STUDVEST. Snart sommer! Demokonkurransen avgjort. Vil ha pengar for å tørke spy

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STUDVEST. Snart sommer! Demokonkurransen avgjort. Vil ha pengar for å tørke spy"

Transkript

1 SIDE STUDVEST ONSDAG 12. MAI NR ÅRGANG VEKE 20 2 Vil ha pengar for å tørke spy Dei tilsette på SommerKvarteret får berre rundt 90 kroner i timen, og korkje tillegg for overtid, kveldsjobb eller vasking av spy. Tariffløna er over tjue kroner høgare. SIDE 4 Demokonkurransen avgjort Blant 40 innsendte bidrag har vi no kåra fire vinnarar som får halde konsert på Kvarteret. Dei heldige er The April Skies, Sheep, PN Ryland og Isaac Cima. SIDE 9 Snart sommer! Foto: ANNIKEN C. MOHR / Gjengen bak «Et rausere samfunn» (biletet) er berre nokre av dei du får møte i Studvest sitt trivelege sommarmagasin. Vi har prata med folk om deira beste sommarminne, dilta etter buekorps, møtt eit svømmefantom, ei studine som har gitt ut bok, og fire avtroppande studentar. SIDE Lei gratisjobbing for NRK Dei friviljuge som er med å arrangere NRK-debattane «Brød og Sirkus» i Aulaen på NHH meiner arbeidet går utover skule og eksamen. No krev dei betaling av NRK. SIDE 6 Avlyste show - vi får rekninga Standupkomikaren Shabana Rehman avlyste same dag som showet skulle vere på Verftet. Ho ville vere gjest i Først&Sist i staden. No får UgleZ og studentane rekninga. SIDE 8

2 APROPOS Hvite løgner Det er ikke pent å juge, bare så det er sagt. I mattetimene på ungdomskolen lærte vi at det fantes tre varianter av styggedommen. Det finnes tre typer løgn, messet mattefrøken Berit med jevne mellomrom. Grov løgn, hvit løgn og statistikk. Men noen ganger er man rett og slett tvunget til å pynte litt på sannheten... Situasjon 1 : Opphavet, som stadig må tåle klaging om trang studentøkonomi og like ofte må avse et par hundringser til «pensumbøker» o.l, kan ikke unngå å se at du har nye sneakers, ny jakke eller ny sveis, signert en av Kicks «seniorstylister». De kommer med en syrlig kommentar om at «jammen har studentene god råd» og spør hvor mye herligheten kostet. Svar: Fikk dem for halv pris, jakka har jeg hatt lenge. Og håret? Næh, kostet ikke så mye. Det var en lærling som klippet meg. Situasjon 2: Høy, mørk, superpen molekylærbiologi-student som skal bli kreftforsker (halleluja..) har lagt armen godt rundt deg og invitert deg ut påfølgende dag. Han forteller også at han sjelden drikker alkohol og er glad i naturen. Spør deretter; Hva med deg da? Svar: Neei, drikker veldig lite jeg også. Liker best å lese og gå på fjellet. (Faktum at du to timer tidligere spydde i en blomsterurne utenfor katedralen, etter x antall geléshots, er ikke noe han trenger å vite.) Situasjon 3: Julaften. Du åpner spent gaven fra farmor, og en flagrende t-skjorte med noen engler i gull applikert på brystet åpenbarer seg. Liker du den? Spør farmor begeistret. Eller hvis du skulle slumpe til å fylle år en av dagene, og grandtante Olga gir deg guttetruser med gylf til bursdagen. (Ja det kan skje!) Svar: Kjempefin t-skjorte/ kjempefine truser (alt ettersom)! Sikkert kjempegod(e) å gå i! (Et triks her kan være å kommentere stoffet. «Ååh, for en fin kvalitet!» høres veldig troverdig ut og gjør som regel susen.) Situasjon 4: Du er på jobbintervju. Potensiell arbeidgiver opplyser at stillingen forutsetter visse datakunnskaper, og spør hvordan det står til med dine. Du svelger tungt og får flashbacks til heldagsprøven i økonomi på gymnaset, hvor du bare måtte kaste inn håndkleet, fordi du ikke visste hvordan du åpnet filen med oppgaven. Svar: Data? Ikkeno problem! Det skal nok gå så fint så. (Husk å smile og se entusiastisk ut.) Løgn? Langt i fra! Sannhet? Tja... med modifikasjoner. Påskenøtter De nye manneblotterne De er unge, de er menn, og de er inspirert av Pornopung. Selv kaller de seg geriljaekshibisjonister. Møt gutta i «Kamerater Uten Kvinner». Jeg gråt da jeg leste Pornopung. Nei forresten, jeg ble bare trist, på en maskulin måte. Den inspirerte oss til å ta makta tilbake fra kvinnesvina, forklarer Øystein «Roughboy» Svelgen. Metoden er blotting, og helst liker gutta å blotte seg for kvinner i maktposisjoner. Vi valgte ekshibisjonisme fordi det er «hot». Vi vil skape blotterbølgen. Men vår ekshibisjonisme har en mening. Vi vil gi pikken sin rettmessige plass i vaginalstaten, forklarer Bengt «Tøffingen» Olsen. Gutta vil også fornye det tradisjonelle uttrykket. Tradisjonell ekshibisjonisme ble gjort «el naturell» eller med en S sløyfe rundt staken. Vi foretrekker røffere metoder. Øystein har bundet kjetting rundt og jeg har brukt hengelås. Det skal symbolisere hvordan mannen er fanget av kvinnetyranniet, forklarer Bengt. Blotterne er politisk aktive, og skriver gjerne politiske budskap på magen når de blotter seg. Målet er kvinner med makt. Drømmen er Åslaug Haga. Roughboy har planen klar. Vi skal skrive: «Den glemte norske gulerot». Det vil gi sjokkbølger. Imidlertid har blotterne et mindre ambisiøst mål først. Rektor Kristi Koch Kristensen og motstand mot ineffektive studentpolitikere. Jeg skal skrive «like potent som studentpolitikken», og da skal ikke akkurat junior stå i givakt! SLEIPERE ENN MATS LARSEN Hvor på kroppen? Vi får håpe det går bedre enn i forrige uke, hvor ingen sendte inn svar. Vi forstår at enten er vårt publikum 100 prosent kvinnelig, eller så består det hovedsaklig av de som ikke fikk sett Shabana Rehman forrige fredag. Dermed er vi, som deltakerne i den nyeste transe-reality, ferdig med kvinnekropp. Svaret var to underarmer presset sammen. Derfor blir det Jackpot denne uken, både «Gla'minner fra uken 92» og «Håndbok i arkivarbeid for journalister» sendes til denne ukens vinner. Denne ukens kroppsdel: Denne kroppsdelen kløs ofte, og mange velger å barbere den. Hvorvidt du gjør det kan ha politiske konsekvenser. Send svaret til: eller Studvest, Parkveien 1, 5007 Bergen. Merk svaret: «Begeistret for ørehår» TIPS STUDVEST : /

3 Smakebiter: OMARA PORTUONDO MÚM SIDE BROK HANNE HUKKELBERG REAL THING KING MIDAS RALPH MYERZ AND THE JACK HERREN BAND MANOU GALLO NATHALIE NORDNES MARTIN HORNTVEDT BUGGE WESSELTOFTS NEW CONCEPTION OF JAZZ ARVE HENRIKSEN SOLO RABIH ABOU- KHALIL SUPERSILENT HELEN ERIKSEN MARIANNE CREEGAN VOX - TERJE ISUNGSET ROY PACI HÅVARD WIIK TRIO SOLVEIG SLETTAHJELL LOUIS SCLAVIS' NAPOLIS WALLS SUSANA BACA Fred Pallems LE SACRE DE TYMPAN TU BA JACK BROTHERS THE CORE feat. HÅKON KORNSTAD VOKSNE HERRERS ORKESTER med gjester AMBITRONIX REBEKKA BAKKEN PAAL NILSEN-LOVE SOLO FREAKSHOW SONIC STORIES ELEKTRA MAI Ab OVO Kåre Thomsen Annonsere i Studvest? Semesterstartnummer 9. august Første ordinære nummer 25. august STUDVEST er den største ukentlige studentavis utenfor Oslo... treffer Bergens studenter Vi begynner også med webannonser i august, ta kontakt for tilbud! tel: /

4

5

6 Y YTRINGAR 12. mai 2004 STUDENTRADIOEN 107,8 104,1 106,1Mhz MANDAG Skumma Kultur Jazzonen Monitor TIRSDAG Tirsdag Tirsdag Metal Daze ONSDAG Plutopop Aggresso! TORSDAG Kinosyndromet Det Offentlige Rom Rens Ditt Øre Electrolux Nattsending H FREDAG Helge Feita FM i LØRDAG Livstidsmagasinet Alternatip! Goth og sånt The Realness SØNDAG Hestejazz Levende Ord Brunsj Akademia LESARINNLEGG Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. Apropos virkelighetsforståelse I forrige utgave av Studvest går Eirik Løkke i hartkorn med Guro Ljone og Lars Tveiten. Her går han til angrep på den sosialistiske virkelighetsforståelsen. Det må han gjerne gjøre. Men når han bruker støtte til «historiens verste forbrytere Mao og Pol Pot» som sitt argument avslører han både elendig debattkultur og manglende kjennskap til hvem som faktisk støttet Pol Pot. At de mørkerøde svermerne i AKP gjorde det er en kjent sak, men hvem andre? I januar 1979 veltet vietnamesiske invasjonsstyrker det kambodsjanske terrorregimet. 10. januar stod en annonse på trykk i Dagbladet: «Demonstrasjon fra Universitetsplassen». Parolene for demonstrasjonen var blant annet «Vietnam ut av Kampuchea» og «Støtt frigjøringskampen i Kampuchea». Mer interessant er navnene under, blant disse finnes stortingsrepresentanter fra flere parti, blant annet Odd Einar Dørum (V). Daværende formann i Unge Venstre og et sentralstyremedlem i Unge Høyre (!) er også med, sammen med odeltingspresident Per Karstsen, generalkonsul Alf R. Bjercke, generalløytnant Odd Bull og flere. Bak det hele stod AKP. Frem til dette hadde høyresiden vært ivrige kritikere av Røde Khmer. Men etter dette gikk høyresiden i tospann med ml-bevegelsen for å bringe Pol Pot og hans kumpaner tilbake til makten. «I den babelske forvirringen oppsto det en merkelig form for allianse mellom de tre Pålene Pol Pot, Paul Thyness (H) og Pål Steigan», skriver Rolf Tamnes i Norges utenrikspolitiske historie. I 1979 burde Røde Khmer ha forsvunnet ut av bildet for godt. De burde ha landet der både jeg og Løkke mener de hører hjemme på historiens skraphaug. Slik gikk det ikke. Det som skjedde kan vanskelig kalles noe annet enn en Styrk grunnopplæringen! Det er overraskende når folk med over tolv års grunnutdanning ser ut til å slite med elementære leseferdigheter. Enda mer overraskende er det når slike personer, gjennom finurlige juridiske konstruksjoner, er i posisjon til å kunne påberope seg å representere alle studentene i Bergen. NSUs leder, Geir Pollestad, kommer i sitt svar på mitt innlegg i forrige Studvest med noen påstander som kan være verdt å kommentere. Først det personlige: Jeg leier hos SiB, ja. Det har jeg gjort i snart et år, ikke åtte, som Pollestad på et eller annet forunderlig vis har klart å regne seg frem til. Jeg har heller ingen planer om å bo her til evig tid. Kanskje et år eller to, hvis han må vite det. Jeg kan også forsikre ham om at jeg har «gyldig» grunn for å leie: dvs. forsørgeransvar for snart to barn. Og ja, jeg er glad for at jeg har anledning til å leie hos SiB: Med to barn er vi avhengig av både større boareal og mer tid (vi kan ikke bo i kollektiv eller ha ekstrajobb). I tillegg betaler vi barnehageplass, og har også et par andre ekstrautgifter som bør medregnes hvis mine boutgifter skal offentliggjøres og legges til grunn for min meningsberettigelse. Men ja, på Natland er det rimelig, og også veldig fint å bo. Enn så lenge! Så til mitt hovedbudskap, for heller ikke det virker Pollestad helt å ha fått med seg: Min reaksjon - som resulterte i forrige ukes innlegg - var tuftet på undring over at NSUs ledelse mener det er viktigere å bruke offentligheten til å krangle med en frivillig organisasjon hvis virke først og fremst er å hjelpe maktesløse aktører på et kynisk boligmarked (som i kampens hete kanskje bruker redningaksjon. Røde Khmer fikk penger, våpen, militære rådgivere og endatil mulighet til nyrekruttering, også med tvang, i flyktningeleirer i nabolandet Thailand. Bak det hele lå et kynisk stormaktsspill fra to land, Kina og USA. Begge landene var opptatt av å begrense vietnamesisk og russisk innvirkning i området. Og Norge var med. Historikerne Svein Gjerdåker og Ørjan Østvik skriver: «I sin iver etter å motarbeide det innsatte vietnamregimet overså en Pol Pots folkemord. Både FN og Norge sin politikk innebar en politisk legitimering av regimet og kan karakteriseres som en umenneskelig formalisme. Hensynet til folkeretten var et viktig element i den norske politikken, men konklusjonen er at det var hensynet til USA som talte mest». Dette passer kanskje ikke så godt inn i Løkkes virkelighetsforståelse eller i TV2s tabloide journalistikk. Den ubehagelige sannheten er likevel at mens selv de mest innbitte av svermerne i AKP etter hvert tok innover seg at Kambodsja likevel ikke var et fyrtårn fortsatte norske myndigheter, uavhengig av regjeringsfarge, å støtte Pol Pot. ØYVIND STRØMMEN STUDENT den velkjente spissformuleringen som et virkemiddel), enn på å konfrontere studentenes egen velferdsorganisasjon med en utvikling som blir mer og mer lik det øvrige leiemarkedet: Kortere kontrakter, høyere priser (ti prosent bare i år) samt egne regninger på både strøm og andre tilbud som tidligere har vært gratis, er prisen studentene må betale for SiBs modernisering. Dette handler ikke om å bygge flere boliger, som er et statlig ansvar som ikke budsjetteres via SiB. Det er snakk om at SiB pålegger de svakeste studentene høyere og flere utgifter for de samme og i noen tilfeller dårligere tjenester, og dette burde studentenes angivelige interesseorganisasjon være opptatt av. Men etter det nevnte innlegg fra Pollestad frykter jeg at han neppe har tilstrekkelig leseferdighet til å ha fått med seg endringene. SYNNØVE LINDTNER FORTSATT UTRYGG PÅ NATLAND Buekorps i Bergen Buekorpsenes fremtid hviler på mange ulike forutsetninger og aktører som alle må bli klar over sine roller og ut fra dette være med å ta et lite tak for helheten. Dette er mitt bidrag. Fremfor å knytte hendene i lommen og godta at bare negative tendenser kommer frem, fremsettes her noen tanker som kanskje kan være grunnlag for en positiv dialog. Buekorpsbevegelsen er ikke en militær bevegelse. Foreldre, familie, media og politikere må komme på banen, bli synlig og la sine meninger høres og demme opp mot denne feiloppfatning, fordi «motparten»- studenter og andre grupper er meget aktive på å belyse at det er slik buekorpsene oppleves. Media har en viktig rolle. Det bør skrive mer om buekorps, og det som skrives bør være mer positivt og ikke bare problemer og skandaler som synes å gi store overskrifter. Derved kan media være med på å bevare den tradisjonsrike buekorpsbevegelsen for ettertiden. En pussig bivirkning av dette er at det vil gi media en fortsatt mulighet for i fremtiden å ha en buekorpsbevegelse å skrive om. Studentene er et kapittel for seg. Noen av dem burde begynne å gå litt stillere i dørene, bokstavelig talt. Hvis det er ro og stillhet de søker, hvorfor bosetter de seg da midt i byen hvor det ikke alltid er så stille, spesielt i helgene? Kanskje er det andre studenter i nabolaget som er ute og feirer med derpå følgende tyngre hoder neste morgen. Da er det synd at de blir forstyrret av marsjering med trommer påfølgende ettermiddag. Hvorfor velges forresten Bergen som studiested? Er det utelukkende fordi byen er den eneste som kan tilby helt spesielle studier må et samarbeid komme i stand mellom studenter, byen og buekorpsbevegelsen. Det er tross alt bare rundt tre vårmåneder de marsjerer, og bare i enkelte strøk er dette et problem, så en løsning burde være mulig. Hvis Bergen velges som studiested pga. byens egenart så er jo akkurat buekorpsbevegelsen en av mange deler som utgjør byens egenart. For øvrig sier det jo litt om de problemene enkelte studenter har i matveien i våre dager, når det etter sigende er laks og egg som kastes etter buekorpsene. Vet de ikke at det er eggerøre som passer best til laks? De studenter som er aktivt mot buekorpsbevegelsen og legger opp til konfrontasjon er i ferd med å gi studentene som gruppe et negativt image blant byens befolkning. Hvorfor er det bare deres røst som høres? Det må jo også blant studenter finnes noen som er positive til buekorps. Og hvor er studentbevegelsen? Kan de tåle at noen få studenter er i ferd med å gi hele studentgruppen et negativt renommé i byens befolkning? Mange tror at man må være intelligent for å bli student, eller er det omvendt, at man blir student for å bli intelligent? Uansett, studentene burde fremfor å søke konfrontasjon heller være pådrivere ved å søke samarbeid som alle tjener på istedenfor å gå til konfrontasjoner som alle taper på. LARS O. ZACHARIASSEN FAR TIL SKANSEGUTT (INNLEGGET ER NOE FORKORTET) Les enda flere leserbrev på vår nettavis under ytringar 32

7 Y YTRINGAR 12. mai 2004 STUDENTRADIOLISTA 107,8 104,1 106,1Mhz Studentradioene i Norge har gått sammen om å lage ei felles spilleliste. Hver uke blir denne oppdatert med tre nye låter. Nowagt - «The Hebbex» TY feat Roots Manuva - «So U Want Morre (refix)» Salvatore - «Here» The Beta Band - «Easy» PJ Harvey - «The Letter» Tuna Laguna - «Lady mongolia» The Walkmen - «The Rat» Mattias Helberg - «Healing Hand» Schtimm feat. Hank - «Waybackthens» LESARINNLEGG Vil du vere med og setje dagsorden for studentane? Har du ord for meiningane dine? Skriv eit lesarinnlegg til Studvest. Innleveringsfrist er fredag klokka 16:00. Ikkje meir enn 500 ord. Vi forkortar innlegga om nødvendig. Svar til «Journalistikk om juss» I forrige nummer av Studvest kritiserer jusstudentene Andreas Sætre Hanssen og Georg Ibsen Lexander måten jeg fremstiller dem på i artikkelen om obligatorisk oppmøte ved Det juridiske fakultet. Hanssen og Lexander hevder at de har blitt feilsitert når det gjelder deres meninger om gruppeledere. Etter å ha snakket med Hanssen i ettertid tar jeg selvkritikk på det faktum at jeg har misforstått deres uttalelse om gruppeledere på Forvaltningsrett II som selv ikke hadde tatt kurset. Uttalelsen var ment å gjelde andre gruppeledere, men ikke deres egen. En sitatsjekk burde vært utført, og det er mitt ansvar. Den videre kritikken synes jeg er merkelig. Hanssen og Lexander hevder at jeg misbruker deres sitater, og gjengir deres syn på obligatorisk undervisning feil. Jeg mener at sitatene er gjengitt riktig, og at det derfor er tull å snakke om feilsiteringer. De har derimot rett i at artikkelen kun fokuserer på det negative de sa. Kanskje kunne artikkelen gitt et noe mer nyansert bilde av studentene sine holdninger til obligatorisk oppmøte, men Studvest har full rett til å vinkle en sak i forhold til det vi syns er viktig. Hanssen og Lexander anklager Studvest for å ha hatt en agenda når artikkelen ble skrevet, og at deres sitater ble brukt feil for å oppnå denne agendaen. Det Studvest ønsket å gjøre med denne saken, var å fokusere på resultatene av den store undersøkelsen som Juridisk Studentutvalg hadde gjennomført på fakultetet. Denne undersøkelsen var utgangspunktet for vår sak, ikke intervjuet med Hanssen og Lexander. Jeg vil gjøre oppmerksom på at de to studentene på forhånd hadde fått klar beskjed om hvordan denne artikkelen skulle vinkles, og i hvilken sammenheng jeg snakket med dem. De stilte frivillig opp. Og da bør man i ettertid også kunne stå for det man har sagt. MORTEN FÆSTE NYHETSJOURNALIST I STUDVEST Høyreideologenes virkelighetsforvrengning I Studvest nummer 13 skriver formann i Høyres Studentforening i Bergen, Tore Dyngeland, at min kritikk av regjeringens planer om å omdanne Statkraft til et aksjeselskap er «sosialistisk proteksjonisme». Vel. Vannkraft er et evigvarende, miljøvennlig og stadig mer verdifullt gode. Etter hvert som utgiftene på Statkrafts produksjonsanlegg blir avskrevet, står vi igjen med et anlegg hvis kraftproduksjon ikke koster mer enn selve driftskostnadene. Dette vil i fremtiden gi enorme overskudd. Foreløpig går overskuddet til staten (2.6 milliarder i utbytte i 2003), som kanaliserer midlene tilbake til fellesskapet. Ved et salg vil utbyttet i stedet gå i lomma til private eiere. Akkurat hvorfor, Dyngeland, skal et privat utenlandsk storselskap ved å betale et engangsbeløp få kontroll over norsk vannkraft og produksjonsmidler for all fremtid? Det finnes ingen samfunnsøkonomisk logikk i dette, kun blind høyreideologi. Videre skriver Dyngeland om «sosialistisk proteksjonisme» for å holde varer og arbeidstakere fra EU utenfor, samt «skyhøy toll på import av landbruksvarer». Men alle land i EU er blant verdens 50 rikeste land. Hvorfor strekker ikke Dyngelands solidaritet seg til de virkelig fattige landene utenfor Festung Europa? Dessuten finnes det i dag knapt toll på import av u-landsvarer. Norske landbrukssubsidier går i all hovedsak til å beskytte landbruket for varer fra EU og USA. Det er disse landenes industrialiserte og miljøskadelige landbruk som virkelig skader den 3. verden, blant annet fordi de dumper overskuddsproduksjon i u-landene, presser prisene ned, og driver millioner av fattige småskalabønder fra gård og grunn. Videre viser Dyngeland til en artikkel om FNs utviklingsrapport i Aftenposten som han tar til inntekt for at «milliarder av mennesker nyter høyere levestandard og lengre liv som et resultat av globale markedskrefter». Men det artikkelen egentlig forteller er at dersom en ser bort fra Kina, økte antallet ekstremt fattige med 28 millioner. Kinas vekst er for øvrig skapt av et kommunistisk diktatur gjennom statlig dirigert oppbygging av eksportindustrien og statlige subsidier gjennom kunstig lav valutakurs. Dessuten, mens den keynesianske æra fra skapte en gjennomsnittlige global vekst i BNP per person på 83 %, var det tilsvarende tallet 33% i den nyliberalistiske epoken fra 1980 og fremover (IMF). Veksten som har forekommet er også svært skeivt fordelt. Mens verdens rikeste femtedel i 1960 tjente 30 ganger mer enn de fattigste, er det tilsvarende tallet i dag 1:78. (FNs utviklingsfond). Men dette er greit for Dyngeland: «Vi markedstilhengere legger ikke skjul på at vi godtar større forskjeller». Det er liten trøst i å ha Høyres «frihet» til å «velge» «alternativer» når en ikke har ressurser til å velge med. Med Høyres logikk har en altså «valgt feil» dersom en er fattig eller kommet skjevt ut i livet. I realiteten representerer dette et menneskesyn som ikke krever noen videre kommentar. Også jeg hilser globaliseringen velkommen. Men jeg ønsker en bærekraftig, grønn og rettferdig globalisering. Dyngeland tror derimot at globalisering er ensbetydende med å spre og konsolidere høyrepolitikk. Det fratar milliarder av mennesker verden over retten til et verdig liv, og er også i ferd med å undergrave velferdsstaten Norge. ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN NYHETSJOURNALIST I STUDVEST Ideologianmeldelse, andre del (Leses høyt med Otto Jespersenstemme) Høyres studentforening, med NSU-representanten Eirik Løkke som en av frontfigurene, er en herlig sosietetsforening bestående av kjekke unge menn. Her deler de broderlig på flotte fengende titler som «Visepolitisk nesttalsmann», og «Politisk viseformann». Som de gode konservative og/eller liberalister de er, går de ikke av veien for å forsvare den enkeltes frihet og individets rett til å ytre seg. Skulle du derimot være uvitende nok til å være uenig i noen av deres standpunkter, og for eksempel trekke frem at Løkke gjennom utsagn som at «enkelte er fattige fordi de fortjener å være det» later til å ha et menneskesyn som ikke har godt av dagens lys, blir tonen straks en annen. Da bør du være forberedt på å bli betegnet som forkvaklet, et eksempel på omfattende kognitivt forfall, og du bør være beredt på å forsvare Pol Pot og helt sikkert mange andre. Men om man i et øyeblikks villfarelse skulle tro at Foreningen kun bedriver fremragende retorikk, må man tro om igjen. De bedriver også (under)gravende journalistikk! Rett nok forfekter man til vanlig individets frihet, men om man som bekymret borger skriver et leserbrev uten å oppgi tittel og organisasjonstilhørighet, fungerer Foreningen på en utmerket måte som vaktbikkje. Det må imidlertid legges til at selv om Løkke på forbilledlig vis har spadd frem at vi er medlemmer av ROSSO, har det gått ham hus forbi at vi nok er med i for ham langt verre organisasjoner. Var det noen som nevnte Al-Qaida? Vi stoler på at Løkke er seg sitt ansvar bevisst, og kommer tilbake til saken. Jo da, er du glad i et slag golf, klasker gjerne litt tennis med gamle venner, og er klar for en åpen og fordomsfri debatt, er nok Høyres studentforening noe for deg! En Forening par exellence! Terningkast 5. PS: Om noen skulle mene dette er et usaklig innlegg, henviser vi til Løkkes utsagn i forrige utgave av Studvest, om at vårt poeng ikke fordrer noen kommentar. GURO LJONE FORKVAKLET SOSIALIST LARS TVEITEN KOMMUNIST I OMFATTENDE KOGNITIVT FORFALL Lyst til å jobbe i Studvest? Kontakt oss på 31

8 K KRONIKK 12. mai 2004 SESONGENS SISTE STÅOPPJAZZ ASF sitt svært så populære StåOppJazz-konsept fortsetter med sitt solide program. Førstkommende lørdag, den 15.mai, er semesterets siste arrangement. ASF kan denne gangen by på intet ringere enn en av Noregs beste unge bassister, nemlig Ingebrigt Håker Flaten. Før konserten på lørdag vil det også bli slipp av høstens program, der hele 14 lørdager allerede er nesten ferdigbooket. BERGENSSTUDENTER FIKK SKO OPPKALT ETTER SEG To bergensstudenter på utvekslingsbesøk i Italia fikk oppkalt to skomodeller etter seg. I sommer vises «Sindre» og «Magnus» frem på catwalken i Verona. I fjor studerte Sindre Ramung italiensk på utveksling i Verona i Italia. Det var da hans kamerat - og Studvests egen - Magnus Odeen kom på besøk at de ble kjent med skomakeren. For å få skoene oppkalt etter seg må man på en måte utsondre den livsstilen og elegansen som skoene skal representere, sa Magnus Odeen til Bergen Studenttv sist søndag. Skomakeren i Verona har et lite utsalgssted, men ellers er det mulig å få tak i et par «Magnus» eller «Sindre» på internettsida KRONIKK Vil du skrive ein kronikk i Studvest? Ta kontakt med kulturredaktør Camilla Krogli Hansen på telefon Kronikkar vert honorert med kr Den onde kommersialiseringen av fotball Hvordan kan supportere ha solidaritetfølelse med fotballspillere med lønninger i superklassen? spør cand. polit. i sosialantropologi, Halvdan Haugsbakken. Når supportere i fotballklubben Barcelona skal beskrive den internasjonale fotballscenen tas begrepet kommersialisering mer og mer i bruk. Termen har ulike meninger, men sentralt peker den mot at penger har mer å si når fotball skal tolkes. Dette er ikke så rart. Ser man på det større bildet, har fotballen vært gjennom en rekke hendelser med radikal utgang; inntreden av kommersiell fjernsyn, implementering av Bosman-dommen, multinasjonale selskapers nære samarbeid med spillere, astronomiske spillerlønninger og overgangssummer. FIFAs egne utregninger for 1997 viste at fotballens årlige omsetning var på 250 milliarder amerikanske dollar. Selv om tallet er fra 1997, har mye skjedd siden den gang. Kommersialiseringen har en internasjonal karakter, noe som gjør den til et globalt fenomen. Drar man til hvilken som helst europeisk liga, vil mange supportere raskt enes om at penger har for mye å si. Hvordan den gjør seg gjeldende, blir et lokalt fenomen. Retter man fokus mot den spanske ligaen får pengebruken enhver til å hoppe i stolen. Spesielt har hovedstadsklubben Real Madrid demonstrert mesterligatendenser. Anskaffelsen av superstjernene David Beckham, Zinedine Zidane, Ronaldo og Luis Figo, og de astronomiske overgangssummene forbundet med dem, har ikke gjort klubben noe mindre berømt. Siden 2000 har klubben brukt ca. 500 millioner euro på kjøp av spillere. Retter man fokus til den nordøstlige delen av Spania, har ikke Barça, vært noe mindre raus. Det ble for eksempel estimert at klubben brukte om lag sju milliarder pesetas på spillerkjøp for 1997/98-sesongen. Siden 1998 har klubben tatt til seg en rekke klassespillere, noe som gjør at bildet kan være endret. Men kritikere har påpekt at klubben, på grunn av sin viktighet og nære forbindelse til Barcelonas mektige næringsliv, nærmest tillater klubben å operere med store underskudd. Det interessante med tallene er deres symbolske betydning. Når de først nevnes er det noe emosjonelt og provoserende med dem. Pengebruken transformeres til et følelsesladet tema og har en sterk forankring i det moralske. Hvordan er det så mulig å være en lokal hardbarka supporter i Barcelona, og ikke minst, hvordan kan man ha solidaritetfølelse med fotballspillere med lønninger i superklassen? Støtten til de mindre profesjonaliserte Barça er mest kjent for sine medlemmer, socios, eller sesongkortholdere, og til sammen teller de over hundretusen. Fansen organiseres i to, de nevnte socios, og peñas, eller supporterklubber. Blant peñas er det grupper av supportere som presenterer seg selv for å være de mest dedikerte. De kaller seg for grupos de animación. De anser seg selv for å være en del av klubben og er klare talsmenn for katalansk nasjonalisme. I sin opptreden på Camp Nou (fotballarenaen til Barça) befinner de seg bak målene, hvor de gir sin støtte gjennom sang og musikk. På den andre siden representerer de en ekstrem form for supporterideologi. De har blitt anklaget for å være for radikale ved at de integrerer ekstrem venstre- eller høyreorientert katalansk nasjonalisme. Vold og rivalisering forekommer blant dem. Forsøk på å kontrollere dem, både fra klubbens og politiets side, ender ofte i disputter. Slike supportere framstår derfor som en opponent til presidenten og styret. En gruppe Barça supportere som kaller seg for Dracs - som undertegnede har gjort feltarbeid blant - er en integrert del av denne supporterkulturen. For Dracs har kommersialiseringen, konflikter med presidenten, klubbstyret og andre supporterfraksjoner, fått gruppen til å forlate Camp Nou og fotball til fordel for andre idretter som praktiseres i klubben. Gruppen startet opp i 1991 på Camp Nou hvor de støttet klubbens fotballspillere. Med tiden ekspanderte de sine aktiviteter til å inkludere de mindre profesjonaliserte idrettene, som basketball, håndball, innendørsfotball. I 1997 ble Dracs angrepet av Boixos Nois noe som medførte en øyeblikkelig oppløsning av gruppen. Medlemmene returnerte tilbake til Camp Nou i 1998, men bestemte seg for å legge ned fotballseksjonen, og skulle heller fullt ut støtte klubbens spillere i innendørsidrettene. Det var to årsaker til at dette skjedde; (1) den dårlige behandlingen gruppen fikk etter det voldelige angrepet, og (2) hva fotballen hadde utviklet seg til å bli. Hva er da medlemmenes refleksjoner om kommersialiseringen? Ledende medlemmer av Dracs forteller om en økende distanse mellom supportere og spillere. Medlemmene påstår at fotballspillere i mindre grad viser interesse for å snakke med dem, om de så gjør det oppleves det som overfladisk. Flittig kommer det beskyldninger om at spillere ikke er så opptatt av å representere Barça, men tar på seg fotballstøvlene for å jobbe. I takt med at flere utenlandske spillere tar på seg klubbtrøya, erfares det at klubbens lokale forankring blir mindre ivaretatt. Barça går for å være et symbol på Katalonia, og står i et betent motsetningsforhold til madridialsk sentralisme. Franco-diktaturet trekkes flittig fram når klubbhistorie skal forklares og mye lidelser er forbundet med den. De spillere som blir gitt oppgaven å representere Barça interesserer seg mindre for dette, eller det påpekes at ingen har fortalt dem om hvor viktig dette er for fansen. For medlemmene av Dracs blir det vanskeligere å identifisere seg med dagens fotballspillere, og de positive minnene fra Cruyffperioden trekkes som motsats til de korrumperende ideer assosiert med kommersialiseringen. Å ha en genuin solidaritetsfølelse med fotballmillionærene blir vanskelig. Som en alternativ verden til Camp Nou, har Dracs funnet mening gjennom å støtte Barça i de andre idrettene. Her føler medlemmene at det er en likhetsrelasjon mellom supportere og spillere. Her er spillerne mindre interessert i høye lønninger og ofrer seg for klubben. UKEN SOM GIKK ROYAL ROOSTER i Teglverket. Rock für Røyk. Foto: NICOLAY R. NICOLAYSEN / 30

9 HISTORIKEREN Aleksander Helmerskog (26) Avslutter: Historie hovedfag. Skriver om: Nasjonalisme og historiekultur i Irland opprøret: Hundre år etter. Har fått jobb som: Salgs-og markedssjef i Combitel Networks. Lønn: Vil ikke si det presist, men den blir god. Hvordan fikk du jobben? Gjennom tidligere arbeid i studentorganisasjoner. Han som sitter på topp i bedriften kjenner meg blant annet gjennom markedsføringsarbeid på Kvarteret. I tillegg har alle bijobber og sommerjobber jeg har hatt vært i salg, så jeg har opparbeidet meg bred erfaring. Selvfølgelig er det heller ingen hemsko med høyere utdannelse. Så det føles godt å være ferdig? Herlig, fantastisk! Nå er jeg klar for å jobbe. Jeg vil ikke savne studenttilværelsen. Det eneste er de få studentgodene som finnes, som billigere reiser og slike ting. Og å kunne ta meg en pils på impulsen. Akkurat det må kanskje planlegges litt grundigere nå. Hva ville du gjort om du ikke fikk jobbtilbudet? Søkt på alt mulig. Kanskje tatt pedagogikk. Det mest aktuelle for meg er jo lærer. Jeg tror ikke jeg kommer til å ha denne jobben permanent, det er en jobb med ekstremt mye jobbing og lange dager. Men det er jo kjekt å tjene penger. Har du noen råd til andre som skal ut i arbeidslivet? Å søke, være aktiv, bruke bekjentskap. Ikke være så kresen, jeg synes at folk er så jævlig kresne. Et vanlig problem blant studenter er at de skal ha drømmejobben. Men det er det jo bare noen få som får. Dessuten må du tørre å stikke deg frem, si at du er god selv om du ikke er det. Du lærer jo på veien. SYKEPLEIEREN Oda Pedersen (24) Avslutter: Sykepleierutdannelse. Skriver om: Veiledning og sorg for pårørende etter schizofreni. Har fått jobb som: Som sykepleier på psykiatrisk post på Sandviken. Lønn: Omtrent i året. Gratulerer, du kommer rett fra jobbintervju og fikk jobben! Hvordan gikk det til? Jeg sendte inn en søknad på et vikariat. Som nyutdannet sykepleier får du ikke fast jobb. De driver jo og skjærer ned over alt. Men det er enklere når du først har fått en fot innenfor. Hvordan føles det? Det er kjekt å få bruke det du har studert i tre år, å slippe å lese til eksamen, og ha fri når en er ferdig på jobb. Og selvfølgelig å tjene penger. Samtidig er det jo litt skummelt å plutselig å ha så mye ansvar. Mens jeg før bare kunne «calle» på sykepleieren, er jeg nå sykepleier selv... Hvorfor sykepleien? Sykepleien gir utrolige muligheter; du kan jobbe overalt i verden, og det er mange muligheter for videreutdannelse. En av drivkreftene mine har vært at jeg har lyst å jobbe i en organisasjon som Leger uten grenser eller Røde Kors. Jeg var i Peru på fordypningspraksis. Så nå skal jeg jobbe litt, og så backpacke i Sør-Amerika for å lære mer spansk. Jeg tror det er viktig med språk når en ønsker å jobbe internasjonalt. Hva blir den største forandringen? Jeg skal heldigvis bo med en som er student, så jeg får fortsatt en dose av studentlivet. Men jeg får jo mindre fritid til å gå ut i ukedagene eller sove litt ekstra lenge. Dessuten blir det jo litt merkelig å ikke se de venninne jeg har gått på skolen med hver dag. Vi blir spredd rundt, og jeg må gjøre mer for å holde på vennskapet. Har du noen råd til andre som skal ut i arbeidslivet? Sykepleierstudenter er heldige på den måten at vi er mye ute i praksis. Da finner man ofte ut av hva som er kjekt og skaper seg et nettverk. Samtidig må man prøve å skille seg ut i søkermassen ved å engasjere seg i studentlivet eller studentpolitikk. Dessuten må man spørre seg rundt. Sykeplererutdannelse gir mange muligheter, det gjelder bare å finne dem. ØKONOMEN Stein Roar Solberg (24) Avslutter: Master i finans på NHH Skriver om: Kapitalstrukturvalg av finansiering i bedrifter. Har fått jobb som: Trainee hos Statoil i Stavanger Lønn: Hvordan fikk du jobben? Jeg søkte og var heldig som fikk komme på intervju som en av 14 blant 350 som ble vurdert. De mente at jeg ville passe godt inn i bedriften, så jeg fikk jobben. Hvorfor fikk du den, tror du? Det har sikkert mye med at jeg har vært på utveksling, dessuten har jeg jobbet på Sandviken sykehus. På alle jobbintervjuene har dette vært et stort tema. Du skulle ikke tro at det var så viktig innen finans, men det viser at du kan jobbe med mennesker. Så jeg tror nok de ser på helheten i tillegg til akademisk bakgrunn. Og så er jo karakterer selvfølgelig viktige. Hva føler du nå? Nå er jeg glad! Jeg føler meg privilegert som har fått jobb. Du kan vel si at det er drømmejobben. Jeg gleder meg veldig til å få lære noe i praksis, ettersom studiene består av teori, og det er vanskelig å vite hva man egentlig kan. Men det er jo derfor jeg er trainee. Så kan de forme meg som de vil... Nervøs? Ikke nå, men når første arbeidsdagen nærmer seg vil jeg nok kjenne mer på det. Hva hadde du gjort om du ikke fikk jobb? Søkt videre. Men det tar veldig på kreftene å søke hele tiden, å dra på intervju og få avslag. Du kan bli nervevrak av mindre. Har du noen råd til andre som skal ut på jobbsøk? Slik som det er i dag er det mange søkere på få jobber. Du må skille deg ut på en eller annen måte, som utveksling til et spennende land eller gode karakterer. Det er viktig å være ærlig med deg selv og vite hva du har lyst til. På NHH blir vi gjennom bedriftspresentasjoner og liknende veldig tidlig oppmerksom på det å få jobb etter studiene. Samtidig er vi er veldig like, så det blir ekstra viktig å skille seg ut. MEDIEVITEREN Hege Fantoft Andreassen (26) Avslutter: Hovedfag i medievitenskap. Skriver om: Skremselspropaganda i form av en retorisk analyse av Sosial og Helsedirektoratets tobakkskampanje. Har fått jobb som: Snart arbeidssøkende. Lønn: Uvisst. Hva skal du gjøre nå? Markedet for medievitere er dårlig, og folk går lenge uten jobb. Men jeg har egentlig ikke begynt å bekymre meg så veldig ennå. Jeg tror det taler til min fordel at jeg før medievitenskapen tok to år på informasjonsstudiet i Volda. I tillegg har jeg en del jobberfaring, blant annet som journalist og med kampanjearbeid i Kreftforeningen, pressekontakt for Cutty Sark og i StudentTV. Det er verdifullt når jeg søker jobb. Hva er du på utkikk etter? Jeg har lyst å jobbe som journalist, men informasjonsarbeid er jo også veldig spennende. Man kan ikke være så kresen i sin første jobb, å få plukke på øverste hylle er urealistisk. Jeg tror jeg kan passe inn mange steder ettersom jeg har bred praksis. Men jeg har mest erfaring med informasjonsarbeid, så sjansen er nok størst innenfor det området. Hvordan skal du gå frem? Jeg må begynne å søke på utlyste stillinger, selv om man sjelden får napp. De fleste stillinger blir aldri utlyst, du får dem gjennom vennskap og kjennskap. I tillegg må jeg melde meg hos Aetat, og prøve å selge meg på andre måter, for eksempel å varme opp gamle kontakter. Hvordan føles det å være ferdig? På en måte veldig bra. Jeg har studert rake veien i åtte år, og føler at jeg har gjort det en student skal gjøre. Samtidig er det skummelt at det nå er alvor. Men å skrive hovedoppgave er en ganske ensom opplevelse, man har bare seg selv og oppgaven. Så det siste året har jeg ikke hatt et så spennende studentliv som på lavere grad, det er nok litt derfor at jeg nå er lei. Hva kommer du ikke til å savne? Den dårlige samvittigheten, følelsen av at du alltid kan gjøre noe mer den dagen. I jobblivet har du fri etter klokken fire, det er utrolig deilig. Samtidig er jeg A-menneske og har alltid hatt ganske normale arbeidsrutiner. Slik sett tror jeg ikke overgangen blir så stor. Noen råd til andre som skal ut i arbeid? Å tenke jobb underveis i studiene, å ha sommerjobber og deltidsjobber er utrolig verdifullt. Det hjelper lite å ha en strålende semesteroppgave når det arbeidsgiveren vil ha er arbeidsprøver og referanser. Spesielt er dette viktig for samfunnsfagsstudenter. Tekst: ISELIN ÅSEDOTTER STRØNEN / S Foto: PER CHRISTIAN SOLHEIM / 29

10 MMAGASIN ODA PEDERSEN. STEIN ROAR SOLBERG. ALEKSANDER HELMERSKOG. HEGE FANTOFT ANDREASSEN. eien idere VEn dag står du der med ditt siste eksamenspapir i hånden og tenker «Hva nå?». Vi har snakket med fire studenter som er ferdigstudert denne våren. 28

11 Hva er ditt beste sommerminne? HÅKON HØST, ØKONOMI PÅ NHH Må være i fjor sommer. Var på en strand i Vietnam. Det var helt fantastisk. LINE FREMMERGÅRD, MARKEDSFØRING PÅ NMH I OSLO Første jenteturen til Stavern i 7. eller 8. klasse. Seks-sju jenter uten foreldre. Vi kjørte båt og spiste is og reker. GURO LJONE, MEDIEVITENSKAP Var på ferie i Barcelona for to år siden. Jævlig kul by med bra uteliv og en strand midt i byen! TRINE MELING STOKLAND, SOSIOLOGI Den gangen det var fint vær på Vestlandet. MAICHEN BEEDER, FØRSTESEKRETÆR, INSTITUTT FOR INFORMASJONS- OG MEDIEVITENSKAP Jeg var på cruice i Det var bare helt topp. Man får se så mange steder på så kort tid! CATHRINE MOSSEBERG, JOBBER PÅ REMA 1000 I ARENDAL Sydenferie med familie og venner. Hvor er egentlig syden? Rhodos... SIMEN THORBEC, JUSS Beste sommerminne er en hyttetur til Tjøme for tre år siden. Skikkelig guttetur med fisk, bading og mye moro. En strålende sommer! KINE LILLEFJÆRE ANDERSEN, JUSS Alle korpsleirene jeg har vært på. De var veldig koselige. Og båttur med familien! FRODE KATT, DAGDRIVER OG UNNASLUNTRER Varme sommerdager i Nygårdsparken med en nyfanget mus i kjeften. Og da tenker jeg ikke på samme type mus som dere. ØYSTEIN KNAG, STUDERER JUSS, MEN GÅR LIVETS SKOLE Det må være bibelcamp i Nydelig vær, masse bibelcampjenter og øl! Øl på bibelcamp? Lettøl, vel å merke. JOHAN WIGSTERNES, PENSJONIST Militærtjeneste på Bøgmoen i 1939! Vi syklet over alt. De andre bare klaget, men for meg var det en skikkelig sykkelferie! SVERRE LITLESKARE, PSYKOLOGI I fjor snorklet jeg på Great Barrier Reef i Australia. Det var ganske herlig! ERLEND JOHANESSEN, BIOLOGI For noen år siden jobbet jeg på en gård på Island. Fikk være med å «gjete» en flokk med hester.vi red hele natta til det lysnet. Det var bra! CHRISTIAN BERGLUND JENSEN, BIOLOGI I fjor dykket jeg og brødrene mine etter krabber sent på kvelden. Vannet var varmt, og solen var oppe. Fantastisk! ISSAM OG NICOLAS AARAG, FERDIG MED HOVEDFAG I KJEMI OG I BARNEHAGEN Sommeren 1996 da datteren min ble født. Nicholas hadde sin første sommer i fjor, og da fikk han smake på is for første gang! BJØRN ANDERSTRØM, SAMMENLIKNENDE POLITIKK, SOSIOLOGI OG GEOGRAFI Fester hos Dag om sommeren. Sitte hos Dag og høre på Postgirobygget og drikke øl. Tekst: MORTEN FÆSTE / S Foto: TROND A. SØRÅS / 27

12 MMAGASIN RAUS GJENG. Med ei raus haldning til medmenneska våre, skal vi forandre verda, seier denne buketten med unge studentar. Frå venstre: Maren Bjune, Miriam Prestøy Lie, Christine Viland, Morten Oftedahl Sjøthun, Elin Igland og Åsne Dahl Torp. Raus revolusjon Jentene vart lei av negative og skeptiske haldningar, og bestemte seg for å gjere noko med det. «Foreningen for et rausere samfunn» vart fødd. Det er nok å begynne med seg sjølv! Vi håpar at det skal bli ein indre revolusjon der alle kan byrjar med å tenkje «i dag skal eg vere litt meir raus med dei rundt meg», så vil det til slutt føre til ei betre verd, meiner Christine Viland, Åsne Dahl Torp og Miriam Prestøy Lie. Foreininga vart danna 14. februar i år, og har allereie fått 162 medlemmar. I dag har vi medlemmar frå 18 til 88 år, busett i Noreg, London, Polen, Danmark, England og Brasil. Vi satsar på å få ein million medlemmer, jo fleire vi er, jo nærmare er vi eit rausare samfunn, seier Åsne, som er nestleiar i foreininga. IKKJE HIPPIAR Jentene påpeikar at ein ikkje skal slutte å vere kritisk sjølv om ein blir eit rausare menneske. Bodskapen vår er at alle må vere flinkare til å vere positivt innstilt til menneska rundt seg. Men vi er ikkje ein hippierørsle som seier at alle må vere glade i kvarandre, presiserer Åsne. DAGS- OG NATTVERK Den 26. mai skal foreininga halde «Operasjon: et rausere samfunn». Vi innsåg plutseleg kor lite tid og krefter som skulle til for å få til noko for andre, og bestemte oss for å halde ein operasjon for nokon som treng at vi er rause, seier Miriam, sekretær. Pengane frå operasjonen skal gå til FN sin barneorganisasjon UNICEF sitt prosjekt i Eritrea for skule og utvikling. Vi valte UNICEF fordi dette er ein seriøs organisasjon som arbeider langsiktig og konkret. Vi håper at så mange som mogleg kan vere med å gi eit dagsverk til kvinner, barn og utdanning i Eritrea, seier Christine. På kvelden vil det bli arrangert «Operasjon: kveldsverk» på Hulen, der inngangsbilletten vil gå til formålet. Heile dagen skal vere ein god oppleving for dei som er med, derfor avsluttar vi operasjonen med konsertar på Hulen, fortel Christine. Fleire band stiller opp frivillig til arrangementet. Konserten er gratis for dei som allereie har delteke i operasjonen, men for ein liten sum kan alle som føler seg rause delta. Hittil er Lorraine, Evil Tordivel og Datarock sikra, og i tillegg kjem det ei overrasking, seier Åsne. Eg skal personleg garantere at det blir fullt på Hulen den kvelden, seier ei bestemt Christine Viland. Tekst: RAGNHILD KONGSVOLL / S Foto: ANNIKEN C. MOHR / FORENINGEN FOR ET RAUSERE SAMFUNN Stifta 14. februar 2004 Har i dag 162 medlem Vil forandre verda gjennom å vere rause Arrangerer Operasjon: et rausere samfunn 26. mai til inntekt for UNICEF Samme kveld blir det konsert på Hulen til samme formål Dersom du vil delta i operasjonen eller bli medlem, gå inn på eller stikk innom Kvarteret 26. mai 26

13 NASJONALDAG NUMMER TO Flaggene heises to ganger på Nordnes i mai. En gang på Norges stiftelsesdag, og en gang på Nordnæs Bataillon sin stiftelsesdag, den tredje mai. Denne dagen stiller også alle Gamlekara opp og marsjerer. Årets tredje mai er grå og sur, men oppmøtet er bra. Her er brunbarkede snekkertyper, sirlig velkjemmede advokater, en høy fyr med dreads og dønn alvorlige pensjonister. Folk håndhilser, «ja, eg reinte me du va her», og slenger seg på toget etter hvert som det beveger seg utover. Både far og farfar til Lorentz er tilstede, og ved opptelling er det nesten like mange veteraner som aktive. Ragnvald har vært i en liten slåsskamp med en av de andre guttene i dag, og er ikke særlig snakkesalig, men Gamlekara er til gjengjeld svært så pratsomme. Brynjar Eide på tyve er en av de yngste av de gamle. Koffor eg marsjerer fortsatt? Vi har jo hele gatene for oss selv, folk stopper, bilene stopper. Når man opplever slikt som liten, så sitter det litt i. Det e rett og slett litt kult. FRA USA TIL NORDNES Arne Myksvoll (48) er en av de som har vært med lenge. Du vet at visst eg og deg møtes på en sånn dag når vi er 60, så har vi dette felles, nokke vi begge har vært med på. Man må kje ta det der militære så seriøst, det er mer en gatelek, sånn tattoo som de driver med borte i Skottland. Det er vennskapet, fellesskapet, så teller. Folk har flydd helt fra USA for å være med på denne dagen her. Han er smertelig klar over rekrutteringsproblemene som har vært omtalt i avisene denne våren. Eg forstår jo at det er andre tider. Før lekte vi med de andre buekorpsgutta til daglig, det var de som bodde i nabolaget. No bor jo folk flest et godt stykke utenfor byen, og føler ikke samme tilhørigheten. Man må jobbe mer aktivt for å få folk. Eg håper bare folk kan se at det er mye positivt ungdomsarbeid som foregår i buekorpsene. Eg tror mye av kritikken mot oss bygger på uvitenhet. ATTER EN RÆVEDILTER Frigjøringsdagen 8. mai faller på en lørdag. Det er strålende maivær, Bergen på sitt beste, og byen syder av aktivitet. Frelsesarméen står og messer fra en scene på Torgallmenningen, Direksjonsmusikken fra NHH lager leven ved Den Blå Steinen, og noen driver med breakdance utenfor Levisbutikken. Men når buekorpsene kommer, stopper alt annet opp. Man hører de komme på lang lei, og når de går forbi, hører man ingenting annet. De dominerer gatene med samme selvfølge som 17. maitoget. Vi finner etter mye leting igjen Ragnvald og et par kompiser blant de over to hundre buekorpsguttene som er ute i dag. Ragnvald gliser: E du her i dag óg? Du ha jo blitt en skikkelig rævedilter du. Ska du bli med sjøl te neste år, kanskje, spør en av de andre guttene. Det e grådig gøy, altså! Buekorpsene hadde sitt utgangspunkt i det å ha den tøffeste gjengen i gata. Kanskje «Buekorpsene er et av de viktigste bidragene Bergen har gitt verdens kulturarv». (Byråd Henning Warloe, mai ) er det fortsatt det det i bunn og grunn handler om. Eller kanskje det handler om en anakronistisk tradisjon, holdt i live av overivrige foreldre. Kanskje det handler om behovet for å føle tilhørighet til noe. Kanskje er det kun et litt mer spennende alternativ til de sedvanlige fotballklubbene. Eller kanskje det bare handler om å være en av gutta. Hele livet. Tekst: INGEBJØRN BLEIE / S Foto: TROND A. SØRÅS / MAKTDEMONSTRASJON. Et buekorps alene kan være voldsomt nok. Når de slår seg sammen, dominerer de gatene fullstendig. Her er offiserer fra Dræggens, Nordnæs og Nygaards. SMÅTØSER. Nicole og Therese sjekker ut gutter i uniformer. Slagerne i Nordnæs står spesielt høyt i kurs. BURSDAGSBARN. Ragnvald fikk Playstation til bursdagen og ville helst invitert hele buekorpset. DOKUMENTERING. Uansett hvor surt det er i været møtes korpset av en fotograferende vegg av foreldre. EN AV GUTTA. Ragnvald fikk begynne i buekorps et helt år før tida. 25

14 MMAGASIN på sin årlige fellesutmarsj. Slekt og venner heier dem frem fra fortauet. Bak dem kommer rævedilterne; smågutter som ikke har fått lov til å begynne enda, men som gjør sitt beste for å holde takten likevel, på klassisk, klumsete småbarnsvis. På sidene og alle kanter står noen litt eldre jenter, kjent som småtøser. De peker og hviner og hvisker til hverandre. Nicole Harrington og Therese M. Johannesen forteller at de alltid er ute og ser på når korpsene marsjerer. Hvorfor? Gutter, selvsagt. Gutter i uniform. Og det er liten tvil om hvilket korps de liker best. Nordnæs! nærmest roper de i kor. Nordnæs har di bæste guttene, sier Nicole i en tone som ikke gir rom for diskusjon. Spesielt trommisene i Nordnæs. Men du får'kje vite kem så e finest. Og de så ikkje liker buekorps kan bare dra til, ja, um, til et visst sted. SJEFEN FORKLARER For utenforstående er det naturlig å lure på hva som får ungdommer på rundt tyve år til å marsjere rundtom i byen med masse småunger på slep. Sjef Lorentz Linde (20) ser ikke ut som en nerdeaktig speidertype. Snarere tvert imot. Han kunne like gjerne ha vært russepresident eller kaptein på fotballaget. Lorentz har egentlig aldri tenkt på å slutte. Det er vi selv som har ansvaret for alt som skjer i buekorpset. Økonomi, organisering, ta vare på de minste, alt slikt. På denne måten blir vi gradvis mer involvert etter hvert som vi blir eldre. Og så blir man selvsagt svært gode venner etter å ha vært sammen om noe slikt i over ti år. Neste år er jeg for gammel til å være med, og i tillegg er det flere som skal flytte vekk for å studere. Det blir veldig rart. MOR TRENGS IKKE Men stadig marsjering i regnfulle, vårkalde bergensgater hadde neppe vært nok til å holde på guttene fra de er ni til nitten. De har fotballturneringer, helgeturer med hele familien, grilldager, og av og til lengre turer. De siste årene har Nordnæs blant annet vært til Seattle og Danmark. Det meste er styrt av guttene selv. Grete Olin Hole har en sønn i Nordnæs, og oppsummerer det slik: RÆVEDILTERE. De marsjerer med stor patos og innlevelse, men latteren er aldri langt unna. Det er så greit med buekorpset. Der har de et fellesskap fra de er åtte til de er tyve. De store steller for og passer på de små. Mor kan egentlig bare holde seg vekke. Hun trengs ikke. Og det tar tydeligvis ikke lang tid før man får seg venner i buekorpset. Da vi snakker med Ragnvald vel en måned etter oppstart, er han helt i hundre. I år hadde eg bare én fra Nordnæs på besøk på bursdagen, men til neste år har eg lyst til å ha hele buekorpset med. Hvis eg får lov, då. EVIG VENNSKAP. Kim Bakken Larsen (19), og Gamlekarene Torgils Hjellestad (71), Lorentz Ingebrigtsen (62), Geir Johannesen (59) og Arne Myksvoll (48) på Nordnæs sin stiftelsesdag 3. mai. Alle fremhever tradisjoner og livslangt vennskap som det viktigste med buekorpset. 24

15 BÅDE ÓG. En aktiv buekorpsgutt må tåle både hardt vær og fine, sosiale kvelder. ÆREFRYKT. Det er første dag i uniform, første dag som buekorpsgutt, og det er vanskelig å ikke føle seg litt liten innimellom alle de store karene. Brødre av buen Det finnes noe mer bak all marsjeringen og trommingen. Gi meg en ordre då, Bjørn Inge. Ragnvald Åse (8) har funnet frem riflen sin og halvt marsjerer, halvt hopper rundt på stuegulvet hjemme på Landås. Mor Kjersti sitter og forteller om familiens lange tradisjon i Nordnæs Bataillon. Storesøster Elisabeth er innom, men hun går da hun skjønner at vi snakker om buekorps. Eg va' med i ett år, men sluttet. Det va' jo så utrolig kjedelig. Storebror Bjørn Inge (19) har vært med i buekorps i nesten ti år, og har for lengst blitt offiser. Han ligger i sofaen og slenger ut noen «høyre om» og «presenter gevær» innimellom, men å gi ordre til en så rastløs åtteåring er håpløst. Ragnvald har vært rævedilter siden han ble født, og har til og med kranglet seg til å begynne i Nordnæs et år før tiden. Snart er det 13. mars og første marsjdag, og så lenge han har riflen i hendene, er det umulig å sitte stille. GIV AKT! Lørdagen etter truer en grå marshimmel med regn, og et førtitalls uniformskledde smågutter står og tripper ved parkeringsplassen ute ved Akvariet. Nykomlingene venter på resten av korpset. Vi hører trommetordenen på lang lei, og etterhvert som den tiltar i styrke, blir det mer orden på guttene. De finner riflene og stiller seg på rekke, og sender skyndsomme blikk mot nærmeste hjørne der trommene etter hvert lyder stadig høyere. Ragnvald er et hode mindre enn de fleste, og bøyer seg langt ut av rekka si for å se. Så kommer de. Slagerne og offiserene i Nordnæs Bataillon, med Sjefen Lorentz Linde i spissen. De går på rett linje og snur med militær presisjon. De er uniformskledde, «Eg kunne aldri blitt rævedilter igjen, då hadde eg heller drept meg». (Nordnæsgutt, mai 2004.) blankpussede, og står man helt inntil når trommeseksjonen går forbi, dundrer det langt inn i marg og bein. Viltre, lekende gutteøyne blir alvorlige en stakket stund, og i dét korpset passerer nybegynnerne, kan vi skimte Ragnvald mellom trommene. Han står i stram givakt, og ærefrykten lyser av øynene hans. Sesongen begynner. COWBOY & INDIANER Buekorps var i sin tid langt fra noe særbergensk fenomen. På 1700-tallet og fremover hadde hver bydel i større byer en borgervæpning; en militær avdeling som kunne mobilisere i tilfelle krig. Barna i de ulike strøkene kopierte de voksne, ved å gå rundt og marsjere og liksomkrige. En tidlig, urban versjon av cowboy& indianer-leken, altså. Hvorfor denne tradisjonen kun har blitt bevart akkurat i Bergen, blir bare gjetninger. Helt usannsynlig er det likevel ikke at den voldsomme bergenspatriotismen har forplantet seg ned på bydelsnivå, og på denne måten holdt buekorpsene i gang fordi alle ville være best. Klasseskillet mellom bydelene var skarpt den gangen, og i slåsskampene mellom de ulike guttegjengene ble man til tider ganske så handfaste. Den dag i dag har de klare skiller mellom søndagskorps, som lå i strøk der guttene måtte jobbe på lørdager og ikke hadde tid «Guttekorpsene opptreder så dumt at det vekker uvilje. De spiller paradesoldater i stedet for å synge.» (Bergens Tidende, 17.mai 1902) til å marsjere, og lørdagskorps, som kom fra de finere bydelene. Etter hvert ble gjengene mer organiserte, de fikk styrer og uniformer, og fra 1850 og utover begynte buekorpsene å anta den formen de har i dag. FANS OG GROUPIES Det er 17. april, og Nordnæs, Dræggens og Nygaards fyller gatene 23

16 JOMFRUTUR. Ragnvald marsjerer med Nordnes Bataillon for første gang. Vi var med han og resten av buekorpset gjennom en hel sesong.

17 Fra suksess til sluk Mannen bak «Villmark» har et nytt spillefilmprosjekt på gang. I mellomtiden koser han seg med «Vakuum». OND? Mannen som ga oss «Villmark» skal snart gi oss spillegalskap. Her avbildet i Helvetes dagligstue. Bergensbølge for filmen? Etter publikumssuksessen «Himmelfall» har det vært snakket om både bergensbølge og fattige filmarbeidere på sosialen. Kan bølgen bli en realitet? Vi tok en prat med nytilsatt leder i Vestnorsk Filmsenter, Hans Dragesund. Filmveteranen Dragesund har sympati med de fattige filmskaperne. Men han avviser at det ennå er snakk om noen bergensbølge for filmen. Grunnlaget er altfor tynt til å kunne snakke om noen bølge. Samtidig er det mange elementer som trekker i riktig retning. Det skjer absolutt ting på filmfronten i Bergen. Vi har mange enkeltstående talentfulle produsenter som kan få til noe i et samarbeid, sier han. Han trekker fram Pandora og AlligatorFilm som produksjonsselskaper han har tro på. SPONSORPENGER. I stedet for hele tiden å ta bølgen for Brann, håper Dragesund at det kan bli populært å sponse spillefilmer i stedet for fotballspillere. Thomas Nordstrøm (fra «Salmer fra kjøkkenet») demonstrerer støvsugermodellen «Vampyr» for Kari Simonsen. Med et spesialdesignet munnstykke skal modellen være spesielt godt egnet til å fjerne døde hudflak fra madrasser. Takk! sier suksessregissøren Øie. Vi tar nok en prøve. Nordstrøm begynner å se sliten ut. En søt jente tar en serveringsrunde med Ballerina-kjeks, før det er på n igjen. LUDOMANIA På Pål Øies filmsett blir man inspirert til å tro at man befinner seg i dagligstuen til bestemor fra Helvete. Her er blodrøde vegger og mugne matrester, og et eldgammelt fjernsynsapparat er tildekket av cirka fire kilo størknet stearin. «Vakuum» er en kortfilm. Likevel har den et budsjett på 1,2 millioner. Men Øie er også i gang med en ny spillefilm. Første manusutkast til «Ludomania» er klart. Det blir en sjangerblanding denne gangen. Det er tøft med sjangerfilm, fordi publikum har så klare forventninger, sier regissøren. I all presseomtale hittil har filmen fått merkelappen «psykologisk thriller». Det blir nok ikke noen familiefilm denne gangen heller. BØRS ELLER KATEDRAL? Dragesund har lang erfaring fra nettopp AlligatorFilm, som har jobbet mye med reklamefilm og tilretteleggelse av produksjon for utenlandske filmskapere. Han var co-produsent på kassasuksessen «Himmelfall». Ikke overraskende snakker han mye og lenge om penger, da vi spør om hva han er tilhenger av, «børs» eller «katedral». Hvis det å selge mange billetter er å være kommersiell, så er jeg kommers. Filmproduksjon er dyrt, og filmene må ha et kommersielt marked. Overskuddet kan brukes på mer kunstneriske kortfilmer - krydderet i retten, ler han. Han er ellers opptatt av at det er umulig å ikke snakke penger, i en så dyr bransje. Pål Øies nyeste kortfilmprosjekt koster 1,2 millioner. Det sier jo litt, påpeker han. I VEKST Vestnorsk Filmsenter forvalter i overkant av 2,5 millioner kroner som er øremerket filmproduksjon på Vestlandet. De eies av Bergen Kommune og Hordaland Fylkeskommune. Nå er også Stavanger Kommune og Rogaland Fylkeskommune på vei inn. Forhåpentligvis betyr dette at kapitalen utvides. Pengesekken skal bidra til at «ting spirer og gror», som Dragesund sier det. Hva filmmiljøet i Bergen angår, mener han at det fortsatt er i en tidlig fase. Vi må bli større, flere, og selge mer. Jeg drømmer om produsentstøtte. Det ville legge forholdene til rette for at folk kunne jobbe mer langsiktig med film. Jeg er tilhenger av målrettede ordninger. FUZZ Bergensbølge eller ikke; Hans Dragesund har et uttalt mål om to spillefilmer i året produsert på Vestlandet. I tillegg er et filmfond ved navn «Fuzz» i etableringsfasen. Menneskene bak har et ambisiøst mål om åtte til ti filmer i året. Det som skjer i «Fuzz» er utrolig spennende. Og viktig. De ønsker å investere penger i film, altså ønsker de å få penger tilbake, sier Dragesund. Han mener at næringslivet endelig har begynt å ta filmbransjen på alvor. Han håper at det kan bli populært å sponse en filmproduksjon i stedet for et av Branns spillerkjøp. Tekst: FRODE ANDERSEN / S Foto: CHRISTINE ERLBECK / og ANNIKEN C. MOHR / TAR BØLGEN Pål Øie er for veteran å regne i det norske filmmiljøet. Da han spillefilmdebuterte med «Villmark» i fjor, kom det endelig en reinspikket norsk sjangerfilm som høstet gode kritikker. Det ble utbredt å sammenligne den med selveste «De Dødes Tjern», ikke bare fordi det var en grøsser som utspant seg ved et tjern djupt inne i en norsk skog, men også fordi den var av høy kvalitet. Denne mannen har etablert seg i Bergen. Kan han bidra til at vi får en bergensbølge? Vi får se om det blir noen bølge. Forhåpentligvis kan vi klare å få til noen bølgeskvulp. Men målet om to spillefilmer i året er realistisk, og en god ting, fordi det vil sørge for mer trøkk i miljøet. 21

18 MMAGASIN DEBUT. Litteraturvitenskapstudent Trine Flattun Rognbakken har gitt ut bok. Men hun vil helst ikke snakke så mye om det. Ydmyk vin Ikke alle studenter er bare studenter. Noen er forfattere også. Uten at de blir høye på pæra av den grunn. Det er ikke en verdensbegivenhet at jeg gir ut bok. Den nye vinen er ikke som den gamle vinen. En av vårens litterære debutanter, Trine Flattun Rognbakken, er ikke som prinsegemal Ari Behn og pornopungforfatter Mads Larsen. Hun skriker ikke etter oppmerksomhet. Snarere tvert i mot. Å få intervjuavtale med Trine krever tålmodighet, ikke nødvendigvis fordi hun er så travel, men fordi hun ikke er så opptatt av oppmerksomhet rundt bokutgivelsen. Jeg begynte ikke å skrive en bok, jeg skrev i grunn bare tekster, og etter hvert skjønte jeg at de kunne settes sammen til en bok. Den 24 år gamle litteraturvitenskapstudenten fra Gjøvik sitter i gresset foran musikkpaviljongen og forteller om veien fra idé til ferdig bok. Hun har klart det mange drømmer om, å få boken sin antatt hos et forlag. Jeg bare sendte manuskriptet inn for moro skyld, og så viste det seg at Aschehoug var interessert. Og når Aschehoug er interessert, sier man ikke nei. Det er ikke hver dag man blir tilbudt penger for å skrive. I følge Trine ikke så mye penger, men likevel. OVERRASKET OVER SEG SELV I april kom «Vi lukter jord» ut. Det er en ganske absurd fortelling. Boken handler om to tvillingsøstre, og historien fortelles gjennom den ene av dem. Hun har fortrengt mye og er ganske følelseskald. I tillegg har hun sitt eget språk og egen persepsjon, og alt dette preger historien. At fortellingen er absurd understrekes når Trine forteller om utviklingen av historien. Jeg blir selv overrasket over det jeg skriver. Det er veldig spennende å finne en karakter jeg er interessert i og utforske hennes språk. At andre skal lese det hun har skrevet tenker hun lite på i skriveprosessen. Mens jeg holder på å skrive er jeg heldigvis velsignet med mye fortrenging i forhold til at andre skal lese det jeg skriver. Jeg skriver for vennene mine, og føler meg ganske skjermet for hva den store verden mener. Men det er jo skummelt å presentere det du har gjort. Responsen jeg har fått fra de jeg kjenner er veldig forskjellig. Det er ingen som sier at det er dårlig, men oppfatningene er ulike, sier hun. NERVØS FOR ANMELDELSENE Å skrive bok er som å gå opp til eksamen. Du skal veies og sjekkes om du er for lett eller tung eller akkurat passe. Det vanskeligste med hele bokprosjektet er anmeldelsene. Det er jeg nervøs for. Det er skummelt at noen skal vurdere hva jeg har gjort. Ukebladet Henne har i alle fall funnet boken akkurat passe. Den ble nemlig kåret til månedens bok i mai. Og tar du deg tid til litt lesning kan du selv vurdere om vinen er perfekt allerede nå, eller om den har godt av litt modning. Tekst: SILJE RØRTVEIT MUNDAL / S Foto: HÅKON EIKESDAL / 20

19 NATURLIG OPPSTILLING. En dame ved hver side er naturlig positur for golfere med lang fartstid. F.v.: Erik Just Olsen, Anne- Grethe Just Olsen, Jan Hjelle og Asgjerd Hjelle. TRIM. Golf er ingen latmannssport. Knut Leirevåg i resepsjonen ser litt skeptisk ut der vi ikledd slitte strikkegensere ankommer Bjørnefjorden golfklubb på Os. Oppdraget er å oppklare sportens myter. Samtidig vil vi lære å spille golf. I det minste klare å slå ballen et par meter. Har du spilt før? spør Knut som er pro. Det vil si golfinstruktør. Minigolf fire ganger, svarer jeg litt småflau. Minigolf er golfens svar på damefotball, sier han. Men han forsikrer meg at han skal klare å lære meg å spille på ordentlig. Jeg får en syverkølle og en kurv baller. Knut gir beskjed om å tenke på Cecilie Leganger, stå med svikt i knærne, og med fokus på ballen. Strake armer, opp til høyre og sving! Jammen flyr ikke ballen minst 20 meter på første slag! Den havner ute på fareway en og ser ut som myrull sammen de andre ballene. Et par slag senere er jeg oppe i 70 meter, og får kjempeskryt av både proen og guttungen ved siden av. 11-årige Fredrik slo nettopp slo sin ball halvveis til golfens hjemland, England. Selvtilliten er på topp. Slaget mitt er ti meter over damenes krav for å få grønt kort. Ikke skriv green card. Det er opprinnelig et nordisk fenomen, så vi må beholde det norske begrepet, sier Knut. Som nybegynner ville jeg hatt et handicap på 36. Det vil si at jeg i teorien kunne spilt mot Tiger og Tutta og få bruke 36 slag mer enn dem for å oppnå rettferdighet. SHOOTING STAR. Øystein Engevik har slått seg frem i livet. Han håper nå på å få golfstipend i USA. DRØMMER OM COLLEGE-GOLF I USA En som er godt på vei til profflivet er Øystein Engevik (21). Som mange andre ungdommer i klubben begynte han fordi han bor «rett nedi høgget her». Nå trener han hver dag og at han er en ekte golfer syns. Caps, hvit skjorte og proffe sko er selvskreven uniform. Øystein er klubbmester og har vært på landslaget i golf og kretslaget i fotball. Han har spilt overalt i Europa og har søkt seg inn på golf-college i USA. Eksamen ved golflinjen på Norges toppidrettsgymnas er allerede avlagt. Hvis jeg kommer inn i USA blir det fiftyfifty trening og økonomistudier. Ingenting annet, sier han drømmende. Vil du forresten vite hvor mye utstyret mitt kostet? Jeg nikker kroner. I tillegg er det forsikret for og da er ikke alt dekket, smiler han, og trikser litt med kølle og ball for oss. THAILANDSKE PIRATKØLLER Golf er ikke så dyrt som det høres ut, sier trener Knut til sitt forsvar. For 2000 kroner får du seks køller og bag. Man betaler for merket, materiell og støpemåte, sier han Men det finnes alternative veier til paradiset for golffrelste med slakk lommebok. Et tilbud ingen benytter seg av er Handelshøyskolens to køllesett som ligger gjemt her. Alle studenter kan låne disse. Vil du ha egne køller kan en tur til utlandet komme godt med. Jeg solgte køllene mine for å kjøpe nytt og billig i Thailand, sier Trond Askvik (29). De er like bra, til tross for at det kan være piratkopier, sier skoleeleven og svinger en svart metallic drive. Den ser fin ut, ikke sant? Det viktigste er at en liker utstyret en titter ned på, det meste er psykologisk, sier han. MER HARRY ENN SNOBBETE Både Trond og Knut har dongeribukse og ser relativt vanlige ut. Kleskoden her er alt utenom bar overkropp. Vi har sett masse gummistøvler her ute, sier Knut. Golfinstruktøren min har forøvrig en beltespenne på størrelse med Texas og italienske designersko. Det er slutt på snobbepreget. Her er det ikke mange skipsredere, for å si det sånn, men mange lærere og leger. Ja, til og med taxisjåfører spiller golf, sier han. At golf er en folkesport bekreftes ikke lenge etter da vi treffer UiB-ansatte Gunnar Soleim, på sin ukentlige golføkt. Men om ikke de aller rikeste spiller golf på Bjørnefjorden, bidrar de i alle fall med penger. Reklameskilt med Odfjell, Rolls-Royce og Frank Mohn preger treingsfeltet. Side om side med plakater for møbler og dagligvarekjeder. Alle bærer golfbagene sine selv og det er ingen åpne golfbiler å se på banen. Det er nesten litt skuffende. Caddiebil er det siste snobbesymbolet, sier Knut. I dag er det cirka registrerte golfspillere i Norge, mot 5000 på slutten av 80-tallet. Det har vært en eksplosjon. Sporten har lett for å bli harry hvis for mange begynner med det, sier Knut og slår ut et par baller. SLAGET OM VINEN I bakgrunnen breker en flokk sauer i en idyllisk blomstereng. Selv dilter vi etter Asgjerd Hjelle og Jan Hjelle som spiller mot Anne-Grethe Just Olsen og hennes mann, klubbens daglige leder Erik Just Olsen. Hjelle skal prøve å vinne tilbake en flaske vin. Og det er ingen spøk. Vi får høre om blodseriøs vedding mellom pensjonister om vin, kaffe og vafler, og egne venneturneringer med bankett og full stas. De som tror golf er avslappende latmannssport, tar feil. Golfbager er tunge, og må trilles opp bratte bakker og over store sletter. Og akkurat som i golfsimulatorspillet på PC'en min, er fuglekvitter lyden av golf. Vi må ha litt trim, sier damene. De er på vei opp til bane fire. Derfor er vi caddier selv, og en runde med to ganger ni hull tar fire til fem timer. Da har vi etterlatt oss cirka 15 kilometer, sier damene. De spiller minst en gang i uken. Uansett vær. Hvis vi bare hadde spilt i godvær hadde det ikke blitt noe særlig golf på oss, ler Asgjerd. Vi bor jo tross alt i Bergen! Tekst: JENNIFER FOSSNES / S Foto: ANNIKEN C. MOHR / 19

20 MMAGASIN FÅR! Sauene brydde seg lite om ballene som suste om ørene på dem. Golf på landet Vi forventet eldre, blonde damer med solskjerm, rutete bukser og underdanige caddier. Sauer, dongeribukser, og veddemål om kaffe og vafler på golfbanen var mer overraskende. 18 FULL SVING. Første slag, full treff. Ballen fyker, jeg gliser og proen blir mindre i kjeften.

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 8

Glenn Ringtved Dreamteam 8 Glenn Ringtved Dreamteam 8 Fotball, svette og tårer Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua

MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua MÅNEDSBREV FOR JUNI Furua Så nærmer vi oss juni, og vi er i gang med barnehageårets siste månedsbrev dette året har gått utrolig fort! Men, de sier jo at tiden går fort når man har det gøy I mai har det

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID

Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2014 Sjømannskirkens ARBEID - i hverdag og fest! Tilstede i hverdag og fest 17. mai rører ved noe grunnleggende i oss alle - våre følelser, drømmer, verdier og identitet. Jo lengre vi er fra hjemlandet,

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

HUND BET MANN. Av kandidat 7

HUND BET MANN. Av kandidat 7 HUND BET MANN Av kandidat 7 Innhold: 1 Innledning 2 Spillets start 2.0.1 Valgfri regel: Mysterier 2.1 Hovedpersoner 2.1.1 Valgfri regel: Saker uten hovedperson. 2.2 Spillederen 2.2.1 Valgfri regel: Fast

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014

GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 GRØNNPOSTEN AUGUST SEPTEMBER 2014 Velkommen til et nytt barnehageår hos oss på Grønn! Så var vi i gang med et nytt barnehageår! Kjekt å treffe «gamle» og «nye» barn og foreldre! Det er hele 9 nye barn

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE

PÅSKEMORGEN GUDSTJENESTE OPPGAVE DEN ÅTTENDE DAGEN FARGELEGG BILDENE SELV. FØRSTE DAG: ANDRE DAG: TREDJE DAG: PALMESØNDAG MANDAG TIRSDAG JESUS RIR INN I JERUSALEM. JESUS ER PÅ TEMPELPLASSEN. EN FATTIG ENKE JESUS ER SAMMEN MED JESUS RIR

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012

MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 MÅNEDSPLAN FOR MARIKÅPENE JUNI OG JULI 2012 Når mai er forbi, så ta deg en tur til steinrøysa neri bakken, da blomstrer det nyperoser i ur ved steinrøysa neri bakken. Og blåklokka står og ringler i kratt.

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet September 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet September 2014 Heisann! Vi er enda en måned inn i barnehageåret allerede, og kommer stadig fremover med tanke på innsetting av rutiner og forberedelser til prosjektet. Prosjektet

Detaljer

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre -

Reisen til Morens indre. Kandidat 2. - Reisen til Morens indre - Reisen til Morens indre Kandidat 2 Reisen til Morens indre Et rolle- og fortellerspill for 4 spillere, som kan spilles på 1-2 timer. Du trenger: Dette heftet. 5-10 vanlige terninger. Om spillet Les dette

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Program Fadderuken 2013

Program Fadderuken 2013 Program Fadderuken 2013 Vi i NSF student lokallag Oslo er en stor gjeng med engasjerte sykepleierstudenter som jobber for å spre kunnskap om utdanningen vår. Vi arrangerer quizkvelder, masterclass, fagdag

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5

Skoletorget.no Fadervår KRL Side 1 av 5 Side 1 av 5 Fadervår Herrens bønn Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15. november 2003 Fadervår

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015

Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 Månedsbrev Valhaug, Oktober og november 2015 KJÆRE FORELDRE HVORDAN VAR AUGUST OG SEPTEMBER Så var høsten her og sein sommeren er forbi. Vi har brukt tida på å bli kjent å trygg i gruppa. Mange kjente

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave!

Denne boken tilhører. Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Denne boken tilhører Tusen takk til Kræftens Bekæmpelse og TrygFonden for at vi har fått oversette og trykke denne lese- og maleboken i norsk utgave! Her er Sunny og her er Solvej. Hva heter du? Har du

Detaljer

Abel 7 år og har Downs

Abel 7 år og har Downs Abel 7 år og har Downs Abel glæder sig til at begynde i skolen. Når Abel er glad, er han meget glad, og når han er ked af det, er han meget ked af det. Abel har Downs syndrom og han viser sine følelser

Detaljer

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv

Grafisk arbeid. Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Grafisk arbeid Artikkelen er skrevet av Henning Handå for Studentliv Artikkelen er opprinnelig utarbeidet i til bruk for deltagere på Studentlivs kurs i PR og markedsføring. Samtidig fungerer den også

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE

VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE VELKOMMEN SOM BUKER AV FORSET BARNEHAGE I dag drives barnehagen med 54 plasser. Fordelingen av alder varierer fra år til år. Et barn under 3 år bruker to plasser mens et barn over 3 år bruker en plass.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

LØRDAG LØRDAG. Som Sp-politiker har statssekretær

LØRDAG LØRDAG. Som Sp-politiker har statssekretær 15. JANUAR 2011 19 Som Sp-politiker har statssekretær Ola T. Heggem «hjarte for heile landet». Men 58-åringen har ikke glemt hvor han kommer fra og skal tilbake til. Møt ham i dagens portrett på sidene

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010

Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Takkeemner i forbindelse med Takkegudstjeneste i IMI Kirken, 21.11.2010 Fra Puls 1 ungdom: Takk for at du har vært med meg hele året. Takk for mat og drikke. Takk for at jeg bor i et rikt land, og takk

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag.

Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag. 6. Røyskatt: Forming +middag. +middag 13. motorisk. +middag. musikk + middag. Uke Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 23 4. Forming Rev: Språk Even 4 år! (1.6) 24 11. Drama/ Rev: Kantina/ 5. Turdag Dådyr: Forming Ulv: Språk 12. Turdag Ulv: Kantina/ 6. Forming Rev: Språk 13. Drama/

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Fellesskap og Brobygging

Fellesskap og Brobygging Preken Stavanger Baptistmenighet Tekst: Filipperne 2, 1-5 Dato: 21.05.2006 Ant. ord: 2076 Fellesskap og Brobygging Om det da er trøst i Kristus, oppmuntring i kjærligheten, fellesskap i Ånden, om det finnes

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer