Forslag til styret i Helse Vest Årlig melding 2014 for Helse Stavanger HF

Transkript

1 Forslag til styret i Helse Vest Årlig melding 2014 for Helse Stavanger HF 0

2 Innhold 1 Innleiing Visjon, verksemdside og verdigrunnlag Helse Hovudområde for styring og oppfølging i Helsefaglege styringsmål Aktivitet, økonomi og fag Tilgjengelegheit og brukarorientering Kvalitet og pasienttryggleik Personell, utdanning og kompetanse Forsking og innovasjon Opplæring av pasientar og pårørande Økonomiske krav og rammevilkår Økonomiske resultatkrav Endringar i driftskredittramma Investeringar Lån til investeringar Organisatoriske krav Beredskap og sikkerheit Endringar i lov om pasient- og brukerrettigheter Informasjonsteknologi og digitale tenester (ehelse) Utvikling av naudmeldetenesta Tiltak på personalområdet Tiltak på porteføljestyring Miljø og klima Laboratoriekodeverk Samhandling med Sjukehusapoteka Vest og Helse Vest IKT Styringsinformasjon Styringsparametrar Plandokument Utviklingstrendar og rammer Strategiar og planar i helseføretaket

3 1 Innleiing 1.1 Visjon, verksemdside og verdigrunnlag Styret i Helse Stavanger HF vedtok i styremøte (sak 049/13 B) Strategiplan for Helse Stavanger HF Strategiplanen er en revisjon av den strategiplan som styret vedtok for foretaket (sak 056/10 B). Den nye strategiplanen er i tråd med revidert strategiplan for helseregionen Helse 2020 vedtatt av styret i Helse Vest RHF Med henvisning til dette har strategiplanen formulert følgende: Visjon: Vi skal fremme helse og livskvalitet. Verdier: Respekt, kvalitet og trygghet. Overordnede mål: Trygge og nære sykehustjenester Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon. 1.2 Helse 2020 Helse Stavanger HFs reviderte strategiplan peker på følgende hovedutfordringer og muligheter: Behandlingskapasitet. Samhandling. Pasientsikkerhet - kvalitet og prioritering. Universitetssykehusfunksjonen. Bærekraftig fagmiljø struktur og arbeidsdeling. Ny teknologi endringsdriver og mulighetsskaper. Arealutvikling. Videre har foretaket utarbeidet strategier for å oppnå de overordnede mål for foretaket og helseregionen, jf. Helse Helse Stavanger HF har i revidert strategiplan vedtatt følgende strategiske satsingsområder knyttet til utfordringsbildet for foretaket: Tidlig intervensjon både innen psykiatriske og somatiske spesialisthelsetjenester. Rekruttere og beholde kompetent personell. Tilstrekkelig areal og teknologisk utstyr til god diagnostikk og behandling. Videreutvikling av universitetssykehuset fortsatt satsing på forsking, undervisning og innovasjon. Kvalitet og pasientsikkerhet Samhandling. Helseforetaket har i 2014 fulgt opp de nevnte satsingsområder med en rekke konkrete tiltak. Det kan her nevnes at det er lagt ned et betydelig arbeid i planleggingen av nytt sykehus. 2

4 Helse Stavanger HF har i 2014 deltatt i de regionale utredninger og prosjekter som inngår i oppfølgingen av Helse Hovudområde for styring og oppfølging i 2014 Vestlandspasienten.no Vestlandspasienten.no er Helse Vests pasientportal på internett, og er en del av helsenorge.no. Via portalen kan pasienter få oversikt over sine timeavtaler ved Helse Stavanger HF og kan kommunisere med avdelingene vedrørende timeavtalene. Portalen er utviklet som del av Alle Møter-prosjektet, som har hatt stort fokus i Helse Stavanger HF og regionen i Helse Stavanger HF har hatt en særskilt rolle i utviklingen av Vestlandspasienten.no og var første foretak i Helse Vest som tok portalen i bruk, 29. januar Foretaket har gjennom hele året bidratt til videre utvikling, testing og tilbakemeldinger. Foretaket opplever at flere og flere pasienter tar Vestlandspasienten.no i bruk, og ser også en stadig økende bruk av funksjonaliteten i portalen. Helse Stavanger HF har hatt, og vil fortsatt ha, et vedvarende fokus på å gjøre portalen kjent for publikum. Pasienttryggleik Implementeringen av de ulike innsatsområdene i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet, samt andre pasientsikkerhetstiltak, er godt i gang i foretaket. Det jobbes med å ferdigstille kvalitetsindikatorer for samtlige innsatsområder, for å kunne synliggjøre resultat av tiltak og definere forbedringsområder. Antall skader målt ved systematisk journalgjennomgang (GTT) følges kontinuerlig. Betre oppgåvedeling Helse Stavanger HF har fokus på bedre oppgavedeling. I forbindelse med det regionale prosjektet «Alle møter» er det iverksatt arbeid i flere avdelinger. Legepersonell ved åtte avdelinger i foretaket planlegger i dag oppgavefordeling i arbeidsplanleggingssystemet Gat og har integrasjoner mot Dips og Orplan samt visning i outlook og på intranettsidene sine. Hvilke integrasjoner som blir brukt varierer fra avdeling til avdeling. I tillegg er det arbeidet særskilt i to avdelinger med fokus på bedre planlegging og gjennomføring av poliklinikk. Den ene avdelingen kom i mål med denne prosessen i oktober 2014 og hadde den høyeste pasientaktiviteten hittil i år i den måneden til tross for avvikling av høstferie. Avdelingene planlegger både legeressurser og pasienttimer lengre fram enn før. Omlegging er krevende ressursmessig. Det er fortsatt en del arbeid som må gjøres både når det gjelder ytterligere forbedringer av datasystemene, å tildele time ved første gangs henvisning, avklaring av fravær fram i tid med mer. Det blir gitt tilbakemelding om bedre oversikter og færre samtidige konflikter. I tillegg til prosjektet «Alle møter» jobbes det med andre å bedre oppgavedelingen mellom yrkesgruppene og på tvers av avdelinger. Intern service gjennom Forsyningsavdelingen ønsker å bidra til at de kliniske funksjonene opplever støttefunksjonene som gode og effektive. Oppgaveglidning anses som en mulighet for å bidra til å løse utfordringer med både nåværende og fremtidig ressursknapphet vi ser spesielt innenfor kliniske områder. 3

5 Ved flere avdelinger har sykepleiere overtatt enkelte legeoppgaver, og ved Kvinneklinikken har jordmødre gjort det samme. Pilotprosjekt ved ulike avdelinger har vist at det gir økt effektivitet å la servicepersonell ivareta større deler av forsyningsbehovene. Leverandørstyrt lager forenkler forsyningen gjennom standardiserte løsninger og danner basis for forsyningskonsept. Servicemedarbeidere organiseres i forsyningsteam som dedikeres mot egne områder for å skape nærhet og trygghet til behovsstiller. For de kliniske avdelingene betyr denne strukturen normalt at en bruker mindre tid til oppfølging og bestilling av varer. Lagerbinding reduseres samtidig som tilgjengelighet økes markant. For Intern service som leverandør gir dette bedre muligheter for rasjonell plukking og transport ved at en har bedre styring over leveranseprosessen og muligheter for koordinering av flere leveranser. Blant annet kan antall hasteordrer med små kvanta reduseres, slike ordrer er ofte tidkrevende både for behovsstiller og leverandør. Utvida opningstid for planlagt verksemd Ny avtale med Den Norske Legeforening åpner for utvidet arbeidstid. To av foretakets poliklinikker har allerede utvidet åpningstid. Foretaket vurderer fortløpende ut fra pasientbehov og rekrutteringssituasjonen om dagens åpningstid ved poliklinikkene skal utvides. Auke delen faste stillingar og etablere heiltidskultur Hovedregelen i Helse Stavanger HF er ansettelse i faste stillinger. Det arbeides kontinuerlig med å redusere bruken av midlertidige stillinger. Ved ledighet i midlertidige stillinger vurderes mulighetene for fast ansettelse. Psykisk helsevern og rusproblematikk Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har i 2014 satt i gang et omfattende prosjekt med å utvide sitt polikliniske tilbud i DPS-ene gjennom prosjektet «Mer hjelp på hjemmebane». Det vil medføre at mer av tilbudet til pasienter som i dag gis ved spesialavdelinger, ytes gjennom DPS, og med færre liggedøgn. I Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling (BUPA) omprioriteres det fra inneliggende behandling til økt tilbud for de minste i deres egne hjem. Tilgjengeligheten av foretakets rusfaglige tjenester (TSB) er styrket gjennom videreutvikling av ruskonsulenttjenesten på de somatiske avdelingene. Det er et rekordhøyt antall henvisninger til denne tjenesten angående pasienter som er innlagt i somatikken med rusrelaterte helseskader. Ventetider og fristbrot Hvis en ser utviklingen over de siste tre år har Helse Stavanger HF hatt en tydelig reduksjon i ventetider og fristbrudd. Foretaket har imidlertid i 2014 ikke maktet å oppfylle ventetids- og fristbruddmålene fullt ut. Vedrørende tiltak for å oppnå ventetidsmål og unngå fristbrudd så vises til pkt. 3.2 nedenfor. 4

6 Økonomi Helse Stavanger HF har også i 2014 hatt sterkt fokus på å oppnå resultatkravet for å frigjøre ressurser til å styrke kapasiteten og kvaliteten på pasientbehandlingen, til investeringer og forskning. De økonomiske resultatene per måned har vært positive nesten hele året, bortsett fra oktober og november som begge har vist store negative avvik. Foretaket arbeider nå aktivt for å redusere kostnadene og igjen komme på riktig nivå i resultatutviklingen. Den økonomiske prognosen til foretaket pr. november 2013 er fortsatt på et estimert resultat på kr. 60 mill. i Dette innebærer at resultatkravet på kr. 75 mill. ikke forventes oppnådd. IKT På IKT- området er de viktigste resultatene knyttet til innføring av Nasjonal Kjernejournal, eresept, TønSys samt fullført innføring av Talegjenkjenning i Somatikk. Oppfølging av samhandlingsreforma og samarbeid mellom profesjonar, verksemder og nivå Samhandlingsutvalget har fått et særlig ansvar for å følge opp lovpålagte avtaler mellom helseforetaket og kommunene. I den anledning er der opprettet tverrfaglige fagråd på tvers av nivåene som har som oppgave å gi tilbakemelding og innspill til revisjon av avtalene. Fagrådene rapporterer til samhandlingsutvalget. Kommunale ø-hjelp senger, utskrivningsklare pasienter og reinnleggelser er i tillegg faste tema i samhandlingsutvalget. Helse Stavanger HF har i likhet med de fleste andre helseforetak i landet foreløpig sett begrenset effekt av kommunale ø-hjelpsenger på innleggelsesfrekvensen. Det er nå en intensivert dialog med kommunene for å øke utnyttelsen av disse sengene i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen. Det årlige strategiske ledermøte mellom helseforetaket og kommunene ble avholdt i november 2014, med folkehelse og forebygging som tema. Kvalitet og innhald i tenestene Helse Stavanger HF har i 2014 prioritert følgende oppgaver: oppfølging av tiltak i pasientsikkerhetsprogrammet, tiltak innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, omstillingstiltak innen psykisk helsevern, tiltak for bedre kreftforløp, tiltak for bedre slagbehandling, oppfølging av samhandlingsreformen og tiltak for å redusere korridorpasienter spesielt i somatikken. Utvikling av barne- og ungdomspsykiatrien Foretakets BUPA har gjort omstruktureringer internt som har medført at en har lagt ned 4 sengeplasser, og omgjort stillingene til poliklinisk virksomhet. Dette har medført satsning med 6 stillinger til en ny sped- og småbarnsenhet, og 5 stillinger til et akutt ambulant team for ungdom. En har i tillegg styrket mulighetene for å arbeide systematisk med ettervern på utredningsposten for barn, og styrket natt for sengepostene for ungdom. Omstruktureringen har også medført at vi fått godkjent flere fellesfaglige stillinger som refusjonsberettigete stillinger, og gitt grunnlag for økte inntekter til BUPA. 5

7 I 2014 ble Transkulturelt senter lagt til BUPA, med et oppdrag om å gi tilbud til flyktninger og asylsøkere, og ha et spesielt fokus på likeverdige tjenester for befolkningen som får tjenester fra HF Stavanger. Dette er et prosjekt som er finansiert fra Helse Vest RHF ut 2015 med fire fagstillinger og en merkantil stilling. Rekruttering og kompetanseutvikling Helse Stavanger HF har gjennomført analyser som gir god oversikt over behov for fremtidig personell. Det fremkommer av analysen at foretaket også fremover kan få rekrutteringsutfordringer når det gjelder sykepleiere, spesialsykepleiere, bioingeniører, enkelte legespesialiteter, samt annet nøkkelpersonell. Foretaket har mange søkere til ledige LIS-stillinger samt rekrutterer godt når det gjelder nyutdannede psykologer. Dette danner et godt utgangspunkt når det gjelder utdanning av spesialister. Et godt og tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene er viktig for å sikre at foretaket har rett kompetanse til å møte fremtidens utfordringer i spesialisthelsetjenesten i regionen. Tiltak som kan medføre økning av studiekapasitet og bedring av studiefullføringsgrad er viktige tiltak å prioritere i årene fremover. Det er svært viktig at utdanningskapasiteten for sykepleiere økes for å sikre tilstrekkelig antall sykepleiere i årene fremover. Tilgang på bolig og lønnsnivået i foretaket sammenlignet med det private næringslivet og kommunene i Stavangerregionen, er også viktige faktorer når det gjelder rekrutteringsutfordringer for Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF har en omfattende undervisningsaktivitet. I overkant av 1500 studenter og lærlinger er registrert i løpet av året. Dette er et viktig tiltak for å sikre fremtidig rekruttering. Avdelingene/divisjonene har i stor grad utarbeidet kompetanseplaner. Se også pkt. 3.4 Benchmarking og faglege revisjonar Det er gjennomført to faglige revisjoner regionalt i Tema for fagrevisjonene var «Behandling av hjerneslag» og «Akutt behandling av KOLS». Revisjonene rettet seg mot henholdsvis slagenheten og lungeseksjonen i Helse Stavanger HF. Resultatene fra revisjonene følges opp i de berørte divisjoner i foretaket. Ventetid, auka kapasitet og kompetanse innanfor kreftområdet Helse Stavanger HF har stort sett akseptable ventetider til undersøkelse og behandling for pasienter som er henvist på grunn av påvist eller sterk mistanke om kreft. Det er forløpskoordinator for de største kreftgruppene (bryst-, colorectal- og prostatakreft). For de øvrige kreftformer fungerer ansatte som koordinatorer i deler av sine stillinger. Det er i løpet av 2014 opprettet nye stillinger i patologi, radiologi og medisinsk gastroenterologi, men det er fortsatt kapasitetsutfordringer i disse fagområdene. Pasienter i kreftforløp prioriteres og fristene blir derfor stort sett overholdt for disse pasientgruppene. 6

8 3 Helsefaglege styringsmål Helse Stavanger HF viser til rapportering på de enkelte styringsmål som inngår i denne meldingen. Helseforetaket har på anmodning deltatt med fagfolk og kompetanse i regionale og nasjonale utredninger. Helseforetaket har deltatt i regionalt prosjekt med sikte på etablering av minst ett tverrfaglig diagnosesenter for pasienter med uavklart tilstand i hvert helseforetak. Det tas sikte på oppstart av et slikt senter i foretaket i Helse Stavanger HF har i 2014 i samarbeid med kommunene etablert senger for øyeblikkelig hjelp i kommunene Lund, Bjerkreim, Sola og Randaberg. Lund har etablert tilbud i Sørlandet sykehus HF, avd. Flekkefjord for innbyggere sør i kommunen. Øvrige pasienter fra Lund får tilbud på Helse Stavanger HF, avd. Eigersund med Eigersund som vertskommune. Sistnevnte tilbud vil også fra 2015 omfatte pasienter fra Sokndal kommune. Bjerkreim kommune har etablert en seng på sjukeheimen i Bjerkreim. Sola og Randaberg kommuner har etablert til sammen tre senger i Stavanger kommunes tilbud på Stokka sykehjem. Det etablert dropout-team for rusavhengige i Helse Stavanger HF. Helse Stavanger HF ved Avdeling for blod- og kreftsykdommer er foreløpig involvert i IPIstudien som er den ene av dem Helse- og omsorgsdepartementet har bestilt. Rekruttering av pasienter pågår. 3.1 Aktivitet, økonomi og fag Mål 2014: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. Tabellen nedenfor viser aktiviteten hittil per november sett i forhold til budsjett og i forhold til

9 Resultat hittil i år Resultat hittil i fjor Resultat hittil i år Budsjett hittil i år Innenfor somatikken har antall døgnopphold vært 1,1 % over budsjett og 1,3 % høyere enn fjoråret. Antall polikliniske konsultasjoner er 2,3 % over budsjettert nivå og 1,7 % høyere enn per november Antall dagopphold er 2,4 % over fjoråret. Den polikliniske aktiviteten økte også betydelig innenfor psykisk helse for barne- og ungdom, dvs. 7,6 %, og for voksne med 1,5 % i forhold til samme periode i Det var en reduksjon tilsvarende 4,7 % i forhold til 2013 på dette område innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Det er fortsatt kontinuerlig fokus på å sikre god pasientflyt og kvalitet i tilbudet. 3.2 Tilgjengelegheit og brukarorientering Avvik i antall mot budsjett Avvik i % mot budsjett Resultat hittil i fjor Mål 2014: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Endring fra i fjor Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som fremdeles venter på behandling ved utgangen av 2014 var 72 dager, fordelt på 56 dager for prioriterte og 95 dager for ventende uten prioritet. For behandlede pasienter var ventetiden ved årets slutt 68 dager fordelt på 63 dager for prioriterte og 77 dager for de uten prioritet. Endring fra i fjor % Somatikk Døgnopphold ,1 % ,3 % Dagopphold ,6 % ,4 % Polikliniske konsultasjoner ,3 % ,7 % Sum DRG-poeng ,3 % ,4 % DRG-poeng KMF ,7 % BUP 0 0 Døgnopphold ,2 % ,0 % Polikliniske konsultasjoner ,7 % ,6 % Sum liggedøgn ,7 % ,3 % VOP 0 0 Døgnopphold ,5 % ,9 % Polikliniske konsultasjoner ,9 % ,5 % Sum liggedøgn ,1 % ,9 % TSB 0 0 Døgnopphold ,8 % ,5 % Polikliniske konsultasjoner ,9 % ,7 % Sum liggedøgn ,4 % ,2 % Foretaket har følgelig samlet sett ikke helt nådd målet på ventetid på 65 dager gjennomsnittlig ventetid, men registrert en positiv utvikling. Samlet gjennomsnittlig ventetid for ventende innen somatikken i Helse Stavanger HF var 73 dager ved utgangen av For pasienter med prioritet var ventetiden 56 dager, og for pasienter uten prioritet 95 dager. 8

10 Ser en på de gjennomsnittlige ventetidene i Helse Stavanger HF for pasientene som startet somatisk behandling i desember 2014 var den 69 dager. For pasienter med prioritet var ventetiden 65 dager og for pasienter uten prioritet 78 dager. Samlet gjennomsnitt ventetid for ventende innen behandling i barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) var 39 dager ved utgangen av året. For pasienter som startet i desember 2014, var samlet ventetid på 57 dager i gjennomsnitt. Samlet gjennomsnittlig ventetid for alle ventende i Helse Stavanger HF innen psykisk helsevern for voksne var 76 dager ved utgangen av Ventetiden for ventende med prioritet var 57 dager og 100 dager for de uten prioritet. For pasienter som kom til behandling i Helse Stavanger HF i desember 2014 innen psykisk helsevern for voksne var samlet gjennomsnittlig ventetid 43 dager. Prioriterte pasienter hadde en gjennomsnittlig ventetid på 38 dager, mens ventetiden for pasienter uten prioritet var 58 dager. Samlet gjennomsnittlig ventetid for alle ventende i Helse Stavanger HF innen TSB var 40 dager ved utgangen av For pasienter som startet behandling i Helse Stavanger HF innen TSB i desember 2014 var samlet gjennomsnittlig ventetid 35 dager. Helse Stavanger HF har gjennomført og planlagt en rekke tiltak for å redusere ventetider, unngå fristbrudd og avvikle langtidsventende. Målet er at ingen pasienter skal vente mer enn et år før ventetiden blir avsluttet. Foretaket har nå svært få langtidsventende. Kapasitetsproblemer - hovedsakelig rekrutteringsvansker - ved enkelte enheter er en viktig årsak til at det fortsatt er noen fristbrudd og at ventetidsmålet ikke er nådd. Tiltakene omfatter: Et viktig tiltak for å redusere ventetidene i Helse Stavanger HF har i 2014 vært å benytte Helse Vest RHFs avtale om kjøp av operasjonskapasitet på lavt prioriterte områder, vesentlig åreknuteoperasjoner hos private aktører. Det er per desember 2014 nesten ingen av disse som har ventet over ett år. Generelt tiltak for å rekruttere og beholde spesialister. Bl. a. arbeides det aktivt for å rekruttere urologer som er ett av fagområdene med kapasitetsutfordringer. Prioritering av nye legestillinger til områder med kapasitetsutfordringer. Det er i løpet av 2014 opprettet nye stillinger i patologi, radiologi og medisinsk gastroenterologi. Økt poliklinisk aktivitet og utvidet dagarbeidstid i utvalgte fagområder. Bruk av ekstraordinær aktivitet særlig innen gastromedisin, lungemedisin, urologi og ortopedi som har lengst ventetider og flest fristbrudd. Redusere antall kontroller der dette ikke er faglig godt begrunnet for å frigjøre tid til nyhenviste pasienter. Innarbeide veiledende antall kontroller/oppfølging i standardiserte prosedyrer, behandlingsplaner og definerte behandlingsforløp. Gjennomføring av delprosjekter med utgangspunkt i det regionale prosjektet «Alle møter» - for å sikre at flest mulig pasienter møter opp til poliklinisk avtale bl.a. SMS-varsling. 9

11 Der ovenstående tiltak ikke er tilstrekkelige - fortsatt å henvise pasienter til andre sykehus som har ledig kapasitet og private avtalespesialister og andre private aktører som har avtale med Helse Vest. Ingen fristbrot Siden 2010 har det vært en reduksjon i fristbrudd ved Helse Stavanger. I 2014 var antall fristbrudd lavest per utgangen av mars med 53 fristbrudd. Etter dette har det dessverre vært en liten økning fram mot sommeren og en noe større økning etter sommerferieavviklingen. Etter sommeren har det vært et ganske jevnt nivå på ca. 260 fristbrudd. Antall fristbrudd for ventende er ved utgangen av desember Flest fristbrudd for behandlede og ventende pasienter er i Gastroseksjonen og Lungeseksjonen ved Medisinsk avdeling og ved Urologisk kirurgisk seksjon samt i psykisk helsevern for voksne. Tiltak for å unngå fristbrudd er langt på vei sammenfallende med tiltak for å oppnå ventetidsmålet, men det er i tillegg bl.a. etablert egne fokustiltak i forhold til fristbrudd. Det sendes fortsatt ut ukentlige analyser til divisjonene til hjelp for lederne. Det rapporteres ukentlig til adm. direktør og lederne på de fagområdene som har flest fristbrudd. Situasjonen gjennomgås i ledermøtene og en ser på avdeling hvor en ut fra ventelistesituasjonen har størst potensiale for framtidige fristbrudd. Flere avdelinger deltar i det regionale prosjektet «Alle møter» som bl.a. også skal sikre bedre langtidsplanlegging av legeressursene. I Psykiatrisk divisjon, Avdeling for unge voksne er det etablert ordning med rådgiver med særlig ansvar for behandlingsforløp innen TSB som er tilgjengelig for rådgivning og bistand for alle enheter for å unngå fristbrudd. Det gjennomføres jevnlige kalibreringsmøter mellom alle vurderingsenheter for å sikre ens praksis i vurderinger i henhold til prioriteringsforskriften. Redusert ventetid, auka kapasitet og god kompetanse innanfor brystrekonstruksjon for pasientar med brystkreft. Det skal rapporterast på dette innan 15. mai. Sjå kap. 9.3 for detaljar om rapportering. Alle pasienter får tilbud om operasjon uten ventetid utover den som er nødvendig av medisinske grunner. Rapport ble avgitt til Helse Vest RHF pr. 15. mai Alle ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdaterte månadleg Den siste offentlige publiseringen gir resultatene pr. 2. tertial Disse viser at: Helse Stavanger HF ligger nær landsgjennomsnittet og gjennomsnittet innen Helse Vest for psykisk helse (Helse Stavanger HF 91,7 %, landet 92,7 % og Helse Vest 91,2 %). For psykisk 10

12 helse voksne og barn/ungdom er Helse Stavanger HF 100 % (landet hhv. 96,3 og 93,3 %). Innen rus er Helse Stavanger HF 97,6 % (landet 95,1 og Helse Vest 96,5 %). Gjennom foretakets interne rapporteringsforum og lojal oppfølging i divisjonene i foretaket er det satt i verk ulike tiltak, over tid, som til sammen har bidratt til at ventetider på frittsykehusvalg.no er oppdaterte månedlig. Dette dreier seg om at: - Alle rapporteringsansvarlige i divisjonene har fått instruks om å sjekke status for oppdatering på innen den 15. dag hver måned (unntatt juli). - Foretakets analyseavdeling har tilrettelagt en datastøtte for korrekt beregning av forventet ventetid. 80 % av kreftpasientane har starta behandling innan 20 dagar frå motteken tilvising Tilbakemeldingen fra divisjonene er at de fleste kreftpasienter får undersøkelse og behandling innen fristen. Gjennom den nasjonale rapporteringen på kvalitetsindikatorer (basert på NPR-data) er det for kreftformene tykktarmskreft, brystkreft og lungekreft ved siste publisering fremlagt data pr. 2. tertial 2014 som sier hvor stor andel av kreftpasientene som har fått oppstart på behandling innen anbefalt forløpstid på 20 dager. Resultatene for Helse Stavanger HF var en andel på henholdsvis 55,6 (tykktarmskreft), 63,2 (lungekreft) og 26,5 (brystkreft). Det er påfallende at andel med brystkreft som har startet behandling innen 20 dager er så lav. Dette er betydelig lavere enn tidligere og stemmer ikke med oppfatningen hos foretakets fagfolk. Det er derfor tatt kontakt med Helsedirektoratet ( ) og en har fått tilsendt datagrunnlaget for 2. tertial En avstemming av NPR- data mot våre egne data har avdekket noen feil og det er også avvik opp mot HDIR sine egne publiserte tall for denne indikatoren. Foretaket har orientert NPR om dette, men har foreløpig ikke fått noen forklaring på årsak til avvikene. Foretaket har iverksatt flere tiltak for å sikre at forløpstidene overholdes. Bl.a. er henvisende leger bedt om, via Praksisnytt, å merke henvisninger med «kreftforløp» ved tydelig mistanke om kreft. Dette følges opp av fastlegene i noe varierende grad. Videre har foretaket laget en rutine for at vurderende lege i aktuell avdeling skal merke henvisninger i DIPS med «kreftforløp». Dette blir i stor grad fulgt opp. Fra de kliniske avdelingene rapporteres det at alle henvisninger blir vurdert innen 1-2 dager. Utredningen starter også for de aller fleste pasienter med tydelig mistanke om kreft innen 10 dager. Alle barn med kreft og de aller fleste pasienter med gynekologisk kreft får rask utredning og oppstart av behandling innen fristen. De medisinske serviceavdelingene Avdeling for patologi og Radiologisk avdeling er nøkkelavdelinger i kreftdiagnostikken. Avdeling for patologi arbeider intensivt med løsninger for å få ned svartidene på prøver. Alle prioriterte prøver tar innen 2-5 dager. Det er kun enkelte få ikke prioriterte prøver som likevel kan inneholde kreft som kommer til forsinket behandling og der løfte om behandlingsstart innen 20 dager ikke kan overholdes. 11

13 Radiologisk avdeling har i 2014 blitt ytterligere styrket kapasitetsmessig styrket. Det er nå få inneliggende pasienter som venter > 1 døgn på spesialundersøkelser. Avdelingen tester nå ut Vestlandspasienten, og planlegger å etablere en funksjon som kreftkoordinator i Avdeling for radiologi som kan ta seg av samhandlingen med de kliniske avdelingene. Foretaket tar aktivt del i arbeidet med å få på plass pakkeforløp for kreftpasientene, noe som vil gjøre det lettere å følge opp pasientene, gi raskere behandling og bedre registreringsrutiner. Pakkeforløp for kreft ref. e-post fra Helse Vest RHF av Etablere forløpskoordinatorer i alle sykehusene som utreder og behandler kreftpasienter, og gi disse nødvendige fullmakter slik at forløpstidene kan overholdes. Forløpskoordinatorene for de fire første forløpene må være på plass før pakkeforløpene innføres fra januar Forløpskoordinatorene for de resterende skal være på plass i god tid før disse implementeres. De 4 første kreftforløpene har egne forløpskoordinatorer bortsett fra lungekreft hvor det er i ferd med å ansettes. Mange av de øvrige kreftformer har allerede forløpskoordinatorer på plass, stort sett i deltidsstilling kombinert med annen stilling/funksjon. Innenfor de resterende kreftformer planlegges det å opprette funksjonen i løpet av Sikre utrednings- og behandlingskapasitet i helseforetakene innen januar Utredningskapasiteten er stort sett tilstrekkelig. Radiologisk avdeling og Patologisk avdeling har generelt knapp kapasitet, men kreftpasienter blir prioritert og en overholder fristene. For pasienter med liten mistanke om kreft som likevel viser seg å ha kreft, kan det være problemer med å overholde ventetidene. Det er bekymring for kapasiteten på colonoskopi (medisinsk gastro). Helse Stavanger HF har derfor bedt Helse Vest RHF om bistand for å kjøpe kapasitet på dette området hos private tilbydere. Sikre en organisasjons- og ledelsesstruktur i helseforetakene som sørger for nødvendig samarbeid internt i det enkelte helseforetak, mellom ulike helseforetak og mellom helseforetak og fastlegene.» Internt i Helse Stavanger HF er det gode samarbeids og samhandlingsrutiner. I forbindelse med innføringen av pakkeforløp er det avholdt flere møter mellom alle de aktuelle avdelinger som er involvert i de 4 første pakkeforløpene for å avdekke evt. problemer/flaskehalser og for å sikre god «pasientflyt». Eksempelvis reserverer Radiologisk avdeling timer til de enkelte kreftforløp, og forløpskoordinator kan bestille time. Det legges opp gode rutiner for multidisiplinære teammøter internt i helseforetaket og mellom helseforetak når det er aktuelt. Gjennom PKO-ordningen og Praksisnytt vil en sikre god dialog og samhandling med primærhelsetjenesten og fastlegene. Det er gjennomført lokale pasienterfaringsundersøkingar på behandlingseiningsnivå (post / poliklinikk), resultata er offentleggjort på helseføretaka sine nettsider og aktivt følgt opp i tenesta Det er gjennomført interne pasienterfaringsundersøkelser i Psykiatrisk divisjon, Kirurgisk divisjon, Medisinsk divisjon, Avd. for blod- og kreftsykdommer og Divisjon for medisinsk 12

14 service. Disse undersøkelsene behandles i kvalitetsråd og følges opp. Resultater fra lokale pasienterfaringsundersøkelser blir også offentliggjort på foretakets nettsider. Det er i november 2014 gjennomført en regionalt initiert pasienterfaringsundersøkelse på ortopedisk poliklinikk. Ortopedisk avdeling har presentert resultatene, samt plan for oppfølging av disse for ledergruppen i Helse Stavanger HF. Resultatene vil bli offentliggjort på helseforetakets nettsider. Det er etablert brukarstyrte plassar i alle DPS og innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretak Helse Stavanger HF, Psykiatrisk divisjon har brukerstyrte plasser i alle DPS-er. Innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling har både Gauselskogen og Veksthuset brukerstyrte plasser. I perioder med svært høyt belegg har det imidlertid vært nødvendig å blokkere brukerstyrte plasser. Det er etablert fleire standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer for dei ulike fagområda Det er utarbeidet en rekke standardiserte pasientforløp i samsvar med nasjonale retningslinjer innen de ulike fagområder. Det er nå godkjent 41 pasientforløp i EQS. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre forløp og beskrivelse av disse bl.a. som følge av utviklingen i medisinsk teknologi (f. eks. fast-track metodikk). I 2014 er det særlig prioritert forløp innen kreftbehandling og ortopedi samt forløp som skal inn i den nye dagkirurgiske enheten. Det arbeides også med forløp innenfor slagbehandling og kardiologi. De nasjonale pakkeforløp innen kreft (30) vil etter hvert som de ferdigstilles bli bearbeidet og tilpasset lokale forhold og implementeres i Helse Stavanger HF. Psykiatrisk divisjon arbeider sammen med kommunene om å lage standardiserte pasientforløp for pasienter i Avdeling for unge voksne. Et standardisert pasientforløp for arbeid med gravide med rusproblemer og arbeid med pasienter i legemiddelassistert rehabilitering er under utarbeidelse av to ulike arbeidsgrupper der også kommuner deltar. Disse forløpene utvikles i samsvar med nasjonale retningslinjer og delavtale nr. 2a «Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser». Pasientforløpet for gravide ble ferdigstilt i desember 2014, og skal behandles i Samhandlingsutvalget ultimo januar Forløpet for pasienter i LAR vil bli ferdig etter høringer innen 1. mai Det er oppnemnt koordinator for pasientar med behov for komplekse eller langvarige og koordinerte tenester Koordinerende enhetsfunksjon for rehabilitering i Helse Stavanger HF har utarbeidet overordnet prosedyre for oppnevnelse av koordinator i helseforetaket. Koordinerende enhet gjennomfører også årlig dialogforum for opplæring og erfaringsutveksling for kontaktpersoner og koordinatorer. Ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa er det også utarbeidet interne retningslinjer for oppnevnelse og utøvelse av koordinatorrollen. Alle pasienter ved sengepost får oppnevnt koordinator. For pasienter med behov for komplekse, langvarige og koordinerte tjenester tilknyttet poliklinisk drift gjenstår nok noe implementering før målet er nådd. Barnehabiliteringen Østerlide har egen pasientkoordinator. I de sakene det er behov blir personen oppnevnt som koordinator. Andre fagansatte kan også være koordinator for en pasient, det betyr at det ikke bare er pasientkoordinator. Det er behov for utarbeidelse av 13

15 prosedyrer internt når det er hensiktsmessig å tenke koordinator inn i saken. Det er nødvendig å se på systemer som kan registrere at en pasient har koordinator. Svært mange av pasientene på Barnehabiliteringen Østerlide har behov for både komplekse og langvarige koordinerte tjenester. I tillegg er det etablert ordning med egne koordinatorer for pasienter med kreft. Pasientar og pårørande tar del i arbeidet med å definere målsetting og tiltak for pasienttryggleiksprogrammet Brukerrepresentant er medlem av programgruppen i det regionale Program for pasientsikkerhet. Status i pasientsikkerhetsprogrammet blir jevnlig fremlagt for Brukerutvalget i Helse Stavanger HF, sist i september måned Utvalget er invitert til å komme med innspill til hvordan reell brukermedvirkning kan sikres i de ulike innsatsområdene. Brukere blir i økende grad inkludert i forbedringsarbeid på avdelingsnivå, for eksempel i prosjektet «Reduksjon av overfylt blære» i Kvinneklinikken. Psykiatrisk divisjon, Veksthuset Rogaland (TSB) har deltatt i pasientsikkerhetskampanjen i forhold til overdoseproblematikk. De tiltak og erfaringer som er gjort er implementert i enheten og blir formidlet til andre deler av hele Avdeling for unge voksne og samarbeidspartnere både i kommuner og fengsel. 3.3 Kvalitet og pasienttryggleik Mål 2014 (alle helseføretak): Tiltakspakkane i pasienttryggleiksprogrammet og i «Program for pasienttryggleik i Helse Vest» inngår som ein del av den ordinære aktiviteten ved sjukehusa og resultata blir følgt opp i leiingslinja og brukte i forbetringsarbeid i dei kliniske einingane. I Helse Stavanger HF er det utarbeidet en plan for implementering av områdene i pasientsikkerhetsprogrammet, som strekker seg til programslutt i Dette inkluderer en tidsplan for spredning av tiltakspakkene, oppfølging av målinger og resultater, samt kompetanseheving i forbedringsmetodikk og implementeringsstøtte. Implementeringen følger oppsatt plan. Det gjenstår imidlertid betydelig arbeid for å sikre at målinger blir systematisk gjennomført og resultatene brukt i forbedringsarbeidet i divisjonene. Kvalitetsindikatorar og ventetider som blir rapportert til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sjukehusval, er rapportert på sjukehusnivå. Kvalitetsindikatorer og ventetider som blir rapportert til Helsedirektoratet, inkludert til fritt sykehusvalg, er rapportert på sykehusnivå. For alle aktuelle pasientar blir det rapportert inn til medisinske kvalitetsregistre med nasjonal status 1. Resultata blir nytta til regelmessig evaluering av klinisk praksis, systematisk forbetringsarbeid, arbeidet med pasienttryggleik og forsking. Resultata blir gjort tilgjengeleg for klinikarar, leiarar og pasientar. Helse Stavanger HF rapporterer data til alle nasjonale medisinske kvalitetsregistre. En del av rapporteringen utføres av Helse Vest IKT på vegne av Helse Stavanger HF. Det er etablert rutiner for kontroll av datakvalitet før og etter rapportering til nasjonale registre. 1 Det er per i dag 45 nasjonale medisinske kvalitetsregistre. Sjå 14

16 Helse Stavanger HF benytter data fra medisinske kvalitetsregistre i egenevaluering og kvalitetsforbedring. Resultater drøftes i divisjonenes kvalitetsråd. Kvalitet og pasientsikkerhet er faste agendapunkter på faglige møter i avdelingene, ledermøter i divisjonene og adm. direktørs ledermøter. Resultater blir også gjort tilgjengelig via Helse Vest RHFs og Helse Stavanger HFs publiseringer på nett for pasienter og brukergrupper. Helse Stavanger leverer minst tre kunnskapsbaserte fagprosedyrer til Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer i Prosedyreproduksjonen skal være samordna, velordna og tilpassa klinikarane, utan duplikat. Helseføretaka tilpassar og tar i bruk dei andre prosedyrane som er publisert på nettsida til Helsebiblioteket. Helse Stavanger HF har i 2014 startet en prosess med utvikling av kunnskapsbaserte behandlingsprosedyrer, og har etablert kontakt med Kunnskapssenteret og Helse Bergen HF for veiledning og fasilitering av prosessen. Helse Stavanger HF har følgelig i 2014 ikke klart å imøtekomme dette styringskravet. Flere avdelinger har begynt å benytte fagprosedyrer fra Helsebiblioteket. Det er etablert ein einskapleg og kunnskapsbasert praksis for innføring av nye metodar i samsvar med nasjonalt system for metodevurderingar. I Helse Stavanger HF er det etablert et system for mini-metodevurdering, herunder hvem som skal gi støtte i en slik vurdering. Det har imidlertid hittil ikke vært gjennomført slike vurderinger i foretaket. Det er pr. desember 2014 startet planlegging av en mini-metodevurdering i bruk av PET i hjertediagnostikk (kardial PET). Det er høgare vekst innan psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk. Det blir lagt til grunn at veksten innan psykisk helsevern skjer ved DPS og innanfor psykisk helsevern for barn og unge. DPS skal byggjast ut og utrustast til å ta ansvar for gode akuttenester gjennom døgnet, ambulante tenester, poliklinikk og døgnbehandling, slik at befolkninga sine behov for vanlege spesialisthelsetenester er dekte. Veksten blir mellom anna målt gjennom endring i kostnader, ventetid og aktivitet. Ettersom regnskapet for 3. tertial 2014 ikke er klart, har en her tatt utgangspunkt i regnskapet per november. Tabellen viser bare marginale endringer fra november 2013 til november %. I Budsjett for 2014 la en til grunn at somatikk skulle få en redusert andel, mens psykisk helse og TSB skulle øke noe. Denne målsetting er oppfylt innen TSB som øker med 15,7 % og også innen for BUP. På grunn av stort merforbruk i somatikken i oktober og november er målet ikke oppnådd innen psykisk helsevern for voksne. 15

17 Tabell 2. Kostnader fordelt på tjenesteområder Budsjette Regnskap for 2013 Års-budsjett 2014 rt % endring Årsestimat 2014 Estimert % endring Regnskap per 1. tertial % % % endring endring Regnskap per endring Regnskap 1. tertial Regnskap per 2. tertial 3. tertial tertial per 1. tertial tertial (nov) Regnskap per 2. tertial 2013 Regnskap per 3. tertial 2013 (nov) Somatikk ,7 % ,7 % ,9 % ,0 % ,7 % Psykisk helsevern voksne ,7 % ,7 % ,0 % ,3 % ,7 % Psykisk helsevern barn og unge ,0 % ,8 % ,9 % ,4 % ,6 % Tverrfaglig rusbehandling ,1 % ,4 % ,9 % ,5 % ,7 % Somatisk habilitering og rehabilitering ,3 % ,2 % ,6 % ,5 % ,7 % Annet ,0 % ,6 % ,5 % ,1 % ,4 % Sum ,5 % ,2 % ,8 % ,4 % ,0 % Prosentdel årsverk DPS har auka i forhold til talet årsverk innan psykisk helsevern i sjukehus. Pr. november 2014 utgjorde DPS-ene 41,19 % av netto månedsverk av totalen for psykisk helsevern voksne mot 42,4 % i pr. desember Dette er en nedgang på 1,22 prosentpoeng. Nedgangen på DPS-ene skyldes turnover i stillinger i poliklinikkene. I tillegg til vakansene i DPS-ene medfører tilstrømning av pasienter til sykehuspostene et uvanlig høyt forbruk av innleie. Dette gjenspeiles også i regnskapet. Prosjektet «Mer hjelp på hjemmebane» medfører en vridning i tilbudet fra innleggelse til poliklinisk og dagtilbud på DPS-ene for en stor gruppe pasienter med mange oppholdsdøgn i sykehusets sengeposter. Prosentdel tvangsinnleggingar for helseregionen er redusert med 5 % samanlikna med De siste resultater på indikatoren som er lagt ut på Helsedirektoratets nettsider er fra I e- post av opplyser Helsedirektoratet at «Kvalitetsindikator for tvangsinnleggelse er under revisjon og er planlagt publisert med revidert definisjon først i august Tallene blir ikke oppdatert for 2013 frem til ny definisjon foreligger.» Helse Stavanger HF kan ikke se at det etter dette er kommet nye oppdateringer på denne indikator. Psykiatrisk divisjon måler månedlig på tvangsinnleggelser, mot antall innleggelser. Andel tvangsinnleggelser i 2014 er 24,4 %, mot 20,4 % i 2013 noe som innebærer er økning på 4 prosentpoeng. I de foregående år har foretakets interne måling vist en klar økning i tvangsbruk, til tross for målsetting om reduksjon fra Årsaken mener man er en økning i antall pasienter med dom til behandling, rusmisbruk kombinert med alvorlig psykisk lidelse, og økt bruk av vold. Tallene er ikke sammenliknbare med de uttrekk som kommer i de offisielle tallene for regionen, fordi disse tallene også inkluderer Jæren DPS. Kvalitetsregister rus skal nyttast av minimum ein eining innan TSB som eit internt kvalitetsutviklingsprosjekt. Dette er naudsynt for å validere parametrane. Oppsøkende behandlingsteam OBS, benytter Kvalitetsregister rus systematisk som et internt kvalitetsutviklingsprosjekt. Øvrige enheter i Avdeling for unge voksne er i ferd med å implementere kvalitetsregisteret. 16

18 Døgneiningar innan TSB skal registrere i programmet «Ledig Plass» minst kvar veke. Alle 26 TSB døgnenheter (avrusning-, stabilisering- og døgnklinikker) som er inkludert i «Ledig Plass» har fått opplæring i programmet og registrerer ledige plasser. Flere og flere av døgnenhetene registrerer minst hver uke. Transport av psykisk syke I samarbeid med kommunane og brukarorganisasjonane er det etablert eit effektivt og brukarorientert utgreiings- og behandlingsforløp for pasientar med langvarige smerte- og utmattingsstilstandar der årsaken er uklar Helse Stavanger HF har fra august 2014 opprettet tverrfaglig CFS/ME-poliklinikk ved Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa. Tilbudet inneholder individuelt tilpasset behandlingsopplegg, tverrfaglig funksjonsvurdering og rehabilitering. Det er også i nært samarbeid med ME-foreningene etablert lærings og mestringstilbud for denne gruppen ved Lærings- og mestringsenteret i foretaket. Barneavdelingen sammen med Barnehabiliteringen Østerlide har etablert tilbud til barn med ME. Ved Medisinsk avdeling i foretaket er det satt ned en tverrfaglig gruppe (infeksjonsmedisiner, immunolog, nevrolog, psykolog, spesialist i fysikalsk medisiner) som har utarbeidet retningslinjer for utredning av ME ved Helse Stavanger HF basert på nasjonale retningslinjer. Nyhenviste pasienter med spørsmål om ME vil bli diskutert i fellesskap i denne gruppen, hvorpå vurderingen gjøres av en eller flere av spesialistene. Denne felles postkassen for henvisninger vil bli iverksatt i løpet av tidlig vår Fra november 2014 til januar 2015 vil man først registrere hvor mange pasienter som henvises til ME-utredning. Det har vært holdt møter med ME-foreningen, som er orientert om arbeidet og har fått mulighet til å komme med innspill. Fylkesmannen i Rogaland har tatt initiativ for å gjøre en kartlegging av hjemmeboende MEpasienter i samarbeid med helseforetaket og kommunene. Til Helse Bergen og Helse Stavanger I regi av masseundersøkinga mot livmorhalskreft (Cervixscreeningprogrammet) skal det implementerast HPV-test og overgang til ny randomisert protokoll for primærscreening i fylka Rogaland, Hordaland, Nord- og Sør-Trøndelag. o Helse Bergen og Helse Stavanger legg i 2014 til rette for dette, slik at det kan tre i kraft frå og med o Det skal sikrast kapasitet slik at alle cervixcytologiprøvar, som i dag blir sendt til privat aktør, kan analyserast i Helse Bergen og Helse Stavanger. Helse Stavanger HF har i 2014 deltatt aktivt i prosjektet med å legge til rette for å implementere HPV-test og overgang til ny randomisert protokoll for primærscreening i Rogaland. Arbeidet med dette prosjektet er koordinert av foretakets Divisjon for medisinsk service, Avdeling for patologi, der også Kvinne-barnedivisjonen v/ Kvinneklinikken er involvert. Avdeling for patologi arbeider nå med å legge til rette for overgang til HPV-test, når det gjelder livmorhals screening. I implementeringsfasen må det følges ett spesielt opplegg med 17

19 to armer: En arm går etter vanlig opplegg som før, mens prøvene på den andre armen går til primær HPV-testing uten cytologisk undersøkelse. Dette gjelder kvinner mellom 35 og 69 år. Prøvene blir inndelt etter pasientens fødselsdato (mest sannsynlig oddetall og partall). Helse Bergen HF og Helse Stavanger HF skal bruke samme HPV-deteksjon. Via HINAS skal det kjøpes ny COBAS-maskin for å kunne ta imot alle prøvene. Avdelingen har i dag dessverre ikke egnet analytisk plattform for laboratoriets sporingssystem som kan sortere innkommende prøver på de to forskjellige armer i henhold til implementeringsstudiens opplegg. Foreløpig må dette gjøres manuelt og dermed kreve ekstra personellressurser. På grunn av dette har avdelingen fått innvilget prosjektstilling. Avdelingen jobber videre med å få til IT-basert løsning for å kunne takle prøvemengden som kommer til å øke betraktelig. 3.4 Personell, utdanning og kompetanse Mål 2014: Gjennomført analysar og utarbeide planar for handtering av behov for personell. Særleg innsats må rettast mot behovet for spesialisert kompetanse for å sikre gode tenestetilbod. Helse Stavanger HF har gjennomført analyser og utarbeidet planer for håndtering av behov for personell. Blant annet fremkommer det at foretaket kan få rekrutteringsutfordringer når det gjelder sykepleiere, spesialsykepleiere, bioingeniører, enkelte legespesialiteter, samt annet nøkkelpersonell. Foretaket har et sterkt fokus på og jobber med foretakets rekrutteringsutfordringer. Psykiatrisk divisjon har egen forskings- og undervisningsenhet som tilbyr systematisk opplæring og videreutvikling av kompetanse for alle typer helsepersonell i divisjonen. Psykoterapiveiledning for leger og psykologer i spesialisering organiseres herfra og enheten tilbyr i tillegg kurs og utdanninger til samarbeidspartnere. Tilstrekkeleg mange utdanningsstillingar for legespesialistar, også innanfor den nye spesialiteten i rus- og avhengigheitsmedisin som det er venta blir godkjend i Med forventet befolkningsvekst vil det være behov for flere leger i foretaket innenfor mange spesialiteter. Det vil være en utfordring å sikre nødvendige økning i antall LIS de nærmeste årene, gitt at foretaket er avhengig av å utdanne egne spesialister. Når det gjelder den nye spesialiteten i rus- og avhengighetsmedisin så har Helse Stavanger HF hittil hatt 2 overleger på kurs for å bli godkjent veileder innenfor den nye spesialiteten. Den nye spesialiteten fordrer flere 100 prosent overlegestillinger i enheter/avdelinger enn det foretaket har i dag for å bli godkjent som utdanningsinstitusjon. Avdelingsoverlegen i Avdeling for unge voksne koordinerer forberedelsesarbeidet fra foretakets side. Foretaket vil melde inn flere kandidater til neste kurset mai 2015 for å sikre at det er nok veiledere. Redusert omfanget av mellombelse stillingar i helseføretaka. Helse Stavanger HF jobber aktivt for å øke andelen faste stillinger og etablere en heltidskultur. Hovedregelen er ansettelse i faste stillinger. Foretaket har 442 flere faste medarbeidere i oktober 2014 enn i desember Det er per oktober flere stillinger i 100 % enn i desember Det tilsvarer en økning på nesten 28,1 prosent. Stillinger i % har også en positiv økning i denne perioden. 18

20 Det er gjennomført oppgåvedeling og oppnådd reduserte ventetider og gode og effektive pasientforløp. I forbindelse med prosjektet «Alle møter» er foretaket godt i gang med å implementere oppgaveplanlegging i arbeidstidsplanleggingssystemet Gat med tilhørende integrasjoner (se kap. 2, kulepunkt 3). Prosjektet har ikke pågått lenge nok til at en kan dokumentere resultat når det gjelder reduserte ventetider. Flere faktorer påvirker ventetidene og få legespesialister innen enkelte fagområder gjør det krevende å planlegge ressurser og få ned ventetider og fristbrudd. Det arbeides imidlertid kontinuerlig med å planlegge de tilgjengelige ressursene så godt som mulig. Sikre rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar. Helse Stavanger HF samarbeider med aktuelle kommuner, og følger nasjonale retningslinjer for ansettelse av turnusleger. Rekrutteringsprosessen er rask og effektiv. Bidra til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging for å sikre rekruttering innan rusmedisin. Psykiatrisk divisjon, Avdeling for unge voksne har etablert et rusmedisinsk forum for leger og øvrig helsepersonell som er opptatt av dette fagområdet. Det avholdes møter i dette forum, og det vil bli viktigere framover både for å bidra til kompetanseutveksling og oppbygging av kompetanse, men også for å rekruttere og beholde interesserte innen dette fagområdet. Nytte tilgjengeleg teknologi som støttar opp om strategisk kompetansestyring, og etablere gode kompetanseplanar. Helse Stavanger HF har tatt i bruk Kompetanseportalen og har etablert gode kompetanseplaner ved flere avdelinger. Det er gjennomført flere workshoper for å gjøre portalen bedre kjent i foretaket. Det er utarbeidet kompetanseplaner for obligatorisk opplæring for ulike faggrupper på foretaksnivå. Nye funksjonaliteter i Kompetanseportalen er tatt i bruk, blant annet signering av kompetanseplaner. I tillegg er det økt bruk av funksjonalitet i læringsportalen, slik at gjennomførte kurs også vises i den enkeltes CV i kompetanseportalen. Det er fremdeles ikke mulig å dele kompetanseplaner mellom avdelinger/og eller mellom divisjoner og avdelinger fordi denne funksjonaliteten ennå ikke fungerer. Dette er kritisk og demotiverende for det gode arbeidet med kompetanseplaner som er blitt lagt i den enkelte divisjon og avdeling. Til Helse Stavanger, Helse Bergen og Helse Førde Implementert Nasjonal standard for flysykepleiere 2, som rettleiande norm for denne tenesta. Dette kravet er ikke aktuelt for Helse Stavanger HF. 2 Nasjonal standard for flysykepleiere 19