Innkalling Styret. Møte 2/ Høgskolen i Telemark

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Innkalling Styret Møte 2/ Høgskolen i Telemark, Kjølnes ring 56, Postboks 203, 3901 Porsgrunn Telefon : Telefaks : (

2 liiøis.iiui Høgskolen i Telemark Styret Innkalling til møte Saksbehandler: Anita Dale Intern tlf.: E-post: Anita.Dale@hit.no Journalnummer: 2015/00299 Dato: 2. mars 2015 Møtenummer Møtedag/-dato Møtetid Møtested/-rom : 2/2015 : Torsdag 12. mars 2015 : Kl : Studiested Bø, møterom SAKLISTE S-sak 12/15 S-sak 13/15 S-sak 14/15 S-sak S-sak 16/15 S-sak S-sak 18/15 S-sak S-sak 20/15 S-sak 21/15 B-sak 1 S-sak B-sak 2 S-sak 23/15 S-sak 24/15 S-sak Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste Godkjenning av møtebok fra møtet 12. februar 2015 Informasjonsutveksling Økonomirapport for 3. tertial Revidert budsjett for 2015 Grunnlagsdokumenter for en eventuell fremtidig fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) for Høgskolen i Telemark Prolongering av åremålsstillinger Tilsetting uten forutgående kunngjøring i 20 % bistilling som førsteamanuensis Il i naturfag Tilsetting uten forutgående kunngjøring i 20 % bistilling som høgskolelektor Il innen fagområdet kommunal økonomi og regnskap Eventuelt Referatsaker Varamedlemmer blir innkalt særskilt når de skal møte. Rune Nilsen styre leder sign. Kristian Bogen rektor 1 B-saker er unntatt fra offentligheten. Sakspapirene blir oversendt styremedlemmene som egne vedlegg. 2 B-saker er unntatt fra offentligheten. Sakspapirene blir oversendt styremedlemmene som egne vedlegg.

3 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 131 Saksbehandler Tone Elisabeth Østvedt Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 16/15 ØKONOMIRAPPORT FOR 3. TERTIAL Saken i korte trekk Høgskolen i Telemark (HiT) har på overordnet nivå holdt seg innenfor Kunnskapsdepartementets (KDs) totale bevilgningsramme i Både planleggingen, budsjetteringen og oppfølgingen i løpet av året anses å ha vært god. Dette bidrar til å gi en trygghet for at økonomistyringen er tilfredsstillende. Årsregnskapet for 2014 (S-sak 5/15) viste et akkumulert mindreforbruk (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) på 66,4 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 46,7 mill. kroner pr , hvilket innebærer en økning på 42 %. Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag er 14,0 mill. kroner pr , mot 11,0 mill. kroner pr Dette er en økning på 28 %. Høgskolens mål for 2014 var balanse mellom inntekter og kostnader, dvs. kr 0 i mer-/mindreforbruk. Resultatet for 2014 ble et mindreforbruk på 19,4 mill. kroner. Samtidig har høgskolen økt den faglige produksjonen i Dette tyder på bedre effektivitet i økonomiforvaltningen. Mindreforbruket i 2014 gir et godt handlingsrom for strategiske prioriteringer i kommende budsjettperioder. Det eksterne årsregnskapet for 2014 viser et negativt resultat på kroner pr Målet for 2014 var et positivt resultat på kroner, og resultatet i 2013 var kroner. 2. Tilråding: Skriv inn forslag til vedtak Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar økonomirapporten for 3. tertial 2014 til etterretning. 3. Bakgrunn Tertialregnskapet rapporteres i to former: 1. Høgskolens offisielle tertialregnskap (resultat, balanse, noter og kontantstrømsanalyse), fremstilt etter retningslinjer gitt av KD, jf. S-sak 5/15. Regnskapet viser forbruk i perioden, balanseverdier settes opp med utgangspunkt i beholdninger pr En økonomirapport, herunder internregnskapsrapport og -vurdering (denne saken).

4 4. Vurdering 4.1 Høgskolens offisielle tertialregnskap HiT har på overordnet nivå holdt seg innenfor KDs totale bevilgningsramme i Både planleggingen, budsjetteringen og oppfølgingen i løpet av året anses å ha vært god. Dette bidrar til å gi en trygghet for at økonomistyringen er tilfredsstillende. Høgskolen har i 2014 totalt sett brukt mindre enn bevilgningen fra KD, et mindreforbruk på 19,4 mill. kroner Årsresultat I tillegg til mindreforbruket viser det eksterne avlagte årsregnskapet for 2014 et negativt resultat på kroner pr Dette tilsvarer underskuddet av den eksternt finansierte virksomheten, og er belastet høgskolens virksomhetskapital, jf. S-sak 5/15. Resultatet er lavere enn styrets fastsatte resultatmål på kroner i Resultatet fremkommer slik: - Overskudd fra avsluttede prosjekter i 2014 kr Underskudd fra avsluttede prosjekter i 2014 kr Sum kr Høgskolen hadde pr en virksomhetskapital på kr før resultat fra 2014 ble trukket fra. Virksomhetskapitalen er nå på kr Periodens resultat BOA består ifølge KD av oppdragsaktivitet: Prosjekter høgskolen utfører mot betaling fra eksterne oppdragsgivere, med krav til leveranser (med motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse og bidragsaktivitet: Prosjekter hvor høgskolen henter støtte fra nasjonale og internasjonale finansieringskilder, uten krav til leveranser (uten motytelse) ved avtale/kontraktsinngåelse. Følgende oversikt viser disse inntektene i 2014: Type inntekt Budsjett 2014 Regnskap 2014 Oppdragsinntekter Bidragsinntekter Forskningsrådet/Oslofjordfondet SUM BOA Betalingskurs SUM Økonomiske rammer, regnskap og avsetninger Driftsenhetene ved HiT er av styret tildelt en ramme basert på bevilgningene fra KD i 2014 på 621,5 mill. kroner i ordinært statsbudsjett og 0,57 mill. kroner i revidert budsjett. I tillegg har styret i revidert budsjett tildelt driftsenhetene overførte, ubrukte midler fra 2013 med 47,1 mill. kroner. Videre er høgskolen tildelt 2,0 mill. kroner over kap Totalramme fordelt driftsenhetene i 2014 er dermed på 671,2 mill. kroner. Det er på bakgrunn av disse rammene driftsenhetene leverer sine regnskapsrapporter. Rapportene skal vise budsjett, regnskap, og avvik mellom disse. I regnskapsrapporteringen er det benyttet felles maler. I tillegg til maler er det gitt følgende føringer for driftsenhetenes vurderinger: Definisjon bundet mindreforbruk: Det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale. Primært bør alle avtaler inngås skriftlig. 2 S-sak 16/15

5 Under bundne midler skal alle konkrete tiltak med tiltaksnummer/eventuelle tiltak som ikke er angitt med tiltaksnummer over kroner spesifiseres. Øvrige tiltak under kroner kan slås sammen til et beløp dersom driftsenheten ønsker dette. Tabellen nedenfor viser rammer for driftsenhetene og særskilte tiltak mv. pr (1 000 kr). Driftsenheter Ramme 2014 Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Fakultet for helse- og sosialfag (HS) Fakultet for teknologiske fag (TF) Biblioteket (BiB) Driftstjenesten (DR) IT-tjenesten (IT) Fellesadministrasjonen (FA) Fellestiltak, strategiske satsingstiltak og øremerkede midler Stipendiater Tildelt fra KD i revidert budsjett, ufordelt i HiT i SUM (inkludert overførte midler fra 2014) Avlagt årsregnskap for 2014 viste et akkumulert mindreforbruk (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) på 66,4 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 46,7 mill. kroner pr , hvilket innebærer en økning på 42 %. Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag er 14,0 mill. kroner pr , mot 11,0 mill. kroner pr Dette er en økning på 28 %. Det eksterne resultatet for 2014 er kroner. Resultatet for 2014 er svakere enn forventet. Målet for 2014 var et positivt resultat på kroner, og resultatet for 2013 var kroner. Tabellen under viser økonomiske rammer og regnskap for 2014 fordelt på de ulike driftsenhetene i høgskolen. Alle tall er oppgitt i hele kr. Budsjettansvar Ramme Bundet Regnskap mindreforbruk 2014 Avvik Disponibelt mindreforbruk/ udekket merforbruk Fakultet: Allmennvitenskapelige fag Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Helse- og sosialfag Teknologiske fag Sum fakulteter Fellestjenester, tiltak: Biblioteket Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Strategiske tiltak, fellestiltak, øremerkede midler Stipendiater finansiert av KD Sum fellestjenester Ufordelte midler Sum Høgskolen i Telemark S-sak 16/15

6 Totalt bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale, er i henhold til enhetenes rapporter 29,3 mill. kroner pr Disponibelt mindreforbruk er 37,1 mill. kroner (5,5 % av rammen). På listen over tiltak som genererer det bundne mindreforbruket, er det også en rekke interne vedtak. Det er derfor en viss usikkerhet knyttet til om det foreligger skriftlig eller muntlig avtale med tredjepart for alle tiltakene. Følgende tabell viser utvikling i mindreforbruk for perioden for de respektive driftsenheter: Fakultet: Fakultet for allmennvitenskapelige fag Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag Fakultet for teknologiske fag Sum fakultet Fellestjenester, tiltak: Biblioteket Driftstjenesten IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Strategiske tiltak, fellestiltak, øremerkede midler Stipendiater finansiert av KD Ufordelt Sum fellestjenester Reservepost i.a. i.a. Sum Høgskolen i Telemark Alle fakultetene øker sitt akkumulerte mindreforbruk fra til TF har ved utgangen av 2014 et mindreforbruk på hele 14 %, mens AF har et mindreforbruk på 12 %. HS og EFL har et mindreforbruk på henholdsvis 6 % og 5 %. EFL har hatt noen år med betydelige innsparinger, og det er gledelig at fakultetet får effekt av tiltakene og oppnår et mindreforbruk på 6,7 mill. kroner. Alle fakultetene viser god økonomiske styring, men har utfordringer når det gjelder å utarbeide gode prognoser i løpet av året. Når det gjelder fellestjenestene drift og IT skyldes mer-/mindreforbruk henholdsvis utsettelse og forskuttering av anskaffelser. Biblioteket har en reell innsparing. Når det gjelder merforbruket i Fellesadministrasjonen kan dette til en viss grad sees i sammenheng med mindreforbruk på driftsrelaterte fellestiltak. Videre har det påløpt noe ubudsjetterte lønnskostnader. Stipendiatene som er finansiert av KD, er siden 2010 trukket ut av regnskapene til fakultetene og føres på egen enhet. Det er til sammen 24 stillinger i 2014, men på grunn av forsinkelser i tilsettinger og studieløp, er det et mindreforbruk på 5,3 mill. kroner. Rektor har gitt tillatelse til at 10 stipendiater er forskuttert av dette mindreforbruket. Dette er årsaken til at mindreforbruket er redusert fra 2013 til 2014 med 6,4 mill. kroner. 4 S-sak 16/15

7 Mindreforbruket på stipendiatene er fordelt slik på fakultetene: Mindreforbruk Fakultet stipendiater AF EFL 934 HS TF -954 Totalt For øvrig vises det til driftsenhetenes egne vurderinger angående forklaringer til mindreforbruket. Disponering av mindreforbruket vil bli behandlet i S-sak 17/15 Revidert budsjett for Driftsenhetenes egne vurderinger av den økonomiske situasjonen Fakultet for allmennvitenskapelige fag a. Ramme AFs ramme for 2014 er på kroner. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2013 på kroner og veksling av virksomhetskapital på kroner. b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindre forbruk pr er på kr Mindreforbruket består av: Ubundet mindreforbruk på kr Bundet mindreforbruk på kr Ubundet mindreforbruk på kr skyldes: Merforbruk på anleggsmidler på kr skyldes stort innkjøp av gasskrommatograf. Salgsinntekter viser merinntekt i forhold til budsjett på kr Hovedårsaker er følgende: o Eksamensavgift privatister merinntekt kr o Refusjon ekskursjon York engelsk studenter kr o Andre tilfeldige inntekter kr Lønn viser et mindreforbruk på kr Andre driftskostnader viser et mindreforbruk på kr Jevnt over besparelser. Finansposter/avregninger viser et mindreforbruk på kr Interne poster viser en merinntekt på kr Hovedårsaken er blant annet følgende: o Indirekte kostnader Telemark historie kr o Kompensasjon tillitsvalgte NTL kr o Inntektsføring av stimuleringsmidler NFR kr I tillegg kommer posten diverse ufordelt kr og reservepott kr S-sak 16/15

8 Bundet mindre forbruk er på kr , og tabellen under viser hvordan de er fordelt. Tiltak pr Sum tiltak under kr Små driftsmidler Stimuleringsmidler Jubileum 40 år Utvikling og reiseliv Lokalklima Fagutvikling Stim.midler 2013: Stimuleringsmidler Kurs i vanndirektivet Biodiversitet Driftsmidler dr. stip. Parulekar Stim.midler 2013: Icetoheat Politikerskolen på nett Konsulenttjeneste Volleyball Kuratorarbeid Driftsmidler til prosjekt lærerutdanning Utvikling av IT-studier Lavsøl Kompetansekonto Forskningsgruppe «Bærekraftig reiseliv» Stim. midler Bever Kompetanseheving Gundersen FoU permisjon Studentbedrifter Overskudd fra prosjekt Kompetansekonto GIS-samarbeidet, medlemskap Ordinær drift SKI Holteprosjekt Utvikling masterstudium Stipendiat Johanson - Forskningsklynge Fagutvikling Doktorgrad kultur Tiltaksoversikt pr AF har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Tiltaksmidlene er cirka 0,7 mill. kroner lavere enn pr Prognosen var på 6,5 mill. kroner pr ved 2. tertial, men dette var for optimistisk med framdriften på tiltakene. 6 S-sak 16/15

9 c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) I forhold til BOA fremkommer følgende: Type inntekt Budsjett Regnskap Forklaring til eventuelt avvik Oppdragsinntekter Lavere aktivitet på kurs i overvåkningsdesign Bidragsinntekter Lavere aktivitet på MEAT, Telemark Historie, WASO-Africa og WASO-ASIA Forskningsrådet/Oslofjordfondet Inntekter på VRI 3 budsjettert under bidragsinntekter og høyere aktivitet enn budsjettert på Grunnlova 1814 SUM BOA (HiT) Betalingskurs Lavere inntekter på Gateway SUM AF netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i lønnskostnadene ved AF. Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap Regnskapet for 2014 viser at lønnskostnadene ved fakultetet har økt med 2,46% fra 2013 til AF fikk overført et mindreforbruk på kr fra Mindreforbruket i 2014 er på kr , det vil si en økning på cirka 2,1 mill. kroner (2,8 mill. kroner i ubundne midler og 0,8 mill. kroner nedgang i bundne midler). e. Konklusjon Fakultetet har et ubundet mindreforbruk på 7 mill. kroner, mens prognosen pr. 2 tertial viste 5,7 mill. kroner. Årsakene er synliggjort under pkt. b. noe som viser at mye av dette skyldes engangseffekter. For å få budsjettbalanse i 2015 er det nødvendig at fakultetet beholder mindreforbruket. AF fikk i budsjettfordelinga for 2015 en marginal økning som ikke dekker lønns og prisstigninga. I tillegg faller inntektene fra Gateway bort fra og med Dette gjør at fakultetet jobber med å få opp gode studietilbud som kan gi fakultetet gode inntekter i årene fremover. 7 S-sak 16/15

10 4.2.2 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning a. Ramme EFLs ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført merforbruk fra 2013 på kr I tillegg hadde EFL bundne midler på til sammen kr pr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kr Mindreforbruket består av ubundet mindreforbruk på kr og bundet mindreforbruk på kr Ubundet mindreforbruk på kr skyldes: Det er iverksatt vesentlig innsparingstiltak i Blant annet redusert opptak PPU og redusert tildeling til FOU. Praksisutgiftene er kr lavere enn budsjettert. Økte inntekter som følge av høy studiepoengsproduksjon. Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak Navn Beløp Veiledning av nyutdanna lærere Reggio SAK-midler (GLU) Oppfølging av førskolelærerutd. NOKUT Utdanningskvalitetsprisen SAK-midler barnehagelærerutd Ekspertsymposium NUV Nye læringsformer Ungdomstrinn i utvikling Studentrådsstyret Porsgrunn Digital eksamen Studentrådsstyret Notodden Nynorske barnebøker Studentbedrift på nett Utredning fremtidig lærerutdanning Totalt EFL har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Det bundne mindreforbruket var i 2013 på kr Det bundne mindreforbruket har fra 2013 til 2014 økt med til sammen kr En vesentlig årsak til denne økningen er tildeling i 2014 fra Kunnskapsdepartementet på 2 mill. kroner, som skal brukes til styrking av etter- og videreutdanningstilbud for lærere, særlig knyttet til satsningen «ungdomstrinn i utvikling». 8 S-sak 16/15

11 c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) I forhold til BOA fremkommer følgende: Type inntekt Budsjett 2014 Regnskap 2014 Kommentarer Oppdragsinntekter Bidragsinntekter EFL har fått ca. 1,1 mill. kroner for lite utbetalt H14 fra Utdanningsdirektoratet til prosjekt Midlene kommer i Forskningsrådet/Oslofjordfondet 0 0 SUM BOA Betalingskurs SUM EFLs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen. Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i lønnskostnadene ved EFL. Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap Lønnsøkningen fra 3. tertial 2013 til 3. tertial 2014 er på 2 %. Lønnsøkningen fra 2012 til 2013 var på 4,9 %. Fakultetet har i 2014 hatt høyt fokus på økonomistyring. Det er iverksatt ulike tiltak for å bedre den økonomiske situasjonen. Redusert opptak PPU. Dette vil få konsekvenser for studiepoengsproduksjonen på sikt, men ble ansett som nødvendig for å redusere kostnader. Redusert tildeling til FOU. Ordningen med diett på reiser internt er avviklet fra høsten Omlegging av praksis: 2 ukers praksis på nettbasert barnehagelærerutdanning er omgjort til punktpraksis uten godtgjøring. 2 ukers praksis for 3. klasse grunnskolelærerutdanning, samt 2. klasse praksis for faglærerutdanningene er omgjort fra ordinær praksis til skoleovertakelse. Innført egenandel for deltakere på konferanse for praksislærere. Praksisutgiftene kommer til å øke i Ny barnehagelærerutdanning medfører flytting av praksisperiode i 3./4. studieår fra våren 2016 til høsten Kostnaden ved dette anslås til 1,9 mill. kroner. e. Konklusjon Fakultetet preges for tiden av et høyt aktivitetsnivå, streng kostnadskontroll og en betydelig arbeidsbelastning på våre tilsatte. Utviklingen når det gjelder den generelle økonomiske situasjonen er riktig men særlig ved ett av instituttene, ILF, er det et godt stykke igjen før situasjonen kan sies å ha stabilisert seg på et riktig nivå. Effekten av fakultetets og instituttenes mange kontroll- og innsparingstiltak reduseres av de sentrale avsetningene til så vel spesifiserte som uspesifiserte tiltak. Fakultetet har stått for større investeringer og en større innsats enn det nåværende fordelingsregimet gir uttelling for. Den kommende etableringen av Master i utdanningsvitenskap, hvor for øvrig ILF har en helt sentral rolle, vil forsterke de utfordringene fakultetet, til tross for en rekke tiltak, nå erfarer. 9 S-sak 16/15

12 4.2.3 Fakultet for helse- og sosialfag a. Ramme HS ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2013 på kr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kr Mindreforbruket består av ubundet mindreforbruk på kr og bundet mindreforbruk på kr Ubundet mindreforbruk på kr skyldes i hovedsak: Lønn har et samlet mindreforbruk på kr som skyldes følgende avvik mot budsjett; merinntekt sykepengerefusjon kr , mindreforbruk sensur kr , mindreforbruk eksamensvakter kr , mindreforbruk bedømmelse kr , merforbruk lønn ansatte kr , merforbruk timelærere, gjesteforelesere og praksisveiledere kr , merforbruk overtid kr og merforbruk andre personalposter kr Merforbruk overtid og innleie skyldes sykemeldinger. Interne strategiske avsetninger, budsjettert, men ikke realisert, kr Markedsføringstiltak for mastergrad, utsatt til 2015, kr Tildelte ubenyttede midler til større utstyrskjøp og vedlikehold, overføres til 2015, kr Tildelte ubenyttede små driftsmidler, overføres til 2015, kr Tildelte ubenyttede e-læringsmidler, overføres til 2015, kr Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Norgesuniversitetet Kr Hallingdalkommunene Kr /24701 SAK-midler Kr Samarbeidsmidler 2014 Kr /24158/24167 Fellesprosjekt HiT/UiA Kr Sum Kr HS har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: I forhold til 2013 er bundet mindreforbruk beløpsmessig på samme nivå i Men i 2014, i motsetning til 2013, har ikke fakultetet definert interne avsetninger og tildelinger til å være bundne midler. I 2014 er derimot en større andel eksterne midler en del av fakultetets ordinære drift. Midler fra Norgesuniversitetet og Hallingdalkommunene er knyttet til prosjekt vernepleie deltid og midlene skal benyttes over prosjektperioden SAK-midler fra Universitets- og høgskolerådet er knyttet til prosjekt Mitt Liv og prosjekt Samarbeidstriangelet og midlene skal benyttes over prosjektperioden Samarbeidsmidler 2014 er midler som utlyses til FoU-prosjekt i praksisfeltet. Tre av prosjektene som ble tildelt midler ble ikke gjennomført i 2014, men ble etter søknad utsatt til Fellesprosjekt HiT/UiA gjelder tre pågående samarbeidsprosjekt mellom institusjonene som er planlagt sluttført i løpet av våren S-sak 16/15

13 c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til BOA fremkommer følgende: Type inntekt Budsjett 2014 Regnskap 2014 Kommentarer Oppdragsinntekter Bidragsinntekter Forskningsrådet/Oslofjordfondet 0 0 SUM BOA Betalingskurs SUM HS netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr i Underskuddet er knyttet til fakultetets største prosjekt Aktiv Omsorg som har et totalbudsjett på ca. 28,0 mill. kroner for prosjektperioden Det forventes at prosjektets resultat vil være null over prosjektperioden. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i lønnskostnadene ved HS. Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap Det er en økning i lønnskostnader fra 2013 til 2014 på ca. 9 %. Generell lønnsvekst utgjør noe av økningen. Men i all hovedsak er det fakultetets økning av bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet som gir økte lønnskostnader. På den måten at det er egne ansatte som står for størstedelen av arbeidsinnsatsen i prosjekter og vikarkostnadene føres også som lønnskostnader over det ordinære regnskapet i klasse 5. Frikjøp for egne ansatte tilbakeføres et annet sted, nemlig i klasse 9. I tillegg til økning i bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet har det periodevis vært overlapping pga. sykemeldinger for å sikre driften. Kompetanse- og kodeheving er også et moment som kan forklare den stadige økningen i lønnskostnader ved fakultetet. e. Konklusjon Fakultetet er tilfreds med regnskapsresultatet for Resultatet viser et mindreforbruk som er høyere enn det budsjett og prognoser tilsa. Mindreforbruket er dels tilsiktet gjennom eksterne prosjekter, dels utilsiktet gjennom sykepengerefusjon og at flere strategiske budsjettposter i fakultetet ikke er blitt realisert. Fakultetet er fornøyd med resultatene på måleindikatorer i kjerneaktivitetene, men er bekymret for forespeilede økonomiske rammer fremover. Dette fordi de etter fakultetets vurdering ikke samsvarer med omfanget av våre leveranser på tildelingskriteriene og tildelinger på strategiske midler fra høgskolen. Fakultetet vurderer derfor at de økonomiske framtidsutsiktene vil bli mer krevende enn det årets mindreforbruk indikerer Fakultet for teknologiske fag a. Ramme TFs ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2013 på kr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kr Mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kr og bundet mindreforbruk på kr Ubundet mindreforbruk skyldes: Forsinkelse i oppgradering av prosesshall kr S-sak 16/15

14 Avsetning til investeringer kr Forsinket benyttelse av tildelte midler fra sentralt hold (større utstyr og små driftsmidler) kr (fakultetsbundne midler). Forsinket benyttelse av internfordelte midler deriblant FoU incentiver kr (fakultetsbundne midler). Forsinket benyttelse av andre tildelte midler deriblant HiT/UiA samarbeidsprosjekter kr (fakultetsbundne midler). Lavere aktivitet på fakultetsinterne aktiviteter grunnet høy arbeidsbelastning kr Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak med tiltaksnummer/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Nr: Navn: T04-13 Oppbygging av fluidisert Kr gassifiseringsreaktor (BH) Nr: Navn: Norgesuniversitetet Kr Sum Kr TF har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket. Reaktoren i tiltak er bestilt hos vår samarbeidspartner i Wien, og forventes levert i Midlene fra Norgesuniversitet forventes benyttet til oppstart av fleksibel nettmaster som har oppstart høsten c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) I forhold til BOA fremkommer følgende: Type inntekt Budsjett 2014 Regnskap 2014 Kommentarer Oppdragsinntekter Bidragsinntekter Forskningsrådet/Oslofjordfondet SUM BOA Betalingskurs 0 0 SUM TFs BOA virksomhet er generelt sett lavere enn budsjettert grunnet høy arbeidsbelastning på fagansatte. TFs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i lønnskostnadene ved TF. Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap Økningen fra 2013 til 2014 på 4,76% skyldes i hovedsak vanlig lønnsjustering. Fakultetet har i tillegg leid inn noe ekstra personell for å sikre aktivitet innen FoU, både når det gjelder BOA, publisering og skriving av søknader om ekstern finansierte prosjekter. e. Konklusjon Den største utfordringen til fakultetet er fortsatt når det gjelder bemanning. TF sier å ha behov for i hvert fall 2-3 nye fulle stillinger på fagsiden, men at det er vanskelig og tidkrevende å få tak i riktig person. Samtidig så er det økende behov for planlegging i forbindelse med naturlig avgang. 12 S-sak 16/15

15 4.2.5 Biblioteket a. Ramme Bibliotekets ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført merforbruk fra 2013 på kr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kr Mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kr og bundet mindreforbruk på kr 0. Ubundet mindreforbruk på kr skyldes: Sykmeldinger, vikariater mv. som har ført til mindreforbruk arbeidskraft på kr Reduserte innkjøp media 2. halvår 2014 har ført til mindreforbruk på kr Enkelte andre mindre poster. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA) Ikke aktuelt for biblioteket. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i lønnskostnadene ved biblioteket. Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap Biblioteksjefen mener at det er god kontroll med lønnskostnadene. e. Konklusjon Det er god kontroll med den økonomiske situasjonen ved biblioteket IT-tjenesten a. Ramme ITs ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2013 på kr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig merforbruk pr er på kr Merforbruket skyldes: Anskaffelse av nye kjernesvitsjer til kr etter ny anbudsrunde (se kommentarer under pkt. d, tildelte investeringsmidler var kr for Inkludert i punktet over er prisøkning pga. økt dollarkurs på kr Utestående kr fra AF (40%), HS (30%) og TF (30%) for midlertidig stilling i IT-tjenesten har iverksatt følgende tiltak med forventet innsparing og forventede konsekvenser for å unngå merforbruk: Tiltak Redusert fornyelse av pc-er i 2015 Studietur Forventet inn- Konsekvenser sparing i kr Gamle trege pc-er må brukes lenger, nye ansatte må ta til takke med brukte pc-er, flere pc-er vil være «ute av drift» kr Planlagt studietur sammen med biblioteket kanselleres 13 S-sak 16/15

16 I tillegg til regnskapsmessig merforbruk på kr pr , har IT-tjenesten bundne midler på kr De bundne midlene er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Brannslukkingssystem serverrom, inv.midl. overført fra 2013 i revidert budsjett Kr Gb redundant linje Notodden, overført fra 2013 i revidert budsjett Kr SUM Kr IT-tjenesten har følgende kommentarer til de bundne midlene (generelt og/eller til enkeltelementer): Anskaffelse av brannslukkingssystemet er igjen blitt utsatt pga. ekstra stor arbeidsbelastning med anskaffelse av kjernesvitsjer og andre helt nødvendige tiltak for å dekke kravene til kapasitet og sikkerhet i nettet. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt for IT-tjenesten. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Nedenfor vises en oversikt over utviklingen i lønnskostnadene ved IT-tjenesten. Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap IT-tjenesten venter en refusjon på ca. kr , jf. pkt. b. Den sterke veksten i e-læringsvirksomheten, der IT har fått ansvaret for det meste av e-læringsutstyret, har økt arbeidspresset sterkt, noe som til dels har vært kompensert for med midlertidige ansettelser. Dette har krevd overlapping og opplæring, og dette er en av årsakene til et visst merforbruk på lønnsbudsjettet. Anskaffelser, investerings- og driftsmidler: Anskaffelsen av nye kjernesvitsjer ble en lang og arbeidskrevende affære. De to første anbudsrundene måtte kanselleres fordi ingen leverte tilbud i hht. spesifikasjonen som var laget i samarbeid med UNINETT. I tredje forsøk viste det seg at prisen ble langt høyere enn forutsatt. Av praktiske grunner ble alle 6 svitsjene levert samlet like før nyttår, og hele utgiften ble derfor ført på Sikring av forbindelsen til Notodden med en ekstra linje ble ikke gjennomført i 2014 pga. tekniske forhold vi ikke har herredømme over. Utgiftene til dette kommer derfor også i Tiltaket dekker også UNINETTs behov for reservelinje på strekningen, og UNINETT dekker derfor ca. en tredel av utgiftene. Den sterke veksten i IKT, med bl.a. mye video-kommunikasjon og -lagring har krevd rask utbygging av lagringssystemene, og det har gått med betydelig mer penger og arbeidskraft enn beregnet til dette. e. Konklusjon IT-tjenestens konklusjon er at uforutsett kostbare anskaffelser førte til et betydelig regnskapsmessig merforbruk i Inndekning av dette, gjennomføring av de andre tiltakene IT-tjenesten er forpliktet til, og den økte dollarkursen, vil gi IT-tjenesten et svært trangt budsjett for IT vil derfor varsle om at situasjonen vil bli tatt opp i forbindelse med revidert budsjett. 14 S-sak 16/15

17 4.2.7 Driftstjenesten a. Ramme Driftstjenestens ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kr Mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kr og bundet mindreforbruk på kr Ubundet mindreforbruk på kr skyldes ikke gjennomførte investeringstiltak som driftstjenesten ønsker overført til 2015: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp UU-tiltak Vedlikeholdsfond Driftstjenesten Utstyr og uteareal nye Kroa Bø Utstyr og uteareal nybygg Porsgrunn Rom L Utskifting av gammelt utstyr Henrikke Ombygging kopisenter/ SiTel Pulter Utarbeide og etablere en god skiltplan Ombygging nedre plan fløy L Sum I det ubundne mindreforbruket inngår mindreforbruk fra driften av trimrommene. Studentene betaler kr 300 per semester for tilgang og midlene er øremerket for bruk i trimrommet. I Notodden og Porsgrunn er det et mindreforbruk på henholdsvis kr og kr som Driftstjenesten ønsker overført til Resten av det ubundne mindreforbruket er: Lavere energikostnader enn budsjettert kr Feilbudsjettering driftsutgifter kr Generelt mindreforbruk kr Interninntekter kopisentrene ut over budsjett: kr Lavere portokostnader enn budsjett: kr Lavere kostnader til kontorrekvisita enn budsjett: kr Resten: kr Bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak med tiltaksnummer: Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Utskiftinger i kjøleanlegg Ombygging bygg E, Porsgrunn Utarbeide og etablere en god skiltplan Møbler/utstyr bygg E Husleiefritak bygg E - kostnader ifm. ombygging Bordplater som er levert i Sum S-sak 16/15

18 Driftstjenesten har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Punkt 1,3 og 4 er bestilt og delvis under levering. Punkt 2 og 5 gjelder kostnader ved bygg E som vil komme ifm. innflytting og når sluttoppgjøret med Statsbygg er gjennomført. Punkt 6 er levert i 2014 og ble uteglemt ved periodiseringen. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt for Driftstjenesten. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Kontoklasse 5: Budsjett 2014 Regnskap 2014 Regnskap Lønnskostnader over budsjett skyldes hovedsakelig at flytting ifm bygg E er budsjettert som en investeringspott. Driftstjenesten har hatt et meget stort investeringsbudsjett i 2014 og høy aktivitet med utbygginger i Porsgrunn. Vi har derfor ikke evnet å gjennomføre alle investeringene. Det er et sterkt ønske om at investeringsmidlene blir overført til 2015 slik at prioriterte investeringer kan bli utført. e. Konklusjon Driftstjenestens konklusjon er at den daglige driften går i balanse viser at: Driftstjenesten har begrenset bemanning til å gjennomføre svært mange investeringer. Driftstjenesten drives nøkternt selv i et år med mye tilgjengelige økonomiske midler Fellesadministrasjonen Økonomirapporten til Fellesadministrasjonen er slått sammen av rapporter fra Utdanningsseksjonen, FoU-seksjonen, PO-seksjonen, Økonomiseksjonen, Marked- og kommunikasjonsenheten, FA stab og FA felles. a. Ramme FAs ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mer-/ mindreforbruk fra 2013 på kr 0. b. Regnskap pr Regnskapet viser et regnskapsmessig netto mindreforbruk pr på kr i forhold til budsjett. Hver enhet hadde slike resultater i 2014: Underenhet Merforbruk (-) eller Kommentarer mindreforbruk (+) Utdanningsseksjonen Feilpostering av lønn på person som tilhører MK-enheten. Noe høyere utbetaling av feriepenger enn forventet. FoU-seksjonen Lønnskostnader for tidligere dekan på HS er lagt til FoU-seksjonen. Dette forklarer om lag halvparten av budsjettoverskridelsen. I tillegg er det i feilbudsjettert på interne inntekter med drøyt S-sak 16/15

19 Økte reiseutgifter har gitt overskridelse med cirka kr Markeds-/kommunikasjonsenheten Feilpostering av lønn på Utdanningsseksjonen. Ellers ingen avvik. PO-seksjonen Kr i merforbruk skyldes økte personalkostnader, bl.a. forlengelse av midlertidig tilsetting. Kr skyldes ikke budsjettert kostnad til kjøp av rekrutteringstjenester ved tilsetting av dekan. Det resterende skyldes et generelt mindreforbruk på driftskostnader kr Økonomiseksjonen Økte personalkostnader kr Mindre avvik på personalkostnader og driftskostnader kr FA felles Her belastes felleskostnader for høgskolen, ofte kan dette være noe uforutsigbart. Merforbruket i 2014 skyldes bl.a. at høgskolens samlede finanskostnader ble noe høyere enn samlede finansinntekter, og at noen felleskostnader har blitt noe høyere enn beregnet i budsjettet for FA stab Det har vært høyere lønnskostnader på arkivseksjonen enn budsjettert. Arkivseksjonen består av tre medarbeidere. Arkivleder og en arkivmedarbeider sluttet i løpet av Samtidig gikk høgskolen i 2014 over til et helt nytt saks- og arkivsystem. For å klare denne overgangen til et helt nytt system med to av tre nye medarbeidere har seksjon bl.a. måttet bruke noe mer ressurser til overlapping ved avgang/nytilsetting, økt stillingsprosent ved overgangen, mv. Sum Fellesadministrasjonen c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Fellesadministrasjonen har 3 prosjekter i kategorien Bidragsforskning finansiert av andre. Ingen av disse kan gå med overskudd eller underskudd. Bruk av midlene rapporteres til SiU og eventuelt overskudd eller underskudd blir avregnet mot SiU. I tillegg blir et felles bidragsprosjekt for høgskolen regnskapsført i FA. Dette er prosjektet Ung gründer, som har en tildeling fra Innovasjon Norge på 1,1 mill. kroner. Prosjektet startet høsten 2010 og avsluttes i d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ingen øvrige kommentarer. e. Konklusjon Merforbruket i fellesadministrasjonen kan dette til en viss grad sees i sammenheng med mindreforbruk på driftsrelaterte fellestiltak. Videre har det påløpt lønnskostnader på grunn av interne beslutninger som ikke var budsjettert. 17 S-sak 16/15

20 4.2.9 Strategiske tiltak, fellestiltak og øremerkede midler a. Ramme Fellestiltakenes ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2013 på kr b. Regnskap pr Regnskapet pr viser netto mindreforbruk på kr i forhold til budsjett. Mer- og mindreforbruk pr spesifisert på tiltakene, fremgår av oversikten under: Tekst UTVIKLINGSTILTAK Kompetanseutvikling Budsjett Regnskap Tiltaksnummer Mer- /mindreforbruk FoU-stipend Førstelektorprogram Kompetanseutviklingsplan Studiepermisjon tekn./adm. personale Felles utviklingstiltak Desentralisert bibliotek Drammen Disposisjonsbeløp for rektor E-læring Fairtrade ved HiT Institusjonelt samarbeid UiA Internasjonalisering Internettprosjektet Intranettprosjektet Kina-samarbeidet Kvalitetssikringssystem Nytt saks- og arkivsystem Ledelsesinformasjonssystem Likestilling Seniorpolitikk Seniorstipend Open Access og Hit-tidsskrift Stimuleringsmidler for BOA Studentutveksling Støtte for å søke EU-midler Strategisk utvikling av lærerutdanningene Entreprenørskapssatsing Ut- og ombygginger FELLESTILTAK Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv Komp. for tillitsvalgte S-sak 16/15

21 Studentvelferd Handlingsplan for funksjonshemmede Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) Studentpresttjenesten Studenttillitsvervkurs Kjøp av tjenester/systemer Avgift Uninett, BiBSYS etc Betaling av lønnstjenester Opptak Informasjonstjeneste Karrieredagene Markedsføringskampanjestudentrekruttering Studentrekruttering Studiestart Fellesdrift annet Bedriftshelsetjeneste Felles reiseutgifter Fellesdrift diverse Forskningsdagene Klagenemnda Kunngjøringer Lærlingeordningen Omstillingspakker Personalarrangement/jubileum Personalkantiner Sekretariatet for Universitets- og høgskolerådet Skikkethetsnemda Styret /6 Velferdsutvalgene Velferdsutvalget Porsgrunn ØREMERKEDE MIDLER Stipendiatstillinger SUM UTVIKLINGS- OG FELLESTILTAK c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ingen øvrige kommentarer. e. Konklusjon Av netto mindreforbruk på kr anses disse beløpene av mindreforbruket for følgende tiltak som bundet: 19 S-sak 16/15

22 Stipendiatmidler Kinasamarbeidet (fellesmidler med Høgskolen i Gjøvik og Universitetet i Agder) Studentutveksling Informasjonstjeneste Entreprenørskapssatsing E læring Internasjonalisering Strategisk utvikling av lærerutdanningene Støtte for å søke EU-midler Velferdsutvalget studiested Porsgrunn Førstelektorprogrammet SUM midler som anses som bundne Det resterende, kr , anses som ubundne midler og kan trekkes inn og disponeres ved behandling av revidert budsjett Stipendiater finansiert av KD a. Ramme Stipendiatenes ramme for 2014 er pr på kr Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2013 på kr b. Regnskap pr Totalt regnskapsmessig mindreforbruk pr er på kr Mindreforbruket er fordelt på fakultetene slik (kr): Mindreforbruk pr. Mindreforbruk pr. Fakultet AF EFL HS TF Sum I tillegg er det på tiltak Stipendiatstillinger, kr i udisponerte midler pr for stipendiater som ikke er tilsatt. I henhold til vedtak i S-sak 75/09 overføres midler til nye stipendiater etter at faktisk tilsetting er foretatt. c. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt for stipendiatmidlene. d. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Det er pr forskuttert tilsetting til sammen 10 stipendiatstillinger, fordelt med 1 på TF, 6 på AF og 3 på EFL. e. Konklusjon Forskutteringene som er nevnt over fører til at mindreforbruket for stipendiater finansiert av KD blir trappet ned etter hvert. Mindreforbruket ved utgangen av 2012, 2013 og 2013 var henholdsvis 15,8, 11,7 og 5,3 mill. kroner. 20 S-sak 16/15

23 5. Oppsummering Avlagt årsregnskap for 2014 viser et mindreforbruk av bevilgningen fra KD (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) på om lag 66,4 mill. kroner. Til sammenligning var denne avregningen på 46,7 mill. kroner pr , hvilket innebærer en økning på 42 %. Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag er 14,0 mill. kroner pr , mot 11,0 mill. kroner pr Dette er en økning på 28 %. Enhetenes endring i mindreforbruk av bevilgningen fra KD (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) vises i tabellen under Endring Endring % AF ,7 % EFL ,9 % HS ,1 % TF ,2 % Fellestjenester og tiltak ,9 % Sum ,2 % Kristian Bogen rektor 21 S-sak 16/15

24 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 116 Saksbehandler Ole Jørgen Rambøl-Skippervold Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 17/15 REVIDERT BUDSJETT FOR Saken i korte trekk Revidert budsjett for 2015 omfatter disponering av mindreforbruk fra 2014 på 66,455 mill. kroner. Til sammen 66,455 mill. kroner er til fordeling i revidert budsjett Mindreforbruket per knyttet til virksomhet finansiert av Kunnskapsdepartementet (KD) var på 66,4 mill. kroner, jf. avlagt årsregnskap 2014 (S-SAK 05/15). Mindreforbruket er økt med 19,7 mill. kroner fra til Grunnbevilgningen over statsbudsjettet for 2015 er på 659,493 mill. kroner, jf. KDs tildelingsbrev for 2015 av Dette er mill. kroner høyere enn forslaget til statsbudsjett for 2015 i Prop. 1S ( ). Styret vedtok budsjettfordeling for 2015 (S-sak 109/14) med utgangspunkt i forslag til statsbudsjett. Endringen skyldes at rammereduksjonen på 1,781 mill. kroner for studieavgifter for studenter utenfor EØS-området er fjernet, samt at rammereduksjon knyttet til avbyråkratisering og effektivisering er økt med 0,630 mill. kroner. 1

25 2 2. Tilråding: Med forbehold om mulige endringer som følge av møte med tjenestemannsorganisasjonene , ber jeg styret gjør følgende vedtak: Styret vedtar slik fordeling av mindre-/merforbruk fra 2014 og udisponerte midler for 2015: a. Mindre-/merforbruk fra 2014 overføres til driftsenhetene og tiltakene i 2015 slik: Driftsenhet Overført 2014 til 2015 ordinær virksomhet AF EFL HS TF DR IT 0 Bibliotek Tiltak Stipendiater KD SUM b. Fakultetene tildeles driftsmidler i bytte mot opparbeidet virksomhetskapital: Mindreforbruk fra 2014 til disposisjon AF EFL HS TF Til disposisjon etter veksling av virksomhetskapital c. Kr bevilges til IT-tjenesten d. Kr bevilges tiltaket omstillingspakker e. Kr bevilges tiltaket kompensasjon til tillitsvalgte f. Kr avsettes som buffer til langsiktige strategiske satsninger

26 3 3. Vurdering 3.1 Ubrukte midler fra 2014 Ubrukte midler knyttet til høgskolens ordinære virksomhet i 2014, totalt 66,455 mill. kroner, knytter seg til følgende poster: Fakultetene, kroner. Fellestjenestene, kroner. Tiltak, kroner. Stipendiater over grunnbevilgningen, kroner. Fakultetene får i henhold til HiTs disposisjonsreglement normalt overført sitt mindre-/merforbruk i sin helhet. Samlet utgjør dette kroner. HiTs disposisjonsreglement ble vedtatt i forbindelse med ordinært budsjett for 2015 (vedlegg 2 til S-sak 109/14) For fellestjenestene og tiltakene overføres ikke mindre/-merforbruk automatisk. Der hvor det foreligger bindinger eller særskilte prioriteringer, foreslås midler overført. Øvrige midler stilles til disposisjon for omfordeling i revidert budsjett. Følgende tabell viser forslag til overføring av mindreforbruk til 2015: Mindre- /merforbruk 2014 Foreslås overført til 2015 Til disposisjon Fakultetene: AF EFL HS TF Fellestjenestene: Driftstjenesten Biblioteket IT-tjenesten Fellesadministrasjonen Tiltak Stipendiater fin. av KD Ufordelt Sum Overføring knyttet til Driftstjenesten gjelder forsinkede ut- og ombyggingsprosjekter, bl.a. møbler bygg E i Porsgrunn. Overføringen til Biblioteket er foreslått disponert til blant annet videre RFIDutbygging, idrettshistorieprosjektet og videreutdanning av nytilsatt bibliotekar. IT-tjenesten og fellesadministrasjonen har begge merforbruk i 2014, dette dekkes opp av øvrig mindreforbruk.

27 4 For tiltakene fremkommer følgende spesifiserte tabell: Tiltak Overføring til 2015 Tildelt i S-sak 109/14 Fordeling 2015 Sum Støtte for å søke EU-midler Kommunikasjon/ PR, medieovervåkning og sosiale medier Stipendiatstillinger Internasjonalisering (inkl kina-samarbeidet) Velferdsutvalget studiested Porsgrunn Studentutveksling SIU E-læring Førstelektorprogrammet Entrepenørskapssatsning Strategisk utvikling av lærerutdanningene Sum tiltak Revidert budsjett 2015 Forslaget om overføring av mindre-/merforbruk fra 2014 til 2015 for fakultetene, fellestjenestene, tiltakene og reserveposten, samt forslaget til veksling av virksomhetskapital, gir rom for omdisponering av 13,036 mill. kroner i revidert budsjett for Beløpet fremkommer som følger: Mindreforbruk fra 2014 til disposisjon Veksling av virksomhetskapital Sum Veksling av virksomhetskapital mot driftsmidler ved enhetene Virksomhetskapitalen ble i 2014 redusert med om lag Kr I henhold til tidligere års praksis, foreslås det i revidert budsjett å veksle virksomhetskapital mot driftsmidler ved de enhetene som har opptjent virksomhetskapital. Følgende enheter tilføres driftsmidler i bytte mot opparbeidet virksomhetskapital: Veksling av virksomhetskapital Beløp Mindreforbruk fra 2014 til disposisjon AF EFL HS TF Til disposisjon etter veksling av virksomhetskapital IT-tjenesten IT-tjenesten tilføres ekstra midler i revidert budsjett 2015 for å dekke kostnader til brannslukningsutstyr i serverrom, reservelinje for bredbånd til Notodden og kostnader i forbindelse med Lync. På bakgrunn av estimat fra IT-tjenesten foreslås det en ekstra tildeling på kr

28 5 Fellestiltak Følgende tiltak foreslås styrket i revidert budsjett for 2015 og er begge av teknisk art: Kompensasjon til tillitsvalgte styrkes med kr grunnet økte kostnader som følge av at det kompenseres for faktiske lønnskostnader i stedet for fastsatte summer. Omstillingspakker styrkes med kr Dette grunnet for lav avsetning i endelig budsjett i forhold til avtalene vi har forpliktet oss til. Udisponert Det resterende, kr , legges til som udisponert buffer. Det er ønskelig at beløpet disponeres til langsiktige strategiske satsninger. Samlet forslag til fordeling av kroner i revidert budsjett 2015 fremgår av følgende tabell: Driftsenhet Tiltak Beløp Udisponert Udisponert buffer til langsiktide strategiske satsninger Fakultetene Veksling av virksomhetskapital IT Ekstra avsetning til IT-tjenesten Tiltak Ekstra avsetning til omstillingspakker Tiltak Ekstra avsetning til kompensasjon til tillitsvalgte SUM Kristian Bogen Rektor

29 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. Saksbehandler John William Viflot Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 18/15 - GRUNNLAGSDOKUMENTER FOR EN EVENTUELL FUSJON MELLOM HØGSKOLEN I TELEMARK OG HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD Saken i korte trekk Saken gjelder oppfølging av styresakene 111/14 og 8/15 og arbeidet med en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Telemark (HiT) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). I saken presenteres det dokumenter som svar på det styret etterspør i punkt 3 i vedtakene av desember Styret bes om å ta stilling til disse. Tilråding: Med bakgrunn i saksutredningen med vedlegg tilrår jeg at styret gjør følgende vedtak: 1. Styret slutter seg til at elementene i dokumentet «tentativ overordnet profil og visjon» legges til grunn for det videre arbeid med en eventuell fremtidig fusjon med HBV. 2. Styret tar fremlagte dokumentasjon av mulige faglige synergier til etterretning. 3. Styret vedtar at de fremlagte overordnede prinsipper og premisser skal ligge til grunn for det videre fusjonsarbeidet og en eventuell fremtidig avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene fra fusjonsvedtak til fusjonstidspunkt. 4. Styret slutter seg til den fremlagte plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart ved fusjonstidspunktet. 5. Styret vil ta stilling til fusjonstidspunkt samtidig med et eventuelt endelig fusjonsvedtak. Bakgrunn Kunnskapsdepartementet (KD) har igangsatt en restruktureringsprosess av universitets- og høgskolesektoren. Det er bebudet en stortingsmelding om strukturen i høyere utdanning i mars Styrene ved Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold sendte inn samordnede strategisk innspill som svar på KDs utfordring til institusjonene i sektoren, hvor det fremgår at begge styrene ser fusjon mellom HBV og HiT som det mest aktuelle alternativet innenfor en nasjonal struktur basert på regionalt forankrede institusjoner. I desember 2014 fattet styret ved HiT følgende vedtak, et tilsvarende vedtak ble fattet av styret ved HBV: «Styret mener at en sammenslåing med Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil styrke institusjonen som konkurransedyktig internasjonal, nasjonal og regional kunnskapsaktør. Gitt en positiv avklaring av forutsetningene nevnt i vedtak 2, er styret derfor innstilt på å vedta en fusjon mellom HBV og HiT, for å styrke institusjonens muligheter for å realisere ambisjoner og målsettinger innenfor utdanning og forskning.» 1

30 I styresak 8/15 ble styret orientert om at det ikke vil foreligge en endelig avklaring av spørsmålet om universitetsetablering før tidligst når stortingsmeldingen legges frem, eventuelt når den er behandlet. Det er blir derfor heller ikke fremmet en sak for styret om endelig fusjonsvedtak nå. Stortingsmeldingen er ventet før påske. Vurdering Vurdering av fordeler og ulemper ved fusjon Styret har i S-sak 111/14 bedt om en utredning som dokumenterer og vurderer faglige synergier som følger av en eventuell fusjon, og som styrker HiTs visjon og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjon. Bestillingen er besvart i vedlegg B. Slik det framgår av saksframlegget er beskrivelsen av faglige synergier avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Innfrielsen av slike synergier er avhengig av kontekstuelle forhold. Realiseringen av mulige faglige gevinster forutsetter at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. Vi har sagt at vi skal gjøre flercampusmodellen til et konkurransefortrinn, med nærhet til samfunn- og næringsliv derigjennom gi et styrket grunnlag for studentrekruttering. Det skal vi arbeide målrettet med ved å ta organisatoriske grep og investere i infrastruktur. Det er imidlertid også en risiko knyttet til at mange studiesteder/campuser kan skape en kompleks og uoversiktlig organisasjon, der det kan blir stor grad av ulikevekt mellom studiestedene. For eksempel kan det ta tid å utvikle felles standarder for støttetjenestene, slik at det blir ulikt servicenivå på de ulike virksomhetsstedene. For å motvirke at en større institusjon blir mer byråkratisk kreves god og effektiv styring og ledelse i alle ledd. En ny stor institusjon trenger en tydelig organisatorisk struktur med tilstrekkelig nærhet til ledelse i alle deler. Selve fusjonsprosessen vil også være krevende. Det skal etableres en ny institusjon samtidig med at den ordinære driften skal fungere tilfredsstillende. I fusjonsprosessen må begge institusjonene bl.a. sikre at ansatte, studenter og rekruttering av studenter ivaretas på en best mulig måte. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. Endringer i UH-landskapet Blant de initiativ til strukturendringer i UH-sektoren som så langt er tatt, er det først og fremst NTNU sitt vedtak om å fusjonere med høgskolene i Sør-Trøndelag, Ålesund og på Gjøvik, som er viktig å merke seg. Det vedtaket er annerledes idet det forrykker det historisk etablerte forholdet mellom sektorens forskjellige institusjoner, og deres tradisjonelle roller og arbeidsoppgaver, på en måte vi tidligere ikke har sett. NTNU utvider og styrker sin nasjonale posisjon betydelig gjennom å få direkte tilgang til flere av landets ledende industrielle miljøer i helt andre deler av landet, samt at den regionale utviklingsrollen, som høgskolene i langt større grad enn de nasjonale breddeuniversitetene, har ivaretatt, nå vil få betydelig økt kraft gjennom NTNUs inntreden i denne rollen. Det tette båndet mellom NTNU og SINTEF åpner også for muligheter høgskolene på Gjøvik og i Ålesund så langt ikke har hatt. Dette vil i sum få strategiske, faglige og markedsmessige konsekvenser som en eventuelt fremtidig fusjonert institusjon i vår region må ta hensyn til. Det medfører en betydelig skjerpet konkurranse i det vi får landets største universitet på sentralt østland, og våre teknologi- og helseutdanningene vil umiddelbart bli utfordret. Det som før var høgskolestudier, blir nå universitetsutdanninger med den status det gir. Hvorvidt NTNU Gjøvik vil etablere og utvikle en større faglig bredde enn i dag, gjenstår å se. Dette vedtaket understreker ytterligere hvor viktig det er for den nye institusjonen å bli godkjent som universitet. I et konkurranseperspektiv vil universitetsstatus for vår nye institusjon redusere NTNU sitt 2

31 fortrinn i noen grad. Selv om HiT og HBV i dag har betydelig kompetanse og kapasitet innenfor teknologifeltet, aktualiserer NTNU-vedtaket også spørsmålet om vi, sammen med andre institusjoner i Norge (og utlandet) med sterke teknologiprofiler, burde se på muligheten for forpliktende samarbeid/strategiske allianser både for å kunne agere som et alternativt og konkurrerende miljø til NTNU, men også, i gitte tilfeller, som strategisk samarbeidspartner, f. eks. inn mot Horisont søknader. Et slikt initiativ er tatt, og rektorene ved HiT og HBV, sammen med de to dekanene fra respektive teknologifakulteter, vil delta i en gruppe som skal vurdere det spørsmålet utover mot sommeren. Tentativ overordnet profil og visjon I vedlegg I «Tentativ overordnet profil og visjon» er det med utgangspunkt i HBV og HiTs visjoner, slik de er uttrykt i det nevnte innspillet til KD, forsøkt å gi et riss av hva som kunne være elementer i en visjon og en overordnet profil for den nye institusjonen. En god visjon er forankret i virksomhetens samfunnsoppdrag og løfter fram og uttrykker en ønsket utviklingsretning og hvilke verdier og resultater institusjonen vil søke å realisere og oppnå. Den skal være noe å strekke seg etter og kan potensielt bidra til å forsterke en felles identitet og drivkraft. Sammen med institusjonens overordnede profil skal den signalisere til omverdenen hva som er institusjonens identitet, særpreg og hvilke verdier som ligger til grunn for kjerneaktivitetene forskning, utdanning og kunnskapsformidling. Det bør gjennomføres en prosess for å utvikle og forankre en god visjon og overordnet profil for det nye universitetet. Det foreliggende dokumentet gir en hovedretning gjennom å peke på noen sentrale elementer som bør inngå i utviklingen av visjon og overordnet profil for den nye institusjonen. Jeg ber styret slutte seg til at denne hovedretningen skal ligge til grunn for det videre arbeid med utviklingen av en fremtidig visjon for den nye institusjonen. Det vil bli gjennomført en bredere prosess for å utforme en endelig visjon og en overordnet profilbeskrivelse som et eventuelt interimsstyre skal beslutte som ledd i arbeidet med å utvikle et strategisk grunnlag for den nye institusjonen. Dokumentasjon av faglige synergier Selve drivkraften med en fusjon mellom HBV og HiT er at dette vil styrke høgskolenes faglige potensial som utdannings- og forskningsinstitusjoner. I vedlegg II «Dokumentasjon av faglige synergier» er det sannsynliggjort at en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig vil styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. En fusjon av HBV og HiT vil gi en institusjon med om lag 770 årsverk i undervisnings- og forskningsstillinger, eksklusiv stipendiater, hvorav nærmere 110 er professorer eller dosenter. Institusjonen vil ut fra situasjonen slik den var høsten 2014, bli den syvende største høyere utdanningsinstitusjonen i Norge i antall ansatte. Bare de fire «gamle» universitetene, Høgskolen i Oslo og Akershus og med små marginer Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er større. Dette kan naturligvis endre seg gitt de strukturendringer som kommer i sektoren. Størrelse er i seg selv ingen garanti for kvalitet, men det er ikke uten betydning. En større organisasjon vil ha en større finansiell muskel og dermed bedre mulighet til å kanalisere midler til utvalgte strategiske satsningsområder. Dette gir muligheter for spesialisering slik at institusjonen kan utvikle spisskompetanse og faglig tyngde på nærmere identifiserte forskningsområder. Samtidig gir det større muligheter til å videreutvikle eller etablere robuste og profesjonelle støttetjenester for den faglige virksomheten på strategisk viktige områder som internasjonalisering, EU-kompetanse, prosjektakkvisisjon, etc. Større samlede ressurser muliggjør videreutvikling og forsterkning av eksisterende studietilbud, samt å etablere nye og relevante utdanningstilbud som dagens høyskoler ikke har mulighet til å realisere hver for seg. En gjennomgang av de to høgskolenes utdannings- og kompetanseprofil viser både overlapp og komplementaritet. Begge deler kan gi synergier. Det gir økt mulighet for faglig nyskapning og innovasjon ved at man kan etablere fag- og forskningsgrupper på tvers av etablerte fag- og 3

32 organisasjonsgrenser og derigjennom for eksempel bedre adressere de store samfunns- og miljømessige, globale utfordringene vi står overfor. En fusjonert institusjon vil kunne tilby gjennomgående utdanningsløp på flere områder fra bachelor, via master til Ph.d.-nivå, noe som bør være et konkurransefortrinn i kampen om fremtidige talenter. Der det er overlapp i kompetanse mellom de to høyskolene, vil en ved behov kunne utvikle spesialisering av funksjoner og oppgaver og utveksling og læring ut fra beste praksis. På enkelte områder kan små og sårbare fagmiljøer bli mer robuste gjennom samarbeid med tilstøtende og tilsvarende miljøer. Faglige synergier kan også høstes gjennom samarbeid og bedre utnyttelse av hverandres nettverk når det gjelder f.eks. praksisplasser i skole og helsevesen og samarbeid med regionalt næringsliv. En eventuell fusjonert organisasjon av HBV og HiT vil ligge i Norges fremste teknologi-region; Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Dette gir store muligheter til innovativt samarbeid. I vedlegg II «Dokumentasjon av faglige synergier» gis en nærmere analyse av mulige faglige synergieffekter både på et overordnet nivå og innen de ulike fagområder, basert på innspill fra dekanene. Høsten 2014 og vinteren 2015 har det vært en utstrakt kontakt mellom ledere og tilsatte innenfor samme eller tilgrensende fagområder ved de to institusjonene, og generelt synes det å være en positiv innstilling til fusjonsplanene og stor tro på at en fusjon vil gi faglige synergier. Dokumentet gir også en beskrivelse av henholdsvis HBV og HiT hva gjelder eksisterende organisatorisk oppbygning, personalstatistikk, kompetanseprofil, utdanningstilbud og utdanningsområder, studentrelatert statistikk, Ph.d-gradene, FoU-satsninger og publiseringsstatistikk. Styret inviteres til å ta det fremlagte dokumentet til etterretning. Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon I vedlegg III «Overordnede prinsipper og premisser» er det redegjort for de prinsipper og premisser som er tenkt lagt til grunn for det videre arbeidet frem mot en fusjon og fra fusjonsvedtak til etablering og oppstart av ny institusjon. I utformingen av dette dokumentet er det, i tråd med styrets vedtak i desember 2014, trukket veksler på institusjonenes erfaringer fra tidligere prosesser. Dokumentet slår fast at en eventuell fusjon er basert på likeverdighet mellom partene. Prinsippene og premissene som er foreslått i dokumentet, er ment å gjelde for fusjonen og utgjøre spilleregler i fasen frem til fusjonstidspunkt mellom de nåværende høgskolene, i forholdet mellom arbeidsgiver og tilsatte og mellom utdanningsinstitusjonene og studentene. Prinsippene og premissene er ment å skape trygghet for de tilsatte og for studentene i en fase som kan oppleves som utrygg. Når det eventuelt fattes et fusjonsvedtak, vil dette dokumentet inngå i en avtale som regulerer forholdet mellom høgskolene frem til fusjonstidspunkt. Elementer i dette dokumentet forutsettes videreført ut over dette tidsrommet gjennom andre styrende dokumenter som evt. utarbeides. Plan for utredning av vesentlige forhold som må være avklart på fusjonstidspunktet Fusjonsprosessen deles inn i tre faser, hvor fase 1 er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings-/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet. Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny ledelse i organisasjonen. Fusjonsarbeidet pågår innenfor premissene som restruktureringen av sektoren utgjør. Det må derfor gjøres løpende vurderinger av forsvarlig fremdrift i denne prosessen som kan berøre elementene i vedlagte fremdriftsplan. For å sikre fremdrift anbefales det at rektorene gis mandat til å foreta slike nødvendige tilpasninger uten ny styrebehandling. Styret skal imidlertid holdes orientert om slike endringer. Endringer av vesentlig karakter skal legges frem for de to styrene til behandling. 4

33 Det ligger i fusjonsprosessens natur at det er et meget betydelig arbeid som skal utføres og at det skal fattes en del beslutninger som vil få vesentlig betydning for den nye virksomheten. De temaene som kan sies å utgjøre «vesentlige forhold» er: 1. Visjon, faglig profil og hovedmål 2. Styring og ledelsesmodell 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Studentdemokrati 6. Sikker administrativ drift 7. Bemanning og innplassering 8. Igangsetting av arbeidet med omstillingsavtale og omstillingshåndbok 9. Fusjonstidspunkt 10. Navn og grafisk profil Det er knyttet korte vurderinger til disse forholdene i vedlagte plan for utredning. I tillegg fremkommer det en detaljert plan for fremlegging av fusjonsrelaterte styresaker for 2015, samt en oversikt over sentrale prosesser/hovedoppgaver frem til Vurdering av aktuelle fusjonstidspunkt Det er fremdeles betydelig usikkerhet knyttet til hvorvidt den bebudede stortingsmeldingen om strukturen i høyere utdanning vil gi de ønskede avklaringer mht. mulig universitetsstatus for en eventuell fremtidig fusjonert HBV/HiT. Det er heller ikke klart hvorvidt meldingen vil inneholde noe omkring tidsplanen for fremtidige fusjoner i sektoren. I brevet fra kunnskapsministeren av til HiT og HBV heter det: «Jeg mener at HiT og HBV i fellesskap har gode forutsetninger for å nå målene, og jeg ser det som hensiktsmessig at de to institusjonene starter en planleggingsprosess med sikte på en sammenslåing fra 1. januar 2016.» Følgende tre fusjonstidspunkt utredes: 1/ / / Rektorene har hatt dialog med KD vedrørende spørsmålet om fusjonstidspunkt og ulike juridiske sider ved dette. KD avklarte at følgende må være plass på fusjonstidspunktet: Nytt styre/ny rektor og eventuelt ny direktør Nytt organisasjonsnummer Nytt navn/logo mv. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å få disse elementene på plass innen 1/ Virksomhetene må imidlertid gjøre en vurdering av hvorvidt prosessen etter en totalvurdering er tjent med en slik fremdrift. Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. I den anledning kan nevnes at NTNU legger opp til 1/ som fusjonstidspunkt med HiST, HiG og HiÅ. Disse spørsmålene vil i stor grad kunne avklares som følge av den varslede stortingsmeldingen vår Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai eventuelt juni. Kristian Bogen rektor 5

34 Vedlegg: Vedlegg A: Tentativ overordnet profil og visjon Vedlegg B: Dokumentasjon av faglige synergier Vedlegg C: Overordnede prinsipper og premisser for fusjonen Vedlegg D: Plan for utredning av vesentlige forhold 6

35 Vedlegg A tentativ overordnet profil og visjon Vedlegg A - Tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen I tråd med styrets vedtak i sak 111/14 skal det til styremøtet i mars legges fram en tentativ overordnet profil og visjon for den nye institusjonen. Om profil og visjon En visjon kan defineres som et bilde av en fremtidig, ønsket tilstand. Det er gjerne en kortfattet formulering som uttrykker hva organisasjonen ønsker å være og oppnå. En visjon bør ivareta tre funksjoner: Den skal angi institusjonens utviklingsretning Den skal uttrykke en ambisjon, noe å strekke seg etter Den skal være egnet til å skape identitet, motivasjon og energi En slik visjon kan være et viktig signal til studenter og samarbeidspartnere og ikke minst bidra til å skape og forsterke felles identitet, motivasjon og energi internt i organisasjonen. Styrene har bedt om en foreløpig (tentativ) visjon. En gjennomarbeidet, endelig visjon for den nye institusjonen bør springe ut av en bredere prosess enn den som er gjennomført til nå. Dette både for å sikre at visjonen har forankring i de ulike miljøene ved høgskolene, og for å finne en god og treffende formulering som er egnet til å samle, skape identitet og angi ønsket retning for utviklingen av den nye institusjonen. Den nye institusjonens profil skal legge rammer for og beskrive innretningen av institusjonens kjernevirksomhet: utdanning, forskning og kunnskapsformidling. Profilen skal sammen med visjonen uttrykke den nye institusjonens identitet og viktigste kjennetegn. Den fremtidige institusjonens endelige visjon og profil bør tydeliggjøres og konkretiseres gjennom en prosess ledet av et nytt styre og en ny ledelse når den nye institusjonens strategi skal utformes. Det følgende er kun tentative formuleringer som er ment å angi en hovedretning. Tentativ profil og visjon for den nye institusjonen HBV og HiT er, i likhet med andre statlige høgskoler og universitet, underlagt det samme samfunnsoppdraget og har de samme målsettingene definert i felles lov og årlige tildelingsbrev. Men likhetene mellom HBV og HiT strekker seg lenger enn dette. Av de strategiske innspillene fra styrene ved hhv HBV og HiT til Kunnskapsdepartementet i september 2014 (S-sak 77/14), fremgår det at høgskolene på viktige områder deler den samme visjon. De har en sammenfallende ambisjon når det gjelder å bli et profesjonsrettet og arbeidslivsorientert universitet og en felles ambisjon om å være en sentral aktør i utviklingen av regionalt arbeids- og samfunnsliv. Det foreslås at disse ideene videreføres i en felles profil og visjon for en sammenslått institusjon. 1

36 Vedlegg A tentativ overordnet profil og visjon Elementer i den nye institusjonens profil og visjon vil kunne være: Kunnskap for en bærekraftig utvikling i morgendagens samfunn Bidrag på viktige samfunnsområder som verdiskapning, klima, energi, naturressurser, oppvekst og skole, helse, omsorg, samfunnsutvikling, kultur Nærhet til samfunnet rundt oss gjennom flercampusmodellen Nært samspill med regionalt samfunns- og næringsliv når det gjelder kompetanse, forskning og utvikling, innovasjon, entreprenørskap Fremme internasjonalt konkurransedyktig profesjonsorientert, praksisnær og anvendt forskning og utviklingsarbeid Tilby profesjonsrettete, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger, som er nasjonalt anerkjente og internasjonalt konkurransedyktige, på bachelor, master og ph.d.-nivå Ha ambisjoner om å bli etablert som et universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet hovedprofil Være foretrukket samarbeidspartner for regionalt og nasjonalt samfunns- og næringsliv Være en byggende og kritisk forsknings- og utdanningsinstitusjon med et arbeids- og læringsmiljø som fremmer nysgjerrighet, åpenhet, samarbeid, solid forskningsbasert kunnskap, kritisk refleksjon, etisk bevissthet og personlig integritet Viktige fagområder for den nye institusjonen kan komme til uttrykk gjennom: Teknologiutdanninger Maritime utdanninger Helse- og sosialfagutdanninger Lærerutdanninger Utdanninger innenfor idretts- og friluftsliv Utdanninger innenfor kunst, kultur og humaniora Økonomi-, administrasjon- og lederutdanninger Utdanninger innen natur og miljø Profesjonsorientert, praksisnær, samfunnsrelevant og anvendt forskning skal støtte opp under utdanningsløpene. Sentralt i denne sammenheng vil være forskning i tilknytning til doktorgradsprogrammene innen: Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk Mikro- og nanosystemer Økologi Kulturstudier Pedagogiske ressurser og læreprosesser Markedsføringsledelse Personorientert helsearbeid 2

37 Vedlegg A tentativ overordnet profil og visjon Våre utdanningsprogrammer skal være preget av: Innovative undervisningsformer Forskningsbasert kunnskap og undervisning Internasjonalt samarbeid Tverrfaglige utdanningstilbud Nærhet til studentene Fleksible utdanningsløp Tett samarbeid med praksisfeltet Vårt forsknings-, utviklings og formidlingsarbeid skal være preget av: Tett samarbeid med regionalt næringsliv og offentlig forvaltning og tjenesteyting Tverrfaglig forskning og kunnskapsoppbygging Internasjonalt orientert praksisnær og anvendt forskning og utvikling Innovativ og entreprenøriell tilnærming En betydelig oppdragsvirksomhet Ansatte som er aktive og synlige i det offentlige ordskifte på områder hvor vi har spisskompetanse Veien videre Styret inviteres ikke til å vedta en fusjon for den nye institusjonen nå, men til å gi sin tilslutning til at den tentative hovedretning som er skissert hva gjelder visjon og profil, legges til grunn for det videre arbeidet med en fusjon mellom HBV og HiT. I arbeidet med en videre prosess for å utvikle en samlende visjon og hovedprofil for den nye institusjonen, bør det legges opp til bred deltakelse fra de ulike delene av de to nåværende høgskolene for å hente innspill og ideer. Som nevnt innledningsvis kan dette arbeidet kunne startes på i nåværende organisering og videreføres i prosjektorganisering i interimsperioden, men det er den nye institusjonens styre og ledelse som beslutter endelig retning og strategi. 3

38 Vedlegg B Faglige synergier Vedlegg B - Dokumentasjon av faglige synergier Mulighet for faglige synergier som følger av en fusjon mellom HBV og HiT Innledning I styrenes behandling av en eventuell sammenslåing av HBV og HiT i desember 2014 (HBV sak 129/14, HiT sak 111/14), ba styrene om at det i forkant av et eventuelt endelig vedtak om fusjon skal legges fram dokumentasjon og vurdering av faglige synergier som kan følge av fusjonen, og som kan styrke institusjonenes visjoner og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjoner. Dette dokumentet gir vurderinger knyttet til mulighetene for faglige synergier som følge av en eventuell fusjon. Saken har fem deler: 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten. 5. Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Vedlagt saken er dessuten et uttrekk av diverse nøkkeldata fra HBV/HiT (vedlegg B3). Fusjonsprosesser er generelt krevende. Beslutninger om og gjennomføringer av fusjoner bør derfor bygge på et solid kunnskapsgrunnlag. Virksomhetenes vurdering av mulige faglige synergier utgjør en del av dette kunnskapsgrunnlaget. Hvordan en skal besvare spørsmålet om hvilke faglige synergier en fusjon vil gi, avhenger imidlertid av perspektivvalg og premisser en legger til grunn. For det første vil svaret avhenge av hvilke tidsperspektiv som legges til grunn. For det andre vil det være snakk om potensielle faglige synergier ettersom faglige synergier forutsetter at det økte strategiske handlingsrommet som fusjonen vil gi med hensyn til faglige, menneskelige og økonomiske ressurser, realiseres gjennom god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse. For det tredje må virksomhetene gjøre vurderingen av faglige synergier med utgangspunkt i en vurdering av utviklingstrekkene innenfor egen sektor; hvilke behov, krav, forventninger og konkurransesituasjon en antar virksomheten vil møte i framtiden. For det fjerde vil virksomhetens ambisjoner være avgjørende premiss for vurderingen av hvilke faglige synergier en vil etterstrebe. 1. Trender og utfordringer i UH-sektoren Fra regjeringens side begrunnes behovet for sammenslåinger i universitets- og høyskolesektoren med at vi i Norge har for små, fragmenterte og sårbare fagmiljøer, og at det kan forklare at kvaliteten i utdanning og forskning ikke er god nok. Bakteppet er her den tiltagende internasjonale konkurransen om kunnskaps- og kompetanseutvikling og behovet for kunnskapsbasert grønn verdiskaping og videreutvikling av velferdsstaten. Myndighetene viser i denne sammenheng til blant annet til nasjonale fagevalueringer og dokumenterte kvalitetsforskjeller mellom lærestedene. Det vises også til at norske høyere utdanningsinstitusjoner ikke hevder seg som ønsket på internasjonale 1

39 Vedlegg B Faglige synergier konkurransearenaer for forskningsfinansiering. Flere institusjoner sliter dessuten med rekrutteringen, både når det gjelder fagkompetanse og studenter. Selv om det er mange sterke forskningsmiljøer i Norge, kommer norsk forskning samlet sett også dårligere ut enn forskning fra våre naboland når det gjelder for eksempel publisering og sitering/impact. Mange små og fragmenterte fagmiljø blir sett på som lite hensiktsmessig med tanke på fremtidige utviklingstrekk; demografisk utvikling, samfunnsmessige kunnskapsbehov, arbeidslivets kompetansebehov og en stigende grad av internasjonal konkurranse i høyere utdanning og forskning. Med dette som utgangspunkt har regjeringen satt sammenslåinger på dagsorden for å styrke strukturkvaliteten i norsk høyere utdanning og forskning. Høyere utdanningsinstitusjoner i Norge står i en tiltakende konkurransesituasjon om studenter, ansatte, forskningsmidler og samarbeid med eksterne aktører i privat og offentlig sektor. I hvilken grad HBV og HiT kan utvikle seg videre hver for seg, og på den måten realisere overordnede ambisjoner og mål, er avhengig av i hvilken grad de to institusjonene når opp i denne konkurransen. Konkurransesituasjonen er ikke statisk. Det er høy dynamikk i sektoren, og vi ser at den internasjonale tendensen til etableringer av større virksomheter gjennom fusjoner, også gjør seg gjeldende nasjonalt. Gjennom strukturendringsprosessen som regjeringen har iverksatt, har flere av våre konkurrenter vedtatt å styrke sin konkurransekraft og nasjonale posisjon gjennom sammenslåing med annen/andre institusjoner. Gjennom den kommende strukturendringen i sektoren vil dessuten et stort antall små høyskoler bli fusjonert med eksisterende universiteter, og derigjennom få universitetsstatus. Et konkret eksempel er et vesentlig styrket NTNU, som nå vil etablere seg på Vestlandet og Østlandet for å styrke sin teknologiske hovedprofil og befeste sin nasjonale posisjon. Dette vil kraftig utfordre rekrutteringen og konkurransekraften til teknologiutdanningene ved HBV og HiT. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelse av høgskolen på Gjøvik vil også sykepleierutdanningen på Gjøvik bli universitetsutdanning. Gjennom NTNUs virksomhetsovertagelsen av høgskolen i Ålesund, vil den maritime utdanningen der bli universitetsutdanning, på samme måte som den maritime utdanningen, sykepleierutdanningen og lærerutdanningene i Tromsø tidligere ble universitetsutdanning gjennom virksomhetsovertagelse. Den maritime utdanningen og lærerutdanningen i Haugesund/på Stord vil bli universitetsutdanning gjennom den forestående sammenslåingen av Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord/Haugesund. Gjennom fusjoner/virksomhetsovertagelser vil alle profesjonsutdanninger bli universitetsutdanninger fra Trøndelag og nordover. Foreløpig er situasjonen uklar når det gjelder de andre mindre høgskolene på Vestlandet og Østlandet; Molde, Volda, Sogndal, Lillehammer, Hedmark og Østfold, men mye tyder på at også disse vil bli pålagt å slå seg sammen for å styrke nasjonal strukturkvalitet. En utfordring er også ulik finansiering i sektoren. Dagens finansieringsordning i UH-sektoren er todelt, der de gamle klassiske universitetene har en langt høyere basisfinansiering enn de nye universitetene og høgskolene. Det til tross for at alle institusjonene har de samme oppdrag og mål. Finansieringsordningen i UH-sektoren er under vurdering, men signalene tyder på at denne skjevfordelingen ikke endres. Dette er sterkt beklagelig, og vil kunne sementere forskjellene i sektoren. 2

40 Vedlegg B Faglige synergier Samlet sett synes dynamikken innenfor høyere utdanning både regionalt, nasjonalt og internasjonalt, å gjøre det utfordrende og krevende for høgskolene i Buskerud/Vestfold og Telemark å hevde seg i konkurransen og å innfri egne faglige ambisjoner og mål hvis de fortsetter som selvstendige institusjoner. Prosessen som nå pågår i sektoren nasjonalt, innebærer en restrukturering som vil endre styrkeforholdet mellom institusjonene, og således sette sitt preg på sektoren de neste år. Når det gjelder mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon mellom HBV og HiT, er det viktig å kartlegge umiddelbare faglige synergiene som de to institusjonene synes å kunne profitere på, gitt institusjonenes ståsted ved en fusjon i 2016 eller Endringer i nasjonale og internasjonale rammebetingelser og dynamikken internt i sektoren, tilsier imidlertid at det vel så viktig er et langsiktig blikkfeste og mer overordnede strategiske vurderinger i forhold til trender og utfordringer, som vil endre institusjonenes posisjon i framtiden. NIFU utarbeidet i 2014 en sammenstilling av forskningslitteraturen om «robuste» fagmiljøer (Arbeidsnotat 12/2014). Sentrale spørsmål var bl.a. hva forskningen sier om betydningen av størrelse på forskning- og utdanningsmiljøer, om betydningen av robuste fagmiljøer/institusjoner for kvaliteten på virksomhetens kjerneoppgaver, og hvorvidt forskningen sier noe om robuste fagmiljøer og muligheter for tverrfaglighet og nyskapning. Oppsummert var deres konklusjoner bl.a. at en viss minstestørrelse kan være kritisk for å kunne utnytte ressursene (finansielle, faglige, administrative, studieprogram) fleksibelt, oppnå stordriftsfordeler med tanke på utstyr og administrativ støtte, gi et bredere og mer variert studietilbud, bedre kvalitet på studentservice og bedre sosial integrasjon av studenter. Flere studier viser at det er kombinasjoner av en rekke ulike faktorer knyttet til rammebetingelser, inntakskvalitet, programkvalitet og resultatkvalitet som må tas i betraktning for å forstå hva som kan konstituere et robust fagmiljø i høyere utdanning. En viss størrelse på faggrupper kan ha betydning for å oppnå et visst nivå med hensyn til spesialisering og komplementær kompetanse, men store miljø og nettverk kan også være forbundet med høye transaksjons- og administrative kostnader. I spørsmålet om robust forskning og utdanning er det derfor viktig å se på sammensetningen av faggrupper, en rekke kontekstuelle variabler (kunnskapstype, ressurssituasjon, organisering) og praksisformer (ledelse, rekruttering) som samvirker med gruppestørrelse. Betydningen av størrelse og andre faktorer av betydning for å skape robuste fagmiljø, vil variere avhengig av studienivå og kunnskapstype og samspillet mellom forsknings- og utdanningsrettede aktiviteter. Det at en institusjon og et fagmiljø blir større, gir alene ingen garanti for økt kvalitet. En fusjon vil imidlertid kunne legge til rette for bedre strukturkvalitet gjennom mer solide fagmiljø og økt strategisk handlingsrom på institusjonsnivå. Faglige synergier forutsetter at dette handlingsrommet utnyttes gjennom god og effektiv faglig og strategisk ledelse på ulike nivå i organisasjonen. 2. Mulige faglige synergier innenfor eksisterende fagstruktur og studieprogram Med faglig synergi forstår vi i denne sammenheng den mereffekt eller merverdi som oppnås gjennom en fusjon ved at høgskolene samlet kan oppnå bedre prosesskvalitet/bedre og mer effektiv oppgaveløsning, bedre innholdskvalitet/styrket faglig nivå og bedre resultatkvalitet, enn de vil kunne oppnå hver for seg innenfor de faglige kjerneoppgavene; utdanning, forskning, utvikling og innovasjon og samfunnsansvar og formidling. 3

41 Vedlegg B Faglige synergier Faglige synergier kan realiseres på to måter. Synergier kan for det første oppnås gjennom forsterkning, der identiske fagmiljøer/utdanningsprogram gjennom en fusjon blir større og faglig mer solide. For det andre kan synergier realiseres gjennom komplementaritet, der fagmiljø og utdanningsportefølje blir styrket gjennom større faglig bredde; det enkelte fagmiljø kan få flere bein å stå på. Når det gjelder forskerutdanning, har de to høgskolene til sammen 7 doktorgradsprogram som er komplementære. Høgskolen i Telemark har doktorgradsprogram innen: - Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk - Økologi - Kulturstudier Høgskolen i Buskerud og Vestfold har doktorgradsprogram innen: - Pedagogiske ressurser og læreprosesser - Markedsføringsledelse - Mikro- og nanosystemer - Personorientert helsearbeid Etter at en mulig fusjon mellom HBV og HIT ble satt på dagsorden etter styrenes behandling av de samordnede innspillene til KD i september, har det vært utstrakt kontakt på tvers av institusjonsgrensene mellom dekaner, instituttledere og faglige medarbeidere innenfor de ulike fagområdene ved HBV og HiT. Etter samråd mellom søsterfakultetene ved de to institusjonene, ble det til det felles styreminaret høsten 2014 utarbeidet fakultetsvise presentasjoner av status og mulige faglige gevinster som en eventuell fusjon kan gi. Ved fakultetene og instituttene har det siden vært tenkt og samtalt rundt mulige faglige synergier en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne gi. Gjennom dialog mellom henholdsvis helse/sosialfag-fakultetene, de teknologiske fakultetene, lærerutdanningsfakultetene og de samfunnsvitenskapelige/kulturvitenskapelige fakultetene ved de to institusjonene, har det da først og fremst vært fokusert på gevinster som kan høstes innenfor eksisterende fagstruktur. I forbindelse med utarbeidelsen av dette saksframlegget, er dekanene ved begge institusjoner bedt om å oppsummere fra disse sonderingene/drøftingene til sine respektive institusjonsledere se vedleggene B1 og B2. Som det fremgår av dekanenes rapporter, viser fagmiljøenes vurderingene at en fusjon vil kunne skape faglige synergier som umiddelbart vil kunne bidra til å styrke den faglige virksomheten og mulighetene for å realisere de strategiske ambisjonene som de to institusjonene har felles. I følge rapportene kan disse faglige synergier høstes både gjennom forsterkning og komplementaritet. Innenfor helse- og sosialvitenskap pekes det på at sykepleierutdanningene ved de to høgskolene kan forsterkes gjennom en fusjon. Et større og sterkere fagmiljø vil kunne styrke både grunnutdanningene og spesialistutdanningene/videreutdanningene. Samlet vil den nye institusjonene også få bredere tilgang på praksisplasser, noe som vil styrke mulighetene for praksis som læringsarena innen alle tjenestenivåene. Videre pekes det blant annet på synergi gjennom forsterkning innenfor området psykisk helse og geriatri, hvor det er stort behov for kunnskap og kompetanse innenfor kommunehelsetjenesten. 4

42 Vedlegg B Faglige synergier Faglig synergi vil også kunne oppnås gjennom komplementaritet. HiT har grunnutdanninger innen vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, mens HBV har grunnutdanninger innen optometri og radiografi. Gjennom en sammenslåing kan det derfor etableres et mer komplett helse- og sosialvitenskapelig fagmiljø til beste for BTV-regionen. Gjennom komplementaritet vil en fusjon kunne legge bedre til rette for utviklingen av en tverrprofesjonell samhandlingskompetanse innenfor helse- og sosialfagutdanningene. På litt lenger sikt vil en fusjon legge grunnlaget for et mer solid forskningsmiljø innenfor prioriterte fagområder, noe som kan styrke fagmiljøets nasjonale og internasjonale konkurransekraft, og miljøets posisjon som regional kunnskapsaktør. Innenfor de samfunnsvitenskapelige- og kulturvitenskapelige fagområdene organisert i Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ved HBV og Fakultet for allmennvitenskap ved HiT, er det også identifisert en rekke koblingspunkter som vil gi faglige synergier, først og fremst ved at nåværende fagmiljøer, studietilbud og FoUI virksomhet vil forsterke hverandre. Dette vil styrke de enkelte fagmiljøene innenfor de sentrale samfunnsvitenskapelige og kulturvitenskapelige disiplinene/fagene, og fagmiljøets samlede tverrfaglige og innovasjonsorienterte profil. Innenfor det kultur og samfunnsvitenskapelige fagmiljøet pekes det også på faglige synergier gjennom komplementaritet, blant annet som følge av at det ved de to institusjonene er dyrket fram ulike tyngdepunkt innenfor parallelle fagmiljø og utdanningstilbud. Et eksempel kan her være studieprogrammene innenfor økonomi og ledelse, som har mange felles likhetstrekk som kan gi faglig synergi gjennom forsterkning innen undervisning, veiledning og FoUI, men som også har ulike fagtilbud, som gir faglig synergi gjennom komplementaritet. Lærerutdanningene er ved HiT organisert i Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. Ved HBV er disse utdanningsprogrammene organisert i Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap. Lærerutdanning for grunnskolen er i en litt særegen situasjon fordi det parallelt med strukturreformen, arbeides med en nasjonal reform i denne lærerutdanningen. Reformen innebærer at utdanningene etableres som 5-årige integrerte masterutdanninger fra høsten Det vil innebære at en rekke av dagens lærerutdanningsinstitusjoner vil være for små og ha for svake fagmiljø til å vil kunne tilby grunnskolelærerutdanning. Regjeringen har derfor koblet utvidelsen til 5- årig grunnskolelærerutdanning til behovet for strukturreformen. Det er et utrykt ønske fra nasjonale myndigheter og redusere antall institusjoner som gir lærerutdanning. Reformen vil også være en utfordring for lærerutdanningene ved HBV og HiT hver for seg. Samlet vil imidlertid fagmiljøene ved HiT og HBV sikre grunnskolelærerutdanningene i BTV-regionen og kunne bli en betydelig nasjonal lærerutdanningsinstitusjon. En samlet lærerutdanning vil gjennom forsterkning og komplementaritet kunne styrke faglig bredde, dybde og variasjon i utdanningene. En fusjon vil etablere et mer solid lærerutdanningsmiljø som vil styrke forskningskompetansen og dermed grunnlaget for forskningsbasert utdanning i lærerutdanningene, både innenfor pedagogikk, fagdidaktikk og sentrale temaer innenfor lærerutdanningene. En samlet fagmiljø vil legge grunnlaget for en lærerutdanningsinstitusjon med tilbud innenfor barnehagelærerutdanning og lærerutdanning for hele grunnopplæringen, trinn 1-7, 5-10 og 8-13, innenfor de nye rammebetingelsene som den nye reformen vil gi. 5

43 Vedlegg B Faglige synergier Både HBV og HiT har ambisjon om å være en sentral kunnskapsaktør for næringslivet i regionen. Begge institusjoner har solide teknologiske fagmiljø som har ambisjoner om å bidra til å styrke næringslivets konkurransekraft og innovasjonsevne gjennom utdanningsprogrammer og forskning. En fusjonert høgskole vil gi faglig synergi både gjennom forsterkning og komplementaritet, og derved styrke det samlede teknologiske fagmiljøet som kunnskapsaktør i Norges fremste teknologiregion; industritriangelet Kongsberg-Horten-Porsgrunn. Fakultet for teknologi og maritime fag ved HBV og Fakultet for Teknologiske fag ved HiT vil bli en av landets største ingeniørutdanningsinstitusjoner, med grunnutdanninger, masterutdanninger og ph.d.-utdanninger. Når det gjelder fagligprofil, vil det være ulike satsingsområder organisert til tre campus, som er komplementære til hverandre: System Engineering (Campus Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Campus Vestfold) og Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk (Campus Porsgrunn). Ved HBV er det dessuten maritim profesjonsutdanning og forskning, som ytterligere gir muligheter for faglige synergier gjennom komplementaritet. 3. Mulige faglige synergier på tvers av eksisterende fagstruktur som kan fremme fagutvikling og nyskapning Dekanenes vurdering av mulige faglige synergier ved en eventuell fusjon er først og fremst basert på vurdering av synergier gjennom forsterkning og komplementaritet som følger av eventuell sammenslåing av søsterfakulteter. Samtidig vil en fusjon kunne gi faglige synergier på tvers av eksisterende faglige organisatoriske modell, noe som kan resultere i fagutvikling og nyskaping innenfor den nye institusjonen. Dekanenes rapporter peker i noen grad også på disse mulighetene. I denne sammenheng trekkes det bare fram noen eksempler på mulige synergier på tvers av eksisterende fagorganisering. Ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) ved HiT er det for eksempel fagmiljøer med grenseflater til fagmiljøer både ved Fakultet for teknologi og maritime fag, Fakultet for helsevitenskap og fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV. Her vil det være mulige faglige synergier både gjennom forsterkning og komplementaritet, som både kan fremme fagutvikling innenfor eksisterende utdanningsprogram og FoUI-områder, og gi grunnlag for faglig nyskapning innenfor både utdanning og forskning. Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ved HBV peker i denne sammenheng på mulige synergier knyttet til samarbeid mellom fagområdene idrett, språk, naturfag og samfunnsfag ved AF. Samlet vil f.eks. det idrettsvitenskapelige miljøet ved en fusjonert institusjon bli det nest største i landet etter Idrettshøgskolen. Samarbeid mellom det helsefaglige miljøet ved AF/HiT og helsevitenskap ved HBV, og mellom det økologiske og marine fagmiljøet ved AF/HiT og det maritime teknologiske fagmiljøet ved HBV, kan også nevnes som eksempler på mulige, spennende og relevante faglige synergier som en fusjon kan åpne for. 4. Mulige synergier knyttet til administrativ støtte til primærvirksomheten Moderne høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner er avhengig av solid og profesjonell administrativ kompetanse. Det gjelder administrasjonen som forvaltningsenhet med ansvar for drifts- og rapporteringsoppgaver, utvikling av systemer, prinsipper og prosedyrer for god og effektiv forvaltning og tilsyn, revisjon og akkreditering i forbindelse med forvaltningen av delegerte fullmakter. 6

44 Vedlegg B Faglige synergier Men ikke minst krever kvalitetsutvikling innenfor utdanning og forskning en profesjonell administrasjon som støtte til strategisk arbeid og operativ faglig virksomhet og utvikling. En eventuell fusjon vil kunne gi administrative stordriftsfordeler i den forstand at administrativ kompetanse og kapasitet i større grad kan allokeres og utvikles til å styrke utredningskompetanse, noe som kan bidra til et solid kunnskapsgrunnlag for strategiske beslutninger og institusjonsutvikling. Tunge læresteder internasjonalt har ofte etablert såkalte institutional research units som bidrar til å utvikle beslutningsgrunnlaget på institusjons- og fagnivå. Videre kan en fusjon kunne legge grunnlaget for styrking av de administrative støttefunksjonene til den praktiske virksomheten innenfor utdanningsprogrammene. Internasjonalt ser vi at store institusjoner ofte etablerer såkalte resource centers for teaching and learning, som bidrar til primærvirksomheten ved å styrke ansattes pedagogisk kompetanse, studentenes studiekompetanse, e-læring, utvikling av undervisningsmateriell, internasjonalisering på programnivå mv. Når det gjelder tilrettelegging for kunnskapsutvikling innenfor ulike fagområder, vil en fusjon dessuten kunne legge bedre til rette og styrke den administrative kompetansen og kapasiteten for støtte til regionalt, nasjonalt og internasjonalt akkvisisjonsarbeid innen forskning, utvikling og innovasjon. Slik kan fusjonen også støtte opp under EU-satsning, inkludert Horisont Gjeldende krav for institusjonsakkreditering og mulighet for etablering som universitet Både HBV og HiT har som ambisjon å etableres som universitet. Den overordnete begrunnelsen for universitetsambisjonen er styrket kvalitet i utdanning og forskning på internasjonalt nivå og arbeidslivets økte krav til kompetanse og kunnskapsbasert nyskapning. Universitetsambisjonen er en faglig løftestang for det såkalte høgskolemandatet, som både HiT og HBV forvalter: Kunnskaps- og kompetanseutvikling til beste for regional utvikling og nyskaping i privat og offentlig sektor. Universitetsbetegnelse i seg selv gir dessuten konkurransefortrinn med hensyn til rekruttering av studenter og medarbeidere, eksternt samarbeid og mulighetene for ekstern finansiering av forskning og utviklingsarbeid. I Norge har høgskolene etter Kvalitetsreformen i 2002 hatt mulighet til å søke akkreditering som universitet etter gitte kvalitetskriterier. Høsten 2013 satt regjeringen midlertidig stopp for dette. Under styrenes behandling av fusjonssaken i desember 2014 var muligheten for at den nye institusjonen kan etableres som et universitet, en sentral forutsetning for intensjonsvedtaket. Spørsmålet om hvorvidt det igjen skal åpnes for akkreditering, vil behandles i den kommende stortingsmeldingen om struktur. I den sammenheng vil også de gjeldende kriteriene kunne endres. De gjeldende kriteriene er fastsatt i Kunnskapsdepartementets forskrift om kvalitet i høyere utdanning 1 og i NOKUTs studietilsynsforskrift 2. Kriteriene omfatter sju områder: 1. Institusjonens primærvirksomhet 2. Institusjonens organisering og infrastruktur 3. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder 1 ( 3-3 (3)) 2 ( 5-1 til 5-6) 7

45 Vedlegg B Faglige synergier 4. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger 5. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon 6. Krav til forskerutdanning eller tilsvarende stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 7. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Under følger en generell og overordnet vurdering av HBV og HiTs mulighet for å bli akkreditert som universitet i henhold til gjeldende kriterier, og i forhold til områdene 3-7, som er de mest relevante når det gjelder gevinsten av faglige synergier innenfor en fusjonert institusjon. Ved en eventuell reell vurdering i forhold til akkrediteringskravene, forventes en langt mer omfattende vurdering og dokumentasjon av data på programnivå. I denne sammenheng er hensikten først og fremst å vurdere om en sammenslåing mellom HBV og HiT vil kunne styrke muligheten for akkreditering som universitet. Krav til forskning- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet relatert til fagområder Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at institusjonen skal ha «stabil forsknings- og faglig eller kunstnerisk utviklingsvirksomhet av høy kvalitet relatert til sine fagområder». Vitenskapelig produksjon skal være stabil og på nivå med sammenliknbare universiteter. Både HBV og HiT har det siste tiåret hatt betydelig økt forskningsaktivitet. Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom publiseringspoeng pr. faglige stilling, som i 2013 lå godt over snittet for statlige høgskoler (se tabell 14 i vedlegg B3), både ved HBV og HiT. HBV hadde i 2013 også høyere antall publikasjonspoeng pr. faglige stilling enn UiN, mens HiT lå like under tallene fra sammenlignbare institusjoner er ikke klare, men både i HBV og HiT ser vi at den positive utviklingen fortsetter. Veksttendensen er imidlertid betydelig sterkere i HiT og forventes å tangere HBV-nivået i løpet av Forskningsproduksjonen i totalt volum er naturlig nok additiv og en fusjon vil derfor føre til en høyere total forskningsproduksjon i ny virksomhet. Når det gjelder spørsmålet om publikasjonspoeng pr. årsverk vil dette ha sammenheng med hvordan strategisk handlingsrom utnyttes. Sentrale problemstillinger er hvordan FoUi-aktiviteter prioriteres, innretning på FoUI-strategi, prinsipper for arbeidsplanlegging, profesjonalisert administrativ støtte, og virksomhetens overordnede evne til å konkurrere om forskningsmidler nasjonalt og internasjonalt. Dersom vi tar i betraktning tendensen i sektoren om færre og større virksomheter gjennom fusjoner og politiske signal og beslutninger om at virksomhetene må finansiere større andel av sin utvikling selv, ser det ut til at fusjon ikke bare må anses som et grep for å styrke virksomhetenes konkurranseevne i sektoren, men som et nødvendig grep for å beholde den. Forutsatt at økt strategisk handlingsrom reelt utnyttes, ser det ut til at en fusjon i betydelig grad vil styrke virksomhetenes mulighet til å bli universitet. Krav til ansatte i undervisnings- og forskerstillinger Kravet til akkreditering som universitet er bl.a. at det skal være «tilstrekkelig antall ansatte til å dekke undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i institusjonens fagområder». De ansatte skal ha en relevant kompetanseprofil. 8

46 Vedlegg B Faglige synergier HBV og HiT har fagområder som er relevante for institusjonens hovedprofil, og per i dag ansatte som dekker undervisnings- og forskningsoppgavene. Forutsatt at ny studieportefølje på kort sikt blir summen av dagens to porteføljer vil vilkåret være oppfylt. Samtidig er det både ved HBV og HiT behov for å ha oppmerksomhet mot størrelsen på enkelte fagmiljøer, slik at disse kan dekke både undervisnings-, forsknings- og utviklingsoppgavene i årene som kommer. Enkelte fagmiljøer er per i dag små og sårbare. Flere av disse vil kunne styrkes og gjøres mer robuste forutsatt faglig samarbeid og etablering av studietilbud på tvers av campus. Både ved HBV og HiT er en stor andel ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i aldersgruppen år (se tabell 3 i vedlegg B3). Dette skaper en dynamikk som gir mulighet til å utvikle både kompetanseprofil og studieportefølje i årene som kommer. Ansatte skal i tillegg til relevant kompetanse for institusjonens fagområder, også ha tilstrekkelig kompetansenivå. Det stilles minstekrav til andel ansatte med førstestillingskompetanse og professor- /dosentårsverk til utdanninger på ulike nivåer, og det er behov for tilstrekkelig antall ansatte med høy forskningskompetanse for å imøtekomme faglige ambisjoner for utdanning og forskning. Til tross for at de to virksomhetene innfrir kravene i studietilsynsforskriften i forhold til dagens portefølje, har de to virksomheten både hver for seg og sammen et stykke igjen frem til universitetene på dette området. Det er imidlertid satt inn tiltak ved begge institusjoner i forhold til dette. De nye kravene til femårige lærerutdanning forutsetter at kompetanseheving knyttet til lærerutdanningene prioriteres i årene som kommer, og i tillegg at ressurser og kompetanse generelt kanaliseres inn mot lærerutdanningene. Som det fremgår av dekanens vurdering tidligere i saken, vil fusjonen styrke virksomhetens evne til å tilby femårig lærerutdanning. Det vil være avgjørende å utforme personalpolitikken slik at den støtter opp under institusjonens profil og faglige satsingsområder. Sammen vil de to institusjonene innfri de formelle kravene til kompetanse for institusjonsakkreditering, men førstekompetansen og toppkompetansen bør styrkes i årene framover. Aldersavgang og økt tilgang på fagpersoner med førstekompetanse, blant annet som følge av økningen av kandidater med relevant doktorgradsutdanning, tilsier at rekruttering vil være avgjørende for innfrielsen av strategiske ambisjoner. Kompetanseprofilen er avgjørende for universitetsakkreditering, samtidig vil universitetsakkreditering styrke institusjonens konkurransekraft nettopp når det gjelder rekruttering av medarbeidere med høg akademisk kompetanse. Krav til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Institusjoner som akkrediteres som universitet, skal ha akkreditering for minst fem studietilbud av minst fem års varighet, som gir rett til å tildele høyere grad alene, samt lavere grads utdanninger innenfor flere fagområder. Institusjonen skal ha uteksaminert kandidater på lavere og høyere grads nivå på de fleste av disse fagområdene. Videre skal institusjonen ha jevnlig opptak av studenter og en tilfredsstillende gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Både HBV og HiT tilfredsstiller kravene som stilles til akkrediterte studietilbud og uteksaminering av kandidater. Det samme gjelder kravene til rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon. Begge institusjoner lå i 2014 under landsgjennomsnittet når det gjelder antall kvalifiserte 9

47 Vedlegg B Faglige synergier førsteprioritetssøkere per studieplass. Det er imidlertid store interne forskjeller mellom fakultetene og mellom de ulike programmene. Begge institusjoner må ha stort fokus på rekruttering til prioriterte utdanninger. Når det gjelder andel studenter på bachelornivå som gjennomfører på normert tid, lå HiT i 2013 og 2014 ca. på landsgjennomsnittet for statlige høgskoler, mens HBV lå noe under. Begge institusjoner hadde høyere andel gjennomføring på normert tid enn gjennomsnittet for universitetene (se tabell 9 i vedlegg B3). Når det gjelder studenter på masternivå, lå HiT både i 2013 og 2014 under landsgjennomsnittet ved statlige høgskoler og universiteter, mens HBV har hatt en betydelig økning i andelen som gjennomfører på normert tid fra 2013 til 2014 (se tabell 10 i vedlegg B3). Når det gjelder gjennomførte studiepoeng per registrerte student, lå HiT i 2014 over landsgjennomsnittet både for statlige høgskoler og for universitetene. HBV lå noe under snittet for statlige høgskoler, men hadde flere gjennomførte studiepoeng per student enn snittet for universitetene (se tabell 7 i vedlegg B3). Ved HiT ble det uteksaminert 971 kandidater på Ba-nivå i 2013, mens det ved HBV ble uteksaminert Tre statlige høgskoler uteksaminerte flere kandidater enn HBV og HiT i 2013 (HiB, HiOA og HiST). Når det gjelder Ma-nivå uteksaminerte HBV 224 kandidater i 2013, mens HiT hadde 150. (UiN uteksaminerte 309 kandidater på MA-nivå og UiA 392). Både ved HBV og HiT er det imidlertid utfordringer knyttet til gjennomstrømming og kandidatproduksjon på enkelte programmer. Krav til forskerutdanning Gjeldende krav til akkreditering som universitet er at institusjonen skal ha minst fire doktorgradsutdanninger med jevnlig opptak av et rimelig antall kandidater. For minst to av doktorgradsutdanningene kreves det at kandidater har disputert innen rimelig tid. For to av doktorgradsutdanningene er minstekravet at et rimelig antall kandidater i minst to år har hatt tilfredsstillende progresjon i doktorgradsløpet. HBV har 4 doktorgradsprogram; Personorientert helsearbeid, Marketing Management, Pedagogiske ressurser og læreprosesser, Anvendte mikro- og nano-systemer. HiT har 3 doktorgradsprogram; Prosess-, energi- og automatiseringsteknikk, Økologi, Kulturstudier. De etablerte ph.d.-programmene ved HBV og HiT er komplementære, noe som vil styrke og komplettere de to virksomhetenes behov for topputdanning og etablering av helhetlige utdanningsløp, med sømløse overganger fra bachelornivå til master- og doktorgradsnivå. Som det fremgår av datamaterialet i vedlegget B3, vil hverken HBV eller HiT alene kunne tilfredsstille kravene på dette området i løpet av de første årene. Ved en sammenslåing av de to institusjonene vil alt ligge til rette for at en ny institusjon kan innfri vilkårene. Tilknytning til nasjonale og internasjonale nettverk Institusjonen skal være tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor høyere utdanning, forskning og faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid, og skal delta i det nasjonale samarbeidet som gjelder forskerutdanning og eventuelt tilsvarende kunstnerisk stipendprogram. Både HBV og HiT er tilknyttet nasjonale og internasjonale nettverk innenfor fagområdene, og deltar i samarbeidet om forskerutdanning. En sammenslåing av de to institusjonene vil gi mulighet for å dra veksler på de etablerte nettverkene på tvers av studiesteder. 10

48 Vedlegg B Faglige synergier Oppsummering Forutsatt at Stortinget ikke vedtar en vesentlig innskjerping av akkrediteringskriteriene, vil en fusjon mellom HBV og HiT vesentlig styrke virksomhetenes mulighet til å nå ambisjonen om en gjennomgående faglig kvalitet som svarer til universitetsambisjonen. Dette har sammenheng med flere forhold, men kravene som stilles til volum og effektivitet i forskerutdanningene er et hovedmoment. Konklusjon Innenfor alle profesjonsutdanningene er det økende etterspørsel etter utdanning på master- og ph.d.-nivå. Alle fire fakultetsområder understreker mulighetene for faglige synergier ved en fusjon gjennom forsterkning, som vil styrke den fusjonerte institusjonens posisjon i forhold til studietilsynsforskriftens krav til kompetanse innenfor utdanninger på master- og ph.d-nivå. Gjennom bevisst ressursforvaltning/arbeidsplanlegging kan styrket kompetanse styrke kvaliteten i grunnutdanningene. Gjennom komplementaritet kan bredden i fagmiljøene og studentenes valgmuligheter innenfor etablerte studieprogram på alle nivå, kunne styrkes. Komplementaritet kan legge grunnlag for faglig nyskaping innen forskning og utdanning. En fusjonert institusjon vil kunne styrke fagmiljøenes posisjon i BOA-markedet gjennom mer solide fagmiljø, tilknytning til en større region, og økt attraksjonskraft hos virksomheter i privat og offentlig sektor. Både innenfor utdanning og forskning vil en fusjon gjennom faglige synergier kunne styrke institusjonens og fagmiljøenes nasjonale og internasjonale posisjon. En sammenslåing av HiT og HBV vil med andre ord kunne skape faglige synergier gjennom både forsterkning og komplementaritet, som vil kunne styrke eksisterende fagmiljøer/studieprogrammer og legge grunnlag for faglig nyskaping. Beskrivelsen av faglige synergier er imidlertid avhengig av perspektivvalg og premisser som legges til grunn. Det vil dessuten være snakk om mulige faglige synergier da innfrielsen av synergiene er avhengig av kontekstuelle forhold. For det første forutsetter realiseringen av mulige faglige gevinster at det settes inn nødvendige ressurser i fusjonsarbeidet som styrker kapasitet og motivasjon. Det må tas høyde for at fusjoner har en menneskelig og økonomisk kostnadsside. For det andre vil flercampusmodellen være en utfordring. Det må tas organisatoriske grep og investeres i infrastruktur som legger til rette for innfrielse av synergiene, og som imøtekommer intensjonene om at flercampusmodellen skal være et konkurransefortrinn gjennom nærhet til samfunns- og næringsliv og styrket grunnlag for studentrekruttering. For det tredje forutsetter realiseringen av faglige synergier at det økte handlingsrommet som en fusjon vil gir, følges opp med god og effektiv faglig strategisk styring og ledelse på institusjonsnivå så vel som på underliggende nivå. Det er på denne bakgrunn knyttet risiko til innfrielsen av faglige synergier. I et institusjonslandsskap i endring må denne risikoen veies mot risikoen ved over tid å bli stående alene. 11

49 Vedlegg B Faglige synergier Vedlegg: B1 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT B2 Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HBV B3 Nøkkeldata, HBV og HiT 12

50 Vedlegg B1 Vedlegg B1 - Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HiT 1

51 Vedlegg B1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag - AF AF - Generelle betraktninger AF er generelt positive til en fusjon, åpne for samarbeid og til å utforske en ny institusjon med mulighetene dette gir. AF mener samtidig at styrken i et framtidig universitet ligger i å utnytte mulighetene mellom fagene i tillegg til en ren disiplinfaglig tilnærming. Dagens samfunn er komplekst, og trenger mennesker og kompetanse som er i stand til å løse tverrvitenskapelige problemstillinger. Studentene studietilbudet og relevant forskning må stå i fokus for institusjonen og studiestedene ved en fusjon. Studiestedene må ha en klar funksjon i en ny institusjon. Organisering, struktur og midler må gjenspeile disse funksjonene og faglige mål. Alle fagmiljøer ved AF vil kunne, og er positive til, å bidra inn i lærerutdanningene. Ingen av fagområdene ser seg imidlertid tjent med å bli organisert inn under lærerutdanningen. AF - Faglige synergier Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS-HBV) er det fakultetet hvor AF finner flest overlappende fagmiljøer og dermed også potensial for synergier. Andre fakulteter og institutter kan også vise seg aktuelle, blant annet innen teknologifag. HS-HBV har 2900 studenter og 150 ansatte (120 årsverk), fordelt på fire campus, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold, inndelt i fem lokalt forankrede institutter. AF-HiT har 2700 studenter og 150 ansatte, fordelt på to campus, Bø og Porsgrunn, inndelt i fire institutter lokalisert i Bø. Instituttene ved AF har kommet ulikt i prosessen inn mot respektive fagmiljøer ved HBV, og det vil også være ulik grad av faktisk «match» innen de ulike miljøene. Institutt for kultur- og humanistiske fag, IKH, og Institutt for økonomi og informatikk, IØI, er de instituttene med flest åpenbare koblingspunkter inn mot HBV slik vi ser det nå. Både Institutt for natur-, helse- og miljøvern, INHM, og Institutt for idretts- og friluftslivsfag, IFIF, har direkte koblingspunkter, men også noen grenseflater inn mot miljøer som det vil ta litt tid å konkretisere. 2

52 Vedlegg B1 Tabellen under viser antall studenter innenfor noen av hovedområdene ved de to fakultetene: Fagområder/studieprogram AF (Telemark) HS (Buskerud og Vestfold) AF + HS Totalt antall registrerte studenter (egenfinansierte og eksternt finansierte) Økonomi & ledelse inkl jus IT / informatikk (inneholder noe øk & ledelse ved HBV) Samfunnsvitenskap Kultur og humanistiske fag Idretts- og friluftsfag Natur, helse og miljøvern Allmennvitenskapelige fag (inneholder også noen management tilbud) PhD-utdanningene AF mener PhD-utdanningene i Økologi og Kultur vil kunne styrkes gjennom en fusjon. En fusjon kan bidra til styrking av fagmiljøer og økt rekruttering, fordi HBV har flere grunnutdanninger som kan rekruttere til HiTs PhD-programmer, eksempelvis sosiologi og statsvitenskap, historie, fysikk og matematikk, nanoteknologi, økonomi og samfunnsfag. Nåværende HiT vil selvsagt også kunne rekruttere til eksisterende PhD-utdanninger ved HBV innen personorientert helsearbeid, anvendte mikro- og nanosystemer, markedsføringsledelse og pedagogiske ressurser og læreprosesser. Bachelor- og Masterstudier Innenfor bachelor- og masterstudier vil det være betydelige synergieffekter, bl.a. knyttet til lektorutdanning (historie, potensiell realfag). Andre eksempler kan være: HBV har et masterprogram i menneskerettigheter og flerkulturalitet Her er det et gjensidig forhold av relevant og kompletterende kompetanse mellom fagmiljøer knyttet til disse studiene og fagmiljøer ved IKH. HBV har en tverrfaglig master i samfunnsvitenskap Masterutdanningen er hovedsakelig knyttet til miljøet i sosiologi. Studiet omfatter emner som er relevante for AFs kultur-master og tilsatte ved IKH kan tenkes å bidra med: Vitenskapsteori og metodologi, Velferdsstaten i endring, Kultur og makt. HBV tilbyr både årsstudium og bachelor med fordypning i historie Her kan emner utveksles og komplettere hverandre mellom historiemiljøene ved HBV og IKH. Turisme og ledelse IØI har et lite, men sterkt fagmiljø, som kan være komplementært i forhold til HS i Buskerud. 3

53 Vedlegg B1 Internasjonal markedsføring Det er et lite fagmiljø ved IØI, men vi rekrutterer godt. HS er sterke innen markedsføring der de tilbyr både master og PhD. Dette vil være en styrke for IØI og tjene som en mulig påbygging/utbygging for våre studenter. BA i revisjon Dette tilbys ved IØI og ved HS studiested i Vestfold. Denne retningen er det ikke så mange i Norge som tilbyr. Rekrutteringen er ikke av den beste, men stabil. Idrettsfysiologi Begge institusjoner har en idrettsfysiologisk testlab og her må det finnes et potensiale for å styrke så vel undervisning som forskning og kommersiell testing. Idrett og helse Begge institusjoner har fokus på idrett og helse gjennom studiene «idrett, ernæring og helse» og «Fysisk aktivitet og helse» og her må det finnes et potensiale for å styrke så vel undervisning som forskning. Sport Management Begge institusjoner har emner innen ledelse, coaching, sportmanagement og begge institusjoner vil antakelig kunne styrke sine utdanningstilbud på dette område. AF har i dag studier og forskning som er unike i nasjonal sammenheng, og som vil være et viktig supplement inn mot HBV: Friluftsliv Friluftslivsmiljøet ved AF er Nordens største miljø. Studiet rekrutterer godt og studentundersøkelser viser at 80% får relevante jobber Forfatterstudiet Forfatterstudiet har 10+ søkere pr. studieplass. Mange etablerte forfattere har gått dette studiet. Politikerskolen Politikerskolen er den eneste i Norge, potensielt inn på nasjonalt nivå gjennom KS-plattform. GIS GIS er et påbyggingsstudium og metodefag som er svært relevant for arbeidslivet, og kan inngå i mange typer utdanninger både ved HiT og HBV. Tverrfaglig /flerfaglig styrke Studiene spenner fra naturvitenskap til samfunnsvitenskap og filosofi. Fakultetet har tverrfaglig forskningsperspektiver på kropp, landskap og miljø, reiseliv, og vurderer blant annet mulighetene for økt grad av tverrfaglige emner og studieprogrammer. Begge PhDprogrammene som AF leder i dag; Økologi og Kultur, er eksempler på relativt åpne og tverrfaglige programmer. 4

54 Vedlegg B1 AF ser videre gode muligheter for økt tydeliggjøring av kompetansen inn mot internasjonalisering og faglig utvikling med bærekraft som perspektiv. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Oppstillingen under gir en grov oversikt over aktuelle forskningsområder ved dagens to fakulteter: Forskningsområder AF o LEBE! Adferdsøkologi o Aqua (AF-TF) o Climate change and alpine ecosystems o Bærekraftig reiseliv o Kulturarv o Kultur- og idrettspolitikk Forskningsområder HS o Markedsføring o Attraksjonskraft, kulturarv og reiselivsledelse o Økonomisk analyse o Innovasjon & ledelse o Velferdssamfunnets utfordringer o Beredskaps- og kriseledelse Direkte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon o Økonomi & ledelse, inkludert revisjon o Markedsføring o Attraksjonskraft og kulturarv o Turisme, reiseliv og opplevelsesnæring o Velferdsteknologi og IT o Innovasjon og entreprenørskap Indirekte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon: Velferdssamfunnets utfordringer Nettstudier og EVU HiT-AF vil kunne bidra innen nettstudier spesielt innen asynkron undervisning. Her er fakultetet også koplet på eksisterende samarbeid innen BTV, for kommunal sektor, gjennom tett kobling til Midt-Telemarkrådet (MTR). HBV er sterke innen EVU. Her har HiT mye å lære, noe som vil styrke tilsvarende utvikling i hele regionen (BTV). 5

55 Vedlegg B1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning EFL EFL - Generelle betraktninger Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) stiller seg som helhet klart positivt til en mulig fusjon mellom Høgskolen i Telemark og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Fakultetet har mange års varierte erfaringer å vise til som begrunnelse for en slik tilnærming. Denne er å finne i samarbeid om førskolelærerutdanning, allmennlærerutdanning, etter- og videreutdanningsvirksomhet, forskning og samvirke med praksisbarnehager, praksisskoler og offentlige myndigheter ellers, slik som Fylkesmannen i Buskerud. Historisk, geografisk og kollegialt ligger mye til rette for at en fusjon og et tett faglig samarbeid skal lykkes. EFLs tilnærming bygger ellers på følgende formuleringer, uttrykt overfor de tilsatte i august 2014 og gitt tilslutning: Følgende er å anse som vesentlig i det videre arbeidet: «Riktige» verdier må legges til grunn for utviklingen framover Den faglige virksomheten skal stå i sentrum og sikres undervisning, læringsmiljø og forskning Samfunnsoppdraget skal ivaretas Studiestedene skal sikres, i den forstand at de skal gis livsgrunnlag og utviklingsmuligheter Arbeidsplassene og de kollegiale, faglige fellesskapene må sikres Følgende er ikke å anse som vesentlig i det videre arbeidet: Nåværende faglige organisering (les: nåværende institutter og fakulteter), selv om disse må håndteres med respekt og gis tilbørlig anledning til å bygge seg videre og sammen Nåværende styringsstruktur og lederposisjoner EFL er forberedt på vesentlig institusjonell endring selv om det også er risiko knyttet til dette. Som helhet mener fakultetet at det er mer å vinne enn å tape på slik endring og utvikling. EFL ser hen til den plattformen som lå til grunn for fusjonen mellom Høgskolen i Buskerud og Høgskolen i Vestfold, og har tillit til at de klare signalene som er nedfelt der samt det som nå framsettes fra de to rektoratenes side, er tilstrekkelig bekreftelse på at den planlagte fusjonen i all hovedsak vil være til det gode også for EFL. De ulike møtene som etter hvert har blitt gjennomført mellom ledere og medarbeidere ved de to institusjonene, har vært preget av gjensidig velvilje og respekt. EFL - Faglige synergier Oppmerksomheten har til nå i all hovedsak vært rettet mot forholdet mellom EFL og Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) ved HBV. Samtidig er EFL innforstått med at endelig framtidig utforming må skje gjennom et samvirke som strekker seg en god del videre enn det. For eksempel kan ikke fremtidens lærerutdanning realiseres uten at både EFLs og 6

56 Vedlegg B1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag sine ressurser kommer til anvendelse. Det samme gjelder fremtidens kroppsøving-, idretts og friluftlivsfag, og fremtidens kultur- og praktiskestetiske fag, for å nevne noen vesentlige fagområder. Fremtidens fakultetsgrenser legges ikke ved en enkel sammenslåing av ett eller to eksisterende fakulteter, men via en nøyere gjennomgang av fagmiljøer og utdanningstilbud. Formålet må være forbedring, større faglige fellesskap, økt spillerom for faglig utveksling og nyskaping og mer fleksibel anvendelse av den totale kompetansen på de ulike fagområdene. Det er alminnelig enighet om at fagmiljøene ved EFL generelt vil være tjent med å gå sammen i større miljøer. De geografiske avstandene er ikke verre enn at en kontakt også kan utvikles gjennom fysisk samhandling. Det er en vesentlig fordel. HUT-HBV har 2168 studenter og 190 ansatte fordelt på tre campus, Drammen, Ringerike, Vestfold, inndelt i seks campusovergripende institutter. EFL-HiT har 2125 studenter og 195 ansatte, fordelt på tre campus Notodden, Porsgrunn og Rauland, inndelt i fire institutter. I tillegg er det ved AF flere fagmiljø som det vil være naturlig å samarbeide med også etter fusjonen, særlig innenfor fagområdene idrett, språkfag og samfunnsfag. En fusjonert institusjon vil utøve sitt samfunnsmandat i tre fylker og på et nasjonalt plan via nettutdanningen. Den vil tilby en femårig lærerutdanning med fordypning i alle fag, hvilket vil gjøre den til en ledende aktør på landsbasis, særlig i kombinasjon med den rekkevidden nettstudiene gir. EFL ser mange muligheter og fordeler særlig i den store delen av fakultetet som har ansvar for de ulike lærerutdanningene, men også på det praktisk-estetiske området. Det er i liten grad behov for å endre på forholdene rundt tradisjonskunst-utdanningene på Rauland. PhD-utdanningene, Bachelor- og Masterstudier EFL mener at den nye felles institusjonen gjør det mulig å tilby masterløp i alle skolefag for lærerstudenter. Fusjonen understøtter og sikrer at dette store løftet, femårig lærerutdanning med master, kan tas på en stødig måte i våre tre fylker. I tillegg bør det satses på noen utvalgte lektorutdanninger. Tenkningen forutsetter et stort volum og bygger på at alle studiestedene har et bredt tilbud av fag i BA-delen (de tre første årene) og at studentene må innrette seg på en del mobilitet avhengig av fagvalg i masterdelen. EFL har den fjerde største lærerutdanningen i landet og en ny fusjonert institusjon vil bli en betydelig nasjonal aktør innen lærerutdanning. Barnehagelærerutdanningen ved HIT/HBV vil ha fire studiesteder som gir studietilbud med studieprogrammer som er tre- og/eller fireårige, organisert på ulike måter, men som bør ha samme faglige sammensetningen av kunnskapsområdene. Studieprogrammet må tilby noen forsterkningsfag og ulike fordypningsfag som gir mulighet til masterstudier innen HIT/HBV. HIT/HBV kan tilby 5-årig barnehagelærerutdanning med mange ulike masterstudier innen samme enhet uansett hvor studentene har primærtilknytning. Fordypningsfagene ved en fusjonert høgskole bør utvikles til å bli samling- og nettbasert. 7

57 Vedlegg B1 Hvert studiested vil videreutvikle samarbeidet med praksisfeltet i sin region og dermed vil dette være med på videreutviklingen av barnehagefeltet og profesjonsnærheten i studiet. HiT er i dag nasjonalt ledende innenfor det praktisk-estetiske faget kunst og håndverk med utdanning fra BA til PhD-nivå. Kompetanser som utvikles i disse fagene er sentrale for det 21. århundret, for eksempel kreativitet og innovasjon, kritisk tenkning og problemløsning, metakognisjon, å lære å lære samt kulturell bevissthet. Fremtidens skole forventes i sterkere grad å ha behov for disse kompetansene (jfr. Ludvigsenutvalget, og UNESCOs rapport om bærekraftig utdanning), og HiT har her en unik mulighet til å sette en klar agenda og profil for sin lærerutdanning. IFF sin tradisjon for materialstudier i kunst og håndverksutdanningene er unik nasjonalt og i store deler av Norden. En slik satsning vil suppleres konstruktivt med HBV sin studieportefølje der det er en styrke innen musikkfaget. HiT har i en eventuell ny institusjon sammen med HBV en mulighet til å utvikle GLUutdanningene våre med en klar praktisk-estetisk profil (alternativt: kulturprofil), som også vil passe med vår regionale tilknytning i Kulturfylket Telemark. Gjennom en fusjon vil det være mulig å gjennomføre faglige løp fra ulike bachelorutdanninger via ulike mastere ved dagens HiT eller HBV til påbygning og forskerutdanning i ett av den nye institusjonens ulike doktorgradsprogrammer. Dette kan for eksempel konkretiseres slik: Praktisk-estetisk GLU1-7 og GLU 5-10: BA MA PHD Ulike fagkoblinger som gir 60stp i enten/eller: - Kunst og håndverk - Musikk - Kroppsøving - (drama?) Pluss - Norsk - PELU(e.tilsv) Master i Formgiving, kunst og håndverk (HiT) Master i Pedagogiske læringsressurser (HBV) Master i Kroppsøving, Idrett og Friluftsliv (HiT pluss at HBV bygger opp nå ) Evt: Master i menneskerettigheter og flerkulturalitet Evt: Master i Folkekunst m/tilpassing Påbygging for GLU 1-7 og GLU 5-10 PhD i Kulturstudier (HiT) PhD i Pedagogiske læringsressurser læreprosesser (HBV) PhD i menneskerettigheter (kommer muligens til HBV noe usikkerhet her) Tilsvarende muligheter vil det være for studenter innen BLU-utdanningene eller faglærerutdanningene. 8

58 Vedlegg B1 Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Forskningsaktiviteten innen fagområdet lærer og førskolelærer ved Høgskolen i Telemark har seks prioriterte områder: 1. Kollegaveiledning og veiledning av nyutdannede 2. Læringsmiljø og læreprosesser i barnehage og skole 3. Fagkunnskap i profesjoner 4. Fagdidaktikk 5. Kulturproduksjon og estetisk praksis 6. E-læring Forskningsaktiviteten ved HBV-HUT har følgende fem prioriterte fagområder: 1. Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole 2. Matematikk og naturfag i utdanningene 3. Tekst, språk og interaksjon 4. Menneskerettigheter og mangfold 5. Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Også når det gjelder forskning er det store muligheter for synergier og fruktbart samarbeid på tvers av de gamle institusjonene gjennom etablering av større fagmiljøer, faglig utveksling og etablering av nye forskningsgrupper på tvers av gamle organisasjonsgrenser. F.eks. ligger forskergruppen Embodied making and learning (EMAL) ved IFF nær forskningsinteressene til grupper ved HBV. Her kan vi sammen bli sterkere både på fagdisiplinær og fagdidaktisk forskning på temaet. Utdanningsfeltet blir kritisert for å være for kognitivt orientert, og det er en markant økning av offentlige debatter og vitenskapelige publikasjoner som fremhever behovet for praktisk erfaring, håndverksopplæring og utøvende, estetisk virksomhet. Fagmiljøet på HiT har lenge utviklet kunnskap og vært premissleverandører for slik type forskning. Vi ser at den eneste andre institusjonen som har hatt samme fokus tilknyttet lærerutdanning, HiOA, i stadig mindre grad tilbyr og forsker på de materielle emnene innenfor kunst og håndverksfeltet. Dette betyr at vår posisjon styrkes og også blir mer nødvendig nasjonalt. Deler av fagmiljøet innenfor HBV sitt satsningsområde for forskning: Pedagogiske tekster og læreprosesser, er et aktuelt emne for synergi. Her har HiT muligheter til å gå inn i den større bredden av visuell kommunikasjon der de visuelle miljøene ved IFF og IFK, norsk-miljøet ved EFL og AF kan utfylle og bistå hverandre sammen med HBV-miljøet. Forskningsaktiviteten på EFL og Senter for profesjonalisering om veiledning av lærere, om fagdidaktikk i lærerutdanning, om kultur, kreativitet og utdanning, og om nettundervisning og e-læring kan med fordel ses i sammenheng med en slik estetisk profil på våre utdanningsløp. Denne vil styrkes i en fusjonert institusjon der fagpersoner fra HBV vil supplere og utvide aktiviteten, jfr. utdanningskvalitetsprisen HBV fikk nå i Videre forskning på nettundervisningsdidaktikk innen lærerutdanning og spesielt de praktiskestetiske fagene utvikles nå. Dette er et forholdsvis nytt område, og en fusjonert institusjon HiT og HBV har til sammen mye erfaring å bygge videre på i både forskning og utdanning. Jf. den nylig tildelte rekrutteringsstipendiatstillingen på dette området. 9

59 Vedlegg B1 E læring, nettundervisning Nettpedagogikk Den nettbaserte undervisningen på HiT og EFL har vokst raskt de siste årene, og i takt med veksten har den pedagogisk-didaktiske kompetansen på nettlæring fått en solid forankring i lærerstaben. I en fusjon med HBV vil HiT bidra med svært viktig kompetanse innenfor nettundervisning generelt og «hybrid undervisning» spesielt, en del av den nettbaserte undervisningsformen med spesifikke utfordringer. Vi vet at også HBV har god kompetanse på nett- og samlingsbasert studier innenfor profesjonsstudiene og etter- og videreutdanningene. En fusjonert institusjon vil alt i alt ha solid kompetanse på dette området. Miljøene ved dagens to institusjoner utfyller hverandre kompetansemessig, noe som utgjør et godt grunnlag for synergier. Visse fagmiljøer ved HBV er f.eks. langt fremme i bruk av digitale hjelpemidler i ordinær undervisning, spesielt bruken av digitale tavler, noe som HiT og EFL kan lære mye av. Ressurspersoner ved EFL har over lengre tid jobbet med mulighetene for bruk av ipad i undervisningen, spesielt innenfor kunst og håndverksfag. På denne måten har man etablert en solid og spesialisert kompetanse ved HiT på multimodal bruk av Ipad, bildeskaping, bildelesing samt videoanimasjon. Teknologi og infrastruktur Veksten i den nettbaserte undervisningen har skapt behov for å utvikle systemer med stordriftsfordeler. Beredskap for kontinuerlig online- og stedlig brukerstøtte i nettundervisningen er utviklet for å kvalitetssikre undervisningen som tilbys og skape trygghet for lærerne i undervisningssituasjonen. Videre krever nettstudier spesielle tilpasninger i en infrastruktur der hele organisasjonen kjenner sine oppgaver og støtter opp om virksomheten; fra drift, studieadministrasjon, eksamensarbeid, it, support til lærerstaben. Mens EFL har stor erfaring med integrerte høyteknologiske undervisningsfasiliteter, er kompetansen på mobile og dermed fleksible hjelpemidler mer sparsom. Her ligger det muligheter for gjensidig læring. Forsknings- og utviklingsarbeid (knyttet til nettundervisning og e-læring) Det har blitt gjennomført en rekke pedagogiske utviklingsprosjekter med ekstern finansiering innenfor nettbaserte studier ved HiT og EFL de siste årene. Prosjekter er også støttet internt ut fra høgskolens satsning på utvikling av e-læringsfeltet. HiT har opparbeidet seg en omfattende erfaring fra dette utviklingsarbeidet som har satt premisser for den videre utviklingen av nettutdanningen. Dette utviklingsarbeidet skaper også grunnlag for HiTs fremtidige satsning på forskning innenfor e-læring. For tiden etableres det ved EFL et forskningsnettverk innen e-læring som vil arbeide med utviklingen av forskningsprosjekter på feltet. Samarbeid med andre institusjoner om eksternt finansierte forskningsprosjekt er allerede i gang. Målet med dette utviklingsarbeidet er å skape en tydelig e-læringsprofil hvor ikke bare pedagogisk, teknologisk og organisatorisk kompetanse kjennetegner HiTs og EFLs virksomhet, men også forskningskompetanse på feltet. 10

60 Vedlegg B1 EFL har ambisjoner og til dels ressurser til en mer helhetlig satsning på e-læring som forskningsfelt, men har foreløpig et spredt og lite samlet kompetansemiljø. Den samme litt spredte kompetansen ser ut til å kjennetegne HBV, og dette skaper veldig gode forutsetninger for å kunne bygge en ny, likestilt og samlet enhet med et felles fokus og vekt på e-læring. Etter- og videreutdanning (EVU) Det er en gradvis større forståelse for at grunnutdanningen til lærere i større grad er en begynnelse enn slutten på en kvalifisering. HiT vil i samarbeid med HBV kunne være en betydelig aktør i voksende etterutdanningsmarkedet. Etter- og videreutdanningsenheten ved EFL bidrar i stor grad til å utvikle nye studier, eksterne inntekter og større fagmiljø ved fakultetet. Årlig tilfører EVU-enheten gjennomsnittlig 17 årsverk mer enn om det kun tilbys ordinære studier og videreutdanninger. En fusjon vil kunne generere større nedslagsfelt og mer robuste fagmiljøer, en vil kunne bygge etter- og videreutdanning både i bredden og dybden. EVU ved HiT er størst knyttet til barnehage- og skolesektoren. Satsningene fra Kunnskapsdepartementet viser en tendens til at det vil bli tydeligere linje mellom grunnutdanning og videreutdanning de neste 10 årene. Konklusjon EFL ser altså muligheter på svært mange områder innenfor rammene av en fusjonert institusjon. Dette er det vesentlige. Det er allikevel viktig å påpeke at dette må ses i sammenheng med faremomenter og vesentlige forutsetninger. Det skal presiseres at viljen til utvikling og nyskaping er tett sammenbundet med god håndtering av disse faremomentene og forutsetningene. EFL går mot fusjon med pågangsmot og en lang rekke idéer til videre faglig og institusjonell utvikling. Fakultetet ser at det blir betydelig endring, at det må investeringer til og at det blir kostnader, og trår til men ikke for enhver pris. 11

61 Vedlegg B1 Fakultet for teknologiske fag TF TF generelle betraktninger Personalet ved TF er generelt positive til en fusjon med HBV og ser mange muligheter innenfor en ny og større institusjon. Regjeringen har lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden Langtidsplanen har som overordnet mål å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. I de neste årene vurderes velstanden i Norge å bli mer avhengig av nye framtidsrettede arbeidsplasser. Mange av disse blir skapt gjennom forskning og innovasjon i næringer hvor Norge har fortrinn. Figur 1 viser et økende kunnskapskrav for å være kunnskapsaktør i et økende kunnskapsintensiv næringsliv. Regjeringen har derfor etablert virkemidler; Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE), Globale Centre of Expertice (GCE), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og Sentre for fremragende forskning (SFF) osv. for å fremme denne utviklingen. Figur 1 Økende krav til universiteter og høgskoler fra et mer kunnskapsintensiv næringsliv 12

62 Vedlegg B1 Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark ligger i Norges fremste teknologiregion. Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Næringslivet i regionen leverer mer og mer kunnskapsintensive produkter og tjenester til globale markeder. Det gir høgskolene mange muligheter, men også større forventninger til høgskolene som kunnskapsaktør for næringslivet. For å være kunnskapsaktør for regionen har teknologimiljøene på begge høgskolene omstilt seg til å utdanne gode kunnskapsmedarbeidere som også er i stand å forske fram og bringe hjem nye kunnskaper sammen med næringslivet. TF - Faglige synergier De tre teknologiutdanningene (Kongsberg Horten - Porsgrunn) har hatt godt samarbeid gjennom årene. I 2005 inngikk de tre fagmiljøene BTV-teknologi-samarbeidet. Det ble foretatt en fordeling av satsingsområdene hhv. System Engineering (Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Horten) og Prosess og energi (Porsgrunn). Satsingen innen maritim profesjon kom som et ledd av nasjonal maritim kompetansesatsing. De tre campusene er derfor i stor grad faglig komplementære. Fakultetsledelsene på de to teknologifakultetene hadde et møte oktober 2014 der de drøftet virkningen av en eventuell fusjon. De kom fram til følgende fordeler: Større og mer robuste fagmiljøer (sterkere faggrupper) som realiserer/bidrar til o Universitetsambisjonen o Økt kvalitet i utdanning og større valgmuligheter o Bedre rekruttering av studenter og ansatte nasjonalt og internasjonalt o Å være konkurransedyktig om FOUI-prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Regionen blir større Komplementær industri Det er en del forutsetninger for å ta ut gevinster. Noen kan nevnes her: Tydelig langsiktig strategi og gode utviklingsplaner med dedikerte ressurser Medvirkning av og forankring i fagmiljøer og ansatte Etablering av gode samarbeidsarenaer 13

63 Vedlegg B1 PhD-utdanningene, Bachelor- og Masterstudier ved HiT og HBV Det er valgt å vise oversikten over studietilbudene med denne forenklede figuren (figur 2): Figur 2. Studentene har allerede mange valgmuligheter, men vil gjennom en fusjon få enda flere. Maritime studier (HBV) er ikke tatt med i denne figuren. Figuren viser at studentene har mange muligheter i nåværende organisasjon, og at de vil få enda flere i en ny sammenslått institusjon. I TF er det en vertikal integrasjon, en sammenheng i studietilbudet, på alle nivåer. Med det menes at det er mulig å gå helt til topps, det vil si til PhD, uansett hvilken bachelor man starter med. En fusjon vil kunne bidra til utvikling innen e-læring. Økt bruk av e-læring vil kunne forenkle undervisningen, men også gi studentene nye muligheter. Det samme gjelder innen velferdsteknologi. Når det gjelder prosjektmetodikk og studentbedrift ligger TF lagt framme og vil ha mye å bidra med inn i en fusjon. Det samme gjelder y-vei. 14

64 Vedlegg B1 Porteføljen innen teknologi sammenlignet med UiA, UiS, HiOA, HiST, og HiB. Figur 3 og tabell 1 viser vår studentportefølje i forhold til sammenlignbare institusjoner. TekMar og TF har til sammen en studentportefølje som kan sammenlignes med UiAs og UiSs studentportefølje. Vi ser at TekMar og TF har en noe større andel bachelorstudenter i forhold til master og Phd-studenter enn det universitetene har. HiT og HBV fikk akkrediteringer for sine to teknologiske PhD-programmer hhv 2009 og I 2014 ble det avlagt 10 egne disputaser fra disse to programmene, hhv. 7 på TF og 3 på TekMar. Våre fagmiljø er på god vei til å utdanne kandidater på samme nivå som disse to universitetene UiS og UiA ble universitet i hhv og Fordeling av studenter mellom BA-MA-Phd Ant. BA-studenter Ant. MA-Studenter Ant. 5 års master Ant. Phd-studenter Figur 3 Fordeling av BA, MA og Phd i 2014 ved (HBV+HiT), UiA, UiS, HiOA, HiST oh HiB innen teknologi/mnt-fakultet HiT- TF HBV - TekMar HBV+ HIT UiA- MATNAT UiS- MATNAT HiOA HiB HiST Antall studenter BA Antall studenter MA Antall 5 års integr. Master Antall doktorgradsavtaler (2013) Tabell 1 Fordeling mellom BA, MA og Phd ved HBV, HiT, UiA, UiS, HiOA, HiB og HiST innen teknologi-fakultet 15

65 Vedlegg B1 HBV har landets største maritime høyere utdanning og er alene på maskin teknisk drift. Dette fagmiljøet sammen med fagmiljøene innen prosess og automatisering ved HiT vil ha store utviklingsmuligheter for miljøvennlig skipsfart. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Forskningsaktiviteten innen fagområdet teknologi ved HiT har følgende prioriterte områder*: Forskningsaktiviteten innen fagområdet teknologi ved HBV har følgende prioriterte fagområder: Prosessikkerhet, forbrenning og eksplosjoner Energy and CO2 Capture (ECC) Vannkraft og kraftforsyning Telemark Modeling and Control Centre SMART AQUA-HiT Mikro- og nanosystmer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser System Engineering Maritim teknologi, drift og innovasjon *Alle disse gruppene bygger opp under PhD programmet «Prosess, Energi og Automatiseringsteknikk. Ved både TF og TekMar blir det utført mye FoUI-arbeider i samarbeid med bedrifter, men i en ny fusjonert enhet vil man antakelig bli enda bedre til å søke midler både nasjonalt og internasjonalt. Det ble gjennomført BOA for hhv. 36 mill ved TekMar og over 10 mill ved TF i TF samarbeider nært med forskningsinstituttet Tel-Tek som har omtrent 35 MNOK i omsetning og 30 årsverk. Oppsummering Innenfor teknologifagene er det flere paralleller og ulike styrker. Det vil være ca 30% overlapp (grovt regnet fra TF sin side), mens resten er komplementære fagområder som vil kunne dra nytte av en større helhet. Det aller største fortrinnet ved en eventuell fusjon er at den nye institusjonen geografisk sett vil favne hele «industritriangelet» og dermed ha en naturlig nærhet til særdeles viktige teknologibedrifter. 16

66 Vedlegg B1 Innspill fra Fakultet for helse- og sosialfag HS HS generelle betraktninger En fusjon bør medføre et større opptaksområde av studenter, ytterligere styrke den faglige kompetansen og gjennom felles strategiske satsninger bli et robust fagmiljø. Dette forutsetter naturligvis en spissing innenfor noen utpekte fagområder. Fusjonen bør gi en bredde når det gjelder fleksible løsninger for undervisning, ikke minst e- læring, som gjør at våre tilbud blir attraktive på nasjonalt nivå og øke vår tilgjengelighet og rekrutteringsunderlag ytterligere. En fusjon vurderes å kunne ha følgende synergier sett fra fakultetsnivået ved HS som vil virke positivt på realiseringen av HiTs visjon og ambisjonsnivå: o Et sterkere og bredere fagmiljø med økt tverrfaglighet og flerfaglighet, som vil ha positiv innvirkning på kvaliteten i kjerneaktivitetene utdanning og forskning. o Økt andel med første/toppkompetanse o Bredere nedslagsfelt for samarbeid med omgivelsene innen eksternt finansierte aktiviteter, praksisstudier og forskning, utvikling og innovasjon o Bedre muligheter for utdanninger på masternivå innen helsefag Kort om fakultetene Fakultet for helse og sosialfag (HiT) har 1232 studenter fordelt på to institutter. Institutt for helsefag (ca 700 studenter) og Institutt for sosialfag (ca500 studenter). Fakultetet har 58,6 faglige årsverk og 73,3 årsverk totalt. Institutt for sosialfag har 25,7 stillinger hvorav 27,2 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 11,7% andel med professor-dosentårsverk (til sammen 38,9 %). Institutt for helsefag har 32,7 stillinger + 0,2 bistilling. Andel førstetillingskompetanse: 30,2% og 4,6% andel professor/dosentårsverk. Fakultet for helsevitenskap (HBV) har 2287 studenter fordelt på sine fem institutter. Fakultetet har 124,8 faglige årsverk hvorav 50,2 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 14,1% andel med professor-dosentårsverk. 17

67 Vedlegg B1 HS - Faglige synergier Kommentar til modellen: I tillegg har HS videreutdanninger som ligger på masternivå; Aldring og eldreomsorg, Psykisk helsearbeid, Helsesøster, Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner, Barnevern i et minoritetsperspektiv og Aktiv omsorg. PhD-utdanningen, Bachelor- og Masterstudier Når det gjelder utdanning er det mulig å tenke seg både korte- og langsiktige synergier. Ved HBV vil man høsten 2015 starte opp med en felles studieplan innen bachelor i sykepleie for studentene ved campus Vestfold og Drammen. Dette er den utdanningen vi har felles ved HiT og HBV. For å hente ut synergier har HiT vært informert om utviklingen av studieplanen og deltatt på faglig møte. Et stort fagmiljø innen sykepleie vil på sikt videreutvikle simuleringen vi nå har ved HiT og HBV både innenfor det grunnleggende og det avanserte nivået. Det vil også gi et større handlingsrom når det gjelder praksisplasser og fordeling av disse innen alle tjenestenivåene. Ved en fusjon mellom HiT og HBV må fagmiljøene knyttet til tre store bachelorutdanninger snakke sammen, for å utarbeide en felles fagplan basert på det beste pedagogiske og fagdidaktiske innholdet fra tre tidligere selvstendige sykepleieutdanninger. Fra HiTs side tenker vi at deltidsutdanningen har et potensiale ift å bruke e-læring i økende grad og utvikle et mer nettbasert deltidsløp enn det det er i dag. Felles fagplan HiT/HBV på sykepleie bachelor er målet. Dette kan bli en spennende, interessant og kanskje krevende prosess, med tanke på at dette er tre store etablerte fagmiljø som skal tilpasse sin pedagogiske og fagdidaktiske kompetanse til hverandre. Det kan bli gode faglige diskusjoner, under forutsetning av respekt, raushet og dialogbaserte tilnærminger. HiT og HBV har lange tradisjoner for samarbeid innenfor psykisk helse og geriatri som vil være med å rekruttere studenter til våre mastergrader og samarbeid mellom fagpersoner. 18

68 Vedlegg B1 Det er et stort behov for kompetanse innenfor geriatri, eldreomsorg og demensomsorg, spesielt i kommunehelsetjenesten. På HiT har vi god rekruttering av studenter til program på etterutdanningsnivå, videreutdanningsnivå innen psykisk helsearbeid og helsesøsterutdanning. Helsesøsterutdanningen på HiT er en av syv i Norge. Den har meget god rekruttering, men vi ser potensiale i et større fagmiljø, som kan ivareta og utvikle det særegne ved en helsesøsterutdanning, som også er rammeplanstyrt. Det er mange synergier å hente ut på lengre sikt. Her kan nevnes hvordan kunnskap om syn skal inngå i «alle» utdanninger på alle nivåer. Samarbeid mellom jordmorutdanningen og helsesøster, migrasjon og helse, sosialt entreprenørskap, velferdsteknologi og innovasjon. HiT har to grunnutdanninger innen sosialfagene vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, disse ligger knyttet til Institutt for sosialfag. Siden HBV ikke har disse grunnutdanningene vil det i sin helhet være utdanninger som vil være et supplement. Disse grunnutdanningene vil kunne finne positive synergier knyttet til enkelttemaer innenfor HBV (helsevitenskap - og humaniora/ utdanningsvitenskap) sin eksisterende portefølje. Den sosialfaglige kompetansen vil i så henseende være berikende for utviklingen av den tverrprofesjonelle samhandlingskompetansen for ulike studentgrupper både innenfor helsefagene, men også innenfor humaniora og utdanningsvitenskap og samfunnsvitenskap. Institutt for sosialfag har også en masterutdanning Forebyggende arbeid med barn og unge. Denne rekrutterer tverrfaglig og vil høste synergier i en fusjonert enhet. Instituttet har videreutdanninger som også er komplementære opp mot ulike Fakultet; Barnevern i et minoritetsperspektiv, Samspill og tilknytning i nære relasjoner, Samhandlende lederskap. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) HBV og HiT tradisjoner for godt samarbeid også innen forskning. HBV sitt PhD- program i personorientert helsearbeid kan absolutt være attraktivt for HiT. Både HiT og HBV har gode fagmiljøer innenfor aldring/eldreomsorg og innen psykisk helse. Det er etablert kontaktpunkter på ulike områder og det arbeides med å se synergier i de videreutdanningene HiT har opp mot masterutdanningene i HBV. Det arbeides systematisk med å utvikle eksisterende videreutdanninger til en master i helse, men dette ses i sammenheng med det mer etablerte fagmiljøet i HBV. Det er etablert møteplasser som kan resultere i en felles søknad til NFR mellom HiT/HBV, sammen med noen andre samarbeidsaktører. Forskningsaktiviteten innen fagområdet helse- og sosialfag ved HiT har følgende prioriterte områder: Aldring og eldreomsorg * Psykisk helse * Simulering og læringsmiljø * SOF (På HiT har vi Senter for omsorgsforskning, som vi har sammen med UiA.) * Barnevern, omsorg og mangfold Forskningsaktiviteten innen fagområdet helsevitenskap ved HBV har følgende prioriterte fagområder: Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helse og omsorgstjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus 19

69 Vedlegg B1 Funksjonshemming, utdanning og velferdsstat Utdanningskvalitet Arbeidslivskvalitet Barn og unge i et oppvekst- og utdanningsperspektiv. Sosialt entreprenørskap styrking og utvikling av kunnskap Optikk, syn og øyehelse *De nevnte områdene tangerer HBVs forskning og strategiske satsninger, så her har vi et godt utgangspunkt for videre satsing og samarbeid i en fusjon. Ekstern finansierte aktiviteter Bidrag og Oppdragsaktiviteter (BOA) Innenfor BOA vil man som fusjonert institusjon på sikt kunne oppnå mange synergier. For det første får vi en større region med flere potensielle aktører å forholde oss til og å samarbeide med. Det bør også på sikt medføre en bedre utnyttelse av faglige ressurser på tvers av campuser. Videre bør vi som en fusjonert og dermed større institusjon være en sterkere aktør til et bredere marked innen foretak, kommuner og i samarbeid med det private og offentlige næringslivet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I disse planene ligger det en forventning om en ytterligere profesjonalisering av våre tjenester og tilbud innen BOA. 20

70 Vedlegg B2 Vedlegg B2 - Vurdering av faglige synergier fra dekanene ved HBV 1

71 Vedlegg B2 Dekanene ble bedt om å gi en redegjørelse for sine perspektiver og overordnede vurderinger av mulige synergier ved fusjonen ift sine respektive fakultet. HBV og HiT har ulike fakulteter og fakultetsgrenser. Dekanene har først og fremst vurdert mulighet for faglige synergier med tanke på «søsterfakultetet» ved HiT. Ved en eventuell fusjon vil faglige synergier også kunne høstes utover dagens eksisterende fakultetsgrenser. Vurdering fra dekan på fakultet for helsevitenskap Kort om fakultetene Fakultet for helse- og sosialfag (HiT) har 1232 studenter fordelt på to institutter. Institutt for helsefag (697 studenter) og Institutt for sosialfag (509 studenter). Fakultetet har 72,9 faglige årsverk hvorav 28,4 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 6,4% andel med professor-dosentårsverk. Fakultet for helsevitenskap (HBV) har 2287 studenter fordelt på sine fem institutter. Fakultetet har 124,8 faglige årsverk hvorav 50,2 % andel med førstestillingskompetente årsverk og 14,1% andel med professor-dosentårsverk. (Tallene som gjengis her er hentet fra DBH.) Samlet sett vil andelen førstestillings- og professor-dosentårsverk bli 42 % og 11 %. Utdanning Når det gjelder utdanning er det mulig å tenke seg både korte- og langsiktige synergier. Ved HBV vil man høsten 2015 starte opp med en felles studieplan innen bachelor i sykepleie for studentene ved campus Vestfold og Drammen. Dette er den utdanningen vi har felles ved HiT og HBV. For å hente ut synergier har HiT vært informert om utviklingen av studieplanen og deltatt på faglig møte. Det forutsettes da at HiT tilpasser seg HBV sin nye studieplan. Et stort fagmiljø innen sykepleie vil på sikt videreutvikle simuleringen vi nå har ved både HiT og HBV både innenfor det grunnleggende og avanserte nivået. Det vil også gi et større handlingsrom når det gjelder praksisplasser og fordeling av disse innen alle tjenestenivåene. HiT har to grunnutdanninger innen sosialfagene vernepleie og barnevern i et flerkulturelt samfunn, som vil være en gjensidig berikelse for våre helsefagutdanninger. I St melding nr 13 Utdanning for velferd, vektlegges tverrprofesjonell samhandlingslæring og kompetanse. Den sosialfaglige kompetansen vil i så henseende være berikende for utviklingen av den tverrprofesjonelle samhandlingskompetansen for våre helsefagstudenter innenfor optometri, radiografi og sykepleie. Dette vil være en faglig synergi som kan hentes ut på litt lengre sikt. Dette forutsetter selvfølgelig at det sosialfaglige miljøet velger å være med helsevitenskap videre, fremfor humaniora og utdanningsvitenskap. Slik at det etableres et stort og robust Fakultet for helse- og sosialvitenskap i en fusjonert institusjon. Vi (HiT og HBV) har lange tradisjoner for samarbeid innenfor psykisk helse og geriatri som vil være med å rekruttere studenter til våre mastergrader og samarbeid mellom fagpersoner. Det er et stort behov for kompetanse innenfor geriatri, eldreomsorg og demensomsorg, spesielt i kommunehelsetjenesten. Rekrutteringen av studenter til program på etterutdanningsnivå og masternivå har vært en utfordring. En fusjon bør medføre et større opptaksområde av studenter, ytterligere styrke den faglige kompetansen på området og gjennom felles strategiske satsninger bli et robust fagmiljø. Dette forutsetter naturligvis en spissing innenfor noen utpekte fagområder, slik fakultetet ved HBV har gjort i dag i sin strategiske plan. 2

72 Vedlegg B2 Det er mange synergier å hente ut på lengre sikt. Her kan nevnes hvordan kunnskap om syn skal inngå i «alle» utdanninger på alle nivåer. Samarbeid mellom jordmorutdanningen og helsesøster, migrasjon og helse, sosialt entreprenørskap, velferdsteknologi og innovasjon. Fusjonen bør gi en bredde når det gjelder fleksible løsninger for undervisning, ikke minst e-læring, som gjør at våre tilbud blir attraktive på nasjonalt nivå og øke vår tilgjengelighet og rekrutteringsunderlag ytterligere. Forskning, Utvikling og Innovasjon (FoUI) Vårt ph.d.- program i personorientert helsearbeid burde være attraktivt for HiT og det er forholdsvis enkelt å tilrettelegge for å inkludere også det sosialfaglige perspektivet. Det sosialfaglige perspektivet er et viktig og komplementært perspektiv til vår personorienterte profil innen helse, der personen ses i sin kontekst; i forhold til hverdagsliv og livssituasjon. Altså en videreutvikling av tverrprofesjonell forskning. HBV, Fakultet for helsevitenskap sine strategiske satsninger: Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helse og omsorgstjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus Optikk, syn og øyehelse Disse områdene vil være sentrale ved en fusjon, men kan selvsagt justeres og tilpasses en fusjonert enhet. Når det gjelder FoUI ser en at det er mange mulige synergier på litt lenger sikt. Dette vil ta tid. Det krever et kompetanseløft for å få hevet andelen førstestillings- og professor-dosentårsverk til dagens 3

73 Vedlegg B2 nivå ved HBV. Det tar også tid, selv med faglige møteplasser, før fagfolk finner hverandre og innleder faglige samarbeid som resulterer i for eksempel felles søknader til NFR eller EU. Dette vil være essensielt for å nå universitetsambisjonen som en fusjonert enhet. BOA Innenfor BOA vil man som fusjonert institusjon på sikt kunne oppnå mange synergier. For det første får vi en større region med flere potensielle aktører å forholde oss til. Det bør også på sikt medføre en bedre utnyttelse av ressurser på tvers av campuser. Videre bør vi som en fusjonert og dermed større institusjon være en sterkere aktør til et bredere marked innen foretak, kommuner og i samarbeid med det private og offentlige næringslivet lokalt, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I disse planene ligger det en forventning om en ytterligere profesjonalisering av våre tjenester og tilbud innen BOA. Vurdering fra dekan på Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap Faglige synergier mellom AF- (HiT) og HS- (HBV) fakultetene ifm fusjon med HiT Fakultetene har både direkte, indirekte og potensielle koblingspunkter. I stor grad kan nåværende fagmiljøer, studietilbud og FoUI-virksomhet forsterke hverandre i en tverrfaglig og innovasjonsorientert profil gjennom tettere samarbeid. Et sentralt spørsmål vil være hvordan vi skal bli unike og attraktive og hvordan samarbeid kan utvikles i et flercampusmiljø. Tilbudsporteføljen HS-HBV er 2900 studenter og 150 ansatte (120 årsverk), fordelt på fire campus, Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold, inndelt i fem lokalt forankrede institutter. Tilbudsporteføljen AF-HiT er 2700 studenter og 150 ansatte, fordelt på to campus, Bø og Porsgrunn, inndelt i fire institutter lokalisert i Bø. Tabellen under viser antall studenter innenfor noen av hovedområdene ved de to fakultetene: Fagområder/studieprogram AF (Telemark) HS (Buskerud AF + HS og Vestfold) Totalt antall registrerte studenter (egenfinansierte og eksternt finansierte) Økonomi & ledelse inkl jus IT / informatikk (inneholder noe øk & ledelse ved HBV) Samfunnsvitenskap Kultur og humanistiske fag Idretts- og friluftsfag Natur, helse og miljøvern Allmennvitenskapelige fag (inneholder også noen management tilbud) Handelshøyskoleprofilen - denne kan også styrkes med elementer fra de andre fagområdene/studieprogrammene og profileres som en tverrfaglig fler-campus handelshøyskole med et utstrakt potensial for praksiskoblinger til regionalt næringsliv, organisasjoner og offentlig sektor. 4

74 Vedlegg B2 Oppstillingen under gir en grov oversikt over aktuelle forskningsområder ved dagens to fakulteter: Forskningsområder AF o LEBE! Adferdsøkologi o Aqua (AF-TF) o Climate change and alpine ecosystems o Bærekraftig reiseliv o Kulturarv o Kultur- og idrettspolitikk o Reiseliv (bærekraftig reiseliv) Forskningsområder HS o Markedsføring o Attraksjonskraft, kulturarv og reiselivsledelse o Økonomisk analyse o Innovasjon & ledelse o Velferdssamfunnets utfordringer o Beredskaps- og kriseledelse Direkte samarbeidsområder som vil gi faglig synergi ved fusjon o Økonomi & ledelse, inkludert revisjon o Markedsføring o Attraksjonskraft og kulturarv o Turisme, reiseliv og opplevelsesnæring o Velferdsteknologi og IT o Innovasjon og entreprenørskap Indirekte samarbeidsområder som vi gi faglig synergi ved fusjon: Velferdssamfunnets utfordringer Fagmiljøer ved HiT kan være partnere i konstruktivt faglig samarbeid innen både undervisning og forskning. o o o o o o o Studieprogrammene under økonomi & ledelsesparaplyen i vid forstand har mange fellestrekk med tanke på faglige synergier innen undervisning, veiledning og FoU, spesielt med tanke på kvalitetsutvikling. Tilsvarende gjelder for IT-området, turisme og entreprenørskap. AF har spesielle tilbud innen økonomi & ledelse som HS ikke har og som kan være komplementære til HS studieportefølje, f eks BA i innovasjon og entreprenørskap, eiendomsmegling, informatikk, årsstudium i GIS. Tverrfaglig samarbeid for innovative løsninger knyttet til utnyttelsen av europeisk kulturarv (for skole og reiselivsformål) med koblinger mellom sosiologi, historie, visuell kommunikasjon, IT, kulturstudier, entreprenørskap og markedsføring. AF har 4 fagpersoner innen jus som vil styrke det samlede jusmiljøet. For det samfunnsvitenskapelige miljø er det godt faglig grunnlag for samarbeid med HiTs fagtilnærming innen politisk kultur, vitenskapsteori, metodologi, velferdsstaten i endring, kultur og makt. Sosiologi og statsvitenskap ved HBV har god kompetanse i samfunnsvitenskapenes vitenskapsteori og kan bidra til kultur PhD-kurset i vitenskapsteori og etikk. Det er dialog mellom ansatte innen sosiologi og kultur om dette. HS har en bachelor i statsvitenskap: her er det et gjensidig forhold av relevant og komplimenterende kompetanse mellom fagmiljøer knyttet til dette studiet og fagmiljøer ved IKH/HiT. Ett relevant bidrag fra HS kan være undervisning på master i kultur og særlig veiledning på masteroppgaver. IKH har kompetanse for undervisning og veiledning om rettigheter i systematisk og historisk perspektiv. 5

75 Vedlegg B2 o HS har en Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap, hovedsakelig knyttet til miljøet i sosiologi. Studiet omfatter emner som er relevante for kulturmaster HiT, der tilsatte ved IKH/HiT kan bidra: Vitenskapsteori og metodologi, Velferdsstaten i endring, Kultur og makt. o HS tilbyr både årsstudium og bachelor med fordypning i sosiologi. Her kan emner utveksles og komplimentere hverandre mellom sosiologimiljøet ved HBV og IKH s/hit kulturledelse. o Stordriftsfordeler ved gjenbruk av felles forelesninger på samme studier (historie, idehistorie, exphil, exfac) o Veiledere (stort behov for å utvide antall veiledere av studenter - særlig på masternivå). o Se på våre muligheter for nettundervisning av studenter på andre campus, samarbeid om E- læring. Samarbeid om (eksternt finansierte) FoU-prosjekter Større fagmiljøer skal styrke mulighetene for nye og utvidede FoU-prosjekter. Dette gjelder så vel for handelshøyskoleprofilen som for disiplinfagene. Det blir derfor viktig å synliggjøre disiplinfagenes rolle i forbindelse med universitetsambisjonen og profesjonsprofilen(e), disiplinfagenes egen rolle, deres rolle i forhold til de praksisnære fagene og ikke minst disiplinfagenes nødvendighet i utvikling av tverrfaglige studieprogrammer og i forskning. Etablering av faglig samarbeid innen følgende samarbeidsområder er under etablering: o Økonomi og ledelse, instituttleder i Telemark inngår som observatør i programrådet for utdanningene ved HS o Historiemiljøene møtes for å diskutere samarbeid o Kulturstudier, sosiologi og historie møtes for å diskutere samarbeid o Reiselivsmiljøene møtes for å diskutere samarbeid o Regnskap og revisjon møtes for å diskutere samarbeid o Ledelse inn mot ulike fagområder og profesjoner samordnes Målet med samarbeidspunktene beskrevet over er å kunne styrke faglig virksomhet for å oppnå universitetsstatus. HBV har etablert et stort velferdsteknologirom, Innovatoriet, der målsettingen er å skape en samhandlingsarena for å oppleve og lære om nye velferdsteknologiske løsninger og innovasjonsarbeid i hele tjenesteforløpet: fra barnehage til eldreomsorg. De samfunnsvitenskapelige fagmiljøene ved HiT vil styrke og komplementere våre fagmiljø i å utvikle praktisk kunnskap og handlingskompetanse innenfor velferdsteknologi og innovasjonsarbeid. 6

76 Vedlegg B2 Vurdering fra dekan på fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap I Norge er det per i dag 17 UH-institusjoner, av disse fire universitet og en privat høgskole, som tilbyr grunnskolelærerutdanning 2. Disse har en felles utfordring der svaret i første rekke er økt volum både når det gjelder studenter, fagfolk, utdanningstilbud og forskning. Dette er en utfordring som Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT- HBV) og Fakultet for estetiske fag folkekultur og lærerutdanning (EFL- HiT) deler med de andre 17 institusjonene. Det er flere som har tatt til orde for en nasjonal utdanningspolitikk der færre institusjoner skal tilby lærerutdanning i framtida, og det mye som tyder på at det er en reell fare for at små institusjoner vil kunne miste sine studieplassene knyttet til lærerutdanning til fordel for større institusjoner. Særlig innenfor de framtidige grunnskolelærerutdanningene vil større og mer faglig tunge lærerutdanningsmiljø være svaret på om våre institusjoner kan (får lov til å) tilby disse utdanningene når kravet er at de skal være femårige med mastergrad fra En fusjon mellom HBV og HiT vil mer enn doble antall ansatte og studenter og sikre tilbud og forankring av lærerutdanningene i BTV-regionen. Både HBV og HiT tilbyr i dag flere ulike lærerutdanninger. Begge institusjoner tilbyr barnehagelærerutdanning og grunnskolelærerutdanninger for 1-7 og HBV tilbyr i tillegg PPU og lektorprogram i historie og norsk og masterutdanning for GLU i norsk. HiT tilbyr i tillegg faglærerutdanning i kunst og håndverk og kroppsøving og har nettopp fått akkreditert sin master i utdanningsvitenskap. Større volum gjennom fusjon er et nødvendig, men ikke alene tilstrekkelig tiltak for å imøtekomme kravene som stilles til lærerutdanning i framtida. Det vil også være nødvendig at institusjonene satser på og prioriterer lærerutdanningene. NOKUT har i brev av til KD pekt på behovet for at institusjonene «på fast basis allokerer mer ressurser og kompetanse inn mot lærerutdanningene, samt at de prioriterer kompetanseheving ved egen institusjon». Et stort nok volum (dvs antall studenter), vil gi muligheter for å ha flere parallelle studietilbud, noe som gir mulighet for nødvendig faglig bredde og variasjon. Dette etterspørres både av studenter og av skoleeiere i regionen vi utdanner for. Institusjoner med få valgmuligheter er mindre attraktive for søkere enn institusjoner med en bredere studieportefølge. Etter 2017 vil det også kreves valgmuligheter på mastergradsnivå innenfor sentrale skolefag. Det vil medføre et krav om at faget skal kunne tilbys både på lavere og høyere grads nivå. Noe som også stiller krav til et stort studentvolum. Mastergradsutdanninger innenfor flere fagområder stiller større krav til forskingsaktive miljø med riktig formell kompetanse etter NOKUTs tilsynsforskrift (minimum 40% førstekompetanse og 10% professorkompetanse blant de som er tilknyttet studiet) Dette skal sikre at de som arbeider i utdanninga forsker på tema som er relevante for disse utdanningene og holder seg oppdatert på ny og relevant kunnskap om utviklingen i fagene 2 Tar vi med de andre lærerutdanningene er tallet 27. Barnehagelærerutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning, lektorutdanning, yrkesfaglærerutdanning, faglærerutdanningene ved siden av de to grunnskolelærerutdanningene 7

77 Vedlegg B2 og om og for barnehage, skole og lærerutdanning. Miljøer som skal både undervise og forske innenfor et fagområde må ha en viss størrelse. Større fagmiljø vil også være attraktive for nye medarbeidere. En av regjeringens begrunnelser for den pågående strukturendringen i UH-sektoren og sammenslåing mellom høyere utdanningsinstitusjoner er at grunnskolelærerutdanningen blir femårig fra Dagens fireårige grunnskolelærerutdanning er definert som utdanning på bachelornivå. Institusjoner som skal tilby grunnskolelærerutdanning fra 2017 må ha masterutdanning innenfor minst to av de tre fagene norsk, engelsk og matematikk. HBV har over flere år hatt et mastertilbud i norsk, men har foreløpig ikke tilbud på masternivå i engelsk eller matematikk. Det er foreløpig ikke utarbeidet nye forskrifter for de femårige grunnskolelærerutdanningene. Det er dermed usikkert hvilke føringer som vil gjelde for fagmiljøets kompetanse og for differensiering mellom de ulike løpene, og hvilke konsekvenser dette får for dimensjonering av fagmiljøene. Den integrerte lektorutdanningen er definert som en utdanning på masternivå av 300 stp omfang. Fagmiljøet i alle deler av løpet må dermed tilfredsstille kravene til kompetanse på masternivå. Foreløpige signaler i dokumenter fra KD om den nye grunnskolelærerutdanningen er at tilbudet i de to siste årene defineres som masternivå. Dette betyr at fagmiljøet innenfor fagområdet for de to siste årene av utdanningen må tilfredsstille kravene til masternivå; minst 40 % førstestillingskompetanse + 10 % professor/dosentkompetanse. Selv om andelen førstestillingskompetanse ved HUT har økt de siste årene, vil det være krevende å tilby femårige lærerutdanninger. En sammenslåing med HiT vil gi mulighet for å tilby attraktive femårige lærerutdanning og samtidig ivareta større bredde i fagtilbudet. En sammenslåing vil også bidra til å unngå at det bygges opp konkurrerende tilbud på masternivå på tvers av studiestedene. HiT har etablert et godt tilbud innenfor fjernundervisning/nettstudier. En sammenslåing med HiT vil gi mulighet til å videreutvikle dette tilbudet, for eksempel ved å samordne deler av undervisningen ved studiesteder i Buskerud, Vestfold og Telemark der dette er hensiktsmessig. Tilbudsporteføljen HUT-HBV er 2168 studenter og 190 ansatte fordelt på tre campus, Drammen, Ringerike, Vestfold, inndelt i seks campusovergripende institutter. Tilbudsporteføljen EFL-HiT er 2125 studenter og 195 ansatte, fordelt på tre campus Notodden, Porsgrunn og Rauland, inndelt i fire institutter. I tillegg er det ved AF-HIT flere fagmiljø som det vil være naturlig å samarbeide etter fusjonen, særlig innenfor fagområdene idrett, språkfag og samfunnsfag. Forskning Forskningsaktiviteten innen fagområdet lærer og førskolelærer ved Høgskolen i Telemark har seks prioriterte områder: 1. Kollegaveiledning og veiledning av nyutdannede 2. Læringsmiljø og læreprosesser i barnehage og skole 3. Fagkunnskap i profesjoner 4. Fagdidaktikk Forskningsaktiviteten ved HBV-HUT har følgende fem prioriterte fagområder 1. Profesjonsutdanning og utdanningsledelse for barnehage og skole 2. Matematikk og naturfag i utdanningene 3. Tekst, språk og interaksjon 4. Menneskerettigheter og mangfold 8

78 Vedlegg B2 5. Kulturproduksjon og estetisk praksis 6. E-læring 5. Idrett, ernæring og helse i grunnutdanning og samfunn Dette er alle sentrale fag og forskningstema i lærerutdanningene som vil være et godt grunnlag for videre forskningssamarbeid og som griper inn i kjernen av hva lærerutdanningene må være faglig solide på. For HBV-HUT vil særlig satsingen til EFL-HIT innenfor kulturproduksjon og estetisk praksis være kompletterende i forhold til vårt fagmiljø på dette området. Innenfor veiledning har våre institusjoner samarbeidet tett i flere år. Samarbeid mellom instituttledere og studiekoordinatorer Mellom våre fagmiljøer er det nå tatt en lang rekke initiativ for å utveksle informasjon om studieinnhold, forskning og EVU og diskutere mulige faglige samarbeidsområder. Det meldes tilbake om hyggelige og konstruktive møter: Innenfor matematikk og naturfag Innenfor språkfag Innenfor pedagogikk Innenfor e-læring Innenfor kroppsøving og idrett Innenfor samfunnsfag og religion, etikk og livssynsfag (RLE) 9

79 Vedlegg B2 Vurdering fra dekan på fakultet for Teknologi og maritime fag HBV som kunnskapsaktør for næringslivet Regjeringen har lagt frem en langtidsplan for forskning og høyere utdanning for perioden Langtidsplanen har som overordnet mål å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, løse store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer. I de neste årene vurderes velstanden i Norge å bli mer avhengig av nye framtidsrettede arbeidsplasser. Mange av disse blir skapt gjennom forskning og innovasjon i næringer hvor Norge har fortrinn. Figur 1 viser et økende kunnskapskrav for å være kunnskapsaktør i et økende kunnskapsintensivt næringsliv. Regjeringen har derfor etablert en rekke virkemidler; Virkemidler for regional innovasjon (VRI), Norwegian Centre of Expertise (NCE), Globale Centre of Expertice (GCE), Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME), og Sentre for fremragende forskning (SFF) osv. for å fremme denne utviklingen. Figur 1 Økende krav til universiteter og høgskoler fra et mer kunnskapsintensiv næringsliv Høgskolene i Buskerud og Vestfold, og Telemark ligger i Norges fremste teknologi-region. Kongsberg, Horten og Porsgrunn omtales som industritrianglet. Næringslivet i regionen leverer mer og mer kunnskapsintensive produkter og tjenester til globale markeder. Det gir høgskolene mange muligheter, men også større forventninger til høgskolene som kunnskapsaktør for næringslivet. For å være kunnskapsaktør for regionen har teknologi-miljøene på begge høgskolene, omstilt seg til å utdanne gode kunnskapsmedarbeidere som også er i stand å forske fram og bringe hjem nye kunnskaper sammen med næringslivet. HBVs visjon er knyttet til tre sentrale forhold: 1. Etablering som universitet 2. Profesjonsrettet og arbeidslivsorientert profil 3. Regional forankring HBV-TekMar har jobbet strategisk med interne prioriteringer og eksterne samhandlinger slik at HBV nå er en viktig kunnskapsaktør for NCE, SFI og VRIs sentrale næringsklynger i regionen. 10

80 Vedlegg B2 Porteføljen innen teknologi sammenlignet med UiA, UiS, HiOA, HiST, og HiB. Figur 2 og tabell 1 viser vår studentportefølje i forhold til sammenlignbare institusjoner. TekMar og TF til sammen, har en studentportefølje som kan sammenlignes med UiAs og UiSs studentportefølje. Vi ser at TekMar og TF har en noe større andel bachelor studenter i forhold til master og Phd studenter enn det universitetene har. HiT og HBV fikk akkrediteringer for sine 2 teknologiske Phdprogram i hhv 2009 og I 2014 ble det avlagt 10 egne disputaser fra disse to programmene, hhv. 7 på TF og 3 på TekMar. Våre fagmiljø er på god vei til å utdanne kandidater på samme nivå som disse to universitetene. UiS og UiA ble universitet i hhv og Fordeling av studenter mellom BA-MA-Phd Ant. BA-studenter Ant. MA-Studenter Ant. 5 års master Ant. Phd-studenter Figur 2 Fordeling av BA, MA og Phd i 2014 ved (HBV+HiT), UiA, UiS, HiOA, HiST oh HiB innen teknologi/mnt-fakultet HiT- TF HBV - TekMar HBV+ HIT UiA- MATNAT UiS- MATNAT HiOA HiB HiST Antall studenter BA Antall studenter MA Antall 5 års integr. Master Antall doktorgradsavtaler (2013) Tabell 1 Fordeling mellom BA, MA og Phd ved HBV, HiT, UiA,UiS, HiOA,HiB og HiSt innen teknologi-fakultet Ved både TF og TekMar blir det utført mye FoUI-arbeider i samarbeid med bedrifter. Det ble gjennomført BOA for hhv. 36 mill ved TekMar og over 10 mill ved TF i

81 Vedlegg B2 Faglige synergier som følger av fusjonen, og som styrker HBVs visjon og ambisjoner som høyere utdanningsinstitusjon De tre teknologiutdanningene (Kongsberg-Horten-Porgrunn) har hatt godt samarbeid gjennom flere år. I 2005 inngikk de tre fagmiljøene BTV-teknologi-samarbeidet. Det ble foretatt en fordeling av satsingsområdene hhv. System Engineering (Kongsberg), Mikro- og nanoteknologi (Horten) og Prosess og energi (Porsgrunn). Satsingen innen maritim profesjon kom som et ledd av nasjonal maritim kompetansesatsing. De tre campusene er derfor i stor grad faglig komplementære. Fakultetsledelsene på de 2 teknologifakultetene hadde et møte i oktober 2014 der vi drøftet virkningen av en eventuell fusjon. Vi kom fram til følgende fordeler: Større og mer robuste fagmiljøer (sterkere faggrupper) som realiserer/bidrar til: o Universitetsambisjonen o Økt kvalitet i utdanning og større valgmuligheter o Bedre rekruttering av studenter og ansatte nasjonalt og internasjonalt o Å være konkurransedyktig om FOUI-prosjekter nasjonalt og internasjonalt. Regionen blir større Komplementær industri Det er en del forutsetninger for å ta ut gevinster. Noen kan nevnes her: Tydelig langsiktig strategi og gode utviklingsplaner med dedikerte ressurser. Medvirkning av og forankring i fagmiljøer og ansatte. Etablering av gode samarbeidsarenaer. Maritim profesjon og andre MNT-fag HBV har landets største maritime høyere utdanning og er alene på maskin teknisk drift. Dette fagmiljøet, sammen med fagmiljøene innen prosess og automatisering ved HiT, vil ha store utviklingsmuligheter for miljøvennlig skipsfart. Erfaringer fra de nyetablerte universitetene tilsier at en del fagområder som naturvitenskaplige fag, realfag, IKT og industriell innovasjon og økonomi må avklares ved en faglig omorganisering ifm fusjonen. 12

82 Vedlegg B3 Vedlegg B3 - Nøkkeldata/-informasjon, HBV og HiT 1

83 Vedlegg B3 Grunnet endringer i rapporteringsrutiner vil det i enkelte av tabellene være data som ikke er 100% sammenlignbare. Dette gjelder hovedsakelig data hentet fra DBH. Årsverk HBV Antall årsverk totalt 825* Antall studenter totalt 9435 (høst 2014) Fakulteter Antall registrerte studenter, høst 2014 Fakultet for helsevitenskap 2287 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 2621 Fakultet for teknologi og maritime fag 1643 Handelshøgskolen og fakultet for 2884 samfunnsvitenskap Antall utdanninger (ikke årsstudier og EVU) Bachelor Master Ph.d Driftsinntekter Studiesteder Drammen, Kongsberg, Ringerike, Vestfold *Kilde: DBH HiT Antall årsverk totalt, ,6* Antall studenter 6928 (høst 2014) Fakulteter Antall studenter, høst 2014 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 2720 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og 2195 lærerutdanning Fakultet for helse- og sosialfag 1232 Fakultet for teknologiske fag 766 Uspesifisert 15 Antall utdanninger (ikke årsstudier og EVU) Bachelor Master Ph.d. 50** 16 3 Driftsinntekter Studiesteder Bø, Notodden (inkl. Rauland), Porsgrunn *Kilde: DBH ** Tallet inkluderer utdanninger fra samme institutt som tilbys på flere campus 2

84 Vedlegg B3 Utdanningsområder HBV Helsevitenskap og optiometri Teknologi og maritime fag Lærerutdanninger Humaniora og samfunnsvitenskap Økonomi og administrasjonsfag HiT Helse- og sosialfag Lærer og barnehagelærer Ingeniør og teknologi Kunst, design og tradisjonskunst Natur og miljø Informatikk, økonomi og administrasjon Kultur, språk og historie Idrett, kroppsøving og friluftsliv Doktorgradsprogram HBV Personorientert helsearbeid Marketing Management Pedagogiske ressurser og læreprosesser Anvendte mikro- og nanosystemer HiT Prosess- energi og automatiseringsteknikk Økologi Kulturstudier 3

85 Vedlegg B3 FoU-satsninger HBV satsingsområder forskning Fakultet for helsevitenskap Overordnet satsingsområde: Personorientert helsearbeid i et livsløpsperspektiv. HS HUT Kompetanse- og tjenesteutvikling for å bedre fremtidens helsetjeneste gjennom samhandling og oppgavedeling Helsefremmende og forebyggende arbeid Psykisk helse og rus Optikk, syn og øyehelse Markedsføringsledelse Innovasjon og ledelse i offentlig og privat sektor Beredskaps- og kriseledelse Økonomisk analyse Attraksjonskraft og reiselivsledelse Profesjonsutdanning og utdanningsledelse Matematikk og naturfag i utdanningene Tekst og interaksjon Barnehage- og skoleutvikling Menneskerettigheter og mangfold TekMar HiT - forskningsgrupper 16 forskningsgrupper høsten Forskningsgruppene er spredt over alle fakultet og er delvis interfakultære og tverrfaglige: LEBE! (Økologi) Kommunale helsetjenester til eldre Bærekraftig reiseliv Velferdsstatens yrker kvalifisering og profesjonsutøvelse (VelfY) Prosessikkerhet, forbrenning og eksplosjoner Energy and CO2 Capture (ECC) Health & Exercise - a Life Course Perspective (HELP) Prosjekt Stortingsform Kultur- og idrettspolitikk Vannkraft og kraftforsyning Telemark Modeling and Control Centre Embodied making and learning (EMAL) Kulturarv i bruk Velferdstjenester til utsatte grupper Oppvekst og utdanning SMART AQUA-HiT Mikro- og nanosystmer for energi, helse, jordbruk og maritime anvendelser System Engineering Maritim teknologi, drift og innovasjon 4

86 Vedlegg B3 Fakulteter, institutter, antall årsverk HBV 2014 Fakulteter Institutter Antall årsverk, UFF-stillinger (inkl. stipendiater) Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap (HUT) 156,1 Fakultet for teknologi og maritime fag (TEKMAR) Institutt for barnehagepedagogikk og profesjonskunnskap Institutt for pedagogikk og skoleutvikling 35 17,3 Institutt for språkfag 35,6 Institutt for matematikk og naturfag 20 Institutt for praktiske og estetiske fag 27,8 Institutt for menneskerettigheter religion og samfunnsfag 20,4 114,7 Institutt for realfag 5,7 Kongsberg institutt for ingeniørfag 18,2 Norwegian institute of systems engineering 3,9 Institutt for maritime fag 21,5 Institutt for maritim teknologi, drift og innovasjon 14,9 Institutt for mikro- og nanosystemteknologi 32,4 Institutt for ingeniørutdanning i Vestfold 16,3 Fakultet for helsevitenskap (HE) 131,3 Handelshøyskolen og fakultet for samfunnsvitenskap (HS) Institutt for optometri og synsvitenskap 18 Institutt for radiografi og helseteknologi 6,6 Institutt for sykepleievitenskap Drammen 51 Institutt for sykepleievitenskap Vestfold 37,5 Institutt for helsefremmende arbeid 11,3 106,9 Institutt for økonomi og ledelse 24,1 Institutt for industriell økonomi 10 Institutt for historie sosiologi og innovasjon 17,6 Institutt for kommunikasjon og organisasjon 13,8 Institutt for strategi og økonomi 40 5

87 Vedlegg B3 HiT 2014 Fakulteter Institutter Antall årsverk, UFF-stillinger (inkl. stipendiater) Fakultet for Allmennvitenskapelige fag (AF) 111,3 Institutt for idretts- og friluftlivsfag 24,9 Institutt for kultur og humanistiske fag 34,8 Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag 30,1 Institutt for økonomi og informatikk 33,6 Totalt inkl administrasjon 141,2* Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 131,8 Institutt for folkekultur 13,1 Institutt for forming og formgiving 29,7 Institutt for lærerutdanningsfag 61,7 Institutt for pedagogikk 36,4 Totalt inkl administrasjon 166,2* Fakultet for Helse og sosialfag (HS) 72,9 Institutt for helsefag 41,2 Institutt for sosialfag 33,7 Totalt inkl administrasjon 90,4 Fakultet for Teknologisk fag (TF) 61,0 Institutt for elektro, IT og kybernetikk 44,3 Institutt for prosess-, energi og miljøteknologiske fag 30,6 Totalt inkl administrasjon 84,1 *Institutt-tall finnes ikke via DBH og er tatt ut pr Dermed samsvarer ikke totaltallet for AF og EFL med DBH tallene tatt ut i november. DBH rapporterer med totalt AF 142,5 og EFL 164,4. 6

88 Vedlegg B3 Forholdstall årsverk i UFF-stillinger og i administrative stillinger, HBV og HiT HBV 2,5 2,5 2,9 2,8 2,8 2,4 2,4 2,3 2,2 2,2 HiT 2,5 2,5 2,5 2,4 2,4 2,3 2,3 2,5 2,5 2,6 Tabell 1 Kilde: Tilstandsrapporten 2014 Aldersintervall, alle ansatte Høgskolen i Buskerud og Vestfold Avdeling/Fakultet T otal Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Fakultet for helsevitenskap ,6 9,5 24,3 10,1 27, ,7 3,6 0,2 0,2 143,3 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap ,5 15, ,5 20,8 30, , ,1 Fakultet for teknologi og maritime fag - 0,2 9 15,9 14,3 23,4 25,1 18,3 16, ,8 Fellestjenester ,1 15,5 28,3 35,5 35,6 33,7 29,7 33,6 3, ,6 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap ,3 10,5 9,6 26, ,1 12,2 6,6 0,2-118,1 Sum 8 4,2 33,1 56,6 78,2 120,7 124,9 124,1 127,8 104,4 42,4 0,4 0,2 825 Tabell 2 7

89 Vedlegg B3 Aldersintervall, undervisnings- og forskerstillinger Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Undervisnings- og forskerstillinger Total Avdeling/Fakultet Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Fakultet for helsevitenskap - 3,8 3,3 16,4 6,9 21, ,7 3,6 0,2 0,2 113,7 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 3 6,6 12,6 18,3 21, ,4 18,2 16, ,2 Fakultet for teknologi og maritime fag 2 5,7 12, ,1 10,3 11,1 5, ,9 Fellestjenester Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap2 5,3 5,4 7,6 23,6 18,5 14,1 11,2 6,4 0,2-94,3 Sum 7 21,3 33,8 56,2 71,3 66,6 84,6 61,3 37,5 0,4 0,2 440,1 Høgskolen i Telemark, Undervisnings- forskerstillinger Avdeling/Fakultet Total Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Årsverk Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1,2 3,3 7,8 14,4 14, ,1 15,6 6,6 0,2 92,4 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 3 8, ,3 18,9 18, ,1 7,8 0,5 120,6 Fakultet for helse- og sosialfag - - 2,6 3,8 9 13,1 22,2 15 0,2-65,9 Fakultet for teknologiske fag - 5,2 4 5,2 6 6,2 11 7,2 1,2 0,2 46,2 Fellesadministrasjonen - - 0, , ,4 Sum 4,2 16,9 25,5 39,7 48,2 52,9 62,5 59,9 15,8 0,9 326,4 Tabell 3 Kompetanse Andel førstestillingskompetente årsverk/professor- og dosentårsverk (pr ) Tabell 4 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Kilde: NOKUT-portalen Andel førstestillingskompetente årsverk Andel professor- og dosentårsverk Høgskolen i Buskerud og Vestfold 53,2 14,7 Fakultet for helsevitenskap 50,2 14,1 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 42,8 11,5 Fakultet for teknologi og maritime fag 51,7 18,4 Fellestjenester 50,0 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 74,0 16,8 Høgskolen i Telemark Andel førstestillingskompetente årsverk Andel professor- og dosentårsverk Høgskolen i Telemark 45,1 12,8 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 65,1 20,1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 31,6 6,7 Fakultet for helse- og sosialfag 28,4 6,4 Fakultet for teknologiske fag 62,4 23,3 Fellesadministrasjonen 88,2 8

90 Vedlegg B3 Studentdata - rekruttering, gjennomstrømming og kandidatproduksjon Søkere Antall kvalifiserte førsteprioritetssøkere per studieplass, Gjennomsnitt, alle institusjoner 1,6 1,7 1,7 1,8 Gjennomsnitt, statlige høgskoler 1,4 1,5 1,5 1,6 Gjennomsnitt, universiteter 1,8 1,9 1,9 1,9 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1,1 1,2 1,4 1,5 Høgskolen i Telemark 1 0,9 1 1,1 Tabell 5 Kilde: Tilstandsrapporten 2013 Kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass, 2014 Gjennomsnitt, alle institusjoner 1,8 Gjennomsnitt, statlige høgskoler 1,7 Gjennomsnitt, universiteter 1,9 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 1,6 Fakultet for helsevitenskap 1,8 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 1,2 Fakultet for teknologi og maritime fag 1,4 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 1,8 Høgskolen i Telemark 1,2 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 1,1 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 0,9 Fakultet for helse- og sosialfag 2,2 Fakultet for teknologiske fag 0,7 Tabell 6 Kilde: NOKUT-portalen Gjennomføring iht utdanningsplan Gjennomføring ihht utdanningsplan, studiepoeng og prosent Gj.føringsprosent Gjennomført Planlagt Planlagt Gj.føringsprosent Gjennomført Gj.føringsprosent Gjennomført Planlagt Gj.føringsprosent Gjennomført Planlagt HBV , , , , ,50 HiT 85, , , , , ,5 Snitt, SH 87,3 88,5 88,2 88,7 Snitt, U 83,2 84,1 83,1 83 Tabell 7 Kilde: Tilstandsrapporten

91 Vedlegg B3 Studiepoeng pr registrerte student, egenfinansierte Studiepoeng pr student totalt, , , , , ,5 39 Tabell 8 HBV HiT Statlige høyskoler, gj.snitt Kilde: DHB Universiteter, gj.snitt Gjennomføring på normert tid Andel studenter på bachelorutdanning som gjennomførte på normert tid (%) HBV 43,68 44,57 HiT 51,59 51,32 Snitt statlige høgskoler 52,35 52,55 Snitt universiteter 32,66 35,76 Snitt statlig sektor 43,19 44,9 Tabell 9 Kilde: KD-portalen Andel studenter på masterutdanning som gjennomførte på normert tid (%) HBV 24,38 42,45 HiT 28,02 21,31 Snitt statlige høgskoler 30,3 34,83 Snitt universiteter 40,19 41,76 Snitt statlig sektor 41,16 42,97 Tabell 10 Kilde: KD-portalen 10

92 Vedlegg B3 Uteksaminerte kandidater Antall uteksaminerte kandidater fra bachelorstudier HBV HiT Antall uteksaminerte kandidater fra masterstudier HBV HiT 11

93 Vedlegg B3 Forskerutdanning/doktorgrader Avlagte doktorgrader Institusjon 2010 Totalt Totalt 2012 Totalt 2013 Totalt Høgskolen i Buskerud og Vestfold Høgskolen i Telemark Høgskolen i Vestfold Tabell 11 Kilde: DBH DBH-tallene gir ikke et korrekt bilde pga forskjøvet rapporteringstidspunkt. I tabellen over er derfor DBH-tallene for 2014 justert. Alle de tre avlagte doktorgrader ved HBV i 2014 ble avlagt i programmet Anvendte mikro- og nanosystemer ved TekMar. Åtte doktorgrader er avlagt ved HiT i Syv av disse er avlagt innen Prosess- energi og automatiseringsteknikk, mens den siste er innenfor Økologi. I doktorgradsprogrammet innen kultur vil første stipendiat etter planen disputere ved årsskiftet 2015/2016. Inngåtte doktorgradsavtaler HBV Per var det 47 inngåtte doktorgradsavtaler ved HBV. Tabell 2 viser hvordan disse fordeler seg på fakultetenes doktorgradsprogrammer. Inngåtte doktorgradsavtaler ved HBV i 2014 per Program Fakultet Vår 2014 Høst 2014 Anvendte mikro- og nanosystemer TekMar Pedagogiske ressurser og læreprosesser HUT Markedsføringsledelse HS 0 3 Personorientert helsearbeid Helse 0 5 Kilde: Data for inngåtte doktorgradsavtaler er hentet fra doktorgradsmodulen i FS. Fakultetene sier følgende om rekrutteringen for sine doktorprogrammer: 2014 Totalt TekMar: Programmet har eksistert siden 2010 og rekrutteringen er svært tilfredsstillende, med mange kvalifiserte søkere til utlysningene. Ingen ekstra tiltak planlagt. HUT: Programmet har vært i drift i snart to år og har om lag 15 doktorstudenter. De har satt seg mål om minimum 20 og tenker å ta inn nye fagtema for å nå målet sitt. Det kommer to utlysninger våren HS: Doktorprogrammet ble startet opp i Fakultetet lyste ut 5 stipendiatstillinger i 2014, men fikk bare fylt 3 av dem med kvalifiserte søkere til doktorgradsprogrammet. De har flere utlysninger ute vinteren 2015 og har mange søkere, men det er ikke sikkert ennå hvor mange doktorstudenter de vil ta opp etter denne runden. Helse: Programmet tok opp 6 doktorstudenter i sitt oppstartsår, De tok opp 4 nye doktorstudenter i januar De er i ferd med å besette 2 stipendiatstillinger og har 3 vakanser. De er i tett dialog med 3 mulige søkere. De har god søkermasse til stipendiatstillingene, og fakultetet synes rekrutteringen har gått bedre enn forventet.

94 Vedlegg B3 HiT Antall inngåtte doktorgradsavtaler i de ulike doktorgradsutdanningene ved HiT er 69. Det er forventet at dette tallet stiger til 77 i 2015 da det er 8 interne rekrutteringsstipend i kjømda. Doktorgradskoordinatorene sier følgende om situasjonen i de respektive programmene (Kilde: programkoordinatorene). Prosess- energi og automatiseringsteknikk 2 disputerte på høsten og 5 på våren, dvs totalt 7 i Det er for tida 32 som holder på med sin doktorgrad, men en god del av disse er på overtid, dvs. de har gått over i eksterne jobber og har ikke lenger lønn fra HiT. Det forventes at en del av disse vil disputere i 2015.De tre siste årene ( ) har 15 kandidater disputert, dvs 5 per år i snitt. Det forventes omtrent det samme, kanskje litt flere, i år. Antall nye avtaler balanserer dette tallet ganske godt. Økologi En disputerte høsten Ph.d.-programmet startet opp høsten 2011, er heller ikke vi kommet så langt i prosessen ennå. Per i dag er 20 kandidater tatt opp på programmet. Tre eller fire av disse forventes å disputere i år. Hittil har to kandidater disputert, så totalt er 22 avtaler inngått på programmet siden oppstarten i Vi forventer å ta opp og uteksaminere ca. fem kandidater per år. Kulturstudier Det er for tida 17 (pr ) som holder på med sin doktorgrad. (Det er imidlertid ytterligere 8 i kjømnda, dette er interne rekrutteringsstipend som er forutsatt at skal tas opp på kulturgraden. M.a.o. vil vi har minst 25 på programmet ved utgangen av 2015.) Hittil har to kandidater disputert, så totalt er 22 avtaler inngått på programmet siden oppstarten i Det forventes å ta opp og uteksaminere ca. fem kandidater per år. 13

95 Vedlegg B3 Vitenskapelig publisering 2014-tallene som ligger til grunn for tabellene og grafene under, er ikke endelige. Endelige tall er klare Publikasjonspoeng HBV Fakultet for helsevitenskap 27,4 39,4 45,2 57,0 49,5 50,8 55,8 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 39,1 65,9 77,1 61,3 55,0 77,8 82,9 Fakultet for teknologi og maritime fag 32,3 41,5 57,8 81,9 80,5 99,9 82,7 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 11,5 28,3 29,7 16,4 33,1 28,4 42,4 Fellestjenester 0,0 0,0 0,0 0,4 1,4 3,1 0,4 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 110,3 175,0 209,9 216,9 219,4 260,0 264,2 % endring 58,6 % 19,9 % 3,4 % 1,1 % 18,5 % 1,6 % Publikasjonspoeng - HiT Fakultet for helse- og sosialfag 3,3 9,3 19,3 10,1 16,6 18,6 30,9 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 8,3 6,9 15,8 22,0 17,2 45,4 40,0 Fakultet for teknologiske fag 3,5 19,6 20,3 25,0 46,1 53,2 68,7 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 24,7 20,1 26,2 29,7 44,2 32,7 86,7 Fellesadministrasjonen (FA), Bibliotekstjenesten (Bib), uspes 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,2 Høgskolen i Telemark 39,9 55,9 81,7 86,8 124,2 149,9 226,4 % endring 39,8 % 46,3 % 6,2 % 43,1 % 20,7 % 51,0 % Tabell 12 14

96 Vedlegg B3 300,0 Publikajonspoeng HBV og HiT 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0, HBV HiT Publikasjonspoeng HBV-fakulteter 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, HBV-HE HBV-HUT HBV-TekMar HBV-HS 15

97 Vedlegg B3 Publikasjonspoeng HiT-fakulteter 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0, HiT-HS HiT-EFL HiT-TF HiT-AF Publikasjonspoeng HBV pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (faglige årsverk) Fakultet for helsevitenskap 0,28 0,33 0,38 0,55 0,40 0,41 0,44 Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap 0,28 0,47 0,56 0,45 0,43 0,57 0,54 Fakultet for teknologi og maritime fag 0,25 0,40 0,49 0,65 0,76 0,92 0,78 Handelshøgskolen og fakultet for samfunnsvitenskap 0,13 0,33 0,33 0,17 0,33 0,29 0,42 Fellestjenester 0,0 0,0 0,0 0,1 1,4 0,5 0,1 Høgskolen i Buskerud og Vestfold 0,24 0,38 0,45 0,46 0,48 0,55 0,56 % endring 57,0 % 16,1 % 4,1 % 2,9 % 15,1 % 1,9 % Publikasjonspoeng HiT pr undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling (faglige årsverk) Fakultet for helse- og sosialfag 0,25 0,40 0,49 0,65 0,76 0,92 0,78 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 0,28 0,47 0,56 0,45 0,43 0,57 0,54 Fakultet for teknologiske fag 0,13 0,33 0,33 0,17 0,33 0,29 0,42 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 0,28 0,33 0,38 0,55 0,40 0,41 0,44 Fellesadministrasjonen (FA), Bibl.tjenesten (Bib), uspes 0,0 0,0 0,0 0,1 1,4 0,5 0,1 Høgskolen i Telemark 0,12 0,18 0,24 0,25 0,33 0,39 0,60 % endring 42,1 % 39,0 % 1,0 % 35,3 % 16,9 % 53,5 % Tabell 13 16

98 Vedlegg B3 Antall publiseringspoeng per faglige stilling %-endring Gjennomsnitt alle inst. 1 0,52 0,6 0,67 0,73 0,79 0,83 0,8-3,0 Gjennomsnitt universitet 0,71 0,79 0,85 0,9 0,98 1,03 1-3,4 Gjennomsnitt statlige høgskoler 0,12 0,16 0,25 0,32 0,35 0,38 0,37-2,3 HBV 0,1 0,13 0,24 0,45 0,47 0,48 0,56 16,1 HiT 0,13 0,17 0,12 0,24 0,25 0,33 0,39 16,9 UiN 0,32 0,41 0,31 0,46 0,48 0,61 0,41-32,6 UiA 0,38 0,57 0,49 0,81 0,88 0,82 1,01 23,0 UiS 0,24 0,52 0,62 0,64 0,76 0,73 0,72-1,2 Tabell 14 Kilde: Tilstandsrapporten «Alle institusjoner» omfatter universiteter, statlige vitenskapelige høgskoler, statlige høgskoler, private vitenskapelige høgskoler, private høgskoler. 17

99 Vedlegg C overordnede prinsipper og premisser Vedlegg C - Overordnede prinsipper og premisser for en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Buskerud og Vestfold og Høgskolen i Telemark Dette dokumentet angir overordnede prinsipper og premisser for fusjonsarbeidet i perioden mellom et evt. fusjonsvedtak og selve fusjonstidspunktet. De nåværende styrene kan ikke sette beskrankninger på de fullmakter et nytt styre har etter norsk lov. De garantier som fremgår av dokumentet gjelder derfor kun i overnevnte periode. Dersom premisser og prinsipper fra dette dokumentet ønskes videreført for perioden etter fusjonstidspunktet må disse videreføres i andre policydokumenter, retningslinjer eller avtaler. Dokumentet skal ikke begrense de rettigheter høgskolenes ansatte og studenter har etter gjeldende lov og avtaleverk. 1 Bakgrunn og forutsetninger 1.1 Høgskolestyrene skal medio 2015 ta endelig stilling til spørsmålet om institusjonene skal slå seg sammen gjennom en fusjon. 1.2 Fusjonen skal skje mellom to likeverdige parter og danne grunnlag for en ny utdannings- og forskningsinstitusjon. 1.3 En fusjon av de to høyskolene skal ha flercampusorganisering med regional forankring. Ingen studiesteder skal legges ned i forbindelse med fusjonen. 1.4 De store profesjonsutdanningene skal fortsatt tilbys i de tre fylkene og skal ha samme mulighet for å utvikle seg. 1.5 Det skal være forskerutdanning i alle tre fylker og de skal ha samme mulighet til å utvikle seg. 1.6 Studenter, ansatte og tillitsvalgte skal aktivt trekkes inn i arbeidet med etablering av en ny institusjon og ledelsen på ulike nivåer får et særskilt ansvar for å bidra til å mobilisere og aktivisere miljøene, slik at utviklingen av en ny institusjon får god forankring. 1.7 En fusjon vil innebære at alle fakulteter, institutter, administrative avdelinger og seksjoner må være forberedt på organisatoriske endringer. 2 Styring, ledelse og fremdrift 2.1 Søknad om sammenslåing av høgskolen oversendes Kunnskapsdepartementet umiddelbart etter evt. vedtak om fusjon i de to styrene. Virksomhetene vil samtidig be KD opprette et interimsstyre som skal lede prosessen frem til fusjonstidspunktet. Fusjonsrelatert arbeid skal i denne perioden fasiliteres av en prosjektorganisasjon som etableres på tvers av de to virksomhetene.

100 Vedlegg C overordnede prinsipper og premisser 2.2 Fremdrift i prosessen vil avhenge av politiske avklaringer knyttet til muligheter for universitetsakkreditering, samt økonomisk støtte til prosessen mv. Som ledd i prosessen vil følgende tre eventuelle fusjonstidspunkt utredes: Det skal utarbeides nytt navn, ny logo og grafisk profil for den nye institusjonen. 2.4 Interimsstyret beslutter visjon, hovedmål, faglig profil, styringsmodell, faglig og administrativ organisering samt bemanning og innplassering av ansatte/ledere. 2.5 Intern rekruttering benyttes som hovedregel ved tilsetting av ledere. Tilsetting/innplassering i faste administrative lederstillinger foretas etter kvalifikasjonsprinsippet. Se for øvrig punkt Ansattes rettigheter og plikter 3.1 Det skal fremforhandles en egen omstillingsavtale for fusjonen som sikrer ansattes rettigheter og medbestemmelse. 3.2 Arbeidsgiver skal i samarbeid med de tillitsvalgte utarbeide en omstillingshåndbok som konkretiserer omstillingsavtalen og regulerer alle forhold knyttet til innplassering av ansatte, inklusive ledere, i den nye institusjonen. 3.3 Ingen ansatte skal sies opp eller måtte bytte arbeidssted i forbindelse med fusjonen. Det forutsettes fleksibilitet fra både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i fordeling av arbeidsoppgaver i den nye organisasjonen og ansatte må påregne endring i arbeidsoppgaver. Det legges til at ansatte som vil benytte seg av sin rett til å beholde arbeidssted kan kommet til å måtte akseptere endringer i stillingens innehold/ansvar/myndighet som vanligvis går utover arbeidsgivers styringsrett. I de tilfellene dette blir aktuelt vil vedkommende ha rett til annen likeverdig eller passende stilling jfr. tjml 12. Det vises for øvrig til pkt. 3.1 og Ingen ansatte skal gå ned i lønn som følge av fusjonen. Individuelle, midlertidige avtaler vedrørende funksjonstillegg/lederlønn/b-tillegg/kronetillegg videreføres og sluttføres som avtalt. Institusjonenes lokalt fremforhandlede lønns- og personalpolitiske regelverk og retningslinjer for fordeling av arbeidsoppgaver/tildeling av FoU-tid skal revideres og samordnes med virkning fra fusjonstidspunktet. 4 Studentenes rettigheter Følgende forutsetninger legges til grunn for gjennomføringsfasen: 4.1 Studentparlamentet ved HBV og Studentorganisasjonen i Telemark slås sammen til ett felles organ og studentrepresentasjonen i styrer, råd og utvalg forvaltes av dette.

101 Vedlegg C overordnede prinsipper og premisser 4.2 I forbindelse med etableringen av den nye studentorganisasjonen skal institusjonene sikre gode økonomiske- og øvrige rammebetingelser for studentenes arbeid i selve fusjonsprosessen og for arbeidet med å etablere et fremtidig felles studentdemokrati. 4.3 Alle studenter har rett til å fullføre påbegynte studieprogram ved det studiested studiet var påbegynt og etter institusjonenes gjeldende eksamens- og studieforskrifter på fusjonstidspunktet. 4.4 Det skal utarbeides et felles kvalitetssikringssystem og institusjonenes forskrifter for opptak, studier og eksamen skal samordnes. 4.5 I forbindelse med etableringen av en ny studentorganisasjon skal institusjonen legge til rette for drift gjennom fristasjon og økonomisk støtte til studentaktiviteter på samme nivå som det er i dag. 4.6 Det skal utarbeides en erklæring om studentenes rettigheter. 5 Økonomiske forhold 5.1 De to institusjonene skal være i økonomisk balanse på fusjonstidspunktet og det skal være samsvar mellom forventede fremtidige inntekter og kostnader. Det skal lages en sammenstilling av de kontraktsmessige forpliktelser institusjonene har forut for fusjonstidspunktet. 5.2 Direkte eksterne kostnader tilknyttet fusjonsprosjektet som ikke kan dekkes av eksterne midler, finansieres over institusjonenes ordinære budsjetter med en lik kostnadsfordeling mellom partene. Det søkes Kunnskapsdepartementet om SAKSmidler for gjennomføring og implementering av fusjonen.

102 Vedlegg D Plan for utredning Vedlegg D - plan for utredning av vesentlige forhold Som det fremgår av sak 8/15 er fusjonsprosessen delt inn i tre faser, hvor fase 1 er perioden frem til fusjonsvedtak. Fase to er perioden mellom fusjonsvedtak og fusjonstidspunkt og fase tre er implementerings/utviklingsfasen etter fusjonstidspunktet. Første fase håndteres i den ordinære linjeorganisasjonen, mens andre fase skal fasiliteres av en prosjektorganisasjon etablert på tvers av de to virksomhetene under ledelse av et felles besluttende organ. Forslag til organisering av dette prosjektet vil legges frem for styrene som del av fusjonsvedtakssaken i mai/juni. Tredje fase vil ledes av ny organisasjon. Fusjonsarbeidet pågår innenfor premissene som restruktureringen av sektoren utgjør. Det må derfor gjøres løpende vurderinger av forsvarlig fremdrift i prosessen som kan berøre elementene i vedlagte fremdriftsplan. For å sikre fremdrift anbefales det at rektorene gis mandat til å foreta slike nødvendige tilpasninger uten ny styrebehandling. Styret skal imidlertid holdes orientert om slike endringer. Endringer av vesentlig karakter skal legges frem for de to styrene til behandling. Organisering av fase 1. Det ligger i fusjonsprosessens natur at det skal fattes en del beslutninger som vil få vesentlig betydning for den nye virksomheten. De temaene som kan sies å utgjøre «vesentlige forhold» er: 1. Visjon, faglig profil og hovedmål. 2. Styring og ledelsesmodell 3. Faglig organisering 4. Administrativ organisering 5. Studentdemokrati 6. Sikker administrativ drift. 7. Bemanning og innplassering av ansatte og ledere i ny virksomhet. 8. Kort om medbestemmelse og igangsetting av arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok 9. Fusjonstidspunkt

103 Vedlegg D Plan for utredning 10. Utforming av nytt navn/ny grafisk profil for den nye virksomheten. 1. Visjon, faglig profil og hovedmål. Som ledd i fase 1 vil det bli lagt frem sak for styrene om tentativ visjon og faglig profil for den nye virksomheten. Saken skal danne en del av underlaget for et evt. fusjonsvedtak i løpet av våren Hensikten er å gjøre en foreløpig avklaring av hva den nye virksomheten skal være i nær fremtid. En slik foreløpig avklaring må imidlertid erstattes av en bredere forankret mer varig visjon, hovedmål og faglig profil som kan ligge til grunn for ny strategi i fusjonert virksomhet. Å nedsette en arbeidsgruppe på tvers av de to virksomhetene som kan utrede/ utforme et slikt strategisk dokument må ivaretas i prosjektorganisasjonen. Som et grunnlag for dette arbeidet, gis rektorene mandat til å sette ned grupper med representanter fra fagmiljøene i de to institusjonene og med deltakelse fra relevante eksterne ressurspersoner. Disse gruppene skal gjøre kortfattede studier/vurderinger av på hvilke områder den fusjonerte høgskolen kan lykkes internasjonalt, samt gjøre vurderinger av samfunnets behov fremover på det aktuelle fagområdet med særlig vekt på regionalt samfunns- og næringsliv, fremtidige mulighetsområder for den nye institusjonen og potensielle faglige synergier. Triple Helix tilnærming til regional grønn verdiskapning, H2020 og ERC er også aktuelle tema. Dette som et grunnlag for arbeidet med et strategisk dokument etter fusjonsvedtaket. Arbeidet skal innrettes slik at det også vil kunne benyttes som grunnlag for videre utvikling av de to virksomhetene uavhengig av om det blir fusjon eller ikke. 2. Styring og ledelsesmodell. Spørsmålet om styrings og ledelsesmodell i ny virksomhet er premissgivende for avklaring av øvrige organisasjonelle problemstillinger i prosessen. Helt konkret handler dette om valgt eller tilsatt rektor jfr. UH-lov kapittel 9 og 10. Saken er av prinsipiell betydning og den bør være solid forankret i de to virksomhetene før den legges frem for behandling. De juridiske og prinsipielle problemstillingene er allerede utredet både i HBV-prosessen, i HiT/Agder-prosessen og i flere andre virksomheter i sektoren. Det anses ikke som nødvendig med ytterligere utredninger, men det må gjøres en konkret vurdering av alternativene basert på en totalvurdering av strategisk kontekst i sektoren og de særskilte forholdene som vil kjennetegne den nye virksomheten. Eksempelvis kan det nevnes flercampus, regionale forhold, universitetsambisjonen og behov for høy organisatorisk og faglig utviklings/implementeringstakt. Det legges opp til at denne problemstillingen behandles i august/ september 2015 under forutsetning av at det er fattet fusjonsvedtak i de to styrene før sommeren. 3. Faglig organisering. Den faglige aktiviteten må være premissgivende for den administrative. Slik er det også med den faglige delen av organisasjonsstrukturen. Samtidig var erfaringene fra HBV- fusjonen at prosjektorganisasjonen ikke godt nok ivaretok koblingen mellom den faglige og den administrative delen av organisasjonen. Det er vesentlig at god kobling mellom faglig og administrativ organisering ivaretas når prosjektorganisasjonen utformes. Det må derfor gjøres en tydelig arbeidsdeling mellom faglig og administrativ prosess. Arbeidsgruppen for faglig organisering må ha fokus på organiseringen av primærvirksomheten på nivå 2 og 3, mens

104 Vedlegg D Plan for utredning administrativ prosess bør omhandle administrativ organisering, sikker administrativ drift og hvordan organisere forvaltningsfunksjonene. Saken forventes utredet høst 2015 og lagt frem for vedtak i november/desember avhengig av når spørsmålet om ny rektor er avklart. Prosessen legger opp til at påtroppende rektor gis mulighet til å spille inn på utformingen av forslag til vedtak. 4. Administrativ organisering. Administrativ organisering skal støtte opp under primærvirksomheten og faglig organisering. Det forutsetter en organisasjons- og ledelsesmodell der faglig- og administrativ flettes sammen. Administrative forvaltningsområder og fusjoner må organiseres og ledes slik at de reduserer risiko for dobbeltarbeid og gir god støtte til primærvirksomheten gjennom profesjonelle og solide tjenester, oppfølging og likebehandling. Prosjektorganisasjonen bør legge opp til en framdrift der organiseringen av administrasjonen og den faglige virksomheten pågår parallelt. Saken forventes utredet høst 2015 og lagt frem for vedtak i november/desember avhengig av når spørsmålet om ny rektor er avklart. Prosessen legger opp til at påtroppende rektor gis mulighet til å spille inn på utformingen av forslag til vedtak. 5. Studentdemokrati Selv om studentorganene er frie og uavhengige når det gjelder relasjonen til høgskolenes ledelse og de pågående prosessene, er tilrettelegging for samarbeid med disse av vesentlig betydning. Det skal legges til rette for at studentene får reell innflytelse i prosessen, og det skal også legges til rette fra høgskolenes side for at studentene får arbeidet med fusjonsrelaterte utfordringer i egen organisasjon. 6. Sikker administrativ drift. Det er driftskritisk at ingen administrative systemer, forvaltningsmessige prosesser eller rapporteringer hindres gjennom fusjonsprosessens ulike faser. Tilsvarende må nye systemer, retningslinjer og prosedyrer for den nye virksomheten vurderes, integreres og implementeres. Prosjektet må bla. vurdere konsekvenser av de aktuelle fusjonstidspunktene. Prosjektet må dessuten avklare hva som må være på plass før fusjonstidspunktet og hva som kan komme på plass i implementeringsfasen. Dette er et stort og tidkrevende arbeid. Det anbefales at det allerede nå etableres et prosjekt på tvers av de to virksomhetene som skal ivareta sikker administrativ drift frem til ny organisasjon overtar. I perioden frem til et evt. fusjonsvedtak skal prosjektet utrede og planlegge fase to og tre. Prosjektet nedsettes av og får sitt mandat fra de to rektorene. I fase en rapporterer prosjektet til rektorene. I fase to inngår SD i prosjektorganisasjonen og underlegges styringsgruppen direkte. 7. Bemanning og innplassering. Teknisk sett innebærer fusjonen at det etableres en ny organisasjon og de to tidligere virksomhetene opphører. Dette medfører at alle ansatte må innplasseres i ny organisasjon. For de fleste faglige og administrativt tilsatte vil fusjonen innebære få endringer som resulterer i rettskrav/fortrinnsproblematikk. For disse er det tilstrekkelig å få et innplasseringsbrev som orienterer om at virksomheten har fått nytt navn og at vedkommende fra fusjonstidspunktet er innplassert i fakultet xx/ institutt yy, og at stillingskategori, lønn og øvrige betingelser er som før. Det foreslås at det opprettes et personalprosjekt under «sikker drift» som håndterer disse sakene.

105 Vedlegg D Plan for utredning Når det gjelder ledere er situasjonen en annen. Mange ledere vil oppleve å måtte konkurrere om egen stilling, bli overtallige, få nye oppgaver osv. Det er vesentlig for hele prosessen at disse ivaretas på en god måte. For å ivareta uhildet behandling av disse sakene anbefales det at det nedsettes et eksternt ledet prosjekt som rapporterer til påtroppende rektor. Prosjektet skal gjennomføre bemannings og innplasseringsprosjektet for ledere, gjøre rettskrav/fortrinnsvurderinger samt gjennomføre evt. ekstern rekruttering. Mandatet omfatter også utforming av forslag til håndtering av overtallinghetsproblematikk mv. Det er erfaringsvis få personer som har kompetanse til å lede et slikt prosjekt, og rektorene bør allerede nå gis mandat til å utforme detaljert mandat samt starte sondering/ rekrutteringsprosess/ evt. forberede anbudsprosess mv. 8. Kort om medbestemmelse samt igangsetting av arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok Det understrekes at hensynet til generell medbestemmelse fra de tilsatte, samt organisasjonenes rettighetene etter Hovedavtalen i staten skal legges til grunn i alle faser av prosessen. Dette danner også ytre rammer for mandatene til de foreslåtte prosjektene som fremgår av denne saken. Til tross for at virksomhetene i perioden frem til mai evt. juni skal vurdere forsvarlig fusjonstidspunkt vil anmodningen fra statsråden om å forberede en prosess mtp. fusjon fra 1/ være styrende. Tiden må derfor utnyttes effektivt også i første fase. Dessuten er ivaretakelse av ansatte og tett samarbeid med tillitsvalgte av vesentlig betydning. Administrasjonene bes derfor om at det igangsettes et forberedende arbeid med omstillingsavtale og omstillingshåndbok i samarbeid med de tillitsvalgte slik at dette raskt kommer på plass dersom styrene fatter fusjonsvedtak i mai/juni. 9. Fusjonstidspunkt. Det fremgår av sak 8/15 at følgende tre fusjonstidspunkt skal utredes: 1/ / / Rektorene har hatt dialog med KD vedrørende spørsmålet om fusjonstidspunkt og ulike juridiske sider ved dette. KD avklarte at det som minimum må være på plass på fusjonstidspunktet er: Nytt styre/ny rektor og evt. ny direktør. Nytt organisasjonsnummer Nytt navn/logo mv. Foreløpige vurderinger indikerer at det kan være mulig å få disse elementene på plass innen 1/ Virksomhetene må imidlertid gjøre en vurdering av hvorvidt prosessen etter en totalvurdering er tjent med en slik fremdrift. Vurderingen av fusjonstidspunkt vil dels være en intern teknisk vurdering, men også en vurdering av mer faglig strategiske forhold basert på utviklingen av struktur i sektoren. Disse spørsmålene vil i stor grad følge av den varslede stortingsmeldingen vår Anbefaling av fusjonstidspunkt vil derfor legges frem samtidig med vedtakssaken i mai evt. juni.

106 Vedlegg D Plan for utredning 10. Navn og grafisk profil Som det fremgår av avklaring fra KD må navn være avklart når vedtakssaken legges frem for styrene og ligge til grunn for kongelig resolusjon. Grafisk profil må være avklart før fusjonstidspunktet. Det legges opp til en faseforskjøvet prosess med to hovedmilepæler slik det fremgår av tabellen under. Rektorene får i oppgave å nedsette en arbeidsgruppe som skal utrede og legge frem forslag til navn og grafisk profil for den nye virksomheten. Arbeidsgruppen rapporterer til rektorer/direktør i fase 1, mens de rapporterer til styringsgruppen i fase 2. Detaljert tentativ plan for fremlegging av fusjonsrelaterte styresaker i 2015 FASE 1 FASE 2 FASE 3 Styresaker FEB MAR MAI JUN AUG SEP OKT NOV DES 2016 Orientering om X prosess Faglige synergier X Tentativ profil/visjon X Plan for utredning X Prinsipper og X premisser Fusjonsvedtak (X) (X) Vedtak av (X) (X) fusjonstidsp. Godkjenne (X) (X) prosjektorg. Interimsstyre X nedsettes (KDbeslutning) Visjon, hovedmål, X profil Styring og X ledelsesmod. Etablering av ordning X for valg/ tilsetting av ny rektor og evt. dir Evt. nedsette (X) (X) valgstyre og reglement Evt. godkjenne (X) (X) kunngjøring Godkjenning av X valg/tilsetting av rektor og evt. direktør Faglig org. X Adm org. X Sikker adm. drift X Initiere bemanning og X innplass. Navn og grafisk profil X X(na vn) X(pr ofil)

107 Vedlegg D Plan for utredning

108 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Synnev Aas Aaby Saksgang Styret Høgskolen i Telemark Møtedato S-SAK 19/15 FORSKRIFT OM OPPTAK, STUDIER OG EKSAMEN VED HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Saken gjelder fastsettelse av ny forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark (HiT). Utkast til ny forskrift implementerer de tre gjeldende forskriftene; - Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark FOR Forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark FOR Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark FOR Utkastet har vært på høring ved fakultetene og Studentorganisasjonen i Telemark (SOT), i perioden 19. desember 2014 til 22. januar Etter høringsfristens utløp har utkastet løpende vært gjennomgått og bearbeidet i en tverrfaglig arbeidsgruppe bestående av representanter fra fakultetene og utdanningsseksjonen. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med organisasjonene den 9. mars 2015, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak; 1. Styret fastsetter forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark i samsvar med utkast datert Samtidig oppheves; - Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark, FOR , - Forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark, FOR og - Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark, FOR

109 2 Bakgrunn Prosessen rundt utarbeidelsen av ny, felles forskrift har pågått over tid og har vært et relativt tidkrevende arbeid. Det har vært et førende prinsipp at ny forskrift skal dekke studieløpet fra opptak til eksamen, og redusere behovet for utfyllende bestemmelser. Gjeldende forskrifter ble vedtatt i forbindelse med siste endring av lov om universiteter og høgskoler (2005). HiTs lokale forskrifter er således modne for revisjon både med hensyn til utviklingen i uh-sektoren generelt, og med hensyn til forholdene ved Høgskolen i Telemark spesielt. Det har også vært uttrykt ønske fra fakultetene om enkelte endringer. Høringsinnspillene og det etterfølgende arbeidet har vært relativt omfattende. Arbeidet har bidratt til å belyse praksis ved de enkelte fakultetene, behovene i relasjon til en revidert forskrift og behovene for samkjøring av praksis på institusjonsnivå. Arbeidsguppen har bestått av følgende representanter; TF Amir Ebrahimi/Randi Holta HS Bente Bang Andersen EFL Hilde Bergendal og Hilde Kilen AF Anette Fredly og Hilde Kvålen FA Håvard Brekke og Synnev Aas Aaby Kristin Midtbø deltok på det første arbeidsmøtet. SOT fikk tilbud om å delta, men hadde ikke representanter som kunne stilles til rådighet på det aktuelle tidspunktet. Deres høringsinnspill er likevel gjennomgått og bearbeidet, og søkt implementert så langt dette har vært mulig. Vurdering Jeg merker meg at fakultetene langt på vei har sammenfallende tilbakemeldinger. Dette både med hensyn til forskriften som virkemiddel for en hensiktsmessig styring av HiTs virksomhet, og med bakgrunn i behovet for en lik forståelse av rammebetingelsene. Jeg merker meg videre at på tross av at det har vært gitt innspill om tidspunktet for revisjonen, i relasjon til fusjonsprosessen med HBV, synes det nå å foreligge enighet om at den foreslåtte revisjonen likevel er hensiktsmessig. Den mest kontroversielle endringen er relatert til forslaget om innføring av krav til to sensorer ved sensureringen av alle eksamensbesvarelser, jfr. forslag til forskrift 55, vedlegg 1. Dette er ikke et lovpålagt krav på generelt grunnlag. Jeg ber videre styret merke seg at det i uhl. 3-9 (1) er nedfelt lovpålagte krav hva ekstern evaluering. Dette kan enten gjøres ved at det foretas ekstern sensurering på enkeltbesvarelsesnivå, eller ved at det foretas ekstern evaluering av vurderingsordningen. Sistnevnte f.eks. ved utformingen av eksamensbesvarelsen, sensorveiledning, kriterier for fastsettelse av karakter etc.

110 3 Denne innstrammingen foreslås vedtatt som følge av resultatene i SØF-rapport nr. 03/13, Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning. Rapporten synliggjør at det foreligger signifikante forskjeller i karaktersettingen mellom institusjonene, og krav til to sensorer bidrar til slik kvalitetssikring. Jeg ber styret merke seg at endelig utkast er utarbeidet både på bakgrunn av de formelle høringsinnspillene, jfr. vedlegg 3, og behandlingen i arbeidsgruppen. Dersom ny forskrift vedtas vil dette medføre behov for endringer i blant annet gjeldende utfyllende bestemmelser, delegasjonsreglementet og informasjonen på HiTs nettsider etc. Det etterfølgende arbeidet med implementeringen av forskriften vil ivareta dette. På bakgrunn av ovennevnte tilrår jeg at styret fastsetter forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark, i samsvar med utkast datert Kristian Bogen rektor Tilråding: Ny forskrift anbefales vedtatt. Vedlegg: 1. Endelig utkast, ny forskrift 2. Høringsutkast, ny forskrift 3. Høringsinnspill med kommentarer

111 Utkast datert Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark Fastsatt med hjemmel i LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde a) Denne forskrift gjelder opptak, grader, studier og eksamener ved Høgskolen i Telemark (HiT). Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier omtales i FOR Forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d). b) Dersom denne forskrift strider mot gjeldende nasjonal rammeplan eller andre nasjonalt fastsatte bestemmelser, går de nasjonalt fastsatte bestemmelsene foran denne forskrift. 2 Definisjoner a) Arbeidskrav: Obligatoriske krav som i henhold til emnebeskrivelsen må være godkjent for at studenten kan skal få vurdering i emnet. b) Eksamen: Vurdering av studentens prestasjon som et av grunnlagene for fastsettelse av karakter i et emne. c) Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering. d) Emnebeskrivelse: Synliggjør sammenhengen mellom læringsutbytte og arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer. e) Emnekarakter: Karakter i et emne, og som skal føres på vitnemål eller karakterutskrift. Emnekarakteren fremkommer som et vektet gjennomsnitt av delkarakterene i emnet, der hvor slike delkarakterer benyttes. f) Enkeltemnestudent: Student som ikke er tatt opp til et studieprogram, men som er gitt studierett til ett eller flere emner. g) Fagplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan. h) Fagområde: Samling av beslektede emner som kan inngå i en bachelorgrad. i) Fellesgrad: Samarbeid om studier mellom en eller flere institusjoner, og som innebærer at disse i fellesskap eier et studieprogram og den tilhørende graden. 1

112 j) Grunnutdanning: Utdanninger som normalt bygger på videregående opplæring, og som ikke bygger på eller har annen høyere utdanning som del av opptakskravet. k) Løpende vurdering: Vurderingen av studenten over tid, og hvor det fastsettes en samlet karakter for studentens prestasjoner i perioden. l) Masteroppgave: Selvstendig arbeid som inngår som del av mastergradsstudiet. m) Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. n) Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler 3-10, uten å være tatt opp som student ved et studieprogram eller et enkeltemne. o) Programplan: Fellesbetegnelse for beskrivelsen av et studieprogram, uavhengig av om studieprogrammet er regulert av nasjonal rammeplan eller ikke. p) Prøve: Vurderingsform som kan inngå som en del av samlet emnekarakter, eller fremkommer som et vilkår for å avlegge eksamen (forprøve). q) Student: En person som har studierett ved et studieprogram eller ved enkeltemner ved HiT, i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 3-6 og 3-7. r) StudentWeb: Nettportal som brukes til å administrere studentens utdanning. s) Studieplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. t) Studiepoeng: Mål for omfanget av et emne. 60 studiepoeng tilsvarer ett års heltidsstudium. u) Studieprogram: Studium som det er særskilt opptak til og som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan. Et studieprogram består normalt av flere emner. v) Studierett: Rett til å følge alle typer arbeids- og undervisningsformer som omfattes av det studieprogram studenten er tatt opp til. w) Utdanningsplan: Plan for gjennomføring av et studieprogram, avtalt mellom høgskolen og den enkelte student. Planen inneholder bestemmelser om høgskolens forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. x) uhl: Lov om universiteter og høyskoler av nr. 15. y) Vurdering: Prøvingen av studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i et emne og omfatter alle vurderingsformer som gir grunnlag for fastsettelse av karakter emnet. KAPITTEL 2 - OPPTAK 3 Opptakskrav (1) For utdanning som ikke er regulert av nasjonal rammeplan, gjelder minstekrav for opptak i henhold til godkjent studie- og fagplan. 2

113 (2) Regler for opptak til betalings- og oppdragsstudier gis i kurs- eller emnebeskrivelsen, eller i avtale om oppdrag. 4 Minstekrav (1) For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder opptakskrav i henhold til rammeplanen. For utdanning som har emnebeskrivelse, gjelder opptakskrav nedfelt i denne. (2) Der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning og antall år ikke er angitt, gjelder 1 års yrkesutøvelse i full tid. Deltidsstilling omregnes til andel av fulltid. (3) Ved utdanning som ikke inngår i høgskolens ordinære studieprogram (f.eks. oppdragsutdanning), kreves i utgangspunktet generell studiekompetanse for å avlegge eksamen. (4) Søkere som fyller minst 25 år i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av dokumentert realkompetanse i forhold til det studium det søkes opptak til. (5) Søkere med utenlandsk utdanning som har annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, må minimum oppfylle de samme krav til norskkunnskap som til opptak til høgskolens grunnstudier. Det kan i utfyllende bestemmelser være satt strengere tilleggskrav for enkelte studium. Dette gjelder ikke for studium hvor det undervises på engelsk. 5 Generelle konkurranseregler (1) Er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser, rangeres søkerne til videreutdanning etter konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet, og høyere utdanning ut over opptakskravet. For utdanning der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning, skal i tillegg praksis ut over minstekravet legges til grunn for rangeringen. (2) Til mastergradsstudier rangeres søkerne etter konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet, utdanning utover opptakskravet og eventuell praksis/utøvende virksomhet. (3) Når flere søkere har lik poengsum, avgjøres rekkefølgen av søkernes fødselsår (eldre foran yngre). Dersom søkerne er født i samme kalenderår, avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning. 6 Kvotering av søkerne (1) Når særlige forhold gjør det ønskelig, kan rektor gi fortrinnsrett i form av kvoter for et bestemt antall studieplasser for kvalifiserte søkere med bestemt bakgrunn (geografisk, faglig, erfarings- eller tilsettingsmessig, nasjonale og/eller internasjonale avtaler). (2) Søkere kan tas opp på særskilt grunnlag. Minstekravene for opptak må oppfylles jf. 4, men søkeren vurderes på andre vilkår enn konkurransereglene ved tildeling av studieplass. 3

114 Sykdom, funksjonshemming eller andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatet ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner, kan gi grunnlag for vurdering på særskilt grunnlag. (3) Søkere som ønsker å bli vurdert på særskilt grunnlag, må be om det i søknaden og legge ved begrunnelse og dokumentasjon på forholdet som anføres. Søkere som får avslag på søknad om studieplass på særskilt grunnlag, konkurrerer om studieplass på vanlig måte etter bestemmelsene i dette kapittel. 7 Spesielle konkurranseregler (1) Søkere med lærerutdanning har fortrinnsrett til alle halvårs- og årsenheter som kan tas som videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. (2) For søkere til halvårs- og årsenheter i grunnskolelærerutdanningen gjelder egne rangeringsregler. Her prioriteres søkerne i følgende rekkefølge: a) Studenten som har lærerutdanning fra HiT b) Lærere som søker videreutdanning c) Studenten som ikke har lærerutdanning fra HiT (3) Ved opptak til Praktisk pedagogisk utdanning (PPU) prioriteres søkere i følgende rekkefølge: a) Søkere med mastergrad som er kvalifisert for fagdidaktikk i 2-to fag b) Søkere med mastergrad som kun er kvalifisert for fagdidaktikk i ett fag c) Søkere uten mastergrad som er kvalifisert for fagdidaktikk i 2-to fag d) Søkere uten mastergrad som kun er kvalifisert for fagdidaktikk i ett fag 8 Rangering på bakgrunn av konkurransepoeng (1) Konkurransepoengene beregnes på bakgrunn av samlet poengsum av: a) karakterpoeng b) praksispoeng c) poeng for høyere utdanning utover opptakskravet 4

115 (2) Karakterpoeng Utgangspunktet for poengberegningen er et vektet gjennomsnitt av karakterene for opptaksgrunnlaget. Det gis poeng etter følgende skala: Søkere med gjeldende bokstavkarakterer: A gir 53 poeng B gir 48 poeng C gir 43 poeng D gir 38 poeng E gir 33 poeng Søkere med tallkarakterer: 1,0 gir 60 poeng 1,1 gir 59 poeng 1,2 gir 58 poeng : 3,9 gir 31 poeng 4,0 gir 30 poeng Søkere med eldre bokstavkarakterer: S.tf. gir 60 poeng M.tf. gir 50 poeng Tf. gir 40 poeng Ng.tf. 30 poeng (3) Praksispoeng a) Videreutdanninger 5

116 Det gis kun praksispoeng for utdanning der rammeplan eller emnebeskrivelse stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning, jf. 5 nr. 1. Det gis ikke poeng for ikke-relevant praksis og praksis som inngår i opptakskravet. Det gis 4 poeng pr år fulltidspraksis. For praksis av varighet mellom ½ og 1 år gis 2 poeng. Praksis av kortere varighet gir ikke poeng. Deltidsarbeid omregnes etter statens regler om ansiennitetsberegning av deltidstjeneste. Det kan maksimalt gis 16 poeng for praksis. b) Mastergradsstudier Det kan gis tilleggspoeng for relevant praksis/utøvende virksomhet ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per halvår i inntil 2 år. Praksisutøving må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. (4) Poeng for høyere utdanning a) Videreutdanninger For videreutdanninger gis det maksimalt 2 poeng for høyere utdanning ut over minstekravet for opptak. 60 studiepoeng gir 2 poeng studiepoeng gir 1 poeng. b) Mastergradsstudier Det gis tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng. 9 Opptak av søkere som ikke kan poengberegnes (realkompetanse) Søkere som ikke kan poengberegnes, vurderes i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak, kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på bakgrunn av poengberegning. 10 Opptak av søkere med utenlandsk utdanning Søkere med utenlandsk utdanning konkurrerer om studieplass på linje med søkere som har norsk forutdanning når den utenlandske utdanningen er sammenlignbar og den, etter eventuell omregning, kan poengberegnes på samme måte som norsk utdanning. Søkere med utenlandsk utdanning som ikke kan beregnes etter tilsvarende regler som for norsk utdanning, behandles etter reglene i Tidlig opptak Kvalifiserte søkere som har et dokumentert behov for tidlig opptak, kan søke om dette. Tidlig opptak kan gis til søkere med høy poengsum, minimum over medianen ved fjorårets opptak, dersom nærmere fastsatte vilkår for dette foreligger. 6

117 12 Søknadsfrist Søknadsfrist, krav til dokumentasjon og frist for innsending av dokumenter følger regler fastsatt av rektor. 13 Klage Klage på opptak behandles av høgskolens klagenemnd. KAPITTEL 3 GRADER 14 Tildeling av grader Høgskolen tildeler gradene høgskolekandidat, bachelor, master og philosophiae doctor (ph.d,) for de studieprogrammene høgskolen administrerer. Kravene til ph.d følger av forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d) av 20. september 2013, nr Krav til bachelorgraden (1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnegrupper eller studieprogram av et omfang på minimum 180 studiepoeng. (2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) Integrert yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoeng, som i henhold til nasjonalt fastsatt rammeplan gir bachelorgrad. b) Integrert yrkesrettet utdanning fastlagt av HiT av minimum 180 studiepoeng med fordypning i fag eller emner av minimum 80 studiepoeng. c) Selvkomponert, tverrfaglig studieløp med en integrert, yrkesrettet utdanning eller fordypning i emner eller emnegrupper på minimum 80 studiepoengs omfang innenfor et fagområde som tilbys av HiT, kombinert med emner eller emnegrupper av minimum 30 studiepoengs omfang innenfor et annet fagområde. Dekan kan gi dispensasjon fra kravene til den faglige sammensetningen. d) Fullført 3 (tre) første år (180 studiepoeng) av 4-årig lærerutdanning. (3) I grunnlaget for graden skal det finnes identifiserbare innslag av temaer som gir innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål, tilsvarende 10 studiepoeng. I bachelorgrader som har motstykker ved universitetene og der universiteter har ex.phil/ex.fac. eller tilsvarende som obligatorisk del av programmet, skal HiT også ha det. (4) I grunnlaget for graden skal det inngå en bacheloroppgave på minimum 15 studiepoeng, med mindre annet er fastsatt i studie- eller fagplanen. Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven, som kan skje individuelt eller i grupper. Omfang av obligatorisk veiledning fremkommer i emnebeskrivelsen. 7

118 (5) Det gis ikke uttelling i studiepoeng for faglig overlapping mellom fag/emner/studieprogram i en bachelorgrad. (6) For et 3-årig integrert studium som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover det som følger av rammeplanen. 16 Krav til innhold i mastergraden (1) Krav til innhold i mastergraden følger av sentralt fastsatt forskrift, FOR Forskrift om krav til mastergrad, og suppleres av nedenstående bestemmelser. (2) Det fremgår av emnebeskrivelsen hvor mange av studiepoengene som må være fullført ved HiT før studenten kan starte på masteroppgaven. (3) Mastergradsoppgavene kan ha et omfang av: a) 30 studiepoeng, eller b) 45 studiepoeng, eller c) 60 studiepoeng (4) Dekan kan gi bestemmelser om hvor lenge studentene maksimalt kan jobbe med samme problemstilling for masteroppgavene. (5) Omfanget av det selvstendige arbeidet som skal inngå i mastergraden følger av FOR Forskrift om krav til mastergrad 6. Omfanget av det selvstendige arbeidet skal ikke overstige 60 studiepoeng. (6) Masteroppgaven ved HiT skal avsluttes med presentasjon og eksaminasjon innenfor sensurfristen. Dekan kan dispensere fra denne bestemmelsen for studentene på et gitt studieprogram dersom en slik gjennomføring ikke er hensiktsmessig ut fra kravene til ekstern sensurering, eller dersom det foreligger andre tungtveiende grunner som gjør en slik avslutning vanskelig gjennomførbar. (7) Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med masteroppgaven. Veiledning kan skje individuelt eller i grupper. Omfanget av obligatorisk veiledning skal opplyses om i emnebeskrivelsen for masteroppgaven, eller på annen hensiktsmessig måte. (8) Bestemmelser om veiledning, fremdriftsplan og nærmere krav til masteroppgaven tas inn i separat avtale mellom fakultetet og mastergradsstudenten. (9) Det tillates ingen faglig overlapping i mastergradsprogram på 90 og 120 studiepoeng. 17 Gradsbenevnelser Ved fullført gradsgivende studieprogram skal grad og studieprogram fremgå av vitnemålet. Den enkelte gradsbenevnelse fremgår av retningslinjer fastsatt av rektor. 8

119 18 Tildeling og godskriving (1) For at HiT skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som inngår i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved HiT. Ved utstedelse av selvkomponert grad skal minst 80 studiepoeng være tatt innenfor et fagområde som tilbys ved HiT. (2) Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller en yrkesutdanning, må studenten ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt vitnemål eller tildeles en ny grad. (3) Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere grad. KAPITTEL 4 - ARBEIDSOMFANG, EMNER OG VURDERINGSFORMER 19 Arbeidsomfang Forventet arbeidsomfang ved HiT er 60 studiepoeng pr. år. Arbeidsomfanget i det enkelte emne er normert til ca. 27 timer brutto arbeidstid pr. studiepoeng/40 timer pr. uke, dvs timer pr. 60 studiepoeng. 20 Emnestørrelse (1) Emnene skal normalt ha et omfang av 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng. (2) Rektor kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonal rammeplan, øvrige nasjonale bestemmelser eller formalisert samarbeid med andre institusjoner. 21 Vurderingsformer (1) Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse i forhold til emnets læringsutbytte. (2) Vurderingsformen for den gjeldende eksamen, prøve eller bedømmelse, herunder vekting og omfang, skal være angitt i emnebeskrivelsen. (3) Ved valg av vurderingsform skal det legges vekt på variasjon. (4) Det kan benyttes følgende vurderingsformer, med eller uten tilsyn, individuelt eller i grupper, hver for seg eller i kombinasjon: Skriftlig eksamen eller prøve Muntlig eksamen eller prøve 9

120 Praktisk oppgaveløsning Oppgave Løpende vurdering (5) Ved gruppeeksamen skal det fremgå av emnebeskrivelsen om karaktersettingen skal skje individuelt eller for gruppen som helhet. Dersom karaktersettingen skal skje individuelt, må det på forhånd være fastsatt hvilke deler av besvarelsen den enkelte skal ha ansvar for. Dekan kan etter søknad innvilge individuell eksamen for studenter med særskilte behov. (6) Alternative vurderingsformer utover de som ovenfor er nevnt, kan benyttes for eksamenskandidater som på grunn av kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform fastsatt i emnebeskrivelsen. Dekan beslutter alternativ vurderingsform i slike tilfeller. (7) Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner. (8) Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering, utover masteroppgaven, normalt utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget. (9) Dersom det i det aktuelle emnet gis flere eksamener for å måle studentens læringsutbytte, skal avsluttende eksamen normalt utgjøre maksimalt 60 % av totalen. (10) HiT kan benytte alle innleverte eksamensarbeider til undervisnings- og forskningsformål. Arbeidene kan ikke utgis eller brukes til andre formål uten særskilt avtale mellom HiT og studenten. KAPITTEL 5 KARAKTERSYSTEM, ARBEIDSKRAV OG VEILEDET PRAKSIS 22 Karaktersystem (1) Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvilke vurderingsuttrykk som er valgt. Følgende generelle kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene: Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. 10

121 C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. (2) Bokstavkarakterer skal brukes i et omfang som omfatter minst halvparten av antall studiepoeng for studieprogrammet som helhet. (3) Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvordan delkarakterer vektes ved beregning av sluttkarakter. Ved omregning av delkarakterer til samlet karakter legges det til grunn at karakteren A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, og at vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren presenteres som bokstavkarakter. (4) Delvurderinger som inngår i grunnlaget for endelig karakterfastsetting, skal vurderes etter samme vurderingsuttrykk. (5) Etter justerende muntlig eksamen kan emnekarakteren justeres med maksimalt én karakter. 23 Arbeidskrav (1) Det kan stilles krav i emnebeskrivelsen om at obligatoriske aktiviteter må være oppfylt før studenten kan få vurdering i emnet. Dette skal fremgå av emnebeskrivelsen, og omfang av nærværsplikt skal oppgis i prosent. (2) Obligatorisk aktivitet resulterer i godkjent/ikke godkjent. (3) Det kan ikke klages på resultatet. 24 Praksis (1) Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidatens prestasjoner. Studenten har krav på vurdering underveis i praksisperioden. (2) Dersom en student tegner til å få sin praksisperiode vurdert til ikke bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Den skriftlige vurderingen skal kommunisere grunnlaget for eventuell «ikke bestått». 11

122 KAPITTEL 6 STUDIERETT, PRIVATISTER OG PERMISJON 25 Studierett (1) Den som har akseptert tilbud om studieplass, har studierett i henhold til normert studietid for det aktuelle studieprogrammet vedkommende er tatt opp til. (2) Studieretten kan beholdes i inntil to år i tillegg dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert tid, og i inntil ett år for å forbedre karakter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging og innvilgede permisjoner. (3) For årsstudier kan studieretten beholdes i inntil ett år. (4) Bestemmelsen gjelder ikke enkeltemnestudier eller oppdragsstudier av kortere varighet. 26 Opphør av studierett Studieretten opphører automatisk etter at studiet er fullført. 27 Forlenget studierett En student kan etter søknad få innvilget forlenget studierett utover det som er angitt i 25. Grunnlag for utvidet studietid kan være helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på studiegjennomføringen. Søknad om utvidet studierett sendes til det aktuelle fakultet. 28 Tap av studierett (1) Studieretten tapes i følgende tilfeller: a) dersom studenten ikke har semesterregistrert seg, og/eller ikke betalt semesteravgiften innen fastsatte frister. b) dersom studenten over en periode på minst to år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i henhold til utdanningsplanen. c) dersom en student har strøket tre ganger på samme obligatoriske emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk. Dette gjelder tap av studieretten for det aktuelle emnet. d) dersom en student har strøket to ganger på samme praksisperiode/kliniske studier og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et tredje forsøk. (2) Fakultetet fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekreftelse av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne frist gjelder med virkning fra og med påfølgende semester. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før slikt vedtak treffes. (3) Studenter må ved forespørsel fra høgskolen fremvise originaldokumentene som er grunnlaget for 12

123 opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Studenter som ikke fremviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten. 29 Privatister (1) Privatistenes rettigheter ved Høgskolen i Telemark er normalt begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler. (2) Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger, semesteroppgaver, arbeidskrav eller lignende. (3) Privatister som ikke fyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen. 30 Permisjon (1) Studenter som ønsker å søke om permisjon, må gjøre dette skriftlig før semesterstart. (2) Permisjon gis ved førstegangstjeneste, sykdom, utenlandsstudier som er en integrert del av utdanningen ved høgskolen og andre tungtveiende grunner, i inntil to semestre. (3) I særlige tilfeller kan det innvilges permisjon for mer enn to semestre. (4) Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn etter universitets- og høyskoleloven 4-5. I permisjonsperioden har studenten fortsatt rett til status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. Rett til permisjon har også student som adopterer barn eller som er innkalt til førstegangstjeneste eller lovpålagte offentlige verv. (5) Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen. (6) Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak til et studieprogram. (7) Studenten har, så langt det er mulig, ved utløpet av permisjonstiden rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. KAPITTEL 7 UTDANNINGSPLAN OG SEMESTERAVGIFT 31 Utdanningsplan (1) Mellom høgskolen og student som tas opp til et studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det inngås avtale om en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. (2) Rektor kan bestemme at også studenter på studieprogram med omfang under 60 studiepoeng, skal ha utdanningsplan. 13

124 (3) Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre studiene i henhold til studie- eller fagplan for vedkommende studieprogram. Utdanningsplanen kan på nærmere vilkår fastsatt av rektor, endres etter avtale mellom fakultet og student. (4) Studentene skal bekrefte utdanningsplanen og betale semesteravgift for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og vurderingsmelding i StudentWeb for det aktuelle semesterets emner. Oppgaver og eksamener som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semesteret undervisningen i emnet avsluttes. Rektor kan gjøre unntak fra dette i enkelttilfeller. 32 Semesteravgift. (1) Studenter, ph.d-studenter på kvoteprogram og privatister skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist. (2) Under delstudier i utlandet har studenten fortsatt studierett ved HiT, og skal betale semesteravgift etter fastsatte satser. KAPITTEL 8 INTERNASJONALISERING/DELSTUDIER I UTLANDET 33 Studier i utlandet og utenlandske studenter Studenter ved HiT skal gis anledning til å gjennomføre deler av sin utdanning i utlandet, i et omfang på 3-12 måneder. På samme måte skal HiT tilby utenlandske studenter delstudier ved høgskolen. 34 Forhåndsgodkjenning (1) Før utreise skal studenten få vurdert hvorvidt delstudiene kan innpasses i studieprogrammet ved HiT. Endelig godkjenning gis når delstudiene er avsluttet, dersom studenten fullfører og består de emnene som er forhåndsgodkjent. (2) Under utenlandsstudier må studenten straks gjøre HiT oppmerksom på endringer i studieopplegget og eventuelt be om ny forhåndsgodkjenning. 35 Kriterier for delstudier i utlandet Studenten må oppfylle følgende minimumskrav: a. ha minst ett års utdanning ved HiT eller annen høyere utdanningsinstitusjon, tilsvarende 60 studiepoeng b. bør ha fulgt normal studieprogresjon c. må oppfylle kravene hos mottakerinstitusjonen d. oppfylle de til enhver tid øvrige vilkårene fastsatt i utfyllende bestemmelser for delstudier i utlandet 14

125 KAPITTEL 9 EKSAMEN OG ØVRIG VURDERING 36 Vilkår og tidspunkt (1) For å få kunne avlegge eksamen må eksamenskandidaten være oppmeldt til vurdering, samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper og øvrige vilkår for å få vurdering som fastsatt i emnebeskrivelsen. (2) Eksamen avholdes normalt i det semesteret undervisningen i emnet avsluttes, med det til enhver tid gjeldende pensum. (3) Studenter og privatister som ikke har betalt semesteravgift og evt. eksamensavgift innen fristen, har ikke rett til å avlegge eksamen. 37 Registrering og oppmelding (1) Studenter som har godkjent utdanningsplan og har meldt seg opp til valgfrie emner innen fastsatte frister, blir automatisk meldt opp til vurdering. Studenter på studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal melde seg til vurdering ved selv å registrere dette i StudentWeb innen fastsatt frist hvert semester. Frist for oppmelding til eksamen fastsettes av rektor. (2) Eksamensplan skal normalt foreligge ved semesterstart. (3) Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at vurderingsmeldingen er korrekt. (4) Privatister melder seg til vurdering manuelt. 38 Eksamensavgift (1) Privatister skal betale eksamensavgift. Styret fastsetter avgiftens størrelse. (2) Dersom en student er gitt rett til å ta eksamen i emner tilhørende annet studieprogram enn studenten har studierett til, skal det ikke kreves eksamensavgift. Studenten er i slike tilfeller å anse som enkeltemnestudent. 39 Antall eksamens- og praksisforsøk (1) Det er adgang til å fremstille seg til eksamen i samme emne inntil tre ganger. I særlige tilfeller kan det, etter søknad, gis dispensasjon for et fjerde forsøk. (2) Bestemmelsen gjelder tilsvarende for oppgaver og arbeidskrav som er et vilkår for å gå opp til eksamen, dersom ikke annet er bestemt. 15

126 (3) For master- og bacheloroppgave kan det leveres revidert eller ny versjon én gang dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med resultat bestått. (4) I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode to ganger. I særlige tilfeller kan det etter søknad gis dispensasjon for et tredje forsøk. (5) Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen denne er meldt opp til uten gyldig fravær, teller det som ett forsøk. Dette gjelder også praksis. (7) Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som et forsøk. (6) Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. (8) Når det har skjedd vesentlige pensumendringer eller når emnet har utgått i sin helhet fra studieprogrammet, kan en student som har avlagt eksamen i vedkommende emne kreve å få avlegge eksamen etter samme pensum i inntil ett år etter at undervisning i emnet er gitt for siste gang. 40 Trekk fra eksamen (1) En student har anledning til å trekke seg fra eksamen i et emne, med mindre det foreligger krav til progresjon innenfor det aktuelle studieprogram. Dette skal skje senest 14 dager før planlagt eksamen via StudentWeb. For bachelor- og masteroppgaver kreves det at trekk fra eksamen skjer minimum 4 uker før planlagt eksamen. (2) Trekker studenten seg fra en eksamen som er et vilkår for å gå opp til senere eksamen, anses denne for å ha trukket seg også fra gjenværende deleksamen. (3) Trekker studenten seg etter fastsatt frist eller unnlater å gjennomføre eksamen, teller det som ett forsøk. 41 Tidspunkt og omfang for eksamen (1) Foreløpig eksamensplan kunngjøres elektronisk ved semesterstart. Eksamensdato for den enkelte eksamen kunngjøres i StudentWeb. Endelig eksamensdato kunngjøres i StudentWeb innen rimelig tid før eksamen blir avholdt. Normalt innen 1. september og 1. februar. (2) Eksamenskandidatene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. (3) For å få adgang til justerende muntlig eksamen, må eksamenskandidaten ha bestått den forutgående vurderingen. 42 Ordinær eksamen (1) Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i emnebeskrivelsen. 16

127 (2) Hvis en student fremstiller seg til eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for denne eksamen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter et annet pensum. 43 Utsatt eksamen ved gyldig fravær (1) Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnes også fravær som følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet, og det ikke er mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller gjennomføre ny praksisperiode før eksamen. (2) Dekan avgjør i hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlige tilfeller. (3) Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller tilsvarende dokumentasjon, og må være datert senest på eksamensdagen. For at studenten skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjon være levert fakultetet eller poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt, eller 7 dager etter fristen for innlevering av et skriftlig arbeid. Dekan kan i særskilte tilfeller dispensere fra disse fristene. (4) Dersom studie- eller fagplanen eller emnebeskrivelsen tilsier at aktuell eksamen må være bestått før videre studieprogresjon tillates, kan studenter som har hatt gyldig fravær kreve at utsatt eksamen avholdes i forbindelse med oppstart av påfølgende semester. (5) En student som er gravid har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnefar har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel. (6) Utsatt eksamen gjennomføres med samme pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. 44 Ny eksamen/kontinuasjonseksamen (1) Ny eksamen arrangeres for studenter som ikke besto ordinær eksamen i et emne, dersom minst 5 av de som strøk ved siste eksamen krever dette. I øvrige tilfeller avgjør dekan om det likevel skal settes opp ny eksamen. (2) Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen og ønsker å forbedre karakteren, har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres og studenten melder seg innen fastsatte frister. 17

128 (3) Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har adgang til ny eksamen dersom slik eksamen arrangeres og studenten melder seg innen fastsatte frister. (4) For emner som er et vilkår for å gå videre i studiet i påfølgende semester, kan dekan fastsette at ny eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester. (5) Ny eksamen arrangeres normalt innen utgangen av det påfølgende semesteret og gjennomføres med samme pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. 45 Ekstraordinær eksamen og prøve (1) Når fag- eller studieplanen blir endret eller emner blir vesentlig endret/lagt ned, blir siste eksamen etter gammel ordning arrangert inntil ett år etter at den gamle ordningen ble avviklet. Dersom en kandidat har godkjent sykefravær når slik eksamen blir arrangert, og vedkommende ikke har bestått den aktuelle eksamenen, kan det etter søknad arrangeres enda en ny eksamen etter gammel ordning. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet avgjør søknaden. (2) Dekan avgjør hvorvidt ekstraordinær eksamen skal settes opp dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen. (3) For prøver som er et vilkår for å gå opp til eksamen, arrangeres så langt det er praktisk gjennomførbart, en ekstra prøve i tillegg til ordinær prøve. For adgang til den ekstra prøven gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær prøve. 46 Utsatt praksis (1) For studenter som har gyldig fravær under praksis i et emne og hvor praksis må være gjennomført før videre studieprogresjon, kan dekan ved eksamensansvarlig fakultet etter søknad innvilge utsatt praksis. (2) For at utsatt praksis skal kunne innvilges må dette være praktisk gjennomførbart i forhold til eventuelle eksterne praksisplasser. Slik godkjenning kan ikke gis dersom dette går på bekostning av øvrige studenters studieprogresjon, og hvor denne kommer i konflikt med studentens øvrige studieprogram i det aktuelle semesteret. (3) Dekan avgjør når studenter med gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når studenter kan fullføre en påbegynt praksisperiode. 47 Gjentak av praksisrelaterte oppgaver (1) Det er adgang til å levere ny eller revidert praksisrelatert oppgave dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått. (2) Det er anledning til å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. 18

129 (3) For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon. 48 Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn (1) Eksamenskandidatene skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter. (2) Eksamenskandidater som kommer for sent, kan i særlige tilfeller få adgang til eksamen de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt. (3) Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt. (4) Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere kandidatliste. (5) I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisningene fra inspektørene. (6) Under eksamen skal kandidatene ikke ha annet enn skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat på plassen sin. Vesker, yttertøy, avslåtte mobiltelefoner og lignende skal plasseres på anvist sted i lokalet. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater tillates kun der hvor dette er avtalt med eksamensvakten. (7) Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut. (8) Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skal dette skje ved henvendelse til eksamensvakten. (9) Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidaten ikke adgang til å skrive på besvarelsen. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler. Studenten skal levere to eksemplarer av besvarelsen. (10) Kandidater som avbryter eksamen uten å levere besvarelse, skal levere ark påført kandidatnummer, emnekode, emnenavn og antallet leverte ark. Kandidater som avbryter eksamen på grunn av sykdom må levere legeerklæring senest 7 dager etter eksamen. (11) Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. (12) Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene straks forlate eksamenslokalet. 19

130 (13) Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten. (14) Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal kunne tilkalles under eksamen. (15) Denne bestemmelsen gjelder for digital skoleeksamen så langt den passer. 49 Gjennomføring av muntlig eksamen (1) Tid og sted for gjennomføringen av muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene, normalt via StudentWeb. (2) Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsettingen. (3) Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av dekan. 50 Tilrettelegging under eksamen (1) Studenter som av medisinske årsaker eller av andre særlige grunner har behov for tilrettelegging i forbindelse med eksamen, skal søke om dette på eget skjema. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra relevante sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped mm.). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging i eksamenssituasjonen. (2) Frist for søknad om tilrettelegging er 15. september eller 15. februar, og gjelder for inneværende semester. Dekan kan dispensere fra fristen når behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens utløp dersom dette dokumenteres. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfeller. (3) Tilrettelegging som vil medføre reduksjon i de faglige krav som stilles ved det enkelte studium, kan ikke innvilges. (4) For kandidater med kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester. (5) Følgende tilrettelegginger kan innvilges: a) Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt én time, ved skriftlig eksamen under tilsyn. I særlige tilfeller kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. b) Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt leveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som godkjennes. Utsatt leveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut. c) Eksamenskandidater med lese - og skrivevansker kan blant annet gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker. Ved skriftlig skoleeksamen kan kandidater med lese- og skrivevansker 20

131 og andre med tilsvarende dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC med programvare tilpasset dyslektikere eller andre hjelpemidler dekan finner hensiktsmessig å innvilge. d) Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke to-språklige ordbøker. e) For eksamen hvor undervisningsspråket er norsk, kan eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student ved institusjoner under uhl. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3-årig videregående skole behandles som om de har norsk morsmål. f) I særlige tilfeller kan andre former for tilrettelegging enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførbart og faglig forsvarlig. (6) Dekan kan bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn det som fremkommer i emnebeskrivelsen. 51 Hjelpemidler (1) Det skal opplyses om hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen. Informasjon om dette skal gis ved emnestart, og i tilknytning til den enkelte eksamen. (2) Det skal gå klart frem av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. (3) Studenten har selv ansvar for å gjøres seg kjent med tillatte hjelpemidler, og gjøre disse tilgjengelige for eventuell kontroll under eksamen. (4) Under eksamen er det ikke tillatt med elektronisk samband eller kommunikasjon internt i eksamenslokalet eller med omverdenen, med mindre noe annet er bestemt jf (1). 52 Fusk - Annullering av eksamen og utestenging (1) Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk kan være annullering og/eller utestenging og reguleres av universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8. Konsekvensene av forsettlig medvirkning til fusk kan være utestenging og reguleres av universitets- og høyskoleloven 4-8. (2) Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp til eksamen (jf. 3 pkt.) regnes blant annet å: a) ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen b) fremstille andres arbeid som sitt eget c) sitere kilder eller på annen måte nytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger d) sitere eller på annen måte nytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger 21

132 e) ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved oppgave og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter f) ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper g) handle i strid med denne forskrift, eller på annen måte bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave (3) En student kan anses for å ha fusket dersom vedkommende har ulovlige hjelpemidler med seg inn i eksamenslokalet ved gjennomføring av eksamen. Det kan gjennomføres kontroll av tillatte hjelpemidler før eksamen starter. Ved løpende vurdering eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert til veiledning. (4) Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven. (5) Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studentene som ikke er omfattet av dette. (6) Ved annullering av eksamen teller dette som ett forsøk. (7) Rektor kan gi skriftlig advarsel til studenter som har utvist simpel uaktsomhet ved handlinger som defineres som fusk. Skriftlig advarsel kan også gis studenter som forsettlig medvirker til fusk. Den skriftlige advarselen skal klart angi hvilke forhold som ligger til grunn for en slik reaksjon. (8) Vedtak om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging etter lov om universiteter og høyskoler 4-7 til 4-10 fattes av høgskolens klagenemnd. 53 Elektronisk innlevering og bruk av plagiatkontroll HiT foretar plagiatkontroll av skriftlige eksamensbesvarelser, herunder for digitale eksamensbesvarelser ved bruk av ephorus eller tilsvarende plagiatprogrammer. 54 Innpassing/fritak (1) Studenten kan innen fastsatte frister søke om å få innpasset emner avlagt ved andre institusjoner og/eller søke om fritak fra f.eks obligatorisk praksis, undervisning etc. (2) Dokumentasjon av realkompetanse kan gi grunnlag for fritak. (3) Det er dekan for det fakultet hvor studenten har studierett, som fatter vedtak i søknader om innpassing/fritak etter tilråding fra fakultetet. 22

133 (4) Innpassing av ekstern utdanning skal framgå av vitnemål og karakterutskrift. (5) Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan dekan selv gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av dekan og som vurderes som vurderes til bestått. KAPITTEL 10 SENSORORDNING OG SENSUR 55 Sensorordningen (1) Alle eksamensbesvarelser skal vurderes av to sensorer. (2) Det skal være ekstern evaluering av vurderingen eller vurderingsordningen, jfr lov om universiteter og høyskoler av nr Kravene til ekstern evaluering oppfylles ved å velge ett av følgende alternativ; a) ekstern sensor har ansvar for evaluering av vurderingsordningen og utforming av kriterier for vurderingen b) ekstern sensor deltar sammen med intern sensor ved utforming av eksamensoppgaver og eventuell sensorveiledning c) ekstern sensor sensurerer eksamensbesvarelsene fra et emne eller emneområde sammen med intern sensor (3) Ekstern sensor kan etter bokstav a) og b) vurdere og uttale seg om blant annet eksamensform, enkeltvurderinger, pensum, kvalitet, vanskelighetsgrad, kriterier for karakterfastsetting. (4) Emneansvarlig eller hovedveileder vil normalt være interne sensorer. (5) I følgende tilfeller skal èn av sensorene være ekstern: a) ved bedømmelse av bachelor- og masteroppgaver b) ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven 5-2 nr. 2 c) ved klage over karakterfastsettelse, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 nr. 4 d) ved sensur av fritt emne/spesialpensum. (6) Utover dette kan det gjennomføres ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering av den totale sensuren i emnet. Dette besluttes av dekan. (7) Sensor/eksamenskommisjon fastsetter karakterer. 23

134 Dersom sensorene ikke blir enige om karakterfastsettingen, skal sensureringen suppleres med en tredje sensor hvor dennes vurdering vil være utslagsgivende. Denne sensoren skal være ekstern. 56 Ekstern sensor Ekstern sensor skal ikke være tilsatt ved Høgskolen i Telemark i deltidsstilling eller ha hatt undervisningsoppgaver av vesentlig omfang i samme semester eller studieår som eksamen finner sted. Ekstern sensor må i tillegg ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) være tilsatt på minimum høgskolelektor-/amanuensis-/eller høyere nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon innen vedkommende fagområde b) på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen vedkommende fagområde c) gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fagområde 57 Sensur (1) Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren, herunder dato for kunngjøring. Sensuren kunngjøres i StudentWeb. (2) Sensuren skal foreligge innen 3 uker (15 virkedager) fra eksamens-/prøvedato hvis ikke særlige grunner taler for lengre frist. (3) Sensuren for gradsoppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende 30 studiepoeng eller mer skal foreligge innen 6 uker fra innleveringsfristen. (4) Styret selv kan i tillegg fastsette andre frister: a) i enkeltvedtak for enkelteksamener, eller b) i midlertidig forskrift når det ikke er mulig å skaffe det nødvendige antall kvalifiserte sensorer. (5) Ved muntlig og praktisk eksamen skal sensuren normalt kunngjøres for studenten samme dag som eksamen er gjennomført. 24

135 KAPITTEL 11 VITNEMÅL 58 Vitnemål og karakterutskrift (1) HiT utsteder vitnemål og Diploma Supplement for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger som følger av 17. (2) For øvrige studier utstedes normalt karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål fra HiT forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget er avlagt ved Høgskolen i Telemark, jf. forskrift om godkjenning av høyere utdanning 2. (3) Vitnemål utstedes normalt på norsk. For studier som tilbys på engelsk, utstedes vitnemål på engelsk. (4) Innholdet på vitnemålet skal følge de til enhver tid gjeldende nasjonale retningslinjene for dette. (5) Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan sannsynliggjøres/ dokumenteres at vitnemål er bortkommet, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med «DUPLIKAT». Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift. KAPITTEL 12 - KLAGE 59 Klage over formelle feil ved eksamen (1) En student som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av klagenemnda ved Høgskolen i Telemark. (2) Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne paragraf skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. 56 (5) bokstav b). Hvis feilen ikke kan rettes opp ved ny sensurering, skal det holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. (3) Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen fra eksamenskandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. (4) Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere eksamenskandidaters prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 60 Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse (1) Begrunnelse a) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen av sine egne prestasjoner. Ved 25

136 muntlig eksamen eller prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom studenten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes innen én uke fra karakteren er kunngjort. b) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. d) Krav om begrunnelse skal normalt ikke føre til endring av karakter. Slik endring kan likevel foretas til gunst for studenten, dersom det er dokumentert at det har vært gjort formelle feil ved første gangs karakterfastsettelse. (2) Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering etter denne paragraf benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil ved oppgavegivingen eller gjennomføring av sensur fremsatt, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. b) Ved bruk av løpende vurdering og mappevurdering foreligger klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort. c) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. d) Endring etter klage kan gjøres både til gunst og til ugunst for student. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakterfastsettingen endres etter klage, skal det holdes ny muntlig prøve for fastsetting av karakteren. e) Ved ny sensurering etter klage over karakterfastsetting benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. De nye sensorene skal foreta en helt ny sensurering, og skal således ikke ha opplysninger om karakter, begrunnelse for karakter eller klagers begrunnelse for klagen. f) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig og kan ikke påklages. g) Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage. 26

137 61 Register for informasjonsutveksling om utestengte studenter (RUST) Informasjon om utestenging av studenter i medhold av universitets- og høyskoleloven 3-7 åttende ledd, 4-8 første til tredje ledd og 4-10 tredje ledd skal registreres i Register for utestengte studenter. KAPITTEL 13 ØVRIGE BESTEMMELSER 62 Dispensasjon og utfyllende bestemmelser Styret kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift og gi utfyllende retningslinjer. 63 Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra og med studieåret Samtidig oppheves: FOR Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark FOR Forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark FOR Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark 27

138 UTKAST «Revisjon eksamensforskrift» Journalnummer 14/01571 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Telemark Fastsatt med hjemmel i LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr , LOV nr KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 Virkeområde a) Denne forskrift gjelder studieprogram/studier og eksamener ved Høgskolen i Telemark. For studenter og emner på ph.d.-nivå gjelder forskriftens xx, xx og xx. Forskriften gjelder for forkurs for ingeniørutdanningen så langt den passer. b) Dersom denne forskrift strider mot gjeldende nasjonal rammeplan eller andre nasjonalt fastsatte bestemmelser, går de nasjonalt fastsatte bestemmelsene foran denne forskrift. 2 Definisjoner a) Nasjonal rammeplan: Plan der det er fastsatt nasjonale rammer for et studieprogram. b) Fagplan: Plan for det faglige innholdet i et studieprogram som er regulert av nasjonal rammeplan. c) Studieplan: Plan for det faglige innholdet i et studium som ikke er regulert av nasjonal rammeplan. d) Studieprogram: Studium som det er særskilt opptak til, som har et definert innhold i henhold til fag- eller studieplan, og som fører frem til avsluttende eksamen eller grad. Et studieprogram er normalt sammensatt av flere emner. e) Emne: Minste studiepoenggivende enhet med avsluttende vurdering. Sluttkarakteren blir ført på vitnemål/karakterutskrift. f) Emnebeskrivelse: Beskrivelse av læringsutbytte, faglig innhold, vurderingsformer m.m. for et emne, som del av en fag- eller studieplan. g) Fagområde: Samling av beslektede emner som kan inngå i en bachelorgrad ved HiT. h) Student: En person som har studierett ved et studieprogram eller ved enkeltemner ved HiT i samsvar med lov om universiteter og høyskoler 3-6 og 3-7. i) Privatist: Person som går opp til eksamen etter bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler 3-10, uten å være tatt opp ved et studieprogram eller et enkeltemne. j) Studierett: Rett til å følge alle typer arbeids- og undervisningsformer som omfattes av det studieprogram vedkommende er tatt opp til. k) Studiepoeng: Mål for omfanget av et emne. 60 studiepoeng tilsvarer ett års heltidsstudium. l) Forventet arbeidsomfang: Den tid det forventes at en student bruker for å gjennomføre de arbeids-, undervisnings- og vurderingsformer som skal til for å oppnå læringsutbyttet for et studieprogram eller emne. 1

139 m) Utdanningsplan: Individuell plan for gjennomføring av et studieprogram som utarbeides mellom høgskolen og den enkelte student. n) Arbeidskrav: En obligatorisk aktivitet som iht. fag- eller studieplan skal være godkjent for at studenten kan gå opp til eksamen. o) Mappevurdering: Vurderingsform der flere arbeidskrav leveres i løpet emnets varigheten, men der disse deretter vurderes samlet og gis én felles karakter. p) Eksamen eller deleksamen: Prøve som inngår i grunnlaget for karakterfastsetting for et emne eller alene gir grunnlag for fastsettelse av karakter i emnet. q) Ordinær eksamen: Eksamen som gjennomføres av studenten for første gang i det aktuelle emnet. r) Utsatt eksamen: Eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. s) Ny eksamen: Eksamen som arrangeres for eksamenskandidater som ikke bestod ordinær eksamen. t) Ekstraordinær eksamen: Eksamen som arrangeres når et emne går ut eller dersom det går mer enn to semestre til neste ordinære eksamen. u) Emnekarakter: Er karakteren for et emne, og skal føres på vitnemål/karakterutskrift. Karakteren er et vektet gjennomsnitt av delkarakteren i vedkommende emne, der slike delkarakterer benyttes. v) Delkarakter: Benyttes som betegnelse på enkeltkarakter som danner grunnlag for emnekarakteren. w) Digital eksamen: Eksamen som avvikles digitalt dvs. ved bruk av elektroniske verktøy KAPITTEL 2 - OPPTAK 3 Virkeområde Forskriften gjelder opptak til videreutdanning og høyere grads studier ved Høgskolen i Telemark. 4 Minstekrav 1. For utdanning som er rammeplanregulert, gjelder opptakskrav i henhold til rammeplanen. For utdanning som har studieplan, gjelder opptakskrav i henhold til studieplanen. 2. Der rammeplan eller studieplan stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning og antall år ikke er angitt, gjelder 1 års yrkesutøvelse i full tid. Deltidsstilling omregnes til andel av fulltid. 3. Ved utdanning som ikke inngår i høgskolens ordinære studieprogram (f.eks. oppdragsutdanning), kreves i utgangspunktet generell studiekompetanse for å avlegge eksamen. 4. Søkere som fyller minst 25 år i opptaksåret, kan tas opp på grunnlag av dokumentert realkompetanse i forhold til det studium det søkes opptak til. Det vises her til «Retningslinjer for opptak til grunn- og påbyggingsstudier på grunnlag av realkompetanse ved Høgskolen i Telemark». 2

140 5. Søkere med utenlandsk utdanning som har annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, må oppfylle de samme krav til norskkunnskap som til opptak til høgskolens grunnstudier. Dette gjelder ikke for studium hvor det undervises på engelsk. 5 Generelle konkurranseregler 1. Generelt Er det flere kvalifiserte søkere enn det er studieplasser, rangeres søkerne til videreutdanning etter konkurransepoeng på bakgrunn av høyere utdanning ut over opptakskravet og karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet. For utdanning der rammeplan eller studieplan stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning, skal i tillegg praksis ut over minstekravet legges til grunn for rangeringen. Til mastergradsstudier rangeres søkerne etter konkurransepoeng på bakgrunn av karakterer fra utdanning knyttet til opptakskravet, utdanning utover opptakskravet og praksis/utøvende virksomhet. Alle søkere med lærerutdanning har fortrinnsrett til alle halvårs- og årsenheter som kan tas som videreutdanning ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. For søkere til halvårs- og årsenheter i grunnskolelærerutdanningen gjelder egne rangeringsregler. Her prioriteres søkerne i følgende rekkefølge: 1. Egne lærerstudenter 2. Lærere som søker videreutdanning 3. Eksterne lærerstudenter Ved opptak til Praktisk pedagogisk utdanning prioriteres søkere i følgende rekkefølge: 1. Søkere med mastergrad som er kvalifisert for to fagdidaktikker. 2. Søkere med mastergrad som kun er kvalifisert for en fagdidaktikk. 3. Søkere uten mastergrad som er kvalifisert for to fagdidaktikker. 4. Søkere uten mastergrad som kun er kvalifisert for en fagdidaktikk. 1. Ved lik poengsum Når flere søkere har lik poengsum, avgjøres rekkefølgen av søkernes fødselsår (eldre foran yngre). Dersom søkerne er født i samme kalenderår, avgjøres rekkefølgen ved loddtrekning. 2. Kvotering av søkerne a) Når særlige forhold gjør det ønskelig, kan rektor gi fortrinnsrett i form av kvoter for et bestemt antall studieplasser for kvalifiserte søkere med bestemt bakgrunn (geografisk, faglig, erfaringsmessig eller tilsettingsmessig, nasjonale og internasjonale avtaler). b) Søkere kan tas opp på særskilt grunnlag. De må oppfylle minstekravene for opptak (jf. 4), men vurderes utenom konkurransereglene ved tildeling av studieplass. Sykdom, funksjonshemming 3

141 eller andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at eksamensresultatet ikke gir et riktig bilde av søkerens kvalifikasjoner, kan gi grunnlag for vurdering på særskilt grunnlag. Søkere som ønsker å bli vurdert på særskilt grunnlag, må be om det i søknaden og legge ved egen begrunnelse og dokumentasjon om forhold som anføres. Søkere som får avslag på søknad om studieplass på særskilt grunnlag, konkurrerer om studieplass på vanlig måte etter bestemmelsene i Beregning av konkurransepoeng/rangering 1. Søkere konkurrerer om studieplass på grunnlag av samlet poengsum etter reglene i denne paragraf, jf. likevel 4 og Karakterer Vektet gjennomsnittskarakter for opptaksgrunnlaget er utgangspunktet for poengberegningen. Det gis poeng etter følgende skala: Søkere med nye bokstavkarakterer: A gir 53 poeng B gir 48 poeng C gir 43 poeng D gir 38 poeng E gir 33 poeng Søkere med tallkarakterer: 1,0 gir 60 poeng 1,1 gir 59 poeng 1,2 gir 58 poeng : 3,9 gir 31 poeng 4,0 gir 30 poeng Søkere med eldre bokstavkarakterer: S.tf. gir 60 poeng M.tf. gir 50 poeng Tf. gir 40 poeng Ng.tf. 30 poeng 3. Praksis a) Videreutdanninger Det gis kun praksispoeng for utdanning der rammeplan eller studieplan stiller krav til praksis etter fullført profesjonsutdanning, jf. 5 nr. 1. Det gis ikke poeng for ikke-relevant praksis og praksis som inngår i opptakskravet. 4

142 Det gis 4 poeng pr år fulltidspraksis. For praksis av varighet mellom ½ og 1 år gis 2 poeng. Praksis av kortere varighet gir ikke poeng. Deltidsarbeid omregnes etter statens regler om ansiennitetsberegning av deltidstjeneste. Det kan maksimalt gis 16 poeng for praksis etter bestemmelsene i 6 nr. 3 bokstav a. b) Mastergradsstudier Det gis tilleggspoeng for relevant praksis/utøvende virksomhet ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per halvår i inntil 2 år. Praksisutøving må være opparbeidet etter endt grunnutdanning. 4. Høyere utdanning a) Videreutdanninger For videreutdanninger gis det maksimalt 2 poeng for høyere utdanning ut over minstekravet for opptak. 60 studiepoeng gir 2 poeng studiepoeng gir 1 poeng. b) Mastergradsstudier Det gis tilleggspoeng for relevant tilleggsutdanning ut over opptaksgrunnlaget med 0,5 poeng per 30 studiepoeng, maksimalt 2 poeng. 7 Opptak av søkere som ikke kan poengberegnes Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på bakgrunn av poengberegning. Rangering av slike søkere foretas av dekan ved det enkelte fakultet. 8 Opptak av søkere med utenlandsk utdanning Søkere med utenlandsk utdanning konkurrerer om studieplass på linje med søkere som har norsk forutdanning når den utenlandske utdanningen er sammenlignbar og den, etter eventuell omregning, kan poengberegnes på samme måte som norsk utdanning. Søkere med utenlandsk utdanning som ikke kan beregnes etter tilsvarende regler som for norsk utdanning, behandles etter reglene i 7. 9 Søknadsfrist Søknadsfrist, krav til dokumentasjon og frist for innsending av dokumenter følger regler fastsatt av rektor. 10 Klage Klage på opptak skal behandles av høgskolens faste klagenemnd. 5

143 11 Utfyllende bestemmelser Rektor kan fastsette utfyllende bestemmelser om praktisering av forskriften. 12 Dispensasjon Dersom særlige forhold tilsier det, kan dekan ved den enkelte fakultetet gi individuell dispensasjon fra bestemmelsene i denne forskrift. KAPITTEL 3 - GRADER 13 Tilleggsbenevnelser for grader Grader oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram på lavere grads nivå, gis normalt benevnelsen «Bachelor i (studiets navn)». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. a) Grader oppnådd på grunnlag av selvvalgt bachelorløp med fordypningsenhet, gis benevnelsen «Bachelor med fordypning i (fagområdet for studentens fordypningsenhet)». b) Grad oppnådd på grunnlag av fullført 3 første studieår av 4-årig grunnskolelærerutdanning, gis henholdsvis benevnelsen «Bachelor i grunnskolefag 1.-7.trinn» og «Bachelor i grunnskolefag trinn». c) Grad oppnådd på grunnlag av fullført masterstudium, gis normalt benevnelsen «Master i (studiets navn)». Andre tilleggsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. d) Engelske gradsbenevnelser fastsettes i det enkelte tilfelle av styret. 14 Krav til innhold i bachelorgraden 1. Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i fag, emner eller studieprogram av minimum 180 studiepoengs omfang. Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) Integrert yrkesrettet utdanning av minimum 180 studiepoengs omfang, som i henhold til nasjonalt fastsatt rammeplan gir bachelorgrad. b) Integrert yrkesrettet utdanning fastlagt av HiT av minimum 180 studiepoengs omfang med fordypning i fag eller emner av minimum 80 studiepoengs omfang. c) Selvkomponert studieløp av minimum 180 studiepoengs omfang kombinert med minst ett fag eller emner av minimum 80 studiepoengs omfang kombinert med minst ett fag eller emne av minimum 30 studiepoengs omfang, som HiT anser for å være en enhet. Frittstående emner som skal inngå i grunnlaget for graden, skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. d) Fullført 3 første år av 4-årig lærerutdanning. 2. Emner som inngår i bachelorgraden etter 3 bokstavene b) og c), skal normalt være på minimum 10 studiepoeng. 3. I grunnlaget for graden skal det finnes identifiserbare innslag av temaer som gir innføring i grunnleggende etiske, forskningsmetodiske og vitenskapsteoretiske spørsmål, tilsvarende 10 studiepoeng. I bachelorgrader som har motstykker ved universitetene og der universiteter har ex.phil/ex.fac. eller tilsvarende som obligatorisk del av programmet, skal HiT også ha det. 6

144 4. I grunnlaget for graden skal det normalt inngå bacheloroppgave på studiepoengs omfang. Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med bacheloroppgaven. Veiledning kan skje individuelt eller i grupper. Omfang av obligatorisk veiledning skal fremgå av fag- eller studieplanen for det enkelte bachelorgradsprogram, og skal minst utgjøre: a) xx timer for bacheloroppgaver på 15 studiepoeng b) xx timer for bacheloroppgaver på 20 studiepoeng c) xx timer for bacheloroppgaver på 30 studiepoeng 5. Det gis ikke uttelling i studiepoeng for faglig overlapping mellom fag/emner/studieprogram i en bachelorgrad. 6. For 3-årig integrert studium som bygger på rammeplan, stilles ingen krav utover det som følger av rammeplanen. 7. Styret kan dispensere fra bestemmelsene i pkt. 1 til 6 for fellesgrader som gis i samarbeid med andre institusjoner. I særlige tilfeller kan styret dispensere fra kravet om bacheloroppgave. 15 Krav til innhold i mastergraden 1. Krav til innhold i mastergraden fremgår av sentralt fastsatt forskrift, FOR Forskrift om krav til mastergrad. 2. For å starte på en masteroppgave ved HiT må studenten ha fullført minimum 30 studiepoeng va mastergradsstudiet. 3. Mastergradsoppgaver ved HiT kan ha et omfang av: a) 30 studiepoengs omfang, b) 45 studiepoengs omfang, eller c) 60 studiepoengs omfang. 4. Dekan kan fastsette bestemmelser om hvor lenge studenter kan jobbe med samme problemstilling for mastergradsoppgaver av ulikt omfang. 5. Masteroppgaven ved Høgskolen i Telemark skal avsluttes med presentasjon og eksaminasjon innenfor sensurfristen. 6. Alle studenter skal ha veiledning i arbeidet med masteroppgave. Veiledning kan skje individuelt eller i grupper. Omfang av obligatorisk veiledning skal fremgå av fag- eller studieplanen for det enkelte mastergradsprogram, og skal minst utgjøre: a) xx timer for masteroppgaver på 30 studiepoeng. b) xx timer for masteroppgaver på 45 studiepoeng. c) xx timer for masteroppgaver på 60 studiepoeng. 7. Bestemmelser om veiledning, fremdriftsplan og krav til masteroppgaven m.m. tas inn i egen avtale mellom fakultetet og den enkelte mastergradsstudent. Det skal benyttes en felles mal for HiT. 8. Det tillates ingen faglig overlapping i mastergradsprogram av 90 og 120 studiepoengs omfang. 7

145 16 Overlapping mellom grader 1. For at HiT skal kunne tildele en grad eller utstede vitnemål for fullført utdanning, må minst 60 av studiepoengene som inngår i beregningsgrunnlaget, være avlagt ved HiT. 2. Ved godskriving av utdanning som tidligere har inngått i beregningsgrunnlaget for en grad eller en yrkesutdanning, må en student ha avlagt minst 60 nye studiepoeng før det kan utstedes nytt vitnemål eller tildeles en ny grad. 3. For følgende utdanninger kreves 90 nye studiepoeng, jf. FOR nr. 412 Forskrift om godskriving av høyere utdanning 3 annet ledd: a).. b) 5. Det kan ikke gis fritak for masteroppgave på grunnlag av masteroppgave eller tilsvarende arbeid i en tidligere grad. KAPITTEL 4 - GENERELLE BESTEMMELSER OM ARBEIDSOMFANG, EMNER, VURDERINGSFORMER OG KARAKTERSYSTEM 17 Arbeidsomfang Forventet arbeidsomfang ved HiT er 60 studiepoeng pr. år. Arbeidsomfanget i det enkelte emne skal normeres. Det tas utgangspunkt i et arbeidsomfang som tilsvarer ca. 27 timer brutto arbeidstid pr. studiepoeng, dvs timer pr. 60 studiepoeng. 18 Obligatorisk undervisning og praksis Krav om obligatorisk fremmøte til undervisning, gruppesamlinger og praksis skal fremgå av studieplan, fagplan og/eller emnebeskrivelse. Omfang av nærværsplikt skal oppgis i prosent. 19 Emnestørrelse 1. Emnene skal normalt ha et omfang av 10, 15, 20, 25 eller 30 studiepoeng. For Masteroppgaver kan være på inntil 60 studiepoeng. Til grunn for fastsettelse av emnestørrelse skal det beregnes et forventet arbeidsomfang for studenten på timer pr. 60 studiepoeng/studieår eller ca. 27 timer pr. studiepoeng/40 timer pr. uke. 2. Styret kan etter søknad tillate annen emnestørrelse i den grad dette er nødvendig av hensyn til nasjonale rammeplan, andre nasjonale bestemmelser eller formalisert samarbeid med andre institusjoner. 20 Vurderingsformer 1. Vurderingen skal måle studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til emnets læringsutbytte. Vurderingsformer, vekting og omfang av eksamener og oppgaver skal være angitt i studie- og fagplan. 2. Det kan benyttes følgende vurderingsformer, hver for seg eller i kombinasjon: Skriftlig individuell prøve under tilsyn 8

146 Muntlig individuell prøve (eksaminasjon) Muntlig prøve i grupper (eksaminasjon), knyttet til gjennomførte oppgaver Skriftlig individuell prøve uten tilsyn Skriftlige gruppeoppgave uten tilsyn Praktiske øvelser og arbeid Praksis og kliniske studier Ferdighetstester Framføring/framvisning/utstilling Utført laboratorie-/prosjekt-/praksis-/seminararbeid dokumentert ved rapport eller presentasjon Mappevurdering. Gradsoppgaver 3 Eksamen eller prøve kan arrangeres individuelt eller i grupper. Ved gruppeeksamen skal det fremgå av studie- og fagplan om karaktersettingen skal skje individuelt eller for gruppen som helhet. Dersom karaktersettingen skal skje individuelt må det på forhånd være fastsatt hvilke deler av besvarelsen den enkelte skal ha ansvar for. 4 Det skal også legges vekt på variasjon i vurderingsformer innen studiet/studieprogrammet. 5 Emner med inntil 15 studiepoeng kan ha inntil 2 deleksamener. Emner med omfang på 20 studiepoeng eller mer kan ha inntil 3 deleksamener. Mappevurdering eller annen form for løpende vurdering der det kun gis én samlet karakter, regnes som én deleksamen. 6 Samme deleksamen kan ikke inngå i vurderingsgrunnlaget for ulike emner. 7 Bare skriftlige arbeider eller andre arbeider som er av en slik art at vurderingen lar seg etterprøve kan inngå i en mappe. 8 Innenfor et studieprogram skal individuell vurdering normalt utgjøre minst 50 % av vurderingsgrunnlaget. Masteroppgaver holdes utenfor beregningsgrunnlaget. 9 Eventuelle sluttprøver skal utgjøre maksimalt 60 % av vurderingsgrunnlaget i studieprogrammet som helhet, målt etter antall studiepoeng. 10 Høgskolen i Telemark kan benytte alle innleverte eksamensarbeider til undervisnings- og forskningsformål. Arbeidene kan ikke utgis eller brukes til andre formål uten særskilt avtale mellom HiT og student. 21 Hjelpemidler 1. Det skal fremgå av studie- og fagplan hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen, også muntlig eksamen. Det skal også gå klart frem av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler som er tillatt. 2. Det tillates ikke brukt kalkulator eller annet elektronisk utstyr som kan opprette samband eller på annet vis kommunisere internt i eksamenslokalet eller med omverdenen. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator eller annet elektronisk utstyr enn det som er nevnt i denne paragraf, forutsatt at det kan gjennomføres tilfredsstillende kontroll av utstyret. 3. Ved digital skriftlig eksamen under tilsyn kan det tillates helt eller delvis åpent nett. 22 Karaktersystem. Utregning av endelig karakter 1. Det skal fremgå av fag- og studieplaner hvilket karaktersystem som skal benyttes. 9

147 2. Det skal benyttes bokstavkarakterer etter en skala fra A til F med A som beste karakter. Det kreves E eller bedre for at en eksamen skal være bestått. Karakterbetegnelsen «bestått»/»ikke bestått» kan brukes i et omfang som samlet ikke overstiger halvdelen av det antall studiepoeng som er knyttet til avlagte eksamener i løpet av studieprogrammet. 3. Karakteren «bestått» gis normalt for prestasjoner som tilsvarer E eller bedre. Kravet til bestått kan likevel settes høyere enn E. Dette må i så fall fremgå av fag- og studieplaner. Obligatorisk aktivitet/arbeidskrav skal vurderes til godkjent/ikke godkjent. 4. Ved fastsetting av endelig karakter på bakgrunn av flere delvurderinger, skal det fremgå av fageller studieplan hvorvidt alle deleksamener må være bestått før endelig karakter gis. 5. Det skal fremgå av studie- eller fagplaner hvordan delkarakterer vektes ved beregning av sluttkarakter. Ved omregning av delkarakterer til samlet karakter legges det til grunn at karakteren A=5, B=4, C=3, D=2, E=1, og at vanlige forhøyningsregler gjelder. Den endelige karakteren presenteres som bokstavkarakterer. 6. Alle deleksamener skal vurderes etter samme karaktersystem. 7. Etter justerende muntlig eksamen kan karakteren på det skriftlige eller utøvende arbeidet justeres opp med maksimalt én karakter. KAPITTEL 5 STUDIERETT. TAP AV STUDIERETT. 23 Studierett 1. Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett i henhold til den normerte studietid for det aktuelle studieprogrammet vedkommende er tatt opp til. Studieretten kan beholdes i inntil to år i tillegg dersom studenten er forsinket i sine studier i forhold til normert tid, og i inntil ett år for å forbedre karakter. I tidsbegrensningen på to år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestenging fra HiT og permisjoner i samsvar med 30 og 41 i forskriften. 2. En student kan etter søknad få innvilget studierett utover den tid som er angitt i nr. 1. Grunnlag for utvidet studietid kan være helsemessige, sosiale eller andre spesielle forhold som kan ha innvirkning på studiegjennomføringen. 3. Søknad om utvidet studierett stiles til aktuelt fakultet. Søknadsfristen er 15.april i vårsemesteret og 15.oktober i høstsemesteret. 4. Når studieretten har gått ut, kan studenten søke nytt ordinært opptak. 24 Tap av studierett 1. En student kan tape sin studierett på et studium i følgende tilfeller: a) Studieretten opphører automatisk når studenten har fullført studiet. b) Studieretten opphører dersom studenten over en periode på minst to år har bestått mindre enn 50 % av antall studiepoeng i sin utdanningsplan. c) Dersom en student har strøket tre ganger på samme emne og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til ytterligere eksamensforsøk, jf. 28. d) Dersom en student har strøket to ganger på samme praksisperiode/kliniske studier og vedkommende ikke er innvilget dispensasjon til et tredje forsøk, jf Fakultetet fatter vedtak om tap av studierett. Vedtak fattet før frist for registrering og oppmelding eller bekreftelse av utdanningsplan gjelder med virkning fra og med det aktuelle semesteret. Vedtak fattet etter denne frist gjelder med virkning fra og med påfølgende semester. Studenten skal varsles skriftlig etter reglene i forvaltningsloven før slikt vedtak treffes. 10

148 3. Studenter må ved forespørsel fra høgskolen fremvise originaldokumentene som er grunnlaget for opptak til studier eller for utstedelse av vitnemål ved Høgskolen i Telemark. Studenter som ikke fremviser de forespurte originaldokumentene for kontroll kan miste studieretten KAPITTEL 6 - KRAV TIL REGISTRERING OG OPPMELDING. BEKREFTELSE AV UTDANNINGSPLAN. ANTALL EKSAMENSFORSØK. 25 Utdanningsplan 1. Mellom høgskolen og student som tas opp til studieprogram av 60 studiepoengs omfang eller mer, skal det utarbeides en utdanningsplan. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten, og studentens forpliktelser overfor høgskolen og medstudenter. Høgskolen kan bestemme at også studenter på studieprogram med omfang under 60 studiepoeng skal ha utdanningsplan. 2. Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studieprogram i henhold til fag- eller studieplan for vedkommende studieprogram. Utdanningsplanen kan endres etter avtale fakultet og student. 3. Studentene skal bekrefte utdanningsplanen for hvert semester innen fastsatt frist, herunder bekrefte undervisnings- og eksamensmelding for det aktuelle semesterets emner. Oppgaver og eksamener som inngår i vurderingen, skal være gjennomført innen utgangen av det semester undervisningen i emnet avsluttes. Dekan kan gjøre unntak fra dette i enkelt tilfeller. 26 Revisjon av utdanningsplan 1. Det er studentens ansvar å påse at utdanningsplanen til enhver tid er oppdatert. 2. Studenter som er forsinket i sine studier, skal innkalles til samtale etter nærmere regler fastsatt av styret. 3. Styret fastsetter nærmere regler for endring av utdanningsplan. 27 Semesteravgift. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av studieplan. Antall eksamensforsøk 1 Studenter, privatister og ph.d.-studenter skal betale semesteravgift i samsvar med lov om studentsamskipnader med forskrifter innen fastsatt frist. 2 Privatister skal i tillegg betale eksamensavgift. Styret fastsetter avgiftens størrelse. Studenter og privatister som ikke har betalt semesteravgift og evt. eksamensavgift innen fristen har ikke adgang til å avlegge eksamen. 3 Privatistenes rettigheter ved Høgskolen i Telemark er normalt begrenset til deltakelse i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp til eksamen i samsvar med lov om universiteter og høyskoler. Privatister har normalt ikke anledning til å ta eksamen i emner som har krav om godkjente øvinger, semesteroppgaver eller andre obligatoriske aktiviteter. Privatister som ikke fyller fastsatte krav har ikke adgang til eksamen. 4 For ordinære eksamener skal plan for gjennomføring av de oppgaver og prøver som medregnes ved karakterfastsettelsen fremgå av fag- eller studieplan. Ved unntaksvedtak etter 15 nr. 3 skal planen foreligge i starten av det semesteret emnet avsluttes. Plan for arbeidskrav som ikke medregnes i karakteren, skal bekjentgjøres gjennom forelesningsplaner eller på annen hensiktsmessig måte. Det kan tas forbehold om endringer. 11

149 5 Studenter med utdanningsplan melder seg opp til eksamen ved å bekrefte sin utdanningsplan i Studentweb innen 1. september i høstsemesteret og 1. februar i vårsemesteret. Studenter på studier uten utdanningsplan og enkeltemnestudenter skal også melde seg til eksamen ved å registrere dette i Studentweb innen fastsatt frist hvert semester. Fakultetet har plikt til å informere studentene om dette. For utsatt og ny eksamen skal frist for oppmelding være dd.mm.åå. 6 Senest tre uker før eventuell sluttprøve starter, legges det ut oversikt over hvilke emner den enklete student er meldt opp til eksamen i. For andre prøver legges slik oversikt ut senest én uke før prøvedato. Den enkelte student er selv ansvarlig for å kontrollere at eksamensoppmeldingen er korrekt, og vedkommende må melde fra om eventuelle feil senest 48 timer før prøvestart. Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen eller prøver. 28 Antall eksamensforsøk 1. Det er ikke adgang til å fremstille seg til eksamen i samme emne mer enn tre ganger. I særlige tilfelle kan det etter søknad gis dispensasjon for et fjerde forsøk. Bestemmelsen i dette ledd gjelder tilsvarende for prøver/arbeidskrav som er et vilkår for å gå opp til eksamen, jf. 33. For gjentak av masteroppgave og andre oppgaver gjelder i tillegg I studier hvor det inngår praksis/kliniske studier, er det bare anledning til å gjennomføre hver praksisperiode to ganger. I særlige tilfelle kan det etter søknad gis dispensasjon for et tredje forsøk. 3. Retten til å fortsette ved et studieprogram kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. 4. Det kan fastsettes regler om forholdet mellom vurdering underveis i studiet og eksamen. Følgende tre hovedalternativer kan benyttes: 5. Det kan stilles krav om at bestemte prøver eller oppgaver skal være gjennomført og/eller bestått for å få adgang til å gå opp til eventuell slutteksamen / sluttoppgave. 6. Det kan stilles slike krav for at endelig karakter i vedkommende emne skal kunne fastsettes. 7. Det kan bestemmes at delkarakter, også F, fra obligatoriske prøver eller oppgaver innregnes i emnekarakteren, og at delkarakterene settes til F ved ulegitimert fravær. 8. Når det har skjedd vesentlige pensumendringer eller når emnet har utgått fra studieprogrammet, kan en student som har avlagt eksamen i vedkommende emne kreve å få avlegge eksamen etter samme pensum i inntil ett år etter at undervisning i emnet er gitt for siste gang. 9. Når en student har avlagt eksamen på nytt, gjelder den beste karakteren. 10. Hvis en kandidat unnlater å møte til eksamen uten gyldig fravær, teller det som ett forsøk. Dette gjelder også praksis. 11. Eksamen som er annullert pga. fusk eller forsøk på fusk, teller som et forsøk. 29 Trekk fra eksamen 1. En eksamenskandidat har anledning til å trekke seg fra eksamen eller prøve. Det skal skje senest 14 dager før eksamen. Trekk før eksamen skal skje på Studentweb eller skriftlig før eksamen/leveringsfristen. 2. Trekker eksamenskandidaten seg fra en eksamen eller oppgave som er vilkår for å gå opp til senere eksamen, anses kandidaten for å ha trukket seg også fra de gjenværende deler av eksamen. 3. Trekker eksamenskandidaten seg etter fastsatt frist, møter eksamenskandidaten ikke opp eller unnlater å gjennomføre eksamen, teller det som ett forsøk. 12

150 30 Permisjon 1. Studenter med utdanningsplan som ikke ønsker å benytte sin studierett på et studium/studieprogram kommende semester, skal innen fristen for bekreftelse av utdanningsplanen gi skriftlig melding om fraværet. 2. Ved fravær på inntil to semestre innvilges permisjon uavhengig av grunn, forutsatt at studenten har gitt melding innen fastsatt frist. 3. Det kan etter skriftlig begrunnet søknad i særlige tilfeller innvilges permisjon for mer enn to semestre. 4. Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn etter universitets- og høyskoleloven 4-5. I permisjonsperioden har studenten fortsatt rett til status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før studiene. Rett til permisjon har også student som adopterer barn eller som er innkalt til førstegangstjeneste eller lovpålagte offentlige verv. 5. Permisjon fra studiet av andre grunner enn at man har fått barn, gir ikke rett til spesiell tilrettelegging av undervisning eller eksamen. 6. Det innvilges ikke permisjon i første semester etter opptak. KAPITTEL 7 - EKSAMENER OG PRØVER SOM ARRANGERES. GJENNOMFØRING AV EKSAMEN 31 Adgang til eksamen 1. Tid og sted for skriftlig eksamen kunngjøres via time- og eksamensplan i Studentweb senest før semesterstart. 2. Tidspunkt for muntlig prøve kunngjøres av emneansvarlig fakultet senest 4 uker før eksamen. Sted for muntlig eksamen kunngjøres i Studentweb senest 3 dager før eksamen. 3. Eksamenskandidatene er selv ansvarlige for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen. 4. For å få adgang til eksamen må eksamenskandidatene være registrert og oppmeldt til eksamen samt oppfylle eventuelle krav til forkunnskaper, progresjon og vilkår for å gå opp til eksamen som er fastsatt i studie- eller fagplan. 5. For å få adgang til justerende muntlig eksamen jf. 22 nr. 7, må eksamenskandidaten ha bestått forutgående skriftlig eller utøvende eksamen. 6. For å få adgang til ny, utsatt og ekstraordinær eksamen gjelder i tillegg bestemmelsene i Ordinær eksamen Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i fag- eller studieplan. Hvis en student fremstiller seg til ordinær eksamen på nytt, gjelder det pensum og den vurderingsform som er fastsatt for denne eksamen. I særlige tilfeller kan fakultetet/dekan etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter annet pensum. 33 Utsatt, ny eller ekstraordinær eksamen 1. Utsatt og ny eksamen a) Utsatt eksamen arrangeres for studenter som har gyldig fravær fra ordinær eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. Som gyldig fravær ved ordinær eksamen regnes også fravær som følge av gyldig fravær i praksis. Dette gjelder der praksis er et vilkår for å gå opp til eksamen i emnet, og det ikke er mulig å fullføre påbegynt praksisperiode eller gjennomføre ny praksisperiode før eksamen. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet avgjør i 13

151 hvert enkelt tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Annen fraværsgrunn enn sykdom godkjennes bare i særlig tilfeller. b) Fraværet skal være dokumentert med legeattest eller annen dokumentasjon som må være datert senest på eksamensdagen. For at studenten skal ha krav på utsatt eksamen, må dokumentasjon være levert fakultetet eller poststemplet senest 7 dager etter at eksamen skulle vært avlagt/ dager etter fristen for innlevering av skriftlig arbeid. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet kan i særskilte tilfeller dispensere fra disse fristene. c) Eksamenskandidater som bestod siste ordinære eksamen har adgang til ny eller utsatt eksamen dersom slik eksamen arrangeres. Studenter som ikke møtte ved siste ordinære eksamen, har adgang til utsatt/ny eksamen dersom slik eksamen arrangeres. d) Utsatt og ny eksamen arrangeres i forbindelse med ordinær eksamensperiode påfølgende semester. For emner som er et vilkår for å gå videre i studiet i påfølgende semester kan dekan ved eksamensansvarlig fakultet fastsette at utsatt/ny eksamen arrangeres innen midten av påfølgende semester. e) For prøver som er et vilkår for å gå opp til eksamen arrangeres, så langt det er praktisk gjennomførlig, en ekstra prøve i tillegg til ordinær prøve. For adgang til den ekstra prøven gjelder tilsvarende bestemmelse som ved ordinær prøve. f) Bestemmelsene i dette pkt. bokstav e) og j) gjelder ikke for praksis. g) En student som er gravid har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Far har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden to uker etter fødsel. 2. Utsatt og ny praksis a) Dekan ved eksamensansvarlig fakultet fastsetter tidspunkt for utsatt og ny praksis. b) Dekan avgjør når studenter med gyldig fravær i praksis må ta hele praksisperioden om igjen og når studenter kan fullføre en påbegynt praksisperiode. 3. Ekstraordinær eksamen a) Det arrangeres ny og utsatt eksamen når det er studenter som strøk ved siste ordinære eksamen eller som har gyldig grunn for fraværet ved ordinær eksamen. b) Når studieplanen blir endret eller emner blir vesentlig endret/lagt ned, blir siste eksamen etter gammel ordning arrangert ett år etter at den gamle ordningen ble avviklet. Dersom en kandidat har godkjent sykefravær når slik eksamen blir arrangert, og vedkommende ikke har bestått den aktuelle eksamenen, kan det etter søknad arrangeres enda en ny eksamen etter gammel ordning. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet avgjør søknaden. 4. Pensum. Vurderingsform Eksamen etter denne paragraf skal gjennomføres med samme pensum og samme vurderingsform som ved siste ordinære eksamen. 34 Gjentak av masteroppgave og andre oppgaver 1. En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny eller revidert masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. 14

152 2. En student kan levere ny eller revidert bacheloroppgave én gang dersom bacheloroppgaven er vurdert til ikke bestått. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny eller revidert bacheloroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat. 3. Det er anledning til å levere forbedret versjon av praksisrelaterte oppgaver på mindre enn 10 studiepoeng dersom det ikke er mulig å endre problemstilling for oppgaven uten at praksisperioden gjennomføres på nytt. Det er adgang til å levere ny eller revidert praksisrelatert oppgave dersom oppgaven er vurdert til ikke bestått. 4. For øvrige oppgaver enn de som er nevnt i denne paragraf, er det ikke anledning til å levere forbedret versjon. 35 Gjennomføring av skriftlig skoleeksamen 1. Eksamenskandidatene skal være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter. 2. Eksamenskandidater som kommer for sent, kan få adgang til eksamen de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt. 3. Ingen kandidater skal forlate eksamenslokalet de første 30 minuttene etter at eksamen har begynt. 4. Eksamenskandidatene skal vise gyldig studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med bilde og signere kandidatliste. 5. I eksamenslokalet skal kandidatene rette seg etter anvisningene fra inspektørene. 6. Under eksamen skal kandidatene ikke ha annet enn skrivesaker, tillatte hjelpemidler og mat på plassen sin. 7. Det er ikke tillatt å skrive på utdelt papir før eksamensoppgavene er delt ut. Det er ikke tillatt å bruke annet papir enn det som er delt ut. 8. Det er ikke tillatt med noen form for kommunikasjon mellom kandidatene eller andre personer under eksamen. Dersom kandidatene har spørsmål, skjer henvendelsen til en av eksamensinspektørene. 9. Kandidatene har til disposisjon den oppgitte eksamenstid. Etter at eksamenstiden er ute har kandidaten ikke adgang til å skrive på besvarelsen. Det gis inntil 15 minutter ekstra til å skille kopier fra originaler. 10. Kladdeark kan ikke leveres inn som del av besvarelsen. 11. Etter at besvarelsene og ubrukt eksamenspapir er levert, skal kandidatene forlate eksamenslokalet. 12. Innlevert besvarelse blir ikke under noen omstendighet levert tilbake til kandidaten. 13. Ansvarlig faglærer eller dennes stedfortreder skal være tilgjengelig, og skal kunne tilkalles, under eksamen. 14. Denne bestemmelsen gjelder for digital skoleeksamen så langt den passer. 36 Offentlig eksamen 1. Muntlige eksamener og prøver skal være offentlige med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. 2. Det kan etter søknad fra en student bestemmes at muntlig eksamen for vedkommende student ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler for det. 15

153 37 Gjennomføring av muntlig eksamen 1. Opplegg for muntlig eksamen skal gjøres kjent for studentene i god tid før eksamen 2. Når muntlig eksamen gjennomføres i gruppe, skal sensorene påse at alle eksamenskandidatene i gruppen eksamineres i et omfang som gir tilstrekkelig grunnlag for karakterfastsetting. 3. Nærmere retningslinjer for gjennomføring av muntlig eksamen kan fastsettes av dekan ved eksamensansvarlig fakultet. 4. Der hvor endelig karakter fastsettes ved justerende muntlig eksamen, 22, skal det gå minimum 24 timer fra sensur for skriftlig eller utøvende del er offentliggjort til muntlig eksamen starter. 3. Muntlige eksamener og prøver skal være offentlige med mindre hensynet til gjennomføringen av eksamenen eller prøven tilsier noe annet. 4. Det kan etter søknad fra en student bestemmes at muntlig eksamen for vedkommende student ikke skal være offentlig når tungtveiende grunner taler for det. 38 Tilrettelegging 1. Studenter som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging i forbindelse med eksamen, må søke om dette på eget skjema ved oppmelding til eksamen. Behovet må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige (for eksempel psykolog, logoped mm.). Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging i eksamenssituasjon. Tilrettelegging som vil medføre reduksjon i de faglige krav som stilles ved det enkelte studium kan ikke innvilges. 2. Det kan dispenseres fra fristen når behovet for tilrettelegging har oppstått etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres i attesten. Dispensasjon fra fristen kan også innvilges i andre særlige tilfeller. 3. Søknad om tilrettelegging skal fremmes og behandles for hvert semester. For kandidater med kroniske lidelser kan det gjøres unntak fra kravet om å fremme søknad hvert semester. 4. Ved vurdering av eksamensbesvarelsen skal anonymitetsprinsippet bevares så langt som mulig. 5. Følgende tilrettelegginger kan innvilges: a) Inntil 10 minutter pr. time, maksimalt én time, ved skriftlig skoleeksamen. I særlige tilfeller kan det innvilges ytterligere tillegg i eksamenstiden. b) Ved hjemmeeksamen og andre større skriftlige oppgaver kan det innvilges utsatt leveringsfrist på grunnlag av sykdom eller andre årsaker som godkjennes. Utsatt leveringsfrist kan også innvilges etter at eksamen ble påbegynt, forutsatt at det dokumenteres at behovet har oppstått etter påbegynt eksamen. Det kan ikke innvilges tillegg i eksamenstiden etter at innleveringsfristen er gått ut. c) Eksamenskandidater med lese - og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivingsordbøker. Ved skriftlig skoleeksamen kan kandidater med lese- og skrivevansker og andre med dokumenterte behov, gis anledning til å benytte PC med programvare tilpasset dyslektikere. d) Fremmedspråklige eksamenskandidater skal normalt gis adgang til å bruke 2- språklige ordbøker. e) Eksamenskandidater med annet morsmål enn norsk, svensk eller dansk, gis utvidet eksamenstid de 2 første semestrene de er registrert som student eller har bekreftet utdanningsplan. Dette gjelder også eksamenskandidater med samisk som morsmål. Eksamenskandidater med norsk 3- årig videregående skole behandles som om de har norsk morsmål. 16

154 f) Alternative vurderingsformer kan benyttes for eksamenskandidater som pga. av kroniske lidelser ikke kan gjennomføre eksamen med ordinær vurderingsform fastsatt i studie- og fagplan. g) I særlige tilfeller kan andre former for tilrettelegging enn de som er nevnt i denne paragraf, innvilges så langt det er praktisk gjennomførbart og faglig forsvarlig. 39 Eksamen på annet språk enn norsk Eksamen skal som hovedregel gjennomføres på det språk som er fastsatt i studie- og fagplan. Dekan kan også bestemme at enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn det som fremkommer i studie- og fagplan. 40 Utfyllende bestemmelser. Instrukser/retningslinjer Styret fastsetter instruks for inspektører, faglærere og sensorer, og kan innenfor rammen av denne forskriften fastsette utfyllende bestemmelser som gjelder alle eksamener og prøver ved høgskolen i Telemark. 41 Fusk - Annullering av eksamen, utestenging 1. Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk kan være annullering og/eller utestenging og reguleres av universitets- og høyskoleloven 4-7 og 4-8. Konsekvensene av forsettlig medvirkning til fusk kan være utestenging og reguleres av universitets- og høyskoleloven Som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen eller vilkår for å gå opp til eksamen (jf. 3 pkt.) regnes bl.a. å: a) ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen, b) fremstille andres arbeid som sitt eget, c) sitere kilder eller på annen måte nytte kilder i skriftlige arbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger, d) sitere eller på annen måte nytte egne tidligere eksamensarbeider uten tilstrekkelige kildehenvisninger, e) ha skaffet seg adgang til eksamen ved å ha fusket ved oppgave og lignende som er vilkår for å gå opp til eksamen, eller ved på uriktig grunnlag å ha fått godkjenning for deltakelse ved obligatorisk undervisning eller andre obligatoriske aktiviteter, f) ureglementert samarbeid mellom eksamenskandidater eller grupper, g) handle i strid med denne forskrift, eller på annen måte bryte med forutsetningene som er lagt til grunn for den enkelte prøve eller oppgave. 3. En student kan anses for å ha fusket dersom vedkommende har ulovlige hjelpemidler med seg inn i eksamenslokalet ved gjennomføring av eksamen eller prøve. Gjennomføring av eksamen påbegynnes ved start av bokkontroll. Ved mappeeksamen eller andre eksamensformer der en student får faglig veiledning på en foreløpig besvarelse, anses eksamen påbegynt når første utkast til besvarelse er levert til veiledning. 4. Dersom det oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk under eksamen eller prøve, skal eksamenskandidaten underrettes om at forholdet vil bli rapportert. Eksamenskandidaten har rett til å fullføre eksamenen eller prøven. 5. Mistanke om fusk eller forsøk på fusk under gruppeeksamen der det er gitt samme karakter for hele gruppen, vurderes individuelt for hvert gruppemedlem. Fastsatt karakter blir gjeldende for studenter som ikke har fusket eller forsøkt å fuske. 17

155 6. Annullering av eksamen eller prøve teller som ett forsøk til eksamen eller prøve. 7. Dekan ved eksamensansvarlig fakultet kan gi skriftlig advarsel til studenter som har utvist simpel uaktsomhet ved handlinger som inngår i definisjonen av fusk, jf. pkt. 2. Skriftlig advarsel kan også gis studenter som forsettlig medvirker til fusk. Den skriftlige advarselen skal klart angi hvilke forhold som ligger til grunn for en slik reaksjon. 42 Annullering. Bortvisning. Utestenging 1. Uttalelse om utestenging og vedtak om annullering, bortvisning og utestenging etter lov om universiteter og høyskoler 4-7 til 4-10 fattes av klagenemnda ved HiT. 2. Informasjon om utestenging av studenter i medhold av universitets- og høyskoleloven 3-7 åttende ledd, 4-8 første til tredje ledd og 4-10 tredje ledd skal registreres i Register for utestengte studenter (RUST). KAPITTEL 9 - SENSUR. KARAKTERUTSKRIFT OG VITNEMÅL. FRITAK. 43 Elektronisk innlevering og bruk av plagiatkontroll Alle eksamensbesvarelser gjennomført uten tilsyn skal kontrolleres ved bruk av ephorus. 44 Sensorer og sensur 1. Enhver evaluering skal resultere i et vurderingsuttrykk. For alle emner ved Høgskolen i Telemark skal det være minst to sensorer. 2. Emneansvarlig lærer eller hovedveileder vil normalt være intern sensor. 3. I følgende tilfeller skal minst én av sensorene være ekstern: a) ved bedømmelse av bachelor- og mastergradsoppgave. b) ved muntlig eksamen eller prøve som ikke lar seg etterprøve. c) ved ny sensurering som følge av klage over formelle feil ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven 5-2 nr. 2. d) ved klage over karakterfastsettelse, jf. universitets- og høyskoleloven 5-3 nr. 4 e) ved sensur av fritt emne/spesialpensum. 4. Det skal være ekstern evaluering av vurderingsordningene og/eller de deler som inngår i karakterfastsettingen, det vil si: a) ekstern vurdering av selve opplegget for vurdering i et emne, eller b) ekstern sensor skal sammen med intern sensor delta i utformingen av eksamensoppgavene og sensorveiledningen. c) I tillegg kan det være ekstern kontroll av intern sensors vurdering av et tilfeldig utvalg kandidater som en kalibrering av den totale sensuren i emnet. 5. Sensor/eksamenskommisjon fastsetter karakterer. Dersom sensorene ikke blir enige om karakterfastsettingen, skal sensureringen suppleres med en tredje sensor. Denne sensoren skal være ekstern. 6. Ekstern sensor skal ikke være tilsatt ved Høgskolen i Telemark i hel- eller deltidsstilling eller ha hatt undervisningsoppgaver av vesentlig omfang i samme semester eller studieår som eksamen finner sted. Ekstern sensor må i tillegg ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) være tilsatt på minimum høgskolelektor-/amanuensis-/eller høgre nivå ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon innen vedkommende fag, 18

156 b) på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå innen vedkommende fag, c) gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag 7. Sensurfristen ved skriftlig eksamen eller prøve er 3 uker (15 virkedager) fra eksamens-/prøvedato hvis ikke særlige grunner taler for lengre frist. 8. Sensurfristen for gradsoppgaver og andre større skriftlige arbeider tilsvarende 15 studiepoeng eller mer er 6 uker fra innleveringsfristen. 9. Styret selv kan i tillegg fastsette andre frister: a) i enkeltvedtak for enkelteksamener, eller b) i midlertidig forskrift når det ikke er mulig å skaffe det nødvendige antall kvalifiserte sensorer. Søknad om utsatt sensurfrist etter denne bestemmelsen er senest 15. november og 1.mai i det aktuelle studieåret. 10. Sensur skal bekjentgjøres via elektronisk offentliggjøring. Sensurlistene skal være anonyme. Studentene er selv ansvarlige for å gjøre seg kjent med sensuren. 11. Resultatet fra muntlig eller praktisk eksamen eller prøve, kunngjøres umiddelbart etter at prøven eller oppgaven er avsluttet. 12. Ved vurdering av praksisopplæring o.l. skal høgskolens faglærer og veileder på praksisstedet vurdere kandidaten til bestått eller ikke bestått praksis. Studenten har krav på vurdering underveis. Dersom en student får vurdert sin praksisperiode til ikke «bestått», skal studenten, i tillegg til avtalt veiledning, ha fått en skriftlig vurdering senest når 2/3 av praksisperioden er gjennomført. Denne skriftlige vurderingen skal klart kommunisere problemene for en eventuell «ikke bestått» og mulighetene for «bestått» praksis ved sluttevaluering. Dersom det avdekkes vesentlig svikt hos kandidaten etter denne fristen, skal det gis melding uten ugrunnet oppphold, og kandidaten kan da likevel få underkjent perioden. For enkelte studieprogrammer kan det være bestemt annen vurderingsform for praksisopplæring. Dette bestemmes av dekan selv og vil framgå av fag- eller studieplan for det studieprogram det gjelder. KAPITTEL 10 - KLAGE 45 Klage over formelle feil ved eksamen 1. Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av klagenemnda ved Høgskolen i Telemark. 2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved ny sensurering etter denne paragraf skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. 44 nr. 3 bokstav c). Hvis feilen ikke kan rettes opp ved ny sensurering, skal det holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan påklages etter reglene i xx? 3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen framsatt, løper klagefristen etter denne fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. 4. Finner styret eller klagenemnden at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelsen av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve. 19

157 46 Klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse 1. Begrunnelse a) Studenten har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen av sine egne prestasjoner. Ved muntlig eksamen eller prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakter er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse, dersom studenten får meddelt karakteren elektronisk og kan fremsette krav om begrunnelse på tilsvarende måte, fremsettes én uke fra karakteren er kunngjort. b) Begrunnelse skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen, og for bedømmelsen av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter at karakter er fastsatt. 2. Klage a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering etter denne paragraf benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Er krav om begrunnelse for karakterfastsettingen eller klage over formelle feil ved oppgavegivingen eller gjennomføring av sensur fremsatt, løper klagefristen etter denne paragrafen fra studenten har fått begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. b) Ved flere deleksamener/ved bruk av løpende vurdering er det klagerett når endelig karakter i emnet er kunngjort. Det kan bare klages på endelig karakter i emnet. c) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått. d) Endring etter klage kan gjøres både til gunst og til ugunst for student. Hvis den endelige karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve og karakterfastsettingen endres etter klage, skal det holdes ny muntlig prøve til fastsetting av karakteren. e) Ved ny sensurering etter denne paragraf, skal sensorene kun få kunnskap om de generelle retningslinjer som er gitt for bedømmelsen. f) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages. g) Studenter kan klage individuelt på karakter ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har underskrevet skriftlig klage 47 Vitnemål og karakterutskrift 1. HiT utsteder vitnemål og Diploma Supplement for fullført grad eller yrkesutdanning, med de begrensninger som følger av bestemmelse om overlapping av grader i 16 (overlapping mellom grader). For øvrige studier utstedes karakterutskrift. Utstedelse av vitnemål fra HiT forutsetter at minst 60 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget, avlagt ved Høgskolen i Telemark, jf. forskrift om godkjenning av høyere utdanning Vitnemål utstedes normalt på norsk. For studier som tilbys på engelsk, utstedes vitnemål på engelsk. 3. Vitnemålet skal inneholde opplysninger om: 20

158 a) studieprogrammets målsetting, innhold og organisering b) hvilken utdanning som er gjennomført, c) hvilken tittel/grad som er oppnådd, d) navn, studiepoeng og karakter, og tid for avlagt eksamen i emne som er gitt, e) avsluttende karakter og som inngår i studieprogrammet, f) tidspunkt for fullført utdanning utdanning, g) tittel på større skriftlige oppgaver som for eksempel seminar-, prosjekt- og hovedoppgaver, h) karaktersystemet som er benyttet, i) hvorvidt utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner, j) læringsutbyttebeskrivelser. 4. Det utstedes normalt kun ett vitnemål pr. kandidat. I særlige tilfeller hvor det kan være sannsynliggjøres/ dokumenteres at vitnemål er bortkommet, kan det utstedes nytt vitnemål. Hver side stemples med «DUPLIKAT». Dersom kandidaten forbedrer karakterer som inngår i vitnemålet, dokumenteres dette gjennom karakterutskrift. 48 Fritak 1. Fritak for eksamen skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved samme eller annen institusjon. Det kan gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen. Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak. 2. Det er dekan for det fakultet hvor studenten er registrert, som fatter vedtak i søknader om fritak etter tilråding fra faglærer. 3. Dekan fastsetter frister for slike søknader. 4. Fritak for eksamen skal framgå av vitnemål og karakterutskrift med presisering av fritaksgrunnlaget. 5. Fritak fra obligatorisk undervisning gis bare dersom studentene kan dokumentere tilsvarende kunnskaper. Ved dokumentert sykdom og i andre særlige tilfelle kan dekan selv gi fritak fra obligatorisk undervisning under forutsetning at studenten utfører andre aktiviteter som fastsettes av dekan og som vurderes som vurderes til bestått. KAPITTEL 11 - DISPENSASJON. UTFYLLENDE BESTEMMELSER 49 Utfyllende bestemmelser Styret selv kan vedta utfyllende bestemmelser til forskriften med gyldighet for hele Høgskolen i Telemark. Dekan kan vedta utfyllende bestemmelser med gyldighet for vedkommende fakultet. Slike bestemmelser skal fremgå av de aktuelle fag- eller studieplaner, og må ikke være i strid med lov om universiteter og høyskoler eller bestemmelsene i denne forskrift. KAPITTEL 12 - DISPENSASJON. OVERGANGSORDNINGER. IKRAFTTREDEN 50 Dispensasjon Styret selv kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften. 51 Overgangsordninger????. 21

159 52 Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft fra og med studieåret Samtidig oppheves: FOR Forskrift om eksamen og studierett ved Høgskolen i Telemark FOR Forskrift om krav til bachelorgraden ved Høgskolen i Telemark FOR Forskrift om opptak og rangering til videreutdanning og høgre grads studier ved Høgskolen i Telemark Vedlegg 1: Følgende generelle kvalitative beskrivelser gjelder for de ulike karaktertrinnene (tas ut som vedlegg. Det samme gjelder beskrivelsene for MNT-fagene): Karakter Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget gor vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områder. D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Det kan være gitt fagspesifikke karakterbeskrivelser innenfor enkelte fagområder eller deler av fagområder. 22

160 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler Synnev Aas Aaby Saksgang Styret Høgskolen i Telemark Møtedato S-SAK 19/15 HØRINGSINNSPILL I det følgende har utdanningsseksjonen gitt kommentarer til de enkelte bestemmelsene. Nummereringen følger høringsutkastet. Dette er omarbeidet som følge av høringsinnspillene og det etterfølgende arbeidet. Endelig forslag har derfor ikke samme nummerering. Der hvor fremstår som hensiktsmessig er det inntatt en referanse til endelig forslag. Jeg ber styret merke seg at dette er de offisielle høringsinnspillene som kom inn innen fristen den 22. januar Det endelige forslaget er supplert med de diskusjonene arbeidsgruppen har hatt, og etterfølgende innspill pr. e-post. Det foreligger supplerende merknader i ca e-poster. KAPITTEL 1 GENERELLE BESTEMMELSER 1 - virkeområde Samme nummerering som i høringsutkastet. Ingen merknader fra høringsinstansene. Administrasjonen; - Foreslår endring i a), 2. setning; «Særskilte bestemmelser som gjelder doktorgradsstudier, omtales i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d) av nr. 1158». - Foreslår å ta ut henvisningen til forkurs for ingeniørutdanningen da dette ikke anses som nødvendig og virkeområdebestemmelsen under enhver omstendighet har et vidt nedslagsfelt. 2- definisjoner Samme nummerering som i høringsutkastet. 1

161 Merknader fra AF, EFL, TF og HS. EFL ønsker at ordet fagplan erstattet med programplan som følge av terminologien i nasjonale rammeplaner. TF ønsker at følgende definisjoner også defineres; a. prøve b. justerende muntlig eksamen c. oppgaver d. slutteksamen e. sluttoppgave AF ønsker at ordet prøve erstattes med ordet eksamen. Videre ønskes det at ordet konteeksamen tas inn, at enkeltemnestudent defineres, samt fordypningsenhet i selvkombinert bachelorgrad. HS ønsker at begrepet konteeksamen og enkeltemnestudent tas inn Administrasjonen: Arbeidsgruppen har hatt en grundig gjennomgang av listen over definisjonen, både i forhold til gjeldende forskrift og høringsutkastet. Gruppen besluttet at listen over definisjonene ikke måtte bli altfor omfattende, og at alt som var forklarende i de ulike bestemmelsene i forskriften ikke skulle gis en egen definisjon. For leserens del, som også er studenter, var det likevel viktig å presisere de formelle betegnelsene som går igjen i forskriften. Det er varierende i hvilken grad andre høgskoler har inntatt en liste over terminologi i sin forskrift. Det ble blant annet vurdert å innføre begrepet programplan. Dette som et nøytralt begrep som substitutt for betegnelsene fag- og studieplaner. Etter en diskusjon landet arbeidsgruppen på at det ikke var ønskelig å innføre et nytt begrep, når fag- og studieplaner er relativt sterkt forankret i organisasjonen og blant studentene. Definisjonen programplan brukes på nasjonalt nivå, på linje med fag- og studieplaner, men synes ikke å ha erstattet disse formelt. Fremstår som valgfritt og som et nøytralt begrep på studie- og fagplaner. Nøytralt i betydningen uavhengig hvor in-puten kommer fra. Prøve kontra eksamen: Begge begrepene fremkommer i uhl`s terminologi. I kommentarutgaven til uhl (Bernt) er det på s. 64 inntatt at ordet eksamen brukes om selve prøvingen av studenters kunnskaper og ferdigheter i et fag eller emne, et ord som brukes i rent teknisk og formell forstand (jf ot.prp nr s. 75). Ordet prøve omfatter en vurderingsform som ligger på nivået under eksamen. 2

162 En prøve kan f.eks inngå som en del av en eksamen, som et element i en eksamen. Karakter for prøve skal inngå som en del av den samlede eksamenskarakteren. Dette medfører at ordet prøve har sin selvstendige berettigelse, og bør ikke skiftes ut med ordet eksamen i sin helhet. - Konte-eksamen: Bestemmelsene om rett til ny eller utsatt prøve er ikke inntatt i uhl. og gis ved delegasjon i medhold av 3-9 (7). Ny prøve brukes om prøve/eksamen hvor kandidaten stryker. Ordet konteeksamen kan tas inn som alternativ terminologi under bestemmelsen om ny eksamen. Det oppfattes ikke som nødvendig å definere selvkomponert bachelorgrad. Dette fremkommer tilstrekkelig i teksten. Øvrige valgt er gjort ut fra en totalvurdering, og løpende diskusjoner i arbeidsgruppen. Definisjonene er alfabetisert for leservennligheten. KAPITTEL 2 - OPPTAK 3 virkeområde Nytt innhold og ny betegnelse. Ny 3 Opptakskrav. AF mener at teksten kan misforstås og at det bør henvises til at opptak til bachelor og årsstudier foretas sentralt. Administrasjonen: Det er ikke nødvendig med en egen virkeområdebestemmelse for opptak. Dette omfattes av virkeområdebestemmelsen i 1 som gjelder for hele forskriften. Valgt å definere de overordnede bestemmelsene for opptakskravene som en innledning til kap. 2 om opptak. 4 - minstekrav Samme nummerering og ingen merknader fra høringsinstansene. 5 generelle konkurranseregler Delt bestemmelsen, dels beholdt i 5, og delt i ny 6 og 7. Merknader fra TF og HS. 3

163 TF ønsker en redaksjonell endring i pkt 1. første avsnitt hvor rangeringen først henviser til karakterer knyttet til opptakskravet før konkurransepoeng ut over opptakskravet. TF ber videre om en tilbakemelding på hvorvidt rangeringen mht praksis vanskeliggjøres med ordlyden i 1 ledd, annet avsnitt. Administrasjonen: - Endringen i pkt.1 er foretatt. Gjennomgått ordlyden og konsekvensene av 1. ledd, 2. avsnitt. - Skilt ut de spesielle reglene for kvotering av søkere i ny 6, siden dette etter ordlyd og innhold er særskilte bestemmelser og ikke generelle konkurranseregler. Ny 6 Kvotering av søkerne. - Har videre skilt ut en ny 7 kalt 7 Spesielle konkurranseregler for søkere til pedagogikk. Også dette fremstår som spesielle konkurranseregler, fremfor generelle konkurranseregler. E 6 beregning av konkurransepoeng/rangering Flyttet til 8 i forslaget. Ny 8 Rangering på bakgrunn av konkurransepoeng. Merknad fra HS. Spør om begrepet gjennomsnittskarakter er knyttet til snittet på alle karakterene som er oppnådd på bachelor? Administrasjonen: Bestemmelsen gjelder uavhengig av nivå. Dersom underlaget er bachelorgraden, er det gjennomsnittet (vektet) av alle karakterene som fremkommer på karakterutskriften som er gjeldende. 7 opptak av søkere som ikke kan poengberegnes Flyttet til 9, lagt inn betegnelsen realkompetanse slik at det skal være enklere å finne bestemmelsen. Merknad fra HS Spør om bestemmelsen også gjelder mastergradsnivå. 4

164 Administrasjonen: Bestemmelsen omfatter mastergradsnivå, og bygger på forskrift om opptak til høyere utdanning av Ordlyden er omtrent lik som i sentral forskrift. Suppleres for mastergradsnivå av 2. og 3. ledd. Bør likevel beholdes for å ivareta opptak til bachelor og videreutdanning Ingen merknader fra høringsinstansene dispensasjon Ny 12 omhandler søknadsfrist. Merknader fra AF. - Ber om at det vurderes om dette bør være med i opptakskapittelet. Administrasjonen: - Bestemmelsen er tatt ut som følge av generelle bestemmelser om dispensasjon og utfyllende bestemmelser i avsluttende bestemmelser. For øvrig; - Opptak av søkere med utenlands utdanning er flyttet fra 8 til 10-9 Søknadsfrist er flyttet til ny 12 - Ny 11 Tidlig opptak er inntatt, var ikke med i høringsutkastet - Presisert at klage på opptak behandles av høgskolens klagenemnd - Alle endringene og presiseringene er gjort i samråd med leder for opptakskontoret KAPITTEL 3 GRADER Har endret på oppbyggingen av kapittel 3. Starter med en oversikt over hvilke grader HiT tildeler jf 14 og jf nasjonal forskrift om grader og yrkestitler fra Deretter beskrives krav til innhold i hhv bachelor- og mastergraden, før gradsbenevnelser i 17 og til sist tildeling og godskriving. 13 tilleggsbenevnelser for grader Flyttet til ny 17 gradsbenevnelser. Ingen merknader fra høringsinstansene. 5

165 Detaljeringsnivået tatt ut. Dels som følge av praktiske årsaker mht utskrivingen av vitnemålet, dels som følge av ønsket om et mer dynamisk verktøy for dette enn i forskrifts form, dels fordi det fremstår som hensiktsmessig å foreta en nærmere vurdering sett opp mot nasjonale føringer på området. Ikke en detaljeringsgrad som er påkrevet i forskrifts form. 14 krav til innhold i bachelorgraden Flyttet til ny 15. Merknader fra AF, EFL, TF og HS AF ønsker at ordet «normalt» diskuteres på faglig nivå jf 4. ledd. Dette støttes av HS. EFL ønsker en endring i 1. ledd, bokstav c. Ber om at det tas inn at valgfritt fag/emne på 30 stp må velges innenfor et annet fagområde enn fordypningsfaget. Fagområde er definert som en samling av beslektede emner som kan inngå i en bachelorgrad. Det er gruppen av beslektede emner som må være ulike ift fordypningen på 80 stp og valgfritt emne på 30 stp. EFL ønsker videre at det skal gis uttelling for faglig overlapping mellom fag/emner/studieprogram på lik linje som det gjøres i dag, 10 stp. TF ser det som problematisk at det inntas felles bestemmelser om veiledningstimer i forskriften. Dette pga ressursbruk og individuelle variasjoner. Dette støttes av EFL. Administrasjonen: Minstekrav til antall veiledningstimer er tatt ut av forskriften. Det er inntatt en intensjonsbestemmelse knyttet til veiledningsplikten for HiT, og omfanget av veiledningen skal inntas i emnebeskrivelsen. Arbeidsutvalget har hatt relativt grundige diskusjoner rundt oppbyggingen av en selvkomponert bachelor, og landet på at det skal stilles krav til bredde ved at det tas inn at fordypningsfagene skal tas innenfor ulike fagområder. Da dette likevel kan medføre utfordringer for enkelte fakultet, er det foreslått tatt inn en delegasjon til dekan som kan avvike fra kravet faglig sammensetning dersom det er nødvendig. Innstrammingen hva gjelder faglig overlapping er beholdt og representerer en endring fra gjeldende forskrift hvor det tillates overlapping på inntil 10 studiepoeng. Dette er valgt også ut fra utfordringer med å skrive ut vitnemål ved overlapping. 6

166 15 krav til innhold i mastergraden Flyttet til ny 16. Merknader fra AF, EFL, TF og HS AF kommenterer at mal fra INHM kan brukes ved avtale mellom student og fakultet. EFL ønsker ikke at kravene til obligatorisk veiledning skal inntas. TF; 2. ledd. Mener at det skal inntas krav om at kandidaten må ha fullført minimum 80 stp for å kunne starte på masteroppgaven. De er fakultetets mening at det er ikke er faglig forsvarlig å la en kandidat starte på masteroppgaven etter kun 30 stp. 5. ledd. TF mener at avslutning av masteroppgaven som skal skje ved presentasjon og eksaminasjon er hensiktsmessig fra et kvalitetssikringsperspektiv. Dette anses likevel ikke for å være hensiktsmessig i praksis. Dette både på grunn av vanskeligheter med å få eksterne sensorer til å komme til høyskolen/reisetid og utenlandske studenter som drar tidlig tilbake til hjemlandet. 6. ledd bokstav a. Ønsker ikke å tallfeste antall veiledningstimer. HS 2. ledd. Ønsker ikke en felles bestemmelse som gir en student rett til å starte på masteroppgaven når de har gjennomført kun 30 stp. Praktiserer pr i dag krav om at alle emner før masteravhandlingen må være bestått før avhandlingen kan påbegynnes. Spør også om begrepet masteroppgave skal gjeninnføres, fra tidligere masteravhandling. 4. ledd. Spør hva det betyr at dekan kan fastsette bestemmelser om tidsaspektet for mastergradsoppgaver. 5. ledd. Spør om bestemmelsen er et skal-krav og om dette er relatert til muntlig fremlegg av avhandlingen. 6. ledd. Mener at det er positivt at det stilles krav til veiledningstimer for master. Kommenterte ikke dette ift bachelor. Foreslår ikke nivå. 7. ledd. Kommenterer at fakultetet har egen avtalemal og spør om det finnes felles mal. Administrasjonen: Forslaget om bruk av mal fra INHM sjekkes nærmere ut, og felles avtalemal for masteroppgaven utarbeides når forskriften er vedtatt. 7

167 Kravene til obligatorisk veiledning er tatt ut, på samme måte som ved bachelor. Bestemmelsen om at en student kan påbegynne masteroppgaven ved kun 30 stp er tatt ut, slik at det blir opp til hvert enkelt fakultet å beslutte rammene for dette. Sentral forskrift definerer ikke problemstillingen. For særlig å dekke behovene til TF er det inntatt en delegasjon til dekan vedr. å fravike kravet til presentasjon og eksaminasjon i smale fag hvor det er vanskelig å skaffe ekstern sensor. Ikke tatt inn krav om at studenten må ha fullført minimum 80 stp da dette synes vanskelig gjennomførbart på institusjonsnivå. Tatt ut det som fremsto som en «rettighet» om at studenten skulle kunne starte på masteroppgaven etter 30 fullførte stp. Også dette som følge av variasjoner på institusjonsnivå og ønsket om større faglig tyngde før oppgaven påbegynnes. Hva gjelder spørsmålet om terminologien masteroppgave kontra masteravhandling følger det av UHR`s termliste at det er betegnelsen mastergradsoppgave/masteroppgave som brukes. Når det gjelder tidsaspektet for masteroppgaver er bestemmelsen i 3. ledd gitt for at dekan skal kunne gi føringer ift progresjon. 16 overlapping mellom grader Flyttet til ny 18 - tildeling og godskriving. Merknader fra AF og TF. AF ønsker at 1. ledd skal ha tilleggsbestemmelser om at for utstedelse av grad ved selvkomponert løp på gruppen med emner av minst 80 stp være tatt innenfor et fagområde som tilbys ved utstedende fakultet. AF spør videre om vi kan gå høyere enn 60 stp for å få ny grad, eller om det er begrensninger mht dette i lov/sentral forskrift. TF mener at den institusjonen hvor studenten har avlagt flest studiepoeng skal utstede vitnemål. Mener at det ikke er tilstrekkelig at det kun er avlagt 60 stp ved HiT for å tildele grad. 8

168 Administrasjonen: Overskriften i bestemmelsen er endret til tildeling og godskriving. Inntatt at for selvkomponert grad så skal minst 80 stp være tatt innenfor et fagområde som også tilbys ved HiT. 60 stp før utstedelse av nytt vitnemål/grad er beholdt som følge av at det ikke foreligger konkrete forslag til et annet nivå. Ikke begrensninger i sentral forskrift hva gjelder volum/tildeling av grad. Bestemmelsen er en minst -bestemmelsen, og det kan derfor stilles strengere krav der hvor dette eventuelt er hensiktsmessig. Minstegrensen for å synliggjøre overfor studentene at det må gjennomføres et volum før dette arbeidet kan påbegynnes. KAPITTEL 4 GENERELLE BESTEMMELSER OM ARBEIDSOMFANG, EMNER, VURDERINGSFORMER OG KARAKTERSYSTEM Kapittel 4 er delt og endret innhold i. Nytt kapittel 4 er betegnet som: Kapittel 4 Arbeidsomfang, emner og vurderingsformer arbeidsomfang Ny 19. Ingen merknader fra høringsinstansene. 18 obligatorisk undervisning og praksis Flyttet til ny 23, «Arbeidskrav», i nytt kap. 5. Merknader fra HS og SOT HS ber om at det vurderes å innta konsekvenser av for stor fravær. SOT ønsker at kun de forelesninger der kunnskapen ikke er tilgjengelig utenom klasseromsundervisning, forblir obligatoriske. Administrasjonen; Konsekvensene av for stort fravær reguleres av arbeidskravene, og virkningene av dette. 9

169 Fakultetene står relativt fritt til å stille arbeidskrav som vilkår for å kunne gå opp til eksamen etc. SOT sitt innspill må overleveres fakultetene som fastsetter de nærmere arbeidskravene. Dette vil ikke naturlig fastsettes i forskrifts form. Konsekvensen av at arbeidskravene ikke oppfylles er beskrevet som at studenten ikke kan gå opp til eksamen dersom arbeidskravene, f.eks ikke oppfylt nærværsplikt, er oppfylt. Presisert at resultatet av arbeidskravet skal beskrives som godkjent/ikke godkjent. Presisert at manglende oppfyllelse av arbeidskrav ikke kan påklages. Dette er ikke et uttrykk for en vurdering som resulterer i karakterfastsettelse og dermed automatisk klagerett etter uhl emnestørrelse Flyttet til ny 20. TF ønsker at ordet «normalt» inntas fordi de av pedagogiske hensyn har tilfeller hvor det ikke er hensiktsmessig med 10 stp, men 5 stp. Administrasjonen: Inntatt ordet normalt for å hensynta eventuelle tilfeller hvor det er behov for å avvike vurderingsformer Flyttet til ny 21. Merknader fra AF, TF, HS og SOT. AF ønsker at ordet prøve gjennomgående skal byttes ut med eksamen. AF ønsker videre at vurderingsformen gradsoppgaver defineres. Mener at rett nivå for gruppeoppgaver ref 3. ledd er i emneomtalen, ikke studie- eller fagplanen. 5. ledd, forslag til redaksjonelle endringer og ønsker at 9. ledd må ut eller mykes opp. TF ønsker tatt inn en ny vurderingsform. Langsgående vurdering i overensstemmelse ved anbefalte retningslinjer fra NRT (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning). Begrunnes i kravene til læringsutbytte i nasjonal rammeplan. Gjelder særlig prosjektmetodiske elementer. Ønsker ikke at antall deleksamener tallfestes i forskriften ut fra pedagogiske hensyn. 9. ledd. Ber om at bestemmelsen mht størrelsen på sluttprøver mykes opp eller tas ut. 10

170 HS ønsker ordet prøve byttet ut med eksamen. 20, 1. spør om bakgrunnen for vurderingen. Sammenholdes med uhl 3-9 og er hentet fra terminologien i nasjonale rammeplaner. Iht KSS-08 pkt. 3 emnebeskrivelser skal læringsutbyttet være uttrykt gjennom kunnskaper, ferdigheter og/eller generell kompetanse Ønsker heller ikke tallfesting av antall deleksamener, da de ofte har flere deleksamener enn det som fremkommer i forslaget. Ser videre behovet for en avklaring mht praksisstudienes status ift begrepet eksamen. Dette på bakgrunn av studenter som bruker lokal forskrift som virkemiddel for å hevde rettigheter i tilknytning til eksamen. 20,9. Eventuelle sluttprøver skal utgjøre maks 60 % av vurderingsgrunnlaget. HS spør hva dette betyr i relasjon til masteroppgaven, hva som betraktes som sluttprøve på master, og om avhandlingen fortsatt kan ha egen karakter. SOT 20,.3. Ønsker en redegjørelse for hva HiT tenker om studenter som ikke kan gjennomføre gruppeeksamen, og ønsker fastsatt en frist for å søke om individuell eksamen. 20, 10. Kritisk til å benytte eksamensbesvarelser til undervisnings- og forskningsformål. Spør om ikke dette er i strid med S-sak 108/14, vedlegg 1, side 7. Administrasjonen; Denne bestemmelsen er grundig diskutert og gjennomgått i arbeidsutvalget. Gruppen landet på å formulere disse noe annerledes enn i høringsutkastet. Innledningen har ivaretatt at vurderingsformene kan skje med eller uten tilsyn, individuelt eller i grupper, hver for seg eller i kombinasjon. Deretter er vurderingsformene definert bredere, for å ha et større nedslagsfelt i håp om at dette medfører færre misforståelser. TF har sterkt ønsket seg at vurderingsformen langsgående vurdering skal tas med. TF forstår innholdet i denne vurderingsformen slik at denne kan inneholde en løpende vurdering, både med skriftlige og muntlige elementer (i motsetning til en mappevurdering), som skal resultere i en endelig karakterfastsetting. Det er henvist til praksisen fra NMBU hva gjelder dette. Høgskolen i Harstad definerer dette som en samlet vurdering. Har landet på å bruke terminologien fra uhl. løpende vurdering, hvor praksis deretter må samstemmes med nasjonale føringer og bestemmelser. 11

171 Uhl bruker som tidligere nevnt, jf 2, terminologien prøve og eksamen. Det er meldt fra fakultetene at disse ikke bruker betegnelsen prøve, og at de som følge av dette ikke ser det som nødvendig at denne formen er presisert i forskriften. Dette bør likevel være med, både i relasjon til uhl. og fordi dette på et annet tidspunkt kan bli aktuelt å ta i bruk. Ref. også formelt hierarki mht begrepsbruken. Ad SOT`s merknad, bestemmelser er ikke i strid med S-sak 108/14, vedlegg 1 (å benytte eksamensbesvarelser til undervisnings- og forskningsformål). Inntatt at studenter kan søke om å få individuell eksamen på særskilte vilkår, der hvor det er satt opp gruppeeksamen. Bestemmelsen om at sluttvurdering skal utgjøre maks 60 % av vurderingsgrunnlaget er beholdt hjelpemidler Flyttet til ny 51, i nytt kap. 9, Eksamen. Merknader fra AF, EFL, TF og SOT AF mener at det er praktisk vanskelig å vedlikeholde vilkårene for bruk av hjelpemidler til eksamen i studie- og fagplanen, jf 20, 1. ledd. Mener at det er tilstrekkelig at emneansvarlig opplyser om dette i undervisningen eller på Fronter. Påpeker dårlig språkbruk i 2. ledd. EFL støtter at det ikke skal inntas i fagplanen, men stå i semesterplanen eller kunngjøres på fronter. Spør om hva som er hensikten med å henvise til at det under digital skriftlig eksamen kan tillates helt eller delvis åpent nett. TF støtter synet om at tillatte hjelpemidler opplyses om i Fronter. SOT ber om at det utarbeides gode rutiner for sjekk av hjelpemidler. Administrasjonen: Myket opp bestemmelsen, og inntatt en overordnet beskrivelse om at tillatte hjelpemidler skal opplyses om ved emnestart, men ikke låst til på hvilken måte. Også tatt inn krav til å opplyse om dette i tilknytning til den enkelte eksamen. - Ad SOT sitt ønske om rutiner for sjekk av hjelpemidler vurderes dette i utfyllende bestemmelser. 12

172 - Tar ut bestemmelsen om at det ved digital skriftlig eksamen under tilsyn kan tillates helt eller delvis åpent nett. Fanges opp av 1. ledd ref henvisningen til emnebeskrivelsen. 22 karaktersystem. Utregning av endelig karakter. Inntatt i nytt kap. 5 Karaktersystem, arbeidskrav og veiledet praksis, fortsatt 22. Merknader fra AF, TF, HS og SOT AF kommenterer at det i 1. ledd må fremgå av emneomtalen, og ikke studie- og fagplanen hvilket karaktersystem som skal benyttes. TF ledd; henviser til at det må spesifiseres hva et karaktersystem er, ref. gradert/ugradert karakterskala. 22, 2 og 3 ledd; mener at det ikke skal gis noen kobling mellom vurderingsuttrykkene, dvs at bestått/ikke bestått skal relateres til et minimum på den graderte karakterskalaen. 22, 5. ledd; ber om en omformulering av bestemmelsen. Ta ut 2. setning, og legge dette inn i et nytt punkt. Relateres til behovet for prosentpoengmetoden, og ønsket om å ikke bidra til karakterdrift, ref SØF-rapporten. HS ledd. Oppgir at det vil by på utfordringer da noen deleksamener vurderes som bestått/ikke bestått, og andre med karakter ledd; ønsker at karakteren også kan justeres ned. SOT uttrykker seg kritiske til bruken av karakterbetegnelsen i 2. ledd. Til 3. ledd påpeker de at grensen bør heves til karakterkrav C, der hvor det er krav om dette for å fortsette studieløpet. Administrasjonen: Valgt å definere karaktersystemet ved bruk av uhl.`s terminologi i 3-9 (6). Koblingen mellom den graderte og den ugraderte delen av karaktersystemet er tatt ut. Endelig vurdering ved bruk av den ikke-graderte skalaen foretas ved en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. I noen tilfeller er det krav til 100 % score, som f.eks medikamentberegning ved HS. Tas ut for at det ikke skal gis en uberettiget forventning om nivået for bestått/ikke bestått. 13

173 Tidligere 5. ledd, nå 3. ledd i det vesentlige beholdt. Problemstillingen fanges opp av vurderingsformen løpende vurdering. Inntatt matrisen over den graderte skalaen for leservennligheten. Presisert øvrige deler av ordlyden. Inntatt at karakteren kan justeres med inntil èn karakter. Ikke kun opp. Da koblingen mellom vurderingsuttrykkene er tatt ut er merknaden fra SOT ivaretatt. KAPITTEL 5 STUDIERETT. TAP AV STUDIERETT. Er lagt inn i nytt kap. 6 Studierett, privatister og permisjon studierett Splittet og flyttet til ny 25 Studierett, og ny 27 Forlenget studierett. Merknader fra AF, EFL og SOT AF foreslår at pkt 2 og 3 slås sammen. EFL ønsker en presisering av studierett for årsstudium. Henviser til at de ikke regner med at slike studenter skal få tilleggstid på inntil 2 år, jfr 1. ledd. Ad 3. ledd ønsker EFL at det ikke settes tidsfrist i forskriften. - SOT ber om at det tas med en spesifikasjon på om studenter som ikke har fullført alle fag meldes opp automatisk, eller om disse må gjøre dette selv. Administrasjonen: Har valgt å splitte bestemmelsen for å tydelig presisere vilkårene for forlenget studierett. Merknaden fra AF er ivaretatt som følge av dette. Inntatt et nytt 3. ledd for å presisere at forlenget studierett ikke omhandler kortere studieløp som enkeltemnestudier eller oppdragsstudier. Inntatt at for årsstudier kan studieretten beholdes i inntil ett år, dette som følge av meldt praksis fra fakultetene. Har også valgt å legge hovedregelen om opphør av studieretten i en egen bestemmelse for å synliggjøre dette prinsippet. 14

174 Har tatt ut at når studieretten har gått ut kan studenten søke nytt ordinært opptak. Dette anses som overflødig, så lenge tap av studierett ikke kan gjøres permanent. 24 tap av studierett Flyttet til ny 28 Tap av studierett. Merknader fra AF, EFL og HS AF spør om hva som mistes i relasjon til tap av studierett. Anser deler av teksten for å være overflødig. Ønsker en presisering i 2. ledd, med henvisning til 1. ledd pkt c,d og e. EFL påpeker at det ikke er inntatt at manglende innbetaling av semesteravgift fører til tap av studierett. HS Støtter henvisningen til pkt c, d og e, ref. merknad fra AF. Administrasjonen; Merknaden om at manglende innbetaling av semesteravgift fører til tap av studierett tas til følge. 2 har definert studierett, og konsekvensene av tap av studierett skal fremkomme av dette. Har gitt en ny 28 om forlenget studierett for å presisere dette tydelig. KAPITTEL 6 KRAV TIL REGISTRERING OG OPPMELDING. BEKREFTELSE AV UTDANNINGSPLAN. ANTALL EKSAMENSFORSØK. Bestemmelsene om eksamensforsøk er flyttet til kap. 9, Eksamen utdanningsplan Flyttet til ny kap. 7, 31. Merknader fra AF og HS 15

175 AF påpeker at når studenten bekrefter utdanningsplanen på studentweb blir de automatisk undervisningsmeldt og meldt opp til eksamen. Anbefaler at det tas inn at studentene selv må melde seg opp til emner som kommer i tillegg til utdanningsplanen. Ønsker ordet eksamensmelding byttet ut med vurderingsmelding. HS 25, 2. ledd; ønsker at utdanningsplanen endres etter avtale mellom fakultet og student. 25, 3. ledd; ordet eksamensmelding må erstattes av ordet vurderingsmelding. Administrasjonen: Merknadene fra HS er ivaretatt ved at teksten er justert. Ad oppmelding til eksamen er dette inntatt i ny revisjon av utdanningsplan Implementert i 31. Merknader fra AF, EFL og HS AF ønsker at det tas inn en begrensning i 2. ledd relatert til studenter som er vesentlig forsinket i sine studier skal innkalles til samtale. EFL etterspør nærmere informasjon om reglene angitt i 3. ledd. «Styret fastsetter nærmere regler for endring av utdanningsplan». HS støtter forslaget fra AF om at det kun er studenter som er vesentlig forsinket som skal kalles inn til møte, som følge av arbeidsmengden. Administrasjonen: Kravet om at HiT skal innkalle studenten til samtale ved vesentlig forsinkelse er tatt ut. Inntatt i (3) som en intensjonsbestemmelse, gitt delegasjon til rektor ift utfyllende bestemmelser hva gjelder endring, og for å synliggjøre et eventuelt behov for endring. 27 semesteravgift. Registrering og oppmelding. Bekreftelse av studieplan. Antall eksamensforsøk. 16

176 Bestemmelsen er endret og splittet opp i forslaget. Semesteravgift fremkommer i ny 32. Registrering og oppmelding i ny 37. Merknader fra AF, TF og HS. - AF 27, 1. ledd; ønsker at det tas inn «ph.d-studenter på kvoteprogram», da phd er ansatte. 27, 5. ledd; Foreslår blant annet at det tas inn at semesteravgift skal være betalt innen fristen for oppmelding til eksamen. - TF synliggjør et behov for å kunne kreve tidligere oppmelding enn det som er fastsatt som følge av planlegging av ressurser, booking av grupperom etc. Henviser til at det er uheldig å bruke en applikasjonsavhengig betegnelse som StudentWeb, i fall dette erstattes. 6. ledd; anser leddet for å være overflødig etter innføringen av studentweb. Påpeker videre at det for korte frister for å mede fra om feil ved eksamensoppmeldingen (48 timer). Ønsker at det tas inn at studentene skal ha ansvar for å kontrollere at eksamensoppmeldingen er korrekt før fristen for oppmelding. - HS støtter TF sitt syn på at 6. ledd er overflødig etter innføring av studentweb. Administrasjonen: Imøtekommet ønsket fra AF om å presisere at dette gjelder ph.d-studenter. Inntatt i ny 36 (3) at semesteravgift må være betalt før det gis eksamensrett. Ad behovet for tidligere oppmelding; det er inntatt i 37 (1) at studenter uten utdanningsplan og for enkeltemnestudenter melder seg opp iht nærmere fastsatte frister på delegasjon. Har tatt ut at studenten kan melde feil ved eksamensmeldingen inntil 48 timer før eksamen som følge av praktiske utfordringer med å følge opp. Gitt delegasjon til rektor hva gjelder frist for oppmelding, som også vil ivareta behovene knyttet til tidlig oppmelding. 28 antall eksamensforsøk 17

177 Flyttet til ny 39 kalt «Antall eksamens- og praksisforsøk». Merknader fra AF, TF, HS og SOT AF spør om 7. ledd er mest relevant for TF. TF spør om hvilke tre hovedalternativer bestemmelsen henviser til, jf 4. ledd. HS spør om 9. ledd betyr at studenter som får dårligere karakter på 2. forsøk kan velge å beholde karakteren på 1. forsøk, SOT er kritisk til ordlyden da de leser den slik at HiT kan nekte studenter å fremstille seg til eksamen før tredje forsøk. Ber om at retten til 3 forsøk stadfestes. Presiserer viktigheten av 1. ledd. Administrasjonen: Endret vinklingen på ordlyden etter ønske fra SOT. Endret oppbyggingen av hele bestemmelsen. Tatt ut at delkarakterer, også F, kan regnes inn i emnekarakteren. Dette spørsmålet har i det vesentlige vært diskutert i arbeidsgruppen. Presisert at det er den beste karakteren som gjelder, uavhengig av hvilket forsøk denne er et resultat av trekk fra eksamen Flyttet til ny 40. Merknader fra AF og TF AF er positive til at trekk fra eksamen nå må skje 14, mot tidligere 7 dager. Ønsker at trekk fra eksamen utelukkende skal skje via studentweb. Skriftlig trekk genererer for mye arbeid. TF ønsker ny formulering i 3. ledd; «Hvis eksamenskandidaten trekker seg etter fastsatt frist, ikke møter opp eller unnlater å gjennomføre eksamen, teller dette som ett forsøk». 18

178 Administrasjonen: Presisert at det er på emnenivå dette gjelder, og lagt inn en begrensning ift progresjonskrav ift det aktuelle studieprogram. Tatt ut at studenten også kan trekke seg skriftlig, dette skal kun gjøres via StudentWeb. Imøtekommet forslag til språklig endring i 3. ledd. Fjernet henvisningen til ikke møter opp da dette allerede er omtalt tidligere i bestemmelsen. 30 permisjon Inntatt i kap. 6, samme. Merknader fra EFL og HS EFL ønsker at det tas inn at permisjon kun skal gis ved tungtveiende grunner. HS henviser til 19, 2. ledd i nåværende forskrift. En student som har fått innvilget permisjon, skal så langt det er mulig få gjenoppta studiet på det tidspunktet som er angitt ved innvilgelsen. Tidspunktet for gjenopptakelse kan være betinget av at det er ledig studieplass i aktuelt semester/kull. Dersom det ikke er kapasitet, skal det settes opp prioritert venteliste. Studenter som har hatt fødselspermisjon har fortrinnsrett ved gjenopptak. Administrasjonen; Etter ønske fra fakultetene er det tatt inn igjen en begrensning i å kunne kreve permisjon, tilsvarende regelverket pr. i dag. Permisjon kan likevel innvilges som en utvidet rettighet etter søknad, og på nærmere vilkår, men studenten vil ikke ha krav på det. Presisert nærmere konsekvensene av permisjon etter endt utløp. Da det er inntatt begrensninger ift rettighetene til permisjon er det mindre nødvendig å foreta endringen HS foreslår. KAPITTEL 7 EKSAMENER OG PRØVER SOM ARRANGERES. GJENNOMGANG AV EKSAMEN Nytt kap. 7 er kalt «Utdanningsplan og semesteravgift». 31 adgang til eksamen Flyttet til ny 41 tidspunkt og omfang for eksamen. Merknader fra AF, EFL, TF, HS og SOT 19

179 AF ønsker inntatt at foreløpig eksamensplan publiseres ved semesterstart, og at endelig plan legges ut på studentweb innen rimelig tid. Eksamensplanen er normalt klar ved semesterstart ved AF. Ønsker dermed ikke et forskriftskrav om at eksamensplanen skal legges ut senest før semesterstart. Spør om det er realistisk at emneansvarlig skal kunngjøre tidspunkt for muntlig prøve, ref. 2. ledd. EFL ønsker 1. ledd endret til «eksamensperioden kunngjøres ved semesterstart. Eksamensdatoer kunngjøres innen 1. februar for vårsemesteret og innen 1. oktober for høstsemesteret.» Administrasjonen: Bestemmelsen er endret, og er nå kalt tidspunkt og omfang for eksamen. Ikke gitt så stramme begrensninger ift hvordan kunngjøringen skal skje, og når dette skal skje. Myket opp for å ikke risikere unødvendige klager, dersom dette av praktiske årsaker ikke var gjennomførbart likevel. 32 ordinær eksamen Ingen merknader. Ny 42. Delt i ledd. 33 utsatt, ny eller ekstraordinær eksamen Bestemmelsene flyttet til hhv: 43 Utsatt eksamen ved gyldig fravær 44 Ny eksamen/kontinuasjonseksamen 45 Ekstraordinær eksamen eller prøve Merknader fra AF, EFL, TF, HS og SOT AF 33, 1. ledd; ønsker at ny eksamen angis som konteeksamen. 33, 1. ledd bokstav e; ønsker ordet prøve byttet ut med eksamen. Påpeker at bokstav j som det henvises til ikke eksisterer. 20

180 33, 2. ledd; henviser på ny til ordet konte 33, 3. ledd, anser det som veldig viktig at det legges inn en begrensning ift antall stryk, f.eks minst 5 for å arrangere ny. EFL 33, 1. ledd bokstav g; forslår å sløyfe rett for gravid student. Støtter AF i sitt syn på at det må legges inn begrensninger ift antall stryk for å sette opp ny/konteeksamen. TF 33, 1. ledd bokstav d; mener det er uheldig å stenge muligheten for å arrangere utsatt eller ny eksamen før ordinær eksamensperiode påfølgende semester. Ønsker at dette er opp til hver enkelt fakultet. 33, 1. ledd, bokstav f; påpeker henvisningen til bokstav j, som ikke finnes 33, 3. ledd, bokstav a; påpeker at innholdet ikke samsvarer med overskriften. Definerer ny eksamen ved stryk som ekstraordinær. 33, 3. ledd bokstav a; ønsker å fortsette med en begrensning ift antall studenter som stryker for å sette opp ny eksamen. SOT henviser også til at bokstav j) i 1. ledd ikke finnes Administrasjonen: Ryddet i bestemmelsene for å presisere innholdet av, rammene for og konsekvensene av de ulike betegnelsene. Begrepet kontinuasjonseksamen er tatt inn ved ny eksamen som følge av stryk. Strammet inn bestemmelsen ift høringsutkastet, og stilt krav om et minimumsantall for at dette skal utløse en plikt for høgskolen til å måtte sette opp slik eksamen. Rettighetene for gravide ift utsatt eksamen følger av uhl Kan ikke ta ut ledd bokstav g, følger av uhl 4-5, 1. ledd. Enig med TF at 3. ledd må omformuleres, og ikke gi inntrykk av å være konteeksamen. Ekstraordinær eksamen må skille seg tydelig fra ny og utsatt hvis det skal ha noen hensikt. Enig med høringsinstansene at det skal legges inn en begrensning ift antall stryk før å sette opp ny/konteeksamen. 34 gjentak av masteroppgave og andre oppgaver Inntatt i ny 39 (3). 21

181 Merknader fra EFL og TF EFL 34, 1. ledd; påpeker at det er positivt at det legges begrensninger på muligheten til å levere ny masteroppgave for å forbedre karakteren. 34, 4. ledd; ønsker definisjon av begrepet «oppgave». TF påpeker at det er positivt med begrensningen i nytt forslag 35 gjennomføring av skriftlig eksamen Inntatt i ny 48. Presisert at dette gjelder skriftlig eksamen under tilsyn. Merknader fra AF og HS AF ønsker presisering av overskrift til å gjelde skriftlig eksamen under tilsyn. 35, 6. ledd; ønsker tilleggstekst; «Vesker, yttertøy, avslåtte mobiltelefoner og lignende skal plasseres på anvist sted i lokalet. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater er ikke tillatt.» 35, 9. ledd. Ønsker å tilføye at «Studenten skal levere to eksemplar av besvarelsen». 35, 10. ledd; ønsker et nytt 10. ledd. «Kandidater som avbryter eksamen uten å levere besvarelse, skal levere ark påført kandidatnummer, emnekode, emnenavn og antall leverte ark. Kandidater som avbryter eksamen pga sykdom må levere legeerklæring senest syv dager etter eksamen jf 33 a).» HS støtter AF sitt syn på behovet for presisering i 6. ledd. Stiller spørsmål ved hvorvidt drikke også skal angis som følge av detaljeringsnivået. Støtter også AF sitt syn på nytt pkt 10, og ønsker en presisering i 13. ledd mht ansvarlig faglærers tilgjengelighet. Mener det er tilstrekkelig at vedkommende kan tilkalles. Administrasjonen: Endret innhold og oppbygging, gitt nærmere presiseringer. Blant annet gitt eksamenskandidater som kommer 30 minutter for sent adgang til eksamen kun i særlige tilfeller. 36 offentlig eksamen Merknader fra AF, TF og HS AF ønsker ordet prøve strøket i 1. ledd, og henviser til at 2. ledd er inntatt også i 37. TF ønsker en tydeligere definisjon av hva som er offentlig. 22

182 HS påpeker likheten til 37 og ber om at en av disse slettes. Administrasjon: Tatt ut i sin helhet, da dette likevel følger av uhl Trolig heller ikke et praktisk problem. 37 gjennomføring av muntlig eksamen Ny 49. Merknader fra AF, TF og HS AF påpeker sammenhengen til 36 hva gjelder offentlig eksamen. TF påpeker det samme. HS påpeker at bestemmelsen i 4. ledd, med krav om at det må gå 24 timer fra sensur faller på skriftlig del til det avholdes muntlig er i strid med deres praksis, og ikke ønskelig. Tatt ut 24-timersregelen fra kunngjøring av sensur. 36 tatt ut, ref. henvisningen i høringsinnspillene tilrettelegging Ny 50 tilrettelegging under eksamen. Merknader fra AF, TF og HS AF ønsker at det i 5. ledd, bokstav a) presiseres at dette skal gjelde skriftlig skoleeksamen under tilsyn. I bokstav d) ønskes ordet to, i stedet for tallet 2 presisert. TF kommenterer at de i 5. ledd bokstav e) legger til grunn at dette ikke gjelder deres engelskspråklige masterprogram. 34, 5. ledd bokstav c. Oppfatter at forslaget begrenser tilretteleggingen for dyslektikere. Spør om det er bevisst. HS spør om det etter 5. ledd bokstav d) er mulig å åpne opp for at studenter med et annet morsmål enn norsk kan bruke pc med retteprogram. Administrasjonen: Gjort mindre endringer. F.eks presisert i (5) e at utvidet eksamenstid for fremmedspråklige studenter kun gjelder de to første semestrene de er registrert som student ved en uhinstitusjon, og ikke på generelt grunnlag. Ikke gjort realitetsendringer hva gjelder dyslektikere ift et ønske om å stramme inn, men ut fra antatt behov for tilrettelegging. 23

183 39 og 40 Ingen merknader. Tatt ut 39 og innlemmet i (6) i fusk annullering av eksamen, utestenging Ny 52 annullering av eksamen og utestenging. Merknader fra AF og SOT AF ønsker ordet prøve strøket fra teksten. SOT påpeker at 3. til 7. ledd har feil innrykk. Administrasjonen: Ref. tidligere diskusjoner rundt terminologien prøve. Merknaden til SOT ivaretatt ifbm korrektur. 42 annullering. Bortvisning. Utestenging Ingen merknader. Administrasjonen; til dels likelydende overskrifter i utkastets 41 og 42. RUST (register om utestengte studenter) flyttet fra 42 til ny 61. KAPITTEL 8 FALT UT I HØRINGSUTKASTET. Nå angitt som kap. 8 Internasjonalisering/delstudier i utlandet. Inntatt de overordnede bestemmelsene/intensjonen vedr. utenlandsstudier i samråd med leder for internasjonalt kontor. Valgt tatt inn for å synliggjøre temaet, ikke for å gjøre realitetsendringer. KAPITTEL 9 SENSUR. KARAKTERUTSKRIFT OG VITNEMÅL. FRITAK. NYTT KAPITTEL 9 EKSAMEN OG ØVRIG VURDERING 43 elektronisk innlevering og bruk av plagiatkontroll Inntatt i ny

184 Merknader fra TF og HS TF spør om man er sikker på at all eksamensbesvarelser lar seg kontrollere elektronisk. Ber om at punktet omformuleres for å ha høyde for f.eks scannede håndskrevne oppgaver. HS kommenterer at dette er et krevende arbeid, og spør om hvem som skal utføre dette. Dersom det er de fagansvarlige påpeker HS at dette får konsekvenser for den tiden som er avsatt til sensurarbeidet. Administrasjonen; Ordlyden er endret for å gjøre den mer presis, og mindre «streng» hva gjelder HiT`s forpliktelser. Ikke utformet som et krav til HiT, men for å synliggjøre for studentene at dette er et kvalitetssikringsverktøy som brukes. 44 sensorer og sensur Lagt i nytt kap. 10 og i ny 55 Sensorordning og sensur. Merknader fra AF, EFL, TF og HS. AF 44, 1. ledd: ønsker en språklig endring i 1. ledd, hvor ordet evaluering byttes ut med vurdering, og hvor ordet vurderingsuttrykk byttes ut med karakterfastsettes. Påpeker for øvrig at dette er i tråd med dagens praksis ved fakultetet, og at rulleringsordningen er akseptabel. 44, 2. ledd; ønsker ordet lærer strøket. 44, 10. ledd: Ønsker en omformulering og henvisning direkte til studentweb. Mener det er overflødig at sensurlistene skal være anonyme som følge av hvem som har tilgang til studentweb. EFL 44, 1.ledd: går mot forslaget om at det for alle emner skal være to sensorer pga økonomiske årsaker. 44, 3. ledd: støtter forslaget om at bachelor og master skal ha ekstern sensor, men ser ikke helt hvorfor muntlig eksamen skal ha to sensorer. 44, 8. ledd: mener sensurfristen for gradsoppgaver og andre større skriftlige arbeider på 6 uker er for lang, særlig på grunn av vitnemålsproduksjonen. Ønsker 4 uker. TF 44, 1. ledd: kommenterer at det er positivt for kvalitetssikringen med 2 sensorer, men ser 25

185 utfordringer for «smale» fag. Imøteser kvalitetskravene til intern sensor og hvor mye tid vedkommende skal bruke for å være faglig skikket til vurderingen. 44, 3. ledd bokstav a); TF mener det er trøblete med krav til ekstern sensor på bacheloroppgaven av praktiske årsaker. Presiserer at dette ikke handler om økonomi. Ser utfordringer med at ekstern sensor skal kunne delta på prosjektveiledningen, etc, og ber om at dette tas ut for bachelor. 44, 3. ledd bokstav b). Henviser til ønsket om ny vurderingsform, langsgående vurdering, og bruk av interne sensorer ved karakterfastsettelse for prosjekt. Ønsker ikke ekstern sensor for den muntlige delen. 44, 11. ledd: ønsker en endring av bestemmelsen, slik at kunngjøring av sensur foretas uten ugrunnet opphold. Henviser til sensurmøtene som må foreta vurderingen først. Ønsker et nytt 13. ledd; Ønsker utfyllende bestemmelser om at det på enkelte studier kan være bestemt en annen vurderingsform for profesjonsfaglig praksis. HS 44, 1. ledd; kommenterer at sensur med to sensorer, både intern og ekstern på alle vurderinger hvert semester vil bli en for stor belastning for instituttene og kreve økte ressurser på eksamenskontorene. 44, 5.ledd; spør om bestemmelsen innebærer at praksisen med ekstern sensor som eksamenskommisjonens leder bortfaller. 44, 10. ledd; ønsker direkte henvisning til studentweb. Administrasjonen: Bestemmelsen er endret på flere punkt. Splittet opp for lesbarhetens skyld og på bakgrunn av bestemmelsens materielle innhold. Krav om to sensorer er relatert til formelle eksamener, og ikke enhver evaluering underveis i emnet. Som f.eks delprøver, hvor resultatet akkumuleres, eller praksisoppgaver etc. Arbeidsgruppen har hatt grundige diskusjoner knyttet til klagerett og bruk av vurderingsformen langsgående vurdering. Dette i første rekke for å imøtekomme behovet til TF, som finner det hensiktsmessig å bruke prosentpoengmetoden anbefalt av NRT. En tradisjonell vurderingsform, med karakterfastsettelse for hver enkeltstående vurdering medfører både karakterdrift som følge av forhøyningsreglene og mye arbeid for fakultetet. Krav i uhl 3-9 (2). Tydeliggjort at uhl. lar institusjonen selv velge hvordan den eksterne vurderingen skal foretas. Om det er på enkeltbesvarelsesnivå, eller i forhold til selve vurderingsordningen. 26

186 Presisert at ved uenighet mellom to sensorer, skal vurderingen gjøres av en tredje ekstern sensor, hvis mening vil være utslagsgivende. Det er et krav i sentral forskrift om mastergraden at denne skal sensureres også av ekstern sensor. Det er imidlertid ikke gitt tilsvarende sentrale bestemmelser på bachelor-nivå. Dette er derfor valgt, som ledd i kvalitetssikringen mht riktig karakternivå. KAPITTEL 10 KLAGE NYTT KAPITTEL 10 SENSORORDNING OG SENSUR 45 klage over formelle feil ved eksamen Flyttet til ny 59. HS spør om det i 45 og 46 er ment at studentene også muntlig kan kreve begrunnelse for karakteren. Ber om at det vurderes å stille krav om at studentene MÅ be om begrunnelse før klage kan inngis. Spør om klageretten på masteravhandlinger som består av både skriftlig og muntlig del. Skal det gjennomføres ny sensur i disse tilfellene? Hvis så påpekes det at dette blir en svært kostbar ordning. Administrasjonen: Disse bestemmelsene følger av uhl. Vi kan derfor ikke legge inn andre vilkår enn det som følger av de nasjonale bestemmelsene. Det er ikke tenkt å gjøres noen realitetsendringer hva gjelder klageretten på masteravhandlingene. Vilkårene knyttet til klage på muntlig fremstilling følger som ellers av uhl. 46 klage over karakterfastsetting rett til begrunnelse Flyttet til ny 60. Merknader fra AF, EFL og HS. AF stiller spørsmålet om det kan kreves at det skal bes om begrunnelse før klageretten inntrer. Ønsker en språklig endring i 1. ledd, bokstav a). Ber videre om at 2. ledd, bokstav e) tydeliggjøres. Anbefaler at det presiseres at dette er et spørsmål om blindsensur. 27

187 EFL mener at det ikke er gjennomførbart at det kun kan klages på endelig karakter i emnet, ref. 2. ledd, bokstav b). Påpeker at det må kunne klages på enkelteksamener som nå. Stiller spørsmålstegn ved hva løpende vurdering er. HS ber om at det vurderes å stille krav om at studentene MÅ be om begrunnelse før klage kan inngis. Spør om klageretten på masteravhandlinger som består av både skriftlig og muntlig del. Skal det gjennomføres ny sensur i disse tilfellene? Hvis så påpekes det at dette blir en svært kostbar ordning. Kommenterer videre at de er uenig i at det ikke skal kunne klages på deleksamener etc. Administrasjonen; Bestemmelsen er endret. Det følger av uhl. 5-3 at studenten kan klage på karakterfastsettelsen av sine prestasjoner. Der hvor det gis delkarakter utløses også klagerett. Det blir dermed avgjørende å finne andre alternative vurderingsformer for å hindre karakterdrift uten å komme i konflikt med studentens klagerett. Det følger også av uhl at studenten har rett til å be om begrunnelse, ingen plikt. Vi kan derfor ikke sette som vilkår at studenten skal kreve begrunnelse før det kan klages. Men, for å forsøke å minimere antall krav om begrunnelser har HiT stort handlingsrom ift hvordan begrunnelsen skal gis. Det kan tenkes at dersom vi dreier over mot muntlige begrunnelser, hvor studenten selv må legge ned litt mer innsats i å få begrunnelsen, så vil det kanskje virke dempende. Strengt tatt ikke nødvendig å innta disse bestemmelsene i lokal forskrift da de følger av uhl. Dette er likevel valgt for opplysningens skyld, og fordi dette er bestemmelser det er viktig å ha et aktivt forhold til. 47 vitnemål og karakterutskrift Lagt i nytt kap. 11 vitnemål. Merknader fra AF, TF og SOT AF ønsker en mindre endring i 3. ledd, bokstav f)? uklart. TF viser til deres kommentarer til 16, - TF mener at den institusjonen hvor studenten har avlagt flest studiepoeng skal utstede vitnemål. Mener at det ikke er tilstrekkelig at det kun er avlagt 60 stp ved HiT for å tildele grad. Ønsker en omformulering av 4. ledd, noe uklart hva som er forskjellen i deres forslag og det som er gjeldende. 28

188 SOT påpeker skrivefeil. Ordet utdanning kommer to ganger etter hverandre i 3. ledd, bokstav f). Administrasjonen: Særlig i forhold til selvvalgt bachelor må det vurderes nærmere hvordan vitnemålet skal utstedes, i betydningen hvilken tekst som skal fremkomme. Det er behov for en nærmere vurdering av dette spørsmålet, derfor er det valgt å ikke legge endelige krav for dette i forskrifts form. 48 fritak Ny 54 Innpassing/fritak. Merknader fra AF, EFL og HS AF ønsker en språklig endring i 2. ledd. Ønsker at begrepet innpassing brukes fremfor fritak., det samme kommenteres for 4.ledd. EFL spør hvordan realkompetanse skal dokumenteres. HS mener at det bør avklares hvorvidt det er begrepet fritak eller innpassing som skal brukes. Administrasjonen: Det er gjort vesentlige endringer i bestemmelsen hva gjelder presisering av språkbruk og tydeliggjøring av hensikten med bestemmelsen. KAPITTEL 11 DISPENSASJON. UTFYLLENDE BESTEMMELSER. KAPITTEL 12 DISPENSASJON. OVERGANGSORDNINGER. IKRAFTTREDEN. Nytt kapittel 13 øvrige bestemmelser Ingen merknader 51 overgangsordninger 29

189 Merknad fra AF, stiller spørsmålstegn Administrasjonen: Utgår 52 - ikrafttreden Ingen merknad Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Klikk her for å skrive inn tekst. Tilråding: Ny forskrift anbefales vedtatt. Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 30

190 Click here to enter text. Click here to enter text. 31

191 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksbehandler John William Viflot Saksgang Møtedato Styret Høgskolen i Telemark S-SAK 20/15 - ÅRSRAPPORT ( ) FOR HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Saka gjeld rapport om verksemda for Høgskolen i Telemark (HiT) i 2014 og plan for verksemda i 2015 med verksemdsmål, styringsparametrar, resultatmål og tiltak. Utkast til Rapport og planar ( ) ligg ved (vedlegg 1), og er bygd opp etter mal frå Kunnskapsdepartementet (KD). Dokumentet skal sendast KD innan 15. mars Tilråding: Med atterhald om endringar som følgje av drøftingsmøte med tenestemannsorganisasjonane , rår eg styret til å gjere slikt vedtak: Bakgrunn 1. Styret vedtar Årsrapport ( ) for Høgskolen i Telemark i samsvar med framlegg frå rektor i vedlegg Rektor får fullmakt til å gjere språklege og redaksjonelle endringar i dokumentet. Utkast til Årsrapport ( ) ligg ved (vedlegg 1), og er bygd opp etter mal frå KD. I planane for 2015 er resultatmåla innarbeidde. Dokumentet skal sendast KD innan 15. mars Vurdering Del I gjeld styrets overordna vurdering av dei samla resultata, ressursbruk og måloppnåing for 2014, dei viktigaste prioriteringane for 2015 og styrets overordna vurderingar av HiTs moglegheiter og utfordringar framover. Del II gjev ein introduksjon til verksemda og hovudtal, medan del III og del IV i dokumentet gjeld resultatrapporten for Resultatrapporten gjeld rapportering på årsplanen for 2014 og anna rapportering etter mal frå KD. I del V kjem årsplanen for 2015 og plan for disponering av tildelte midlar for 2015, medan del IV gjeld årsrekneskapen for Skjematiske risikovurderingar ligg ved rapport- og plandokumentet, og det same gjer skjema for studentkapasitet. Konklusjon Eg rår styret til å vedta Årsrapport ( ) for Høgskolen i Telemark i samsvar med mitt framlegg i vedlegg 1. Vidare ber eg om å få fullmakt til å gjere språklege og redaksjonelle endringar. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Årsrapport ( ) med vedlegg, framlegg frå rektor

192 Høgskolen i Telemark Å rsrapport ( ) Høgskolen i Telemark Framlegg frå rektor

193 Innhaldsliste Del I: Styrets melding... 4 Del II: Introduksjon til verksemda og hovudtal... 9 Del III: Årets aktivitetar og resultat Resultatrapportering Sektormål 1: Utdanning Sektormål 2: Forsking og utvikling Sektormål 3: Samfunnskontakt Sektormål 4: Forvaltning Nasjonale styringsparametrar for universitet og høgskolar Sektormål 1: Universitet og høgskolar skal gje utdanning av høg internasjonal kvalitet i samsvar med samfunnets behov Sektormål 2: Universitet og høgskolar skal i tråd med sin eigenart utføre forsking, kunstnarleg og fagleg utviklingsarbeid av høg internasjonal kvalitet Sektormål 3: Universitet og høgskolar skal vere tydelege samfunnsaktørar og bidra til formidling, internasjonal og regional utvikling, innovasjon og verdiskaping Sektormål 4: Universitet og høgskolar skal ha ei effektiv forvaltning av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med si samfunnsrolle Samfunns- og effektmål for byggjeprosjekt Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Midlar tildelte over kap Del IV: Styring og kontroll i verksemda Overordna vurdering Likestilling, diskriminering og tilgjengelegheit Auke i tal på lærlingar Samfunnssikkerheit og beredskap Fellesføring 2014: Redusere og fjerne tidstjuvar i forvaltinga Del V: Vurdering av framtidsutsikter Planar Planar for verksemda Planar for tildelt løyving 2015 styrets vedtekne budsjett Utdanningskapasitet Større investeringsprosjekt Del VI: Årsrekneskap Leiingskommentarar til årsrekneskapen Formål Styrets strategiar Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 2

194 Stadfesting Drifta av verksemda i perioden Vesentlege forhold Andre opplysningar Prinsippnote SRS Generelle rekneskapsprinsipp Nytta rekneskapsprinsipp Resultatrekneskap Balanse Kontantstraumoppstilling Løyvingsoppstilling Notar Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 3

195 Del I: Styrets melding Styrets overordna vurdering av dei samla resultata, ressursbruk og måloppnåing for 2014 Styret ved Høgskolen i Telemark (HiT) er godt nøgd med samla måloppnåing og gjennomføringa av statsoppdraget i Høgskolen har i 2014 følgd opp styrets strategiske prioriteringar, og resultata for året er på mange område betre enn forventa i eit år der høgskolen har vore i krevjande fusjonsprosessar både med Universitetet i Agder (UiA) og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV). Hovudstrategien i åra fram mot 2015 har vore å vidareutvikle universitetsfunksjonane gjennom: 1. prioritering og styrking av forskingsklynger og forskarutdanningane 2. aktiv leiarutvikling på alle nivå og tydeleg fagleg leiing 3. det treårige samarbeidet med UiA (fram til sommaren 2014) 4. å styrka samhandling med nærings- og samfunnsliv i regionen Det treårige samarbeidet med UiA blei som kjent avslutta i juni 2014 når det galdt mogleg fusjon. Høgskolen har hatt ei svært god utvikling både når det gjeld å utvikle universitetsfunksjonane vidare og i utvikling innan andre område både i 2014 og i føregåande år. Dei strategiske satsingane har også fått budsjettmessig prioritet noko som og har medverka til eit sterkare forskingsfagleg fokus internt i høgskolen. Dette har m.a. ført til at høgskolen er godt i gang med å etablere forskingsgrupper/-klynger, og vidareføring av dette arbeidet vil bli prioritert òg i Samstundes har høgskolen klart å vidareutvikle tre gode ph.d.-program med nok stipendiatar, samt auke talet på publikasjonspoeng frå 39,9 i 2008 til 235 i Også med tanke på studentrekruttering er det mykje å glede seg over. HiT har ein auke i talet på førstevalsøkjarar i Samordna opptak, i talet på studentar, og i talet på produserte studiepoeng. Dette er svært gledeleg i eit år der barnehagelærarutdanninga i Drammen er overført til HBV. HiT er framleis oppteken av å betre gjennomstrøyminga. Det blir arbeidd med ulike tiltak ved fakulteta for å redusere fråfallet. HiT har som strategi å vere blant dei beste i Noreg når det gjeld bruk av teknologi innanfor kjerneområda, med spesiell vekt på undervisning. HiT har i meir enn 10 år tilbode fleksible, nettstøtta studium. I 2013 starta HiT prosjektet e@hit, eit 3-årig prosjekt der ein både ønskjer å utvikle den tekniske infrastrukturen og auke kunnskapen om, og bruken av, nye undervisningsmetodar og teknologi i heile organisasjonen. HiT gjer opptak av stadig fleire førelesingar, og har i 2014 m.a. sett opp ein eigen mediaserver, Radix, for lagring og tilgjengeliggjering av dette materialet. Denne satsinga gjev gode resultatet, m.a. er talet på studentar i nett- og samlingsbasert undervisning sterkt aukande, samstundes som det òg er ei lita auke i talet på campusstudentar. I tråd med styret sitt ønske har leiinga ved høgskolen lagt stor vekt på fagleg leiing, noko som har gjeve gode resultat i Som nevnt over, har talet på stipendiatar på eigne doktorgradsprogram hatt ei positiv utvikling, og talet på publikasjonspoeng har hatt ei kraftig auke i Året har òg vært prega av eit omfattande arbeid med å etablera forskingsgrupper i høgskolen. Ved utgangen av 2014 er 16 slike godkjent og fleire er i prosess. Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 4

196 Arbeidet med internasjonalisering ved høgskolen har òg hatt ei positiv utvikling, m.a. er det utarbeidd ei internasjonaliseringsmelding som gjev grunnlag for prioritering og ytterlegare satsing. Det er også gledeleg at talet på utreisande utvekslingsstudentar har auka i Høgskolen legg vekt på kvalitet og forskingsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag. Høgskolen har m.a. dei siste åra øyremerkt mellom 7 og 8 mill. kroner kvart år til drift og utvikling av teknologidoktorgraden, i tillegg til at mange av stipendiatstillingane er øyremerkte til teknologifaga. HiT har også gjort betydelege investeringar i forskingsfasilitetar ved ingeniørutdanningane. I sum har forskingsinnsatsen på Fakultet for teknologiske fag ført med seg stabil og høg publisering. HiT har også eit sterkt tverrfagleg naturvitskapleg miljø ved Fakultet for allmennvitskaplege fag (AF). Dette miljøet er samla på Institutt for natur-, helseog miljøvernfag (INHM). Her har HiT også bygd opp ein doktorgrad i økologi, der institusjonen har gått inn med ca. 3 millionar per år sidan starten i I tillegg har HiT gjeve økologimiljøet eit betydeleg tal stipendiatar, og det er investert i naudsynte forskingsfasilitetar i HiT har framleis ei viktig utfordring når det gjeld å auke dei eksterne inntektene, men høgskolen har hatt ei positiv utvikling i 2014 med auke både i samla eksterne inntekter og i talet på søknader om eksterne midlar. I 2015 vil det vere viktig å auke både kvaliteten og talet på søknader om eksterne midlar. Samstundes vedtok styret ein ny EU-strategi i januar Ei anna utfordring er å auke prosentdelen tilsette med førstestillingskompetanse. HiT har hatt ein auke på om lag 2 % i 2014, frå 43 til 45 %. Styret meiner dette er ei positiv utvikling. Styret konstaterer at HiT har lukkast med å auke produksjonen i 2014 trass i eit stramt internt budsjett. Resultata i 2014 er oppnådde med eit mindreforbruk på 19,4 mill. kroner. Dette viser at høgskolen har hatt effektiv ressursforvaltning. Styret er tilfreds med det handlingsrommet mindreforbruket opnar for strategiske prioriteringar i komande budsjettperiodar. Styrets vurdering er at opplegget for styring og intern kontroll fungerer godt. Styret konstaterer med glede at leiarar og medarbeidarar ved HiT på ein god måte har medverka til at oppnådde resultat i 2014 er svært tilfredsstillande. Sentrale interne og eksterne forhold som har hatt betydeleg innverknad på oppnådde resultat Det har ikkje vore ekstraordinære interne og/eller eksterne tilhøve som har hatt betydeleg innverknad på høgskolens gode resultat i Overføringa av barnehagelærarutdanninga i Drammen til HBV og fusjonsprosessane både med UiA og HBV kunne hatt innverknad på resultatoppnåinga i 2014, men desse prosessane har blitt handterte på ein svært god måte og synest ikkje å ha verka negativt, snarare tvert om. Fusjonsprosessane har bidrege til å auke det strategiske medvitet i høgskolen. Viktigaste prioriteringar for 2015 I. Fusjonsprosessen Fusjonsprosessen med HBV har tvillaust høgast prioritet for Prosessen med HBV er god og er godt forankra, og alt ligg til rette for ein mogleg fusjon. Avklaringar knytte til universitetsstatus er p.t. den største usikkerheita i prosessen. Etter eit evt. fusjonsvedtak vil Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 5

197 sjølve gjennomføringsprosessen, med alle dei avgjerdene og avklaringane som er knytte til dette, sjølvsagt vere svært utfordrande og tidkrevjande. II. Gjennomføring av den løpande faglege og administrative drifta I ein krevjande fusjonsprosess blir også det å gjennomføre ei fagleg og administrativ løpande normaldrift svært viktig. Ein krevjande fusjonsprosess vil kunne skape usikkerheit både for tilsette og studentar, og høgskolen må derfor evne å fokusere både på fusjonsprosess og god gjennomføring av normaldrifta samstundes. I 2014 hadde HiT igjen ein god auke i tal på studiepoeng. Talet på studentar er venta å liggje om lag på same nivå i 2015 som i 2014, og høgskolen vil prioritere tiltak for å sikre både gjennomføring og studentrekruttering slik at den gode utviklinga i produksjonen av studiepoeng kan halde fram, noko som også økonomisk er heilt sentralt. III. Vidareutvikling Ein tredje prioritet er å føre vidare ei god utvikling av universitetsfunksjonar og utvikling på andre område også i Det er likevel slik at enkelte ting/tiltak må avgrensast eller setjast på vent på grunn av fusjonsprosessen med HBV. Somme ting kan det vere lite tenleg å setje i verk før fusjonsspørsmålet er avklara, t.d. etableringa av ny HiT-nettside. Anna kan måtte vente av reint kapasitetsmessige årsaker. Ei vidareutvikling av forskingsgruppene og ph.d.-programma blir prioritert òg i 2015, ikkje minst er det viktig for å stø opp om arbeidet med å auke eksterne inntekter. Som nevnt over har det vore lagt stor vekt på fagleg leiing og leiarutvikling generelt i høgskolen de siste åra. Dette vil òg stå sentralt i 2015, ikkje minst på bakgrunn av dei leiingsutfordringane som ligg i ein fusjonsprosess. Ein fusjon, med ein større region og utvida marknader som handlingsarena, vil kunne styrkje satsinga på å auke eksterne inntekter. Høgskolen har arbeidd ut ein tiltaksplan for 2015, der m.a. følgjande viktige moment blir prioriterte: Implementere ny organisering av høgskolens satsing på e-læring Greie ut ny lærarutdanning Avklare framtidig samarbeid/fusjon med Tel-Tek Gjennomføre forprosjekt og ta avgjerd om eventuell oppgradering og/eller arealutviding av simuleringssenteret/bueininga ved Fakultet for helse- og sosialfag Starte bygging av nytt studenthus ved studiestad Porsgrunn Styrets overordna vurdering av institusjonens moglegheiter og utfordringar framover Styret vurderer høgskolens posisjon som god både for å nytte moglegheitene som ligg der på ein god måte og møte dei utfordringane som vi veit kjem. Høgskolen ser store moglegheiter i ein fusjon med HBV. Ein fusjon vil kunne bidra til ei rad synergiar i form av m.a. meir robuste fagmiljø, styrka forskingsadministrasjon og satsing på EU, og nye marknadsmoglegheiter med potensial for auka eksterne inntekter. Synergiar av ein fusjon vil bli behandla som eiga styresak i mars Ein annan moglegheit styret ønsker å trekke fram, er høgskolens satsing på e-læring. Dette gjeld moglegheiter knytt til nye rekrutteringsmarknader så vel som betra kvalitet innanfor Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 6

198 både utdanning og forsking. HiT planlegg ei organisasjonsendring med tilhøyrande ressurstildeling i 2015 for å styrkje denne satsinga ytterlegare. Det er også sett i gang ei utgreiing av ein tettare integrasjon mellom HiT og Tel-Tek. Dette kan styrke institusjon både når det gjeld forsking og i den eksterne marknaden. Høgskolen har og utfordringar å arbeide med. Det er teke tak i desse frå institusjonens side, og det er viktig å understreke at det samstundes ligg mange moglegheiter for vekst og kvalitetsutvikling i desse utfordringane. Ei sentral utfordring er å få ytterlegare vekst i eksterne inntekter generelt og EU-inntekter spesielt. Det er inga ny utfordring, men høgskolen vil halde fram med å satse på dette området, m.a. iverksette gode tiltak både for å auke talet på søknader og for å betre sjølve kvaliteten på dei. Høgskolen si etablering av forskargrupper er ein del av denne satsinga. Ein eigen EU-strategi blei vedteken av styret i februar Høgskolen har fått 10 mill. kroner av Telemark fylkeskommune. Desse midlane skal m.a. brukast til å styrkje forskargruppene og satsinga inn mot EU. Ei anna, og vedvarande, utfordring er å auke kompetansenivået og etablere sterkare fagmiljø. Det er sett i verk tiltak for å få ein større del tilsette med førstestillingskompetanse, m.a. gjennom strenge faglege krav ved nytilsetjingar og ved å etablere førstelektorprogrammet «Framover». Ei fortsatt etablering og vidareutvikling av forskingsgrupper vil halde fram i 2015, og dette er eit viktig grep for å styrkje høgskolen sine fagmiljø. Ei tredje utfordring er å etablere ny lærarutdanning i alle sentrale skolefag. Høgskolen har sett i gang dette arbeidet mellom anna gjennom å koble saman dei aktuelle fagmiljøa ved EFL og AF. Det er likevel vanskeleg å kome vidare med dette før de faglege rammene for ei ny lærarutdanning er avklara av Kunnskapsdepartementet (KD). Arbeidet vil òg finne stad i tett dialog med HBV. Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 7

199 Som nevnt over er det styret si oppfatning at desse utfordringane lettare vil la seg løyse på en betre måte gjennom ein fusjon med HBV. Alt i alt er det styret sitt syn at Høgskolen i Telemark er godt skodd for å møte dei utfordringane og moglegheitene vi vil møte nær framtid. Porsgrunn, 12. mars 2015 Rune Nilsen Styreleiar Ingrid Risland Nestleiar Tor Lønnestad Styremedlem Per Åsmund Omholt Styremedlem Mona Sæbø Styremedlem Elin Ødegård Styremedlem Ellen Hermanrud Styremedlem Anne Margrete Blaker Styremedlem Kristian Espeland Styremedlem Camilla Berg Rindahl Styremedlem Kai Arne Semb Sætre Styremedlem Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 8

200 Del II: Introduksjon til verksemda og hovudtal Omtale av verksemda og samfunnsoppdraget Høgskolen i Telemark blei stifta 1. august 1994 gjennom ei samanslåing av Telemark distriktshøgskole i Bø, Telemark ingeniørhøgskole i Porsgrunn, Telemark lærarhøgskole på Notodden og på Rauland og Telemark sjukepleiarhøgskole i Skien. Høgskolen er ei statleg nettobudsjettert verksemd og er underlagd Kunnskapsdepartementet (KD). Høgskolen følgjer Universitets- og høgskolelova, og ifølgje denne er institusjonens formål å: Tilby høgare utdanning på høgt internasjonalt nivå Utføre forsking og fagleg og kunstnarleg utviklingsarbeid på høgt internasjonalt nivå Formidle kunnskap om verksemda og spreie forståing for bruk av vitskaplege og kunstnarlege metodar og resultat, både i offentleg forvaltning, kulturliv og næringsliv. I tillegg styrer verksemda etter sektormåla som gjeld for UH-sektoren, og høgskolen operasjonaliserer desse gjennom verksemdsmål og styringsparametrar. I løpet av 2014 blei samarbeidsprosjektet med UiA avslutta. I styremøtet i september vart det vedteke å starte eit tverrinstitusjonelt forprosjekt for å sjå på moglegheiter for ein eventuell fusjon med HBV. Dette grunnar seg både i eit ønske om å oppnå universitetsstatus, og er ein del av KDs sin prosess for å restrukturere universitets- og høgskolesektoren. Omtale av organisasjonen HiT har fire ulike studiestader, Porsgrunn, Notodden, Bø og Rauland. I tillegg tilbyr høgskolen undervisning på nett. Frå 1. august 2014 gjekk studiestad Drammen ut, da barnehagelærarutdanninga der blei overført til HBV. Studentar ved høgskolen har også hatt høve til å studere i utlandet gjennom eit samarbeid med Gateway Education, men haustsemesteret 2014 var det siste med opptak av studentar til desse studieprogramma. HiT har fire fakultet. Det er Fakultet for allmennvitskaplege fag i Bø med verksemd også i Porsgrunn, Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning på Notodden med verksemd også på Rauland og i Porsgrunn, Fakultet for helse- og sosialfag i Porsgrunn og Fakultet for teknologiske fag i Porsgrunn. Høgskolen vert leia av eit styre, med Rune Nilsen som leiar. HiT har einskapleg leiing med tilsett rektor. Rektor er ansvarleg både for den faglege verksemd og for den administrative og økonomiske sida av verksemda. Rektor ved HiT er Kristian Bogen, og i tillegg består rektoratet av viserektor for utdanning, Jarle T. Bjerkholt, og viserektor for forsking og utvikling, Pål Augestad. Rektoratet er ein del av høgskolens leiargruppe saman med direktør John W. Viflot og dekanane ved kvart av dei fire fakulteta, samt marknads- og kommunikasjonssjef Anette Espeli. Dekan ved Fakultet for allmennvitskaplege fag er Tone Jøran Oredalen, dekan ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning er Arild Hovland, dekan ved Fakultet for helse- og sosialfag er Runar Danielsen og ved Fakultet for teknologiske fag er Morten Chr. Melaaen dekan. Figur 1 viser organisasjonskartet til Høgskolen i Telemark. Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 9

201 Presentasjon av utvalde hovudtal Hovudtal presenteras nærare i del III. Høgskolen er ei nettobudsjettert verksemd og fekk i 2014 ei løyving frå KD på 623, 6 mill. kroner. Høgskolens samla driftsinntekter var i 2014 på 692 mill. kroner, med eit ordinært driftsresultat på 19,3 mill. kroner. I 2014 var det 607 årsverk ved HiT. Av dei tilsette er 52 % kvinner. Hausten 2014 hadde høgskolen eigenfinansierte studentar, ein auke på 214 studentar frå Tabell 1 viser utvalde volumtal for dei tre siste åra. Volumtala vert kommenterte i del III. Ein del statistikk som går fram av tabell 1, og andre styringsparametrar vidare i årsmeldinga, er også er å finne i Database for statistikk om høgre utdanning (DBH). Tabell 1: Utvalde volumtal Volumtal Tal på førstevalsøkjarar Talet på studentar (eigenfinansierte heiltidsekvivalentar) Talet på avlagde doktorgradar tildelte av HiT Talet på publikasjonspoeng 124, Talet på eigenfinansierte studentar Talet på eigenfinansierte studentar i nett- og samlingsbasert undervisning Høgskolen i Telemark Årsrapport ( ) Side 10