Skolestruktur Nedre Glomma

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolestruktur Nedre Glomma"

Transkript

1 Østfold fylkeskommune Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler

2 Rev. Dato: 12. mars 2013 Beskrivelse: utredning av skolestruktur, arealbruk og teknisk tilstand ved fire videregående skoler i Sarpsborg. Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Sabine Klonk, Silje M. Nevland, Guro Lundquist, Tonje Kristiansen, Siv Stavem Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 95

3 Innhold 1 Innledning Om oppdraget Oversikt over forkortelser som er benyttet i dokumentet 7 2 Sentrale og lokale føringer for skolestruktur på videregående nivå Universell utforming Tilpasset opplæring Forskrift om miljørettet helsevern Læreplaner Arbeidsmiljøloven med forskrifter Opplæringsloven Noen prinsipper for skolestruktur Kombinerte skoler Rekruttering av ansatte et spørsmål om omdømmebygging? Sosialt og faglig miljø for lærere Sosialt og faglig miljø for elever Kjønnssammensetning Frafall Er det forbindelse mellom geografisk avstand og frafall i videregående opplæring? Er det forbindelse mellom skolebytte og frafall? Trivsel og gjennomføring Betraktninger om utdannelse, dannelse og videregående opplæring Behov og trender i arbeidsmarkedet og elevenes søkning Arbeidsmarkedet i Østfold Føringer i fylkeskommunens plandokumenter Ulike hensyn i dimensjonering av utdanningstilbud Økonomi (drift av skoler) Skolestørrelse, driftsutgifter til skolelokaler og driftsutgifter til videregående opplæring i skole Skolestørrelse og størrelse på fagtilbud Elevhybler Parkeringsplasser 22 3 Elevtallsvekst i Nedre Glomma, Sarpsborg Elevtallsutvikling i nedre Glomma Dimensjonering av fremtidig elevtall og utdanningstilbud for økning med 400 elever Dimensjonering av fremtidig elevtall og utdanningstilbud for økning med 690 elever Side 3 av 95

4 4 MODELLER FOR SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR MED ELEVTALLSØKNING PÅ 400 ELEVER Dagens skole- og tilbudsstruktur i Sarpsborg Alternative modeller for skole- og tilbudsstruktur i fremtiden Modell Modell Modell Modell Modell Oppsummering av presentasjon av alternative strukturmodeller 37 5 MODELLER FOR SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR MED ELEVTALLSØKNING PÅ 690 ELEVER Dagens skole- og tilbudsstruktur i Sarpsborg Alternative modeller for skole- og tilbudsstruktur i fremtiden Modell Modell Modell Modell Modell Oppsummering av presentasjon av alternative strukturmodeller 45 6 Arealbruk i 4 videregående skoler med elevtallsøkning på 400 elever. Strukturalternativ FEF-modellen Prinsipper for planlegging av skolearealer Desentralisering av lærerarbeidsplasser Transparente indre vegger Samling av arealer for utdanningsprogrammene 47 7 Borg videregående skole Fakta om Borg videregående skole Uteområder Borg Arealbruk ved Borg videregående skole med strukturmodell Grov kalkyle for kostnader i illustrert modell Greåker videregående skole Fakta om Greåker videregående skole Uteområder Greåker Arealbruk ved Greåker videregående skole med strukturmodell Arealbruk for strukturmodell 2 uten planlagt tilbygg Grov kalkyle for kostnader i illustrert modell Kalnes videregående skole Fakta om Kalnes Uteområder Kalnes Side 4 av 95

5 9.3 Arealbruk ved Kalnes videregående skole med strukturmodell Grov kalkyle for kostnader i illustrert modell St. Olav videregående skole Fakta om St. Olav videregående skole Uteområder St. Olav Arealbruk ved St. Olav videregående skole med strukturmodell 2, 924 elever Arealbruk ved St. Olav videregående skole med 924 elever/ nybygg Grov kalkyle for kostnader i illustrert modell Side 5 av 95

6 Sammendrag Brødtekst Side 6 av 95

7 1 Innledning 1.1 OM OPPDRAGET Oppdraget er utført av Norconsult AS som del av rammeavtale med Østfold fylkeskommune. Til grunn for oppdraget ligger en estimert elevtallsøkning på totalt ca. 400 elever ved Sarpsborgskolene i perioden Oppdraget dreier seg primært om å utrede hvordan man på best mulig måte kan håndtere denne elevtallsøkningen. Rapporten skal brukes som et grunnlag for utarbeidelse av en helhetlig skolebruksplan for Østfold fylke. Et grunnlag for utredningen har vært en enkel teknisk gjennomgang av alle fire skoleanlegg ivaretatt av RIB. Tilstandsanalysen er oppsummert med blant annet vurdering av nødvendig omfang av rehabilitering for å ivareta et 30-års perspektiv. Tilstandsanalysen ligger som eget vedlegg til rapporten. For å forenkle informasjonsinnhentingen er det sendt ut et enkelt spørreskjema til driftsleder ved hver skole, og et annet til rektor, for å få informasjon om historikk for anlegget med hensyn til ombygginger, observasjoner vedrørende bruk av anlegget m.m. Det har ikke vært utarbeidet prognoser og elevtallsfremskrivinger, men man har benyttet det materiale som stiltes til disposisjon av oppdragsgiver. En sentral oppgave har vært å dimensjonere de ulike utdanningsprogrammene og programområdene i forhold til forventet elevtallsutvikling, samfunnsutvikling og arbeids- og næringslivets behov, samt eventuelle trender i elevsøkningen som en ønsker å ta høyde for. Skoleplanleggerne har utarbeidet overordnede skolebeskrivelser som gjelder bruk av anleggene. Temaer for drøftingen er arealbruk, skolestørrelse, skolelokalisering, samarbeidspartnere samt faglig og sosialt miljø. Videre trekkes det inn kunnskap og referanser i en drøfting av oppbygging av en bærekraftig skolestruktur for de fire videregående skolene. Det er utarbeidet et grovt arealprogram for de ulike skolene basert på den felles fylkeskommunale arealmodellen. Arkitekt og landskapsarkitekt har utarbeidet enkle skisser som illustrasjoner til den struktur som fremkommer av skoleplanleggernes drøftinger i kombinasjon med anbefalinger fra RIB om eksisterende skoleanlegg. Sentrale temaer for skissene er lokale trafikkforhold, plassering av nye volumer på eksisterende tomt, og ombygging/bytte av funksjoner/arealer i eksisterende bygg. 1.2 OVERSIKT OVER FORKORTELSER SOM ER BENYTTET I DOKUMENTET BA: Bygg- og anleggsfag Side 7 av 95

8 DH: Design- og håndverksfag EL: Elektrofag HO: Helse- og oppvekstfag ID: Idrettsfag NA: Naturbruk PÅ: Påbyggingsfag SS: Service og samferdsel ST: Studiespesialiserende TAF: Teknisk allmennfag TIP: Teknikk og industriell produksjon VGS: videregående skole Side 8 av 95

9 2 Sentrale og lokale føringer for skolestruktur på videregående nivå Det finnes i dag ikke noen nasjonal standard for skoleanlegg. Det er opp til den enkelte skoleeier å utforme sine skoleanlegg på best mulige måte for å legge til rette for mål, innhold og metoder i en moderne skoledrift. Noen prinsipielle sentrale føringer finnes allikevel for utforming av alle offentlige bygg, og i dette areal- og funksjonsprogrammet vil prinsippene for universell utforming og miljørettet helsevern fremheves. I tillegg vil det i areal- og funksjonsprogrammet også gjøres kort rede for prinsippet om tilpasset opplæring. 2.1 LÆREPLANER Den nasjonale læreplanen er et politisk dokument som styrer skolens oppgave og innhold. Læreplanen fornyes og skiftes ut med ujevne mellomrom, og får tidvis store konsekvenser for utforming av skoleanleggene. For eksempel kan innføring av nye utdanningsprogram eller fagområder, endring i timetall for fag eller utdanningsprogram bidra til at skolen får nye behov. Da 6-åringene med læreplanen L97 kom inn i norsk skole, kom det samtidig krav til lekpreget metodikk i skolen. Man konkluderte da gjerne med at lek tar større plass enn læring, og mange skoleeiere etablerte «lekeareal» som ble tilrettelagt for 6-åringene. Fra departementets side ble det gitt gunstige lån til skoleeier for å tilrettelegge skoleanleggene for 6-åringene i skolen. Andre læreplanreformer med konsekvenser for fysisk miljø har blant annet vært innføringen av kroppsøvingsfaget (som skapte behov for kroppsøvingssal), innføring av mat og helsefaget (som skapte behov for kjøkken). Vi vet lite om hvilke læreplaner som kommer i fremtiden, og legger derfor til rette for en generalitet og fleksibilitet i skoleanleggene. 2.2 TILPASSET OPPLÆRING Nye skoleanlegg skal være tilrettelagt for prinsippet om tilpasset opplæring. I Stortingsmelding nummer 61 ( ) ble det slått fast at alle har rett til tilpasset opplæring. Her understrekes det at tilpasset opplæring er: det overordna omgrepet, som uttrykkjer eit sentralt og heilskapleg prinsipp. Dette ble videreført i læreplanen Kunnskapsløftet (K06) og i Prinsipper for opplæringen står det blant annet at: Tilpasset opplæring innenfor fellesskapet er grunnleggende elementer i fellesskolen. Retten til tilpasset opplæring har også hjemmel i opplæringsloven 1-3, hvor det heter at: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. I 9a-2 fremheves også at: «Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar Side 9 av 95

10 Med tilpasset opplæring legges et ansvar på skolen for en tilrettelegging for at alle elever skal få utnytte sine spesielle evner og få dekket sine særskilte behov i opplæringen. Læringsplakaten utdyper dette. 2.3 OPPLÆRINGSLOVEN Opplæringsloven omhandler rettigheter og plikter i forhold til skolegang og opplæring i Norge. I Opplæringslovens 9a-1. Generelle krav, understrekes det at: «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Med dette forstår vi at skoleanlegget skal legge til rette for elevens læring i tråd med gjeldende læreplaner, bidra til et sunt innemiljø og høy grad av trivsel. I Opplæringslovens 9a-2 Det fysiske miljøet, står det at: «Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane.» Dette forstår vi som en utdyping av 9a-1, med en presisering av at trygghet også skal vektlegges ved planlegging av skoleanleggene. Videre står det at: «Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane». Dette tolker vi slik at skoleeier selv må vurdere hva som er god kvalitet på skoleanleggene, og selv sørge for at det fysiske miljøet holder en tidsmessig faglig standard. Elever og foreldre har i følge Opplæringsloven, mulighet for å kreve fysiske tiltak ved skoleanlegget: «Dersom ein elev eller forelder, eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak». 2.4 UNIVERSELL UTFORMING Ved nybygg og rehabilitering av skoler er man forpliktet til å legge til rette for en universell utforming. Det innebærer blant annet at skolen, både innomhus og utomhus, skal være utformet for å imøtekomme krav og behov hos ulike brukergrupper for at ingen skal få en følelse av å være tilsidesatt eller stigmatisert. Dette skal blant annet vise seg ved tydelig merking av høydeforskjeller, trapper og avsatser, tilstrekkelig tilgang på heis mellom etasjer etc. Det skal i størst mulig grad unngås bruk av dørterskler i bygget, eventuelt kan det benyttes HC-terskler, av hensyn til fremkommelighet for rullestoler og for renhold av bygget. 2.5 FORSKRIFT OM MILJØRETTET HELSEVERN Miljørettet helsevern dreier seg om å være oppmerksom på de faktorer i miljøet som direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. De miljømessige faktorene som kan påvirke helsen kan blant annet være biologiske, kjemiske, fysiske eller sosiale. Dersom man identifiserer forhold ved miljøet som kan påvirke helsen i negativ retning, handler miljørettet helsevern videre om å bedre disse forholdene. De videregående skolene i Østfold skal tilfredsstille de krav som stilles i forskriften om miljørettet helsevern og i veilederen som er utviklet spesielt for skoler og barnehager Side 10 av 95

11 Forskriften i sin helhet er på følgende nettsted html. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler finnes her: milj_610a.pdf. 2.6 ARBEIDSMILJØLOVEN MED FORSKRIFTER Arbeidsmiljøloven og Forskriftens kapittel 2, Krav til arbeidsplasser og arbeidslokaler, gir generelle føringer og krav for utforming, belysning, luftkvalitet m.m. for personalet ved skolen. Vi gjengir ikke detaljene i loven eller forskriften her. 2.7 NOEN PRINSIPPER FOR SKOLESTRUKTUR Kombinerte skoler En intensjon om kombinerte skoler ligger som føring fra Østfold fylkeskommune ved utredning av skolestrukturalternativer. En kombinert videregående skole har utdanningstilbud både for studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram Rekruttering av ansatte et spørsmål om omdømmebygging? I sin masteravhandling i organisasjon og ledelse, har Anne-Cathrine Sandø (2011) belyst aspekter ved rekruttering av lærere til videregående skoler i Østfold. Hennes fokus har vært hvordan omdømmet påvirker rekruttering til offentlige organisasjoner. Bakgrunnen for avhandlingen er at rekruttering gjennom omdømmebygging er et viktig og økende fenomen i offentlig sektor. Blant annet har KS satt i gang sitt eget omdømmeprosjekt, der flere norske kommuner deltar. Utfordringen med å rekruttere tilstrekkelig og kvalifisert arbeidskraft eksisterer til en viss grad allerede. Flere kommuner, deriblant Østfold fylkeskommune har opplevd en nedgang i søkermassen, en trend man nå håper vil snu. Sandø spør om økt omdømmefokus kan være deler av fasiten? Østfold fylkeskommune har vært case på den generelle omdømmeutfordringen for offentlig sektors rekruttering, og Sandø drøfter slik hvilke omdømmefaktorer som kan være av betydning for rekruttering. Sandø dokumenterer at en offentlig organisasjon som fylkeskommunen kan være mest tjent med å lage rom for flere virksomhetsidentiteter i en og samme organisasjon, og at dette arbeidet handler i stor grad om å balansere omdømme og identitet. Skal den enkelte virksomhet fremstå som attraktiv, må skolens identitet vise til hvem er vi, hva står vi for og hva kan vi tilby arbeidssøkende lærere. Skolens egen identitet er avgjørende for at sterke fagmiljø, yrkesstolthet og tydelige ledere, for å nevne noen av funnene, skal være utslagsgivende for at lærere søker seg til en gitt videregående skole. Omdømmet handler om så mye mer enn å ha den flotteste annonsen, den beste kampanjen og de mest prangende logoene. Det handler om å tilby en pakke som sier noen om skolens eksistens, om dens kultur, identitet og ikke minst fysiske og psykiske arbeidsforhold. Vel så viktig er det at skolene oppleves som, og faktisk er attraktive (Sandø 2011). Vi vurderer Sandøs drøfting som nært knyttet til skolestruktur, idet skolens utdanningstilbud og lokalisering kan bidra til oppbygging av identitet. Dersom skolens utdanningstilbud og lokalisering kan påvirke rekruttering av lærere, er dette elementer som bør veie tungt ved planlegging av skolestruktur Sosialt og faglig miljø for lærere Det er grunn til å trekke opp et skille mellom sosialt og faglig miljø for både elever og lærere. Det er vesentlig å understreke at en stor skole ikke automatisk gir et stort fagmiljø. Dersom bredden i utdanningstilbud er gitt stor vektlegging, kan den store skolen består av flere små fagmiljøer Side 11 av 95

12 Hva er den optimale størrelsen for et fagmiljø? Spørsmålet er med vilje satt på spissen, men svaret vil nok være svært diffust. Allikevel er det et viktig spørsmål som tas opp i mediene hver gang et offentlig utvalg har anbefalt nedlegging av de 2-3 minste høgskolene i Norge. I debatten argumenteres det gjerne at fagmiljøene ved de minste høgskolene er for små og for sårbare. Argumentene for en bevaring av høgskolestrukturen argumenterer gjerne med de små og intime miljøene som gir trygghet og nærhet for studentene. De samme argumentene kan benyttes om skolenedlegginger og skolesammenslåinger på videregående skoler og grunnskoler. Viktige spørsmål blir da: Finnes en minimumsstørrelse for et fruktbart fagmiljø? Hvor viktig er det for elevens prestasjoner at det sosiale miljøet er lite og intimt? Kan man skape små og intime sosiale miljøer også ved store skoler og på den måten få i pose og sekk: store fagmiljøer og samtidig trygghet og intimitet? Sosialt og faglig miljø for elever Både pedagogisk og sosiologisk forskning har vært gjennomført knyttet til sosialisering ved små skoler. De fleste studiene i norsk sammenheng har vært knyttet til grunnskoler. Den nasjonale debatten om betydningen av skolestørrelse for kvaliteten i skolen blusser opp fra tid til annen, også i forskningsmiljøene. Forskningsdebatten oppstod på ny i 2007 da professor Thomas Nordahl ved Høgskolen i Hedmark offentliggjorde resultatene fra en av sine undersøkelser. Undersøkelsen henter sitt materiale fra en enkelt kommune. Resultatene i undersøkelsen viser at elever i ungdomsskolen som kom fra små bygdebarneskoler i mindre grad enn de andre elevene utviste selvkontroll, trivdes dårligere på ungdomsskolen, hadde et mer negativt syn på skolegang. Undersøkelsen sier heller ikke noe om effekter av skolestørrelse i seg selv, den påpeker bare at det er sammenhenger mellom skolestørrelse og elevenes sosiale og faglige utbytte i akkurat dette forskningsmaterialet. Det finnes generelt lite empirisk forskning i Norge om betydningen av skolestørrelse. Et forskningsmiljø knyttet til Nordlandsforskning har i noen grad forsket på temaet. Denne forskningen har imidlertid ofte sett på og vektlagt andre sammenhenger enn hva Nordahl har gjort i studien over, som sammenhengen mellom skolestørrelse på den ene siden og hensynet til å bevare levende bygder og akademiske arbeidsplasser i mindre sentrumsnære strøk på den andre siden. De har også vurdert små bygdeskoler ut fra muligheten til å følge opp læreplanens mål om å integrere lokalmiljøet på en god måte i opplæringen i skolen (Sollien 2008). Forskning fra Nordland (Solstad 2006) samt en doktorgradsavhandling fra Høgskolen i Volda (Kvalsund 2004) konkluderer at små skoler er viktige sosiale arenaer i mindre bygdesamfunn fordi det er mange lokale aktiviteter knyttet til skolen. Små skoler i bygdesamfunn har potensialet i seg til å skape læringsaktiviteter som er godt forankret i lokalbefolkningen, lokal natur og lokalt næringsliv, og derigjennom tilpasse opplæringen på en god måte. Vennskap med jevnaldrende vektlegges i tilknytning til trivsel og bortvalg. John Hattie (2009) understreker betydningen av at elevene knytter nære vennskap i løpet av den første måneden. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse. Kvalsund dokumenterer i sin doktoravhandling fra 1995 rikdommen i mangfoldet av sosialisering ved små skoler, og pekte på fordeler i sosial læring. Til tross for en generell tilfredshet ved de små skolenes evne til å bidra til elevenes sosialisering er det grunn til å vektlegge den sårbarhet som ligger i et lite miljø. Ensomme barn og voksne finner man både i tettbygde og i spredtbygde strøk, men i tettbygde strøk har man som regel større mulighet for å finne en erstatning dersom man skulle komme i en konfliktsituasjon med sitt etablerte miljø Side 12 av 95

13 2.7.5 Kjønnssammensetning Vi vil i denne rapporten gå ut fra at de samme tendenser til kjønnssammensetning på utdanningsprogrammer vil gjøre seg gjeldende for både elever og lærere. Det vil si at vi går ut fra at de utdanningsprogrammene med stor overvekt av mannlige elever også vil ha overvekt av mannlige lærere. Utdanningsprogrammer med overvekt av kvinnelige elever forventes dermed å ha en overvekt av kvinnelige lærere. Ved noen utdanningsprogram er det tydelige tendenser til at ett kjønn er i overvekt, og det skapes «guttefag» eller «jentefag». Vi ser det som ønskelig å ha en viss balanse mellom kjønnene ved de ulike skolene, og søker å sette sammen utdanningstilbudene ved den enkelte skole i tråd med dette. 2.8 FRAFALL Er det forbindelse mellom geografisk avstand og frafall i videregående opplæring? 1 Nasjonale statistikker og nasjonal forskning peker gjerne på betydningen av å få oppfylt sitt førstevalg for å øke sannsynligheten for å gjennomføre vgs (Markussen 2008, Høst 2009). Det er grunn til å hevde at det i slike statistikker er mørketall fordi mange valg (kanskje nettopp elevens førstevalg) er gjort før søknaden om elevplass på vgs er sendt. Å få oppfylt sitt førsteønske avhenger også av hvilke tilbud som er tilgjengelige. Statistikken vil ikke kunne vise hvilke elever som f.eks. er styrt av sine foreldre i sine valg. Med kostnader til hybel for en elev i Finnmark, kan man tenke seg at enkelte elever velger skolen i egen kommune som en rimeligere løsning. På den annen side har Lakselv alt i alt god søkning til sine utdanningstilbud, selv om skolen ikke har noen fylkeseide og dermed subsidierte hybler (kun enkelte vertsfamiliehjemler). Kanskje er ikke økonomi i all hovedsak noe hinder for elevenes valg? Falch m.fl analyserte årsaker til og konsekvenser av manglende fullføring av videregående opplæring, og fant blant annet at: nærhet til mange unike studieretninger har en positiv effekt på sannsynligheten for å fullføre videregående opplæring. Geografisk nærhet til skoler betyr noe bare i den grad det gir geografisk nærhet til studieretninger. Dersom den lave fullføringsgraden i Finnmark for eksempel skyldes at mange av elevene i fylket har lang avstand til nærmeste skole eller ønsket studieretning og dermed må bo på hybel, forventer man at den observerte forskjellen mellom Finnmark og resten av landet forsvinner når man kontrollerer for variablene som beskriver tilgangen på studieretninger og skoler. Analysen til Falch m.fl. viser imidlertid at inntrykket av klart lavere fullføringsgrad i Nord-Norge opprettholdes når det kontrolleres for grunnskolekarakterer og individ og familiebakgrunnsvariabler. Korreksjon for innflytelsen fra regionale arbeidsmarkedsvariable og tilgangen på studieretninger og skoler endrer heller ikke dette bildet i noen vesentlig grad: Hvis man sammenligner en elev i Finnmark og en elev i Østfold med samme karakternivå fra grunnskolen, samme foreldrebakgrunn, startet på samme studieretning og eksponert for samme situasjon i arbeidsmarkedet og tilgang på skoler og studieretninger så har Finnmarkseleven fortsatt rundt 17 prosentpoeng (20 prosentpoeng) lavere sannsynlighet for å fullføre videregående skole fem år etter grunnskole (fullføre på normert tid) (Falch m.fl.2010). Konklusjonen til Falch m.fl. er dermed at problemene rundt lav fullføringsgrad i Nord-Norge i liten grad ser ut til å skyldes lange avstander, mangel på utdanningstilbud i nærheten av bostedet eller 1 Deler av avsnittene og og er tidligere gjengitt i rapport «Rom for læring» utarbeidet av Norconsult på oppdrag for Finnmark fylkeskommune Side 13 av 95

14 regionale arbeidsmarkedsforhold. Det er dermed heller ikke grunnlag for en unødig desentralisering av utdanningstilbudet på de videregående skolene i Sarpsborgregionen Er det forbindelse mellom skolebytte og frafall? Skolestrukturen i Østfold er i stor grad basert på mobilitet blant elevene. Mange utdanningsløp krever at elevene skifter skole. Mange videregående skoler har utdanningsprogram med tilbud for kun Vg1 og elevene må flytte til en ny skole for å fullføre Vg2. Særlig gjelder dette for yrkesfaglig utdanningsløp. Forskning har dokumentert en negativ effekt av skolebytte knyttet til lesing og matematikk (Mehana 1997 i: Hattie 2009). Galton og Willcocks (1983) gjennomførte en longitudinell studie knyttet til skolebytte for elever og konkluderte at hvert skolebytte hadde negativ effekt for elevprestasjonene. De fant at det ofte var tilpasningsvansker som omfattet vennskapsmønstre og i særdeleshet vennskap som støtter læring. Jones (1989) bekreftet denne tendensen og konkluderte at det var alle typer skolebytte som ga en negativ effekt og utelukket samtidig at effekten kunne knyttes til antall bytter, sosioøkonomisk status eller etnisitet. Hattie (2009) konkluderer derfor at selve nøkkelen til suksess til tross for skolebytte ligger i at eleven knytter vennskap i løpet av den første måneden på den nye skolen. Det er derfor vesentlig at skolene aktivt søker å hjelpe elevene til opprettelse av nye vennskap og forsikrer seg om at klasser ønsker nykommere velkommen for å redusere ulempene ved mobilitet. Ved planlegging av skolestruktur er det derfor viktig å unngå unødig skolebytte for elevene, og søke robuste strukturer hvor elevene slipper å bytte skolested etter Vg Trivsel og gjennomføring Forskeren Odd Eriksen ved Høgskolen i Østfold gjennomførte i 2010 en datainnsamling ved intervjuer av nøkkelpersoner ved 6 videregående skoler i Østfold. Eriksen viser til andre studier av frafall blant elever i videregående skole og hevder at: Til tross for at mange av disse undersøkelsene viser kompliserte årsaksfaktorer knyttet til det at mange unge får brudd i sine utdanningsløp, så er det trolig også slik at kvaliteten på den enkelte ungdoms møte med den videregående skolen vil ha stor betydning for mulighetene for fullføring (Eriksen 2010). Eriksen vektla derfor i sin studie å fokusere på lærerens og skolens rolle og ansvar for at elevens motivasjon for å fullføre utdanningen skal opprettholdes og stiller derfor spørsmålene: Hvordan kan gode sosialpedagogiske tiltak utvikles som støtte for økt motivasjon og mestring, slik at læringsmiljøet kan være en støtte for at elever gjennomfører og består videregående opplæring? Hvordan kan sammenhengen mellom fellesfag og programfag styrkes, både i forhold til innhold, organisering og som et fellesprosjekt for de involverte lærerne? Eriksen legger altså et stort ansvar på skolen og den sosialpedagogiske tilretteleggingen for at eleven skal fullføre sin utdanning. Dette er et viktig innspill å ta med seg ved planlegging av skoler og skolestruktur Betraktninger om utdannelse, dannelse og videregående opplæring Opplæringslovens 1 angir formålet med norsk skole og uttrykker det slik Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring Side 14 av 95

15 Opplæringa skal byggje på grunnleggjande verdiar i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfridom, nestekjærleik, tilgjeving, likeverd og solidaritet, verdiar som òg kjem til uttrykk i ulike religionar og livssyn og som er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon. Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den einskilde si overtyding. Ho skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong. Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad. Skolen og lærebedrifta skal møte elevane og lærlingane med tillit, respekt og krav og gi dei utfordringar som fremjar danning og lærelyst. Alle former for diskriminering skal motarbeidast. Endra med lover 17 sep 1999 nr. 74 (ikr. 17 sep 1999, etter res. 17 sep 1999 nr. 1011), 30 juni 2000 nr. 63 (ikr. 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 4 juli 2003 nr. 84 (ikr. 1 okt 2003), 19 des 2008 nr. 118 (ikr. 1 jan 2009, etter res. 19 des 2008 nr. 1424). Gründer og milliardær Ståle Kyllingstad rister på hodet over ungdommer som velger å utdanne seg innen musikk, dans, drama, kunst- og håndverk og medier, skriver Dagens Næringsliv 1. februar «Du rett og slett lurer ungdommen. Du kan ikke utdanne folk til musikk, dans og drama i Norges oljehovedstad når en samlet industri skriker etter arbeidskraft. Nå er det mange ungdommer som får en utdannelse det rett og slett ikke er bruk for. Hva i all verden skal de gjøre? Nei, Norge skulle en hatt behovsprøvd utdannelse. En må spørre seg hvor mange folk en trenger til ulike yrker», sier Kyllingstad i intervju til Dagens Næringsliv. YS-leder Tore Eugen Kvalheim støtter på lang vei Kyllingstads utsagn om behovsprøving av utdanning idet han hevder at: Det er å kaste blår i øynene på ungdom å tilby så mye utdanning som ikke er etterspurt i arbeidslivet». Han begrunner dette videre med at: Vi må tørre å si at vi må utdanne folk for de behovene arbeidslivet har. All utdannelse er et gode i seg selv, men kan fort bli det motsatte hvis man ikke finner en tilfredsstillende jobb når man er ferdig med utdannelsen». Påstandene og diskusjonen i Dagens Næringsliv er interessant fordi den peker på viktige aspekter ved planlegging av utdannings og opplæring. Vi utdanner oss for på en eller annen måte ta del i samfunnet, men i hvilken grad skal vi la våre evner og interesser være førende og i hvilken grad skal vi se på oss selv som redskaper for det felles samfunnet som til enhver tid skal bygges og vedlikeholdes? Kunnskapsminister Kristin Halvorsen kommenterer Kyllingstads utsagn, kaller det «gammelsovjetiske virkemidler» og hevder at norsk næringsliv må kjenne sin besøkelsestid og at Kyllingstad tegner en karikatur av hva en ingeniør er. I Møre og Romsdal er det politisk vedtak på fritt skolevalg for videregående opplæring. Det er også en målsetting om at 90 prosent av elevene skal få komme inn på førstevalget sitt. Dette er på linje med kunnskapsministerens utsagn om at norsk næringsliv: «må vite at ingeniøryrket er et attraktivt yrke, de må tiltrekke seg kreative folk i stedet for å sutre og prøve å true seg til dette». Undersøkelse viser at frafall blant elever i videregående skole er mindre blant elever som har fått innfridd sitt førstevalg for utdanningsprogram. Men er det så lett å redusere frafall at vi rett og slett kan stimulere elevene til å velge det samfunnet trenger og i tillegg oppnå økt grad av fullføring? Med et hovedfokus kun på å fullføre og bestå, er det grunn til å mene at norsk videregående opplæring er preget av et formaldanningsperspektiv, der innholdet i utdanningen er uvesentlig, men Side 15 av 95

16 at dannelsen av enkeltindividet står i fokus. I det nyhumanistiske gymnas var kunnskapen i seg selv ikke viktig, men skulle bidra til en personlighetsdannelse og en forming av personligheten hos eleven ved møtet med gresk, latin og matematikk. Fagene skulle ha en formaldannende virkning med overføringsverdi til andre områder i livet. Med et ensidig fokus på å fullføre og bestå er det grunn til å mene at man reduserer betydningen av innholdet i skolen, og at et formaldannende perspektiv ligger til grunn. Kunnskapsministeren har rett i at man ikke utdanner ingeniører i videregående skole. Da utdanningsforskeren John Hattie besøkte Norge høsten 2012 vektla han i sitt foredrag i Klingenberg kino/oslo, også dokumentasjon på at det ikke er antall år med utdannelse som avgjør din suksess i arbeidslivet, men antall år på skole. Dette understøtter kunnskapsministerens vektlegging på elevens frie valg av utdanning, for å fullføre og bestå, som igjen vil gagne samfunnet før eller siden. Fransk videregående skole på 1980-tallet hadde så stort frafall at normalen var at man brukte lengre tid enn normert. En rapport fra NIFU STEP (Helland og Storen 2004) viser at frafall i betydelig grad påvirkes av hvorvidt man får sitt førsteønske innfridd, men at effekten varierer med studieretningen: Viktigere i denne sammenheng er forskjellene mellom de som får sitt første ønske innfridd og de som ikke får det. Forskjellen (i prosentpoeng) mellom de som fikk sitt førsteønske innfridd og de som ikke fikk det, er størst blant elevene på helse- og sosialfag og på allmennfag. Å havne på disse utdanningsprogrammene mot sitt førsteønske, synes å medføre økt risiko for ikke å fullføre. Forskjellen er også meget stor blant elevene på hotell- og næringsmiddelfag. (Helland og Storen 2004). Det er derfor viktig med prognoser og elevtallsfremskrivinger som sikrer at elevene får innfridd skoleplass ved det utdanningsprogrammet som de er mest motivert for. 2.9 BEHOV OG TRENDER I ARBEIDSMARKEDET OG ELEVENES SØKNING 2 Behov og trender i arbeidsmarkedet og elevenes søkning var tema i møte i Y-nemda 31.januar Det er vanskelig å gi et klart svar på hvordan arbeidsmarkedet vil utvikle seg i fremtiden. F.eks er det slik at selv om framskrivinger viser at sysselsettingen i industrien vil avta, så vil det fremdeles være stort behov for å rekruttere faglært arbeidskraft i årene som kommer. Norge er relativt sett konkurransedyktige når det gjelder arbeidskraft med høyere utdanning. Det er derfor forventet at det er innenfor industrisektorer med høy andel ansatte med høyere utdanning at vi vil se størst økning i sysselsettingen. Rapporten «Tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft frem mot 2020» fra desember 2010 fra Kunnskapsdepartementet tar for seg tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft. Tidligere framskrivinger når det gjelder behov for høyere utdanning har alle undervurdert det reelle behovet. Fra 1986 til 1996 var det 100 % økning ved universitetene og 65 % økning ved høgskolene. Norge er det landet i OECD-området som har lavest andel av arbeidsstyrken i yrker som består av enkle rutinepregede oppgaver som ikke stiller krav til utdanning. Dette fører til at arbeidstakere med lav utdanning er særlig utsatt ved omstillinger i arbeidslivet. Fra 1980 til 2007 har vi sett en stor økning når det gjelder sysselsettingen innenfor følgende områder: 2 Teksten i avsnitte 2.4 med underpunkter er i all hovedsak hentet fra Østfold fylkeskommunes saksframlegg til møte i Yrkesopplæringsnemda 31/1-2013, saksnummer 2012/ Side 16 av 95

17 Forretningsmessig tjenesteyting, eiendomsdrift (+104 %) - ytterligere økning forventes. Helse og sosialtjenester (+53 %) - ytterligere økning forventes Undervisning (+ 53 %) - ytterligere økning forventes Ingeniører og andre med høy realfagskompetanse ytterligere økning forventes Klima/miljø (på grunn av politisk satsing) Forsking (på grunn av økt politisk satsing) Næringslivet sitt behov for høyt utdannet arbeidskraft ser ut til å være dekket med unntak av grupper med høyere teknologisk/ naturvitenskaplig utdanning. Framskrivninger fra SSB viser at det spesielt er forventet økning av arbeidstakere med lavere universitetsgrad/-høyskoleutdanning. Vekstbedriftene er i hovedsak lokaliserte i storbyregionene. Til tross for et geografisk spredt utdanningstilbud oppgir bedrifter uavhengig av regionens størrelse at problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft er en av de viktigeste faktorene som hemmer innovasjon og verdiskapning. Tilgangen på utdannet arbeidskraft vil i stor grad bestemme norsk næringsstruktur i framtida. Når det gjelder framtidig behov for helse og sosialpersonell, er det forventet stort underskudd på helsefagarbeidere men et overskudd av psykologer, ergoterapeuter og vernepleiere. NOU 2000:14 «Frihet med ansvar» tok for seg ulike internasjonale trender og fremhevet bl.a. følgende: Høyere utdanning er ferd med å endre seg fra å være et privilegium til noe nær uunnværlig. Vi vil i framtida finne utdanningstilbud som har ei tettere kopling til arbeidslivet på grunn av at stadig flere typer arbeid krever kompetanse utover videregående skole. Vi vil se stadig mer akademisering av flere profesjonsutdanninger. Det er i flere OECDland etablert fokuserte universitet som gjennom sin yrkesretting har en annen type nærhet til arbeids- og næringsliv. Det er betydelig ubalanse på nasjonalt nivå innen noen få utdanninger; Lærerutdanningen Teknologisk og naturvitenskaplig utdanning, bl.a.. ingeniørutdanning Høyere økonomisk/administrativ utdanning NOU 2008: 18 «Fagopplæring for framtida» tok for seg konsekvenser av nasjonale og internasjonale trender når det gjaldt utforming av og innhold i fag- og yrkesopplæringen. Mye større forventninger til fagarbeiderne sin kompetanse gjør at en må stille krav til organiseringen av utdanningssystemet, bl.a.: Gi mulighet for større spesialisering Gi gode muligheter for overgang til fag- og høyskoler. Dette er den viktigeste trenden i framtida. En forventer at flere vil gå via fagutdanning til høyere utdanning og denne kombinasjonen av praktisk og teoretisk utdanning vil være viktig i framtida. Det er viktig å kontinuerlig vurdere kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen. Arbeidet med kvalitetssikring og utvikling i fag- og yrkesopplæringen er fylkeskommunen sitt ansvar. En vil se et økt behov for internasjonalisering, og det innebærer behov å legge til rette for at elever og lærlinger får delta i internasjonale mobilitetstiltak og styrke fremmedspråk-undervisningen på alle nivå i opplæringen Side 17 av 95

18 Kravet om at utdanningssystemet må sikre at fag- og yrkesopplæringa i framtida må ha en struktur som gir anledning til å øke omfanget av opplæringa og sikre gode overganger til fag- og høgskoler ble drøftet i Stortingsmelding 44 Utdanningslinja ( ). Meldingen var tydelig på at det verken er ønskelig eller mulig for staten å styre dimensjoneringa av utdanningssystemet etter framtidige behov på arbeidsmarkedet, men at det bør jobbes for at ungdommene skal få bedre informasjon om arbeidslivet sine behov. Stortingsmeldingen fremholdt videre at opplæringen må gjøres mer faglig relevant og praksisnær, og at det skal legges opp til større grad av fleksibilitet slik at en i større grad kan ta hensyn til elevenes ulike behov. Fylkene bør ta i bruk praksisvegen og praksisbrevordningen og få til mer hospitering og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv. Analyser av elevene sine ønsker for 2011 og 2012 viser at det er rekordhøyt søkertall. På landsbasis er det bare innenfor bygg og anleggsteknikk det var færre søkere til læreplass enn i 2010 (en nedgang på 19 % siden 2008). Teknikk og industriell produksjon (TIP) er det utdanningsprogrammet der flest elever på landsbasis søker læreplass. Deretter kommer helse- og oppvekstfag, elektrofag, og bygg og anleggsteknikk. Trenden med at flere yrkesfagelever søker påbygging til generell studiekompetanse har holdt seg. Denne utviklingen kan bidra til å svekke utdanningssystemet fordi mange ikke får brukt den fagkompetansen de har tilegnet seg på vg1 og vg2. Dersom en antar at de fleste som tar påbygg til generell studiekompetanse ikke tar fagbrev i etterkant, kan denne trenden sees som lite hensiktsmessig bruk av ressurser på grunn av at yrkesfaglige utdannings-program er langt mer kostnadskrevende for skole-eier. På den annen side kan en se på det som en styrke ved det norske utdanningssystemet, at elever kan oppnå generell studiekompetanse gjennom en mer praktisk rettet videregående utdanning. Det kan være elever som allerede fra starten planlegger et mindre teoritungt løp for å oppnå generell studiekompetanse. Det har vært mye oppmerksomhet knyttet til rekruttering til helse- og omsorgsfag de siste åra på grunn av at en ser at det med nåværende nivå på rekruttering og fullføring vil bli vanskelig å fylle det store behovet for arbeidskraft i helse og omsorgssektoren i årene som kommer. Elever fra alle yrkesfaglige utdanningsprogram søker seg til påbygg, men det er særlig innenfor helse og oppvekstfag og service og samferdsel at nesten 1 av 3 elever velger påbygg på vg3 (nasjonale tall). Ifølge en beregning fra Texmon og Stølen 2009 vil det for landet totalt sett i 2030 være et underskudd av helsepersonell på årsverk, og underskuddet vil være særlig stort fra gruppene som har sin sluttkompetanse fra videregående skole. De to siste åra har trenden snudd på nasjonalt nivå og det totale søkertallet til helse- og omsorgsfag har økt med 11 %. En viktig faktor i denne sammenheng er at dette er det utdanningsprogrammet med høyest gjennomsnittsalder og det er derfor mange søkere som ikke har ungdomsrett. Disse problemstillingene er svært relevante når det gjeld framtidig dimensjonering av skoletilbudet innenfor utdanningsprogrammet helse- og omsorgsfag Arbeidsmarkedet i Østfold Det har vært store endringer i bransjestrukturen i fylket. Østfold har i løpet av en års-periode gått fra å være et «industrifylke» med stor prosessindustri og vareproduksjon til å bli et fylke med en mer allsidig sysselsettingsstruktur. I industrien er antallet arbeidsplasser blitt redusert med mer enn i løpet av de siste 25 årene. Mens det har vært en nedgang i sysselsettingen i industrien og i noen grad i primærnæringene og transport-/kommunikasjonssektoren, så har det vært en økning i antall arbeidsplasser i samtlige andre bransjer. Størst vekst har det vært innenfor Side 18 av 95

19 offentlig tjenesteproduksjon, varehandel, finans- og forretningsmessig virksomhet og privat tjenesteyting. NAV Østfold lager hvert år en prognose for arbeidsmarkedets utvikling kommende år. Prognosen er basert på en rekke kilder nasjonalt og fra Østfold. Av prognosen for 2013 (utarbeidet i desember 2012) fremkommer følgende: Sysselsettingen forventes å øke innenfor bla. bygg/anleggsnæringen, trevare, bergverksdrift, produksjon av elektriske og optiske produkter, helse/sosialsektoren, utdanningssektoren, renholdsbransjen, personlig pleie/trening, informasjon/kommunikasjon Sysselsettingen forventes å være omtrent uendret innenfor varehandel, overnatting/servering Sysselsettingen forventes redusert innenfor finans/forsikring Det understrekes at dette er en prognoser for 2013 og derfor har begrenset verdi når det gjelder langsiktige trender Føringer i fylkeskommunens plandokumenter I fylkesplanen for Østfold «Østfold mot 2050» ligger flere strategier under delmålene for næringsutvikling og kompetanseutvikling som er relevant for denne saken. Herunder nevnes; Sterk satsning på kunnskapsbaserte nyetableringer og fortsatt satsning på etablert industri som kunnskapsbedrifter Videreutvikle Østfold som foregangsfylke for anvendelse av effektive produksjonsmetoder og industriell design Utvikle, styrke og synliggjøre opplevelsesbasert produksjon og produkter Utvikle kompetanse innen internasjonalisering, handelstekniske forhold, språk og kultur Stimulere til etablering av elev-, ungdoms- og studentbedrifter Utvikle og styrke kompetansegrunnlaget i Østfold gjennom fokus på realfag, teknologi, innovasjon og nyskaping I økonomiplan og årsbudsjett har hovedmål for kompetanseutviklingen i fylket vært definert slik de siste årene: «Det generelle kompetansenivået i Østfold skal høynes til minst gjennomsnittet for landet. Kompetansen innenfor nyskaping og innovasjon skal økes og opplæringsinstitusjonene skal ha et tilbud som optimaliserer den enkeltes mulighet for læring og samtidig ivaretar næringslivets og offentlig virksomhets behov for kompetent arbeidskraft» Ulike hensyn i dimensjonering av utdanningstilbud Fylkeskommunen må ta en rekke hensyn ved dimensjonering av opplæringstilbudet og de ulike elementene trekker ofte i ulike retning: Elevenes søkning og rett til å komme innpå ett av tre ønsker Arbeidsmarkedets behov og tilgang på læreplasser Økonomi (ulike tilbud har ulike kostnader) Innfrielsen av førstevalg sin antatte påvirkning på frafallet som en uansett ønsker å unngå «Distriktspolitikk» og skyssutgifter; et desentralisert (og overdimensjonert) tilbud innebærer at færre får lang reisevei og skyssutgiftene reduseres. Dimensjonering er derfor ikke matematikk, men politikk og veivalg med ulike konsekvenser Side 19 av 95

20 I OECD s rapport «Learning for Jobs» fremheves det at det er viktig å imøtekomme elevenes forventede ønsker av minst to grunner: Velinformerte søkere velger de programmene som passer best til egne evner og interesser Ved å unngå kvalitativt dårlige fagtilbud eller fagtilbud som kun kvalifiserer for lite attraktive eller dårlig betalte jobber øver søkerne press på arbeidsmarkedet og markedet for læreplasser Elever som får sitt førstevalg tilfredsstilt har bedre muligheter for å unngå frafall, men det betyr likevel langt mindre enn f.eks elevenes karakterer fra ungdomsskolen. På den annen side vil ikke et opplæringstilbud kun basert på elevenes preferanser sikre et samsvar mellom tilbud og behov i arbeidsmarkedet. Elevenes etterspørsel etter enkelte fagtilbud holder seg ofte høy til tross for arbeidsgiveres manglende behov for kvalifikasjonene elevene tilegner seg gjennom opplæringen. Det er udiskutabelt viktig å få til en god kopling mellom tilgangen på læreplasser og dimensjoneringen av fag- og yrkesopplæringen. Direkte forespørsler til bedrifter og opplæringskontor kan være problematisk fordi disse ofte har et relativt kortsiktig tidsperspektiv på sine behov og planer, mens fylkeskommunen må dimensjonere ut fra et fireårig løp. Enkeltbedrifter kan dessuten ha et visst behov for å overdrive behovet for fagarbeidere fordi flere fagarbeidere enn det lokale arbeidsmarkedet kan absorbere både gir grunnlag for lavere lønnspress enn en ellers ville hatt og flere å velge mellom kan også gi høyere «nivå» på de som tas inn som lærling og/eller ansettes i bedriftene. Generelt synes det som om studiespesialisering (med vekt på realfag) helse- og oppvekstfag er klare kandidater for vekst/utvidet tilbud ØKONOMI (DRIFT AV SKOLER) Det er mange faktorer som påvirker driftsnivået på videregående skoler. En av de viktigste kostnadsdriverne er gjerne lønnskostnader. Oppfylling av klasser, god og effektiv utnyttelse av personalets kapasitet, antall elever/størrelse på utdanningsprogrammene og antall elever på hver skole er da noen viktige faktorer. I tillegg er antall, tilstand og størrelse på bygg og anlegg viktige kostnadsdrivere Skolestørrelse, driftsutgifter til skolelokaler og driftsutgifter til videregående opplæring i skole I dette underkapittelet blir noen av faktorene kort presentert og sammenlignet med nabofylkene. Uten å gå nøyere inn i grunnlaget for tallene er det vanskelig å si noe om årsaker og sammenhenger for ulikhetene mellom de konkrete fylkene. Figurene og tallene er tatt med for å gi et overblikk på hvordan skolestørrelse og ressursbruk er noe ulik mellom fylkene i østlandsområdet. Diagram: Antall elever per fylkeskommunal skole Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og Landet (kilde: KOSTRA): Diagrammet viser at Østfold og Vestfold fylkeskommuner har større videregående skoler enn nabofylkene. Disse to fylkene er på toppen mht Side 20 av 95

21 skolestørrelse i landet. Akershus Oslo ligger på hhv. 4. og 6. plass i sammenligning med alle fylkene i landet. Diagram: Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler per elev i Østfold, Oslo, Landet, Vestfold, Akershus (kilde: KOSTRA): Diagrammet viser at Østfold og Vestfold fylkeskommuner har vesentlig lavere driftsutgifter pr elev til skolelokaler enn nabofylkene og landet som helhet. Diagram: Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring i skole per elev i 2011, i Østfold, Vestfold, Akershus, Oslo og Landet (kilde: KOSTRA): Diagrammet viser at Østfold fylkeskommune har noe høyere brutto driftsutgifter pr elev i videregående opplæring i skole enn nabofylkene og landet som helhet Skolestørrelse og størrelse på fagtilbud I John Hatties (2009) metastudie av elevprestasjoner vises det til studier på skolestørrelse der man i et økonomisk perspektiv dokumenterer at små skoler er relativt sett dyrere å drifte enn større skoler (Stekelen 1991). Studien viser imidlertid at stordriftsfordelene man oppnår ved større skoler, reduseres når elevtallet passerer 800. Stekelen konkluderer derfor at den optimale skolestørrelsen er på ca 800 elever. I andre organisasjoner synes det også å være et forhold mellom størrelsen og resultatene, idet man kommer til et punkt der koordineringskostnadene øker uten å bringe inn noen ekstra fordeler (Hattie 2009) Side 21 av 95

22 Til tross for at kostnadene reduseres når skolestørrelsene øker, så er det også studier som dokumenterer en større grad av positiv oppfatning av sitt skolemiljø ved små skoler (op.cit.). Ved planlegging av nye videregående skoler ser man at det er et visst potensial for stordriftsfordeler. Særlig yrkesrettede utdanningsprogrammer trenger store spesialutstyrte arealer i tillegg til teorirom med en mer generell utforming. Ved gjennomgang av statistikker for arealbruk i vgs, kan man se store sprik mellom ulike skoler. Det er grunn til å stille spørsmål ved om noe av årsaken til de store forskjellene delvis bunner i ulik bruk av bygget. Eksempelvis trenger en klasse med 15 elever på Bygg- og anleggsfag tilgang til teorirom, men også byggehall, maskinrom, murergrop og materiallager. To klasser med totalt 30 elever vil kunne bruke de samme arealene med vekselbruk og allikevel tilfredsstille krav i læreplanen. Man vil på denne måten altså halvere arealbruk/ elev. Det samme gjelder andre arealkrevende yrkesfag som Restaurant- og matfag, Teknikk og industriell produksjon og Design og håndverk m.fl. Yrkesfaglige utdanningsprogram er kostnadsdrivende når det gjelder utstyr og tekniske installasjoner og er langt dyrere arealer enn generelle teorirom. FEF-modellen tar hensyn til denne typen arealeffektivitet som vil være grunnlag for strukturmodellene som blir presentert i denne rapporten ELEVHYBLER I hvilken grad er fylkeseide hybler viktige for elevens valg av utdanningssted? Gir det en økt trygghet/sikkerhet? Sikrer det en kvalitet for foreldre og elever? Risikerer man at hybelprisene øker dersom fylket selger hybelbygget? Bidrar fylket slik til å holde hybelprisene nede og sikre at elevene får den utdanningen de ønsker? Kalnes videregående skole oppgir at de i dag disponerer 12 elevhybler, hvorav fem av disse i dag er i bruk til elever. Vi har ikke fått informasjon om at hyblene er avgjørende for elevenes valg av utdanning, og heller ikke at fylkeskommunen har konkrete målsettinger knyttet til tilbud om hybler for elever, men skolen oppgir at byggene ar utdaterte og holder en lav standard. Vi har ikke foretatt noen teknisk vurdering eller besiktigelse av hyblene, men foreslår at man vurderer en avvikling av ordningen PARKERINGSPLASSER Antall parkeringsplasser til elever og ansatte varierer fra 0 til full dekning. Parkeringsnorm i Oslo (tilgjengelig på kommunens nettsider) tillater at skoler innenfor ring 3 (den tette byen) kun har tilgjengelig HC-parkering og altså ingen parkeringsplasser til elever, ansatte eller gjester. Dette kan begrunnes med et godt kollektivtilbud og en intensjon om at man ikke benytter egen bil som transportmiddel. For skoler som ikke har samme tilgang til kollektivtransport må man i hvert enkelt tilfelle vurdere behovet avhengig av øvrig infrastruktur. Også parkering til sykler og motorsykler må her vurderes. Følgende føringer er gitt fra Østfold fylkeskommune når det gjelder planlegging av parkering på skolene: 1. Kommunale reguleringsplaner og forskrifter som regulerer minimumskrav til parkeringsplasser i forhold til antall ansatte m.v. må (selvsagt) legges til grunn. 2. Det må avsettes et «rimelig» antall plasser til hc, driftspersonale/andre med spesielle behov, eventuelle lærere som skal pendle mellom avdelinger skolen har; antall for dette kan vel skolene gi et anslag for. 3. Det må være god plass til sykkel- og scooterparkering for elever Side 22 av 95

23 4. Forutsatt tilgang på parkeringsplasser (gratis eller betalbare) ikke lenger unna enn 10 min gange fra skolen må det ikke avsettes parkeringsplasser til ansatte, og det må ikke avsettes parkeringsplasser til elever. Dette innebærer at man ikke fjerner parkeringsplasser for ansatte/elever der det er rikelig med utearealer, men at det kan vurderes om man reduserer noe på parkeringstilbudet dersom det kan bidra til å bedre byggløsninger for rom til elevtallsvekst Side 23 av 95

24 3 Elevtallsvekst i Nedre Glomma, Sarpsborg 3.1 ELEVTALLSUTVIKLING I NEDRE GLOMMA Østfold analyse v/torodd Hauger har utarbeidet en elevtallsprognose ( ) for videregående skoler i Nedre Glommaregionen (Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler). Befolkningsprognosen tar utgangspunkt i SSB sine prognoser for høy, middels og lav nasjonal vekst, samt prognose for Østfold fylke utarbeidet i PANDA. Elevtallsprognosen utarbeides ved å multiplisere resultatet av befolkningsprognosen for åringer med det historiske forholdet mellom antall elever og antall personer i denne aldersgruppen. Se notat fra Østfold Analyse datert Side 24 av 95

25 Nedre Glommaregionen - antall elever og befokning år ( ) Snitt Antall elever Antall personer år Forholdsfaktor 1,037 0,962 0,947 1,004 0,976 0,991 0,986 Prognose Forholdsfaktor 0, Forholdsfaktor 0, Forholdsfaktor 1, I snitt de siste fem år går 52 % av elevene i regionen på skole i Sarpsborg, mens 48 % går på skole i Fredrikstad. Dersom denne trenden videreføres kan elevtallet ventes å utvikle seg på denne måten i de to byene i regionen: Elever på skole i Sarp Elevtallsvekst Forholdsfaktor 0, Forholdsfaktor 0, Forholdsfaktor 1, Elever på skole i Fredr Elevtallsvekst Forholdsfaktor 0, Forholdsfaktor 0, Forholdsfaktor 1, Samlet vil en slik fordeling av elevene gi en økning på ca elever på de videregående skolene i Sarpsborg frem til På de videregående skolene i Fredrikstad kan økningen bli på ca elever i samme periode. Oppdraget til Norconsult omhandlet først å skissere løsninger på hvordan de videregående skolene i Sarpsborg kan håndtere en elevtallsvekst på om lag 400 elever. Underveis i arbeidet med utredningen, er Norconsult også bedt om å vise modeller for skolestruktur med en elevtallsøkning på DIMENSJONERING AV FREMTIDIG ELEVTALL OG UTDANNINGSTILBUD FOR ØKNING MED 400 ELEVER Kapasiteten (antall elevplasser), innen hvert tilbud vil måtte vurderes fortløpende, bl.a. i forhold til elevenes muligheter for læreplasser. I dimensjoneringen av fremtidig utdanningstilbud har Norconsult valgt å videreføre dagens fordeling av elevplasser på utdanningsprogrammene som blir Side 25 av 95

26 tilbudt i Sarpsborg. Merk at det er tatt utgangspunkt i skoleplasser (hele klasser) og ikke faktisk elevtall på skolene (dette endres ofte gjennom året). Skoleåret 2012/13 var total elevtall i starten av skoleåret 2828 elever, mens totalt antall skoleplasser er 2993 elever. Den forventede elevtallsveksten er fordelt ut fra hvilken prosentandel av totalt elevplasstall hvert utdanningsprogram har, og deretter tilpasset i forhold til klassetall og balanse mellom tilbud på VG1, VG2 og VG3. Dagens elevplasstall og fordeling på utdanningsprogram: ST USP/YRK Uta nningsprogra m Kla sse r Ele vta ll % a v tota lt e le vta ll YRK Bygg- og anleggsteknikk ,3 % YRK Design og håndverk ,0 % YRK Elektrofag ,4 % YRK Helse- og oppvekstfag ,0 % YRK Medier og kommunikasjon 0 0 0,0 % YRK Naturbruk ,3 % YRK Restaurant- og matfag 0 0 0,0 % YRK Service og samferdsel ,0 % YRK Teknikk og ind. produksjon ,8 % STUSP Studiespesialisering ,1 % STUSP Idrettsfag ,6 % STUSP Toppidrett ,8 % STUSP Musikk, dans og drama ,9 % STUSP2 Påbygging ,7 % SUM % Tabellen under viser hvordan elevtallsøkningen er fordelt på de ulike utdanningsprogrammene i strukturmodellene. I all hovedsak er dagens prosentvise fordeling av elever på utdanningsprogram videreført, men hensynet til antall klasser gjør at tilbud som Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Toppidrett ikke økes. Studiespesialiserende og Helse- og oppvekstfag er de utdanningsprogrammene som øker mest i antall klasser og elever. Dimensjonering av utdanningsprogram når elevtallet øker med 400: Uta nningsprogra m Kla sse r Ele vta ll % a v tota lt e le vta l Endring ift 2012/13 (kla sse r) Endring ift 2012/13 (e le ve r) YRK Bygg- og anleggsteknikk ,5 % 3 51 YRK Design og håndverk ,1 % 1 15 YRK Elektrofag ,9 % 2 34 YRK Helse- og oppvekstfag ,7 % 5 75 YRK Medier og kommunikasjon 0 0 0,0 % 0 0 YRK Naturbruk ,6 % 3 6 YRK Restaurant- og matfag 0 0 0,0 % 0 0 YRK Service og samferdsel ,4 % 2 30 YRK Teknikk og ind. produksjon ,0 % 2 30 STUSP Studiespesialisering ,7 % STUSP Idrettsfag ,0 % 0 12 STUSP Toppidrett ,5 % 0 0 STUSP Musikk, dans og drama ,7 % 0 2 STUSP2 Påbygging ,1 % 1 40 SUM % Dimensjoneringen i denne tabellen ligger til grunn for alle strukturmodellene som presenteres Side 26 av 95

27 Side 27 av 95

28 3.3 DIMENSJONERING AV FREMTIDIG ELEVTALL OG UTDANNINGSTILBUD FOR ØKNING MED 690 ELEVER Kapasiteten (antall elevplasser), innen hvert tilbud vil måtte vurderes fortløpende, bl.a. i forhold til elevenes muligheter for læreplasser. I dimensjoneringen av fremtidig utdanningstilbud har Norconsult valgt å videreføre dagens fordeling av elevplasser på utdanningsprogrammene som blir tilbudt i Sarpsborg. Merk at det er tatt utgangspunkt i skoleplasser (hele klasser) og ikke faktisk elevtall på skolene (dette endres ofte gjennom året). Skoleåret 2012/13 var total elevtall i starten av skoleåret 2828 elever, mens totalt antall skoleplasser er 2993 elever. Den forventede elevtallsveksten er fordelt ut fra hvilken prosentandel av totalt elevplasstall hvert utdanningsprogram har, og deretter tilpasset i forhold til klassetall og balanse mellom tilbud på VG1, VG2 og VG3. Dagens elevplasstall og fordeling på utdanningsprogram: ST USP/YRK Uta nningsprogra m Kla sse r Ele vta ll % a v tota lt e le vta ll YRK Bygg- og anleggsteknikk ,3 % YRK Design og håndverk ,0 % YRK Elektrofag ,4 % YRK Helse- og oppvekstfag ,0 % YRK Medier og kommunikasjon 0 0 0,0 % YRK Naturbruk ,3 % YRK Restaurant- og matfag 0 0 0,0 % YRK Service og samferdsel ,0 % YRK Teknikk og ind. produksjon ,8 % STUSP Studiespesialisering ,1 % STUSP Idrettsfag ,6 % STUSP Toppidrett ,8 % STUSP Musikk, dans og drama ,9 % STUSP2 Påbygging ,7 % SUM % Elevtallet på de videregående skolene i Sarpsborg er ventet å øke med om lag 690 elever. Tabellen under viser hvordan elevtallsøkningen er fordelt på de ulike utdanningsprogrammene i strukturmodellene. I all hovedsak er dagens prosentvise fordeling av elever på utdanningsprogram videreført, men hensynet til antall klasser gjør at tilbud som Idrettsfag, Musikk, dans og drama og Toppidrett ikke økes. Studiespesialiserende og Helse- og oppvekstfag er de utdanningsprogrammene som øker mest i antall klasser og elever. Siden det er ønskelig å ha like stort tilbud på VG1 og VG2 er det tatt et valg om å øke TIP med to klasser. Økningen kunne kanskje like gjerne vært lagt til Elektrofag. Det er også tatt et valg om å ikke øke omfanget av Naturbruk, da dette er en næring som trolig ikke vil vokse mye i perioden Side 28 av 95

29 Dimensjonering av utdanningsprogram når elevtallet øker med 690: Uta nningsprogra m Avrunde t Ele vta ll % a v tota lt e le vta l Endring ift 2012/13 (kla sse r) Endring ift 2012/13 (e le ve r) YRK Bygg- og anleggsteknikk ,4 % 5 81 YRK Design og håndverk ,9 % 1 15 YRK Elektrofag ,5 % 2 34 YRK Helse- og oppvekstfag ,3 % YRK Medier og kommunikasjon 0 0,0 % 0 0 YRK Naturbruk ,1 % 3 6 YRK Restaurant- og matfag 0 0,0 % 0 0 YRK Service og samferdsel ,1 % 2 30 YRK Teknikk og ind. produksjon ,4 % 4 60 STUSP Studiespesialisering ,9 % STUSP Idrettsfag ,3 % 0 12 STUSP Toppidrett ,3 % 0 0 STUSP Musikk, dans og drama ,4 % 0 2 STUSP2 Påbygging ,5 % 1 40 SUM % Dimensjoneringen i denne tabellen ligger til grunn for alle strukturmodellene som presenteres Side 29 av 95

30 BA DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS BA DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler 4 MODELLER FOR SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR MED ELEVTALLSØKNING PÅ 400 ELEVER 4.1 DAGENS SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR I SARPSBORG Tabellen nedenfor viser dagens skole og tilbudsstruktur på de videregående skolene i Sarpsborg. Dagens struktur - Elever 2012/13 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 13 % 7 % 4 % 6 % 30 % 9 % 3 % 3 % 7 % 100 % STUSP51 % 1530 Dagens struktur - klasser YRK 49 % /13 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Styrker ved dagens struktur: Store, solide fagmiljø på de fleste utdanningsprogram Side 30 av 95

31 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Svakheter med dagens struktur: Relativt små fagmiljø på noen av skolene i utdanningsprogrammene BA og ID Borg vgs har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg vgs er skjev. 4.2 ALTERNATIVE MODELLER FOR SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR I FREMTIDEN Modell 1 Bygger i hovedsak på dagens struktur. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. Strukturmodell 1 - elever Dagens struktur med endring på BA og ID BAMod 1 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 5 % 14 % 7 % 4 % 6 % 30 % 8 % 2 % 3 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1692 Strukturmodell 1 - klasser YRK: 50 % 1704 BAMod 1 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs , ,6 Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Side 31 av 95

32 Styrker ved modellen: Store, solide fagmiljø. Med unntak av på BA, HO og ST blir utdanningsprogrammene kun tilbudt på en skole. Svakheter med modellen: Skolene er ikke mer kombinerte enn i dag. St. Olav vgs får kun to utdanningsprogram (dersom man regner Toppidrett og Påbygg som del av studiespesialiserende) og blir i hovedsak en studiespesialiserende skole. Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mor ID. Borg har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg er kun minimalt bedre enn den er i dag Modell 2 Målsetning: Få mer kombinerte skoler og samle fagmiljø. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. HO er flyttet fra Greåker vgs til St. Olav vgs. To paralleller ST er flyttet fra St. Olav vgs til Greåker vgs. PÅ er jevnt fordelt mellom skolene Side 32 av 95

33 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Strukturmodell 2 - elever Samle fagmiljø. Mer kombinerte skoler. BAMod 2 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 5 % 14 % 7 % 4 % 6 % 30 % 8 % 2 % 3 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1692 Strukturmodell 2 - klasser YRK: 50 % 1704 Styrker ved modellen: BAMod 2 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Skolene er mer kombinerte (med unntak av Borg vgs). Store, solide fagmiljø. Svakheter med modellen: Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ID. Borg har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg er kun minimalt bedre enn den er i dag Modell 3 Målsetning: Få mer kombinerte skoler. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs og Kalnes vgs. Kapasiteten er jevnt fordelt mellom skolene. ID og Toppidrett er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. HO er delt på tre skoler, St. Olav vgs får etablert HO, mens de andre skolene reduserer noe på kapasiteten. ST er fordelt på tre skoler. Borg vgs får etablert ST, mens St. Olav vgs og Greåker vgs reduserer noe på kapasiteten Side 33 av 95

34 Styrker ved modellen: Skolene er mer kombinerte og alle skolene har tre eller fire utdanningsprogram. Store, solide fagmiljø på de fleste fag. Kjønnsbalansen på Borg er jevnere enn den er i dag. HO vil fremdeles ha nokså store og sterke fagmiljø selv om utdanningsprogrammet blir fordelt på tre skoler. Svakheter med modellen: Fagmiljøene på ST og HO blir mer delt opp enn de er i dag. Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ID. Det ligger en føring i oppdraget om at skoler med ST bør ha minst 4 paralleller. I denne modellen har skolene som tilbyr ST 4 paralleller hver, med elevtall i Dette er nok til å Side 34 av 95

35 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Modell 4 kunne tilby et spekter av programfag, samt å kunne drive tilbudet godt økonomisk. Det ligger imidlertid en usikkerhet/sårbarhet i elevsøkningen og på hvilket tidspunkt elevtallsveksten kommer. En eller flere av skolene vil derfor kunne ende opp med kun tre paralleller ST, siden elevtallsveksten ikke vil komme før om en del år. I forhold til programfagtilbud og økonomisk rasjonell drift er det ikke gunstig å ha mindre enn fire paralleller. Dersom skolene spesialiserer seg på hver sine fagfelt innenfor de studiespesialiserende fagene, kan dette muligvis fungere som et tilstrekkelig særskilt grunnlag til at prinsippet om «fritt skolevalg» blir praktisert eller presses frem. I dag har St. Olav 7 paralleller ST (inkl. toppidrett) og Greåker 5 paralleller. Målsetning: Store og samlede fagmiljø. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. HO er flyttet fra Borg vgs og Greåker vgs og samlet på St. Olav vgs. SS er flyttet fra St. Olav vgs til Borg vgs. Strukturmodell 4 - elever Samle fagmiljø. BAMod 4 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 5 % 14 % 7 % 4 % 6 % 30 % 8 % 2 % 3 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1692 Strukturmodell 4 - klasser YRK: 50 % 1704 Styrker ved modellen: BAMod 4 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Store, solide fagmiljø. Liten konkurranse mellom skolene, med unntak av på BA og ST blir utdanningsprogrammene kun tilbydd på en skole. Svakheter med modellen: Side 35 av 95

36 Skolene er ikke mer kombinerte enn i dag. St. Olav vgs får kun to utdanningsprogram (dersom man regner Toppidrett og Påbygg som del av studiespesialiserende). Borg vgs har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg vgs blir skjevere enn den er i dag. Synergieffekten ved at SS ligger til en skole med ST forsvinner (lærere som underviser på begge utdanningsprogram, f.eks. i økonomifag). Plasseringen av SS sammen med EL og TIP er ikke spesielt god. SS ville kunne passe bedre sammen med utdanningsprogrammene på Kalnes vgs, men av hensyn til utnyttelsen av eksisterende bygg på Borg vgs har det blitt lagt hit. Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ID Modell 5 Målsetning: Få mer kombinerte skoler. Unngå rehabilitering av St. Olav vgs. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav til Kalnes. ID-TOP er flyttet fra St. Olav til Greåker. HO flyttes fra Borg vgs til Kalnes vgs. SS og ST er flyttet fra St. Olav vgs til Borg vgs. PÅ er jevnere fordelt mellom skolene. Redusert på Greåker vgs, økt på Kalnes vgs og Borg vgs Side 36 av 95

37 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Strukturmodell 5 - elever Mer kombinerte skoler, nedlegging av St.Olav vgs BAMod 5 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 5 % 14 % 7 % 4 % 6 % 30 % 8 % 2 % 3 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1692 Strukturmodell 5 - klasser YRK: 50 % 1704 Styrker ved modellen: BAMod 5 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs , ,6 Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Skolene er mer kombinerte og jevnstore. Store, solide fagmiljø. Kjønnsbalansen på Borg er jevnere enn den er i dag. Svakheter med modellen: Ingen skole i sentrum. Det vil være et tap for fylkeskommunen ikke å ha skole i sentrum. Oslo oppretter stadig flere vgs i sentrum og erfarer at disse er attraktive blant elevene, og ingen sentrumsskoler i Oslo legges ned. Byene vokser jevnt og trutt og å finne nye skoletomter er svært vanskelig. Selv om målsettingen er å spare kostnader knyttet til en eventuell rehabilitering av St. Olav, er det ingen av de andre tre skolene som i dag har tilstrekkelig areal til å ta imot elevtallsøkningen som det her er lagt opp til. 4.3 OPPSUMMERING AV PRESENTASJON AV ALTERNATIVE STRUKTURMODELLER Norconsult sin vurdering går mot at modell 2 vil gi en god fagtilbudsstruktur dersom elevtallet øker med 400 elever. Med unntak av Borg vgs, er skolene mer kombinerte. Alle skolene har store og solide fagmiljø på utdanningsprogrammene de tilbyr Side 37 av 95

38 BA DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS BA DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler 5 MODELLER FOR SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR MED ELEVTALLSØKNING PÅ 690 ELEVER 5.1 DAGENS SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR I SARPSBORG Tabellen nedenfor viser dagens skole og tilbudsstruktur på de videregående skolene i Sarpsborg. 2012/13 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 13 % 7 % 4 % 6 % 30 % 9 % 3 % 3 % 7 % 100 % STUSP51 % 1530 Dagens struktur - klasser YRK 49 % /13 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Styrker ved dagens struktur: Store, solide fagmiljø på de fleste utdanningsprogram. Svakheter med dagens struktur: Fagmiljøene på BA og ID er delt på flere skoler og er relativt små på noen av skolene Side 38 av 95

39 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Borg vgs har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg vgs er skjev. 5.2 ALTERNATIVE MODELLER FOR SKOLE- OG TILBUDSSTRUKTUR I FREMTIDEN Modell 1 Bygger i hovedsak på dagens struktur. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. Strukturmodell 1 - elever Dagens struktur med endring på BA og ID BAMod 1 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 14 % 6 % 4 % 6 % 32 % 7 % 2 % 2 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1860 Strukturmodell 1 - klasser YRK: 50 % 1824 Styrker ved modellen: BAMod 1 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Store, solide fagmiljø. Med unntak av på BA, HO og ST blir utdanningsprogrammene kun tilbudt på en skole. Svakheter med modellen: Skolene er ikke mer kombinerte enn i dag Side 39 av 95

40 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler St. Olav vgs får kun to utdanningsprogram (dersom man regner Toppidrett og Påbygg som del av studiespesialiserende) og blir i hovedsak en studiespesialiserende skole. Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mor ID. Borg har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg er kun minimalt bedre enn den er i dag Modell 2 Målsetning: Få mer kombinerte skoler og samle fagmiljø. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. HO er flyttet fra Greåker vgs til St. Olav vgs. ST er kun økt på Greåker vgs, mens St. Olav vgs fortsetter med dagens kapasitet. PÅ er jevnt fordelt mellom skolene. Strukturmodell 2 - elever Samle fagmiljø. Mer kombinerte skoler. BAMod 2 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 14 % 6 % 4 % 6 % 32 % 7 % 2 % 2 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1860 Strukturmodell 2 - klasser YRK: 50 % 1824 Styrker ved modellen: BAMod 2 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Skolene er mer kombinerte (med unntak av Borg vgs). Store, solide fagmiljø. Kjønnsbalansen på Borg er bedre enn den er i dag Side 40 av 95

41 Svakheter med modellen: Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ID. Borg har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg Modell 3 Målsetning: Få mer kombinerte skoler. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs og Kalnes vgs. Kapasiteten er jevnt fordelt mellom skolene. ID og Toppidrett er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. HO er delt på tre skoler, St. Olav vgs får etablert HO, Greåker får en økning på en klasse HO, mens Borg får redusert sin kapasitet med to klasser. ST er delt på tre skoler. Borg vgs får etablert ST, St. Olav vgs får redusert kapasiteten noe, men Greåker får økt kapasiteten noe Side 41 av 95

42 Styrker ved modellen: Skolene er mer kombinerte og alle skolene har tre eller fire utdanningsprogram. Store, solide fagmiljø på de fleste fag. Kjønnsbalansen på Borg er jevnere enn den er i dag. HO vil fremdeles ha store og sterke fagmiljø selv om utdanningsprogrammet blir fordelt på tre skoler. Alle skolene som tilbyr ST har fire eller fem paralleller (dersom man regner Toppidrett som en del av ST) og er dermed godt rustet for å kunne tilby et bredt spekter av programfag og samtidig oppnå økonomisk rasjonell drift. Svakheter med modellen: Fagmiljøene på ST og HO blir mer oppdelt enn de er i dag. Ved endringer i elevsøkningen kan en eller flere av skolene slite med få paralleller og dermed ha vansker med å kunne tilby et bredt spekter av programfag. Rammen for toppidrett faller dårligere ut når Kalnes ikke tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ID er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ST Modell 4 Målsetning: Store og samlede fagmiljø. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav vgs til Kalnes vgs. HO er flyttet fra Borg vgs og Greåker vgs og samlet på St. Olav vgs. SS er flyttet fra St. Olav vgs til Borg vgs Side 42 av 95

43 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Strukturmodell 4 - elever Samle fagmiljø. BAMod 4 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 14 % 6 % 4 % 6 % 32 % 7 % 2 % 2 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1860 Strukturmodell 4 - klasser YRK: 50 % 1824 Styrker ved modellen: BAMod 4 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Store, solide fagmiljø. Samling av fagmiljøene. Med unntak av på BA og ST blir utdanningsprogrammene kun tilbudt på en skole. Svakheter med modellen: Skolene er ikke mer kombinerte enn i dag. St. Olav vgs får kun to utdanningsprogram (dersom man regner Toppidrett og Påbygg som del av studiespesialiserende). Borg vgs har kun yrkesfag, med unntak av Påbygg. Kjønnsbalansen på Borg vgs blir skjevere enn den er i dag. Synergieffekten ved at SS ligger til en skole med ST forsvinner (lærere som underviser på begge utdanningsprogram, f.eks. i økonomifag). Plasseringen av SS sammen med EL og TIP er ikke spesielt god. SS ville kunne passe bedre sammen med utdanningsprogrammene på Kalnes vgs, men av hensyn til utnyttelsen av eksisterende bygg på Borg vgs har det blitt lagt hit. Rammen for toppidrett faller dårligere ut når St. Olav vgs ikke lenger tilbyr både ST og ID. Toppidrett er både et praktisk idrettsfag og studiespesialiserende og kan trenge lærere fra begge program. Det er imidlertid vurdert at koblingen mot ST er viktigere for elevene i toppidrett enn koblingen mot ID Side 43 av 95

44 DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS DH EL HO NA SS TP ST ID ID-TOP MDD PÅ SUM VGS Skolestruktur Nedre Glomma Borg, Greåker, Kalnes og St. Olav videregående skoler Modell 5 Målsetning: Få mer kombinerte skoler. Unngå rehabilitering av St. Olav vgs. BA er flyttet fra Borg vgs til Greåker vgs. Det er valgt å la Kalnes vgs beholde BA på grunn av det arealkrevende programfaget Anleggsteknikk, men kapasiteten blir ikke økt. ID er flyttet fra St. Olav til Kalnes. ID-TOP er flyttet fra St. Olav til Greåker. HO flyttes fra Borg vgs til Kalnes vgs. SS og ST er flyttet fra St. Olav vgs til Borg vgs. PÅ er jevnere fordelt mellom skolene. Redusert på Greåker vgs, økt på Kalnes vgs og Borg vgs. Strukturmodell 5 - elever Mer kombinerte skoler, nedlegging av St.Olav vgs BAMod 5 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Andel av totalt elevtall: 11 % 3 % 4 % 14 % 6 % 4 % 6 % 32 % 7 % 2 % 2 % 7 % 100 % STUSP: 50 % 1860 Strukturmodell 5 - klasser YRK: 50 % 1824 Styrker ved modellen: BAMod 5 VG1 + VG2 + VG3 Borg vgs ,0 0,0 3,0 0,0 3,0 64 Greåker vgs Kalnes vgs St. Olav vgs Skolene er mer kombinerte og jevnstore. Store, solide fagmiljø. Kjønnsbalansen på Borg er jevnere enn den er i dag. Svakheter med modellen: Ingen skole i sentrum. Det vil være et tap for fylkeskommunen ikke å ha skole i sentrum. Oslo oppretter stadig flere vgs i sentrum og erfarer at disse er attraktive blant elevene, og ingen sentrumsskoler i Oslo legges ned. Byene vokser jevnt og trutt og å finne nye skoletomter er svært vanskelig Side 44 av 95

45 Selv om målsettingen er å spare kostnader knyttet til en eventuell rehabilitering av St. Olav, er det ingen av de andre tre skolene som i dag har tilstrekkelig areal til å ta imot elevtallsøkningen som det her er lagt opp til. Skolene blir svært store og man mister noe fleksibilitet i den samlede skolekapasiteten, som man kan få nytte for dersom elevtallsveksten viser seg å bli større enn antatt. 5.3 OPPSUMMERING AV PRESENTASJON AV ALTERNATIVE STRUKTURMODELLER Alle strukturmodellene har sine styrker og svakheter. Norconsult har vurdert modell 2 som en god struktur dersom elevtallet øker med 400 elever, og det er denne modellen som er lagt til grunn for ARK og LARK sine skisser. Gjennomgangen av strukturmodellene ved elevtallsvekst på 690 elever viser at modell 2 fremdeles fremstår som sterk. At modellen er godt egnet med både lavere og høyere elevtallsvekst vitner om fleksibilitet for fagmiljøene. Dersom man legger en vekst på 690 elever til grunn står også modell 3 frem som en god struktur. Alle skolene er i denne modellen kombinerte og har store fagmiljøer, selv om HO og ST er delt på tre skoler. I denne modellen har skolene flere utdanningsprogram her enn i de andre modellene. Dette kan være en fordel for å få gode og varierte elevmiljø. Ulempen med modell 3 er at den er best egnet ved et høyere elevtall. Dersom elevtallsveksten blir kun 400 elever er modell 3 mindre robust for fagmiljøene på hvert enkelt utdanningsprogram Side 45 av 95

46 6 Arealbruk i 4 videregående skoler med elevtallsøkning på 400 elever. Strukturalternativ 2 I det følgende vil vi presentere hver enkelt skole med dagens arealbruk og forslag til hvordan strukturalternativ 2 kan innpasses. Utredningen er å betrakte som en mulighetsstudie, og det understrekes at dette ikke gir et tilstrekkelig grunnlag for prosjektering, men er ment å belyse plassering av arealer og volumer og se dette i sammenheng med tekniske vurderinger og pedagogiske prinsipper, for å legge et grunnlag for valg i videre arbeid med drift og vedlikehold av bygningsmassen og planlegging av skolestruktur. Ulike arealer har ulike krav til blant annet dagslys, og vi har derfor søkt å ta hensyn til dette i utredningen. 6.1 FEF-MODELLEN Fylkeseiendomssjefenes forum (FEF) har i fellesskap utarbeidet en arbeidsmodell for planlegging av videregående skoler. Modellen kan benyttes på flere måter: Som overordnet modell for enkelt å beregne størrelse og kostnad av nybygg. Man kan fylle ut modellens del 1 med det antall elever og utdanningsprogram skolen skal inneholde. Modellen vil da være basert på erfaringstallene som er integrert i modellen og kunne gi et overslag over størrelse på nybygget. Som skyggedokument i programmeringsfasen med brukerne. For hvert utdanningsprogram har modellen definert funksjonsbehov og størrelser. Disse er ikke ment som noen fasit for hvordan skolen skal se ut, men kunne fungere som et skyggedokument for programmeringsleder hvor en kan kontrollere om brukernes behov og arealønsker avviker fra gjennomsnittet av andre skoler i landet. Det har vært viktig i utarbeidelsen av FEF-modellen at den ikke skal legge spesielle føringer for pedagogiske valg knyttet til byggeprosjektet. Østfold fylkeskommune bruker FEF-modellen i planlegging av alle sine skolebygg. FEF-modellen har vært benyttet som skyggedokument og sammenlikningsgrunnlag i arealberegningene for de videregående skolene i denne utredningen. 6.2 PRINSIPPER FOR PLANLEGGING AV SKOLEAREALER Noen grunnleggende prinsipper legges til grunn for planlegging av arealer i skolebygget. Prinsippene er utarbeidet på grunnlag av kjennskap til skolebygg i flere fylkeskommuner Side 46 av 95

47 6.2.1 Desentralisering av lærerarbeidsplasser I videregående skoler har lærerne omtrent 50 % av tiden belagt med undervisning og øvrig arbeidstid er avsatt til forberedelse, etterarbeid og møtevirksomhet. Lærerne har dermed i stor grad undervisningstid og planleggingstid til ulike tidspunkter og timeplanlagt møtetid i avgrenset tidsrom i løpet av arbeidsuken. Det er dermed ikke avgjørende at alle lærerarbeidsplasser på skolen er samlet på ett sted. Det er ønskelig med et kryssende trafikkmønster mellom elever og lærere for å oppnå sosial kontroll. Det søkes dermed å unngå at elever er i en ende av anlegget og ansatte i en annen. Derfor legges det til rette for desentraliserte lærerarbeidsplasser i nærheten av undervisningsarealene Transparente indre vegger Det legges til rette for en større grad av visuell kontakt mellom rom og mellom brukere enn det som finnes i dagens bygg. Dette vil blant annet bidra til å trekke dagslys lengre inn i bygget og slik tilføre lys til kjernearealer som i dag er mørke. I tillegg gir det muligheter for sosial kontroll ved at brukerne får innsikt i hva som skjer bak veggene. Det planlegges derfor for utstrakt bruk av glass i innervegger Samling av arealer for utdanningsprogrammene Elever og lærere har korte pauser i løpet av dagen og det er ønskelig med en lokalisering av arealer som er hensiktsmessig med hensyn til daglig logistikk og trafikkmønster. Derfor tilstrebes løsninger der utdanningsprogrammenes arealer i størst mulig grad er samlokalisert i bygget Side 47 av 95

48 7 Borg videregående skole 7.1 FAKTA OM BORG VIDEREGÅENDE SKOLE SKOLE: Borg videregående skole Kommune: Sarpsborg Adresse: Raveien 1, 1739 Borgenhaugen 01. Antall bygg, byggeår og etasjetall Skoleanlegget med Blokk A-D hovedbygg ble ferdigstilt i 1991 med gang over til ny blokk F i Byggene er i to etasjer og noe kjeller. Kaldtlager/garasje (1994) har en etasje. Bygning E fra 1987 har to etasjer og noe kjeller. Bygget ble innlemmet i anlegget pga kapasitet for spesialundervisning. Det er gangavstand mellom hovedbygg og Blokk E. 02. Arealer Tomteareal Blokk A-D, F: m² Blokk E: m² Bygningsareal (uttrekk fra Jonatan) Blokk A-D Hovedbygg: m² BTA Blokk E: m² BTA Side 48 av 95

49 Blokk F: m² BTA 03. Utdanningsprogram/elevtall/antall ansatte Skoleåret 2012/ Arealvurdering (arealmodell FEF): Bygg- og anleggsfag: 84 elever Bruttoareal i dag: m² BTA Elektrofag: Helse- og oppvekstfag: Teknikk og industriell produksjon inkl TAF: Påbyggingsklasse: Voksenopplæring: Totalt elevtall: 131 elever 225 elever 174 elever 30 elever 37 elever 681 elever Areal etter FEF-modell (eks.idrettsareal): Differanse Areal pr. elev: m² BTA 5260 m² BTA 28,4 m²/elev Pedagogisk personale: Andre ansatte: 123 pers./ 108 årsverk 57 pers. / 43,77 årsverk Kommentar areal: Skolen leier idrettsareal av Sarpsborg kommune i Skjeberghallen. 05. Bygningsteknisk vurdering Blokk A-D Hovedbygg er i generell god teknisk tilstand. Bygningen har blitt brukt til undervisning i 22 år og det er ikke foretatt større bygningsmessige forandringer eller oppgraderinger i disse delene siden skolen var ny. Dette betyr at mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i byggeforskriftene fra Skal bygningene kunne møte moderne energikrav, er det nødvendig med noen oppgraderinger av klimaskall med teglforblending og betongplater. Tekniske anlegg er 22 år gamle og krever oppgradering innen få år. Bygg F med ferdigstillelse i 2008 har en god teknisk tilstand. Dette betyr at mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i TEK97. Bygg E med ferdigstillelse i 1987 har en redusert teknisk tilstand, særlig vedr. fasader som har behov for rehabilitering. Bygningen har blitt brukt i 26 år, men det er foretatt oppgraderinger på inngangsparti og senere oppussing innvendig i Dette betyr at mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i byggeforskriftene fra 1969, ev Skal bygningen kunne møte moderne energikrav, er det nødvendig med oppgraderinger av klimaskall. Tekniske installasjoner med sanitær og ventilasjonsanlegg fra 1987 og noe oppgraderte føringer. Elanlegget er oppgradert i senere tid. Oppgraderinger av tekniske anlegg må påregnes. 06. Vurdering skolebyggets egnethet som undervisningsbygg Skolebygget fremstår som svært «lukket» både fra utsiden og innsiden. Bygget legger i liten grad opp til samarbeid eller innsyn mellom skolens virksomheter. Mezzaninetasjene har for lav takhøyde og er ikke egnet til pedagogisk virksomhet. Fellesarealene fremstår i dag ikke med noen samlende funksjon for Side 49 av 95

50 skolen. Med enkle bygningsmessige grep bør det være mulig å forbedre pedagogisk funksjon i stor grad. 07. Vurdering skolens uteområde Skolen ligger litt for seg selv i et boligområde. Har store utearealer med plen i ytterområdene og asfalt nær bygget. Mangler mer intime uterom. Skolen har sitteplasser/benker flere steder ved de ulike blokkene og har også plass hvor basketball kan benyttes. Utenfor F-blokka benytter elevene plassen til skating. Uteområdene rundt alle blokkene er tilgjengelige for alle med gangveier som er asfalterte og mulig å bruke for elever og ansatte i rullestol. Nærområdene til skolen er spesielt gode i forhold til både turløyper som strekker seg over flere kilometer og som også er i tilknytning til kommunens spesielt store golfområde, 08. Diverse status/tilbud etc.: Verneverdi: Ingen. Helseverngodkjenning: Ingen Universell utforming: Noe tilgjengelighet, men ikke tilpasset ihht TEK 10. Klima/energimerking: Ingen merking er kjent. Energieffektivitet er ikke tilpasset ihht TEK 10. Transportbehov/kollektivtilbud: Beliggenhet på Borg. Busstopp i nærheten (1500 og 400 m unna). Annet (spesifiseres): 09. Pågående eller foreslåtte bygningsmessige tiltak Ingen Mulighet for utvidelse Blokk A-D Hovedbygg ligger på en høyde. Det er store utearealer rundt bygget, men til dels kraftig skrående. Områder i sør/ sørøst er egnet for utvidelse Konklusjon: Funksjonsdyktighet som skole Skolen fremstår som robust med hensyn til størrelse og lokalisering. En svakhet er allikevel at skolen i dag har to lokaliseringer med ca 400 meter imellom Annet Side 50 av 95

51 7.2 UTEOMRÅDER BORG Kvaliteter: Beliggenhet i skogsnære omgivelser, rolig. Store utearealer, god plass til parkering og arealkrevende studieretninger Fokusområder for videre utvikling: Tydeliggjøre hovedinngang, bedre leselighet Skape bedre forbindelser mellom ute og inne Skape flere mindre, trivelige, intime uterom Utnytte sørsiden av bygget til gode felles uterom. Skape god forbindelse mellom fellesfunksjonene både ute og inne. Muligheter/ideer: Terrasse og amfi i sør Sansehage for multifunksjonshemmede Ny plassering bussholdeplass 7.3 AREALBRUK VED BORG VIDEREGÅENDE SKOLE MED STRUKTURMODELL 2 Borg VGS er lokalisert på to områder. Hovedanlegget (Bygg A-D og F) ligger på en høyde, omgitt av boligfelt. Bygg E ligger ca. 400m nordvest for hovedanlegget. Kjørevei og sti forbinder bygningene. Hovedinngang til skolen ligger sentralt i hovedbyggets nordfasade. Inngangen fører til felles sentralrom (glassoverdekket) som forbinder fløyene med klimatisert sone (holder en temperatur på ca. 17 grader på vinterstid). Haller i nordvest og bygg F kan nås kun fra utvendige innganger. Mot vest og øst er det etablert store asfaltområder, tilknyttet verkstedhallene. I nordøst er det et etablert et varemottak i sokkeletasje/ kjeller. Adkomstveier for bil, buss og varetransport er svært arealkrevende. I mulighetsstudien er det fokusert på enklere transportlinjer og mindre asfalt i uteanlegget, samt oppgradering av utomhusområder til ballbaner/ uteaktiviteter og attraktive oppholdssoner. Borg VGS har i dag mye areal i hovedanlegget (bygg A-D og F). En teoretisk beregning viser at bygget har en kapasitet på ca 3000m2 mere enn programarealet forutsetter. En stor del av arealene er rene driftsarealer/ støttearealer på grunn av enten manglende dagslys eller manglende nettohøyde (dette gjelder spesielt mezzaninetasjene i verkstedene). Arealkapasiteten kommer i tillegg til Bygg E som i denne mulighetsstudien vurderes avhendet eller utleid til annet formål. Arealer til voksenopplæring (VOX) og tilrettelagt opplæring (Spes.ped) er oppmålt etter tegning. Tabell: Arealer og funksjoner i program/ FEF-modell og prosjekt/innplassert areal i eksisterende bygg Side 51 av 95

52 I mulighetsstudien har vi fokusert på å sentralisere fellesfunksjoner som bibliotek, administrasjon og kantine i det sentrale knutepunktet som ligger under det glassoverdekkete fellesarealet. Knutepunktet skal bli et pulserende «hjerte» i skolen og vegger mot området bør i liten grad være lukket slik at man kan se og bli sett, både som besøkende og som elev. Fargekode/ legende til illustrasjoner er som følger: Administrasjon og bibliotek er flyttet til 1. plan og kantinen er beholdt i dagens område. Rett ved administrasjonen og med utgang mot uteområder i nordvest, har avdeling for Side 52 av 95

53 multifunksjonshemmede fått sin base. I tillegg er det her etablert nye rom for realfagene som da ligger vis-a-vis påbyggingsfagene ved hovedinngangen. Biblioteket har fått et spesielt stort område med fasade mot sørøst og en stor kontaktflate mot knutepunktet og det lukkete gangarealet mellom hallene. Ved knutepunktet er det etablert et stort auditorium. Hallene og Bygg Fer i stor grad forbeholdt TIP-fagene og deler er foreslått benyttet til Elektro. Elektro har i tillegg til arealene i hallen fått teorirom i 2.etasje, sammen med undervisningsområdene for Helse- og oppvekst. I andre etasje i Bygg F er det foreslått etablert undervisningsrom for voksenopplæringen. Undervisningsrommene er noe avsidesliggende i forhold til andre elevområder og skolens knutepunkt, men på grunn av sin funksjon ansees det som akseptabelt Side 53 av 95

54 Skolens uteområder bør sonedeles for asfaltert verkstedgård i vest, ved TIP-hallene og for grønne uteområder i øst/ sørøst foran bibliotek og elektrohallene. Kantinen har i dag en liten terrasse mot øst og området her foreslåes utviklet videre med større terrasse og uteområder og mindre varemottak og parkering Side 54 av 95

55 Side 55 av 95

56 7.4 GROV KALKYLE FOR KOSTNADER I ILLUSTRERT MODELL Side 56 av 95

57 8 Greåker videregående skole 8.1 FAKTA OM GREÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE SKOLE: Greåker videregående skole Kommune: Sarpsborg Adresse: Fortunaveien 16, 1720 Greåker 01. Antall bygg, byggeår og etasjetall Hovedbygg A-F ble ferdigstilt i 1977 med kjeller og en etasje. Oppført i betong med skallmur og korrugerte plater. Plasstøpte etasjeskillere. Tilbygg på taket i Arealer Tomteareal m² Bygningsareal (uttrekk fra Jonatan) A-F blokk Hovedbygning: m² BTA Bygg G Vaktmesterbolig: 129 m² BTA Bygg G1 Garasje: 43 m² BTA Bygg H Kaldtlager: 344 m² BTA Side 57 av 95

58 03. Utdanningsprogram/elevtall/antall ansatte Skoleåret 2012/ Arealvurdering (arealmodell FEF): Bygg og anleggsfag: 195 elever Bruttoareal i dag: m² BTA Helse og oppvekstfag: Studiespesialiserende: Musikk, dans og drama: Påbyggingsklasse: Totalt elevtall: 165 elever 396 elever 88 elever 112 elever 956 elever Areal etter FEF-modell (inkl.idrettsareal): Differanse Areal pr. elev: m² BTA 3724 m² BTA 22,1 m²/elev Pedagogisk personale: Andre ansatte: 150 pers./100 årsverk 21 pers. / 16 årsverk Kommentar areal: 05. Bygningsteknisk vurdering Skolebygget med ferdigstillelse i 1977 er i dårlig teknisk tilstand. Bygningen har blitt brukt til undervisning i 36 år og det er ikke foretatt større bygningsmessige forandringer eller oppgraderinger siden skolen var ny i disse delene. Det er derimot bygd på fløyer og etasjer i Dette betyr at mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i byggeforskriftene fra 1969 og (evt noe tilnærming til TEK97, men dette kan ikke antas). Bygningen er bygd med kvalitetsbevisste materialer, men etterslepet hva gjelder bygningsmessig vedlikehold er til stede, dette gjelder deler av tekniske installasjoner, men også byggteknisk. 06. Vurdering skolebyggets egnethet som undervisningsbygg Skolen har en robust størrelse og er lokalisert i villabebyggelse mellom byene Fredrikstad og Sarpsborg. Skolebygget bærer preg av å ha flere påbygg og fremstår uten et tydelig samlende sentrum med fellesarealer. Skolebygget fungerer til dagens skoledrift, men har tette vegger og stort sett rom av lik størrelse, og kunne med fordel vært oppgradert og lagt bedre til rette for samarbeid og samhandling. 07. Vurdering skolens uteområde Beliggenhet på høyde med utsyn mot vest. Uteområdene ved hovedatkomst er opparbeidet med et tydelig formkonsept. I byggeprosessen kommer nye utearealer i form av et atrium. Det er etablert sitteplasser. Det finnes to utendørs håndballbaner/basketballbaner. Dekket her trenger renovering. Det er avsatt arealer til bordtennis og sjakkaktiviteter. Skolen planlegger en aktivitetsløype rundt bygningsmassen. Dette vil kunne etableres på egen grunn. Orienteringsløype og turløype er etablert i nærområdet. Historiske plasser i nærområdet brukes i undervisningen. 08. Diverse status/tilbud etc.: Side 58 av 95

59 Verneverdi: Ingen. Helseverngodkjenning: Universell utforming: Nei Klima/energimerking: Nei Transportbehov/kollektivtilbud: Annet (spesifiseres): 09. Pågående eller foreslåtte bygningsmessige tiltak Bygningsarbeider er under igangsettelse i form av blant annet nytt stort inngangsparti, ny kantine og auditorium Mulighet for utvidelse Det er mulighet for utvidelse av hovedbygget på skolens tomt Konklusjon: Funksjonsdyktighet som skole 012. Annet Inntaksområde: Elevene kommer i all hovedsak fra nærområdet i Nedre Glommaregionen. Science, Musikk, dans, drama og TAF er eksklusive utdanningstilbud i regionen og tiltrekker seg dermed elever fra hele fylket. Ca 470 elever har bostedsadresse i Fredrikstad kommune. Skolen verken leier eller låner arealer andre steder. Kroppsøvingsarealene benyttes av eksterne brukere hver dag. Østfold symfoniorkester benytter arealer til øving en ettermiddag per uke. Det er ikke planlagt endring i tilbud på utdanningsprogrammer, men fra høsten 2013 vil skolen tilby Vg1 Helse- og oppvekstfag over to år, og man vil utvide tilbudet og også tilby Vg3 på Studiespesialisering med Science, slik at man tilbyr et helt utdanningsløp innenfor denne fordypningen. 8.2 UTEOMRÅDER GREÅKER Kvaliteter: Beliggenhet med mulighet for flott utsyn, rolig Eksisterende uteanlegg er opparbeidet med et tydelig formgrep, tydelig atkomstsituasjon og markert hovedinngang Side 59 av 95

60 Felles uteareal som ligger lunt og sørvendt Store utearealer, god plass til parkering og arealkrevende studieretninger Fokusområder for videre utvikling: Vedlikeholde kvalitetene i eksisterende uteanlegg Skape flere koblinger mellom ute og inne Muligheter/ideer: Åpne opp for flere utsyn og dører ut Skolen ønsker aktivitetssti rundt skolen, utnytte arealene i atriene slik at de både blir noe å se på og bruke. Tilrettelegge uteområder på begge sider av ny kantine, utesitteplasser Åpne opp for flere utsyn i skogen i nordvest 8.3 AREALBRUK VED GREÅKER VIDEREGÅENDE SKOLE MED STRUKTURMODELL 2 I følgende tabell er arealer i planlagt tilbygg inkludert: Av tabellen ser man at skolen har mye overflødig areal ved sammenlikning med tall fra FEFmodellen Side 60 av 95

61 Greåker VGS er under ombygging i deler av skolebygget. I mulighetsstudien er det tatt utgangspunkt i planer for skolen etter ombygging. Arealene som er målt for Greåker VGS er målt til å være ca. 4000m2 større enn programarealet forutsetter. Skolen er stor og det er mulig at deler av arealet vil være felles gang- og trafikkarealer som i teorien ikke regnes i netto- men bruttoarealet. Allikevel ansees arealene på Greåker VGS som svært romslige. Følgende fargekoder er benyttet i illustrasjonene: I mulighetsstudien har vi fokusert på lokalisering av studieretninger. De nye planene for skolen legger føringer for lokalisering av sentrale fellesfunksjoner som bibliotek, kantine og administrasjon. Sentrale fellesfunksjoner skaper skolens «hjerte», som her er plassert mellom bygghallene og en av undervisningsfløyens ende Side 61 av 95

62 Undervisningsfløyen har til dels 3 etasjer og alle etasjene er brukt til omtrent de samme formålene som i dag. Administrasjonen er i sin helhet lagt i 1.etasje, mens andre etasje, sokkeletasjen og deler av 1.etasjen er tildelt studiespesialiseringen. Påbygging har fått arealer nær kantine og byggfag og realfagsrom er beholdt i de områdene som er avsatt til formålet i de nye planene. Musikk er beholdt i allerede tilrettelagte arealer rundt gymsalen. Gymsalen er tatt ut av arealberegningen som en ikke programmert tilleggsfunksjon. I sokkeletasjen er det i tillegg til undervisningsarealer også beholdt blackbox som en del av arealene for musikk. Skissen nedenfor viser plan 2 på Greåker videregående skole Side 62 av 95

63 Gjennom arbeidet med mulighetsstudien har vi sett at skolen ville ha godt av å plassere sentrale funksjoner/ «hjertet» nærmere hovedinngangen. Vis-a-vis dagens realfagsrom kunne man ønsket plassert en funksjon som skapte visuell kontakt med gårdsrommet i vest, som i dag ligger svært lukket mellom skog og bygningsvolumer i 3 etasjer. Allikevel er området svært interessant med tanke på utsikt. Uteområdet kunne vært opparbeidet og kanskje mere attraktiv om det var funksjoner i bygget som henvendte seg tydelig ut mot uterommet Side 63 av 95

64 Fordi det fremkommer svært mye overflødig areal på Greåker videregående skole, har vi i tillegg laget en tabell og funksjonsskisser som viser mulig arealbruk i eksisterende arealer Side 64 av 95

65 8.4 AREALBRUK FOR STRUKTURMODELL 2 UTEN PLANLAGT TILBYGG Av tabellen ovenfor fremkommer det at man på Greåker videregående skole har arealer til 1068 elever som beskrevet under strukturmodell 2/elevtallsøkning med 400 elever totalt i regionen. Nåværende bygningsmasse har 2470m2 ekstra arealer nå alle funksjoner er gitt arealer i tråd med FEF-modellen. Det bør tilføyes at eldre bygg sjelden er like arealeffektive som nybygg og at reelt areal dermed bør være noe større enn anbefalt i FEF-modellen. I tillegg har vi erfart at FEFmodellen er noe trang for studiespesialiserende utdanningsprogram, som jo er en stor andel av elevgrunnlaget for Greåker videregående. I tillegg er det sannsynlig at noe mer areal bør trekkes ut til trafikkareal. Med dette konkluderer vi at differansen mellom program og prosjekt sannsynligvis reelt er noe lavere enn det fremkommer i tabellen, men at differansen uansett er så stor at alle funksjoner bør kunne innpasses i eksisterende bygningsmasse. Funksjonsskisse 1. etasjeplan Greåker videregående skole Side 65 av 95

66 Funksjonsskisse 2. etasjeplan Greåker videregående skole Side 66 av 95

67 Funksjonsskisse underetasje Greåker videregående skole Side 67 av 95

68 8.5 GROV KALKYLE FOR KOSTNADER I ILLUSTRERT MODELL Side 68 av 95

69 9 Kalnes videregående skole 9.1 FAKTA OM KALNES SKOLE: Kalnes videregående skole Kommune: Sarpsborg Adresse: Sandtangen 85, 1712 Grålum 01. Byggeår, antall bygg og etasjetall Kalnes vgs består av mange bygninger og byggeår er derfor oppgitt i arealtabellen nedenfor. 02. Arealer Tomteareal Bygningsareal (oppgitt av skolen) da AA Gamle rektorbolig: AB Borgen (2002): AC Hovedbygning (1901): AD Gymnastikkbygg (1934): AE Økonomibygning (ca 1960): 681 m² BTA 444 m² BTA 3240 m² BTA 2280 m² BTA 3136 m² BTA Side 69 av 95

70 BA Kalneshallen (2009): DD Designbygg (1930 og 1965): DA Byggfaghall (2010): FI Ridehall (2007): FA Fjøs (1975): GA Paviljongen (ca 1980): GE Hovedbygg gartneri (ca 1994): FE Plansilo (ca 1990): FB Låve (?): FC Korntørke (1985): FD Stabburet (?): AH Gammel låve (?): EA, EB, EC, ED Hybelhus (ca 1960): EM huset (va 1960): GD og GF Veksthus (ca 1995): I tillegg er det ca 15 andre bygg av diverse bruk og kvalitet m² BTA 1471 m² BTA 1126 m² BTA 2100 m² BTA 3015 m² BTA 217 m² BTA 456 m² BTA 1208 m² BTA 1372 m² BTA 405 m² BTA 300 m² BTA Samlet ca 400 m² BTA 169 m² BTA 800 m² BTA 03. Utdanningsprogram/elevtall/antall ansatte Skoleåret 2012/ Arealvurdering (arealmodell FEF): Bygg- og anleggsfag: 60 elever Bruttoareal i dag: m² BTA Design og håndverk: Naturbruk: Idrettsfag: 90 elever 219 elever 90 elever Areal etter FEF-modell (eks.idr.-arealer): Differanse m² BTA m² BTA Påbyggingsklasse: Totalt elevtall: 30 elever 489 elever Areal pr. elev: 50,6 m²/elev Pedagogisk personale: Andre ansatte: 85 pers./årsverk 35 pers. / årsverk Kommentar areal: Bruk av FEF-arealmodell slår svært skjevt ut for skoler med Naturbruk. 05. Bygningsteknisk vurdering Det er foretatt bygningsteknisk vurdering av AD Gymnastikkbygg, AE Økonomibygg og DD design og håndverk. Gymnastikkbygg med ferdigstillelse i 1934 bærer preg av mangler ved teknisk tilstand Bygningen har blitt brukt til gymnastikk og undervisning i snart 80 år og det er ikke foretatt større Side 70 av 95

71 bygningsmessige forandringer siden bygningen var ny. Oppgraderinger i 1999 med etterisolering av fasade, noen vinduer/dører og noe oppgraderinger av innvendige overflater, bl.a. i kjeller og tekniske installasjoner. Mesteparten av bygningsmassen har kvaliteter som svarer til før byggeforskriftene vart utarbeidet. Bygningen er bygd med kvalitetsbevisste materialer, men etterslepet hva gjelder bygningsmessig vedlikehold er stor. Bygningen har store muligheter med store romvolum i 1. etg og muligheter i 2 etg. Økonomibygg med ferdigstillelse i 1960 bærer preg av mangler ved teknisk tilstand. Bygningen har blitt brukt til hybelhus i mange år før oppgradering til kontorlokaler og har hatt sin eksistens i over 50 år. Bygningen er bygd med enkle materialer som betong og siporex, men etterslepet hva gjelder bygningsmessig vedlikehold er betydelig, både for tekniske installasjoner og byggeteknisk. Det er ikke foretatt større bygningsmessige forandringer siden skolen var ny, men kosmetisk oppgradering av kontorer inkludert tekniske anlegg i Mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i byggeforskriftene fra Bygg DD design og håndverk er bygd over to perioder, midtre del av bygningen er fra 1930 åra, resterende fra 1958 og framstår som et tredelt smalt og langt bygg med ulike funksjoner. Bygningen bærer preg av oppussede klasserom med gode romvolum og lang levetid (oppgradert 2009), men har store mangler ved teknisk tilstand for resten av bygningen. Få korridorer og direkte utvendig inngang til klasserommene. Men stor del av bygningen har store utfordringer i hht TEK 10, særlig midtre del fra 1930-åra. I andre etasjen også takhøyden svært lav, under 2.3m. Kostnadene for en totalrehabilitering må forventes å ligge i en størrelsesorden som er lavere enn nybygg dersom man anser lokalene i 3. etg 1930-bygget som sekundære lokaler, men skal disse oppgraderes kan man ikke forvente kostnader lavere enn nybygg, eller nybyggstandard. Oppgradering av deler av bygget er utført, for disse arealene er kostnadene for oppgradering til TEK 10 forsvarlig. 06. Vurdering skolebyggets egnethet som undervisningsbygg Bygg AD er i dag i liten grad i bruk til pedagogiske formål, men står mye tomt. Bygget inneholder blant annet en gymsal. Bygget er tilpasset pedagogikken i 1934, og imøtekommer ikke dagens krav til skolebygg. Slik bygget fremstår i dag er det lite egnet til pedagogisk formål. Økonomibygget benyttes i dag til kontorer, møterom, kantine og noe undervisning. Bygg DD design og håndverk er pusset opp for å skape gode arealer for design og håndverk. Deler av arealene i DD og Økonomibygget fremstår som gode, luftige arealer. Det mangler imidlertid interne trafikkarealer. Arealer i 2. etasje i bygg DD har for lav takhøyde til å tas i bruk til skoleformål. 07. Vurdering skolens uteområde Skolen har store utearealer. Skolens parkanlegg og kulturlandskapet i omegn har store landskapskvaliteter. Bebyggelsen ligger spredt og noe ustrukturert. Mangler fast underlag av asfalt eller lignende, men likevel god fremkommelighet. Skolen bruker aktivt utearealer i nær tilknytning. Skog, vann og friarealer, samt 1400 daa jordbruksareal og 4500 daa skog/utmark blir daglig nyttet i undervisning på alle linjer. Skolen arbeider kontinuerlig med opparbeidelse av flere arenaer utenfor dørene Side 71 av 95

72 08. Diverse status/tilbud etc.: Verneverdi: AC: Fasade vern. AA: Fasadevern. CA + CB: Fredning. Helseverngodkjenning: Ingen Universell utforming: Ikke tilpasset ihht TEK 10. Klima/energimerking: Ingen merking. Energieffektivitet er ikke tilpasset ihht TEK 10. Transportbehov/kollektivtilbud: Skolebuss. Mulig utvidelse av kollektivtrafikk pga. pågående utbygging av knutepunkt i området. Annet (spesifiseres): 09. Pågående eller foreslåtte bygningsmessige tiltak Bygging av ny fjøsbygning starter Ombygging av gammel rektorbolig til avdeling for elever med autisme starter Mulighet for utvidelse Det foreligger ingen planer om endring av utdanningstilbudet. Elevene kommer i all hovedsak fra Sarpsborg og Fredrikstad-regionene, men ca 30 % av skolens elever kommer fra andre områder i Østfold fordi skolen er fylkesdekkende på både utdanningsprogram naturbruk, i tillegg til fordypningsområder som anleggsteknikk. Skolen verken leier eller låner rom andre steder. Sarpsborg kommune låner idrettshallen på kveldstid. Sarpsborg og omegn rideklubb låner ridehallen på kveldstid og i helger. Klasserom lånes/ leies ut til Etablererservice Østfold og til ulike studieforbund. Kalnes vgs har stor tomt og gode muligheter for utvidelse Konklusjon: Funksjonsdyktighet som skole Skolen er tuftet på en jordbruksskole og fører dette videre med utdanningsprogram for naturbruk. I tillegg har skolen i dag design og håndverk og bygg- og anleggsfag/vg2 anleggsteknikk, som gir muligheter for samarbeid på tvers av utdanningsprogram. En avdeling for elever med ulike funksjonshemninger er også etablert ved skolen. Skolen har i dag en robust størrelse, men kan gjerne vokse. Det er i dag store mengder areal som er kostbare å drifte og vedlikeholde, blant annet elevboliger og lærerboliger Annet Side 72 av 95

73 9.2 UTEOMRÅDER KALNES Kvaliteter: Beliggenhet med i landlige omgivelser, rolig. Vide utsyn over jordbruksområder og vann. Svært store utearealer, god plass til parkering og arealkrevende studieretninger Flott, bevaringsverdig bebyggelse Uteområdene er en viktig del av skolens bevegelsesareal. God forbindelse ute-inne. Fokusområder for videre utvikling: Hvor er skolens hjerte / kjerne Samle fellesfunksjoner og skape gode koblinger mot satelittene. Hierarki/definering av uterommene Muligheter/ideer: Atkomstplass ved nytt fellesbygg med både bussholdeplass og mulighet til å slippe av folk. Skapne flere tun med forskjellig karakter Vannelement/andedam et sted i sentralområdet 9.3 AREALBRUK VED KALNES VIDEREGÅENDE SKOLE MED STRUKTURMODELL 2 Tabellen nedenfor viser arealbruk og forholdet mellom programmert areal jf FEF-modellen og prosjektarealet som er innplassert i skissene i det følgende: Side 73 av 95

74 Arealene som her er målt for Kalnes VGS er basert på et utvalg av bygninger, som danner knutepunktet i anlegget. Til tross for at man her har valgt å illustrere nybygg ved skolen, har man altså et avvik i form av overskudd på areal. Dette valget er gjort for delvis å avhende areal med dårlig pedagogisk og teknisk funksjon, i tillegg til å bygge opp arealer rundt en fagstruktur med ulike «tun» ved skolen. Dette utdypes i det følgende. Følgende fargekoder er benyttet i illustrasjonene: Kalnes VGS ligger i landlige omgivelser med kjøreadkomst fra sør. Ved innkjøring til anlegget passerer man et gartneri, som hører til anlegget, før man parkerer i et sentralt området mellom verneverdige herskapelige hovedbygg mot vest og landbruksbygninger (låver, verksteder, fjøs og stabbur) mot øst. Nord i dette sentralområde er det etablert en ny idrettshall. Enda lenger nord anlegges det en kommunal friidrettsbane. Kalnes VGS har store arealer men ikke alle arealene kan benyttes som undervisningsarealer. Til dels er tilstanden til flere av områdets ca. 40 bygg svært dårlig og flere av bygningene i dag er ikke i bruk. Mulighetsstudien fokuserer på sentrale områder i anlegget. Anlegget med sine mange hus oppfattes som lite samlende. I mulighetsstudien fokuseres derfor på fire viktige områder som kan skape sentrale rom med ulik tilhørighet: 1 Velkomsttunet 2 Teoritunet 3 Gårdstunet 4 Idrettstunet Side 74 av 95

75 Disse kan illustreres som i denne prinsippskissen: Situasjonsoversikt Kalnes videregående skole Velkomsttunet er knyttet til kjøreadkomsten fra syd. Dette tunet foreslås som en høytidelig kjøreadkomst med visuell kontakt til de tre andre tunene. For å ivareta denne visuelle kontakten har vi i mulighetsstudien vurdert å rive hybelhuset/ økonomibygget. Bygningen er i anlegget plassert slik at det lukker teoritunet. I tillegg er bygningsmassen vurdert som lite brukbart som undervisningsbygg. Om man hadde ivaretatt økonomibygget, vil man kunne benyttet dagens kantineområde, som er i svært god stand. Andre arealer i sokkel og 2. etasje er lite brukbare til skoleformål. Rehabilitering av økonomibygget ville få konsekvenser for behandling av gavlvegg, der hybelhuset rives. Det kan bli en kostbar reparasjon av et «sår» uten at bygget vil få noe økt kvalitet. Derfor er det foreslått her å rive hele hybel- økonomibygget og erstatte det med et nytt bygningsvolum i 2 etasjer, som med sin fasade kan ta imot besøkende til anlegget og som kan gi plass til samlende fellesfunksjoner som kantine, bibliotek og auditorium. På plan to er det avsatt plass til undervisningsarealer for elevgrupper med tilrettelagt opplæring, som i dag er lokalisert i det gamle gartneriet Side 75 av 95

76 Situasjonsplan «Velkomsttunet» med «Solveggen» og «Teoritunet» Kalnes videregående skole Teoritunet ligger nærmest adkomsten og her er administrasjonen plassert i anleggets store hovedhus. Borgen som avgrenser tunet mot sør er foreslått brukt for arealer til spesialpedagog. Gymbygget i nord ansees som et arkitektonisk utfordrende og inspirerende bygg for Design- og Håndverksfagene med både store og normalt store rom. I tillegg er det foreslått at det lille gårdstunet nord for det gamle gymbygget kan benyttes som grov-håndverksrom, sånn som keramikkverksted eller lignende. Mellom idrettshall og det nye fellesbygget er det et område som er godt egnet som vareadkomst. Hallen har en eksisterende port mot dette område og den nye kantinen vil få sin vareadkomst på baksiden av bygget. Adkomst til dette område etableres fra vest Side 76 av 95

77 Situasjonsplan «Idrettstunet» Kalnes videregående skole Idrettstunet er inngangen til et stort idrettsanlegg med hall og friidrettsbane. Området mellom disse store anleggene bør kunne opparbeides som flotte aktivitetsområder (type trimløype). I dag fremstår arealene foran hallen som udefinert og lite attraktiv. Området trenger en direkte kontakt til det nærliggende skogsområde i øst, der også idrettsaktivitetene kan spre seg. Derfor er det foreslått å rive eksisterende garasje og undervisningsbygget DD. Det kan eventuelt vurderes om låve/ verkstedbygget (søndre del av bygg DD) skal bevares som undervisningsrom for Naturbruk Side 77 av 95

78 Gårdstunet er et samlende sentralområde for landbruksområdene med både naturfag og bygg- og anleggsfagene. Gårdstunet er avgrenset av typisk gårdsbebyggelse, sånn som stabbur, låve og fjøs. I dag stenger den gamle låven (bygg AH) visuell kontakt mot disse gårdbygningene. I og med at denne gamle låven ikke brukes i dag, er den da foreslått å rives for å oppnå visuell kontakt mellomvelkomsttunet og gårdstunet. Eksisterende fjøs for gris og hest er i svært dårlig forfatning og anbefales ikke rehabilitert, men revet. Det gamle kufjøset med tilliggende bygg for melkeproduksjon og elevstall fraflyttes når det nye storfefjøset med moderne melkeproduksjonsanlegg står ferdig. Det gamle fjøset foreslås benyttet som hestestall og til dels som verksted/ lager-areal som bør lokaliseres sentralt i anlegget. Tilliggende bygg FA er foreslått ombygd som teorirom for naturbruksfagene eller/ og som garderobeanlegg for landbruksområdet. Byggets tilstand og egnethet må vurderes nærmere, men beliggenheten er svært godt egnet for disse formålene. Bygg og anleggsfagenes arealer som ligger nord-øst for gårdstunet har sin adkomst over tunet. Mot sør er det adkomst til jordbruksområdene og ridehall. Situasjonsplan «Gårdstunet» Kalnes videregående skole 9.4 GROV KALKYLE FOR KOSTNADER I ILLUSTRERT MODELL 2 Vi har utarbeidet en grov kalkyle for oppgraderinger av anleggene til dagens tekniske standard og med kapasitetsøkning som er tilpasset elevtallsøkning på 400 elever. Det understrekes at dette kun er grove overslag for tidligfaseplanlegging, og ikke til bruk i prosjektering Side 78 av 95

79 I overslagene benyttes følgende prissettinger: Lett oppussing: kr pr. m2 Middels rehabilitering: Omfattende rehabilitering: Nybygg: pr. m Side 79 av 95

80 10 St. Olav videregående skole 10.1 FAKTA OM ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE SKOLE: St. Olav videregående skole Kommune: Sarpsborg Adresse: Dronningensgt. 51, 1723 Sarpsborg 01. Antall bygg, byggeår og etasjetall Hovedbygget ble ferdigstilt i 1978 med kjeller og to etasjer. Oppført i betong med bærende søyler og dragere. Flatt tak. Tilbygg på taket i 2003, totalt 4 etasjer. 02. Arealer Tomteareal m² Bygningsareal Ca 9393 m² BTA i bygg D Hovedbygg Ca 2413 m² BTA i bygg A Gamlebygget (avhendes i 2013). Ca 314 m² BTA i bygg B Vaktmesterbolig (avhendes i 2013). Ca 506 m² BTA i bygg C Paviljong (avhendes i 2013). Ca 239 m² BTA i bygg E Dronningensgt Side 80 av 95

81 03a. Utdanningsprogram/elevtall/antall ansatte 04a. Arealvurdering (arealmodell FEF): Skoleåret 2012/13 Service og samferdsel: 120 elever Bruttoareal i dag: m² BTA Studiespesialiserende: Idrettsfag: Toppidrett: Påbyggingsklasse: Voksenopplæring: Innføringsklasse: Totalt elevtall: 504 elever 168 elever 84 elever 30 elever 30 elever 25 elever 961 elever Areal etter FEF-modell (eks.idr): Differanse Areal pr. elev: 9700 m² BTA 3218 m² BTA 13,4 m²/elev Pedagogisk personale: Andre ansatte: 120 pers./100 årsverk 14 pers. /12 årsverk Kommentar areal: Leier idrettsareal i Sarpsborghellen. «Gamla» tas ut av bruk skoleåret 2013/14. 03b. Utdanningsprogram/elevtall/antall ansatte (eks. elever som flyttes til Greåker vgs) 04b. Arealvurdering (arealmodell FEF), kun Bygg D Hovedbygg: Service og samferdsel: 120 elever Bruttoareal i dag: 9393 m² BTA Studiespesialiserende: Idrettsfag: Toppidrett: 336 elever 168 elever 28 elever Areal etter FEF-modell (eks.idr): Differanse 9700 m² BTA -307 m² BTA Påbyggingsklasse: Innføringsklasse: Totalt elevtall: 28 elever 18 elever 698 elever Areal pr. elev: Ca,13,5m2 BTA/elev Pedagogisk personale: Andre ansatte: 120 pers./100 årsverk 14 pers. /12 årsverk Kommentar areal: Leier idrettsareal i Sarpsborghellen. 05. Bygningsteknisk vurdering Skolebygget er i dårlig teknisk tilstand. Bygningen har blitt brukt til undervisning i 35 år og det er ikke foretatt større bygningsmessige forandringer eller oppgraderinger siden skolen var ny, bortsett fra tilbygg kontorfløy over tak i Dette betyr at mesteparten av bygningsmassen i utgangspunkt har kvaliteter som svarer til kravene i byggeforskriftene fra Bygningen er bygd med kvalitetsbevisste materialer, men etterslepet hva gjelder bygningsmessig vedlikehold er betydelig, særlig for tekniske installasjoner, men også byggeteknisk Side 81 av 95

82 06. Vurdering skolebyggets egnethet som undervisningsbygg Dagens skolebygg fremstår som gammelmodig og lite egnet til dagens skolefunksjonalitet. Med gjennomgående bruk av tette vegger og rekker av rom med lik størrelse, ligger lite til rette for samarbeid og fellesskap. Fellesarealene i kantine og samlingssal fremstår som mørke og utidsmessige. 07. Vurdering skolens uteområde Skolen disponerer arealer som er regulert til skoleformål. Ny kommunal reguleringsplan har tatt høyde for utvidelse av skolen. Ligger i urbant område med tydelig kvartalsstruktur. Små uteareler, men opparbeidet grøntareal ved Roald Amundsens gate 59 og plass mellom skolen og Sarpsborghallen. 08. Diverse status/tilbud etc.: Verneverdi: Ingen. Helseverngodkjenning: Ingen Universell utforming: Noe tilgjengelighet, men ikke tilpasset ihht TEK 10. Klima/energimerking: Ingen merking. Energieffektivitet er ikke tilpasset ihht TEK 10. Transportbehov/kollektivtilbud: Lokal beliggenhet i Sarpsborg sentrum, 600m fra Bussterminal. Annet (spesifiseres): 09. Pågående eller foreslåtte bygningsmessige tiltak Fylkeskommunen vurderer hvilke tiltak som må til for å gjøre skolen til en mer tidsmessig skole ift. undervisningslokaler og energiøkonomisering Mulighet for utvidelse Tross trang tomt, er det mulighet for utvidelse mot nord Konklusjon: Funksjonsdyktighet som skole Skolen har en robust størrelse og god lokalisering i forhold til kollektivtransport. Skolebygget er slik det fremstår i dag, utidsmessig og dårlig tilrettelagt for moderne skoledrift. Bygningsteknisk er det behov for total rehabilitering av hovedbygget Annet Side 82 av 95

83 10.2 UTEOMRÅDER ST. OLAV Kvaliteter:. Beliggenhet sentral og urban, men rolig Kvartalstruktur gir tydelig ramme Sørvendt plass mellom Sarpsborghallen, skolen og Roald Amundsens gate 59, flott fondmotiv i historisk bygning Fokusområder for videre utvikling: Skape bedre forbindelser mellom ute og inne, la skolen snakke med/åpne seg mot omgivelsene Utnytte de knappe arealene man har på best mulig måte, evt. kombinere funksjoner hvis mulig Skape noe privat/halvprivat uteareal for skolen hvis mulig Muligheter/ideer generelt: Oppgradere uteplass med sitteplasser og elementer som bidrar til aktivitet Muligheter/ideer ved nybygg: Parkeringshus under bakken Utnytte takarealer for uteopphold Situasjonsplanen nedenfor illustrerer muligheter ved eksisterende tomt og plassering av noen funksjoner. Med blått er det markert parkeringsplasser, og lengst mot nord/nordvest er det plassert et nytt, lite driftsbygg. Mot nord/nordøst er det markert utomhusområde for opphold/rekreasjon, og samme funksjon er markert i området mellom skolens hovedinngang og idrettshallen. Viktig er da plassering av biinnganger mot nord, for å øke tilgjengelighet mellom bygget og utearealene Side 83 av 95

84 10.3 AREALBRUK VED ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE MED STRUKTURMODELL 2, 924 ELEVER St. Olav VGS ligger tilknyttet en solrik plass langs Roald Amundsens gate. Plassen har en «fontvegg» med det klassiske bygget «Vingulmork» som fremstår som en ærverdig flott bygning i bybildet. Bygget er tegnet av arkitekt Harald Aars fra Kristiania, opprinnelig oppført tidlig på tallet og totalrenovert i Langs plassen ligger hovedinngangene til Sarpsborghallen og til St.Olav VGS. I dag er plassen nesten lukket av høy og tett vegetasjon mot Dronningensgate. Nord for St Olav er det etablert en parkeringsplass for skolen. Det er opplyst om at de to gjenstående bygningene i kvartalet kan eksproprieres av kommunen og benyttes til skoleformål. Tabell arealbruk eksisterende bygg 924 elever Side 84 av 95

85 Følgende fargekoder er benyttet i illustrasjonene: Side 85 av 95

86 Situasjonsplan St. Olav 924 elever eksisterende bygg Funksjonsplan 1. etasje St. Olav 924 elever eksisterende bygg Side 86 av 95

87 Funksjonsplan 2. etasje Funksjonsplan 3.etasje Side 87 av 95

88 Funksjonsplan kjeller/ underetasje 10.4 AREALBRUK VED ST. OLAV VIDEREGÅENDE SKOLE MED 924 ELEVER/ NYBYGG I tidligere utredning har vi vurdert og illustrert muligheter for å benytte eksisterende bygg. Tilstandsanalysen konkluderer med at det er svært kostbart og antageligvis ikke økonomisk gunstig å rehabilitere bygget. På grunnlag av denne konklusjonen har vi i denne utredningen også sett på potensiale for et nytt skolebygg på eksisterende tomt Side 88 av 95

89 Tabell arealer nybygg 924 elever: Side 89 av 95

90 Illustrasjon: Situasjonsplan nybygg St. Olav 924 elever Bygningsvolumet som her foreslås etablert trekkes så langt nord som mulig på tomten. Nordre bygningsvolum skal avgrense og synliggjøre kvartalsstrukturen. Volumet som er vist med 3 etasjer skal være et tyngdepunkt i den nye skolen. Fra dette volumet bygger det seg andre volumer ned mot plassen foran «Vingulmork». De nye volumene omkranser og avgrenser plassen på nytt. Den solrike plassen bør få en ny utforming som urban skolegård. Hovedinngangen til skolen er lagt diagonalt vis-a-vis hovedinngang til Sarpsborghallen. Mot Dronningensgate trekker bygningsvolumene seg tilbake i områder, der det foreslås å etablere en mer intim indre hage som knytter seg til skolens sentrale fellesarealer, som kantine og bibliotek. Parkeringsplasser avsettes ved Dronningensgate, lengst sør/sørøst på tomta. En enkel 3D-fremstilling kan dermed se slik ut: Side 90 av 95

91 Idrettshallen er i forgrunnen og nybygget for St. Olav videregående skole i bakgrunnen på illustrasjonen ovenfor. Arealene som her er illustrert er ikke optimalisert i forhold til programmet enda men det anses som uproblematisk å etablere nok arealer i et nytt bygg. Det nye bygningsvolumet bør skape litt mere luft i området og det bør ikke presses inn mere areal enn det som her er programmert. Illustrasjon: Planskisse, 3. etasjeplan i nybygget St. Olav videregående skole Side 91 av 95

92 Illustrasjon: Funksjonsplan 2. etasje nybygg St. Olav vgs 924 elever Illustrasjon: Funksjonsplan 1. etasje nybygg St. Olav 924 elever Side 92 av 95

93 Illustrasjon: enkel situasjonsplan med nybygget St. Olav videregående skole Illustrasjon: «gatebilde» av nybygg St. Olav vgs. med 924 elever Side 93 av 95

94 10.5 GROV KALKYLE FOR KOSTNADER I ILLUSTRERT MODELL 2 Tabellen nedenfor illustrerer kostnader ved en totalrehabilitering av eksisterende bygg med oppgradering til dagens tekniske standard, og ny 3. etasje. Det er fratrukket arealer for våtrom og driftsrom som er lokalisert i kjelleretasjen. Anslått kostnad er Side 94 av 95

95 Tabellen nedenfor illustrerer kostnader ved bygging av ny St. Olav videregående skole for 924 elever. Anslått kostnad er Side 95 av 95

Samspill mellom bygg og læringsutbytte

Samspill mellom bygg og læringsutbytte Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE

PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs

Computers are like bicycles for the mind. Steve Jobs "Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak

«It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak «It takes a whole village to raise a child» Afrikansk ordtak BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehage et ledd i et helhetlig utdanningsløp Utjevning av sosial ulikhet Omsorgstilbud til foreldre Formålsparagrafen

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014. sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014

Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014. sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014 Østfold fylkeskommune Vår dato 29.09.2014 Klikk her for adresse. Deres dato sentralpost@ostfoldfk.no Vår referanse APOL07-ENE Deres referanse 2013/10750 42195/2014 Skolebruksplan Fase 2 - Høringssvar Næringslivets

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen

Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Bostadutvalget Formålet med opplæringen og formål for barnehagen Regjeringen har oppnevnt et utvalg som har fått i oppdrag å gjennomgå formålet for opplæringen og formålet med barnehagen. Utvalget har

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008

Elevenes skolemiljø. Ergonomidagen 2008 Elevenes skolemiljø Ergonomidagen 2008 Ergonomi Tilrettelegge arbeidsmiljøet ut fra menneskets biologiske forutsetninger slik at mennesket kan gis muligheter til å nytte sine evner og kapasitet best mulig,

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Saksframlegg Ark.: Lnr.: 6073/15 Arkivsaksnr.: 15/1350-1 Saksbehandler: Cathrine Furu HØRING - PLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG:

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016

Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Saknr. 14/10707-4 Saksbehandler: Kasper Tøstiengen Tilbudsstrukturen for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2015/2016 Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet vedtar tilbudsstrukturen for skoleåret

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder:

Notat. Parallelt med oppfølgingsarbeidet fortsetter derfor arbeidet med oppfølgingen av partenes forpliktelser i Samfunnskontrakten, herunder: Dato: 22.11.2013 Saksnummer:2013/93 Notat Til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet Fra SRY Etter anbefaling fra Arbeidsgruppen v/kristian Ilner (NHO), Rolf Jørn Karlsen (LO) og Astrid Sund

Detaljer

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole

Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle. Hvem er jeg? Erfaringer med PALS. Arild Sandvik Rektor Harestua skole Å lede en PALS-skole: Skolelederens rolle Arild Sandvik Rektor Harestua skole 14.09.2009 Hvem er jeg? 20 år i skoleverket, 8 år som rektor Pilotskole for PALS fra 2002 PALSer på både sfo, b-trinn og u-trinn

Detaljer

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser

Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Opplæringsloven noen sentrale bestemmelser Samarbeidsutvalgene i Sandnes 5.oktober 2011 Opplæringsloven 16 kapittel Regulerer på avgjørende måte handlingsrommet til den enkelte skole Tilgjengelig på www.lovdata.no

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk og rammebetingelser 3- Barnehagen og skolen

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Velkommen til Hommelvik skole

Velkommen til Hommelvik skole Velkommen til Hommelvik skole «Hommelvik skole, et godt sted å lære og et trygt sted å være». Agenda: Info fra skolen Info fra SFO Info fra FAU Presentasjon: Kontaktlærere 1. trinn 2014-2015: Liv Fossen

Detaljer

Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold

Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Østfold fylkeskommune Fremtidsrettet skole- og tilbudsstruktur i Østfold Delrapport til skolebruksplanen 2015-2026 2014-04-25 Rev. Dato: 25/4-2014 Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll ew, toris, dl saklo,

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge

Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge Kompetanse og rekruttering til landbruket i Nord-Norge - Et bidrag fra Regionstyret i TINE, Nord-Norge - - Landbruksutdanningen i landsdelen er satt under lupen ut fra fylkenes behov for å spare kostnader.

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Stortingsmelding 20, 2013

Stortingsmelding 20, 2013 Stortingsmelding 20, 2013 Ny GIV nasjonalt for u-trinnet stopper i 2013. Oppfølging for videregående opplæring fra høsten 2013 Kurs for nye 300 lærere i videregående skole x 2/3/4. Fylkeskommunal prosjektleder

Detaljer

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv

Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Rekruttering av arbeidskraft i et lengre perspektiv Høringsseminar for regional planstrategi for Sør-Trøndelag Trondheim 2011-12-16 Forskningsleder Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn Regional utvikling

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune

Fra eldst til yngst. Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Fra eldst til yngst Samarbeid og sammenheng mellom barnehage og skole i Rennebu kommune Vedtatt i HOO 18. november 2010 Revidert Pedagogisk lederteam november 2014 1 INNHOLD 1- Innledning 2- Regelverk

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for oppvekst og kultur Kommunestyret Formannskapet Arkivsaksnr.: 14/1085-2 Arkiv: A20 &20 NEDLEGGING AV STRANDEN SKOLE FRA SKOLEÅRET 2014/2015 Forslag til vedtak: 1. Stranden

Detaljer

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE

PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Videregående opplæring Arkivsak-dok. 201307486-25 Saksbehandler Jane Kjerstin Olsson Haave Saksgang Møtedato Fylkesutvalget 04.11.2014 Komite for opplæring og kompetanse 03.11.2014 PÅBYGGING Vg3 TIL GENERELL

Detaljer

Ledergruppe utdanning Høringsuttalelse 26. september 2014

Ledergruppe utdanning Høringsuttalelse 26. september 2014 Ledergruppe utdanning Høringsuttalelse 26. september 2014 Behandlingen i rektorkollegiet for de videregående skolene i Østfold (LGU), av skolebruksplanens del 2, ble gjennomført 26.9.2014 og 17.10.14 med

Detaljer

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014

Prosjektnotat for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse. Oppdatert 24.06 2014 for Skolen som arena for barn og unges psykiske helse Oppdatert 24.06 2014 Innhold: 1 Begrunnelse for å delta i prosjektet...3 2 Forventninger til deltakelsen...3 3 Prosjektets forankring...3 4 Samhandling

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø Kapitlet føyd til med lov 20 des 2002 nr. 112 (ikr. 1 apr 2003, etter res. 20 des 2002 nr. 1735).

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole

å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole å ta formålspargrafen på alvor om verdiskaping i barnehage og skole Berit Bae, professor emerita, Fylkesmannen i Oppland Holmenkollen Park Hotell 27.3.2014 7.5.2012 Oversikt Innledning: press mot barnehage

Detaljer

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015

Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Gjennomgang av tilbudsstrukturen i yrkesfaglige utdanningsprogram Industriens yrkesfagskonferanse 13.10.2015 Oppdraget «Udir skal gjennomgå tilbudsstrukturen på yrkesfaglige utdanningsprogram i samarbeid

Detaljer

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30

Møtested: Hotell Gabelshus Oslo Møtetidspunkt: Tirsdag 17. april kl. 11.00 onsdag 18. april, kl. 16.30 Bostadutvalget Kunnskapsdepartementet, postboks 8119 Dep, 0032 Oslo Telefon: 22 24 74 98 / 22 24 75 23 Faks: 22 24 75 96 E-mail: Bostadutvalget@kd.dep.no http://www.regjeringen.no/kunnskapsdepartementet/bostadutvalget

Detaljer

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida

Høring: NOU 2007: 6 Formål for framtida Postadresse: Postboks 5144 Majorstuen 0302 Oslo Besøksadresse: Gydasvei 4, Oslo Telefon: 22 59 05 00 Telefaks: 22 59 05 05 E-post: post@mf.no http://www.mf.no Bankgiro: 3000 17 41841 Org.nr.: NO 970011994

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn

BRUNDALEN SKOLE. Årsplan 2010/11 1. trinn BRUNDALEN SKOLE Årsplan 2010/11 1. trinn 1 Presentasjon av de voksne på trinnet: Hege Andresen: Kontaktlærer Kari Øverås: Kontaktlærer Kenneth Fossland: Kontaktlærer Håvard Sterten: Musikklærer Silje Løftamo:

Detaljer

Fremtidens kompetansebehov

Fremtidens kompetansebehov Foto: Jo Michael Fremtidens kompetansebehov Christl Kvam, regiondirektør NHO Innlandet Næringslivets og kommune-norges største utfordring på sikt: skaffe kompetente folk [Presentasjonsheading] 22.01.2015

Detaljer

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet:

Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Rekruttering Treteknikk Bakgrunnen for prosjektet: Trevare og trelastbransjene i Hedmark er en betydelig samfunnsaktør med ca. 3200 årsverk og en samlet omsetning på ca. 4 mrd. Gjennomsnittsalderen på

Detaljer

Indikatorrapport 2016

Indikatorrapport 2016 Indikatorrapport 2016 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud

Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune. Til regionrådet i Midt-Buskerud Utdanningsavdelingen Buskerud fylkeskommune Til regionrådet i Midt-Buskerud INVITASJON TIL INNSPILL TIL REVIDERING AV LANGSIKTIG VIDEREGÅENDE SKOLETILBUD I BUSKERUD Bakgrunn Fylkestinget vedtok i desember

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017

Vedlegg til strategi for Kunnskapsskolen i Buskerud. Plan for skoletilbudet 2014-2017 Vedlegg til strategi for Plan for skoletilbudet 2014-2017 Innhold 1. ELEVTALLSUTVIKLING... 4 2. SKOLENE OG REGIONENE... 6 3. STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM... 7 4. YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM...

Detaljer

Informasjon om videregående skoler og

Informasjon om videregående skoler og Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER SKOLEÅRET 15/16 Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Ny GIV - overgangsprosjektet

Ny GIV - overgangsprosjektet Ny GIV - overgangsprosjektet GJENNOMFØRING I VGO Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 13. desember, 2010 Kunnskap er vår viktigste kapital Nasjonalformuen (2008) 12 3 Humankapital 12 Olje og gass Realkapital

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole Færder videregående skole Første driftsår 2003/4 (fra 3 sammenslåtte skoler) Skoleåret 2011/12 har vi ca 800 elever i opplæring Skolen har 147 ansatte Skolen har 2 avdelinger i Tønsberg lokalisert på Korten

Detaljer

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget

Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget Innspill til høringssvar på NOU 2008:18 Fagopplæring for framtiden, Karlsen-utvalget 19.01.2009 Viser til Unios henvendelse om innspill til høringsvar på overnevnte NOU. Norsk Sykepleierforbund (NSF) tar

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer