mai årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Etter GF 4 Seksuelle krenkelser 8 Bli med på lesertur 13

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "mai 2010 165. årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Etter GF 4 Seksuelle krenkelser 8 Bli med på lesertur 13"

Transkript

1 mai årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Etter GF 4 Seksuelle krenkelser 8 Bli med på lesertur 13

2 Utgitt av Det Norske Misjonsselskap (NMS) innhold Adresse: Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Misjonsmarka 1, 4024 Stavanger Telefon Telefax E-post: Redaksjonen: Generalsekretær: Kjetil Aano Redaktør: Eivind Hauglid Redaksjonssekretær: Marit Rødland (60 %) Informasjonskonsulent: Siv Ane Nerhus (80 %) Grafisk formgiver: Inger Marie K. Stangeland (50 %) Abonnement: Tlf Årsabonnement kr 380,- Studenter kr 190,- Utlandet utenom Skandinavia kr 440,- (med fly kr 540,-) Lyd-cd: KABB A/S. Årsabonnement kr 380,- Bankgironr.: Annonser: Halsne Reklame & Media tlf Dette bladet er trykt på svanemerket, klorfritt og resirkulert papir hos Bryne Stavanger Offset AS. faste spalter Kjære lesar Utgangspunkt Nistepakken Bønnesiden Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U-sidene forsidefoto: fra det flytende markedet utenfor bangkok foto: hanne alfsen i dette nummer ekstraordinær gf: Inspirerende start ekstraordinær gf: Stort engasjement ekstraordinær gf: Fem på GF ekstraordinær gf: Spanande og viktig Håndtering av seksuelle krenkelser madagaskar: Nytt og bedre misjonstidende: Leserundersøkelse misjonstidende: Lesertur madagaskar & Etiopia: Misjonærmøter Misjonsskipet Paulus 125-årsjubileum lausanne 8: Migrasjon & etnisk konflikt 4 En kirke som taper misjonen, svikter sin Herre, sa biskop Halvor Nordhaug på NMS sin ekstraordinære generalforsamling i Bergen i mars. Neste nummer er årboken og den kommer i månedsskiftet mai/juni

3 8 Hva menes egentlig med seksu- 10 På Madagaskar har harde tørkeperi- 18 Misjonsskipet Paulus var Eliesers 27 Kirken i Hunan har vært på studietur til elle krenkelser? oder gjort at folk stadig etterfølger, og i mai Taiwan for å se på Les hva Tormod Klei- hjemsøkes av matman dro den ut på andre modeller for ven sier om dette. Han gel og sult. Nå vokser sin første ferd til kirkesamfunn og var invitert til å holde det frem en ny og for- Madagaskar med menigheter enn den foredrag for leder- bedret form for utvi- misjonærer tradisjonelle som er gruppen i NMS i vår. klingsarbeid for dette om bord. brukt i Kina. området. kjære lesar helsing frå redaktøren Eg har lese fleire bøker om leiarskap i livet mitt og eg har delteke på mange ulike former for leiarkurs. Mitt fyrste kurs var i regi av Laget. Som nyvald leiar i eit skulelag hamna eg i 1972 på nyttårsleiarkurs. Då lærte eg at eit lag vert aldri betre enn styret for det same laget. Altså, det er viktig å arbeide seg saman i eit styre, slik at ein kjenner eivind hauglid blemløysing er lite visjonært. I ei engelsk bok om leiarskap har eg funne setninga: Ei kvar gruppe, styre eller råd treng eit medlem av den lojale opposisjon. Lojal opposisjon er eit spennande uttrykk! Det er den personen eller dei personane som ein kan stole fullt og fast på og som vil det beste, men som likevel vågar å fremje kvarandre og har tillit til kvarandre. Det vil i neste omgang få positive ringverknader for laget, foreininga eller for organisasjonen. Ei anna utsegn eg har plukka opp lyder slik: Dersom du ikkje leier ved langtidsplanlegging, endar du fort opp med å leie ved hjelp av problemløysing. Så sant, så sant; dersom ein veit kor ein skal, kan det saktens kome både uforutsette hindringar og overraskingar som gjer at ein må endre kurs, men ein kjem likevel fram til målet. Men dersom målet er uklart eller ukjent og det kjem ein overraskande storm, veit ein ikkje kor ein endar. Å leie ved hjelp av pro- eit forslag som kanskje dei som styrer ikkje utan vidare er einige i. Eg trur det var mange i Bergen som vil kunne kalle seg ein lojal opponent. Folk kom ikkje til Bergen for å avsetje landsstyret, men for saman å finne det beste resultatet i ein vanskeleg situasjon. Eg er overtydd om at dette er eit av kjenneteikna på folk som gjerne vil identifisere seg med Det Norske Misjonsselskap. Demokratiet fungerer og saman skal vi bygge ein organisasjon for framtida, og blankpusse visjonen om ei levande, handlande og misjonerande kyrkje i alle land. misjonstidende

4 : EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING BERGEN 19-20MARS 2010 Inspirerende EKSTRAORDINÆR : GENERALFORSAMLING BERGEN 19-20MARS 2010 : Til tross for en EKSTRAORDINÆR stor og vanskelig sak som skulle behandles på den GENERALFORSAMLING ekstraordinære BERGEN 19-20MARS generalforsamlingen 2010 i Bergen mars, ble vi løftet opp under åpningsmøtet fredagskvelden. En fantastisk forsangerog musikergruppe (lite bilde) samt en enestående biskopelig tale fikk forsamlingen til å tenke mer på lovprisning og hvor mye vi har å takke for. tekst: mar it rødland foto: ole henr ik kalviknes Kirken er mye større enn bare vår kirke her i Norge. Og den er grunnleggende vendt utover mot andre. Dere i NMS må kalle oss til å ta del i Guds misjon. En kirke som taper misjonen, svikter sin Herre. Det må ikke skje! Dette sa biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin i sin tale ved åpningen av Det Norske Misjonsselskap sin ekstraordinære generalforsamling, og han fortsatte: Vi eier ikke evangeliet, det er ikke vårt. Det skal videre. Gå derfor ut, står det i misjonsbefalingen, og NMS har gått ut i snart 170 år. Vi har lest i avisene at NMS jobber med ryggen mot veggen, er i en gedigen krise og har resignert, sa landsstyrets leder, Kari Skår Sørheim. Hun fortsatte: Men jeg har ikke resignert! Nå er vi ved et viktig re-startpunkt, og vi skal rette på økonomien vår. Vi har ikke dårlig med ressurser. Vi er ressurssterke! sa hun, og la til at man må være i endring og tilpasse seg den tiden en lever i. Generalsekretær Kjetil Aano innrømmet at NMS har vært inne i en krevende prosess. Hvorfor har vi ikke fått dette til på en annen måte? Og hvorfor er vi ikke i vekst og framgang? spurte han, og fortsatte: p Biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug, inviterte NMS til å utfordre menighetene i Den norske kirke til større misjonsengasjement. Vinden blåser dit den vil, og det er hardt å jobbe i motvind. Vi kan ikke få stanset forandringens vind, men vi kan finne ut hvor den blåser fra. Og så må vi som vindmøllene bruke vinden til å lage kraft og energi, sa Aano. 4 misjonstidende

5 Stort engasjement, GF stod samlet På forhandlingsmøtet under NMS sin ekstraordinære generalforsamling i Bergen var det uvanlig mange som tegnet seg på talerlisten. Debatten ga et tydelig bilde på stort engasjement både blant yngre og eldre, og vitnet om stor kjærlighet til Norges første misjonsorganisasjon. på gf i bergen: mar it rødland (tekst) og ole henr ik kalviknes (foto). Det var stor enighet blant delegatene at noe må gjøres for å endre den økonomiske situasjonen til NMS, men stor uenighet om landsstyrets forslag om å endre grunnreglene for å få dette til. Endringer Felles for flere av innleggene var at det ble hevdet at landsstyret (LS) ikke hadde klart å få med seg grasrota på forslaget sitt. At det er nødvendig med nedbemanning, kunne alle være enige om, men de ville prøve ut forslaget som kom fra regionsstyrelederne (lagt fram av regionleder i Stavanger, Preben Lindøe) fram til GF i De største forskjellene mellom landsstyrets forslag og forslaget fra regionsstyrene, er at den endringen av grunnreglene som LS mente var nødvendig, utsettes til GF Regionsstyrene opprettholdes, og LS må samarbeide med regionsstyrene i den planlagte nedbemanningen. LS må også samarbeide med regionsstyrene i arbeidet med å fremme nye grunnregler og vedtekter fram til GF i Etter at flere forslag hadde blitt framlagt, stod generalforsamlingen overfor en avstemming mellom LS sitt opprinnelige forslag til omstrukturering, og et revidert forslag fra regionsstyrene, framlagt av regionstyreleder i Stavanger, Preben Lindøe. De to forslagene skilte vei på følgende punkter: Regionene ønsket ikke endring av grunnreglene før GF11, man opprettholder regionsstyrer, og LS må samarbeide med regionsstyrene i forbindelse med kommende omstruktureringer. Men regionenes forslag gir likevel myndighet til prøveordning på landsdelsteam. Vedtaket Siste del av forhandlingene gikk i hovedsak til debatt rundt disse to forslagene, men det var også andre forslag. Det var først en prøvevotering over forslagene, som viste at LS sitt forslag ville falle. Andre votering viste 186 stemmer for landsstyrets forslag og 198 mot. Landsstyrets forslag fikk dermed ikke det nødvendig to tredjedels flertall, og forslaget falt. Regionenes omarbeidede forslag fikk 319 stemmer, og ble dermed vedtatt. Vilje til samarbeid Dette har vært en spesiell generalforsamling. Men denne forsamlingen har vist en vilje til samarbeid som vi kan være stolt av, sa dirigentskapets formann, Ingmar Ljones, etter møtets slutt. Landsstyrets leder, Kari Skår Sørheim takket dirigentskapet med Ingmar Ljones i ledende rolle spesielt, for at man klarte å skape rom for trygghet, og for at man fikk tid til å forenes. misjonstidende

6 Fem på GF : Hvorfor er du her? Trond Pladsen (Administrasjonssjef i Normisjon, og innbudt gjest derfra): NMS, NLM og Normisjon har de samme utfordringene. Så jeg er her for å lære og lytte, og forstår godt den uroen en slik sak skaper blant folket. Anette Sundby Brennesvik Jeg er her fordi jeg er med i NMS U sitt landsstyre for region Nord-Norge. Jeg mener det er god grunn for en ekstra generalforsamling nå, og støtter landsstyret i NMS sitt forslag. Jeg tror det er veldig viktig, ja, helt nødvendig med en endring nå. Inger Johanne Christoffersen: Jeg mener at endringene som NMS sitt landsstyre har foreslått, er for radikale, og at vi har hatt for kort tid på oss. Mye skal baseres på frivillig arbeid, men jeg har erfaring for at det ikke er lett å få frivillige til å gjøre så mye mer enn det de alt gjør. Jens Jørund Tyssedal Jeg sitter i landsstyret for NMS U. Jeg er her for å bidra i samtalene for å få en god og framtidsrettet løsning. Jeg mener at NMS bør gjøre drastiske endringer nå, og ikke over lang tid. Jeg tror også at noen av utfordringene NMS har, er at man har få aktiviteter som treffer voksen ungdom når de går ut av NMS U. Vigdis Troøyen Foseide Jeg sitter i regionstyret i Trøndelag, og er derfor godt kjent med problemstillingene rundt LS sitt omstruktureringsforslag. Siden jeg har vært med i hele prosessen i kraft av min plass i regionsstyret, ønsker jeg å være med i prosessen til siste slutt. Jeg er engasjert i NMS og ønsker å påvirke NMS sin framtid. En GF-opplevelse Det syder og summer av liv i salen. Jeg er på GF i Bergen og skal få med meg det som skjer, jeg skal formidle det videre på web og til Misjonstidende, og jeg skal jobbe raskt. Ved siden av meg sitter fotografen. Hva vil jeg ha av motiver? Ved min andre side sitter webredaktøren og jobber for livet med en teknisk utfordring som viser seg å være et ekte troll, mens informasjonskonsulenten skriver sak nummer to til web en. Jeg kjenner suget i magen. Suget kommer alltid når vi sitter og kobler oss opp for å komme på nett, for å kunne skrive og sende ting dit det skal sendes. Vil det virke ved første forsøk? Nei, det gjør det aldri. Det må litt streving og kaving, tenking, spørring og mye jobbing til før alt er i orden. Da selve GF begynner, med åpningsmøtet fredag kveld, er det godt å være i gang. En forsanger- og musikergruppe åpner kvelden med aldeles nydelig sang og musikk. Vi føler oss oppløftet allerede. Biskop Halvor Nordhaug i Bjørgvin holder talen sin, og vi som sitter og hører på blir både inspirerte og glade. Han snakker om misjon på en måte som en NMS er bare må elske, og han får oss til å se enda en gang hvor utrolig viktig misjonsoppdraget vårt er. Vi får lyst til å stå på videre, for misjonen. Neste dag etter Ove Sjursens fine bibeltime, begynner det blodige alvoret. Vi skal snakke om det som dette GF handler om: Landsstyrets forslag til ny organisering av NMS, på bakgrunn av den økonomiske situasjonen organisasjonen er i. Dette skaper engasjement, men utrolig nok klarer alle de talerne å formulere seg slik at det ikke oppleves som urenslige angrep. Dette er kanskje det som gjør mest inntrykk på meg. Jeg har hørt på mennesker som er veldig overbeviste om at akkurat deres standpunkt i denne saken er det rette, men likevel går de ikke til angrep på de som hevder noe annet. Takk og lov! Jeg føler at mange har vært i bønn om at alt må gå bra under dette GF. Og jeg mener å merke at bønnen virker. Når alt er over, den siste kabelen er trukket ut, de siste eskene pakket, og vi er på veg tilbake til Stavanger igjen, er det noen som rydder i Betlehem. Det har vært en gjeng i Bergen som har forberedt alt det praktiske, og som nå avslutter. For en fantastisk gjeng! Vi har jammen mange gode ressurser i NMS! De har hatt tusenvis av store og små utfordringer underveis, men ga de noen gang opp? Nei! Jeg er hjemme igjen, og er takknemlig for at jeg har fått være med på noe helt spesielt. Nå er jeg spent på arbeidet videre, nå skal ledelsen og landsstyret arbeide i forhold til det som GF bestemte. De har store arbeidsoppgaver foran seg, og jeg tenker: Må de få den kraft og energi de trenger, for hver dag. Må det være mange som husker på dem videre, også når GF er over. mar it rødland 6 misjonstidende

7 Spanande og viktig p Det blei mange kommentarar mellom landsstyreleiar og generalsekretær i løpet av dagen. tekst: mar it rødland foto: ole henr ik kalviknes Vi står midt i eit stort, spanande og viktig misjonsarbeid: Vi er med på å frigjera kristen tru og kristen handling i samarbeidskyrkjer i mange land. Dette gler eg meg til å arbeida vidare med for å gjera endå betre, seier generalsekretær Kjetil Aano etter den ekstraordinære generalforsamlinga i Bergen i helga. Det var ei viktig og krevande generalforsamling, og det skjedde mange ting som sikkert blir oppfatta noko ulikt, trur Aano. For meg var det likevel nokre perspektiv eg synest det er viktig å halda fast på, seier generalsekretæren, og fortset: Vi fekk ei auka felles erkjenning av kor vi er som organisasjon. Vi har store utfordringar, samtidig har vi store ressursar. Vår felles oppgåve er å bruka desse rett. Vi kom også frå generalforsamlinga med eit vedtak som fekk brei tilslutning. Det er positivt. Og trass i at det blei nedstemt, har vi eit styre som har valt å arbeida vidare, og som vil gjera alt det kan for å ta nødvendige grep innafor dei rammene som generalforsamlinga la. Dette skal skje i eit samarbeid mellom sentralt ledd og regionalt ledd. Dette ønsker vi å ta på alvor, seier Kjetil Aano. Så alt mandagen etter generalforsamlinga vart det kalla inn til eit møte den 19. april der representantar for begge ledda skulle bli representert. t Generalsekretæren bruker stemmeretten. misjonstidende

8 Seksualitet & krenkelser Hva har en stekepanne med matlaging å gjøre? Tormod Kleiven ser utover en lattermild forsamling og svarer selv på spørsmålet. Alle vet at man bruker en stekepanne til matlaging. Men hvis jeg slår deg i hodet med en stekepanne, er det da matlaging? Og for å fortsette den tankerekken. Hva har seksuelle krenkelser med sex å gjøre? tekst: siv ane nerhus illustr asjonsteikning Med disse spørsmålene har foredragsholder Tormod Kleiven satt tankene i sving hos deltakerne på vårens ledersamling i NMS. Kleiven er invitert for å holde foredrag om seksualitet og krenkelser. Seksuelle krenkelser Med seksuelle krenkelser mener vi misbruk av makt i en tillitsrelasjon, slik at relasjonen seksualiseres og den svakeste partens intimitetsgrenser krenkes, forklarer Kleiven. I enhver relasjon med et asymmetrisk maktforhold, er makten ulikt fordelt. Det kan være flere grunner til at maktforholdet er asymmetrisk. Maktforskjellen kan være grunnet posisjon, rolle, tillit, alder, sårbarhet, mangel på kunnskap og erfaring. En prest som er sjelesørger for en deprimert person, har mer makt over han/henne både pga. sin posisjon og den andres behov for hjelp. En ungdomsleder har mer makt enn leirdeltakere med bakgrunn i alder og posisjon, etc. Kleiven poengterer også at i et forhold hvor man innehar flere roller (f.eks. både leder og venn), må man alltid basere sine handlinger ut fra sin rolle som leder. Opplevelsen av seksuelle krenkelser kan være en tung og frihetsberøvende bør å bære. Gjest eller okkupant I tillegg til å forstå at man har visse plikter når man er i et asymmetrisk maktforhold til en annen person, er det også viktig at man forstår hva som er en seksuell krenkelse og hvem som har ansvar dersom en slik situasjon skulle oppstå. I sitt foredrag forklarer Kleiven hvordan han definerer forskjellen på et seksuelt forhold og en seksuell krenkelse. Et seksuelt forhold er en fusjon med basis i gjensidighet, frihet, likeverd, åpenhet og gjensidig ivaretakelse. En seksuell krenkelse er en okkupasjon med basis i at den sterkeste tar seg til rette, har definisjonsmakten over relasjonen og handlingen skjer i det skjulte og skaper skamfølelse. Det er her stekepannen kommer inn igjen. Dersom du bruker stekepannen til å lage middag er det en handling som 8 misjonstidende

9 Tormod Kleiven er utdannet sosionom, diakonkandidat, cand.san og har en doktorgrad innenfor temaet Intimitetsgrenser og tillitsmakt. Kirkesamfunns bruk av retningslinjer i møte med seksuelle krenkelser sett i lys av et diakonifaglig perspektiv. Kleiven har også arbeidet mye med problematikken omkring seksuelle overgrep i kristne miljøer. Han har både hatt direkte kontakt med involverte parter, undervist om temaet og drevet med forskningsarbeid. NMS koordineringsgruppe: Fra venstre Inger Kari Søyland, Jan Ove Larsen, Merete Heintz og Eivind Hauglid. Foto: Ole Henrik Kalviknes kan kalles matlaging. Dersom du slår noen i hodet med den samme stekepannen, kan ikke handlingen aksepteres innenfor definisjonen av matlaging. Derfor er handlinger som er akseptable innenfor rammene av et gjensidig og trygt forhold, ikke akseptable i relasjoner der maktforholdet er asymmetrisk. Bak statistikken Fortsatt er det slik at krenkeren oftest er en mann som framstår som en troverdig person. Mange tror kanskje at i de fleste saker der en person anklages for seksuelle krenkelser mot et annet menneske, vil krenkeren nekte for de faktiske forhold. Dette stemmer faktisk ikke. Som regel innrømmer krenkeren hendelsene, men vil også ofte ha en annen tolkning av situasjonen. For eksempel: Hun ville det. Forholdet er gjensidig. Vi ønsket begge dette. Denne holdningen til problemstillingen viser ofte en mangel på innsikt i egen makt. Forebygging og avdekking I følge Kleiven er det bevissthet, systemer og rutiner som best kan beskytte både offer og potensielle krenkere. Vi må ha åpenhet og kunnskap rundt slike problemstillinger, og vi må ha retningslinjer som kan hjelpe oss. Dette må vi ha både for å unngå slike situasjoner, vite hvordan vi best kan takle dem hvis de oppstår, og veilede den krenkede til det beste for vedkommende. Selv med fokus på dette temaet vet vi at situasjoner med seksuelle krenkelser oppstår. For noen år tilbake var det mest vanlig at vi fikk kjennskap til saker som var skjedd forholdsvis mange år En seksuell krenkelse består av tre deler: En relasjon, ytre handlinger og en opplevelse av å ha blitt krenket. tilbake i tid. I dag får vi oftere saker som er av nyere dato. Det betyr at en har mulighet til å ta et oppgjør med det som har skjedd uten at den som har blitt utsatt for krenkelser har båret på det vonde som har skjedd over mange år. Ved å arbeide med forebyggende tiltak, håper man selvfølgelig at færre og færre skal måtte oppleve slike hendelser. Beredskapsplan i kristne organisasjoner Tormod Kleiven har sammen med representanter fra Normisjon, NLM, NMS og Indremisjonsforbundet vært med i en ressursgruppe som har utarbeidet en beredskapsplan mot seksuelle krenkelser for de fire organisasjonene. Formålet med beredskapsplanen er å forebygge at seksuelle krenkelser skjer i vår organisasjon, forklarer personalsjef i NMS, Inger Kari Søyland. Beredskapsplanen gir også prosedyrer og retningslinjer for behandlingen av slike saker. Koordineringsgruppe Søyland er også medlem av NMS koordineringsgruppe (bildet) som har det utøvende ansvar i behandlingen av seksuelle krenkelser. Koordineringsgruppen er en fast sammensatt gruppe som består av fire ansatte som jobber sammen som et team og hvor begge kjønn alltid skal være representert. Koordineringsgruppen skal utrede og håndtere innmeldte saker, sørge for at prosessen ivaretar alle parter, være kontaktpersoner for henholdsvis den utsatte og den anklagede. Koordineringsgruppen har ansvar for at retningslinjene blir fulgt opp i møte med de ulike berørte parter og for oppsummering og evaluering etter at en sak er avsluttet. Kilder: Tormod Kleivens foredrag på Himmel og Hav den 9.mars Revidert beredskapsplan: Retningslinjer for håndtering av seksuelle krenkelser. Veiledning for ansatte, frivillige medarbeidere og tillitsvalgte. September 2009 misjonstidende

10 Nytt & bedre Harde tørkeperioder helt sør på Madagaskar gjør at folk stadig hjemsøkes av matmangel og sult. Nå vokser det fram en ny og forbedret form for utviklingsarbeid for dette området. tekst og foto: jakob vea, progr amleder bistand madagaskar: Det er ikke mye annet enn kaktusepler som selges på torget i Ambovombe Androy, og som folk har tilgang til. Kaktuseplene er nødmat. Hovedstadsavisene varsler krise. Like til 2009 hadde Det Norske Misjonsselskap (NMS) et prosjekt gående her i sitt program for landsbyutvikling på Madagaskar (MIRD). Dessverre ble man nødt til å innstille arbeidet på grunn av problemer i prosjektledelsen. Folk i området venter likevel på hjelp, og i februar dro NMS derfor til sør sammen med Den gassisk lutherske kirke for å se nærmere på forholdene. Finalo frivillig innsats For omkring 20 år siden startet det et arbeid på Antsirabe for å inspirere og motivere folk i kirken til også å engasjere seg i aktiviteter for sosial og økonomisk utvikling i lokalbefolkningen. Dette resulterte i en organisering av frivillige utviklingskomitéer på forskjellige nivå i kirken. De siste fem-seks årene har dette blitt dradd i gang i alle kirkens synoder og fått navnet FANI- LO (fakkel), og i noen synoder gjør disse komitéene en stor frivillig (og ulønnet) innsats. Også i Ambovombe Androy kom FANILO i gang under ledelse av frivillige veiledere med erfaring fra tidligere landbruksprosjekt, og nå viste det seg at FANILO-komitéer her hadde fortsatt noen av aktivitetene i prosjektet som ble innstilt. Uten noen form for lønn underviser yngre voksne med litt kunnskap andre voksne som ikke kan lese og skrive. FANILO koordinerer og veileder disse, slik at det nå foregår en opplæring av omkring 1000 analfabeter! Også på andre fagområder skjer liknende ting, og mange er involvert. Lokalt engasjement En er nå kommet fram til at det ikke skal startes noe nytt prosjekt av vanlig type i MIRD: En vil heller satse 10 misjonstidende

11 p Kaktuseplene er snart det eneste som selges på torget i Amborombe Androy. p Frivillige lærere underviser voksne analfabeter, slik at de skal lære å lese og skrive. på at programmet samarbeider med FANILO i denne synoden, og oppmuntre grupper og lag i folket med begrenset hjelp, slik at aktiviteter kommer i gang og dugnaden styrkes. På denne måten venter en å oppnå flere fordeler: Når det gjelder lokalt engasjement og deltakelse, har FANILO valgte komitéer på alle nivåer i kirken. Medlemmene i FANILO arbeider på dugnad, og det samme gjør lokalbefolkningen. Når det gjelder lokalt eierskap, så er det lokale grupper og lag som selv har ansvaret for å drive med sine aktiviteter. FANILO hjelper disse både med planlegging og eventuelle søknader. De vil følge opp hele prosessen fra begynnelse til slutt, også rapportering etter at arbeidet er ferdig. MIRD har derfor ikke noe ansvar for aktivitetene. Når det gjelder bærekraft, gir FANI- LO råd og støtte til gruppene og lagene, som seg imellom bestemmer hva de under eget ansvar vil drive med. En unngår derfor helt problemet med en senere overføring av prosjektet til kirken. Når folk blir engasjerte i FANILO og i faglige grupper og lag, utvikles de personlig, og kan bedre ta del i samfunnsutviklingen. Nye muligheter Kvinnene får i denne sammenhengen mulighet for å engasjere seg på en ny arena, de kan ta opp og arbeide for egne saker på en ny måte. FA- NILO er allerede sterkt opptatt av treplanting og vannforsyning, som programmet kan gi oppmuntring og hjelp til. Støtte for miljø og matproduksjon vil kunne bli mer effektiv. Lederne og medlemmer i FANILO har behov for veiledning og kompetanseheving på flere nivå, og programmet vil bidra til dette. Personellet i FANILO, grupper og lag står på med dugnadsarbeid. Ved å støtte deres arbeid kan de nå lenger og hjelpe flere. Den økonomiske hjelp NMS gir vil også kunne nå flere og bety mye mer enn det vi er vant med i typiske prosjektopplegg. Utfordringene er kjempemessige på Madagaskar, både innen opplæring av voksne, vern av naturen, vannforsyning og matproduksjon, men nå tar flere og flere av folkets egne tak i utfordringen. La oss støtte dem! Ved å støtte FANILO-satsingen, bidrar du til en utvikling på Madagaskar som virkelig nytter. Vil du være med å støtte prosjekter i denne delen av Madagaskar, kan du gi din støtte til Landsbyutvikling prosjekt eller Bruk dine talenter prosjekt misjonstidende

12 januar årgang a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e Leserundersøkelse Lar seg ikke stoppe s4 Ber om unnskyldning s6 Historisk bispeinnvielse s18 Misjonstidende har mange trofaste lesere som også er våre mest pålitelige kritikere. Vi setter pris på om du svarer på følgende spørsmål og sender svarene dine til: Det Norske Misjonsselskap, Boks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, innen 1. juni. Vi trekker ut ti innsendere som får en overraskelse i posten. Kjønn rkvinne rmann Alder år Har du vært eller er du ansatt i NMS? rja rnei Hvor lenge har du abonnert på MT? Under r5 år r5-10 år r10-20 år r30+ år Er ikke abonnent r Vennligst gi en vurdering av følgende faste spalter (basert på en skala fra 1-5) 1=dårlig 5=veldig godt Helsing fra redaktøren Utgangspunkt (hilsen fra ledelsen) Nistepakken (andakten) Bønnesiden Misjonsarkivet Misjonærkontakten Rundturen Bokomtaler Nytt NMS U sidene Fritt fram Vennligst gi en vurdering av stoffet i Misjonstidende (på skala fra 1-5) 1=dårlig 5=veldig godt Fra misjonsfeltene Fra arbeidet i Norge Om kirke og kristenliv i Norge Hvilke andre tema er du interessert i å lese om i Misjonstidende? (Bruk gjerne et ekstra ark.) Hvis du vil være med i trekningen, skriv navnet her: Navn: Adresse: Postnr./sted: Sammen med oss kan du være med å forme et enda bedre Misjonstidende. 12 misjonstidende

13 Siam - Siem Reap & Singapore Siam heitte landet før. Nå heiter det Thailand. Det betyr det frie land. Thaiane er stolte av landet sitt, av historien og av den fine kulturen. Smilets land står det i turistbrosjyrer! Og det er sant! tekst & foto: eivind hauglid thailand: Dronninga heiter Sirikit og var tidlegare rekna for å vere den vakraste dronninga i verda! Dronning Sirikit og kong Bumiphol er samlingssymbol for folket, høgt respektert blant høg og låg. Det skriftlege språket i Thailand har fire S ar, men s en i slutten av ei staving blir uttalt som ein t. Sawadee seier dei, legg hendene grasiøst saman og smiler til utlendingen. Sanuk seier dei når noko er kjekt, og deler livet opp i sanuk og ikkjesanuk. Arbeid er per definisjon ikkjesanuk! Satang tenkjer dei og dollarteiknet lyser i auga. Då må turisten passa seg når han shoppar på ei av dei mange salsbodene. Utlendingen vert nemleg lurt uansett... Bangkok er ein skikkeleg storby. Skilnaden på rik og fattig er og stor. Mykje er stort i Thailand. Sjølv om mykje er stort i Bangkok går trafikken sørgeleg seint. Men etter at sky-train kom, er det mykje lettare å kome seg fram. Ein må sitje i fine bilar med mørke vindauge for å unngå slummen. Sjølv om thaiane også bruker dette ordet, er ikkje slummen i Bangkok akkurat det vi nordmenn tenkjer på når vi høyrer dette ordet. For thaiane er det ein levemåte. Kvifor bruke masse pengar på å bu? Det er andre ting som er viktigare! Maten er det ofte billegare å kjøpe enn å lage sjølv, og temperaturen gjer at det er ingen fare for å fryse. Still deg opp i utkanten av ein slum ein tilfeldig vald dag, og du må gni deg i dei norske augene for å tru at dei menneska du ser verkeleg kjem ut frå slumområdet! Thai-silken er verdskjent for sin gode kvalitet og fine fargar. Eit sikkert salsobjekt når turisten vitjar skreddarbutikken. NMS starta arbeid i landet i 1976 for å vitne om sanninga. Saman med nasjonale medarbeidarar og andre misjons-selskap vart ei nasjonal kyrkje etablert i Denne unge kyrkja skal vi bli godt kjent med. Vi landar på Suvarnabhumi flyplass, og får oppleve mykje spennande i Smilets land. Men vi skal og til Siam Reap i Kambosja og det kjende Angkor Wattemplet, vi skal bade i Siam-bukta og vi skal avslutte turen i Singapore. Lesartur med Misjonstidende Tidspunkt: oktober 2010 Reiseleiar: Redaktør og informasjonsleiar Eivind Hauglid. Pris: Kr flyskattar. Inkludert: Fly tur retur Stavanger (andre flyplassar er mulig), all fellestransport, alle overnattingar i dobbeltrom og full pensjon (med unntak av dagane i Hua Hin). All lokal transport, også fly til Kambodsja og Singapore. Ikkje inkludert: Drikke til måltid, tips, reiseforsikring, visum og vaksineutgifter. Påmelding og detaljert program på no/lesertur, eller på telefon: misjonstidende

14 misjonær- og medarbeidermøter på Madagaskar i Etiopia I dagene februar 2010 var misjonærer, ettåringer og andre NMS-ere på Madagaskar samlet til fagdager på Antsirabe. Mens en har valgt en oppbyggelig profil på samlingen i oktober, er februar-samlingen viet faglige spørsmål. Gjester fra Norge var NMS generalsekretær Kjetil Aano og MHS-lærer Marianne Skjortnes. Deltakerne ellers var sytten nordmenn, tre dansker og en amerikaner. I tillegg gav fredskorpsere, ettåringer og korttidsutsendte fra Hald samlingen et ungdommelig preg. Nytt og spennende initiativ I år ble lederskapet i den gassisk-lutherske kirken invitert til å være med de to første dagene. Kirkepresident, visepresident, generalsekretær, programkoordinatorer og flere prosjektledere stilte opp. NMS representant, Arild M. Bakke, og kirkens president, Rakoto Endor Modeste, holdt innledningsforedrag om samarbeidet mellom kirke og misjon og aktuelle utfordringer. Lilliann Våje trakk opp retningslinjer for rådgiverstillingene som mange av de norske nå går inn i. Møtedagene ble stykket opp med gruppesamlinger, hvor nordmenn og gassere kom hverandre nær og fikk prøve ut synspunkter. Det var en glede å merke hvor åpenhjertige drøftingene ble. Kritiske tider for NMS Med generalsekretæren på besøk ble lørdagen for en stor del viet strategiske spørsmål og NMS situasjon. Misjonærene gav uttrykk for sitt syn på aktuelle veivalg. En drøftet også hvordan misjonærene kan utfordre venner og kjente til givertjeneste. En svært sammensatt flokk var samlet til møte. Felles utgangspunkt var ønsket om at Guds velsignelse over ånd, sjel og kropp skal nå til stadig flere på Madagaskar. Vi håper at alle kjente seg like velsignet som oss! Hele ni NMS ere var samlet til MM i slutten av februar, flere enn på mange år; Fam. Küspert; Klaus, Sonja og Alma, Gotehus; Silje og Aslak, og Floberg; Ragnhild, Steinar, Sondre og Roald, (Elise var på skoletur). I tillegg var leder i Presteforeningen, Gunnar Mindestrømmen, sammen med oss og to ungdommer fra Kristen Videregående skole Trondheim (KVT); Aurora Lyngstad og Anders Lindgard. De to siste dagene var også fem av de lokale medarbeiderne sammen med oss, økonomiansvarlig Workenesh, liaison officer Tsegab, vaktene Dedjene, Johannes, Mitugu and Bekuma. Bygge fellesskap Vi var på et nydelig sted utenfor hovedstaden Addis Abeba fullt av bougenvilla og andre flotte hagevekster ned mot en innsjø. Ingen av oss misjonærene har vært mer enn et halvt år i landet, noen har vært her tidligere. Det sosiale var derfor viktig for å bygge fellesskapet. I tillegg samtalte vi om arbeidssituasjonen vår i NMS og i den lokale kirken. Ungdommen dro for å bade mens vi voksne hadde møter. Det var også godt å samles til norsk gudstjeneste. Underveis var det mye god mat, både etiopisk og norsk. Lek og latter Da de lokale medarbeiderne kom, var det stor suksess med gamle leker fra Norge, stolleken, blunkeleken osv. Det løser opp når man får le og leke sammen. Det hele ble avsluttet med lunch på en fin uterestaurant i Debre Zeit (bildet). r agnhild e floberg anny og kaare m. bakke 14 misjonstidende

15 utgangspunkt k jetil aano gener alsekretær i nms Det Norske Misjonsselskap (NMS) er en selvstendig organisasjon innenfor Den norske kirke og ser seg som et redskap for å realisere denne kirkes misjonsoppdrag. Visjon, styre og sårbart demokrati Visjon: En levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Arbeidsprogrammer: Evangelisering og menighetsbygging Diakoni og bistand Lederutvikling og organisasjonsbygging Felt: Brasil, England, Estland, Etiopia, Frankrike, Japan, Kamerun, Kina/ Hongkong, Laos, Madagaskar, Mali, Midtøsten, Pakistan, Sør- Afrika og Thailand. Misjonærer/ettåringer: Ca. 90, inkludert misjonærer i norgestjeneste. Norge: NMS/NMS U består av nesten for eninger/grupper og arbeider i ni regioner. Misjonsavtaler: NMS har 576 misjonsavtaler med 542 menigheter i Den norske kirke. Gavebudsjett 2010: ca. 85,8 millioner kroner. Gaver til NMS: Bankgiro: NB! 28 % skattefradrag for gaver inntil kr per år. Skattefrie gaver til MHS: Bankgiro: utgangspunkt Etter GF i Bergen i 2008, blei det raskt klart at det var behov for å ta tydelege grep i NMS. Styret gjorde nødvendige grep, fremja forslag og fatta vedtak, og det blei etter kvart innkalla til ei ekstraordinær generalforsamling. Den kan du lesa om over fleire sider i dette bladet. På mange måtar var dette vanskelege møtet også ei positiv erfaring, og NMS viste vilje til å finna farbare vegar i eit krevande terreng. Eg overlet til historikarane å komma med ei meir heilskapleg og grundig vurdering av denne hendinga. Men noen kommentarar har eg likevel lyst til å bera til torgs alt nå. For det første skal NMS vera takksame for å ha eit styre som både er modig og handlekraftig, og samtidig fleksibelt og audmjukt. La meg minna om det enkle faktum at det var generalforsamlinga, samla i Bergen i 2008, som valde styret for å leia organisasjonen framover. Når så dette styret legg fram ei skisse til løysing på ein krevande situasjon, og generalforsamlinga røyster den ned, stiller det eit styre overfor eit svært vanskeleg val. Det tener styret til stor ære at det heilt ser vekk frå naturlege prestisjeomsyn, og vel å bli sitjande. For det andre er det også verdt å merka seg at NMS har eit fotfolk som stiller krav og tenker sjølvstendig. Dette er ein stor styrke. NMS ønsker å vera ein organisasjon med eit levande demokrati. Det er trygt å vita at NMS har og er eit myndig lekfolk som tek sjølvstendige val. Samtidig må det også erkjennast at måten demokratiet er utforma i vår organisasjon, gjer det sårbart. Lenge hadde vi eit vel gjennomtenkt, representativt demokrati. Alle som deltok på vår generalforsamling gjorde det med eit mandat, og etter å ha blitt valde og utpeikte gjennom ein lokal prosess. Endringar i arbeidsform har svekka det representative elementet i vårt demokrati, og vi har i dag eit slags direkte demokrati, der kvart medlem i prinsippet har røysterett på vår generalforsamling. Men ved det blir også generalforsamlinga meir sårbar for pressgrupper og geografisk konsentrasjon. Faren for demokratisk ubalanse blir ikkje mindre ved at dagens ordning også gir alle tilsette røysterett. Sjølv om vi altså har grunn til å vera takksame både for eit godt styre og for ei sterk generalforsamling, fritar det oss ikkje for å arbeida vidare med dei demokratiske og strukturelle spørsmåla. Vedtaket i Bergen ber administrasjonen og landsstyret å legga fram forslag til nødvendige endringar i grunnreglar ved neste korsveg og det er alt om litt over eit år. I tillegg til det som vil følga av dei strukturendringane som blei vedtekne i mars i år, er det særleg to sider ved dette som vi vil måtta ta opp: Det eine er spørsmålet om korleis dei tilsette i organisasjonen sin innverknad og demokratiske rettar skal balanserast og sikrast. Det andre dreier seg om korleis vi kan styrka og fornya den demokratiske strukturen. Bak alt dette, og som det mest grunnleggande, ligg utfordringa om å blankpussa visjonen vår og å gi vårt misjonsarbeid ein endå tydelegare profil. Det handlar mellom anna om å finna ei form som både stadfestar vår lange og stolte historie, samtidig som den også peikar framover mot den globale kyrkjas og den globale misjonens nye røyndom. misjonstidende

16 nistepakken dag johannessen, nms-representant i mekong felles aerobic utenfor et k jøpesenter i Bangkok illustr asjonsfoto: eivind hauglid Treningsverk Jeg har treningsverk. I morges var det slik at jeg nærmest måtte krype ut av senga, så vondt gjorde det. I høst var jeg i ganske god form, men så ble det lenger og lenger mellom treningene ut over vinteren. For litt over en uke siden bestemte jeg meg for at nå måtte jeg begynne å trene igjen. Jo, jeg har vært gjennom dette før og vet at det er de to tre første ukene som er de verste. Deretter blir kroppen min vant til å trene igjen. Tankene mine går til det som Paulus skriver i sitt brev til Filipperne 3,13 Søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. I fjor høst var jeg med i to løp; et i Oslo og et her hjemme i Bangkok. Jeg fikk ingen topp tid og slettes ingen seierskrans, men jeg fikk to flotte medaljer som bevis på at jeg fullførte. Siden den gang har det gått over fra løping til lett jogg og så til slutt bedagelig gange. Hvor ofte skjer det ikke for oss mennesker at vi er i farta med målet klart for øye, men så begynner tempoet å dabbe av og vi blir mest opptatt av hva vi skal spise til middag, eller kveldens tv-programmer. Når det begynner å gå opp for oss at livvidden er blitt for stor og formen for dårlig, ja, da begynner vi først å lete etter de smertefrie løsningene: Slankepiller eller muskelstimulatorer som reklamerer med kom i form uten å trene! Tro meg når jeg sier at så enkelt er det ikke. På et tidspunkt må vi opp av sofaen, snøre på oss joggeskoene og komme oss ut. Jeg tror på mange måter det samme kan gjelde kirken som helhet og NMS som organisasjon. NMS har løpt lenge! Målet vårt er klart, kallet er tydelig, men tempoet har muligens dabbet av, og nå finnes det ikke lenger noen smertefri måte å komme i form igjen på. Det må koste og det må gjøre litt vondt om vi skal nå den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. Av og til innebærer dette også at vi må glemme det som ligger bak, og strekke oss etter det som er foran, og det er ikke alltid like lett, verken for oss som enkeltmennesker eller oss som organisasjon. Jeg har vært misjonær i Thailand i tolv år nå. Men selv om jeg hele tiden har stått midt oppi utfordringene, trenger jeg stadige påminnelser om hvorfor jeg er her, og at misjon ikke er noe som kan gjøres i skippertak. Gud ønsker at jeg skal ta vare på meg selv gjennom jevn trening og fornyelse, både fysisk og åndelig, slik at jeg kan være et godt redskap for Han. Derfor lover jeg meg selv for ørtende gang at aldri mer skal jeg la formen min forfalle så mye. Da gjør det alt for vondt å begynne å trene igjen!

17 bønnesiden Kamerun En misjonerende kirke i Norge Takk: for at NMS i ti år har fått være fødselshjelper for 19 nye menighetsfellesskap i Den norske kirke for unge menigheter som deler raust av sine gaver, ressurser og erfaringer til nybrottsarbeid andre steder for at så mange menigheter i Norge støtter misjon i våre søsterkirker gjennom forpliktende avtaler Be: for det nye arbeidet med internasjonale menighetsfellesskap i Kristiansand og Åssiden i Drammen for Toralv Frøysaa Lie som leder arbeidet i Kristiansand, og Joshua Reeves som leder arbeidet i Drammen for nye menighetsfellesskap som vokser fram på Flisnes ved Spjelkavik, på Dyrløkkeåsen i Drøbak og i Jåttåvågen ved Stavanger Ekstraordinær GF mars Takk: for at Gud går foran og leder oss for gode dager i Bergen og for de mange utsendingene for at vi klarte å komme frem til et felles vedtak Be: for ledelsen i NMS og landsstyret for den videre prosessen når det gjelder nedbemanning for NMS-ansatte som ikke vet hvor lenge de har jobb Region Møre Takk: for trofaste foreningsmedlemmer og enkeltmedlemmer for Gjenbruksbutikkene og de frivillige medarbeiderne der for nye avtalemenigheter og nye misjonsgrupper Be: for arbeidet på leirstedene Phillipshaugen og Kjeldsund for barn og unge som deltar på leirene for arbeidet i NMS U for de ansatte og frivillige om fornyelse, inspirasjon, frimodighet, bønne- og giverglede i foreninger og menigheter for møter, fester, basarer og lignende arbeid for Stille dager og Mini-retreat Takk for: de mange i Norge som så tålmodig ber for arbeidet i Kamerun, for misjonærene og for vår samarbeidskirke at Guds rike vokser også i Kamerun de mange medarbeiderne i kirken som står på i sitt arbeid på tross av mangel på penger til lønn og drift at Gud kaller så mange kvinner til å engasjere seg i kvinnebevegelsen, Femmes Pour Christ alle studentene på presteskolen i Meiganga og på bibelskolene på Meng og i Tchollere at vi som misjonærer i vår hverdag får oppleve at Jesus er oppstanden og at Han kaller mennesker til frihet og frelse at vi som misjonærer i vår hverdag får oppleve at Guds ved sin ånd er mektigere enn noe menneske og sterkere enn noen andre krefter Be for: kirkens ledere, at de må oppleve Guds ledelse og få visdommens nådegave til å lede rett og rettferdig kvinnebevegelsen og ungdomsarbeidet i kirken misjonærene og deres familie, at de forsatt må få ha god helse og i tillegg få tålmodighetens og utholdenhetens nådegave til å stå i arbeidet at Gud må lede hver enkelt av oss i tjenesten arbeidet i de mange prosjektene som NMS støtter i Kamerun at Gud fremdeles må kalle mennesker til arbeid i og for Kamerun. Takk: Gud for de mange bønnemenneskene som har flyttet til vårt land og overøser landet med bønn Gud for frimodige kristne asylsøkere og flyktninger som evangeliserer for andre asylsøkere og flyktninger for varme møter med innvandrere rundt om i alle KIAs lokale aktiviteter rundt om i Norge Be: om at Gud beskytter og holder sin hånd over redde asylsøkere og flyktninger som akkurat nå er i fare på vei til å søke trygghet i Norge om at Gud er nær hos asylsøkere på mottakene og gir dem styrke til dagene og trygg hvile til nettene om at Gud rører ved norske kristne så de får nød og aktiv kjærlighet for kristne søsken fra hele verden, og nød for innvandrere fra hele verden som bor i nabolaget misjonstidende

18 Paulus kostet kroner å bygge, men salget av misjonsskipet Elieser dekket kostnadene. Basert på kroneverdien og utviklingen av BNP ville det i dag kostet 600 millioner å bygge et slik skip. MissionsskibetPaulus En lys og varm dag i slutten av mai 1885 stryker en vakker seiler for fulle seil forbi Ferder fyr. Den er nybygd, så fin i linjene og dessuten så nymalt at fyrvokteren må fram med kikkerten for å ta den rett i øyesyn. Skuta er norsk, det ser han og splitter ny. Skutas navn fanges inn gjennom kikkertlinsen: Paulus tekst: jan einar holsen redigert av: siv ane nerhus foto: nms- arkiv 1. april 1885 var en stor dag i Stavanger. På skipsverftet var byggenummer 9, misjonsskipet Paulus, klar til å bli sjøsatt. Det var en sur og kjølig dag, men til tross for været, hadde det samlet seg en stor skare tilskuere på kaien og på utsiktspunkter i nærheten. Det var egentlig to ting som skjedde denne vårdagen i Stavanger. Det Norske Misjonsselskap hadde fått en erstatter til det gamle hederskronte misjonsskipet Elieser, og man kunne fortsette å sende misjonærer den lange veien fra Norge til Madagaskar. Norge hadde med dette også fått sin første jernbark. Paulus var ingen skarpseiler. Den var relativ flatbunnet for å kunne ta seg lett frem på de forskjellige stedene på kysten av Madagaskar. Noe av det som gjorde at Paulus var en enda mer sakte seiler enn normalt, var at skipsbunnen hadde en tendens til å bli gjengrodd av sjøgress og koraller slik at skipet fikk ekstra mye å dra på, men med en gang dette ble tatt vekk var den lett å seile. Fra en del av mannskapet ble det sagt at den var en barnelek å manøvrere. Den var et vakkert skip, og hadde alt det nyeste av utstyr som en kunne skaffe. Innvielse i Kristiania Misjonsskipet Paulus ble innviet under generalforsamlingen i Kristiania samme år som sjøsettingen. Turen fra Stavanger til Kristiania gikk fint, og innvielsen trakk ekstra mange til generalforsamlingen. Innvielsen var fredag ettermiddag, men allerede i dagene før var der en stor strøm av mennesker som ville besiktige skipet 18 misjonstidende

19 som lå ved Revierbryggen. Kapteinen og mannskapet tok hjertelig imot alle som kom. Størst var likevel folkemassen under innvielsen. Det var stor festivitas. I flott sommervær gikk alle delegatene til generalforsamlingen i prosesjon fra møtelokalet og gjennom gatene til bryggen. Det var nærmere 450 mann foruten kvinner og barn. Dagligliv om bord Turene med Paulus tok opp mot 4-5 måneder i sjøen og det ble naturlig nok en del daglige rutiner. På den andre langturen var dagsorden for passasjerene som følger: kl 8:00 morgenandakt, kl. 9:00 frokost, kl. 12:30 middag, kl. 15:00 kaffe, kl. 18:00 kveldsmat og kl 19:30 ble dagen avsluttet med kveldsandakt. Om søndagene var det alltid en kort gudstjeneste. De nye misjonærene brukte tiden ombord til å sette seg inn i det gassiske språket med de gamle misjonærene som lærere. Det var ikke bare solskinnsdager om bord på Paulus, en kom ganske ofte ut for uvær, og da herjet sjøsyken blant de reisende. Heldigvis gikk alt virke om bord lett og hendig da skipet var utrustet med datidens nyeste hjelpemidler. Døden gjester Paulus Nå var det ikke slik at det daglige misjonærlivet på Madagaskar var en dans på roser. Det var preget av mye slit og mye sykdom. Mange av misjonærene led av sykdom, og mange bukket under også. På skipets andre langtur ble Paulus møtt av flere syke misjonærer da det skulle dra fra Østkysten. To misjonærer og et barn overlevde ikke turen til Mauritius hvor de kunne ha fått legehjelp. De ble alle senket i havet utenfor Mauritsius og nådde altså aldri hjemlandet. En gasser blant mannskapet Nå var det ikke slik at mannskapet på Paulus bare var bare norske. En gasser ved navn Joel jobbet som kahyttgutt om bord fra hjembyen Tulear og til Norge. Ved ankomsten til Norge 17. april 1890 var han noenlunde frisk, selv om han ble sterkt forkjølet i Nordsjøen. Straks etter ankomst fikk han feber og lungebetennelse. Han døde allerede 4. mai, og ble begravet på Stavanger kirkegård. Gravstedet hans eksisterer ennå i dag. p Paulus hadde en drektighet på 600 dødvekttonn, brutto tonnasjen var 533 bruttotonn og nettotonnasjen var 507 tonn. Den hadde passasjerbekvemmeligheter til 20 passasjerer. Salg 13. mai 1893 startet Paulus på sin avskjedstur til Madagaskar med misjonærer og en del utstyr til arbeidet ute, papir til trykkeriet, ferdighus og misjonstøy til utdeling. Paulus ble til slutt solgt til Mexico i 1897 da det ikke lenger svarte seg økonomisk å ha sitt eget skip, og med dette var en epoke i Det Norske Misjonsselskaps historie Kilde: p Også levende griser var det plass til om bord. over. Dampskipene hadde etter hvert fått sine faste ruter, og man kom mye hurtigere frem til bestemmelsesstedet. Salgssummen var kroner. som ble brukt til diverse utstyr og maskiner til trykkeriet i Antananarivo. Misjonsskipet Paulus skiftet også navn ved overtakelsen, og ble hetende Yucatan. Yucatan forliste etter få år i mexicansk eie, trolig Jensen, Erling, Stavanger Støberi & Dok, Sandnes 2008 Meling, Gunnar Andr. I fredens kjølvann, Stavanger 1984 Norsk Misjonsleksikon misjonstidende

20 Den Globale Samtale: del 8 Migrasjon & etnisk konflikt I våre 50 år som misjonærer har min kone og jeg blitt fortrolige med immigrasjonslover og kontorer i landene vi arbeidet i : Argentina, Brasil, Canada, USA og nå Spania. Så nylig som i 2007, i Valencia, stod vi i kø i timevis, fylte ut skjemaer og bad Gud om tålmodighet overfor byråkratisk treghet. I køene hørte vi merkelige historier om gleder, tragedier, store forventninger og skuffelser for innvandrerne. Kirkene i Spania har måttet stå overfor utfordringen fra en massiv bølge innvandrere fra Latin-Amerika, Afrika og Øst-Europa. Det er en misjonsutfordring som tvinger kirkene til å gå til røttene av sin tro. I 2002, i en by like utenfor Madrid, brant en gruppe skinheads ned en rumensk evangelisk kirke og malte veggene med hakekors og rasistiske slagord. Vi tar ikke lett på utfordringene. To ganger i uken deler baptistkirken i Vallecas i Madrid ut mat og medisiner til 600 fattige, hovedsaklig fra Marokko og Latin-Amerika. De fleste naboene der føler forståelse og sympati, men noen protesterer på grunn av de flere timer lange køene. I tillegg har fulle folk forstyrret gudstjenestene. Elendigheten i byene kan gjøre tjenesten kostbar. Lausanne-komiteen arrangerte Forum for Verdens Evangelisering i Pattaya i Thailand i Gruppen som arbeidet med Globalisering og Evangeliet hørte hvordan kirker i Canada og Japan ble endret som svar på migrasjonens misjonsutfordring. Vi kan ikke undervurdere den makt global migrasjon har på våre daglige liv og kollektive skjebne. Den utvider vår felles erfaringshorisont, sier rapporten. Men utfordringen og muligheten er ikke ny. Migrasjon var viktig for utviklingen av reformasjonen på 1500-tallet. John Calvin flyktet fra hjemlandet Frankrike til Geneve. På noen tiår økte befolkningen der med 50 %. Historiker Fred Brown beskriver den enorme oppgave kirke og stat hadde i Geneve med bølgene av folk som overflommet byen. Calvin tok initiativ til yrkestrening for unge og tilpasning av voksne til nye yrker, og talte mot dem som bare ønsket billig arbeidskraft. Migrasjon og kirkeplanting I Det nye testamentet er migrasjon en nøkkelfaktor for kirkens framgang. Paulus avslutter Romerbrevet med hilsener til en lang rekke folk han har møtt utover Romerriket og som nå er i Roma. En konstant migrasjon fant sted i riket. Den ligner vår erfaring i det 21. århundre. Roma, senter for kultur, økonomi og politisk makt, tiltrakk seg innvandrere, som rike land i dag trekker til seg folk fra u-land på jakt etter arbeid, sikkerhet og en framtid. I Det nye testamentet ser vi kristen misjon finne sted blant folk på vandring. Grunnleggerne av kirken i Antiokia var folk spredt på grunn av forfølgelse. Andre steder flyttet migranter med hensikt for å misjonere, som Paulus, som ville flytte vestover fra øst. Priscilla og Aquila er nøkkelen til å forstå et tidlig mønster for dannelsen av kirker. Apostelgjerningene beskriver Aquila som jøde fra Ponto, som måtte forlate Roma p.g.a. jødeforfølgelse. De to forsørget seg selv som spesialister i lærarbeid: De trengte få redskaper ideelt for en reisende som Paulus. Han bodde hos dem og arbeidet med dem, og senere flyttet trioen til Efesus. Da Romerbrevet ble skrevet, hadde dette trofaste ekteparet vendt tilbake til Roma. Der priser apostelen dem som mennesker som Paulus og alle hedningekristne kirker skylder takknemlighet. På sine frivillige og ufrivillige reiser plantet Priscilla og Aquila kirker i minst tre byer i riket. Mønsteret fortsetter i vår tid. Britiske jernbanearbeidere plantet mange evangeliske kirker i Argentina tidlig på 1900-tallet. Jeg har vært på gudstjeneste i kirker startet av koreanske forretningsfolk i Brasil, Peru og Spania. Spanske innvandrere plantet spansktalende kirker i Tyskland i 1960-åra. Latinamerikanske innvandrere bruker dem nå. Nylig har filippinske ungdommer plantet kirker i USA, og innvandrere fra Ghana har gjort det samme i Nederland. 20 misjonstidende

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com

Ordet ble menneske. Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Ordet ble menneske Tekst: Håvard Kjøllesdal havardkj@gmail.com Juleevangeliet gir oss fortellingen om Jesusbarnet som ble født i en stall og lagt i en krybbe. I denne artikkelen, setter vi denne enkle

Detaljer

Den hellige Ånd i mitt liv

Den hellige Ånd i mitt liv Den hellige Ånd i mitt liv TEMA 5 DEN HELLIGE ÅND I MITT LIV Hvem er Den hellige ånd? Den hellige ånd er den tredje personen i treenigheten. Han er en likestilt partner i guddommen sammen med Faderen og

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Velkomen til soknerådskurs

Velkomen til soknerådskurs Velkomen til soknerådskurs 1 Rop det ut med hjertets jubel, gledesbudet fra ham selv: Livet kan bli nytt fra nå av, slettet ut er synd og gjeld! Ordet vitner høyt og hellig om hans kjærlighet og makt.

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

Lovverk for Normisjons foreninger

Lovverk for Normisjons foreninger Lovverk for Normisjons foreninger 1) Normalregler for foreninger i Normisjon Lagt frem for konstituerende generalforsamling i Vennesla 4. juli 2000 og vedtatt av Normisjons landstyre 20. oktober 2000 med

Detaljer

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben

BREV I BIBELEN Av Marit og Preben BREV I BIBELEN Av Marit og Preben Brev Tid Forfattar Adressat Romarbrevet 56-57. e. kr. Paulus Romarane 1. Korintarane 55 e. kr. Paulus Korintarane 2. Korintarane 56 e. kr. Paulus Korintarane Galatarane

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Preken 1. s i faste 22. februar 2015 Kapellan Elisabeth Lund Halleluja Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 16. kapittel: Fra da av begynte Jesus Kristus å gjøre det klart for disiplene sine

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Visjon Oppdrag Identitet

Visjon Oppdrag Identitet Visjon Oppdrag Identitet Som alle kristne har også vi fått utfordringen om å forvalte Guds ord - i holdning, ord og handling. Men hvordan løser Misjonsforbundet og Misjonsforbundet UNG dette store oppdraget?

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Strategidokument 2016-2018

Strategidokument 2016-2018 Strategidokument 2016-2018 Årsmøtet Varhaug Misjonshus 2015 12. Mars 2015 www.varhaug-misjonshus.no 1. Om Varhaug Misjonshus Varhaug Misjonshus er eit flott anlegg midt i Varhaug sentrum. Misjonshuset

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2016-2018 v0.2.docx2 under arbeid Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2015-2018 Innhald 1. Om Varhaug Misjonshus...

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4

Januar 2013. Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 n i Me Introduksjon: Film om kirken: http://www.youtube.com/watch?v=ifnjtkanbq4 Være sammen Bibelen forteller mye om fellesskap. Gud selv utgjør et fellesskap, fordi han er Fader, Sønn og Hellig Ånd. Guds

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet.

Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. Et TEMA fra www.dreieskiva.com - Roald's rom i rommet. En disippel's bønn. Praksis. Roald Kvam 2008 I. Når kan vi be? A. Be til bestemte tider oppdag bønnens virkninger. Apg 13:22 (David), Dan 10:11 (Daniel).

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE

I SAMLING 5 SYNDSBEKJENNELSE 1 FORBEREDELSE I SAMLING 1 FORBEREDELSE Klokkeringing til kl 11.00 ML: Informasjon om dagens gudstjeneste og: La oss være stille for Gud Kort stillhet Tre klokkeslag 2 PRELUDIUM og INNGANGSSALME, prosesjon 3 INNGANGSORD

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder.

Den hellige messe. I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Den hellige messe I den hellige messe vil vi: tilbe Gud, lovprise Gud, takke Gud for alle hans velgjerninger, sone for våre synder. Vi vil be om nåde og velsignelse fra Jesu korsoffer for oss selv og for

Detaljer

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg.

De følgende tekstene leses gjerne av en fra dåpsfølget eller av en annen medliturg. MENIGHETSRÅDET I BORGE MENIGHET HAR (12.10.11) VEDTATT FØLGENDE: Ordning for Dåp i hovedgudstjenesten I MOTTAKELSE TIL DÅP En dåpssalme synges enten her, før forsakelsen og troen eller som avslutning på

Detaljer

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg?

Så til spørsmålet: Hva er det vi holder på med? Nesten 2000 år siden Paulus levde? Hvordan har kirken og oppdraget til kirken utviklet seg? Hva holder vi på med? Preken Stavanger Baptistmenighet Dato: Søndag 15. februar 2007 Tekst: Romerne 10, 14-17 Antall ord: 1976 14 Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en

Detaljer

Strategidokument Varhaug Misjonshus

Strategidokument Varhaug Misjonshus Strategidokument Varhaug Misjonshus 2011-2013 Strategidokument_Varhaug_Misjonshus_2011-2013_v1-0.doc Side 1 Strategidokument Varhaug Misjonshus 2010-2015 Innhold 1.Om Varhaug Misjonshus...3 1.1.Visjon...3

Detaljer

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT,

VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, VI TROR PÅ EN ALLMEKTIG GUD SOM SKAPTE ALT, som holder alt i sine hender. Vi tror på en Gud som ingen kan sammenlignes med, som overgår all forstand - men noe av det mest oppsiktsvekkende er at vi tror

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10

Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Ordning for dåp Storsamling Nærbø 06.12.10 Velkomsthelsing. Leiar: Forsamlinga skal i dag ta imot dette barnet (bruk gjerne namnet). Vi gjer dette med glede og i bevissthet om det ansvaret dette legg på

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø?

Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Kurskveld 8: Hvorfor må tte Jesus dø? Introduksjonsaktivitet (20 minutter) Alternativer Beskrivelse Hva jeg sier Hva jeg trenger Synd og Godhet Husker dere sist gang? Vi stilte spørsmålet om hvorfor det

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud.

Fyll ut de deler av tabellen som beskriver din måte å vokse på i Gud. Vokse til modenhet Skal du løpe marathon så vil det være galskap å ikke trene i forkant. Gode marathonløpere trener og orienterer livet sitt rundt dette. For å være klare til løpet. Det same gjelder troen

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 OKTOBER - NOVEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg oktober - november 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40:

TEKSTLESNING 1: Anne Lise: Det står skrevet i Jesaja kapittel 40: INNGANGSPROSESJON Bære korset: Andreas Bære blomster og sette på alteret pluss tenne lys under forbønnen: Angelica og Stine Marie Bære nattverdsbegeret: André Bære nattverdsbrødet: Ragnhild H Bære nattverdsvinen:

Detaljer

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp

Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Guds familie: Rio Emne: Guds familie/ Vi er alle deler på Guds kropp Film: Rio Start 32:50 & Stopp 35:08 Bibelen: Efeserbrevet 2 v 19 Utstyr: Filmen Rio, dvd-spiller eller prosjektor Utstyr til leken:

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober

Menigheten kalles til. 21.-27.oktober Menigheten kalles til 21.-27.oktober Når dere faster......skal dere ikke gå med dyster mine sa Jesus. Og det har vi ikke tenkt å gjøre heller. Men 21.-27. oktober kaller lederskapet i Filadelfiakirken

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten

Ordning for dåp i hovedgudstjenesten Vedlegg til KR-sak 41/15 Revisjon av dåpsliturgien KR 41.1/15 NFGs forslag til revidert Ordning for dåp i hovedgudstjenesten, vedtatt i møtet 18. juni 2015. Ordning for dåp i hovedgudstjenesten 1 Mottakelse

Detaljer

1. januar Anne Franks visdom

1. januar Anne Franks visdom 1. januar Anne Franks visdom Den jødiske jenta Anne Frank bodde i Holland under siste verdenskrig. Vennlige mennesker gjemte henne unna så hun ikke skulle bli tatt. Hun havnet likevel i en av Hitlers dødsleirer

Detaljer

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter

Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter Vedtekter for menigheten Oslo Kristne Senter 1. Menighetens navn er Oslo Kristne Senter. 2. Oslo Kristne Senter er en frittstående, lokal menighet organisert som en forening - som driver menighetsbyggende

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50

#Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 FOLK / 1 / 2015 / TIDSSKRIFT FOR HVERDAGSTEOLOGI FOKUS: Ordet om korset SIDE 58 #Utvalgt #fest #Nyttårsfestival SIDE 30 Bønn for dummies SIDE 50 1 1 FOLK - Tidsskrift for hverdagsteologi NR. 1, 2015. 30.

Detaljer

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND

GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND GRUNNREGLER FOR NORSK LUTHERSK MISJONSSAMBAND FORMÅL OG BASIS 1 Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) har til formål å utbre Guds rike. Derfor vil NLM forkynne evangeliet og fremme ansvar for misjon nasjonalt

Detaljer

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre.

Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. Jeg en etterfølger Igangsetter Se for deg en sak du kunne tenkt deg å engasjere deg i, noe seriøst eller noe mer for gøy. Hva kunne det være? Del med hverandre. En lærling Herren Gud har gitt meg disiplers

Detaljer

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014

TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 TELTMAKERMISJON Ingunn D. Ødegaard, Emmaus 20. mars 2014 BESTILLINGEN: Kristen misjon foregår på ulike måter, fra evangelisering til helsebistand. I en del av verdens land er «tradisjonell» misjon umulig

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus.

Dette er et vers som har betydd mye for meg. Og det er helt tydelig at dette er noe viktig for Jesus. Elihu 15.02.2015 Andreas Fjellvang Kjære menighet! Det er en ære for meg å stå her i dag. Har fått et bibel vers jeg ønsker å forkynne ut i fra i dag. Johannes 5:19 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Sønnen

Detaljer

Drevet av Guds kjærlighet

Drevet av Guds kjærlighet Drevet av Guds kjærlighet Evangelisering kan fort bli en del av et program, noe vi gjør eller ikke gjør, en aktivitet i menigheten. For meg handler det om et liv og en livsstil. Evangelisering er ganske

Detaljer

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste

Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste 1 ORDNING FOR Ordinasjon og innsettelse av forstander og/eller eldste i samme gudstjeneste Den Evangelisk Lutherske Frikirke Orientering 1. Til tjenesten med Ord og sakrament (hyrdetjenesten) kalles og

Detaljer

Vi ber for hver søster og bror som må lide

Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide Vi ber for hver søster og bror som må lide, alene og glemt, når de bærer ditt kors. Vi ber for de mange som tvinges til taushet og stumt folder hender i skjul

Detaljer

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no

NÅR TUNGENE TALER. www.norskbibelinstitutt.no post@norskbibelinstitutt.no NÅR TUNGENE TALER Den samme form for tungetale som gjør seg gjeldende blant karismatiske kristne er også utbredt i mange ikke-kristne miljøer. Ved første øyekast kan det se ut til at Bibelen selv forsvarer

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014

Cellegruppeopplegg. IMI Kirken høsten 2014 Cellegruppeopplegg IMI Kirken høsten 2014 SEPTEMBER Godhet - neste steg Samtaleopplegg september 2014 Kjære deg, Denne høsten vil vi igjen sette et sterkt fokus på Guds godhet i IMI Kirken. Vi tror Gud

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8

Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Misjon Dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender. Apg 1,8 Diakoni - Alle som var blitt troende, holdt sammen og hadde alt felles..og delte ut til alle etter

Detaljer

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER

HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER HOSANNA INSTITUT DU SAHEL NIGER Mars 2016 Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet. Åp. 1:17, 18 Kjære venner og medarbeidere, Denne verden

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

En reise i Randesund og ut i verden!

En reise i Randesund og ut i verden! Er du med? En reise i Randesund og ut i verden! Kursen er satt. Randesund misjonskirke legger ut på en spennende reise. I årene fram mot 2020 skal vi sammen bevege oss i retning av å bli et utadrettet

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro?

03.03.2015. Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? Bibelen i dialog med i samtidskulturen del 3 : Religionens frynsete rykte: Hva er en sunn tro? 2 3 4 1 6 Fysisk og åndelig helse henger sammen Min kjære, jeg ønsker at du på alle vis får være frisk og

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

Lokal diakoniplan for Lura menighet

Lokal diakoniplan for Lura menighet Lokal diakoniplan for Lura menighet Utarbeidet høsten 2010 LOKAL DIAKONIPLAN FOR LURA KIRKE INNHOLD Den lokale plan er delt inn i 3 deler. Første del sier noe om mål og hva diakoni er. Del to er en fargerik

Detaljer

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste

ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste ORDNING FOR HOVUDGUDSTENESTA TORPO SOKN 5. Folkemusikkgudsteneste I. SAMLING Klokkeringing Informasjon om gudstenesta i dag. (Evt. Korte kunngjeringar) Informasjonen blir avslutta med: Lat oss vera stille

Detaljer

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8.

2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28. GT tekst: 1 Mos 32,24-30. NT tekst: Jak 1,2-8. Barnas tekst: Joh 3,1-8. 2. søndag i fastetiden (16.mars) Hovedtekst: Matt 15,21-28 GT tekst: 1 Mos 32,24-30 NT tekst: Jak 1,2-8 Barnas tekst: Joh 3,1-8 Merket for livet 42 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: M A T T

Detaljer