lykkes. De er induced to take risks by a probabilistic miscalculation, skriver Pierre-Michel Menger (2006).

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "lykkes. De er induced to take risks by a probabilistic miscalculation, skriver Pierre-Michel Menger (2006)."

Transkript

1 1 Sentrale utviklingstrekk nasjonalt og regionalt i det profesjonelle kunstlivet. Hva er effekten av mulige tiltak, både politiske og andre? (foredrag på konferansen Kunsten i bristepunktet mellom bygda og verda, Førde, april, 2012). Innledning. Endring og stabilitet. Jeg er blitt bedt om å gi en oversikt over sentrale utviklingstrekk nasjonalt og regionalt i det profesjonelle kunstlivet. I tillegg forventes det at jeg skal si noe om hva som er effekten av mulige tiltak, både politiske og andre. Det er en stor og krevende bestilling; en kunne få pustebesvær av mindre. Men jeg skal gjøre så godt jeg kan og prøve å tegne et oversiktsbilde basert på min egen og andres forskning. Så får de mange kompetente tilhørerne i salen heller supplere og korrigere der de finner framstillingen misvisende eller ufullstendig. Det skal altså handle om sentrale utviklingstrekk det vil si om endringsprosesser på det profesjonelle kunstfeltet. Mange henfaller til profetisk tale og overdriver sterkt når det er snakk om samfunnsendringer. Ofte er det jo grunn til å legge større vekt på stabiliteten på tregheten i sosiale strukturer enn på endringer, også på kunstfeltet. Plus ça change, plus c est la même chose (jo mer det endrer seg, jo mer blir det av det samme), som det heter i et fransk ordtak: Stemmer det for eksempel at kunstnernes levekår er blitt forverret over tid, slik mange hevder? Og er det rett at skillet mellom høy og lav på kunstfeltet er i ferd med å forvitre, slik flere postmodernister påstår? Stemmer det at den skapende kunsten mer og mer kommer i klemme fordi kulturbyråkratiet svulmer opp? Det er jo en velkjent klage blant kulturfolk. Og har Georg Arnestad rett i sine vedvarende polemikk mot Oslo-dominansen på kunstfeltet? Stemmer det i så fall at Oslo-dominansen øker? Svarene på disse spørsmålene er ikke gitt. De fordrer grundige empiriske undersøkelser og kritisk diskusjon. Heldigvis har vi unike muligheter i Norge til å studere endringer i kunstnernes situasjon over tid. Georg Arnestad gjennomførte en grundig kunstnerkårundersøkelse for Kirke- og undervisningsdepartementet i ; Jon Ivar Elstad gjennomførte en tilsvarende, men større, undersøkelse med data fra , publisert i Vi ved Telemarksforsking gjennomførte så enda en kunstnerkårundersøkelse med data fra 2006, publisert i Det fins neppe noe annet land i verden der kunstnernes levekår er blitt så bredt og grundig undersøkt som i Norge. Og disse undersøkelsene gir oss også ganske godt grunnlag for å si noe kvalifisert om endringer over tid, ettersom iallfall noen av spørsmålene i de forskjellige spørreskjemaene er sammenlignbare.

2 2 Vi har også et ganske godt grunnlag for å uttale oss om endringer av nordmenns forbruk av kunst og kultur over tid. Statistisk sentralbyrå har gjennomført systematiske kultur- og fritidsundersøkelser helt siden tidlig på 1970-tallet. Selv om disse undersøkelsene ikke alltid opererer med gode og sammenlignbare kategorier, har vi et ganske godt grunnlag for å vurdere i hvilken grad myndighetenes forsøk på demokratisering av den høye kulturen har lykkes. Det har jeg selv prøvd å gjøre i en rapport som ble publisert av Telemarksforsking tidligere i år. I tillegg er det publisert mange solide utredninger og enkelte utmerkete doktoravhandlinger, masteroppgaver og vitenskapelige artikler som til sammen gir et brukbart grunnlag for også å si noe kvalifisert om endringer innenfor det institusjonaliserte kunstlivet. Kunstneryrket og kunstnernes arbeidsmarkeder Men før jeg går videre til utviklingstrekkene eller endringsprosessene, skal jeg si litt generelt om kunstneryrket og kunstnernes arbeidsmarkeder, slik de ser ut fra en kulturforskers synsvinkel. En rekke internasjonale studier har jo vist at tilstrømningen til kunstneryrkene har økt de seinere åra, uten at næringsgrunnlaget har økt tilsvarende. Det er imidlertid ingen nyhet at det strømmer langt flere rekrutter til kunstneryrkene enn de som kan regne med å etablere seg som varig yrkesaktive. Kunstfeltet i de fleste land er faktisk preget av en vedvarende strukturell overrekruttering. Noen kulturforskere snakker om the excess supply disease som et permanent problem. En rekke tidligere undersøkelser har også vist at mange tjener lite penger på kunstnerisk arbeid, mens noen få drar av sted med de store økonomiske gevinstene. Hvorfor strømmer så mange til kunstneryrkene selv om det er stor fare for ikke å lykkes, og selv om inntektsutsiktene er høyst usikre? Mange kunstnere er fortsatt preget av den tradisjonelle karismatiske forestillingen om at de er født til kunstnere, det vil si at de nærmest er skjebnebestemt til akkurat denne yrkeskarrieren. Kunstneres adferd er dermed ikke alltid økonomisk rasjonell på kort sikt. Noen forskere har pekt på at selv om utsiktene til økonomiske gevinster er usikre, så er det store psykologiske gevinster å hente i kunstnerisk arbeid. Andre har sammenlignet kunstnerkarrieren med et lotterispill: Den er preget av høy grad av usikkerhet. Risikoen for å tape er stor, men gevinstene til de få som lykkes, er også svært store. Som i lotterispillet er det nærmest slik at vinnerne tar alt. Noen få kunstnere oppnår store symbolske gevinster i form av høy kunstnerisk anerkjennelse. Noen oppnår også store økonomiske gevinster, helst på lengre sikt. Når så mange unge strømmer til kunstneryrkene under slike vilkår, kan det være fordi de overvurderer sine egne sjanser til å

