Fagrapport Entreprenørskap i Sogn og Fjordane

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fagrapport Entreprenørskap i Sogn og Fjordane"

Transkript

1 Fagrapport Entreprenørskap i Sogn og Fjordane Moods of Norway vart kåra som årets bedrift av Innovasjon Noreg i «Det skal verte like naturleg å skape sin eigen arbeidsplass som å søkje jobb i ei eksisterande bedrift.» Entreprenørskapsutvalet, 2013

2 Fagrapport entreprenørskap 1 Samandrag Entreprenørskapssatsinga i Sogn og Fjordane skal ha som hovudmål å få opp tal levedyktige verksemder. Utvalet har konkludert med at det eksisterer fleire gode verkemiddel for etablerarar, at infrastrukturen i stor grad er tilgjengeleg, men at tilboda framstår uoversiktleg. Det er såleis behov for å vere meir tydleg på kva hjelp og verkemiddel som eksisterer, i tillegg til å sikre at verkemidla er kompetansehevande og gjev resultat. Utvalet har skissert kva verkemiddel som bør vidareførast og nye som gjerne kan opprettast for at det skal verte etablert fleire levedyktige bedrifter i Sogn og Fjordane. Figur: Rapporten er delt inn i tiltak 1) før bedrifta er etablert 2) på etableringstidspunktet og 3) bedrifta i tidleg fase før dei har etablert positiv kontantstraum. Rapporten viser til sju målformuleringar med tilhøyrande tiltaksdel. Tiltaka er skissert i vedlegg II. Siste kapittel i rapporten søkjer å sjå breidda i satsinga og skisserer spesielt viktigheita av samordning, nettverk, og infrastruktur. Haldningsskapande arbeid og det å utvikle ein kultur for entreprenørskap er spesielt viktig i alle ledd, men med ulik tilnærming for å treffe målgruppa. Målformuleringar for ulike stadier i entreprenørskapsarbeid Mål 1: Skape kultur for bedriftsetablering. Stadiet før bedrifta er etablert eller påtenkt Mål 2: Alle elevar i Sogn og Fjordane skal ha god opplæring i entreprenørskap i det 13-årige opplæringsløpet. Mål 3: Vidareføring av lovande forretningsidear innan elev-, ungdom- og studentbedrifter Tidspunktet for etablering Mål 4: Alle potensielle nyetablerarar skal ha tilgang til og informasjon om kurs, kompetansehevingstiltak og dei ulike verktya som eksisterer. Mål 5: Etablerarar skal ha tilgang til arenaer der dei kan danne nettverk. Når bedrifta er i tidleg fase Mål 6: Vekstbedrifter skal få synleggjort tilgang til nettverk, kapital og kompetanse. Intraprenørskap Mål 7: Stimulere etablerte småbedrifter til vekst og knoppskyting. Rapporten skal nyttast som innspel i det vidare arbeidet med verdiskapingsplanen.

3 Fagrapport entreprenørskap 2 Innhold 1 Innleiing Bakgrunn for oppdraget Utvalet Historikk og status for entreprenørskapssatsing i Sogn og Fjordane Entreprenørskapssatsing Haldningsskapande arbeid og entreprenørskapskultur Entreprenørskap i utdanninga... 5 Entreprenørskap i grunnopplæringa... 5 Entreprenørskap ved fagskulen og høgskulen i Sogn og Fjordane... 6 Spesielt om forretningsidear og kontakt med tidlegare elevar og studentar Etableringsfasen... 7 Kompetanse... 7 Nettverk Når bedrifta er i tidleg fase Intraprenørskap Samordning, nettverk, infrastruktur Samordning Nettverk Infrastruktur Konklusjon og avrunding Vedlegg... 13

