Lisboatraktaten. hva den betyr for EU og for Norge. Delte menin om EUs klimapakke

Transkript

1 Kortfattet informasjon om viktige EU-saker Lisboatraktaten hva den betyr for EU og for Norge Lisboatraktaten fører EU i en enda mer mer overstatlig retning. Medlemslandenes vetorett forsvinner på en rekke områder, og særlig små land mister stemmemakt. (Foto: EU.) Lisboatraktatens bestemmelser er nesten identisk med EU-grunnloven (forfatningstraktaten), som ble forkastet i folkeavstemninger både i Frankrike og Nederland våren Den britiske tenketanken har påvist at hele 96 prosent av bestemmelsene i den nye traktaten er de samme som i forslaget til EU-grunnlov.1 EU har omdøpt den omstridte forfatningstraktaten til «reformtraktat». Den kan snarere kalles en «tvangstraktat». Lisboatraktaten påtvinger bl.a. medlemslandene felles EU-forsvar, EU-president og utenriksminister, domstolen får utvidet kompetanse på flere områder, landene mister vetorett på en rekke områder som energi- og vitenskapspolitikken og EU får mer makt i sosial- og sysselsettingspolitikken. De minste landene mister mest innflytelse gjennom nye stemmeregler. Den viktigste forskjellen ligger i strukturen, altså måten EUs traktverk endres på. Lisboatraktaten er ikke bygd opp som et nytt dokument som setter tidligere traktater til side, slik EU-grunnloven var tenkt. I stedet innføres bestemmelsene i de eksisterende hovedtraktatene. Lisboatraktaten endrer Traktaten om Den europeiske unionen (Maastricht-traktaten fra 1992 med senere endringer i Amsterdam- og Nice-traktatene) samt Traktaten om opprettelsen av Det europeiske fellesskap (Roma-traktaten fra 1957, med senere endringer, som får nytt navn: Traktaten funksjonsmåte). Bestemmelsene er like juridisk forpliktende som i EU- in e Nr. 14, oktober 2009 EU-kommisjonens forslag til e, joner. Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen for a målet om samlede utslippskutt. t José M U kan en bes meddelelser og retningslinjer. Det er på høy tid at andels presse på for mer fornybar energiproduksjon. skjerp 2-utslip nalt o tredjedel av reduksjonen kan tas utenlands). Klima t s klim ndene 40 prosent for å begrense klimaendrin, og mi ritisert Forfatter: Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU. Kategori: EUs utvikling Stikkord: - Lisboatraktaten - Felles utenrikspolitikk - Stemmeregler - Maktoverføring - EU-parlamentet Bakgrunn: ha for lave ambisjoner. EUs statsledere vedtok i Portugal høsten Kvotehandel 2007 en ny traktat for unionen, Lisboatraktaten. Før traktaten trer i kraft, må den ratifiseres (godkjennes) av medlemslandene. Irland er det eneste landet som har holdt folkeavstemning. I juni 2008 stemte et flertall av irene «nei» (53 mot 47 prosent). En ny avstemning 2. oktober 2009 ga imidlertid «ja»-flertall (67 mot 33 prosent). Fornybar Traktaten energi er ratifisert av alle EU-landene unntatt Tsjekkia. President Vaclav Klaus har per 26. oktober ikke gitt sin nødvendige godkjennelse, men har varslet at han kommer til å signere traktaten mot at utbygging Tsjekkia av vindkraft. får unntak fra Chartret for grunnleggende rettigheter. 17 senatorer har anlagt sak for Tjekkias forfatningsdomstol om at Lisboatraktaten strider mot grunnloven, dom er ventet i løpet av oktober. EU-kommisjonen og toneangivende EU-ledere presser på for at traktaten skal tre i kraft så raskt som mulig, helst i løpet av nt av E har også gjennom delen deles prosent lavere enn utslippene i Kommisjonen de fleste CO2-kvotene fortsatt i mange år skal deles u stikk i strid med prinsippet om at forurenseren skal kraftprodusentene betale for kvotene og for konkur ksjoner agring man ønsker å ha et titalls demonstrasjonsanlegg på p delen av en omtaler også ulike finansier ansier øtten t onkurr Den mest ambisiøse delen av en er at an i EU skal øke til 20 prosent, sammenlig gninge met p høy an Sverige av den totale økningen i EU mellom De S, selv ft. Et s En mer omstridt side ved ens satsing målsetningen om minst 10 prosent biodrivstoff i tra. Flere miljøorganisasjoner er bekymret for at 1

