Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS (TkMN IKS) Ny eigarstruktur frå 1. januar 2018

Transkript

1 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: /2017 Gudmund Lode Saksnr Utval Møtedato U 118/17 Fylkesutvalet Fylkestinget Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS (TkMN IKS) Ny eigarstruktur frå 1. januar 2018 Bakgrunn Stortinget har, i samband med behandlinga av regionreforma, beslutta at ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta framleis skulle ligge til fylkeskommunane/regionane. Stortinget opna for ei prøveordning der kommunar som ønskjer det, kan søke om å få overta ansvaret frå Ei slik prøveordning skal evaluerast i Stortinget ber regjeringa om å komme tilbake med eigen sak i 2023 der ein skal vurdere om det er fylkeskommunane/regionane eller kommunane som skal ha eit ansvar for den samla offentlege tannhelsetenesta. Grunnlaget for vurderinga skal vere erfaringane frå prøveordninga. Når dette er sagt er det nok den dominerande oppfatninga både i departementet og i Stortinget at ansvaret for den offentlege tannhelsetenesta og etter 2023 vil ligge til fylkeskommunane i mange år framover. I det etterfølgande vil fylkesrådmannen i DEL I gjere greie for kva moglegheit ein ser for seg m.o.t. framtidig organisering/eigarskap og innhald i dei regionale odontologiske kompetansesentra. I sakframlegget DEL II vil ein drøfte konsekvensar/naudsynte endringar i eksisterande selskapsavtale om TkMN IKS som ein konsekvens av at Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommunar blir ein ny felles region frå 1. januar DEL I Framtidig organisering/oppbygging av kompetanse basert på fylkeskommunane/regionane sine framtidige oppgåver og ansvar knytt til den offentlege tannhelsetenesta Det går per tida føre seg fleire parallelle prosessar vedk. framtidig innhald og organisering av den offentlege tannhelsetenesta. 1. Det har lenge vore arbeidd med en revisjon av tannhelselova. Dette arbeidet har vært stilt i bero fordi regjeringa ville tilrå overfor Stortinget at den offentlege tannhelsetenesta skulle overførast til kommunane. Det er full semje både i departementet og på Stortinget om at gjeldande lov er overmoden for revisjon. Når det no reelt sett ikkje lenger er slik at kommunane skal ha dette ansvaret må revisjonsarbeidet startast opp igjen. Vi er kjent med at som del av dette arbeidet vil det også bli

2 vurdert kva som skal vere fylkeskommunane/regionane sitt ansvar innan tannhelsesektoren ikkje berre opp mot pasientgrupper, men og i høve andre oppgåver som t.d. ansvaret for dei regionale kompetansesentera eitt i kvar fylkeskommune/region? Odontologisk forsking kompetanseutvikling for samla tannhelsesektor utdanning av tannlegespesialistar 2. Når det gjeld siste kulepunkt, utdanning av tannlegespesialistar, er det sett ned eit eige utval beståande av m.a. representantar for universiteta, Helse og Omsorgsdepartementet/Helsedirektoratet, dei regionale kompetansesentra m.v.. Mandatet desse har fått er å kome opp med ein modell for utdanning av tannlegespesialistar på regionalt nivå. Modellen så langt legg føringar på at det er ved dei regionale kompetansesentera denne utdanninga/spesialiseringa skal skje. Dette er parallelt til kva som er modellen for utdanning av legespesialistar dette skjer i spesialisthelsetenesta, dvs. ved sjukehusa. Dersom denne modellen blir vedteken og gjennomført vil Norge få same modell for utdanning av tannlegespesialistar som den som i mange år har vore gjeldande m.a. i Sverige. 3. I tillegg til ovannemnde utgreiingsarbeid har regjeringa i april 2017 sett ned eit utval nemnt Prioriteringsutvalet. Målet med utvalet er å få ei heilheitleg drøfting av prioriteringa i den kommunale helse- og omsorgstenesta og tannhelsetenesta. Utvalet sitt arbeid skal bidra til auka kunnskap og openheit om prioritering i helse- og omsorgstenesta. Utvalet skal og foreslå moglege prinsipp for prioritering. Det er grunn til å forvente at ein i dette utvalsarbeidet og vil kome inn på ansvaret for forsking på tannhelsefeltet, regional spesialistutdanning og drift av dei regionale odontologiske kompetansesentra. Utvalet skal leggje fram sin rapport/melding i form av ein NOU seinhausten Dersom desse «framtidsvyane» kring regional spesialistutdanning, kompetanseutvikling, forsking m.m. blir ein realitet, er det fylkesrådmannen sin klare oppfatning at vi må arbeide for å få etablert eit eige regionalt odontologisk kompetansesenter i Møre og Romsdal. Særlig viktig blir dette i høve regional utdanning av tannlegespesialister. Det er eit faktum at dagens modell, der spesialistane vert utdanna ved eit universitet, medfører at mange av dei som tek spesialistutdanninga innan odontologi blir værande i Oslo, Bergen eller Tromsø. Dette er vi lite tent med. Spesialistutdanning krev imidlertid ein fagleg god og sterk spesialistklinikk, dvs. ein spesialistklinikk med flest mogleg godt kvalifiserte tannlegespesialistar. I tillegg krev spesialistutdanninga god tilgang på pasientar/klientar. Spesialistutdanning heng og nøye saman med odontologisk forsking. Av denne grunn er det og viktig, etter fylkesrådmannen si oppfatning, at vi og tek del i desse oppgåvene. Forsking er ein global disiplin, og fylkesrådmannen er fullt ut innforstått med at vi isolert sett ikkje kan bygge eit sterkt eige forskingsmiljø. Men nettopp med bakgrunn i forskingas globale perspektiv vil vi ha moglegheit til eit vidt samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. Grunnvilkåret er imidlertid også

3 her at vi har eit eige odontologisk kompetansesenter med god breidde i spesialitetar slik at vi er sikra eit solid og godt pasient-/klientgrunnlag. For mange vil det å kunne arbeide i eit høgkompetent tannmedisinsk fagmiljø, i kombinasjon med forsking vere av stor betydning. Møre og Romsdal fylkeskommune har over fleire år arbeidd med å styrke det faglege miljøet og auke kompetansen i den offentlege tannhelsetenesta. Dette kom første gong til uttrykk i samband med at vi i september 2011 gikk inn ein intensjonsavtale om å etablere/overta ein spesialistpraksis i kjeveortopedi i Kristiansund. Denne praksisen, la fylkesrådmannen til grunn, ville bli innarbeidd i den framtidige kompetanseklinikken fylkeskommunen skulle arbeide fram i Kristiansund. Fylkesutvalet si sak om dette U-124/11 ligg ved som prenta vedlegg. Fokuset på auka kompetansebygging/fagleg sterke kliniske miljø kjem og til uttrykk i tannhelseplanen. Det er her langt stor vekt på dette omsynet mellom anna ved å endre organiseringa av klinikkstrukturen til ikkje lenger å vere «distrikt», men at klinikkane vert lagt inn i kompetanseregionar. Fylkeskommunen arbeider målbevisst mot at summen av tannlegespesialistar og fagfordelinga mellom dei - alle kompetanseregionane sett i samanheng - skal gje vår fylkeskommune ei så god/brei dekning av spesialitetar at vi på «eigen kjøl» skal ha eit særs godt behandlingstilbod til befolkninga i eige fylke. I tillegg til dei tannlegespesialistane vi sjølv har, og vil komme til å ha tilsett, supplerar vi både kapasitet og spesialistkompetanse frå privat tannhelseteneste. Det er denne totalkompetansen og totalkapasiteten som er viktig for å kunne tilby eit godt tannhelsetilbod. Basert på det som er situasjonen i dag og dei tiltak som vi er i ferd med å sette i verk, eksempelvis ny klinikk og rekruttering av tannlegespesialistar i Ålesund, er vi kome godt i gang på dette området med å få vårt eige kompetansesenter. Denne utviklinga vi er inne i nå må, etter fylkesrådmannen si oppfatning førast vidare. Det er viktig at vi som ansvarleg for den offentlege tannhelsetenesta reint faktisk tilbyr kvalitativt gode behandlingstilbud regionalt. I dette perspektivet må vi og ta inn over oss det «sørge for» ansvaret fylkeskommunane har å syte for at det er eit sikkert og forsvarlig behandlingstilbod for dei som oppheld seg i fylket, også med omsyn til spesialisttannhelsetilbod. Det vi her har gjort greie for med omsyn til offentlege utgreiingar/og statlige avgjerder basert på desse, ligg nok noko fram i tid 2020/2025 Fylkesrådmannen er likevel overtydd om, slik det går fram ovanfor, at ein alt no må starte arbeidet med å førebu oss på denne situasjonen, dvs. at vi er i posisjon når desse moglegheitene skulle opne seg. Som det går fram i saksframlegget DEL II er TkMN IKS, dvs. det odontologiske kompetansesenteret vi er deleigar i, under endring. Per i dag er det usikkert kva desse endringane vil føre til både med omsyn til investeringar, innretning på tenesteproduksjonen, trong for driftstilskott m.v.. I denne samanheng vil fylkesrådmannen m.a. peike på at styret i TkMN IKS har vedtatt å utrede framtidig drift og arealbehov for senteret. Det er liten grunn til å tru at ein konklusjon på denne utredninga, dersom den blir implementert, ikkje vil få både arbeidsmessige og økonomiske konsekvensar for vår fylkeskommune. Skulle det bli aktuelt vil fylkestinget sjølvsagt få dette spørsmålet til avgjerd.

4 Konklusjon 1. Fylkesrådmannen vil følgje opp eventuelt også intensivere arbeidet med å styrke vårt eige kompetansemiljø i den offentlege tannhelsetenesta alt innafor dei rammer fylkestinget stiller til disposisjon. 2. Fylkesrådmannen vil arbeide i samråd med sentrale styresmakter for å få etablert eit eige regionalt odontologisk kompetansesenter i Møre og Romsdal. 3. Fylkesrådmannen vil følgje nøye opp utviklinga i TkMN IKS, og løpande vurdere effekten dette har for det vi skal lever av tannhelsetilbod til våre innbyggarar. Hensyntatt ovanståande 3 punkt vil fylkesrådmannen vurdere frå kva tidspunkt Møre og Romsdal fylkeskommune eventuelt skal seie opp sin deltaking i TkMN IKS. Inntil så skjer må vi freiste å få mest mogleg effekt ut av det odontologiske kompetansesenteret vi alt er deleigar i Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt Norge IKS (TkMN IKS) DEL II Nærare om TkMN IKS TkMN IKS (Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS) er i si tid etablert av Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar. Eigarskapen i selskapet er delt mellom desse fylkeskommunane med 1/3 på kvar. Dette speglar seg og i styresamasettinga, der kvar fylkeskommune har 2 styremedlemar. Selskapets øvste organ er representantskapet, der kvar av fylkeskommunane har eitt medlem. Med bakgrunn i at selskapet er etablert i Trondheim har Sør Trøndelag 2 ordinære styremedlemar, Nord Trøndelag har nestleiar i styret og leiar i representantskapet medan Møre og Romsdal har styreleiar og nestleiar i representantskapet. Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag blir som nemnt ovanfor ein fylkeskommune/region f.o.m. 1.januar Dette er den direkte foranledning til at ein no må revidere selskapsavtalen/vedtekten vi går frå 3 til 2 eigarar. Vurdering Samanslåinga av Nord- og Sør Trøndelag fylkeskommunar til ein fylkeskommune/region frå får konsekvensar for dagens eigarskap herunder samansettinga av dei styrande organa i TkMN IKS. Årleg innskottsplikt Situasjonen i 2017 er at dei 3 eigarane kvar har innbetalt kroner i tilskott. Når ein no går frå 3 til 2 eigarar gjer påverkar ikkje dette selskapet sitt behov for driftstilskot. Fylkesrådmannen vil rå til at det samla tilskottet til selskapet blir oppretthalde, men då slik at totalbeløpet for 2017, om lag 1,8 mill. kroner for 2018 blir regulert med deflatoren i statsbudsjettet og delt likt mellom dei 2 eigarane. Dette vil bli innarbeidd i framlegget til endring av selskapsavtalen.

5 Representantskapet Representantskapet er øvste myndigheit. Kvar fylkeskommune skal ha minst eitt medlem i representantskapet. I dag er det tre representantar, etter er fire representantar ei aktuell løysing, med to representantar frå kvar av dei to fylkeskommunane. Det neste spørsmål ein må ta standpunkt til er kor stort er det ønskelig at representantskapet skal vere. Den modellen eigarane har lagt seg på så langt, er at den overordna politiske styringa av selskapet blir ivareteke gjennom representantskapet ved at fylkestinget, i vert fall i vår fylkeskommune, har vald eit fylkestingsmedlem som Møre og Romsdal fylkeskommune sin representant i representantskapet. I inneverande valperiode er dette leiaren i Kultur- og folkehelseutvalet, Marit N Krogsæter. Spørsmålet er meir, slik fylkesrådmannen ser det, kor mange medlemar skal kvar eigar ha i representantskapet. Viktig for denne vurderinga er kva behov eigaren har for politisk breidde i representasjonen og kva behov ein i tillegg er til stades for at den/dei aktuelle representantar har nokon å drøfte/samhandle med i framkant og under representantskapsmøta. Fylkesrådmannen vil rå til at ein representantskapet består av 4 medlemar. Dette vil bli innarbeidd i framlegget til endring av selskapsavtalen. Styret Styret representerer TkMN IKS utad ovanfor samarbeidspartnarar og offentlege myndigheiter, og internt i forhold til administrerande direktør. Det har frå starten av selskapet klart kome til uttrykk behov for eit profesjonelt styre i betydning at styremedlemane må vere bærarar av kompetanse selskapet har trong for. Dette gjeld sjølvsagt odontologisk kompetanse, kjennskap/kunnskap om forsking, økonomisk /juridisk kompetanse mm. I dagens styre er dette teke i vare ved at alle dei 3 fylkestannlegane og ass. fylkestannlege i «nye» Trøndelag er styremedlemar, i tillegg har selskapet ein professor frå NTNU og juridisk sjef i vår fylkeskommune som styremedlemar. Fylkesrådmannen er av den oppfatning at denne modellen for styresamansetting må vidareførast. Fylkesrådmennene er samd om at denne praksisen bør formaliserast i avtale noko som er tilrådd gjord gjennom ny 7 i samarbeidsavtalen valnemnd. Når noverande selskapsavtale/vedtekter ble inngått/laget var TkMN IKS en tallmessig liten organisasjon. Ved start av selskapet var det kun representantskap og styre ingen tilsette. Situasjonen i dag er at selskapet har om lag 40 tilsette personar likevel slik at langt frå alle er tilsett i heile stillingar. Imidlertid er situasjonen no slik at dei tilsette, dersom dei krev det, vil ha rett på styrerepresentasjon etter lov om interkommunale selskap 10. Det følgjer av 10, 8. ledd at dei tilsette i dag vil kunne krevje eitt styremedlem. IKS loven 10, 1. ledd, 2. punktum medfører at styret derfor per no må ha minimum 5 styremedlemar. Skal ein oppnå ei styresamansetning der det aktuelle kompetansebehov er dekka, er fylkesrådmannen av den oppfatning at styret må bestå av 7 medlemar, den tilsette inklusiv. Dette vil bli innarbeidd i framlegget til endring av selskapsavtalen.

6 Som nemnt ovanfor vil den reviderte selskapsavtalen bli gjeldande frå 1. januar Reint praktisk medfører dette, for representantskapet og styret, at dei 2 deltakarane frå dette tidspunkt skal ha 2 medlemar/varamedlemar kvar i representantskapet og 3 medlemar/varamedlemar i styret. Når det gjeld framlegg på styremedlemar er dette, dersom fylkestinga i Møre og Romsdal og Trøndelag sluttar seg til det, lagt til valnemnda etter avtalen 7. Det som står att er dermed å velje/supplere medlem(er) til representantskapet. Som nemnt ovanfor er vår fylkeskommunes medlem i representantskapet Marit N Krogsæter. Fylkesrådmannen legg til grunn at fylkestinget vil supplere med eit medlem til i representantskapet. I vedtaket del III vil dette bli tilrådd. Endring av selskapsavtalen kan, etter gjeldande avtale 14, berre skje dersom eigarane/deltakane gjer likelydande vedtak om avtaleteksten/selskapsavtalen. Framlegget til avtale går i si heilheit fram av forslaget til vedtak Del II. Fylkesrådmennene i Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommunar er samde om framlegget. Forslag til vedtak: DEL I Fylkestinget ber fylkesrådmannen fortsatt arbeide for at Møre og Romsdal fylkeskommune skal etablere eit eige fullverdig regionalt odontologisk kompetansesenter i fylket. DEL II Møre og Romsdal fylkeskommune vedtar ny selskapsavtale mellom Trøndelag fylkeskommune og Møre og Romsdal fylkeskommune om Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt Norge IKS slik: Selskapsavtale mellom Trøndelag og Møre og Romsdal fylkeskommuner om Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Midt-Norge IKS 1 Selskapet Tannhelsetjenestens Kompetansesenter for Midt-Norge IKS er et interkommunalt selskap opprettet med hjemmel i Lov om interkommunale selskaper. Selskapet har følgende deltakere 50 Trøndelag fylkeskommune 15 Møre og Romsdal fylkeskommune 2 Kompetansesenters lokalisering Tannhelsetjenesten Kompetansesenter for Midt-Norge IKS er etablert i Trondheim kommune. 3 Formål og ansvarsområde Selskapet skal bidra til å heve kompetansen innen den offentlige og private tannhelsetjenesten i regionen. Videre skal senteret bidra til å gi befolkningen bedre tilgang til spesialister i regionen, og en desentralisert modell skal sikre god geografisk fordeling innen regionen.

7 Senteret skal utvikle og levere tjenester med høy faglig kvalitet bl.a. på følgende områder: Spesialistbehandling og utredning Etterutdanning Rådgivning Videre- og spesialistutdanning Forsking 4 Eierandel, innskuddsplikt og fordeling av kostnader De 2 deltakerne har hver en eierandel på ½ i selskapet. Hver av deltakerne er ansvarlig for ½ av selskapets gjeld. Hver av deltakerne skal årlig betale inn kroner 2017-kroner til drifts- og utviklingsformål. Beløpet indeksreguleres årlig etter statsbudsjettets deflator for kommunal virksomhet, første gang med virkning fra 1. januar Deltakerne skal i tillegg betale for spesifikke tjenester levert av selskapet når disse ikke er forutsatt dekket i selskapets ordinære drift eller av tilskudd fra annen finansieringskilde. 5 Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av 4 medlemmer med personlige varamedlemmer, 2 fra hver eier. Representantskapet velger etter forslag fra valgnemnda, jfr. 7, styret, herunder styreleder og styrets nestleder. Representantskapet velger selskapets revisor. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. Representantskapet vedtar satser og reglement for møtegodtgjørelse til medlemmer av representantskap og styre. 6 Representantskapets møter Ordinært representantskapsmøte skal holdes første halvår innen 1. mai, og andre halvår innen 15. oktober. Ordinært representantskapsmøte første halvår skal behandle: Årsberetning og årsregnskap Rammer/innretning på økonomiplan og årsbudsjett for de påfølgende 4 år. Overordnede mål og retningslinjer for driften Valg til styret Andre saker som er forberedt ved innkallingen Ordinært representantskapsmøte andre halvår skal behandle: Årsbudsjett og økonomiplan for de påfølgende 4 år Eventuelle låneopptak Andre saker som er forberedt ved innkallingen Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til ordinært representantskapsmøte skal skje skriftlig, og minst fire uker i forkant av møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakere i selskapet. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet, og alle styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Representantskapets møter skal som hovedregel være åpne.

8 7 Valgnemnd Selskapet skal ha en valgnemnd. Denne består av fylkesrådmann i Trøndelag og fylkesrådmannen i Møre og Romsdal fylkeskommuner. Valgnemnden skal legge frem for representantskapet en omforent innstilling på eierrepresentasjonen i styret som sikrer selskapet en styresammensetning som ivaretar selskapets behov. 8 Styret Styret i selskapet består av 6 medlemmer, 3 foreslått fra hver eier. Dersom selskapet har et antall ansatte som medfører at disse etter IKS-lovens 10 kan kreve styrerepresentasjon, suppleres styret i samsvar med dette. Styremedlemmene skal, med unntak for den som valgt av og blant de ansatte, ha personlige varamedlemmer. Styremedlemmene har en funksjonstid på 4 år. Ved førstegangs valg gis dog to av styremedlemmene en funksjonstid på 3 år. Styret skal bl.a. utarbeide: Nødvendige rammer for strategi(er) Forslag til årlig budsjett Årsregnskap samt en rapport om siste års aktiviteter i selskapet. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Driften skal være tilpasset de budsjetter som årlig vedtas av representantskapet. Regnskap skal føres etter kommunale regnskapsprinsipper. Styret har videre ansvar for å følge opp de investeringer som vedtas av representantskapet. Styret ansetter daglig leder. Styret kan opprette og nedlegge stillinger innenfor gjeldende budsjett. Styret kan foreta anskaffelser innenfor vedtatt budsjett. Styret skal legge til rette for at det utarbeides kvartalsvise regnskapsrapporter. Styret har ikke myndighet til selv å oppta lån. Eventuelt opptak av lån kan avgjøres av representantskapet. 9 Daglig leder Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet og har ansvaret for at arbeidet utføres i overensstemmelse med gjeldende bestemmelser og i henhold til de vedtak som er fattet av styret. Daglig leder skal til enhver tid holde styret orientert om alle forhold av betydning for virksomheten og om økonomi og personalforhold. Vedkommende skal rapportere til styret så ofte som situasjonen tilsier det, og som styret for øvrig måtte bestemme. Daglig leder er styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. Daglig leder kan tilsette i stillinger som er opprettet av styret. Vedkommende kan inngå avtaler om anskaffelse av varer og tjenester i samsvar med vedtatt budsjett. 10 Personvern og offentlighetslova Det interkommunale selskap skal følge vanlig rutiner og saksbehandlingsregler for å ivareta personvernet. Det interkommunale selskapet skal følge offentleglova.

9 11 Låneopptak og garantistillelse Selskapet kan ta opp lån. Låneopptak må være godkjent av representantskapet i forbindelse med budsjettbehandlingen for selskapet. Selskapet gis adgang til å ta opp lån inntil en beløpsstørrelse på 15 mill kroner. Virksomheten kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. Virksomheten kan ikke selv låne ut penger. 12 Arbeidsgivertilknytning Virksomheten skal være medlem av Kommunenes Sentralforbund. 13 Pensjonsordning Ansatte skal meldes inn i Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 14 Møtegodtgjørelse Godtgjørelse for møter mv. til medlemmer av styret og representantskapet utbetales i henhold til de til enhver tid gjeldende satser og reglement for virksomheten som er vedtatt av representantskapet. 15 Endring av selskapsavtalen Selskapsavtalen kan endres ved at deltakerne gjør et likelydende vedtak om dette. 16 Uttreden Den enkelte deltaker kan fire år etter stiftelsen av selskapet tre ut av selskapet. Slik uttreden skal være varslet ett år (12 mnd.) på forhånd, jfr. For øvrig IKS-loven 30. Ved uttreden vil det ikke bli utbetalt utløsningssum. 17 Tvister Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av utgifter eller i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, skal søkes løst ved forhandlinger. Dersom forhandlinger ikke fører frem, vedtar partene Trondheim tingrett som verneting. 18 Ikrafttredelse Denne selskapsavtale avløser eldre avtale og trer i kraft fra 1. januar 2018.

10 19 Øvrige bestemmelser For øvrig gjelder den til enhver tid gjeldende lov om interkommunale selskaper. Avtalen undertegnes i tre eksemplarer, hvorav hver av partene beholder sitt. DEL III Som nytt medlem i TkMN IKS s representantskap, i tillegg til Marit N Krogsæter, vert valdt:.. Som nytt varamedlem i TkMN IKS s representantskap, i tillegg til John John Bruseth, vert vald:. Funksjonstida er ut inneverande valperiode. Ottar Brage Guttelvik fylkesrådmann Gudmund Lode juridisk sjef Vedlegg 1 Sak U Stimulering til spesialistutdanning og rekruttering av spesialistar til den offentlege tannhelsetenesta