Evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor

Transkript

1 Evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor Evaluering ble gjennomført i desember 2013 mars 2014 Oslo, 17. mars 2014 Rapporten skal kun benyttes av Investinor og skal ikke distribueres til andre parter uten vårt skriftlige samtykke. Rapporten er ment som en oppsummering av EY sitt arbeide, og er ikke fullstendig uten tilhørende muntlig presentasjon. Vi viser for øvrig til avtalte ansvarsbegrensninger.

2 Innledning Innhold 1. Innledning 2. Sammendrag 3. Tilnærming og vurderingskriterier 4. Vurderinger og anbefalinger A. Overordnet B. Investeringsprosessen C. Porteføljerisiko og porteføljestyring Bakgrunn EY har i perioden desember 2013 til mars 2014 gjennomført en evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor på oppdrag for ledelsen i Investinor. Formål Formålet med evalueringen har vært å gi ledelsen i Investinor en uavhengig og nøytral vurdering av hvordan Investinor integrerer hensyn til samfunnsansvar i investeringsprosessen sammenlignet med relevante krav, forventninger og god praksis, samt å gjennomgå og vurdere iboende samfunnsansvarsrisiko i Investinors eksisterende porteføljeselskaper. Vedlegg 1. Eksempler på målsetninger for ansvarlig investeringspraksis 2. Illustrasjon av investeringsverktøy 3. Eksempler på oppfølging av porteføljeselskaper på samfunnsansvar Om rapporten Denne rapporten er forbedringsorientert, dvs. at funnene i all hovedsak er konsentrert om områder der det er identifisert et forbedringspotensial. Videre gis det konkrete anbefalinger til hvordan ansvarlig investeringspraksis i Investinor kan forbedres. Utgangspunktet for disse anbefalingene er at Investinor har en ambisjon om å være blant de ledende tidligfase investorene på å integrere samfunnsansvarshensyn i investeringsprosesser og porteføljestyring. 2

3 Sammendrag EY har i perioden desember 2013 til mars 2014 gjennomført en evaluering av ansvarlig investeringspraksis i Investinor på oppdrag for ledelsen i Investinor. Utgangspunktet for evalueringen har vært eierforventninger og internasjonale standarder, herunder statens forventninger til statlige eide selskaper (jf. St.meld , kap ), UN Principles for Responsible Investment og Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) Disclosure Framework for Private Equity. Det er gjennomført en vurdering av utformingen av relevante styringsdokumenter og prosessdokumentasjon, analyse av dokumentasjon fra fem nylig gjennomførte transaksjonsprosesser, intervjuer med utvalgte ledere og medarbeidere i Investinor, samt skrivebordsundersøkelse av iboende samfunnsansvarsrisiko i Investinors portefølje. Investinors arbeid med samfunnsansvar har siden opprettelsen vært godt forankret i toppledelsen i selskapet, og det er høy bevissthet om relevante samfunnsansvarsutfordringer i investeringsorganisasjonen. Investinor har begynt å utarbeide en mer strukturert tilnærming til identifisering og håndtering av samfunnsansvarsutfordringer i investeringsprosessen, men målsetningene for arbeidet bør tydeliggjøres og praksis bør ytterligere formaliseres. Vi anbefaler Investinor å utvikle en policy for ansvarlige og bærekraftige investeringer. En strukturert prosess for å fange opp relevante samfunnsansvarsrisikoer i investeringsprosessen er etablert, men det finnes store individuelle variasjoner i praktisk tilnærming. Denne prosessen bør videreutvikles for å sikre fullstendighet og konsistens. I denne forbindelse foreslås utvikling av et investeringsverktøy for å sikre at relevante risikoer knyttet til samfunnsansvar fanges opp før investeringsbeslutninger fattes. Vi anbefaler videre å gjennomføre jevnlige opplæringsaktiviteter for investeringsteamene for å ytterligere øke bevisstheten om relevante samfunnsansvarsutfordringer, interessentforventninger og sammenhengen med langsiktig avkastning. Porteføljegjennomgangen har identifisert risikoområder som er felles for flere porteføljeselskaper. Korrupsjon, samt komplekse og internasjonale leverandørkjeder, er de områdene som omfatter flest selskaper. I tillegg er det identifisert sosio-politiske risikoer i porteføljeselskapene som produserer farmasi og helseprodukter. Basert på disse funnene vil vi anbefale å etablere en mer strukturert oppfølging av samfunnsansvarsutfordringer i porteføljeselskaper. 3

4 3. Tilnærming og vurderingskriterier

5 Metodisk tilnærming Vurderingskriterier Utgangspunktet for evalueringen har vært eierforventninger og internasjonale standarder, herunder statens forventninger til statlige eide selskaper (jf. St.meld , kap ), UN Principles for Responsible Investment og Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) Disclosure Framework for Private Equity. Hva vi har evaluert Investeringsprosess Utforming av prosesser og verktøy Rolle- og ansvarsdeling Prosess for å integrere samfunnsansvarsaspekter Verktøy/sjekkliste Fullstendighet Effektivitet Brukervennlighet Operasjonell effektivitet Kompetanse og kunnskap Internt Eksterne rådgivere Holdninger og etterlevelse Tilgang til informasjon Gjennomgang av konkrete case Portefølje Iboende risikoer Etiske minimumskrav Bransjespesifikke risikoer Selskapsspesifikke risikoer Aktiviteter som er gjennomført Gjennomgang og vurdering av utformingen av Investinors etiske retningslinjer, sjekkliste for samfunnsansvar og andre relevante prosessbeskrivelser. Analyse av dokumentasjon fra fem transaksjonsprosesser Intervjuer med utvalgte ledere og medarbeidere i Investinor: Geir Ove Kjesbu (administrerende direktør) Rune Sævik (kommunikasjonsansvarlig) Otto Frøseth (leder ventureteamet) Pål Kristian Moe (leder ekspansjonsteamet) Asle Jostein Hovda (investeringsdirektør olje og gass) Kristin Eriksen (analytiker/rådgiver ventureteamet) Bent Grøver (analytiker/rådgiver i ekspansjon). Skrivebordsundersøkelse av iboende samfunnsansvarsrisiko i Investinors portefølje basert på tilgjengelig informasjon om produkter, forretningsmodell og geografisk tilstedeværelse for eksisterende porteføljeselskaper. 5

6 Utgangspunktet for evalueringen Statens eierforventninger på samfunnsansvarsområdet Statens forventninger til statlige eide selskapers arbeid med samfunnsansvar ble tydeliggjort gjennom den såkalte eierskapsmeldingen (St.meld ). Det fremgår her at «staten vil være en aktiv pådriver i arbeidet med samfunnsansvar og bruke det statlige eierskapet til å øke selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar». Hovedtrekkene i eierskapsmeldingen fikk bred tilslutning i Stortinget. Statens forventninger til selskapenes samfunnsansvar Regjeringen forventer at: Selskapene skal være ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar på sine områder. Det forventes at selskapene aktivt følger og er med på å utvikle god forretningsskikk på de områder som er relevante for virksomheten. Selskapene har etiske retningslinjer, og at disse er offentlig tilgjengelig. Selskapene utarbeider retningslinjer for sitt arbeid med samfunnsansvar og at retningslinjene er offentlig tilgjengelig. Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact, og at selskaper med internasjonal leverandørkjede vurderer det samme. Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede setter seg inn i og følger OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet. Selskapene utvikler vesentlige målindikatorer knyttet til samfunnsansvar, i dialog med sine viktigste interessenter. Selskaper rapporterer om sitt arbeid med samfunnsansvar, herunder også vesentlige utfordringer, mål og indikatorer for måloppnåelse. Arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer og at styrene rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning. Selskapene har gode varslingssystemer i egen virksomhet. I tillegg til disse generelle forventningene er det fire områder regjeringen mener er så viktig for selskapenes utvikling at det er utformet særskilte forventninger. Disse er: Menneskerettigheter Arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår Arbeid mot korrupsjon og åpenhet om pengestrømmer Miljø- og klimatiltak 6

7 Utgangspunktet for evalueringen Principles for Responsible Investment The United Nations - supported Principles for Responsible Investment" (PRI), eller FNs prinsipper for ansvarlige investeringer, er et initiativ som retter seg mot kapitaleiere, kapitalforvaltere og deres profesjonelle samarbeidspartnere. PRI lansert i 2006 og er i dag et globalt anerkjent nettverk med 1224 medlemmer som til sammen forvalter 34 billioner dollar. Flere norske kapitaleiere og - forvaltere har sluttet seg til prinsippene, blant annet NBIM, Finansdepartementet, DNB, KLP, Storebrand, ODIN og FSN Capital. Flere svenske PE-aktører har også sluttet seg til prinsippene, herunder EQT, Segulah og Priveq. Hovedprinsipper PRI-prinsippene gjelder hvordan en kan ta hensyn til miljø, samfunnsmessige forhold og selskapsstyring (Environmental, Social and Governance (ESG) issues) i forvaltningen og i eierskapsutøvelsen. Innarbeiding av slike hensyn vil også få følger for hvilken type informasjon investor ber om å få fra selskaper, og hva selskapene forventes å rapportere om. Medlemmene av PRI plikter å rapportere om sin etterlevelse av prinsippene på årlig basis: 1. Vi skal innarbeide ESG-temaer i investeringsanalyser og beslutningsprosesser 2. Vi skal være aktive eiere og innarbeide ESG-temaer i vår eierskapsutøvelse 3. Vi skal arbeide for tilfredsstillende rapportering av ESG-temaer fra de selskaper vi er investert i 4. Vi skal fremme aksept for, og implementering av, prinsippene i finansmarkedet 5. Vi skal samarbeide for å sikre en effektiv gjennomføring av prinsippene 6. Vi skal rapportere om våre aktiviteter og utviklingen i arbeidet med implementering av prinsippene Konsekvenser av tilslutning Utgangspunktet for investorer og kapitalforvaltere som tilslutter seg PRI er troen på at ESG faktorer kan påvirke langsiktig avkastning: As institutional investors, we have a duty to act in the best longterm interests of our beneficiaries. In this fiduciary role, we believe that environmental, social, and corporate governance (ESG) issues can affect the performance of investment portfolios (to varying degrees across companies, sectors, regions, asset classes and through time) Ved å tilslutte seg PRI forplikter man seg til å rapportere i henhold til PRIs rapporteringsrammeverk for de aktivaklassene man har mer enn 10% av forvaltet kapital i. Rapporteringsrammeverket dekker blant annet aktivaklassen Private Equity. Rapporteringen er delt inn i tre faser; innhenting av kapital, preinvestering og eierskap. I pre-investeringsfasen skal det rapporteres på hvordan ESG aspekter vektlegges i innledende screening, due diligence og prosesser for beslutningstaking for potensielle investeringer. For eierskapsfasen skal det rapporteres på hvordan ESG aspekter hensyntas, implementeres og monitoreres i porteføljeselskapene. Enkelte av rapporteringsmodulene er obligatoriske å rapportere og gjøre offentlig tilgjengelige. 7

8 Utgangspunktet for evalueringen Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) Disclosure Framework for Private Equity I 2013 ble rammeverket «Environmental, Social and Corporate Governance (ESG) Disclosure Framework for Private Equity» lansert. Rammeverket er resultatet av et samarbeidsprosjekt mellom 40 LPs fra 11 ulike land, 20 Private Equity foretak og 10 GPs. Hovedprinsipper Formålet med rammeverket er å: 1. Gi retningslinjer for å forklare hvorfor og hvordan ESG er relevant for fonds avkastning og risiko 2. Fasilitere diskusjoner om ESG relaterte problemstillinger mellom GPs og LPs 3. Være et praktisk verktøy, ikke en normativ standard Rammeverket består av åtte prinsipper som er felles for mange LPs som ønsker en mer strukturert tilnærming til ESG håndtering i fond de investerer i. GPs bør derfor forsøke å rapportere på en måte som imøtekommer dette informasjonsbehovet. Rammeverket fokuserer på due diligence prosessen og fondsforvaltning. I forbindelse med due diligence prosessen er følgende spørsmål sentrale: 1. Hvilke ESG relaterte policyer finnes og hvordan påvirker ESG fondets investeringsprinsipper? 2. Hvordan identifiseres og håndteres vesentlige ESG relaterte risikoer og muligheter? Hovedprinsipper (forts.) 4. Hvordan støtter dere porteføljeselskapene i sitt arbeid med å håndtere sine vesentlige ESG aspekter? 5. Hvordan kan LPs overvåke og, hvis nødvendig, sikre at fondet forvaltes i henhold til forankrede retningslinjer knyttet til ESG? 6. Hvordan håndteres og rapporteres ESG relaterte hendelser på fondsnivå og hos porteføljeselskap? I forbindelse med fondsforvaltning er følgende spørsmål sentrale: 6. Hvordan implementeres retningslinjer, prosesser og betingelser tilknyttet ESG håndtering? 7. Har det forekommet vesentlige endringer i forbindelse med risikoer eller muligheter knyttet til ESG i den underliggende porteføljen? 8. Finnes det vesentlige ESG relaterte hendelser på fondsnivå eller hos porteføljeselskaper som LPs bør få informasjon om utenom den vanlige rapporteringssyklusen? 8

9 4.a) Vurderinger og anbefalinger - Overordnet

10 Arbeidet med samfunnsansvar er godt forankret i selskapet, men målsetningene for arbeidet bør tydeliggjøres og praksis bør ytterligere formaliseres Vurdering Investinors arbeid med samfunnsansvar har siden opprettelsen vært godt forankret i toppledelsen i selskapet. Våre intervjuer og vår gjennomgang av konkrete transaksjonsprosesser, har tydeliggjort at det er høy bevissthet om relevante samfunnsansvarsutfordringer i investeringsorganisasjonen. Investinor har begynt å utarbeide en mer strukturert tilnærming til identifisering og håndtering av samfunnsansvarsutfordringer i investeringsprosessen. Det er vår oppfatning at Investinor på dette området ligger foran sammenlignbare forvaltere i tidligfasesegmentet. Videre krever Investinor høye standarder fra medinvestorer og har spesielt lagt vekt på tilnærming til ansvarlige investeringer i valg av aktuelle medinvestorer innenfor ekspansjonskapitalsegmentet. Anbefalinger Vi anbefaler Investinor å utvikle en policy for ansvarlige og bærekraftige investeringer som: Definerer Investinors samfunnsrolle Klargjør målsettingene for ansvarlig investeringspraksis Definerer hvordan Investinor håndterer risikoer og muligheter knyttet til samfunnsansvar Tydeliggjør evt. eksklusjonskriterier Vi anbefaler videre at Investinor vurderer å slutte seg til ledende sammenslutninger for ansvarlig investeringer som: UN Principles for Responsible Investments Norsk Forum for ansvarlige og bærekraftige investeringer (NORSIF) 10

11 En systematisk prosess for å fange opp relevante samfunnsansvarsrisikoer i investeringsprosessen er etablert, men denne bør videreutvikles for å sikre fullstendighet og konsistens Utforming av prosesser og verktøy: Investinor har begynt å utarbeide en mer strukturert tilnærming til identifisering og håndtering av samfunnsansvarsutfordringer i investeringsprosessen, og det er vår oppfatning at Investinor på dette området ligger foran sine sammenlignbare forvaltere i tidligfasesegmentet. Eksempelvis har Investinor utviklet en sjekkliste for samfunnsansvar som skal gjennomgås for alle potensielle investeringscase av Investinors investeringsteam. Investinor har også integrert samfunnsansvar (delt i områdene: god eierstyring og selskapsledelse, bevisst arbeidet med HMS og etikk og virksomheten bærekraftig) i malen for beslutningsgrunnlag for investeringskomite og styre. EY har gjort en vurdering av sjekklistens egnethet til å fange opp relevante risikoområder knyttet til samfunnsansvar. I denne vurderingen er sjekklistens fullstendighet, effektivitet og brukervennlighet vektlagt. Vurderingen er gjort med utgangspunkt i EYs kunnskap om ledende praksis, samt intervjuer med Investinors medarbeidere. Vurdering Anbefalinger Fullstendighet - Sjekklisten dekker på en helhetlig måte generiske risikoområder knyttet til samfunnsansvar. Sjekklisten fanger imidlertid ikke fullstendig opp relevante bransje- og selskapsspesifikke risikoer og muligheter. Den gir heller ingen indikasjoner på hvilke konsekvenser ulike risikoer kan ha for et selskap. Videre gir sjekklisten i liten grad føringer for vurderingen av om virksomheten er bærekraftig, som er et av områdene i beslutningsgrunnlaget til styre og investeringskomite. På dette området oppfatter vi at vurderingene i de ulike casene er av varierende kvalitet. Effektivitet Fra intervjuene er det vårt inntrykk at sjekklisten bidrar til økt effektivitet i gjennomgangen av potensielle investeringscase fordi sjekklisten gir strukturelle føringer til investeringsteamene. På den annen side kunne sjekklisten bidratt til økt effektivitet ved å gi klarere føringer for hvilke bransjer og selskaper de ulike vurderingskriteriene er relevant for. Slik sjekklisten er utformet i dag er det opp til den enkelte analytiker å avgjøre om momentene i sjekklisten er relevante for den potensielle investeringen. Det kunne vært tidsbesparende å ha fastsatte kriterier for i hvilke tilfeller de ulike momentene bør bli vurdert. Brukervennlighet Fra intervjuene er det vår oppfatning at investeringsteamene opplever sjekklisten som en stor forbedring og at den fungerer godt som diskusjonsgrunnlag med targetselskapene og til å kartlegge ledelsens generelle holdninger til samfunnsansvar. Sjekklisten foreligger imidlertid i Word format og kunne trolig vært mer brukervennlig om den var utformet på en mer dynamisk måte. Vi anbefaler Investinor å videreutvikle sin investeringstilnærming ved å utvikle investeringsverktøy for å: Fange opp vesentlige risikoer knyttet til samfunnsansvar for de ulike bransjene og selskapene Investinor investerer i Sikre høyere kvalitet på beslutnings grunnlaget til investeringskomite og styre Sikre et effektivt arbeid med risikoer knyttet til samfunnsansvar i investeringsprosessen Gjøre vurderingene mindre avhengig av individuelle kunnskaper om bransje og samfunnsansvar Øke brukervennligheten ved å lagre resultatene fra gjennomgangen på en slik måte at det enkelt kan brukes som en del av selskapspresentasjoner 11