2 Faktaark 13/09 grunnloven, men systematisert på en annen måte. Enkelte av de mest omstridte bestemmelsene i EU-grunnloven er flyttet ut av hovedteksten og inn i protokoller eller erklæringer. For eksempel finner vi nå anerkjennelsen av EF-domstolens prinsipp om EU-rettens forrang i en egen protokoll. Et annet eksempel er prinsippet om fri konkurranse. Den franske presidenten Nicolas Sarkozy hadde behov for å kunne vise på hjemmebane at fri og lik konkurranse ikke var blant den nye traktatens eksplisitte målsetninger. Kritikken av EU-grunnlovens liberalisme hadde vært viktig i folkeavstemningen. Formuleringen er derfor tatt ut av hovedteksten, men finnes fortsatt i en egen protokoll «om det indre marked og konkurranse». Tekstflyttingen innebærer ingen realitetsendring. Også protokollene og erklæringene er bindende for medlemslandene. Mer makt flyttes til EU-nivå Lisboa-traktaten legger til rette for et mer overstatlig EU, der medlemslandene mister dagens vetorett på en rekke områder. Mer makt flyttes til EU bl.a. for utenriksog sikkerhetspolitikken, den økonomiske politikken, sysselsettingspolitikken og politi-/justisområdet. Etableringen av EUs eget diplomatkorps er også fastsatt i traktaten, og den fastslår EU-rettens forrang (egen protokoll). Lisboatraktaten etablerer ikke noen klare grenser for EUs maktoverføring og sentralisering. Traktaten inneholder flere bestemmelser som gjør det mulig for EU å vedta regelverk, selv om unionen egentlig ikke har hjemmel til det. EU har helt siden starten med Roma-traktaten i 1957 hatt en slik generell gummiparagraf, og den finnes også i Lisboa-traktaten (pkt 289). Her står det uttrykkelig at selv om EU ikke har hjemmel, kan Unionen vedta regler når det «forekommer nødvendig». Traktaten inneholder i tillegg egne gummiparagrafer angående unionsborgerskapet, borgernes frie bevegelse og oppholdsrett, samt om regulering av sosiale ytelser. Som EU-grunnloven fører Lisboatraktaten EU på flere områder nærmere en føderasjon. Typisk for en føderalstat er at både utøvende og lovgivende makt er delt mellom en sentralregjering og delstater. Denne maktdelingen er fortrinnsvis nedfelt i en grunnlov. I en føderalstat er ikke all makt sentralisert, føderasjonen ligger et sted mellom et forbund av selvstendige stater og en enhetsstat. Eksempler på føderale stater er USA, Tyskland, Canada, Sveits og India. EU har på ulike områder mellomstatlige, konføderale og føderale trekk.2 En konføderasjon er en tett allianse mellom stater, men den formelle suvereniteten ligger fortsatt i det enkelte medlemslandet. De føderale trekkene i EU ser vi på saksområder med bindende flertallsvedtak og EF-domstolen som avgjør kompetansestrid mellom fellesorganene og medlemslandene. På den andre siden mangler EU en sentral skattleggingsmyndighet, og EU har heller ikke enerett til å inngå nale avtaler på alle områder. i EU-kommisjonens forslag til e jone Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen for målet om samlede utslippskutt. t Jos U ka en b meddelelser og retningslinjer. Det er på høy tid and presse på for mer fornybar energiproduksjon. skje 2-uts nalt tredjedel av reduksjonen kan tas utenlands). Kli t inn s k nden 40 prosent for å begrense klimaendr, og ritis ha for lave ambisjoner. Kvotehandel nt av har også gjennom dele del prosent lavere enn utslippene i Kommisjon de fleste CO2-kvotene fortsatt i mange år skal dele stikk i strid med prinsippet om at forurenseren sk kraftprodusentene betale for kvotene og for konk ksjon agrin man ønsker å ha et titalls demonstrasjonsanlegg p delen av en omtaler også ulike finans ansi øtte onku Den mest ambisiøse delen av en er at i EU skal øke til 20 prosent, sammen gnin me høy Sver av den totale økningen i EU mellom S, s ft. E En mer omstridt side ved ens satsi målsetningen om minst 10 prosent biodrivstoff i t. Flere miljøorganisasjoner er bekymret for Landene mister vetorett Lisboatraktaten endrer både saksgangen i EU og medlemslandenes stemmevekt. EU-parlamentet får økt innflytelse, nesten alle lover skal ifølge traktaten vedtas i fellesskap av EU-rådet og parlamentet. Samtidig mister de nasjonale parlamentene innflytelse. EU får økt makt på en rekke saksfelt og nye områder flyttes over på EUnivå. Medlemslandene mister dagens vetorett på hele 61 områder, ifølge den britiske tenketanken Open Europe3. Landenes vetorett fjernes bl.a. for energipolitikken, kultur, budsjettet, forskning og vedtak om hva som skal være offentlige (allmenn interesse) tjenester. Også for utenrikspolitikken der hovedregelen er enstemmeighet - skal det nå være være flertallsvedtak bl.a. om oppbyggingen av diplomatvesenet, valg av høyrepresentanten og et nytt EU-fond for finansiering av utenrikspolitikk. Små land mister makt Overgangen fra enstemmighet til flertallsvedtak betyr ikke bare at EU lettere og raskere kan vedta ny lovgivning. Det betyr også at de store EU-landene øker sin innflytelse, på bekostning av de små landene. På områder som krever enstemmighet kan som kjent et lite land i alle fall formelt like lett som et stort blokkere vedtak. 2

3 De nye representasjonsreglene, basert på folketall, gir de største landene økte stemmeandeler. Tyskland dobler for eksempel sin stemmeandel i det lovgivende EU-rådet, og Frankrikes andel øker med over 50 prosent. Mens Danmark og Sverige får en nedgang på hhv. 37 og 46 prosent. Tyskland har i dag en stemmevekt som er 4 ganger større enn Danmark. Med de nye reglene blir den 15 ganger større. Traktatens stemmeregler skal gjelde fra 1. november 2014, men frem til 25. mars 2017 kan et land kreve at vedtak gjøres etter de nåværende reglene. De nye stemmereglene er innrettet for å skape en raskere beslutningsprosess i EU, men er også slik at de store landene har sikret seg en nødbrems. Med de nye flertallskravene har i praksis trekløveret Tyskland, Frankrike og Italia, sammen med ett mindre land, vetorett mot alle nye lovforslag. Utenrikspolitikk og militær opprustning Lisboatraktaten betyr ikke minst store endringer i utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU. På samme måten som Fellesakten etablerte det indre markedet, Maaastrichttraktaten kom med euroen og Amsterdamtraktaten endret justisområdet, er det en mer og mer ensartet utenrikspolitikk som er Lisboatraktatens hovedprosjekt. EU får en «høytstående representant» i utenrikspolitikken, som også skal være visepresident i EU-kommisjonen. Med embetet setter EU større ressurser og et mer permanent fokus på den felles utenrikspolitikken. I en ny bestemmelse heter det at når EU har en felles holdning til et emne som behandles av FNs sikkerhetsråd, anmodes EU-landene i Sikkerhetsrådet om å invitere høyrepresentanten til å legge frem unionens holdning (pkt 38). Traktaten bestemmer at EU blir en juridisk person, som betyr at unionen i seg selv kan inngå forpliktende nale avtaler. Etableringen av EUs diplomatkorps er også fastsatt i traktaten. Selv mens det har vært usikkert om traktaten vil tre i kraft, har EU-kommisjonen startet opplæringen av de nye EU-diplomatene. EU-grunnlovens omstridte bestemmelser om felles forsvars- og sikkerhetspolitikk er beholdt ordrett i Lisboa-traktaten, bl.a. at landene forplikter seg til å bygge opp sin militære kapasitet. EU skal ha en felles politikk som «vil føre til felles forsvar» (pkt 49) når EU-rådet bestemmer det med enstemmighet. (I dag: «kan føre til felles forsvar».) Hovedregelen vil fortsatt være enstemmighet i utenrikspolitikken, men traktaten sier at det skal være flertallsvedtak på hele elleve områder, bl.a. oppbyggingen av diplomatvesenet, valg av høyrepresentanten og det nye EUfondet for utenrikspolitikk.så langt har vi sett at EU har en felles utenrikspolitikk i den grad stormaktene er enige. Den stadig mer omfattende utenrikspolitiske samkjøringen i EU skjer altså i hovedsak på noen få lands premisser. Utenfor EU er Norge fristilt og har full, direkte innflytelse i alle andre viktige, nale fora. Som FNs klimaforhandlinger og WTO. Er det virkelig verdt å bli satt på gangen i alle disse foraene for en promillemessig økt formell innflytelse i ett regionalt organ, EU? Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen målet om samlede utslippskutt. meddelelser og retningslinjer. Det er på hø presse på for mer fornybar energiproduksjon tredjedel av reduksjonen kan tas utenlands) 40 prosent for å begrense klima ha for lave ambisjoner. Kvotehandel har også gjennom prosent lavere enn utslippene i Komm de fleste CO2-kvotene fortsatt i mange år ska stikk i strid med prinsippet om at forurenser kraftprodusentene betale for kvotene og for k man ønsker å ha et titalls demonstrasjonsanle delen av en omtaler også ulike fin Den mest ambisiøse delen av en e i EU skal øke til 20 prosent, sam En mer omstridt side ved ens målsetningen om minst 10 prosent biodrivst. Flere miljøorganisasjoner er bekymre Ny president Det nye EU vil være et enda mer sentralisert EU. EU-rådet ledes i dag av statslederen i det landet som har presidentskapet dette halvåret. Med Lisboatraktaten får EU en fast president, som velges for to og et halvt år om gangen. EF-domstolen = EU-domstolen Den beryktede EF-domstolen blir til EU-domstolen. Traktaten gi domstolen kompetanse på nye områder, ikke bare det indre markedet. Med unntak av utenrikspolitikken (hvor domstolen generelt ikke kan blande seg inn, men er gitt en ny kompetanse til å vurdere utenrikspolitiske sanksjonstiltak) skal domstolen nå dekke alle EUs politikkområder. ØMU / euro stadfestes Traktaten fastslår at medlemslandene skal samordne sin økonomiske politikk (pkt 3

4 12). Den europeiske sentralbanken blir en offisiell institusjon og euroen unionens offisielle mynt. Det er ingen tvil om at Norge som eventuelt EU-medlem vil måtte godta euroen og den økonomiske politikken. Traktaten bestemmer at den økonomiske samordningen også gjelder EU-landenes sysselsettingspolitikk. Dessuten heter det at EU kan gå videre og samordne sosial- og arbeidsmarkedspolitikken. Fiskeripolitikken Fiskeripolitikken er også i dag et felles område i EU, men der både EU og landene styrer på ulike nivå (delt kompetanse). Traktaten slår fast at EU skal ha enekompetanse på forvaltningen av de biologiske marine ressursene. Enda mer av fiskeriforvaltningen flyttes altså fra medlemslandene til EU. Konkurranse og grunnleggende rettigheter En av de mest omstridte delene av EU-grunnloven var Charteret om grunnleggende rettigheter. Det omhandler bl.a. retten til liv, ytringsfrihet, sosiale rettigheter og forhold på arbeidsmarkedet. I Lisboatraktaten er ikke selve charteret tatt inn hovedteksten, men det vises til som en protokoll og gjøres juridisk forpliktende i en ny traktatbestemmelse (pkt 8). Storbritannia og Polen har fått unntak fra charteret. Det kan også Tsjekkia komme til å få, etter krav fra president Vaclav Klaus som ellers nekter å signere traktaten. Klaus sier han vil hindre at sudeten-tyskere kan kreve tilbake eiendom som ble beslaglagt etter andre verdenskrig. Særlig konservative politikere har angrepet charteret for å være innføre rigide sosiale standarder. Det kan være tilfelle i land med et lavt sosialt beskyttelsesnivå, men i de nordiske landene er problemstillingen tvert om: Charteret gir EUs domstol økt kompetanse til å blande seg inn i sosiale forhold og arbeidsmarkedet, og kan overprøve nasjonale reguleringer og rettigheter. Dermed kan de beryktede dommene i Viking Line- og Laval-sakene, bl.a. om streikeretten, bare være starten på en stadig mer inngripende domstol. EU-kommisjonens president José Manuel Barroso har tatt til orde for at når EU blir en juridisk peron med Lisboatrakten, skal unionen slutte seg til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK, som er forankret i Europarådet). Det er selvsagt en sympatisk ting å gjøre. Samtidig kan dette lede til en rettskonflikt mellom EU-domstolen i Luxembourg og Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Allerede i dag behandler EF-domstolen mange saker som gjelder menneskrettigheter, og gjennom Lisboatraktaten og Charteret om grunnleggende rettigheter får den nydøpte EU-domstolen et enda bredere sakstilfang. De to domstolene har forskjellige rettkildegrunnlag og kan vurdere lignende saker ulikt. Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fattet våren 2009 en dom som fastslår at streikeretten er en menneskerett som er anerkjent og beskyttet av nal lov og bare kan begrenses under helt spesielle omstendigheter. Den tyrkiske staten ble dømt for brudd på EMK, fordi den i 1996 hadde forbudt offentlig ansatte å delta i en nasjonal streik for kollektive forhandlinger. Dommen må forstås slik at streikeretten ikke kan innskrenkes av for eksempel handelshensyn. EF-domstolen satte derimot i Laval- og Viking Line-dommene fra 2007 hensynet til handel og marked over arbeidstagernes konfliktrett. Denne underordningen av menneskerettighetene er altså i strid med menneskerettighetene slik Strasbourgdomstolen ser det. Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen målet om samlede utslippskutt. meddelelser og retningslinjer. Det er på hø presse på for mer fornybar energiproduksjon tredjedel av reduksjonen kan tas utenlands) 40 prosent for å begrense klima ha for lave ambisjoner. Kvotehandel har også gjennom prosent lavere enn utslippene i Komm de fleste CO2-kvotene fortsatt i mange år ska stikk i strid med prinsippet om at forurenser kraftprodusentene betale for kvotene og for k man ønsker å ha et titalls demonstrasjonsanle delen av en omtaler også ulike fin Den mest ambisiøse delen av en e i EU skal øke til 20 prosent, sam En mer omstridt side ved ens målsetningen om minst 10 prosent biodrivst. Flere miljøorganisasjoner er bekymre Demokratiserende reform? Lisboa-traktaten gir EU-parlamentet, EUs eneste folkevalgte organ, mer innflytelse. Betyr det at EU dermed blir mer demokratisk? Parlamentet er et direkte valgt organ, men legitimiteten er svekket av svært lav valgdeltagelse. Ved valget i 2009 stemte bare 43,24 prosent. Lisboatraktaten gir heller ikke parlamentet adgang til å fremme lovforslag, det er fortsatt EU-kommisjonens bord. Parlamentet får heller ikke vedta lover alene, de må godkjennes også av ministrene i EU-rådet. Traktatendringene betyr en noe mer demokratisk maktfordeling mellom EUorganene, men svakhetene ved EU-parlamentet gjør at det hadde vært mer demokratisk hvis beslutningsmyndigheten ble beholdt hos eller flyttet til de nasjonale parlamentene. Realiteten er altså at Norge som eventuelt EU-medlem drastisk mister 4

5 innflytelse. Traktaten betyr at små land mister makt i EU. Et medlemsland med Norges befolkning får langt mindre innflytelse enn i dag. Vår stemmeandel i EUrådet ville være ca 1 prosent og i EU-parlamentet 1,5 prosent. Fra EU-hold har det blitt hevdet at traktaten skal gi mer demokrati og åpenhet for borgerne og de nasjonale parlamentene. Med det såkalte borgerinitiativet kan minst én million borgere (fra et «betydelig antall» medlemsland) oppfordre EU-kommisjonen om å fremme et lovforslag. Kommisjonen bestemmer selv om den vil følge opp. De nasjonale parlamentene kan protestere hvis de mener et forslag fra EU-kommisjonen gjelder et område som er utenfor det EU skal drive med. Parlamentene kan reagere med såkalte gule (en tredjedel av de nasjonale parlamentene) og oransje (halvparten av parlamentene) kort. Får forslaget gult kort, skal kommisjonen ta det opp til vurdering. Et oransje kort betyr at 55 prosent av ministrene i EU-rådet eller et flertall i EU-parlamentet kan stanse forslaget. Begge virkemidlene er myke, i den forstand at de bare ber EU-kommisjonen om å gjøre noe de nasjonale parlamentene kan ikke alene kreve at det blir gjort. Dessuten vil ordningene være vanskelig å praktisere, både innsamlingen av underskrifter i tilstrekkelig antall fra borgerne og ikke minst samordningen av de nasjonale parlamentene. Lisboatraktaten og Norge Lisboatraktaten gjelder ikke for Norge. Forskjellen mellom den selvstendige handlefriheten Norge har i dag utenfor EU og underordningen ved et eventuelt EU-medlemskap blir enda større gjennom traktatens forsterkede sentralisering. EU tar nå et stort sprang i retningen av en føderasjon, som nei-siden advarte mot i Lisboatraktaten legger til rette for et mer overstatlig EU, der EU-organene gis kompetanse på nye områder og medlemslandene mister dagens vetorett i en rekke saker. Lisboatraktaten kan få betydning for praktiseringen av både EØS og Schengenavtalen. EØS gjelder primært EUs regler for det indre markedet, altså det som i EU tradisjonelt er kalt søyle 1. At søylestrukturen nå forsvinner i EU kan i prinsippet gjøre det vanskeligere å avgrense hva som faller for eller utenfor Dette er imidlertid en mer praktisk enn politisk utfordring. Det er på det rene at Lisboatraktaten ikke skal innebære noen endring av EØS-avtalens omfang. Også i dag er det slik at spørsmålet om en EU-regel er EØS-relevant eller ikke er en egen vurdering som gjøres av Norge, Island og Liechtenstein sammen med EU, slik vi for eksempel ser det i diskusjonen omkring datalagringsdirektivet der EØS-relevansen ennå ikke er avklart. Uansett må norske myndigheter raskt få på plass klare føringer for hvordan dette skal administreres i fremtiden, slik at det ikke skjer en mer eller mindre skjult utvidelse av EØS-avtalen. Politi- og justisområdet er i dag mellomstatlig i EU. Lisboatraktaten innfører flertallsavgjørelser også på justisområdet. Dette har betydning for Norge gjennom Schengen-avtalen. Volumet av regelverk fra EU vil sannsynligvis øke når EU-landene mister dagens vetorett, og ikke minst kan vi vente at flere kontroversielle regler bl.a. i forhold til personvernhensyn vil bli vedtatt. Dette gjør det ekstra viktig at norske myndigheter foretar grundige, selvstendige vurderinger av reglene før de eventuelt innføres også i Norge. Nei til EU og Europabevegelsen har sammen krevd at traktaten, med alle vedlegg, må oversettes til norsk og gjøres allment tilgjengelig for offentligheten. Vil utenriksministeren følge opp dette? Kommisjonen fått fra miljøbevegelsen målet om samlede utslippskutt. meddelelser og retningslinjer. Det er på hø presse på for mer fornybar energiproduksjon tredjedel av reduksjonen kan tas utenlands) 40 prosent for å begrense klima ha for lave ambisjoner. Kvotehandel har også gjennom prosent lavere enn utslippene i Komm de fleste CO2-kvotene fortsatt i mange år ska stikk i strid med prinsippet om at forurenser kraftprodusentene betale for kvotene og for k man ønsker å ha et titalls demonstrasjonsanle delen av en omtaler også ulike fin Den mest ambisiøse delen av en e i EU skal øke til 20 prosent, sam En mer omstridt side ved ens målsetningen om minst 10 prosent biodrivst. Flere miljøorganisasjoner er bekymre Noter 1) Open Europe: A Guide to the Constitutional Treaty (2007). 2) Øyvind Østerud, Kjell Goldmann og Mogens N. Pdersen (red.): Statsvitenskapelig leksikon (Universitetsforlaget 1997). 3) Open Europe: A Guide to the Constitutional Treaty (2007), side 61. Ifølge den britiske tenketanken avskaffer Lisboa-traktaten vetoretten på flere nye områder enn noen tidligere traktat, f.eks. berørte Maastricht-traktaten i så henseende «bare» 30 saksfelt. 5