norsk fagpresse Natur & Miljø er tiisiuttet Fagpressens Redakterplakat leder Den nye Napoleon sett med Tor Bomann Larsens øyne. Farvel naturvernår

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "norsk fagpresse Natur & Miljø er tiisiuttet Fagpressens Redakterplakat leder Den nye Napoleon sett med Tor Bomann Larsens øyne. Farvel naturvernår"

Transkript

1 1_ e se Å a s. - L (.. 4

2 Sa Ja jeg skråbhkk ULVETDER Q lle slkket ven på ryg en det forr e naturvern ret. Det er kke bare hatt å være ulv ar det kke e tlvettl Natur Ve naret e over. le te gang ko t kl.. ulven en ga1t. pa r le l.c ne. N.t l t, t l,t 1 >70 ht den da alle fall verdsatt tl 40 tre og shkket pa ryggen med J& Vtt ttelltnrtn. STEPPE-ULV? Mange vl ha det tl at fjorarets naturvernar var en vts. Andre mener dette er en vts Scenen er en lten hytte skogen. hvor en blaoyd Rodhette strrer bekymret nn de smale gluggene tl en sengelggende Cans lupus nattserk. trett du ser ut bestemor, ser Rodhette. d skjonner, ser «beste mor mens hun gjesper og forsoker t skjule de lange tenne ut har danset med Kevn Costner hele natt. NA UR & MLJØ ar Vaskeekte svenske utloser rop på ulv. ULV - ULV! Svenskene, ved en av dem, holo gen (nnar Johansson, roper nå mer tt1. Bakgrunnen er en nerkel g jakth store som ulspant seg utenfor Fsk]suna lke før jul. )en S årge Elof Johansson var pa ntårjakt. km Sporet et dyr tvsnoen og sporene forsvant opp et tre. lan fkk tl slutt øye p dyret og dtndret los. Ned datt lua tl )av ( roeken. Mannen hadde skutt en vaskebjorn. l)ete dyret lorer naturlg hjemme pa det a ute km nske 1<0 n t nent og hare der. Sl( lt sete wlsdyroppdrettere har n dlertd sorget for at arten har et ah lert seg lyskl a ml og 1 )anmark, og trolg ogsa Sverge. Dette er kke sä bra. folge (unnar lohansson er dsse hygenske små rlverne svært så tlpasnngsdykt ge. )e har heller ngen naturlge l ende-. Kanskje kunne.lv være en trussel l r dem, n en så n an tls er tar v kke ser lohanss l \h tl( )Ste fl. Aldr sa galt altsa vaskt htt n en kan ska 1.1. oss flere r( n v foten tng er skkert de nu ter ht. Vasl<ehjorneo l l t,tvtte( ford lett har et s v lv stlv pa hjernen, lv 1,1 1,1 hjctrt, med respek lot. s-. tl sueogskylleeplrt stt.1 l lefteajlvensstuss g : den norske vårfommen er anntarsj. Kan v få et par ulv tl, takk? ELG - ELG! Alces alces heter den pt ttl,, o hadde det kke vært for d,,n hadde v kke hatt elgsklt. V sden av jegere er elgun. vkl ste fender skapnngtt om beryktede asconaun, ttt lll. corollaen, den sjtldtt.., lynraske jaguarol. Dv M hvorfor er svn,,k. mm oo,,k, elgsklt forskjtll 1. tl., sarmme a, tum. ttt pmmhl. l, sorm alla tttl,t. lm l_t lot m, men kkt v.tml. t mmml, tle bragt tl tnm tv t l.. fmlu. den. l ml mmm h)lom 1 mg mly, L tkronone rulle! 1.1,,l v tmnger et skred mn, glem kke å vurt eneste mv v.p tneste ter mtq.m oss nærmere målet t ml, uropas eneste mnyfm ll..lutte. Ny nnejonalpark nye ronervater )m,km tg arsskftet Redgert av Jens Petter Toldnæs Hvlken er den rktgste elgen Vggo Ree? Ree vl nødg henge ut tegner kollegaer, men legger kke skjul på at han er mest svak for de norske bena. Tl gjengjeld er det svenske gevret rktgere, ser hmn. Ree forklarer dette med at den norske tegneren har tegnet stt gevr ltt nodeofra for t fa en mer gjenkjennolg sltett. STOPP GALSKAPEN! l.f.t ottt,llv ls, tl va m lt ( fl t gu ng er, l brev var tok sa sv ngte rske tegnere og l ltstratorer Stt vapes Den nye Napoleon sett med Tor Bomann Larsens øyne. mot fransk atotnpoltkk, heter det forordet 0 tl «Stopp galskapen» tllegg kom ner tekster av (åvvnd Thorsen, Per lnge lbrkelsen, Ole Kopte tan og Jan l Svse. Boka er pa 128 sder og fåes hus de fleste bokhandlere og Narvesen-utsalg. fkk v en ny nasjonalpark, to nye naturreservater og reservat med edellauvskog. Det dreer seg om den omkrng 170 kvadratklome ter store Rago nasjonalpark Nordland, øygruppene Blksvær Nordland og kjorholmene Rogaland, og en lauvskog på Rotla Hedmark. Fra Norsk Nmtt nr c NATURVERN FORBUNDET Utgver: Norges Naturvernforbund Postboks 2113 GrOnerløkka, 0505 Oslo. Norge. Besoksadresse: Nedregate 7 Tlf: E-post: Telefaks: Bankgro: Postgro: Redaktør: Arld Svalbjørg Fotoredaktor: Bård Løken Redaksjonssekretær: Jens Petter Toldnæs Journalster: Audun Garberg. Ole P. Pecersen Redaksjonen Ola Glesne, Ragnhld Noer, Jon Bjartnes. Ger Krstan Lund. Knut Are Tvedt. Annonser: Natu,vernforbundets Markedskontakt A/S Tl: Desgn/lay out: dedbsgn, Ketll Berger Sats, repro og trykk: Aktetrykkeret A/S Natur & Mljø trykkes på 100% resrkulert papr. Abonnement nsttusjoner: kr. 340,- Abonnement enkeltpersoner: kr. 225,- Bestlles hos Unverstetsforlaget, Kundeser. vce. Postboks 2959 Toyen Oslo Tf: Telefaks: Natu,vemforbundet nnestdr kke for mjovenn. lgheten tl de bedrfter, tjenester eller produkter som det annonseres for Natur & Mljø. norsk fagpresse Natur & Mljø er tsuttet Fagpressens Redakterplakat leder Farvel naturvernår Naturvernåret 1995 lgger noen uker bak oss. Året ga oss et par nye natu rrest n ate; not n kvadratkloneter storre barskogv rttt omrttl og mndre Jransk rodvn, \Taturvernorgansasjonene Norg er n,ge om at d t var et tantt naturverna: Det var flt re nederlag enn sere for m job vtgels n. Folk som l usker tlbake tl 1970 og det Jrrg natun rn an t mener at det var mer sus over sakene da. Grunnen t r vel h lst at na ur rntrb dt t la pa et langt lavere n vc den gangen. For nu er natur- og n ljot ern en del av den ofj n tlg forvaltnngen, og knapt t t kommunalt vedtak skjer ttt n at nnljokons kv nsette.skal utred s. Mangt av oss har ve slttt oss tl ro med det, og tenkt at nt n hgheten ordner opp for oss. Men Stj vser dt t seg at dt t kke alltd er sd gret. nnhold FSKERKRG: Hard kamp om 12 havets stadg knappere ressurser. SELNVASJON OG LUNDEHUNGER: 11 Lvet havet er aldr balanse ser forskerne. DEL EN BL: Natur & Vlljø har funnet 14 et blkollektv som fungerer. ATOMBYFN: Hvor russsk lønnsadel 20 håndterer lvsfarlg atomavfall. LAPPUGLA: Møt skogens vakreste nnbygger. 24 TV-AKSJONEN -96: Hstorsk 31 seer for mljøbevegelsen. GRØNNE PENGER: Det blr penger som gress 34 av grønne aksjefond og selskap med mljøprofl. REDNNGSAKSJON: Nytthåp 36 for spennende arter på Maurtus. FASTE SPALTER: skr,blkk 2 grønn pepper4 n:nrbldut nger Helene Nybråten 18 ntttut oogral:n Per Ede 26 bøk:r 45 pt klngen 47 lv ngt 48 B:kkulf 51 lostrner: gtler: 54 FORSDE : ngenmør Svetlnnmt Sj vstova fjernstyrer atommtvftll Foto: Audun Gmmrberg. (Bld t er F:trg:nstnpulort.)

3 Det V Folk flest globalt perspektv Nå skal det handle om Lokal Agenda 21, lokale handlngsplaner for mljovern det kommende århundre. En LA21 er kke noen hvlken som helst handlngspan. Den skller seg klart fra gammel dagse, kommunale mljopla ner ved at den har et globalt og langsktg perspektv. Dessuten skal planleggngen nvolvere hele lokalsamfun net. Det er kke nok om t prosent av kommunens be folknng jobber grupper og lager arbedsbøker som nnspll tl en lokal mljøplan. Å engasjere 500 mennesker en kommune med 5000 nnbyg gere er et godt stykke fra å engasjere alle fastslår en rapport fra Prosjekt Alternatv Framtd om LA21. Sant nok Altså: Folk flest skal -dre vet fram av langsktge og gobale perspektver» handle lokalt. Når slkt ennå kke har skjedd Norge, skyldes det at statlge myndgheter og kom munale mljøvernledere for lten grad har tatt med folk flest planprosessen, hevder AF-rapporten. Det er kke nok a nvolvere gamle travere poltske parter og nteresse organsasjoner. Altfor mange faller utenom dette etablerte systemet. Dermed gar en glpp av mange tusen gode déer, samt det brede folkel ge engasjement som skal tl NATUf & MLJØ 1.31, for å gjøre lokalsamfunnet mer bærekraftg. Jeg har frsk erndrng kampen mot en veutvdelse gjennom grenda vår for noen år sden. Den lokale majortet gav meg nokså unsont det rådet å dra på skauen hvs jeg kke lkte å se på en skkkelg asfaltert ve med gul strpe mdten. Var kke det en god dé, og forsto kke naturver ner n at det var på tde med ltt utvklng bygda? Og ve ble det, hos oss som ellers landet, med overveldende flertall. Fra før hadde jeg lært at kampen for naturvern ofte er en kamp mot myndgheter og nærngslv. Etter den lokale vesaken forsto jeg at mljø vern også er en møysommelg kamp for å endre holdnnger blant -folk flest-. Nå lurer jeg mdlertd på, etter å ha lest AF-rapporten, om denne sste kampen faktsk er vunnet? For her lgger det apenbart mellom lnjene at folk na putrer av utålmodg mljøengasjement. Det eneste som mangler er et offentlg ntatv som utløser dette engasje mentet for lokal handlng globalt perspektv. Om bare den forløsnngen skjer, skal v nok få se at folk flest gr blaffen tppekampen og vnklubben og starter folkeak sjon for fredoblng av bensnprsen og mot ny energkre vende drettshall bygda. V vl oppleve noe helt annet enn det vanlge engasjementet hvor man stller på velfore nngsdugnad og plukker papr etter rakkerungene eller planter husker rundkjornga. Folk flest her grenda er koselge mennesker. Men på meg vrker det ærlg talt som om co enna er mest opptatt av slkt som kke har speselt mye ned mljovern globalt l)orspuktv a gjøre. Så er l)0n11!jot a fä med seg alle for ra svng pa mljovernet, kan v fort komme tl å vente oss hjmrl. Arld Ådnem NYHETER Ugress og mark laboratoret Sunnngdale (N&M): Et lte utsntt av naturens mangfolcl, med mark, nsekter, ugress og vlblomster, overvåkes nøye et enestående forsøk England. N&M Jon K. Berg Ecotron heter senteret, og her forsøker forskerne å fnne Lt hva som skjer med naturen under skftende forhold, ved å flytte en del av naturen nnen dørs. l)e gjenskaper et bologsk rnangfold. Så forsøker de å gjø re vannng, lys og temperatur så naturtro som mulg, ved hjelp av et meget omfattende teknsk system. fo ngenører er full tdsansatt bare for å stelle med den teknske overvåknngen av laboratorenaturen. Vanlgvs nar bol oger stude rer naturen, gjør de det enten ute felten, eller (le studerer en og en art laboratoret. Senteret har eksstert to ar, og forsknngsleder lefn Joncs kan fortelle at forskerne aller ede har kommet fram tl nye re sultater. De har studert hvor mye av klrnagassen karbond oksd (CO,) som forskjellge mengder av arter tar opp. lt mer plantene kan ta opp v CO, jo mndre blr den frylse de drvhuseffekten. Forskerne hadde tre forskjtl lge kammer med forskjellg tall arter, men lkt antall 1)111 ter. Det vste seg at lcannt t med flest forskjellge armer, rltsa størst bologsk mangf trld v (X) 2-bndngen størst slv omm mengden med planter ls v den samme. vser oss l t r el sempel rasere ( gnlsc t, som har det sto sr rt t gske mangfolde pr t l, kan være meget vt 111 g rgs. ned tanke pr drvl rstlftlst, ser lefn Joes. tjj holdr t sk L ved lco troll 1 OLL slllt L lrvlle1l nnvrl g L v r st l kten har pr dt ltttltt sst 1,fOl det. S ng l rlr v svært la lorstls L frslsemrt rr sett 1 rv l 1111 lrr L l g ør met.l tt S rf s rrr. 0 Sunt stt h,t foslunth.stu der v l gtn n t L L c art. Ltsls t tror dette er nr s,tfr,, tt stl co ttt l ftnslstt,t t. l l nltltt t vokser mer m ttt n v t t men bae L sd tel vss td går vt,tt tl tlt, n dt normale 1,11111 e at med økt \ t st t t strre konkur st d tne ne lorr, og dc hull gl den totale veksten lllul gjt. sk g( l sarrmen orgt el h tr natur og kl rrnd ngt v d vktg kar nt.lst ned de pagaende ru t rst tnle karhaullngene,uls for begrense drv nustftlse, ser lefn Jones. L 0 Fossekallen er en toffng. Overlever arten mljogftene? 0Nasjonalfuglen full av mljøgfter Fossekallen nnehôlder oppsktsvekkende nye mljøgfter. Hunnene forlater redet før ungene er klekket ut, og eggeskallene er langt tynnere enn før. Hvordan det går med den llle hardhau sen er uskkert. N&M Jens P. Toldnæs Et forsknngsprosjekt e(let av okotok skolog Sgne Nybø ved Allforsk lrond hem, har tatt for seg reproduksjonspmohle mene tl var nasjonalfugl fossekallen. Det er pavst langt tynneme eggeskall hos fossekallhunnene SørNorge enn andre steder landet. tllegg forlater hunrene re det kar eggene er klekket ut. Forsknngsprosjektel har tl henskt a undersøke om funnene kan skyldes sum nedhom. Men sden enkelte typer kloromga nsle mljogfter med hormonlgnende e- NYHETER kkt, [) D og P C L kan forstyrre repro duksjonen, er fossekllen og eggene ogsa bltt analysert for dsse stoffene. har funnet høye konsentrasjoner av klororganske mljogfter fossekall fra SørNorge, opplyser forsker John-Fr k laugen ved Norsk nsttutt for luftforsk nng (Nlu). Oppsktsvekkende for nnlandsfugl Nvaene tlsvarer (le man har funnet sjo fugl fra Norge. Dette er oppsktsvekkende, sden fossekallen er en nnlandsfugl som hovedsak vnærer seg p nsekter. Det som ogsa er typsk er at v fnner hoyere konsentrasjoner eggene enn le ver; opp tl 20 ganger mer. Det er fr tdl gere kjent at bunnen kvtter seg med slke gftstofler ved a sklle.clem ut tl avkommet, Det er for tdlg tl a kunne g noen ende lg konklusjon a hvlke effekter v egendg har å gjøre med (lette tlfellet, sle lau gen. [ NATUR 6 ML 1(

4 V Det NYHETER Kjølg farvel med problemavfall 1150 kuldegrader kan malng-, lakk- og lm bokser og bldekk red des fra søppelhaugen. N&M Jens P. Toldnæs Nordens første sakalte kryo- eller ku! deanlegg er apnet lalmstad Sverge. An legget tar hand om skrapmetall fra brukte malng-, lakk-, og ltubokser og brukte ol jehter. Tl na har resrkulerng av slkt avfull vært nærmest umulg ford store mengder malng og oljerester er gjen bokser og fl ter. Dette har gjort dem ubmkelge. Den nye metoden gar ut pa at metallet forst kuttes opp, deretter transporteres mc- Nye, langsktge avtaler om eksport av gass bdrar kke tl å løse problemet med drvhuseffekten, ser leder for ENs klmapanel, Bert Boln. N&M Ole P. Pedersen FNs klmapanel samler over 1000 tor skere. or jul leverte panelet sn andre ho vedrappor, som forteller om hvordan ver dens lorskere tror temperaturen pa jorda vl utvkle seg,, og hvordan det vl pvrke l vet p jorda. toln kom selv tl Norge lke over nyttar, for a delta pa M ljoverndepartementets setallet nn en trommnel med flytende n rugen. frmnperaturen trommelen er m nus 150 grader celsus. Ved en så lav tem peratur blr malng-, lm-, og lakkrestene spro som glass, og kan enkelt sklles fra m - tallet ved hjelp av en kvern. Deretter kan metallet sendes retur tl stalndustren. Anlegget talrnstad kan behandle fre tonn metallavfall tmen. Det arlge ftr hruket av emballasjernetall Sverge er tonn. tlegg kommer seks mllo ner oljefltre. Aktuelt Norge Anlegget lalmstad er det første stt slag Norden, og det tredje Luropa. Teknkken mnar om klmasporsmal. tllegg tl å av vse tablodavsenes spekulasjoner om at Golfstromnmcn er ferd med a snu, slo han tlbake mot nærngs- og energmnsler Jens Stoltenbergs tese om at norsk gassek sport har sto[ betydnng kr bekjempelsen av drvhuseffkten. Klmaeksperten advarte mot langsktg satsng p lossle brensler. na gjøre OSS mndre avhengge av fossle brensler. nvesternger som varer ut sste halvdel av neste arhu ndre bor kke gjennomføres, sa toln. lan mener vet det nnen St) ar mna være godt gang med l føre nye energsystemem; basert p5 n, l nybar energ. er utvklet av AG A satumt led ned Rgr Sels SpecalavfalL leder l z\ t Norge, Tore Ax, har foreløpg kke ltt espons fra nteressenter el ler myul glute Norge, men regner med at nett dtt er n nst lke aktuell her. er enorme tesstrsr sp el(let te, men v er avhengge v d tespons fra myndghetene, serttn Nt Mljø. Kryoteknkken katt ( gst n nyttes for kasserte bldekk. t.lekkt e l ses ned og males tl gumtnstov. Sttvel katt nnga produksjonen v tve kl k, g tl legg bru kes som tlsetnngsstolf sllt.,\slslt tlsatt gummstov h lovee l ksjon, og vl være mer trahkkskke. lnfederen s tserte landene som er med t ml l ngene )tu en ny kl mav tale ogs Noge. ttln nner landene e styrt v se tsponle nteresser for hnd l ngtt. )e ned rst kes arbedet lor en t t p1 lstende vtle ned krav om re ltst t ttsl 1111 l ltt.lene, t d tpelse t t nllsttomrnen antake lg elserer l tett, uten kke skfter re tng, ll Nt,\l lorkl er lnlederen at en kel t mo Re le vser at hasttgheten pa )lfst otmtnt ktt reduseres med 25 tl 50 l (15111 t )et vl gjen bety at oppvarmng e v N trdt ltt teten, og dermed norske ls st, blr vere enn det forskerne har t ((l. [El \V lv data har utvklet en bedr ty ntern nlormasjonsløsn ng som baserer seg pa V ett teknologen. datamasknen stedet for paprbunken orest l deg at alle medarbederne n gan sa sjonen tl enhver td kan ha t gang tl aktuelle meldnger, rundskrv, produktopplysnnger, Fakta, ny heter og pressekl pp, personal hand bok, retnngslnjer, dokument og brev maler, handbøker og opplærngsprogrammer, databaseopply snnger, medarbederovers kter og teletonkataloger. Det som tdlgere ble samlet bunker pa skrv ebordet, eller tdkre vende arkv ert av den enkelte medarbeder. fnnes ta lett tlgjengelg pa alle datamaskner kl ar tl a hentes opp pa skjermen. Drekte dstrbusjon Med en ntern Web gjøres n ormaslonen u n lde bart t g jenge l g nr he le organ SL5J ( nen. Det nye drektvet. resereglenene eller lv a det na kan tre, blr tlgjengelg for tl alkontoret lke raskt som nr nedarbe derne pa hos edkonoret. ntegrerng med datasystemer Vv WW-teknkken kan ogsa ntegreres ned utvalgte de ler av andre ad n n strat ve datasy sw mer hedr len. nteressant nformasjon fra cl sse lottes da tortløpende over tl den nterne Weh en, der den presenteres pa en enkel og brukervennlg mate. Skkerhet Mellom bedrftens nterne nettv erk og nternett settes det opp en sakalt brannvegg som v areta skkerheten slk at kke v edkonmende skal kunne ta seg nn pa del nterne nettet. Det fnnes lee typer brannvegger med arerende grad av skkerhet, og v vl etter en analy se av dne behov, kunne anbefale den rette osn ngen. Nyttg nformasjon på nternett Dersom bedrftens datanett tlsluttes eksterne nett ( l.e ks. W M nett). al)nes port n tl det v erdensomspe ute nde nterne ttet. a dre Ol c l ge nett og d tabaser. N ul gheten tl hente nyttg n fornasjon. produkt nt ormasjon eller konkurrent tornasjon blr enorm og kan splle en strategsk ktg rolle tor bedrlen. tedr ten kan pa samle mate bruke utgangen tl nternet tl a spre nlorna.sjon markedet. a etahl ee en ne 1je n nesder pa nteret. kan du la verden la tlgang tl nlormasjon om dne produkter og teneser Du kan d se suppor og brukersttte. eller elektronsk handel med apn gst 1(1 24 t mer dog net a et rundt. WM-data har spesalstene WMdata kan vse l en rekke v ellykkede prosjekter og har sam et spsskompeanse pa alle fagonradene fra anl se av n! n masjons f t og rltnekartlegg og tl edk[ørtren ng. tent 01)1)1 U rng og o ppb gg ng av nfornasjonsherarker. V stge ogsa tor at du lar et nternt ut orm sj on ss se n som fungerer etter pedagogske prnspper tor enkel tlgang, lettfattelglet nratsl protl og (ly an kk Komplette T-løsnnger WMdata er et bredt sammensatt nlt av 200 konsulenter N u ge st l tll egg kan st med t ty kl ng av løs nge r llle l s s tent ntegrer ng datakonmun kasfon. nettv erk. brukemulv klng ponrlmv treut kng p ulke j,lt former: sornask nn maskn. cv el som å les ee konplette Fløsnnger. Ta kontakt med os, tor e tl orpl kende mote

5 - - pa VERD ENSHAVEFE:. 2 N&M Gunnar Album skjøt norsk kystvakt mot en slandsk tråler vernesonen rundt Svalbard. Kystvak ta har kke skutt på noen sden tyskerne tus er det med fsken som gjør at land som ellers har gode naboforhold går la tl ut Hva slke ytterlgheter? 41 Kapasteten verdens fskef bte er alt for stor, og fører tl overfske og knallhard kon kurranse om ressursene. V er kke en særstllng. Over hele verden har konlktene om ressursene SpSSet seg tl. Det er konflkter mel m lategrupper og mellom land. Norge legger v skylda pa l U og sland, Canada er det Spana som ( ten stole trllsselen. Men hand le det egentlg om snlle og slemme land De sste selsssjt arene har v har nadd grensen kr hva v kan ta ut av havet. Verdens hskelangster er rrcdoblet sden krgen, men 989 flatet kurven Lt, og n er den svakt synkende. N av verdens 17 vktgste skefelter er kraftg nedgang. Resten er enten lullt utnyttet eller bygger seg opp etter res su rssa n ten ) rudd. Sart d g uker laten. Det nvesteres sta dg storre og mer avanserte lartoy. Capet mellom de store nvesterngene fskellaten og de tlgjengelge ressursene lorer n tl et arlg underskudd verdens skellate pa omlag 100 mllarder koner omlag ett norsk statsbudsjett. Det er rett og slett kke resst ser nok tl a betale de enonne nves led ngene. Store an nadaer av tralere vnd rer hav ourade tl havonuade pa jakt etter res,, L lom Storbrtanna $61 vser hvor ntense fsker konfhktene kan bl Krgsfartoyer og fskebåter fra de to landene forsøkte en rekke ganger å renne hverandre senk. 5 NATUF & MLJO 96 &/ g, NL.JJ & MLJØ 96 ) -

6 - Notdutennene V De 1:sken Det Tltak konsumfsken Lokale konkurranse trlere,l få bukt ned dette blr (let uufot stengere forvaltnng av nter Osf nle l,vomrader. l)sse avtalene kan JL l SS ned det tregulerte fsket Snutt hullet, men de gjor ngentng med arsaken n problemet: )en Store havgaende flaten. Resultatet blr at lartoy som kke kan ke slke ontrader nord, og som kke har ressurser nnenfor sne fskersone; flytter sotover. Noen fsker uten tllatelse. Andre kjoper seg fslserettgheter. eksempel brukte L fjor 2,2 mllarder kroner pa a seg fskerettgheter den tredje s er den. Overalt blr det konflkter mcd de kale kysfskerne som har lten eller ngen nnflytelse på dsse avtalene. kope Å bygge ned lor fs lo De fleste er enge om at kapasteten er for stor forhold tl de tlgjengelge ressursene. Sporsnalet er hvlken del av som skal bort. U-hje!p tl besvær Det er fort ar sden Norge tet verdens forste blaterale Lt vklngsprosjekt den sorn d ske delstaten Kerala. A.J. S)lfl stter styret for Kerlas fskarlag, har kke glemt det prosjektet. kom ht for a hjelpe, og for a utvkle fske rene Kerala. Dere hjalp tl med oppbyggngen av reketra erflaten. dag har v mellom og slke trfere her. Det er ngen regulernger. )e fsker helt nn jæra og ut tl 2mls grensa, forteller han. \jnan, fskere moter hard som kvt fra flaten av kjøper opp fskerettgheter eller fsker tten tllatelse. star flten Verdens fskefl.ate kan deles tre deler. Den store (havgaede rlere og snurperu), den mellomste (store kysfartov og mndre tralere) og lsystflåten. Dsse tre gruppene tar omlag lke stor del av verdens totale fangst. vs v halverer gruppen av store fartoy mster v arbedsplasser. lalverer v den mnellomste gruppen mster v arbedsplasser. vs v halverer verdens kysfate mster v mellom syv og t mlloner arbedsplasser. Den l avgaemde flaten bruker mest g, kaster mest fsk og er odeleggende for havhuuen. l alvparten av det den fsker gar tl dyrefor. l<ystflatene har vst seg best stand tl å farvalte ressursene. l)e kan kke flytte fra sted tl sted slk tralerne gjø; og er derfor hengge av god barvaltnng for å ha fsk ogsa neste ar. orholdsvs lave nvesternger gjør at (le kke er sa avhengge av store fangster for holde (le gaende. )cssute fsker (le ener av legg tl rekene. Fsken blr kke menneskernat etter ha gjennom tralposene. Lkevel tar Keralas omlag lot) 000 kystfskere mye fsk. Delstaten er fremdeles den vktgste eksportoren nda. fsker lke mye som lgere, men v må lenger ut for å få fsk. De tradsjonelle fskerne har mattet fegge om. V har fått pa kanoene, og hvert går v over tl bater. nvesterngene har fnt c ny (fesperasjol nn fsket. må v få fsk for å betjene lån og betale drvstoff. motorer med langt mer skansomme redskaper som kke odelegger havhunnen, og som tar mn dre smafsk og yngel enn det tralen gjor. Kjøper flskerettgheter Lberalserngen av har ogsa sn vrknng på fskerenu. Mer og mer fsk eksporteres fra den tredje verden tl oss nord. Denne fsken går tl luksuskonsum eller ender magene pa kja ledvr, grse; honer eller oppdrettslaks. Kerala nda gkk tlgangen På fsk ned fra 19 klo per person 971 tl n klo 981 selv om fangstene okte. Resten gkk tl eksport. tllegg tl med fanget fsk er handelen med fskerettgheer okende. Når fsk er bltt en begrenset ressurs uker terngslysten. Blant (le storste eerne av kekvoter US\ fnner v bundets revsortmrna 1< P M G og kyllnggganten Tyson Foods. Dsse ver lten grad fske - de eer fsken havet og leer ut retten tl å fske den. Pa denshass er nordmannen Kjell nge Rokke en av (le storste kvotebaronene. Rokke kun trollerer t prosent av verdens hvt fskressurser (to-sk, vr osv). 1 sk var en gang den fattges proten og en arbedsplass for dem som verken hadde jo-d, utdannelse eller kaptal. V er på rask ve tn en stuasjon (ler noen f vestlge, multnasjonale selskap eer fsken havet, bestemmer hvem som skal fske den og hvem sunt skal spse den. E vart fske td etter krvssfner Nt lskeprsene p verdens markedet går stadg oppover. Gjør kke (lette at nvesternge ne betaler seg? pengene havner kke rundt handelen verdenshandelen nves fs Naturvernfor Pen Marwk dr ve vår lomme. Fsken selges pa a.ksjon pa stranda. Det er kjo pers marked. 1-vs v er fornoyde med prsen snur de ryggen tl, varmen her er ken odelag løpet av en tme. Derfor er det kjøperne som stemmer prsen, ser Vjayan. Regjerngen Kerala har kke vært stand tl å begrense lerfaten. forbud mot a trere flere tralere har kke fort tl færre trålere. Den eneste svekvensen er at ngen lenger vet hvor mange trålere (fet n(.s. For å bøte P problemene har regjerngen bevlget en stor sut tl fskeflåten. Kyst fskerne har gått mot dette. Re mener subsdene bare vl fne tl at det blr flere og storre bater. l ms fs be trå regs kon fn E Kast mndre tjen mer Utkastet av fsk kan halveres og lønnsomheten ket kan mangedobles. fs Nesten lke mye fsk som dag kan tas på land, selv om trålerflåten halveres. N&N Audun Garberg tl parten av dagens størrelse kan problemene med overfske og utkast reduseres kraftg. Samtdg blr fsket nesten tdoblet. De oppsktsvekkende tallene kommer fram en rapport fra verdens mat vareorgansasjon, FAO. Skotske forskere anslår at utkastet av fsk Nordsjøen tlsvarer 50 prosent av den ken som brnges land Men det er skelg a ansla nøyaktg omfang pa utkastet. kastes ut all vesertlghet d den er for lten for markedet Nordsjø en foregår trålfmsket etter konsumfsk med lten maskevdde. Kollossale mengder yng el og sntåfsk kastes ut. Denne fsken er død, og blr fuglemat eller gjodsel, ser sker Odd Nakken ved l-lavforsknngsmnst tuttet Bergen. Nordsjøen kastes det lke mye hyse som det tas land, forteller Nakken. gjennomsntt blr tonn landet hver år, mens tonn kastes ut på grunn av for lten rnaskevdde. Totalt den blr det kastet ut fsk som tlsvarer en tredjedel av det kvantumet som ts pa land Ved å redusere trålerflåten lønnsomheten omtrent halv fs van for for ver Ved å redusere utkastet vl fskebestandene få bedre mulgheter tl reprodusere seg selv. Nakken etterlyser langsktge planer for effektvt vern av ungfsken. er en enorm overkapastet og kon kurranse For mange redskaper konkurrerer om for la fsk. Nordsjoen ma v første rekke verne om unglsken. Venter v med å fange fsken vl den etter ett ar vare stor nok som markedsvare. Da kan fsket av torsk, hyse, se og hvttng økes betraktelg. for vern av ungfsk vl fore tl at fangstkvantumet det første og kanskje dre året vl ga ned Det er med andre ord snakk om å ta et kortsktg tap mot en langsktg stor gevnst, ser Nakken. E an sel nnvaderte Nor skekysten slutten tallet. på av 80- SEL NVASJON OG LNDEHUNGE hvem har skylden? Offentlge dokumenter fra 1700-tallet forteller at lundefuglen har sultet før. N&M Jens P. Toldnæs Som regel blr ordet assosert med en flate. På slutten av 80-tallet ble Nord-Norge nvadert av en slk flate. Armada betyr egentlg væpnet. nvasjons

7 nedgangen kom som en følge av bestand begge deler (len Alle Xerox Toner Patroner er det skje gjen helt skkert. ble det mer furt sakene. for selen. nærngstlgangen kan kke leve av fsk. 0 gått bra år ogsa. ne er artens fursvar mot smalhans. Arter 987. Kjedelg for fskerne ft Tf.Fax: Tf.: c r:l et godt nneka l Salsnes - Tlf./Fax: Salsnes Flter AS 1 2 NATUR & MLJØ 1.96 NATUR & MLJØ lodde e en nokkelart ltarentshavet. skylde pa hskerene. tl at den kommer, V er spent na, men lorelopg ser det kke ut dyr P)85. Forsker Tore lauge ved unver stetet lrolnso, mener det fnnes sterke n totalhestande av sel pa Over en mllon dkasjoner pa at det hele skyldes mat va kon dette av For det forste var det Kan Det lauge mener det er for enkelt a bare Fsk har kke lke vellykket arsproduk har vært veldg mye sld det sor Det anslas at over dode. mye sel. Som en klge av regulernger var ftalt sel rotet seg nn fskernes garn leverte estatnngskrav vser at så mange som none men av nord-norsk fskeredskap. nn rktgol kke møtt av Sr Francs Drakes ka dratt tl at selen kke har kommet vestover. mot gland 558. Gronkmdsselene ble sapass nnvklet at det er vanskelg a s noe sjon hvert år. )ette lder en toppredator som selen speselt under, ser han. det gjorde med den Phllp den 2. sendte mangel, selv om okologen havet er østlge Barentshavet fra 988. Det har b stort bedre Ted denne armadaen enn ovebl kket er loddebestanden, om kke grep fra de naturlge svngnngene naturen største utfordrngen studene av denne ar tl med hukonmelsen, med lundebetsan Pa det llle oysanfunnet Røst vet alle fr sjofuglen med det fargerke nebbet. ker >. øyeblkket er det krtske tlstander Verd å nevne, mange tror det er flest «må en eksotsk art som bare fnnes pa poskort og kalendere. Faktsk star den kr to tredje Den sulte; og klarer kke å ta fram ungene. defugl. 1 l tross for det, er kke lundefglen hva en lunde er. ngen kan huske at lunden 1cho Anker Nlsen ved Norsk nsttull fur naturfursknng (Na) har defnert den ten: \ sklle effekter av menneskelge nn De fleste nordmenn har aldr sett en lun Lunden - sulten støtt nng må være at de enkelte bestander er så nnger, selv om malet for enhver forvalt lvskraftge som mulg. Dersom kke sel Ne, mener lauge. Balanse er kke noe kke har fatt fram unger for. Står det dårlg Betyr eller det at okosystenet er ubalanse? messg på bunn. bokstavelg talt, så hvert fall storrelses godt ord. Det vl alltd være store svng nvasjonen kommer løpet av mars, er det deler av den norske sjøfuglbestanden. Lundefuglen er tlpasset gode og kke mnst, dårlge år. svngnnger. El tg for Fæ oyene er det grunn tl å tro at 7080 års mnellomrom lt eksporten av ke tl syttenhundretallet. De vser at med Nlsen har lwnvendt seg tl Færoyene og standen. Selv om v kke har så mye data lag for å s at fskerene slår ut lundebe nevneverdg grad. Først da den såkalte bunnva t969. Det er lkevel kke grunn om dette fra tdlgere år, ve v en del. studert eksportpaprer for lundedun tlba don drastsk. Ford handelen var svært vk fektve nok tl å påvrke fskebestandene som kke kan tlpasse seg svngnngene krafïblokken ble oppfunnet pa femttallet som furte tl at sldestammen var på et ver den fryktelg lenge. Dsse særegenhete Anker Nelsen forklarer dette med at Selv tdlgere tder var kke norske fskere ef V vordan var det så forrge århundre? er kke tvl om at det var overhske om v har holdt på 30 år, har v studert lundebestanden på Røst. har å by pa. Cjennorn mange år har han enda kke sett en full syklus ser han. kunden legger bare ett egg. Tl gjengjeld le lundet er «omvendt» av for eksempel ype. Sas,ns fh rt 1mars RNG VÅRT ORDREKONTOR GRATS PÅ opplysnnger om Xerox Toner Patroner Kontakt XEROX X-tra for ytterlgere NYHET Salsnes Flter AS har utvklet en handsl med en renseeftekt som representerer noe av det høyeste nnen mekansk rensng. Slen kan vse tl meget gode resultater hade pa ndustrelt prosessvann og kommunal kloakk. Salsnes flteret kan, son trolg det eneste tlteret pa markedet dag, g proses.sgarant pa uttak av suspendert stoff. For ytterlgere nformasjon ta kontakt med oss pa blgende adresser: Salsnes Flter AS P.h. 2099, 7700 Stenkjer - mljørktg tlbud! 1 et Olvett, Qms, Star, Semens m.fl. laserprnter... tl dn Hewlett Packard, Canon, Brother, Apple, Wang, Oce, Xerox Toner Patroner Å bo bra er å puste Stor mvdrtnmlsk kupa.rtm, tlnarnmm t 400,nYh far to, str modml. /øst utl(k av.rmso udmrf stoff 75øOL m ksthdtct mm,, krvd l, fra 5Omm tl /nnm. Enkel drft og vedlkehold. fr e; ç,md.v/\ fm fsrstarlo/d t, ( VL cgschm t rom ç r TStra 5$5( Xerox Toner Patroner er merket med det nordske svanemerket Rank Xerox er kjent for sn gode kvaltet. ES j Vàrt konsept Frske Hjem setter ny standard for sunne, nye bolger.ta kontakt og fa arets nye, spennende Systemhus katalog: En bok om a bo sammen. - Systemhus FranchseAs -Tf.: Rank Xerox resrkulerer kke bare sne egne maskner. Xerox Toner Patroner refabrkeres med hensyn tl omgvelsene. Xerox X-tra. Rank Xerox AS Postboks Sandvka Telefon: Telefaks: for fabrkasjon som kke unødg belaster naturen omkrng oss. / Send dsse produktene grats retur tl XEROX X-tra for resrkulerng. Pa dsse produktene grxeroxx-tra 12 mnd. full garant. dn laserprnter. verdenskjent for sn forende deg mot alle problemer ved kjorng ogsa tonerprodukter. produkter. Dette gjelder naturlgvs possjon nnenfor xerogra fske og utvklet kopprosessen, er Xerox Som den vrksomhet som opp fant omfattet av var garant som skrer j Systemhus Norge As FRSKE HJEM SYSTEMHUS

8 Bl Utangspunktet Bldelng blr stadg mer populært. Nå kan du flytte nn blkollektv også Oslo og Bergen. N&M Ole P. Pedersen (tekst) og Per Dybvg (tegnng) JL) DELE BL! økende luftforurensnng, støy, per sonlg økonom eller lett og slett praktsk: Det er mange grunner tl at vanlge folk også barnefumljer velger a dele bl med andre, stedet for å kjøpe seg sn egen. Oslo og Bergen gror det na fram nye bl kollektver som er beregnet pa flere enn bare deg og l laboel l. \d a betale et engangsbe løp k)r å bl medlem, far du t gang pa for skjellge blstorrelser for en rmelg penge. loveddeen var tl en vss grad basert pa egen mljonteressc. Jeg synes det er dumt at folk kke kan bdra med sne egne ressurser. Selv har jeg v,vrt blutleer 12 år tdlgere, og vsste mye om hvordan et bl kollektv kunne organseres, for.el ler Per Klevstrand, mannen bak l osbl Oslo. Posbl ønsker kke prse noen bort fra tltaket. 1)erfor koster det bare 5000 kroner å kjøpe seg nn kollektvet (sorr du får gjen hvs du slutter). tllegg betaler (lu for bruken av bl hver gang (ld trenger en. For bllg å ee bl Pa kort td har kollektvel fatt 35 medlem mer og tre hentesteder Oslo. Klevstrand regner kke med at bldel ng er noe som kommer tl å bl voldsomt populært blant hovedstadens nnbyggere, og mener 200 deltakere er et realstsk jul pa skt. er for bllg ee. Folk vl ha frhe ten som egen bl garasjen medfører. Men det er et tankekors at mange er vllge tl a bruke kanskje kroner aret pa a ee egen bl, for de begynner å frlle bensn pa tanken. lvlken nnflytelse har kke det pa det norske kostnadsnvaet, og dermed var egen konkurranseevne, spor l<levstrand. Foreløpg er det typske mnedemmet Posbl en kvnne 30arene. Ovevekten av kvnner kan skyldes at de har et mer edru el g forhold tl blen enn v menn, mener Klevstrand. Oslo kommune og poltet vl gjerne også bruke blene på dagtd, da (le prvate brukerne stort sett kke benytter seg av tl budet. Som deltaker Poshl kan du bestlle bl nar SO helst, sa sant det er ledg kapastet. dag har kollekvet seks bler, fra sma per sonbler tl varebler kan brukes nar kjoleskapet skal leveres pa Gronmo eller tl 1 KL\ for å kjøpe ny kjokkenbenk. Poshl har mdlertd en aldr så lten npc bllakken kollektve bruker franske bler... Tlbud også Bergen Vestlandets største by, Bergen, er ogsa et Bldelng For flere euro peske byer er bldelng en måte å redusere trafkkprobleme ne på. nylt blkollekt v ferd med å etablere seg. Forenngen 210 kvnner pa Nordnes og ramn tden våre hender har gatt sammen om å etablere Bl deerngen, som frelcpg bare samler fem husstander. var å starte med 20 husstander og fem bler, men v har valgt å gå gang na, sa får folk komme tl etterhvert, forteller Susamne Urban, ntatvta ker tl prosjektet. Med tett plassert befolk nng og mange mennesker som bruker bl svært lte, m nemer Urbam forholdene lgger godt tl rette Er mange deltakere pro sjektet. Bem gen kommune har foreløpg bedt om å få dsponere en hml pa dagll. Her fnner du bldelerne Oslo: Posbl, v/per Klevstrand, tlf : , fåx: Bergen: lldelerngen, v/kjetl.ygre, tl : løser trafkkproblemer k rdselsdepartementet me l:reewheelers med ner b del ng kan ha bety lemmer som deler bler delge mljofordeler: Om fre ar regner wndghetene med at wen nesker er med pa bldelng. Dess Lt(. har antallet alenekjo rere gatt ned med $0 pro over hele landet. Selskapet kobler ogsa sam men fot k som skal rese pa sammne streknng, slk at det blr mer enn en person blene. Tl n er det mdlertd bare Tyskland er det landet sent de sste arene, følge hver b. m te L t e el) l so n Europa med flest erfarn departementet. Blfrerne har mer en n en passasjer. ger med b delng. Tlsam har stedet galt sammen følge : CS, dcl ( uro men er mer enn hver fjerde hussand uteml egen bl. S den 088 er det etablert 40 om å kjore, eller bruker syk kel og kol lekt vt ransporl. Spana har mylldglle peske organsasj( men for hldelmg, vl hver bl som brukes tl bldet ng erstatte bldcl ngsprosjekter lan tene apnet en egen kjorefl fre ordnære bler trafk det det største har dag pa en av motorveene nn ken, nerglorbruket P over 100 bler og over 1,500 mot Pvfadrd. Feltet er apent blemer elltmscles mned 50 medlenmem. Bremen skal fbr kollek v rafkk og bler prosent, foreller. C S -.:-. L et nytt boonrade med 220 som er fylt med passa 1)01 ger være blfrtt. nn sjerer. Rese den er redusert Klder: Surveyor, 4V 4 J31L., byggerne får tlgang pa en med 60 prosent fra $2 tl Neue Zürcher Zetung, fhles blpark mmtters kjørng. Handelsbatt, Daly Telegraph _. - _ - -. s - Det nederlandske sanl England har f rmnaet og Reuter. 14 NATUR & MLJØ.96 NA1UR & MlJØ r :- -

9 nn p det russske samfùnnet og trefk lo MAN DAG Kjørng tl Petrov.avotsk Posnr./Stcd SØNDAG Reserute: tersburg blletter). Formala: -L/ nwt vl skje p engelsk, med oversettng tl (kke medlem : 4.650,-) S ON D \ G Adresse: Navn: und0 0. Avrese tl lelsnk lørdag samfunnet. lo RS DAG ON 5 DA G senter for gjenvnnng Boks Mo Rana Mo ndustrpark AS v tlt -j )U1k ndustrparken fnner v dag Norges største resrkule. (..L - WRana.4. Elkefl Mo lndstrpark er et godt etahlerngssted for bedrfter Med stt varerte udustrelle mljø byr Mo ndustrpark på god grobunn for ny vrksomhet. Flere bedrfter vl etablere seg her frem mot Lr 2000! rngshedrfl, Funda, som gjenvnner vel tonn stalskrap årlg. Som drver med avfallsforedlng og gjenvnnng. Mo ndustrpark et Program etrozavotsk 18.00: VkngLne Stockholm-l-lelsnk LO R DAG norsk etter behov. lu ren er et tlbud tl l le. Det er ngen 09.00: Ankomst lelsnk les prosjekter som kan gjenm)mfores med ner Russland. Blant annet forberedes fel et godt samarbed med mljoorgansasjo og kunstsaml nger. kale mljovernere. Naturvernforbundet har St. Petersburg med sne fantastske palasser tllegg turstprograrnmet gr turen en tl : RED A G Russland, Petrosavotsk og Refseumal: St. Pe Pa,,wd,m.st rs!: ma Varghc1 Åtte dager. Fra lørdag 27. jtml tl enestaende mulghet tl a komme tettere dokse trekrker og kloster p øyene. Og nnsamlede mdler fra 1Vaksjonen 96. ventnnger tl deltakerne. Mye av program søndag 4. august : Avrese fra Oslo Medh nm.slmrs: 4.250,- Sendes tl: Boreas reser as, Skovveen 49, 025$ Oslo. k1efon Faks NATUR & MLJ() L lyses ved mndre enn 20 pmmeldte. Ladoga og Onega. Besøk tl russsk orto relske autonone republkk, ved nnsjoene krav tl forkunnskaper eller speselle for leg/v ønsker bl med tl St. Petersbtmrg. Antall personer melder seg pa først for plass. uren kan av NB! Begrenset antall plasser, den som Program St. Petersbtrg Program St. Petersburg sjon, program og utflukter (kke nngangs Avrese tl St. Petersburg lugar, hotell med dobbeltrorn og halvpen Program Petrozavotsk Program St. Petersbtmrg Turen omfatter rundreser )en ka fl Jeg ønsker mer nformasjon om turen. Narmere progra n kom mer senere. T R 5 D,\ G Prfo n nkluden r: Rese fra Oslo, ferger med 18.00: An kommer Oslo : Vkngl.ne lelsnk-stockholm tl å komme tettere nn på det russske Turen gr deg en enestående mulghet Vnterpalasset, en av de mange vakre bygnngene St. Petersburg. Foto-ArnGorberj

10 Å Del Ja,. Snø Må Det Jo, Jeg Farlg Jeg endestasjo NYBRÅTEN vnærbhdet = Yrke: Butkksjef sportsforretnng Alder: 35 Favrttdyr: Rådyr N&M Jens P. Toldnæs S NATUR & MLJO V befnner oss Fagernes nen for\7,ldrcshanen Men det er kke mulg å fa seg loghllett, hverken tl eller fra Fagernes lenger. El 1r det kke l trst at toget Jorsvant nger lee ne? Jo, det er det. Jeg vokste opp med den banen. Da jeg var småjente hadde kke famlen vår bl, og det var toget som var alternatvet nar v skul le ut og rese. Far var vrg jernhanetlhenger, og jeg hadde en onkel som jobbet på jernbanen. nten det var skrenn, eller tannregulerng Oslo, så var det Valdreshanen som var frem komstmmddelct. Etter hvert ble det bl. Sånn sett har v kan skje mye av skvlda sjol. ladde v hruk banen mer hadde den kanskje bestatt. El Som erstatnng har dere fått flyplassen med tl vnet «)en l,n melske rt ds Plass». Ja gtt. Mdt opp trenngsanlegget lgger det en flott flyplass. kke så mljøvennlg akkurat. Med hensyn tl freden sa er det faktsk ntteflyvng der, men det er kke den helt store trafkken. El )ef m st av o.çs har vel m a rt sa mye ute na turen som det d har va rt. 1-lar du sett den, eller lu flydd mest tn d nesa bakken? jo, jeg har sett den. Jeg korn nn dretten ved å gå på tur jeg. Faren mn var glad del, og det er nok gjennom alle femleturene jeg har lært å sette prs På naturen. LE vor lker du deg hest er best over tregrensa. Da får jeg ltt utsyn og det lker jeg. Det gr en egen fred nn meg. Ellers er jeg glad nærmljoet mtt. Da er det kke så farlg hvor det er, bare jeg får lov tl å være ute. Skal jeg (å nsprasjon så må jeg tmt. Skal jeg lose et problem sa må jeg ut og kle at jeg har kontakt med naturen. Da ordnet det meste seg. Ltter at jeg har lagt skgånga pa hyl la ser jeg hvor heldg jeg har vært som har fatt lov tl a være ute det meste av dagen. El Du som har trent systematsk har kanskje tall pa l o- mye du har vart m te skog og fjell De sste 11 ara har jeg trent omtrent en 75() tmer aret. )el er nesten bare ulerenng. El Over 8000 tmer men du kan trekke fra ltt for et par se songer jeg var skadet, men det er kke så langt fra. L Er du l ekymn t tor not on n dn Nå er v godt ut desember og v har kke skkkelg med snø. Kanskje husker v bare de fne vntrene fra tdlgere. De med høye hrøy tekamter som det er blde av alhumet, men det er jo ltt rart lkevel. Selv om metenrologene ser at dette har gått bølger tdlgere, hender det at en stopper opp og spør om hva v egentlg gjør med jorda vår. Jorda har evnen tl å s fra når noe er galt. Slke varsel bør v ta alvorlg og kanskje gå på jobben stedet kr å ta blen. fl Du er but kksjef en sportsjorn (n ng. Selger du tresk butkken dn nok dessverre nnrømme at det er dårlg med det. Det er ngen som spor etter det. Men drm setter meg på noe der. Jeg har hauger av hrlmkte konkurransesk stående, kanskje v kun mw selge noen av dem. El nger lelenes s lor.ste n lj last? er denne blen da. Jeg bruker den ltt for mye Det er sa vanskelg nar en bor utkanten og samtdg skal x ære med pa ltt av hvert. Ogsa samler jeg pa alt mulg. Er lært op tl kke å kaste noe. L l) t vel postvt men det er grenser! Jeg prm er å fornd le ltt tl folk som trenger (let. Pakker tl det td lgere Jugoslava blant annet, men her kan jeg nok bl bedre. L Når er du /nk? skrur av lys, og sorterer glass og papr. Det er det brukbare ordnnger for. Slkt er jo bare småtter, men mye mljøvern handler jo om smuåtng. )u bor et dstrkt med mnye husdyrhold. lorm r rovlyra hjemme norsk natur? Jeg har stor forståelse for dem som mster bu skapen sn, men v er kommet så langt på mange områder at v må også kunne bevare rov dvrstammen vår, høst har det vært bjorn tre nngsterrenget mtt og jeg har nok sett meg ltt ekstra godt for. Allkevel tror jeg bjørnen er nwst redd for meg. Jeg fkk en telefon fra Se og lot. De lurte på om jeg kunne stlle nwg bak et krav b bøndene Valdres om å utrydde bjørnen. Det ktmnne jeg kke gjøre det er et flott dyr. El avorttdyr a s hjørn Jeg tror jeg lker radyret best. Det er stlle, beskjedent og elegant. El Nvttarslorsett skal være mer ute! Nå går jeg nne bu tkken fra åtte om nmrgenen tl kvart over fem om ettermddagen, og det er en stor forskjell for meg som er vant tl å være ute to økter om da gen. El Fot,, Ge, Olse,Scanfoto NATUR & MLJØ

11 - -.. H 1% lovtsova er sjef ler at de som vl jobb. ktlvt avfall - NATUR & MLJØ

12 Det Sosnovv Folk V De Om 80 prosent av budsjettet Sosnovy Bor er atompenger. forteller kjernefysker og mljø verner Oleg Bodrov. Lenngrad Atomkraft verk er den eneste plas sen Russ land hvor det er sannsynlg at de kommer tl å bygge nye reaktorer de neste t årene, tror Lydla Popova Sosooko logsk unon..lt()r kan bane ve for ny satsng på atonkralt Russland. tllegg satser atorn ndustren pa å selge tjenester tl utlandet, for eksempel reprosseserng av avfåll. Atomlageret ved Ostersjoen Et senkas fra Ostersjoens bølger lgger enorme mengder radoaktvt avfol lagret. De brukte brenselsstavene fra atomndus tren Sosnovy Bor lagres nabobygget tl atornkraltverket; en massv grå bygnng uten vnduer. Et sted mellom og brukte, og svart radoaktve, bren sesstaver fra atomkraftverket lgger nne den anskslose kolossen. er tusen ganger mer radoaktvtet lageret enn det som slapp ut ulykken ved Tsjernobyl, forteller Oleg lodrov. Og mengden aker med to tl tre brukte bren sesstaver hver dag..helt av sosasmen. Noen få meter fra byens nyhygde rådhus er det rest en bauta tl mnne om han som konstrurerte atomureaktorene som er bruk ved Lenngrad Atomkrafverk. «1 lel av det sosalstske arbedet», er nskrpsjonen på bronseplaten under bauaen Å kjempe mot atomndstren Sosno vy Bor er ngen enkel oppgave. Alle Sos novy Bor jobber atomndustren eller er avhengg av dem som jobber der. Å bo her er også langt mer komforabelt enn å ho St. Petersburg, lønn ngene er høyere og le lghetene større. Arbederne ved kjerne kraftverket tjener opptl fem ganger mer enn en larer byens barneskole. tllegg tl kraftverket drves tre atomre aktorer forsknngsssenteret for atomtek nolog byen. Dsse reaktorene er mndre enn de atomkraftverket, og er laget for å Russland opptl 45 prosent av for- maksmalt kan bruke. Rek l bruket kan landet spare duserer de forbruket må an egge på bruke energen mer de lkevel betale samme ned atorn effektvt. Klarer Russland sum som tdlgere. For å spare bare en fjerdedel husholdnngererprnsp kraften av dette, kan landet legge pet omtrent det samme: ned alle sne atomkraft- [)e betaler en fast kva Russland kan spare verk. lallerse kommer dratmeterprs uansett lre ganger så mye energ fram en rapport fra det hvor mye, eller lte strøm som det landets atom- nternasjonale energby- de bruker. kraltverk produserer, vser rået FA. Endrnger prser og en rapport. En årsak tl de enorme skatter, samt åpnng for Russland har enorme sparemulghetene er at konkurranse og utenland mulgheter tl å spare bedrftenes stromregnng ske nvesternger, er blant energ. Nærmere fre hun- er en fast sum, beregnet de vktgste anbefalngene dre lwh elektrstet etter hvor mye energ de rapporten fra la. drve uhåter. En fjerde reaktur er under byggng. Bor tjener godt på atomnkrf ten. 80 prosent av byens btdsjett er atorn penger, ser Oleg Bodrov. lan har ngen tro på at atomkraftverket og lorsoksreaktorene vl bl stengt med det første. vl fortsette slk. Å stenge alom reaktorene vl bety kollaps både sosalt og kar mljøet, lusk at mellom og brukte brenselsstaver er lagret her. Dette er det mest radoaktve punktet ved Østersjøen. Skal v stenge atomreaktorene Sosnovy Bor, må v fnne ut hva v skal gjøre med tusenvs av høyt kvalfserte tek nkere. Uten en slk løsnng vl stengnng føre tl sosal eksplosjon og økologsk ka tastrofe, ser Bodrov. Paradoksalt nok er mljøstuasjonen Sosnovy Bor på mange måter bedre enn St. Petershurg. har mer rent vann og renere luft, men hver eneste dag, hver tme og hvert mnutt lever v med faren for ulykker. Og det blr bare farlgere. Men folk ser det kke. Naturen her er vakker. Sosnovy Bor betyr furuskogen og er oppkalt etter tra-rne som omgr byen. Høy velstand preger hele byen. sen tmm lgger en park tl mnne om (len dan ske forfatteren Fl. C. Andersen. -ler trekvr v journalst og forfatter Vkor Dogon, en av de få atomkraftmotstanderne byen. lans korte, men bestemte kommentar om atomndustren byen, levner lten tvl: har all makt. Dersom (le vl noe, så får de det tl, ser Dogon. L BESØK PA ATOM >LAGERET Ved nngangen tl atomlageret henger en stor sort tavle med tall som lyser mot oss røde neonlys. Tavla vekser mellom å for telle tden, temperatu ren og radoaktvteten lufta. V blr tatt vennlg mot av Anatolyj 1. Motsjalov Motsjalov ervseadmnnstreren (le drektør ved atomlageret. Lav- og mellomaktvt avfoll fra regonen rundt St. l etersburg sendes ht. gamnle da ger før Tsjernobyl-ulykken og peres ro ka, var ledelsen ved (lette lageret blant de få som fkk kjennskap tl atomulykker andre steder Sovjetunonen. Med bena på atomgulvet Avfallet går først gjennom en behandlngs prosess. Papr, tre, sykehusavfall og annet lte radoaktvt avfall havner forbren nngsovnen. 15 tonn avfall går årlg veen om ovnen. Aske fra forbrennngen og annet avfall blr forseglet betongkster. Kst(me lgger sde om sde enorme lagerbygnnger. Byg nng nummer en og to er fylt opp med tl samnmnen tonn avfall. Nå plasseres avfallet bygnng tre, som allerede er mner enn halvfull. Dora nn tl nummer tre er last med er vanlg hengelas. Mosjalnv apner, og vser oss opp tl andre etasje. (ulvet under oss besar av betnngkster med radoakt vt nn - hold, V star med bena støtt plassert på tonn radoaktvt avfall. Bltzen på Natur mnljos kamera, stym av et avansert nfrarødt system, nekter plent å fungere. Ka meraet laser seg fullstendg. Det nfrarode styrngssystemet er satt tt av funksjon. (;jenhltte, og stadg mer Fmardhendte forsøk, er tl lten nytte, tl sst ma v nøye oss med å ta blder uten blz. Fem mnutter senere, tmtenfor bygnngen, fungerer bltzen på nytt. V kommer nn et rom for behandlng av avfall. Avfallet opbevares et annet rom som v kan ttte nn gjennom flere lag med tykke glassplater. ngenør Svetlana Sjevtsova er sjef for avdelngen. 1-lun vser oss hvordan de behandler avfallet med et fjerns{yrngssystem fra det rommet v står. 400 mennesker tjener stt levebrød ved atomlageret. lalvt om halvt mned kvnner og menn. Anatolyj P. Motsjalov forskrer oss om at de ansatte kke blr utsatt for ska delg strålng..kevel anbefaler (le lde folk under 40 år å søke jobb ved lageret, spes elt gravde kvnner blr frarådet å jobbe her. Men forbud er det kke. Planlegger nytt lager radet ble valgt >)62, og er kke sa-r g egnet tl formalet. Grunnvannet lgger lor nært. ur å mnmere faren for kontakt med grun nvanmet lgger lageret over bak ken, tortel ler Anatolyj P. Motsjalov l.edelsen ved verket jobber derfor med planer om a bygge et underjordsk lager. orelopg blr lagerbygnngene Sosnovy Bor stadg fullere. fl 2 1-.A UR & MLJ1) 196 NATUR & M_JØ 96 23

13 står nå hannen for. maten. (tekst og foto) Norrbotten. hele den nordlge halvkulen. Øst-Fnn mark ble den konstatert hekkende 1978, følge fugleboka forekommer den han spedet fra ulke utsktsplasser et par mnutter om gangen. Da han plutselg for lengst opp de nordlge barskogene rundt men ugla er mer vanlg de svenske skogs helt ned mot Dalarna forekommet, der markene, med gammelt kjent tlhold hekkng også har vært konstatert. Det vr Alaska og Canada huser også mange par av ker altså som om lappugla vl utvde stt sprednngsområde sørover på den skand denne spennende storugla. land og østover mot det russske Sbr, samt navske halvoya tl glede for mange naturog fuglenteresserte. Størstedelen av Fn sertes ønskelster. -emmelghetsfull og van står øverst på mange fugle- og naturnteres etterlengtet og vakker. En opplevelse som en halv dags kkkng og flyttng tl nye ut kkkspostcr, står jeg tl slutt ved en gammel, skelg å komme nnpå, og du vet kke hvor nede lappuglehannen på kort avstand da overfor den menneskelge betrakteren. boplassen fnnes der hun opptrer helt uredd det fnnes mer enn fre unger boet. ene beveger seg sakte, stolt flukt mot boplassen og dens sutne unger. Enkelte år, når bytte? Joda, en lten gnager henger tydelg later en gammel stubbe for å forsøke å ta en Lenge kunne jeg studere den vakkert teg En dag jun så jeg henne for første gang, den senere td har sporadske besøk klørne når de 140 centmeter brede vng mus, blr det ekstra spennende. Fkk han et det eneste denne storugla lever av, nstlles hekkngen helt. Andre år mcd mye føde kan det er langt mellom smgnagerne, som er skjell fra mange menneskelge forhold hol smågnagere, før planer om eggeggng opp skal bestemme seg. lannen må først og nen nøye med stt valg av partner. Tl for vekt, noe som fortell m hvor mange egg står. Er det godt med føde og bunnen har fremst bevse at han er en skkkelg jeger der det kke bare med utseende for at hun som hele tden kan forsørge henne med hun skal produsere. Alt arbedet med jakt en dyktg «famleforsørger», øker hun det han vser veen mot boplassen. Etter avbrutt torrstuhbe. Drøyt to meter opp på Jeg følger den vakre hannen kkkerten Pa våren da uglene danner par, er hun N&M Göran Ekström ter ungene redet selv om de fortsatt kke er flyvedyktge. Fre uker gamle forla fuglene ofte godtar. Det krever selvfølgelg at fuglene trves området. stubben, der treet en gang knakk, er en l bake med mat den tden jeg har fulgt hans ten slett flate av morkent tre ganske synlg heldge jaktturer. fra en høyde nærheten. Det er ht tl boplassen hannen regelmessg har vendt tl hauk eller våk. blant kan hun også bruke overtar dem ofte fra først og fremst honse en tørrstubhe. Det har hendt at eggene er lagt på en snaut meterhøy stubbe, eller ved neste matutdelng er skkert deres opp førsel omvendt. rettet mot hunnen som hele tden stter nærheten og holder vakt. ger kunstge reder passende høyde, noe nødfall drekte på marken. vs det blr smått med passende bosteder, går det utmerket an at du selv byg vselg skter på den altfor nærgåendes en sta tggerlåt høres, er deres sultne blkk dunkledde unger og ser med store øyne pa alt som rører seg nærheten. Samtdg som kommer hunnen stlle flyvende lav høyde roden kan være vrkelg rskofylt. Uten tvl føler at ungene er truet. Ettersom hun be og angrper med sne sterke klor, om hun tragede. Det gjelder altså å være forsktg øyne har hennes angrep blant resultert som kke forstyrrer. Utenfor hekkngstden er det dermot ngen fare for angrep. uglemarken og studere dem på en avstand byttet fra klørne tl nebbet stt og forbere stllng av ungen som ser hva som venter og der seg på å overlevere musen tl en av ung som står for tur tl å bl matet. Den andre ene. Alt skjer under en voldsom lydfore ungen vrker kke lke nteressert na, men gamle, mdten av jun, (la de forlater re- den en nesten komsk endrng oppførsel. gvelsene. Alle krefter går med tl å fordoye andres, og blr helt lkegyldg overfor om Den nyss så pgge og oppmerksomme for det, drevet av hunnens lokkelyder. be dyr. Neste forflytnng må skje med vnge opp trær hvor de kke er lke truet av rov gynnelsen klatrer de mcd stor dyktghet v skjønnhet a tlby oss alle. Snart trenes egne flyvekunster og jaktkunnskap opp, og selv utseendet forandrer nes hjelp, og s er flyvetrenngen full gang. gens vakreste nnbygger», som har så mye seg, tl ugla er nok en representant for «sko Lappugla bygger kke egne reder, men Slk holder det på tl ungene er fre uker det ungen har fått stt måltd mat, vser lannen som ankom sted har flyttet Å komme for nære ungene denne pe mtt nylg oppdagede bo stter to små NATUR & MLJØ 96 25

14

15

16 Folkelg Naturvernforhundets Klarer Ja, Tden Dette Er Jeg T -MLLD ER T L 20. oktober går årets TV-aksjon på utvklngsprosjekter. Naturvernforbundets medlemmer samle nn penger og tlføre blr NRK med nnsamlng tl mljøog vktge både for å engasjement, ser aksjonsleder Morten Erksen. en rg Telefon 67 Vannkraft er vktgste fornybare energressurs. av elektrstet et Produksjonen vannkraftverk verdens kke omgvelsene. Norge er eneste som hele stt av elektrstet med vannkraft. resten av forurenser det verden landet dekker forbruk verden dekker vannkraften hre 6 forbruket. prosent av Abonnement: Færre fusjoner Et av mrlene med energloven var færre energverk. En ny under søkelse vser at etter at loven kom, tok fusjonene slutt. 5,,k 4-5 «Norge skal være stolt av sn effektve og mljøvennlge energforsynng» Energforsynngens Fellesorgansasjon EnFO Vdn 250 mt dlt nsbt drfh r srtrt., r r for 99 Vn EnFOs vs/on Granfos Nærngspark Vollsveen 13 (Fossbygget) Postboks LYSAKER Telefon Telefaks cv all strøm som brukt s Norgt J ( Få meter fra Akersel vas bredder Oslo sen trun er sekretaratet tl TV-aksjonen 1996 alle rede full gang med planleggngen. Aksjons leder Morten Erksen håper å tangere Frelses armeers nnsamlrgsre kord fra Rådet for utvklng og mljø (RUM) er ansvar lg for nnsamlng og for delng av pengene. Bak R L M står Naturvemfor bundet, Regnskogsfon det, WWF Verdens Na turfond, Framtden våre hender og Utvklngsfondet, RUM samar beder ogsä med Mljohemevernet. deltagelse og demokrat er vktg for prosjektene, ser Erksen. Morten Erksen oppfordrer folk tl å bl hossebærere og med lokale aksjonkom teer som skal forberede nnsamlngen hver enkelt kommune. medlemmer er svært vktge TV-aksjonen, både for å sam le nn mest mulg penger og for å få tl et folkelg engasjement. Uken for aksjonsdagen skal det være ak tvteter og markernger over hele landet. Blant annet blr skolene tlbudt et eget un dervsnngsopplegg. Målet er å engasjere og O spre kunnskap for selve aksjonsdagen. z Forskjellge prosjekter Herr sjekter Norge og utlandet er nå tl vurderng. Et av dem er satsng på matva reskkerhet og økologsk landbruk gray. - z MLJØ OG UTVKLNG Etopa. Krg og tørkeperoder har herjet området som nå er dyrket på nytt. Naturvernforhundet jobber med flere prosjekter tlknytnng tl TV-aksjonen, blant annet arbed mot mljøgfter og luft forurensnng Øst-Europa. dere a sørge for at pengene når fram og blr brukt på en fornuftg måte? alle organsasjonene som står bak TV aksjonen har lang erfarng med å for valte penger, støtte prosjekter og styre pro sjekter. V vet at de klarer dette, ser Erksen. Nye medlemmer tllegg tl å støtte konkrete prosjekter kan TV-aksjonen g Naturvernforbundet pos - tv oppmerksomhet og numlghet for nye medlem mer. etter selve aksjonsdagen bor Na turvernforbundets lokallag bruke tl vervng og aktv kamp for lokale saker. V har fått sgnaler om at TV-aksjonene tl nå har vært - Bl bosse bærer, opp fordrer sjonsleder for TV-aksjo nen Morten Erksen. ak dårlgst etter nnsamlngsdagen. Derfor bør Naturvernforhundet lage lokale planer for hvordan de kan surfe på medabolgen. Morten Erksen kommer samtdg med en oppfordrng om å legge de mest kon torversell sakene pa hylla ukene foran ak sjonsdagen. blr en nasjonal dugnad. Da bor v kke kjøre kamp om konroverselle sa ker. kke dette å selge seg? oppfordrer ngen tl å stkke under en stol hva de mener, men tl å legge de mest kontrorverselle sakene pa hylla en uke eller tre. Etterpa kan de tas opp gjen med full tyngde. Sa lenge dette gjøres full apenhet er det slett kke uredelg, ser Erksen. N RK kommer tl å sende tre program mer før TVaksjonen. Programmene skal ta for seg matvareskkerhet og artsmangfold, bevarng av regnskogen og ml jøprohlemer Øst-Europa. H NATUR & MLJØ 196 3

17 halv Dekorall oq la?je,el4ke fujleplaka&r Format 42 x 65 cm Varenr Trekkfugler. Varenr Vnterfugler Varenr Rovfugler. Varenr Ugler Prs kr 45,- Medlemsprs kr 35,- Varenr Trekk- og vnterfugler Varenr Ugler og rovfugler Prs kr 80,- Medlemsprs kr 60,- lu3r (7h,z a14jf1ue, Tykk og god ullgenser fra Rauma. Ellnor Flor en av Norges mest kjente desgnere har basar %. desgnet gaupemotvet vakre naturfargen Passer tl dame og herre. Varenr M Varenr L Varenr XL Prs kr 925,- Medlemsprs kr 795,- (7aqhznq fd Dobbel fuglesang CD med 97 nordske arter Teksthefte følger med. Varenr kr 295,- Medlemsprs kr 221,- Bkkku1 dlezp& Grå ullcaps med øreklaffer og broder. Tøffvntermodell. Varenr (under 10 år) Varenr (over 10 år) Prs kr 169,- Medlemsprs kr 149,- 5 G Ç5 1 lrekkfùgler VNTERFUGLER d / -- - u oç,fer Håndstrkket. Passer tl genseren. Varenr Lue Prs kr 225,- Medlemsprs kr 95,- Varenr Votter dame Varenr Votter herre Prs kr 225,- Medlemsprs kr 195,- c1,eeft kalegztler - prs Varenr Prs kr 47,50 w bonml Håndlaget, eksklusvt brevsett fra nda. Papret har tydelg struktur av teblader eller ull. 0 ark og 5 gavekort med konvolufter (må lmes manuelt) Varenr Te (rosa omslag) Varenr Ull (blått omslag) Prs kr 30,- Medlemsprs kr 95,-.?,-- BESTLLNGSKUPONG Antall Varenr. Varens navn Str. Kan sendes ufrankert, Adressaten vl betale portoen. L kku!1? kåmkle Stot Blekkulf badehåndkle økologsk dyrket bomull. Myk, tykk og behagelg kvaltet. Varenr Prs kr 98,- Medlemsprs kr 79,- Navn: Adresse: Postnr./sted..-..,..,,..- - Eksped. gebyr Gavebl NNV Totalt Medlemsnr.: Tlf.: /g. SVARSENDNG Avtalenr.: /5 Pb. NATURVERN FORBUNDET Grünerløkka postkontor 0505 OSLO 1e0 73st1 / (/t1fl R 0 N N E 9aF 1 (77.1t9J(#tJfJ9 JeJzqÆd( Behagelg sengesett med dekoratvt: mønster Produsert Danmark av økologsk dyrket bomull. ngen allerg framh ende kjemkaler Fnnes to str (2u.) cm! 220 cm). Varenr Sengesett kr 398,- Varenr Sengesett XL kr 449,- Varenr To stk. kr 698,- Varenr To stk. XL kr 798,-

18 V Antall Selskapene Det For Fondet Det Gronne. aksjefe på europeske børsmarkeder. «Jeg er helt overbevst om at det å tenke mljø, bl mer lønnsomme og vnne markedsandeler henger sammen.» Jannk Arvesen, sjef for GGN N&M Ole R Pedersen På Oslo Børs 1995 var Global Grønt Norge (G G N) aksjefondenes suverene vn ner. lngland, lyskland og Nederland står også aksjefond med mljoprofl sterkt. l SA snakker de øverste sjefene forsk rngsselskapene om hvordan drvhuseffek ten vl bl en vktg faktor aksjemarkedet: Selskaper som forverrer drvhusefekten vl tape, de som er «rene» vl vnne. JannkArvesen er sjef for G G N, det stør ste «mljovennlge» aksjefondet Norge. 19>)3 hadde fondet en avkastnng på godt over 90 proselt. Arvesen er meget fornøyd, og regner med fortsatt vekst ogsa de kornnende årene. GGN ble opprettet pa slutten av tallet av Carlos Joly, nåværende mljød rektor (m Storebrand. deen kom fra utenlandske børser, hvor mljøfondene gjorde stt nntog noen år tdlgere. -len skten er å koble mljø og marked, og tje ne penger på det. Mc aksjemeklere godtar mange flere bedrfter som grønne enn det nljøvernor gansasjonene kunne ønske. Fn overskt over såkalte grønne bedrfter fra lolden Meela, et brtsk nwklerfrma, nkluderer oljeselskapene Shell og Fxxon og frmaet Nestle, som har fått hard krtkk for sn markedsførng av norsmel kerstatnng den tredje verden. Ne tl oljeselskaper Oljeselskaper fnner (10 kke portef oljen tl G G N, e heller vaperhedrfter eller selska per som nvesterer atornkraft. Norsk 1-lydro kvalfserer altså kke for en plass på den grønne gren. Men vannkraft er bra, følge Arvesen. har lten grad stlt absolutte mljø krav. Det er mtt eget skjønn som stor grad avgjør hvlke bedrfterv satser på. Men det er kke så vanskelg å se forskjell på en bedrft med opprktg rnljønteresse, og en 4 NATUR & MLJØ 96 som er holdnngsløs, mener Arvesen, som tror ne av den økonomske suksessen 1995 skyldes medenes fokus på temaet nærngslv og mljø. artkler om (lette har økt vold SOHt. Det er satt sokelys pa koblngen mel lorn mljø og nærngslv, og det vses at vekst og mljø kke nødvendgvs er mot 1)01 (. Effektv produksjon Arvesen mener ml jobevssthet gr konkur ransefortr nn vnner ford mljø blr c del av forretnngsdeen, kke bare noe (le nevner et avsntt arsmeldngen. LfÏ.:ktv produksjon kommer fokus, og bedrftene tenker bvrekraftg utvklng. De bedrftene som lgger lorlcant av pålegg og krav, blr vnnerne. låg på Røros er et godt eksempel. Mo belbedrlen lager stoler hvor alt materalet kan brukes om gjen. Jeg er helt overbevst Grønn o at det å tenke mljo, bl mer lonnsom mc og vnne markedsandeler henger san men, ser Arvesen. Forurensere er med Aksjenekleren nnrotntner at frmaer som drver nnen forurensende bransjer kan være aktuelle for fondet. Arvesen ser rnd lertd at G G N så fall vl velge blant de sel skapene som er mnst mljoskadelge n nen bransjen. Andre selskaper, blant annet nnen oljendustren, er ogsa aktuelle ford de utvkler teknolog som skal brukes tl a edusere faren for ttsl pp. Tl na har rundt mennesker kjøpt andeler G G N. dsponerer nå en formlle pa 200 mlloner kroner, og (fet kan bl mer, ettersom avkastn ngen har vært enorm S hva ønsker du deg kjære, for penge ne v tjente pa rnljorlctge bedrfter fjor? Ny mnkpels eller Syden-tur? vekst fnnes kke Stenar Lem er svært krtsk tl aksjemarkedets grønne kapper. nformasjonslederen Frarntden vare hender er mljobevegelsens fremste krtker av den okonomske veksten og det vestlge over orbntket. er bra at nærngsl vet reagerer PostVt pa n l økr t kk. l rob lenet med den h mne kapalsmen er at v kke kjenner noen for mer for mljovennlg vekst den rke verden. Begreper som «mljø», «mljovenn lg» og «grønt» er nesten ut vannet, ford ordene kke er fylt med noen fornuftg mcnng. «Mljovennlge» bler er ofte bare ltt mndre lle enn andre bler, ser Fem. -Jan er overbevst om at en grønn kaptalsme kke er naten å løse mljopro blemene l)l. rke land er det en uloselg motsetnng. senke energforbruket samtdg som veksten fortsetter. Jens Soltenberg og Thorbjorn Jagland snakker om at vek sten rommer fne ung som kultur, mljoarbed og u hjelp. Sannheten er at det bare er smttler som går tl dette. Det meste av veksten er med pa å øke energ for brtmket, papeker [.em. t oïïlto kan (tksj( lflttï / tm t tø3 h s? er kke enkelt. Jeg skulle otske forslaget fra det sosale N-toppmnotet Kobenhavn fkk gjennom slag: Skatt p nternasjonal valutalandel, hvor penge ne går tl sosale tltak. Det samme kttnne kanskje nn føres på aksjehandel, med avsetnng tl blant annet mnljotltak, mener nforma sjonslederen. NATUR & MLJØ 96 35

19 og en som REDNNGSAKSJON Flere fuglearter på den dyllske tropeoya som umulg å redde maurtusfalken. men opp. dag er falken reddet, og organsa. Maurtus Det ndske hav balanserer på den brtske naturvernorgansasjonen Jer- sjonen jobber vdere for å redde den vak randen av utryddelse. Mange anså det sey Wldlfe Preservaton Truet nektet å g re rosendua og maurtusparaktten. DET NDSKE HAV N&M Tom Schandy (tekst og foto) «Come on». Jm Groombrdge fra Jersey Wldlfe Preservaton Trust roper alt han kan opp mot klppe ne Black Rver-dalen. Han holder opp e død mus og roper en gang tl. Mn maurtanske venn Joe og jeg ser forun Jm Groombrdge Jersey Wldlfe Preservaton Trust lokker fram maurtusfalken med e død mus. dret på hverandre, men snart vser en falkeslluett seg mellom trærne den tette skogen dalbunnen. Det er maurtusfalken. øyeblkket etter kaster den seg ned, fär se en levende maurtusfalk av de ne falken jakte skog. Selv om v nettopp vrr seg oppned flukten og grper musa 11 fugleartene som bare fnnes på Maur har gtt den e mus jo er den norske fra handen tl vr folgesvenn. Jeg er m- tus. t,rnfalkens favorttkost, foretrekker maur ponert kke mnst Joe, som bor på Maurtusfalken lkner var norske tarn- tusfalken vanlgvs sm, grønne frhrsler. denne tropeoya Som er 65 km lang og 45 falk, men skller seg levevs. Mens var t.rn- V kjører tl et apent jorde under de sarn klometer bred. 1)et er forste gangen han falk jakter äpent lende, foretrekker den- mc klppene. Var folgesvenn roper ( Et glmt av en vll maurtusparaktt oppe trekronene, en av verdens sjeldnestefuglearter. Bestanden teller bare 35 kjente par. Modell av dronten en stor kke flyge dyktg fugl - som fantes på Den ble utryddet for 300 år sden. dag fnnes 240 maurtusfalker takket være et omfattende avsog utsettngsprosjekt. Rosendua er truet, men trolg klarer natur vernerne å redde denne vakre dua. tb..,e_h_ 36 NATURMLJØ NA:U & MLJO 96 37

20 Slk E > gjen og en ny falk dukker opp. )en ne gang slår falken seg ned på bakken bare få n eter unna. )en er merket med far gernger, slk at forskerne lettere kan følge den ute felen. Falken er sulten. 1)enne gang er det nn fødte be som får prøve seg. lan holder opp musa. Falken tar sats, let ter, vrr seg lufa og grper musa fra hån den tl Joe, som smler begestret. Reddet Nede det llle tetstedet Black Rver lærer engelskmannen Car Jones oss mer om de sjeldne fuglene på øya. Jones er Jersey Wldhfe Preservaton Trust sn mann pa Maurtus. )et er sste året v drver med støtte forng av fllkene ute terrenget, forteller han, lstoren om maurtusfalken er en vrkelg suksesshstore. På begynnelsen av 970-tallet ble falken regnet som en av verdens sjeldneste fugle arter. Den gang vsste man bare om seks n (hvdem; og to av dem levde fangenskap. At leveområdene var bltt færre var selvsagt en vktg årsak tl denne utvklngen, men det var nsektgften 1)1)1 som vrkelg tok knekken på falke-bestanden. )en vesle tro peøya var nemlg forsøksområde da den nye gl ten skulle proves ut på 50 og 60tal let. Maurtusfalken fkk seg gftstoffene va de små, nsektspsende kypdyrene. l 1)1 vrker nn på fuglenes kalkpro duksjon, slk at de legger egg som knuser under vekten av den rugende fuglen. Det var bare ett område på øya som kke ble sprøvtet med gft, og det var Black Rver-da len. ler overlevde noen få flulker. Mange trodde det var myttelost å redde maurttsfalken fra utryddelse, men natur vern()rgansasjonen Jersey Wldlfe Preser vaton l-ust nektet å g opp. Organsasjo nen startet et omfattende avls og utsetngsprosjekt for å redde (le ruede lal kene. Unger ble foret opp fångenskap og satt ut. tllegg ble de vlle lålkene ford, og det ble hengt ut rerkassem. Maurtusfalken hekker hule tær, men slke er mangelva re på Maurtus dag. Prosjektet har gått over all forventnng. Sakte, men skkert har bestanden bygd seg opp gj en. aprl 1 99,3 fantes det nærme re 240 vltevende falker på Maurt us. l)et er mer enn noen gang vårt århundre. De dystre spådommene tl tross maurtus llken er na utenfor fre. Utryddet arter Da mennesket kom tl Maurtus på tallet, fnt de et parads med benholtsko ger, olventrær, palmesavaner og et sær egent dyrelv. Her fantes kjempesklpadder, store fruktflaggermnus og kke mnst mange merkverdge fuglearter. Bare et fåtall land fugler hadde klart å ta seg fram tl denne solerte øya som lgger 750 klometer øst for Madagskar, men dsse hadde tl gjen gjeld utvklet seg tl nye arter. Et sted mel lom 30 og 40 unke fuglearter fantes en gang pa øya. Menneskenes oppdagelse av Maurtus ble mdlertd en tragede for fuglene. Sko gene ble hogd og brent, og allerede rundt 1750 var det nesten kke skog gjen pa øya. Det gjorde kke saken noe bedre at men neskene også ntroduserte r()ttem; katter, ge ter, grser og kanner, samt fro av fremme de plantearter. Mange arter ble utryddet, og dag består fuglefaunaen bare av l unke arter. Den mest kjente av (le utyddete fug leartene er den duebeslekede dronten. lkhet med andre fugler Som lang td hadde levd uten alvorlge fender og men neskelg fnrstyrrelse, var den over 20 kg tunge dronten fullstendg uredd mennes ker og deres husdyr. Dermed ble (len et lett bytte. Da hollendeme slo seg ned på øya og brukte den som provanterngsstasjon Ostnda-larten, gjorde kjøtthungrge sjø folk og forvllede grser, hunder og katter snart slutt på bestanden var dron ten helt utryddet. Verdenssensasjon Maurtusfalken er utenfor fare, men Car Jones fortsetter arbedet med å redde den sjeldne rosendua og maurtusparaktten. På avlsstasjonen får jeg se begge artene. Ro sendua fomplanter seg vllg fungenskap, (, men maurtusparaktten har tl nå hatt problemer. Men nå er forskerne fyr og flammne. De har akkurat opplevd en verdenssensasjon. n btte lten maurt usparakttunge har kommet tl verden (len første som er føelt fangenskap. En av forskerne holder (len ett døgn gamle, skjore skapnngen hån den dette er papegøyenes sste håp. Rottekrg Car Jones og hans organsasjon har et om futtende avlsprogram, men drver også stu (ler av vlle rosenduer og paraktte. Jones merker velvllg av f orskernes teltler ute skogen, og dagen etter er jeg på ve dt fl rehjulstrekkcr. Tdlgere fantes den vakre rosendua over hele øya, men dag fnnes (le 2025 vlle paremw bare et 25 kvadratklometer stort skogomnråde sørvest på øya. Et avl- og ut settngsprogram for å redde rosendua ble startet 1976, og 3992 hadde man over 150 fugler fangenskap. peroden ble det satt ut rundt St) fugler. For å hjelpe fuglene den første tden det fr har man opprettet forngsstasjoner, hvor duene når som helst kan komme for å få mat. Så langt har prosjektet vært vellykket, og over t utsatte par hekker nå naturen. tllegg tl å sette ut fugler, overvåkes den vlle hekkebestanden som 1993 bare tal te 21 kjente ndvder. Selv om skogen ser grønn og frsk ut, er den nvadert av fremmede plantearter som skaper krøll systemet. lå dansk jente som arbeder som frvllg på prosjektet, vser meg en lten skogteg som er ryddet for alle fremmede plantearter. skal det se ut en maurtansk urskog, ser hun. Det er lte vegetasjon på skogbunnen, og på trærne vokser bregner. tomle skogen blr jeg vår en mannshgur. dokke, smler mn danske gude. Den skal skremme nnførte aper fra å ta eg gene tl rosendu2. Rundt rertræmne har for skerne dessute.agt ut både rottegft og fel ler. Både rotter, katter, aper og snkekatter er nemlg et problem for de hekkende fug lene. Forsøker de seg, slpper (le kke levende unna. Krtsk Selv om rosendua er trtmet, er stuasjonen enda mer krtsk for maurtusparaktten. Den er blant verdens mest sjeldne fuglear ter. På 30 og 40-tallet fantes det 5075 maurtusparaktter på øya, men 1993 be sto den kjente hestanden av 1620 ndv (ler. lekkebestanden ble anslått tl bare tre tl fem par. Nedhoggng av skogområdene har tvunget papegøyene nn et lte område med opprmmelg skog, men (le trues lke fullt av rerplyndrere som aper og rotter. Dessuten konkurrerer de med den nnfør te og svært, så lke halsbåndparaktten om rerhull. De kraftge syklonene som med jevne mellomrom hjemsøker tropeøya, er også en trussel. Artens rednng er derfor oppfostrng fangenskap, så alle setter sn lt tl at den vesle skapnngem nede avsstasjonen skal få flere søsken. Mens rosenduene flokkem seg rundt fht stasjonen for å spse frø, er det kke lke lett å få øye på vlle maurtusparaktter. Men dr. m Lovegove fra New Zealand vl kke la meg dra avgårde med uforrettet sak. Han vser ve gjennom den tette skogen, ned en bratt skrånng. Der ser han og peker. Der stter maurtusparaktten. kke bare n men to eksemplarer av den eksklusve fug learten. Jeg nyter synet av (le vakre ppegøyew flere mnutter, men så må v forlate stedet. De tmuede papegoyene må få ro, for her står det bokstavelg talt onu lvet. Da jeg gjen stter frehjulstrekkeren på ve ut av sko gen, krysser jeg hngrene for at Car Jones og hans medarbedere skal klare å redde både mosenduer og maurtusparaktter. De to fugleartene betyr neppe så mye (let store, globale samspllet, men for en lten øyna sjon som Maurtus betyr hver og en art så uendelg mnye. Maurt us har kke råd tl fle re tap. En art som forsvnner på denne øya, kommer aldr gjen. fl 38 NATUR&MLJØ 1.96 NATUR & MLJØ

Sluttrapport. utprøvingen av

Sluttrapport. utprøvingen av Fagenhet vderegående opplærng Sluttrapport utprøvngen av Gjennomgående dokumenterng fag- og yrkesopplærngen Februar 2012 Det å ha lett tlgjengelg dokumentasjon er en verd seg selv. Dokumentasjon gr ungedommene

Detaljer

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen!

Vi ønsker 40.000 nye innbyggere velkommen til Buskerudbyen! V ønsker 40.000 nye nnbyggere velkommen tl Buskerudbyen! Offentlg nformasjon De neste 20 årene flytter 40.000 nye nnbyggere tl Buskerudbyen området som strekker seg fra Ler tl Kongsberg. De skal bo, studere,

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 015 Antall dager med hjemmekontor Spørsmål: Omtrent hvor mange dager jobber du hjemmefra løpet av en gjennomsnttsmåned (n=63) Prosent

Detaljer

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er ikke forenlig på samme tid Makroøkonom Publserngsoppgave Uke 48 November 29. 2009, Rev - Jan Erk Skog Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td I utsagnet Fast valutakurs, selvstendg

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2009

Medarbeiderundersøkelsen 2009 - 1 - Medarbederundersøkelsen 2009 Rapporten er utarbedet av B2S AS - 2 - Innholdsfortegnelse Forsde 1 Innholdsfortegnelse 2 Indeksoverskt 3 Multvarate analyser Regresjonsanalyse 5 Regresjonsmodell 6 Resultater

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. Mundells trilemma 1 går ut på følgende: Makroøkonom Innlednng Mundells trlemma 1 går ut på følgende: Fast valutakurs, selvstendg rentepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forenlg på samme td Av de tre faktorene er hypotesen at v kun kan velge

Detaljer

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Auksjoner og miljø: Privat informasjon og kollektive goder. Eirik Romstad Handelshøyskolen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Auksjoner og mljø: Prvat nformasjon og kollektve goder Erk Romstad Handelshøyskolen Auksjoner for endra forvaltnng Habtatvern for bologsk mangfold Styresmaktene lyser ut spesfserte forvaltnngskontrakter

Detaljer

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel

Arbeidpartiets stortingsgruppe, tilkn),ttet informasjons- og kommunikasjonsavdelingen. Trainee-perioden varer i tre måneder, så det er vel TRÅNEE TRANEE Som tranee for Arbederpartets stortngsgruppe har Brgt Skarsten har.net mdt smørøyet. 23-årngen har tatt ett års pause fra studene statsvtenskap ved Unverstetet Oslo, ford hun har påtatt seg

Detaljer

Studieprogramundersøkelsen 2013

Studieprogramundersøkelsen 2013 1 Studeprogramundersøkelsen 2013 Alle studer skal henhold tl høgskolens kvaltetssystem være gjenstand for studentevaluerng mnst hvert tredje år. Alle studentene på studene under er oppfordret tl å delta

Detaljer

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån.

Statens vegvesen. Vegpakke Salten fase 1 - Nye takst- og rabattordninger. Utvidet garanti for bompengeselskapets lån. Fauske kommune Torggt. 21/11 Postboks 93 8201 FAUSKE. r 1'1(;,. ',rw) J lf)!ùl/~~q _! -~ k"ch' t ~ j OlS S~kÖ)Ch. F t6 (o/3_~ - f' D - tf /5Cr8 l Behandlende enhet Regon nord Sa ksbeha nd er/ n nva gsn

Detaljer

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen

DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT. prisbestemmelsen DET KONGELIGE FISKERI- OG KYSTDEPARTEMENT Fskebãtredernes forbund Postboks 67 6001 ALESUND Deres ref Var ref Dato 200600063- /BSS Leverngsplkt for torsketrálere - prsbestemmelsen V vser tl Deres brev av

Detaljer

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015

Fleksibelt arbeidsliv. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Fleksbelt arbedslv Befolknngsundersøkelse utført for Manpower September 2015 Prvate gjøremål på jobben Spørsmål: Omtrent hvor mye td bruker du per dag på å utføre prvate gjøremål arbedstden (n=623) Mer

Detaljer

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL

NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL NÆRINGSSTRUKTUR OG INTERNASJONAL HANDEL Norman & Orvedal, kap. 1-5 Bævre & Vsle Generell lkevekt En lten, åpen økonom Nærngsstruktur Skjermet versus konkurranseutsatt vrksomhet Handel og komparatve fortrnn

Detaljer

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS

Eksamen i emne SIB8005 TRAFIKKREGULERING GRUNNKURS Sde 1 av 5 NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET Fakultet for bygg- og mljøteknkk INSTITUTT FOR SAMFERDSELSTEKNIKK Faglg kontakt under eksamen: Navn Arvd Aakre Telefon 73 59 46 64 (drekte) / 73

Detaljer

Årbeidsretta tiltak og tjenester

Årbeidsretta tiltak og tjenester skal være ledende og framtdsrettet nnen tlrettelagt arbed og arbedsrelatert opplærng Hallngdal Å R S R Å P P O R T 2 0 5 Årbedsretta tltak og tjenester INNHOLD SIDE Innlednng Om : Eerforhold og lokalserng

Detaljer

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse

Litt om empirisk Markedsavgrensning i form av sjokkanalyse Ltt om emprsk Markedsavgrensnng form av sjokkanalyse Frode Steen Konkurransetlsynet, 27 ma 2011 KT - 27.05.2011 1 Sjokkanalyse som markedsavgrensnngsredskap Tradsjonell korrelasjonsanalyse av prser utnytter

Detaljer

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder.

må det justeres for i avkastningsberegningene. se nærmere nedenfor om valg av beregningsmetoder. 40 Metoder for å måle avkastnng Totalavkastnngen tl Statens petroleumsfond blr målt med stor nøyaktghet. En vktg forutsetnng er at det alltd beregnes kvaltetsskret markedsverd av fondet når det kommer

Detaljer

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen

Glemte kriser. Medieprosjekt for ungdomsskolen Glemte krser Medeprosjekt for ungdomsskolen Innhold 4 Forslag på medeprosjekt 8 Kompetansemål 10 Glemte Krser 16 Praktsk Info 18 Skoleportalen 19 Hvem er leger uten grenser Foto: Leger Uten Grenser, DRC,

Detaljer

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk.

Sparing gir mulighet for å forskyve forbruk over tid; spesielt kan ujevne inntekter transformeres til jevnere forbruk. ECON 0 Forbruker, bedrft og marked Forelesnngsnotater 09.0.07 Nls-Henrk von der Fehr FORBRUK OG SPARING Innlednng I denne delen skal v anvende det generelle modellapparatet for konsumentens tlpasnng tl

Detaljer

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere»

29.11.1989 Rådet for funksjonshemmede, Oslo. «Samarbeidsformer - samferdselsetat, brukere og utøvere» 29.11.1989 Rådet funksjonshemmede, Oslo. «Samarbedsmer - samferdselsetat, brukere og utøvere»..\ 1/ Å f / \j.xx / "I /X FMR - 7 T T U; ' 0'\J0 =-l:p.;.r1u'jv:-. os;'.-::-- ---: -..l1. E:T

Detaljer

Hjertelig velkommen til SURSTOFF

Hjertelig velkommen til SURSTOFF Hjertelg velkommen tl SURSTOFF V er så ufattelg glade over å kunne nvtere drftge kulturnærngsgründere tl en felles møteplass. V håper du kommer!! Praktsk nformasjon Når: Hvor: Prs: Påmeldng: Mer nformasjon:

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m

SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ. -.m REDD EN UNGD - LS DENNEBROSJ SØR-TRØNDELAG FYLKES TRAFIKKSIKKERHETSUTVALG.- 1. -7 -.m - det s--qts-xx Antall 1w Trolveggen statstske hoppet aldersgruppen 15 2 àr. De fleste er gutter Fgur: Antall drepte/skadd

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlge anskaffelser Advokatfrmaet Haavnd AS Att. Maranne H. Dragsten Postboks 359 Sentrum 0101 Oslo Deres referanse Vår referanse Dato 1484867/2 2010/128 08.03.2011 Avvsnng av klage

Detaljer

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag

Felles akuttilbud barnevern og psykiatri. Et prosjekt for bedre samhandling og samarbeid rundt utsatte barn og unge i Nord-Trøndelag Felles akuttlbud barnevern og psykatr Et prosjekt for bedre samhandlng og samarbed rundt utsatte barn og unge Nord-Trøndelag Sde 1 Senorrådgver Kjell M. Dahl / 25.02.2011 Ansvarsfordelng stat/kommune 1.

Detaljer

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet

Vekst i skjermet virksomhet: Er dette et problem? Trend mot større andel sysselsetting i skjermet Forelesnng NO kapttel 4 Skjermet og konkurranseutsatt vrksomhet Det grunnleggende formål med eksport: Mulggjøre mport Samfunnsøkonomsk balanse mellom eksport og mportkonkurrerende: Samme valutanntjenng/besparelse

Detaljer

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning

Automatisk koplingspåsats Komfort Bruksanvisning Bruksanvsnng System 2000 Art. Nr.: 0661 xx /0671 xx Innholdsfortegnelse 1. rmasjon om farer 2. Funksjon 2.1. Funksjonsprnspp 2.2. Regstrerngsområde versjon med 1,10 m lnse 2.3. Regstrerngsområde versjon

Detaljer

DEN NORSKE AKTUARFORENING

DEN NORSKE AKTUARFORENING DEN NORSKE AKTUARFORENING _ MCft% Fnansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO Dato: 03.04.2009 Deres ref: 08/654 FM TME Horngsuttalelse NOU 2008:20 om skadeforskrngsselskapenes vrksomhet. Den Norske

Detaljer

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN

EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN EKSAMEN 3.SEMESTER RAPPORT BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN PROSJEKTEKSAMEN 3.SEMESTER : FESTIVAL Oppgaven gkk ut på å promotere en barnebokfestval hjembyen vår, og stedsnavnet skulle være med logoen. Produkter

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir

FAUSKE KOMMUNE. 1117015 I I Arkiv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalinsdottir SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE 1117015 I I Arkv JoumalpostID: sakid.: 11/823 I Saksbehandler: Gudr Hagalnsdottr Sluttbehandlede vedtaksnstans: Formannskap Sak nr.: 055/11 PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG Dato: 23.08.2011

Detaljer

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820

\ ;' STIKKORD: FILTER~ VEIEFEIL YRKESHYGIENISK INSTITUTT REGISTRERI~G AV FEILKILDER AVDELING: TEKNISK AVDELING RØNNAUG BRUUN HD 839/80820 "t j \ ;' REGISTRERIG AV FEILKILDER VED VEI ING AV Fl LTRE RØNNAUG BRUUN Lv flidthjell HD 839/80820 AVDELING: TEKNISK AVDELING ANSVARSHAVENDE: O. ING. BJARNE KARTH JOHNSEN STIKKORD: FILTER VEIEFEIL YRKESHYGIENISK

Detaljer

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon?

MTO diagram. Ble informasjon om denne type hendelser registrert og tatt lærdom av, av Skanska eventuelt. bransjeorganisasjon? MTO dagram Hendelse- årsaksanalyse Avvk Før 1999 Sementnjeksjon Sementnjeksjon fjell fjell - "le" "le" trykk trykk Utvklng njeksjonspakkere fra ca 1980 Ble nmasjon denne type hendelser regstrert tatt lærd,

Detaljer

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt?

Norske CO 2 -avgifter - differensiert eller uniform skatt? Norske CO 2 -avgfter - dfferensert eller unform skatt? av Sven Egl Ueland Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master samfunnsøkonom Unverstetet Bergen, Insttutt for økonom Oktober

Detaljer

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden.

klar til bruk Velbekomme! Holst Foods og Pro Innova har utviklet ferdigretter fra Thailand som passer til de fleste innen den gastronomiske verden. klar tl bruk klar tl bruk Holst Foods og Pro Innova har utvklet ferdgretter fra Thaland som passer tl de fleste nnen den gastronomske verden. Thamatens hemmelghet Thamat skjuler hemmelgheter mange kke

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 0102 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 0 Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser SARPSBORG 00 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I seren "Tellngsresultater - Tlbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Audio Module. Innføring og hurtigreferanse IN Audo Module Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du tar bruk lydmodulen. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Dårligere enn svenskene?

Dårligere enn svenskene? Økonomske analyser 2/2001 Dårlgere enn svenskene? Dårlgere enn svenskene? En sammenlgnng av produktvtetsveksten norsk og svensk ndustr * "Productvty sn t everythng, but n the long run t s almost everythng."

Detaljer

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir)

Notater. Bjørn Gabrielsen, Magnar Lillegård, Berit Otnes, Brith Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdir) 2009/48 Notater Bjørn Gabrelsen, Magnar Lllegård, Bert Otnes, Brth Sundby, Dag Abrahamsen, Pål Strand (Hdr) Notater Indvdbasert statstkk for pleeog omsorgstjenesten kommunene (IPLOS) Foreløpge resultater

Detaljer

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES

å påse at åleyngelen har å stenge 171/93/585.2 42/93/JN 06.01.93 NINA Forskningsetasjon Ims 4300 SANDNES Vr ref. Vr dato 171/93/585.2 NL E flvøba/0ba 1993 NORGES VASSORAGS. OG ENERGIVERK DereB ref. Deres dato 42/93/JN 06.01.93 NINA Forsknngsetasjon Ims 4300 SANDNES Saksbehandler: øvnd B. Anders, VK 22 95

Detaljer

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?...

Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16. For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva er så ef fek tiv HR?... Innhold Ka pit tel 1 Inn led ning...13 Bo kens inn hold og opp byg ning...16 Del 1 HR som kil de til lønn som het... 21 Ka pit tel 2 For plik tel ses ba sert ver sus kon troll ori en tert HR... 23 Hva

Detaljer

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm

COLUMBUS. Lærerveiledning Norge og fylkene. ved Rolf Mikkelsen. Cappelen Damm COLUMBUS Lærervelednng Norge og fylkene ved Rolf Mkkelsen Cappelen Damm Innlednng Columbus Norge er et nteraktvt emddel som nneholder kart over Norge, fylkene og Svalbard, samt øvelser og oppgaver. Det

Detaljer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer

1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Innhold Del 1 Forutsetninger og betingelser............................. 15 1 Forutsetninger og rammebetingelser for fleksible organisasjonsformer Rune Assmann og Tore Hil le stad............................

Detaljer

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06.

Utredning av behov for langsiktige tiltak for norske livsforsikringsselskaper. pensj onskasser. Finansnæringens Hovedorganisasjon 16.06. Utrednng av behov for langsktge tltak for norske lvsforskrngsselskaper og pensj onskasser Fnansnærngens Hovedorgansasjon 16.06.2009 Innhold Bakgrunnogformål 3 2 Den aktuelle stuasjonen norske lvsforskrngsselskaper

Detaljer

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814

KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER. Nils Gundersen og Arve Lie HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 KVIKKSØLVEKSPONERING VED DENTALLABORATORIER Nls Gundersen og Arve Le HD 807/790814 l SAMMENDRAG: Rapporten omhandler bruk

Detaljer

Alvdal Royal kledning

Alvdal Royal kledning Klednng STORT UTVALG AV KLEDNINGSPRODUKTER UNIK BEHANDLING AV HVERT PROSJEKT FOKUS PÅ MILJØVENNLIGE LØSNINGER Alvdal Royal klednng Vår bestselger når det gjelder kvaltet, levetd og prs. Lang levetd Begrenset

Detaljer

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva

I denne delen av årsrapporten presenterer IMDi status på integreringen på noen sentrale områder. Hvilken vei går utviklingen, hvor er vi i rute, hva 8 I denne delen av årsrapporten presenterer IMD status på ntegrerngen på noen sentrale områder. Hvlken ve går utvklngen, hvor er v rute, hva er utfordrngene og hva bør settes på dagsorden? Du får møte

Detaljer

Alternerende rekker og absolutt konvergens

Alternerende rekker og absolutt konvergens Alternerende rekker og absolutt konvergens Forelest: 0. Sept, 2004 Sst forelesnng så v på rekker der alle termene var postve. Mange av de kraftgste metodene er utvklet for akkurat den typen rekker. I denne

Detaljer

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15

Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 InnholD bak grunn... 11 h E n s i k t... 12 inn hold... 12 mo ti va sjon og takk... 13 Del I InDustrIutvIklIng: en fortelling om fornyelsen av luftfart... 15 o p p h E v E l s E n av t y n g d E k r a

Detaljer

HI-FI KOMPONENTSYSTEM

HI-FI KOMPONENTSYSTEM VENNLIGST MERK: Dne høyttalere (følger kke med) kan være forskjellge fra de som er llustrert dette nstruksjonsheftet. modell RNV70 HI-FI KOMPONENTSYSTEM Vedlkehold og spesfkasjoner Du MÅ lese bruksanvsnngen

Detaljer

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano.

Jeg har en venn. Ó j œ. # œ œ. œ œ. Ó J. œ œ. œ œ œ œ. œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ œ. œ œ. œ œ. Norsk trad. arr Mattias Ristholm. Soprano. eg vn Norsk trd rr Mts Rstholm oprno 4 3 Ó # eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det ss 4 3 Ó eg vn gett stt lv, for eg skll få le ve Det 6 fn nes n l t n tv Det nyt t å stre ve For d eg le v så Ó

Detaljer

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i

Kopi til. star ovenfor som ønsket effekt gjennom å understreke den vedvarende. fremtiden. tillegg er tre elementer; i - / BEFALETS FELLESORGANISASJON Forsvarsstaben Var saksbehander. Kop tl Var referanse Jon Vestl [Koptl] 2015/JV/jv 14.09.2015 953 65 907, Jon.vestl@bfo.no Internt Intern kop tl Tdlgere referanse Var Tdlgere

Detaljer

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK

STILLA MARIDALEN SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE ELVA VÅR IDUN GJÆRFABRIKK O S LO - P R Ø V E N 2003 N AT U R - O G M I L J Ø FA G STILLA MARIDALEN ELVA VÅR NAVN: SPIKERVERKET BJØLSEN VALSEMØLLE IDUN GJÆRFABRIKK KLASSE: MARIDALEN ELVA Informasjon STILLA SPIKERVERKET IDUN GJÆRFABRIKK

Detaljer

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende:

Makroøkonomi - B1. Innledning. Begrep. B. Makroøkonomi. Mundells trilemma går ut på følgende: B. Makroøkoom Oppgave: Forklar påstades hold og drøft hvlke alteratv v står overfor: Fast valutakurs, selvstedg retepoltkk og fre kaptalbevegelser er kke forelg på samme td. Makroøkoom Iledg Mudells trlemma

Detaljer

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold

BARNAS BOKFESTIVAL I BERGEN. Innhold DESIGNMANUAL Innhold Forord Sgnaturlogo, varasjoner Rett og gal bruk av logo Oppbyggng og plasserng av logo, samt tlleggselementer Farger Typograf Plakater Program og bllettarmbånd T-skjorter... 3...4-6...7...

Detaljer

Nordsjørittet 10 års jubileum

Nordsjørittet 10 års jubileum nærbø sykle klubb dalane sykleklubb sandnes sykleklubb Nordsjørttet 10 års jubleum Lørdag 9.jun 2007 www.nordsjorttet.no Ta utfordrngen! De som nå sykler stt tende norsjørtt kan smykke seg med å være jublanter

Detaljer

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch.

NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIDGE Av Hans-Wilhelm Mørch. NOEN SANNSYNLIGHETER I BRIGE A Hans-Wlhelm Mørch. SANNSYNLIGHETER FOR HVORAN TRUMFEN(ELLER ANRE SORTER) ER FORELT Anta at du mangler n kort trumffargen. Ha er sannsynlgheten for at est har a a dem? La

Detaljer

Er verditaksten til å stole på?

Er verditaksten til å stole på? NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 2006 Er verdtaksten tl å stole på? En analyse av takstmannens økonomske relasjon tl eendomsmegler av Krstan Gull Larsen Veleder: Professor Guttorm Schjelderup Utrednng

Detaljer

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton

Bjerkreim kyrkje 175 år. Takksemd. Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Bjerkreim kyrkje 175 år Takksemd Tekster av Trygve Bjerkrheim Musikk av Tim Rishton Takk for det liv du gav oss, Gud 5 5 Takk for det liv du gav oss, Gud, Hi-mlen som hvel - ver seg 5 5 9 9 o - ver! Takk

Detaljer

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214

Postadresse: Pb. 8149 Dep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas vei 8 - Tlf. 02-466850. Bankgiro 0629.05.81247 - Postgiro 2 00 0214 A "..'. REW~~~~~OO ~slnmtlre STATENS ARBESMLJØNSTTUTT Postadresse: Pb. 8149 ep. 0033 Oslo 1. Kontoradresse: Gydas ve 8 - Tlf. 02-466850. Bankgro 0629.05.81247 - Postgro 2 00 0214 Tttel: OPPLEE AV HEE OG

Detaljer

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport

www.olr.ccli.com Introduksjon Online Rapport Din trinn for trinn-guide til den nye Online Rapporten (OLR) Online Rapport Onlne Rapport Introduksjon Onlne Rapport www.olr.ccl.com Dn trnn for trnn-gude tl den nye Onlne Rapporten (OLR) Vktg nfo tl alle mengheter og organsasjoner Ingen flere program som skal lastes ned Fortløpende

Detaljer

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne?

*** Spm. 841 *** Hvilke former for sparing og pengeplasseringer for folk flest kan du nevne? *** Spm. 841 *** Hvlke former for sparng og pengeplassernger for folk flest kan du nevne? Ch2 nvå(w): 5.0% Kjønn Alder Husstandsnntekt Landsdel Utdannng Radene er rangert Vderegåen Møre Ung- 60 år Under

Detaljer

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning

Laser Distancer LD 420. Bruksanvisning Laser Dstancer LD 40 no Bruksanvsnng Innhold Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - Innlednng- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - Overskt - - - - - - - - - -

Detaljer

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse

IN1 Projector. Innføring og hurtigreferanse IN Projector Innførng og hurtgreferanse Les heftet med skkerhetsnstruksjoner før du konfgurerer projektoren. Pakk ut av esken Innhold: A/V-kabler følger kke med. Dsse kan kjøpes fra www.nfocus.com/store

Detaljer

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv

Kapitalbeskatning og investeringer i norsk næringsliv Rapport Kaptalbeskatnng og nvesternger norsk nærngslv MENON-PUBLIKASJON NR. 28/2015 August 2015 av Leo A. Grünfeld, Gjermund Grmsby og Marcus Gjems Thee Forord Denne rapporten er utarbedet av Menon Busness

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR

FAUSKE KOMMUNE. Sammendrag: II Sak nr.: 050112 I KOMMUNESTYRE SAKSPAPIR .------Jr..'c;~~---------..-------.-~-------------------.._-.. SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE JouralpostD: 11/11396 Arkv sakd.: 11/2608 Slttbehandlede vedtaksnnstans: Kommunestyre Sak nr.: 050112 KOMMUNESTYRE.

Detaljer

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap

Ambulanseflystruktur og operativ/teknisk kravspesifikasjon. Høringsuttalelser (ajour 26.01.2007) Kommentarer beredskap Ambulanseflystruktur og operatv/teknsk kravspesfkasjon. Hørngsuttalelser (ajour 26.01.2007) Hørngsnstans Kommentar basestruktur Kommentarer beredskap Kommentarer tlbudsdok/ kravspek Andre kommentarer RHF:

Detaljer

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23

Innhold 1 Generelt om strategien...3 2 Strategiens resultatmål...7 3 Igangsatte tiltak...15 4 Annen aktivitet...23 Innhold 1 Generelt om strategen...3 1.2 Innlednng...3 1.3 Sammendrag...4 1.4 Kunnskapsutvklng...5 Bolgsosalt studum...5 Kollegavurdernger...5 Erfarngsutvekslng...5 På ve tl egen bolg vekker nternasjonal

Detaljer

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser

1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Innhold 1 Vår onn med nye mu lig he ter. Ver di ska ping på vest lands byg de ne ba sert på res sur ser og opp le vel ser Gre te Rus ten, Leif E. Hem og Nina M. Iver sen 13 Po ten sia let i uli ke mål

Detaljer

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER

Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Terrasser TRAPPER OG REKKVERK LAG DIN EGEN UTEPLASS! VÅRE PRODUKTER HAR LANG LEVETID OG DU VIL HA GLEDE I DET DU HAR BYGGET I MANGE ÅR FREMOVER Malmfuru terrasse Malmfuru er den mest mljøvennlge terrassen

Detaljer

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015.

_. 3* ; Kommunen ber om kr 182 599,- for inndekking av kostnader med på kongeørn i Rissa kommune i perioden 25. juli - 17. august 2015. I I SørTrøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondhem Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks: 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgtt ved svar)

Detaljer

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter

Leica DISTO TM D410 The original laser distance meter Leca DISTO TM D410 The orgnal laser dstance meter Innholdsfortegnelse Oppsett av nstrumentet - - - - - - - - - - - - - - - - - - - 2 Introduksjon - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Detaljer

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA

' FARA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA INNKALLING TIL ORDINÆR GENERALFORSAMLING (FARA ASA Det nnkalles herved tl ordnær generalforsamlng FARA ASA den 24. aprl 2014, kl. 16.30 selskapets lokaler O.H. Bangs ve 70, 1363 Høvk. DAGSORDEN Generalforsamlngen

Detaljer

FAGFORBUN DET www fagforbun det no

FAGFORBUN DET www fagforbun det no FAGFORBUN DET www fagforbun det no Budsj ettuttalelse Fagforbundet Klæbu er bekymret for den utvklngen v har hatt de sste år, og kke mnst den utvklngen v ser ut tl å få fremover kommunen. V har problemer

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming

Referanseveiledning. Oppsett og priming Referansevelednng Oppsett og prmng Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med prmngløsnng (0,9 % NaCl med 1 U/ml heparn tlsatt) Én 500 ml eller 1000 ml pose med normalt

Detaljer

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett

Referanseveiledning. Oppsett og priming med forhåndstilkoblet slangesett Referansevelednng Oppsett og prmng med forhåndstlkoblet slangesett Samle følgende utstyr før Oppsett: Én 500 ml eller 1000 ml pose/flaske med normalt saltvann med (1) enhet (U) heparn per mlllter (ml)

Detaljer

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17

Innledning... 13 Noen be grep... 16 Mange muligheter... 17 Innhold Innledning........................................... 13 Noen be grep........................................... 16 Mange muligheter....................................... 17 KAPITTEL 1 Hva skjer

Detaljer

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810

YRKESMED is INS K/YRKESHYG len is K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELITE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LEIRA SYVERT THORUD HD 716/770810 o'.'.,_'h' 000 o.~...,.. _~-o'.'o'...._... Coo." YRKESMED s NS K/YRKESHYG len s K UNDERSØKELSE VED A/S KONGSBERG ELTE ASBJØRN KVERNELAND - HÅKON LASSE LERA SYVERT THORUD HD 716/770810 ARBEDSFO RS KNN G

Detaljer

Vamos a Orihuela! NYTT

Vamos a Orihuela! NYTT SKOLE NYTT SKOLEAVIS FOR DEN NORSKE SKOLEN I ROJALES, CIUDAD QUESADA 2013/2014 MARS NR. 7 Første del av mars vste seg fra sn beste sde med mye godt vær. I takt med at sola varmer øker uteaktvtetene på

Detaljer

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no

ARBEIDSNORSKKURS. Migranorsk ARBEIDSLIVETS ABC SERVICE OG RENHOLD. www.migranorsk.no Mgranorsk ARBEIDSNORSKKURS Mgranorsk Arbedsnorsk senker terskelen nn arbedslvet gjennom å utvkle begrepsforståelse nnenfor spesfkke fagområder. Arbedsnorsk kan kombneres med Mgranorsk Allmenn eller brukes

Detaljer

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm

År 2014. Protokoll. ble det gjennomført forberedende møte ifm Protokoll År 2014 2,3,4 og 5 september HTA 2.3.3 lokale lønnsforhandlnger pr. I. august 2014. Forhandlngsornrûde Forsvaret. den 1, ble det gjennomført forberedende møte fm Tlstede på et eller flere møter:

Detaljer

Styrets beretning pr. 30.06.2014

Styrets beretning pr. 30.06.2014 (2 DANICA PENSJON ER ET SELSKAP I DANSKE Styrets beretnng pr. 30.06.2014 BANKKONSERNET, ET AV NORDENS LEDENDE FINANSKONSERN. Danca PensjonsforskrngAS oppnådde pr. 30.06.2014: VART MORSELSKAP DANICA PENSION

Detaljer

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008

Norden HISTORISK OMPROFILERING. Konserninformasjon fra Posten Norge 6. september 2008 Norden HISTORISK OMPROFILERING To sterke merkevarer skal samarbed vnne fram Norge og Norden. Sde 2 Fargerk forvandlng Rødt og grønt, hånd hånd. Posten og Brng sne nye logoer spller på lag. Sde 6-7 Nytt

Detaljer

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner

ZENITH BRUKERMANUAL. UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Originale Instruksjoner BRUKERMANUAL UM_NO Delenummer: 1704262_00 Dato: 25/11/2014 Oversettelser av Orgnale Instruksjoner R INDEX GENERELT...3 Introduksjon...4 Advarsler...4 Forholdsregler...5 Tltenkt bruk...6 OVERSIKT OVER DELER...9

Detaljer

Kan du Løveloven...?

Kan du Løveloven...? yvind Skeie Intro # 4 Kan du Løveloven...? 7 7 sbørn rntsen œ œ œ œ œ œ œ œ œ Œ # Kan S du du lø ve lo en som pla œ œ œ œ œ œ œ œ œ œ ven? ges? Jeg et skal 7 være ik ke meg! bra! Œ Og l gi le œ œ œ œ plass

Detaljer

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal

Lesja kommune Saksbehandler direktenummer Rådmannens stab Liv Eva.Gråsletten 61 24 41 19 Økonomi og personal Lesja kommune Saksbehandler drektenummer Rådmannens stab Lv Eva.Gråsletten 1 4 41 19 Økonom og personal ÅRSMELDING FOR REDEGJØRELSE FOR LIKESTILLING I KOMMUNEN, HMS, SENIORPOLITIKK, UTDANNING OG LÆRLINGER

Detaljer

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG

DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG DEL 2 HÅNDBOK FOR BØ SKYTTARLAG VEDLEGG tl DEL 1 Rutner for Leder Bø Skytterlag 1. Leder velges av årsmøtet og velges for ett år. 2. Leder har det overordnede lederansvaret av Bø skyttarlag og har det

Detaljer

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift

1653B/1654B. Installasjonstest på et IT anlegg i drift 65B/654B Installasjonstest på et IT anlegg drft Utførng av testene Spennngsmålnger Testeren kan brkes som et ac voltmeter hvor spennng og frekvens kan vses samtdg ved å sette rotasjonsbryteren tl V. Alle

Detaljer

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE

8 ØKONOMISTYRING FOR LØM-FAGENE Innhold Ka pit tel 1 Etablering, drift og avvikling av virksomhet...................... 13 1.1 Ut meis ling av for ret nings ide en i en for ret nings plan................13 1.2 Valg mel lom en kelt per

Detaljer

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker

kampanje 2 -si hva isen inneholder mottaker Foreldre til barn som ikke spiser grønnsaker kampanje 1 -snakke over hodene Helene & Helena Egeland bref Hva skal tl for å selge Dplom-s hele året? Første kampanje prater tl voksne på en måte barn kke kan forstå Humor er et vktg grep for å fange

Detaljer

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway

Kultur- og mediebruk blant personer med innvandrerbakgrunn Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Odd Frank Vaage Kultur- og medebruk blant personer med nnvandrerbakgrunn Resultater Kultur- og medebruksundersøkelsen 2008 og tlleggsutvalg blant nnvandrere og norskfødte med nnvandrerforeldre Statstsk

Detaljer

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i

GPS. GPS (Global positioning system) benytter 24 satellitter som beveger seg rundt jorden i INFORMASJONSHEFTE Kart gjødslng kalkng bast jordprøv Sellttngng() kjemske kjemske fysske fysske analys analys kombnt kombnt gafske gafske nmasjonssystem nmasjonssystem (GIS) (GIS) grunnmur grunnmur.. H

Detaljer

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET

INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET C v t a - n o t a t nr.7 / 2008 INNVANDRERNE I ARBEIDSMARKEDET Artkkel FNs ntnasjonale konvensjon om økonomske, sosale og kulturelle rettghet fastslår retten for enhv tl å ha en tlfredsstllende levestandard

Detaljer

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER

Tynn svart strek - elv MERKNADER TIL KART OG TABELLER MERKNADER TIL KART OG TABELLER seren "Tellngsresultater Tlbakegående tall - Prognoser" legger Statstsk Sentralbyrå fram de vktgste resultater fra Folketellngen 1960 for hver enkelt kommune. I tllegg har

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for

FAUSKE KOMMUNE. Saksopplysninger: Planutvalget vedtok i sak 26/12 å stenge veien fra fylkesveien opp til Valnesfjord skole for I r SAKSPAPIR FAUSKE KOMMUNE JoumalpostID: 13/1353 I Arkv sakid.: 11/2844 Sluttbehandlede vedtaksnstans: Plan- og Utvklngsutvalget II Sak nr.: 017/13 I PLAN- OG UTVIKLINGSUTVALG r Saksbehandler: Lse Gun

Detaljer

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell

Kategoristyring av innkjøp i Helse Nord. Beskrivelse av valgt organisasjonsmodell Kategorstyrng av nnkjøp Helse Nord Beskrvelse av valgt organsasjonsmodell 16. jul 2014 Dokumenthstorkk: Oppdatert etter nnspll fra Styrngsgruppa 24. ma 2012 oppdatert 6. desember 2013 av TAW etter møte

Detaljer

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389..

Bruksanvisning. Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Bruksanvsnng Romtemperaturregulator med klokke 0389.. Innholdsfortegnelse Normalvsnng på dsplayet...3 Grunnleggende betjenng av romtemperaturregulatoren...3 Overskt over dsplayvsnnger og taster...3 Om

Detaljer

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater

Lise Dalen, Pål Marius Bergh, Jenny-Anne Sigstad Lie og Anne Vedø. Energibruk î. næringsbygg 1995-1997 98/47. 11 Notater 98/47 Notater 998 Lse Dalen, Pål Marus Bergh, Jenny-Anne Sgstad Le og Anne Vedø Energbruk î. nærngsbygg 995-997 Avdelng for økonomsk statstkk/seksjon for utenrkshandel, energ og ndustrstatstkk Innhold.

Detaljer

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens

En teoretisk studie av tv-markedets effisiens NORGES HANDELSHØYSKOLE Bergen, våren 007 Utrednng fordypnng: Økonomsk analyse Veleder: Hans Jarle Knd En teoretsk stude av tv-markedets effsens av Odd Hennng Aure og Harald Nygård Bergh Denne utrednngen

Detaljer

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I

FAUSKE KOMMUNE. Budsjett Regnskap Periodisert AWík i kr Forbruk i % I 3 015 971 1 304 248 1711 723 r 173 % I SAKSPAPR FAUSKE KOMMUNE 11/9981 Arkv JoumalpostD: sakd.: 11/2331 Saksbehandler: Jonny Rse Sluttbehandlede vedtaksnstans: Kommunestye Sak nr.: 002/12 FORMANNSKAP Dato: 31.10.2011 013/12 KOMMUNESTYRE 08.11.2011

Detaljer