Desk-studie af kombinerede transporter. Danmark, Sverige og Norge

Transkript

1 Desk-studie af kombinerede transporter Danmark, Sverige og Norge

2 Linjer for kombineret gods i DK Danmarks jernbanenet har knap spor km Ca. 25 % er elektrificeret 663 mio. tonkilometer med kombineret gods i % af det samlede godstransport i DK Trafikarbejdet med godstog er næsten halveret siden 1995 (Kilde: Trafikplan for den statslige jernbane ) (Kilde: Banedanmark

3 Linjer for kombineret gods i DK Operatører med tilladelse til toggodstransport i dag: Captrain Denmark ApS CFL Cargo Danmark DB Schenker Hector Rail TX Logistik (Kilder: og Antal godstog i begge retninger på en maks. ugedag i 2011 (Kilde: Trafikplan for den statslige jernbane ) Toggodstransport i dag primært som transit mellem Sverige og Tyskland (Kilde: Trafikplan for den statslige jernbane )

4 Terminaler for kombineret gods i DK Kombiterminaler: Taulov Padborg Høje Taastrup Kombiterminal i Taulov (kilde: (Kilde: Banedanmark Kilde: "DB Schenker Taulov"

5 Forventet udvikling i godstransport i DK Den forventede udvikling i antal godstog i begge retninger på en maks. ugedag før og efter åbning af Femern forbindelsen (Kilde: Trafikplan for den statslige jernbane )

6 Mål om udvikling i godstransport EU s hvidbog om fremtidens transport i Europa "Transport 2050" For transport mellem byer er målsætningen: 50% af al passagerbefordring og godstransport over mellemlange afstande bør overflyttes fra vej til jernbane og vandveje. Senest i 2030 bør 30 % af den del af vejgodstransporten, som transporteres ca. 300 km og derover, overføres til andre transportformer såsom jernbane eller vandveje, og målet forhøjes til 50 % senest i (Kilde: Trafikplan for den statslige jernbane )

7 Aktuelle udbygningsplaner i DK Besluttede projekter igangværende og planlagte Herunder: Opgradering af strækningen Hobro-Aalborg (hastighed) Udbygning Vamdrup-Vojens (for godstrafik) (Kilde: Trafikplan for den statslige jernbane )

8 Perspektiver i DK Timemodellen Elektrificering af jernbanen "Den nye bane over Vestfyn betyder, at godstogene får mere plads på den eksisterende bane i fremtiden. Dette medfører mærkbart reducerede køretider i størrelsesordenen 20 minutter for de godstog, der ikke længere skal overhales på Vestfyn." (Kilde: Togfonden DK) (Kilde: Togfonden DK)

9 Trafikken over Kattegat/Skagerak Havne med forbindelse til Norge og Sverige: Frederikshavn Hirtshals Aarhus Grenaa København

10 Trafikken over Kattegat/Skagerak Frederikshavn Havn Godt 2,5 mio. tons gods og ca lastenheder i 2012 Ruter til Gøteborg og Oslo Forventet stigning i gods frem mod 2030 Masterplan med udvidelse på ca m2 (Kilde: Årsrapport 2012) (Kilde: Masterplan for Frederikshavn Havn)

11 Trafikken over Kattegat/Skagerak Hirtshals Havn (Kilde: Årsrapport 2011) Knap 1,4 mio. tons gods og ca lastenheder i 2011 Ruter til Larvik, Kristiansand, Stavanger, Bergen, Langesund Planer om udvidelse på m2 inkl. LNG terminal Kilde: "Vækstvejen" udgivet af Hirtshals Havn

12 Trafikken over Kattegat/Skagerak Aarhus Havn Danmarks største containerhavn Knap 9 mio. tons gods i 2012 Ca TEU containergods i 2012 Ca. 4 mio. tons bulk i 2012 Planer om udvidelse på m2 inkl. LNG terminal (Kilde: Årsrapport 2012) (Kilde:

13 Linjer for kombineret gods i Sverige Sveriges jernbanenet har over spor kilometer 87 jernbanelinjer for gods Ca. 80 procent, er elektrificerede Jernbanens markedsandel af langvejs transporter er cirka 24 procent af samlede transportslag (2011) 89,5 milliarder tonkilometer (2011)

14 Linjer for kombineret gods i Sverige De vigtigste gods linjer Bergslagsbanan vester om Vänern Södra stambanan mod Malmö Västra stambanan mod Göteborg Västkustbanan Botniska korridoren (Mjölby-Haparanda) Intermodalitetenmod knudepunkter som havne, kombiterminalerog rangerbanegårde er af stor strategisk betydning