3 3 lykkes. De er induced to take risks by a probabilistic miscalculation, skriver Pierre-Michel Menger (2006). Kunstfeltet er dessuten preget av strenge kvalitetshierarkier, ubønnhørlig seleksjon for eksempel gjennom prøvespill eller audition og sterk konkurranse. Ved inngangsporten til det profesjonelle kunstfeltet etablerer det seg dermed gjerne en talent-pool eller reservearmé av rekrutter som banker på og vil inn. Vi finner dem kanskje som studenter ved kunsthøgskoler, i deltidsjobber i helsevesenet, som kunstlærere, eller som støttepersonell ved kunstinstitusjoner. Økning i kunstnerbefolkningen Men dette foredraget skulle handle om utviklingstrekk i det profesjonelle kunstlivet om endringsprosesser. Jeg må selvsagt nøye meg med å si noe om det sosiologer har forutsetninger for å si noe om nemlig de mer institusjonelle, økonomiske, arbeidsmessige og organisatoriske endringene. Estetikken får vi overlate til kunstteoretikere og kritikere. Antall kunstnere øker altså både i Norge og andre land. Nå er det riktignok langt fra slik at alle unge ønsker å bli kunstnere, slik tesen om overrekruttering kanskje kan få en til å tro. Profesjonelle kunstnere utgjør tross alt en liten yrkesgruppe. Vi beregnet antallet til ca i Men et slikt tall har jo begrenset verdi. Det avhenger helt av hvordan man avgrenser profesjonell kunstner. Derfor har vi sett på veksten når man holder avgrensningen noenlunde konstant. Elstad og Røsvik Pedersen registrerte da en genuin vekst i antall kunstnere på % fra til Og i vår egen undersøkelse kom vi til en tilsvarende vekst altså på % - fra til Det er nok sannsynlig at denne veksten har fortsatt etter 2006, skjønt vi vet ikke om finanskrisa fra 2008 og framover kan ha virket negativt inn. I Levekårsundersøkelsen fra 2008 registrerte vi stor vekst blant filmkunstnere, skuespillere, designere og illustratører. Det hadde også vært stor vekst blant musikere og komponister, men endringer i avgrensning av utvalget kan forklare en del av denne veksten. For øvrig så det ut til å ha skjedd en feminisering av kunstnerbefolkningen. Det kunne en registrere alt fra til Og tendensen fortsatte i perioden etterpå. I 2006 nærmet andelen kvinnelige kunstnere seg halvparten (45-47 %) av kunstnerbefolkningen. Kvinneandelen hadde økt, særlig sterkt blant forfattere, fotografer, sceneinstruktører, tonekunstnere, interiørarkitekter og scenografer, ifølge våre tall. Om dette betyr en seier for likestillingen, eller snarere en svekkelse av disse kunstnergruppenes strategiske posisjon, får dere selv vurdere.

4 4 Når vi her snakker om vekst i kunstnerbefolkningen, tenker vi for øvrig bare på de som greier å etablere seg og bli medlemmer av kunstnerorganisasjoner og/eller bli kvalifisert for offentlige stipendier og lignende. Vi må huske at det i tillegg står en ganske stor reservearmé utenfor porten til det profesjonelle kunstfeltet og banker på. Omstrukturering av kunstnerbefolkningen Samtidig som antall kunstnere har vokst, har det skjedd store endringer innad i kunstnerbefolkningen særlig blant utøvende kunstnere. Når vi definerte fast ansatt og frilans på samme måte som Elstad og Pedersen gjorde i sin rapport fra 1996, kom vi til en stor nedgang fra 43 % til 19 % - i andel fast ansatte skuespillere fra til Det henger dels sammen med nedbygging av de faste ensemblene, dels med en kraftig økning i antall skuespillere. Nedgangen i andel fast ansatte var også påtakelig blant scenografer, dansekunstnere og musikere/sangere og dirigenter. Derimot var det økning i andel fast ansatte blant interiørarkitekter, filmkunstnere og populærkomponister. Det siste hang trolig sammen med at flere i disse gruppene i perioden hadde etablert egne selskap, der de selv er ansatt. Men det betyr neppe at arbeidssituasjonen deres var mye mindre usikker enn for vanlige frilansere. Færre enn før er fast knyttet til utøvende kulturinstitusjoner; flere enn før jobber med tidsavgrensete og usikre prosjekter. Alt i alt dokumenterte vår undersøkelse at flere kunstnere er tilknyttet arbeidsmarkedet på løsere måter enn før, og at flere dermed opererer under større usikkerhet. Noen forskere vurderer denne utviklingen som positiv og ser frilanskunstnere som fortropper i det nye, liberale og fleksible seinmoderne arbeidslivet; andre vurderer utviklingen som negativ og ser disse kunstnerne som marginaliserte og utnyttede arbeidstakere i et urovekkende risikosamfunn. Igjen overlater jeg til publikum å konkludere. Forverring av kunstnernes levekår? De fleste kunstnerkårundersøkelser inkludert våre egne viser at kunstnere flest har lavere inntekter enn andre folk med tilsvarende utdanning. Dette blir særlig tydelig hvis vi ser bare på de kunstneriske inntektene. Samtidig er det store forskjeller innad i, og mellom, kunstnergrupper: Visuelle kunstnere det vil si fotografer, kunsthåndverkere og billedkunstnere befinner seg nær bunnen av det kunstneriske inntektshierarkiet, mens interiørarkitekter, sceneinstruktører og skuespillere oftere befinner seg nær toppen. Inntektshierarkiet mellom kunstnergrupper har holdt seg ganske stabilt over tid. De visuelle kunstnerne utgjorde lavinntektsgrupper, og scenekunstnerne bortsett fra danserne relative

5 5 høyinntektsgrupper både i , og Men kunsthåndverkerne og de kunstneriske fotografene har byttet plass fra 1990-tallet til 2000-tallet. Mens kunsthåndverkerne kom dårligst ut på inntektsstatistikken både i og , var det i 2006 de kunstneriske fotografene som rangerte lavest. Dansekunstnerne kom også fortsatt dårlig ut i Andre scenekunstnere og særlig skuespillere og sceneinstruktører tilhørte derimot stadig toppen av inntektshierarkiet blant kunstnere. De fikk bare konkurranse fra interiørarkitektene og populærkomponistene. Men har det skjedd en forverring av kunstneres levekår over tid, slik mange kunstnere hevder? Internasjonale kunstnerpolitiske miljøer har rettet søkelyset mot den tiltakende prekariseringen av kunstnerisk arbeid. De hevder gjerne at en neoliberal arbeidsorganisering generelt har bidratt til et stadig mer deregulert arbeidsliv, preget av «korttidsengasjementer, manglende forutsigbarhet og sikkerhet og krav om fleksibilitet», som Slettemeås (2008: 3) har uttrykt det. De kunstnerpolitiske aktivistene hevder at slike tendenser kommer særlig klart til uttrykk innenfor kunstnerisk arbeid. Det er imidlertid ingenting i våre undersøkelser som tyder på at norske kunstnere generelt har hatt tilbakegang i realinntekter de siste tiåra. Som de fleste andre yrkesgrupper har de tvert om hatt realvekst. Men fattigdom kan som kjent også defineres relativt. Og det store flertall av andre yrkesaktive har opplevd en kraftig realøkonomisk vekst i samme periode. Betyr det at kunstnerne sakker inntektsmessig akterut i forhold til andre yrkesgrupper, det vil si at de har opplevd en relativ deprivasjon? Ja, slik ser det langt på vei ut. Elstad og Pedersen slo alt på 1990-tallet fast at kunstnerne som helhet hadde «sakket noe akterut i inntektsutvikling i de seineste 15 år», det vil si fra 1979/80 til Vår egen undersøkelse kan tyde på at kunstnerne fortsatt har vært utsatt for «relativ deprivasjon» etter Kunstnere generelt hadde en realvekst i kunstneriske inntekter på knapt 19 % fra 1993 til I samme periode var reallønnsveksten for den yrkesaktive befolkningen mye høyere, det vil si på vel 40 %. Men her er det store forskjeller mellom kunstnergrupper: Mens kunsthåndverkere, oversettere og filmkunstnere har hatt kraftig realvekst, har billedkunstnere, musikere/ sangere/dirigenter, sceneinstruktører og scenografer stått nærmest stille når det gjelder inntektsutvikling. Og skuespillerne (inkludert dukkespillerne) har hatt en klar realnedgang i kunstneriske inntekter på 8 % i samme periode.

6 6 Hvordan kan man forklare disse forskjellene i inntektsutviklingen til de ulike kunstnergruppene? Tilstrømningen av nye rekrutter til kunstområdet er etter alt å dømme en viktig faktor. Mens antall kunsthåndverkere nominelt har økt ganske moderat fra 1994 til 2006 (fra 550 til 663), har antall billedkunstnere økt mer (fra 1580 til 1952). Den økte konkurransen mellom de mange billedkunstnerne kan ha bidratt til å holde inntektsutviklingen på et moderat nivå, mens lavere tilstrømning til kunsthåndverkeryrket kan ha bidratt til mindre konkurranse og relativt høyere inntektsnivå. Det er også sannsynlig at realnedgangen i kunstneriske inntekter for skuespillere (og dukkespillere) henger sammen med den sterke tilstrømningen av nye rekrutter til dette kunstfeltet: Antall skuespillere (og dukkespillere) ble mer enn doblet fra om lag 450 til nesten 950 i perioden I samme periode gikk andelen fast ansatte skuespillere/ dukkespillere som nevnt ned fra 43 % til 19 %. Få nye faste stillinger førte dermed til at status som frilansskuespiller ble langt mer vanlig enn tidligere. Samtidig ble riktignok arbeidsmarkedet for skuespillere utvidet: Flere fikk oppdrag innenfor de nye TV-mediene. Også Den kulturelle skolesekken har medført en utvidelse av arbeidsmarkedet særlig for frilansere. Likevel er det, på grunn av veksten i antall skuespillere, både fra utenlandske og norske skuespillerutdanninger, fortsatt trangt på dette arbeidsmarkedet. Men det er særlig frilansere som har vansker. Fast eller varig ansatte skuespillere ved institusjonsteatrene har derimot hatt en solid realinntektsvekst fra 1993 til I følge tall fra Norsk teater- og orkesterforening har reallønnen til fast ansatte skuespillere med 12 års ansiennitet vokst med mellom 50 og 60 % fra 1993 til 2006, altså klart mer enn for folk flest (40 %). Konklusjonen må likevel bli at inntektsforskjellene blant kunstnere er ganske stabile over tid, og at lavinntektsproblemene til noen kunstnergrupper ser ut til å være nærmest kroniske. Det er særlig tre forhold som ser ut til å ha betydning for utviklingen av kunstnernes inntekter, nemlig (1) den generelle kjøpekraften i befolkningen; både høy- og lavkonjunkturer påvirker etterspørselen etter kunst, (2) graden av offentlig subsidiering av de forskjellige kunstnergrupper; kunstnere som er ansatt ved tungt offentlig subsidierte kulturinstitusjoner, har gjerne høyere lønn, og til slutt (3) tilstrømningen og dermed ofte overrekrutteringen til de ulike kunstneryrkene; inntektene presses gjerne ned hvis det er mange om beinet.

7 7 Avinstitusjonalisering og reinstitusjonalisering Jørgen Langdalen, Christian Lund og jeg utga en rapport på slutten av 1990-tallet, der vi forsøkte å sette ord på tendensen til avinstitusjonalisering innenfor kunstlivet. Vi så da for oss en kraftig omlegging fra et sterkt institusjonalisert til et mer prosjektorganisert kunstliv. I rapporten fra 1999 pekte vi blant annet på at det alt da hadde skjedd en kraftig vekst i kunstnerbefolkningen og at svært mye av nyrekrutteringen [var] kommet på frilansområdet. Det var blitt mer vanlig med midlertidig kontrakter ved teatrene, og mange unge med kunstutdanning fra utlandet starter opp som frilansere og prosjektmakere når de kommer hjem. Utøvende kunstnere pendlet mer ubesværet enn før mellom seriøse institusjoner og kommersielle oppdrag, skrev vi. Og offentlig støtte ble oftere gitt i form av tidsavgrenset prosjektstøtte. Denne beskrivelsen fanget nok opp noen viktige endringstendenser på det profesjonelle kunstfeltet. Når det nå går mot nedlegging av den hederskronte garanterte minsteinntekten for kunstnere til fordel for langtidsstipendier, kan det ses som uttrykk for samme generelle tendens. Men utviklingen etter 1990-tallet har vært mer mangetydig. Det institusjonaliserte kulturlivet står fortsatt svært sterkt i Norge. Og de frie, risikofylte, midlertidige og tidsriktige prosjektene strever også gjerne tungt for å bli permanente institusjoner med fast post på statsbudsjettet, slik at de kan ansette egen regnskapsfører og markedsføringsagent og dermed avlaste de frie kunstnerne for slikt trivielt, men nødvendig arbeid. Støtteordningen til fri scenekunst ble som kjent tilpasset det nye avinstitusjonaliserte, eksperimentelle, midlertidige og urbane prosjektteateret på slutten av 1990-tallet. Men noen dilemmaer kom fort til syne: Et tradisjonelt gruppeteater som Grenland friteater måtte finansieres på annen mer permanent måte. Snart ble det også innført en egen støtteordning for et utvalg kunstnerisk levedyktige og prestisjetunge prosjekter som hadde behov for mer langsiktig støtte. Den såkalte basisfinansieringsordningen for fri scenekunst ble innført fra Vi ser at avveiningen mellom etablerte institusjoner og frie, midlertidige prosjekter er et vedvarende kulturpolitisk dilemma. Men de etablerte institusjonene har gjennom åra blitt utsatt for hard og vedvarende kritikk fra talsfolk for det frie feltet: De er blitt karakterisert som tunge, populistiske, ineffektive og konservative. Mange innenfor norsk kunstliv har advart mot en tiltakende byråkratisering av kunstlivet, der kulturbyråkrater og markedsførere skyver den kreative kunsten til side innenfor institusjonene. En undersøkelse som kulturøkonomene Løyland og Ringstad (2002) har gjort

8 8 av norske institusjonsteatre for perioden 1974 til 1999, gir et visst grunnlag for en slik bekymring. De viste at andel administrativt ansatte ved institusjonsteatrene hadde økt fra 15 % i 1974 til 30 % i Ettersom andel teknisk personale holdt seg nokså konstant, må andelen kunstnerisk personale ha blitt relativt redusert. Løyland og Ringstad (2002:91) fant imidlertid at det hadde skjedd en betydelig effektivitetsreduksjon ved institusjonsteatrene i denne perioden, og at den driver kostnadene oppover. Men innebærer en økning i andel administrativt ansatte nødvendigvis at teatrene blir byråkratisert at teateret mer og mer blir underlagt en administrativ og markedsorientert logikk? Sigrid Røyseng (2007) har skrevet en utmerket doktoravhandling om Det Norske Teatret. Hun konkluderer der med at trass i styrking av det administrative apparatet så er økonomisk-administrative hensyn underordnet de kunstneriske ved dette teateret. Om dette gjelder mer generelt, er vanskelig å si. Sentrum-periferi At kunstlivet er sentrumsdominert, er det ingen tvil om. Slik er det i Norge; slik er det også i de fleste andre land: De største og tyngste kulturinstitusjonene er lokalisert til hovedstaden; det samme gjelder de fleste kunstnerne, de viktigste kulturfinansierings-institusjonene, de tyngste kulturpolitikerne, de mektigste kunstsakkyndige portvokterne og de strategisk viktigste nettverkene. Skal man lykkes som kunstner, lønner det seg således ofte å dra til sentrum. Og er man en ganske vellykket kunstner ute i periferien, drar man iallfall ofte til hovedstaden på besøk. Men sentrumsdominansen i kulturlivet kan også medføre en slags selvtilfreds blindhet for kunstlivet utenfor hovedstaden en blindhet som grenser til uproduktivt innavl. Det gir noen ganger kulturlivet i distriktene mulighet til å slå tilbake, til å etablere kreativ motmakt. Noen optimistiske kulturteoretikere hevder dessuten at motsetningen mellom sentrum og periferi er ferd med å bli overvunnet i det seinmoderne samfunnet. Ny informasjonsteknologi og bedre kommunikasjonsmuligheter skulle ut ifra dette bety at å bo i periferien ikke lenger var noe handikapp for en kunstner. Derfor skulle man kanskje tro at den sterke veksten i antall kunstnere hadde ført til at flere hadde bosatt seg i distriktene de seinere åra. Men sentraliseringen av kunstnerbefolkningen ser ut til å ha holdt seg ganske stabil over tid, iallfall fra 1980 til I vår kunstnerkårundersøkelse fra 2006 fant vi at knapt halvparten (47 %) av de profesjonelle kunstnerne var bosatt i Oslo eller Akershus. Bare ca 20 % av befolkningen for øvrig bodde i samme område. Andel kunstnere i Osloregionen lå på omtrent samme nivå i begge de to

9 9 tidligere undersøkelsene. Kunstnere trekker altså stadig mot sentrum, blant annet fordi det er der de finner de viktigste arbeidsmulighetene og nettverkene. Men det er lett å se noen mottendenser, som ennå ikke gjør seg tungt gjeldende som statistiske trender, men som kan få betydning på lengre sikt. Et slikt tegn er at Kunsthøgskolens tilnærmede monopol på utdanning av kunstnere er brutt. Det virker som om mye av vitaliteten i norsk billedkunstliv nå kommer fra akademier utenfor Oslo. Og ved opprettelsen av de statlige skuespillerutdanningene i Verdalen og i Fredrikstad har også Teaterhøgskolen i Oslo tapt sitt profesjonsmonopol på utdanning av skuespillere. Vitaliteten i noen regionale filmskapermiljøer viser også at sentrumsdominansen utfordres. Demokratisering av kulturen Hvordan har så folks forbruk av kunst utviklet seg de siste tiåra? Går folk oftere på teater, kunstutstilling, opera eller konserter enn før? Og er de sosiale forskjellene når det gjelder forbruk av kunst blitt bygd ned etter års målrettet kulturdemokratiseringspolitikk? Jeg har prøvd å undersøke disse spørsmålene, basert på kulturpolitiske dokumenter og foreliggende kulturstatistikk, i en rapport som ble publisert tidligere i år. I gårsdagens Aftenposten kunne vi lese at publikum svikter kunstmuseene. Flere av dem har hatt nedgang i besøket de seinere åra. Aftenpostens tall stemmer sikkert, og vi kan lure på hvorfor. Kan det skyldes dårlig markedsføring? Kan det skyldes de kulturpolitiske konfliktene knyttet til utbygging av sentrale kunstmuseer? Kan det skyldes rent kunstneriske tendenser innenfor samtidskunsten, som et bredere publikum vender ryggen til? Jeg har selv stått i lange køer utenfor andre europeiske kunstmuseer, så jeg tror knapt at det skyldes en generell mangel på kunstinteresse blant publikum verken i Norge eller andre europeiske land. Og ser vi på de mer langsiktige og generelle trendene, finner vi ingen påtakelig nedgang i folks besøk på offentlige kulturaktiviteter i Norge. SSBs tall viser at andelen av befolkningen som deltar i offentlige kulturaktiviteter, har økt på noen kulturområder fra 1991 til 2008 (jf. kino, teater/musikal/revy, konserter og ballett- og danseforestillinger), mens den har endret seg lite på andre områder. Men ingen kulturområder har hatt påtakelig nedgang i deltakelse i perioden 1991 til Hva så med de sosiale forskjellene? Så vidt jeg kan se, har ikke kulturpolitikerne nådd særlig langt med sine forsøk på å demokratisere kulturen. Den foreliggende kulturstatistikken viser at nordmenns kulturbruk fortsatt i høy grad er systematisk differensiert etter sosiale bakgrunnsfaktorer, særlig ut ifra utdanningsnivå, yrkesstatus, alder og bosted, men også ut

10 10 ifra kjønn. Det er ingen generell tendens til at disse forskjellene forsvinner, selv om det har skjedd og skjer viktige endringer på enkelte kulturbruksområder og innenfor enkelte sosiale sjikt. Forskjellen mellom de med lav og de med høy inntekt er for eksempel blitt mindre når det gjelder besøk på teater/musikal/revy, kunstutstilling og kino. Forskjellen mellom de med høyt og lavt utdanningsnivå er blitt mindre når det gjelder besøk på teater/musikal/revy og konserter. Det kan bety at gapet mellom høy og lav generelt er blitt litt mindre på disse feltene. Men ettersom foreliggende kulturstatistikk ikke gir mulighet for å skille klart mellom høy- og lavkulturelle uttrykk innenfor disse kategoriene kulturbruk over tid, er det vanskelig å trekke entydige konklusjoner. Flere tegn tyder imidlertid på at sosiale forskjeller består når vi opererer med mer fininndelte kategorier over kulturkonsum, for eksempel når vi skiller tydeligere mellom ulike musikksjangre enn det SSB tidligere har pleid å gjøre. Vi ser imidlertid at folk med høy utdannings- og yrkesstatus har et bredere kulturkonsum enn før. Mange er storforbrukere både av tradisjonell høykultur (altså kunst) og populærkultur. De leser både Dag Solstad og Anne Karin Elstad; de går både på klassisk konsert og på countrykonsert. De er altså mer kulturelt altetende omnivore enn tidligere tiders kultureliter. Det kan også være tegn til at den tradisjonelle høykulturen det vil si de forskjellige kunstartene får en mer marginal stilling i elitens kulturkonsum. De blir én subkultur blant flere. Kultur og næring Fra en kulturpolitisk synsvinkel og kanskje særlig fra en regional kulturpolitisk synsvinkel er det kanskje koplingen mellom kultur og næring som har vært det mest påtakelige og synlige utviklingstrekket i norsk og internasjonalt kulturliv de seinere åra. Den retoriske koplingen mellom kultur og næring, kreative industrier, kulturelt entreprenørskap, kulturbasert næringsliv og/eller opplevelsesøkonomi har flømmet over oss nesten som en kulturpolitisk tsunami det siste tiåret med Richard Florida i spissen som Moses i den regionale ørkenen. Jeg skal ikke gå nærmere inn på dette temaet her, ettersom Sigrid vil snakke om det seinere i dag. Jeg minner likevel om at denne kultur- og næringsretorikken bør skrives inn i en videre instrumentell kulturpolitisk retorikk, der kunst- og kulturlivet søker politisk legitimitet på andre samfunnsfelt enn sitt eget. Argumenter om at kunst og kultur kan bidra til å redde utsatte lokalsamfunn, fremme turismen, bedre folkehelsen eller bidra til bedre skoleprestasjoner, har samme retoriske form. Jeg skal ikke her ta stilling til sannhetsgehalten i slike teorier, bare minne om at de ofte reiser noen metodiske problemer som en del utredere ikke tar tilstrekkelig alvorlig. Men det er ingen tvil om at denne typen instrumentell retorikk

11 11 kan utløse offentlig kulturstøtte, både til regionale og lokale kulturtiltak og til utredere på jakt etter oppdrag. Akademisering En påtakelig tendens til akademisering eller teoretisering er et siste utviklingstrekk som det er grunn til å merke seg innenfor det profesjonelle kunstlivet. Det er særlig tydelig innenfor deler av billedkunsten, men kommer også til syne blant avantgardekunstnere på andre kunstområder. Dette er vel en utvikling som kan føres helt tilbake til Marcel Duchamp, den store inspiratoren til moderne konseptkunst, som levde fra 1887 til Vi ser iallfall i dag at mange kunstnere omtaler sine kunstneriske prosjekter ikke primært som estetiske prosjekter, men ofte mer som forskningsprosjekter. Noen billedkunstnere henter villig vekk inspirasjon fra moderne kulturteori og -forskning ofte på en så kompleks måte at vi kulturforskere ikke skjønner stort av det de produserer. Det er i tråd med denne utviklingen når statlige myndigheter fra 2003 opprettet et eget Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid. På programmets nettsider heter det: Stipendiatprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgrads-programmer [altså PhD-programmer ved universiteter og høgskoler]. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis. Dette er sikkert vel og bra og jeg ønsker det kunstneriske stipendprogrammet lykke til. Men her er det nærliggende å trekke en parallell til kultur- og næringsretorikken: Kunstfeltet søker legitimitet utenfor sitt eget felt, det være seg det økonomiske feltet eller det akademiske feltet. Noen vil tolke dette som et tegn på kunstnerisk krise. Effekten av kunst- og kunstnerpolitiske tiltak Min oppdragsgiver har også bedt meg si noe om effekten av kulturpolitiske tiltak på kunstfeltet. Det er vanskelig. Ofte vil jo vi forskere peke på at kulturpolitikk ofte har preg av tom retorikk, og at kulturpolitiske tiltak primært har helt andre virkninger om noen virkninger enn de som politikerne framfører offentlig. Men jeg tror tross alt at norsk kunst- og kunstnerpolitikk står seg ganske godt sammenlignet med tilsvarende politikk i andre, sammenlignbare land. I Norge har vi bygd ut relativt sjenerøse offentlige støtteordninger for å kompensere for at mange kunstnere har vansker med å oppnå en rimelig inntekt fra markedet. Men vi vet at den offentlige støtten ikke alltid virker etter målsetningene. Internasjonale erfaringer har vist at noen støtteordninger på dette feltet har hatt utilsiktede, negative

12 12 virkninger. Det klassiske eksempelet er den hollandske BKS-ordningen. Den ga billedkunstnere støtte på svært sjenerøse vilkår og førte til en voldsom vekst i antall billedkunstnere i Nederland fra 1960 til Et hovedvilkår var at myndighetene skulle motta de kunstverkene som ble produsert, med sikte på offentlig utsmykning. Resultatet var blant annet «uoverstigelige problemer når det gjaldt lagring og konservering», som Raymonde Moulin (1992: 374) har uttrykt det. Den franske arbeidsledighetstrygden eller ventelønnen for utøvende kunstnere og andre sysselsatte på det utøvende feltet er også blitt grundig kritisert for utilsiktede, negative virkninger. Denne ordningen er åpenbart blitt utnyttet i strid med formålet både av scenekunstkompanier, utøvende kunstnere og teknisk personale. Planen om å opprette en norsk Skuespiller- og danseallianse er åpenbart inspirert av den franske modellen, selv om den svenske og norske varianten er nokså forskjellige fra den franske. I hvilken grad norsk kunstnerstøtte har hatt lignende utilsiktede, negative virkninger, har vi ikke systematisk kunnskap om. I norsk kulturpolitisk debatt kan man imidlertid tidvis høre stemmer som hevder at myndighetene «syr puter under armene» på kunstnerne, altså at kunstnere i for høy grad «lever på» offentlig støtte, og at avhengigheten av det offentlige øker. Er det noe i det? Jeg finner lite grunnlag i foreliggende kulturforskning for påstander om at myndighetene «syr puter under armene» på norske kunstnerne. Det er for det første bare en liten minoritet blant de profesjonelle innenfor de fleste kunstnergrupper som til enhver tid mottar GI eller stipend. Og ser vi på sammensetningen av kunstnernes kunstneriske inntekter, slik det framgår av Levekårsundersøkelsen, er det gjennomgående markedsinntektene og ikke den offentlige støtten som dominerer. Generelt henter kunstnerne mer enn 83 % av de kunstneriske inntektene fra markedet og vel 13 % fra garantiinntekter eller stipendier. Resten, knapt 4 %, var vederlagsmidler. Nå kan man kanskje hevde at myndighetene «syr puter under armene» på utøvende kunstnere som er ansatt ved offentlig subsidierte kulturinstitusjoner (teatre, orkestre osv.), ettersom en hoveddel av støtten til slike institusjoner nettopp går til lønn til ansatte. Men i så fall burde man også si at myndighetene «syr puter under armene» på en rekke andre offentlig ansatte for eksempel på forskere ved universiteter og høyskoler. Det er også tvilsomt om kunstnerne er blitt mer avhengige av offentlig støtte med åra. I alle fall har GI som hittil har vært den største stipendordningen for norske kunstnere tapt verdi i forhold til både den generelle reallønnsøkningen i yrkesbefolkningen og kunstnernes realinntektsutvikling fra 1993 til 2006: Mens reallønnen for folk flest har økt med 40 %, har verdien av GI bare økt med 13 %.

13 13 Men nå er som nevnt Den garanterte minsteinntekten til kunstnere etter alt å dømme på vei ut, til fordel for langsiktige, men tidsavgrensete stipendordninger. Et viktig symbol på den sosialdemokratiske orden i norsk kunstnerpolitikk synger altså på siste verset. Jo, det er tross alt noe som endrer seg i norsk kunstpolitikk. Takk for oppmerksomheten.

Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen?

Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? 1 Per Mangset: Kan kunstnerpolitikken redde kunstnerne fra fattigdomsfellen? (foredrag for nordiske kulturadministratorer, Konstnärsnämnden, Stockholm, 17-10-13, litt revidert manus) Innledning Kan kunstnerpolitikken

Detaljer

Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige

Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige 1 Kunstnerpolitikk og kulturøkonomi i Norge og Sverige Introduksjon Jeg vil først takke for at jeg er blitt invitert hit for å snakke om kunstnerpolitikk og kulturøkonomi, tema som jeg har arbeidet med

Detaljer

Hvorfor blir norske kunstnere fattigere?

Hvorfor blir norske kunstnere fattigere? 1 Hvorfor blir norske kunstnere fattigere? Introduksjon for Myndigheten for kulturanalys og Norsk kulturråd, 2. desember 2015, i Kulturrådets lokaler. Introduksjon. Hvorfor blir kunstnerne fattigere i

Detaljer

Kunstnerundersøkelsen 2013

Kunstnerundersøkelsen 2013 Kunstnerundersøkelsen 2013 Kunstnernes inntekter Revidert utgave MARI TORVIK HEIAN, KNUT LØYLAND OG BÅRD KLEPPE TF-rapport nr. 350 2015 Tittel: Kunstnerundersøkelsen 2013 Undertittel: Kunstnernes inntekter

Detaljer

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder:

NTO 11. desember 2013. Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: NTO 11. desember 2013 Vi viser til e-post fra TeaterTanken av 25. november som lyder: Regjeringen vil prioritere det frie feltet og frilansere. Vi anser dette som et lykkelig resultat av en klar anbefaling

Detaljer

Mer kulturelle enn nordmenn flest

Mer kulturelle enn nordmenn flest Mer kulturelle enn nordmenn flest Oslo-folk har et bedre kulturtilbud sammenlignet med andre store byer og landet totalt, og dette er de flinke til å benytte seg av. Interessen er også størst her. Flere

Detaljer

Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014

Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no. Oslo, 15. august 2014 Utredning om kunstnerøkonomi Attn: Utredningsleder Vigdis Moe Skarstein E-post: postmottak@kud.dep.no Oslo, 15. august 2014 Utredning av kunstnerøkonomien - Innspill fra Skuespiller- og danseralliansen

Detaljer

KUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006

KUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006 KUNSTNERNES AKTIVITET, ARBEIDS- OG INNTEKTSFORHOLD, 2006 Av Mari Torvik Heian, Knut Løyland og Per Mangset Rapport nr 241 Revidert utgave 2008 Telemarksforsking-Bø FORORD Denne rapporten dokumenterer

Detaljer

Nordmenn blant de ivrigste på kultur

Nordmenn blant de ivrigste på kultur Nordmenn blant de ivrigste på kultur Det er en betydelig større andel av befolkningen i Norge som de siste tolv måneder har vært på kino, konserter, museer og kunstutstillinger sammenlignet med gjennomsnittet

Detaljer

Kulturkonsum i krisetider Av prosjektleder Anne-Britt Gran

Kulturkonsum i krisetider Av prosjektleder Anne-Britt Gran Kulturkonsum i krisetider Av prosjektleder Anne-Britt Gran Hva skjer med kulturforbruket i økonomiske krisetider? Fagmiljøet på Kultur og ledelse på Handelshøyskolen BI har i forbindelse med forskningsprosjektet

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking

Evaluering av Kunstløftet. Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Evaluering av Kunstløftet Ole Marius Hylland, Telemarksforsking Utgangspunkt fra Kulturrådet Et todelt mål ved evalueringen: vurdere hensiktsmessigheten ved Kunstløftet som en arbeidsform for å realisere

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt

1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt Kultur- og mediebruk i forandring Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1. Kulturtilbud og kulturbruk generelt 1.1. Tilgang til kulturtilbud For å kunne bruke ulike kulturtilbud, er det viktig at det fins

Detaljer

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi

Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Kulturdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: 15/424 074-15 OL 8. mai 2015 Høring - Utredning om kunstnerøkonomi Vi viser til Kulturdepartementets høringsbrev av 11. februar 2015. MFO er i hovedsak tilfreds

Detaljer

Hva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo

Hva menes egentlig med. «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Hva menes egentlig med «Museer som flerkulturell arena» Per B. Rekdal Tidl. Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo OBS! Det som følger er grove generaliseringer som er ment å nyansere om veldig banale

Detaljer

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 09/13 SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd 1 Høy andel sysselsatte sammenliknet med andre land 2 Halvparten av sysselsettingsveksten

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014.

Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014. Til KULTURUTREDNINGEN 2014 Norske Billedkunstnere setter stor pris på anledningen til å komme med innspil til Kulturutredningen 2014. Vi vil også nevne at Norske Billedkunstnere har vært en pådriver for

Detaljer

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive

Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Mosjon etter alder, kjønn og utdanning Gammel og ung alle er mer fysisk aktive Alder er ingen hindring for å trene. Alle mosjonerer mer enn før, og særlig gjelder det for ungdom mellom 16 og 19 år. I denne

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer

Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer 17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012

Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 II TEKST MED OPPGAVER Kreative yrker Joacim Lund, Aftenposten 8. desember 2012 Før i tiden var idealet i arbeidslivet å være lojal og utholdende. Premien var trygghet, gullklokke og god pensjon. I dag

Detaljer

Fremtidens arbeidsmarked

Fremtidens arbeidsmarked Fremtidens arbeidsmarked Nils Martin Stølen Statistisk sentralbyrå Konferanse om internasjonal rekruttering i et strategisk perspektiv, BI 26. oktober 2015 Omfang og sammensetning av innvandring har stor

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling

Detaljer

Kategori Kilde År Vekting 1 KUNSTNERE 1a Kunstnertetthet Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 5 % 1b Kunstnermangfold Medlemsregister fra 1 kunstnerorganisasjoner 213 2,5 % 1c Tildelinger fra

Detaljer

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015 ØSMÅL TIL DE POLITISKE PATIENE I BEGEN VED VALGET 2015 Hva mener dere er de viktigste tiltakene for at samtidskunstens legitimitet og status i samfunnet blir hevet? Kristelig Folkeparti () ønsker å prioritere

Detaljer

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015 ØSMÅL TIL DE POLITISKE PATIENE I BEGEN VED VALGET 2015 Hva mener dere er de viktigste tiltakene for at samtidskunstens legitimitet og status i samfunnet blir hevet? Kristelig Folkeparti () ønsker å prioritere

Detaljer

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09

Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Endringsprosesser i frivillige organisasjoner, innlegg på brukerkonferanse, Oslo 31.08.09 Jeg skal i mitt innlegg gi et bilde av sentrale endringsprosesser som vi har sett innenfor norsk frivillig sektor

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram.

2.3 Bedømmelseskomiteen kan be om at det oppnevnes en eller flere spesialsakkyndige for å vurdere deler av det materiale en søker har lagt fram. RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV KOMPETANSE VED TILSETTING ELLER OPPRYKK I UNDERVISNINGS- OG FORSKERSTILLING VED NORGES MUSIKKHØGSKOLE (fastsatt av styret 8. mars 2013) 1. Innledning Retningslinjene gjelder

Detaljer

Høykonjunktur på boligmarkedet:

Høykonjunktur på boligmarkedet: Økonomiske analyser 5/21 : Unge er ikke blitt presset ut * Arne Andersen Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang ville se sin sjanse til en rimelig

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Kunstnere i byråkratisk jernbur?

Kunstnere i byråkratisk jernbur? Kunstnere i byråkratisk jernbur? Kunstnerisk arbeid i utøvende kunstinstitusjoner Bård Kleppe, Per Mangset og Sigrid Røyseng TF-rapport nr. 262 2010 Tittel: TF-rapport nr: 262 Forfatter(e): År: 2010 Gradering:

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

"Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Kunstens autonomi og kunstens økonomi Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep., 0030 Oslo. postmottak@kud.dep.no Oslo, 14.05.2015 "Kunstens autonomi og kunstens økonomi" Utredning om kunstnerøkonomien høringssvar fra Norsk Billedhoggerforening

Detaljer

Kulturelt entreprenørskap nye muligheter i nedgangstider? Foredrag på Førde-konferansen 2009 2.-3. juli, 2009

Kulturelt entreprenørskap nye muligheter i nedgangstider? Foredrag på Førde-konferansen 2009 2.-3. juli, 2009 1 Kulturelt entreprenørskap nye muligheter i nedgangstider? Foredrag på Førde-konferansen 2009 2.-3. juli, 2009 Introduksjon Vi er alle skjønt enige om at kunst og kultur i bunn og grunn er goder som alle

Detaljer

TELEMARKSFORSKING-BØ

TELEMARKSFORSKING-BØ TELEMARKSFORSKING-BØ Mari Torvik Heian, Knut Løyland og Per Mangset: Kunstnernes aktivitet, arbeids- og inntektsforhold, 2006 Telemarksforsking-Bø 2008 Rapport nr. 241 ISBN 978-82-7401-262-2 ISSN 1501

Detaljer

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk

Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert

Detaljer

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET ambisiøst og tilstede for kunstens egenart og samfunnsmessige betydning. STRATEGISK PLAN 2014-2020 Hilde Marstrander - Kirkenes 69 43 37 N 30 02 44 E - Avgangsutstilling Bachelor

Detaljer

BILLEDKUNST TEMA. Levekår 2008

BILLEDKUNST TEMA. Levekår 2008 Levekår BILLEDKUNST TEMA Levekår 2008 Ansvarlig redaktør: Ingvill Henmo Redaksjonssekretær: Line Ruud Ørslien Redaksjonsråd: Halvor Haugen, Janicke Iversen, Samir M kadmi, Nina Schjønsby og Beate Petersen

Detaljer

Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er

Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er Velkommen til Undersøkelse om kunstneres inntekter 2013 Svarene dine vil lagres automatisk underveis. Dersom du må avbryte prosessen før du er ferdig med spørreskjemaet, vil de svarene du har lagt inn

Detaljer

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo De beste virksomheter i verden har tydelige svar på livets store spørsmål. De fleste andre har rikelig med svar på livets små spørsmål, men ikke på de

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014.

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 05.02.2014. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene

Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Offentlige virkemidler til kulturnæringene: Har de noen effekt på kulturnæringene? Presentasjon basert på rapporten: To mål to midler: Økt kunnskap om virkemidler for kulturnæringene Utarbeidet av Oxford

Detaljer

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI

postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS AUTONOMI OG KUNSTENS ØKONOMI UKS UNGE KUNSTNERES SAMFUND 1921 Kulturdepartementet Postboks 8030 0030 Oslo postmottak@kud.dep.no Oslo, 6. mai 2015 HØRINGSSVAR FRA UNGE KUNSTNERES SAMFUND UTREDNING OM KUNSTNERØKONOMI / RAPPORTEN KUNSTENS

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere

// Notat 2 // 2014. Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere // Notat 2 // 2014 Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Sysselsetting og arbeidsledighet blant ungdom og innvandrere Av Johannes Sørbø Innledning Etter EU-utvidelsen i 2004 har

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Dok. ref. Dato: 08/670-14/SF-422, SF-711, SF-902//CAS 08.05.2009 Anonymisert versjon av uttalelse i sak om vilkår om norsk personnummer og bostedsadresse for å bli kunde i bank Likestillings- og diskrimineringsombudet

Detaljer

UHRs representantskapsmøte, 27.5.09 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet: Kunstutdanninger organisert utenfor kunsthøgskolene

UHRs representantskapsmøte, 27.5.09 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet: Kunstutdanninger organisert utenfor kunsthøgskolene UHRs representantskapsmøte, 27.5.09 Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet: Kunstutdanninger organisert utenfor kunsthøgskolene Elin Nesje Vestli Rektor Høgskolen i Østfold 1 Kunstutdanninger utenfor

Detaljer

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012

Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Manpower Work Life Rapport 2012 DRØMMEJOBBEN 2012 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber er det nordmenn drømmer mest om? INGENIØR ER DEN NYE DRØMMEJOBBEN Det er en jevn

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse

Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse 1 Per Mangset og Mari Torvik Heian Kunstnerpolitikk og kunstnerøkonomi. En komparativ skisse Paper til Den tredje nordiske konferansen i kulturpolitikkforskning, Bø, 23.-24. august, 2007. Innledning Kunstnere

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Statsråd Torbjørn Røe Isaksens møte med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, 19. mai 2014.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksens møte med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, 19. mai 2014. Statsråd Torbjørn Røe Isaksens møte med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, 19. mai 2014. AD UNDAS Solaris korrigert, Den Norske Opera & Ballett 10. -13 oktober 2013, Operahøgskolen

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det

Detaljer

Inntektsundersøkelsen og betydningen av frilanser

Inntektsundersøkelsen og betydningen av frilanser Kulturdepartementet v/ avdelingsdirektør Tore Aas-Hansen Oslo, 8. mai 2015 Vi viser til høringsbrev og oversender herved våre kommentarer til utredningen. Norsk Skuespillerforbund mener utvalget har gjort

Detaljer

Tilskuddsordninger musikk

Tilskuddsordninger musikk Tilskuddsordninger musikk Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke, seksjon for kunst og kultur Tine Rude, rådgiver tine.rude@bergen.kommune.no 22. januar 2013 Støtteordninger profesjonell virksomhet

Detaljer

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte.

Først skal vi se på deltakelsen i frivilligheten: hvor mange deltar og hvor ofte. 1 Frivillighet Norge har utført to undersøkelser for å få vite mere om den frivillige innsatsen, motivasjonen for å gjøre frivillig innsats og hvilke forventninger organisasjonene selv og publikum har

Detaljer

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen Oppsummering Musikkutstyrsordningen mener at vel så viktig som stipender er tiltak som direkte stimulerer til utøvelse av kunstnerisk

Detaljer

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE

Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE Veien videre Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter BÅRD KLEPPE TF-notat nr. 18/2011 TF-notat Tittel: Veien videre. Kandidatundersøkelse blant tidligere kunststudenter TF-notat nr: 18/2011

Detaljer

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.»

«Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» 044-049 09.02.04 14:05 Side 2 «Det påtagelige fraværet av kvinnelige regissører, etc.» Hans Petter Blad Det er svært få kvinner som regisserer spillefilm i Norge. For å bøte på dette problemet har det

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201002034 : E: 243 B50 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 06.12.2010 70/10 DEN KULTURELLE

Detaljer

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende)

Figur 1: Drømmejobb blant alle respondenter (ansatte, studenter, arbeidssøkende og selvstendig næringsdrivende) Manpower Work Life Rapport 2011 Drømmejobben 2011 Alle vil ha drømmejobben. Men hva betyr det i dag og hvilke typer jobber drømmer nordmenn hovedsakelig om? Manpower Work Life har i flere år studert forandringene

Detaljer

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015

Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 Studentparlamentets arbeidsprogram for 2014/2015 1.0 Fag- og forsking: 1.1 En akademisk og faglig mentorordning som er tilgjengelig for alle laveregradsstudenter skal eksistere på universitetet. 1.2 Det

Detaljer

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21.

Kulturdepartementet. Høringsnotat. Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk. Høringsfrist 21. Kulturdepartementet Høringsnotat Forslag om å innføre en ny støtteordning for kvalitetsjournalistikk Høringsfrist 21. november 2013 1 Innledning Store strukturelle endringer har preget mediebransjen de

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014

Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Arbeidsmarkedsundersøkelsen 2014 Sammendrag av hovedfunn Spørsmål kan rettes til Seksjon for utredning og kvalitetssikring på e-post suks@nhh.no Kort om undersøkelsen NHHs arbeidsmarkedsundersøkelse er

Detaljer

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD

1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD 1 LEVEKÅR OG SOSIAL FORHOLD Levekårsindeksen og levekårsindikatorene skal si noe om hvilke sosiale og helsemessige virkninger en nedbygging og omstilling i industrien kan gi. Det er selvfølgelig mange

Detaljer

Høy og lav om demokratisering av kulturen i idéhistorie og kulturpolitikk

Høy og lav om demokratisering av kulturen i idéhistorie og kulturpolitikk 1 Skal alle med? Foredrag på fylkeskulturkonferanse, Buskerud, Drammen, 30.01.14, av Per Mangset, professor ved Høgskolen i Telemark og seniorforsker ved Telemarksforsking. Innledning «Alle skal med» er

Detaljer

Det «lønner» seg å være mann

Det «lønner» seg å være mann Det «lønner» seg å være mann Kvinner tjener 85 kroner for hver 00-lapp menn tjener. Slik var det i 2008 og omtrent sånn har det vært siden 997. En av årsakene til lønnsforskjellene er det kjønnsdelte arbeidsmarkedet

Detaljer

Stort omfang av deltidsarbeid

Stort omfang av deltidsarbeid Stort omfang av deltidsarbeid En av tre som jobber innenfor helse og sosialtjenester, er leger, sykepleiere eller helsefagarbeidere. Næringen er kvinnedominert. Både blant sykepleiere og helsefagarbeidere

Detaljer

Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen

Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen Trøndelag Bildende Kunstnere Fjordgata 11 7014 Trondheim Deres ref.: 200904558-17 Dato: 07.01.2011 Høringssvar utredning av Trøndelag Senter for Samtidskunst og innspill fra KIV-komiteen Høringsfrist 10.

Detaljer

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/ STATISTIKKSEKSJONEN Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 214 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga, 12.3.215. // NOTAT Utviklingen

Detaljer

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende

Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Aleneboendes levekår Boforhold Arne S. Andersen 2. Boforhold Trangt og dyrt for mange av de yngre aleneboende Færre yngre aleneboende er selveiere, flere av de eldre. Bare de yngste bor trangt, mange eldre

Detaljer

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014

Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon

Detaljer

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene.

Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og organisasjonene. postmottak@kud.dep.no Deres ref. 14/2642 Oslo, 1. september 2014 Høring - Gjennomgang av Norsk kulturråd Kunstnernettverket viser til utsendt høring, og takker for utsatt høringsfrist for nettverket og

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Verdt å vite om bemanningsbransjen

Verdt å vite om bemanningsbransjen Verdt å vite om bemanningsbransjen Basert på årsstatistikken 2011 www.bemanningsbransjen.no Kort om bemanningsbransjen En bemanningsbedrift er en bedrift som driver utleie av arbeidskraft og rekruttering.

Detaljer

Kunstnere og bedriftsmarkedet

Kunstnere og bedriftsmarkedet Kunstnere og bedriftsmarkedet Basert på kunstnerundersøkelser uført i perioden 2008-2011 Av Anne-Britt Gran Notat nr. 1 2014 1 Innholdsfortegnelse Innledning; om tema og undersøkelsene 3 Omfang av og type

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser

UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser UMB-rapport 02/2007 Natal dispersal and social Formell coaching kompetanse studenter, studiemønstre og anvendelser En undersøkelse blant coaching utdannede i Norge februar 2007 Gro Ladegård Institutt for

Detaljer

Det er da de unge etablerer seg

Det er da de unge etablerer seg Høykonjunktur på boligmarkedet: Det er da de unge etablerer seg Når prisene er lavest på boligmarkedet, skulle man tro at de som skal etablere seg for første gang, ville se sin sjanse til en rimelig "inngangsbillett".

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009

STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 STRATEGIPLAN FOR AGDER TEATER 2006 2009 Ansatte ved Agder Teater 2006 2 HOVEDOPPGAVEN Agder Teater AS ble etablert i 1991 med det formål å produsere profesjonell scenekunst på høyest mulig kunstnerisk

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse

Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse Ledelse av kunst Ledelse og lederskap hva er det? Ledelse og kunst hva er særpreget? Ledelsesutøvelse og endringsledelse 28.4 2011- Kulturskolen - professor Jan Grund HiAK Hovedtrekk ved ledelse Ledelse

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer