sammendrag ET SAMHANDLINGSPROSJEKT Sluttanbefalinger til alle 4 enheter

Transkript

1 sammendrag Sluttanbefalinger til alle 4 enheter 1. Rendyrke SKE konsept; det skal være noe sykehusbehandling som gjenstår! Innebærer videre satsing på opprettholdelse av høy faglig kompetanse i SKE Vurdere å etablere faglig nettverk for SKE ansatte i Osloområdet med tanke på utvikling av faglig identifikasjon /- læringsarena Enes om felles navn på de fire SKE enhetene i Osloområdet 2. Mer informasjon til viktigste samarbeidspartnere om SKE tilbud I sykehuset, særlig til leger fokus på medisinsk kompetanse i SKE I kommunen, særlig fokus på at koordinator fra bestillerkontor har en sentral rolle i å henvise pasienter til SKE når de likevel er på vurderingsbesøk i sykehuset (særlig fra 2012). Gjelder særlig Ahus og Oslo universitetssykehus 3. Bedre informasjon til pasient om SKE før overflytting fra sykehuset Om behandlingen og opptreningen i SKE Om praktiske forhold og fasiliteter i SKE 4. Følge opp indikatorer fra evalueringsprosjektet, evt. justere i henhold til målbilde 2012 for å se at SKE konseptet opprettholdes Videreføre lokal registrering av pasientdata i felles database Ny brukerundersøkelse 2012 for alle enheter, tilsvarende den man har gjennomført som del av evalueringen. Det foreligger plan om dette for de tre Osloenhetene, Lørenskog bør også delta 1. Sluttanbefalinger til hver enhet Videre forskning anbefales 2 for å få kunnskap om hvor kostnadseffektiv SKE er for å få kunnskap om SKE behandlingens effekt på individnivå for å få kunnskap om forskjeller mellom SKE pasientforløp og tradisjonelle pasientforløp komparativ studie for å få kunnskap om hvilke forutsetninger som fremmer og hemmer samhandlingsprosjekt 1 Det er besluttet at SKE enhetene i Oslo kommune skal overføres Sykehjemsetaten i Oslo fra Synnovate gjennomfører brukerundersøkelse for alle sykehjem i Oslo høsten Bydel Stovner bemerker at det ikke ligger til styringsgruppen å ta standpunkt til videre forskning EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 5

2 Bakgrunn I forlengelsen av flere nasjonale utredninger, deriblant NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt. En sammenhengende helsetjeneste, kom Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester 3 og sykehusene i Hovedstadsområdet i 2007 frem til at det skulle etableres spesialiserte korttidsenheter. Tilsvarende prosess skjedde mellom Lørenskog kommune og samarbeidende sykehus, Akershus universitetssykehus (heretter kalt Ahus). Den første enheten ble etablert i 2008, den siste i Enhetene drives etter tilsvarende konsept som i 2002 ble etablert, og som fortsatt eksisterer ved Søbstad helsehus, Trondheim. Tre av de fire enhetene kalles spesialisert korttidsenhet, den erde kalles intermediærenhet. I evalueringsrapporten benyttes betegnelsen spesialisert korttidsenhet, forkortet SKE. Enhetene benevnes med driftsansvarlig bydel/kommune: SKE Østensjø, SKE Stovner, SKE Ullern og SKE Lørenskog. Samlet sett har de fire enhetene 53 senger hvorav SKE Stovner har 9, SKE Ullern 13, SKE Lørenskog 15 og SKE Østensjø 16 senger. Pasienten som behandles i spesialisert korttidsenhet skal være over 60 år være ferdig medisinsk utredet og behandling igangsatt ha behov for spesialisert medisinsk behandling forventes å bli utskrevet til egen hjem etter endt opphold, senest etter 21 dager være mentalt i stand til å delta i behandlingen ved SKE ikke ha diagnostisert demens eller alvorlig psykisk lidelse Problemstilling/mål Oppdragsgiverne for evalueringen er ledelsen i Bydel Stovner, Bydel Østensjø, Bydel Ullern, Lørenskog kommune, Ahus, Oslo universitetssykehus og Diakonhjemmet sykehus. Driftsansvar ligger hos de nevnte bydeler og kommune. Det er tildelt prosjektmidler fra Helse Sør-Øst, evalueringsperiode er Formålet med SKE er å etablere enheter som gir somatiske pasienter over 60 år et faglig godt tilbud i form av pleie, behandling og opptrening i overgang mellom sykehus og kommune. Målsettingen er at pasienten skal skrives ut til eget hjem etter opphold i SKE. I henhold til mandat skal prosjektet evaluere opprettelse og drift av enhetene for å finne ut om målene for SKE er nådd, herunder hvilke av følgende effektmål det er mulig å gi en vurdering av: Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Færre reinnleggelser i sykehus Kortere liggetid i sykehus Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser og sykehussenger Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. 3 Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester er direkte underlagt den politisk valgte ledelsen i Oslo kommune. 6 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

3 Ut fra effektmålene vil sentrale problemstillinger under evalueringen være: 1. om enhetene mottar pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for 2. om enhetene drives etter de prinsipper som er dokumentert effektive 3. om de spesialiserte korttidsenhetene behandler pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem. Metode/fremgangsmåte For å kunne vurdere likheter og forskjeller mellom enhetene er det etablert fire delprosjekt. Prosjektgruppen som består av lederne for de fire enhetene, brukerrepresentant og prosjektleder har hatt møter ca. hver tredje uke. Fokus i prosjektmøtene har vært datasamling, erfaringsutveksling og kontinuerlig forbedring av SKE ettersom konseptet fortsatt er nytt og på mange måter banebrytende i forhold til samarbeid mellom kommune og sykehus i Osloområdet. Evalueringen baserer seg på: Kvantitative data, 1420 pasienter som inngår i felles registreringsdatabase Kvalitative data, 85 intervjuer og 4 fokusgruppesamtaler. 32 spørreskjemaer hvorav 27 er besvart. Totalt er det samlet opplysninger fra 10 informantgrupper Dokumentanalyse av materiell fra hver SKE enhet, herunder beleggstall, regnskapstall med mer Møter og samtaler; herunder prosjektmøter og samtaler med personell i kommune og sykehus. Drøfting/resultater Ved etablering av SKE hadde partene et felles ønske om å skape bedre overganger mellom sykehus og kommune for en pasientgruppe det ikke var et godt nok tilbud for: den hjemmeboende eldre pasient med akutt funksjonssvikt og/eller forverring av kronisk sykdom som hadde behov for intensiv opptrening etter sykehusopphold. Ut fra et ressursperspektiv opplevde kommune/bydeler generelt økt press på sine tjenester, sykehusene opplevde økt press på senger. Oppstart av SKE var også politisk motivert. Både kommune og sykehus var inneforstått med at det i fremtiden var nødvendig å bremse utvikling i sykehusvekst, det var ønskelig med en forskyvning av pasienter fra sykehus til kommune. Ved å satse på kompetanseoverføring fra sykehus til kommune var det mulig å flytte pasienter som var ferdig utredet i sykehuset, men ikke ferdig behandlet. Forutsetningen var at personalet i SKE måtte ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Etablering av SKE i Osloområdet var i så måte en forløper for den kommende samhandlingsreformen. Et gjennomgående funn i evalueringen er at SKE pasienten er vinneren, det er helt klart etablert et kvalitativt bedre tilbud enn tidligere. Dette gjenspeiles først og fremst i høy brukertilfredshet. 44 pasienter er intervjuet, på en skala fra 1-4 hvor 4 er toppscore er resultat pr enhet svært gode, henholdsvis 3,9 (SKE Østensjø), 3,8 (SKE Ullern og SKE Lørenskog) og 3,2 (SKE Stovner). Registrering av sykehusopphold 365 dager før og etter SKE opphold viser at andel pasienter som blir reinnlagt i sykehus etter SKE opphold er lavere. I alle fire enheter har pasientene gjennomgående flere sykehusinnleggelser før SKE oppholdet enn etter. Det er ikke korrigert for eventuelle dødsfall eller gjort studier av enkeltpasienters funksjonsnivå etter utskrivelse fra SKE, men likevel er det grunn til å feste lit til positive funn med hensyn til færre sykehusinnleggelser. Dette fordi resultatene er sammenfallende med hva Helge Garåsen fant i sin doktorgradsstudie ved Søbstad helsehus 4. Det ser altså ut til at pasientene har gode forutsetninger for å klare seg hjemme etter SKE opphold. Gjennomsnittsalderen er 80 år, gjennomsnittelig liggetid i SKE er 15 dager og 80 % skrives ut til eget hjem. 12,5 % av pasientene reinnlegges direkte fra SKE til sykehuset, det er ikke meldt om uforsvarlige hendelser. Like fullt er det viktig å merke seg om det er særskilte pasientgrupper som er overrepresentert og gjøre nødvendige korrigeringer med hensyn til pasientforløp. Kreftpasienter utgjør en stor andel av de som reinnlegges direkte fra SKE, og det er særlig smerteproblematikk eller overgang til terminal fase som utløser ny sykehusinnleggelse. 4 Se artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforeningen EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 7

4 Personalet vurderer 90,9 % av pasientene til å være i målgruppen ved ankomst til SKE. Gjøres samme registrering ved utreise er tallet falt til 80,2 %, noe som kan tyde på at det er et forbedringspotensial knyttet til inntak i SKE. Ved SKE Østensjø, SKE Stovner og SKE Lørenskog melder både lege og leder at pasientene gjennomgående kommer til rett tid i pasientforløpet, men noen kommer for sent. Deres svar har med kompetanse i SKE å gjøre, de mener personalet har større kompetanse enn hva som faktisk benyttes. Det er forbedring knyttet til å sende pasienten tidligere fra sykehuset til SKE. Inntaksvurderingen er tillagt avdelingsleder ved SKE, dette har vist seg hensiktsmessig for å ha høyt fokus på SKE konseptet. Avdelingsleder er imidlertid helt avhengig av å samhandle tett med øvrig fagpersonell, først og fremst sykehuspersonalet som melder pasient til SKE. Det viser seg at massiv informasjon til sykehusansatte om hva SKE enhetene kan tilby av behandling, opptrening og pleie er nødvendig. Dette gjelder særlig på Oslo universitetssykehus og Ahus hvor det er et stort antall helsepersonell skal nås med informasjon. Sykehusleger er særlig viktig målgruppe da SKE er avhengig av deres tillit til at SKE har tilstrekkelig fagkompetanse for å følge opp påbegynt, men ikke avsluttet sykehusbehandling. Selv om inntaksmyndighet er tillagt avdelingsleder i SKE er bestillerkontorenes konsulenter sentrale samarbeidspartnere i forbindelse med inntaksprosessen. De kan gi informasjon om pasientens funksjonsnivå før sykehusinnleggelse og de bistår aktivt for å tilrettelegge god utskrivelse fra SKE til hjemmet. Konsulenter fra bestillerkontor kan også foreslå SKE opphold for pasienter når de er på vurderingsbesøk i sykehuset, dette vil være særlig aktuelt når samhandlingsreformen trer i kraft fra Største utfordring i relasjon til bestillerkontor er likevel ulik forståelse/ enighet om hvilke pasienter som er best tjent med SKE opphold. Oppsummert er SKE avhengig av tett samarbeid og dialog både med sykehus og bestillerkontor for å sikre gode pasientforløp mellom sykehus, SKE og deretter hjem. SKE Ullern er som eneste SKE enhet lokalisert i samme bygning som samarbeidende sykehus, Diakonhjemmet. Daglig oppsøker SKE leder sengeposter for å bistå sykehuset i pasientutvelgelse. Det er etablert ordninger hvor legetjenesten i større grad enn ved de andre sykehusene er involvert i SKE driften gjennom vaktordninger. Samlet sett har disse tiltakene trolig lettet informasjonsarbeidet og dialogen mellom SKE og sykehuspersonalet. To av SKE enhetene er lokalisert langt unna sykehuset, en i gåavstand. Det er positivt å merke seg at de sykehusansatte ikke ser på fysisk avstand som en hindring for å sende pasienter til SKE. Sykehusansatte opplever det lett å overflytte pasienter til SKE, mindre byråkrati enn til ordinære korttidsplasser eller rehabiliteringsplasser i kommunen. Ofte tilbys plass på SKE samme dag. På spørsmål om hvor pasienten hadde vært hvis ikke SKE fantes svarer alle de syv sykehusansatte som ble intervjuet at pasienten ville vært lengre i sykehuset. I SKE samarbeider fagfolk ansatt fra kommune og sykehus i samme avdeling, på denne måten blir SKE enhetene brobyggere og gjensidige arenaer for kompetansebygging. Gjennom etablering av SKE har kommunen fått enheter med personell som har en høy fagkompetanse. I intervjuer med 19 SKE ansatte (leder, lege, sykepleier, fysioterapeut fra hver enhet samt ergoterapeut fra de to enhetene som har dette) gir alle uttrykk for faglig trivsel og stimulerende fagmiljø. Det er ikke ufaglærte i enhetene. Når det gjelder driftseffektivitet er det noe forbedringspotensial med hensyn til beleggsprosent, særlig for SKE Østensjø. I 2010 var gjennomsnittelig beleggsprosent for alle fire enhetene 83,4 %, i ,1 %. SKE Ullern ligger på topp i begge år, noe som er interessant ettersom SKE Ullern er den sist etablerte enheten av de fire. Vanligvis tar det opp til to år før et nytt konsept setter seg. 8 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

5 I prosjektet har man sammenlignet SKE bemanningsfaktor med bemanningsfaktor ved rehabiliteringsavdelinger i Oslo kommune. Forskjellene er relativt sett små 5. Gitt at bemanningsutgifter er største kostnaden er det grunn til å tro at enhetenes størrelse og beleggsprosent er de to vesentligste faktorer med hensyn grad av driftseffektivitet. Gjennom evalueringen har det blitt klart at enhetene har hatt ulike forutsetninger for å oppnå de resultatene som foreligger. Prosjektet har valgt å dele forutsetningene inn i - ikke påvirkbare forutsetninger for SKE partene (rammefaktorer) - påvirkbare forutsetninger for SKE partene (muligheter/tiltak) Prosjektet har i vedlegg en systematisert forutsetningene i skjematisk oppsett med tanke på å fremheve tiltak som har vist seg å være særlig virkningsfulle for å sikre god drift av SKE. Noen av tiltakene er universelle i den forstand at de vil kunne ha overføring til fremtidige prosjekt mellom kommune og sykehus.. Sentrale funn/resultater presenteres gjennom hovedindikatorer og underindikatorer 6. For å opprettholde fokus på SKE konseptet er det mulig å følge indikatorene gjennom halvårige målinger. Gjennom evalueringsprosessen har de fire enhetene tatt initiativ til lokale forbedringsprosesser, disse er beskrevet i kapittel 6. Det vil være viktig å følge opp utvikling av igangsatte tiltak da flere av tiltakene kan breddes til de øvrige enhetene dersom de viser seg å være effektive. Vurdering av prosjektets problemstillinger 1. Mottar enhetene pasienter som denne type enheter er dokumentert effektive for? De fire enhetene behandler pasienter med ulike diagnoser, det er ikke holdepunkter for å hevde at SKE konseptet er mer gunstig for medisinske enn for kirurgiske pasienter. Det avgjørende er hvorvidt sykdomsbildet er tilstrekkelig sammensatt slik at noe sykehusbehandling gjenstår, samtidig som det er behov for tverrfaglig oppfølging ut over fysisk opptrening. I gjennomsnitt er 90,9 % av pasientene i målgruppen ved ankomst SKE. Selv om tallet synker til 80,4 % ved utreise (når SKE personalet har blitt bedre kjent med pasientene, og derfor bedre er i stand til å gjøre grundigere målgruppevurdering) må resultatet anses å være bra tatt i betraktning at SKE konseptet fortsatt er relativt nytt. På bakgrunn av de funn som foreligger er det grunn til å konkludere positivt på at alle fire enheter mottar pasienter denne type enheter er dokumentert effektive for. 2. Drives enhetene etter de prinsipper som er dokumentert effektive? Resultatindikatorene brukertilfredshet, alder, utreisedestinasjon, liggetid i enhetene og reinnleggelsesfrekvens i sykehuset etter utskriving fra SKE viser gjennomgående gode resultater. Indikatorene knyttet til overføringstidspunkt fra sykehuset og beleggsprosent viser noe forbedringspotensial. SKE enhetene har vært i drift fra to til tre år, man kan fortsatt forvente forbedring på disse indikatorene da det tar tid å innarbeide nytt konsept. Det skal tilføyes at størrelsen på SKE Stovner i 2010 var sårbar mht å oppnå full drifteffektivitet, det vil si akseptabel døgnpris 7. På bakgrunn av de funn som foreligger er det grunn til å konkludere positivt på at enhetene i hovedsak drives etter prinsipper som er dokumentert effektive. 3. Mottar de spesialiserte korttidsenhetene pasienter som kunne vært behandlet like godt i ordinære korttids- eller rehabiliteringsavdelinger eller i eget hjem? Etter å ha intervjuet de SKE ansatte var det få holdepunkter for at pasientene ved ankomst til SKE kunne vært behandlet i eget hjem. Sykehusansatte mente alternativt behandlingssted til SKE var i sykehuset. Det er gjennomført intervjuer ved to korttidsavdelinger, to rehabiliteringsavdelinger og områdedirektør ved Sykehjemsetaten i Oslo kommune. Selv om datamaterialet er lite mener prosjektet å se følgende bilde: Noen sykehjem vil trolig kunne ta imot noen av dagens SKE pasienter. Det er verdt å merke seg at tre av de fire SKE avdelingene mener å ha kompetanse og potensial til å ta imot pasienter noe tidligere i pasientforløpet. Dersom Oslo universitetssykehus og Ahus lykkes med å sende pasientene tidligere til SKE er det noe mer usikkert hvorvidt en korttids- eller rehabiliteringsavdeling er i stand til å gi denne pasientgruppen et medisinskfaglig godt nok tilbud. 5 Se vedlegg 1, tabell V 1.5. bemanningsfaktor 6 Se vedlegg 1, indikatorer, resultater og forutsetninger oppsummerende tabeller 7 SKE Stovner hadde i gjennomsnitt 10 SKE senger i 2010, fra 2011 har enheten 9 SKE senger og 4 korttidssenger, dette påvirker døgnprisen EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 9

6 Når det gjelder brukertilfredshet er pasientene ved de fire SKE enhetene svært fornøyde totalt sett. SKE pasientene er relativt homogene ved at de er motivert for opptrening og hjemreise. Her kan det være et skille mellom pasientene i ordinære korttids- og rehabiliteringsenheter ettersom bare 58 % 8 av pasientene reiser hjem fra disse avdelingene mens 84 % av pasientene reiser hjem etter opphold på SKE enhetene. Vurdering av effektmål - Bedret pasientopplevelse og pasienttilfredshet Effektmål er oppnådd. - Færre reinnleggelser i sykehus Effektmål synes å være oppnådd. - Treffer tiltaket rett pasientgruppe i forhold til kriterier for inntak i enhetene Effektmål synes å være oppnådd men noe forbedringspotensial knyttet til SKE Østensjø, Stovner og Lørenskog: sykehuset kan overføre pasienter til disse tre SKE enhetene noe tidligere i pasientforløpet. - Kortere liggetid i sykehus Stor sannsynlighet for at effektmål er oppnådd. - Bedret samarbeid og samhandling mellom kommunen og sykehus til beste for pasienten Ledere og fagfolk på det operative nivå i sykehus og kommune mener SKE pasienten har fått et bedre tilbud, svar er gjennomgående for alle fire enheter. Det kan synes som om de sykehusansatte er noe mer positive enn de kommunalt ansatte. Det er for stor variasjon i svar på overordnet ledernivå til at evalueringsprosjektet kan konkludere. - Redusert behov for rehabilitering etter utskrivning Mulig positiv effekt. - Nedgang i antall utskrivningsklare pasienter som blir liggende på sykehus Effektmål er trolig ikke oppnådd. - Mindre behov for praktisk bistand, pleie og omsorg i eget hjem Svært usikkert, man er avhengig av å gjennomføre studie. - Økt antall utskrivninger av pasienter til eget hjem Usikre funn, man er avhengig av å gjennomføre studie. Det bemerkes at SKE har en høy andel pasienter som skrives ut til eget hjem, pasientenes gjennomsnittsalder (80,3 år) tatt i betraktning. - Redusert press på tilgjengelige sykehjemsplasser Effektmål er trolig ikke oppnådd. - Redusert press på tilgjengelige sykehussenger Effektmål er ikke oppnådd ved de to største sykehusene Oslo universitetssykehus og Ahus. Ved Diakonhjemmet sykehus er det en mulig positiv effekt. 8 Registreringene i Oslo kommune differensierer ikke mellom utskriving til hjemme fra rehabiliterings avdelinger og korttidsavdelinger 10 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER

7 - Sammenligning av utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus og sammenligning av utgifter pr. plass enhetene i mellom. Kostnad pr SKE døgn i 2010 varierte fra kr 3212 til kr Utgiftsdekning mellom kommune(bydel) og sykehus varierer i forholdet 88 % - 12 % til 82 % - 18 % 9. Bemanningsfaktor for sykepleier og hjelpepleier ved SKE enhetene er i gjennomsnitt 0,92. Til sammenligning har rehabiliteringsplass ved sykehjem i Oslo kommune bemanningsfaktor for pleiepersonell på 0, I følge budsjett for 2011 var døgnpris pr rehabiliteringsplass i Oslo i 2010 beregnet til å være kr 2396 inklusive subsidiering 11. Sammenligner man kostnad pr SKE plass og kostnad pr rehabiliteringsplass på sykehjem i Oslo er de store prisforskjellene ikke i samsvar med de små forskjellene i bemanningsfaktor. I det videre bør man foreta en grundigere analyse for sammenligning av kostnad pr SKE døgn og kostnad pr rehabiliteringsdøgn i kommune. For utfyllende vurdering av effektmål, se kapittel Se kapittel avsnitt Pris pr SKE døgn for detaljer 10 Opplysning fra områdedirektør ved Sykehjemsetaten, Oslo kommune 11 EVALUERING AV FIRE SPESIALISERTE KORTTIDSENHETER 11