Forslag til styret i Helse Vest Årleg melding 2013 for Helse Førde HF

Transkript

1 Forslag til styret i Helse Vest Årleg melding 2013 for Helse Førde HF 0

2 Innhold 1 Innleiing Visjon, verksemdsidè og verdigrunnlag Helse Hovudområde for styring og oppfølging i Helsefaglege styringsmål Aktivitet Satsingsområde Utdanning av helsepersonell Forsking og innovasjon Opplæring av pasientar og pårørande Tilleggsskrav til styringsdokument Økonomiske krav og rammevilkår Resultatkrav for Styring og oppfølging Investeringar Låneopptak og driftskreditt Rapporteringskrav økonomi Organisatoriske krav Informasjonsteknologi og digitale tenester (e-helse) Tiltak på personalområdet Vurdering av utvida opningstid for planlagd verksemd Intern kontroll og risikostyring og krav til forbetring av det pasientadministrative arbeidet Regjeringa sin eigarpolitikk Utvikling av nødmeldetenesta Barn som tolk Landsverneplan Helse oppfølging av verneklasse Samhandling med Sjukehusapoteka Vest HF Samhandling med Helse Vest IKT og utvikling av IKT/ Teknologiområdet Prosjekt og porteføljestyring Andre styringskrav Rapportering til Norsk pasientregister System for innføring av ny teknologi og nye metodar i spesialisthelsetenesta Kjøp av helsetenester Analyse og styringsinformasjon Forvaltning av organisasjonsstruktur Kvalitet i styringsinformasjonssystemet Gjennomføring av KPP-pilot Plandokument Utviklingstrendar og rammer Strategiar og planar i helseføretaket

3 1 Innleiing 1.1 Visjon, verksemdsidè og verdigrunnlag «Visjon og mål helse og livskvalitet i vest» Helse 2020 vart vedteke i styret i Helse Vest RHF juni 2011, og legg føringar for utvikling av spesialisthelsetenesta og for Helse Førde sitt strategi- og omstillingsarbeid «Helse Førde 2020». Arbeidet skal gjenspegle verdigrunnlaget. Ein skal syne respekt i møte med pasienten, arbeide for kvalitet i prosess og resultat og gje tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg. Helse Førde legg vekt på at tenestene skal vere moderne, kunnskapsbaserte og trygge. For å nå målet, vert det kontinuerleg arbeidd med forbetring og utvikling. Dette skjer gjennom involvering av brukarar, tilsette og fagpersonar, og gjennom samhandling internt og eksternt. Rett kompetanse hos medarbeidarar og leiarar er ein viktig føresetnad for å oppfylle visjonar og mål, og det vert arbeidd målretta for å utvikle kompetanse og kunnskap i alle ledd. 1.2 Helse 2020 Kvalitet Helse Førde har høgt fokus på å oppfylle krav på sentrale kvalitetsindikatorar, og har hatt ei god utvikling på alle områda i Ein held fram den intensive innsatsen, og har ein «0- visjon» i høve fristbrot og langtidsventande. Det er også eit sentralt mål å korte ned epikrisetidene så langt som mogleg, mellom anna ved å intensivere bruken av talegjenkjenning. Helse Førde ligg høgt på bruk av sjekkliste i kirurgi. Resultata vert jamleg rapportert til føretaksleiinga, og styret får orientering i sine møte. Det vert sett inn korrigerande tiltak straks det er behov for det. Helse Førde har høgt fokus på å forbetre og utvikle kvalitet på tenestene i alle ledd. Pasienttryggleik er ein vesentleg føresetnad for kvalitet, og tiltak i regi av pasienttryggleikskampanjen er gjennomført i samsvar med regionale og nasjonale føringar. Føretaket har saman med Aurland kommune vore nasjonal pilot på førebygging av UVI (urinvegsinfeksjonar). Pasienttryggleikskampanjen er organisert gjennom Helse Førde sitt Forbetringsprogram. Brukarar er representert i styringsgruppa, og kampanjeleiar har hatt jamleg presentasjon og dialog i brukarutvalet på dei ulike innsatsområda. Innanfor enkelte innsatsområde er det og brukar med i team, som til dømes samstemming av legemiddellister. Status i arbeidet med pasienttryggleik er og fast tema på møta i kvalitetsutvalet der brukarar deltek. Lokal programansvarleg har bidrege i den regionale pasienttryggleikskampanjen og i programkomiteen. Helse Førde har vore medarrangør i regional kvalitetskonferanse Helse Førde arrangerte hausten 2013 den årlege lokale kvalitetskonferansen, der kommunane også blir inviterte. Denne gongen var fokus på tryggleik, rutinar og samarbeid, der mellom anna bruk av sjekkliste står sentralt. Tverrfagleg samarbeid for å auke pasienttryggleik og fokus på klima for utveksling av kunnskap og erfaring var også tema. 2

4 Evaluering og læring er viktig for kvalitetsutvikling. Helse Førde har fokusert på å vere open om og lære av eigne feil. Det er etablert rutine for offentleggjering av saker som er melde til Kunnskapssenteret. Pasienttryggleikutvalet og kvalitetsutvalet er sentrale i å sikre forsvarleg handtering. Frå nyttår 2014 vert Lytteposten innført, eit lågterskel-tilbod der alle kan gje tilbakemeldingar (ris og ros) til Helse Førde. Tiltaket er etter modell av Helse Bergen si tilsvarande ordning. Vidare har ein saman med kommunane fått på plass retningsliner for melding av avvikssaker. Hausten 2013 starta Helse Førde arbeidet med lokal implementering av prosjektet «Alle møter». Prosjektet skal føre til betre organisering, at brukaren opplever betre kvalitet og føreseielege tenester og ikkje minst at den enkelte brukar i større grad kan medverke i planlegging av eigen behandling. Helse Førde har fleire pilotavdelingar med i arbeidet. Utvikling og omstilling: I 2013 har Helse Førde ferdigstilt omstillingane som vart vedtekne av føretaksmøte i Helse Vest RHF 4. mai Det er etablert «God start»-einingar ved Lærdal og Nordfjord sjukehus etter at fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus og den jordmordstyrte fødestova i Lærdal vart lagt ned. «God start»-einingane har døgnkontinuerlege jordmortenester, følgjetenester og barseltilbod, og vert drivne i eit samarbeid med kommunane i dei to områda og Ortopedisk seksjon ved Nordfjord sjukehus vart lagt ned og aktiviteten flytta til Førde sentralsjukehus og Lærdal sjukehus. Etter omstillinga har det vore ei viss auke i bruken av Volda sjukehus frå kommunar i Nordfjord. Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus leverte sluttrapport til prosjekteigar Helse Vest RHF i mars Styret i Helse Førde har vedteke nye tiltak og det har gjennom 2013 vore arbeidd med implementering i ny drift. Aktivitetar i prosjektet har pågått heile året, og vil halde fram i Tiltaka inneber etablering av nye og utvida polikliniske tenester og dagbehandling, nye arbeidsmåtar, kompetansestyrking og utvida samhandling både internt i Helse Førde og med kommunane. Rusposten, som det første året har vore finanisert av utviklingsprosjektet sine midlar ved Nordfjord psykiatrisenter, har komme i full drift i løpet av Samhandling. Helse Førde har i 2013 vidareført eit aktivt samarbeid med dei 26 kommunane, med høg framdrift i etablering av avtalar og deltaking i prosjekt. Det er etablert avtalar på alle områda det er krav om. I tillegg er det etablert eigne fylkesomfattande prosjekt og felles driftsavtalar om øyeblikkeleg hjelp tilbod som fleire kommunar no har på plass. Etter sal av Florø sjukehus pågår eit eige prosjekt for planlagt flytting til nye lokale. Dei nye tenestene vel vere samlokalisert med kommunale helse- og sosialtenester. Det har vore gjennomført fleire møte i etablerte samhandlingsfora. Det årlege dialogmøte med ordførarane vart halde i november Hovudemnet var beredskap og handtering av større ulykker, som fylket har fått erfare fleire av i I tillegg til kommunane er brukarrepresentantar, Fylkesmannen/Fylkeslegen og Høgskulen i Sogn og Fjordane representerte i fleire av samarbeidsorgana. Kommunane sin organisasjon KS er ein viktig samarbeidspart for Helse Førde. I 2013 vedtok føretaket eigen samhandlingsstrategi. Den gjev retning for føretaket sitt konkrete arbeid for gjennomføring av samhandlingsreforma både på kort og lengre sikt. 3

5 Handlingsplan med konkrete tiltak og tidsplan for gjennomføring, vert lagt fram for Helse Førde sitt styre i januar 2014, I 2013 har det vore eit samarbeidet med kommunane om etablering av lokalmedisinske senter. I Nordfjord har kommunane etablert øyeblikkeleg hjelp-senger som er samlokalisert og vert drive i samarbeid med den medisinske sengeposten ved Nordfjord sjukehus. I Indre Sogn vert det arbeidd med å få ein tilsvarande modell på plass. Saka er til behandling i dei respektive kommunane. I Sunnfjord/Ytre Sogn vurderer kommunane ulike alternativ lokalisering av sitt senter. Helse Førde deltek i styrings- og prosjektgrupper i alle dei tre prosjekta. Kompetansestrategiske tiltak Det er utarbeidd ny overordna kompetanseplan for Helse Førde for I 2013 har føretaket arbeidd med strategi for kompetanseutvikling for å tydeleggjere ansvar for utdanning av sentrale yrkesgrupper. Arbeidet i første fase er konsentrert kring opplæringstiltak og praksis for sjukepleiestudentar og ein vil gå vidare tiltak for andre grupper; legar, andre med treårig høgskuleutdanning og fagutdanningar. Helse Førde har fokus på leiing og har gjennomført tre samlingar med alle leiarane i føretaket i Det er utarbeidd kurskatalog for leiaropplæring, og planlagt eit nytt opplegg for individuell leiarutvikling som alle leiarar i Helse Førde vil gjennomgå i løpet av Tre leiarar frå Helse Førde deltok på nasjonalt toppleiarprogram i Helse Førde deltek på regionale samlingar for toppleiarar. Det er utarbeidd årsplan for rekruttering, opplæring og oppfølging av turnuslegar. Helse Førde har i lag med Høgskulen i Sogn og Fjordane og Førde og Flora kommune utgreidd føresetnadene for å få til ei trainee-ordning for å gje nyutdanna sjukepleiarar breiddekompetanse. Ordninga inneber ei turnusordning i kommune- og spesialisthelseteneste og ein fagplan for opplæring i yrkesrolla. I 2014 vil ein prøve ut ordninga gjennom eit pilotprosjekt for åtte sjukepleiarar der Helse Førde har arbeidsgjevaransvar for fire, medan kommunane har tilsvarande for dei andre fire. Hausten 2013 vart Strategi for forsking og utvikling vedteken. Det er ein ambisiøs strategi, som tek sikte på styrka forskingsinnsats både i breidde og ved fordjuping. Arealplan Det er i 2013 utarbeidd ny arealplan for Førde sentralsjukehus. Med bakgrunn i vedtekne omstillingar, modernisering og endring i behandling- og pasientløp, auka aktivitet og behov for oppgradering, viser ny arealplan behov for nybygg innan psykisk helsevern og oppgradering av somatisk areal i høgblokka. Prosess for vidare arbeid og gjennomføring er under arbeid. I 2013 starta Helse Førde bygging av ny helikopterbase som skal stå ferdig i Etter vedtak som resultat av Utviklingsprosjektet Nordfjord sjukehus, har helseføretaket vedteke endringar i areal for Nordfjord sjukehus. Mykje av dette er gjennomført i Ved hjelp av midlar frå Utviklingsprosjektet har ein oppgradert sentrale funksjonar som poliklinikk, dagbehandling og medisinsk sengepost, og areal som er leigd ut til kommunane for legevakt, legevaktsentral og medisinske øyeblikkeleg hjelp-senger ved Nordfjord sjukehus. 4

6 Det har også vorte vedtekne mindre endringar ved Indre Sogn og Nordfjord psykiatrisenter for å tilpasse arealet til drifta. Ved Lærdal sjukehus er det eit pågåande arbeid med arealplan knytt til framtidig lokalmedisinsk senter og tilpassing av arealet til øvrig drift ved sjukehuset. 2 Hovudområde for styring og oppfølging i 2013 Samhandlingsreforma Helse Førde har arbeidd målretta for å implementere samhandlingstiltak i 2013, og har vedteke eigen strategi for samhandling, som gir retning for vidare framdrift. Helse Førde deltek i styrings- og prosjektgrupper for å etablere lokalmedisinske sentra og desentralisere oppgåver og pasientbehandling til kommunane. Føretaket følgjer opp pålegg om, i tett samarbeid med kommunane, å bidra til gode tenester og pasientløp. Samhandlingssjef i Helse Førde deltek i regionalt program for samhandling. Dei regionale prosjekta vert forankra internt i Helse Førde gjennom informasjon og involvering. Lokale portefølgjemøte har bidrege til betra informasjonsflyt mellom region og lokalt føretak. Samarbeid om prosjekt utskrivingsklare pasientar frå har resultert i eit varig, godt samarbeid om dette emnet. Det har vore få utskrivingsklare pasientar sidan ordninga med kommunal betaling vart innført, og det låge nivået held seg framleis. Det er inngått avtaler mellom Helse Førde og kommunane i Sogn og Fjordane på alle områder som er pålagt. Pasienttryggleik Helse Førde arbeider kontinuerleg med å betre pasienttryggleiken i alle ledd. Tiltaka som er initiert i regi av pasienttryggleikskampanjen, og vidare i Program for pasienttryggleik, er følgde opp med aktuelle avdelingar i føretaket. Som nasjonal pilot med pådrivaransvar for å hindre urinvegsinfeksjonar, har føretaket delteke i eit samarbeid med Lærdal sjukehus og Aurland kommune. I ei vidareføring av dette har føretaket gått saman med Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester i eit samhandlingsprosjekt for betre pasienttryggleik. Her vil fokus mellom anna vere forbetringsarbeid, arbeid med legemiddelsamstemming og reduksjon av urinvegsinfeksjonar, kompetanse og erfaringsoverføring mellom omsorgsnivåa til pasienten sitt beste og til betra pasienttryggleik. Høgskulen i Sogn og Fjordane og Fylkesmann i Sogn og Fjordane er og samarbeidspartar. Ein arbeider aktivt for å bidra til framdrift og god forankring både eksternt og internt når det gjeld alle elementa i kampanjen og har mellom anna eit nært samarbeid med kommunane ved Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester, som Førde kommune er vertskommune for. Psykisk helsevern og rus Psykisk helsevern er i Sogn og Fjordane i stor grad basert på desentraliserte tenester. Dette gjeld DPS funksjonen og barne- og ungdomspsykiatri. Psykiatrisk klinikk med akuttmottak og behandling er plassert ved Førde sentralsjukehus. 5

7 Det har i 2013 vore arbeidd med fleire fagområder; tilbod til eldre med psykiske vanskar og eldremedisinsk poliklinikk i samarbeid mellom somatikk og psykisk helsevern. Det har også vore arbeidd med å utvikle ambulante team. Bruk av tvang er lite i Helse Førde, dette gjeld både tvangsinnlegging og tvangstiltak. Helse Førde har gode tilbakemeldingar ved nasjonale undersøkingar. Helse Førde har tilbod om tverrfagleg spesialisert døgnbehandling for rusmisbrukarar ved Nordfjord psykiatrisenter, som opna eigen ruspost hausten Denne kom i full drift i Det er også tverrfagleg spesialisert døgnbehandling for rusmisbrukande pasientar ved Førde sentralsjukehus, avdeling Tronvik. Ved dei to ruspostane er det stor del pasientar frå andre føretak, først og fremst Helse Bergen. Begge ruspostane har tilbod om brukarstyrte senger. Dei distriktspsykiatriske sentra behandlar ruspasientar både poliklinisk og ved døgnopphald, då hovudsakleg akutt. Pasientane frå Helse Førde har kortast ventetid i Helse Vest på rusbehandling. Ventetider og fristbrot Ventetid Figur:Ventetid for pasientar med og utan prioritet I Helse Førde var det 225 færre som venta på behandling i desember 2013 i høve til same tid året før. Ventetidene var om lag som året før, og under målkravet. 6

8 Figur: Ventetid for pasientar med og utan prioritet. Ventetid for behandla er 60 dagar i desember, og er 8 dagar lågare enn desember Fristbrot Figur: Oversikt over fristbrot 2013 Fristbrot i Helse Førde har over tid lege på 0 %. Økonomi Helse Førde var i økonomisk balanse i I 2013 vart resultatkravet frå Helse Vest 0. Budsjettet vart godkjent med eit resultatkrav på pluss 5 mill. kroner ved at det var lagt inn tiltak for effektivisering Det har vore høg risiko knytt til ramma i 2013 på grunn av fleire usikre moment, mellom anna knytt til drift av ruspost på Eid, konsekvensane av nye tilbod og samhandlingsreforma (medfinansiering og øyeblikkeleg hjelp). Forventa rekneskapsresultat for Helse Førde er om lag minus fem mill. kroner. IKT Helse Førde har delteke i ei rekke IKT prosjekt i Dei høgast prioriterte prosjekta har vore: Regionale prosjekt - Alle møter - EPJ Konsolidering - Digitalt Mediearkiv - KULE 7

9 - Innføring av Basismeldingar - Innføring av PLO-meldingar Lokale prosjekt - Telemedisin Sogn og Fjordane Alle desse prosjekta vil halde fram i Tillegg - hovudområder for styring og oppfølging I tillegg har Helse Vest RHF bedt helseføretaka ha særskilt merksemd retta mot dei tiltaka som helse- og omsorgsministeren har peika på i sin tale til sjukehusa 30. januar Tiltaka, som alle er utforma for å gi pasientane eit betre tilbod, er som følgjer: Lengre opningstid ved sjukehusa Ein stor del av verksemda i Helse Førde er knytt til poliklinikk/dagbehandling. Omfanget av denne er også høg i høve folketalet i opptaksområdet. I periodar har ein drive kveldspoliklinikk for å ikkje få fristbrot eller lange ventetider. Føretaket har ved årsskiftet akseptable ventetider og ein har starta opp med prosjektet «Alle møter». Gjennom dette vil betre planlegging av, og oppmøte på poliklinikk gjere at ein i utgangspunktet ikkje planlegg å ha opningstider utanfor tidsrommet for planlagd verksemd. Dette må imidlertid evaluerast fortløpande Arbeide for ein heiltidskultur og redusert bruk av deltid Helse Førde har kontinuerleg fokus på å skape ein god heiltidskultur, og å redusere bruk av deltid. Helse Førde har eit godt samarbeid med dei ulike arbeidstakarorganisasjonane, og gjennom faste stillingsutval sikrar ein at permisjonspraksis ikkje fører til unødvendige mellombelse tilsettingar. Betre oppgåvedeling mellom dei som arbeider ved sjukehusa Helse Førde arbeider med dette gjennom prosjekta «Alle møter», delprosjekt «Avansert oppgåveplanlegging» i Helse Vest. Helse Førde har organisert sine tenester slik at ein skal sikre god gjennomføring i Føretaket held tidsskjema i forhold til oppgåver som er knytt til avansert oppgåveplanlegging. All ny teknologi vil verte teken i bruk så snart det er mogeleg. Avvikle systemet med kvotefordeling av legestillingar Helse Førde forheld seg til at det ikkje skal vere kvotefordeling av stillingar. Fjerne unødig rapportering Helse Førde arbeider med å forenkle rapporteringssystemet internt ved å automatisere delar av rapportane. På den måten skal leiarar lett skal kunne hente rapportar ein stad. Førebels vil dette bli prøvd ut som pilot i stab og støtte. Raskare diagnostisering ved alvorleg sjukdom Helse Førde har etablert prosedyrar og rutinar som sikrar rask diagnostisering av kreftpasientar. Helse Førde held i stor grad 20-dagars fristen. Det er større utfordringar når pasienten vert sendt til regionsjukehus. Elles held føretaket tett kontroll med at prøvesvar vert lest og godkjende, at vidaretilvisingar innan føretaket vert tekne imot og handsama. 8

10 Forsking, innovasjon og utprøving av ny teknologi Trygge og effektive tenester føreset at førebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, pleie og omsorg byggjer på best mogleg forskingsbasert kunnskap. Helse Førde har gjennom etablering av Senter for helsetenesteforsking og kontinuerleg kompetanseutvikling i eigen organisasjon arbeidd med å legge grunnlag for kunnskapsbasert praksis, betre ressursutnytting og bidrag til næringsutvikling. Helse Førde har saman med alle kommunane i Sogn og Fjordane etablert eit hovudprosjekt for innføring av telemedisin/videokonferanse. Innføring av teleslag, samhandling mellom kommunar og helseføretak om hudtenester, legevakt og undervisning/møter er sentrale områder i prosjektet. Ved bruk av slik teknologi i samhandling kan ein redusere kostnader, betre kvalitet og samhandling, etablere gode møtearenaer og ikkje minst redusere miljøureining. Betre metodar for prioritering i sjukehusa Føretaket har avgrensa talet på fagpersonar som vurderer tilvisingar, og har oversyn over desse i ei oppdatert ansvarsmatrise. Det vert gjennomført opplæring for dei som er prioriteringsansvarlege. Sterkare samordning på tvers av regionane Helse Førde samarbeider med sjukehus i Møre og Romsdal om fødetenester. Det er inngått avtale mellom dei regionale føretaka om slik teneste. Betre leiing ved norske sjukehus Det er viktig for ei god leiing at leiarar har ein grunnleggande kunnskap og medvit om av kva leiarrolla i sjukehus inneber. I 2013 har det vore fokus på leiarskap og dialog. Det vart gjennomført tre felles leiarsamlingar. I tillegg er det utarbeidd opplærings- og utviklingsprogram som vert sett i verk i Det er planlagt vidare oppfølging med leiarteamutvikling og dialogsamlingar. Det er behov for ein felles leiingskultur og god dialog på tvers av klinikk og leiarnivå. Eit viktig element i leiardialogsamlingane har vore å sjå på vilkåra for å utøve leiarskap i avdelingane. I tillegg til felles leiardialogsamlingar, vert det arbeidd med leiardialogen i klinikkane. Tett oppfølging av leiarar, gjennomføring av medarbeidarsamtalar, planlegging av drift og rapportering er lagt til grunn for styring og leiing i tida framover. Helse Førde har også bidrege med innlegg om ulike emne på regionale leiarsamlingar, og på nasjonale samlingar. 3 Helsefaglege styringsmål Helse Førde legg stor vekt på å følgje opp helsefaglege styringsmål, og har tett oppfølging av alle ledd for å nå måla. Alle leiarar i Helse Førde har vorte informert om styringsdokumentet og andre styringskrav og forventningar. Føretaksleiinga har gjennomgang av status på indikatorar kvar veke, og får kontinuerleg oppdatering på korleis klinikkar og føretaket samla ligg an i høve kvantitative styringsmål. Vidare vert styret informert i månadlege møte. 9

11 3.1 Aktivitet Mål 2013: Budsjettert aktivitet er i tråd med bestillinga. Oppdatert pr 10. januar 2014 Perioden Hittil i år Aktivitet per desember 2013 Faktisk Plan Avvik I fjor Avvik Faktisk Plan Avvik I fjor Avvik vs. plan vs. ifjor vs. plan vs. ifjor Antall Dagkirurgi/dagbehandling Antall sykehusopphold (146) (65) (981) (41) Antall polikliniske konsultasjoner (445) Tal pasientar som er behandla er over budsjett (4,1%). Helse Førde har ein auke i dagbehandling og polikliniske konsultasjonar og ein nedgang i sjukehusopphald. Dette er i tråd med ønskt utvikling. Det øyremerkte tilskotet til helse- og rehabiliteringstenester for sjukemelde innanfor prosjektet «Raskare tilbake» kjem i tillegg til, og ikkje i staden for, dei kostnadene som blir finansierte gjennom basisløyvinga. Det er ønskjeleg at føretaka vidarefører etablert aktivitet på 2012-nivå. Ny aktivitet kan etablerast, men må vere innanfor områda tverrfagleg behandling av muskel- og skjelettlidingar, psykiske lidingar/rusbehandling og ortopedisk kirurgi med kort rekonvalesenstid. Økonomisk støtte til prosjektkoordinator blir vidareført. Toppfinansiering av tiltak kan søkast der ordinær prosjektfinansiering ikkje er tilstrekkeleg. Helse Førde har i 2013 inntekter på 5,4 mill. kr., det er 1,0 mill. kr. lågare enn budsjettet, men 0,2 mill. kr. over Klinikken har også i 2013 hatt høgt fokus på å redusere dei ordinære ventelistene, og det har difor vore mindre kapasitet til prosjektet «Raskare tilbake». Styringsparametrar (tal er rapportert til Helse Vest RHF månadleg): Tal på produserte DRG-poeng Oppdatert pr 10. januar 2014 Perioden Hittil i år Aktivitet per desember 2013 Faktisk Plan Avvik I fjor Avvik Faktisk Plan Avvik I fjor Avvik vs. plan vs. ifjor vs. plan vs. ifjor DRG-poeng pasienter tilhørende egen region, (A) (7) DRG-poeng pasienter tilhørende andre regioner - fakturering av gjestepasienter, (B) SUM DRG poeng produsert i HF (A+B) DRG-poeng pasienter beh andre region (14) 163 (21) Sum drg-poeng eigne pasientar (28) Herav DRG-poeng poliklinikk (inkl. i A) (0) I 2013 har Helse Førde produsert 498 DRG poeng (2,0%) over det som var budsjettert. Målt mot 2012 er produksjonen auka med 609 poeng (2,5%). Målet for 2013 er nådd Refunderte polikliniske inntekter Inntektene utgjer i rekneskapen for ,1 mill. kr. medan budsjettet var 23,7 mill. kr.. I 2012 var inntektene 22,1 mill. kr. Auken er 4,5% målt mot 2012 men 2,5% lågare enn budsjett. Inntektene blir følgt opp i den månadlege rapporteringar. 10

12 3.2 Satsingsområde Tilgjengelegheit og brukarorientering Mål 2013: Gjennomsnittleg ventetid i spesialisthelsetenesta er under 65 dagar. Helseføretaka legg til grunn notat om ventetider og fristbrot, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Helse Førde har ved utgangen av 2013 ei gjennomsnittleg ventetid for behandling på 60 dagar (prioriterte 49 og ikkje-prioriterte 83). Dette er i tråd med nasjonale føringar og den målsettinga helseføretaket sette ved inngangen til Alle medarbeidarar som vurderer elektive tilvisingar, skal ha gjennomgått e-læringskurs i dette emnet og bestått kursprøve. Føretaket har avgrensa talet på fagpersonar som vurderer tilvisingar, og har oversyn over desse i ei oppdatert ansvarsmatrise. Majoriteten av desse har også teke dei to kursa om prioritering med tilhøyrande kursprøve. Mange har gjort dette i Innan medisinsk klinikk gjenstår ein del prioriteringsansvarlege utan fullført kurs. Melding om dette er sendt til linjeleiinga. Tiltaket vert fylgt opp i Resultat frå pasienterfaringsundersøkingar er offentleggjorde på nettsidene til helseføretaka, og aktivt følgde opp. Helse Førde går gjennom alle PasOpp-undersøkingar i leiargruppa, og har også dette som nyhende på Intranett. Vidare blir det informert om resultata i dei kliniske avdelingane og brukarutval/kvalitetsutval. Pasientar som skal igjennom omfattande utgreiing og behandling i spesialisthelsetenesta, har fått utarbeidd behandlingsplan. Planen skal dokumenterast i journal og beskrive planlagt pasientforløp med tentative tidspunkt for dei ulike delane av forløpet. Planen skal vere eit arbeidsdokument for pasientar og behandlarar, og skal bli revidert ved behov. Føretaket har hatt eit særleg fokus på slike planar i relasjon til 20-dagarsregelen for behandlingsstart innan kreftbehandling og i palliativ behandling, og har hatt eiga stilling som har hatt ansvar for oppfølging av pasientar og utarbeidd prosedyrar på dette området. Der det er indikasjon for å lage Individuell Plan ligg føretaket høgt på nasjonal kvalitetsindikator. Det er sett i verk tiltak for å gjere informasjonen til pasientar og pårørande om fritt sjukehusval god og forståeleg. Helse Førde legg vekt på god og korrekt oppdatering av ventetider og andre indikatorar på Fritt Sjukehusval. Dette framgår også av nasjonale kvalitetsindikatorar for området. Pasientar og fastlegar blir informerte om dette tilbodet, og det verkar godt kjent, særleg i fastlegegruppa. Brukarane er involverte i planlegging og gjennomføring av pasienttryggleikskampanjen. 11

13 Pasienttryggleikskampanjen er organisert gjennom Helse Førde sitt Forbetringsprogram, brukarane er mellom anna representert i styringsgruppa. Kampanjeleiar har hatt jamleg presentasjon og dialog i brukarutvalet på dei ulike innsatsområda. Innanfor enkelte innsatsområde er det og brukar med i team, som til dømes samstemming av legemiddellister. Status i arbeidet med pasienttryggleik er og fast tema på møta i kvalitetsutvalet der brukarar deltek. Elektronisk verktøy 1 for undersøking av pasienterfaringar på lokalt nivå er teke i bruk. Føretaket nytta det elektroniske verktøyet Surveyor til dei regionalt bestemte undersøkingane innan psykiatriske døgnpostar. I tillegg vart det gjennomført ei lokal brukarundersøking i Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk der verktøyet og vart nytta. Det er under planlegging ein ny undersøking i BUP og ein på auge poliklinikk, som vert sett i gang i Veileder om kommunikasjon via tolk 2 blir nytta som ledd i arbeidet med å sikre likeverdige og forsvarlege helsetenester til innvandrarar, asylsøkjarar og flyktningar. Helse Førde har nyleg revidert sine prosedyrar om tolketenesta og den er å finne i kvalitetshandboka. Samtidig har ein orientering organisasjonen om endringane. Det er ikkje haldepunkt for svikt på området etter endra prosedyre vart gjennomført. Styringsparametrar (RHF nyttar helseføretaka, Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): Gjennomsnittleg ventetid for behandla pasientar i spesialisthelsetenesta (mål: under 65 dagar) Helse Førde har ved utgangen av 2013 ei gjennomsnittleg ventetid for behandling på 60 dagar (prioriterte 49 og ikkje-prioriterte 83). Dette er i tråd med den interne målsettinga i føretaket og i underkant av den nasjonale på 65 dagar. Prosentdel ventetider som er oppdatert siste 4 veker på nettsida fritt sjukehusval (mål: 100 %) Helse Førde har eit eige kvalitets- og overvakingskontor under Fagsenteret som m.a. har som mål å passe på at avdelingane alltid oppdaterer ventetidene på Fritt Sjukehusval. Ved svikt får dei einskilde påminning om dette. Målsetninga er i stor grad nådd. Prosentdel fristbrot for rettspasientar (mål: 0 %) Helse Førde har arbeide målmedvite med å få oversikt over risiko for fristbrot framover med systematiske tilbakemeldingar til dei aktuelle avdelingsleiarane. Over tid har ein nådd målet om 0 % fristbrot. 1 Elektronisk verktøy er utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest i samarbeid med Kunnskapssenteret. 2 Sjå også e-læringskurset «Kommunikasjon via tolk i helsetjenesten» i Helse Vest sin Læringsportal. 12

14 Brukarerfaringar for inneliggjande pasientar, som får behandling i somatiske sjukehus PasOpp resultat vert informert ut i kliniske avdelingar, og blir tatt inn i ulike forbetringsarbeid, der det er naturleg. Brukarerfaringsundersøkinga som vart gjort i psykiatriske døgnpostar frå oktober til desember er ikkje ferdig for analyse enno. Resultata frå desse undersøkingane skal brukast til forbetringsarbeid. Helse Førde har ved årsskiftet oppretta ei eigen ordning med «Lytteposten» som skal være eit lågterskeltilbod for pasientar og pårørande som har positive og negative tilbakemeldingar på det dei opplever i føretaket. Ved sidan av dette tek ein imot skriftlege klager direkte, og gjennom Helsetilsynssaker, Pasientombod osv. Alle får svar innan dei oppsette fristar. Tidvis tilbyr ein pasientar/pårørande å kome til organiserte møter med fagpersonar og leiing for å gå gjennom vanskelege saker. Brukarerfaringar svangerskap/føde/barsel Avdelinga har motteke førebels rapport etter PasOpp undersøkinga Rapporten er tenkt brukt aktivt i høve arbeidet med pasientopplevd kvalitet i avdelinga. Ein planlegg i 2014 å gjennomføre eiga brukarundersøking i høve «God Start» einingane som er oppretta i Helse Førde etter omleggingane av fødetenestene Kvalitetsforbetring Mål 2012: Delta i kvalitetssatsinga i Helse Vest, og bidreg med fagkompetanse og personellressursar i regionale prosjektet for å betre pasienttryggleik og kvalitet i helsetenestene. Lokal kampanjeleiar for pasienttryggleik er Helse Førde sin representant i sekretariatet til Program for pasienttryggleik i Helse Vest som arbeider med planlegging og organisering av tiltak og oppfølging av tiltak i prosjektfasen. I tillegg stiller føretaket med ressursen inn i ulike regionale prosjekt, og har regionalt prosjektleiar for arbeidet med reduksjon av kateterassosiert UVI (urinvegsinfeksjon). I tillegg er det representantar inn i dei andre regionale prosjekta i regi av programmet eller andre kvalitetsforbetringsprosjekt. Bidra til at kunnskap frå prosjekta blir overført til ulike einingar i helseføretaket, og at kunnskap frå prosjekta blir implementert i drifta av helseføretaket I alle regionale pasienttryggleiksprosjekt som helseføretaket deltek i, er det oppretta lokale prosjektgrupper som arbeider med å implementere tiltak lokalt i føretaket. Desse prosjektgruppene vert følgt opp av lokal kampanjeleiar, samt gjennom linja i organisasjonen. Fleire tiltak er implementert ved fleire postar /avdelingar i føretaket. Det er jamlege rapporteringsmøter med føretaksleiing på framdrift og erfaringar. Helseføretaka har utarbeidd planar for implementering av sterke anbefalingar i relevante nasjonale faglege retningslinjer. 13

15 Føretaket har ikkje slike overordna planar utover bruk av prioriteringsrettleiarar. Den einskilde avdeling og fagområde arbeider kontinuerleg med å ta i bruk nasjonale faglege retningsliner som ein del av fagansvaret og kvalitet på behandling. Det er god kvalitet i rapporteringa frå psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling til Norsk pasientregister. Slik rapportering skjer i samsvar med gjeldande rutinar og krav og det er god kvalitet på rapporteringa. Målet er såleis nådd. 100 % av epikrisane er sende ut innan sju dagar. Helse Førde har ikkje greidd å nå målsetninga om 100 % utsending av epikrisane innan 7 dagar i 2013, men måloppnåinga er likevel mellom 90 og 95 % både innan somatikk og psykisk helsevern. Det vert arbeidd vidare med å oppnå 100 %. Ingen korridorpasientar Føretaket har over tid hatt lite korridorpasientar, og ingen innan psykisk helsevern. Innan somatisk del har det vore eit fåtal, særleg på indremedisinske og ortopedisk avdeling. Det er laga ei eiga prosedyre («Interne gjestepasientar») for å flytte pasientar dit det er ledige senger. Andelen korridorpasientar er ved årsskiftet 0%. Faglege revisjonar og benchmarking mellom einingar og over føretaksgrenser blir brukt som metode for å utvikle fag og organisasjon. Helse Førde har eit særleg tett samarbeid med Helse Fonna når det gjeld samanlikning av ulike data, i dette inngår også ulike former for benchmarking. Gjennom apparatet interne fagrevisjonar vert også revisjonar på tvers av føretaka tekne opp og framlagde for kvalitetsutvalet som fast punkt på programmet. Også gjennom arbeidet med pasienttryggleik blir det gjennomført ulike former for benchmarking. Det er eit tett samarbeid mellom alle fire helseføretaka, samt dei privat ideelle institusjonane. Erfaringsutveksling, deling av kompetanse, felles utvikling av indikatorar, måleverktøy og forbetringsmetodikk er viktige samarbeidsområde som har stor betydning for utviklingsarbeidet i Helse Førde. Rapporterer data til og bruker data frå alle nasjonale medisinske kvalitetsregister som er forankra i eige og i andre helseføretak. Helseføretaka skal delta i etableringa av løysingar som gjer det mogleg med elektronisk kommunikasjon mellom eigne avdelingar og dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra. Helse Førde rapporterer til dei aktuelle kvalitetsregistera i samsvar med føringar som er lagt. Gjennom samarbeid på IKT-området i Helse Vest er det ei sentral målsetting å kunne kome fram til automatisert og elektronisk rapportering. 14

16 Sikre at data i medisinske kvalitetsregister blir nytta i tråd med formålet og nytta til å forbetre kvaliteten på pasientbehandlinga Dei nasjonale medisinske kvalitetsregistera har til no vore lite tilgjengelege for andre enn dei avdelingane som har stått for rapportane. I 2013 har nokre parametrar vorte opna for innsyn på føretaksnivå og Helse Førde har nytta desse i sine interne prosessar. Enno er det behov for opning av fleire register som ein i dag berre finn på regionnivå. Det er viktig at slike register vert opne og kan nyttast til å gje pasientar og fagpersonar verktøy for betre behandlingskvalitet. Til Helse Bergen Nasjonale medisinske kvalitetsregister leverer offentleg tilgjengelege årsrapportar, baserte på ein felles mal. Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Utviklar, driftar og nyttar dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra som er lagt til Helse Bergen Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Bidra i nasjonalt arbeid med å etablere felles teknisk infrastruktur og nettverksstruktur for nasjonale register Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Arbeide for å sikre at dei nasjonale medisinske kvalitetsregistra i regionen har implementert felles elektroniske innregistreringsløysingar, og at dei er tilgjengelege for alle som skal levere og bruke data i samsvar med formålet til registra Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Vidareutvikle rolla til Regionalt fagsenter for medisinske kvalitetsregister ved Kompetansesenteret for klinisk forsking. Dette må sjåast i samanheng med nasjonalt samarbeid og samarbeid med Helse Vest IKT. Fagsenteret får ei særleg oppgåve i å hjelpe til med samhandlinga mellom kliniske miljø og IKT-miljø i utviklinga av velfungerande elektroniske system for kvalitetsregistra. Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Alle helseføretak: Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): 30-dagars overleving etter innlegging for lårhalsbrot (datakjelde: Helsedirektoratet) Helse Førde ligg godt an i nasjonal samanheng, sjølv om skilnadane er små mellom ulike føretak. Denne parameteren er saman med dei som er nemnde under presenterte for fagmiljøa og for styret i føretaket. 30-dagars overleving etter innlegging for hjarteinfarkt (datakjelde: Helsedirektoratet) Sjå over. 15

17 30-dagars overleving etter innlegging for hjerneslag (datakjelde: Helsedirektoratet) Sjå over. 30-dagars risikojustert totaloverleving (datakjelde: Helsedirektoratet) Sjå over. Prosentdel epikriser som er sende ut innan sju dagar (mål: 100 %) (datakjelde NPR) Helse Førde har måloppnåing på mellom 90 og 95 % både innan somatikk og psykisk helsevern. Prosentdel korridorpasientar ved somatiske sjukehus (mål: 0 %) (datakjelde: Helsedirektoratet) Andelen korridorpasientar over tid er lågt.ved årsskiftet 0% korridorpasientar i både somatisk del og psykisk helsevern. Registrering av lovgrunnlag for psykisk helsevern for vaksne (mål: 100 %) (datakjelde NPR) Bruken av tvang er låg i psykisk helsevern, Helse Førde. LIS-legane får god opplæring, og bruk av tvang vert diskutert på diagnose/terapimøter, postmøter mellom behandlarar og samtaler mellom kollegaer. Det er berre i få tilfelle at lovgrunnlag for bruk av tvang ikkje er oppfylt. Psykisk helsevern meiner at alle innleggingsformalitetar blir førte korrekt i DIPS. Men, det er mogleg at andre vedtak blir nedskrivne i journal og oppførte i protokoll, men ikkje alltid blir registrert i DIPS. Det er sannsynleg at ein ligg nær opp til målet om at 100% av vedtaka er registrert i journal og protokoll, men at det er noko att før alt vert ført i DIPS. Usikre data gjer det vanskeleg å vite om målet er nådd. Det er sannsynleg at målet ikkje fullt ut er nådd Pasienttryggleik Mål 2013: Helseføretaka har på alle sjukehus implementert dei tiltakspakkane i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen «I trygge hender» som er relevante for pasientgruppene dei behandlar, og rapporterer eigne resultat. Helseføretaket arbeider systematisk og målretta med alle innsatsområda og tiltakspakkane i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen. Alle tre sjukehusa er involvert innanfor eit eller fleire aktuelle innsatsområde. Det gjeld og institusjonane innan psykisk helse og innsatsområda der. Det er laga ein plan for spreiing av tiltaka som går over

18 Målingar vert gjennomført etter kvar tiltakspakke, og data ver registrert i extranett. Resultat vert i hovudsak nytta som grunnlag for forbetringsarbeid og oppfølging av dette lokalt på kvar eining. Det er og rapportert resultat og framdrift til kvalitetsutvalet. Helseføretaka bidrar med å utvikle realistiske og formålstenlege mål og tiltak som kan takast inn i den nasjonale pasienttryggleikskampanjen. Ved deltaking i dei regionale prosjekta knytt til pasienttryggleik, bidreg Helse Førde inn i arbeidet med ressursar og kompetanse. Som nasjonal pilot og regional pådrivar innan arbeidet med kateterassosiert urinvegsinfeksjon, er det utvikla og utarbeidd måleindikatorar og tiltak som vert nytta både nasjonalt og regionalt. Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp eigne resultat i dei ulike tiltaka i pasienttryggleikskampanjen, inklusive kartlegginga av pasienttryggleikskulturen. Resultat frå GTT, kulturundersøkinga og resultat frå ulike målingar innan innsatsområda vert brukt til forbetringsarbeid lokalt på avdeling/einingsnivå. Av slike tiltak kan nemnast: arbeid med legemiddelhandtering, leiaropplæring og kulturbygging, innføring av kontinuerlig forbetring som arbeidsform på nokre avdelingar, revidering av prosedyrar og rutinar mm. Det skal tidleg i 2014 gjerast ein ny måling av pasienttryggleikskulturen. Helseføretaka skal saman med tillitsvalde og vernetenesta førebu denne undersøkinga, slik at resultata kan analyserast på post-/poliklinikknivå 3. Det vil bli sett ned ei arbeidsgruppe, der vernetenesta og tillitsvalde er med, som skal førebu kulturundersøkinga i mars Erfaringane frå undersøkinga i 2012, der føretaket hadde høg deltaking, vil vere nyttige i dette arbeidet. Helseføretaka set i verk tiltak for å følgje opp tilsynsrapportar og eigne meldingar til Kunnskapssenteret. Tilsynsrapportar vert tekne opp i Kvalitetsutvalet, og deretter sende til aktuelle avdelingar, som blir bedt om å komme med ei tilbakemelding på korleis det er i eiga avdeling og kva tiltak dei ser er naudsynte å setje i verk for å unngå eventuelle same avvik og merknader. Saker frå Kunnskapssenteret vert sendt Pasienttryggleiksutvalet og behandla der. Det er starta eit arbeid med å utarbeide ein prosedyre for å sikre at føretaket arbeider systematisk med slike saker, og sikrar dei nødvendige læringssløyfene. Prosedyren er ikkje ferdig og godkjent enno. På Helse Førde sitt intranett er det etablert ei side som heiter «Les og lær». Her vert enkeltsaker som andre avdelingar kan ha nytte av lagt ut for å vise korleis ein kan handsame saker og finne gode løysingar. Sakene er anonymiserte og kategorisert, slik at det skal vere lett å finne. I formidlinga av sakene er det stort fokus på læringspotensialet. 3 Med post-/poliklinikknivå er det meint behandlingseiningar på teamnivå med rundt og opp mot 100 medarbeidarar. 17

19 Helseføretaka legg på eigna måte ut informasjon om melde 3-3-hendingar 4, og om eigne resultat frå journalundersøkingar. Melding om uønskt hending ligg lett tilgjengeleg på framsida til Helse Førde si intranettside. Det er jamleg halde informasjon/kurs og opplæring til tilsette og leiarar med fokus på å melde uønskte hendingar, inkludert 3-3 hendingar. Helse Førde har og praksis å offentleggjere 3-3 hendingar på inter/intranett («Les og lær»)når desse er ferdig sakshandsama, med formål å kunne lære av det. Resultat frå journalgranskingar vert informert ut i klinikk/avdelingsråd, samt lagt i eigna format på intranett. Helseføretaka har utarbeidd planar for opplæring i bruk av pasientadministrative system. To prosedyrar er laga til for opplæring i DIPS. Opplæringsplan i bruk av DIPS for nytilsette, vikarar og studentar. o Opplæringa i DIPS består av klasseromsundervisning, trening ved pc og e- læring o Inndelt pr. målgruppe og pensum. Opplæring av nytilsette, vikarar og studentar i handtering av elektronisk pasientjournal. o Sikre at nytilsette, vikarar og studentar har kunnskap nok til å jobbe elektronisk i pasientjournalen Organisasjonen har eit ope tilbod om opplæring frå ressursar i Fagsenteret. Deler av opplæringa er/må bli obligatorisk for å sikre ein betre kvalitet på data i pasientsystemet. Helse Førde jobbar kontinuerleg for å betre kvaliteten på den elektroniske opplæringa via Læringsportalen. Dette gjeld i hovudsak DIPS. Legemiddelliste skal følgje med alle pasientar ut frå sjukehus etter innleggingar. Ikkje alle pasientar som vert utskrivne får automatisk legemiddelliste med, men nokre avdelingar har greidd måle. Alle pasientar som vert skrive ut til kommunal omsorg får legemiddelliste med som del av førebels epikrise. Ny medikasjonsmodul i DIPS samt e-resept vil vere verktøy som skal bidra til å nå målet om at alle skal ha med legemiddelliste. Desse vil komme i første del av Gjennom innsatsområde i kampanjen er det gjennomført fleire informasjonstiltak ut mot brukarane, om at dei skal vere med å etterspørje slik liste ved utskriving. 4 Helseinstitusjonar som omfattast av spesialisthelsetenesteloven har etter lov 3-3 ei plikt til å melde om betydeleg personskade på pasient som følgje av helseteneste eller ved at en pasientar skader ein annan. Det skal også meldast frå om hendingar som kunne ha ført til betydeleg personskade. Meldingane skal frå 1. juli 2012 sendast til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ved Nasjonal enhet for pasientsikkerhet. 18

20 Endringar i legemiddelbruken blir poengtert og gjort greie for i epikrisane. Målingar som er gjort på kvalitet når det gjeld legemiddeldelen i epikrisa, viser varierande kvalitet. Endringar i legemiddelbruk er kanskje det ein ser oftast dokumentert, men her er grunnlag for forbetring. I samband med innføring av ny medikasjonsmodul og e-resept er det planlagt opplæring i dei nye systema saman med fokus på dokumentasjon, kvalitet og legemiddelliste til pasient. Sjekkliste for trygg kirurgi blir brukt ved alle relevante operasjonar. Sjekklista for trygg kirurgi vert brukt ved alle relevante operasjonar, og bruken vert følgd opp gjennom månadlege rapportar. Figur: Helse Førde bruk av sjekkliste pr. nov.13 Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta som datakjelde): Prosentdelen sjukehus som har gjennomført journalundersøking etter Global Trigger Tool (GTT) metoden, i tråd med føringane i pasienttryggleikskampanjen (mål: 100 %) Alle tre sjukehusa i Helse Førde gjennomfører GTT Prevalens av sjukehusinfeksjonar Helse Førde gjennomfører prevalens fire gongar i året. Berre dei hyppigaste sjukehusinfeksjonane vert registrert slik som urinvegsinfeksjon, nedre luftvegsinfeksjon, postoperativ sår infeksjon og septikemi Prevalensregistrering av sjukehusinfeksjonar viser ein nedgang ved slutten av

21 Figur: Trendutvikling i sjukehusinfeksjonar Tabellen under viser infeksjonar fordelt på infeksjonstypar innan vårt helseføretak frå juni 2002 til mai Når pasienttallet er lågt, kan tilfeldige variasjonar gje store utslag i prevalens (%-tall) Figur: Prevalens fordelt på septikemi (blodforgifting), sårinfeksjonar, nedre luftvegsinfeksjon, urinvegsinfeksjon og infeksjonar totalt. På nasjonalt nivå er infeksjonsforekomsten i sjukehus den lågaste sidan undersøkingane starta. Forekomsten av alle fire typar helsetenesteassosierte infeksjonar som vert registrert i sjukehus, er lågare enn på undersøkingsdagen hausten System for innføring av nye metodar og ny teknologi Mål 2013: Det er etablert nødvendig kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar. Helse Førde har hatt deltakarar på regionalt innføringskurs og toppleiinga har fått informasjon om minimetodevurderingar. Det er planlagt eit mini-seminar om metodevurdering i februar 2014 med forelesarar frå Helse Bergen/Helse Vest. Ein vurderer at det ikkje er tilstrekkeleg kompetanse og metodestøtte for utføring av minimetodevurderingar i Helse Førde og at ein vil ha avgrensa og dels manglande ressursar 20

22 til å gjennomføre slike vurderingar. Det er difor dialog med Helse Bergen om mogeleg samarbeid. Mini-metodevurderingar (mini-hta 5 ) er lagt til grunn når nye metodar skal takast i bruk i helseføretaka. Helse Førde vil ta i bruk denne metoden framover. Det har ikkje vore gjort metodevurdering i Helseføretaka bidrar i arbeidet med å etablere og drive dei regionale helseføretaka sitt forum for å prioritere mellom metodevurderingar som er aktuelle for nasjonalt nivå. Arbeidet er eit samarbeid mellom dei regionale helseføretaka, Statens legemiddelverk, Helsedirektoratet og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta. Mini-HTA har vore eit regionalt kvalitetsprosjekt i Helse Vest, sjå elles over om Helse Førde sin aktivitet og vurdering på området. Helseføretaka bidrar i det regionale helseføretaket si deltaking i den nasjonale arbeidsgruppa for innføring av ny teknologi i spesialisthelsetenesta. Helse Førde har ikkje vore involvert i dette. Styringsparametrar: Talet på gjennomførte mini-metodevurderingar som er sende til Kunnskapssenterets database Det har ikkje vore gjort metodevurderingar i Samhandlingsreforma Mål 2013: Det er utarbeidd planar for desentralisering av spesialisthelsetenester i dialog med kommunane. Utviklingsprosjektet «Framtidas lokalsjukehus» ved Nordfjord sjukehus vart avslutta i mars Sluttrapporten til prosjektet inneheld informasjon om framlegg til framtidige desentraliserte spesialisthelsetenester for Nordfjord, basert på følgjeforsking om pasientgrunnlag. Prosjektet omfatta både somatiske og psykiatriske spesialisthelsetenester. Kommunane i Nordfjord hadde høve til å komme med innspel i heile prosessen. Dei deltok i alle etablerte fora i prosjektet og det var i tillegg jamlege eigne møte med fastlegar, kommunal helse og sosialleiing og øvrig leiing/politikarar. Styret for Helse Førde HF har undervegs i prosessen vedteke store delar av dei tenestene som vart føreslegne, og iverksetjinga av framlegga har føregått i heile HTA står for Health Technology Assessment. Det er eit støtteverktøy når ein skal ta avgjerder som gjeld innføring av nye metodar i sjukehus. 21

23 Også i høve til Indre Sogn er det klargjort kva desentraliserte spesialisthelsetenester Helse Førde har og tek sikte på å ha, og det har vore kommunikasjon med kommunane om dette. Dette er m.a. knytt opp mot prosjektet Sogn lokalmedisinske senter. Det pågår vidare eit arbeid med å avklare dei desentraliserte spesialisthelsetenestene i Florø, og dette skjer i nær dialog med representantar frå kommunen i eit eige prosjekt. For øvrige delar av fylket vil det i hovudsak vere sjukehuset i Førde som har lokalsjukehusfunksjonen. For Sunnfjord/Ytre Sogn er arbeidet godt i gang og ein ventar på avgjerd om lokalisering av lokalmedisinsk senter. Helseføretaka samarbeider med kommunane om etablering av døgntilbod om øyeblikkeleg hjelp i kommunane som eit alternativ til sjukehusinnlegging. Helseføretaka har gjort sitt til at nye døgntilbod om øyeblikkeleg hjelp i kommunane har ein kvalitet som reelt sett avlastar sjukehusa. Sjå Helsedirektoratet sin rettleiar om kommunane si plikt til døgntilbod om øyeblikkeleg hjelp. Kommunane Sogndal og Luster etablerte døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp i desember 2012, og har kvart sitt tilbod. Her er det etablert felles driftsgruppe mellom kommunane og Helse Førde for å følgje med på utviklinga, om tilbodet er forsvarleg og vert nytta i samsvar med intensjonane, og med sikte på å evaluere tilbodet. Nordfjord-kommunane Eid, Selje, Vågsøy, Stryn og Hornindal har etablert felles øyeblikkeleg hjelp-tilbod ved Nordfjord sjukehus, lokalisert til den medisinske sengeposten ved sjukehuset. Driftsopplegget inneber eit samarbeid om personale og lokale. Det er også her etablert felles driftsgruppe. Når det gjeld Sogn, er framlegg til tilsvarande modell ute til handsaming i kommunane i samband med prosjektet Sogn lokalmedisinske senter. Her ser det ut til at Lærdal, Årdal, Aurland og Leikanger vil samarbeide om tilbodet lokalisert til Lærdal sjukehus, medan det framleis er usikkert kva løysing Vik vil velje. Etablering av samarbeidet er planlagt til I Sunnfjord og ytre Sogn vil 11 kommunar samarbeide om eit felles tilbod lokalisert til Førde, med planlagt oppstart mot slutten av Helse Førde har delteke aktivt i arbeidet med oppretting av døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp i kommunane. Arbeidet med særavtalar som grunnlag for etableringa har gått utan vesentlege utfordringar. Det er vurdert om desentraliserte spesialisthelsetenester bør sam lokaliserast med det nye kommunale tilbodet. Sjå over. Det er etablert samlokalisert tenester i Nordfjord, tilsvarande er under vurdering i Sogn (indre Sogn). For Sunnfjord/ytre Sogn er alternativa som blir vurdert eige bygg ved sjukehuset eller ei rein kommunal løysing knytt til Førde helsetun med Førde kommune som vertskommune. 22

24 Det er sikra at ordninga med betaling for utskrivingsklare pasientar ikkje har endra vurderinga av når ein pasient er utskrivingsklar. Gjennom arbeid med eige prosjekt (betre praksis for utskriving av pasientar), intern oppfølging/utarbeiding av rutinar og i fellessamling med kommunane er det forsøkt sikra at legar i helseføretaket gjer sine vurderingar ut frå same kriterium som tidlegare. Det er ikkje registrert auke i klager eller meldingar frå kommunar som tyder på at praksisen er endra. Det er eit nært samarbeid mellom helseføretaka og Helse Vest RHF om utvikling av tenestetilbodet, i tråd med intensjonen i samhandlingsreforma, jf. regionalt prosjekt. Helse Førde har lagt vekt på aktiv deltaking i regionalt samhandlingsprosjekt (representert ved samhandlingssjef) og har søkt å følgje opp og forankre aktuelle spørsmål og problemstillingar internt. Prosjekt som er initiert både lokalt og regionalt har ein søkt å samordne på ein føremålstenleg måte (telemedisin, oppfølging av pasientar med behov for langvarige og koordinerte tenester («storbrukarar»). Utarbeidde avtaleframlegg har vore juridisk kvalitetssikra gjennom regionalt prosjekt Kreftbehandling Mål 2013: Det er gjennomført tiltak for å effektivisere utgreiing og redusere flaskehalsar i forløpa for kreftpasientar. Helse Førde har hatt eigen stilling for kreftkoordinator frå Vedkomande har vore delaktig i å koordinere utgreiing og som har kontakt med andre sjukehus involvert i utgreiing og behandling. Det er innført prioritetskode kreftforløp20 for merking og prioritet og ein har starta opp med tverrfaglege møter for GI cancer og urologisk cancer i løpet av % av kreftpasientane har oppfølging innanfor anbefalte forløpstider: o 5 arbeidsdagar frå motteken tilvising til tilvisinga er ferdig vurdert o 10 arbeidsdagar frå motteken tilvising til utgreiing er starta o 20 arbeidsdagar frå motteken tilvising til behandlinga er starta Sakene vert monitorert av NPR sine kvalitetsindikatorar for lunge, bryst og tjukktarmskreft. Tal frå siste tertial: 72 % for tjukktarmskreft (63% i 2012) 75 % for lungekreft (88 % i 2012) og 62 % for brystkreft (75 % i 2012) NPR bereknar ventetid frå første tilvising uavhengig av mistanke om kreft ved tilvising eller ikkje. Ein ser at andelen tilvisingar som ikkje er prioritert som kreftforløp eller tilsvarande prioritet er større en 20 %, noko som gjer det vanskeleg å behandle over 80 % av pasientane innan 20 virkedagar. Imidlertid ser ein at for pasientar som får prioriteten kreftforløp20 får > 80 % behandling innan 20 virkedagar. 23

25 Det er laga rapportar for regional monitorering av merka pasientar (kreftforløp20) som er klar for test og pilotering. Helseføretaka legg til grunn notat om kreftforløp, behandla i direktørmøtet 5. november 2012 (sak 74/12), i arbeidet med desse saksområda. Helse Førde legg notatet om kreftforløp til grunn. Det er sett i verk tiltak for å forbetre informasjonen til kreftpasientar og koordinere pasientforløpa. Pasientar som skal igjennom ei komplisert utgreiing, har ein koordinator (som kan vere kontaktpersonen) som sikrar rask og samordna framdrift fram til behandlingsstart. Kreftkoordinator fangar opp pasientar med prioritet kreftforløp20 og får tilmeldt pasientar som ikkje er prioriterte ved funn/mistanke om kreft. KK overvaker forløpa og er delaktig i koordinering og informasjon. Det er bygd opp robuste fagmiljø med auka kapasitet for rekonstruksjon av bryst etter brystkreft. Ved kirurgisk avdeling har ein nyleg gjort den første primære rekonstruksjonen i samband med ablatio mammae. Helse Førde vil syte for eit slik tilbod framover. Det er etablert fleire tilbod for pasientopplæring, likemannsarbeid og meistring. Pusterom 6 og vardesenter 7 er også aktuelt. Tilbod om hjarterehabilitering vert gjennomført ved opplæring og har som mål at pasienten skal meistre eigen situasjon i kvardagen. Likemannsarbeid har vore gjennomført i lang tid og vil halde fram som tidlegare. Dette gjeld mellom anna til pasientar med brystkreft. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde): Prosentdel pasientar med tjukktarmskreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) 72 % for tjukktarmskreft (63% i 2012 NPR bereknar ventetid frå første tilvising uavhengig av mistanke om kreft ved tilvising eller ikkje. Ein ser at andelen tilvisingar som ikkje er prioritert som kreftforløp eller tilsvarande prioritet er større en 20 %, noko som gjer det vanskeleg å behandle over 80 % av pasientane innan 20 virkedagar. 6 Lågterskel trenings- og aktivitetssentra for kreftpasientar i sjukehusa 7 Vardesenter er ein arena og møteplass for kreftramma og pårørande. Frivillige er ein viktig del. 24

26 Imidlertid ser ein at for pasientar som får prioriteten kreftforløp20 får > 80 % behandling innan 20 virkedagar. Det er laga rapportar for regional monitorering av merka pasientar (kreftforløp20) som er klar for test og pilotering. Prosentdel pasientar med brystkreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Måloppnåing er 62 % for brystkreft (75 % i 2012) Sjå forklaring ovanfor Prosentdel pasientar med lungekreft som får behandling innan 20 arbeidsdagar (mål: 80 %) Måloppnåing er 75 % for lungekreft (88 % i 2012) Sjå forklaring ovanfor Behandling av hjerneslag Mål 2013: Den regionale planen for behandling og rehabilitering ved hjerneslag ligg til grunn for vidare utvikling av slagbehandlingstilbodet i helseføretaka, jf. brev datert Nye retningslinjer for akuttbehandling av hjerneslag i heile Helse Førde vart sett i verk oktober Det er teke i bruk sjekkliste som dekker dei tiltak som er påkravd i Pasientsikkerheitskampanjen. Dette sikrar at alle pasientar med spørsmål om hjerneslag får lik og rett behandling. Det er utarbeidd gode og effektive standardiserte pasientforløp, som sikrar kontinuitet og kvalitet i alle fasar av slagbehandlingskjeda. «Forløpshandboka» 8 bør nyttast som rettleiar. Den regionale planen er lagd til grunn for dette arbeidet. Det er teke i bruk ny pasientflyt både prehospitalt og intrahospitalt. Dette sikrar at alt personell veit kva dei skal gjere som sikrar kvalitet og kontinuitet i behandlinga. Det er utarbeidd fagleg prosedyrar for fysio- og ergoterapi og logoped. Rehabilitering vert gjeve frå fyrste dag og dei som treng vidare rehabilitering i sjukehus får det i same avdeling, andre får det i kommunen. Alle som har fått hjerneslagdiagnose vert kalla inn til slagpoliklinikk innan 3 mnd. Det er tilbod om slagskule for pasientar og pårørande. Minst 20 % av pasientane under 80 år med hjerneinfarkt har fått trombolyse. Helse Førde arbeider med å få ned behandlingstida frå symptom til behandling. Nytt flytskjema skal sikre at alle med spørsmål om hjerneslag vert vurdert av nevrolog og 8 «Forløpshandboka» er utarbeidd som ein del av kvalitetssatsinga i Helse Vest. Sjå: 25

27 kjem til sjukehus på raskast muleg måte. Teleslag er teke i bruk mellom sjukehusa.det vert gjennomført øving den fyrste torsdagen i kvar månad. Målet om 20 % er endå ikkje nådd grunna at mange pasientar ikkje kjem tidsnok til sjukehuset for å kunne få trombolyse. Dette gjeld ikkje på grunn av forseinka transport, men at pasienten ventar for lenge med å ta kontakt med lege. Det er sett i verk felles regionale informasjonstiltak for å gjere helse- og omsorgstenesta og befolkninga merksam på symptoma ved akutt hjerneslag. Det er gjeve informasjon til legar og befolkninga om at alle skal ringe 113 ved mistanke om slag. Praksiskonsulent har sendt info til alle legekontor om nye retningsliner. Det er informasjon på Helse Førde si nettsida. Det er laga informasjonsplakat som er sendt alle kommunar. Det var god medieomtale om hjerneslag sist haust. Seksjonsoverlege i nevrologi har informert om hjerneslag behandling på legeforummøte i dei tre regionane sist haust. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar NPR som datakjelde): Prosentdel pasientar under 80 år med akutt hjerneinfarkt som får intravenøs trombolysebehandling Figur: Andel pasientar mellom år med blodpropp som har fått trombolyse Målet om 20 % er endå ikkje nådd grunna at mange pasientar ikkje kjem tidsnok til sjukehuset for å kunne få trombolyse. Dette gjeld ikkje på grunn av forseinka transport, men at pasienten ventar for lenge med å ta kontakt med lege. 26

28 3.2.8 Tverrfagleg spesialisert behandling for rusmiddelavhengige (TSB) og anna avhengigheitsbehandling Mål 2013: Bidra i ein gjennomgang av den samla kapasiteten, med vurdering av om det er behov for å auke kapasiteten på feltet ytterlegare, bl.a. langtidsplassar drivne av private ideelle organisasjonar Sengeplassar innan TSB: Ventetida på behandling har blitt redusert dei siste åra i Helse Vest (tall frå NPR). Helse Vest har likevel lengst ventetid i landet, og har ikkje nådd målet om behandling innan 65 dagar korkje i 2012 per oktober Pasientar venter kortast i Helse Førde saman med Helse Stavanger, og begge føretaksområda når målet om ventetid under 65 dagar både i 2012 og for 1. tertial I DPS-sengene vart det i perioden innlagt i alt 78 pasientar med hovud- eller bi diagnose «Rus» i forhold til. ICD10 (F.10-19). Til saman var liggetida for desse pasientane 495 dagar som gir ei gjennomsnittleg liggetid på 6,34 dagar. DPSsengene blir for disse ruspasientane brukt stort sett i akutte situasjonar. Dei aller fleste pasientane er frå eige føretak. (71 av 78 pas). Kapasiteten på dei to ruspostane vert til ein viss grad brukt av pasientar frå andre føretak, først og fremst frå Helse Bergen (40 % for ruspost på Tronvik, og 17 % for ruspost på Eid). Ingen av postane tilbyr langtidsbehandling, gjennomsnittleg liggetid er 78 dagar for rusposten på Tronvik, og 37 dagar for rusposten på Eid. Ved behov for langtidsbehandling tilvisar Helse Førde pasientar til andre institusjonar innan Helse Vest, eller til institusjonar som kjem inn under fritt sjukehusval. Fleire institusjonar som tilbyr langtidsbehandling i Helse Vest RHF blir eigd og drive av dei ulike føretaka. Helse Førde bruker desse etter behov. Helse Vest førebur ny anbodsprosess innan TSB i Helse Førde er representert i arbeidsgruppa som utformer kravspesifikasjon til private leverandørar og vurderer kva leverandørar som får avtale. I desse avtalane inngår m.a. langtidsplassar drevet av private ideelle organisasjonar (Frelsesarmeen, Kyrkja si sosialteneste, Bergensklinikkane, Blå-kors). Poliklinisk: Etter landsgjennomsnittet skulle Helse Førde hatt 7360 polikliniske konsultasjonar innan TSB i Helse Førde hadde 2749, altså betydeleg lågare enn landsgjennomsnittet skulle tilseie. Andelen ruspasientar er langt lågare i Helse Førde enn i landet elles. I tillegg kjem geografiske utfordringar som fører til låg «produksjon» av polikliniske konsultasjonar grunna reisetid. 27

29 Det har vore aukande pågang i poliklinikkane. Det er vidare framleis eit stort behov for samarbeid med kommunane kring oppfølging av ruspasientane. God utnytting av eksisterande kapasitet, bl.a. ved registrering i programmet «Ledig Plass» 9 Det har gått lang tid for å løyse tekniske utfordringar vedkomande programmet «Ledig Plass», men det er no klart til bruk f.o.m Helse Vest har bestemt at dataverktøyet «Ledig Plass» skal takast i bruk i alle deler av tverrfaglig spesialisert døgnbehandling (TSB) i regionen, dvs. alle avrusings-, stabiliserings-/utrednings- og døgnbehandlingsplassar. Dette gjeld også private døgninstitusjonar. «Ledig Plass» er utvikla av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforsking (KORFOR) i Helse Vest og skal møte utfordringar knytt til informasjonsflyt og kapasitetsutnytting innan TSB. Døgninstitusjonane får no i oppgåve å registrere ledige plasser i dataverktøyet, og alle, inkl. vurderingseiningane/ruspoliklinikkane, vil ha tilgang til en regional oversikt over ledige plassar i avdelingar som tilbyr døgnplass innan TSB. Helse Stavanger v/avdeling unge vaksne har fått i oppgåve å administrere bruken av dataverktøyet. Styrking av kunnskapen om førebygging av rusmiddelskadar hos barn Koordinator har eit samarbeid med PBU og Psykolog ved PSK om å utforme eit undervisningsopplegg om rus til bruk i vidaregåande skule. Dette er etter førespurnad frå Fylkesskulekontoret. Dette opplegget retter seg mot ungdom. BUP bidrar med å gje informasjon og kunnskap til kommunale tenester samt fastlegar når ein er i kontakt med barn/ungdom som har rusmiddelskader. Det er vidare tett samarbeid med dei kommunale tenestene kring alle typar problematikk knytt til rus og psykiske lidingar hos barn og ungdom. For å gje hjelp til gravide kvinner, har BUP tett kontakt med helsestasjonane, og det er eit sterkt fokus på å yte hjelp til denne gruppa. Helse Førde har fått kr til styrking av arbeidet med «Barn som pårørande. Helse Førde er i gang med prosjektet. Etablere tilbod om brukarstyrte plassar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling Rusposten på Eid og rusposten på Tronvik har etablert hhv. 2 og 1 brukarstyrte plasser og desse er tatt i bruk. 9 «Ledig Plass» er eit program der ledig kapasitet i døgnavdelingar blir registrert. «Ledig Plass» skal gi betre oversikt over ledige plassar, slik at kapasiteten kan bli betre utnytta. Skal nyttast av vurderingseiningar og døgnavdelingar. 28

30 Etablere system ved somatiske avdelingar for å fange opp pasientar med underliggjande rusproblem og eventuelt vise desse vidare til tverrfagleg spesialisert rusbehandling Det er utarbeidd «Rutine for akutt behandling av rusmiddelbruk i Helse Førde». Dette er ei rutine som klargjer ansvarsfordeling mellom PHV og medisinsk avdeling ved FSS, Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus knytt til pasientar med behov for akutt behandling av rusmiddelmisbruk i Helse Førde. Rutinen definerer også avrusingskategoriane, akuttomgrepet i TSB samt akuttintervensjon innanfor TSB. Etablere tilbod om lågterskel-lar for den mest hjelpetrengjande gruppa av opiatavhengige med samansette sjukdommar i samarbeid med kommunen I oppdragsdokumentet blir det føresett at føretaka skal utvikle låg terskel LAR tiltak for ei målgruppe av pasientar som ikkje nås av LAR fordi dei har liten kontakt med tiltaksapparatet, har vanskar med samarbeid om søknad, eller er skeptiske til å tilpasse seg den kontrollen som LAR føreset. Problemstillinga kring oppretting av slike tilbod vart drøfta i nasjonalt LAR-møte. Dette møtet etablerer konsensus kring LAR-retningslinene. Diskusjonane på dette møtet viste betydelig skepsis, særlig i forhold til behov og fare for svekka kvalitet i LAR. Det vart dessutan påpeika at mange tiltak har utvikla arbeidsmetodar som gjer spesielle lågterskelprosjekt unødvendige (jf. Kap 15 i Nasjonale Retningslinjer for LAR). Konklusjonen frå dette møtet: Kvart LAR-tiltak utarbeider ei beskriving av sitt arbeid for målgruppa. Nasjonal kompetanseteneste inviterer til ny erfaringskonferanse hausten Flora kommune har etablert låg terskel tilbod («Loftet»), og Helse Førde har eit tett samarbeid med dette tiltaket. Flora kommune har om lag 1/3 av samla LAR- pasientar i Helse Førde sitt nedslagsfelt. Flora kommune sine LAR-pasientar er busett rimeleg nært Florø sentrum, for Førde (som og har 1/3 av pasientane) er LAR-pasientane busett meir spreitt; dels i Førde og dels i omliggande kommunar. For NPS og ISP sitt område er tal LAR-pasientar såpass lågt at det ikkje er formålstenleg/kostnadseffektivt å etablere eigne tiltak for disse pasientene. Tilgang til behandling er lett, som følgje av korte ventetidar. Bidra i planlegging av eit lågterskeltiltak/familieambulatorium 10 i regionen, for å ivareta langsiktig oppfølging av familiar med barn med alkoholsyndrom og barn av mødrer i LAR-behandling Helse Fonna vart tildelt oppgåva med å etablere familieambulatorium Helse Fonna har fått kr til dette. Helse Førde har bidrege via deltaking i Føretaksintern ressursgruppe innan TSB der planlegging av tiltaket vart drøfta. 10 Familieambulatoriet er ei tverrfagleg eining for spesialisert svangerskapsomsorg for gravide med rusmiddelproblem og for barn som har vore eksponerte for rusmiddel i fosterlivet. 29

31 Problemstillinga er vurdert som for lågfrekvent til at det er aktuelt for Helse Førde å byggje opp eige tilbod. Føretaket har kompetanse til å følgje opp gravide rusmisbrukarar og rusmisbrukarar som har barn. I slike tilfelle samarbeider ein som regel tett med barnevern, PBU, helsestasjon, NAV og ev andre relevante samarbeidspartar. Føretaket har ressurspersonar som har kompetanse på å «sjå barn av psykisk sjuke foreldre». Det er så langt ikkje aktuelt å etablere eige familieambulatorium i Helse Førde. Gjennomføre brukarundersøkingar innanfor tverrfagleg spesialisert rusbehandling i alle helseføretak Nasjonalt kunnskapssenter for helsetenesta (Kunnskapssenteret) har gjennomført ein nasjonal spørjeskjemaundersøking blant vaksne pasientar 16 år og eldre som har hatt døgnopphald på institusjonar innan tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Både offentlege institusjonar og private døgninstitusjonar med avtaler med de regionale helseføretaka ble inkludert i undersøkinga. Reine avrusingseiningar ble ekskludert. Undersøkinga ble gjennomført ved alle institusjonane, med unntak av ein, på en avtalt dag i uke 37, Rapport for fleire institusjonar i Helse Vest kom den rusposten på Tronvik var inkludert i rapporten. Ta del i arbeidet med revidering av regional plan for TSB Helse Førde v/ruskoordinator deltar fast i arbeidsgruppa som er sett ned av Helse Vest for revidering av regional plan. Leiarane for hhv rusposten på Eid og rusposten på Tronvik, har deltatt i dette arbeidet. Medlemmer av arbeidsgruppa har hatt møte med, og omvising, på rusposten på Tronvik Psykisk helsevern Mål 2013: Omstillinga av psykisk helsevern held fram i tråd med regional plan og nasjonale overordna føringar. Dette gjeld bl.a. vidare utvikling av DPS, utvikling og spissing av sjukehusfunksjonane og overføring av ressursar frå sjukehus til DPS. PHV har nådd målet om fordeling av midlar mellom DPS og sjukehus. Psykiatrisk klinikk i Førde (PSK) har ansvar for både DPS og sjukehus og vakt 24/7 vert ivareteke av felles vakt mellom sjukehus og DPS. PSK styrka poliklinikk og ambulant tilbod med 2 nye psykologstillingar. Oppsøkjande team (OP-teamet) er eit poliklinisk og ambulant tilbod og tilbodet har fått ein liten auke i ressursane i løpet av I samband med omlegging frå 2 til ein sengepost vart det gjennomført ei grundig ROS analyse som såg på behov for sengeplassar ved Indre Sogn psykiatrisenter. Tal senger er uforandra (13 senger). Omlegginga medfører sparte personalkostnader på sengepost og desse blir nytta til generelt innsparingskrav og auke i tal tilsette i poliklinisk aktivitet. Poliklinikken har blitt styrka med 1 årsverk knytt til alderspsykiatri og rusbehandling. 30

32 Nordfjord psykiatrisenter (NPS) har i mange år vore langt framme i høve overtaking av oppgåver og å jobbe ambulant. I Helse Førde/PHV blir ca. 32 % av ressursane innan psykisk helsevern nytta på sjukehusnivå. Resten blir nytta på DPS nivå (rusbehandling/sengetilbod er trekt ut). Det er berre akuttposten som no er eit tilbod på sjukehusnivå innan psykisk helsevern for vaksne. I tillegg kjem 2 ruspostar på samla 25 døgnplassar. Innan PBU har ein eit fylkesdekkande døgntilbod på 6 plassar. Akuttberedskap ved DPS er etablert på døgnbasis, eventuelt i samarbeid med andre institusjonar der lokale forhold gjer det nødvendig. PSK har eit vaktsamarbeid mellom DPS og sjukehus 24/7 då DPS og sjukehus organisert under same avdeling. Avdelinga vil styrke tal tilsette som jobbar poliklinisk og ambulant og vil fortsatt bruke det eksisterande vaktlaget som er nemnt over. NPS vil i fyrste halvår 2014 gje eit tilbod med døgnope ambulant akutteam. Avdelinga etablerer vidare eit tilbod om akutt døgnplass. Det vil bli jobba med å få til eit samarbeid med kommunal legevakt i området. Beredskap på døgnbasis er sikra gjennom vaktordninga ved avdelinga. For Indre Sogn psykiatrisenter har det vore naturleg å samarbeide med andre for å gje eit fullverdig akuttilbod. Ved behov for akuttinnlegging same dag/natt blir som hovudregel akuttposten i Førde nytta. Kan innlegging vente til neste vil ein som regel kunne legge pasienten direkte inn på ISP. I 2013 har senteret oppretta ei akutt kriseseng til dette føremålet. Beredskapsordninga ved ISP er no endra slik at kommunelegane kan ringe lege på ISP 24/7 for å diskutere om pasienten må akuttinnleggast i Førde, eller kan profittere på å vente på plass ved ISP - neste virkedag. Poliklinikken har ansvaret for akutt tilbod på dagtid. Som hovudregel vil pasientane få time neste virkedag, men ved akutt behov får ein tilbod på dagen. Alle DPS har etablert ambulante funksjonar der legar og psykologar er med. Psykiatrisk klinikk i Førde har oppsøkjande (OP) team som har lege, psykolog og sjukepleiar. Tilsette i poliklinikk og DPS sengepost jobbar også noko ambulant. Klinikken har lege, psykolog, sosionom og andre høgskuleutdanna tilsett på alle våre DPS sengepostar og i poliklinikk. I praksis arbeider heile Indre Sogn Psykiatrisenter (ISP) ambulant med faste rettleiingsmøte ute i kommunane og elles i einskildsaker. ISP har eit eige ambulant team for pasientar som ikkje klarar å nyttiggjere seg ordinært poliklinisk oppmøte. Tilbodet er spesielt retta mot pasientar med alvorlege kroniske psykiske lidingar. Teamet har eigen overlege i ca. 40% stilling og også psykologspesialist er knytt til teamet i 40% stilling. Også Nordfjord psykiatrisenter (NPS) har etablert ambulant team med lege og psykolog. Denne aktiviteten blir utvida våren 2014 med ambulant akutteam 24/7. 31

33 Prosentdel tvangsinnleggingar er redusert med 5 %, i samarbeid med dei kommunale tenestene. Tvangsinnleggingar per innbyggar er på 89,8 i 2013, mot 96,3 i 2012, og dette gjev ein reduksjon på 6,7%. Med så små tal, vil små endringar gje store utslag i endringar målt i %. Tvangsinnleggingar som del av samla innleggingar er redusert frå 12 % i 2012 til 9,4 % i Helsedirektoratet har presisert at pasientar utan samtykkekompetanse skal tvangsinnleggast og då også tvangsbehandlast. Tidlegare vart slike pasientar innlagt som frivillige, så lenge dei ikkje motsette seg helsehjelpa. Prosentdel tvangsbehandlingstiltak (tvangsmedisinering) er redusert med 5 %. Tvangsmedisinering var i 2013 på 25,9 per innbyggar, i 2012 var talet 31,5 ein reduksjon på 17,6 %. Det er svært låge tal, slik at små endringar gjev store utslag definert i %. Satsinga for å redusere tvangsbruken held fram. Bruken av antipsykotisk medisin er redusert siste året, noko som tydar på endra haldningar til medikamentell behandling. Betre akuttilbod på DPS vil og vere eit eigna virkemiddel for å kome tidlegare i kontakt med pasientane. Helse Førde har ein låg terskel for innlegging noko som kan gjere det lettare å få til ei frivillig innlegging. Pasientar i psykisk helsevern med mindre alvorlege ruslidingar bør få tilbod om behandling av ruslidinga same staden, eventuelt i samarbeid med TSB (sjå fotnote 8). PSK har eit desentralisert TSB tilbod på poliklinikken i Førde og i Florø og dei tilsette ruskonsulentane reiser også ut i kommunane. ISP gjev døgntilbod til pasientar med samtidig rus og psykisk liding (ROP). Pasientar som har ein klar rusdiagnose prøver dei å finne tilbod til andre stader. Pasientar med mindre alvorlege ruslidingar blir behandla poliklinisk og vil som hovudregel ikkje bli lagt inn på sengepost verken på ISP eller andre stadar. Ruskonsulentar er ein del av det samla polikliniske tilbodet, og desse reiser og ut i kommunane. NPS gjev også tilbod til pasientar med samansette psykiatriske og rusrelaterte lidingar. Det er eit tett samarbeid mellom ruspost og almen psykiatrisk døgnpost. Ruskonsulentar er tilsett i poliklinikken, og desse reiser og ut i kommunane. 32

34 Lokale brukarundersøkingar er gjennomført ved hjelp av elektronisk verktøy utvikla i regi av Kvalitetssatsinga i Helse Vest 11. I regi av Helse Vest/Helse Førde har det vore brukarundersøking hjå pasientar som vart utskrivne frå sengepost i perioden Det er arbeid i gang for å få til jamlege undersøkingar. Småbarnsgruppa 0 7 år utgjer 20 prosent av dei behandla pasientane innanfor Psykisk helsevern for barn og unge (i samsvar med Regional plan for psykisk helse ). Helse Førde er nær ved å innfri dette målet - 16% av dei som er behandla er under 7 år. Det har vore sterk satsing på tilbodet til denne aldersgruppa. Alle poliklinikkane har eigne team som har god kompetanse på utgreiing og behandling av barn i denne aldersgruppa. Fortsatt satsing på kompetanseheving innan sped og småbarnsfeltet er prioritert i Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka, gjennom verksemdsrapportering, Helsedirektoratet og NPR som datakjelder): Prosentdel årsverk i psykisk helsevern for vaksne, fordelt på høvesvis DPS og sjukehus Målet er nådd for PHV. Helse Førde brukar ca. 32 % til sjukehus innan PHV, og 68% til DPS. Rus er i denne samanheng skilt ut frå psykiatrien. Prosentdel DPS som dekkjer akuttberedskap utover normal arbeidstid PSK har felles vaktsamarbeid mellom DPS og sjukehus 24/7. Ved ISP blir akuttberedskap utover normal arbeidstid stetta av legar i beredskap som gjev rettleiing til kommunal legevakt. Tilbodet dekker alle dagar og heile døgnet (24/7) På NPS har tilbodet vore forseinka i påvente av samarbeid med kommunane. Dette dreg ut i tid, slik at NPS på eiga hand etablerer døgnope ambulant akutteam i løpet av fyrste halvår Legar i vakt gjev rettleiing til legevaktsleger i kommunane. Registrering av lovgrunnlag om psykisk helsevern for vaksne Bruken av tvang er låg i Helse Førde. Det vert gjennomført god opplæring av LIS. I tillegg er dette tema på diagnose/terapimøter, postmøter mellom behandlarar og samtaler mellom kollegaer. Det er berre i få tilfelle at lovgrunnlag for bruk av tvang ikkje er oppfylt. Vi meiner at alle innleggingsformalitetar blir førte korrekt i DIPS. Helse Førde er nær ved målet om at 100% av vedtaka er registrert i journal og protokoll. 11 Utvikling av verktøy er gjort i samarbeid med Kunnskapssenteret. 33

35 Prosentdel tvangsinnleggingar Tvangsinnleggingar per innbyggar er på 89,8 i 2013, mot 96,3 i 2012, og dette gjev ein reduksjon på 6,7%. Med så små tal, vil små endringar gje store utslag i endringar målt i %. Tvangsinnleggingar som del av samla innleggingar er redusert frå 12 % i 2012 til 9,4 % i Prosentdel tvangsbehandlingstiltak Tvangsmedisinering var i 2013 på 25,9 per innbyggar, i 2012 var talet 31,5 ein reduksjon på 17,6 %. Dette er svært låge tal, slik at små endringar gjev store utslag definert i %. Prosentdel reinnleggingar innan 30 dagar for pasientar med schizofreni Med bakgrunn i dårlege registreringar og at ein del pasientar ikkje har fått fastsett diagnose ved utskriving, medfører dette at det i noko mon er for dårlege registreringar. Ein har dermed ikkje gode nok data til å fastsette prosentdel Habilitering og rehabilitering Mål 2013: Det er sikra tilstrekkeleg kapasitet innanfor spesialiserte habiliterings- og rehabiliteringstenester til ulike grupper. Habilitering barn: Kapasiteten er som tidlegare med unntak av småbarnspedagog-tilbod. Barneavdelinga meiner at det er behov for småbarnspedagog både i habiliteringstenesta og som tilbod på barn sengepost. Barneavdelinga arbeider med habilitering av barn og unge. Under utarbeiding: Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet lager i fellesskap ein nasjonal rettleiar om samarbeid innan habilitering og opplæring av barn, ungdom og unge vaksne. Dette er eit av tiltaka i handlingsplanen. Arbeidsforma er poliklinikk og ambulant kontakt. Rehabilitering: Helse Førde gjev rehabiliteringstilbod i sengepost til dei som treng det etter akutt sjukdom og skade, ein meiner at behovet er dekka. Det er samarbeid med Hauglandsenteret og avdelinga tilviser pasientar dit. Det er poliklinisk tverrfagleg rehabilitering innan Raskare tilbake. Det er også rehabiliteringstilbod til pasientar med revmatologisk sjukdom, dagtilbod og fleire tilbod innan læring og meistring. Helseføretaka har lagt Helsedirektoratet sin modell, jf. Rapport IS-1947, til grunn for det vidare arbeidet på rehabiliteringsfeltet. Helse Førde samarbeider med Hauglandsenteret og den enkelte pasient sin heimkommune. Dette er ein kontinuerleg prosess. Helse Førde tilbyr tenester til kommunar som ynskje hospitering og undervisning. 34

36 Tilvising frå sjukehusa til rehabiliteringsinstitusjonane inneheld alle relevante medisinske opplysningar, ei grunngiving og eit mål for rehabiliteringsopphaldet. Helse Førde gjev alle relevante medisinske opplysningar med grunngjeving og mål for opphaldet når ein tilviser pasientar til rehabiliteringsopphald. Til Helse Fonna Faglege samarbeidsavtalar skal vere inngått med private rehabiliteringsinstitusjonar i eige opptaksområde, for å bidra til å utvikle kompetansen ved institusjonane og tenester i tråd med behova. Samarbeidsavtalane skal supplere avtalar inngått av Helse Vest og vurderingseininga. Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast Behandling av kronisk utmattingssyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) Mål 2013: Det er sett i verk tiltak for å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME. I Helse Førde HF har ein - for å dele erfaringar, utvikle kunnskap og koordinere tilbodet,- arbeidd tverrfagleg på tvers av ulike medisinske fagområde i høve tilbodet til menneske med CFS/ME og deira pårørande. I tillegg til deltaking frå Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og praksiskonsulentane har fagområda psykiatri, indremedisin, pediatri, nevrologi, rehabilitering og læring og meistring vore representert i arbeidet. Det har vore arrangert eige meistringskurs for pårørande til born/unge med CFS/ME. Ein representant frå føretaket har og deltatt i ei regionalt prosjektarbeid der målet har vore å standardisere utgreiing, behandling og oppfølging av pasientar med kronisk utmattelsessyndrom CFS/ME i Helseregion Vest. Målet om å styrkje kunnskapsgrunnlaget om CFS/ME er nådd. Helse Førde HF vil følgje opp og implementere dei felles retningslinjene for denne pasientgruppa når desse føreligg endeleg frå det regionale helseføretaket. 35

37 Fødselsomsorg Mål 2013: Kvalitetskrava for fødeinstitusjonar er gjennomgått og implementert. Avdelinga har i 2013 arbeidd for å implementere kvalitetskrava for fødeinstitusjonar. Forsterka fødestova i Lærdal og fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus vart lagde ned. Gynekologressursane er samla ved Førde sentralsjukehus. Det er oppretta samarbeid med Helse Møre og Romsdal og Helse Bergen i grenseområda. Endringane i organiseringa er ein direkte følgje av dei nye kvalitetskrava. Internt jobbar ein med å implementere kvalitetskrava. Ein har sterkt fokus på fortløpande utdanning og rekruttering for å sikre framtidig behov for spesialistar innan fagområdet. Det ligg føre planar med omsyn til forskingsaktivitet som skal starte opp i Redusert prosentdel fødselsrifter Avdelinga har i siste melding frå Fødselsregisteret for siste år 1,3 % grad 3 og 4 rifter. Talet er under landssnittet. Ein har kontinuerlig fokus på å halde talet nede. Med bakgrunn i den låge førekomsten er det ikkje sett i gang spesielle prosjekt i høve dette. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar Helsedirektoratet og Medisinsk fødselsregister som datakjelder): Prosentdel pasientar med fødselsrifter (sfinkterruptur) grad 3 og 4 Avdelinga har i siste melding frå Fødselsregisteret for siste år 1,3 % grad 3 og 4 rifter. Talet er under landssnittet. Ein har kontinuerlig fokus på å halde talet nede i avdelinga. Med bakgrunn i den låge førekomsten er det ikkje satt i gang spesielle prosjekt i høve dette. Prosentdel forløysingar utførte ved keisarsnitt totalt, og prosentdel keisarsnitt utførte som øyeblikkeleg hjelp og planlagt (elektiv) I 2013 hadde Helse Førde 17 % sectio forløysingar, av desse var 6,2 % elektive og 10,8 % akutte Barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling Mål 2013: Det er god kompetanse i helseføretaka og gode rutinar for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling. Helse Førde er medvitne om ansvaret for å ta vare på barn som kan ha vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling. Det er etablert samarbeid mellom psykisk helsevern og barnevernet, mellom anna driv ein felles konsultasjonsteam for barn i risiko. 36

38 Det er imidlertid ikkje etablert rutinar og eigne prosedyrar for ivaretaking av barn som har vore utsette for seksuelle overgrep og anna mishandling, eller for korleis melding til barnevernet skal skje. I samband med at Helse Førde har fått midlar til styrking av ordninga «barn som pårørande,» er det under etablering eit prosjekt, som også vil arbeide med dette. Dette prosjektet startar opp tidleg i Kjeveleddsdysfunksjon Mål 2013: Det er gitt behandlingstilbod til pasientar med alvorleg kjeveleddsdysfunksjon, som er vurderte og utgreidde ved det tverrfaglege tilbodet etablert i Helse Bergen HF. Desse pasientane vert vurderte ved kjevekirurgisk poliklinikk, og prioriterte i høve til andre pas. Mange av desse treng ikkje kirurgisk behandling og vert oppfølgde ved kjevekirurgisk poliklinikk. Dei få som treng kirurgisk behandling vert handsama ved Haukeland Universitetssjukehus Livsstilsrelaterte tilstandar Mål 2013: Helseføretaka rapporterer data om skadar og ulykker til NPR. Helse Førde har etablert rapportering av skadar/ulykker til NPR. Førebels er resultata frå dette berre i avgrensa grad nytta internt i føretaket, men ein vil ha auka fokus på dette området framover. Helseføretaka har etablert ein overordna ernæringsstrategi i tråd med anbefalingar i faglege retningslinjer frå Helsedirektoratet og «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten» (Helsedirektoratet 2012). Tiltak gjennomført: Desse tiltaka har vorte gjennomførte for å kartlegge noverande status, auke kunnskapsnivået og evaluere mattilbodet: Tilgang på kartleggingsverktøyet NRS 2002 for kartlegging av ernæringsmessig risiko i DIPS, BL ernæringsmessig risiko Dei somatiske sengepostane ved FSS har fått opplæring i bruk av NRS 2002 og BL ernæringsmessig risiko i DIPS, samt undervisning i Nasjonale faglige retningslinjer for førebygging og behandling av underernæring Deltaking i Nutrition Day 2013 i november 2013 viste at til tross for auka fokus på vekt og vektutvikling hos pasientane som del av kartlegging av ernæringsstatus, var det ikkje tatt vekt på meir enn ca. 40 % av pasientane som deltok i Nutrition Day. Arbeid med implementering av rutinemessig veging samt god ernæringspraksis held fram.. 37

39 Såkornmiddelundersøking er gjennomført for å kartlegge ernæringsbehandling i Helse Førde, herunder bruk av ernæringskoder i DIPS, helsepersonells haldningar til ernæringsbehandling og punktprevalensundersøkingar av pasientar i ernæringsmessig risiko i dei somatiske avdelingane ved FSS. Funna i denne undersøkinga vil bli grunnlaget for det vidare arbeidet med å etablere en overordna ernæringsstrategi. Rapporten vil vere klar medio januar Arbeidet med etablering av eit ernæringsnettverk er i gang. Gjennomført undervisning av helse og kjøkkenpersonell i «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten» Planlegging av brukarundersøking med tanke på mattilbodet i Helse Førde er gjennomført. Undersøkinga vert gjennomført ved alle Helse Førde sine avdelingar i januar/februar Samarbeid med Avdeling for klinisk ernæring ved Haukeland Universitetssjukehus med tanke på forenkling og forbetring av dokumentasjon av ernæringsstatus og ernæringsbehandling i DIPS. Tiltak/mål ikkje gjennomført: Tilrådingar frå «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten» og «Nasjonale faglige retningslinjer for førebygging og behandling av underernæring» er enno ikkje fast del av dagleg rutine ved dei somatiske sengepostane, men vert følgt opp hyppigare enn tidlegare. Det er planlagt nye gjennomgangar og undervisning, samt kommunikasjon med avdelingssjukepleiarar for å identifisere hindringar for implementering av rutinar. Tilrådingar frå «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten» med tanke på tilgang til Energi og næringstett kost og Ekstra energi og næringstett kost er ikkje rutine til pasientar med dårleg ernæringsstatus. Arbeidet er planlagt som del av Matpanelet sitt arbeid i 2014, samt kommunikasjon med avdelingssjukepleiarar for å betre rutinar. Retningslinjer for god ernæringspraksis i EK. Har avventa resultat frå såkornmiddelprosjekt. Undervisning i tilrådingar frå «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten» og «Nasjonale faglige retningslinjer for førebygging og behandling av underernæring» og opplæring i bruk av NRS 2002 og BL ernæringsmessig risiko i DIPS ved NSH og LSH er planlagt til Utarbeiding av ein klar ernæringsstrategi for Helse Førde. Har avventa resultat frå såkornmiddelprosjekt. Auka kapasitet for kirurgi mot sjukleg overvekt Helse Førde har etablert tverrfagleg fermeteam som vurderer alle innkomne søknader til overvektsbehandling, også livsstilsbehandling. Som pålagt i kirurgiplanen har Helse 38

40 Førde også etablert tilbod for postbariatrisk kirurgi (plastikkirurgi), og då det ikkje er rom for meir operasjonsstovekapasitet til kirurgi, har dette måtta finna plass innafor den samla kapasitet Helse Førde har for overvektskirurgi. Det gjer at den samla kapasitet for primær overvektskirurgi (sleeve og nokre få BPD/DS) har gått litt ned, men den er framleis akseptabel med akseptabel ventetid for det behov som er i eige opptaksområde. Styringsparametrar (Helse Vest RHF nyttar helseføretaka og NPR som datakjelder): Prosentdel helseføretak som rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skadar og ulykker til NPR Helse Førde er registrert som eitt føretak og rapporterer komplette og kvalitetssikra data om skader gjennom pasientsystemet. Rapportering til Norsk pasientregister vert gjennomført slik det er føresett. Prosentdel helseføretak som har utarbeidd ernæringsstrategi Kartlegging av noverande situasjon, implementering av NRS 2002 i dei somatiske sengepostane, auke kjennskap til «Kosthåndboken veileder i ernæringsarbeid i helse og omsorgstjenesten», nasjonale faglege retningslinjer blant helse og kjøkkenpersonell, samt evaluering av mattilbodet er iverksett. Vidare arbeid med ein ernæringsstartegi for føretaket vil bygge på funna i såkornmiddelundersøking, ferdigstilt medio januar Helseberedskap Mål 2013: Med utgangspunkt i evalueringsrapportane etter terrorangrepet 22. juli 2011, regional beredskapsplan og erfaringar frå øvingar og hendingar har helseføretaka oppdatert og gjort nødvendige tilpassingar i beredskapsplanane sine. Tiltak gjennomført: Nøkkelpersonell i blant anna akuttmottak, AMK og andre relevante sjukehusavdelingar har fått kunnskap om teiepliktsreglane i helsepersonellova og utlevering av teieplikt opplysningar til politiet i krise- og katastrofesituasjonar, jf. brev av frå Helsedirektoratet. Varslingsrutinar av akuttmedisinske ressursar og andre kompetansemiljø ved større hendingar er gjennomgått i AMK. Arbeid i gang med å utarbeide prosedyre for varsling og samarbeid med relevante fagmiljø ved mogelege CBRN-hendingar. Det er satt i gang arbeid med å utarbeide ROS-analyse for terroranslag og andre voldshandlingar mot Helse Førde sine sjukehus/institusjonar. Erfaringar etter øvingar og faktiske hendingar blir gjennomgått og følgt opp med tiltaksplan. 39

41 For å styrkje samarbeidet mellom kommunar og helseføretak er det etablert felles arbeidsgrupper for å få på plass omforente beredskapsplanar og planar for den akuttmedisinske kjeda. Ny nasjonal standard for triagering av pasientar i masseskadesituasjonar er implementert og i bruk. Også brukt under øvinga Tyr i oktober Beredskapsleiinga har teke i bruk HelseCIM for å sikre varsling, logging og rapportering ved alvorlege hendingar. Det er i gang arbeid for å sjå på kompetansekrav og bemanning av AMK sentral ved større hendingar. Det er etablert ei prosjektgruppa i Helse Førde for å sikre innføring, bruk og opplæring av naudnett i Starta opp revisjon av heile beredskapsplanen i Helse Førde etter erfaringar frå faktiske hendingar og øvingar. Det er etablert system ved AMK-sentralen som gjer det mogeleg å halde oversikt over ambulanse- og luftambulanseressursane på tvers av kommunegrensene. Ved større hendingar der AMK Førde får stor belastning på 113, er det etablert system som gjer at samtalar automatisk blir ruta til AMK Bergen etter kort tid. Tiltak/Mål ikkje gjennomført: Teke initiativ overfor Helse Vest RHF og bedt dei klargjere korleis varsling ved større hendingar skal skje til RHF og ev. Helsedirektoratet. Ventar på avklaring frå RHF. For å sikre effektiv evakuering av skadde er det utarbeidet forslag til nasjonalt innkjøp og distribusjon av katastrofebårer og ullteppe til alle ambulansestasjonar. Forslaget ligg i Helse- og omsorgsdepartementet og det er ikkje kome avklaringar på korleis dette skal skje. Helseføretaka skal setje i verk planverk for leiing, funksjon og ansvarsfordeling på skadestad for helseteneste. Er ikkje gjennomført då ein ventar på oppdaterte nasjonale retningslinjer frå Helsedirektoratet. Helseføretaka skal setje i verk nasjonale retningslinjer for oppdrag i usikre område, medrekna skarpe oppdrag. Er ikkje gjennomført då ein ventar på oppdatert nasjonale retningslinjer frå Helsedirektoratet. Erfaringar frå 22 juli 2011 viste at det var behov for avklare ansvarsfordelinga mellom helse og politi i samband med informasjon til pårørande til avdøde. Er ikkje gjennomført då ein ventar på nærmare avklaring frå Helsedirektoratet. 40

42 Det er teke initiativ til felles trening og øvingar med andre naudetatar og frivillige organisasjonar. Helse Førde deltok på politiets nasjonale samvirkeøving Øvinga TYR i oktober månad. Helse Førde deltek i politiets øvingsutval for å sikre felles trening og øvingar med andre naudetatar, andre HF og frivillige organisasjonar. Samarbeider med Helse Vest RHF og dei andre helseføretaka om innføring av virtuelt AMK i Samarbeider med Helse Vest RHF og dei andre helseføretaka om innføring av virtuelt AMK i Med virtuell AMK meinast felles AMK-sentral der personalet oppheld seg fysisk på fleire lokalsjonar, men arbeidar i eit felles virtuelt kontrollrom. Helse Førde HF har delteke med representant i prosjektgruppa og med representantar i ulike arbeidsgrupper i prosjektet Virtuell AMK (VAMK) i Helse Vest RHF. Prosjektgruppa i Helse Vest RHF leverte rapport til styringsgruppa (direktørmøte i Helse Vest) i desember Det er gjort framlegg om strakstiltak og ei tilråding om meir langsiktige tiltak. Styringsgruppa gjorde vedtak om å sende prosjektrapporten på høyring i helseføretaka med høyringsfrist på nyåret. Det vart vidare gjort vedtak om at prosjektgruppa skal arbeide vidare med strakstiltaka i rapporten Andre styringskrav Regional plan for kirurgi Helseføretaka skal implementere regional plan for kirurgi når denne planen ligg føre våren Helse Førde har implementert og følgjer plan for kirurgi i Helse Vest vedrørande regional plan for kirurgi og samhandlingskrav for småvolumkirurgi (LPG-området og øsofagusog ventrikkelcancer). Helse Førde sin handtering av ventrikkelcancer er heilt i tråd med den faglege tilråding som Haukeland Universitetssjukehus (HUS) er heilt samd i og som går på at tilstandar som kan behandlast med reseksjon eller gastrectomi vert behandla ved FSS, medan tilstandar som ikkje eller potensielt ikkje kan behandlast med gastrectomi, men som kan krevja meir (thoracotomi eller øsofagusreseksjon), skal styrast til HUS. 41

43 Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft Mål 2013: Helseføretaka skal implementere Regional plan for diagnostikk og behandling av brystkreft når denne planen ligg føre vinteren/våren Helse Førde fekk krav om å få på plass spesialist i bryst- og endokrinkirurgi. Spesialitetskomiteen i dette faget seier at operatør i Helse Førde er fullt kvalifisert til å ivareta mammakirurgien, men treng to år innan endokrin kirurgi for å ha spesialiteten fult ut godkjent. Det pågår ein dialog med spesialistkomiteen rundt dette. 3.3 Utdanning av helsepersonell Mål 2013: Rask og effektiv tilsetjingsprosess for turnuslegar i samarbeid med aktuelle kommunar I samarbeid med kommunane har Helse Førde etablert gode tilsetjingsprosessar for turnuslegar. Dette har hatt stort fokus i 2013, og prosessane er på plass. Også i starten av 2014 vil Helse Førde fortsette med dette arbeidet for å gjere løysinga så enkel og god som mogeleg for alle partar. Alle prosessar stettar krav sett frå Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Talet på turnusplassar for fysioterapeutar er auka, jf. kap. 732, post 70 Særskilde tilskott (turnusteneste i sjukehus for legar og fysioterapeutar). Talet på turnuskandidatar er det same i 2013 som i 2012, dvs. 6 stk. Det har vore interne flyttingar, men ikkje totalauke. Dette er tilpassa noverande tenestetilbod. Kunnskap om arbeid med kvalitetsforbetring og pasienttryggleik blir sikra gjennom kompetansetiltak til helsepersonell i helseføretaka. Helse Førde har saman med Helse Vest arrangert kurs i kvalitetsforbetring og pasienttryggleik med til saman 25 deltakarar. I tillegg har prosjektleiarar og teammedlemmer delteke på regionale og nasjonale opplæringar. 25 leiarar frå eit utval avdelingar i stab støtte har gjennomført opplæring i Kontinuerlig Forbetring. På Helse Vest sitt kurs i fasilitering deltok føretaket med to representantar. I tillegg vert det gjeve «just in time» opplæring til prosjektleiarar lokalt i føretaket. Nokre avdelingar har og nytta seg av tilbodet om opplæring/undervisning i forbetringsarbeid frå fag og utviklingsavdelinga. Helseføretaka har bidratt til kompetanseutveksling og kompetanseoppbygging i ei forsterka kommunehelse- og omsorgsteneste, spesielt innanfor geriatri, nevrologi, habilitering/rehabilitering, psykisk helse og rusmiddelavhengigheit. Helse Førde samarbeider nært med utviklingssenteret for sjukeheimar om å utvikle kompetanse innan eldremedisin. Vidare er to sjukepleiarar ein i psykisk helsevern og ein innan somatikken - knytt til SESAM, det regionale senteret for eldremedisin og samhandling. Formidling av kunnskap, også mot kommunane, er ein viktig del av deira 42

44 funksjon. Det har vorte arrangert årleg seminardag med fokus på eldremedisin og geriatri i 2013, kor kommunale representantar også var inviterte. Praksiskonsulentane har til oppgåve å bidra til kunnskapsoverføring og samhandling mellom kommunar og spesialisthelsetenesta. Dei tre konsulentane i Sogn og Fjordane arrangerer regionvise fagforum for legar i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn, kor spesialisthelsetenesta bidreg med innlegg. Nevrologisk seksjon underviste om nye retningslinjer for akutt hjerneslagslag behandling på legeforumsmøta i alle tre regionane i Nevrologisk seksjon tilbyr elles undervisning om nevrologiske sjukdommar til kommunane. Det er gjennomført undervisning om hjerneslag i to kommunar, epilepsi og Parkinson i ein kommune. Som pådrivar i høve pasienttryggleik innan urinvegsinfeksjonar (UVI), har Helse Førde samarbeidd med Aurland kommune om eit pådrivarprosjekt. Resultata frå dette prosjektet vil bli nytta i kompetanseheving mot andre kommunar. Koordineringsrådet, som er det øvste samhandlingsorganet i Helse Førde, har sett i verk eit samhandlingsprosjekt for ivaretaking av pasientar med langvarige, koordinerte vanskar («storbrukarar av spesialisthelsetenester.»). Kommunane deltek og får tilført kunnskap gjennom dette prosjektet. Helse Førde har gjennomført kurs i bruk av kartleggings/screeningverktøyet Alert, for kartlegging av alvorsgrad hos pasientar som er under vurdering for innlegging, for kommunelegar og eigne tilsette ved skadepoliklinikken på Nordfjord sjukehus. Vidare har ein gjennomført BEST-kurs, som er skadekurs med dei 5 vanlegaste brotskadane og behandling av desse for både legevaktslege og sjukehuslegar/turnuslegar, sjukepleiarar, 2 gonger i året. Helse Førde arrangerer samhandlingskonferanse og kvalitetskonferanse, kor kommunane også blir inviterte. Det er vidare dialogmøte med kommunale politikarar ein gong i året, der ein har ulike faglege emne på dagsorden. Psykisk helsevern har eigne samhandlingsdagar, kor kommunane blir inviterte. Barne og ungdomspsykiatrien arrangerte dei årlege Sped- og småbarnsdagane i 2013 saman med kommunane og Bufetat, her var nær 300 deltakarar tilstade. Representantar frå Lærings- og meistringssenteret har hatt føredrag/temadagar i fleire kommunar i fylket kring ulike rehabiliteringstema. Det blir lagt til rette for breiddekompetanse, særleg ved dei mindre sjukehusa. Som ein konsekvens av ny samhandlingsreform vil ei styrking av breiddekompetanse vere viktig. Gjennom Utviklingsprosjekt Nordfjord sjukehus er dette eit av områda det har vorte arbeidd med og som ein ser at det må arbeidast vidare med. Ein har der sett i gang eit samarbeid mellom psykisk helsevern og dei somatiske avdelingane om utgreiing av eldre med samansette vanskar. Det har også vorte utarbeidd kompetanseplan med tanke på å sikre breiddekompetansen for lokalsjukehuset. Erfaringane herifrå vil bli nytta i det vidare arbeidet i Helse Førde, mellom anna ved at ein ved lokalsjukehuset i Lærdal vil kunne implementere dei løysingar som ein kjem fram til ved Nordfjord sjukehus. 43

45 Det er særskild merksemd retta mot legestillingar som kan styrkje utviklinga av lokalsjukehus og samhandling med kommunane. Ein er i starten av ny samhandlingsreform som vil krevje eit utvida fokus på endringar i framtidig stillingsinnhald. Gjennom undervisning og informasjon har ein arbeidd med å lage rutinar for samhandling. Helseføretaket er også i rute når det gjeld avtaler mellom spesialisthelsetenesta og kommunehelsetenesta. Det er særskild merksemd på stillingar som kan utvikle dette arbeidet. Det blir utdanna tilstrekkeleg mange legespesialistar innanfor dei ulike spesialitetane og lagt til rette for effektive utdanningsløp for legespesialitetane. Alle LIS stillingar ein har fått tildelt er det tilsett legar i. Utdanningskapasiteten og rekrutteringssituasjonen for onkologar og patologar er gjennomgått og vurdert. Helse Førde vil ha behov for 1 2 nye patologar innan ein 5 års periode og det er ein otte for at utdanna patologar føretrekkjer større fagmiljø og at ein såleis kan få vanskar med rekruttering. Pilotprosjektet digital patologi vil kunne gjere rekrutteringssituasjonen lettare. Dobbelkompetanseutdanning 12 i psykologi er vidareført ved at kliniske stillingar er tilgjengelege i helseføretaka i samarbeid med universiteta. Helse Førde samarbeider med universitetet rundt dobbel-kompetanseutdanning i psykologi gjeldande for ein person. Det er førebels ein psykolog som har doktorgrad. Helse Førde har nyleg vedteke strategisk plan for forsking der psykisk helsevern er en del av denne satsinga. Utdanningskapasiteten i barne- og ungdomspsykiatrien er styrka. Innan psykisk helsevern for barn og unge har ein no overlegar i barnepsykiatri ved alle seksjonane. Avdelinga er godkjend som utdanningsinstitusjon og det er laga plan for auke i talet overlegar i åra framover. Det er tilsett 3 LIS som er under utdanning. Ein av desse blir ferdig spesialist i mars Det blir gjennomført og lagt til rette tilstrekkeleg utdanning og utviklingsløp for spesialsjukepleiarar, jordmødrer og andre spesialistutdanna grupper, som møter behova på kort og lang sikt. Helse Førde har etablerte system for utdanning og stipend knytt til spesialsjukepleiarar og jordmødre. I neste års budsjett er det lagt til rette for auke i stipend og eigne avtaler om løn for å styrke spesialistutdanninga av sjukepleiarar. Det er sett konkrete mål for Kombinert utdanning som omfattar både forskingskompetanse og klinisk kompetanse 44

46 Praksisopplæring i samarbeid med universitets- og høgskulesektoren og aktuelle kommunar er av god kvalitet, og blir vidareutvikla. Helse Førde har etablert faste samarbeidsmøter med høgskule-, universitet og kommunar. Desse møta er strategisk viktige for ei god praksisopplæring. Praksisopplæring skjer etter plan. Rapportering og vidare utvikling/nye tiltak har hovudfokus. Det er lagt til rette for å auke talet på læreplassar for elevar i vidaregåande opplæring, og etablere tilstrekkeleg mange eigne læreplassar innanfor helsefagarbeidarfaget og ambulansearbeidarfaget. Helse Førde planlegg å opprette eigne læreplassar for helsefagarbeidarar i 2014/2015. Føretaket har i dag 20 eigne læreplassar for ambulansefagarbeidarar. Det er også læreplassar innan kokkefaget. Dialog om oppretting av eigne læreplassar innan helsefagarbeidarar er i gang, og planen er å vurdere dette som ein del av prosjektet «Strategi for læring og undervisning i Helse Førde» som er i gang hausten 2013/2014. Saka har vore løfta både for Føretaksleiinga og for Styret i Helse Førde. Kompetansen i samisk språk og kultur er tilstrekkeleg. Kompetansen i Helse Førde knytt til samisk språk og kultur vert vurdert som tilstrekkeleg Forsking 3.4 Forsking og innovasjon Mål 2013: Det er sett i verk tiltak for å få meir forsking på pasienttryggleik. Helse Førde har ein kandidat i doktorgradsprogram som starta opp i 2011 og som fullfører graden i laupet av Prosjektet er eit kvalitativt studium av kvalitet og tryggleik innafor helse og omsorg for eldre. Prosjektet, som doktorgraden er ein del av, har finansiering til 2015 og frå prosjektet si side har ein tenkt å gå vidare med eit intervensjonsstudium. Denne intervensjonen vil i tilfelle verta lagt til Helse Førde. I samband med doktorgradsprosjektet er det etablert gode nettverk som ein vil bygga vidare på. Vidare har Helse Førde eit doktorgradsprosjekt innafor psykisk helsevern/rus som er relevant for pasienttryggleik. Målet med dette prosjektet er å legge til rette for brukarmedverknad i tverrfagleg spesialisert rusbehandling og å integrere brukarkunnskapen i behandlingspraksis. Søkjelyset er på brukarmedverknad, men det er òg ein intensjon om at både personale og brukarar opplev at dei har eigarskap til dette tenesteutviklingsprosjektet, difor vert dei tidlig involvert i prosjektplanlegging og gjennomføring. Prosjektet vil vera eit handlingsorientert forskingssamarbeid som bl.a. gjev rom for undervising frå tenestebrukarar til sosial- og helsepersonell og motsett, og som fremjar eit likeverdig samarbeid for å utvikla offentlige tenester. 45

47 Når det gjeld rekruttering til feltet pasienttryggleik så har Helse Førde tildelt masterstipend til sjukepleiar som arbeider med pasienttryggleik i si masteroppgåve. Etter førespurnad frå Helse Vest RHF bidreg helseføretaka i desse samarbeidsprosjekta: o Interregionalt arbeid med å utarbeide retningslinjer og setje i verk tiltak for større grad av brukarmedverknad i ulike fasar av forskinga. Retningslinjene er forankra i Nasjonal samarbeidsgruppe for helseforsking. Arbeidet skal leiast av Helse Nord RHF. o Det regionale helseføretaket sitt samarbeid med Noregs forskingsråd og CRIStin om vidareutvikling av klassifiseringssystemet for helseforsking (HRCS), og blant anna vurdering av behov for å inkludere nye kategoriar o Interregionalt arbeid med å utarbeide retningslinjer for samarbeid og fordeling av ansvar og finansiering i samband med gjennomføring av fleirregionale kliniske multisenterstudium. Retningslinjene er forankra i NorCRIN. Arbeidet blir leia av Helse Midt-Noreg RHF. o Det nordiske samarbeidet om kliniske studium, Nordic Trial Alliance o Interregionalt arbeid med å utarbeide ein felles årleg rapport som gjer greie for forskingsresultata og kva implikasjonar dei har for tenesta. Rapporteringssystemet E-rapport er trekt inn i arbeidet på ein formålstenleg måte. Arbeidet skal leiast av Helse Sør-Aust. Helse Førde er orientert om dette arbeidet og dei nemnde prosessane, men har ikkje aktivt teke del i desse. Til Helse Stavanger og Helse Bergen Bidrar i arbeidet med å etablere støtte-/insentivsystem for å få sende fleire søknader frå helseføretaka til EUs 7. rammeprogram for forsking Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Minst 40 % av publikasjonane rapporterte i 2012 har internasjonalt forskingssamarbeid (ein eller fleire utanlandske medforfattarar) Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Minst 20 % av artiklane rapporterte i 2012 er på nivå 2 eller 2a (publisert i tidsskrift som er vurderte til å ha høg kvalitet og relevans) Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast. Til alle helseføretak Styringsparametrar jf. vedlegg 3 i styringsdokument (Helse Vest RHF nyttar andre datakjelder for henting av tal): Årleg forskingspoeng berekna frå artikkelproduksjon og avlagde doktorgradar totalt for Helse Vest RHF. Helseføretaka skal ha rapportert på forskingsaktivitet for 2012 til CRIStin (alle vitskaplege publikasjonar) og NIFU (avlagde doktorgradar) innan 1. april 46

48 2013. Det er ønskjeleg at vitskaplege monografiar og vitskaplege artiklar i antologiar blir registrerte, og at Health Research Classification System (HRCS) blir brukt. Vitskaplege publikasjonar: 13, doktorgrader: 1, forskingspoeng: 6,86 Helse Førde hadde i 2013 ein nedgang i talet på publikasjonar, men dette var eit resultat av naturlege svingingar knytt til kor langt aktive prosjekt var komne. Alle publikasjonane var publiserte i velrenommerte tidsskrift og difor i tråd med føretaket si målsetjing kring kvalitet. Årleg ressursbruk til forsking og utvikling totalt i Helse Vest RHF, mellom anna prosentdel til psykisk helse og rus. Rapporteringsfrist til NIFU er 27.februar 2013 Helse Førde har hatt ein jamn auke i den totalt ressursbruken til forsking og rapporterte for 2012 ein verdi på 0,3 prosent. Ut frå dei totale driftskostnadene til forsking nytta ein i ,8 prosent til forsking på psykisk helsevern og 11,4 prosent på rus. Helse Førde har gjort styrevedtak på at ressursbruk til forsking skal aukast til 1 prosent innan Tendensen er som nemnt positiv per i dag. Forsking på psykisk helsevern skal styrkjast og ein har gjort styrevedtak om at feltet skal inngå som ein av to strategiske forskingssatsingar. Talet på søknader, innvilga prosjekt og tildelte midlar (per år) frå Noregs forskingsråd og EUs 7. rammeprogram for forsking og teknologiutvikling i Helse Førde har sendt tre søknader til Noregs forskingsråd i 2013, men ingen var vart vurderte som støtteverdige. Ingen søknader er sendt EUs 7. rammeprogram. Helse Førde arbeider systematisk med å styrkja kompetansen knytt til søknadsskriving. Det er ei målsetjing om auka ekstern finansiering til forsking og det er difor avgjerande å nå opp i konkurransen. Søkjeseminar og tilbod om tett oppfylging i søknadsprosessar er tiltak som er sett i verk for å nå opp. Talet på og prosentdelen av innkomne elektroniske forskingssøknader med innovasjonspotensial i 2013 Helse Førde har i 2013 sendt inn fire søknader til Helse Vest der eitt fekk tildeling. 50 prosent av desse er klassifiserte som prosjekt med innovasjonspotensiale. Vidare har Helse Førde saman med partnarar sendt søknad til polsk-norsk forskingsfond og fått utteljing for dette. Prosjektet har eit sterkt innovasjonspotensiale. 47

49 3.4.2 Innovasjon Mål for 2013: Den nasjonale samarbeidsavtalen og tiltaksplanen for innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren er vidareført i tråd med nasjonale føringar. På regionalt nivå har Helse Førde teke del i regional innovasjonsprosess med deltaking i både prosjekt- og styringsgruppe. Dette for å skapa eit råmeverk som kan gje ein betre struktur for innovasjonsarbeid. På lokalt nivå har Senter for helseforsking bidrege med støttefunksjon for eit større innovasjonsprosjekt der ein har motteke eksterne midlar. Vidare har ein gjennom forskingsbasert innovasjon arbeidd tett med inkubatoren Kunnskapsparken Sogn og Fjordane for å styrkja og profesjonaliser innovasjonsarbeid. Leggje til rette for innovasjon i offentlige anskaffingar basert på tiltaka i rapporten «Fremme innovasjon og innovative løsninger i spesialisthelsetjenesten gjennom offentlige anskaffelser» frå Helse Førde har ikkje lagt til rette for dette i 2013, men vil fylgja tilrådingane frå regional innovasjonsprosess i Helse Vest Styringsparametrar jf. vedlegg 3 i styringsdokument OBS: tal skal rapporterast gjennom verksemdsrapporteringa Talet på nye oppfinningar (DOFI), utlisensieringar og bedriftsetableringar rapporterte frå teknologioverførings- og kommersialiseringseiningane i 2013 Ingen nye oppfinningar er rapportert så langt, men ein har aktive prosjekt. Innovasjonsindikatorar for 2013: Talet på aktive innovasjonsprosjekt med prosjektfase, samarbeidsrelasjonar og ressursbruk. Talet på nye patentsøknadar Innovasjonskultur-tiltak (tekstleg omtale) - Helse Førde har eitt aktivt innovasjonsprosjekt med både nasjonale og internasjonale samarbeidspartnarar - Ingen nye patentsøknader - Helse Førde skal styrke kompetanse og søkjelys på innovasjon. Siktemålet er å få fram innovative løysingar som kan gje betre hærtenester og auke effektiviteten. Ein vil vidare satse på innovasjon som understøttar samhandlingsreforma, mellom anna ved telemedisin og velferdsteknologi. o Helse Førde skal ha kartlegge og få oversyn over kva innovasjonsaktivitetar Helse Førde har, og kva potensiale ein ser o Helse Førde skal etablere infrastruktur med låg terskel som fangar opp og støttar gode framlegg frå idéstadiet til gjennomføring o Det skal leggast til rette for at både brukarar og tilsette på alle nivå kan fremje innovative løysingar 48

50 3.5 Opplæring av pasientar og pårørande Mål 2013: Helseføretaka bidrar til regionalt nettverk for læring og meistring og dekkjer deltaking for eigne medarbeidarar. Ein representant frå Helse Førde HF deltar i regionalt nettverk for læring og meistring. Føretaket dekkjer deltaking for eigen medarbeidar i kraft av både arbeidstid og driftsmidlar i tillegg til tilskotet som er tildelt nettverket frå det regionale helseføretaket. 3.6 Tilleggsskrav til styringsdokument Tilskot på 10 millionar kroner til forskingsstudie av kreftlegemiddelet ipilimumbab Inntil studien startar må pasientar som kan ha nytte av legemiddelet tilbys dette, og helseføretaka må ha gode rutinar på å registrere desse pasientane for seinare utbetaling. Ipillimumab (Yervoy) er eit medikament som blir brukt til behandling av avansert (inoperabelt eller metastatisk) malignt melanom (føflekk-kreft) hos vaksne. Vi tilviser aktuelle pasientar til Kreftavdelinga HUS (etter regional avtale). Helse Bergen og Helse Fonna får i oppdrag i fellesskap å greie ut korleis assistert befruktning til personar med HIV-infeksjon skal løysas i Helse Vest. Gje ei kort beskriving av tiltak som er sette i verk for å nå målet og ei omtale av i kva grad målet er nådd. Dersom målet ikkje er nådd skal dette grunngjevast 4 Økonomiske krav og rammevilkår 4.1 Resultatkrav for 2013 Helse Førde har gjort seg kjend med dei budsjettdokumenta som ligg til grunn for tildeling av midlar frå Helse Vest RHF, jf. mellom anna oppdragsdokumentet til Helse Vest RHF. Budsjettet for 2013 er utarbeida i tråd med desse dokumenta. I 2013 vart resultatkravet frå Helse Vest 0. Budsjettet for 2013 vart godkjent med eit resultatkrav på pluss 5 mill. kroner ved at det var lagt inn tiltak for effektivisering. Ved månadleg rapportering til eigar har føretaket rapportert følgjande risiko for avvik på årsbasis mot resultatkrav(heile tusen kroner): Budsjett Rapportering mai Rapportering august Rapportering oktober Endring prognose Akkumulert endring prognose mot budsjett Akkumulert prognose mot resultatkrav Helse Vest RHF Forventa rekneskapsresultat for Helse Førde er om minus 5 fem mill. kroner ved årsskiftet. 49

51 4.2 Styring og oppfølging 2013 Helseføretaka skal rapportere status for eksternt samarbeid med andre helseføretak når det gjeld medisinske støttefunksjonar, for eksempel radiologi og alle typar laboratorietenester. Frist for rapportering er 1. april Rapporteringa skal omfatte: o Kva eksisterer av samarbeid med andre helseføretak i dag? o Kva er under oppstart av samarbeid? o Omtale av kva for område helseføretaka ser at det er standardiserings-, effektiviserings- og samordningspotensial ved medisinske støttefunksjonar Radiologisk avdeling har to samarbeidsavtalar med kjøp av tenester frå Helse Bergen. Det er o Avtale om kjøp av medisinsk fysikarteneste. Det er ikkje medisinsk fysikar i Helse Førde, noko strålevernlova pålegg oss, difor samarbeid og kjøp av tenester. o Avtale om kjøp av teneste frå spesialist i nukleærmedisin. Det er ikkje tilsett spesialist i nukleærmedisin i Helse Førde, difor samarbeid og kjøp av tenester. I tillegg samarbeider Helse Førde med Helse Bergen om ein del innkjøpsavtalar, t.d. utstyr til biopsering og samarbeid med dei øvrige føretaka i HV om faglege prosedyrar, t.d. MR-protokollar. Patologisk avdeling: Samarbeid med Helse Bergen: o HUS utfører second opinion-vurderingar (bla. alle maligne lymfomer, etter nasjonal anbefaling). o HUS utfører for Helse Førde: - Lab. analyser: Herceptest ved brystkreft. - Molekylærbiologiske: HPV - Ved lungecancer: ALK-translokasjonsanalyse o Ad hoc: Førde har utført nyrebiopsidiagnostikk for Haukeland via digital patologi (vaktfunksjon en uke i 2013) o Planlagt samarbeid: Vidareføring av prosjektet digital patologi til Helse Vest ( frå 2014). Til diagnostikk, kvalitetssikring og undervisning. Samarbeid med Helse Stavanger: o SUS gjer billedanalyse (kvantitativ patologi ) for patologisk avdeling: - Ki67-analyse ved brystkreft - Ploidi-bestemmelse ved aborter og ved visse ovarialsvulster. o Planlagt samarbeid: Videreføring av prosjektet digital patologi til Helse Vest (frå 2014), med hovudvekt på biletanalyse (kvantitativ patologi). Laboratorium for medisinsk kjemi og biokjemi (LMBB): Tilsynslege for blodbank er kjøpt teneste hos Helse Bergen. Det same gjeld tilsynslege for medisinsk biokjemi Helseføretaka skal bidra i arbeidet med gjennomgang av pasientstraumar 50

52 Helse Førde har gjennom utviklingsprosjektet for Nordfjord sjukehus sett mykje på pasientstraumar både internt i fylket og eksternt til andre føretak. Ein stor andel av behandlingar for befolkninga blir levert av helseføretaket sjølv. Det er små endringar i andelen som får behandling utanfor fylket. Mest gjeld dette kirurgisk behandling der om lag 60 % føregår utanfor fylket. I underkant av 30 % føregår i Bergen (Haukeland Universitetssjukehus/Haraldsplass Diakonale sjukehus).det har vore ein auke i pasientar til Møre og Romsdal (Volda sjukehus), men andelen er likevel ikkje stor. Innan indremedisin har ein samordna ø.hj. innleggingar i dei ulike institusjonane gjennom ein preseleksjon frå vakthavande LIS-lege ved FSS. Helseføretaka skal sikre at den medisinske kodinga er fagleg korrekt og ikkje blir brukt for å auke innteninga i strid med god fagleg praksis og ei formålstenleg organisering Det er eige område på intranettet under «Fag» for medisinsk koding og ISF. Her ligg oppdatert regelverk og kodeverk lett tilgjengeleg. Det er informasjonsmøte med alle somatiske avdelingar om ISF regelverk, koderettleiing og medisinske kodeverk tidleg kvart år. I desse møta er det fokus nyhende og endringar i regelverk og kodeverk. Det er mange møte gjennom året med avdelingane der det er behov for meir informasjon/opplæring. Månadleg kvalitetskontroll av data gjennom rapportar til avdelingane. Brukar Analysesenteret sitt verktøy til desse kontrollane. Dei er bygde på same mal for feil- og kontrollrapportar som NPR brukar i sine tertialrapportar. I tillegg eigne kontrollar bygd på erfaring med problemområde og sjekk at i regelverk er forstått og vert følgde. Årleg koderevisjon v/analysesenteret. Dei går gjennom eit avtalt tal journalar og sjekkar koding mot journaldata og regelverk. I etterkant er det eit møte med aktuelle avdeling der førebels rapport vert gjennomgått og avd. har høve til å komme med innspel/kommentarar før endeleg rapport. Denne blir sendt til fagdirektør og avdelingssjef. Det er laga rullerande plan for koderevisjon slik at alle avdelingar blir revidert i løpet av 5 år. Ved koderevisjonar ser ein kva som er utfordringa i kodepraksis og i etterkant av slik koderevisjon bør ein få i gang eit opplegg med kodekurs for behandlarar der fokus er på deira fagområde. Dette vil auke kvaliteten på medisinsk koding. Organisatorisk skilje mellom behandlarar som kodar og DRG-controller. Controllar deltek årleg på påbyggingskurs i medisinsk koding, DRG forum og informasjonsmøter i Helsedirektoratet. Det er ønskeleg å styrke kompetansen innan medisinsk koding. Helseføretaka skal gradvis implementere kostnad per pasient (KPP) som grunnlag for god styring av verksemda Helse Førde deltek ikkje i det nasjonale KPP-prosjektet, men mottar informasjon og såleis forbereder seg til å rapportere KPP i framtida. 51

53 4.3 Investeringar Styret i Helse Førde vedtok i desember 2012 ei investeringsramme på 115,6 millionar basert på tilgjengeleg likviditet som ein greier å skape gjennom drifta. Investeringane vart planlagt i 2 fasar, der fase 2 vart revidert i styremøtet i april Helse Førde har sett i gang prosessen med å bygge luftambulansebase ved FSS i Førde. Byggeprosjektet går over tre budsjettår med ei ramme på om lag 136 millionar kroner, og er godkjent av Helse Vest RHF. 4.4 Låneopptak og driftskreditt Helse Førde har ikkje teke opp nye nedbetalingslån i Trekk på driftskreditten har vore stabil gjennom året på om lag 325 millionar kroner. I desember 2013 fekk Helse Førde og dei andre dotterselskapa utbetalt deler av likviditetsoverskotet til Helse Vest RHF. For Helse Førde utgjorde det 144 millionar kroner. Pr. utgangen av 2013 har Helse Førde trekt opp driftskreditten med 176 millionar kroner. Limit på kassekreditten er pr på 324 millionar kroner. 4.5 Rapporteringskrav økonomi Økonomirapportering er til styret og Helse Vest RHF gjennomført etter retningslinene i styringsdokumentet. Helse Førde følgjer retningsliner for rekneskapsføring og rapporterer i felles malar for helseføretaka i Helse Vest RHF. 52