15 Linjer for kombineret gods i Sverige Linjer for tung trafik, kombitrafikog kombiterminaler Linjer for tung trafik i råvare kæden Kombilinjerfor blandede transporter med både tunge transporter og let højværdi gods Kombi terminal Gøteborg Kombi terminal Gævle

16 Linjer for kombineret gods i Sverige Antal godstog pr. dag og vægt

17 Linjer for kombineret gods i Sverige Udvikling af kombitrafikken med jernbane

18 Linjer for kombineret gods i Sverige Udvikling af kombitrafikken over Gøteborg Havn

19 Aktuelle udbygningsplaner i Sverige Oversigt over projekter på kort sigt (fra nord til syd) Malmbanan Partiella dubbelspår Kiruna-Riksgränsen samt Gällivare-Murjek, flera mötesstationer med 750 m Ny mötesstation på Svappavaarabanan. Ökad axellasttill 32,5 t samt effektivare trafikstyrning. Alternativet till järnväg - en mycket tung malmlastad långtradare var 58:de sekund Kiruna-Narvik. Övrig gods- och persontrafik fordrar också kapacitet

20 Aktuelle udbygningsplaner i Sverige Oversigt over projekter på kort sigt (fra nord til syd) Stockholm Norr Ny kombiterminal. För att klara varuförsörjningen av Sveriges befolkningstätaste region. Hallsberg Mjölby Pågående dubbelspårsutbyggnad snabbas upp och ska omfatta hela sträckan Uppsala Gävle Komplett dubbelspår Södra stambanan Malmö - Lund fyra spår, kapacitetsutbyggnad genom ett antal förbigångsspåroch bangårdsombyggnader Lund Alvesta

21 Aktuelle udbygningsplaner i Sverige Oversigt over projekter på kort sigt (fra nord til syd) Västkustbanan Komplett dubbelspår Göteborg-Helsingborg-Lund Malmö godsbangård Kapacitetsförstärkning med förlängda spår och nya växlar Sävenäs rangerbangård Ny infart från Västra stambanan Hamnbanan i Göteborg Dubbelspår Västra stambanan Kapacitetsförstärkningar: fyra spår Olskroken-Alingsås, ett antal förbigångsspår Alingsås-Laxå

22 Aktuelle udbygningsplaner i Sverige Oversigt over projekter på kort sigt (fra nord til syd) Värmlandsbanan Dubbelspår Kil-Kristinehamn, fler plattformsspår på Karlstad C samt ny godsbangård i Karlstad. Bergslagsbanan Kil Ställdalen Mötesstationer, trafikledningssystem Godsstråket genom Bergslagen, Storvik Hallsberg med anslutande bandelar Storvik Falun Borlänge Omfattande kapacitetsförstärkning med fler mötesstationer, förlängda mötesspår, linjeomläggningar och partiella dubbelspår

23 Perspektiver i Sverige Oversigt over projekter Store projekter frem til 2030 (fra nord til syd) Malmbanan dubbelspår hela sträckan Kiruna C Riksgränsen Botniskakorridoren kapacitetsförstärkning längs Stambanan genom övre Norrland eller en nybyggnad i form av Norrbotniabanan. Ostkustbanan 210 km enkelspår Gävle och Sundsvall är redan idag hårt belastat med 70 tåg per dygn. Gävle Sundsvall - Dubbelspårsutbyggnad hela sträckan med linjeomläggningar på delsträckor

24 Perspektiver i Sverige Oversigt over projekter Store projekter frem til 2030 (fra nord til syd) Uppsala Myrbacken utbyggnad till fyra linjespår, gynnar utbyggnaden av den regionala trafiken Värmlandsbanan Ny, genande anslutning till Västra Stambanan nordost om Laxå. Dubbelspår hela sträckan Kil-Kristinehamn Mälarbanan Utbyggnad till fyra linjespår Karlberg-Kallhäll GrödingebananFlemingsberg Järna Utbyggnad till fyra linjespår Västra stambanan 250 km/h Katrineholm-Alingsås

25 Perspektiver i Sverige Oversigt over projekter frem til 2030 (fra nord til syd) Göteborg Västlänken Södra stambanan Utbyggnad till fyra linjespår Lund-Hässleholm En svensk höghastighetsjärnväg för 2000 talet Götalandsbanan och Europabanan strategisk satsning på korta restider och ökad kapacitet i hela järnvägsnätet, minst 320 km/h Höghastighetståg på nya banor. Intercity, regionaltrafik och godstrafik på väl underhållet och trimmat stambanenät. Separering av trafik som går med skilda hastigheter.

26 Vigtige havne i Sverige Nordens største containerhavn ligger i Göteborg 27 daglige togforbindelser mellem Göteborgs Havn og logistik centre i Sverige og Norge

27 Jernbanenettet i Norge

28 I 1854 fikk Norge sin første jernbane. Hovedbanen var 68 kilometer lang og gikk fra Kristiania til Eidsvoll. Siden den tiden, har det 1909 stod Bergensbanen ferdig, en bane som det hadde kostet et helt statsbudsjett å bygge. Under 2. verdenskrig tok tyske styrker kontrollen over NSB. Det ble innført restriksjoner på energibruk, noe som ga jernbanen tilnærmet monopol på transport. Først i 1952 kom det en fornyelsesbevilgning med en plan for elektrifisieringav banenettet, kalt "Vekk med dampen".

29 I desember 1996 ble trafikkdelen av NSB omgjort til et særlovselskap, og det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket opprettet. I september 2004 var det nøyaktig 150 år siden jernbanen var en realitet i Norge. NSB og Jernbaneverket markerte begivenheten på forskjellig vis i denne perioden.

30 Nordlandsbanen Nordlandsbanen er 726 kilometer lang fra Trondheim til Bodø. Banen er lengste hovedstrekning og er knyttet sammen med Dovrebanen i Trondheim og Meråkerbanen på Hell. Nordlandsbanen går gjennom et svært vekslende terreng og klima, fra kystterreng via innlandsbygder til høyfjell. Eksempler på banelinjer

31 Rørosbanen Rørosbanen er 382 kilometer lang og går fra Hamar gjennom Østerdalen og over Røros til Støren. Banen er knyttet sammen med Dovrebanen på Hamar og Støren og med Solørbanen på Elverum. Eksempler på banelinjer

32 Eksempler på banelinjer Dovrebanen Dovrebanen er 485 kilometer lang fra Eidsvoll til Trondheim. Banen ble åpnet i sin helhet i 1921 og fikk elektrisk drift i 1970.

33 Statistikk, 2012 Infrastruktur (2012) Kilometer bane Elektrifisert bane 4230 km 2498 km Bane med reguler trafikk 3891 km - hvorav dobbeltspor 245 km Sidebaner uten regulær trafikk 339 km Tunneler 716 Broer 2572

34 Statistikk, 2012 Godstransport innlands og samtrafikk med utlandet

35 Statistikk, 2012 Godstransport innlands og samtrafikk med utlandet

36 Statistikk, 2012

37 Statistikk, 2012 Utgifter til drift, vedlikehold og investeringer

38 Statistikk, 2012 Kapasitet på jernbanelinjen (%) (inkl. persontrafikk)

39 Statistikk, 2012 Ny infrastrukturinvesteringer i 2012

40 Statistikk, 2012 Investeringer etter programområde

41 Intermodaleterminaler (Eksempler)

42

43

44

45 Operatører i Norge

46 CargoNeter eid av datterselskapet til NSB: Per uke kjører CargoNetover 180 intermodale tog i Norge. Benytter diverse containere (Euro-, Iso-containere, samt semihenger). Cargonett som er det største godstransportselskapet trafikkerer mellom 14 intermodale terminaler i Norge og mellom Norge og Sverige.

47 Operatører i Norge Cargolink disponerer terminalfasiliteter i: Alnabru, Bergen, Åndalsnes, Trondheim, Mosjøen, Mo i Rana, Fauske, Bodø, Narvik, Gøteborg, Malmø, Gävle, Sundsvall, Iggesundog Drammen Cargolink transporterer stort sett biler. Eksempelvis trafikkerer Cargolink mellom Drammen og Stavanger 1 gang om dagen, 5 dager i uken. Tysk godstransportoperatør DB Schenker frakter gods med jernbane mellom Nord- Norge og Østlandet Det foregår tjenestesamarbeid mellom Cargolink, Schenker og Green cargo. Svensk godstransportoperatør som trafikkerer mellom Sverige og Norge. Ny jernbaneforbindelse for godstransport ble åpnet i 15 September 2013 mellom Skåne og Oslo, Alnabruterminalen.

48 Linjer for kombineret gods Operatører i Norge Halden, Norge Tysk godstransportoperatør innen jernbane som trafikkerer stort sett i Europa, men også mellom Halden (Norge) og Verona (Italia). Verona, Italia

49 Igangsatte prosjekter (Utvalgte prosjekter)

50 Pågående infrastrukturprosjekter innen jernbane i Norge 3 prosjekter i Nord Norge 2prosjekter i Midt Norge 2prosjekter i Vestlandet 13 prosjekter i Østlandet

51 Dovrebanen Langset Kleverud, nytt dobbeltspor på 17 km. Økt Eidsvoll kapasitet stasjon, og kortere nytt vendeanlegg reisetid. og hensettingsspor. Nødvendig for ny Byggestert: rutemodell for Østlandet. Kostnadsramme Kostnad: Ca. 5 mrd kroner. Hovedbanen/Gardermobanen fase 1: 260 mill.kr. Ferdig ombygging av felles sikringsanlegg på grunn av nye prosjekter på Lillestrøm Eidsvoll og stasjon. Lillestrøm. Hensettingsspor. Nødvendig Kostnadsramme Høvik stasjon for med ny 375 rutemodell nytt mill.kr. på Østlandet. vendeanlegg. Kostnadsramme Nødvendig tiltak 300 for mill å kr. innføre ny rutemodell med flere Ski avganger stasjon. på Nytt Østlandet. vendeanlegg Byggestart med hensettingsspor. planlagt våren Nødvendig for ny ruteplan Kosrnadsramme for Østlandet 652 mill med kr. flere tog i Nytt trafikk. dobbelstspor Kostnadsramme Holm 554 mill. kr. Holmestrand ERTMS, nytt felles Nykirke. europeisk Inkludert ny Holmstrandstasjon signalsystem for jernbane. i fjell. Bygges for 250 Østfoldbanens km/t, gir økt østre kapasitet linje bygges og ut Skien kortere som prøvestrekning. stasjon. kjøretid.4,5 Nytt vendeanlegg mrdkroner. med Planlagt Kostnadsramme hensettingsspor. ferdig millkr. Nødvendig for ny Erfaringsstrekning ruteplan på Østlandet. planlegges tatt i Kostnadsramme bruk mill.kr

52 E16/rv 13 Vossapakken Anleggstarti 2009 og planlagt ferdigstilt i Ulrikken tunnel, Bergen Fløen Kostnad: 1473 mill 2013 kr. (dobbeltspor) og Arna Tunnel forbi Voss sentrum, kryssingsspor. Økt kapasitet. utbedring av eksisterende veg, Oppstart Foreløpig programområdetiltak og kostnadsramme 3251 mill.kr for skredsikring. Ulrikkentunnel og Arna kryssingsspor, kostnadsramme Bergen Fløen 526 mill.kr)

53 Fagerneslinja/Narvikterminalen. kapasitetsutvidelse. Malmlossingsanlegg for Northland Ressourches. Samlet kostnadsramme inkludert anleggsbidrag fra malmselskapet 463 mill.kr.

54 Fremtidige planer

55 Nasjonaltransportplan Inneholder regjeringens forslag til transportmål og -tiltak innenfor en 10 års periode. Transportplanen innebefatter all type transport: sjø-, luft, land-, og jernbanetransport. Planen setter føringer for finansiering av drift, vedlikehold og investeringstiltak. Spesielt med NTP : STOR FOKUS PÅ JERNBANE!

56 Planlagte midler for investeringer, drift og vedlikehold på jernbanenettet totalt.

57 Nasjonal transportplan (NTP) angir investeringsprosjekter i NTPperioden Investeringene går ut på blant annet: Modernisering og oppgradering av dagens jernbanenett Dobbeltsportiltak

58 Investeringsprosjekter nord i Norge: Modernisering og Diverse tiltak på jernbane

59 Viktigetiltak Østfoldbanen Regjeringen legger opp til å utvikle InterCity strekningen Oslo- Halden/Gøteborg trinnvis, med sikte på forbedring i togtilbudet og tilrettelegging for økt godstransport. Regjeringen prioriterer utbygging av sammenhengende dobbeltspor til Seut/Fredrikstad innen utgangen av Dette gjør det mulig med et togtilbud med halvtimesavganger gjennom hele driftsdøgnet og med høyere frekvens i rushtiden. Med utbygging av dobbeltspor vil reisetiden fra Oslo til Fredrikstad, Sarpsborg og Halden reduseres med om lag 20 minutter sammenliknet med i dag.

60 Viktigetiltak Østfoldbanen Neste etappe på Østfoldbanen er sammenhengende dobbeltspor til Sarpsborg innen utgangen av Dette gir ytterligere reduksjon med om lag 10 minutter i reisetiden (ned til 1 time og 16 minutter mellom Oslo og Halden) og muligheter for økt antall avganger til dette viktige markedet. Det skal også legges til rette for økt kapasitet for godstransporten på strekningen. Regjeringen legger i utgangspunktet til grunn at videre planlegging av Intercity-strekningene til Halden, Lillehammer og Skien skal ta sikte på ferdigstilling i 2030.

61 Viktigetiltak Sandbukta - Moss - Såstad Regjeringen prioriterer å starte utbygging av dobbeltspor på strekningen Sandbukta -Moss-Såstadog ny stasjon i Moss. Prosjektet er viktig for å utnytte fullt ut den økte kapasiteten som oppnås når den nye Follobanen åpner for trafikk. Strekningen fra Sandbukta til Såstader om lag 10 kilometer, med 2,5 kilometer nord for Moss stasjon og 6,5 kilometer sør for stasjonen. Moss stasjon bygges slik at det blir fire spor med plattform. Prosjektet vil gjøre det mulig å øke frekvensen på lokaltogene mellom Oslo og Moss når Follobanen står ferdig. Prosjektet er en forutsetning for økt frekvens på togene videre mot Fredrikstad, Sarpsborg og Halden.

62 Viktigetiltak Østfoldbanens Østre linje: Prøvestrekning for nytt signal- og sikringssystem Regjeringen har besluttet at den felleuropeiske signalteknologien ERTMS (European RailTrafficManagement System) skal innføres og tas i bruk i Norge. Teknologien skal fases inn gradvis. Østfoldbanens Østre linje er første strekning og blir en prøvestrekning hvor Jernbaneverket vil hente erfaringer i det videre arbeid med innføring av ERMTS. Ved inngangen av planperioden vil utbyggingen av ERMTS være i gang på Østre linje. Samtidig med denne utbyggingen skal flere stasjoner på strekningen moderniseres.

63 Viktigetiltak Helhetlige bymiljøavtaler og belønningsordning for byområder Fredrikstad/Sarpsborg er, sammen med åtte andre byområder, omfattet av den kommende ordningen Helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. For perioden har regjeringen satt av i alt 26,1 milliarder kroner til disse to ordningene. Av dette beløpet er 16,9 milliarder kroner satt av til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, mens 9,2 milliarder kroner går til belønningsordningen

64 Aftenposten, 12.apr Medieomtale Godstrafikk til jernbane og sjø: "Mer gods skulle sendes på jernbane og med skip. Det motsatte har skjedd. Jernbanens godsanlegger nedslitt og delvis feilplassert, bare Stavanger har fått et moderne anlegg."

65 Aftenposten, 12.apr Medieomtale Godstrafikk til jernbane og sjø: Nå forsøker Regjeringen å snu trenden. I NTP heter det: "Det vil bli bygget ut kapasitet for godstrafikken på Dovre og Østfoldbanen. Tiltakene som gjennomføres i planperioden og ambisjonene fram til 2030, vil redusere reisetiden på dagens fjerntogstrekninger til dels betydelig. Dette gjelder i første rekke Dovrebanen, Østfoldbanen og Ringeriksbanen."

66 Perspektiver Prognoser for godstransport Sterkest vekst på jernbanen. Prognoser for godstransportarbeidet i Norge i perioden 2006 til 2040 viser en årlig vekst på 1,45 prosent. Jernbanen forventes å ha den høyeste veksten med 2,01 prosent, dernest lastebiler med 1,48 prosent, mens modellene viser svakest utvikling for sjøtransport med en vekst på 1,33 prosent pr år. Prognosene viser at behovet for jernbanetransport er større enn dagens kapasitet. Dersom ikke jernbanen kan ta hele etterspørselsveksten, vil dette føre til høyere vekstrater for de andre transportmidlene.

67 Perspektiver Prognoser for godstransport Prognosen gir en utvikling i innenriks transportarbeid fra 2010 som er lavere enn utviklingen i transporterte tonn. Dette er et trendbrudd. I mange år, og særlig i annen halvdel av 1990-tallet, har det vært slik at transportarbeidet har økt mer enn transportmengden målt i tonn. Den viktigste forklaringen har vært en omstilling i næringslivet med sentralisering av produksjon og lager. Dette har ført til lengre transporter og økte transportkostnader. Det har også vært en overføring av gods fra sjø og jernbane til vegtransport.

68 Perspektiver Prognoser for godstransport Befolkningsutviklingen går nå i retning av mer sentral bosetting. Isolert bidrar dette til reduserte transportdistanser. I Europa har også trenden med sentralisering av lagerstrukturen nå begynt å snu mot økt desentralisering på grunn av økt trafikk og trengsel i hovedvegnettet.