4 Fagrapport entreprenørskap 3 1 Innleiing Denne rapporten gir status for entreprenørskapsarbeidet i Sogn og Fjordane, i tillegg til å foreslå kva verkemiddel og tiltak som bør prioriterast framover. Utvalet har spesielt vurdert om det er udekte behov eller unytta mogelegheiter som kan bidra til å auke etableringsraten i fylket. Utvalet føreset at kompetansen og verktya ein etablerar treng for å starte og drive bedrift er tilnærma lik uansett målgruppe, bransje og geografi. Visjonen for å arbeide med entreprenørskap er at det skal verte like naturleg å skapa sin eigen arbeidsplass som å søkje jobb i ei eksisterande bedrift. I rapporten er nokre ord i kursiv, desse er å finne att i vedlegg III: Ordforklaringar. 1.1 Bakgrunn for oppdraget Hovudutvalet for plan og næring vedtok i møte 27. november 2012 mandat for eit tidsavgrensa utval som skulle sjå på entreprenørskapssatsinga i fylket. Hovudutvalet for plan og næring og hovudutvalet for opplæring valte politiske representantar til utvalet. Fylkesdirektøren for næring fekk fullmakt til å utnemne dei andre medlemmane. 1.2 Utvalet Karen Marie Hjelmeseter, politikar utnemnt av hovudutval for plan og næring (leiar) Bjørn Hollevik, politikar utnemnt av hovudutval for plan og næring Nils P. Støyva, politikar utnemnt av hovudutval for opplæring Dag Lote, representant for forsking som del av entreprenørskapsarbeidet Torbjørn Årethun, representant for forskingsprosjektet i VRI Halvor Flatland, representant frå Innovasjon Noreg Odd Einar Fimreite, representant frå opplæringsavdelinga i fylkeskommunen Kai Lille-Homb, representant frå næringsavdelinga i fylkeskommunen Holger Aasen, representant frå Ungt Entreprenørskap Gerd Fløde Bjørlo, representant frå kommunane Kjetil Kvåle, representant frå innovasjonsverkemiddel Wenche Flølo, næringslivsrepresentant Åslaug Stadheim Ese, næringslivsrepresentant Lisbeth Bringebøen, sekretær, næringsavdelinga i fylkeskommunen Utvalet fekk i oppdrag å halde hovudfokus på entreprenørskap knytt til etablering av eiga verksemd, og dei verkemidla som kan få fleire til å etablere levedyktige bedrifter. Utvalet har og granska entreprenørskap og vekst i eksisterande næringsliv, knoppskyting og innovasjonsaktivitetar. 1.3 Historikk og status for entreprenørskapssatsing i Sogn og Fjordane Entreprenørskapsarbeidet har tidlegare vore forvalta av programstyret for entreprenørskap og nyskaping. Programstyret for entreprenørskap og nyskaping vart etablert som oppfølging av fylkesplanen for Sogn og Fjordane , og seinare forlenga ut år 2012.

5 Fagrapport entreprenørskap 4 Programstyret mottok oppdrag gjennom årlege tilsegnsbrev frå hovudutvalet for plan og næring. Tilsegna var basert på årlege handlingsplanar frå programstyret. I tidleg programfase arbeidde programstyret mot heile verdikjeda av etablering, men var dei siste to åra spesialisert mot entreprenørskap i skulen. Eit eige prosjekt, kommuneprosjektet, vart starta i 2010 for å styrke førstelinjetenesta i sitt næringsutviklingsarbeid slik at dei kan gje etablerarar og lokalt næringsliv eit betre tilbod. 2 Entreprenørskapssatsing Rapporten er i hovudsak delt inn i fire område som skal søkje å belyse kva verkemiddel som eksisterer og kva nye verkemiddel etableraren har behov for i ulike stadium av etableringsprosessen. Dei fire inndelingane er 1) før bedrifta er etablert, 2) når bedrifta vert etablert, 3) medan bedrifta prøver å kome over i lønsam fase og, 4) intraprenørskap. 2.1 Haldningsskapande arbeid og entreprenørskapskultur I tillegg til dei fire inndelingane er haldningsskapande arbeid og det å utvikle ein kultur for entreprenørskap spesielt viktig i alle stadier av entreprenørskapsprosessen skissert i denne rapporten. Vi ynskjer eit fylke med fleire bedriftsetableringar. For å få fleire nyetableringar må potensielle bedriftsetablerarar få kunnskap og kompetanse om innovasjon og nyskaping, samtidig som haldningsskapande arbeid må bidra til å utvikle ein kultur for entreprenørskap. I det