Seminar for prosjektledere i Tokyo

Transkript

1 Seminar for prosjektledere i Tokyo Med prosjekter fra samarbeidsprogrammene: NORDOMRÅDEPROGRAMMET UTFORSK Oppsummerende rapport fra arbeidsfellesskapet i Tokyo: Innovasjon Norge Norges forskningsråd Senter for internasjonalisering av utdanning 1

2 Prosjektlederseminar i Tokyo 13. oktober 2017 Fredag 13. oktober 2017 arrangerte Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) et seminar ved ambassaden i Tokyo for japanske prosjektledere i de tre samarbeidsprogrammene, UTFORSK og Nordområdeprogrammet. Bakgrunn Arbeidsfellesskapet knyttet til Norges ambassade i Tokyo er et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) og Norges forskningsråd. Med bakgrunn i Regjeringens Panorama-strategi søker arbeidsfellesskapet å styrke det japansk-norske kunnskapssamarbeidet på måter som i størst mulig grad knytter sammen forskning, høyere utdanning og industri/arbeidsliv/innovasjon. Prinsippet om kunnskapstrianglet er et viktig utgangspunkt for virksomheten i arbeidsfellesskapet. Norske myndigheter finansierer ulike programmer som åpner for kunnskapssamarbeid med Japan: finansieres av Kunnskapsdepartementet og gjennom ulike programmer i Norges forskningsråd. Programmet ligger i Norges forskningsråd, og SIU er med i programadministrasjonen. 7 prosjekter har japansk hovedpartner. UTFORSK er finansiert av Kunnskapsdepartementet. 2 prosjekter har japansk hovedpartner. Nordområdeprogrammet er finansiert av Utenriksdepartementet. 4 prosjekter har japansk hovedpartner. I alle programmene er kobling mellom forskning og utdanning et vesentlig element, og de vektlegger i noe ulik grad også koblinger til arbeidsliv/næringsliv/innovasjon. Langsiktig, institusjonelt samarbeid er et mål for alle programmene. Hvorfor et prosjektlederseminar? Oppfølging er viktig i samarbeidsprogrammer som tar sikte på institusjonelt samarbeid, og fremfor alt der utdanning er en sentral del av samarbeidet. Samarbeid om utdanning i land med andre systemer og strukturer byr på utfordringer. I programmer for utdanningssamarbeid er oppfølging i form av prosjektledersamlinger et vanlig tiltak. Oftest er dette samling av prosjektledere på norsk side, og begrenset til ett enkelt samarbeidsprogram. Hovedmålene med å samle prosjektledere på japansk side fra alle de tre samarbeidsprogrammene var følgende: Styrke de japanske samarbeidsaktørenes eierskap til og engasjement i samarbeidet med Norge. Det kan være særlig viktig i samarbeidsprogrammer med ensidig norsk finansiering. Sette prosjektlederne i stand til å lære av hverandres erfaringer Øke arbeidsfellesskapets/støtteapparatets og programforvaltningens forståelse av utfordringer og muligheter i samarbeidet med Japan. Det var i tillegg et mål å synliggjøre Norge som samarbeidsaktør i Japan. Japanske myndigheter legger per 2017 stor vekt på økt internasjonalisering av utdanning og forskning. Gjennom 2

3 samarbeidsprogrammer, gode finansieringsordninger for studenter og en høyt internasjonalisert høyere utdannings- og forskningssektor kan Norge være en god partner for japanske institusjoner i deres arbeid for internasjonalisering. For å synliggjøre dette utover samarbeidsprosjektene var også Japans utdannings- og forskningsdepartement (MEXT) invitert til å delta på seminaret. Seminaret Selve seminaret var et dagsarrangement i den norske ambassadens lokaler i Tokyo, og ministerråd Tord Tokun stod for åpningen. Samarbeidet med ambassaden er viktig, det understreker høy prioritering på norsk side og bidrar med stor sannsynlighet til å øke deltakelse og oppslutning på japanske side. Innovasjon Norges ressurser ved ambassaden bidrar til å gjøre et slikt arrangement praktisk mulig. Prosjektledere fra alle aktuelle samarbeidsprosjekt i, UTFORSK og Nordområdeprogrammet ble invitert. Noen av prosjektene i er nystartet i 2017, og enkelte av disse prosjektene ga uttrykk for at de var kommet så kort i prosjektet, at erfaringsutveksling ikke var relevant for dem. Imidlertid var også noen av de nystartede prosjektene med på seminaret. Følgende oversikt viser hvilke prosjekter som deltok: Japan partner Norway partner Project Program Japanese Institute High North for Polar Research Hokkaido University Tromsø the Arctic Norway Oslo Japanese and Norwegian Arctic-Alpine Terrestrial plant Ecology exchange - Development of a bi-national Masters course, workshops and joint student supervision. CryoJaNo - Cryospheric field observations, monitoring and modelling Hokkaido University Bergen Norway-Japan Partnership for Excellent Education and Research in Aquaculture Doshisha University NTNU Kyoto International Forum for Environment and Energy (KIFEE) Tokyo Western Norway Transnational Partnership for Excellent Research Institute Research and Education in Big Data and Tokyo Institute of Technology Tokyo Marine Sciences and Technology NTNU Tromsø the Arctic Norway Emergency Management Norwegian-Japanese Aluminium alloy Research and Education Collaboration Education and Research Programme in Maritime Technology between Japan and Norway Kobe University Oslo Japan-Norway Partnership in Space Science Simulations High North UTFORSK UTFORSK Seminaret var i hovedsak ment for prosjektledere på japansk side, men det ble åpnet for at prosjektledere på norsk side som eventuelt var i Japan på det aktuelle tidspunktet, kunne slutte seg til arrangementet. Resultatet ble at to prosjekter var representert fra norsk side. 3

4 Seminaret var organisert etter følgende tre hovedtema (programmet er tatt inn som vedlegg bakerst i rapporten): Hvordan organisere et godt prosjekt og partnerskap? Hvordan lykkes med studentutveksling og andre utdanningsaktiviteter? Hvordan få til samarbeid med industri og arbeidsliv? Foruten disse tematiske sesjonene, hadde programmet følgende punkter: Det japanske forsknings- og utdanningsdepartementet (MEXT) presenterte Japans mål og virkemidler for internasjonalisering Arbeidsfellesskapet (Norges forskningsråd, SIU og Innovasjon Norge) presenterte norske mål og virkemidler for internasjonalisering og internasjonalt samarbeid. Til de tematiske bolkene var prosjektene bedt om å holde forberedte innlegg om tema som ut fra deres samarbeidshistorikk fremstod som særlig aktuelt. Læringspunkter Arbeidsfellesskapet var svært godt fornøyd med arrangementet, og opplevde at de viktigste målene ble nådd. Det ble i løpet av dagen skapt en god forståelse av enkelte felles trekk og utfordringer knyttet til denne type prosjekter. De japanske prosjektlederne ga generelt uttrykk for at det var nyttig for dem å bli kjent med andre prosjekter/forskere og andre aktører ved ulike institusjoner som samarbeidet med Norge. Seminaret bidro til å knytte et nettverk av aktører som samarbeider med Norge. Dialogen med japanske myndigheter Å invitere det japanske forsknings- og utdanningsdepartementet (MEXT) viste seg som et vellykket grep. I tillegg til at representanten fra MEXT viste stor interesse for at Norge på denne måten viste seg frem som en relevant samarbeidspartner, kom det i stand en god dialog mellom de japanske prosjektlederne og MEXT, blant annet om forutsetningene for samarbeid med Norge. Japanske prosjektledere pekte blant annet på det uheldige ved at Norge faller utenfor japanske finansieringsmekanismer som kan forsterke det bilaterale samarbeidet. Erfaringsutveksling De japanske prosjektlederne ga uttrykk for at det var nyttig å komme sammen med kolleger som på tvers av faglige og institusjonelle skiller er involverte i samarbeidsprosjekter med samme type mål og utfordringer. Selv om programmene sikter mot en best mulig institusjonell forankring, kan enkeltpersoners innsats i mange tilfeller spille en meget stor rolle i samarbeidet. Programmene bør vektlegge den institusjonelle forankringen, men en prosjektsamling som denne kan også være et godt tiltak for å bedre prosjektenes forutsetninger for å lykkes. 4

5 I de tematiske sesjonene ble særlig følgende punkter trukket frem: Hvordan lage gode nettverk og prosjekter? o Det er viktig å bygge gode relasjoner mellom folkene, utvikle vennskap og tillit og å ha det morsomt sammen. o Det er tidkrevende å utvikle gode samarbeid, man må ha tålmodighet. Et langsiktig perspektiv er viktig for kvaliteten i samarbeidet. o Sørg for å få med tilstrekkelig administrativ støtte. o Finansiering er vesentlig, og prosjektledere tok opp muligheten for støtte fra japansk side som en utfordring. Samarbeid mellom nasjonale finansiører (som RCN, JSPS, JST) kan være et godt utgangspunkt. o Formaliteter er ofte viktig på japansk side: Flere tok opp hvordan det å få f.eks. en MoU på plass kan være en viktig inngang til et bedre samarbeid. Formelle avtaler kan ha betydning for både prioritering og evnen til å løse praktiske forhold som for eksempel studentutveksling. o Det er viktig å koble utdanning til forskning. Flere japanske prosjektledere opplever begrenset rekruttering til forskning. Gode samarbeid som trekker studentene inn i forskningssamarbeid legger til rette for utdanning av fremtidens forskere. Utfordringer og løsninger i utdanningssamarbeid o Credits. Det er ofte et problem å få oversatt ECTS til japanske credits, men viktig for motivasjon av studenter å unngå at et utenlandsopphold kommer i tillegg til ordinære studier. Avtaler er nødvendig for å få dette på plass. Enkelte av prosjektene har kommet langt i å implementere full godkjenning av studietilbudet som gis innenfor samarbeidet. o De japanske prosjektlederne er opptatt av internasjonaliseringseffekten for studentene. Flere prosjekter rapporterte om gode erfaringer med å sette studenter fra Norge og Japan sammen i team som forutsetter samhandling. Tett knyttet til forskningssamarbeidet skapes oppnås både internasjonalisering og forskningsbasert utdanning av høy kvalitet. For disse formålene er aktiviteter som sommerskoler, workshops, feltkurs osv hensiktsmessige tiltak som prosjekter rapporterer å ha hatt gode erfaringer med. o Noen ga uttrykk for å se utdanningssamarbeidet som en totrinns prosess. Første nivå kan være mer kortvarige tiltak som omtalt i foregående punkt, mens neste trinn kan være mer tradisjonell semesterutveksling. o Prosjekter som omhandler utvikling av felles studietilbud (kurs) har erfart at de norske og japanske studentenes ulike bakgrunn med tanke på kompetanser og læringskultur kan representere en stor utfordring. Det er viktig at man fra starten av prosjektene er oppmerksomme på hva implikasjonene av slike forskjeller kan være. Samarbeid med arbeidslivet o For de fleste prosjektene er samarbeid med næringsliv og industri mulig og relevant. o Der hvor de vitenskapelig ansatte har samarbeidsrelasjoner til industri, kan studenter involveres på en måte som gir merverdi til utdannelsen og kompetanse til industrien, samtidig som det styrker det faglige samarbeidet mellom industri og akademia. 5

6 o o Studenter (både master- og ph.d.-nivå) fra Norge og Japan har hatt opphold industribedrift i samarbeidslandet. Studentene utfører arbeid som inngår i deres master-oppgave eller ph.d.-prosjekt. Tillit og godt etablerte relasjoner mellom akademiske institusjoner og industrivirksomhetene er viktig, og i Japan kan universitetene representere en viktig bro inn til industrien for de norske institusjonene. Gode relasjoner mellom partene gjør det mulig å løse utfordringer knyttet taushetsspørsmål, pantetrettigheter osv. Andre erfaringer fra seminaret Å samle prosjekter/aktører på tvers av programmer og finansieringsordninger gjør det mulig å anlegge mer helhetlige, landvise perspektiv, og å danne tverrgående nettverk. Å samle hovedsakelig utenlandske partnere åpner for andre diskusjoner enn prosjektledersamlinger der både norske og utenlandske partnere er med. I ensidig finansierte ordninger som de aktuelle samarbeidsprogrammene, kan den norske partneren få en dominerende posisjon. Samarbeid med ambassaden gir tyngde og synlighet til arrangementet, og er positivt for deltakelse og oppslutning. Innovasjon Norges ressurser på stedet er med på å muliggjøre arrangementet. Gode forberedelser er viktig. Deltakerne må informeres tydelig om formålet med tiltaket og få et tydelig bilde av hvilke forventninger som knyttes til deltakelsen. Kvelden før seminaret var de japanske prosjektlederne invitert til en felles middag. At institusjonene aktørene på den måten var blitt kjent med hverandre og med arrangørene i arbeidsfellesskapet før selve seminaret, bidro sterkt til at seminaret ble vellykket. Oppfølging Finansieringen: Norges Forskningsråd som har finansieringssamarbeid med japanske forskningsråd som et av sine mål i Japansamarbeidet, og ser etter seminaret et forsterket behov for å styrke dette både med JSPS og JST. Kunnskaper og erfaringer fra seminaret vil sammen med kunnskaper fra andre tiltak (prosjektsamlinger på norsk side, gjennomgang av prosjektrapporter og annen prosjektkontakt) brukes aktivt i videre administrasjon og utvikling av programmer, og i annet arbeidet med å fremme kunnskapssamarbeid mellom Japan og Norge. 6

7 Vedlegg: Slide med oppsummering fra seminaret - take-aways 7

8 Vedlegg : Program for seminaret Japan-Norway project leader seminar, Tokyo, October 2017 October 12, 19:00-21:00: Get-together dinner Venue: En Ginza, Tel , October 13: Seminar at Royal Norwegian Embassy (Hiroo) 10:00 Welcome Tord Tukun, Charge d Affaires, Royal Norwegian Embassy 10:10 Brief self-presentation of participants 10:20 Importance of international cooperation in education and research for Japan Speaker: Deputy Director Taka HORIO, Office for International Planning, Higher Education Bureau, Ministry of Education, Culture, Sports, Science and Technology (MEXT) 10:40 Norway and Japan goals for cooperation as expressed in partnership programmes. Speakers: Innovation Norway, Research Council of Norway and the Norwegian Centre for International Cooperation in Education 11:00 Coffee break 11:20 How to organise a good project and partnership? 13:00 Lunch Introduction by selected projects discussion 14:00 How to succeed with student exchange and other educational activities? Mobility and exchange? Implementation of joint courses, field courses? Double degree programmes? Introduction by selected projects - discussion 15:15 Coffee break 15:35 Session continues 16:15 Cooperation with industry and business key success factors Introduction by project - discussion 17:15 Summing up 8