EnergiRike. Energi, miljø og VERDISKAPNING MAGASINET

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EnergiRike. Energi, miljø og VERDISKAPNING MAGASINET"

Transkript

1 EnergiRike Nr 3, juni 2012 MAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden Energi, miljø og VERDISKAPNING Norge er en energigigant. I tillegg til eksporten av olje og naturgass, eksporterer vi fornybar energi både som elektrisitet og som energi i fast form. Bildet viser tapping av ferrosilisium ved verdens mest energieffektive verk, Finnfjord. Foto: Finnfjord 1

2 Har norsk industri en fremtid? I dette Magasinet har vi igjen lykkes å presentere en rekke artikler som spenner over et vidt spekter av energiproduksjon, forsyning og industriutvikling. Vi står foran to viktige arrangement. I slutten av juni går EnergiRikes Studentforum av stabelen. Vi starter hos Statoil på Kårstø og fortsetter i Sauda. Den smittende entusiasmen som utvises fra ungdommen og alle som deltar, borger for optimisme og tro på en fortsatt bærekraftig utvikling innenfor vårt interessefellesskap. Studentforumet skjer på de unges premisser og ideer. Forumet har som fast innslag en case som løses av forskjellige grupper. Det kåres en vinner. De ideer og tiltak som kommer fram i dette arbeidet kan i seg selv gi nye måter å tenke på - og ikke minst - det er de som har noen år flere enn oss foran seg i aktiv utfoldelse som står bak. EnergiRike vil i år gi StudentForumet en større plass i EnergiRikekonferansen den 7. og 8. august, hvor bl.a. vinneren av case -oppgaven vil presentere sitt utkast. Dette er en av de begivenhetene som vi kan se fram til på konferansen. EnergiRikekonferansen er omtalt annet sted i magasinet. Som vanlig er det næringens framtid som står sentralt. Hvilke vilkår vil energiproduksjon få? Er norsk kraftforedlende industri og norsk naturgass en del av løsningen på klimautfordringen? Foredragsholdere og bidragsytere er hentet fra den ekspertise som medlemsbedriftene innehar, så vel som eksternt. EnergiRikekonferansen er en av de viktigste møteplassene for aktørene innen energiproduksjon og industri, deres organisasjoner og premissleverandører, politikere og andre beslutningstakere og ungdommen vår fremtid. Dette gjør konferansen til et vitalt møtested for kontakt og meningsutveksling. Den skal vise veien fremover, og gi oss tro og inspirasjon til å se mulighetene vi har. Vi må gi våre energiprodusenter og vår industri bærekraft og styrke. Årets energikonferanse gir større rom for kontaktskapende virksomhet og meningsutveksling. EnergiRike inn i nye lokaler I slutten av mai flytter EnergiRike til Meieriet i Haugesund, hvor bl.a. Haugaland Vekst, Haugesundsregionens Næringsforening og Rogaland fylkeskommune holder hus. Leieforholdet hos Haugaland Kraft opphører fra samme tidspunkt. Vi vil benytte denne anledning til å takke Haugaland Kraft for den tid hvor vi har leiet ressurser og lokaler. EnergiRike hadde neppe vært i stand til å drive vår virksomhet og utvikle så mange av våre aktiviteter hvis det ikke hadde vært for det samarbeide som vi har hatt med Haugaland Kraft. Vi takker for den tid som har gått og ser fram til fortsatt godt samarbeid. Lars A. Myhre styreleder EnergiRike 2

3 Hva er EnergiRike? EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike. Fornybar energi i fast form Kraftforedlende industri og vannkraftproduksjon har historisk sett blitt utviklet samlet. Industrien er en viktig del av det norske kraftsystemet, både for kraftbalansen og kraftsystemets stabilitet. Kraftforedlende industri eksporterer fornybar energi i fast form. (Konklusjon i NHOs energipanel) Tapping av miljøvennlig energi hos Eramet. Foto: Eramet Prosjektgruppe Redaktør Prosjektleder EnergiRike Einar W. Waage daglig leder EnergiRike Harald Rasmussen Nr 3, juni 2012 MAGASINET Setter energi, klima og verdiskapning på dagsorden Prosjektleder Grafisk design EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med dhr Reklamebyrå. Odd-Atle Urvik Annonsesalg Jan Åge Matland Opplag: Trykk: Nils Sund AS Annonsepriser: Helside: ,- Halvside: 7.500,- Kvartside: 4.000,- 241 MILJØMERKET Trykksak 852 Karoline Vedøy Annonsesalg Vibeke Thaule Bedriftsprofil: Helside: ,- Innhold Akselsen tror på kraftoverskudd og billig strøm nye år for norsk aluminiumindustri 6-7 Er norsk industri forberedt? Energieffektivisering gir muligheter 12 Suksess eller symbolpolitikk? Far inspirerte døtre til matte 15 Konkurransedyktige vilkår? Landskap i lommeformat 19 Norske studentboliger bygget i Kina Positivt bidrag til verdiskaping og klima Grønn norsk gass til Sverige Utdanner verdens beste forretningsutviklere 28 Norsk energi og Europas klima 29 Konfronterer energiparadokser EnergiRike Studentforum til Kårstø og Sauda 32 Lærdom av Fukushima

4 Akselsen tror på kraftoverskudd og billig strøm - Produksjonen av elektrisitet i Norge kommer til å øke kraftig i årene framover. Siden norsk el-produksjon nesten utelukkende er basert på fornybar energi vil dette gi oss stor handlefrihet forutsatt at klima fortsatt vil stå høyt på den internasjonale dagsorden. Av: Odd-Atle Urvik Det er Olav Akselsen som sier dette til EnergiRike Magasinet. Nesten på dagen ett år etter at de ble utnevnt for å utrede framtidens energipolitikk i Norge, kunne han som energiutvalgets leder levere en utredning på over 300 sider til Olje- og energiminister Ola Borten Moe. - Den økende produksjonen av elektrisk fornybar energi vil gi oss lavere strømpriser. Og Norge vil som energiprodusent få en stor grad av handlefrihet. Etter hvert som EUs klimamål gjør at Europa erstatter kraftproduksjon basert på fossilt brennstoff og kjernekraft med vindkraft, vil etterspørselen etter norsk og svensk kraft øke, sier Akselsen. Norge er privilegert Han peker på at Norges fortrinn ikke bare ligger i at vi har en elektrisitetsproduksjon som nesten utelukkende er basert på fornybar energi. Forskjellen på vannkraft og vindkraft er at vannkraften kan lagres og brukes når behovet er der. Vindkraften produseres når det blåser, uavhengig av behovet i øyeblikket. - De norske vannmagasinene utgjør halvparten av magasinkapasiteten i Europa. Er det lite vind i Europa slik at vindmøllene leverer lite, eller når kulde gjør at energibehovet er stort, er det Norge som kan levere fornybar energi til EU. I årene framover kommer vi til å se at strømprisene i Europa kommer til å fyke opp og ned. Det gir oss muligheter til å selge dyrt når prisene er høye, og importere billig kraft når overskuddsproduksjon i Europa gir lave strømpriser, sier Akselsen. Norsk perspektiv Utvalget Akselsen har ledet har valgt å legge et norsk perspektiv til grunn, og forutsetter at hvert land selv tar ansvaret for sin egen energibalanse. - Norsk industri har alltid basert seg på fornybar klimavennlig energi. Når vi nå blir en del av EUs kvoteregime for CO 2 utslipp frykter mange at kraftprisen norsk industri må betale blir så høy at industriarbeidsplasser kan bli lagt ned, og produksjonen flyttet til land hvor man slipper å betale for CO 2 utslippene. - Jeg tror at den økte kraftproduksjonen som vil komme vil legge grunnlag for ny verdiskapning i Norge. Den største trusselen for kraftprodusentene i Norge i dag er mangelen på langsiktige kraftavtaler med industrien. I EU har man en fornuftig holdning i klimaspørsmål. Det vil være meningsløst å legge ned klimavennlig produksjon i Norge, og flytte det til land hvor klimautslippene blir større. Derfor må vi finne løsninger hvor norsk industri slipper å betale for en miljøbelastning de ikke skaper, sier Akselsen. Gasskraftverk og CO 2 -kvoter Et mindretall i energiutvalget foreslår at Norge ikke lenger skal kreve full CO 2 rensing på gasskraftverk. - Vi trenger ikke særnorske regler om full CO 2 rensing når vi er en del av et felles europeisk kvotemarked. Blant de fem som utgjør mindretallet er både Ellen Stensrud fra LO og Petter Haas Brubakk fra NHO i tillegg til Akselsen. Mindretallet viser til at Norge eksporterer gass til Europa tilsvarende ni ganger vannkraftproduksjonen vår. Siden bruken av gassen gir klimagassutslipp, er utslippene inkludert i det europeiske kvotemarkedet eller belagt med avgifter. - Prisen på gass i forhold til elektrisitet har vært så høy at det ikke er grunn til å tro det vil være lønnsomhet i å bruke gassen til kraftproduksjon. Men det er ulogisk at vi skal ha egne regler i Norge siden bruk av gass her ikke har annen klimaeffekt enn ellers i Europa. Effektivt, fleksibelt og robust - For å kunne utnytte det store potensialet som ligger i fornybar energi må kraftnettet i Norge være effektivt, fleksibelt og robust. Vi blir flere i Norge, og veksten skjer i de sentrale områdene hvor det ikke er kraftproduksjon. For å styrke regionene er det viktig med et robust overføringsnett med tilstrekkelig kapasitet. Men slike kraftlinjer betyr naturinngrep. Regionalt kan gass spille en viktig rolle og eventuelt erstatte store nettinvesteringer. Kraftverk basert på naturgass i områder som har for lite kraft kan gjøre at vi slipper noen av disse inngrepene. Vi må også bygge vindmøller og utnytte vannkraft. En annen forutsetning for å kunne utnytte den økte produksjonen vi ser kommer, er å øke overføringskapasiteten til andre land, sier Akselsen. Utvalget mener konsesjonsbehandlingen og lovene må forenkles, fordi det tar uforholdsmessig lang tid fra man vedtar en utbygging, til den er gjennomført. Vi foreslår en ny ankeinstans for de minste sakene, og vil innføre tidsfrister for NVE og olje- og energidepartementet, sier Akselsen. Men det er ikke bare gjennom ny utbygging det er mulig å få mer energi. 4

5 - Det er et kjempepotensial i energisparing. I perioden fra 1996 til 2010 økte energibruken i Norge sterkt. Energieffektivisering har i denne perioden spart strøm tilsvarende 40 Alta-kraftverk. Videre er det håp i form av teknologisk utvikling. Ta mobilen som et lite eksempel. I dag bruker de energi mye mer effektivt. En bil bruker ¼ av energien som i 1975, sier Olav Akselsen til EnergiRike Magasinet. Olav Akselsen tror på en fremtid med kraftoverskudd og billigere strøm. 5

6 100 nye år for norsk aluminiumindustri Som et land rikt på fossefall og vassdrag har Norge en mer enn hundre år lang tradisjon som produsent av fornybar vannkraft og for å unytte denne verdifulle og grønne energiressursen industrielt. Idag er aluminiumindustrien den klart største videreforedler av norsk vannkraft. Kronikk Av: Svein Richard Brandtzæg Konsernsjef Hydro Aluminiumindustrien bidrar til verdensledende forskningskompetanse i Norge, arbeidsplasser i distriktene, verdiskaping og velferd. Sammen med olje/gass og fisk er aluminium blant Norges tre største eksportvarer og spiller en avgjørende rolle for fellesskapet. Bra for klima Like viktig i et globalt miljø- og klimaperspektiv: Et energiintensivt metall og materiale som aluminium bør produseres der i verden hvor det finnes rikelig med grønn energi slik som vannkraft. Å produsere en million tonn aluminium basert på ren vannkraft i Norge, i stedet for på kull i Kina eller India, sparer verden for 15 millioner tonn CO 2 hvert år. Om aluminium er energiintensivt å produsere første gang, kan det bidra til å løse klimautfordringen i bruksfasen gjennom å gjøre biler lettere og mindre forurensende, å gjøre bygninger mer energieffektive og øke holdbarheten til mat og drikke så mindre Aluminium bør produseres der i verden hvor det finnes rikelig med grønn energi slik som vannkraft må kastes. I tillegg er aluminium uendelig resirkulerbart. Tre fjerdedeler av all aluminium som noen gang er produsert, siden 1886, er fortsatt i bruk. Aluminium er en energibank, fordi vi bare bruker 5% av den opprinnelige energimengden for hver gang vi resirkulerer metallet. Utfordringer på kort sikt På kort sikt står imidlertid norsk og europeisk aluminiumindustri overfor en betydelig utfordring. Ambisiøse klimakrav i form av kvoteplikt for CO 2, som Europa foreløpig er alene om, har økt kraftprisene betydelig selv for CO 2 -fri vannkraft i Norden. Dette vil gjøre europeisk aluminiumindustri også Hydros verk i Norge mindre konkurransedyktige. Flere av Hydros store kraftavtaler i Norge utløper fra og med 2020, ved Søral på Husnes allerede i slutten av Norsk aluminiumsproduksjon vil forsette i 100 år til, sier Svein Richard Brandtzæg. Foto: Hydro. 6

7 Årdal Verk: Gjennom et unikt samarbeid med Hydro har Enova bidratt til at norsk aluminiumsindustri utvikles til å bli verdens mest energieffektive. Dette bidrar til både store kostnadsbesparelser og fremtidig konkurransekraft. Foto: Enova Samtidig trenger flere verk betydelige investeringer i vedlikehold og oppgradering. Uten visshet for om Hydro har kraft og til hvilken pris etter 2020, vil nødvendige investeringer ikke kunne besluttes fordi de trenger en levetid langt utover 2020 for å være lønnsomme. Unngå karbonlekkasje Det ville være et paradoks om en ambisiøs europeisk klimapolitikk skulle føre til utfasing av verdens minst forurensende aluminiumindustri, til fordel for industri i land som ikke har like ambisiøse klima- og miljøkrav som Europa. EU har sett dette og åpner for CO 2 - kompensasjon til særlig konkurranseutsatt industri i en overgangsfase. Med tanke på vårt felles ansvar for den globale klimautfordringen, må det forventes å være et spørsmål om når og ikke hvis resten av verden tar klima på alvor og setter en pris på CO 2. Hydro legger derfor til grunn at CO 2 prises inn i globale kraftpriser innen En følge av dette vil ventelig bli at kraftprisen i andre regioner vil stige relativt til Norden, og at nordiske kraftpriser vil gjenvinne sin naturlige konkurransekraft. EUs tilrettelegging for kompensasjon for CO 2 -påslaget i kraftprisen åpner for at norsk aluminiumindustri kan være konkurransedyktig også i perioden frem til mer likeverdige konkurransevilkår gjenopprettes i en fremtidig global lavkarbonøkonomi. Fra kraftmangel til kraftoverskudd Mens vi har vent oss til et stramt kraftmarked og høye kraftpriser i Norge, peker nye analyser av det nordiske kraftmarkedet nå mot et kraftoverskudd noen år frem i tid. Dette gir grunnlag for fornyet optimisme for norsk aluminiumindustri. Mildere og våtere klima vil både øke vannkraftproduksjonen og dempe kraftetterspørselen. Også en lavere økonomisk vekstbane i kjølvannet av finanskrisen, sammen med mer energiøkonomisering, demper den gerenelle kraftetterspørselen. Innføringen av grønne elsertifikater vil derimot kanalisere milliarder av kroner til utbygging av ny fornybar kraft (vind og vann i både Norge og Sverige) og om få år kommer ny finsk atomkraft inn i det nordiske markedet. En dempet utvikling i kraftetterspørselen og en stor kapasitetsøkning på tilbudssiden gjør at vi igjen kan få mer konkurransedyktige kraftpriser for industrien. Riktige grep i riktig rekkefølge At Hydro sikres kraft i perioden etter 2020 til konkurransedyktige, markedsbaserte betingelser vil føre til at det blir forutsigbart å gjøre oppgraderinger og nødvendige vedlikeholdsinvesteringer ved norske metallverk. Det vil også avhjelpe kraftbransjens utfordring, fordi man vil unngå et mulig priskrakk på strøm som kunne oppstå dersom det ble for stort sprik mellom tilbudet av kraft og etterspørselen etter kraft. Fremfor alt vil det være god klimapolitikk at verden fortsatt kan forsynes med aluminium produsert på norsk vannkraft, i stedet for på kullkraft andre steder i verden. Også vår omfattende forskning, innovasjon og teknologiutvikling, som bidrar til lavere energibruk og lavere utslipp, både i våre egne prosesser og i aluminiumprodukter til transport, bygg og emballasje, er avhengig av fullskalaproduksjon vegg-i-vegg. Når også resten av verden etter hvert vil få former for CO 2 -prising, slik Europa nå har, enten det tar ti eller 20 år, vil Norge igjen bli et av de mest attraktive steder i verden å produsere aluminium et fremtidens metall som både bidrar til å avhjelpe klimautfordringen når det er i bruk og som kan resirkuleres igjen og igjen med minimal energiinnsats. 7

8 Produksjon av aluminium - blant med de lavest ledende CO 2 utslipp innen lavt og minst energiforbruk CO 2 utslipp og energiforbruk 8

9 Hydro på Karmøy det grønne aluminiumsverket 9

10 CO 2 -kvotemarkedet inn i ny fase Er norsk industri forberedt? Det europeiske klimakvotemarkedet, EU ETS, er hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp av klimagasser i Europa. 1. januar 2013 markerer startskuddet for en ny hverdag i markedet, som også vil påvirke alle virksomheter som er avhengige av utslippskvoter. Av: Marie Gjære - Man kan spørre seg om hvor forberedt norsk industri er på de endrede forholdene, sier CO 2 -analytiker Anette Gussiås i Bergen Energi. Fra overskudd til knapphet Markedet startet opp med en pilotfase (kalt fase 1) fra 2005 til 2007, og den første forpliktelsesperioden (fase 2) knyttet til Kyoto-protokollen, varer fra 2008 til og med Gjennom EØS-avtalen er rundt 40 % av norske utslipp dekket. Fra 2013 til 2020 går man inn i fase 3, en periode som vil medføre betydelige endringer og innstramninger i kvotesystemet. Det vil i praksis bli slutt på gratis allokering av klimakvoter, og industrien vil stå overfor produkt-benchmarks i stedet. - Avhengig av denne benchmarken vil en betydelig andel, etter hvert nærmere 100 %, måtte kjøpes i det åpne markedet, forteller Gussiås. - Dette vil i sin tur kunne bidra til prisøkning, samt gjøre industrien langt mer sårbar for markedsbevegelser enn nå i fase 2. I disse økonomisk usikre tidene ser vi dessuten at industrien selger ut kvoteoverskuddet, og volatiliteten i forhold til omkringliggende forhold gjør det utfordrende å predikere fremtidig innkjøpspris av klimakvoter. Videre er en rekke betydelige rammevilkår fortsatt ikke ferdig avklart, noe som er dramatisk i seg selv. Og mye tyder på at europeisk industri generelt ikke er klar over de drastiske endringene som vil finne sted fra 1.januar Å skape et nærmest kunstig marked er et dramatisk tiltak - I klimakvotemarkedet er tilbudssiden satt frem til 2020, fortsetter Gussiås. - Etterspørselssiden derimot, styres på en langt kortere tidshorisont, gjerne fra dag til dag, og blant annet av økonomiske forhold, for eksempel knyttet til etterspørselen etter europeiske industrivarer. Hvis denne er høy, vil det være høyt energiforbruk. For politikerne er 2020 et forholdsvis kort tidsperspektiv. Men i et marked er en så lang periode - åtte år - nærmest for en evighet å regne. Til sammenligning kan man for eksempel se på kraftsektoren, som også er inkludert i klimakvotemarkedet. Der har de som produserer kraft i Europa en prissikringshorisont på maksimalt tre år på sine avtaler. Og det er nettopp det sterke politiske bakteppet - sterkere enn i noe annet marked - som gjør det europeiske klimakvotemarkedet spesielt og ekstra interessant. Det er politikere som har tatt i bruk en markedsmekanisme for å løse et i utgangspunktet politisk problem; hvordan kutte utslippene i Europa. Den er gearet slik at utslippskuttene vil skje der det er billigst - i henhold til prinsippet om at de som kan kutte billigst, er de som vil kutte først. Etter hvert som de enkleste utslippskuttene er gjort, vil prisen stige ettersom det vil koste mer å utføre utslippskuttene. Hele formålet med markedet er i utgangspunktet at man skal øke investeringene i lavutslippsteknologi. EU ETS - EU Emissions Trading Scheme er et marked der grenseflaten mellom å være et finansielt og et sterkt regulatorisk marked er relativt ekstrem. Nettopp dette gjør at vi periodevis får en ekstremt volatil pris, altså med ekstreme bevegelser. - Å skape et nærmest kunstig marked er et dramatisk tiltak, selv fra et politisk ståsted. Ble andre løsninger vurdert i startfasen? - I mange år prøvde man faktisk å få til en egen CO 2 -skatt innen EU. Dette måtte man imidlertid bare legge på is, ettersom mange av de europeiske landene står svært langt fra hverandre når det gjelder skattesystem. Det var rett og slett helt umulig å få gjennomført det. Ny struktur i markedet - Hva blir hovedendringene når man om få måneder går inn i fase 3? - Mye av strukturen i markedet vil endres, svarer Gussiås. - Det vil bli et utvidet scope, det vil si at det vil være flere klimagasser enn tidligere som omfattes, det kommer nye sektorer til, og i tillegg blir det økt harmonisering, slik at det blir et enda mer særpreget europeisk marked enn det har vært til nå. Man vil i større grad bevege seg bort fra nasjonale fordelingsplaner for klimakvoter, til en sentral europeisk fordeling. Hovedendringene blir for det første at det, som nevnt, gradvis vil bli slutt på ordningen med utdeling av gratis klimakvoter, og at all industri vil dekkes av en produkt-benchmark. Dette vil i praksis føre til at majoriteten av markedsaktørene vil bli nettokjøpere av klimakvoter - noe som er det totalt motsatte av det som har vært virkeligheten frem til nå, der så og si alle har fått kvotene gratis. Implementeringen av klimakvotedirektivet har derimot vært noe strengere i Norge enn i EU. Men i tiden som kommer, vil norsk industri rammes like hardt av fase tre som den europeiske. 10

11 Anette Gussiås oppfordrer norske industribedrifter til å forberede seg på endrede rammevilkår fra januar Foto: Marie Gjære - Hvordan påvirkes man her av utviklingen i resten av verden? - Ettersom man her i Norge forholder seg til et rent europeisk klimakvotemarked, er man på en måte skjermet. Men samtidig er det jo klart at man uansett vil bli påvirket av globale forhold, og nå spesielt av resesjonen man går inn i i store deler av Sør- Europa. En periodisk sterk indikator er dessuten Euro/Dollarkursen, som i stor grad forteller hvor dyre europeiske varer er for kjøpere utenfor Europa. Dette er bakbildet for markedet. Stor politisk vilje, og fortsatt høye priser Gussiås mener kvoteprisene vil stige i tiden som kommer. - Et interessant aspekt når det gjelder pris, er at det i kjølvannet av finanskrisen i Europa er blitt avdekket et overskudd i markedet. Det er med andre ord større tilbud enn etterspørsel. Enn så lenge. For i løpet av fase tre vil industrien som nevnt bli nettokjøpere av kvoter, dette gjelder også norsk industri. - For en tid tilbake så det ut til at tilgangen på kvoter om noen år kom til å være dramatisk lav, noe som ville kunne medføre skyhøye priser og svært vanskelige kår for mange aktører i markedet. Men hovedsaklig på grunn av krisen i Euro-landene, er dette bildet nå endret. Den vanskelige økonomiske situasjonen smitter også nordover, for eksempel hit til Norge - på tross av at man her i utgangspunktet har en stabil økonomi. Etterspørselen etter varer faller over alt nå. Og når etterspørselen faller vil også utslippene gå ned, ettersom det er den mest utslippsintensive Kvoteprisene vil stige i tiden som kommer industrien og kraftsektoren som er inkludert i det europeiske CO 2 -markedet. Dette understreker overskuddet i markedet. Men jeg mener likevel at usikkerheten knyttet til de kommende årene, herunder muligheten for at europeiske myndigheter kommer til å innskrenke tilgangen på utslippskvoter, er stor nok til å føre til at prisen kommer til å holde seg på minimum dagens nivå, som er rundt 7-8 Euro per tonn, og sannsynligvis også vil komme til å stige. - Industrien i Norge merker jo krisen i Europa relativt godt nå etter hvert. Likevel ikke på langt nær så godt som mange land lenger sør, eksempelvis Italia og Frankrike. Hvordan kan politikerne der likevel ønske å stramme inn - og gjør de det? - I Norge står vi i en særstilling ettersom vi har vår egen valuta, samt en sentralbank som kan gjøre tiltak for å styrke etterspørselen etter norske varer. Dette bidrar i seg selv til å verne industrien her. I Skandinavia for øvrig, samt i England, er man på samme måten også bedre stilt. Men jevnt over er det faktisk stor politisk vilje til å gjennomføre slike innstramminger - på tross av trange tider for næringslivet i svært mange land. For EU er klimakvotemarkedet flaggskipet for å oppnå utslippskutt i Europa. Det henger på mange måter sammen med grunntanken i unionen, avslutter Gussiås. -Markedsorienteringen - som står veldig sterkt, og gjør at dette markedet ikke er truet, slik jeg ser det. 11

12 Energieffektivisering gir muligheter I tett samarbeid med norsk industri har Enova over lang tid arbeidet med miljøvennlig energiomlegging. dette arbeidet vil forsterkes i perioden som kommer. det er viktig at vi nå omstiller oss for å møte fremtidens krav. Både for miljøets skyld, og fordi energieffektivisering vil være et svært viktig grep for å sikre fremtidige muligheter. Kronikk Av: Nils Kristian Nakstad Administrerende direktør i ENOVA FNs klimapanel og det internasjonale energibyrået (IEA) har slått fast at energieffektivisering gir størst, raskest og billigst kutt i klimagassutslippene. Samtidig ser vi at denne omleggingen ofte også er et økonomisk lønnsomt tiltak. dette gjelder ikke minst for industrien. Norsk kraftintensiv industri har lenge vært verdensledende i effektiv energibruk. I forrige utgave av EnergiRike viste Stein Lier-Hansen til at norsk industri har redusert utslippene sine med hele 30 prosent siden Gjennom målrettet satsing har vi klart å utvikle teknologi og kunnskap som har blitt en salgsvare i utlandet. Samtidig ser vi at industrien utfordres av utenlandske aktører og økt kostnadspress. For at vi skal være konkurransedyktige i det grønne flernasjonale fremtidslandskapet, er vi nødt til å tenke utvikling. Enova ønsker å bidra til at industrien videreutvikler sitt unike utgangspunkt med god tilgang til fornybar kraft, både gjennom effektivisering av eksisterende prosesser samt utvikling av ny teknologi. Vi har flere gode eksempler på at dette arbeidet er vellykket og skaper muligheter. Finnfjord i Troms er et godt eksempel. Selskapet, som er en av Europas ledende produsenter av ferrosilisium, er nå i gang med å bygge et gjenvinningsanlegg for spillvarme. Gjennom gjenvinning av overskuddsenergi reduserer Finnfj ord behovet for tilført elektrisk kraft fra nettet med 40 %, og tar selv kontroll over en stor andel av et viktig kostnadselement i ferrosilisiumproduksjonen. Satsingen gjør smelteverket til verdens mest energieffektive. At energieffektivisering er viktig for å redusere klimautslippene er det bred enighet om. det er imidlertid flere som også peker på barrierene de møter i en slik omstillingsprosess, herunder svak ekstern infrastruktur, begrenset tilgang på kapital, og manglende økonomisk attraktivitet. det er klart at disse flaskehalsene bidrar til å bremse utviklingen. derfor er det viktig at det offentlige støtter markedsaktørene, og utfordrer de viktigste barrierene slik at gevinsten av energiomlegging kan realiseres. Sammen med det øvrige offentlige virkemiddelapparatet skal Enova fortsette å støtte aktører i markedet som satser på omstilling og fremtidig konkurransekraft. Slik som vi har gjort i samarbeid med Hydro. Siden 2006 har vi vært en pådriver for prosjekter innenfor energieffektivisering, teknologiutvikling og utnyttelse av spillvarme til kraftproduksjon i Årdal. disse prosjektene vil gjennomføres over tid, og vil dersom teknologien tas i bruk i full skala kunne gi energibesparelser i størrelsesorden 1 TWh. I praksis betyr dette like mye strøm som en middels stor norsk by bruker i løpet av et helt år. Hydro er den største kraftintensive industribedriften i Norge, hvor energi står for en tredjedel av kostnadene i produksjonen. På sikt vil disse tiltakene medføre innsparinger i millionklassen, og gi selskapet en sterkere posisjon i markeder hvor norsk miljøkompetanse er etterspurt. dagens globale konkurransesituasjon er tøff for både smelteverk og aluminiumsprodusenter, så vel som andre industrisektorer. Eksemplene fra Troms og Årdal viser oss imidlertid at energiomlegging kan være et svært viktig virkemiddel i denne konkurransen. I Enova står vi parat til å hjelpe andre som ønsker å ta del i de mulighetene den grønne økonomien gir. dette arbeidet er en viktig prioritet for oss. det ligger store oppgaver foran oss med både teknologiutvikling og miljøvennlig omstilling. I Enova ser vi fram til å ta fatt på dette arbeidet i tett dialog med dere. STUDENTMEDLEMSKAP i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekthøgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser. FLt s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre 12

13 BEDRIFTSPROFIL Visuell datasuksess i Sauda Inosa AS i Sauda har suksess, sier daglig leder Bente S. Baugstø og seniorkonsulent Ole Jakob T. Ryther. Alle som har kjøpt et flatpakket møbel, og skal settes sammen hjemme vet hvor viktig tegningene i bruksanvisningen er. Et bilde forteller mer enn tusen ord. Folk flest får mer med seg av å se på video eller bilder, enn de får ved bare å lese tekst. Så enkelt var utgangspunktet for fi re gründere i Sauda. I 2006 startet de INOSA. Produktideen er nettbaserte dokumentstyringssystemer basert på bruk av bilder og video. - Vi er et resultat av knoppskyting på Eramet, og selv om vi nå er utenfor gjerdet både organisatorisk og fysisk, var det naturlig for oss å rette oss mot prosessindustrien først siden vi kjente bransjen fra før, sier daglig leder i INOSA AS, Bente S. Baugstø. Så mye som 30 prosent av oss har lesevansker. I tillegg har mange bedrifter et betydelig innslag av ansatte som er fremmedspråklige, og derfor vil ha vansker med å forstå norsk tekst. - Etter at vi startet for fullt i 2007 har vi utviklet fi re forskjellige hovedprodukter. det er INOSAhow, INOSAwho, INOSAwhen og INOSAschool. Alle programmene er nettbaserte, det vil si at man ikke behøver egne installasjoner på bruker-pc en, sier seniorkonsulent Ole Jakob T. Ryther. INOSAhow og INOSAwho - Hvert år skader over arbeidstakere på jobben i Norge. Menneskelig svikt er den hyppigste ulykkesårsaken, og grundig opplæring er nøkkelen til å forhindre arbeidsulykker og skader. I INOSAhow bygger man opp instruksjoner og arbeidsbeskrivelser slik at opplæringen forenkles. Gjennom å bruke INO- SAwho får bedriften full oversikt over hvem som har lest hva. dermed kan man til en hver tid påse at den enkelte har den kompetansen som skal til for å utføre de enkelte oppgaver. I tillegg til at INOSAwho gir ledelsen oversikt over den enkelte ansattes kvalifi kasjoner, kan den ansatte bruke dataverktøyet å følge sin egen faglige utvikling. Og når det kommer endringer og nye instrukser i INOSAhow, får den enkelte automatisk beskjed om dette i INOSAwho, sier Baugstø. INOSAwhen INOSAwhen er egentlig en avansert kalender som varsler når ting skal gjøres. Moderne bedrifter ønsker gjerne å ha en flat struktur slik at den enkelte får ansvar for sine oppgaver uten at formenn eller arbeidsledere til en hver tid må fortelle hva alle skal gjøre. Oppgaver som eksempelvis skal utføres annenhver uke eller første torsdag i måneden, kan lett gå i glemmeboken om man ikke har et egnet system til å holde orden i sysakene med. Ved å bruke INOSAwhen forhindrer man rutinesvikt som fører til at viktige gjøremål blir glemt. Påminnelsen kommer på storskjerm, og gjennom integrasjon med INOSAhow kan man ved et tastetrykk få opp instruksjon som viser hvordan oppgaven skal utføres. Når oppgaven er utført bekrefter operatøren det. INOSAschool - I og med at brukerne av INOSA selv legger inn bildene og videodokumentene som skal utgjøre informasjonen, er dokumentstyringssystemene uavhengig av bransjer. Likevel har vi i samarbeid med den videregående skolen her i Sauda skreddersydd et eget program som heter INOSAschool. Programmet gir elever på yrkesfaglig studieretning verktøyopplæring gjennom instrukser, quizer og praktiske øvelser. Elevene får oversikt over sin egen progresjon, og tar ansvar for egen læring. Samtidig vil læreren kunne ha kontroll med at den enkelte elev faktisk har tilegnet seg de kunnskapene de skal ha. I tillegg vil elevene få et plastkort som dokumenterer hvilke verktøy de har vært gjennom. det er INOSA som utsteder kortet. Grenseløst marked Satsingen mot prosessindustrien har gjort at INOSA-gründerne i Sauda har en rekke smelteverk og elektorlyseverk i Norge, USA, Tyskland, Australia og Qatar på kundelista. - For oss er det viktig å videreutvikle programmene i samarbeid med kundene, og da er det viktig å ha en solid referanseliste, sier de. 13

14 Suksess eller symbolpolitikk? Økt utbygging av vann- og vindkraft har potensial til å bli en flau symbolpolitikk. For å gjøre suksess av symboler må klimavisjonærene bli lyttet til og få mer innflytelse. Kronikk Av: Atle Neteland Konsernsjef BKK Det er liten tvil om at klimautfordringene skaper hodebry. Gang på gang er klimameldingen blitt utsatt, og håndteringen av klimautfordringene har først og fremst handlet om å bruke minst mulig penger. Det har bidratt til at kraftbransjen uforskyldt har havnet midt oppi det. Den gode tanken er at vi representerer en viktig del av løsningen, men tanken er dessverre ikke tenkt fullt ut. Vi skal produsere mye mer fornybar energi, bare fordi fornybar energi er bra men uten at vi har noen plan for å ta energien i bruk. Misforstå meg rett. Jeg er på ingen måte motstander av å produsere mer fornybar energi. Men jeg er først og fremst en tilhenger av å bruke mer fornybar energi. Og en tilhenger av å tenke nytt om hva og hvordan vi bruker vann- og vindkraft. Kraft og industri må komme til enighet En fjerdedel av all kraft som produseres i Norge, forbrukes av kraftkrevende industri. Kraftkrevende industri er en viktig forbruksgruppe, nettopp på grunn av dens jevnt høye og stabile forbruk. Om Norge kunne blitt et eldorado for nye kraftkrevende industriarbeidsplasser, så hadde ikke kraftbransjen hatt noe imot det. Men det er lite realistisk. I den harde globale konkurransen handler det først og fremst om å berge så mange arbeidsplasser som mulig. I 2011 gikk de fleste av industriens langsiktige kraftavtaler ut, og de er på leit etter nye. Jeg mener at kraftbransjen og industrien har et ansvar for å komme til enighet om langsiktige kraftkontrakter som begge bransjer er tjent med. Det vil sikre viktige arbeidsplasser i Norge og samtidig hindre at industri som i dag baserer produksjonen på fornybar energi i Norge, flagger ut til land som baserer sin produksjon på fossil energi. Bedre kraftflyt mellom nasjoner De fleste analyser peker mot at satsingen på ny kraftproduksjon i Norden i dag er så stor at produksjonen ligger an til å bli mye høyere enn forbruket selv om vi klarer å beholde industriarbeidsplassene. For å komme i balanse, må vi derfor bruke kraft 14

15 på nye måter hjemme, og sørge for bedre kraftflyt mellom nasjoner. Nettmeldingen som ble presentert av Olje- og energidepartementet i mars i 2012 slo fast at samfunnsøkonomiske lønnsomme mellomlandsforbindelser skal bygges. Da er det ingen grunn til å nøle. Grundige analyser slår fast at det er god samfunnsøkonomi i å bygge flere forbindelser. Flere mellomlandsforbindelser vil sikre en bedre flyt av kraft mellom Norge og våre naboland i sør og vest. Det vil både bidra til økt forsyningssikkerhet når produksjonen i Norge er lav, og det vil gi oss et marked for kraft når overskuddet er stort. BKK ønsker å bidra til at en kabel mellom Vestlandet og Storbritannia kan etableres så raskt som mulig. Elektrisitet på nye områder Elektrisitetsforbruket er allerede høyt i Norge og skal bruken øke så det monner, må vi først og fremst bruke mer elektrisitet i transportsektoren og eventuelt til drift av olje- og gassinstallasjoner om det er samfunnsøkonomisk rasjonelt og kan gi en global klimagevinst. Teknologiutvikling som kan gjøre elektrisitet mer anvendelig i transportsektoren bør derfor prioriteres. Å klare å kutte i klimagassutslippene her hjemme uten å bruke penger på det, er vanskelig, om ikke umulig. Hadde det vært enkelt, ville klimameldingen vært presentert for lengst. Kraftbransjen har alle muligheter til å bidra på en positiv måte, men vi er ikke interessert i å bli brukt i en symbolpolitikk som verken gir en klimagevinst eller bidrar til økt verdiskaping. Min oppfordring til politikerne er å slippe klimavisjonærene inn i politikken, og lage handlingsplaner basert på visjonen om et utslippsfritt Norge. Da blir det kanskje litt mer sus over det hele. Far inspirerer døtre til matte Norge opplever en prekær ingeniørmangel. I følge SSB trenger vi ingeniører, og forslagene er mange på hvordan vi kan dekke behovet. Kronikk Av: Marit Stykket President i NITO Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon Et åpenbart satsingsområde er å få opp kvinneandelen. For i 2011 utgjorde jentene bare 17 prosent av kullet som begynte å studere tradisjonelle ingeniørfag. For Høgskolen i Sør-Trøndelag var andelen bare 13,7 prosent, det laveste på fem år. Mange tiltak er opp gjennom årene satt inn for å få jenter interesserte i realfag. Nettsider, kampanjer og brosjyrer er produsert i hopetall, men det viser seg at det er de nære ting som har størst betydning. Lærere og familie spiller nemlig større rolle enn all verdens fancy nettsider, og viktigst av alle er far. Forskningsprosjektet Skriv ditt valg i regi av Naturfagsenteret, har sett på hvorfor noen jenter velger realfag. De fleste går tilbake til barndommen når de forklarer sine studievalg. Jentene beskriver fedre som har pirret deres nysgjerrighet for matematikk. Gjennom lek med tall opplever de faget positivt, og de har tidlig følt mestring i å løse matteoppgaver. Mange har skrevet om et lidenskapelig forhold til matematikkfaget gjennom oppveksten, uten at de dermed oppfatter seg som mattegenier. Tvert imot, beskriver flere av jentene seg som slitere med dårlig arbeidsmoral. Men gleden ved faget bærer de fleste med seg. Matematikk er på mange måter inngangen til realfag. Derfor er positive assosiasjoner til faget og mestringsopplevelser tidlig i livet viktig i forhold til studievalg. Likevel er det noen fag der rekrutteringen går svært sakte. Jentene identifiserer seg rett og slett ikke med det bildet som tegnes når vi tenker på en fysiker, matematiker eller ingeniør. Samtidig viser det seg at kjente, kvinnelige rollemodeller har løftet jenteandelen innen enkelte realfag som tidligere har vært mannsbastioner. Faget meteorologi er et godt eksempel på at dette kan endres. Før Siri Kalvig feide inn på norske TV-skjermer, var meteorologi forbehold gråkledde menn med tynt hår. I dag er det flere kvinner enn menn som studerer meteorologi. Det samme ser vi på veterinærstudiet. Etter at Trude Moestue viste seg på engelsk og norsk TV har jentene fullstendig overtatt studiet i Norge. Gode og tydelige rollemodeller er altså viktig for å vise at realfag er noe som er både interessant, morsomt og selvutviklende for kvinner. Jo flere jenter som velger, jo jevnere blir kjønnsbalansen og desto flere rollemodeller vil realfagene få. Men først kan vi altså starte med å oppfordre fedre til å bli mer aktiv overfor sine døtre. Deres bidrag kan være en avgjørende brikke i puslespillet vi må legge for å skaffe landet flere ingeniører og teknologer. Matematikk er inngangen til realfag, skriver Marit Stykket i denne kronikken. 15

16 Therese Gjerde mener norske industribedrifter heller bør vurdere andre løsninger fremfor langtidskontrakter for kjøp av kraft. Foto: Bergen Energi Gir langtidskontrakter industrien konkurransedyktige vilkår? Industrien inngår kontrakter om kjøp av kraft med en mulig horisont på opptil 25 år, men det forventes fallende kraftpriser fremover i Norge grunnet kraftoverskudd knyttet til det delte elsertifikat-markedet med Sverige. Av: Marie Gjære Dette markedet alene vil øke norsk kraftproduksjon med omtrent 13,2 TWh innen Med langtidsavtalene låser industrien kostnadsnivået sitt, mens de på inntektssiden er avhengig av prisene på for eksempel aluminium og andre råvarer. Er dette å sikre konkurransedyktige vilkår, spør Therese Gjerde, Head of Spot Management i Bergen Energi. Kraftbørsen - et godt og forutsigbart alternativ - Industriens argumentasjon er at de trenger forutsigbarhet, sier Gjerde. - Jeg tviler likevel sterkt på at langtidskontrakter er den beste løsningen, spesielt med tanke på kraftoverskuddet vi vil få de neste årene. På NASDAQ OMX (den nordiske strømbørsen, red.anm.) kan man i dag prissikre inntil 6 år med full fleksibilitet, man står altså også fritt til å kjøpe og selge helt fram til levering. Dette vil i mange tilfeller være et fullgodt alternativ, og her kan man også dra finansielle fordeler av svingningene i markedet - om man kjøper kraft til lav pris og selger den igjen med gevinst på et senere tidspunkt. Når det gjelder selve tidsaspektet, har dessuten fastpriskontrakter under den statlige garantiordningen en varighet på syv til tolv år, altså ikke vesentlig mye lenger enn tidshorisonten for kontraktene handlet på børs. Syvårskontrakter er faktisk svært vanlige. - Videre kan man også stille spørsmålet om hva det er som gjør kraftkrevende industri villig til å ofre fleksibilitet i til fordel for en fastpriskontrakt. Industrien har nok et kraftforbruk som er noe høyere enn i annen næringsvirksomhet, men selv i kraftkrevende aluminiumsproduksjon utgjør vanligvis ikke kostnaden mer en rundt 15 prosent av samlet produksjonskostnad. Og hva skjer når en bedrift må legge ned eller omstrukturere? Konsekvensene for markedet - Hva med fleksibiliteten i markedet? - Det er også problematisk at mye av denne tas ut. Vi ser at 16

17 de høye prisene som har forekommet i stor grad skyldes manglende fleksibilitet på forbrukssiden, ettersom det først og fremst er industri som kan bidra med dette. Og det skal forbausende lite til for å ta vekk toppene - noe som i så fall vil komme alle aktører til gode, også industrien. Det at fleksibiliteten reduseres resulterer dessuten i økt volatilitet, altså kraftigere svingninger, i prisbildet både i Spot-markedet og i RK-markedet. - Et annet viktig punkt er at avtalene fraviker prinsippet om transparens. Markedet har ikke innsyn i pris, volum og vilkår. Industriavtalene har også negativ effekt på likviditeten i markedet, fortsetter Gjerde. - Jeg tenker da spesielt på de finansielle kontraktene. Hvis kraft som alternativt kunne ha vært omsatt i de finansielle markedene, trekkes ut og handles i form av fysisk bilaterale avtaler mellom industribedrifter og Statkraft, vil det innebære at likviditeten i disse markedene svekkes. Hvis omfanget av bilaterale avtaler øker, vil det føre til mindre effektiv prisdannelse. I tillegg bør man vurdere Statnett sin rolle som Norges desidert største vannkraftprodusent. De binder opp store deler av vannkraften sin i fysiske kontrakter og fjerner fleksibilitet på produksjonssiden. Dette er fleksibilitet som vi har behov for i markedet, og på sikt til å balansere ut den økningen som er forventet i vindkraftproduksjonen. inngå langsiktige avtaler, nå plutselig tilbyr slike avtaler igjen. Vel vitende om at vi i løpet av de nærmeste årene vil få tilført store mengder ny energi, med de konsekvenser det kan tenkes å få for kraftprisen. Et annet aspekt er at den statlige garantiordningen er et industripolitisk virkemiddel og Statkraft er et heleid statlig foretak. Dette er jo ikke nødvendigvis en heldig kombinasjon - uten at jeg skal gå nærmere inn på temaet i denne anledning. - Men hvem som vil tjene mest på de langsiktige avtalene som nå er etablert med norske industribedrifter, gjenstår i alle fall å se, avslutter Gjerde. - Jeg tviler imidlertid sterkt på at det blir industrien, som etter min mening lever på en illusjon om subsidierte lave priser basert på tidligere avtaler - men som i dagens virkelighet kun oppnår én ting, nemlig å låse kostnadene på et høyt nivå for flere år fremover. Jeg stiller meg også undrende til at Norsk Industri ikke tar en mer åpen debatt om tematikken, deres rolle er jo først og fremst å ivareta medlemmenes interesser og fremme løsninger som styrker bedriftenes konkurranseevne internasjonalt. Personlig er jeg ikke i tvil om at man heller bør bruke ressursene på å arbeide for et mer effektivt og likvid organisert energimarked, for eksempel gjennom å ta initiativ til å utvide forwardmarkedet, fremfor å forsvare ordninger som jeg mener for lengst er utgått på dato. Ikke tilpasset dagens virkelighet Grafisk design: Jarle Vassen Nordås, Industri Energi Foto: Marie von Krogh - Det er i mine øyne svært betenkelig at Statkraft og andre kraftselskaper, som etter å ha sittet på gjerdet i årevis uten å VERDENSMESTER PÅ MILJØVERN & KLIMA Norsk Olje- og gassvirksomhet slipper bare ut en tredjedel CO2 i forhold til tilsvarende virksomhet i andre land. Norsk fastlandsindustri har redusert sine utslipp med flere millioner tonn siden Kyotoavtalen ble underskrevet i Vi er stolte over industrien og arbeidsplassene våre. Norsk eksportindustri er verdensledende innen feltet helse, miljø og sikkerhet. Stoppes utvinning av olje og gass i Norge, tredobles utslippene. Norske virksomheter er globale miljølokomotiver som viser vei til en grønnere verden. Flyttes industriproduksjonen fra Norge, firedobles CO2-utslippene! Industri Energi organiserer hoveddelen av de ansatte både i prosessindustrien på fastlandet og i olje- og gassindustrien. Våre medlemmer er verdensmestere på miljøvennlig verdiskaping. INDUSTRI ENERGI IND EN 17

18 WE PROVIDE ANSWERS TO COMPLICATED QUESTIONS ENERGY TRANSPORTATION METOCEAN RISK AND SAFETY INNOVATION POLY TEC.NO

19 Nils Georg Brekke er professor emeritus i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen og hovedredaktør for GRIND Landskap i lommeformat GRIND vårt landskap og vår kulturelle identitet i lommeformat. På verdensutstillingen EXPO 2012 i Yeosu i Sør-Korea, som åpnet 12 mai, markedsføres Norge ved hjelp av en interaktiv reise en 8 minutters filmopplevelse av norsk teknologi, natur og kultur, bl.a. olje- og gass virksomheten i Nordsjøen, Smøla vindpark, Bergen og fjordene på Vestlandet. Kronikk Av: Nils Georg Brekke Professor Universitetet i Bergen Et Norge i rødt, hvitt og blått, men som også har med energigrunnlaget for å kunne leve som vi gjør, for å kunne opprettholde bosetning og det kulturlandskapet i vid forstand som møter turistens øye. Nye media gjør at reisende ambassadører i framtiden vil kunne ha med seg en tidsmessig presentasjon av fedrelandet i lommen, i digitalt konsentrat. En visuell virkelighetsforankring som ikke minst vil være nyttig i internasjonale diskusjoner om Norge som Europas batteri. Kunnskapsbasen og nettportalen GRIND tar mål av seg til å være med og fylle en slik funksjon, med formidling av kunnskap om natur, landskap og kulturgeografi. GRIND er den nye portalen for forsknings- og kunnskapsformidling ved Universitetet i Bergen, med Universitetsbiblioteket som ansvarlig instans. Det er en målsetting at GRIND også kan bli en nasjonal pilot for et samarbeid innenfor universitets- og høyskolenettverket i Norge om tilgang til kunnskap i fullformat fra forskningsmiljøene. Åpning av GRIND vil i framtiden gi tilgang til en dynamisk vedlikeholdt kunnskapsbase om landskap, livsmiljø og eksistensbetingelser som ressurser og energitilgang. Kunnskap om naturens krefter og rammevilkår kombinert med bosetningshistorie og menneskets spor i landskapet, blir stadig viktigere i vår tid, med topografi, miljø, klima og energi som sentrale tema. Et godt eksempel på denne typen interdisiplinær kunnskap er Folgefonna som klimaindikator for det nordatlantiske området, relatert til bosetnings- og næringshistorie. Et annet eksempel er forslaget om å opprette Norges første biosfæreområde innenfor UNESCOs MABprogram, som et stort ressurssnitt fra Matrefjellene og Stølsheimen til Trollfeltet. Startetappen for GRIND er et samarbeid mellom Hordaland fylkeskommune og Universitetet i Bergen for omsetting av to større kunnskapsbøker til engelsk, Kulturhistorisk vegbok for Hordaland (1993) og Naturhistorisk vegbok for Hordaland (2004), og en presentasjon av PDF versjonen på Internett. Deretter vil bokverket om Folgefonna nasjonalpark følge. Parallellt med dette videreutvikles GRIND med koding og formatering til et søkbart og interaktivt format. Under Christie-konferansen 2011 ble GRIND-portalen presentert på egen stand med perspektiver for de muligheter digitaliseringen byr på for morgendagens mobilformat. Selv om elementer av vår kunnskap er av grunnleggende karakter varer evig, for å si det litt poetisk er vi med i en stadig utvikling som krever en kompetent og kontinuerlig opp-datering av våre kunnskapsbaser. GRIND håper å kunne samarbeide med EnergiRike og dets medlemmer både om historisk materiale og innspill om nyutvikling av betydning for den profilen av folk og land som fagredaksjonen for GRIND til enhver tid ønsker å tegne. 19

20 Magnus Meisal har fått laget studentbolig i en container. De kan bygges i Kina, og settes opp hvor som helst. Det kan bli bygget 60 slike om UiS velger denne løsningen. Isolasjon på 2 cm basert på vakuum gir samme isolering som 25 cm tradisjonell isolasjon, sier Meisal. Bacheloroppgaven til Magnus Meisal: Norske studentboliger bygget i Kina Det mest synlige resultatet av Magnus Meisals bacheloroppgave på Universitetet i Stavanger er en kjempestor stålcontainer. Utvendig ser den ut som en hvilken som helst av de største containere som brukes til å frakte varer fra ett kontinent til ett annet. Men innvendig er det en fiks ferdig bolig av høy standard, produsert i Kina for bruk i Norge. Av: Odd-Atle Urvik - Utgangspunktet er at det skal leveres et leilighetskompleks på 60 enheter som skal kunne huse stipendiater og forelesere på universiteter, sier Meisal, mens han stolt åpner de solide ståldørene som utgjør endeveggene på containeren. Innenfor er en smakfullt innredet og moderne leilighet med oppholdsrom/soverom i den ene enden, romslig bad i midten, og en kjøkkenkrok og et teknisk rom i den andre enden av containeren. - Containerne er svært solide, og har normalt en levetid på 15 år selv om de utsettes for tøff behandling. De tåler å bli stablet mange i høyden. Vår løsning er en konkurrent til andre tradisjonelle modulleverandører, sier Meisal. - Det å gjøre en shippingcontainer om til en boligmodul krever få inngrep i den bærende konstruksjonen. Utfordringen ligger i å redusere tykkelsen på isolasjonsmaterialet slik at vi får maksimal boligflate innenfor contatinerveggene, sier Meisal. Som nesten ferdigutdannet bygningsingeniør synes han UiS er for passive når det gjelder innovasjon og nyskapning. - Vi lærer for eksempel for lite om nye byggemetoder og materialer. Et eksempel er vakuumpaneler som isolasjon. Det består av to plater som holdes fra hverandre av små kuler. Rommet mellom platene suges nesten tom for luft. Vakuumrommet er utrolig isolerende. Et 2 cm tykt panel kan erstatte 25 cm tradisjonell isolasjon. I containerboligen er det viktig for å få maksimal boligflate. Men også i tradisjonelle bygg betyr det store besparelser fordi man slipper å ha store store dimensjoner på materialene i gulv, vegger og tak, sier Meisal. 20

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land

Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Vilkår for forsyning til industri i ulike regimer og land Teknas SET-konferanse, 3. november 2011 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - Tall og fakta 2010 2 200 medlemsbedrifter

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Hydro 3. mai 211 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til 23 er avgjørende for

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Ny epoke for verdensledende norsk industri

Ny epoke for verdensledende norsk industri Ny epoke for verdensledende norsk industri Bjørn Kjetil Mauritzen 9. august 2011 (1) Veien mot lavutslippssamfunnet Energiintensive varer bør produseres med den grønneste energien Overgangsfasen fram til

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen

Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Norges vassdrags- og energidirektorat Kvoteprisens påvirkning på kraftprisen Kjerstin Dahl Viggen NVE kdv@nve.no Kraftmarkedet, kvotemarkedet og brenselsmarkedene henger sammen! 2 Et sammensatt bilde Kvotesystemet

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3.

Industri i Norge vekst i fremtiden. Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. Industri i Norge vekst i fremtiden Arvid Moss Konserndirektør, Energi og Forretningsutvikling Statnetts høstkonferanse 3. november 2015 Stadig viktigere byggekloss i det moderne samfunn (2) Klima og økonomi

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012

Norge som energinasjon NHOs energipanel. Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Norge som energinasjon NHOs energipanel Per Anker-Nilssen, Bodø 27. september 2012 Foto: Anne Birgitte Hjelseth/NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

SET konferansen 2011

SET konferansen 2011 SET konferansen 2011 Hva er produksjonskostnadene og hva betaler en vanlig forbruker i skatter og avgifter Sivilingeniør Erik Fleischer 3. november 2011 04.11.2011 1 Strømprisen En faktura fra strømleverandøren:

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt

Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt Nye forsyningsmønstre for kraft - virkning for norsk næringsutvikling på kort og lang sikt EnergiRikekonferansen 2007, Haugesund Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef, Statnett Disposisjonsutkast KRAFTFORSYNING

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri Trondheim, 2. Oktober, 0900-1200 Tid Innhold Hvem DEL 0: Velkommen 09:00 Velkommen, hvorfor er vi samlet, introduksjon av SIGLA Utvalget + ZEB 09:10

Detaljer

Teknologiutvikling og energieffektivisering

Teknologiutvikling og energieffektivisering Teknologiutvikling og energieffektivisering Energirådets møte 26. mai 2008 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Stadig mer aluminium per kwh Produksjon/strømforbruk, 1963 = 1,00 1,50 1,40 1,30

Detaljer

Viktige tema for Regjeringens Energimelding

Viktige tema for Regjeringens Energimelding Viktige tema for Regjeringens Energimelding Norsk Energiforening/Polyteknisk Forening 12.11.2014 Konsernsjef Tore Olaf Rimmereid E-CO Energi E-COs budskap: Fremtiden er elektrisk Bevar vannkraftens fleksibilitet

Detaljer

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer?

Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? 1 Økonomiske virkemidler gir det atferdsendringer? Knut Einar Rosendahl Forsker, Statistisk sentralbyrå Presentasjon på Produksjonsteknisk konferanse (PTK) 11. mars 2008 1 Hvorfor økonomiske virkemidler?

Detaljer

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN?

ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? NETTUTBYGGING ENESTE ALTERNATIV FOR FREMTIDEN? Polyteknisk forening 30. september 2010 Ole Børge Yttredal Aktørene i Norsk Industri Industri som foredler fornybar energi Tradisjonell leverandørindustri

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10

EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft. Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 EnergiRike Haugesund Elsertifikater for grønn kraft Dag Christensen, Rådgiver Energi Norge, 2011-05-10 Historikk - elsertifikater 2003 Sverige starter sitt elsertifikatsystem Vinter 2005 forslag om felles

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk

Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk Europeiske rammebetingelser -konsekvenser for norsk klima- og energipolitikk - Et fornybart og fremtidsrettet Vestland - Bergen, 26.januar 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Energiåret 2008 Norge EU-27

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Elektrisitetens fremtidsrolle

Elektrisitetens fremtidsrolle Energy Foresight Symposium 2006 Elektrisitetens fremtidsrolle Disposisjon: Elektrisitetens historie og plass Trender av betydning for elektrisiteten Hva har gjort elektrisiteten til en vinner? En elektrisk

Detaljer

Forventninger til energimeldingen

Forventninger til energimeldingen Forventninger til energimeldingen Knut Kroepelien, PF Norsk Energiforening, 12.11.2014 Den politiske rammen Sundvollen-erklæringen "Stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk, hvor energiforsyning,

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

Arenaer: NHOs energipanel. Tore Myhre, NHO

Arenaer: NHOs energipanel. Tore Myhre, NHO Arenaer: NHOs energipanel Tore Myhre, NHO NHOs Energipanel Kristin Skogen Lund, NHOs president (leder) Christian Berg, Hafslund ASA Knut Bø, Technip Norge AS Svein Richard Brandtzæg, Norsk Hydro ASA Sverre

Detaljer

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon

Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Verdensmester i energi- og klimavennlig aluminiumsproduksjon Jostein Søreide Hydro s Klimakontor (1) En ingeniørs tilnærming En strategi er ikke bedre en datagrunnlaget den er basert på (2) Hydro s klimastrategi

Detaljer

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01

EnergiRike 2009. Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 EnergiRike 2009 Kathrine Fog Bergen, 6 oktober 2009 (1) 2009-10-01 1 Hydro et overblikk Aluminium Metall Aluminium Produkter Aluminium Norges nest største eksportvare Hydro 23 000 ansatte, hvorav 6 000

Detaljer

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør

Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Når nettene blir trange og kulda setter inn Har vi alternativer til nettutbygging? Kristian M. Pladsen, direktør Hovedbudskap Velfungerende energisystem er en forutsetning for all næringsvirksomhet. Manglende

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress.

EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten Klimapolitikk i krysspress. EKSPERTPANEL Resultater fra spørreundersøkelse gjennomført av Norsk Klimastiftelse som ledd i rapporten "Klimapolitikk i krysspress." Undersøkelsen ble gjennomført i andre halvdel av august. I alt henvendte

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Hydros industrielle agenda Nye 100 år

Hydros industrielle agenda Nye 100 år Hydros industrielle agenda Nye 100 år Børs & Bacalao 2014 Kathrine Fog Head of Hydro Corporate Strategy & Analysis / Energy Policy (1) Hydro anno 2014 01 (2) Hydro: et ressursbasert globalt aluminiumselskap

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS

Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS Forutsetninger for økt bruk av naturgass til industrielle formål Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 1 MULIGHETSSTUDIE 2010 Økt bruk av naturgass i Nordland 2 Synliggjorde stort verdiskapingspotensial

Detaljer

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder Fornybardirektivet Sverre Devold, styreleder Klimautfordringens klare mål 2 tonn CO2/år pr innbygger? Max 2 grader temperaturstigning? Utslipp av klimagasser i tonn CO 2 -ekvivalenter i 2002 Norge i dag

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Støtte til fornybar energi er viktig

Støtte til fornybar energi er viktig Støtte til fornybar energi er viktig En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel hevdet Michael Hoel i Brennpunkt 25/9 2012 at mer fornybar energi i Europa

Detaljer

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved :

Utarbeidet 24. september av handelsavdelingen ved : Rekordvarm sommer ga ikke rekordlave priser Kraftmarkedet har hatt stigende priser gjennom sommeren Norske vannmagasiner har god fyllingsgrad ved inngangen til høsten Forventes «normale» vinterpriser Utarbeidet

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

hvor mye, hvordan, til hvilken pris?

hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Statnett Er markedet presentasjon innen rekkevidde hvor mye, hvordan, til hvilken pris? Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv Oslo 6.mai 2008 Odd Håkon Hoelsæter Konsernsjef Markeder innen rekkevidde

Detaljer

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.»

«Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» «Energiewende vil få betydning for Norge og norske rammebe8ngelser.» Energirikekonferansen i Haugesund 2014 Leif Sande, Forbundsleder 60.000 medlemmer LOs Gerde største forbund Ver8kal organisasjon 3.100

Detaljer

Klimaklemma og grønn teknologi

Klimaklemma og grønn teknologi Klimaklemma og grønn teknologi Smarte løsninger for industrien Hans Erik Vatne, Teknologidirektør Hydro Tekna-konferansen 2012, 2012-06-14 Innhold Teknologiutvikling som kan bidra til lavere klimautslipp

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon

Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon 1 Miljøvirkninger av økt installert effekt i norsk vannkraftproduksjon Ove Wolfgang, SINTEF Energiforskning Norsk fornybar energi i et klimaperspektiv. Oslo, 5. 6. mai 2008. 2 Bakgrunn: Forprosjekt for

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri

Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Enova SF -virkemidler og finansieringsordninger rettet mot norsk industri Prosinkonferansen 2013 Ståle Kvernrød Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Kjell Sand Grete Coldevin Presentasjon Smartgrid-konferansen 2015-09-15 1 Strategi - framgangsmåte for å nå et mål [ Kilde:Bokmålsordboka]

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler

Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler Vi får lavere kraftpriser enn Europa Selv om vi bygger mange kabler EBLs markedskonfranse, Oslo, 23. september 2009 Jan Bråten sjeføkonom Hovedpunkter Fornuftig med mange utenlandsforbindelser Lønnsomt

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012

Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Fornybar fetter eller fossil forsinker? Anders Bjartnes, Energidagene, 19. oktober 2012 Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Opprettet i 2010 med støtte fra Sparebanken

Detaljer

Norsk industri - potensial for energieffektivisering

Norsk industri - potensial for energieffektivisering Norsk industri - potensial for energieffektivisering EnergiRike Haugesund 8. august 2012 Øyvind Leistad, Enova SF Energibruken i Norge har vokst, men produksjonen har vokst enda mer Energibruk, GWh Produksjonsverdi,

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012

Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning. Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Morgendagens kraftpriser mulige virkninger på forbrukernes tilpasning Jørgen Bjørndalen, 19/10-2012 Hovedpunkter Hva forteller prisen oss og hvordan reagerer vi på pris Prisendringer - sjokk vs. jevn endring

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer