Erasmus europeiske fristelser for deg som vil studere ute

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erasmus europeiske fristelser for deg som vil studere ute"

Transkript

1 Eurotrigger Erasmus europeiske fristelser for deg som vil studere ute Essensen av Tyskland Som ein lang ferie, sjølv om eg jobba hardare enn nokon gong før, seier Tove Ragna Reksten. Våren 08 hadde ho praksisopphald i Tyskland. Innhold Alt starta med Erasmus // Fribillett til verden // Ekstrem selvtillit // Tenker utenfor boksen // Får internasjonale jobber // Hvordan bli Erasmus-student? Tilfeldig vakkert Paris byr på «beauté par accident», ifølge to norske arkitektstudenter på Erasmus-opphold i storbyen. Tolerant i Berlin Flere nordmenn ville ha godt av å bo i Berlin, mener Bjørn Ragnar Claussen, som tok et halvt år ved Humboldt-universitetet.

2 2 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Erasmus lounge Eurotrigger 3 Erasmusbroen i Rotterdam (Nederland): 808 meter lang, 139 meter høy. Tegnet av Ben van Berkel og ferdigstilt i lounge Ut & fram med Erasmus Redaktør Runo Isaksen Norske universiteter og høgskoler skal tilby deg som student et studieopphold i utlandet som del av ditt gradsstudium. Dette er et sentralt poeng i Kvalitetsreformen, som ble innført i norsk høyere utdanning i Eurotrigger handler om Erasmus, EUs program for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitusjoner i Europa. Gjennom Erasmus kan du ta deler av studiet ved et lærested i Europa. Stipendordningene er gode. Og studiet godkjennes før du reiser og blir en del av din norske grad. Du taper altså verken tid eller penger. Pakkeløsningen Språkkunnskaper og internasjonal erfaring blir stadig mer etterspurt på arbeidsmarkedet. Gjennom Erasmus kan du ha studie- eller praksisopphold i et EU-land. Oppholdet godkjennes på forhånd og blir en del av din norske grad. Du taper altså verken tid eller studiepoeng. Studieopphold er den største og best kjente delen av Erasmus. Målet er å gi opplevelser på flere plan, både språklig og faglig, kulturelt og personlig. Oppholdet skal vare mellom tre og tolv måneder, og du må ha tatt 60 studiepoeng før du reiser. Praksisopphold er utveksling til en bedrift eller organisasjon i Europa. Målet er at du skal tilegne deg praktiske ferdigheter og få bedre forståelse av de økonomiske og kulturelle forholdene i vertslandet. Med Erasmus står du sterkere på det europeiske arbeidsmarkedet. Innhold 4 Europa i bevegelse 6 Essensen av Tyskland 8 Byen som har alt 10 Hvordan bli Erasmus-student? Eurotrigger Studentutveksling i Europa Eurotrigger utgis av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). SIU er norsk nasjonalkontor for EUs program for livslang læring (LLP), som Erasmus er en del av. Eurotrigger representerer ikke nødvendigvis SIUs offisielle syn. Magasinet distribueres gratis. Ansvarlig redaktør Hanne Alver Krum Redaktør Runo Isaksen Redaksjon Tordis Marie Espeland, Stian Hoflsett Thowsen og runo Isaksen Redaksjonen avsluttet 30. juni Presentasjon & art direction MK Bergen Reklamebyrå AS Trykk Havel trykkeri Opplag: eks. SIU-publikasjon 02/08 Kanskje du har drømt om å studere ved Sorbonne i Paris? Eller kanskje Humboldt-universitetet lokker mer, sammen med Berlins tolerante atmosfære? I Eurotrigger møter du blant annet norske studenter på Erasmusopphold i Frankrike og Tyskland. Du får også gode tips om hvordan du går i gang for å bli Erasmus-student. Visste du at StatoilHydro ikke tar opp traineer uten internasjonal erfaring, helst fra studier? Hvorfor ser den anerkjente hodejegeren Steinar Hopland etter personer med internasjonal erfaring når han jakter toppledere? Og visste du at tidligere Erasmus-studenter får mer utpregede internasjonale jobber enn andre? At de utvikler «soft skills» som høy språk- og kulturforståelse, samt toleranse og åpenhet for nye ideer? Mer om dette på temasidene om muligheter på arbeidsmarkedet. God lesning og god reise! Derfor bør du velge Erasmus Du betaler ikke skolepenger Du får Erasmus-stipend Du får vanlig støtte og reisestipend fra Lånekassen Du kan få stipend til språkkurs før du reiser Du kan også få stipend til språkkurs i vertslandet Du kan få hjelp til å finne bolig Hvor du kan dra avhenger av hvilke avtaler ditt norske lærested har. Kontakt Internasjonalt kontor eller tilsvarende ved egen institusjon for mer informasjon. 12 Student hjelper student 14 Tilfeldig vakkert i Paris 18 Sentral-Europa: Riga og Brno 20 Erasmus-erfaringer 25 Muligheter på arbeidsmarkedet ISSN: Utgitt med støtte av Europakommisjonen, som ikke er ansvarlig for innholdet. Se også:

3 4 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Ein frilansjournalist i Europa Eurotrigger 5 Beograd er ein utruleg kul by. Den kan minna om Berlin, men har ein røffare tone. Her ser ein verkeleg korleis menneske lever i eit område nyleg herja av konflikt. Serbia er jo òg blant dei landa som no strevar med å finna sin plass i eit Europa i endring. Europa i bevegelse Knut Magnus Berge Tekst: Tordis Marie Espeland. Foto: Anne Liv Ekroll/NRK Det skjer ei rivande utvikling i Europa for tida. Frå min ståstad ser det ut til at sentraleuropeiske land vert meir og meir populære for norske studentar. 04 Ein skatar i Beograd. 02 Utsnitt frå Berlin Wall East Side Gallery, ein godt og vel kilometer lang rest av Berlinmuren i sentrum av byen. Her skaper 106 veggmaleri laga av kunstnarar frå heile verda eit minnesmerke for fridom. Måleria er frå 1989/90 og dette er truleg det største friluftsgalleriet i verda. 03 Café au lait på fortauskafé i Paris. 04 Knut Magnus Berge er NRKs stringer i Berlin Det seier Knut Magnus Berge, såkalla stringer (frilansar) for NRK med base i Berlin. Han dekker Tyskland og store deler av Sentral-Europa, frå Austersjøen til Middelhavet. Sidan 2005 har han gitt nordmenn alt frå hektiske reportasjar om presidentval i gamle kommuniststatar til sludrande korrespondentbrev frå storbyen. Meir populært Det skjer ei utjamning mellom aust og vest i Europa for tida. Mange av dei sentraleuropeiske landa har lågare arbeidsløyse enn land i vest, til dømes Tsjekkia versus Tyskland, fortel Berge, som har inntrykk av at byar som Budapest og Praha vert meir og meir populære for norske studentar. Der går ein gigantisk pengestraum frå vest til aust, særleg frå EU, og dette gjeld også på utdanningsfeltet. Mitt inntrykk er at utdanningsinstitusjonar i nye EU-land for alvor er i ferd med å bli oppdaga i vest. Får mykje igjen Kva trur du ein får igjen for studieopphald utanlands? For det første får ein jo konkret trening i eit eller fleire framandspråk. Dessutan er det å opphalda seg i eit internasjonalt miljø ein verdi i seg sjølv. I tillegg får ein kontaktar i mange land, seier Berge, som sjølv studerte samanliknande politikk ved Universitetet i Bergen. Eg studerte berre i Noreg, men skulle ønska at eg også hadde studert i utlandet. Ein får mykje igjen for dette i tillegg til det faglege. Ser ein annleis på Noreg etter å ha budd i eit anna land ei stund? Det blir tydeleg at Noreg ikkje er midt i verda, slik me kanskje likar å tru, men at me er ein utkant i Europa. Men ein oppdagar også kvalitetane ved Noreg. Me ligg lengre framme enn mange andre europeiske land på ei rekkje område, til dømes likestilling, velferd og sosial utjamning. Treng solid utdanning Kva bør ein gjera dersom ein vil jobba internasjonalt som journalist? Det viktigaste er å skaffa seg praksis samstundes som ein tek utdanning. Dersom ein først utdannar seg ferdig, utan praksis, er det vanskelegare å komma gjennom nålauga og få sin første jobb, trur Berge. Han har sjølv gått frå å vera redaktør i russeavis til lokalavis og vidare til å jobba i NRK medan han studerte samanliknande politikk og idéhistorie. Eg vil dessutan anbefala å ta ei solid utdanning, meir solid enn det eg gjorde, smiler Berge, som ikkje er utdanna journalist. Berlin og Beograd Du reiser mykje rundt i store delar av Europa. Er det nokre spesielle byar du kan anbefala for den som skal på utveksling? Då vil eg slå eit slag for Berlin, Europas mest spennande by for tida. Her kan ein vassa rundt i den nære europeiske historia til det viktigaste landet i EU. Kulturelt sett er byen uovertruffen spennande og full av unge kunstnarar og deira uttrykk. I tillegg både bur og et ein billig i Berlin, påpeikar Berge. I tillegg er Beograd ein utruleg kul by. Den kan minna om Berlin, men har ein røffare tone. Her ser ein verkeleg korleis menneske lever i eit område nyleg herja av konflikt. Serbia er jo òg blant dei landa som no strevar med å finna sin plass i eit Europa i endring.

4 6 Eurotrigger Eurotrigger 7 Tema: Praksisopphald Fleire burde reisa ut! Men dei må få vita at det er mulig, meiner Tove Ragna Reksten, som hadde praksisopphald i Tyskland gjennom Erasmus. 02 Byvåpenet til Braunschweig, som var hansaby fram til midten av 1600-talet. 03 Tradisjonell tysk julemarknad i Braunschweig. Essensen av Tyskland Tekst & foto: Tordis Marie Espeland Karneval, julemarknad, oktoberfest, Berlin og tysk arbeidsliv: Tove Ragna Reksten har forska i og på Tyskland i seks månader. Forskingsopphaldet var som ein lang ferie, sjølv om eg arbeida hardare enn nokon gong før, seier Tove Ragna Reksten, som våren 2008 hadde eit Erasmus-praksisopphald i Nord-Tyskland. Opphaldet gav både fagleg og kulturell ballast med tilbake til Bergen, fortel ho. Dagleg oppfølging Eg var på eit forskingsinstitutt i Braunschweig, ein drøy time med tog frå Berlin, seier farmasistudenten, som skriv masteroppgåve om protein i HIV-viruset. Halvåret i Tyskland nytta Tove Ragna til å driva forskingsarbeid til oppgåva. Dette er noko eg måtte ha gjort uansett, så eg mista verken tid eller studiepoeng på opphaldet. Miljøet på det tyske instituttet var utruleg stimulerande fagleg sett. Eg var ein del av ei arbeidsgruppe på 15 personar, og fekk fantastisk oppfølging dagleg. Ein viktig grunn til at det faglege utbytet vart så godt, trur studenten. I tillegg til at utstyret var både betre og nyare enn her i Noreg, var eg omringa av doktorgradsstudentar og andre som eg kunne spørja dersom eg lurte på noko. Lakris og sild Erasmus-studenten gjorde sitt for å gjera inntrykk på tyske forskarar, mellom anna ved å servera fiskesuppe før heimreise. Pappa hadde med torsk, reker og silderogn frå Noreg, som me serverte på flatbrød. Eg prøvde også å læra tyskarane å lika salt lakris, men det er tydelegvis ein skandinavisk spesialitet. Alle spurte nemleg kvar dei kunne spytta det ut, smiler Tove Ragna Reksten. 02 På godt & vondt Mest positivt Tyskland har utruleg mykje å by på. Eg var fleire gongar i Berlin, som er heilt fantastisk. I tillegg har dei spennande historiske byar, karneval, julemarknader og sjølvsagt oktoberfest, der ein drikk øl i store telt og et tyske pølser. Mest negativt At absolutt alt er dubba til tysk. Dersom nokon snakkar engelsk på film, tv eller radio, legg det seg straks ei tysk stemme over slik at ein ikkje høyrer originalstemma. Fakta om praksisopphald Praksis i utlandet? Erasmus kan også nyttast dersom du vil ha ein praksisperiode i utlandet. Du får stipend og hjelp frå universitetet eller høgskulen din, dersom praksisen inngår i graden du held på med. Få ei annleis erfaring enn du vil få i norsk arbeidsliv! Les meir: 03

5 8 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Berlin Eurotrigger 9 Berlin byen som har alt Tekst & foto: Runo Isaksen Norge og nordmenn er populære her i Berlin. Det er synd at ikke Tyskland og tyskere er mer populære i Norge. 04 Om man har lyst til å skille seg litt ut, hvorfor ikke velge et annet språk enn engelsk? spør Bjørn Ragnar Claussen som våren 08 var Erasmus-student ved Humboldt-universitetet i Berlin. 02 En kanal med kafeer og butikker i Øst-Berlin. 03 Holocaust-minnesmerket ligger like ved Brandenburger Tor midt i Berlin sentrum. Minnesmerket er tegnet av arkitekten Peter Eisenman og er åpent for publikum døgnet rundt. 04 Humboldt-universitetet (opprettet i 1810) har huset en rekke store tenkere, deriblant G.W.F. Hegel, Arthur Schopenhauer, Johann Gottlieb Fichte og Albert Einstein. Til daglig studerer Bjørn Ragnar Claussen Master in Peace and Conflict Transformation ved Universitetet i Tromsø. Våren 08 var han Erasmus-student ved Humboldt-universitetet i Berlin. Ingen skepsis Det finnes flust av norske stereotypier om Tyskland og tyskere. Mange nordmenn har sust nedover Autobahn, men ikke tatt seg tid til å stanse. Jeg er sikker på at flere nordmenn ville ha godt av å bo i Berlin en periode. Da ville de opplevd hvor åpent og tolerant dagens Tyskland er. En gammel dame passerer et homofilt par som kliner på en benk; hun hever ikke et øyebryn. Det er lite dømmende holdninger her, i motsetning til hva vi nordmenn kanskje tror. Claussen peker på Berlins arkitektur preget av vide gater og fortauer som nettopp gjenspeiler åpenhet. Han tror at toleransen har sammenheng med krigen, dagens tyskere er generelt forsiktige med å se ned på andre kulturer. Den største trusselen Humboldt valgte han av flere grunner: universitetet er tradisjonsrikt, ligger sentralt og har et omfattende fagtilbud. Claussen tar kurs i amerikansk innen- og utenrikspolitikk som er relevante for masteroppgaven hans om atompolitikk og nedrustning. Jeg skriver videre på masteroppgaven min her i Berlin. Jeg studerer amerikansk politikk i forhold til ikke-spredningstraktaten. Ved siden av klimaendringene, er atomvåpen den største trusselen vi lever under i dag. Ansvar for egen læring Det er et godt faglig miljø på masterprogrammet, men det tyske universitetssystemet er ikke helt som det norske. Framfor alt forventes det mer av studentene, understreker Claussen. Undervisningen er mye basert på seminarer hvor aktiv deltakelse er viktig. Professorene er veldig åpne og fleksible. De sier ikke: «Dette må du lese.» Det er lite terping på pensum. Studentene kan selv foreslå hva de vil diskutere mer og må selv ta ansvar for å lese og lære. Å bli integrert er en smal sak, slik Claussen opplever det. 02 Berlin er en internasjonal by, påpeker han, én av sju studenter er utenlandske. Det er lett å bli kjent med mennesker. Tyskere er generelt veldig opptatt av Norge og nordmenn. Mange nordmenn tror at tyskere ikke er flinke i andre språk, men faktum er at de aller fleste snakker engelsk. Mange behersker også fransk eller russisk. Tysk språk kan nok være en utfordring for mange nordmenn, særlig akademisk, skriftlig tysk. Selv var jeg praktikant ved ambassaden i Wien før jeg kom til Berlin og lærte mye tysk, forteller Bjørn Ragnar Claussen. 03 På godt & vondt Mest positive overraskelse Å vandre gatelangs i en by som har alt. Berlin er ingen vakker by, men spennende på grunn sin historie og fordi den stadig er i forandring. Atmosfæren er veldig liberal og tolerant. Bydelene er ulike, nesten som egne kulturer. En tredjedel av Berlin består av natur, her er parker og skoger, elver og kanaler. Det er en grønn by med masse plass og masse himmel. Mest negative overraskelse Møter med det tyske byråkratiet. Man må melde fra om hvor man bor, og jeg ble møtt litt uhøflig. I Tyskland for øvrig er berlinerne kjent for å være veldig direkte. På utenforstående kan de virke litt uhøflige, men det er ikke ment slik. Jeg så en gammel dame skjelle ut en ung kvinne fordi hun ikke hadde kledd sønnen sin godt nok, ifølge den gamle damen. Man må lære seg å leve med denne direkte væremåten og i alle fall ikke ta seg nær av den. Prisnivået Det meste er billig i Berlin. Som norsk fulltidsstudent med Erasmus-stipend samt støtte fra Lånekassen, lever jeg godt. Jeg har råd til å gå ut og spise og drikke, gå på kino og konserter og reise litt rundt i Tyskland. Det er billig å bo, og studenter får gratis semesterkort til all offentlig transport. Som norsk student i Berlin trenger en ikke å jobbe utenom studiene.

6 10 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Eurotrigger 11 Tema: Hvordan bli Erasmus-student Europaveien Tekst & foto: Tordis Marie Espeland. Illustrasjon: Lina Raknes Astrid Foldal jobbar ved Internasjonalt kontor på Norges Handelshøyskole. Her gjev ho deg gode råd om å komma seg ut i Europa Kan eg velja kva kurs som helst? Du kan som regel velja kurs før du reiser, fortel studiekoordinatoren. Men kanskje finn du nokre interessante kurs du vil ta, etter at du er komen til studiestaden? Dersom kursa blir godkjende av heimeuniversitetet, kan kursvalet stort sett endrast etter at du er komen fram. Og husk: Nytt sjansen til å få kunnskap du ikkje har tilgang til heime. 5. Hjelp aleine i utlandet Astrid Foldal har svart på dei aller fleste typar spørsmål frå studentar ute i det store Europa. Dersom du har spørsmål undervegs, er den internasjonale koordinatoren din heime klar til å hjelpa deg med det meste. Det er også lurt å ta kontakt med tilsvarande koordinator på vertsuniversitetet ditt som også kan svara på spørsmål, legg ho til. Husk elles på det praktiske før du reiser, som trygdebevis, reiseforsikring, studielån, og opptaksbrev. For ikkje å gløyma pass, hårbørste, tannkost, brunost og ikkje minst eit ope sinn til eit spennande utland. 2 Reis ut! Det er oppfordringa frå Astrid Foldal frå Internasjonalt kontor ved NHH. Sjølv har ho gode minne frå språkkurs og Erasmus-opphald i Italia. 1. Før du søker: Tenk utradisjonelt. Mange studentar peikar seg ut ein bestemt by og tenkjer at der vil eg studera. Men det er også viktig å sjekka ut universitetet før du søker. Har dei eit fagtilbod du kan dra nytte av? Kan du eller vil du læra deg undervisningsspråket? Ved å tenkja litt utradisjonelt, og gjerne reisa til eit universitet utanom dei største byane, er sjansane enno større for eit utbytterikt utvekslingsopphald, tipsar Foldal Meir enn pakketur: Start tidleg. Dei fleste studieretningar gjer det mulig å reisa på utveksling i eitt eller to semester utan å tapa verken tid eller studiepoeng. Dette kan du sjekka med studierettleiaren, eller ta direkte kontakt med internasjonalt kontor på studiestaden din, opplyser Foldal. Du må rekna med eitt semester i forkant til å førebu utvekslinga. Start tidleg. Utveksling krev litt meir enn å bestilla ein pakketur. Mów do mnie! Talaðu vid mig! 3 3. Eg har fått plass! Må eg gjennom ei papirmølle? Dersom du er godkjent for å bli sendt ut, må du likevel formelt søka om plass ved universitetet du skal til. Dette skjer i samarbeid med ein internasjonal koordinator ved studiestaden din og universitetet du har fått tilbod om utveksling til, og er som oftast ein enkel prosess, seier studiekonsulenten. Vær likevel klar over at det er mulig du må få tak i ein del vedlegg som skal sendast av garde. Det kan vera karakterutskrifter, CV eller andre dokument. Mów do mnie! Talaðu vid mig! Kanskje hadde eit gratis språkkurs gitt deg meir utbyte av overskrifta? Dersom du skal på utveksling til eit ikkje-engelskspråkleg land, får du ekstrastipend frå Lånekassen til språkkurs. Språkstipendet er eit utruleg bra tilbod, reklamerer Foldal. Du får stipend som dekker minst fire vekers språkkurs før semesterstart, helst i det landet du skal til. Ein glimrande startpakke, der ein også møter andre Erasmusstudentar.

7 12 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Eurotrigger 13 Tema: Erasmus Student Network Fakta om ESN ESN (Erasmus Student Network) er en studentorganisasjon som fremmer studentutveksling i Europa etter prinsippet «student hjelper student». Lokale ESN-grupper jobber for at overgangen til nytt land og ny kultur blir så problemfri som mulig for innreisende studenter, og arrangerer turer og fester, gir råd og praktisk informasjon. ESN ble etablert i Organisasjonen har om lag aktive medlemmer fordelt på 272 universiteter og høgskoler i 33 land. I Norge finnes lokallag i Bergen, Trondheim, Molde, Kristiansand og Alta. Student hjelper student Tekst & foto: Runo Isaksen La oss si at du drømmer om å studere et semester i en søreuropeisk by. Vil du få plass å bo? Vil noen hente deg på flyplassen? Finnes det gode engelskspråklige kurs? Og hvordan er egentlig studiemiljøet der? En ESN-publikasjon i forbindelse med Erasmus-jubileet i ESNs lokallag består av lokale studenter, de fleste har vært Erasmus-studenter selv. De er glade for å kunne hjelpe, understreker ESN-president Giorgio Marinoni. 02 Hjertet i Brussel, Grand-Place, rangeres gjerne som et av de aller vakreste torgene i Europa. 03 Jeanneke Pis, skapt av Denis-Adrien Debouvrie, ble oppført i Brussel i Statuen er langt fra så kjent som sitt mannlige kontrapunkt, Manneken Pis, Brussels fremste varemerke. Og, ikke minst, hvordan skal du få svar på alle spørsmålene dine? Det finnes et sted å henvende seg til. Erasmus Student Network (ESN) jobber etter prinsippet «student hjelper student». Det finnes lokale ESN-grupper på bortimot 300 europeiske universiteter og høgskoler. Til våre lokallag kan du sende e-post med alle slags spørsmål, fra det praktiske til det faglige og sosiale. Våre folk har vært Erasmus-studenter selv, de har erfaringene og kjenner problemstillingene. De er glade for å kunne hjelpe, understreker ESN-president Giorgio Marinoni. Lingvistisk tandem Marinoni er leder for ESNs administrasjon, som holder til i enkle lokaler i Brussel. Vi jobber med at innreisende studenter skal bli ordentlig integrert på stedet de besøker. Flere lokallag sørger for hentetjeneste på flyplassen. De hjelper dem med å finne sted å bo. De arrangerer velkomstuker med både nyttig informasjon og tiltak for å integrere studentene. Ulike integreringstiltak foregår året rundt: teaterbesøk, konserter og så videre. ESN-lokallagene setter også sammen lingvistiske tandem-par som er et veldig populært tiltak, ifølge Marinoni. Opplegget er: En norsk student kommer til eksempelvis Berlin og ønsker å lære eller perfeksjonere seg i tysk språk. I Berlin finnes det omvendt tyske studenter som ønsker å lære eller perfeksjonere seg i norsk. ESN legger til rette for møter og følger opp tandem-parene. Seriøsitet og kvalitet Hvordan kommer du i kontakt med ESN lokalt når du ankommer Granada, for eksempel? Noen lokallag har samlet oversikt over Erasmus-studenter som er ventet. De kontakter de innreisende studentene og arrangerer henting på flyplassen. I de fleste tilfeller treffer du folk fra ESN ved å kontakte internasjonalt kontor på vertsuniversitetet ditt. ESN har som regel kontor i nærheten av internasjonalt kontor. Men selvfølgelig, hovedproblemet er byer og universiteter hvor vi ikke har lokallag. Akkurat den biten jobbes det med, forsikrer Marinoni. Nye lokalavdelinger opprettes. Samtidig jobbes det kontinuerlig med å forbedre kvaliteten på de eksisterende lokalkontorene. Avdelinger som ikke fungerer, legges ned. Marinoni er opptatt av at ESN skal signalisere seriøsitet og kvalitet. Mer modne Erasmus er viktig både faglig og personlig, er italienske Marinonis erfaring. Selv var han ikke Erasmus-student, men tilbrakte ett år som PhD-student i Amsterdam hvor han jobbet med en avhandling i fysikk. Vi ser at studenter vokser ved slike studieopphold utenlands. De praktiserer et nytt språk, bor i et helt nytt miljø, opplever andre måter å lære på og takler en rekke dag-tildag-utfordringer. De kommer hjem igjen mer modne. De har nye og bedre kunnskaper, bedre språkferdigheter og selvtillitt. De tilegner seg kort sagt en serie soft skills som er viktige, også med tanke på framtidige muligheter på arbeidsmarkedet.

8 14 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Paris Eurotrigger 15 Det er i Paris det foregår i hvert fall når det gjelder litteratur Tekst & foto: Runo Isaksen Til daglig er Erik Engblad bachelorstudent i litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Våren 08 var han Erasmus-student ved Sorbonne i Paris. Erik Engblad ser på Erasmus-oppholdet i Paris som en reise inn i fransk samtidslitteratur. 02 Luxembourg-hagen: Hvem har sagt at man ikke kan mosjonere og lese roman samtidig? 02 Selv om også Balzac, Baudelaire og Proust har sin sjarm, er det moderne fransk litteratur som frister mest. Jeg har oppdaget en litterær organisasjon som heter Oulipo, som har vakt såpass interesse at jeg vurderer å skrive masteroppgaven om den. Nordmenn fortjener å høre mer om Oulipo, fastslår Engblad. Litteratur som lever Oulipo driver med noe som vel fort kunne kalles «vanskelig tilgjengelig poesi». Men ikke sånn i Paris, forsikrer Engblad. Oulipo arrangerer månedlige forelesninger, gratis og åpne for alle, og det strømmer på med folk. Raymond Queneau, en av grunnleggerne av Oulipo. Foto: Wikipedia Det er et voldsomt sug etter kunst og kultur her. Folk på metroen leser poesi og tung litteratur. På norske busser leser man i beste fall Dagbladet. Det er en inspirerende å oppleve at det jeg studerer ikke er dødt eller perifert. Litteratur lever. Møteplass Parismus Parismus er en studentdrevet organisasjon ved Sorbonne, en møteplass for universitetets Erasmus-studenter. Parismus tilbyr all mulig praktisk informasjon og organiserer kulturelle og sosiale arrangementer. Parismus er en super måte å bli kjent med andre og komme inn i et miljø. Alle vil jo det samme: få venner, føle seg trygge. Selv har jeg fått venner fra mange land. Da snakker vi om et internasjonalt studentmiljø i Paris. Noe helt annet er det å skulle bli integrert i det franske. På den fronten kan ikke Engblad melde om stor suksess, selv om han har blitt litt kjent med en og annen franskmann. De tar ikke selv initiativ. Sånn er det bare. De ser ikke på deg når de snakker, de ser på øret ditt. Det er litt merkelig. Selve undervisningsformen, med mye forelesninger og lite prosjektarbeid, legger heller ikke til rette for sosial kontakt. Men dette er ikke noe stort problem. Jeg tenker at sånn er det, så får jeg gjøre det beste ut av det. Språklig suksess Språk derimot, på det feltet kan Engblad melde om stor suksess. Jeg husker den aller første dagen her, da jeg stotret på fransk med taxisjåføren. Siden har jeg brukt fransk hver eneste dag og har hatt en voldsomt stigende kurve. Det vokser jeg på. Om Erik Engblad skulle forestille seg en kort tidsreise framover og se tilbake på et avsluttet studieopphold i Paris, hva tror han blir stående som viktigste utbytte? Jeg har fått en helt annen språklig selvtillit som jeg kan utnytte på masternivå og som også er etterspurt i arbeidslivet. Jeg har fått mange nye venner. Og så er det noe med å få nye perspektiver ved å bo utenlands. Man ser at det går an å gjøre ting på ulike måter. Man trenger ikke alltid å haste av gårde. Og man griper seg stadig i å gruble over spørsmål som: Hva er viktig her i livet? På godt & vondt Mest positive overraskelse Høyt faglig nivå. Det forventes mye av studentene, og arbeidsmoralen er høyere enn i Norge. Det er positivt, for det oppfordrer til arbeid og innsats. Og det er en utpreget pratekultur, dette. Som nordmann er jeg ikke inni denne kulturen, men franskmenn har en beundringsverdig mellommenneskelighet. Mest negative overraskelse Universitetssystemet er mye basert på forelesninger og monolog, lite kritisk dialog og dynamikk. Jeg føler meg tidvis tilbake på skolebenken, studenter blir litt som elever, de noterer flittig. I selve skolesystemet ligger også en autoritetskultur som jeg ikke liker. Og generelt opplever jeg en fransk kjølighet overfor utenlandske studenter. Hvorfor akkurat Paris? Det er i Paris det foregår, litterært sett. Jeg har alltid drømt om å studere her. Det er sånn en fin by. Jeg var forelsket i byen på forhånd, særlig om våren når alt blomstrer og det vibrerer av mennesker og liv. Jeg har hatt en drøm om den magnetiske storbyatmosfæren, og den finner jeg her i Paris. Framgangsmåte for å bli Erasmus-student? Jeg hadde hørt om Erasmus og snakket med venner som har vært ute. Så snakket jeg med veilederen min på instituttet. Da oppdaget jeg alle mulighetene som ligger i Erasmus. Alt er så godt tilrettelagt, både økonomisk og faglig.

9 16 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Paris Eurotrigger 17 Det franske nasjonalbiblioteket er formet som fire åpne bøker stilt på høykant. Bygget er tegnet av Dominique Perrault og ble åpnet i Tilfeldig vakkert På godt & vondt Mest positive overraskelse Som student kommer du inn i byen på en helt annen måte enn som turist, fastslår de to arkitektstudentene. Å bli ordentlig kjent med Paris er en stor opplevelse i seg selv. Michael Kallevig Nordtømme (t.v.) og Jens Herman Næss valgte seg Musée du quai Branly. Tekst & foto: Runo Isaksen For oss arkitektstudenter er Paris et naturlig valg. Byen er jo kjent nettopp for sin arkitektur, sier Michael Kallevig Nordtømme. Nordtømme og Jens Herman Næss er studenter ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Høstsemesteret 2007 startet de med et franskkurs i Nice, finansiert av Lånekassen. Derfra dro de direkte til ettårig arkitekturstudium i Paris, på Erasmus-stipend. Beauté par accident Til dette intervjumøtet fikk de følgende utfordring: Foreslå et arkitektonisk interessant sted å møtes. De valgte Musée du quai Branly som sto ferdig i Museet er kjent for sin «levende vegg» og komplekse form. Nordtømme: Skikkelig kult å sette opp noe så eksperimentelt midt i Paris, rett ved Eiffeltårnet. Det er frihet innenfor strenge grenser her. Byggverk skal være maks sju etasjer, med mindre du har særlig gode grunner til å bygge høyere. Grenser, men samtidig fleksibilitet. Næss: Bygget framstår litt ustrukturert og rotete. Og det er litt typisk Paris. Ingenting går på skinner, men de får det til gang på gang. Det er litt «beauté par accident». I dag er kanskje ikke fransk arkitektur verdens aller mest progressive, selv om de fremdeles gjør ting som du aldri har sett før og generelt holder høy kvalitet også. Store planer gjennomføres Framfor alt har de to latt seg begeistre av gjennomføringsevnen i Paris. Store planer gjennomføres her, i motsetning til Oslo, hvor halvgjort er velgjort, ifølge Næss. Nordtømme: Det nye franske nasjonalbiblioteket består av fire høye bygg. I Norge hadde man kanskje klart å reise ett. Som arkitekt er det fint å kunne ta med seg denne erfaringen hjem til Norge. Jeg vil kunne henvise til Paris når jeg argumenterer for viktigheten av å gjennomføre store planer. Større distanse Å lære fransk var en viktig drivkraft for begge, samt å bli bedre kjent med Paris. Erasmus har enkle søknadsprosedyrer, så valget var enkelt, forsikrer de. Det faglige utbyttet er litt varierende. Noen kurs er veldig bra, andre så som så. Næss: École Spéciale d Architecture er en ganske liten skole med bare 600 studenter, så det er lett å bli kjent med andre. Dagene er varierte, med forelesninger, arbeid på tegnesalen og presentasjoner for medstudentene, hvor vi også diskuterer arbeidene. Nordtømme: Men det er større distanse mellom foreleser og student enn i Norge. De vil ikke gi for mye av seg selv. Det er et annet system. Man må bare venne seg til det. Drømmen om det franske På skolen finnes en kaffebar som blir til pub på fredagene. Ellers foregår mye av det sosiale studentlivet på campus, som ligger i naturskjønne omgivelser i utkanten av bykjernen. Nordtømme: Det føles trygt og godt på campus, med bra standard og godt miljø. Jeg har blitt kjent med studenter fra hele verden. Men jeg har jo en liten drøm om å bli integrert i det franske, å bo i et ekte pariserhus med smijernsbalkong og gå ned til den lokale bakeren for å kjøpe ferske croissanter til frokost. Nordtømme: Jeg merker at jeg begynner å bli litt fransk småarrogant selv. Det er herlig å passere Notre-Dame en sen kveld på vei hjem uten å lee på øyelokket. Det er bare Notre-Dame, liksom. Jeg har litt papirskrekk, men det gikk helt glatt å fylle ut skjema om Erasmus-stipend. Så det er mitt råd til andre: Bare fyll ut skjemaet og send det inn. Det meste ordner seg. Mest negative overraskelse Næss: Ting går ikke alltid på skinner, og det er en hel del byråkrati og papirarbeid. Dessuten er det ganske dyrt å leve i Paris. Nordtømme: Man kan nok fort bli ensom her. Franskmenn kaster seg ikke akkurat over folk som snakker dårlig fransk. Du må våge å ta initiativ selv. Hva blir stående som viktigste utbytte? Næss: Jeg har lært fransk skikkelig og blitt kjent med nye måter å tenke og arbeide på. Jeg har opplevd arkitektur og arkitekter som jeg ikke ville opplevd hjemme i Norge og blitt faglig inspirert. For framtidige arbeidsgivere er det nok positivt at jeg har studert i Paris. Nordtømme: Jeg har fått videre perspektiv og gleder meg til å komme hjem igjen med denne ballasten. Bare det å se sin egen høgskole utenfra, se svakheter og styrker, er viktig. Jeg har venner fra mange land nå, og har lært om andre kulturer.

10 18 Eurotrigger Tema: Riga Tema: Brno Eurotrigger 19 Jeg mener at et semester i utlandet burde vært obligatorisk, og skulle ønske at flere reiste ut. Det er greit å lære mer om øl, men trenger man virkelig seks måneder på det? Johnny Lie 02 Knuste klisjear Tekst: Tordis Marie Espeland. Foto: privat Ragnhild Vea skulle eigentleg til sol og sommar i Australia. I staden hamna ho på Latvia sine lange sandstrender. Eg beit på reklame frå studierettleiaren. Først hadde eg tenkt å dra til Australia, men samstundes ville eg ikkje hamna i eit norsk studiemiljø, forklarer Ragnhild, som var i Riga hausten No er ho nesten ferdig med bachelorgrad i organisasjonsvitskap ved Høgskolen i Lillehammer. Lærte latvisk Aller først var eg fire veker på språkkurs. Det var veldig krevjande, men bra lagt opp. Eg hadde nok ikkje trivst så godt utan denne starten, trur Ragnhild. Ho lærte nok til å føra enkle samtalar på latvisk, men på universitetet var undervisninga på engelsk. Studiesystemet i Latvia er svært annleis enn heime. Eg måtte sjølv velja fag og sørgja for å få med meg nok poeng i løpet av semesteret. Eg fekk heldigvis også tid til å reisa litt, og var mellom anna i Estland, Helsinki og St. Petersburg. På godt & vondt Mest positivt Latvia i seg sjølv var ei positiv overrasking. Og så lærte eg vel at dersom eg har lyst til å ta ein sjanse, skal eg gjera det. Det går bra, uansett. I tillegg fekk eg eit par gode vener. Mest negativt Eg hadde håpa å bli kjent med nokre latviarar, men det var ganske vanskeleg. Landet har jo ei ganske tung historie, kanskje dette er ein av grunnane til at folk ikkje er så opne? Prisnivået Mat og transport er billig, men prisane aukar i takt med turismen. En trikkebillett kostar fem kroner, medan ei øl ute kostar om lag 20 kroner. Opphaldet i Riga gjorde meg oppmerksam på kor lite me snakkar om resten av Europa her heime, fortel Ragnhild Vea, som har følgjande råd til utreisande studentar: Tenk utradisjonelt når du vel fag, og fordjup deg i kulturen der du er. 02 Hustak i Riga. Mange klisjear Lillehammerstudenten måtte endra både sine eigne og andre sine oppfatningar i møte med den baltiske hovudstaden, særleg som ein av svært få skandinavar på universitetet. Latviarane har mange klisjear om oss frå Norden og trur gjerne at alle er utruleg rike. Sjølv forsto Ragnhild fort at Latvia ikkje likna på det inntrykket ho hadde av tidlegare austblokkland. Riga er alldeles ikkje mørk, trist og fattig. Byen er utruleg fin, og i tillegg er det lange sandstrender ikkje langt vekke. Det hadde eg aldri trudd at ein fann i Latvia, seier Ragnhild, som fekk større personleg utbytte av Riga-opphaldet enn ho kanskje hadde forventa: No ventar ein tysk student på at ei norsk studine finn seg jobb i Tyskland. 02 Med sine studenter er Masaryk Tsjekkias nest største universitet. Opprettet i 1919 og oppkalt etter Tomáš Masaryk. 02 Johnny Lie er bachelorstudent i samtidshistorie ved Høgskolen i Lillehammer. Vårsemesteret 08 tilbrakte han ved Masaryk-universitetet i Brno, Tsjekkia. 03 Tomáš Garrigue Masaryk ( ) regnes som grunnleggeren av Tsjekkoslovakia og ble landets første president. Han studerte i Brno, Wien og Leipzig før han i 1882 ble ansatt som professor i filosofi ved universitetet i Praha. 03 REISEBREV Da jeg ankom introduksjonsprogrammet for Erasmus-studentene, forsto jeg ganske raskt at jeg var bortimot den eneste som hadde kommet for å studere. De fleste så ut til å se på hele oppholdet i Tsjekkia som et breddefag i pils. Festingen var allerede godt i gang. Da jeg spurte folk hvilke fag de skulle ta, var de ikke helt sikre. Mange endte opp med bare et kurs i grunnleggende tsjekkisk, skulle det senere vise seg. Vel er Tsjekkia pilsens hjemland, men landet har mye annet å by på. På fakultetet for sosiale studier ved Masaryk-universitetet i Brno ble jeg slått av hva det vil si å studere. Det første jeg fikk greie på var at over femti prosent av karakteren ville bli gitt ut fra tosiders innleveringer med egne drøftinger og spørsmål til hver eneste forelesning. I tillegg kom eksamen og avsluttende innlevering. Og enda skulle jeg ta tre andre fag. Dette var noe helt annet enn å sprenglese de to siste ukene før eksamen og glemme alt igjen to uker etter. Når det er sagt, så er ikke faglig utbytte alene god nok grunn til å kare seg ned fra fjelltoppene. Da er det vel så interessant å befinne seg midt i Europa. Tsjekkia ligger bare en bussreise Breddefag i pils Tekst: Johnny Lie. Foto: Privat Åta et semester utenlands er en unik mulighet til å få nye perspektiver og treffe mennesker du aldri kunne truffet hjemme. Hvis du bruker Erasmusstipendet på fest og moro, så tenk deg om en ekstra gang neste gang du irriterer deg over skattesnyltere og trygdemisbrukere. fra byer som Berlin, Wien, Venezia og Budapest. Jeg kunne faktisk merke at jeg plutselig var mye nærmere alt annet enn hjemme. Kulturelle impulser og mentalitet utvikler seg helt annerledes når kontakt med omverdenen ikke bare er begrenset til TV, radio og danskebåten. Har du intensjoner om å få et matnyttig utbytte av utenlandsoppholdet ditt, har jeg følgende råd: 1. Ikke bo på studenthjem der du bare har andre internasjonale studenter som gjør lite annet enn å feste. Når du noen måneder senere kommer hjem, innser du at du ikke har blitt kjent med en eneste lokal innbygger, men har sett hele landet og kulturen fra utsida. 2. Gå ut alene og treff nye mennesker. 3. Hvis du er interessert i det faget du studerer, benytt sjansen til å diskutere med dine medstudenter i pausene. Våg å utfordre deg selv til å se ting fra nye vinkler. Masaryk-universitetet i Brno har mange interessante kurs på engelsk innen statsvitenskap og sosiologi. Studentene kommer fra land som Sveits, Kenya, Tyrkia, Tyskland og USA. Foreleserne er faglig dyktige selv om mange er høyrevridde og nykonservative (hva kan du forvente etter å ha vokst opp under kommunismen?). Husk at man lærer mest fra dem man er uenig med.

11 20 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Erasmus-erfaringar Eurotrigger 21 Dansekompaniet Inbal Pinto frå Israel kaprar prisar og turnerer verda rundt med sine poetiske, mørke og mystiske framsyningar. I juni 2008 var Inbal Pinto gjestekunstnarar i Stavanger, og pakka opp ei heilt ny framsyning som vart utforma gjennom ei rekkje workshops i Stavanger og Sandnes. Fakta Sidan 1985 har Europakommisjonen årleg vald ut byar som har fått tittelen europeisk kulturhovudstad. Hovudtanken er at europearar skal bli betre kjende med kvarandre gjennom å visa fram det kulturelle mangfaldet som finst på kontinentet. Det er også forventa at statusen skal bidra til eit permanent løft for både kultur- og næringsliv i tillegg til meir turisme. Europeiske kulturhovudstadar i 2008 er Stavanger og Liverpool, medan dei utvalde for 2009 er Vilnius (Litauen) og Linz (Austerrike). Du kan lesa meir om Stavanger her: Ved å reisa ut kjem verda inn Tekst: Tordis Marie Espeland. Foto: Anne Lise Nordheim For små land som Noreg og Skottland er det ekstra viktig at folk reiser ut for å forstå den større samanhengen landet er ein del av. Kultur for nettverk Det seier Mary Miller frå Skottland, direktør for Stavanger2008 og med arbeidserfaring blant anna frå USA. Stavangerregionen er europeisk kulturhovudstad, og Miller leiar ein internasjonal stab av produsentar, informasjonsfolk og kulturarbeidarar. Tekst: Tordis Marie Espeland Foto: Tomas Alf Larsen & Tordis Marie Espeland Ijobben min har eg kontakt med internasjonal presse, kulturliv og næringsliv. Då er erfaring frå utlandet gull verdt. Me er ein internasjonal stab, mellom anna med skotsk direktør. Dei interne møta våre går faktisk på engelsk, fortel Bente Aae, informasjonssjef i Stavanger2008. Kulturhovudstaden er eit EU-prosjekt, der Stavanger er europeisk kulturhovudstad saman med Liverpool i Året gjennom finn du arrangement innan musikk, dans, teater, litteratur, biletkunst og film i Rogaland, av både lokale, nasjonale og utanlandske kunstnarar. Aae har ansvar for kontakt med presse, produksjon av trykksaker, generell PR og samfunnskontakt elles. Tidlegare har ho blant anna jobba som informasjonsmedarbeidar ved Den Nationale Scene i Bergen og teke hovudfag i litteraturvitskap ved Universitetet i Bergen. Frå Praha til Århus Undervegs i studieforløpet studerte Bente Aae i Europa både med og utan Erasmus-hjelp. Eg hadde eit kort opphald i Praha saman med ei veninne medan eg gjekk på litteratur mellomfag. Då reiste me heilt på eiga hand. Etter at eg starta på hovudfag i litteratur, var eg i Århus i eitt semester som Erasmus-student. Der vart eg meir ein del av studentmiljøet. Det var lettare å vera Erasmus-student. Eg fekk blant anna hjelp til å finna plass å bu. Dessutan blir ein jo gjerne meir kjend med folk når ein reiser aleine, trur Aae. Vener blir nettverk Informasjonssjefen trur utanlandsopphalda har vore med å påverka jobbkarrieren hennar. Dersom eg skulle reist ut i dag, ville eg nok tenkt meir bevisst på kvar eg reiste og kva eg studerte der i tillegg til å tenka strategisk for å læra eit nytt språk. I studietida kjem ein inn i nettverk som kan bli nyttige i jobbsamanheng seinare. Nokre av venene mine frå Århus jobbar i dag innan same felt som meg og er gode kontaktar. Nye impulsar Kva vil du seia du fekk du ut av utanlandsopphalda? Først og fremst fekk eg nye impulsar, både fagleg og sosialt. I tillegg til at eg fekk nye vener og sjølvsagt også trening i språk. Det er viktig å våga å nytta dei språkkunnskapane ein har og kasta seg utpå. Får du bruk for erfaringane i dag? I jobben min har eg kontakt med internasjonal presse, kulturliv og næringsliv. Då er det absolutt ein fordel å ha internasjonal erfaring. Me skal skapa kulturelle møteplassar mellom det internasjonale, regionale og lokale. Då er det nyttig å ha sett korleis kulturlivet går føre seg andre stader. I store byar som til dømes Berlin og Praha kan ein fråtsa i ulike kulturopplevingar. Her er mykje inspirasjon å henta! I etterkant av dette intervjuet har Bente Aae starta i ny jobb som kommunikasjonssjef i Subsea 7. Ser utover seg sjølv Direktøren ser stor nytte av at dei tilsette har andre erfaringar enn norske. Det handlar ikkje berre om å beherska ulike språk, men også om å forstå andre kulturar. Å reisa ut gjev verda lov til å komma inn, særleg i små land, synst kulturdirektøren, som karakteriserer Noreg som eit eksotisk land, der natur og kunst er vevd tett saman. Sjå berre på korleis naturen kjem att i musikk og dikting, til dømes hos Grieg og Hamsun. Noreg er eit land med sterk nasjonalkjensle, men ein må heile tida sjå ut over seg sjølv for å få nye impulsar. Kontekst: Europa Kulturdirektøren trur statusen som europeisk kulturhovudstad kan gje Stavanger nye perspektiv. Ein svært stor del av Stavanger2008 sin identitet er knyta til lokale krefter og til Stavangerregionen. Samstundes må ein europeisk kulturhovudstad nytta Europa som kontekst. Ein fantastisk kombinasjon, smiler Mary Miller.

12 22 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Erasmus-erfaringer Eurotrigger 23 Når du lærer å koka spaghetti av ein italienar og diskuterer regionalisering med ein baskar, flyttar dette grensene for forståinga av verdsdelen vår, seier Sjur Holsen, som i dag er journalist i Bergens Tidende. 02 Irsk veg i grønt landskap. Irske vegar er av engelske bilførarar kåra som både dei smalaste og mest humpete i Europa. 03 Me hang mykje på den lokale puben som heitte Jack O Rourkes. Det var liksom plassen vår, mimrar Holsen. Foto: Barry Craven 04 Trekløveren vert av irane kalla The Shamrock, og vart registrert som varemerke av den irske stat i Den var eit nasjonalsymbol i kampen mot England fram mot sjølvstende i 1922, og vert i dag særleg nytta på nasjonaldagen St. Patrick s Day. Høflig animert Tekst: Beatrice Albrethsen Trouillard. Foto: Privat Franskmenn er veldig høflige. Det er en skuffelse når du etterpå kommer til Rimi i Norge og den eneste form for kommunikasjon mellom deg og kassadamen er et tørt: «Pose?» REISEBREV Alt starta med Erasmus Tekst & foto: Tordis Marie Espeland Noreg har eit skrikande behov for folk som kan Europa. Béatrice Albrethsen Trouilloud går på animasjonsstudiet ved Høgskolen i Volda. Våren 08 var hun på Erasmusopphold ved École Supérieure des Arts Appliqués et du Textile i Roubaix, Frankrike. 04 Her til lands finst det eit skrikande behov for folk som kan Europa, og ikkje minst trengst det fleire som beherskar ulike europeiske språk. Det meiner Sjur Holsen, med bakgrunn mellom anna frå Utanriksdepartementet si Europaavdeling og frå ambassadar i Spania og Chile. Han har også vore Erasmus-student i Irland. I dag er han økonomijournalist i regionsavisa Bergens Tidende og har stadig nytte av å ha observert Europa frå ulike kantar, ikkje berre frå Noreg. I andre europeiske land ser eg ei påfallande større interesse for det som skjer i resten av Europa enn det eg finn her heime. Eg likar dessutan å tru at det å ha levd nokre år i andre land gjer at eg ser norske tilhøve med litt andre auge, noko som kan vera ein fordel i arbeidslivet. Flytta grenser Statsvitaren med hovudfag innan EU-politikk fekk Europa på nært hald første gong då han var Erasmus-student i Dublin på midten av 1990-talet. At eg reiste til Irland var litt tilfeldig. Eg hadde vore der på studietur og likte meg godt. Aller best hugsar eg alle menneska eg møtte, frå absolutt heile Europa. Når du lærer å koka spaghetti av ein italienar og diskuterer regionalisering med ein baskar, flyttar dette grensene for forståinga av verdsdelen vår. Noko som er nyttig ikkje minst når ein studerer europeisk politikk. Starta med Erasmus I Dublin vart det sjølvsagt også tid til å bli kjend med lokale tradisjonar. Me hang mykje på den lokale puben som heitte Jack O Rourkes. Det var liksom plassen vår, mimrar Holsen. Eg kjende meg absolutt som ein del av Dublin og vart heldigvis også kjend med irske studentar. I tillegg var der ein annan fagtradisjon enn her heime. Eg var utvekslingsstudent tidleg på hovudfag og brukte tida til å avgjera kva eg skulle skriva om. Då var det fantastisk å møta folk på instituttet som hadde gode idear og var opptekne av andre område innan faget enn eg kjende frå før, seier statsvitaren, som legg til at utvekslinga gav meirsmak. Opphaldet gjorde nok sitt til at eg søkte meg inn på aspirantkurset til Utanriksdepartementet og jobba åtte år i UD. Så ein kan vel seia at mitt Europa-engasjement starta med Erasmus. École Supérieure des Arts Appliqués et du Textile er en av svært få ikke-private skoler i Frankrike som tilbyr studier i animasjon. Lærerne blir høflig tiltalt «monsieur». Rent ubevisst forsterker det respekten. Studiet var topp, der hadde de rammene jeg savnet i Volda. Jeg tok også andre relevante fag, som tegning, fysikk, økonomi og filmhistorie. Et fyldig og godt studium med solid oppfølging. Jeg bodde privat i et flott, gammelt hus ikke langt i fra skolen. Det var lett å komme i kontakt med folk. Vi hadde noen fester på fritiden og jeg ble også med i en animasjonsworkshop. Jeg fikk til og med en kort praksisperiode der. Det var i Lille, en storby ikke langt fra Roubaix. Det var veldig greit med t- banen. Jeg elsker t-baner! Hvert år i juni drar studentene til animasjonsfestivalen i Annecy. Jeg var med og det var en kjempeopplevelse. Jeg skal gjøre det til et ritual å dra til festivalen hver sommer. Det hadde nok vært annerledes om jeg ikke hadde kjent landet fra før av og snakket språket. Alt blir mye lettere med effektiv kommunikasjon. Jeg har fått verdifulle kontakter og angrer ikke et sekund på at jeg valgte å reise på utveksling. Anbefaler det til alle. Uansett om du skjønner språket eller ikke, kommer det til å bli en opplevelse du ikke bør være foruten.

13 24 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet Eurotrigger 25 Fakta Ingenting i verden er morsommere enn å mestre og forstå. Sandra Messel Sandra Messel studerer bachelor i økonomi og administrasjon ved BI. Våren 07 studerte hun i Toulouse og tok alle fagene på fransk. Toulouse er min absolutte favorittby i verden, og jeg håper du finner din, skriver Sandra Messel i dette reisebrevet. 02 I Toulouse finnes over studenter, og håndball er en av de største sportsgrenene. På jobb med Erasmus En dag er studiene over og du skal ut på arbeidsmarkedet. Stiller du da sterkere om du har hatt et studiesemester utenlands? Ja, ifølge eksperter. Steinar A. Hopland er anerkjent lederutvelger, såkalt hodejeger. Hva slags kvaliteter ser han etter når han jakter toppledere? Jo, personer med internasjonal erfaring. Studieopphold utenlands gir verdifull kompetanse som er viktig i næringslivet, er Hoplands erfaring. Har du ikke internasjonal erfaring, kan du bare glemme å søke opptak til StatoilHydros populære traineeprogram. Krav for å søke er blant annet internasjonal erfaring, gjerne fra studier, samt utdanning på mastergradsnivå. Tidligere Erasmus-studenter får ikke nødvendigvis høyere lønn enn andre, men de har mindre problemer med å finne sin første jobb. Og de får mer utpregede internasjonale jobber enn andre studenter. Det framgår av undersøkelser gjort i regi av Europakommisjonen. REISEBREV Fribillett til verden Mange går med en drøm om å bo en periode i utlandet. Erasmus gjorde min drøm til virkelighet. Jeg er det man kan kalle frankofil, og valget falt enkelt på Frankrike. Etter å ha bodd i Paris før, var jeg klar for en ny by og tittet langt sør på kartet. Toulouse ble min nye hjemby for ett semester. Heldigvis viste Toulouse seg å være en nydelig by, mitt eget lille Paris: små, trange gater, en stor elv, fortauskafeer, boulangerier på hvert hjørne, og dessuten full av sjarmerende franskmenn. Det har lenge vært en trend å si at franskmenn er sære og lite åpne mot omverden, men mitt inntrykk er langt i fra dette. Jeg valgte å studere på fransk. Målet var å være fransk student, ikke følge et tilpasset program, og det gjennomførte jeg. Riktignok kostet det meg mange timer over bøkene og mange timer med spørrende blikk i store forelesingssaler. Men følelsen av å mestre språket, avlegge eksamen i flere fag og bestå, var verdt hvert sekund. Jeg vil likevel understreke hvor mye enklere det er når man faktisk bor i det landet hvor Tekst: Sandra Messel. Foto: Privat alle snakker språket. Å lære språk på videregående eller kveldskurs kan ikke sammenlignes. Erasmus-studenter har en tendens til å henge sammen, noe jeg opplevde som veldig hyggelig. Man treffer mennesker fra hele Europa som er i akkurat samme situasjon som deg selv, og flere av disse er mine gode venner i dag. Fellen her er at man ofte kan ende med å snakke engelsk sammen, slik at utbyttet av oppholdet minskes. Vi bestemte oss første dagen for at vi skulle snakke fransk sammen, og på den måten hjalp vi hverandre videre. Målet mitt var likevel å leke fransk et semester, og sport er alltid en god måte å komme i kontakt med mennesker på. Jeg er håndballspiller og kvalifiserte meg til å spille på universitetslaget. I Toulouse finnes over studenter, og håndball er en av de største sportsgrenene, heldigvis for meg. I Oslo finnes det to til tre studentlag, mens i Toulouse har de innbyrdes serier bare mellom universitetene. Plutselig sto jeg med et helt håndballag av franske venninner, noe som gjorde at opplevelsen av mitt franske semester nærmet Illustrasjonsfoto 02 seg det perfekte. Sport er en sosial aktivitet, og jeg trivdes meget godt på laget. Vi trente sammen to ganger i uken, dro på utflukter i helgene, spilte kamper på torsdager, og ellers fikk jeg ta del i de franske studentenes hverdag. De sære franskmennene måtte jeg lete lenge etter, derimot møtte jeg åpne og glade mennesker med stor tålmodighet til tross for at jeg ikke kunne svare like raskt under kamp som man kanskje skulle ønske. Trening gjør likevel mester. Jeg skal ikke glorifisere opplevelsen av å flytte utenlands. Man er langt borte, til tider alene, det er fryktelig mye å sette seg inn i og tilpasse seg, og man kan til tider føle håpløshet. Men ingenting i verden er morsommere enn å mestre og forstå. Husk hva man svarer hvis venner har vært utenbys noen uker: «Har det skjedd noe mens jeg var borte?» «Nei, egentlig ikke». Får man derimot spørsmål om hvordan tiden utenlands var, kan man sitte i dager og fortelle, ikke bare om opplevelser derfra, men også om planer om «reunion» og reiser til andre Erasmus-studenters hjembyer. Erasmus-programmet gir deg en fribillett ut i verden. Har du sjansen, ikke la den gå fra deg. Toulouse er min absolutte favorittby i verden, og jeg håper du finner din. Erasmus-studenter er gjennomgående bedre problemløsere enn andre studenter, mer selvstendige og tenker mer utenfor boksen. På de følgende sidene kan du lese mer om hva som kjennetegner tidligere Erasmus-studenter, samt verdien av Erasmus-opphold når du senere skal ut på arbeidsmarkedet.

14 26 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Eurotrigger 27 Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet Det vesle ekstra Tekst & foto: Tordis Marie Espeland Eit utanlandsopphald kan gje deg det vesle ekstra i forhold til naboen på lesesalen. Thina Hagen jobbar som kompetanserådgjevar i Oljeindustriens landsforening, og representerer også Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i ulike samanhengar, blant anna i det norske Erasmusutvalet. Ho er ikkje i tvil om at studieopphald utanlands lønner seg. Språk og kulturforståing har heilt klart ein ekstraverdi utover den formelle utdanninga ein får, og kan gje det vesle ekstra som gjer deg meir attraktiv enn naboen på lesesalen. Dette er kunnskap som er etterspurt i store deler av næringslivet. Hagen meiner at studentane ikkje må la seg forføra av den gode arbeidsmarknaden ein har i dag. I mange bransjar, til dømes olje- og energibransjen, konkurrerer ein jo også med arbeidstakarar frå andre land. Kanskje har dei vore på utveksling i Noreg gjennom Erasmus, og er slik enno meir aktuelle for bransjen enn ein norsk student utan utveksling. Thina Hagen trur også at språk kan opna dører til mange ulike sektorar. Norske bedrifter handlar gjerne med andre land, har internasjonale kontor eller jobbar utover Noreg på andre måtar. Det er viktig å hugsa på at ein representerer arbeidsgivar vel så mykje som seg sjølv i ein arbeidssituasjon, og her er både språk og kulturkunnskap av uvurderleg nytte. 02 Inngangen til OSSE-hovedkvarteret i Wien. 02 Traineeane får innsikt i heile verdikjeda i StatoilHydro, frå geologiske formasjonar til det å selja pølser på bensinstasjon i Latvia. 03 Jørgen Rotter, trainee i StatoilHydro og tidlegare Erasmusstudent, saman med traineeansvarleg Anders Ohm. 03 Pølser og petroleum Tekst & foto: Tordis Marie Espeland Før var internasjonal erfaring nærast unikt. No er det nødvendig for å vera interessant på arbeidsmarknaden. Det meiner Jørgen Rotter, utdanna jurist frå Universitetet i Bergen og Erasmus-student i Wien i 2002/2003. Her studerte han europeisk folkerett og europarett. No er bergensaren trainee i StatoilHydro, ei stilling han delvis takkar Erasmusopphaldet sitt for. Eg hadde høyrt mykje positivt om Erasmus-ordninga og har alltid tenkt at eg skulle reisa ut. I løpet av eit slikt lengre opphald blir du ein del av den lokale kulturen, og det påverkar heilt klart eigne haldningar, seier Jørgen, som stortreivst i den austerrikske hovudstaden. Midt i Europa Eg har fått vener som eg kjem til å halda kontakten med heile livet. Dessutan ligg jo Wien midt i Europa, fortset Jørgen entusiastisk og fortel om utflukter til eit julepynta Salzburg og til Venezia innhylla i vintertåke. Den geografiske plasseringa gjer at ein får eit nært forhold til resten av Europa. I Wien ligg i tillegg ein del internasjonale kontor, blant anna hovudkvarteret til OSSE, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa. Når ein studerer juss i Noreg, handlar det sjølvsagt mest om norsk lov og rett, medan eg her fekk ei heilt anna vinkling på europeisk rettshistorie. Mi meining er at jusstudiet i Noreg legg for lite vekt på det europeiske perspektivet. Geologi og latviske pølser Etter ferdige studiar søkte Jørgen seg inn på traineeordninga til StatoilHydro. Dette er eit toårig program der krava for å søka blant anna er internasjonal erfaring og utdanning på mastergradsnivå. I fjor hadde me over to tusen søkarar og tok inn tretti av desse. Berre halvparten kjem frå Noreg, fortel Anders Ohm, ansvarleg for traineeprogrammet i konsernet. Han meiner internasjonal erfaring gjer kandidatane betre i stand til å jobba med internasjonale spørsmål i ein organisasjon der arbeidstakarane er plasserte i 42 ulike land. Me legg vekt på både fagleg og personleg utvikling. Traineeane skal få innsikt i heile verdikjeda i StatoilHydro, frå geologiske formasjonar til det å selja pølser på ein bensinstasjon i Latvia. Etisk korrekt handel For Jørgen var det fleire grunnar til at han ønskja å bli trainee. StatoilHydro er eit stort selskap med mange mulige karrierevegar, også internasjonalt. Men likså viktig var merksemda deira på verdiar og etisk korrekte måtar å gjera forretningar på. Eg jobbar dagleg med prosjekt i blant anna Brasil og Nigeria og får brukt fagområdet mitt. Akkurat no i samband med eit større etikkprosjekt der StatoilHydro ser på dei internasjonale kontora sine verdigrunnlag. Traineeane har også eit godt miljø seg imellom. Me har det veldig kjekt saman og er ein internasjonal gjeng der alle har mykje med seg i bagasjen. På mange måtar er det ei fortsetjing av det internasjonale ved studentlivet, synst Jørgen, som absolutt anbefalar studentar å reisa på utveksling. Du utviklar deg sjølv og får ein heilt annan kompetanse enn om du blir i Noreg.

15 28 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet Eurotrigger 29 Fakta Steinar A. Hopland er spesialisert innen lederutvelgelse, med egen praksis. Han har bred arbeidserfaring fra Norden, Baltikum, Washington D.C. og utdanning fra Norge og USA. Ekstrem selvtillit Tekst: Runo Isaksen. Foto: Johan Wildhagen En som tar hele utdanningsløpet i sykkelavstand fra barndomshjemmet kan umulig få samme impulser som en som har studert utenlands i en periode. Steinar A. Hopland har i en årrekke jobbet som lederutvelger, såkalt «hodejeger». Når han jakter toppledere til internasjonale bedrifter, ser han etter personer med internasjonal erfaring gjerne en som har tatt deler av utdanningen utenlands. Slike utenlandsopphold gir verdifull tilleggskompetanse som er viktig i næringslivet, understreker Hopland. Å ta et studieopphold utenlands røper først og fremst noe om karaktertrekk. Det er imponerende at unge studenter reiser til ukjente læresteder, oppdaterer seg språklig og gjennomfører det de har satt seg fore å gjennomføre. Det viser initiativ, selvtillit, mot og utholdenhet. Alt dette er karaktertrekk som er viktige i næringslivet. Kulturell sensibilitet Å ta delstudier utenlands gir økt kulturell sensibilitet, fortsetter Hopland. Med EØS-avtalen og økt arbeidsinnvandring lever også vi i Norge i en flerkulturell virkelighet. Vi trenger å bli vant til at kolleger eller sjefen kommer fra andre kulturer enn den norske. Folk som har studert ute, har dette under huden. De blir ikke satt ut av ting som er annerledes. De har tvert imot ofte evne til å sette pris på det. Dette er et fortrinn som har reell betydning, det påvirker lederstilen. Norske bedrifter regner det generelt som positivt at kandidater har studert utenlands, forteller Hopland. Nettopp å studere utenlands et halvt år er noe helt annet enn å reise et halvt år, advarer han. Å studere innebærer forpliktende relasjoner på en helt annen måte. Man får virkelig prøvd seg i sosial samhandling. Språk som kritisk faktor Hopland viser til at halvparten av større norske bedrifter er helt avhengige av hvordan de gjør det utenlands. De har utekontorer eller driver utstrakt eksport. Da blir også språk en kritisk suksessfaktor. Gode språkferdigheter er viktig. Og du tilegner deg fransk på en helt annen måte ved å bo og studere i Paris enn ved å bo og studere i Oslo. Som rekrutteringsansvarlig for Verdensbanken opplevde Hopland at jobbsøkende nordmenn er i overkant rause når de evaluerer egne språkferdigheter. De haker gjerne av for «very good» i engelsk og «good» i fransk og tysk. Når jeg så innkalte dem til intervju, drømte jeg ofte om å ha en Onkel Skrue-innretning foran pulten, en lem som åpner seg i gulvet og dermed spyles personen ut, humrer han. Praktisk ledelse Også mer spesifikt faglig ser Hopland klare fordeler ved å studere ute i Europa. Mange europeiske læresteder har en ordning hvor akademikerne underviser i to-tre år, deretter jobber som ledere i næringslivet i noen år og så er tilbake som forelesere igjen. De kan næringslivet, rett og slett. Jeg sier ikke norske forelesere nødvendigvis er dårlige ledere, jeg sier bare at mange europeiske høgskoler har fortrinn på dette feltet. Satt på spissen: Hvordan i himmelens navn kan man undervise godt i ledelse om man aldri selv har ledet en eneste prosjekt?

16 30 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute Tema: Muligheter på arbeidsmarkedet Eurotrigger 31 Erasmus-generasjonen Tekst: Runo Isaksen Erasmus-studenter utvikler en større grad av selvstendighet, samarbeidsånd og flerkulturell forståelse enn andre studenter. Dette er kvaliteter som blir stadig mer etterspurt i arbeidslivet. Erasmus fylte tjue år i Blant hovedinnlederne på den store jubileumskonferansen var Ján Figel, EUs kommissær for utdanning, kultur og ungdom. Erasmus er EUs mest populære program uansett fagfelt og et viktig instrument for å gjøre europeisk høyere utdanning bedre, mer åpen og mer internasjonalt rettet. Gjennom Erasmus gis europeiske studenter muligheter til å oppleve andre språk og kulturer. Slik utvikles en Erasmus-generasjon kjennetegnet av toleranse og åpenhet for nye ideer. Dette vil bli helt sentrale verdier i det fremtidige Europa, understrekte Ján Figel. Illustrasjonsfoto Tenk utenfor boksen Utveksling av studenter og ansatte vil fortsatt utgjøre selve motoren i Erasmus-programmet. Men vi må se Erasmus mer helhetlig som et middel for å heve kvaliteten på høyere utdanning i Europa, understreker Europakommisjonens Alan Smith. Fakta Studentmobiliteten er stadig økende, viser Europakommisjonens statistikker. I studieåret benyttet om lag europeiske studenter seg av Erasmus, en økning på over tre prosent fra året før. 1,9 millioner europeiske studenter har deltatt i Erasmus siden starten i 1987 (Norge kom med i 1992). Målet er å nå tre millioner studenter innen 22. Tekst & foto: Runo Isaksen TTidligere Erasmus-studenter får ikke nødvendigvis høyere lønn enn andre, men de har mindre problemer med å finne sin første jobb. Og de får mer utpregede internasjonale jobber enn andre studenter. Alan Smith har i en årrekke vært en sentral skikkelse i europeisk høyere utdanning, blant annet med ledende stillinger i Europakommisjonen. Han viser til undersøkelser som avslører at tidligere Erasmus-studenter gjennomgående er bedre problemløsere enn andre studenter, mer selvstendige og at de tenker mer utenfor boksen. Forandrer livet Tidligere Erasmus-studenter får ikke nødvendigvis bedre karakterer enn andre studenter, men de blir mer motiverte for læring, utdyper Smith. På personlig plan er det ingen tvil om at Erasmus har forandret livet til mange. En sjettedel av alle Erasmus-studenter får seg livspartner fra andre land enn sitt eget. Halvparten av disse får livspartner fra eget Erasmus-vertsland, forteller Smith, som minner om en stor nyhet for Erasmus-studenter fra Studenter får en ekstra mulighet i og med at studentutveksling ikke lenger er begrenset til studieopphold. Nå kan studenter også ta praksisopphold i en europeisk bedrift. Erasmus bidrar til økt flerkulturell forståelse. 02 Den offisielle logoen i forbindelse med jubileumsfeiringen i Gjennom Erasmus utvikles en generasjon kjennetegnet av toleranse og åpenhet for nye ideer, ifølge Ján Figel, EUs kommissær for utdanning, kultur og ungdom. 04 Erasmus er en suksess, programmet får unge mennesker som ellers ikke ville ha reist ut, til å reise ut, ifølge professor Ulrich Teichler. Fakta I 1987, da Erasmus ble etablert, deltok europeiske studenter. I dag reiser over europeiske studenter årlig ut med Erasmus-stipend, deriblant om lag norske. Norge kom med i Erasmus-samarbeidet i Erasmus tjueårsjubileum ble markert med en stor konferanse i Lisboa oktober Internasjonale jobber Tekst & foto Runo Isaksen Erasmus får unge mennesker som ellers ikke ville ha reist ut, til å reise ut. Ulrich Teichler, professor ved universitetet i Kassel, er medforfatter av en ny studie om verdien av Erasmus-opphold når man entrer arbeidsmarkedet. Til dere unge vil jeg si: Dere er en heldig generasjon som har disse mulighetene. Dere kommer til å bli eksperter på europeiske forhold. Men forvent ikke dobbel lønn, advarte Teichler og viste til at tidligere Erasmus-studenter ikke får bedre lønnende jobber enn andre studenter, men de får mer internasjonalt rettede jobber

17 Eurotrigger Europeiske fristelser for deg som vil studere ute «Om man ble og pugget på lesesalen 10 timer hver eneste dag, vil det ikke kunne måle seg med gevinsten av å forlate den» Morten Strøksnes Hvor kan du reise? 31 land deltar i Erasmus-samarbeidet, inkludert EFTAlandene Island, Liechtenstein og Norge, EU-kandidatlandet Tyrkia og samtlige 27 EU-land: Belgia, Bulgaria, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Polen, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spania, Storbritannia, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn og Østerrike. Vil du bli Erasmus-student? Planlegger du å bli Erasmus-student? Kontakt Internasjonalt kontor eller tilsvarende ved din egen institusjon for mer informasjon. Du kan lese mer om Erasmus på: Senter for internasjonalisering av høgre utdanning TLF: FAKS: E-POST: ADRESSE: POSTBOKS 7800, 5020 BERGEN BESØKSADRESSE: VASKERELVEN 39, 54 BERGEN

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus

STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus STUDIER I UTLANDET med Høgskolen i Oslo og Akershus Hvorfor? Hvor? Hva? Hvordan? Hvorfor? Reiselyst og utferdstrang Personlig utvikling Faglig utvikling Få inspirasjon Treffe nye folk Språkkunnskaper Internasjonalt

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende? Gjennom våre utvekslingsprogram med institusjoner

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Med verden som lekegrind!

Med verden som lekegrind! Med verden som lekegrind! Informasjon til studenter ved Høgskolen i Molde som vil studere i utlandet! 1 Høgskolen i Molde kan hjelpe deg å nå dine mål Har du lyst til å oppleve noe nytt, noe spennende?

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania

Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Erfaringsrapport fra Erasmusopphold i Valencia, Spania Høsten 2013 var jeg på utveksling til Universidad Politecninca de Valencia. I løpet av de 6 månedene jeg var i Valencia møtte jeg nye venner fra alle

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009

Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 Intervju med Malene Berthelsen Lindgren, student ved Kulturakademiet i Roma høsten 2009 KA: Hva har du gjort etter studiene i Roma? Etter studiene i Roma tok jeg først en årsenhet i statsvitenskap på Universitetet

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa.

STUDENTRAPPORT. 3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? BSY 340. Vi hadde hjemmeeksamen fra UIS når vi var i Lisboa. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Escola superior de enfermagem de Lisoa BY: Lisboa LAND: Portugal UTVEKSLINGSPERIODE: 22/09/2014-12/12/2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Ja DITT

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Utveksling til Granada. (Master)

Utveksling til Granada. (Master) Utveksling til Granada (Master) VÅR 2011 Jeg vil på det varmeste anbefale å dra på utveksling til Granada. Jeg hadde bestemt meg for å dra på utveksling til Spania og etter å ha vurdert nøye de ulike stedene

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.

consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01. consilio.no Høgskolen i Telemark Kjølnes ring 56 3901 Porsgrunn Telefon 35 02 62 00 www.hit.no 12sider A5 2013.indd 2 28.01.13 14:50 consilio.no Studier i utlandet Nytt perspektiv på verden! 12sider A5

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu

INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016. www.hivolda.no/glu INFORMASJONSHEFTE GRUNNSKULELÆRARUTDANNINGANE HØGSKULEN I VOLDA STUDIEA RET 2015 2016 www.hivolda.no/glu 1 2 Innhald Tid til studiar og undervising... 4 Frammøte... 4 Arbeidskrav, eksamen og progresjon

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2)

STUDENTRAPPORT. MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) STUDENTRAPPORT MERK AT RAPPORTEN VIL BLI LAGT UT PÅ VÅRE HJEMMESIDER, MED MINDRE DU GIR BESKJED OM NOE ANNET! (fra og med spørsmål 2) NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Montpellier 2 / IAE BY: Montpellier

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Internasjonal vidaregåande skule

Internasjonal vidaregåande skule Internasjonal vidaregåande skule Tilbod om eit skuleår i utlandet Elevar som tek Vg1 på Studiespesialiserande utdanningsprogram i år, kan ta Vg2 i Skottland neste år. Møre og Romsdal fylkeskommune 1. Innleiing

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser)

STUDENTRAPPORT. 1. Fortell om ankomsten (orienteringsdager/uker, registrering, møte med Internasjonalt kontor og andre instanser) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: Griffith University. BY: Gold Coast. LAND: Australia. UTVEKSLINGSPERIODE: Høst 2014. EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: En uke i midten av semesteret

Detaljer

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * *

ROTARY International. USA Canada Mexico Equador Brasil Tyskland Sveits Frankrike Spania Taiwan Japan Australia New Zealand Sør-Afrika * * * ROTARY International har eit utvekslingsprogram der vi tilbyr ungdom å bu i andre land. Opphaldet kan vare inntil eit skuleår. Fleire ungdommar mellom 16 og 18 år frå KLEPP, TIME og HÅ har nytta seg av

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået)

6. Fortell om det generelle kostnadsnivået (Var støtten fra lånekassen tilstrekkelig, andre tips og råd i forhold til kostnadsnivået) STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University Of Haifa BY: Haifa LAND: Israel UTVEKSLINGSPERIODE: Våren 2015 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Påsken DITT STUDIEPROGRAM VED UIS: Bachelor

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

C. Bolig Hvordan fikk du bolig? Hvordan var bostedet? Hva måtte du betale i måneden? Erfaringer fra din og andre studenters boligsituasjon.

C. Bolig Hvordan fikk du bolig? Hvordan var bostedet? Hva måtte du betale i måneden? Erfaringer fra din og andre studenters boligsituasjon. 1. Type avtale du reiser ut på : bilateral avtale 2. Hvilket studie går du på ved UiS?: biologisk kjemi, bachelor 3. Hvilket semester i studiet ved UiS reiser du ut?: 4 og 5 4. Land du reiser til : Australia

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

California State University Northridge Av Silje Vågen

California State University Northridge Av Silje Vågen California State University Northridge Av Silje Vågen Om skulen Hausten 2014 reiste eg til Northridge for å studere der eit semester. Northridge er ein by nord I Los Angeles. Det er rundt 38.000 studenter

Detaljer

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin.

4. Sted: USA, nærmere bestemt Platteville, Wisconsin. 1. Type avtale: Reiste via Universitetet i Stavangers egen bilaterale avtale. Universitetet hadde gode forbindelser og erfaringer med utvekslingsstedet fra før. 2. Studie ved UiS: Maskin - Bachelor i ingeniørfag.

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA

ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA ETTERUTDANNING FOR LÆRERE FAGLIG OPPDATERING I EUROPA Etterutdanningstilbud i Europa SIU forvalter flere programmer rettet mot deg som arbeider i skolen. I dette heftet presenterer vi kort SIUs samlede

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg.

liv Livet er ikkje lett å skjøne. Det er høgst underleg. Når eg blir større kan eg lese mykje om sånne ting som verdensrommet, om kva vi kan forstå og kva vi ikkje kan forstå, seier pappa. Det vil eg ikkje, seier eg. Då treng du ikkje gjere det heller, seier

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.

Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum. Norsk etnologisk gransking Oslo, februar 2015 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo E-post: eli.chang@norskfolkemuseum.no Spørjeliste nr. 253 Fadderskap Den som svarar på lista er samd i at svaret

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE

www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE www.siu.no ERASMUS STIPEND TIL MOBILITET FOR FAGLIG ANSAT TE ERASMUS - også for faglig ansatte! Erasmus er først og fremst kjent som et utvekslingsprogram for studenter. Litt mindre kjent er det kanskje

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen

STUDENTRAPPORT. 2. Fortell om de praktiske forholdene ved vertsinstitusjonen STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University of Wollongong BY: Wollongong LAND: Australia UTVEKSLINGSPERIODE: Juli 2014 November 2014 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: 22/09-30/09

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer