Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling"

Transkript

1 Hjertesvikt Forekomst, etiologi, patofysiologi, behandling 2014 Lars Gullestad Definisjon Hjertesvikt er en tilstand med unormal struktur og funksjon av myokard som medfører at hjertets evne til å pumpe blod er utilstrekkelig til å møte vevenes behov for oksygen (eller kun ved økte fylningstrykk). 1

2 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Hvordan behandle pasient akutt Hvordan behandle pasient kronisk Kan utløsende årsak kureres Hvilke sosiale forhold spiller inn 2

3 CHF pat (millions) Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Epidemiology of CHF in USA Mortality from CHF > all deaths of cancer 4.7 mill pat with symp Aprox ½ mill new cases each year Prevalence 1% (50-59 y), > 10% > 80 year 3

4 Prevalence of CHF The Rotterdam study % N= Men Women Total A Mosterd Eur Heart J1999;20:447 Prevalence of heart failure in cross-sectional population echocardiographic studies and proportion of patients with preserved left ventricular systolic function JJ McMurray Lancet 2005;365:1877 4

5 Secular Trends in the Prevalence of Heart Failure with Preserved Ejection Fraction Owan T et al. N Engl J Med 2006;355: Incindence of heart failure The Framingham Study 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0, MEN 0 WOMEN D Levy N Engl J Med 2002; 347:1397 5

6 Age-Adjusted Hospitalization Rates for Heart Failure. National Hospital Discharge Survey, J Fang JACC 2008;52:428 Age-adjusted annual incidence of all first hospitalizations for heart failure in 19 Swedish counties over the period 1988 to 2000 in men and women Schaufelberger, M. et al. Eur Heart J : Copyright restrictions may apply. 6

7 The costs of chronic heart failure Country Cost % Health care budget US (2000) $ 20 billion France (1990) FF 11.4 bill UK (1990) 360 mill The Netherland (1994) Nwe Zealand (1990) NLG 654mill NZ$73 mill Sweden (1996) SK 2.6 bill 2 74 %hospital Working hypothesis of heart failure. 7

8 Venstre ventrikkel remodelering omfatter: Myocytter: endret biologi Excitasjon-kontraksjon kobling MHC gen ekspresion Β-receptor desensitivisering Hypertrofi Myocytolyse Cytoskjelett protein Endret Myokard Myocytt tap (necrose/apoptose) Endret ekstracellulær matriks Endret Ventrikkelgeometri Dilatasjon Øket sfærisitet Veggfortynning Mitralklaff-insuff Progression of heart failure ACC/AHA CHF guidelines Stage A At risk (HT,DM) Stage B Progression of CHF Genetisk anlegg Miljø Hormoner Immunsystem No symp (LVH) Stage C, Symptoms Stage D ACC/AHA guidelines JACC 2001 Severe symptoms 8

9 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Årsaker til hjertesvikt Koronar hjertesykdom Kardiomyopati Hypertensjon Klaffefeil Andre 9

10 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig Validity of HF diagnosis % 88 patients with CHF in general practice in Eastern Finland 10 0 Definitive Ulikely J Remes Eur Heart J 1991;12:315 10

11 Diagnose ved hjertesvikt HFrEF Symptomer på HF Typiske funn på HF Redusert EF HFpEF Symptomer på HF Typiske funn på HF Normal eller lett redusert EF Relevante strukturelle endringer i myokard ESC guidelines 2012 Diagnostiske tester ved HF EKG Laboratorieprøver, inkl Troponin, BNP/proBNP,hsCRP Rtg thorax Imaging Ekko, MR Funksjonstest: VO2, 6 min gangtest Koronar angiografi Høyre kat, Biopsi Genetisk testing 11

12 Objektive undersøkelser nyttige i ekskludering av CHF Normalt EKG +++ Normalt Rtg Thorax + Normal Ekko +++ Normal arbeidsbelastning +++ Normal myokardiale peptider +++ Normal kateterisering ++ Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig 12

13 Utløsende årsak/forværring av HF Kardiale Ischemi (ofte stum) Atrieflimmer Abdre arrytmier Bradykardi Eksessiv preload reduksjon (diuretika, ACE-I) Ikke-kardial Non-compliance Andre medikament (NSAIDs) Alkohol Nyresvikt Infeksjon Lungeemboli Thyroidea Anemi Non-kardiale lidelser ved CHF n= Medicare HT DM KOLS Øye Kol CI Gon Thyr JM Braunstein JACC 2003;42:

14 Risiko for hosp ved CHF etter antall andre sykdommer (ACSC=kan forhindres) J.B.Braunstein,MD, J Am Coll Cardiol 2003;42:1226- Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Har pasienten hjertesvikt Hva er årsak Hva behøves for å bekrefte diagnose Hva er utløsende faktor Hvor uttalt er svikt, hvordan er kort og langtidsprognose Bruker pasient medikament som er uheldig 14

15 Mortality at 1 year after first diagnosis of CHF in Ontario >75 Total N= Male Female Vowinkel et al J Cardiac Failure 2000 Overlevelse vedhjertesvikt sammenlignet cancer Bryst-ca Prostata-ca Colon.ca CHF 1 år 2 år 3 år 15

16 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Hvordan behandle pasient akutt Hvordan behandle pasient kronisk Kan utløsende årsak kureres Hvilke sosiale forhold spiller inn Akuttbehandling Justere diuretika Intravenøs applikasjon Skifte til bumetanid Legge til thiazid Nitroglyserin intravenøs Andre vasodilatorer Positive inotrope stoffer 16

17 Sentrale spørsmål ved hjertesvikt Hvordan behandle pasient akutt Hvordan behandle pasient kronisk Kan utløsende årsak kureres Hvilke sosiale forhold spiller inn Målsetting ved behandling Bedre symptomer og livskvalitet Forebygging Forebygge/behandle sykd som ga CHF Hindre overgang asymptomatisk til symptomatisk svikt Redusere morbiditet Sykehusinnleggelser Livskvalitet Redusere mortalitet 17

18 Ikke medikamentell behandling Vektreduksjon Røykestopp Redusere/stoppe alkoholforbruk Væskereduksjon (1.5-2 l/d) Saltrestriksjon Fysisk aktivitet/trening Influensa/pneumokokkvaksine Opplæring av pasient og pårørørende Generelle råd Hva er HF og hva skyldes symptomer Årsaker til hjertesvikt Hvordan gjenkjenne symptomer Hva gjør man når symptomer kommer Vekt Rasjonale for behandling Betydningen av compliance Røykestopp Prognose 18

19 Medikamentell behandling ACE-hemmere/ARB ß-blokkere Aldosteronblokkere Diuretika Digitalis Antikoagulantia Warfarin, ASA Statiner Tilnærming 5 ulike kasus med ulik etiologi, fenotype og alvorlighetsgrad KASUSTIKK NUMMER 1 Pasienten er en 42 år gammel kvinne. Gift. Frisk familie. Røykt ca. 10 sigaretter daglig i 20 år. Tidligere stort sett frisk. Bruker P-pille, ellers ingen faste medisiner. Hun har det siste året fått en lett funksjonsdyspnoe, funksjonsklasse 2. Hun gikk til egen lege som hørte knatrelyder på lungene og mente det kunne foreligge en lungebetennelse eller en astma. Hun fikk antibiotika uten effekt og fikk også beta-2-agonist som inhalasjonspreparat uten at dette hadde noen vesentlig effekt. Funn: God AT, H:160, Vekt 70, BT 130/90, normal org status 19

20 Undersøkelser Lab: Hb 13.5, kreatinin 84, normale elektrolytter, NT-proBNP 105 pmol/l EKG: SR, puls 85, QRS 110 ms, uspesifikke ST-T forandringer Ekko: dilatert VV (6.5 cm i diastole, systole 5.4 cm. Hypokinesi i fremre vegg, EF 35%) Maks VO 2 : 1,6 l/min = 23 ml/kg/min Rtg Thoraks: lett forstørret hjerte, eller ua Koronar angiografi: normale koronarkar Diagnose: dilatert CMP. Hvilken behandling? ACEI SURVIVAL 0.8 PROBABILITY OF DEATH p< Placebo p< Enalapril 0.1 CONSENSUS 0 0 N Engl J Med 1987;316: MONTHS

21 Clinical trials outcome data on ACEinhibitors ACE-hemmere: Retningslinjer i praksis ACE-hemmere bør gis til alle pas med CHF som kan tolerere disse Dosen bør titreres opp mot anbefalt dose Lav dose forbeholdes kun de som ikke tolererer høyere dose Angiotensin II blokkere reserveres for pasienter som er intolerant for ACEhemmere 21

22 ACE hemmere: forsiktig/henvisning til sykehus Ukjent årsak til CHF SBT<100 mmhg Serum Kreatinine > 130 µmol/l Natrium < 130 mmol/l Uttalt hjertesvikt Klaffesykdom ACE hemmere: Dose Medikament Startdose Vedlikehold Captopril 6.25 mg x mg x 3 Enalapril 2.5 mg x 1 20 mg x 1 Lisinopril 2.5 mg x 1 20 mg x 1 Ramipril mg x1 5 mg x 2 22

23 Survival US Carvedilol Programme Carvedilol (n=696) Placebo (n=398) Risk reduction=65% p<0.001 b blockers in heart failure all-cause mortality Days Packer et al (1996) Survival Risk reduction=34% p< CIBIS-II Bisoprolol Placebo Mortality (%) MERIT-HF Placebo Metoprolol CR/XL Risk reduction=34% p= Time after inclusion (days) CIBIS-II Investigators (1999) Months of follow-up The MERIT-HF Study Group (1999) Retningslinjer i praksis Alle bør ha betablokkere Adekvat opptrapping og sluttdose 23

24 Dosevalg for betablokkere Medikament Startdose Vedlikehold Carvedilol x x 2 Metoprolol CR/XL x x 1 Bisoprolol 1.25 x 1 10 mg x 1 Start low- go slow Potensielle problem ved oppstart av ß-blokkere Forværret svikt Våt pasient: øk diuretika Hypotensjon Tørr pas: Redusere diuretika/ace-i Lett forværrelse ofte i starten-bedring etter 6-8 uker Bradykardi: tilsiktet, gir sjelden symptom 24

25 Kasus II Dette er typisk pasienter som har en kjent HF der sykdommen progredierer med økende symptomer (NYHA klasse III), ytterligere reduksjon av venstre ventrikkel funksjon (EF 20-30%), med stigende BNP/proBNP. Alternativt kan bildet ha preg av mer akutt forverring. Hva gjør du? Medikamentell tilleggsbehandling Diuretika Aldosteronantagonist RALES: gruppe III-IV (spironolactone) Ephesus: postinfarkt HF (eplerenone) Emphasis-HF: gruppe II-III (eplerenone) Antikoagulantia ASA: ved koronar hjertesykdom??? Warfarin: ved atrieflimmer, tidligere tromboemboli, strukturelle endringer i myokard Digitalis: ved atrieflimmer Statiner: ikke rutinemessig, subpopulasjoner 25

26 EMPHASIS-HF Zannad F et al. N Engl J Med 2011;364:11-21 ARB Alternativ dersom pasient er intolerant for ACE-I Aldosteronblokkere foretrekkes som 3 medikament etter ACE-I og betablokkere: Effekt på dødelighet Større reduksjon av morbiditet 26

27 Bruk av diuretika Effekt på mortalitet og morbiditet ikke studert Effekt på dyspnoe og ødemer Målsetting: Opprettholde idealvekt med lavest mulig dose Fleksibel dose Egenopplæring Andre medikament Ingen sikker effekt Vasopressin antagonister Endotelinantagionster Immunmodulerende Statin Medikament som må unngås Thiazoidinediones (glitazoner) De fleste CCB (unntatt amlodipine og felodipine) NSAID og COX-2 hemmere Tillegg av ARB eller reninhemmere hos pas som bruker ACE- I+aldosteronblokker 27

28 Event-free Survival CARE-HF All-Cause Mortality HR 0.64 (95% CI 0.48 to 0.85) CRT P =.0019 Medical Therapy 0.25 Number at risk CRT Medical Therapy Days Effekt av CRT Symptomer bedres Livskvalitet Arbeidskapasitet Funksjonsklasse Myokardfunksjon bedres Anti-remodelering LV-EF Morbiditet Sykehusinnleggelser Mortalitet 28

29 Gjeldene anbefaling for CRT. Pasienter med hjertesvikt i klasse III og IV NYHA klasse II, men QRS>150ms QRS bredde 120 ms Optimal medikamentell behandling EF 35% Kasus III: Diastolisk dysfunksjon 73 år gammel kvinne, med kjent hypertensjon, økende funksjonsdyspnoe over flere år, nå klasse III, nylig innlagt sykehus for akutt forværring. Lab: Hb 12.1, egfr 50 ml/min, probnp 75 pmol/l Rtg thoraks normalt stort hjerte EKG uspesifikke ST-T forandringer Ekko. Normalt stort hjerte, EF 55%, tegn på øket fylningstrykk 29

30 Kasus IV: Transplantasjonskandidat Følgende viktig å vurdere NYHA funksjonsklasse (vanligvis klasse IV) EF (vanligvis < 20 %) Graden av økt trykk i det lille kretsløp (det må ikke foreligge irreversibelt høyt trykk) Maksimalt oksygenopptak (vanligvis < ml/min/kg) Ingen kontraindikasjoner (alder > år, irreversibel lever-, nyre- eller lungelidelse, Ikke reversibel pulmonal hypertensjon, insulinkrevende diabetes med vesentlige senkomplikasjon, psykiske faktorer Kasus V:Andre Asymptomatisk pasient med dilatert venstre ventrikkel og redusert EF ACE-Hemmer evnt ARB Betablokkere Terminal pasient Hovedfokus lindre Analgetika/sedativa Slå av ICD? Antidepressiva? 30

31 Konklusjon HF er hyppig (1-3%, aldersavhengig). Høy morbiditet og mortalitet HF forstås best ut fra et biologisk perspektiv Behandling Egenbehandling Medikament: ACE/ARB+betablokkere+aldosteronantagonist CRT/ICD/Kirurgi Fysisk trening? 31

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt ESC 2016 September -16 Klassifisering Systolisk / diastolisk svikt eller; HF - REF / HF - PEF EF over eller under ca 40 % Epidemiologi 1-2 % av den voksne

Detaljer

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer

Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer Hjertesvikthva skal allmennlegen passe på? Utredning, behandling og oppfølgning. Marit Aarønæs MD, PhD Emnekurs i hjerte-karsykdommer 210317 Hjertesviktepidemiologi Europeiske prevalensdata 0,4-2% av

Detaljer

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt. Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad Medikamentell behandling av kronisk hjertesvikt Kurs Koronarsykdom og hjertesvikt 13/10-2016 Lars Gullestad Målsetting ved behandling Bedre symptomer og livskvalitet Forebygging Forebygge/behandle sykd

Detaljer

Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad

Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi. Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/ Lars Gullestad Kronisk Hjertesvikt Epidemiologi, etiologi og patofysiologi Kurs i koronarsykdom og hjertesvikt 13/10-2016 Lars Gullestad Disposisjon Epidemiologi Etiologi Patofysiologi Definisjon (Nytt) Hva er hjertesvikt

Detaljer

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Akutt lungeødem Behandling Sviktleie (Heve overkropp/senke bena) Oksygen Morfini.v. Nitroglyserin sublingualt så i.v.

Detaljer

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert

Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert vevsperfusjon og etter hvert Moderne hjertesviktbehandling Erik Gjertsen Sykehuset Buskerud HF Medisinsk avdeling Hjertesvikt Klinisk syndrom som karakteriseres av at hjertet ikke klarer å forsyne kroppen med nok blod Medfører redusert

Detaljer

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016

Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer. Dagens medisin 7/9-2016 Hjertesvikt og nye europeiske retningslinjer Dagens medisin 7/9-2016 Definisjon (Nytt) Algoritme for utredning (ny) «Hjertesviktpakke» 21 dager probnp >125pg/ml=15 pmol/l BNP >35 pg/ml=10 pmol/l Forebygge

Detaljer

NT-proBNP/BNP highlights

NT-proBNP/BNP highlights NT-proBNP/BNP highlights B-type natriuretisk peptid (BNP) og det N-terminale (NT) fragmentet av prohormonet til BNP er viktige hjertesviktmarkører. Peptidhormoner. Brukes for å bekrefte eller avkrefte

Detaljer

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006. Stein Samstad Hjertesvikt Klinikk for termin 1B 2006 Stein Samstad 1 Vår pasient Mann 58 år, tidligere røyker Familiær opphopning av hjerte-karsykdom 1986 Akutt hjerteinfarkt 1987 Operert med aortocoronar bypass og

Detaljer

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim

Hjertesvikt. Hos eldre og yngre. Britt Undheim Hjertesvikt Hos eldre og yngre Britt Undheim Disposisjon: Definisjon og diagnose Epidemiologi og prognose Etiologi Diagnostikk/utredning Behandling/oppfølging Spesielt hos eldre? Kommentarer, spørsmål

Detaljer

2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure

2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure Oslo 10.11.16 2016 ESC guidelines for the diagnosis and treatment of acute and chronic heart failure Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital HF guidelines Første HF guidelines 1995 (Dx) og

Detaljer

Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg.

Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg. RELIS Fagseminar 6.-7. november 2017 Hjertesviktbehandling diagnose, aksjonsgrenser og preparatvalg. Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Hva er hjertesvikt? Sviktende hjerte(pumpe)funksjon.

Detaljer

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14. Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Hypertensjon utredning og behandling torsdag 06.02.14 Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon Alder og vaskulær mortalitet Lancet 2002;360:1903-1913 Norsk nyreregister http://www.nephro.no/nnr/aarsm2012.pdf

Detaljer

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953

HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING. Haugesund Sjukehus 1953 HJERTESVIKT UTREDNING OG BEHANDLING Haugesund Sjukehus 1953 Definisjon av hjertesvikt 1. Symptomer på hjertesvikt i hvile eller aktivitet 2. Objektive funn av kardial dysfunksjon(systolisk eller diastolisk)

Detaljer

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014 FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier 22 MAI 2014 Hva er hjertesvikt? Når hjertets pumpefunksjon ikke svarer til kroppens behov, aktiveres ulike kompensasjonsmekanismer.

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis

Kurs i hjertesykdommer Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT. Kronisk hjertesvikt. Oppfølging i allmennpraksis Kurs i hjertesykdommer 30.11.17 Torfinn Endresen, spesialist allmennmedisin, lektor ISM UiT Kronisk hjertesvikt Oppfølging i allmennpraksis Forekomst Ca. 10% prevalens i befolkningen >70år 50 100.000 hjertesviktpasienter

Detaljer

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB

Hjertesvikt. Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB Hjertesvikt Jan Erik Nordrehaug Prof. K2, MOFA, UiB Definisjon hjertesvikt Strukturell og funksjonell svikt ved hjertet som leder til utilstrekkelig (i forhold til behov) organperfusjon Forekommer som

Detaljer

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg

Vedlegg II. Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg Vedlegg II Endringer til relevante avsnitt i preparatomtale og pakningsvedlegg 1 For preparater som inneholder angiotensinkonverterende enyzymhemmerne (ACEhemmere) benazepril, kaptopril, cilazapril, delapril,

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm 79 år gammel kvinne Osteoporose, artrose, DM type

Detaljer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer

Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Prioriteringsveileder - Nyresykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - nyresykdommer Fagspesifikk innledning - nyresykdommer I den voksne befolkningen i Norge har

Detaljer

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012 1 Befolkningsutvikling SUS 2 Befolkningsutvikling SUS Demografi hvor stor og aktuelt er utfordringen?

Detaljer

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi

Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi Hjertesvikt-Nyresvikt-Anemi Bård Waldum-Grevbo, overlege, post.doc Nyremedisinsk avdeling, OUS Ullevål Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo Kasuistikk Kvinne 75 år kommer til første time

Detaljer

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Kardiomyopatier Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS Læringsmål Hva er Kardiomyopati Klassifisering av Kardiomyopatier Etiologi, symptomer, anbefalt utredning og behandling

Detaljer

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet

LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon. Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet LVAD som varig behandling. Konsekvens av ny indikasjon Gro Sørensen VAD koordinator/intensivsykepleier Rikshospitalet Teknisk utvikling LVAD Pulsatile LVAD Store Mye lyd Kirurgisk traume Infeksjon Fysisk

Detaljer

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS 1 Søk k i litteraturdatabase (PubMed( PubMed): Echocardiography 102 241 treff Echocardiography

Detaljer

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015

Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 Atrieflimmer Philipp Oursin mars 2015 AF - aldersavhengig insidens AF-Morbiditet/mortalitet? Mortalitet: Slag : Ve. ventrikkel funksjon: Doblet Risiko økt x 5 Mer invalidiserende Uavhengig av permanent/paroxysmal

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Hjertesvikt Kull II B, høst 2007 Stein Samstad Klinikk for hjertemedisin 1 Hjertesvikt, hva er det? En tilstand der hjertet pumper for lite blod til å tilfredsstille vevenes behov Et klinisk symptomkompleks

Detaljer

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom Erlend Aune Overlege PhD Hjerteseksjonen, Sykehuset i Ves?old Hjertesviktpasienten jama.jamanetwork.com 1 Bakgrunn 30-60% av hjertesviktpasienter har

Detaljer

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm

Detaljer

2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE

2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE NCS KVALITETSUTVALGET 2016 ESC GUIDELINES FOR THE DIAGNOSIS AND TREATMENT OF ACUTE AND CHRONIC HEART FAILURE http://eurheartj.oxfordjournals.org/content/ ehj/37/27/2129.full.pdf European Heart Journal

Detaljer

KOLS definisjon ATS/ERS

KOLS definisjon ATS/ERS KOLS definisjon ATS/ERS - sykdom som kan forebygges og kan behandles - karakteriseres med luftveisobstruksjon som ikke er fult reversibel, den er vanligvis progredierende - abnorm inflammatorisk respons

Detaljer

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet

Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Dø av eller dø med? Om eldre, hjertesvikt og livskvalitet Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør og avtalespesialist i indremedisin og hjertesykdommer Den gamle (hjerte)pasienten Man skiller ikke mellom

Detaljer

Hypertensiv hjertesykdom

Hypertensiv hjertesykdom Hypertensiv hjertesykdom Eva Gerdts professor dr. med Klinisk institutt Universitetet i Bergen seksjonsoverlege Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Hypertensiv hjertesykdom Fellesbetegnelse

Detaljer

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront. Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret

Detaljer

Tx- Til hvem og når?

Tx- Til hvem og når? Tx- Til hvem og når? Norsk sosialdemokrati Likevekt, dvs at alle skal ha samme mulighet for å få organer Prioritere de med dårligst prognose ubehandlet? Prioritere de med best prognose behandlet? Hvilket

Detaljer

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten

Kronisk hjertesvikt. en utfordring for første- og annenlinjetjenesten 18 Kronisk hjertesvikt en utfordring for første- og annenlinjetjenesten av rune mo Kronisk hjertesvikt er en alvorlig tilstand med høy sykelighet og dødelighet. Pasienter med hjertesvikt opplever symptomer

Detaljer

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kroniske lungesykdommerkonsekvenser for hjertet Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus Kasusitikk 27 år gammel kvinne tidligere frisk Dyspnoe i NYHA III-IV; brystsmerter ved

Detaljer

Atrieflimmer: politiske bølger

Atrieflimmer: politiske bølger Atrieflimmer: politiske bølger Mai 1991 under joggetur: Kortpustet Trykk i brystet Helikopter til Bethesda Naval Hospital EKG: AF 150/min. Tx: digitalis, procainamide og warfarin. Elektrokonvertering planlagt

Detaljer

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish?

Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt. En verden i utvikling! Indikasjon. Tok våre amerikanske venner notis av Danish? Hvorfor ICD?? ICD og/eller CRT ved hjertesvikt Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim En ICD gjør ikke noe annet enn å forebygge plutselig død! Den gjør ikke noe med funkjsonsnivået.

Detaljer

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015

Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner. Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes type II og hjerte- og karkomplikasjoner Diabetes forum 23 og 24 april 2015 Diabetes og hjertesykdom Forekomst Mekanismer Diagnose Behandling Dødsårsaker hos type 2 DM (n=1694 dødsfall) 60 50 %

Detaljer

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015)

Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - nyresykdommer (gjelder fra 1. november 2015) Publisert 27.2.2015 Sist endret 12.10.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient-

Detaljer

Hjertesvikt Behandling

Hjertesvikt Behandling 17.12.14 Hjertesvikt Behandling Morten Munkvik MD, PhD Hjertesvikt The heart is no longer able to deliver the amount of blood demanded by the metabolizing Dssue, or can do so only with an increased filling

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-17 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling Ketil Lunde Overlege, PhD Kardiologisk avdeling OUS Rikshospitalet Bakgrunn 53 millioner europeere med DIA i 2011

Detaljer

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling

Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling Hjertesviktforum November 2016 Kardio-onkologi, hjertebivirkning av brystkreftbehandling Geeta Gulati Lege i spesialisering kardiologi og stipendiat Kardiologisk avdeling Akershus universitetssykehus *ejeksjonsfraksjon

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 5/10-15 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010

Nordlandspasienten. Kardiologiske problemstillinger KTL10.02.2010 Nordlandspasienten Kardiologiske problemstillinger Forekomst, diagnostikk og behandling av atrieflimmer Forekomst Diagnostiske muligheter Rytmekontroll vs frekvenskontroll Antikoagulasjon? Matteus kap.7,

Detaljer

Hypertrofi og hjertesvikt

Hypertrofi og hjertesvikt Hypertrofi og hjertesvikt Stein Olav Samstad Avdeling for Hjertemedisin og Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 1 Myocardhypertrofi Primær = kardiomyopati Sekundær til Hypertensjon Systemisk Pulmonal

Detaljer

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt -resultater fra NORDISTEMI Nisha, Sigrun Halvorsen, Pavel Hoffmann, Carl Müller, Ellen Bøhmer, Sverre E. Kjeldsen, Reidar Bjørnerheim Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Atrieflimmer, Hjertesvikt,

Atrieflimmer, Hjertesvikt, Hjertesykdommer Angina, Hjerteinfarkt, Atrieflimmer, Hjertesvikt, Lungeødem, ACB/ventil-opr., Pacemaker v/else Aune 1 Angina - AP O2 behovet er større enn tilbudet ischemi Årsak Aterosklerose Trombose

Detaljer

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy

Detaljer

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt

Oppfølging av pasienter med hjertesvikt Oppfølging av pasienter med hjertesvikt Nina Fålun Fag- og forskningssykepleier, Hjerteavdelingen, Haukeland universitetssjukehus Førstelektor Master i klinisk sykepleie, Del I, Høgskolen i Bergen Kunnskap

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital

Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus. Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Hvilke kliniske konsekvenser bør vi trekke av HOPE i sykehus Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling St.Olavs Hospital Ramipril and Vasoprotection, Part 1, slide 2 Preventing CVD Atherosclerosis progression

Detaljer

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad

KOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer

Detaljer

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront.

Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» hjertefunksjonen bli forbedret ved å aktivere septum og laterale vegg synkront. Dyssynkroni Resynkronisering ved hjertesvikt «CRT» Ole Christian Mjølstad Klinikk for Hjertemedisin St. Olav Trondheim Ved hjertesvikt og intraventrikulær dyssynkroni kan hjertefunksjonen bli forbedret

Detaljer

Aorta og mitralinsuffisiens

Aorta og mitralinsuffisiens Aorta og mitralinsuffisiens Ekkokardiografisk screening og tips Ekkogrunnkurs UNN januar 2014 Henrik Schirmer, Hjertemed.avd. Krav transthorakal ekkokardiografi: MÅ-krav: Standard innsyn (probeføring)

Detaljer

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,

Detaljer

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM ATRIEFLIMMER Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM Hva viser EKG? ATRIEFLIMMER - FOREKOMST 2% av den voksne befolkning. Økende? 0,5% i gruppen 50-59

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2017 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug

UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning. Jan Erik Nordrehaug UCS monitorering, komplikasjoner og etteroppfølgning Jan Erik Nordrehaug Monitorering Daglig arytmimonitorering og auskultasjon de første 2 dager Mest vanlige arytmier: - ventrikulær ekstrasystoli (ingen

Detaljer

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken

Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted. Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Atrieflimmer/flutter fra en fastleges ståsted Fastlege Trygve Kongshavn Avd sjef PKO Vestre Viken Disposisjon Definisjon, forekomst, symptomer, funn, diagnostikk, behandling, henvisning To kasuistikker

Detaljer

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital

Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital Marevan etter akutt koronarsyndrom- Waris II St. Olavs Hospital v/ Stig A. Slørdahl Hjertemedisinsk avdeling, St. Olavs Hospital/ ISB, NTNU Trondheim Advocatus Diaboli Viktig embede hos paven Etablert

Detaljer

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus

Diabetes nefropati. En mikroangiopatisk komplikasjon. Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Diabetes nefropati En mikroangiopatisk komplikasjon Bård Waldum-Grevbo Nefrolog, overlege Medisinsk avdeling Diakohjemmet sykehus Kronisk nyresykdom definisjon Forekomst CKD > 10 % av befolkningen De fleste

Detaljer

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Aortastenose Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen Medisinsk leder Noninvasiv billeddiagnostikk Haukeland Universitetssykehus Aortastenose - læringsmål Hva er AS og hva

Detaljer

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD

Hypertensjon. Njord Nordstrand MD, PhD Hypertensjon Njord Nordstrand MD, PhD Oppsett Definisjoner Hypertensjon Målemetoder Prevalens Hva kjennetegner pasienter med hypertensjon Kardiovaskulær risiko Behandling Myter Definisjoner Wikipedia:

Detaljer

Ergometrisk stressekkokardiografi

Ergometrisk stressekkokardiografi Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens

Detaljer

Medikamentell behandling av kronisk systolisk hjertesvikt - er det mulighet for forbedring?

Medikamentell behandling av kronisk systolisk hjertesvikt - er det mulighet for forbedring? Prosjektoppgave i medisin vår 2006 Medikamentell behandling av kronisk systolisk hjertesvikt - er det mulighet for forbedring? Av Gina Hetland og Camilla Kjellstad Larsen, kull H-02 Veileder: Jan Peder

Detaljer

Stabil angina pectoris

Stabil angina pectoris Stabil angina pectoris Medikamentell behandling. Indikasjoner for revaskularisering Kurs i Koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 10/10-16 Rune Wiseth St. Olavs hospital/ntnu 1 Angina pectoris - Trangt

Detaljer

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises?

Akutt nefrologi i allmennpraksis. - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Akutt nefrologi i allmennpraksis - Hva kan gjøres i allmennpraksis? - Hva bør akutthenvises? Maria Radtke, Nidaroskongressen 2015 Alfred 73 år Hypertensjonsbehandlet siden -03, Prostatabesvær, BPH påvist

Detaljer

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet Diagnostikk MYOKARDINFARKT Ekkokardiografiens rolle Myokardinfarkt? Lokalisasjon Venstre ventrikkel

Detaljer

Noe nytt innen hjertesvikt

Noe nytt innen hjertesvikt Noe nytt innen hjertesvikt Marit Aarønæs OUS RH, UiO Norsk Hjertesviktforum 051110 Basert på Kliniske forsøk rapportert ved 1. ACC kongress mars 2010 2. ESC Heart Failure kongress juni 2010 3. ESC kongress

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group

Cardiac Exercise Research Group Cardiac Exercise Research Group Hjertekurs - Testing 1 Trening ntnu.edu/cerg Helse Er treningsforskning viktig? - Inaktivitet førte til 9% av all prematur dødelighet som skjedde i verden i 2008 (5,3 mill)

Detaljer

Diagnostikk og utredning av kronisk hjertesvikt

Diagnostikk og utredning av kronisk hjertesvikt Kurs om koronarsykdom og hjertesvikt Trondheim 13.10.15 Diagnostikk og utredning av kronisk hjertesvikt Rune Mo Klinikk for hjertemedisin St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Diagnostiske

Detaljer

HT NYHA I II synkope

HT NYHA I II synkope SAa 0207 Noninvasiv bedømmelse av diastolisk funksjon fylningstrykk Teknikk og dokumentasjon M 50 år HT NYHA I II synkope KL130660 VV 5.4/3.0 cm, WT 1.3/1.3 cm EF 55% VA 28 cm 2 E 0.6 m/s A 0.4 m/s E Dt

Detaljer

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta?

Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? Type 2-diabetes og kardiovaskulær sykdom hvilke hensyn bør man ta? John Cooper Seksjonsoverlege, SUS Medisinsk leder Norsk diabetesregister for voksne Oslo 11.03.16 Mortalitet ved type 2-diabetes Hvor

Detaljer

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus

Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien. Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Praktiske erfaringer med bruk av antidot mot Pradaxa i RE-VERSE AD studien Kristoffer Andresen LIS indremedisin Drammen sykehus Generelt 4 pasienter inkludert ved Drammen sykehus Alle pasientene hadde

Detaljer

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka, 09.03.2015 Hva vet vi? Mulige årsaker Får pasienter med psykiske lidelser mindre behandling enn

Detaljer

Antihypertensiv behandling

Antihypertensiv behandling Antihypertensiv behandling Retningslinjer for primærforebygging av hjerte-kar sykdommer. Helsedirektoratet 2009 BJØRN GJELSVIK Fastlege, Tanum Legekontor Forsker, Allmennmedisinsk Forskningsenhet Universitetet

Detaljer

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Analyse av hjertemarkører på 1-2-3. Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives. Analyse av hjertemarkører på 1-2-3 Troponin T, NT-proBNP og D-dimer Test early. Treat right. Save lives. cobas h 232 Resultater på 8-12 minutter Svært enkel prosedyre Pålitelige resultater med god korrelasjon

Detaljer

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb

Bruk av diuretika. Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Bruk av diuretika Nidaroskongressen 19/10-15 Lene Heramb Disposisjon Nyrefysiologi behandling av natrium Slyngediuretika, tiazider, litt om aldosteronantagonister. Hjertesvikt Hypertensjon Kronisk nyresykdom

Detaljer

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513

Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Legemiddelbruk hos eldre Dagskurs i sykehjemsmedisin, Hamar 140513 Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Ullevål For mye brukt For lite brukt ACE-hemmer Antitrombotika Betablokkere

Detaljer

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital Aortainsuffisiens - etiologi Degenerasjon av klaffen Forkalkning Kongenitt

Detaljer

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes» Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs hospital, Trondheim Hva kan vi oppnå: 1. Redusere sykelighet 2. Utvide komfortsonen 3. Øke livskvalitet 4. Motvirke

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin

Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller. Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS og hjertesvikt Likheter og forskjeller Kari Tau Strand Oanes Stavanger Medisinske Senter Spesialist i allmennmedisin Astma, KOLS, hjertesvikt Er dette en utfordring? Har disse tilstandene noe

Detaljer

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD

Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Side 16 av 43 Oppgave: MEDSEM5_LUNGE_V16_ORD Del 1: I 20-årsalderen fikk han diagnosen Mb.Bechterew, dvs. en leddsykdom som bl.a. reduserer bevegeligheten av thorax. Bortsett fra dette har han vært frisk

Detaljer

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II

Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Nefropati og diabetes Trond Jenssen MD, PhD Overlege/ professor II Cumulative insidence of diabetic nephropathy Hovind P, et al. Diabetes Care 2003;26:1258-64 Forekomst diabetisk nefropati 1:3 1:5 90-100

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil. Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil. Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet Årsak til cardial dysfunksjon Hjertesvikt - Infarkt - Infeksjon - Toksin - Genetisk

Detaljer

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn?

Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Polyfarmasi hos gamle gagn eller ugagn? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling OUS Et farmakologisk crescendo Sumerisk og asyrsik sivilisasjon ~ 2500 f.kr: Opium for analgesi 1785:

Detaljer

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Trening og atrieflimmer Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital Leon et al, JAMA 1987;258:2388-2395, Løllgen et al Int J Sports Med 2009;30(3):213-224 Physical activity and mortality 1 RR of cardiac death

Detaljer

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS

HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS HYPERTENSJON I ALLMENNPRAKSIS EIVIND MELAND, FASTLEGE OLSVIK LEGESENTER, PROFESSOR IGS 80 ÅR GAMMEL MANN FYSISK SVÆRT AKTIV, ANTIKOAGULERT FOR PAROKS. ATRIEFLIMMER Langsom utvikling av redusert nyrefunksj

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter

DIABETES MELLITUS TYPE II. og eldre pasienter DIABETES MELLITUS TYPE II og eldre pasienter INTRODUKSJON Økning av forekomst DM II siden folk lever lengre og blir mer overvektige Peak prevalence 60-74 år Fra 1995-2004 øket overall prevalence av DM

Detaljer

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller Inger-Lise Aamot Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St.Olavs Hospital Cardiac exercise research group, NTNU 1 Oversikt Anbefalinger

Detaljer

Familiær Middelhavsfeber (FMF)

Familiær Middelhavsfeber (FMF) www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:

Detaljer