Mobiliserer for asylbarn

Transkript

1 W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR ÅRGANG Aina Heldal Bøe Mobiliserer for asylbarn Snowden-journalist om varsling // Jurist i fengsel Internadvokatenes rolle // ESA-direktør tilbake i Norge

2 HK / DNBE 0685 / 1013 Akademikerkortet et produkt fra DNB Bank ASA Oppgrader medlemskortet ditt i dag! Er du lei av at lommeboka flommer over av kort? Nå kan du oppgradere medlemskortet ditt til Akademikerkortet som er et kombinert medlems- og kredittkort. Akademikerkortet alltid trygt på reisen Uansett hva og hvor du betaler, er kredittkort det sikreste betalingsmiddelet på reise. Du belaster ikke din egen konto, men får en månedlig faktura på alle kjøp du har foretatt med kortet. Ser du noe som ikke stemmer, tar du kontakt med Kundeservice. Betaler du alt på forfallsdato, påløper hverken renter eller administrasjonsgebyr. 2,8 % sparerente fra første krone Alle som har Akademikerkortet kan opprette en tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Det er ingen begrensning i antall uttak. Søk med BankID og få svar med en gang Gå inn på og søk med BankID utstedt av hvilken som helst norsk bank. Du får svar umiddelbart. Kortet kommer i posten om noen dager. Mange fordeler i ett og samme kort Kombinert medlemskort og kredittkort. Ingen årsavgift. Inntil 45 dagers rentefri betalingsutsettelse. Gratis sms-varsling av transaksjoner. Gebyrfrie varekjøp over hele verden. Gratis reiseforsikring for deg og 3 medreisende når min. 50 % av reisekostnadene betales med kortet. Gebyrfri nettbank med enkel og trygg pålogging med din BankID. Tilleggskonto for sparing til p.t. 2,8 % rente fra første krone. Eff. rente 29,2 %, ,- o/12 mnd. totalt ,- Kundeservice

3 Innhold 6 12 Aina Heldal Bøe Siden sist 6 Aina Heldal Bøe Snart har hun samlet inn en million kroner til en rettshjelpsdugnad. 14 Luke Harding 18 Rep.møte i Juristforbundet Ny advokatlov Are Høidal Barnas jurist 14 Luke Harding Stjernereporteren mener varslere er viktige for demokratiet. 32 Per Andreas Bjørgan Tidstyver i PST Pris til statsadvokater Utilregnelige utlendinger Arbeidslivet 20 Ny advokatlov Internadvokatenes stilling er viktig i lovarbeidet, sier Lucie Christensen Berge. 52 Opptøyer i Ferguson Juss-Buss kommenterer Doktorgrad Fagartikkel 30 Are Høidal Møt fengselsdirektøren som fikk Kongens fortjenstmedalje. 58 Karriereråd Curt A. Lier mener Meninger Stilling ledig 42 Prisvinnere Statsadvokatene Hans Tore Høviskeland og Tarjei Istad hedres med prestisjefylt pris. 66 Nytt om navn Kriminalitetsutviklingen er dessuten så gunstig at dette heller ikke skulle tilsi at det er farligere å være politimann i Norge nå enn tidligere Curt A. Lier, side 59

4 Kurs for tillitsvalgte Arbeidsrett grunnkurs Kurstittel: Målgruppe: Arbeidsrettslige temaer I Tillitsvalgte i alle sektorer Fra: Torsdag 12. mars 2015 kl Til: Fredag 13. mars 2015 kl Sted: Quality Spa & Resort, Son Kursnummer: Påmeldingsfrist: 15. januar 2015 Arbeidslivet reguleres av flere rettsregler som utledes fra lover, forskrifter, tariffavtaler, rettspraksis og ulovfestede regler. Kunnskap om sentralt regelverk innenfor arbeidsretten vil sette våre tillitsvalgte i bedre stand til å utøve rollen som tillitsvalgt, samt skape en helhetlig forståelse for samspillet mellom aktørene på arbeidsplassen. Grunnkurs i arbeidsrett tar sikte på å gi deltakerne en generell innføring i arbeidsrettslige regler. Kurset tar sikte på å gi en basiskompetanse og derfor være et grunnlag for våre øvrige kurs for tillitsvalgte. I tillegg har vi valgt ut noen aktuelle temaer med utgangspunkt i generelle arbeidsrettslige problemstillinger: aktuelle rettskilder i arbeidsretten innføring i arbeidsgivers styringsrett midlertidig tilsetting varsling kort om innsyn i ansattes e-post kommunikasjon og oppfølging i utfordrende arbeidssituasjoner regelverket rundt trakassering/mobbing i arbeidsforhold Kurset er i utgangspunktet tilpasset alle sektorer, men vil ha særlig interesse for tillitsvalgte i offentlig sektor. På dette kurset er det reservert fem plasser for medlemmer med arbeidsgiveransvar. Deltakelse og opphold i enkeltrom er gratis. Reiseutgifter dekkes etter billigste reisemåte. Påmelding til kurs på Spørsmål om kurs: Solveig Dahl Kongsvik sdk@jus.no, telefon KURS

5 JURISTKONTAKT Redaktør Ole-Martin Gangnes Journalist Tore Letvik Annonsesjef Per-Olav Leth 07 Media Tlf.: Design/layout Inge Martinsen, 07 Media Abonnement Kr 500,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Media 07.no Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 6. januar Redaksjonen avsluttet 2. desember Tips redaksjonen omg@jus.no mob For annonser perolav@07.no tlf.: Ved adresseendring Medlemmer: juristforbundet.no Andre: medlemsarkiv@jus.no Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Utgiver: Norsk normalitetsprinsipp Dødsstraff er rettferdig. Det er tittelen på en kronikk publisert i Verdens Gang og skrevet av amerikanske Robert Blecker, professor i strafferett og grunnlovsrett ved New York Law School og aktuell med boken «The Death of Punishment: Searching for Justice Among the Worst of the Worst». Anledningen er at Blecker medvirker i en dokumentarserie på NRK, der leder av justiskomiteen på Stortinget Hadia Tajik (Ap) møter folk som argumenterer sterkt for andre løsninger innen verdispørsmål enn det man har valgt i Norge. Programmet handler om døds straff, men i kronikken skriver Blecker om straff generelt og hvilke forskjeller det er mellom straffesystemene i USA og Norge i synet på hva straff skal være. Jusprofessoren er sterkt uenig i norsk praksis og filosofi som han beskriver som moralsk uforsvarlig når det gjelder å straffe «de verste av de verste». Han skriver: «Straff er ikke et tall. Straff er en opplevelse.» Og: «Ingen har jobben med å straffe inne i fengselet, så perverst det enn kan høres. Denne vår skitne, lille hemmelighet, holder dere modig opp som offisiell straffepolitikk. I Norge kaller dere det normalitetsprinsippet. Dere erklærer stolt at under soning av en dom skal livet innenfor murene ligne så mye som mulig på livet utenfor. Kan det norske folk virkelig støtte denne moralsk kritikkløse, offisielle fengselsfilosofien?», skriver den amerikanske jusprofessoren. Juristkontakt har besøkt Halden fengsel i Østfold i en reportasje i denne utgaven. Der traff vi Are Høidal, juristen som er fengselsdirektør i det fem år gamle høysikkerhetsfengslet. Blecker hadde antakelig fått sjokk av å se forholdene i Halden fengsel. Han er enig i at man seriøst skal prøve å rehabilitere det store flertallet lovbrytere, men at rettferdighet også krever at man straffer de verste av de verste med dårlige soningsforhold. Høidal presenterer på sin side den norske fengselsfilosofien og forteller stolt om normalitetsprinsippet på innsiden av landets mest moderne fengsel. Hensikten er at det skal være så normalt livet ute som mulig. Rehabiliteringstanken lever hevntanken hører fortiden til, sier Høidal. Fengselets bygninger ser ut som ordinære boligblokker og kontorbygg med en liten skog i midten. Uten gitre og grå betong. De innsatte har blant annet et velutrustet musikkstudio, en egen snekkeravdeling, restaurant- og kokkelinje og kunst- og håndverksavdeling. Det er tilbud om flere utdanningsmuligheter, også på høyskole og universitetsnivå. Fengselet har et eget servicetorg og eget besøkshus. Dessuten gymsal og en tursti i en liten skog hvor innsatte kan jogge. Det er store luftearealer. Fangenes dag er fylt av arbeid og aktiviteter og cellene har eget bad og flatskjerm over senga. Det er lett å sette disse to kontrastene i synet på straff opp mot hverandre, selv om bildet er mer nyansert både i Norge og USA. Og de fleste lovbrytere er tross alt ikke sadistiske drapsmenn eller massemordere. Men det setter fingeren på at det norske normalitetsprinsippet ikke er noen selvfølge og at det vil stilles spørsmål ved det etter en hendelse som 22 juli. Eller av stemmer utenfra. Det er heller ingen selvfølge med så engasjerte personer som Are Høidal. Nylig fikk han kongens fortjenstmedalje for sin innsats innen kriminalomsorg, human fangebehandling og kriminalforebyggende innsats gjennom en lang karriere. Dette er årets siste utgave av Juristkontakt og vi takker leserne for all responsen, alle tipsene, alle fagartiklene og innleggene dere har bidratt med gjennom året. Vi gleder oss til å høre fra dere også i 2015 og ønsker alle en riktig god jul og godt nytt år! Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no

6

7 Asylbarnas arbeidsjern Aina Heldal Bøe reagerte sterkt på at asylbarna ikke fikk rettshjelpen de trengte. Nå har hun snart samlet inn en million kroner for å sørge for nettopp det. Tekst: Karianne Grindem Foto: Thomas Haugersveen

8 Det er 6. november Aina Heldal Bøe sitter på jobb i juridisk avdeling hos DnB Bergen, da hun får beskjeden som skal forandre både yrkeshverdagen og privatlivet. Mannen hennes har bedt henne gå inn på Bergensavisens nettutgave. På skjermen foran henne er et stort bilde av sønnens bestekamerat Nathan, på seks år. Med store bokstaver konstateres det: «Nathan kastes ut av landet». Tårene triller, og hun bestemmer seg for at nei, han skal ingen steder! Dette blir starten på Aina Heldal Bøes kamp, ikke bare for Nathan Eshete, men for alle lengeværende asylbarn i samme situasjon i Norge. For etter at Nathan og familien fikk opphold, har hun nå satt i gang en landsomfattende rettshjelpsdugnad for de lengeværende asylbarna. Mål; En million kroner til fri rettshjelp. Jeg drømmer om at vi skal nå en million før nyttår. Det hadde vært så bra, smiler Bøe, og retter seg opp i den lysegrønne sofaen på Scandic Hotel Gardermoen. Men uansett så får vi den millionen. Det er jeg sikker på, sier hun. Nå har den travle advokatfullmektigen fra Ytre Arna akkurat vært på et representantskapsmøte i Redd Barna på et av hotellets konferanserom, og har tatt seg tid til en prat innimellom jobbing med barnerett og asylbarnas sak. Vi sitter i den store inngangshallen, og Bøe har satt seg godt til rette i en av hallens store sofaer. Hun vet å utnytte tiden, og vi har en time til rådighet før hun må rekke flyet hjem til Bergen. Jeg tenkte at siden Nathan-saken var over, kunne jeg gå inn i Redd Barna og fortsette arbeidet gjennom dem. Men så har jeg fått et så stort kontaktnett, jeg har lest så mange vedtak og jeg tenker så mye på alle barna at jeg klarte ikke å legge det fra meg, forklarer hun. På grunn av Nathan-saken har hun dykket dypt ned i lover og forarbeider, UNEs nemndspraksis og barnekonvensjonen. Hun har fått saken ut i NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) og spurte om de kunne være med på dugnaden. Men de hadde blitt kuttet i midler til all rettshjelp og kunne ikke bistå med fri rettshjelp til alle de lengeværende asylbarna. Så sa jeg; «Men hvis jeg samler inn penger, kan dere være med da?», forteller Bøe. Smilet brer seg over ansiktet mens hun forteller. For NOAS svarte ja, og Bøe satte i gang det store arbeidet med å samle inn en million kroner, som skulle gå til to stillinger hos NOAS, som kun skulle jobbe med asylbarna. I begynnelsen av august dro hun til Oslo, og hadde tolv møter på to dager for å håve inn støttespillere. Siden den gang har flere advokater tatt på seg gratis arbeid for asylbarn og deres familier, og pengene har strømmet inn. 27. november var de oppe i hele kroner. Det er helt fantastisk!, sier hun. Når Bøe har satt seg noe i hodet er det liten vits i å be henne la det ligge. Nathan-saken og nå rettshjelpsdugnaden er bare to av mange eksempler på denne damens stå på-vilje. Ifølge hennes tidligere sjef i DnB, Erik Telle Ariansen, er hun ikke redd for noen ting. Hun ser bare mulighetene, ikke begrensningene, og det hun bestemmer seg for får hun som regel til, sier han. Som på første avdeling på jusstudiet for eksempel, da hun ødela kneet og var sengeliggende i tre måneder uten å kunne komme seg på forelesninger eller lese pensum. Hun lå milevis etter med lesingen, men å gi opp og heller satse på å ta eksamen året etter var ikke et alternativ. Jeg bestemte meg for at dette SKAL gå. Så jeg kom hinkende opp på jussen en måned før eksamen, og leste fra åtte om morgenen til elleve om kvelden. Jeg tok den nærmeste lesesalen, den som bare hadde en trapp opp, og der satt jeg, forteller hun lattermildt. Det var en som lo ordentlig av meg fordi jeg meldte meg på en kollokviebåde lokale og nasjonale medier, arrangert fakkeltog, og på grunn av Nathan-saken har hun også blitt advokat. Da jeg så hvordan Arild Humlen prosederte i retten, og så hvor viktig det er med advokater som virkelig engasjerer seg, da bestemte jeg meg for at jeg også ville bli advokat, forteller hun. Nasjonal dugnad Egentlig skulle hun ha en lang sommerferie i sommer. En pause til å lade batteriene mellom jobbskiftet fra DnB til ny jobb som advokatfullmektig i Advokatfelleskapet Falch. Den sommerferien ble mye kortere enn planlagt. Uken før hun sluttet i DnB, leste hun gjennom alle høringsuttalelsene til engangsløsningen for lengeværende asylbarn, før den trådte i kraft 1. juli Jeg så hvor viktig det er med advokater som virkelig engasjerer seg Mange av de store organisasjonene mente at dette ikke var noen god løsning for asylbarna, og at den ikke tok utgangspunkt i barnas beste. De etterlyste også fri rettshjelp. Mange asylsøkere har ikke penger til advokathjelp til å forstå regler og krav i engangsløsningen, eller til å utforme en omgjøringsbegjæring. Ordningen som kom skulle gi mange familier opphold, men man ga dem ingen mulighet til å få prøvd saken sin. Da tenkte jeg at dette kan jeg ikke bare sitte og se på. Jeg må dra i gang en nasjonal dugnad, med mål om at alle familiene det gjelder skal få informasjon om at det er kommet nye regler, for det fikk de jo heller ikke av myndighetene, og gratis rettshjelp, sier Bøe. Som sagt, så gjort. Arbeidsjernet Aina Heldal Bøe grep telefonen, ringte 8 Juristkontakt

9 Nathan Eshete (t.h) sammen med moren, faren og Aina Heldal Bøe. Det var Nathan-saken som vekket Bøes engasjement for lengeværende asylbarn. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB Scanpix) gruppe, og spurte meg om hva det var jeg prøvde meg på. Det som var litt morsomt var at han faktisk aldri ble jurist, for han kom aldri inn på andre avdeling, sier hun. Ingen standard jusstudent Jeg var forresten aldri en standard jusstudent, legger hun til. Nei? Jeg har ikke tenkt fra jeg var liten at jeg skulle bli advokat. Det var tilfeldighetene som gjorde at det ble sånn. Men da du studerte må du jo ha syntes at jus var gøy? Ja, det var nettopp det. Det var veldig gøy. Da jeg var 21 hadde jeg jo egentlig tenkt å studere historie, men så begynte de med norgeshistorie først vet du, og jeg ville ha verdenshistorie. Venninnen min som jeg bodde med da gikk på jus, og hun sa «kom an, ta et år på jussen», forteller Bøe. Ett år ble til to, og så tredje avdeling og fjerde avdeling. Mens hun studerte sjonglerte hun også tre jobber samtidig, i dagligbank i DnB, som kassemedarbeider på Domus og vikar på gamlehjem. Ja, og så hadde hun radioprogram på Radio Puddefjord i Bergen en gang i uken i tre år. Da var jeg tekniker og programleder. Men det eneste jeg kunne av teknikerjobben var å dra spaken opp og ned, så alt gikk live. Det var det jo en egen spenning i, ler hun. Bare ett år før hun begynte på jussstudiet, fikk Bøe erfaringen som hun i ettertid mener er bakgrunnen for det store engasjementet for asylbarna. Det startet i en flyktningleir i Libanon. 20 år gammel bestemte hun seg for å jobbe tre måneder i en flyktningleir i Beirut. Her arbeidet hun i en barnehage for de fattigste barna i leiren. Siden jeg selv har bodd i flyktningleir og våknet om natten av at vi blir bombet, har jeg fått føle på kroppen hvor heldige vi er som bor i Norge, sier hun, og lener seg over bordet. Da bombene falt den tredje uken av oppholdet ville hun ikke høre på foreldrene sine, som ba henne om å komme hjem. Foreldrene mine var fortvilet, men jeg kunne ikke reise. Palestinerne i Libanon har ikke pass og kunne ikke komme seg vekk. At jeg bare skulle stikke fordi vi ble bombet ble helt feil, det føltes så feigt på et vis, sier hun. Oppholdet har brent seg fast i hukommelsen, inntrykkene fra alle menneskene hun møtte og livet i leiren. Det gjør nok at jeg blir ekstra engasjert når barn som har vokst opp i Norge, og som har bodd her i mange år, skal sendes til flyktningleirer hvor jeg vet veldig godt at det er håpløst å vokse opp. Dette oppholdet er en av grunnene til at jeg legger ned så mye arbeid i dette, sier hun. Engangsløsningen for lengeværende asylbarn, som trådte i kraft 1. juli i år, omfatter omkring 140 barn. Men en varig forskriftsendring er også lovet. I asylavtalen, som KrF og Venstre inngikk med regjeringen i februar, var en av de viktigste seirene for de to partiene en forskriftsendring som legger vekt på barnas beste i saker med lengeværende asylbarn. Denne forskriften er ennå ikke på plass. De sier hele tiden at den nye forskriften er like rundt hjørnet, så vi venter fortsatt, sier Bøe. Juristkontakt

10 Når millionen er nådd vet jeg at prosjektet er oppe og går

11 At dette er blitt fremstilt som en politisk vinnersak provoserer henne. Det at politiske partier flagger asylbarna som vinnersaker og følger det så dårlig opp, synes jeg er skammelig. Jeg hadde ikke noe alternativ enn å starte denne rettshjelpsdugnaden. Når myndighetene ikke informerer om engangsløsningen, og familiene til asylbarna ikke får rettshjelp er dette sovende rettigheter, sier hun. Regjeringens frykt Hva mener du er galt med dagens regelverk? Problemet med dagens regelverk er at barns rettigheter blir tilsidesatt på grunn av innvandringsregulerende hensyn. Jeg har selvfølgelig forståelse for at vi må regulere innvandring, men når det har gått så mange år mener jeg at det er barnas beste som må veie tyngst. Etter å ha lest utallige vedtak mener jeg at det i mange tilfeller bare er fine ord at barna skal ha en grundig og individuell vurdering. Jeg har lest mange tynne vedtak, sier hun. Noe av grunnen til at det tar tid å få på plass forskriftsendringen, er regjeringens frykt for at en permanent avtale i fremtiden kan misbrukes ved at familier tier om personlige opplysninger, og dermed drar ut tiden slik at de unngår å bli sendt ut før en angitt tidsfrist er utløpt. Bøe deler ikke dette synet. Det er ingen forskning som tyder på at det å gi amnesti til de som har vært her lenge får flere til å gjøre dette. Jeg kjenner flere asylfamilier og jeg har ikke truffet noen familier som er her av andre grunner enn at de er redde for hva som vil skje med dem eller barna deres hvis de drar tilbake, sier hun. På grunn av det store engasjementet for asylbarnas rettigheter er hun nominert til årets bergenser av Bergensavisen. Dersom hun får den blir det i så fall hennes andre pris i asylbarnsammenheng. I fjor ble hun også tildelt Laksovprisen for arbeidet med Nathan-saken. Og da er det jo ingen overraskelse at det er nettopp utlendingsrett, og barne- og familierett hun jobber med etter at hun begynte i Advokatfelleskapet Falch også. Det er veldig meningsfullt. Det er jo selvfølgelig mange tragiske saker, men jeg synes det er veldig interessant å jobbe med disse sakene. Jeg har lært mye om utlendingsrett de siste årene, sier hun. Når millionen er nådd, og NOAS har fått de pengene de trenger for å fortsette å jobbe med dette, hvordan blir din arbeidshverdag da? Når den millionen er nådd vet jeg at prosjektet er oppe og går. Da kan jeg slappe av og konsentrere meg om en mer normal tilværelse igjen, sier hun. For hun vet at dette også har krevet sitt av både mannen og barna hennes. Det første halvannet året med Nathan-saken jobbet hun to-tre timer utenom arbeidstid hver dag, og siden Hvordan blir den nye advokatloven? Juristforbundet inviterer til fagseminar: Onsdag 25. februar 2015 kl Lett servering fra kl Høyres Hus, Fridtjof Nansens plass 5 (inng. Stortingsgaten), Oslo Høyesterettsdommer Bergljot Webster, leder av Advokatlovutvalget, presenterer forslaget til ny advokatlov. Påmelding på innen 31. januar Norges Juristforbund, Kristian Augusts gt. 9, 0164 Oslo arbeidet med rettshjelpsdugnaden startet i juni har også det tatt mye tid. Det er klart at det går utover familien. Min mann hører om asylpolitikk i tide og utide. Jeg har verdens mest tålmodige mann. Men selv om det har tatt mye tid, tror jeg barna har lært mye av dette. De har lært at de ikke må gi seg, selv om det ser mørkt ut. De har lært at de må bry seg om andre, sier Bøe, og kaster et blikk på klokken for å være sikker på at hun ikke blir for sen til flyet. Avgang begynner å nærme seg, klokken er litt over fem og flyet til Bergen går om 40 minutter. Aina Heldal Bøe tar på seg jakken, tar tak i veskene og skal til å gå ut i den kjølige novemberluften. Når denne millionen er nådd blir det roligere dager. Jeg har lovet familien at jeg ikke skal sette i gang et nytt prosjekt, smiler hun. INVITASJON Juristkontakt

12 Nyvalgt hovedstyre i Juristforbundet Øverst f.v.: Frank Grønås, Inger Kjersti Dørstad, Vegard Lauvdahl, Erik Warberg, Christian Zimmermann, Lucie Christensen Berge, Michael Rummelhoff, Ingjerd Thune. Sittende f.v.: Curt A. Lier, Sverre Bromander, Susanne Eliassen. (Foto: Thomas Haugersveen) Erik Warberg ble gjenvalgt som visepresident på Juristforbundets representantskapsmøte 19. november. President Curt A. Lier var ikke på valg i år og fortsetter derfor i vervet en ny toårsperiode. De to øvrig hovedstyre medlemmene som skal velges av representantskapet, ble Christian Zimmermann (gjenvalg) og Susanne Eliassen (ny, tidl. møtende varamedlem). Inger Kjersti Dørstad ble valgt til nytt felles varamedlem for de fire førstnevnte, med møterett som observatør. Øvrige medlemmer av hovedstyret , valgt av seksjonene, er Lucie Christensen Berge (Juristforbundet Privat), Sverre Bromander (Juristforbundet Stat), Frank Grønås (Juristforbundet Kommune), Vegard Lauvdahl (Juristforbundet Student) og Ingjerd Thune (Juristforbundet Dommerforeningen). Michael Rummelhoff fortsetter som de ansattes representant (observatør). Rekordhøyt antall medlemmer i Juristforbundet I november nådde Juristforbundet ny medlemsrekord og har nå rundet medlemmer, opplyste president Curt A. Lier da forbundets representantskap møttes i forkant av Juristkongressen i november. Den største delen av denne økningen har kommet blant studentmedlemmene. Det har vært en strategi å få inn studentene fordi vi tror de fortsetter medlemskapet sitt også etter at de blir ferdigutdannet og kommer ut i jobb. En slik vekst må sies å være en suksess, sa Lier. 12 Juristkontakt

13 Rettssikkerheten er på defensiven De siste tiårenes krav om mer effektiv etterforsking og mer effektive rettssaker har presset rettssikkerheten på defensiven, sa Advokatforeningens leder Erik Keiserud under sin tradisjonelle årstale i november. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «Hoppeseter kan varte opp med varmt og kaldt vann, dusj, badstue, stereoanlegg med cassettespiller, romslig peisestue, gitarer og et moderne kjøkken med kjøleskap» (Hytta i Lommedalen står til disposisjon for alle juridiske studenter) Keiserud er også medlem av utvalget for ny straffeprosesslov. Et av målene med revisjonen må være å bedre balansen mellom effektivitet og rettssikkerhet. Dette er en trend som vi også ser i EU. Ett av tiltakene i EU er å styrke den såkalte uskyldspresumpsjonen. Her står retten til å tie sentralt til å unnlate å hjelpe politi og påtalemyndighet. Elementer i norsk straffeprosess krenker dette, sa Keiserud. Han trakk også frem lang saksbehandlingstid hos politi og påtalemyndighet. For en riktig og rettferdig avgjørelse av saken utgjør den lange etterforskingstiden et alvorlig rettssikkerhetsproblem. Vi kan gjøre som i Danmark, der siktede har rett til å bringe saken inn for retten dersom det har gått mer enn halvannet år siden han eller hun ble siktet. Når etterforskingen tar lang tid, får dette også betydning for bruken av varetekt. I Norge bruker vi varetekt oftere enn tidligere og varetektstiden har økt, sa han og mente det bør innføres en frist for hvor lenge en person kan sitte i varetekt, slik ordningen er i Danmark. Et alternativ er å innføre en frist for når det må tas ut tiltale dersom siktede sitter i varetekt, sa han. Han pekte på at straffesaker kan ta lang tid. Under Nordisk Juristmøte i år Erik Keiserud (Foto: Advokatforeningen) beskrev høyesterettsdommer Knut H. Kallerud en enkel undersøkelse som viser at en drapssak som kunne vare i fem timer i Finland, antas å strekke seg over tre fire dager i Norge. Vi bruker mer tid på vitner enn det man ellers gjør i Norden. Derfor må dommere styre mer, både under saksforberedelsen og under hovedforhandlingen. Om bistandsadvokatene sa han: Bistandsadvokatene gjør i dag et verdifullt arbeid for å vareta fornærmedes interesser. Men rollen er ikke objektiv på samme måte som aktoratet. Og selv om bistandsadvokaten ikke er en del av aktoratet, opplever nok tiltalte at han eller hun må forholde seg til to parter på den andre siden, noe som er en utfordring mot et grunnleggende prinsipp om jevnbyrdighet mellom partene i en straffesak. Disse utfordringene kan løses dersom spørsmålet om erstatning til fornærmede behandles etter at tiltalte eventuelt er funnet skyldig, enten i forbindelse med straffutmålingen eller som en etterfølgende sak. Juristkontakt for 30 år siden «Vedkommende hadde overfor de sakkyndige erkjent at han i årevis hadde blottet seg i alle fall gjennomsnittlig en gang i uken. De sakkyndige gjengav så dette dype hjertesukk fra lov bryteren: Han har ofret mye tid og strev på dette, og om vintrene har det vært spesielt vanskelig, men han har da fått det til da også. Men han er kommet blåfrossen og gjennomvåt hjem ofte.» (Barske forhold for blottere vinterstid i en artikkel om sedelighetsforbrytelser) Juristkontakt for 20 år siden «Politihøyskolen ligger på et høyt nivå og langt fremme når det gjelder kunnskap om nye former for kriminalitet, for eksempel datakrim.» (Oslo nye politimester Ingelin Killengreen forsikrer at politiet er forberedt på internasjonal kriminalitet) Juristkontakt for 10 år siden «Da jeg hadde min første juristjobb i politiet, ledet jeg mann, og alle inntok militær grunnstilling når jeg kom. Det har skjedd en del etter det. Heldigvis.» (Juristens rolle i politiet har forandret seg, forteller politimester Ansten Klev) 180x33 annonse_layout Side 1 VI O V E R SETTER J U RIDIS K E DOKUMENTER FOR J USTI S D E PA R TEMENTET, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, Translations Juristkontakt

14 Mannen bak boka om Edward Snowden og avlyttingsskandalen Ønsker å se en norsk varsler Vi lever i varslernes tid, sier Luke Harding, forfatter av boka Snowden-filene. Harding tror det blir stadig vanskeligere å holde hemmeligheter hemmelig og nå ønsker han å se en norsk varsler. Samtidig advarer han advokater mot å tro at kommunikasjon med klienter er trygg. Enkelte ganger er det kun penn og papir som er sikkert, sier han. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik Den britiske journalisten Luke Harding arbeider som utenrikskorrespondent for The Guardian og har skrevet boka Snowden-filene om Edward Snowden og det som omtales som tidenes største og mest oppsiktsvekkende etterretningslekkasje. Den amerikanske dataingeniøren Edward Snowden, som hadde arbeidet for National Security Agency (NSA) i USA, avslørte i samarbeid med The Guardian hvordan amerikansk og britisk etterretningstjeneste (gjennom Government Communications Headquarters GCHQ) globalt driver massiv elektronisk overvåking av både vanlige borgere og maktpersoner utenfor demokratisk kontroll og i en skala ingen trodde var mulig. I dag sitter Edward Snowden paradoksalt nok i Moskva i USA venter spionanklager og en potensielt svært lang fengselsstraff. Luke Harding kjenner historien om Snowden fra innsiden som journalist og har skrevet en thriller man forbinder med en spionforfatter som John le Carrè med den forskjell at det er en dokumentarbok. Juristkontakt traff Luke Harding under Juristkongressen, der han snakket med norske jurister om Snowden-saken og overvåkning generelt. Har Edward Snowden noen mulighet til å reise fra Moskva? Hvem er i kontakt med ham nå? Han sitter mer eller mindre fast der og det er flere ting å si om situasjonen hans. Under arbeidet med denne boken har jeg ikke funnet et eneste bevis som skulle tyde på at han er russisk spion. I fjor var det en rekke hysteriske anklager, blant annet fra republikanske politikere i USA, om at han skulle være spion for Russland eller Kina. Den nye sjefen for NSA som tok over for et halvt år siden, Mike Rodgers, har imidlertid uttalt at Snowden «antakelig ikke» er spion. Så det er utgangspunktet vi må ha. Men han sitter altså i Moskva. Selv vil han si at det er fordi han ikke har noen annen mulighet og at han prøvde å komme seg til Latin-Amerika. Når det er sagt: Moskva er et forferdelig sted for ham å være. Det må vi erkjenne. Vi har hatt krigen på Krim og det som skjer i Ukraina. Russland utvikler seg stadig mer i retning av en mørk og autoritær stat. Og ironien er at Russland er mindre fritt enn det samfunnet han forlot og kritiserer. Ønsker han seg tilbake til USA? Jeg kan ikke snakke på vegne av Snowden, men jeg tror det er klart at han ønsker å reise tilbake til USA. Hindringen er at han der vil møte en alvorlig anklage om spionasje. Han vil ikke få en større offentlig debatt fordi spørsmålet vil være: Lekket han alle disse dokumentene? Svaret er ja. Dermed blir det hundre års fengselsstraff eller noe slikt. Det har tidligere i år vært snakk om forhandlinger for å få til en eller annen avtale med det amerikanske justisdepartementet. Det skjedde ikke noe mer med det og det hele 14 Juristkontakt

15 Juristkongressen Luke Harding oppfordrer norske jurister til å innføre nye og bedre rutiner for kommunikasjonssikkerhet. rådet og teknologikonferanser i USA. For en måned siden ble han intervjuet av vår søsteravis The Observer og andre har også intervjuet ham. Vil det komme flere avsløringer? Ja, det vil nok komme mer, selv om det ikke vil være like stort og oppsiktsvekkende som det vi så i fjor. Husk også at ulike mennesker sitter på ulike sett av data. Glenn Greenwald har materiale, Laura Pointras har materiale i Berlin og jobber med Der Spiegel og vi har materiale. Vi har rikdøde ut. Nå tror jeg utsiktene for at han returnerer er dårlige. Når det er sagt: New York Times hadde i januar en viktig appell på lederplass om at en ordning måtte finnes, og i år har vi sett en mer aktiv Snowden ute i offentligheten. Flere avsløringer I fjor holdt Snowden en lav profil og møtte svært mennesker. I år har han vist seg mer offentlig. Han har gitt en videouttalelse og vitnet til Europaparlamentet, Europa- tignok ikke noe oppbevart i Storbritannia av åpenbare grunner, men hos New York Times. The Guardian måtte gå med på å ødelegge datamaskiner med materiale etter massivt press fra britiske myndigheter og for å unngå å bli bundet opp i rettssaker i årevis. Det betyr at materialet må oppbevares utenfor Storbritannia. Det har blitt laget en del saker i år og det vil komme mer, men de største avsløringene kom i Litt Juristkontakt

16 av problemet et at det er masser av interessant materiale der, men mye av det kan vi ikke skrive om fordi det er av operasjonell karakter angående Irak, Afghanistan og Midt-Østen som ikke er av offentlig interesse. Hva er forskjellen på Snowdensaken og Wikileaks-saken. Det er mange likheter og en del forskjeller. Jeg har skrevet bok om Wikileaks også, og var i teamet som jobbet med også den saken. I forbindelse med Wikileaks, uttalte Hillary Clinton at dette var en katastrofe for USA og totalt ødeleggende for internasjonale relasjoner. Det var uttalelser fra enkelte i USA om at Wikileaks hadde blod på hendene og slike ting. Men et år etterpå, sa de at det egentlig ikke hadde betydd så mye likevel. Denne gang har vi en liknende sitasjon, der budskapet fra etterretningstjenestene er at vi har forrådt landet, har gått i terroristenes ærend, at kildetilfanget for de hemmelige tjenestene har tørket inn osv. Materialet fra Snowden er riktig nok langt mer sensitivt, men i ettertid tror jeg at man vil vurdere skaden som mindre også her. Harding forteller at man har unngått å publisere saker av operasjonell natur og man ikke har publisert konkrete navn. Representanter for hemmelige tjenester har uttalt at «nå vet terroristene at vi kan avlytte dem». Det er tull. Bin Laden visste jo det for ti år siden. Og hvor mange tidligere etterretningsfolk er det ikke som skriver bøker om mye av dette. Jeg kjøper ikke det argumentet. Vanskelig hemmelighold Harding sier det er stilforskjeller mellom Snowden-materialet og Wikileaks-materialet. Jeg har lest gjennom 6000 Wikileaks-meldinger. Mange av dem er svært elegante, raffinerte og intelligente rapporter og analyser på et høyt universitetsnivå. Materialet fra Snowden er råere og mer primitivt. Det kan være Powerpointer osv. skre- vet av analytikere på et lavere nivå, men som har hatt utrolig bra tilgang til informasjon. Dog uten den analytiske kvaliteten. Hvor mange mennesker er involvert i disse hemmelighetene? Man får inntrykk av at dette er så stort og komplisert at det blir stadig vanskeligere å holde hemmeligheter hemmelig? Ja, jeg tror det er vanskelig å holde slike saker hemmelig. Regjeringer har ikke innsett det og de kjemper en kamp de neppe kan vinne på lenger sikt. Se på de siste årene: Man har hatt Chelsea Manning, som lekket en kvart million dokumenter til Wikileaks og deretter til oss materiale han lastet ned i Bagdad på en Lady Gaga CD. Også har vi Edward Snowden, som har hentet ut mer en det. Vi vet ikke presist hvor mye materiale det er, men det dreier seg om flere hundre tusen dokumenter fra NSA og GCHQ. Og dette uten at noen legger merke til det. Har man en teknisk kompetent person som Snowden, han er svært dyktig, kan man gjøre dette. Er det supersensitivt er det bare papir og penn som gjelder Harding sier at NSA riktig nok nå har introdusert nye retningslinjer. Blant annet må to systemadministratorer være tilstede i rommet samtidig, slik at det blir vanskeligere å gjøre noe uønsket. I GCHQ har man gått gjennom alle sikkerhetsklareringer på nytt. Så man forsøker. Og selv om jeg ikke forventer at det sitter en ny Edward Snowden på Hawaii klar til å lekke dokumenter, tror jeg absolutt at flere personer vil stå fram med ting fra flere samfunnsområder. Enten det dreier seg om personer høyt oppe i en sveitsisk bank eller noen i norsk utlendingsmyndighet. Så du tror vi vil se flere varslere? Jeg er overbevist om det. Nå er det Norges tur. Vi trenger en større norsk varsler. De er velkomne til å ta kontakt med meg. Skriv et brev til meg på papir på den gammeldagse måten. Ikke send en e-post, ler han. Og det handler ikke først og fremst om at varslere gir mange gode saker for journalister dette er langt viktigere enn som så. Varslere er veldig viktig i et demokratisk samfunn. Knuste datamaskiner Ble dere overrasket over myndighetens reaksjon da dere startet publisering av saker. Det endte jo med at The Guardian måtte destruere datamaskiner med materiale under tilsyn fra GCHQ og dere opplevde et enormt press. Vel, det ante oss jo at de ikke ville like at sakene ble publisert. Men personlig ble jeg litt overrasket over hvor primitiv reaksjonen var. Og hvor unyttig og ubrukelig den var. Hva var for eksempel poenget med å tvinge oss til å knuse datamaskinene våre? Helt poengløst selvfølgelig. Lekkasjene fortsatte og vi publiserte videre. Vi bare gjorde det fra et annet land og en annen jurisdiksjon. Og den britiske regjeringen var den eneste som i alvorlig grad gjorde forsøk på å kriminalisere journalistisk publisering av denne historien. Ingen andre gjorde det. Hvorfor gikk dere med på å knuse datamaskinene? Alternativet var å bli låst i en juridisk kamp med myndighetene der vi måtte suspendere publisering og bruke millioner på to til tre års kamp i domstolene. I mellomtiden hadde vi ikke kunnet publisere saker om Snowden-lekksjene. I så fall hadde Glen Greenwald sluttet umiddelbart og fortsatt å publisere helt uavhengig, og vi hadde mistet hele historien. Men myndighetene ønsket også å sende et signal? Det er forsøk på å sende et signal til varslere om at vi vil sette en stopper for alt slikt. Men selv om ikke alle fått det med seg, lever i en tid med lekkasjer. Det er det som er realiteten. I et foredrag på Juristkongressen advarte Harding advokater mot å tro 16 Juristkontakt

17 Juristkongressen Geir Kjell Andersland var blant dem som sikret seg en signert bok om Snowden-saken under Juristkongressen. Ønsker all norsk data Snowden-saken handler mye om spionprogrammer benyttet av det som blir kalt «The Five Eyes», som refererer til det tette etterretningssamarbeidet mellom Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA. Er det andre land som kan tenkes å få samme kapasitet. Hva med stater som Russland og Kina? Det er selvfølgelig vanskelig å spå om fremtiden. For øyeblikket er amerikanske NSA den mektigste etterretningsorganisasjonen i historien. Men både kineserne og russerne er ganske dyktige på dette feltet. Man kan vel nesten garantere at de innen noen år vil forsøke å gjøre noe av det samme som USA gjør nå. De vil kanskje ikke få samme globale utstrekning, men de vil helt sikkert forsøke. Mastering the Internet er en av komponentene i NASA/GCHQ proat kommunikasjon med klienter nødvendigvis er sikker. Må advokater gå tilbake til penn og papir? Muligens. Rent praktisk er det jo slik at man jobber med mange type saker som advokat, og det er ikke alt som er like sensitivt. Men mye er sensitivt og da skal kommunikasjonen være konfidensiell. Budskapet fra Edward Snowden, som han uttalte i sommer, går til advokater og andre jurister, leger, revisorer og undersøkende journalister om at ukryptert elektronisk kommunikasjon ikke er sikker. Sender du en ukryptert mail må du være klar over dette. Og for det andre: Møter du en klient til et konfidensielt møte bør det skje uten bruk av elektronikk. Og er det supersensitivt er det bare papir og penn som gjelder. Oppfordringen er å tenke på sikkerhet. Jeg prøver ikke å skape paranoia, men det handler om at man skal innføre nye og bedre rutiner for kommunikasjonssikkerhet i vår til dels skremmende digitale tidsalder. Dette er ikke hypotetiske spørsmål. Det er prinsipielle saker i det britiske rettssystemet nå, der GCHQ har avlyttet advokater og deres klienter. For advokater dreier det seg om klientkommunikasjon. For oss journa- lister handler det om å beskytte kilder. Vi har hatt flere saker i Storbritannia der journalisters kilder har blitt blåst etter at politiet har brukt metadata. Man må ikke tro at bruk av metadata ikke er like ille som direkte avlytting av innhold. Meatata inneholder faktisk enda mer informasjon, sier han. grammet Tempora som ble avslørt etter Snowden-lekksjene. Harding sier ordbruken forteller om de globale ambisjonene. Det handler ikke om å spionere på noen få. De vil ha absolutt alles data. Alles kommunikasjonsdata og alles metadata. For hvis de trenger det, så har de det. Det blir slik at man samler alt fordi man kan. Det gjelder selvfølgelig også all norsk data, selv om Norge er et fint demokrati og et rettssamfunn. Er juristene opptatt av disse spørsmålene i tilstrekkelig grad. Med all respekt, jeg synes ikke de har til fulle tatt inn over seg betydningen av dette. Enten det dreier seg klientkommunikasjon, arbeidsrutiner eller diskusjoner om personvern. I personverndiskusjoner henger mange litt etter. Bare tenk på telefonene som gjør at det registreres hvor du befinner deg til enhver tid. Hvis du ikke kaster telefonen og isolerer deg fra omverdenen finnes det lagret data hvor du har vært nær sagt hele ditt liv. Så vi vet, takket være Edward Snowden, hvor omfattende dette er og hvilke enorme utfordringer det representerer for et åpent demokratisk samfunn, sier Luke Harding. Juristkontakt

18 Presidenten i Juristforbundet oppsummerte etter to år Tøff jobb Jeg vil ikke nøle med å si at det har vært vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd å ta på meg denne jobben, sa Curt A. Lier da han oppsummerte sine to år i presidentstolen foran Juristforbundets representantskap. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik Det er to år siden Juristforbundet bestemte seg for å få politisk leder president på heltid. I en tale til Juristforbundets representantskap i forkant av Juristkongressen oppsummerte Curt A. Lier sine to år i presidentstolen. Han fortalte om høy om aktivitet i både hovedstyret og sekretariatet, seksjonene og medlemsforeningene. Når jeg ser hva vi har oppnådd i denne perioden er jeg veldig stolt av resultatet. Jeg er stolt av et hovedstyre som har evne til å ta beslutninger og av en generalsekretær og et sekretariat som har klart å levere. Men Lier la ikke skjul på at det er utfordringer knyttet presidentjobben. Det ene er at det er bare meg. Der riktig nok flere enn meg i Juristforbundet som driver med politikk, men i forhold til det ambisjonsnivået vi bør ha, så er det egentlig bare jeg som er ressursen som er satt av politisk til å drive politisk arbeid for fellesskapet. Det monner ikke i lengden. Det må være helt klart. Det monner kanskje hvis man ikke har et særlig stort ambisjonsnivå, men hvis man forventer å få et større politisk trykk, er dette altfor lite. Lier fortalte om henvendelser fra tillitsvalgte i forbundet som sier at de skulle vært frikjøpt, delvis eller helt, for å klare tillitsvalgtjobben. Dette er noe som kommer enda mer som en problemstilling på sikt. Jeg tror vi enten er nødt til å frikjøpe flere tillitsvalgte eller at spørsmålsstillinger i forhold til forbundssekretærer eller liknende vil komme. Det vil si personer som hentes inn til å jobbe i sekretariatet, men som er politikere. Lier mente også at Juristforbundet må vi bli bedre til å koordinere arbeidet. 18 Juristkontakt

19 Juristkongressen Noen organisasjoner under Juristforbundet som Politijuristene og Dommerforeningen arbeider politisk ganske uavhengig av oss. De er veldig gode til det, de har gjort det i lang tid og de får det til. Jeg kommer aldri til å foreslå at den innsatsen eller det arbeidet de gjør skal begrenses. Likevel bør vi bli bedre til å koordinere, for å få en mer helhetlig strategi. Også organiseringen av Juristforbundet er utfordrende. Vi er nesten 70 underforeninger i forbundet. Den modellen er krevende når noe skal forankres politisk. Et organisasjonsutvalg skal se på modellen vår og hvordan vi bør organiseres for fremtiden. Utålmodighet og friksjon Å gå over til en ordning med president på heltid berører ikke bare presidenten, fortalte Lier Det har medført store forandringer for hovedstyret og hovedstyrets rolle og ikke minst medført store endringer for generalsekretæren og sekretariatet i forbundet. Det er ikke til å stikke under en stol at det til en viss grad har medført motstand og friksjon på enkelte områder. Jeg vil ikke nøle med å si at det har vært vanskeligere enn jeg hadde forestilt meg på forhånd å ta på meg denne jobben. Noe av denne friksjonen må jeg også ta ansvaret for, sa Lier. Jeg har følt et veldig stort ansvar for å levere i forhold til de forventningene representantskapet hadde for to år siden. Når jeg får en bestilling er jeg mer en gjennomsnittlig opptatt av å levere. Det har gjort at jeg har vært utålmodig og det har bidratt til friksjon. Men når jeg ser hva vi faktisk har oppnådd i denne perioden er jeg veldig stolt av resultatet, sa Lier. Og spurte om representantskapets forventninger til en heltids president og til hovedstyret kunne sies å være oppfylt etter disse to første årene. Lier er halvveis i sin valgperiode. Det mener jeg det er på en rekke områder, mens det på andre områder er mer arbeid igjen. En medlemsundersøkelse fra i høst viser at medlemmene er fornøyd. Men de er ikke mer fornøyd nå en de var i Vi skal likevel huske at dette har skjedd i en periode der vi har økt kontingenten. Dessuten er mange av tiltakene vi har satt i gang langsiktige og det er ikke å forvente at man skal se store utslag etter to år. Det er ikke til å stikke under en stol at det til en viss grad har medført motstand og friksjon Han pekte på at forbundet har fått flere medlemmer. Vi har nå rundet medlemmer. Den største delen av denne økningen har kommet blant studentmedlemmene. Det har vært en strategi å få inn studentene fordi vi tror de fortsetter medlemskapet sitt også etter at de blir ferdigutdannet og kommer ut i jobb. En slik vekst må sies å være en suksess. Lier takket i oppsummeringen spesielt Juristforbundets visepresident Erik Warberg. Til tross for at han har en krevende jobb til daglig, stiller han nesten alltid opp til nær sagt alle døgnets tider når jeg har behov for hjelp, støtte eller noen å snakke med. Det kan være ensomt på toppen og Erik har vært enestående i så måte. Bank og forsikring Lier trakk også fram en del av tiltakene Juristforbundet har satt i gang i perioden. Vi har laget en forhandlingsveilleder, vi har startet opp pensjonsrådgivning, karriererådgivning, vi tilbyr lønnskalkulator, vi tilbyr psykologtjenester, vi støtter mastergradsstipend. Han pekte spesielt på Juristforbundets nye bank- og forsikringsav- tale, som forbundet tilbyr medlemmene fra nyttår. Da jeg ble president var det viktig for meg at vi skulle kunne tilby de beste bank og forsikringstilbudene det er mulig å oppnå i markedet. Jeg sa den gang at vi ikke hadde det, men at vi skulle få det. Det var bakgrunnen for at vi var blant initiativtakerne i Akademikerne for å reforhandle disse avtalene. Det er nå gjort. Det er inngått en avtale på forsikring med Storebrand og på bank med Danske Bank, som er vesentlig bedre enn den gamle. Vi kan fra 2015 tilby de beste betingelsene som er mulig på oppnå i markedet. Det eneste som gjenstår for at det skal bli en suksess er at medlemmene faktisk knytter seg til denne avtalen. Jurister og andre akademikere er veldig interessante kunder og det gir oss markedsmakt, sa Lier. Han trakk også fram Juristkongress ( Jeg tror vi skal utnytte den arenaen enda bedre politisk fremover ) og Juslink ( Hvis vi får medlemmene til å bruke Juslink kan det bli en av de største konkurransefortrinnene for Juristforbundet ) Lier minnet representantskapsmøtet om at man har ønsket et mer synlig Juristforbund som driver aktiv politisk påvirkning og som er til stede i media. Der har vi levert. Det gjelder både medieutspill og møter med politikere og beslutningstakere. Vi har også samarbeidet med en rekke andre organisasjoner og fagmiljøer. Som Unicef, Redd Barna, Fokus, Gatejuristen osv. Politiske saker vi har jobbet med er barns rettssikkerhet, økonomisk kriminalitet, regulering av arbeidstid, midlertidige ansettelser, lyd- og bildeopptak i domstolene, fri rettshjelp, ny advokatlov, utvikling av offentlig sektor, lovbeskyttelse av juristtittelen, politianalysen, kommunereformen, dommernes og domstolenes uavhengighet. Alt dette er saker vi har engasjert oss i. Det som er felles er at de dreier seg rettssikkerhet, sa Lier. Juristkontakt

20 Forslag til ny advokatlov Internadvokatene ivaretatt Juristforbundet har gitt innspill til Advokatlovutvalget. Advokatene Lucie Christensen Berge og Axel Øwre i Juristforbundet Privat sier de er positive til lovutvalgets arbeid og er blant annet opptatt av at internadvokater ikke mister advokattittelen, styrking av advokaters uavhengighet og taushetsplikten. Tekst: Ole-Martin Gangnes Foto: Tore Letvik Advokatlovutvalget skal legge fram sitt endelige forslag i mars 2015, men en rekke foreløpige delforslag foreligger og debatten om fremtidens lovregulering av advokatvirksomhet er godt i gang. Juristforbundet Privat har kommet med flere innspill til lovutvalget. Lucie Christensen Berge er foretaksadvokat i Helse Fonna HF i Haugesund og leder av Juristforbundet Privat. Axel Øwre er advokat og partner i advokatfirmaet Advoco i Oslo og styremedlem i Juristforbundet Privat. Vi traff begge under Juristkongressen. Bedriftsadvokatenes, organisasjonsadvokatenes og internadvokatenes stilling har vært viktig for oss. Dette er vevd inn i diskusjonen om uavhengighet, status og advokatrollen, sier Lucie Christensen Berge og Axel Øwre. 20 Juristkontakt