FORSVARETS FORUM F FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets responssenter Bygning 12 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonser og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 6 JUNI 2008 FORSVARETS FORUM AKTUELT Før langtidsplanen vedtas SIDE 21 NR 6 08 JUNI TEKNIKK Feltradio holder vann SIDE 46 PORTRETT Nudelkongen SIDE 42 Møt dem som blir igjen når Forsvaret sender kvinner og menn ut på oppdrag. SIDE HJEMME ALENE Kr. 39,- ISSN X

2 annonse annonser Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) ble opprettet 22 oktober 2004 og har som ansvarsoppgaver å utvikle, produsere og levere kapasiteter til støtte for operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Sammen med de generelle fagområdene operasjonsstøtte og logistikk, skal FKL også være ledende innenfor forvaltning og miljøvern i Forsvaret. FKL består av følgende avdelinger i tillegg til stab; Forsvarets ABC-skole, Forsvarets Logistikkskole, Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning, Forsvarets Hundeskole, Forsvarets Ammunisjons og Eksplosivskole samt Forsvaret Militærpolitiskole. FKL er lokalisert på Sessvollmoen i Ullensaker kommune. Forsvarets kompetansesenter logistikk (FKL) ble opprettet 22 oktober 2004 og har som ansvarsoppgaver å utvikle, produsere og levere kapasiteter til støtte for operasjoner nasjonalt og internasjonalt. Sammen med de generelle fagområdene operasjonsstøtte og logistikk, skal FKL også være ledende innenfor forvaltning og miljøvern i Forsvaret. FKL består av følgende avdelinger i tillegg til stab; Forsvarets ABC-skole, Forsvarets Logistikkskole, Forsvarets Kompetansesenter for Vognførerutdanning, Forsvarets Hundeskole, Forsvarets Ammunisjons og Eksplosivskole samt Forsvaret Militærpolitiskole. FKL er lokalisert på Sessvollmoen i Ullensaker kommune. Engasjement som militær instruktør i miljøvern Ved Forsvarets kompetansesenter logistikk/ Forsvarets ABC-skole/Forsvarets kompetansesenter for miljøvern er det ledig et engasjement som instruktør i miljøvern, stillingskode 1519/0141 med snarlig tiltredelse og med varighet ut juli 2009, med mulighet for forlengelse og eventuelt senere fast tilsetting. Stillingen er en militær stilling på Kapteins/kapteinløytnants løytnants grad. Arbeidsområde Arbeidsområdet i stillingen omfatter i hovedsak å lede utvikling, organisering, gjennomføring og revisjon av utdanningskonseptet for miljøvern i Forsvaret. I tilegg vil stillingsinnehaveren støtte Forsvarets operative virksomhet med å ivareta miljøvernhensyn under øvelser og operasjoner, samt noe saksbehandling innen miljøvern i Forsvaret. Kvalifikasjonskrav Det kreves minimum 2 års relevant utdanning fra universitet eller høyskole, samt fullført Grunnleggende befalsutdanning (GBU). Det er ønskelig med undervisningserfaring, samt kjennskap til miljøvern og miljøledelse i Forsvaret. Annen utdanning og lang relevant erfaring vil etter vurdering kunne kompensere for eventuell manglende formell utdanning. Den som tilsettes må ha evne til å arbeide selvstendig, ha god analytisk evne og god fremstillingsevne. Vedkommende bør i tilegg ha evne til å tenke helhetlig og ha gode samarbeidsevner. Stillingen krever at den som tilsettes er villig til og forplikter seg til å delta i internasjonale operasjoner, og må derfor tilfredsstille de medisinske krav til deltakelse i internasjonale operasjoner samt fysiske tester. Søkere må kunne sikkerhetsklareres for hemmelig. Skjema for sikkerhetsklarering fås ved henvendelse til p-kontoret, telefon evt Lønnsvilkår Kapt LR 37 alt 14 = ltr 49 og med en årslønn på kr Lt LR 36 alt 11 = ltr 41 og med en årslønn på kr Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til OK Andreas Vatne telefon / eller Oblt Per Inge Ohrstrand / Søknad med CV vedlagt kopier av vitnemål og attester sendes: FKL/Stab/P-seksjon Postmottak 2617 Lillehammer innen 25/ Søknader uten vedlagte kopier av vitnemål og attester vil ikke bli vurdert. Søknadspapirer returneres kun etter anmodning. Engasjement som militær instruktør i CBRN-vern (ABC-vern) Ved Forsvarets kompetansesenter logistikk/forsvarets ABC-skole/CBRN seksjonen er det ledig et engasjement som instruktør i CBRN-vern, stillingskode 0141/0139 med snarlig tiltredelse og med varighet ut juli 2009, med mulighet for forlengelse og eventuelt senere fast tilsetting. Stillingen er en militær stilling på løytnants fenriks grad. Arbeidsområde Arbeidsområdet i stillingen omfatter i hovedsak å gjennomføre kurs og utdanning innen CBRN-vern. Kvalifikasjonskrav Det kreves minimum fullført Grunnleggende befalsutdanning (GBU). Det er ønskelig med undervisningserfaring og kjennskap til CBRN-vern i Forsvaret. Stillingen krever at den som tilsettes er villig til og forplikter seg til å delta i internasjonale operasjoner, og må derfor tilfredsstille de medisinske krav til deltakelse i internasjonale operasjoner samt fysiske tester. Søkere må kunne sikkerhetsklareres for hemmelig. Skjema for sikkerhetsklarering fås ved henvendelse til p-kontoret, telefon evt Lønnsvilkår Lt LR 36 alt 14 = ltr 41 og med en årslønn på kr Fenr LR 34 alt 8 = ltr 31 til 37 og med en årslønn på kr til kr Nærmere opplysninger om stillingen kan fås ved henvendelse til Mai Morten Bakke telefon eller Oblt Per Inge Ohrstrand / Søknad med CV vedlagt kopier av vitnemål og attester sendes: FKL/Stab/P-seksjon Postmottak 2617 Lillehammer innen 25/ Søknader uten vedlagte kopier av vitnemål og attester vil ikke bli vurdert. Søknadspapirer returneres kun etter anmodning. Hamworthy Gas Systems AS is a leading designer, developer and manufacturer of advanced gas process plants for installation on ships, offshore and onshore oil and gas facilities. Our clients are international yards, ship owners, oil and energy companies and consultants world-wide. We are situated in Asker and responsible for group gas activities, specialising in LNG/LPG gas handling systems, LNG production plants and VOC recovery plants. Our order reserve is large and long-term. The company is the largest in the Hamworthy plc group, which head office is in England, and which consists of 15 other companies and sales offices in Europe, Asia, USA and South America. Hamworthy Gas Systems aim to provide the oil and gas industry with environmentally preferable solutions. Our product range is in continuous development as markets are expanding. «The only thing we leave behind is the competition.» TRAINING MANAGER The After Market Business within Hamworthy Gas Systems is in a period of strong growth and our training activity is constantly increasing. Hence, we will set up a separate training section within our business unit. This section will be handling both training of our customers and internal training of our service- and commissioning engineers. The training manger will be part of the management team of the business unit. MAIN WORK TASKS: Coordination of our training courses Setting up new business and securing contracts with our costumers Preparing new training courses Continuously improve the quality of our training courses Administer the instructors When and if time allows - teach on training courses QUALIFICATIONS: Higher technical education (e.g. Bachelor or Master degree) Experience from project work in maritime industry Preferably experienced with gas Fluent English, oral and written Service- and sales minded Innovative Positive with an open attitude WE OFFER: Hamworthy Gas Systems offer an open, innovative and fun working environment. Our employees are given responsibility, challenges and technical career opportunities. We invest in continued development of talents and skills as well as offer competitive salary and employee benefits. To apply for this position, please send application with CV to jobb@hamworthy.com as soon as possible. For more information, please contact Business Unit Director Hans Jakob Buvarp ( ) or HR Consultant Pål Brynildsen ( ). More information about Hamworthy can be found on our website Hamworthy Gas Systems AS Solbråveien Asker 2 JUNI 2008 F F JUNI

3 annonse F JUNI

4 aktuelt aktuelt Folk om forsvar Hva mener skipper Ola-Ivar Norman og 13 andre tilfeldige personer om Forsvaret? 30 forsvaret & eg Foto: TORNBJØRN LØVLAND Foto: ANNE LIV EKROLL/NRK Illustrasjon: ODD KLAUDIUSSEN Verneplikten før og nå For tyve år siden veide vernepliktige gutter fra Oppland mest. Nå topper trønderne listen. 16 Forsvaret i media Det handlar mest om å bruka mykje pengar på utstyr som me håpar å sleppa å bruka, seier Knut Nærum innhold: FORSIDEN: Fly med norske styrker forlater Gardermoen, sommeren Arkivfoto: STIAN SOLUM. JUNI 2008 F AKTUELT 10 Dyrere vådeskudd 10 Signerte ny legeavtale 12 Klager på Norwegian-avtale 12 Forsvarets tannlegehull 21 Forsvarsgrenene om langtidsplanen 26 Gamle Hercules blir historie 28 Tar vare på historine på Altagård 30 Hva sier skipperen? 34 Dokument: Hjemmefronten TEKNIKK OG VITEN 46 Forsvarets nye lettfeltradio UTENRIKS 48 Rydder bomber på Balkan 51 Konflikt blusset opp i Kongo MENINGER 13 Kommentar nå: Rødgrønn lykke, av Aslak Bonde 15 Akkurat nå: Strategisk skifte i nord, av Trond Grytting 19 Livet: Reddet av kona, av Georg Jokstad 50 Utsyn: Gud og soldaten, av Terje Torsteinson 56 Kronikk: Dreper etter krigens slutt, av Trygve G. Nordby 59 TMO-kommentar: Ny vekkelse på Madla? av Eivind Nævdal-Bolstad SPORT OG FRILUFT 61 Maritimt nettsus i Haugesund KULTUR deltakere på militær tattoo

5 portrett redaksjonelt Mr. Lees eventyr kultur Foto: ARNE FLAATEN Neste gang du kjøper Mr. Lees nudler, bør du rette en liten takk til en norsk feltlege. 42 Forsvar for familier Med sterke bilder, dramatiske videoer og lydopptak viser en utstilling på Forsvarsmuseet innsatsen til norske soldater i Libanon gjennom 20 år. Mer enn norske kvinner og menn deltok i FNs fredsbevarende styrker i Libanon. De fleste nordmenn kjenner noen som var med. Innsatsen i Libanon fra 1978 til 1998 betyr nok også i dag noe for de holdninger som det norske folk har til militær deltakelse utenlands. Ett mål med utstillingen er å bidra til fortsatt forståelse i samfunnet for internasjonale oppdrag. Forsvarssjef Sverre Diesen sier at han med sitt initiativ har ønsket å hedre veteranene som deltok. Hederen fortjener de sannelig for sin innsats i forsøket på å skape fredeligere forhold i Midtøsten. Noen måtte betale en høy pris for sitt engasjement. 21 nordmenn mistet livet i Libanon. Mange ble alvorlig skadet i tjenesten og har slitt med fysiske og psykiske problemer siden. Byen på fjellet Foto: ARNE FLAATEN Tråkk i fotsporene til Sokrates, Platon og Aristoteles i Athens Akropolis. Men vokt Dem for hunden. 68 FASTE SPALTER 6 Sideblikk 8 Er det noen sak? 8 Nyhetsbildet 8 Fikk du med deg? 9 Det skjer i juni 11 Fire kjappe: Geir Moreite 14 Dilemma: Vi spør deg og 50 år siden 54 Holdt! Hvem der? 55 Miniportrett: Erik Lund-Isaksen 57 Klipp 58 Svar skyldig 63 Helsetips 64 Omtaler 70 Miks 72 Kryssord 73 Hodebry 75 Forsvarets informasjonssider TRYKKSTART DETTE NUMMER: 26. MAI 68 VINN reisepremie! Opplevelsen av at innsatsen ikke ble verdsatt skikkelig, gjorde byrden enda tyngre. Lenge var det mer karrierefremmende for offiserer å tjenestegjøre i brigaden i Nord- Norge enn i FN-styrken i Libanon. Vi bør ta i betraktning at det skjedde under den kalde krigen. Like fullt må vi i dag beklage at de som tjenestegjorde i Libanon, verken fikk den anerkjennelse de fortjente da eller den oppfølging mange av dem trengte etterpå. Etter hvert ble holdningen til internasjonale operasjoner endret i Forsvarets øverste ledelse. De siste årene har det skjedd mye, blant annet gjennom etableringen av en egen veteranadministrasjon. «DET ER INGEN GRUNN TIL Å SLÅ SEG TIL RO MED DET SOM ER GJORT» Det er likevel ingen grunn til å slå seg til ro med det som er gjort for veteranene og heller ikke for dem som tjenestegjør ute i dag. Ansvarsbevisste offiserer og mannskaper i Afghanistan forsøker å skape en bedre fremtid for dem som bor der og for oss. Ektefeller og samboere tar ansvar hjemme for at forsvarsansatte skal kunne gjøre sin jobb. De problemene som oppstår, løses ikke ved enkle tiltak. Feltprest Torstein Holten i Hæren sier at mangel på tid sammen er den største påkjenningen soldatene og deres kjære opplever i sine parforhold. Når det blir for få offiserer som deler på oppgavene, må de reise hyppigere. Derfor tviler han på at Forsvaret kan bli familievennlig. Forsvaret må ha tilstrekkelig personell til de internasjonale operasjoner Norge velger å delta i. Dette er forsvarsledelsens utfordring, og våre folkevalgtes ansvar. Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør F JUNI

6 sideblikk Her er det Trondheim som skal feira tusenårsjubileum. Me må tilbake til 1997, og ein F-16 frå 338-skvadronen blir trekt frå hamna til utstillingsområdet ved Nidarø, seier John Charles Kvam i Forsvarets mediesenter (FMS). Sagde skilt. Kvam fortel om den store forsvarsutstillinga i trøndelagsbyen, med marinefartøy, stridsvogner, helikopter og jagarfly. Det sistnemnde kom med fraktefartøy til hamna, blei heist i land og trekt gjennom gatene. Det må jo ha vekt oppsikt? Nei, faktisk så var dette så tidleg på morgonen at dei fleste framleis låg i senga si. Forsvaret gjorde dette for å unngå trafikkkaos. Eg hugsar at vegskilt måtte sagast ned for at flyet skulle koma gjennom dei trongaste gatene. Men du var vaken? Ja, og eg hadde eigentleg eit anna oppdrag. FMS skulle laga ein videodokumentasjon frå jubileet. Det blei seinare ein film. Men eg var den einaste fotografen frå Forsvaret og fylgde F-16-flyet på vegen mot Nidarø, seier han. 31 år i teneste. Kvam starta forsvarskarrieren i 1977 som fotosoldat for Forsvarets rekrutterings- og opplysningsteneste. Same året som Trondheim fylte tusen år, blei Kvam sjef for audiovisuell produksjon. For få veker sidan var han i Ferrol for å dokumentera overtakinga av den nye fregatten KNM Otto Sverdrup. Kor blir eigentleg desse filmane av? Me har fleire føremål. Noko blir brukt i rekrutteringsfilmar som blir vist på kinoar, andre ting blir levert til tv-redaksjonar, medan noko går i arkivet som skal forsyna interesserte. Og bileta? Nokre blir brukt i eigenproduserte artiklar, andre blir sendt til pressa. Alle bileta hamnar til slutt i eit digitalt biletarkiv på Forsvarsnett, som media og andre interesserte kan nytta seg av, seier Kvam. Parade. Der finn ein også bilete av flyet som trillar inn i Olav Tryggvasons gate. Det må ha vore litt av ei utstilling? Forsvaret var ein av hovudsponsorane og sparte ikkje på krutet. Det var ein stor folkefest med parade, forsvarsmusikk og anna underhaldning, seier fotografen. VIDAR HOPE vh@fofo.no 6 JUNI 2008 F

7 Her er det noko som ikkje stemmer. Eller kva, fotograf John Charles Kvam? FOTOGRAFEN Foto: MARIUS KNUTSEN På ville vegar JOHN CHARLES KVAM (55) er sjef for audiovisuell produksjon i Forsvarets mediesenter. F JUNI

8 8? Er det noen sak Etter at anbudsrunden for nye kampfly var over og flyprodusentene hadde levert sine innholdsrike spesifikasjoner, var kommentarracet i gang. Kommentargigantene i Aftenposten og Dagbladet våget seg inn på resonnementer om hva valgresultatet vil bli. Aftenpostens Kjell Dragnes er ikke overbevist om at valg av fly vil bli avgjort i denne stortingsperioden. Kampflykjøp er ikke helt som andre kjøp, hevder han, fordi det fortsatt er mye igjen som må avklares. De avgjørende faktorene, ifølge Dragnes, er flyets tekniske egenskaper, økonomi og sikkerhetspolitikk. Han er overbevist om at ett av flyene vil bli fremstilt som teknologisk det beste. Andre vurderinger vil det neppe være full innsikt i, fordi «hele det luftmilitære establishment er «amerikanisert»». Dessuten vil valg av fly påvirke Norges forhold til USA. Kommentarkonklusjonen er at Joint Strike Fighter har et voldsomt forsprang. Det er så man nesten kan tro at så er tilfelle når Halvor Elvik i Dagbladet gjør rede for sin logikk, selv om han synes at tåken rundt jagerflykjøpet ligner litt på situasjonen i et krigsteater; beslutningstakerne blir bombet og beskutt med tonnevis av informasjon. Likevel er han, «etter samtaler med både militære og sivile kilder», overbevist om at det amerikanske flyet vil bli erklært som det beste. Da vil Arbeiderpartiet og Høyre lett finne sammen og få støtte fra andre partier bortsett fra SV. Dette partiet vil bestride den faglige vurderingen, men slutte seg til det brede forlik, ifølge Elvik. Da var VG mer opptatt av åpenhet om selve pengebruken i det som blir en gigantinvestering, særlig fordi «det er våre penger dine og mine oljemilliarder som skal brukes». Avisen reiser kritikk mot det som hevdes å være hemmelighold om flykjøp og det at norske myndigheter skal ha frarådet å legge frem prismessige nøkkeltall. VG mener at informasjonsbehovet da vil bli dekket av mer eller mindre styrte lekkasjer med godt betalte lobbyister involvert. Tro om noen av dem blir å finne på flystevnet i Bodø 14. og 15. juni. Der stiller de konkurrerende produsentene opp, både med fly og simulatorer. Det igjen kan kanskje få en og annen kommentatorpenn i bevegelse. Vekten JUNI 2008 F «SOLDATER FOR FRED». Det er fantastisk at Forsvarsmuseet lager denne utstillingen om norske soldaters innsats i Libanon, sier Odd Helge Olsen, president i FN-Veteranenes Landsforbund. H.M. Kong Harald åpnet utstillingen «Soldater for fred» 23. mai. 150 veteraner fra UNIFIL (United Nations Interim Force in Lebanon) var invitert. Utstillingen blir stående til november, og Olsen mener særlig unge og nær familie til veteranene vil ha stort utbytte av et besøk. Rundt norske offiserer og mannskaper tjenestegjorde i Libanon fra 1978 til Forsvarssjef Sverre Diesen er initiativtaker til utstillingen. Libanon-perioden la mye av grunnlaget for den tjenesten norske styrker deltok i siden, på Balkan og i dag i Afghanistan. UNIFIL-veteranene ble utsatt for påkjenninger vi i dag ikke ville akseptert, og det er også uvanlig sterke bilder som vi viser i denne utstillingen, sier Diesen. (tes) Foto: ARNE FLAATEN. Fikk du med deg at... Det er liv i gamle generaler. Tidligere forsvarssjef Sigurd Frisvold er friskt ute i Offisersbladet med kritikk av Forsvarets ledelseskonsept. Samtidig står generalløytnant og tidligere sjef for Fellesoperativt hovedkvarter, Torstein Skiaker, frem i Stavanger Aftenblad og dømmer FOHK-flytteplanene til Reitan nord og ned. Det ble reist kritikk av utenrikstjenesten da det ble kjent at den amerikanske jagerflyprodusenten Lockheed Martin sponset den norske ambassaden i Washington med 1,9 millioner kroner i årene 1997 til Kritikken var begrunnet med at flyprodusenten er i konkurranse om storkontrakten med Norge om nye kampfly. Den nye styrken på 100 infanterisoldater, som det var meningen Forsvaret skulle sende til Meymaneh i Afghanistan, må reduseres til mellom 40 og 50 soldater. Der skal de løse vakt- og sikringsoppdrag. Forsvarsdepartementet forklarer kuttet med operasjonelle forhold, personellsituasjonen og det at afghanistanoppdraget har sterkt stigende kostnader.

9 aktuelt dette skjer juni FLYBYEN: Husk hørselvern i Bodø fra 13. til 15. juni. Arkivfoto: BJØRN ERIK LARSEN. nyhetsbildet Flyfestival i Bodø Det blir mer enn et tradisjonelt flystevne når Bodø Air and Space Festival dras i gang 13. juni. I programmet denne helga ligger nemlig også en luftfartskonferanse og hangarball. Dette er det eneste flyshowet Luftforsvaret er tungt inne i dette året. Av de nesten 100 flyene publikum vil oppleve, er rundt tredjeparten militære, forteller operativ stevneleder major Vegard Bøthun. Også Joint Strike Fighter kommer, men det er vel og merke en fullskalamodell i glassfiber med ekte cockpit. JAS Gripen stiller med et ekte fly fra det svenske luftforsvaret, mens eldre fly som Spitfire, Mustang og DC-3 er selvskrevne. Russerne kommer trolig også med fly fra Nordflåten. Det skal selvfølgelig bli mange oppvisninger i lufta, av finske akrobater, JAS Gripen, og F-16, for å nevne noe. Og så blir det dragrace hvor et F-16-fly skal teste akselerasjon mot en Harley Dragster motorsykkel og en supertrimmet Porche sportsbil. Autofile Jan Erik Larsen er forøvrig speaker under flystevnet. Hangarballet finner sted i terminalbygget og vil bli preget av musikk fra mellomkrigstida. Det er Avinor og Luftforsvaret som sammen arrangerer, og overskuddet går til støtteforeningen for kreftsyke barn og barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Bodø. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Blyfri «miljøammunisjon», der blykjernen er byttet ut med stål, har vist seg å gi våpnene funksjonsfeil, ifølge Dagbladet, som skriver at både maskingeværet MG3 og håndvåpnene AG3, MP5 og Glock skal ha fått problemer. Dette er kommet frem etter at ammunisjonen er brukt under øvelsesskyting i Afghanistan. Våpen har eksplodert, og patroner skal ha kilt seg. Forsvarsminister Anne-Grete Strøm- Erichsen mener at flyttingen til Bodø ikke lenger er et spørsmål om økonomi, men et strategisk spørsmål om å følge intensjonene i Soria Moria-erklæringen og øke satsingen i nordområdene, ifølge Stavanger Aftenblad. MØTER & SEMINARER 2-5/6: Landskonferanse for vernepliktige i Stavanger. 4-6/6: Befalets Fellesorganisasjons kongress i Oslo /6: Natos forsvarsministermøte i Brussel. 26/6: Tahiti-konferanse i Kristiansund. KULTUR 3-4/6: Forsvarets musikkorps Vestlandet spiller i Grieghallen i forbindelse med Festspillene i Bergen. 6/6: Sommerfest for Forsvarsstaben og Forsvarsdepartementet i Oslo. 14/6: Luftforsvarets musikkorps spiller under flyshowet i Bodø. 17/6: Henrik Wergelands 200- årsdag feires med «Den smukke familie» på Akershus festning. 21/6: Forsvarets musikkorps Vestlandet i festkonsert under NM for skolekorps i Kongeparken Amfi. 21/6: Forsvarets musikkorps Nord-Norge holder rap-konsert i Nordic Hall i forbindelse med åpningen av Festspillene i Harstad. 22/6: Familiedag på Haakonsvern. 28/6: Åpen stasjon på Andøya /6: Fyrverkerikonsert med Marinemusikken på Oscarsborg. 28/6: «De siste kloke på Terranova» av Henrik Wergeland, framføres på Akershus festning. NB! 5. juni er Forsvarets miljødag SPORT 15/6: Militært triatlon-vm i Estland. 27/6 29/6: Nordisk mesterskap i feltidrett for reserveoffiserer og Forsvarets dag på Ringerike. ANDRE BEGIVENHETER 2 13/6: Øvelse Nordavind i Porsanger. 6/6: 22. MTB-skvadron forlater Nord-Norge for siste gang. 9 12/6: Øvelse Samaritan. 9 13/6: Øvelse MES i Troms /6: Kinesisk delegasjon besøker Norge /6: Øvelse CWID på Lillehammer. 17/6: Økonomiprosjektet lanseres. Se side /6 5/7: Barnehjemsbarn fra Litauen er på sommerleir i Bodø, med flystasjonen som medspiller. F JUNI

10 10 6 tall F-16-fly med piloter og bakkestøtte var innmeldt til Natos reaksjonsstyrke NRF 11. Forsvarsdepartementet har nå trukket styrkebidraget. Dette skyldes ikke først og fremst økonomiske hensyn, men at vi hadde manglende sambandsressurser. Det er snakk om personell som brukes av alle forsvarsgrener, og som er opptatt andre steder, sier oberstløytnant Bjørn Larsson, leder for internasjonal virksomhet i Luftforsvarsstaben. NRF 11 har sin beredskapsperiode fra 1. juli til begynnelsen av januar Også et Orion-fly, som deltok i NRF 10, ble vurdert trukket før beredskapsperioden var omme ved utgangen av juni. Larsson medgir at dette er et negativt signal til Nato kroner må Forsvaret dekke før Avinor vil bygge ferdig innflygingsradarer på Andøya og Ørland, ifølge eidendomsutvikler Jarle A. Stensrud. Han forteller at Avinor uansett bygger ferdig den nye radaren på Bardufoss. Vi er ikke imot å betale, men vi ønsker å gå nærmere inn i regnestykket først, sier oberstløytnant Terje Roa i Luftforsvarsstaben. Dagens samarbeidsavtale skal reforhandles. I dag betaler Forsvaret alle investeringer på flyplassene de drifter, mens driften deles etter hvor stor andel sivil og militær lufttrafikk de har. Avinor startet å bygge nye radarer før vertskapet hadde akseptert regningen kroner må Luftforsvaret spare i løpet av Vi har allerede satt i verk noen kostnadsbesparende tiltak. Flere vil følge. Det vil bli kuttet i øvelser og aktiviteter generelt, sier oberst Endre Bjerknes i Luftforsvarsstaben. Økte kostnader på drivstoff og økte priser i Forsvarets logistikkorganisasjon er to viktige årsaker til overforbruk. For eksempel betyr én krone ekstra i literpris på drivstoff omlag 50 millioner kroner på årsbasis. Et lite overforbruk fra i fjor og litt mange hoder i forhold til bevilgninger straffer seg også, selv om personelltallet har vært innenfor godkjent ramme. Vi følger FDs prioriteringsliste over oppdrag, slik at vi så lenge som mulig skjermer de høyest prioriterte oppdragene. Likevel er et innsparingsbehov i denne klassen umulig å ta uten at det vil ramme de fleste delene av Luftforsvarets drift. Hæren og Sjøforsvaret må også spare betydelig på drift i andre halvår kroner foreslår Regjeringen ekstra til norske styrker i utlandet i revidert nasjonalbudsjett. Beløpet skal primært gå til Afghanistan, men gjelder også inndekning av utgifter forbundet med den kansellerte ingeniørinnsatsen i Sudan. Forsvarsledelsen vil fram mot høsten jobbe med å omgruppere midler fra investering til drift. Det skal sørge for at man unngår at kostnadsøkninger får store operative konsekvenser. TORBJØRN LØVLANDtlr@fofo.no JUNI 2008 F Dyrere vådeskudd Det skal straffes hardere å være skjødesløs. Jeg kan uten videre si at 500 kroner i bot til en sersjant for å ha avfyrt et skarpt skudd inne i ei kaserne er en for mild reaksjon. Ukontrollert avfyring innendørs er svært farlig, sier generaladvokat Arne Willy Dahl. Ny avtale Forsvaret har signert intensjonsavtale med Den norske legeforeningen. Men alle brikker er ikkje på plass. Både generalsekretær Terje Vigen i legeforeininga og forsvarssjef Sverre Diesen var optimistiske då dei på Sessvollmoen signerte intensjonsavtalen som skal gjera det meir attraktivt å vera lege i Forsvaret. Eg trur Forsvaret har meir å by på enn berre ulemper og risiko, sa Diesen før han signerte legeavtalen. Kritikk. Forsvaret har fått krass kritikk for legemangelen, spesielt i Afghanistan, men også på avdelingar heime i Noreg. I fjor blei det signert ein rammeavtale som skulle få på plass tilstrekkeleg med legar på kort sikt. Neste steg er intensjonsavtalen som skal gje ein fagleg og økonomisk betre totalpakke for legane kroner. Det finnes en veiledning for utmåling av refs fra 1989, men den går ikke i detaljer når det gjelder våpenforseelser. Den tilsier bøter fra 1000 kroner og oppover for våpenforseelser begått av vernepliktige, men dette har ikke alltid vært fulgt. Befal skal refses strengere. Forsvarssjefen synes reaksjonene har vært for milde, og at det kan virke preventivt å høyne satsene. Han har et inntrykk av at det har vært et økende antall tilfeller av Eg trur me er på rett veg. Me er i ferd med å laga ein attraktiv teneste, seier Terje Vigen. 60 prosent kvinner. Leiar av Yngre legers forening (YLF), Hege Gjessing, trur det framleis vil vera vanskeleg å rekruttera kvinnelege legar til Forsvaret. Over 60 prosent av dei som studerer medisin, er kvinner, det vil seia at i dei fleste tilfelle er det uaktuelt for dei å utføra verneplikt, seier ho. YLF har vore skeptiske til å senda nyutdanna legar til utlandsoperasjonar fordi det faglige innhaldet ikkje har vore godt nok. Intensjonsavtalen seier ingenting om kva som skal endrast. Gjessing meiner

11 slike uønskede hendelser og vil ha utvetydige signaler om at slikt ikke aksepteres. Nå svarer generaladvokaten med å foreslå normalreaksjon for «skudd i usikker retning» til oppimot 2500 kroner for vernepliktige og minst 5000 kroner for befal og vervede. Satsene vil også gjelde ved uforsiktig våpenbruk på skytebanen. Skjerper nivået. De nye retningslinjene blir en tydelig skjerping av straffenivået for ukontrollert avfyring av skarpe skudd, men det skal heller ikke tas lett på saker som gjelder den mindre farlige løsammunisjonen. I de mest alvorlige tilfellene hvor personell kommer til skade vil sivil eller militær straffesak være aktuelt. Det vil seinere når den nye disiplinærloven er på plass komme forslag på refselser for andre typer forseelser i den militære hverdagen. TORBJØRN LØVLANDtlr@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN kjappe 4 Økonomi- om: prosjektet Navn: Oberstløytnant Geir Moreite (41). Stilling: Leder prosjektet, som innføres 17. juni. Hva er egentlig Økonomiprosjektet? Det er den nye løsningen for økonomisk styring og forsyning i Forsvaret, et datastøttesystem. Vi får en videreutvikling av det gamle forvaltningssystemet, hvor også forsyninger innfases. Når også logistikkprosjektet blir gjennomført, vil vi ha et komplett felles integrert forvaltningssystem. gjev håp ho har svaret på kva ein attraktiv teneste er. Den består av gode faglege arbeidsvilkår og tilfredsstillande økonomiske vilkår. Konkurransedyktig. Terje Vigen meiner at alle legar lyt gjera teneste i Forsvaret og ser på den nye intensjonsavtalen som ein vinn-vinn-situasjon. Avtalen ivaretar også legane sitt behov. Forsvaret har mykje kompetanse som kan koma legane til gode etter tenesta, seier han. Det er enno uvisst kva den nye avtalen konkret vil ha å seia for legane, det skal Forsvarets sanitet jobba med fram mot sommaren. På sikt ser Sverre Diesen for seg eit feltlegekorps etter liknande mal som feltprestkorpset. Ved å samarbeida med legeforeininga for å byggja opp eit kompetanse løp, vil Forsvaret gjera seg meir konkurransedyktig, meiner han. For sakte. F skreiv tidlegare i år at forsvarsgreinene berre greier å fylla halvparten av kvotane dei har sett av til vernepliktige legar. Sjøforsvarets sanitetssjef Jan Sommerfelt-Pettersen var den gong uroa for rekrutteringa til Forsvaret. Det er veldig bra at det har koma ein avtale, for det er heilt nødvendig for å sikre den faglege sida av saka. Men dette er jo ein intensjonsavtale som skal operasjonaliserast. Det går altfor sakte, og det har enno ikkje kome noko konkret for at rammevilkåra for vernepliktig akademisk befal blir endra. Det skulle skjedd raskare, meiner han. VIDAR HOPE vh@fofo.no Foto: MARIUS KNUTSEN/FMS NY LEGEAVTALE: Sverre Diesen og Terje Vigen var optimistiske på legesituasjonen i Forsvaret då dei signerte den nye intensjonsavtalen. FAKSIMILE: F nr 1/ Hvorfor gjør dere dette? For å underbygge styringen av Forsvaret. Med full integrering av regnskap og materiell oppnår vi en effektivisering av forvaltningen. Vi får mye bedre kontroll og grunnlag for de beslutningene vi skal ta. Dere har kjørt en rekke kurs? Alle ansatte er berørt, men 4000 tunge brukere kurses fordi det er relativt mye nytt for dem. Dette dreier seg om virksomhetskontrollere, rekvirenter og de som jobber med lagertransaksjoner. 70 instruktører skal holde nesten 200 kurs innen utgangen av juni, og i august følger vi på med videreutdanning. Hvordan vil vi andre ansatte merke det nye systemet? Dere vil kanskje merke at kontoene endres når dere for eksempel skal skrive reiseregning hvor andre enheter belastes. Alle får i løpet av juni en e- post som forklarer endringene. Rett før innføringen skal vi ha en frysperiode da vil noen dataprogrammer bli utilgjengelige. Det påvirker også aktivitetsnivået. Transaksjoner må gjøres manuelt frem til det nye systemet er oppe og går 19. juni. TORBJØRN LØVLANDtl@fofo.no F JUNI

12 12 MISFOR- NØYDE: Tilbakemeldinger viser at brukerne ikke er fornøyd. Klager på Norwegian-avtale Brukerne klager over færre avganger og lite fleksibilitet. Men problemene skyldes først og fremst Forsvaret. Det har vært en del negative tilbakemeldinger etter at flyselskapet Norwegian tok over flytransporten for Forsvaret. Av rundt 40 utsendte e-poster fikk jeg 90 prosent negative tilbakemeldinger fra kontakter i Hæren og samarbeidspartnere. Momenter som går igjen er lite fleksibilitet, færre avganger, ekstra overnattinger, bagasjehandtering ved flybytte, problemer å få med tjenestehund og kurerpost, sier oberstløytnant Stig Magne Hagen, kontorsjef for sivilmilitært samarbeid i Hærens styrker på Bardufoss. Han frykter at det som spares i ny transportavtale, skal gå tapt i ekstra overnatting og transport via alternative flyplasser som Tromsø og Evenes. Også sivilsamfunnet har klagd på det nye rutetilbudet over Bardufoss, hvor SAS nå er borte og antallet avganger er færre. Major Bente Henriksen er sjef for booking i Forsvarets logistikkorganisasjon transportkontroll. Hun sier det er Forsvarets policy om bruk av billigbilletter som er årsaken til mindre fleksibilitet: Forsvarsstaben besluttet at vi skal gå over til å bruke billigbilletter. Det betyr også mindre fleksibilitet. Totaløkonomien har vært styrende i de føringer som er lagt. Vi ser også etter fire måneder at den gjennomsnittlige billettprisen nesten er halvert uavhengig av destinasjon. At det kan bli noen ekstra overnattinger ble tatt med i vurderingen da flyleverandør ble valgt. Selv med noen færre fly er det like mange seter som før mellom Oslo og Bardufoss, sier hun. Kjenn rutinene. Rutetilbudet kan bli bedre dersom kundegrunnlag er der. Hvis man booker en gjennomgående reise med Norwegian, skal man slippe bagasjehåndtering på mellomlandingene. Manglende bagasjeavtale med andre selskaper gjør det mer kronglete å fly videre med for eksempel Widerøe. Jeg tror imidlertid mange av klagene skyldes at fleksibiliteten er mindre. Det skyldes ikke avtalen med Norwegian. Videre er det viktig at man kjenner rutiner med for eksempel hunder og bagasje, sier major Bente Henriksen. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no JUNI 2008 F AU DA: Åtte personer ble dimmitert ved oppmøte til førstegangstjeneste, på grunn av dårlige tenner. Tannlegehull gir Aldri har det vært så få vernepliktige tannleger i Norge. Nå roper tannhelsetjenesten varsko. Vi har store problemer med å holde tannlegetjenesten operativ i alle avdelingene, innrømmer sjefen for Forsvarets tannhelsetjeneste, Øyvind Asmyhr. Han forteller at en stor avdeling som GSV i Kirkenes for eksempel står helt uten tannlege, det samme gjelder Porsangmoen. Mange avdelinger har halv bemanning. Vi må avhjelpe situasjonen med å la andre tannleger rotere nordover i korte perioder, slik at det viktigste arbeidet kan bli utført, sier Asmyhr. Han ønsker ikke å bruke betegnelsen krise, men vedgår at situasjonen er meget vanskelig. Av de 26 faste kliniske tannlegestillingene i Forsvaret står ni hjemler ubesatt. Og det burde ha vært minst ti vernepliktige ikke tre. Det er for eksempel mange år siden vi hadde en kvinnelig vernepliktig tannlege. Tjenesten er tydeligvis ikke attraktiv nok. Grunnen til det lave antall vernepliktige er at mange flere tar tannlegestudiet etter avtjent militærtjeneste, noe som har sammenheng med at det er vanskelig å komme inn på studiet og verneplikt gir verdifulle tilleggspoeng. Og det er ikke noe overskudd av tannleger i Norge, så det er vanskelig for Forsvaret å rekruttere til faste stillinger, sier han. Tre blir fem. Til høsten blir det en ørliten forbedring i situasjonen. Da blir fem akademiske løytnanter væpnet med bor og amalgam. Men Asmyhr mener det eneste som vil hjelpe på sikt, er å gjøre de faste tannlegestillingene mer attraktive. Vi må se på rekrutteringstiltak som lønn og andre goder. Å kjøpe tjenester sivilt blir for dyrt. Selv om de fleste faste stillingene nå er militære med redusert arbeidstid slik at de

13 kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Aslak Bonde, redaktør i politiskanalyse.no SV bevilger mer penger til Forsvaret, mens de borgerlige i Sverige gir mindre. Politikk er av og til forunderlig ulogisk, skriver Aslak Bonde. Rødgrønn lykke Om politikerne legger mye eller lite penger inn i den nye forsvarsstrukturen, er selvfølgelig avhengig av øynene som ser. Sett fra Sverre Diesens ståsted er det ingen tvil om at det i hvert fall i 2009 og 2010 kommer til å bli smalhans, og at Regjeringen fortsatt lar seg styre av en del distriktsog næringspolitiske hensyn. Sett fra min utkikkspost er det likevel oppsiktsvekkende hvor forsvarsvennlig denne Regjeringen er. verkebyll jobber bare halv uke i Forsvaret er det vanskelig å få søkere, sier lederen for den militære tannhelsa. Kjøper sivile timer. Landsstyremøtet for de tillitsvalgte diskuterte tannlegekrisa i februar og ber forsvarsledelsen prioritere tannhelsa. Enten ved å kjøpe sivile timer eller øke bevilgningen slik at hullene kan fylles: Det er viktig i Forsvaret, hvor tjenesten iblant er slik at det blir endel usunn kost og dårlig tid til puss, sånn som på øvelser, sier landstillitsvalgt Steffen Rogstad. Også GSV-sjef Dag Søberg er fortvilet over å ha 400 soldater og ingen tannlege: I akutte tilfeller har vi måttet bruke den sivile tannlegevakta i byen, sier han. Åtte ble dimittert. Ved januarinnrykket på Sessvollmoen ble det gjort en omfattende registrering av tennene til rekruttene. Åtte hadde så dårlige tenner at de slapp militærtjeneste. Cirka 40 prosent av 2300 unge ble klassifisert som grønne, det betyr at de ikke har noe behandlingsbehov under førstegangstjenesten. Generelt er tannhelsa til 20- åringer veldig bra. Men prosent har så mange hull at det er stort behov for hjelp. Og det er disse «røde» vi må prioritere å hjelpe. Så de åtte som slapp tjeneste, ble rett og slett for dyre for Forsvaret? De ville blitt dyre, men vi kan ikke velge oss soldater ut fra tannhelseforhold. Det er viktig å beholde den sosiale profilen og hjelpe dem som trenger det. De som slipper, sliter gjerne også med angst,og må ha narkosebehandling. Noen slike vil det være i alle kontingenter, det er normalt selv om tannhelsa generelt er veldig bra, sier Asmyhr. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Den årlige påplussingen på 800 millioner kroner i forhold til dagens bevilgningsnivå blir kanskje ikke så reell, men den bør i hvert fall forhindre at det på lang sikt blir reelle kutt i bevilgningene. I tillegg har forsvarssjef Sverre Diesen fått aksept i Finansdepartementet for at kostnadsveksten i Forsvaret er spesielt høy, og at det skal kompenseres. Det er nesten ikke til å tro at Kristin Halvorsen har åpnet opp for et prinsipp som kan underminere hele tenkningen om økonomistyring i Finansdepartementet. De som driver med vei- og jernbaneutbygging, kan vise til en langt høyere kostnadsvekst enn Forsvaret i de to siste årene. Men samferdselsminister Navarsete har ikke fått gjennomslag for den samme kompensasjonsmekanismen som Strøm- Erichsen har fått til. Begrunnelsen er trolig at kostnadsøkningen i Forsvarssektoren er strukturell og vedvarende, mens den i transportsektoren er konjunkturell og derfor forbigående. Sammenligningen med Sverige er også interessant. Under ledelse av en høyre-statsminister blir det bevilget så lite penger at forsvarssjefen der konkluderer med at Sverige ikke lenger kan forsvares. Én forvarsminister har allerede gått av i protest mot de andre statsrådenes manglende vilje til å prioritere det militære vern av landet. Et stikkord for å forklare den svensk-norske forskjellen, er «troverdighet». En høyre-ledet regjering kan kutte fordi den ikke blir mistenkt for å undergrave Forsvaret. En regjering med SV som deltager må i handling gang på gang bevise sin vilje til å forsvare landet. Fenomenet er velkjent fra internasjonal politikk: I USA var det de «verste» kaldkrigerne som tok initiativene som førte til en avvikling av den kalde krigen. Forsvaret bør prise seg lykkelig over at SV kom inn i Regjeringen. F JUNI

14 dilemma Skal, skal ikke... Datanettverket i leiren angripes av virus. Du vet at en av kameratene i leiren har brukt maskinene til å se på porno. Sier du fra om dette? Denne gangen er Generaladvokaten utfordret. Der gis stafettpinnen videre til Forsvarets stabsskole. En kveld du er på velferdsbrakka ser du en av kameratene i troppen sitte foran en dataskjerm og se på noen rimelig saftige pornografiske scener. Du spør ham om dette er noe som kan lastes ned på FIS- Basis-maskinen, Forsvarets begrensete intranett. Han svarer at han har lastet det ned hjemmefra og peker på en minnepinne som står i maskinen. Dagen etter ligger datanettverket i leiren nede, og det går rykter om virusangrep. Vil du melde fra til noen om det du så kvelden i forveien? HVA GJØR DU? Ola Nerhus (20), menig, Tromsø Jeg ville meldt fra til befalet, men jeg hadde neppe reagert på stedet ved å si fra til vedkommende om at det han gjorde var galt. Det er etter hva jeg kjenner til ikke lov å gjøre slikt, selv om hans egen pc er benyttet. Minnepinner er heller ikke bra, selv om det som skjedde i dette tilfellet ikke nødvendigvis hadde en sammenheng. Sigbjørn Innselset (38), kapteinløytnant, Bergen Regelverket er enkelt og tydelig på dette. Det er min plikt som arbeidstaker å informere om uønskede hendelser. Det handler om holdninger, for porno på Internett er noe vi ikke skal bruke arbeidstida vår på. Gjør vi det, kan det tyde på at vi har for lite å gjøre. Jeg vet at de aller fleste har nok å gjøre i arbeidstida. Tonje Istad (19), menig, Bergen Jeg ville først bedt vedkommende om å melde seg selv og forklare at han hadde brukt en privat minnepinne på FISBasismaskinen. Hadde han ikke gjort det, ville jeg tatt saken i egne hender. Det er ikke riktig at en person skal ødelegge for alle ved å se på sånne griseting på jobben. Og uansett om viruset kom fra hans minnepinne eller ikke, synes jeg det er rett å si fra når datanettverket først er nede. Illustrasjon: STEIN LØKEN Eksperten: Hege Anita Wessel (36), kapteinløytnant og personelloffiser i Flo IKT Det er ikke tvil om at jeg hadde reagert på at en ha vært ren tankeløshet. Og da vil dette være en satt med pornografiske bilder eller film på en pc. påminnelse. Når det gjelder en FISBasis-maskin, Jeg hadde trolig påpekt det der og da og gitt klart forøvrig, skal denne være godt sikret mot virus slik uttrykk for min holdning. Men dersom jeg dagen etter at det neppe var soldatens bruk av minnebrikke hadde hørt rykter om virusangrep, ville jeg heller som hadde forårsaket problemer. Tidligere var det ha stilt et ultimatum overfor kameraten i troppen svært strenge regler for å putte noe inn i en av og forlangt at han gikk til en sikkerhetsansvarlig. Forsvarets maskiner. Nå er oppfordringen å være Jeg liker ikke å gå bak ryggen på folk. Jeg vil heller bevisst hvordan man går frem og hva man kan laste ta opp problemer med den det gjelder. Det kan jo ned. 14 JUNI 2008 F

15 akkurat nå Strategisk skifte i nord I en periode med fokus på viktige problemområder rundt i verden er blikket også rettet mot nord. Under den kalde krigen var det stort sett den militærstrategiske betydningen som var toneangivende. I dag ser vi tydelig et nytt mulighets- og risikobilde. Det er ikke minst de omfattende endringene i klimaet som i tiden framover vil påvirke denne utviklingen. Klimaendringene - sammen med teknologisk utvikling - gjør at vi i årene som kommer vil se at nye områder åpnes for transport, ressursutvinning og industriell virksomhet områder som tidligere var utilgjengelige eller farbare kun deler av året. Nordområdene var tidligere en arena for den strategiske militære maktbalanse. I dag ser vi at fremtiden kan bli helt annerledes, selv om vi også ser en økende interesse fra store militære aktører. USA og Frankrike har for eksempel i flere år gjennomført marine- øvelser med Russland, og i år deltar også Norge i en slik øvelse. Det vi kan se først er en endring i verdens transportveier. Det har lenge vært en drøm å kunne benytte nordøst- og nordvestpassasjen som seilingsrute. Om relativt kort tid kan det bli mulig å seile på åpent hav tvers over Polhavet. Beslutningssløyfen for en slik endring er meget kort blant profittsøkende rederier, og det vil ikke ta lang tid fra havet er farbart til vi ser de første regulære transportene. Også når det gjelder petroleumsutvinning vil vi antagelig få store endringer. Både isens tilbaketrekking og den teknologiske utviklingen medfører mulighet for utbygging i disse områdene langt tidligere enn vi så for oss for bare noen få år siden. Vi kjenner alle til viktigheten av en god forvaltning av fiskeresursene i våre store havområder. I fremtiden vil Av Trond Grytting Kontreadmiral Landsdelskommando Nord-Norge «NORDOM- RÅDENE STÅR FORAN EN RIVENDE UTVIKLING OG VIL BLI EN MEGET VIKTIG ARENA FOR FRAMTIDEN» også en videreutvikling av marineressurser som plankton og andre proteinrike arter få stor betydning. Det er i dag høy forskningsaktivitet på alle disse områdene, og resultatene av denne forskningen er ganske entydig: Nordområdene står foran en rivende utvikling og vil bli en meget viktig arena for framtiden. Området vi snakker om er stort. Det er Barentshavet og Polhavet med tilstøtende hav og landområder samt øygrupper. Store deler er underlagt norsk jurisdiksjon. Det er av vesentlig betydning at disse områder forvaltes og sikres klokt i samarbeid og forståelse med relevante naboer og aktører. Norske myndigheter har ettertrykkelig understreket nordområdenes betydning og at Forsvaret spiller en viktig rolle. Det er fokus på denne prioriterte nasjonale oppgaven fra alle forsvarsgrener i flere militære avdelinger i nord. 20 år siden 50 år siden Luftforsvaret har nytt treningsutstyr under utprøving og spesielt joggeskoene skal forbedres. Idrettsinspektøren, major Oddbjørn Berglie er fornøyd: Selve dressen har mye bedre egenskaper enn den modellen som nå er i bruk. Luen er også viktig store deler av året, ifølge majoren. I spalten sin forsvarer feltprost Erling Ulltveit prestens domsbasuner. «Det å høre sannheten slik Guds ord sier den er, er ofte smertelig i øyeblikket, men det er merkelig hvor glade og takknemlige de mennesker blir som opplever å se sannheten slik den er åpenbaret i Jesus Kristus.» Øvelser i Troms gjør skader på dyrka mark og «annen viktig eiendom», så Troms Landforsvar (TLF) vil ha representanter fra Bondelaget, Småbrukerlaget og Skogforvaltningen direkte inn i øvelsesledelsen, forteller stabssjef Tor O. Skullerud i TLF. FAKSIMILE: Forsvarets Forum nr. 11, 7. juni 1988 Etter planen skulle de første norske FN-soldatene i den nye kontingenten ha kommet til Beirut i begynnelsen av denne måneden, men politiske forhold må bli klarere før det er «tilrådelig å sende folk dit». FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr , 2. juni 1958 Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL F FORSVARETS FORUM utgis på oppdrag fra Forsvarsstaben. Forsvarets forum er et organ for alle med tilknytning til Forsvaret. Bladet har som oppgave å formidle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til Redaktørplakaten. Medlem av European Military Press Association TRYKK: Aktietrykkeriet, Oslo Redaktør: ERLING EIKLI F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: F JUNI

16 aktuelt GJENNOMSNITTSHØYDE: før 179,9 cm nå 179,7 cm GJENNOMSNITTSVEKT: før 71,6 kg nå 75,9 kg 16 JUNI 2008 F

17 OLA SOLDAT ANNO 2008 Norske gutter har sluttet å vokse. På sesjon raget de gjennomsnittlig 179,9 cm over bakken for 20 år siden. Nå har de sunket til 179,7. Og kanskje er det på grunn av vekten. I 1988 viste nålen 71,6 kg. Nå stopper den på 4,3 kg mer. Hvert år samler Vernepliktsverket statistikk om norsk ungdom på sesjon. I praksis betyr det gutter, men fra 2010 vil også jenters mål og vekt bli avslørt. Den mest overraskende utviklingen gjennom 20 år er trolig at færre ungdom i dag har førerkort når de er år. Andelen bilførere har sunket med 40 prosent. På den annen side, språkferdigheter har økt betydelig, og det er vernepliktige på sesjon i Kristiansand som skiller seg ut som mest språkmektige både i engelsk, tysk, fransk og russisk. For 20 år siden var trønderne på språktoppen. NB! Tallene gjelder bare gutter. Vernepliktverket vil først ha lignende tall klare for jenter fra Dårligere fysikk. Forsvarets behov for soldater i fjor var år tidligere var behovet trolig det mer enn det dobbelte. Det nøyaktige tallet har vi ikke klart å få tak i, men vi vet at i 1994 var det Når vi sammenligner ungdom før og nå, er det ingen tvil om at den fysiske formen er blitt dårligere. Ungdommen er nok mer stillesittende og i mindre fysisk aktivitet frem til de møter på sesjon, uttaler stabssjef i Vernepliktsverket, oberstløytnant Per-Ivar Norman. De trenger mer trening når de kommer inn til førstegangstjeneste for å komme opp på et akseptabelt nivå. Samtidig ser vi at ungdommen er mer teknisk utviklet. For Forsvaret er det ren bonus at de har gode dataferdigheter, sier han. Norman er til dels overrasket over at så få av dagens ungdommer under 20 år har førerkort for personbil. Forklaringen må være at førerprøven er mer kompleks og kostbar, tror han, og ser at dette er en utfordring: Forsvaret har et stort behov for vognførere, særlig når det gjelder tyngre kjøretøy. Virker mer modne. Evnenivået som blir målt, er omtrent som forventet, selv om statistikken viser en liten tilbakegang. Stabssjefen kan ikke forklare denne tendensen, men synes at ungdommen i dag virker mer modne enn tidligere. Dette er nok et resultat av at ungdommen påvirkes av mange medier og utviklingen av samfunnet. Utfordringen for Forsvaret er at konkurransen fra andre utdanningsinstitusjoner om de beste kandidatene, er stor, sier han. Når noe av statistikken omfatter nærmest litt sære interesser som radioflyging, trekkhund og janitsjar, skyldes det Forsvarets eget behov for å finne personell til spesiell tjeneste. Janitsjarinteressen skal for eksempel kunne komme til nytte i gardemusikken, forklarer Norman. På neste side presenterer F utdrag fra statistikken «før» viser til tall fra 1987, «nå» er fra Tallene står i prosent. JAHN RØNNE jr@fofo.no F JUNI

18 OLA SOLDAT ANNO 2008 ØNSKE OM MÅLFORM Bokmål: før 85,9 nå 88,3 Nynorsk: før 7,3 nå 11,6 SPRÅKFERDIGHETER Engelsk: før 6,5 nå 36,7 Tysk: før 0,7 nå 2,7 Fransk: før 0,2 nå 0,7 Russisk: før 4 personer nå 72 personer (0,2 ) Samisk: før (ikke oppgitt) nå 0,1 (45 personer) Ingen fremmedspråk: før 92,8 nå 59,7 SVØMMEDYKTIGHET 200 m: før 86,2 nå 88,8 Kan ikke (200 m): før 9,9 nå 8,1 SKIFERDIGHET Helt uøvd: før 14,5 nå 21,1 Vanlig turløper: før 65,6 nå 55,6 Erfaren turløper: før 13,5 nå 17,3 Konkurranseløper: før 2,1 nå 1,0 Skiskytter: før 0,5 nå 0,3 SERTIFIKATER Personbil: før 80,3 nå 45,3 Lastebil: før 0,1 nå 0,6 Buss: før 0,1 nå 0,1 Motorsykkel: før 12,3 nå 0,3 Traktor: før 1,5 nå 0,1 EVNENIVÅET Blant soldatene i 1987 ble evnenivået vurdert etter en skala fra 1 til 9, der gjennomsnittssoldaten oppnådde 5,1 poeng. I 2007 var nivået sunket til et gjennomsnitt på 4,8. Tidligere ble også kondisjon og fysisk styrke notert etter samme skala. I dag gjøres dette enklere. I samtale med soldaten settes kondisjon til kategori A, B eller C, opplyser Vernepliktsverket. IDRETT, INTERESSER OG HOBBYER Skyting, armé: før 4,7 nå 10,2 Dykking: før 2,5 nå 3,3 Orientering: før 3,0 nå 1,1 Trekkhund: før 0,5 nå 3,6 Motorcross: før 3,9 nå 6,3 Radioflyging: før (ikke oppgitt) nå 0,8 (utgjør 234 personer) Foto: før 7,9 nå 4,6 Journalist: før 2,2 nå 1,1 Hjelpekorps: før 1,6 nå 0,6 Janitsjar: før (ikke oppgitt) nå 1,6 Treningsleder: før (ikke oppgitt) nå 2,7 Andre: før ca 40 (ikke helt sammenlignbart) nå 34,8 Ingen: før ca 50 (ikke helt sammenlignbart) nå 50,1 18 JUNI 2008 F

19 I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet GEORG JOKSTAD OM: SELVMORD Georg Jokstad er marineprest på Haakonsvern. Reddet av kona Det var overskriften på forsiden av Dagbladet i juni i fjor. En høyere offiser var anklaget for bedrageri, og selvmordstankene var kommet. Han ble heldigvis reddet av sin kone. De smilte begge på forsiden. Selvmordstanker er ikke til å spøke med. Slike tanker er ikke uvanlige og behøver ikke være farlige i seg selv. Det er mange av oss som kan ha tenkt dem, men om vi lar dem vokse til planer og sågar forsøk, så kan de føre til vår egen død uten at vi selv egentlig behøver å ønske det. Da er det godt å ha noen som ser oss. Noen som bryr seg. Som er villige til å gi en hånd til hjelp til å leve. Det er om lag mennesker som dør i selvmord hvert år i Norge. Det er dobbelt så mange som dem som dør i trafikken. Selvmord forekommer i alle aldre, samfunnslag og steder. Begge kjønn er utsatt, men blant menn under 25 år er det den hyppigste dødsårsak. Hvert år dør én million mennesker på verdensbasis av selvmord. Problemet er stort, og problemet skaper store konsekvenser for dem som rammes som sørgende og etterlatte. Mange av disse kan nok erfare et selvmord som en livsvarig straff for noe de ikke hadde innvirkning på. Det kan ta på. Det kan være kraftig belastende. Størst smerte føler nok imidlertid de som går til disse drastiske skritt. De som prøver og de som gjennomfører. Det er ikke sikkert de egentlig ønsker å dø. De orker bare ikke å leve lenger. Da er det uhyre viktig at vi som ser, eller senser og hører antydninger om det, reagerer. For det er ikke slik man sa i gamle dager, at dersom de snakker om det, så er det ikke så farlig, for da gjør de det ikke. Riktignok er det slik at det er langt flere som snakker om det enn de som gjør det. Det skal vi være glad for. Men av alle dem som gjennomfører selvmord, har de aller fleste snakket om det! Da nytter det lite at vi snakker det vekk eller bagatelliserer det. Det er da vi må bry oss! Det er da vi må spørre: Hva mente du med det du sa om at du ikke orker å leve lenger? Da må vi våge å nærme oss deres smerte. Da må vi møte dem i det som gjør livet ulevelig og heller se etter den ambivalens de ofte har knyttet til sine ønsker. Da gjelder det å gripe tak i det som kan knyttes til livssiden og få dem opp på land igjen, i overført betydning. For jeg er overbevist om at vi kan gjøre noe om vi vil, våger og bryr oss. Vi kan alle bidra til at vi har et sosialt eller profesjonelt miljø som ser, fanger opp og ivaretar den enkelte et miljø som har plass til alle som hører til der. Vi kan sikkert også bidra til en åpenhet om psykiske vansker. Når noen sliter er de ikke spenna gærne, men like legitimt syke eller svake som de som har fysiske plager. Vi kan også bidra til at de som plages eller mobbes får støtte og hjelp til at dette opphører. Mobbing er ødeleggende, den invalidiserer og den tar livet av folk. Om lag et hundretalls mennesker tar hvert år livet av seg på grunn av mobbing på jobb. Overfor svære problemer som selvmordsfare kan vi lett la oss friste til å se på andre som mer kompetente enn oss selv. Hva og hvem er vel jeg som kan gjøre noe med slikt? Jo, vi er Illustrasjonsfoto: ARNE FLAATEN medmennesker, som hører både det som sies og ikke sies. Vi ser hvordan andre opptrer, hvordan andre agerer. Dersom du ser at din venn, som vanligvis er den hurragutten, forandrer væremåte og ser deprimert ut: Spør ham hva som plager ham! Ikke hold deg unna, ikke overse ham, ikke håp at det skal gå over av seg selv. Vær sammen med ham i smerten, snakk om det som er vondt og vanskelig. Vis at du bryr deg. Da kan du faktisk være med på å berge et annet menneske! Deretter kan du følge ham til profesjonell hjelp, men den viktigste personen kan likevel være deg. Det var til deg han antydet det eller viste sin smerte. Da er det du som er eksperten og all verdens ekspertise er ingenting verdt, for det er du som er nærmest. Er du nærmest, så er du viktigst! Vi kan alle gjøre en forskjell. Vi kan alle bidra litt. Bare vi er nær nok og våger å være nær en annens smerte. Gjør du det kan du faktisk være med på å berge et annet menneske. Og da vil du gjøre noe som både er viktig og vakkert. Lykke til! F JUNI

20 annonse 20 JUNI 2008 F