STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. SEPTEMBER - 9. OKTOBER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDENTAVISA I TRONDHEIM 1914-2006 NR. 12 92. ÅRGANG 26. SEPTEMBER - 9. OKTOBER"

Transkript

1 STUDENTAVISA I TRONDHEIM NR ÅRGANG 26. SEPTEMBER - 9. OKTOBER Fattigmannskunst? Sentrum under lupen side 46

2 LEDER Å omstille seg for fellesskapet 1. desember i år får vi se resultatet av to års jobbing og ti millioner kroner. NTNUs nye nettsider blir ikke billige, men så har man heller ikke brukt for mye ressurser på dem siden websystemet ble innført i Måten NTNU møter nettbrukerne på i dag, er ikke et teknisk-naturvitenskapelig universitet verdig. Uhåndterlige mengder informasjon er kronglete og ulogisk lenket sammen. Slitsomt og avskrekkende for informasjonssøkende studenter pinlig for universitetet. De eksterne nettsidene til NTNU er universitetets ansikt utad, og vil være avgjørende for rekruttering av nye studenter. Dagens NTNUweb inneholder over nettsider av varierende kvalitet. Det er gledelig å høre at informasjonsavdelingen vil kvitte seg med mye av informasjonen som dagens system inneholder. Det skal også bli lettere å navigere seg fram til informasjonen man søker. Studentene kan i tillegg glede seg til en personlig timeplanlegger hvor tid og sted for forelesninger legges inn automatisk. Vi vil få flere muligheter for personlige innstillinger på utseende og funksjonalitet, og en egen seksjon for nyheter og beskjeder. Med andre ord mange gode intensjoner. Prosjektledelsen er sikre på at NTNU vil bli best på nett av alle universitetene i Norden. Med den brede tverrfaglige kompetansen som finnes på NTNU, burde det absolutt være oppnåelig. Men for å nå målet, er universitetet avhengig av at de ansatte spiller på lag. Det har de ingen garanti for at vil skje. Man skal fortsatt operere med et tredelt system med eksterne nettsider, intranett for studenter og ansatte (Innsida), og e-læringssystemet It's learning. «For at systemet skal fungere som tenkt, må alle lærere og elever bruke It's Learning som kommunikasjonsmiddel» sier prosjektleder Kristin Selvaag. Men tre år etter at NTNU innførte læringssystemet, er det fortsatt mange forelesere som boikotter det. I stedet legger de ut egne sider for sine fag, eller finner andre måter å kommunisere med studentene på. Altså må studentene oppsøke informasjon på forskjellige steder alt etter hvilke forelesere de har. Derfor vurderer NTNU å tvinge sine ansatte til å ta It's learning i bruk. Det er utrolig lite omstillingsvennlig, og det er pinlig dersom universitetet må ty til tvang for å få sine ansatte til å omstille seg litt for studentenes beste. Med en slik satsning som universitetet nå gjør, ville det være for ille dersom utvilingen skulle hemmes av bakstreverske professorer. INNHOLD NYHET 7 karrieredagen 8 it s learning -tvang på ntnu? 11 eldorado for sykkeltyver 12 konter med gleder 14 lisensmannen tar deg 16 nye karaktergrenser 20 usas studentelite REPORTASJE 24 kulturell eksplosjon i østbyen 30 portrett: Kathrine skretting 34 frelseforsøk på lerkendal 36 sviker i blåt og hvitt 39 mekanisk tankegang KULTUR 45 rund oppussing 46 sidrompa bykunst? 48 teatralsk villrein 50 langer ut mot bokbransjen 53 frihet på avveie 54 et skrømts bekjennelser 56 anmeldelser

3 STUDENTAVISA I TRONDHEIM SIDEN 1914 TELEFON TELEFAX E-POST NETTADRESSE KONTORTID Hverdager 9-16 på Samfundet REDAKSJON ANSVARLIG REDAKTØR Ellen Synnøve Viseth, tlf.: GJENGSJEF Therese Marie Tande, tlf.: NYHETSREDAKTØR Bjørn Romestrand, tlf.: REPORTASJEREDAKTØR Eline Buvarp Aardal, tlf.: KULTURREDAKTØR Pål Vikesland, tlf.: FOTOREDAKTØR Magnus B. Willumsen, tlf.: ANNONSEANSVARLIG Trygve Langeland Haugen, tlf.: GRAFISK ANSVARLIG Maren Fredbo ØKONOMIANSVARLIG Andreas D. Landmark DATAANSVARLIG Anders Båtstrand Å konte eller ikkje konte KOMMENTAR Ingrid Kristine Aspli Nyhetsjournalist Det er ikkje noko ukjend fenomen på Gløshaugen. Studentar får det litt for travelt på slutten av semesteret, og byrjar dermed å prioritere. Kva eksamenar skal ein lese til, og kva fag skal ein konte på i år? Utsatt eksamen er blitt ei absolutt naudsynt livbøye for stadig fleire dei siste åra. Med kvalitetsreformen har tida mellom sensurslutt og ny semesterstart blitt kortare. Dette betyr mindre plass til ferie, og misnøye i dei tilsettes rekkjer. Kven vil sitje og lage ekstra eksamen for folk som tilsynelatande ikkje har gjort jobben sin, når ein heller skulle ha tørka svette, skuande utover eit asurblått Middelhav, eller gjort ferdig eit uhyre interessant forskingsprosjekt? Dermed dukkar det opp følgjande tilfelle: Førelesaren som tykkjer han har betre ting å gjere, presenterer enkelt og greitt gamle songar om igjen. Oppgåvene studentane strauk på i fyrste omgong, vert gitt ein gong til. Til det beste for alle altså. Professoren får betre tid, studentane får ei gledeleg overrasking på tampen av sommaren, karakterane vert betre, fleire går raskare vidare, og alle var einige om at også minste motstands veg fører til Rom. Med nye reglar i 2003 skulle det strammast inn. Utsatt Illustrasjon: Arne Skeie eksamen skulle ikkje vere for kven som helst. Du må ha gyldig forfall eller ha møtt til ordinær eksamen, for å få ein ny sjanse. Det kvalitetssikrande kravet er altså at du må ha vore innom. Låg du heime og vifta med tåa, får du ingen ny sjanse. Om du derimot satt i Nidarøhallen og las Donald til klokka blei mange nok til at pensjonistane ville sleppe deg ut, er du hjarteleg velkommen tilbake i byrjinga av august. Det har blitt attraktivt å stryke. Riktig strategisk. Vi har fått eit system som lener seg på reserveløysingar. Men kva skjer med kunnskapsnivået? Og kva med dei som faktisk gjer ein innsats for å vere budd til ordinær eksamen? Skal ikkje dei tene på det? Vil vil ha studentar som stør seg på konte-krykkja gjennom heile studieperioden? Dette gjeld ikkje alle studium ved NTNU. På Dragvoll er kontinuasjonseksamen, eller utsatt eksamen, fjerna. Stryk du på eksamen til våren, vert det travlare til hausten. Å ikkje passere får ubehagelege konsekvensar. Slik bør det vere. Det er no sett ned eit utval som skal sjå på saka. Ikkje fordi det er skremmande at studentar får gode karakterar i fag dei ikkje kan, men fordi det er så slitsamt for studieadministrasjonen med lite sol og svaberg. Dette nyoppretta utvalet må spørje seg om kor feilen eigentleg ligg. Å bruke mykje ressursar på å gjere konteeksamen til noko enkelt og greitt, er å gripe saka i feil ende. Når stadig fleire studentar kjem siglande sin eigen sjø, skal ein ikkje auke talet på håvar for å berge dei i land, men heller stille spørsmål om kvifor dei havna ute på djupet i fyrste omgong. JOURNALISTER Aleksander Johansen, Anders Framstad, Andreas Runesson, Arve Rosland, Anna Marie Skipnes, Birgitte Ramm, Carl Alfred Dahl, Eva-Therese Grøttum, Hannah Gitmark, Helle Wensberg Holte, Ingrid Kristine Aspli, Johan Ketil Skodje, Jonas Paulsen, Kristine V. Størkersen, Magnus B. Drabløs, Mari Holteberg Vold, Marit Kristine Vea, Marte Borhaug, Merete Skogrand, Morten S. Smedsrud, Ole Omejer, Pål Aastad, Sigurd Kvammen, Sivert Frøseth Rossing, Trygve Larsen Morset og Victoria Uwonkunda FOTOGRAFER Audun Reinaas, Erlend Dahlhaug Paxal, Magnus B. Willumsen, Marte Lohne, Stina Å. Grolid, Therese M. Tande, Mari Vold, Mona Ranum Østbråthen og Pål Sandnes ILLUSTRATØRER Arne Skeie, Niclas Damerell og Ole Chr. Gulbrandsen GRAFISKE MEDARBEIDERE Gunhild Berg (n), Cathrine Virik Olsen (r), Anna-Inga Haugtrø (k), Adrian Choong, Per Arne Svarstad og Trygve Steien ANNONSE OG MARKEDSFØRING Ida Marie Reinton, Jane Rogstad Slette, Nina Bull Eide og Erik Hersleth DATA Asbjørn L. Johansen, Jan Ove Øyen og Martin Solberg KORREKTUR Alf-Tore Bergsli, Ane Teksum Isbrekken, Birgitte Berggreen, Camilla Kilnes, Christian Skare Stendal, Daniel Flathagen og Erlend Langeland Haugen OMSLAGSFOTO Magnus B. Willumsen TRYKK Grytting Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir delt ut gratis på læresteder i Trondheim med medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er Storsalen i Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren er valgt på. 3

4 SIDEN SIST Klagestorm Forbrukerrådet har opplevd en markant økning i antall henvendelser angående private utdanninger. Det skriver studentavisen i Bergen, Studvest. Helene Falch i Forbrukerrådet opplyser at de kreative utdanningene er overrepresentert i klagebunken. Studentene har ingen helt klare rettigheter hvis ting ikke er som de skal. Vi mener kjøpsloven burde brukes analogisk, altså at de samme prinsippene burde gjelde for kjøp av utdanning, sier hun. Men privatskolemarkedet er lite lovregulert, og kjøpsloven gjelder ikke her. En tredjedel av klagene på privatskoler dreier seg om kvaliteten på utdanningen. 11. september NÆRINGSMINISTER Odd Eriksen var til stede for å åpne NTNU og Sintefs 16. Geminisenter. Senteret skal styrke norsk solcelleindustri, en næring som er i sterk vekst. Rundt 60 NTNU- og Sintef-medarbeidere er tilknyttet det nye senteret, som skal forske på materialer som kan fange opp solenergi på en mer effektiv måte enn det som gjøres i dag. 4 Dette har hendt 12. september EN NTNU-ANSATT utløste en terroralarm på Oslo lufthavn Gardermoen, noe som førte til at avgangen til et Norwegian-fly ble utsatt. På tirsdag ble det funnet en gul klistrelapp på et flysete med navnet til en VG-journalist, ordet «virusbombe» og mobilnummeret til NTNUs redaksjonelle medarbeider Tore Oksholen. Lappen ble skrevet i forbindelse med at Oksholen skulle intervjues om sin nye roman. VG-journalisten brukte lappen til å pakke inn tyggegummien sin som hun la fra seg på flyet. MELLOM 400 OG 500 PERSONER deltok i et fakkeltog mot politivold som gikk fra Østbyen servicesenter til politihuset. Bakgrunnen var en hendelse torsdag 7. september, da norsk-nigerianske Eugene Ejike Obora døde etter å ha vært i slåsskamp med flere politimenn på Østbyen servicesenter. En av politimennene skal ifølge vitneutsagn ha tatt kvelertak på Obora. Saken blir nå etterforsket av Spesialenheten for politisaker. De fire politimennene har status som mistenkte. 13. september EN NY RAPPORT fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), ble publisert. Den viser at Norge er det landet i Europa der det lønner seg minst å ta høyere utdanning.. PÅ ET FELLES STYREMØTE inngikk NTNU og forskningsstiftelsen Sintef en avtale om tettere samarbeid under mottoet «internasjonalt fremragende sammen». 15. september STORTINGSMELDINGEN om den kommende pensjonsreformen blir forsinket, meldte Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Blant punktene det skal tas stilling til er om det skal gis pensjonspoeng til studenter. 16. september ADRESSEAVISEN, den største avisen i Midt- Norge, lanserte tabloid-utgaven med brask og bram. SJEFSREDAKTØR GUNNAR FLIKKE i Adresse avisen deltok i en debatt om tabloidisering av mediene i Storsalen på Studentersamfundet samme kveld sammen med valgforsker Frank Aarebrot og FrP-politiker Per Sandberg. Men debatten hoppet fra det ene løsrevne poenget til det andre, og publikum ble så forvirret at kun én person våget seg opp på talerstolen for å stille panelet et spørsmål. De tre debattantene klarte imidlertid å enes om at dovne journalister som ikke sjekker kildene sine gjør dårlig håndverk. 18. september SHMUEL N. EISENSTADT ble kåret til årets Holbergpris-vinner. Prisen deles ut for fremragende vitenskapelig arbeid innenfor humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi. 19. september FINANSSTYRET på Studentersamfundet godkjente den økonomiske avtalen mellom Samfundet og NTNU om nybygget på Fengselstomta. Men avtalen må godkjennes av Storsalen på samfundsmøtet 30. september dersom den skal fullføres. 20. september SYKEPLEIERSTUDENT Vibeke Tobiassen Faane ble valgt til sjef for fadderorganisasjonen Quak september SELSKAPET DEAMP fra Trondheim vant årets Venture Cup, en konkurranse som går ut på å utvikle en best mulig forretningsplan. Prisen på kroner ble delt ut på finalearrangementet på Universitetet i Stavanger. VELFERDSTINGET vedtok på et møte å indeksregulere semesteravgiften årlig. Det vil si at avgiften vil øke årlig i takt med prisveksten, i stedet for å ta politisk vedtatte hopp. 22. september NASJONALT ORGAN for kvalitet i utdanningen (NOKUT) overleverte sin evaluering av allmennlærerutdanningen til kunnskapsminister Øystein Djupedal. Rapporten inneholder kraftig kritikk av lærerutdanningen. Utdanningsinstitusjonene kritiseres blant annet for utydelig og lite helhetlig organisering og ledelse, svak kvalitetskontroll, manglende oppfølging og for svake krav til studentene og manglende sammenheng mellom teori og praksis i studiet. Rapporten anbefaler også å øke lengden på lærerutdanningen til fem år. 23. september DEN ÅRLIGE BADEKARPADLINGEN en konkurranse mellom linjeforeningene ved NTNU ble avviklet. Badekarpadlingen består av to konkurranser. Den ene går ut på å krysse Nidelven raskest mulig. I den andre konkurransen gjelder det å padle fra den andre siden av elva og tilbake til juryen med en skattekiste. PÅ SAMFUNDSMØTET «Knallforelesning MacGyver i praksis» presenterte Samfundet-styret et resolusjonsforslag om å beholde israelboikotten, men forandre begrunnelsen for den. Resolusjonen tok også med en setning som fordømte palestinsk terror. Men det ble rettet kritikk mot hvordan forslaget ble formulert, og det ble ikke vedtatt med knappest mulig margin. Grunnen til at Samfundet boikotter Israel er derfor fortsatt at landet ikke anerkjenner det såkalte veikartet for fred.

5 UD FOR Fengende forskningsdager 75 år siden Leder Leder? En fortidslevning. Fra den tid da bladstyraren tenkte for folket. Og nu? - En tittel-løs spalte hvor skrivekarlen går hen efter dagens slit og løsner sitt besvær i et brøl. En åndelig spyttebakke. For mange er det blitt slik en selvfølge dette, at om de ikke kjenner den egne ramme stank som de har fått kjær, da er det ingen ordentlig «leder». Den vil nok forsvinne snart denne slemme anstøtsen, som har fått snilde, pene gutter til å tape både hodet og taburetten. EGG OG NITROGEN: Arve Tokheim trenger forskjellige typer ingredienser for å lage spesial-isen sin. Forskere er ikke bare gamle gråhårede menn som går rundt i korridorene på NTNU, fastslår leder Arve Tokheim i Trondheim Unge Forskere. FORSKNING TEKST: MARI HOLTEBERG VOLD FOTO: ERLEND D. PAXAL Denne helgen ble det arrangert forskningstorg i Trondheim sentrum for tolvte året på rad. Årets messe var den største noen gang og hele trettitre aktører bidro med vitenskapelige eksperimenter, til glede for Trondheims befolkning. Arrangementet er en del av en ti dager lang landsdekkende teknologifestival i regi av Norges forskningsråd, der målsettingen er å skape blest rundt forskning. En av aktørene i år var Trondheim Unge Forskere. Omgitt av teleskop, plasmakule og egenbygde raketter delte leder Arve Tokheim ut is til besøkende. For å lage denne spesial-isen trenger man 20 liter flytende nitrogen, 72 egg, 36 kartonger fløte og 3 kilo sukker, forteller han. Tokheim legger til at nitrogenet har en temperatur på 196 minusgrader. Gøy med realfag Trondheim Unge Forskere har en bestemt målsetting med deltakelsen på forskningstorget. Vi vil vise at det er kult med forskning, fortsetter den tjueen år gamle forskningsentusiasten. Allerede i en så ung alder er han langt inne i teknologiens verden, både som kybernetikkstudent ved NTNU og på fritida. Målgruppa under forskningstorget er hovedsakelig ungdomsskoleelever som ennå ikke har bestemt seg for hvilke fag de ønsker å ta videre. Vi vil vise at det er gøy å studere realfag, meddeler han. Vi skal ikke bare forklare hvordan ting er, men vise hvorfor det er sånn, sier Tokheim. Pirrer nysgjerrigheten I Trondheim er det NTNU Forskningstorg som står som arrangør. Publikum får lukte, smake og prøve seg på eksperimentene. Vi vil vise hvor interessant forskningsarbeidet er, forteller prosjektleder Jorid Øverdahl i NTNU Forskningstorg. Forskere fra de fleste fakultetene ved NTNU var representert på forskningstorget fredag og lørdag. Ikke bare de teknologiske miljøene, men også Dragvoll var til stede. Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap hadde for eksempel en egen stand der man kunne teste ut om man snakker trønderdialekt på en bred eller pen måte. Noe for enhver smak Det var mye forskjellig å prøve seg på for besøkende på forskningstorget. Ved Institutt for kjemisk prosessteknologi fikk man lage sitt eget papir, samt drikke saft som ble blandet automatisk av et dataprogram. Hos Det medisinske fakultet kunne man se ultralyd av sitt eget hjerte. Nytt av året var et tema-telt hvor det ble holdt korte foredrag av forskere gjennom hele messen. I tillegg var mange eksterne invitert til å delta. Man kunne ta turen innom blant annet HiST, Telenor, Statoil og Trondheim Unge Forskere.UD 25 år siden S t a t s b u d - sjettet Statsbudsjettet er ikke hyggelig lesning for studenter i år heller. Selvsagt måtte renta opp en prosent til for å nærme seg markedsnivå, og stipendene utgjør enda mindre enn før. I løpet av 10 år har andelen sunket fra 30% til 22% av kostnadsnormen. Jentene kommer litt bedre ut av det fordi de får beholde grunnstipendet på 1000 kroner pr. år. Studentenes gamle krav om 40% stipendandel har åpenbart lite gehør i departementet. 10 år siden Spjøtvolls hoax Fra rektor Emil Spjøtvolls innlegg på Studenters a m f u n d e t s debattmøte om NTNU: «NTNU skal være en ny skapning for summen av delene. Vi skal utvikle en felles kryssbefruktningsvisjon, holdninger og forståelse for KUFs fjorten dagers skapelse av noe mer enn en vekselsvirkning. Jeg vil flerfaglig styrke en felles kultur for å motvirke interesse for hverandre og mangel på kunnskap. NTNU bygger på kristne grunnverdier, intelligent vrøvl og visjonseksempler.» 5

6 Ja, så må dere huske at det skal være ramme rundt annonsene da. 0,5 tjukk.

7 NYHETER Strålende tider for nyutdannede PÅ UTKIKK: Bjørn Porsbøll fra Dnb NOR bruker Karrieredagen på Gløshaugen til å rekruttere potensielle arbeidstakere. Nyutdannende kan velge og vrake i jobbmuligheter. - Men de med teknisk utdannelse er mest ettertraktet, sier Bjørn Porsbell i DnB Nor. KARRIERE TEKST: MARIT KRISTINE VEA FOTO: PÅL SANDNES Karrieredagen 2006 gikk av stabelen på Gløshaugen forrige torsdag. 47 bedrifter var representert for å vekke interessen til studentene. Karrieredagen ble arrangert av Bindeleddet ved NTNU, som i år kunne slå fast at det er stadig økende etterspørsel etter nyutdannede studenter. Arrangementet var en kjempesuksess, med dobbelt så mange representerte bedrifter i forhold til fjor. Det ser ut til at nyutdannede er mer attraktive enn de har vært på mange år, forteller leder Eirik Hagem. Denne observasjonen er Kine Temte og Trine Havn fra Aker Kværner helt enig i. Studenter som fullfører utdanningen sin nå er veldig heldige. De kan nærmest velge og vrake i jobbmuligheter, sier Temte. Hvorfor er Aker Kværner med på Karrieredagen? Vi ønsker å komme i kontakt med de beste studentene, og i Aker Kværner er NTNUs studenter spesielt attraktive med sin tekniske kompetanse, forteller Temte. Hun studerte selv kjemisk prosessteknologi ved NTNU for noen år siden. Temte understreker imidlertid at det ikke er tilstrekkelig bare å ha vært student på NTNU. En korrekt søknad og gode karakterer vektlegges når Aker Kværner ansetter nye medarbeidere. En god søknad betyr som regel en god kandidat, sier Havn. Trenger studenter fra alle fagretninger Bjørn Porsbøll fra DnB NOR er på Karrieredagen for å fortelle studenter at hans bedrift er mer enn bare økonomi. Bankyrket kan læres underveis, hos oss er det plasser for alle. Vi er ute etter både realfagsstudenter og samfunnsvitere, forteller Porsbøll. Han er selv statsviter, men vedgår at studenter med teknisk utdannelse er de aller mest ettertraktede på jobbmarkedet akkurat nå. Som nyutdannet samfunnsviter er det ekstra viktig at du er engasjert, har god sosial trening og evner til relasjonsbygging, sier Porsbøll. Oppdager ukjente bedrifter Maskinstudent Bjørn Lund er også optimist med tanke på framtida. Han fullfører sitt siste år på NTNU og mener Karrieredagen er en god anledning til å gjøre seg kjent med potensielle arbeidsgivere. Jeg bruker sjelden internett til å lete fram nye bedrifter, derfor er dette en sjanse til å oppdage bedrifter og jobbmuligheter jeg ellers aldri ville lagt merke til. Førsteårsstudent ved marinteknikk,petter Vangbo, er på Karrieredagen for å lete etter en bedrift hvor han kan fullføre den obligatoriske praksisen utdannelsen krever. Bedriftene ser ut til å være mest interessert i studenter som har fullført tre år eller mer, men det er ikke noen overaskelse, sier Vangbo. Føler du at Karrieredagen er et godt tilbud til studentene? Ja, det er en god mulighet til å se hva slags bedrifter som kan være aktuelle i framtida, forteller han.ud FAKTA HVA ER EN GOD SØKNAD? Gjør grundig research og lag en søknad som er relevant for din potensielle arbeidsgiver. Skriv en ny søknad til hver jobb. Hold deg «to the point». Det at du er interessert i mote, er ikke relevant hvis du søker jobb i Aker Kværner. Begrense deg til maks én A4- side. Søknaden skal være kortfattet, men skal inneholde opplysninger om hvorfor du er rett person for jobben og hva du har å tilby. Du kan utfylle opplysningene om deg selv i cv-en. Fokuser på hva du kan, og ikke på hva du mangler av kvalifikasjoner. Sørg for at søknaden er feilfri og har et godt språk Du kan finne maler på korrekte søknader på internett. 7

8 NYHETER 6. september - 9. oktober 006 Bruker 10 millioner på nye nettsider ntnu har i to år jobbet med å skifte ut alle sine nettsider. ntnu vil få de beste nettsidene av alle universitetene i norden, sier lederen av prosjektet. NETTSIDER TEKST: JONAS PAULSEN FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Splitter nye nettsider offentliggjøres 1. desember i år, deretter vil et nytt intranett bli lansert neste sommer. Og oppdragsgiverne er sikre på at de nye systemene vil bli en suksess. Vi er sikre på at resultatet vil bli at NTNU vil få de beste nettsidene av alle universitetene i Norden, sier leder 8 fakta NYE EKSTERNE NETTSIDER Lanseringsdato: 1. desember Skal skaffe flere søkere til NTNU og gjøre merkevaren NTNU bedre kjent. Tenkt å bli Nordens beste universitetsweb. Ny rekrutteringsweb med fokus på potensielle studenter. Ny forskningsportal som vil løfte fram den beste forskningen. Ny engelsk web med fokus på fremragende forskning og internasjonale studenter. Testversjon finnes på: no/eksternweb for styringsgruppa til prosjektet, Anne Katharine Dahl, ved informasjonsavdelingen. Prosjektet som har en prislapp på nærmere ti millioner kroner, er en del av NTNUs strategiplan om å bli internasjonalt fremragende. Vi har i samtaler med rektor konkludert med at NTNU ikke kan nå det målet med å bli internasjonalt fremragende uten en enhetlig og logisk nettløsning for universitetet. på høy tid NTNU har aldri tidligere foretatt en tilsvarende utskifting av nettsidene sine. Faktisk er dagens system bare en videreutvikling av det aller første web-systemet som universitetet innførte i Dette systemet har fått to store overhalinger siden da, men bare ved å bygge på de gamle løsningene. Det er på høy tid med helt nye nettsider nå. Det nåværende systemet er i ferd med å bli altfor komplisert og uoversiktlig, sier Dahl. fakta NYE INNSIDA Lanseringsdato: 1. august Skal bli hovedkanalen for all studieinformasjon til studentene. Økt fokus på bruk av e- læringssystemet It's Learning. Personlig timeplanlegger hvor tid og sted for forelesninger legges inn automatisk. Flere muligheter for personlige innstillinger på utseende og funksjonalitet. Egen seksjon hvor nyheter og beskjeder formidles. Testversjon finnes på: no/innsida2/dummyz/ SKAL BLI BEST I NORDEN: NTNU har store ambisjoner for det nye nettprosjektet sitt som omfatter en total utskiftning av dagens nettsider. Prislappen på prosjketet er 10 millioner kroner. Dagens intranett, Innsida, ble innført i januar Den nye intranettløsningen vil bli strukturert på en helt annen måte. For å få totalrenovert alle NTNUs nettsider, både internt og eksternt, har informasjonsavdelingen kvittet seg med mye av informasjonen som dagens system inneholder. Dagens NTNU-web inneholder over nettsider av varierende kvalitet. Vi har måttet kvitte oss med mye, men har samtidig tatt vare på det som er bra i dagens system. enklere studiehverdag Ifølge informasjonsavdelingen er det et helt klart mål at studiehverdagen til studentene skal bli enklere med det nye intranettet. Vi fokuserer veldig på dette med effektivitet. Der studentene før trengte fem tastetrykk for å navigere seg seg fram, vil det nå være nok med ett tastetrykk, forklarer leder for prosjektet, Kristin Selvaag. Den nye Innsida skal bli hovedkanalen for all nettbasert kommunikasjon mellom lærer og elev. Dette vil som tidligere, foregå ved hjelp av e-læringssystemet It's Learning, som vil få en sentral plass i nye Innsida. For at systemet skal fungere som tenkt, må alle lærere og elever bruke It's Learning som kommunikasjonsmiddel, mener Selvaag. Hun vil ikke uttale seg om det vil bli påbudt for lærerne å bruke It's Learning i nye Innsida. fokus på profilering Det er et mål for oss at NTNU skal profileres på best mulig måte. De eksterne nettsidene til NTNU er universitetets ansikt utad, og vil være avgjørende for rekruttering av nye studenter, sier Anne Katharine Dahl. Intranettet vil som før bli rettet mot studenter og andre interne brukere. Det vil bli lagt større vekt på at nye Innsida skal være en personlig portal. Blant annet skal det lages en kalender der studentene får opp timeplanen automatisk og hvor man kan legge til egen informasjon. Målet med nye Innsida er i følge informasjonsavdelingen, at kommunikasjonen mellom universitetet og studentene skal forbedres, og at nyttig informasjon skal bli lettere tilgjengelig.ud

9 NYHETER Skeptiske til It's Learning-tvang mange lærere ved ntnu unngår å bruke it's learning. men nå kan det bli aktuelt å pålegge bruk av læringssystemet. Siden It's Learning ble innført i 2003, har både ansatte og studenter ved NTNU hatt vekslende meninger om læringssystemet. I forbindelse med lansering av den nye NTNU-webben, kan det bli aktuelt å påby lærere å bruke It's Learning når de legger ut informasjon til studentene på nettet. Vi har ikke diskutert saken i ledelsen eller utdanningsutvalget ennå, men jeg vil ikke se bort fra at det vil være praktisk at all informasjon gis elektronisk og på ett sted, sier prorektor Julie Feilberg ved NTNU. ETTERLYSER ÅPENHET: Leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU, mener det er alt for lite åpenhet i dagens It's Learning. ønsker åpenhet På Institutt for matematiske fag ved NTNU, har man valgt en helt egen løsning for kommunikasjon med studentene over nettet. Instituttet har laget en egen nettside hvor alle fagene på instituttet er tilgjengelig. Gjennom denne nettsiden legger lærerne ut studieinformasjon, gamle eksamensoppgaver og annet undervisningsmateriell. Årsaken til at vi velger en slik løsning er at vi ønsker at alle skal ha tilgang til informasjonen om fagene. Dette er et bevisst valg fra instituttets side fordi vi ønsker åpenhet i systemet. Dette tillater ikke It's Learning slik det fungerer i dag, sier leder Trond Digernes ved Institutt for matematiske fag ved NTNU. Hvis det blir aktuelt med et påbud om å bruke It's Learning, oppfatter jeg det som svært uheldig. Det ville i tilfelle stride mot instituttets prinsipper om åpenhet. lærerne tvinges Siden det per i dag ikke finnes noe regelverk som sier at lærerne skal bruke It's Learning i nettkommunikasjon med studentene, velger flere lærere å bruke andre kanaler for slik kommunikasjon. Amanuensis Terje Rydland ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU, er en av dem som er kritisk til bruk av It's Learning. Som lærer tvinges man nærmest til å bruke It's Learning. Fordelen er at studentene får ett system å forholde seg til, og at flere lærere må bruke nettet aktivt i læringen, sier Terje Rydland. Personlig unngår jeg It's Learning fordi det er rigid og firkantet. Problemet med It's Learning er at det er lagt opp til alt for lite «learning» i systemet. I dag fungerer det mer som en postsentral, hvor meldinger sendes fra lærer til elev, mener Rydland.UD 9

10

11 NYHETER Tyv på to hjul massevis av studenter med dyre sykler skaper et eldorado for sykkeltyver i trondheim. politiet har ikke ressurser til å ta affære. SYKKELTYVERI TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MONA ØSTBRÅTHEN Er du ny og syklende student i Trondheim risikerer du å få en hard lærepenge dersom du ikke passer på sykkelen din. Hittil i år er det anmeldt 665 sykkeltyverier, og tallet er stigende. I tillegg kommer de tyveriene som ikke blir anmeldt. Det stjeles altfor mange sykler i denne byen, og dessverre er det begrenset hva vi kan gjøre, sier politioverbetjent Trygve Storflor ved Sentrum politistasjon. organisert tyveri Det er forskjell på de som stjeler for å selge videre og de som bare leter etter et framkomstmiddel på vei hjem fra byen. Mange av sykkeltyveriene bærer imidlertid preg av å være organiserte. Bil for å transportere syklene og avansert utstyr for klipping av låser tyder på at tyveriene er godt planlagte. Vi erfarer også at syklene bygges om for å bli ugjenkjennelige for eierne, forklarer Trygve Storflor. Vi skulle gjerne gjort mer for å forhindre dette, men det står ikke akkurat øverst på prioriteringslista. At politiet tar sykkeltyvene er dessuten ikke noen garanti for å få erstattet en tapt sykkel. De som stjeler er sjelden betalingsdyktige, og da får man ingen erstatning. Hvis du skal ha noen sjanse til å få dekket den tapte verdien må du ha forsikring. Storflor oppfordrer alle studenter til å være årvåkne og melde fra til politiet dersom de ser noe mistenkelig. Skriv ned bilnummer eller meld fra om du ser noen som snoker rundt. Området på Gløshaugen er et yndet sted for sykkeltyver, spesielt etter mørkets frambrudd, sier han. registrert og forsikret Maskinstudentene Kjetil Birkeland Moe og Johan Lunde Sagen er likevel ikke bekymret for å la syklene sine stå i sykkelstativene på Gløshaugen. Vi låser alltid syklene, og både forsikring og registrering hos Falck Sykkelregister er på vei, sier Sagen. Vi kjenner godt til risikoen. For to uker siden ble sykkelen til en kamerat stjålet inne på Kjelbygget. Han lot den bare stå ubevoktet i et par minutter, forklarer Moe. De to studentene tok ikke hensyn til tyverifaren da de investerte i syklene sine, men tar sjelden med seg sykkelen ut på byen. Jeg syklet til fest på Moholt en gang. Da var jeg ute fire ganger i løpet av kvelden for å sjekke at sykkelen fortsatt sto der, ler Moe. LÅSER ALLTID: Kjetil Birkeland Moe og Johan Lunde Sagen er nøye med å låse syklene sine før forelesning. Og helt i fred har ikke syklene fått stå. Tydelige tangmerker på Moes sykkellås vitner om at selv ikke de som tar sine forholdsregler er sikret mot tyveri. Hvis noen virkelig vil ta syklene våre, så får de det til, konkluderer Sagen.UD fakta SYKKELTYVERI I TRONDHEIM DE SISTE SEKS ÅRENE SYKKELTYVERI I rekordåret 1995 ble det politianmeldt sykkeltyverier. I 2004 var tallet blitt redusert til , som tilsvarer en nedgang på 43 prosent. Politiet tror opprettelsen av Falck Sykkelregister er en av hovedårsakene til nedgangen i tyverier. En registrert sykkel er mindre attraktiv å stjele, og lettere å spore for politiet. For å sikre deg best mulig mot sykkeltyver bør du investere i en sterk lås. Stadig flere forsikringsselskaper gir avslag på inntil 50 prosent av egenandelen dersom du registrerer sykkelen din i Falck Sykkelregister. Det er lettere å finne en tapt sykkel dersom du har notert deg rammenummeret som står ved pedalene på undersiden av rammen. I Trondheim har antallet sykkeltyverier variert noe, men det er fremdeles høyt. Sykler som dukker opp igjen uten at eier gjør krav på den selges på hittegodsauksjoner. Kilder: ssb.no, Falck Sykkelregister, politiet

12 NYHETER 26. september - 9. oktober 2006 Studenter kritiserer UPROFESJONELT: Kari Dahle Haukland, Helene Valderhaug Solbak og Mari Lyseid Authen tror det skyldes latskap at oppgavene på kontinuasjonseksamen i Energisystemer var identisk like de som har vært gitt tidligere år. Professor Arne Holen synes ikke det er noe galt i at oppgaver som er gitt tidligere kan gå igjen på kontinasjonseksamen. Studenter synes det er uprofesjonelt. EKSAMEN TEKST: Birgitte Ramm Foto: Pål SAndnes De som tok kontinuasjonseksamen i TET4155 Energisystemer i august hadde en klar fordel. Alle oppgavene som ble gitt var hentet direkte fra eksamenssett fra 2003 og Det er uprofesjonelt, og skyldes late professorer som vil ha sommerferie, mener Mari Lyseid Authen. Hun går i tredje klasse på Energi og miljø, og tok ordinær eksamen i Energisystemer før sommeren. Det er urettferdig. Vi hadde fått tre eksamenssett å øve på. Løsningsforslagene til disse kunne jeg nesten utenat. Hadde jeg levert blankt og ventet på konten kunne jeg fått A, forteller Authen. Professor Arne Holen, ansvarlig for den gjeldende eksamenen, ser ikke noe galt i at oppgaver fra tidligere eksamenssett kan gå igjen på konteeksamen. Det er vanlig å bruke samme ideer som før og gjøre større eller mindre endringer. Dette er en vurdering fra faglærers side. Enklere konteeksamen for å være snill Holen er ikke den eneste til å gi samme oppgaver ved kontinuasjonseksamener. Professor Arnljot Elgsæter ved NTNU innrømmer å ha gjort det samme for å være snill. På normale konter vil du ikke få oppgaver som er blitt gitt tidligere, men det vil kunne skje noen ganger. Sånn har det alltid vært, selv da jeg var student. Elgsæter har ved enkelte anledninger med vilje gitt samme oppgaver som på tidligere eksamener. Dette vil kunne hjelpe svake studenter som har forsøkt å ta samme eksamen flere ganger. Dekan for sivilingeniørutdanningen, Bjørn Torger Stokke, synes ikke dette er riktig. Det er uakseptabelt å gi identiske oppgaver til kontinuasjonseksamen som på tidligere ordinære eksamener. Oppgavene kan representere samme problemstilling, men de skal være forskjellige. Tar av forskningstiden Det er faglærerne som er ansvarlige for kvaliteten på kontinuasjonseksamenene. Elgsæter er misfornøyd med å måtte lage to eksamener i året. Det gis ingen kompensasjon for å lage kontinuasjonseksamener. Enkelte glemmer at det også skal drives forskning på et universitet. Alt merarbeid tar av forskningstiden vår. Holen synes det er et problem at professorer automatisk blir bedt om å 12

13 NYHETER Studiedirektør Hilde Skeie har tatt initiativ til å se på konteordningen på nytt. Vi har lenge sett et behov for å revurdere ordningen med kontinuasjonseksamen i august. Kvalitetsreformen har ført til lengre semestre. Dette gjør at tidsrommet mellom studieslutt og konteperiode blir i korteste laget. Skeie mener dette skaper problemer både for administrasjonen og studentene. Et nytt utvalg skal se kritisk på ordningen og presentere mulige alternalate professorer Vil avskaffe konten Professor Arne Mikkelsen ved NTNU mener det er uheldig for systemet at studenter spekulerer i kontinuasjonseksamen. Han synes ordningen med eksamen i august bør avskaffes. Det var et mistenkelig stort antall studenter som presterte en god eksamen da Mikkelsen arrangerte konteeksamen i TFY4100 Fysikk i fjor. Det virket som om studentene spekulerte i kontinuasjonseksamen for å ha færre eksamener å fokusere på av gangen. For oss som faglærere betyr det ingenting, men det er uheldig for systemet. Den ordinære eksamen bør være hovedeksamen. Seksjonssjef Knut Veium i Studieavdelingen, bekrefter at andelen som leverer blankt og går klokken ti på eksamenene i vårsemesteret er stor. Det er derimot vanskelig å vite om studenter leverer blankt fordi de ikke kan pensum eller fordi de har planlagt å ta kontinuasjonseksamen i august, forteller Veium. Kari Dahle Haukland er student ved Energi og miljø. Hun tror det kan lønne seg for noen å levere blankt og heller ta konteeksamen. På denne måten kan de få bedre tid til å lese. Noen velger å levere blankt hvis de ser at det er en vanskelig eksamen. De håper å kunne oppnå et bedre resultat på en lettere konte, forteller Haukland. Arne Mikkelsen mener kontinuasjonseksamenen i august bør innlemmes i ordinær eksamenstid. Haukland er ikke enig. Hun synes det er helt greit at studenter spekulerer i kontinuasjonseksamenene. Det er jo de selv som ødelegger sommerferien sin, sier hun.ud lage en kontinuasjonseksamen. Det er demotiverende å legge mye arbeid i en eksamen når vi ikke vet hvor mange som møter eller om noen møter i det hele tatt. Arbeidet med å lage kontinuasjonseksamen kan også komme i konflikt med sommerferien. Student Helene Valderhaug Solbak mener denne tankegangen går utover studentene. Professorene må uansett lage to eksamener. De burde lage to eksamener på samme tidspunkt, og så trekke hvilken som skal brukes til hva. Seksjonssjef i Studieavdelingen, Knut Veium, avviser at kvaliteten på kontinuasjonseksamenene er dårligere enn på de ordinære eksamenene. Kvaliteten og sensuren på kontinuasjonseksamenene skal være lik.ud Ordningen revurderes Kvalitetsreformen skaper problemer for kontinuasjonseksamen. tiver. Gruppen vil bestå av representanter fra fakultetene og studieadministrasjonen, samt to studenter. Seksjonssjef Knut Veium ved Seksjon for studieadministrative støtteordninger, forteller at utvalget skal ha første møte om et par uker. Han hevder at utfallet ikke skal gå på bekostning av studentene. Studenter ved NTNU skal ha muligheten til å ta eksamen to ganger i året. Dette er en rettighet studentene har og som er hjemlet i NTNUs studieforskrift. Vi skal vurdere hvorvidt det er mulig å redusere omfanget på kontinuasjonseksamenene uten at det går ut over denne rettigheten. UD FAKTA KONTINUASJONSEKSAMEN Alle studenter ved NTNU har etter studieforskriftene krav på to muligheter i året til å bestå en eksamen. Sivilingeniørstudenter, arkitektstudenter og studenter ved realfag har mulighet til å ta en kontinuasjonseksamen dersom de ikke har bestått. Kontinuasjonseksamen arrangeres før semesterstart i august hvert år studenter møtte til kontinuasjonseksamen i Av disse bestod 1822 eksamen. Ved frie studier og bachelorprogram er det mulig å ta opp ubeståtte eksamener i ordinær eksamenstid på slutten av hvert semester. 13

14 NYHETER 26. september - 9. oktober 2006 Tøffere tider for tyvseere FAKTA LISENSAVGIFT Lov om Kringkasting sier at alle som har en fjernsynsmottaker må betale kringkastingsavgift. Fjernsynsmottakeren kan være enten tv, video med tuner, satellittmottaker eller lignende apparat. NRKs lisensavdeling krever inn lisensavgift og leter etter tyvseere ved hjelp av lisenskontrollører i hele landet. Som selvforsørgende og borteboende student er du ikke dekket av dine foreldres lisens. Du er pliktig til å melde fra til NRK og betale lisens om du benytter et fjernsynsapparat, uavhengig av hvem som eier det. Dersom du gjentatte ganger bevisst unngår å betale avgiften kan du straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder. Tv-tittere: Klassevenninnene Emili Bredesen og Ingrid Strålberg benytter seg gjerne av tven i Café Sitos lokaler på Dragvoll. Ettersom lisensen er en offentlig avgift forbundet med å ha fjernsynsmottaker i bruk, er det ingen forskjell i beløpet, uavhengig av hvilke av NRKs kanaler du har tilgang til. Du må derfor betale lisens selv om du ikke får inn NRK2. 1. september forfalt lisensavgiften til NRK. Men senk ikke skuldrene dersom du ikke har betalt. Lisenskontrollørene jobber nemlig hele året. LISENSKONTROLL TEKST: EVA-THERESE GRØTTUM FOTO: MARTE LOHNE I fjor tok vi husstander, i år blir det flere. Det er behov for å satse enda hardere, sier seksjonsleder Ronny Forslund i Lisensavdelingens kontrollseksjon. Han ser ikke på studenter som en spesielt problematisk gruppe å kreve lisens fra. Likevel er det i denne gruppen mange av unnasluntrerne befinner seg. Systemet skaper stadig nye tyvseere. Flere flytter for seg selv, og skaffer seg egen tv. Det er mange som tror at de er dekket av foreldrene selv om de har flyttet ut, men det er de ikke. Sånn har det aldri vært. Hemmelige metoder Om du ikke har betalt lisens, er det godt mulig at NRK vet det. Ved hjelp av statistiske målinger har NRK nemlig mellom 180 og ikke-betalende husstander på blokka. Og i møte med uvillige betalere har lisensinnkreverne ulike metoder. Det er ikke nytt for oss at studenter varsler hverandre om kontroller, enten via sms eller internett. Men vi pleier å få tak i de fleste likevel, hevder Forslund. Hva slags metoder de benytter seg av vil ikke seksjonslederen røpe, men han kan fortelle at de fleste er ærlige og innrømmer at de har fjernsynsapparat ved første kontrollbesøk. Noen ganger benytter vi også telefon. Litt avhengig av hva folk sier, foretar vi kanskje en utvidet kontroll i området. Vi kontrollerer hvis det høres ut som en bløff. Er det sant at dere bruker en slags peiler for å lokalisere tv-apparatene hos folk? Det vil jeg ikke kommentere. Dyrt for studenter Psykologistudentene Emili Bredesen og Ingrid Strålberg synes begge at studenter burde betale for seg som alle andre. I hvert fall før de hører at det koster over to tusen kroner å ha en fjernsynsmottaker. Det var veldig dyrt. En sånn avgift spiser veldig mye av det lille man har å rutte med, sier Strålberg. Hun mener det kunne vært en annen avtale for studenter som har så stram økonomi. Samtidig gjelder jo det for alle som har lite penger. Og studenter ser vel like mye på tv som andre folk, argumenterer Bredesen. Grunnen til at de to jentene ikke kjente til størrelsen på avgiften, er ikke at de har lykkes i å gjemme seg for NRKs kontrollører. Mens Strålberg er nyinnflyttet og har ennå ikke gått til anskaffelse Etter Stortingets bestemmelser skal avgiften finansiere NRKs drift som allmennkringkaster. Rammebetingelsene for allmennkringkasting settes også av Stortinget. Kringkastingsavgiften fastsettes av Stortinget og er i 2006 på 2039,04 kroner. Avgiften ble innført i 1924, og var da på 20 kroner. Kilder: NRK, lovdata.no av fjernsynsapparat, har Bredesen fått lisensen betalt av husverten sin. Begge er imidlertid enige om at tv er en viktig del av hverdagen. Du kan kanskje si at det er en tidstyv, for det er veldig lettvint å sette seg foran tv-en. Men man føler seg ganske isolert fra omverdenen om man ikke har tv idag, mener Bredesen. Strålberg er enig: Jeg fikk med meg mye mer nyheter da jeg hadde tv. UD 14

15 NYHETER Vanskelig innovasjon TUNG SATSNING: Likevel sliter Norge med å skape arbeidsplasser med utgangspunkt i bioteknologisk forskning. Norge har over 1000 forskningsårsverk innen bioteknologi. Likevel skapes det få arbeidsplasser. FORSKNING TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING FOTO: PÅL SANDNES I Universitetsavisa den 13. september kunne man lese at til tross for tung satsing på forskning innen bioteknologi, ligger Norge langt etter i utviklingen av arbeidsplasser på fagfeltet. Dette kom fram på en konferanse som ble arrangert i Trondheim. Vi har evnen til å skape en del bedrifter, men problemet er veksten og kapitalmengden, sa Lillian Waagø ved NTNU Senter for entrepenørskap. Økonomisk vanskelig Nestleder ved Institutt for bioteknologi ved NTNU, Bjørn Erik Christensen, forstår at nystartede firma har problemer. Det er helt sikkert riktig at mange sliter i fasen fram til at firmaet faktisk tjener penger. Han sikter her til for eksempel utvikling av medisinske produkter, hvor det kan ta mange år fra idé til endelig produkt og inntjening. For å overleve må man ha investorer, men disse kan være vanskelige å skaffe. Dette bildet skremmer kanskje noen. Slik finansieringsklimaet er nå, er det behov for noe som letter trykket i den mest kritiske økonomifasen. Christensen ønsker seg derfor mer statlig finansiering. Vi får heller betale mer for bensin, hvis det blir konsekvensene, mener Christensen. Selvsagt med satsing Ekspedisjonssjef Mette Wikborg i Nærings- og handelsdepartementet fortalte konferansedeltakerne at en norsk satsing på bioteknologi ikke er en selvfølge, hvis alle andre land er flinkere enn oss på området. Bjørn Erik Christensen er uenig. Det er helt nødvendig å ha stor aktivitet innen bioforskning, og vi bør helst være helt i front på absolutt alle områder. Norge må holde seg oppdatert på allmenngyldige tema innen bioteknologi, som for eksempel stamceller. Vi har dessuten mer enn nok satsing på olje og fiskeoppdrett, og er derfor nødt til å tenke litt lenger framover. NTNU har allerede prosjekter som er satt ut i live på området. Et eksempel på dette er bedriften Vireo. Den har sitt utspring fra NTNU, og forskerteamet der lanserer i disse dager et produkt med antibakterielle egenskaper. Målet med dette produktet er å gi fersk fisk en økt holdbarhet på 30 prosent.ud 15

16 NYHETER 26. september - 9. oktober 2006 NTNU skjerper kravene Nye karaktergrenser gjør det vanskeligere å stå på eksamen for sivilingeniørstudentene. KARAKTERER TEKST: ANDERS PARK FRAMSTAD ILLUSTRASJON: ARNE SKEIE Forvaltningsutvalget for sivilingeniørutdanningen (FUS) ved NTNU har anbefalt nye veiledende karaktergrenser for sivilingeniørstudiene. De nye karakterene baserer seg på den såkalte prosentpoengs-metoden. Prosentpoengs-metoden tar utgangspunkt i standardiserte prøver, der de 16 forskjellige oppgavene gir ulikt antall poeng basert på vanskelighetsgrad. Man kan oppnå en poengsum mellom 0 og 100, og ut fra antall poeng gjøres resultatet om til en bokstavkarakter (se faktaboks). Forslaget ble fremmet av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT), med tanke på å samkjøre poenggrensene ved de ulike utdanningsinstitusjonene i Norge, og å justere dem i forhold til resten av Europa. Vanskeligere å stå De fleste europeiske land praktiserer 40 prosent som strykgrense. Tilsvarende har allerede vært praktisert ved andre siv.ing.-studier i Norge i lengre tid. På NTNU har man tidligere hatt en lavere nedre grense. Et resultat av de nye prosentgrensene er at sjansen for å stryke blir større. Seniorrådgiver Åge Søsveen i Studieavdelingen forsvarer dette. Studentene som går ut fra utdanningen må ha visse minimumskunnskaper, sier han. Møtes med skepsis Professor Sigurd Skogestad, leder for Institutt for kjemisk prosessteknologi ved NTNU, er skeptisk til det nye karaktersystemet. Meningen med å innføre det nye systemet var å samkjøre karakterene i Norge og å lage et system som er mer likt det man bruker internasjonalt. Men man tolker karakterer forskjellig fra land til land. Det beste ville være å ha et helt eget system i Norge, og så regne det om etterpå. De nye prosentpoeng-grensene er kun veiledende. Likevel tror Skogestad at de fleste vil følge systemet. Det er en del sensorer som følger slike karaktergrenser slavisk. Men det er ikke noen seriøs forståelse for hva de forskjellige karakterene egentlig representerer. Informasjon har blitt sendt ut med brev til fakultetene. Skogestad stiller seg likevel tvilende til om det er mange som har fått med seg at det er kommet nye anbefalte grenser. Selv fant han det ut gjennom NTNUs internettsider: Det å få informert alle på fakultetene er en lang prosess som skal gjennom flere ledd, men den nye omregningstabellen vil vel være klar for de fleste innen karakterene settes før jul.ud Svært forskjellig fra USA Det er nærmest umulig for norske studenter å komme inn på gode universiteter i USA, mener førsteamanuensis Steinar Hauan ved Carnegie Mellon University i Pittsburgh. Steinar Hauan har jobbet i USA de siste syv årene. Han mener at karaktergrensene i Norge og USA er svært forskjellige. Selv med de nye prosentpoenggrensene i Norge blir det nærmest umulig for norske studenter å komme inn på gode universiteter i USA. Norske studenter som søker uten å gi informasjon om hvordan karakterene settes, blir rett og slett diskvalifisert på grunn av det som regnes som altfor dårlige karakterer. Han forteller videre at mange ameri- KARAKTERGRENSER Karakterer De nye veiledende karaktergrensene kanske universitet ikke klar over at de er nødt til å regne om karakterene. I de fleste tilfellene blir dette studentenes ansvar. Et typisk gjennomsnitt her i USA er 3.0 der A tilsvarer 4 poeng, B gir 3, C gir 2, D gir 1 og E ikke finnes. Det finnes også institusjoner som gir vesentlig bedre karakterer i snitt. I mine fag for avgangselever gir jeg typisk mellom 30 og 35 prosent A, mellom 35 og 45 prosent B, mellom 20 og 25 prosent C, og noen få D-er, sier Hauan. Det er også vanskeligere å få A og B i Norge enn i USA. Hos de professorene som gir tallkarakterer, tilsvarer over mellom 70 og 100 oppnådde prosentpoeng karakteren A. Det kan ikke gis mange A-er slik karaktergrensene er i Norge. Jeg har maksimalt en eller to studenter i året som får mer enn 90 prosent riktig på en hvilken som helst eksamen, og ofte er det ingen.ud De gamle praktiserte karaktergrensene A % % B 80-89% 75-84% C 60-79% 65-74% D 50-59% 55-64% E 40-49% 35-54% F 0-39% 0-34%

17 NYHETER STREKKER SEG MOT TOPPEN: Volleyballkvinnene i NTNUI håper på topplassering i årets sesong. Bildet er tatt fra fjorårets kamp mot Oslo Volley. Håper på gull Gløshaugens elitelag i kvinnevolleyball har åpnet sesongen med to seire av to mulige. De føler likevel de har mye å gå på. STUDENTIDRETT TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING ARKIVFOTO: BIRGER JENSEN Forrige helg hadde elitelaget til NT- NUI Gløshaugen sesongåpning. Lørdag 22. september var det bortekamp mot Blindheim, og dagen etterpå var Bergensstudentenes idrettslag (BSI) motstander. Begge kampene endte med 3-0 i trondheimsjentenes favør, og dermed en god sesongstart resultatmessig. Kampen på lørdag var spesielt dårlig, og selv om søndagskampen var litt bedre, har vi veldig mye å gå på, forteller Kristin Nymann. Hun har spilt volleyball for Gløshaugen i seks år. Det var godt å komme igang med serien. I de første kampene ser man bestandig hva man må trene videre på. Nymann forteller at det bare var åtte spillere som reiste på de to bortekampene. Blant annet var det ei som måtte være hjemme med ungen. Må ha troen Laget har mistet en del sentrale spillere fra i fjor. Samtidig er det flere nye, og disse må spilles inn sammen med de rutinerte. Nymann tror likevel på en god sesong. Vi har sagt at vi skal bli blant de tre beste. Det hadde selvfølgelig vært best å vinne, spesielt siden mange har vært med ei stund og bare opplevd andreplasser. Hun tror Koll og Oslo Volley blir de hardeste konkurrentene. Sistnevnte kommer til Trondheim allerede neste helg. Gutta mer beskjedne NTNUI Dragvolls herrelag tør ikke sikte like høyt. Hvis vi ser på fjorårssesongen, bør vi ikke ha spesielt høye ambisjoner, forteller Kent Aspnes. Han tror likevel en god «overgangssommer» hjelper laget. Vi har fått tilbake noen spillere som har vært her tidligere. Samtidig har vi ikke mistet noen som gjør oss merkbart svakere. Dragvolls volleyballgutter deltok i en treningsturnering i Sverige i helga. Der hadde de en god åpning med seier mot arrangørlaget Vingåker. Utover turneringa møtte de derimot hardere motstand, og fasiten etter fem kamper ble én seier og fire tap. NTNUI Dragvoll åpner sesongen borte mot Førde 7. oktober.ud Fin orienteringshelg I helga arrangerte NTNUI norgesmesterskap i orientering for første gang. Arrangementet besto av tre deler: nattorientering på fredag, junior-nm i stafett på lørdag og finale i Craftcup på søndag. Sistnevnte er norgescupen i orientering, og er en sammenlagtcup for hele sesongen. Det var 270 påmeldte deltakere på nattorienteringa, og arrangørene er fornøyde med gjennomføringen. Alt gikk knirkefritt, og vi var utrolig heldige med været. Det var stjerneklart, og skikkelig god stemning, forteller presseansvarlig Mattis Myhre. NTNUI fikk med seg to sølvmedaljer ved Line Hagman i klassen damer over 21 år, og Espen Fiskum i klassen herrer 19 til 20 år. 17

18 NYHETER 26. september - 9. oktober 2006 Sjekk om du er dobbeltforsikret Du kan spare tusenlapper dersom du unngår å forsikre innboet ditt dobbelt opp. STUDENTFORSIKRING TEKST: VICTORIA UWONKUNDA FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Produktutviklingssjef Kirstin Bang i Gjensidige NOR råder studenter å sjekke om de er dobbeltforsikret gjennom sine foreldres innboforsikring. Mange studenter er trolig ikke klar over at de er omfattet av foreldrenes innboforsikring, og har dermed dobbeltforsikring. En unødvendig ekstrautgift for fattige studenter, sier Bang. Vi mener det er viktig å bevisstgjøre kunder om tilbud som finnes. Da kan man unngå tilfeller som en dobbeltforsikring, fastlår Bang. Studenter i Norge vil i studietiden være omfattet av foreldrenes innboforsikring såfremt de ikke har meldt adresseendring til folkeregisteret. Men dette varierer fra selskap til selskap. Noen av forsikringsselskapene har tidsbegrensninger. Da kan det lønne seg å sjekke på forhånd hvilke vilkår de stiller. Hvilke forsikringer Studenter anbefales å ha innbo-, reise- og ulykkesforsikringer. For reiseforsikring må en huske på at man etter fylte 20 år ikke lenger er dekket gjennom foreldrenes reiseforsikring. Da må man tegne sin egen, uavhengig av hvor man bor og hva som er registrert bostedsadresse, råder Bang. Bor du i et kollektiv må alle leietakere ha egne innboforsikringer fordi medlemmer i et bokollektiv ikke regnes som medlemmer av den faste husstanden. Leier du derimot hybel eller leilighet i samme hus som foreldrene dine er du omfattet av deres innbofrosikring. Utsatt på ubestemt tid Ifølge Gjensidige NOR er det viktig å holde seg à jour med sine egne forsikringer, fordi man da sparer en del penger. Nei, jeg er ikke forsikret. Jeg var det gjennom foreldrenes innboforsikring, men den gikk ut i august, sier student Kristin Lærkerød. Skal du forsikre deg snart? Ja, tanken er å tegne en forsikringsavtale snarest mulig, men jeg utsetter det bare hele tiden, forsetter Lærkerød. Lage Lervold har derimot tatt saken i egne hender. Jeg er forsikret. Jeg har en innboforsikring for leiligheten i tillegg til en livsforsikring. Det var en pakkeavtale i samarbeid med lokalbanken, sier han. Direkte kontakt Vi råder studenter som tenker på å skaffe seg en forsikring til å ta direkte kontakt med forsikringsselskaper som kan informere om deres tilbud samtidig som man orienterer om sine egne behov, sier Bang.UD FAKTA FORSIKRING 3 om forsikring Den sikrer deg mot økonomisk ruin dersom du blir ufør på grunn av sykdom eller skade. Kristin Lærkerød, 20 år, 1 år biologi Lage Lervold, 23 år, 2 år Industriell økonomi Petter Røhmesmo, 19år, 1 år bachelor i Biologi Har du ikke tjent opp noen pensjonspoeng og er over 26 år, får du bare kroner i uførepensjon fra folketrygden. Det tilsvarer minstepensjon. Uføreforsikringen gjelder uavhengig av om uførheten skyldes sykdom eller ulykke. Ulykkesforsikring Blir du utsatt for en ulykke uten å bli ufør kan det være en fordel med separat ulykkesforsikring. Reiseforsikring Du bør tegne en egen helårs reiseforsikring som er uavhengig av lengden på reisen. Her er man dekket selv om man kun er ute i butikken eller om man er ute på byen. Innboforsikring Sjekk først om du er dekket av dine foreldres innboforsikring. Husk å sjekke med de forskjellige selskapene hvilke begrensninger de har for borteboende barn. Innboforsikring dekker innbrudd, tyveri, brann-, vann og naturskader. Er du forsikret? Nei, det er jeg ikke. Jeg var forsikret gjennom foreldrenes innboforsikring men den gikk ut i august. Hvilke forsikringer synes du er viktigst? Reiseforsikring og innboforsikring, kanskje? Skal du forsikre deg snart? Ja, tanken er å tegne ne forsikringavtale snarest mulig, men jeg bare utsetter det hele tiden. Tilbyr pensjonspakke Norsk Studentunion (NSU) vil tilby en forsikringspakke til studentene. FORSIKRING TEKST: OLE ØVERGAARD OMEJER Vi har sett at mange studenter er dårlig forsikret, og at det spesielt skorter på uføreforsikring, sier leder Jens Maseng Er du forsikret? Ja, jeg har en innboforsikring for leiligheten, pluss en livsforsikring Hvilke selskap bruker du? Jeg har skrevet avtale med Terra. Jeg fikk et tilbud med en storpakke i samarbeid med lokalbanken, Sparebank. i NSU. Han ønsker å gi alle studenter et tilbud om en pakke som omfatter uføres-, ulykkes-, innbo- og reiseforsikring. Studenter er ikke omfattet av arbeidsmiljøloven, så utdanningsinstitusjonene har lite ansvar for ulykker som rammer studentene. Blir en ufør i studietiden, risikerer en å ende opp som minstepensjonist. Det er blant annet dette scenarioet forsikringen er ment å bøte på. Vi har prøvd å få studentene Er du forsikret? Nei, men jeg tror jeg er forsikret gjennom foreldrene Kjenner du til mange forsikringselskaper? Tja, skal vi se. If, Storebrand, Vesta, det er vel det jeg kommer på nå, ser han spørrende på Kristin Lærkerød. omfattet av arbeidsmiljøloven, men har ikke fått gjennomslag for det. Derfor vil vi tilby en ordning selv, slår Maseng fast. Ikke alle er enige i at dette er en god idé. Forslaget har møtt kritikk både for å være risikabelt og for å være en fallitterklæring. Å vedta en egen forsikringsavtale vil være å gi opp kampen om å få studentene inn under arbeidsmiljøloven, sier Egil Heinert fra Oslo-NSU til Universitas.UD 18

19 NYHETER Et møte med krutt i Hvem hadde trodd at kjemiske formler, en fordums hockeysveis-helt fra åttitallet og pugging av det periodiske systemet kunne være så knallmoro? SAMFUNDSMØTE TEKST: CAMILLA KILLNES FOTO: MAGNUS B. WILLUMSEN Lørdagens samfundsmøte med tittelen «Knallforelesning MacGyver i praksis» fylte Storsalen med seks hundre vitebegjærlige. Utgangspunktet var å gi publikum en innføring i vitenskapens eksplosive verden, og et gjensyn med den fremste ambassadøren for Swiss Army-kniven og gaffateip, nemlig MacGyver. Da man gikk inn i salen ble man akkompagnert av smell fra gulvet, sivende røyk, mennesker i lab-frakk, reagensrør og det periodiske systemet på veggen. En flott atmosfære. Møtet inneholdt seks morsomme og actionfylte eksperiment av kjemiprofessor Trygve Foosnæs. På grunn av brannfaren ble disse vist via prosjektor. Det eneste som ble gjennomført i salen, var et forsøk hvor drops ble sluppet oppi lettbrus. En ganske imponerende brussøyle ble resultatet. De kunstneriske bidragene besto av et suksessfullt samarbeid mellom Samfundets interne Doktorgradstyv Asim Kurjak er en av verdens mest produktive forskere innen gynekologi. Det er kanskje ikke så rart siden han stjeler andres doktorgrader. FORSKNING TEKST: SIVERT FRØSETH ROSSING Førsteamanuensis Harm-Gerd K. Blaas ved Nasjonalt senter for fostermedisin oppdaget ved en tilfeldighet at hans egen doktorgrad og fem andre tekster var gjengitt i kapittelet til den kroatiske professoren Asim Kurjak i boka Fetal and teater (SIT) og Regi. MacGyver redder dagen - og Edina - ved å lage ei bombe av ingredienser i en Sesam-burger etter at stormannsgale burgerkjeltringer kidnapper samfundetlederen. Siste del av forelesningen ble et kjemibad, der Edina og resten av salen kunne stille spørsmål til professoren. Temaet var ikke det mest seriøse og høyaktuelle, men svært underholdende. Foosnæs var en herlig tørrvittig og kunnskapsrik gjest. MacGyver-parodien til SIT/Regi høstet lattersalver og var fabelaktig morsom uansett om man hadde sett serien eller ikke. Møtets eneste svakhet var et kjedelig kjemibad, og man kunne kanskje med fordel ha fått inn en gjest til. En tidligere programleder for Newton måtte dessverre melde avbud. Knallforelesningen var et vellykket eksperiment med god kjemi mellom foreleser Foosnæs og publikum. UD Neonatal Neurology. Dette skriver Adresseavisen. Alle Kurjaks 243 publikasjoner skal nå granskes. Det er mistanke om at hele hans vitenskapelige produksjon og karriere bygger på stjeling fra andre forskere. Plagiering og juks er det verste en forsker kan gjøre fordi resultatene får konsekvenser for medisinsk praksis, sier Blaas til Adresseavisen. Professor Sturla Eik-Nes er medforfatter på alle de plagierte artiklene. Han mener denne saken kan være verre enn forskningsjukset til Jon Sudbø som ble avslørt i januar. Dersom det kommer frem at han har falsifisert i tillegg til plagiert, er det mye verre enn Sudbø-saken, sier han. UD 19

20 TRANSIT 26. september - 9. oktober 2006 Sølvskjeer tar snarvei Det er ikke bare høye skolepenger som stenger folk ute fra høyere utdanning i USA. Internasjonal utdanning TEKST: OLE ØVERGAARD OMJER Henry Park fikk toppkarakterer på en velrenommert high school i USA. På de nasjonale opptaksprøvene for å komme inn på høyere utdanning fikk han 1560 av 1600 mulige poeng. Han søkte naturlig nok på de beste universitetene, men ble avvist til fordel for personer med dårligere resultater. Park manglet foreldre som hadde studert ved universitetene før. Familien hadde heller ikke gode kontakter, var berømte eller kunne donere penger. Samtidig var Park, som koreaner, ikke omfattet av kvoteringsordningene som gjelder for afrikanere, spanskættede og indianere. Han måtte derfor ta til takke med en plass på en mindre attraktiv institusjon. Det som teller En søknad til college eller universitet i USA inneholder langt mer enn en poengsum basert på karakterer. Opptaksprøver, intervjuer, essays og anbefalelsesbrev må også til for å komme FAKTA HØYERE UTDANNING I USA Institusjonene bestemmer selv hvem de vil ta opp. Andre kriterier enn faglige resultater viser seg å være viktige. Barn av tidligere studenter blir prioritert. Også barn av store donorer og personer med gode kontakter har en lettere vei inn. David Golden har nylig utgitt en bok som belyser emnet. inn. Den enkelte utdanningsinstitusjonen bestemmer selv hvem de vil ta opp, og hvem de vil avvise. Forfatteren David Golden viser i en ny bok, «The Price of Admission», hvordan anbefalelsesbrev fra og slektskap med store donorer og tidligere studenter i mange tilfeller teller mer enn opptaksprøver og karakterer. De fleste utdanningsinstitusjoner i USA er avhengige av private donasjoner. Jon Einar Flåtnes, som har tatt en bachelor-grad ved Macalester College i Minnesota, forteller at det er vanlig å bidra til sitt gamle lærested. Når du har fått en god utdannelse og gjør det bra, forventes det at du gir donasjoner tilbake. Jeg har allerede gitt til skolen min. At slike pengegaver kan påvirke dine egne barns muligheter til å komme inn i neste omgang, er det ikke tvil om. Han forklarer videre at institusjonene kan selv bestemme hvike opptakskriterier de vil sette, så lenge det ikke er snakk om ren diskriminering av enkeltgrupper. Flåtnes mener imidlertid ikke at det nødvendigvis er noe problem når barn av tidligere studenter blir prioritert. Institusjonene kjenner de tidligere studentene, og antar at de har flinke barn som er oppdratt i samme kultur. Det er viktig for institusjonene at studentene passer inn. Bjørn Stensaker fra NIFU-step kan fortelle at pengene tidligere studenter bidrar med, er helt nødvendige. Universitetene planlegger nøye hva de kan få ut av søkerne i fremtiden. På de store institusjonene er det hele avdelinger som jobber med dette. Alumnis t u d e n t e r donerer mye penger. Donasjoner En ting er donasjonene gjennomsnittsstudenten kan generere. En helt annen ting er de donasjonene de virkelig rike kan komme med. David Golden skriver om en komité med personer som har gitt over en million dollar til Harvard. Av disse hadde 340 pengegaver kan påvirke dine egne barns muligheter ʻʻAt til å komme inn, er det ikke tvil om. DUKE UNIVERSITY: Ifølge David Golden er det spesielt de rike som blir favorisert her. (Foto: Scanpix) barn i collegealder, og av disse var det 336 som enten studerte eller hadde studert på Harvard. Det er ellers bare en av ti søkere som blir tatt opp på Harvard. Stensaker tror likevel omfanget av rike mennesker som kjøper plasser for sine barn er begrenset. Personer som kommer inn bakveien uten de faglige kvalifikasjonene, virker naturlig nok negativt på universitetenes faglige nivå. På den annen side trenger de pengene. Det vil nok ikke bli mindre av dette, men jeg tror heller ikke det vil bli mer. Gode navn Blant de virkelig berømthetene kan familiens navn være alt som skal til for å skaffe deg innpass. Et av de mer spektakulære tilfellene er Hollywood-mogulen Michael Ovitz, 20

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT)

JULEBREV FRA TENK. Hva har skjedd i det siste? BEDRIFTS- OG SOSIALKVELD MED KRIPOS (21. OKT) JULEBREV FRA TENK Hva har skjedd i det siste? I dette siste nyhetsbrevet for 2009 fra oss i TENK kan du lese om hva vi har tenkt på og drevet med i oktober, november og desember. God lesning! BEDRIFTS-

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov

Vedlegg. Forkortelser. Formål med saken. Bakgrunn for saken. Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken. Saksbehandler: Nemanja Trecakov Studenttingssak 21/10 Utsatt eksamen Vedtak: Studenttinget ønsker å avvise saken Møtedato: 15.04.10 Saksbehandler: Nemanja Trecakov STi-sak 21/10 Utsatt eksamen Vedlegg Paragraf 28.1 i Studiehåndbok_Teknologistudier_2009

Detaljer

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017

Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Evaluering av Jenter og teknologi våren 2017 Jentene på studieprogrammene i tabellene under har fått tilbud om aktiviteter i prosjektet Jenter og teknologi i studieåret 2016/2017. Jenteandel første studieår

Detaljer

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen

Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen Juridisk Fagråd 24. februar 26. februar Krakow, Polen REFERAT 1. Godkjenning av dagsorden, ordstyrer og referent. - Ingen innvendinger på dagsorden. Remi Iversen ble valgt til ordstyrer. Ole Martin Loe

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter. Høstsemesteret 2010 Trondheim Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Ida Onshus og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Høstsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003

Handlingsplan 2003-2004 Aktiviteter Yrke og utdanningsmesser Forskningstorget 2003 Studentbussen 2003 Handlingsplan 2003-2004 Styret har godkjent revidert Handlingsplan for perioden 2003 2004. Planen er sendt til medlemsbedriftene. Målsettingen med planen er å øke tilgangen og kvaliteten på nye studenter

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt

1 av :30. RSS: Abonner på siste nytt 1 av 5 18.04.2012 15:30 RSS: Abonner på siste nytt 2 av 5 18.04.2012 15:30 Nøkkelpersoner: Men gruppen for reguleringsteknikk opererer i flat struktur. (fra v.) Tor Arne Johansen (fungerende instituttleder),

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/

TENK SOM EN MILLIONÆ ÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ TENK SOM EN MILLIO ONÆR http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Hva kjennetegner millionærer, og hva skiller dem fra andre mennesker? Har millionærer et medfødt talent for tall og penger? Er millionærer

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen

Den europeiske samfunnsundersøkelsen V1 IO-nummer: Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen Du har allerede blitt intervjuet om noen av temaene her, men skjemaet stiller også spørsmål om noen helt nye emner. Vi håper du

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

Formidling og presentasjon

Formidling og presentasjon Formidling og presentasjon Kurs i helsepedagogikk 5. mars 2015 Ved Kari Vik Stuhaug Kontekst Tenk gjennom kven målgruppa er. Pårørande? Pasientar? Fagfolk? Tidlegare kunnskap om emnet? Tilpass kunnskapsmengda

Detaljer

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe»

«Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» «Jeg er snart 28 år, men føler ikke at jeg er noe» HANNE MELLINGSÆTER / JØRGEN SVARSTAD OPPDATERT: 21.AUG.2015 00:19 PUBLISERT: 16.AUG.2015 17:22 AFTENPOSTEN Vera Louise Olsen ønsker å være et godt forbilde

Detaljer

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013

Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Teambuilding er lett og enkelt! SD Lynn Åsnes Kick off 5. januar 2013 Når, hvor, hvem og hvordan Når: Begynn å tenke teambuilding med en gang; det er ikke bare for erfarne konsulenter. Det er ikke nødvendig

Detaljer

Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs

Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs Eksamensoppgave i NFUT 0003, utsatt eksamen Norsk for utlendinger, kortkurs Faglig kontakt under eksamen: Telefon: Eksamensdato: 27. april 2015 Eksamenstid (fra-til): 09:00-12:00 Hjelpemiddelkode/Tillatte

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk

1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk 1. Dette sitter du igjen med etter et komplett program hos Talk Etterpå Ferdighetene du kom for å lære En metode for å målstyre all kommunikasjon Kjennskap til de fem faktorene som bør være på plass for

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund

Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund Nyhetsbrev fra Norges Skøyteforbund S E S O N G E N 2 0 0 9 / 2 0 1 0 N R 2-0 4. 1 1. 2 0 0 9 Fredag er det endelig klart for en ny, internasjonal skøytesesong. Sportforum i Berlin er i helgen åsted for

Detaljer

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten Innledning Tusen takk for at dere vil sette av en ca. en og en halv time sammen med oss i kveld! Dere har til felles at dere alle har

Detaljer

Generalforsamlingen 2015

Generalforsamlingen 2015 BIS STAVANGER Generalforsamlingen 2015 Den 5. mars klokka 16.00 blir vårens generalforsamling arrangert. Dette er dagen hvor du som student ved BI Stavanger kan påvirke din egen studiedag. Det blir tatt

Detaljer

Idéhistorie i endring

Idéhistorie i endring Idéhistorie i endring ]]]]> ]]> AKTUELT: Høsten 2015 avvikles masterprogrammet i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Hvordan ser fremtiden til idéhistoriefaget ut? Av Hilde Vinje Dette spørsmålet bør

Detaljer

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave

Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Selvfølgelig er jeg like dyr som en bil. Nå skal jeg fortelle deg hvorfor! Førerhunden Sesam - en liten hund med en stor oppgave Vi skal være øyne for blinde personer når vi blir store Foto: Thomas Barstad

Detaljer

Sindre, 14 år Til jul fikk jeg ei Darren Shan-bok, og så blei jeg hekta!

Sindre, 14 år Til jul fikk jeg ei Darren Shan-bok, og så blei jeg hekta! hans-fredrik, 12 år Jeg liker bøkene om Artemis Fowl (Eoin Colfer). De er spennende og kjekke, og jeg liker at et supergeni og en superskurk er så ung! Sindre, 14 år Til jul fikk jeg ei Darren Shan-bok,

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Elev ID: Elevspørreskjema. 8. årstrinn. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Elev ID: Elevspørreskjema 8. årstrinn Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement Copyright IEA, 2005 Veiledning

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Ingeniører stadig mer ettertraktet

Ingeniører stadig mer ettertraktet Adressen til denne artikkelen er: http://forbruker.no/jobbogstudier/jobb/article1623459.ece Annonse Ingeniører stadig mer ettertraktet Mens Sheraz Akhtar har gått arbeidsledig, har suget etter ingeniører

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7

Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Årsberetning 2013 Årsberetning Vassøy idrettslag 2013 side 2 av 7 Styrets sammensetning 2013 Leder: Ole Jacob Johannessen Nestleder: Espen Lyse Styremedlemmer: Kjersti Trondsen, Stig Arve Alveskjær Varamedlemmer:

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon. Eksamensoppgavesettet er utarbeidet av Utdanningsdirektoratet. Avvik fra det originale eksamenssettet er eventuelle spesifiseringer og illustrasjoner. Løsningsforslagene i sin helhet er utarbeidet av matematikk.org.

Detaljer

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter

Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME. Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Kartlegging av referansegrupper i emner ved IME Terese Syre og Kristin Haga Evalueringsstudentassistenter Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) Vårsemesteret 2010 Trondheim

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU Utvalg Spørreskjemaet ble sendt til mer enn 4648 e-postadresser til ansatte ved NTNU. E-postadressene samlet vi inn ved å bruke NTNUs egen hjemmeside.

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter.

INNHOLD VELKOMMEN. Velkommen til fadderuka på Rena! Følg oss på Instagram: FaddeRena. Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter. Fadderuka2014 INNHOLD VELKOMMEN 2 Velkommen 3 Arena Samfunnet 4 Arena Bar 5 Arena Idrett 6 Program 8 StorHK 9 Studentkart Følg oss på Instagram: FaddeRena Lenker til Facebookgrupper/ sider for Renastudenter

Detaljer

Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte 2016.

Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte 2016. Årsrapport fra NTNU Her kommer en liten oppsummering på hva vi lokallaget ved NTNU har drevet med etter landsmøte 2016. PS-HiST + PS-NTNU Vi har måttet ta adjø med HiST, og vi har vært med på en stor omstilling,

Detaljer

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT

FORELDRE + HÅNDBALL = SANT Utgitt av: Norges Håndballforbund Redaksjon: Tone Kluge Opplegg: Torbjørn Johnsen Illustrasjoner: Øistein Kristiansen Grafisk prod.: Kurer Grafisk AS Utgitt: August 1997 Opplag: 20 000 Velkommen til håndballfamilien

Detaljer

Kirkevollprofeten. Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016

Kirkevollprofeten. Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016 Kirkevollprofeten Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016 Nå er tiden for den årlige humanitæraksjonen på Kirkevoll Skole. Dette er det 8. året på rad at Kirkevoll har dette arrangement, og vi har

Detaljer

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!!

HARDT. Endelig snø. Streeten. I gata. Julestemning i gata. Nye naboer i 38. Desperado slår til igjen.. Side 7. Mange nye dyr i gata!! Side 4 Endelig snø I gata HARDT Mange nye dyr i gata!! Her ser vi et deilig vinter bilde fra tidligere i Desember. PÅ Streeten Side 2 Julestemning i gata Side 3 Side 5 Desperado slår til igjen.. Side 7

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2

Jobbsøking. Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 Jobbsøking Tema i Grønn gruppe - januar 2007 JOBBSØKING... 2 1. Stillingsannonser... 2 Hvorfor lese stillingsannonsen grundig?... 2 Hva må jeg se etter i annonsen?... 2 2. Slik finner du de ledige jobbene...

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015

Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referat Hovedstyremøte 13.08.2015 Referent: Ingrid Ikke tilstede: readme Info fra leder Diskusjon blant linjeledere om arrangering av fadderperiode Quak lurer på om man skal ha felles arrangering av fadderperioden

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger

Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger Styret US 35/10 Endring av forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger ephortesak: 2010/799 Saksansvarlig: Kristofer Henrichsen Møtedag: 25. mars 2010 Informasjonsansvarlig: Kristofer Henrichsen

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)

LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes

Detaljer

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland

Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd Øverland Universitetet i Oslo Det medisinske fakultet NOTAT Til: Dekanmøtet 30. 31. mai 2007 Fra: Nasjonalt utdanningsmøte i medisin 29.03.07 Saksbehandler: seksjonssjef Jens Andreas Wold og rådgiver Randi Gerd

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte.

Nivået er ganske spredt siden AAU har kjørt rullerende opptak fram til nå. Men studentene er engasjerte og konkurranseinnstilte. Erfaringsrapport fra Aalborg Universitet 1. Type avtale du reiser ut på : Nordplus 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: Urban Design 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4. semester 4.

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og

Neste halvår byttet vi skole fordi klassekameratene våre skulle nå ut i praksis. Derfor begynte vi på faculdad de filologia, noe som er et høyere og Studentrapport Jeg hadde lenge ønsket meg å komme meg litt vekk fra alt her hjemme. Jeg hadde tross alt aldri bodd lenger unna enn i nabobyen og jeg følte jeg trengte litt nye inntrykk. Jeg snakket mye

Detaljer

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg!

MAX RESPEKT. Hvor mange blir mobbet? Tar elevene hensyn? AVIS PROSJEKT! Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg! MAX RESPEKT Årgang 1, nummer 1 Desember 2009 RESPEKT Tar elevene hensyn? Hvor mange blir mobbet? AVIS PROSJEKT! Har elevene kost seg med prosjektet? Dagens setning : Gjør mot andre det du vil at de skal

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015

Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 Oslo kommune Utdanningsetaten Fra elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass i 2015 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt

Detaljer

Introduksjon. Mai 2013

Introduksjon. Mai 2013 1 Introduksjon 2 Om NTNU NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, realfag,

Detaljer

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre?

10.03.2011. Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Hvorfor får elevene problemer med tekstoppgaver? Hva kan vi gjøre for at elevene skal mestre tekstoppgaver bedre? Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter, MULTI

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer