Faser i fagfornyelsen 7 Utvikling av ny generell del (2014 2017) 8 Fase 1 av

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 2 Utdanningsdirektoratet 16.12.2010 Avdeling for vurdering Program Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning og erfaringer

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus

Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus Rapport fra Lærende Nettverk, Høgskolen i Akershus 1. Deltakere i nettverkene HiAk har koordinert to nettverk. Førstelektor Hæge Nore har fungert som nettverksleder for begge nettverkene. Fra høgskolens

Detaljer

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7

Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Underveisrapport Vurdering for læring - pulje 7 Svar - Tydal kommune Status: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Trenger ikke bekreftes. Innsendt av: mona.moan.lien@tydal.kommune.no Innsendt av: Mona Moan

Detaljer

Satsingen Vurdering for læring

Satsingen Vurdering for læring Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere Utdanningsdirektoratet 11.6.2010 Siv Hilde Lindstrøm, Hedda Birgitte Huse, Ida Large Hvorfor satser Norge på vurdering for læring? Internasjonal forskning/trender

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo

Nasjonal satsing på Vurdering for læring. Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Nasjonal satsing på Vurdering for læring Regionale konferanser i Trondheim, Bergen, Tromsø og Oslo Vurdering på dagsorden Vurderingsfeltet er høyt oppe på den politiske agenda Vurdering for læring sentralt

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over?

Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? Hvordan drive nettverk og utviklingsarbeid etter at den nasjonale stasingsperioden er over? torbjorn.lund@uit.no International Studier PISA/TALIS resultater Global idea Assessment for learning Kunnskaps

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/4624-3 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: PROSJEKT - VURDERING FOR LÆRING Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: Hovedutvalg

Detaljer

EUREKA Digital

EUREKA Digital EUREKA Digital 4-2009 HVORDAN BIDRA TIL SAMARBEID OG NETTVERK RUNDT TOSPRÅKLIG OPPLÆRING? En rapport fra et studium i tospråklig opplæring og det utviklingsarbeidet dette studiet genererte Guri Martens

Detaljer

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring

GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring GNIST og Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Fylkesmannens skoleeiermøte 27. mai 2013 Torill Sommerlund, prosjektleder GNIST Troms Fokus for økta GNIST hva var nå det igjen?

Detaljer

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen

Lærende nettverk hva, hvem og hvordan. Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Lærende nettverk hva, hvem og hvordan Maja Henriette Jensvoll og Hege Dahl Edvardsen Skoleutvikling på fire nivåer: Hvordan mobilisere den enkelte arbeidstaker (lærer/leder) for å styrke forandringsprosessen?

Detaljer

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Vår dato: 23.11.2012 Vår referanse: 2012/5682 Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport Dette dokumentet inneholder informasjon om planer og

Detaljer

Vurdering for læring i organisasjonen

Vurdering for læring i organisasjonen Vurdering for læring i organisasjonen Det er viktig at skoleeiere, skoleledere og lærebedrifter (ev opplæringskontor) reflekterer over hvordan de vil organisere kompetanseutvikling i vurdering. På denne

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng

Mål for samlingen. Felles fokus på. som utgangspunkt for videre lokalt arbeid. Synliggjøre helhet og sammenheng Felles fokus på Mål for samlingen lokalt arbeid med læreplaner læringsmiljø grunnleggende ferdigheter reviderte læreplaner m. veiledninger arbeid med vurdering og utvikling av kvalitet som utgangspunkt

Detaljer

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017

Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Første samling for pulje 5 27. og 28. oktober 2014 VELKOMMEN, pulje 5! Mål for samlingen Deltakerne skal få økt forståelse for innhold og føringer

Detaljer

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017

Vurdering for læring 6. samling for pulje og 17. januar 2017 Vurdering for læring 6. samling for pulje 6 16. og 17. januar 2017 Satsingen Vurdering for læring (2010 2018) Målsetting: Å videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014

Ungdomstrinn i utvikling. Noen forskningsfunn. Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 1, samling 4 Høsten 2014 1 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapportering to ganger i året fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport

Detaljer

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1

Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy. Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Vurdering for Læring Hva har vi gjort i Karmøy Britt-Mona Vang Ressursperson Pulje 1 Etter innlegget er mitt MÅL at du: Kan forklare hva Lærende nettverk er og hvordan en kan bruke dette i utviklingsarbeidet

Detaljer

Lærende nettverk - IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk

Lærende nettverk - IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverk - IKT-basert skoleutvikling gjennom lærende nettverk Lærende nettverk 02.03.04 1 Innhold Innhold... 2 Sammendrag... 3 Hovedmål... 3 Nettverkets deltakere...3 Nettverkenes innhold... 3

Detaljer

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy

Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Vurdering for læring Hva har vi gjort i Karmøy Forberedelse til satsingen. Harstad Informasjon om VFL-satsing sendt alle skolene. Informasjonsmøte for skoleledere Ressurspersonene deltok som observatører

Detaljer

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars.

Det er skoleeiere, altså kommuner, fylkeskommuner og private og statlige skoleledere, som kan søke om funksjonstilskudd. Søknadsfrist er 15. mars. Funksjon som lærerspesialist Skoleeiere kan i perioden 1. februar til 15. mars søke om tilskudd til funksjon som lærerspesialist. Lærerspesialistene skal dykke enda dypere i sitt fag eller fagområde, og

Detaljer

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling

Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Vedlegg 2 Sentrale modeller og figurer brukt i Kunnskapsløftet fra ord til handling Modellene og figurene er utviklet i sekretariatet for programmet, eller av våre sentrale samarbeidspartnere, og er hyppig

Detaljer

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016

Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Vurdering for læring Andre samling for pulje 7 8. og 9. september 2016 Velkommen til 2. samling! Mål for samlingen Deltakerne skal: få økt forståelse for prinsipp 1 (elevene forstår hva de skal lære og

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014

Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering. Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Lokalt arbeid med læreplaner og vurdering Samling for skoleledere og skoleeiere i Troms 25. november 2014 Tromsøskolen hvem er vi? 35 enheter, både sentrum og distrikt Tonivå kommune, med parlamentarisk

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Fra forskning til praksis

Fra forskning til praksis Fra forskning til praksis New Millennium Learners Unge, lærende som: Bruker informasjon som gjerne er digital og ikke trykt Prioriterer bilder, lyd og bevegelse fremfor tekst Er komfortable med multitasking

Detaljer

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid

Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering. Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30. Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Navn på studieprogram: Læringsledelse og vurdering Antall studiepoeng på studieprogrammet: 30 Heltid eller deltid, mulighet for begge deler: Deltid Faglig innhold Generell beskrivelse av studiet: Studiet

Detaljer

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 1 SWOT for skoleeier En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov 2 1 Aktivt skoleeierskap og kvalitetsvurdering Nasjonal, kommunal og skolebasert vurdering gir skole- og kommunenivået forholdsvis

Detaljer

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder «Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder 1 «Ungdomstrinn i utvikling» Disposisjon: Innledning: Noen rammer og forskningsfunn

Detaljer

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet

Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Fag- Fordypning- Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet Linn-Hege Lyngby Eliassen, opplæringsavdelingen i 02.06.2016 Ny generell del Hele læreplanverket skal fornyes Bedre sammenhengen i læreplanverket:

Detaljer

Ledelse av læreres læring

Ledelse av læreres læring Ledelse av læreres læring En kvalitativ undersøkelse av hvordan rektorer i tre skoler leder læreres læring i den nasjonale satsingen «Vurdering for læring». Læringsmål: Min hensikt med dagens foredrag

Detaljer

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon.

Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Språk kommuner, 11. mai 2016 Lærende nettverk som virkemiddel i skoleutvikling en introduksjon. Torbjørn lund, Inst lærerutd og ped,uit torbjorn.lund@uit.no Nettverk vs lærende nettverk i språkkommuner?

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

Lærende nettverk Troms 06-09

Lærende nettverk Troms 06-09 Lærende nettverk Troms 06-09 11 skoler, Utgangspunkt: små og store, godt trent og mindre trent i utviklingsarbeid, godt utstyrt og mindre godt utstyrt, barneskoler og ungdomsskoler, sentralt beliggende

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert. Underveisevaluering pulje 1 rapport fra skoleeiere og fylkesmennene

Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert. Underveisevaluering pulje 1 rapport fra skoleeiere og fylkesmennene Inkluderende barnehage- og skolemiljøsamlingsbasert tilbud Underveisevaluering pulje 1 rapport fra skoleeiere og fylkesmennene 1 Sammenstilling og analyse Utdanningsdirektoratet har oppsummert erfaringene

Detaljer

Last ned Skoleutvikling og digitale medier. Last ned

Last ned Skoleutvikling og digitale medier. Last ned Last ned Skoleutvikling og digitale medier Last ned ISBN: 9788205361157 Antall sider: 247 Format: PDF Filstørrelse:11.14 Mb Denne boka presenterer en epoke i norsk skoleutvikling som har vært dominert

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Vår saksbehandler: Reidunn Aarre Matthiessen Direkte tlf: 23 30 27 22 E-post: rma@udir.no Vår dato: 10.03.2014 Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: Til alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 5 Alle private grunnskoler i Nord-Trøndelag Vår dato: 18.03.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/1958 Deres ref.: Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008

Lærende nettverk. Nettverksrapport. 18.november 2008 Disposisjon / innholdsfortegnelse for nettverksrapport 1. Formelle aspekter 1.1. Lærende Nettverk 2 NTNU Program for lærerutdanning, NTNU. Nettverksleder: Universitetslektor Marte Bratseth Johansen Koordinator

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 7 Saksbeh.: Berit Aarnes, 35 58 62 32 Vår dato 05.12.2014 Deres dato «REFDATO» Vår ref. 2014/1232 Deres ref. «REF» Til kommunene i Telemark v/skolefaglig ansvarlig Til private skoler i Telemark Invitasjon

Detaljer

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013

Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter. Fylkesvise samlinger høsten 2013 Lokalt arbeid med læreplaner, læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter Fylkesvise samlinger høsten 2013 Mål for samlingen Felles fokus som utgangspunkt for videre lokalt arbeid: Lokalt arbeid med læreplaner

Detaljer

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet

Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Strategi for utvikling av ungdomstrinnet Om skolebasert kompetanseutvikling og tilsetting av Utviklingsveiledere Lasse Arntsen Utdanningsdirektør, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Strategi for ungdomstrinnet

Detaljer

Realfagskommuner,

Realfagskommuner, Realfagskommuner, 27.09. 2016 Kompetanseoverføring fra nettverk til barnehage/skole -hvordan kan nettverkene bidra til sammenheng i utviklingsarbeidet? -erfaringer på tvers av kommuner Torbjørn Lund, Universitetet

Detaljer

Kompetanseplan for Voksenopplæringen

Kompetanseplan for Voksenopplæringen Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring

Detaljer

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll

PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse. Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll PfDK Profesjonsfaglig digital kompetanse Inger Lise Valstad Maja Henriette Jensvoll Profesjonsfaglig digital kompetanse hva er det? Det gjelder oss alle sammen For å være i stand til å utvikle de grunnleggende

Detaljer

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet?

Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? Hva kan vi lære av det nasjonale PIL-prosjektet? (Har PIL gjort en forskjell?) Øystein Gilje, forsker UiO Trondheim, 28. november det lenge uttalte målet om å redusere spenningen mellom teori og praksis

Detaljer

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen? Forskning og annen kunnskap viser variasjoner mellom og innad i kommuner/ fylkeskommuner: Behov for tydeligere nasjonale myndigheter

Detaljer

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3

PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING. Pulje 3 PLAN 2012-2013 VURDERING FOR LÆRING Pulje 3 Hamar kommune v/ grunnskolesjef Anne-Grete Melby Organisering. I denne forbindelse viser vi til vedlagte organisasjonskartet for prosjektet i Hamarskolen, vedlegg

Detaljer

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen

Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Ny desentralisert ordning for kompetanseutvikling i skolen Møte i kompetansenettverket i Vestfold 18. mai 2017 18.05.2017 1 Lærelyst- tidlig innsats og kvalitet i skolen Lærelyst Meld. St. 21 2016-20177

Detaljer

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er

Vedlegg. Eksempler på relevante oppgaver er Vedlegg Føringer for pilotering av lærerspesialist og spesialistutdanning Disse føringene gjelder for lærerspesialistpilotene 2018 2019 og er utarbeidet i et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Drømmejobben: Ressurslærer

Drømmejobben: Ressurslærer Drømmejobben: Ressurslærer Muligheter - Motivasjon - Mestring Ressurslærere Skolesjef Kommunal ressurslærer 50% Harestad skole 1-10 704 elever Grødem skole 1-10 481 elever Goa skole 1-10 300 elever (b-trinn

Detaljer

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD

INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD INKLUDERENDE BARNEHAGE- OG SKOLEMILJØ, SAMLINGSBASERT TILBUD 01.08.2019 Underveisevaluering pulje 2 - barnehage udir.no Sammendrag Det samlingsbaserte tilbudet «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» er

Detaljer

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen

Forskning i samarbeid med skole og barnehage. Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage Forskningsdagene 25. 9. 2009 Høgskolen i Nesna Hanne Davidsen Forskning i samarbeid med skole og barnehage 1.Hvorfor drive med forskning knyttet til praksisfeltet?

Detaljer

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet

Kompetansepakken. Høgskolen i Innlandet Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring

Invitasjon til deltakelse i en satsing på vurdering for læring Vår saksbehandler: Anne Husby og Hedda Birgitte Huse Direkte tlf: 23301436 ahu@udir.no, hbh@udir.no Vår dato: 21.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/1396 Deres referanse: Fylkesmannen i Aust-Agder,

Detaljer

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen Tone B. Mittet, prosjektleder Udir Fagfornyelsen, elevene og de viktige intensjonene i arbeidet «Formålet med å fornye

Detaljer

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø

Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø Et samarbeidsprosjekt mellom Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark, KS og Universitetene i Nordland og Tromsø Fokus på eierskapet Den fremste kompetansen Kunnskapsbygging Veiledning Nettverk Produktiv

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Saksbehandler: Trude Saltvedt Vår dato: 04.12.2014 Deres dato: Vår referanse: 2014/6419 Deres referanse: Alle fylkesmannsembeter v/utdanningsdirektøren Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen

Detaljer