haldningsskapande arbeidet må kvar einskild verte trena til samarbeid, nytenking, å tåle motstand, vere kreativ og stole på eigne val. Vi vil ha ein entreprenørskapskultur der det er lov å feile. Det skal vere lov å prøve fleire gonger. Det skal sjølvsagt vere lov å lukkast, og vi skal dyrke vinnarane! Den gode økonomiske situasjonen i Noreg gjer at entreprenørane startar bedrifter fordi dei vil, og ikkje fordi dei må. Entreprenørane i Sogn og Fjordane som i resten av landet er menneskje som ser ein mogelegheit, og som kanskje ynskjer ein friare stilling og kvardag. Med arbeidsløyse under to prosent i Sogn og Fjordane så er ikkje motivasjonen hjå entreprenøren at han har mista jobben eller ikkje får arbeid i ei eksisterande bedrift. Dette kan vere årsaka til at tal nyetableringar er relativt lågt, samtidig som nyetableringane er i stor grad levedyktige. Dette gjer at Noreg er i ein heldig posisjon som i stor grad er eigna for bærekraftige, nyskapande, kunnskapsbaserte verksemder. Eit viktig mål er dermed å etablere eller forsterke entreprenørskapskulturen i fylket der bedriftsetablerarar som lukkast vert løfta fram som nokre vi er stolte av. Eksempelvis er Reodorprisen/årets bedrift som Innovasjon Noreg årleg gjev til ein gründer som har skapt noko nytt. Dette er ein anerkjent pris og den har ved fleire høve gått til bedrifter frå Sogn og Fjordane, som Moods of Norway i 2013, Quality Intervention i 2011 og Paneda AS i Sogn og Fjordane er eit lite fylke med små miljø. Fylket må kunne bruke storleiken som ein fordel og ikkje som ei ulempe for å lukkast med å få opp raten av levedyktige bedriftsetableringar. Vi må kople det vi har, og etablera eit system for å synkronisere tilboda.

6 Fagrapport entreprenørskap 5 Mål 1: Skape kultur for bedriftsetablering. Tiltak 1: Oppmode om kommunal gründerpris med eigen fylkesfinale der «Driftigprisen» vert delt ut på fylkestinget. Tiltak 2: Løfte fram dei gode gründereksempla. 2.2 Entreprenørskap i utdanninga Før bedrifta er etablert eller påtenkt så er tanken at elevar i barnehage, grunnskule, vidaregåande skular, fagskulen og høgskulen i Sogn og Fjordane skal få erfaring og øving i entreprenørskapsaktivtetar. Nasjonale granskingar syner at dei som lærer om entreprenørskap som unge oftare startar eigne bedrifter som vaksne, og nettopp derfor er det viktig å gje unge god opplæring og erfaring. Førebelse resultat frå ei gransking HiSF og Vestlandsforsking har gjort av avgangselevar i den vidaregåande skulen (VGS) I fylket og av ungdomar registrert på heimesidene til Framtidsfylket 1 syner m.a. at deltaking i elevbedrift i VGS aukar entreprenørskapslysta. Det er lite eller ingen verknader på entreprenørskapslysta av elevbedrifter i grunnskulen og deltaking på entreprenørskapskurs korkje i grunnskulen eller i VGS. Skulane i Sogn og Fjordane arbeider godt med entreprenørskap og har høg aktivitet innan heile opplæringsløpet (Entreprenørskap på høygir 2009). Sogn og Fjordane er eit av landets leiande fylke innan entreprenørskap i utdanninga. Dette er ein posisjon det er ynskjeleg å halde på. Entreprenørskap i barnehage og skule har fleire forskjellige element i seg. For at elevar skal få god entreprenørskapsopplæring er det viktig at lærarar på dette stadiet kan gje elevane denne opplæringa, eller kan knyte til seg den entreprenørskapskompetansen som krevst til ulike øvingar. Førebelse resultat frå VRI-prosjektet (sjå fotnote 1) viser at rollemodellar i lokalmiljøet er ein sentral faktor for å stimulera ungdom, særleg kvinner, til å bli entreprenørar. Det er difor viktig at