Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling
|
|
- Sarah Kristoffersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling 2014 Lars Gullestad Definisjon Hjertesvikt er en tilstand med unormal struktur og funksjon av myokard som medfører at hjertets evne til å pumpe blod er utilstrekkelig til å møte vevenes behov for oksygen (eller kun ved økte fylningstrykk). 1
2 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Hvordan behandle pasient akutt Hvordan behandle pasient kronisk Kan utløsende årsak kureres Hvilke sosiale forhold spiller inn 2
3 CHF pat (millions) Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Epidemiology of CHF in USA Mortality from CHF > all deaths of cancer 4.7 mill pat with symp Aprox ½ mill new cases each year Prevalence 1% (50-59 y), > 10% > 80 year 3
4 Prevalence of CHF The Rotterdam study % N= Men Women Total A Mosterd Eur Heart J1999;20:447 Prevalence of heart failure in cross-sectional population echocardiographic studies and proportion of patients with preserved left ventricular systolic function JJ McMurray Lancet 2005;365:1877 4
5 Secular Trends in the Prevalence of Heart Failure with Preserved Ejection Fraction Owan T et al. N Engl J Med 2006;355: Incindence of heart failure The Framingham Study 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, MEN 0 WOMEN D Levy N Engl J Med 2002; 347:1397 5
6 Age-Adjusted Hospitalization Rates for Heart Failure. National Hospital Discharge Survey, J Fang JACC 2008;52:428 Age-adjusted annual incidence of all first hospitalizations for heart failure in 19 Swedish counties over the period 1988 to 2000 in men and women Schaufelberger, M. et al. Eur Heart J : Copyright restrictions may apply. 6
7 The costs of chronic heart failure Country Cost % Health care budget US (2000) $ 20 billion France (1990) FF 11.4 bill UK (1990) 360 mill The Netherland (1994) Nwe Zealand (1990) NLG 654mill NZ$73 mill Sweden (1996) SK 2.6 bill 2 74 %hospital Working hypothesis of heart failure. 7
8 Venstre ventrikkel remodelering omfatter: Myocytter: endret biologi Excitasjon-kontraksjon kobling MHC gen ekspresion Β-receptor desensitivisering Hypertrofi Myocytolyse Cytoskjelett protein Endret Myokard Myocytt tap (necrose/apoptose) Endret ekstracellulær matriks Endret Ventrikkelgeometri Dilatasjon Øket sfærisitet Veggfortynning Mitralklaff-insuff Progression of heart failure ACC/AHA CHF guidelines Stage A At risk (HT,DM) Stage B Progression of CHF Genetisk anlegg Miljø Hormoner Immunsystem No symp (LVH) Stage C, Symptoms Stage D ACC/AHA guidelines JACC 2001 Severe symptoms 8
9 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Årsaker til hjertesvikt Koronar hjertesykdom Kardiomyopati Hypertensjon Klaffefeil Andre 9
10 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Validity of HF diagnosis % 88 patients with CHF in general practice in Eastern Finland 10 0 Definitive Ulikely J Remes Eur Heart J 1991;12:315 10
11 Diagnose ved hjertesvikt HFrEF Symptomer på HF Typiske funn på HF Redusert EF HFpEF Symptomer på HF Typiske funn på HF Normal eller lett redusert EF Relevante strukturelle endringer i myokard ESC guidelines 2012 Diagnostiske tester ved HF EKG Laboratorieprøver, inkl Troponin, BNP/proBNP,hsCRP Rtg thorax Imaging Ekko, MR Funksjonstest: VO2, 6 min gangtest Koronar angiografi Høyre kat, Biopsi Genetisk testing 11
12 Objektive undersøkelser nyttige i ekskludering av CHF Normalt EKG +++ Normalt Rtg Thorax + Normal Ekko +++ Normal arbeidsbelastning +++ Normal myokardiale peptider +++ Normal kateterisering ++ Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig 12
13 Utløsende årsak/forværring av HF Kardiale Ischemi (ofte stum) Atrieflimmer Abdre arrytmier Bradykardi Eksessiv preload reduksjon (diuretika, ACE-I) Ikke-kardial Non-compliance Andre medikament (NSAIDs) Alkohol Nyresvikt Infeksjon Lungeemboli Thyroidea Anemi Non-kardiale lidelser ved CHF n= Medicare HT DM KOLS Øye Kol CI Gon Thyr JM Braunstein JACC 2003;42:
14 Risiko for hosp ved CHF etter antall andre sykdommer (ACSC=kan forhindres) J.B.Braunstein,MD, J Am Coll Cardiol 2003;42:1226- Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig 14
15 Mortality at 1 year after first diagnosis of CHF in Ontario >75 Total N= Male Female Vowinkel et al J Cardiac Failure 2000 Overlevelse vedhjertesvikt sammenlignet cancer Bryst-ca Prostata-ca Colon.ca CHF 1 år 2 år 3 år 15
16 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Hvordan behandle pasient akutt Hvordan behandle pasient kronisk Kan utløsende årsak kureres Hvilke sosiale forhold spiller inn Akuttbehandling Justere diuretika Intravenøs applikasjon Skifte til bumetanid Legge til thiazid Nitroglyserin intravenøs Andre vasodilatorer Positive inotrope stoffer 16
17 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Hvordan behandle pasient akutt Hvordan behandle pasient kronisk Kan utløsende årsak kureres Hvilke sosiale forhold spiller inn Målsetting ved behandling Bedre symptomer og livskvalitet Forebygging Forebygge/behandle sykd som ga CHF Hindre overgang asymptomatisk til symptomatisk svikt Redusere morbiditet Sykehusinnleggelser Livskvalitet Redusere mortalitet 17
18 Ikke medikamentell behandling Vektreduksjon Røykestopp Redusere/stoppe alkoholforbruk Væskereduksjon (1.5-2 l/d) Saltrestriksjon Fysisk aktivitet/trening Influensa/pneumokokkvaksine Opplæring av pasient og pårørørende Generelle råd Hva er HF og hva skyldes symptomer Årsaker til hjertesvikt Hvordan gjenkjenne symptomer Hva gjør man når symptomer kommer Vekt Rasjonale for behandling Betydningen av compliance Røykestopp Prognose 18
19 Medikamentell behandling ACE-hemmere/ARB ß-blokkere Aldosteronblokkere Diuretika Digitalis Antikoagulantia Warfarin, ASA Statiner Tilnærming 5 ulike kasus med ulik etiologi, fenotype og alvorlighetsgrad KASUSTIKK NUMMER 1 Pasienten er en 42 år gammel kvinne. Gift. Frisk familie. Røykt ca. 10 sigaretter daglig i 20 år. Tidligere stort sett frisk. Bruker P-pille, ellers ingen faste medisiner. Hun har det siste året fått en lett funksjonsdyspnoe, funksjonsklasse 2. Hun gikk til egen lege som hørte knatrelyder på lungene og mente det kunne foreligge en lungebetennelse eller en astma. Hun fikk antibiotika uten effekt og fikk også beta-2-agonist som inhalasjonspreparat uten at dette hadde noen vesentlig effekt. Funn: God AT, H:160, Vekt 70, BT 130/90, normal org status 19
20 Undersøkelser Lab: Hb 13.5, kreatinin 84, normale elektrolytter, NT-proBNP 105 pmol/l EKG: SR, puls 85, QRS 110 ms, uspesifikke ST-T forandringer Ekko: dilatert VV (6.5 cm i diastole, systole 5.4 cm. Hypokinesi i fremre vegg, EF 35%) Maks VO 2 : 1,6 l/min = 23 ml/kg/min Rtg Thoraks: lett forstørret hjerte, eller ua Koronar angiografi: normale koronarkar Diagnose: dilatert CMP. Hvilken behandling? ACEI SURVIVAL 0.8 PROBABILITY OF DEATH p< Placebo p< Enalapril 0.1 CONSENSUS 0 0 N Engl J Med 1987;316: MONTHS
21 Clinical trials outcome data on ACEinhibitors ACE-hemmere: Retningslinjer i praksis ACE-hemmere bør gis til alle pas med CHF som kan tolerere disse Dosen bør titreres opp mot anbefalt dose Lav dose forbeholdes kun de som ikke tolererer høyere dose Angiotensin II blokkere reserveres for pasienter som er intolerant for ACEhemmere 21
22 ACE hemmere: forsiktig/henvisning til sykehus Ukjent årsak til CHF SBT<100 mmhg Serum Kreatinine > 130 µmol/l Natrium < 130 mmol/l Uttalt hjertesvikt Klaffesykdom ACE hemmere: Dose Medikament Startdose Vedlikehold Captopril 6.25 mg x mg x 3 Enalapril 2.5 mg x 1 20 mg x 1 Lisinopril 2.5 mg x 1 20 mg x 1 Ramipril mg x1 5 mg x 2 22
23 Survival US Carvedilol Programme Carvedilol (n=696) Placebo (n=398) Risk reduction=65% p<0.001 b blockers in heart failure all-cause mortality Days Packer et al (1996) Survival Risk reduction=34% p< CIBIS-II Bisoprolol Placebo Mortality (%) MERIT-HF Placebo Metoprolol CR/XL Risk reduction=34% p= Time after inclusion (days) CIBIS-II Investigators (1999) Months of follow-up The MERIT-HF Study Group (1999) Retningslinjer i praksis Alle bør ha betablokkere Adekvat opptrapping og sluttdose 23
24 Dosevalg for betablokkere Medikament Startdose Vedlikehold Carvedilol x x 2 Metoprolol CR/XL x x 1 Bisoprolol 1.25 x 1 10 mg x 1 Start low- go slow Potensielle problem ved oppstart av ß-blokkere Forværret svikt Våt pasient: øk diuretika Hypotensjon Tørr pas: Redusere diuretika/ace-i Lett forværrelse ofte i starten-bedring etter 6-8 uker Bradykardi: tilsiktet, gir sjelden symptom 24
25 Kasus II Dette er typisk pasienter som har en kjent HF der sykdommen progredierer med økende symptomer (NYHA klasse III), ytterligere reduksjon av venstre ventrikkel funksjon (EF 20-30%), med stigende BNP/proBNP. Alternativt kan bildet ha preg av mer akutt forverring. Hva gjør du? Medikamentell tilleggsbehandling Diuretika Aldosteronantagonist RALES: gruppe III-IV (spironolactone) Ephesus: postinfarkt HF (eplerenone) Emphasis-HF: gruppe II-III (eplerenone) Antikoagulantia ASA: ved koronar hjertesykdom??? Warfarin: ved atrieflimmer, tidligere tromboemboli, strukturelle endringer i myokard Digitalis: ved atrieflimmer Statiner: ikke rutinemessig, subpopulasjoner 25
26 EMPHASIS-HF Zannad F et al. N Engl J Med 2011;364:11-21 ARB Alternativ dersom pasient er intolerant for ACE-I Aldosteronblokkere foretrekkes som 3 medikament etter ACE-I og betablokkere: Effekt på dødelighet Større reduksjon av morbiditet 26
27 Bruk av diuretika Effekt på mortalitet og morbiditet ikke studert Effekt på dyspnoe og ødemer Målsetting: Opprettholde idealvekt med lavest mulig dose Fleksibel dose Egenopplæring Andre medikament Ingen sikker effekt Vasopressin antagonister Endotelinantagionster Immunmodulerende Statin Medikament som må unngås Thiazoidinediones (glitazoner) De fleste CCB (unntatt amlodipine og felodipine) NSAID og COX-2 hemmere Tillegg av ARB eller reninhemmere hos pas som bruker ACE- I+aldosteronblokker 27
28 Event-free Survival CARE-HF All-Cause Mortality HR 0.64 (95% CI 0.48 to 0.85) CRT P =.0019 Medical Therapy 0.25 Number at risk CRT Medical Therapy Days Effekt av CRT Symptomer bedres Livskvalitet Arbeidskapasitet Funksjonsklasse Myokardfunksjon bedres Anti-remodelering LV-EF Morbiditet Sykehusinnleggelser Mortalitet 28
29 Gjeldene anbefaling for CRT. Pasienter med hjertesvikt i klasse III og IV NYHA klasse II, men QRS>150ms QRS bredde 120 ms Optimal medikamentell behandling EF 35% Kasus III: Diastolisk dysfunksjon 73 år gammel kvinne, med kjent hypertensjon, økende funksjonsdyspnoe over flere år, nå klasse III, nylig innlagt sykehus for akutt forværring. Lab: Hb 12.1, egfr 50 ml/min, probnp 75 pmol/l Rtg thoraks normalt stort hjerte EKG uspesifikke ST-T forandringer Ekko. Normalt stort hjerte, EF 55%, tegn på øket fylningstrykk 29
30 Kasus IV: Transplantasjonskandidat Følgende viktig å vurdere NYHA funksjonsklasse (vanligvis klasse IV) EF (vanligvis < 20 %) Graden av økt trykk i det lille kretsløp (det må ikke foreligge irreversibelt høyt trykk) Maksimalt oksygenopptak (vanligvis < ml/min/kg) Ingen kontraindikasjoner (alder > år, irreversibel lever-, nyre- eller lungelidelse, Ikke reversibel pulmonal hypertensjon, insulinkrevende diabetes med vesentlige senkomplikasjon, psykiske faktorer Kasus V:Andre Asymptomatisk pasient med dilatert venstre ventrikkel og redusert EF ACE-Hemmer evnt ARB Betablokkere Terminal pasient Hovedfokus lindre Analgetika/sedativa Slå av ICD? Antidepressiva? 30
31 Konklusjon HF er hyppig (1-3%, aldersavhengig). Høy morbiditet og mortalitet HF forstås best ut fra et biologisk perspektiv Behandling Egenbehandling Medikament: ACE/ARB+betablokkere+aldosteronantagonist CRT/ICD/Kirurgi Fysisk trening? 31
Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt
Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne
DetaljerHjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer
Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer 210317 Hjertesviktepidemiologi Europeiske prevalensdata 0,4-2% av
DetaljerPasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018
Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018 Disposisjon Hvor stort er problemet Verdi av evidens basert behandling Hva er status? Kan organissjonsmessige forhold
DetaljerMedikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad
Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/10-2016 Lars Gullestad Målsetting ved behandling Bedre symptomer og livskvalitet Forebygging Forebygge/behandle sykd
DetaljerKronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad
Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/10-2016 Lars Gullestad Disposisjon Epidemiologi Etiologi Patofysiologi Definisjon (Nytt) Hva er hjertesvikt
DetaljerHjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.
DetaljerHjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert
Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert
DetaljerHjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016
Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer Dagens medisin 7/9-2016 Definisjon (Nytt) Algoritme for utredning (ny) «Hjertesviktpakke» 21 dager probnp >125pg/ml=15 pmol/l BNP >35 pg/ml=10 pmol/l Forebygge
DetaljerNT-proBNP/BNP highlights
NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte
DetaljerKardiorenalt syndrom. Undervisning Vinjar Romsvik
Kardiorenalt syndrom Undervisning 07.04.16 Vinjar Romsvik Outline Epidemiologi Definisjon og inndeling Patofysiologi og mekanismer Behandling og prognose Oppsummering Epidemiologi Forekomst av moderat
DetaljerHjertesvikt hva skal allmennlegen passe på?
Hjertesvikt hva skal allmennlegen passe på? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Allmennlegens oppgave Forebygge hjertesvikt Oppfølging av pasienter
DetaljerOppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis
Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis https://www.helsebiblioteket.no/fagprosedyrer/ferdige/hjertesvikt-behandling-i-poliklinikk https://helsenorge.no/sykdom/hjerte-og-kar/hjertesvikt Mistanke om
DetaljerHjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad
Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og
DetaljerHypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon
Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf
Detaljer2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure
Oslo 10.11.16 2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital HF guidelines Første HF guidelines 1995 (Dx) og
DetaljerHjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim
Hjertesvikt Hos eldre og yngre Britt Undheim Disposisjon: Definisjon og diagnose Epidemiologi og prognose Etiologi Diagnostikk/utredning Behandling/oppfølging Spesielt hos eldre? Kommentarer, spørsmål
DetaljerHjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg.
RELIS Fagseminar 6.-7. november 2017 Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg. Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Hva er hjertesvikt? Sviktende hjerte(pumpe)funksjon.
DetaljerHJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953
HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING Haugesund Sjukehus 1953 Definisjon av hjertesvikt 1. Symptomer på hjertesvikt i hvile eller aktivitet 2. Objektive funn av kardial dysfunksjon(systolisk eller diastolisk)
DetaljerSøvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng
Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv
DetaljerFAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014
FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.
DetaljerKurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis
Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter
DetaljerBjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012
Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012 Minst 3(-5) konsekutive slag, brede kompleks (med fokus inferiort for AV knuten) RR intervall < 600ms dvs > 100 pr min Varighet < 30 sekunder Ingen universell
DetaljerHjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB
Hjertesvikt Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB Definisjon hjertesvikt Strukturell og funksjonell svikt ved hjertet som leder til utilstrekkelig (i forhold til behov) organperfusjon Forekommer som
DetaljerNorsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.
Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer. MSc kardiologisk sykepleie, Hilde Kristin Korbøl, SI Kongsvinger Bakgrunn for
DetaljerHjertesvikt i sykehjem
Hjertesvikt i sykehjem Cord Manhenke Kardiologisk avdeling Stavanger Universitetssjukehus Heart failure is a clinical syndrome characterized by: Symptoms typical of heart failure (breathlessness at rest
DetaljerVedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg
Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type
DetaljerFagspesifikk innledning - nyresykdommer
Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har
DetaljerGeronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012
Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?
DetaljerHjertesvikt-Nyresvikt-Anemi
Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi Bård Waldum-Grevbo, overlege, post.doc Nyremedisinsk avdeling, OUS Ullevål Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Kasuistikk Kvinne 75 år kommer til første time
DetaljerHjertesvikt Kull II B, høst 2007
Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks
DetaljerCardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
DetaljerKardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS
Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling
DetaljerHjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?
Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerLVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet
LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk
DetaljerBetydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS
Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography
DetaljerAtrieflimmer Philipp Oursin mars 2015
Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal
Detaljer2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE
NCS KVALITETSUTVALGET 2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE http://eurheartj.oxfordjournals.org/content/ ehj/37/27/2129.full.pdf European Heart Journal
DetaljerHjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom
Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har
DetaljerHJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER
HJERTESVIKT SANDNESSJØEN 25 APRIL 2019 BÅRD SØILEN RÅDGIVER / INTENSIVSYKEPLEIER Disposisjon Generelt Symptomer og funn Diagnose, behandling Observasjon, oppfølgning Forløp, prognose Oppsummering Generelt
DetaljerDø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet
Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom
DetaljerKOLS definisjon ATS/ERS
KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons
DetaljerKan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?
Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET? AL-DON A randomized, double-blind, placebo-controlled, 9 month parallell group study of allopurinol to reduce left ventricular mass in living kidney donors Prosjektleder
DetaljerHypertensiv hjertesykdom
Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse
DetaljerDyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.
Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret
DetaljerKroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus
Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved
DetaljerAtrieflimmer: politiske bølger
Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt
DetaljerHjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi. Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand
Hjertesvikt Definisjon, diagnose, årsaker og patofysiologi Peter Scott Munk kardiolog Sørlandet Sykehuset Kristiansand 01.02.2018 Hjertefunksjon Pumper oksygen og næringsrikt blod ut til kroppen Hjertesvikt
DetaljerTx- Til hvem og når?
Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket
DetaljerKronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten
18 Kronisk hjertesvikt en utfordring for første- og annenlinjetjenesten av rune mo Kronisk hjertesvikt er en alvorlig tilstand med høy sykelighet og dødelighet. Pasienter med hjertesvikt opplever symptomer
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Indikasjon for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 15/10-18 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Behandling ved stabil koronarsykdom Medisinsk behandling
DetaljerDiabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015
Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %
DetaljerBruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb
Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom
DetaljerPrioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-
DetaljerNordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010
Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,
DetaljerUtredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling
Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011
DetaljerHvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?
Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim En ICD gjør ikke noe annet enn å forebygge plutselig død! Den gjør ikke noe med funkjsonsnivået.
DetaljerKardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling
Hjertesviktforum November 2016 Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling Geeta Gulati Lege i spesialisering kardiologi og stipendiat Kardiologisk avdeling Akershus universitetssykehus *ejeksjonsfraksjon
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerHjertesvikt Behandling
17.12.14 Hjertesvikt Behandling Morten Munkvik MD, PhD Hjertesvikt The heart is no longer able to deliver the amount of blood demanded by the metabolizing Dssue, or can do so only with an increased filling
DetaljerVurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt
Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,
DetaljerAtrieflimmer, Hjertesvikt,
Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose
DetaljerHypertrofi og hjertesvikt
Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal
DetaljerATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM
ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerHvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital
Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression
DetaljerDyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.
Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerAorta og mitralinsuffisiens
Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerOppfølging av pasienter med hjertesvikt
Oppfølging av pasienter med hjertesvikt Nina Fålun Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Førstelektor Master i klinisk sykepleie, Del I, Høgskolen i Bergen Kunnskap
DetaljerHjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet
Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerUCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug
UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen
DetaljerDiabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus
Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste
DetaljerMarevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital
Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert
DetaljerAortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen
Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens
DetaljerHypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD
Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:
DetaljerAkutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?
Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist
DetaljerStabil angina pectoris
Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt
DetaljerPraktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus
Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde
DetaljerErgometrisk stressekkokardiografi
Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi, Trondheim 2019 Helge Skulstad Seksjonsoverlege Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling, RH, OUS helsku@ous-hf.no Disposisjon
DetaljerNoe nytt innen hjertesvikt
Noe nytt innen hjertesvikt Marit Aarønæs OUS RH, UiO Norsk Hjertesviktforum 051110 Basert på Kliniske forsøk rapportert ved 1. ACC kongress mars 2010 2. ESC Heart Failure kongress juni 2010 3. ESC kongress
DetaljerAtrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken
Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker
DetaljerCardiac Exercise Research Group
Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)
DetaljerAntihypertensiv behandling
Antihypertensiv behandling Retningslinjer for primærforebygging av hjerte-kar sykdommer. Helsedirektoratet 2009 BJØRN GJELSVIK Fastlege, Tanum Legekontor Forsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Universitetet
DetaljerMedikamentell behandling av kronisk systolisk hjertesvikt - er det mulighet for forbedring?
Prosjektoppgave i medisin vår 2006 Medikamentell behandling av kronisk systolisk hjertesvikt - er det mulighet for forbedring? Av Gina Hetland og Camilla Kjellstad Larsen, kull H-02 Veileder: Jan Peder
DetaljerType 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?
Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor
DetaljerDiagnostikk og utredning av kronisk hjertesvikt
Kurs om koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 13.10.15 Diagnostikk og utredning av kronisk hjertesvikt Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Diagnostiske
DetaljerHT NYHA I II synkope
SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerHYPERTENSJON som risikofaktor. Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud
HYPERTENSJON som risikofaktor Praktisk hjerterehabiliteringsseminar 27.09.12 Assistentlege Ellen Julsrud Hva er blodtrykk? BT-måling Definisjon er av hypertensjon Behandlingsmål Årsaker til hypertensjon
DetaljerPolyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?
Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:
DetaljerVurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital
Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt
DetaljerLegemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513
Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere
DetaljerHYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS
HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj
DetaljerDødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015
Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn
Detaljer