ein dreg entreprenørar inn som mentorar/lærarar i entreprenørskapsfag i den vidaregåande skulen. Samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv på ulike måtar etter kva trinn elevane er på er og viktige tiltak. Eksempel på samhandling med lokalt næringsliv går frå å besøkje mor og far sin arbeidsplass, til bedriftspresentasjonar, oppgåveløysingar og gründercampar for bedriftene. Bedriftene kan og aktivt motivere unge til å skaffe seg rett kompetanse for nettopp denne bedrifta i framtida gjennom samhandling med skulane. Ungt entreprenørskap vart etablert i år 2000, og er ein viktig aktør i satsinga på entreprenørskap i utdanningsløpet. UE tilbyr inntil 20 ulike program tilpassa heile utdanningsløpet. Entreprenørskap i grunnopplæringa For at elevar skal ha god opplæring i entreprenørskap er det viktig at lærarar har kunnskap og kompetanse i faget, og kan hente inn ekspertise ved behov. Sidan år 2003 har 2000 lærarar vore kursa i REAL-metodikken i regi av Høgskulen i Sogn og Fjordane. Alle lærarar bør kjenne 1 Granskinga er ein del av prosjektet VRI Innovation in Rural Places. VRI (verkemiddel for regional FoU og innovasjon) er eit forskingssamarbeid mellom Vestlandsforsking og Høgskulen i Sogn og Fjordane finansiert av Sogn og Fjordane fylkeskommune og Norges Forskingsråd.

7 Fagrapport entreprenørskap 6 til metoden og dei verktya metoden representerer. Ungt Entreprenørskap er og tilbydar av entreprenørskapsopplæring og tilbyr inntil 20 ulike program retta mot heile opplæringsløpet. For å sikre at entreprenørskap vert arbeida med i barnehage og grunnskule, er det viktig at kommunane vert motivert til dette, gjerne gjennom å ha eigne entreprenørskapsplanar. Kommunesektorens organisasjon bør ha ei vesentleg rolle i det arbeidet gjerne i form av ein overordna plan. Fylkeskommunen kan også søkje å motivere kommunane gjennom spissa krav for kommunalt næringsfond. Mål 2: Alle elevar i Sogn og Fjordane skal ha god opplæring i entreprenørskap i det 13-årige opplæringsløpet. Tiltak 1: Sikre at UE kan tilby tenester og program til alle skular. Tiltak 2: Alle private, kommunale og fylkeskommunale skuleeigarane skal ha eigne entreprenørskapsplanar for skulane. Tiltak 3: Fylkeskommunen skal framleis lyse ut stimuleringsmidlar til mindre entreprenørskapstiltak i barnehagane og skulane. Tiltak 4: Tilbod om meir entreprenørskap i etter- og vidareutdanningsstudiar. Tiltak 5: Vidareutvikling av studentbedrifter. Tiltak 6: Utvikle det nye faget etablerarkunnskap på Fagskulen. Tiltak 7: Lage utdanningstilbod ut frå næringslivet sine behov. Entreprenørskap ved fagskulen og høgskulen i Sogn og Fjordane Ved lærarutdanninga er fokuset pedagogisk entreprenørskap, der hovudmålet er å utvikle studentane sine entreprenørielle eigenskapar og ferdigheiter. Dette skjer ved at studentane lærer seg å arbeide innovativt i faga, og tileignar seg metodar for korleis jobbe med entreprenørskap i skulen. Ved dei økonomisk administrative studiane er dei økonomiske aspekta ved entreprenørskap prioriterte, og ved til dømes friluftslivsstudiane og ingeniørstudiane vert det prioritert å danne studentbedrifter. Fagskulen og høgskulen kan og bidra aktivt til å lage utdanningstilbod ut frå næringsliva sine behov. Møteplassar som fangar mange kan nyttast for å diskutere behova i næringslivet, og utdanningsinstitusjonane kan respondere på desse med å opprette studielinjer alt etter det eksisterande behovet for arbeidskraft i fylket. Fagskulen Fagskulen tilbyr høgare utdanning for dei som har relevant fagbrev eller lang praksis. Studietilboda som vert tilbydd er innan bygg, maskinteknikk, anlegg, skipsteknikk, naustisk linje, eldre omsorg, elkraft, automasjon og psykisk helse. Lærarutdanninga Ved lærarutdanningane er metodeverktøyet REAL utvikla. REAL har danna utgangspunkt for ei utstrakt kursverksemd, både poenggjevande og som etterutdanning. Kursverksemda direkte knytt til REAL er trappa ned dei seinare åra. Aktiviteten er no knytt til vidareutdanninga i Prosjekt til fordjuping i vidaregåande skule, som er eit kurs i den nasjonale vidareutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Entreprenørskap er i tillegg integrert i nokre av leiarkursa som lærarutdanninga tilbyr. Det er og utvikla ny

8 Fagrapport entreprenørskap 7 vidareutdanning på 30 poeng i Matematikk og entreprenørskap, der det vert søkt om nasjonale midlar for å få utdanninga testa via pilotstudie. Lærarutdanninga ved HiSF har leiarskapen i det nasjonale nettverket for Entreprenørskap i lærarutdanningane, og arrangerer konferanse for leiarar og fagpersonale ved lærarutdanningane til hausten i samarbeid med Nasjonalt råd for lærarutdanning. Lærarutdanninga ved HiSF er den fagleg leverandøren til eit prosjekt i regi av Namibiaforeninga, som går ut på å implementere pedagogisk entreprenørskap i det namibiske skule- og lærarutdanningssystemet. Idrettsstudiar I idrettsstudiane er studentbedrift valfag. Studentbedrifter ved idretts- og ingeniørutdanninga vart starta opp for tre-fire år sidan. Fleire er vellukka, men det er eit krevjande arbeid som bør integrerast betre i studiane, gjerne som fast del av studieprogramma. Spesielt om forretningsidear og kontakt med tidlegare elevar og studentar Fleire av elev-, ungdoms- og studentbedriftene har levedyktige forretningsidear som kan utviklast til kommersielle produkt. Mange av desse ideane vert skrinlagde, då elev-, ungdomsog studentbedriftene skal vert lagt ned etter enda skulegong som del av prosessen. Nokre av ideane er så pass gode at dei burde vidareførast av elevane, eller av nokon andre. Eit system for oppfylging kunne dermed vore eit godt tiltak. Elevane som har dei verkeleg gode forretningsideane kan gjerne bli følgt opp, fordi mange flyttar ut frå fylket, og treng kanskje ekstra informasjon og motivasjon for å vurdere å flytte attende. Dersom forretningsideane og kontaktinformasjon deira vert lagra i ein database, så kan dei bli kontakta og motivert til å starte eigne bedrifter i fylket når tida er inne. Denne databasen kan gjerne ligge til dei einskilde kommunane på grunnskulenivå, og høgskulen må ha eit eige system for sine elevar. Dette kan vere data og kontaktinformasjon lokalt næringsliv kan nytta seg av i sitt arbeid med å rekruttere nye innbyggjarar og nye bedrifter. Mål 3: Vidareføring av lovande forretningsidear innan elev-, ungdom- og studentbedrifter Tiltak 1: Opprette rutinar som sikrar at arkivering og oppfylging av gode UB/SB idèar. 2.3 Etableringsfasen Fase to er etableringsfasen for bedriftene. Gründeren har ein idè eller motivasjon til å starte bedrift, men treng hjelp til etablering. Det viktige i denne fasen er å sikre at det eksisterer gode verkty for gründerar, og at alle potensielle entreprenørar veit kvar og korleis dei kan få hjelp til å starte bedrift, i tillegg til faktisk å verte motiverte til å ta dette steget. Kompetanse Det er fleire gode tiltak og verkemiddel for bedrifter i oppstartfasen i fylket. Fylkeskommunen og Innovasjon Noreg tilbyr både Alkymisten og regionale bedriftsetableringskurs. I tillegg får gründerar tilbod om diverse kompetanseutviklings- og nettverkstiltak.

9 Fagrapport entreprenørskap 8 Kommunane si førstelinjeteneste vert også spesielt kursa, då det er dei somm møter etableraren først. Det er viktig at dei er gode hjelparar og rettleiarar for gründerar i eigen kommune. Det er ikkje forventa at førstelinja skal vite og kunnee alt, men det er viktig med kompetansehevande tiltak som sikrar minimumskompetanse ogg eit apparatt som gjer at etableraren vert sett i kontaktt med dei rette verkemidla. Samtidig syner forskingsrapporten Sogn og Fjordane-modellen (Kunnskapsparken i Bodø 2013) at potensielle p etablerararr ofte føretrekk å snakke med nokonn som nettopp har vore gjennom etablerarprosessen, og såleis kan det vere lurt at førstelinjetenesta aktivt spelar på desse i sitt rådgjevingsarbeid. Partnarskapen køyrer fleire kurs og studium for førstelinjetenesta. Tiltaksforum er møteplassen til tiltaksarbeidarane, og fungerer godt som det. Rapporten «Sogn og Fjordane-modellen»» (Kunnskapsparken i Bodø 2013) seier at etablerarar synest det er vanskeleg å orientere seg om kva verkemiddel somm eksisterer, og dermed kva hjelp dei kan få i oppstartfasen. I dei tre andre vestlandsfylka err det bygde eigne merkenamn for entreprenørskapssatsingane: Møre ogg Romsdal hoppid.no, Hordaland H LivOGLyst, og Rogaland skape.no. I Sogn og Fjordane kan driftig.no ha same rolle, r og vedd å bruke merkenamnet driftig i tillegg til t verktyet så vert det enklaree for potensielle etablerarar å orientere seg. Driftig bør såleis vere paraplynamnet for alle etablerarsatsingar og for førstelinjetenesta i fylket, og nettstaden skal vere oppdatert med alle tilbod som eksisterer til etablerarar, uavhengig av arrangør. Skal dette fungere må førstelinjetenesta skifte ut namnet og heretter kalle seg driftig-kontoret, etablerarkursa skal heite driftig etablerarkurs og så bortetter. Bevisstgjeringa av å bruke eit felles namn skal, i tillegg til å gjere det enklare for etableraren, også synleggjere at entreprenørskap er ei viktig satsing, og kvalitetsstempelett driftig skal sikre kvalitet i tilboda, og at alle potensielle p etablerararr får eit tilnærma likt tilbod. Driftig.no vart etablert av programstyret for entreprenørskap og nyskaping i Programstyret var sett ned som del avv oppfølginga av fylkesplanen Vegen vidare for Sogn og Fjordane. Programstyret identifisertee eit behov for å samlee informasjon til og om gründerar på ein nettstad. Nettstaden skulle bidra til å auke tal etablerarar i fylket. I 2013 vart nettstaden lansert på ny n etter eit lengre arbeid med å reindyrke innhaldet på p sida for etablerarar. I tillegg til å møte potensielle etablerarar aktivt, så kan det i denne fasen vere ekstra lurt med proaktive tiltak for å auke tal potensielle etablerarar. Dei fylkesdekkande karrieremessene har vorte ein anerkjent møteplass mellom eksisterande næringsliv og o studentar og andre unge i dei tre største byane i Noreg. På desse messene kan det også vere grunnlag for å rekruttere dei som har ein ide om å starte si eiga bedrift. Dette kan gjerastt ved å bruke messa til å kome i kontakt med potensielle etablerarar for å tilby lettversjon etablerarkurs, eller ei slagss prekvalifisering eller avklaring om etablering. Dette vert gjennomført knyttt til rekrutteringsmessa, medan del to av kurset må gjennomførast i Sogn og Fjordane. Resultata frå VRI-prosjekteheimesidene til Framtidsfylkett og som bur utanfor Sogn og Fjordane seier at det er svært (sjå fotnote 1) viser at om lag 75 prosent av dei d som er registrert på

10 Fagrapport entreprenørskap 9 aktuelt eller litt aktuelt for dei å bu i Sogn og Fjordane. Om lag 9 prosent av desse melder å ha høg entreprenørlyst. Det er om lag 3700 ungdomar registrerte på Framtidsfylket sine heimesider. Blant dei er det dermed om lag 250 moglege gründerar som flyttar til Sogn og Fjordane. Mål 4: Alle potensielle nyetablerarar skal ha tilgang til og informasjon om kurs, kompetansehevingstiltak og dei ulike verktya som eksisterer. Tiltak 1: Vidareføre bedriftsetableringskurset Alkymisten. Tiltak 2: Gründerar skal stilltast til disposisjon og brukast som mentor for potensielle etablerarar etter behov frå førstelinjetenesta. Vedkommande hjelpe-gründer skal kvalitetssikrast og honorerast. Tiltak 3: Deler av kommunale næringsfond skal øyremerkast oppstartkapital til nyetableringar. Tiltak 4: Samle all gründerhjelp under ein driftig-profil. Tiltak 5: Førstelinjetenesta skal sertifiserast som «driftig» når dei tileignar seg kompetansen som vert tilbydd. Tiltak 6: Bruke dei fylkesdekkande rekrutteringsmessene til å finne potensielle bedriftsetablerarar. Tiltak 7: Nyskapande idear med vekstpotensiale skal koplast med den fylkesdekkande inkubatorordinga Nettverk Gründerar peikar ofte på at entreprenørskap kan vere ein einsam aktivitet og at idear ofte vert skapt der menneskje møtest. Etablerarane har eit behov for diverse møtestader, om det så er for å kursast, berre treffast for å dele erfaringar, møte forståing eller liknande. Rapporten «Sogn og Fjordane-modellen» (Kunnskapsparken i Bodø 2013) syner at fleire unge, potensielle og faktiske etablerarar helst vil snakke med ein som har etablert bedrift sjølv for å få tips, råd, utveksle erfaringar, møte forståing i eit eige fellesskap og vere sosial. Møteplassane er viktige for kunnskapsutveksling, men kan og bidra til å danne nettverk av bedrifter som saman kan ta oppdrag den einskilde ikkje greier på eiga hand. Såleis kan det vere lurt med eigen møtestad berre for etablerarar, i tillegg til eigne møtestader der etablerarane møter lokalt næringsliv, hjelpeapparatet og andre som har lyst å etablere noko. Eit eige konsept som er prøvd i nabolanda er idècamp/startupweekend, der gründerar med eigen idé vert kopla saman med menneskje med gründerinteresse og også menneskje med kapital. Det er ingen formelle møtestader i fylket i dag, verken fysiske eller virtuelle. Mål 5: Etablerarar skal ha tilgang til arenaer der dei kan danne nettverk. Tiltak 1: Lunsjnettverk for etablerte gründerar. Tiltak 2: Alkymisten arrangerer oppfølgingssamlingar med møteplassar i kvar region. Tiltak 3: Virtuelle møteplassar. Tiltak 4: Idècamp/startupweekend for dei med gode idear og dei som har gründerinteresse,

11 Fagrapport entreprenørskap 10 motivasjon og kapital. Tiltak 5: Invitere etablerarar til deler av programmet eller ha eit eige program på tiltaksforum. Tiltak 6: Invitere med og gje gründerar/alkymistane gratis tilgang til relevante arrangement/seminar. 2.4 Når bedrifta er i tidleg fase Dette er fasen etter at bedrifta er etablert, men bedrifta er relativt ung og har ikkje fått positiv kontantstraum. Fasen kan vare frå nokre få månader til nokre år. Bedrifter med høg innovasjonsgrad eller lang utviklingstid brukar gjerne lang tid i denne fasen. Trenden med «Lean-Startup» gjer at bedrifter prøver å få ut første versjon av produktet så raskt som mogeleg, gjerne i løp av eit par månader. Eksempelvis SGN skis brukte nokre få månader på å planlegge, designe og produsere ski i Kina. Dette er mogeleg hovudsakeleg fordi det ikkje lengre er naudsynt å bygge sin eigen fabrikk. Bedriftsetablerarar i denne fasen har behov for eit eige sett med verkemiddel for å kome over i vekstfasen. Rapporten Sogn og Fjordane-modellen (Kunnskapsparken i Bodø 2013) viser at unge etablerarar seier at dei fekk tilstrekkeleg hjelp og rettleiing i tidleg fase av bedriftsetableringa, men at det er stort behov for risikokapital medan bedrifta freistar å kome over i vekstfasen. Innovasjon Noreg har ei rekke verkemiddel for å yte råd og støtte til etablerarar. Andre gode verkemiddel er til dømes inkubatorordninga og næringshageprogrammet. Tal frå Foreining for innovasjonsselskap i Noreg (FIN) syner at gjennomsnittleg verdiskaping pr. inkubatorbedrift var 5,8 millionar i perioden Inkubatorbedrifter veks raskare, har fleire tilsette og kjem raskare ut på marknaden. Fråfallet er på kun 20 prosent, mot ca. 70 prosent i samfunnet for øvrig (tal frå FIN). Ein del av tilbodet i inkubator er å legge til rette for tilgang til risikokapital. Det å kome inn i eit gründermiljø som del av inkubatorsatsing kan og bidra til at bedrifta får den naudsynte hjelpa i denne fasen. Etablering av eit presåkornfond kan vere eit godt verkemiddel for etablerarar i denne fasen. Kommunane og Innovasjon Noreg disponerer midlar som skal gå til næringsutvikling. Begge desse pottane kan i større grad nyttast som risikokapital til etablerarar. Dersom desse midlane vert øyremerka, så kan dei marknadsførast betre, slik at dei vert meir målretta mot etablerarar. Bankane kan gjerne motiverast til å ta større risiko sjølv om dei har strenge kapitalkrav. I bedriftsmarknaden tek bankane ofte stor risiko. Sparebanken Vest har oppretta eige fond som er øyremerka oppstartsbedrifter, og sparebanken S&FJ sponsar UE. Både Sparebanken Vest og Sparebanken S%FJ er inne med kapital i Fjord Invest såkorn. Mål 6: Vekstbedrifter skal få synleggjort tilgang til nettverk, kapital og kompetanse. Tiltak 1: Større del av næringsfonda kan gå til nyetablerte bedrifter slik at dei får ein reell sjanse til å satse. Gjerne som ein fast prosentdel. Tiltal 2: Større del av midlane til Innovasjon Noreg frå fylkeskommunen skal gå til etablerarar Tiltak 3: Prøve å få bankane til å ta større risiko. I retur kan dei få henge opp eit skilt med «Vi er ein driftig-bank fordi vi vil at etablerarar skal lukkast i bygda vår».

12 Fagrapport entreprenørskap 11 Tiltak 4: Stimulere til fellesarrangement mellom etablert næringsliv og grunderar der dei kan samarbeide om produktløysingar. Tiltak 5:Kunnskapsparken skal ta inn og følje opp inkubatorbedrifter Tiltak 6: Inkubatorsatsinga skal saman med driftig-kontora fange opp alle potensielle inkubatorbedrifter i fylket. Tiltak 7: Etablere eit fylkesdekkande presåkornfond 2.5 Intraprenørskap Bedrifter i Sogn og Fjordane er gjerne små med tal tilsette frå ein til 10. Fleire av bedriftene har gode produkt og/eller tenester og kan syne til gode resultat i marknaden dei opererer i. Nokre av desse bedriftene har prototypar som burde utviklast, men bedriftene har ikkje ledig kapasitet til å få gjort dette arbeidet. Såleis vert ikkje vidareutvikling og knoppskyting ein prioritert aktivitet med mindre bedriftsleiar er spesielt motivert til å vekse. Eit eige sett med verkty og kompetanse bør spissast mot mogelegheitene som ligg i desse bedriftene. Inkubatorordninga har, i tillegg til fokus på nyetableringar og nyskaping, fokus på vidareutvikling av eksisterande næringsliv. Inkubatoren er dermed eit eigna virkemiddel for knopskyting i etablerte verksemder. Verkemiddel for regional innovasjon (VRI) hjelper bedriftene med å kople seg på forsking- og utviklingsmiljø. Bedrifter i Sogn og Fjordane kan få hjelp til planlegging og finansiering av utviklingsprosjekt. Prosjekt kan finansierast gjennom SkatteFunn, IFU/OFU-ordninga eller gjennom Innovasjon Noreg sine distriktsutviklingsmidlar. Mål 7: Stimulere etablerte bedrifter til vekst og knoppskyting. Tiltak 1: Tilby høgskulestudium i intraprenørskap til tiltaksapparatet Tiltak 2: Tiltaksapparatet møter småbedriftene og motiverer til vidare utvikling og vekst. Tiltak 3: Småbedriftene vert rekruttert inn i «program for småbedrifter» og får oppnemnt rådgjevar. Tiltak 4: Kommunen tilbyr midlar frå næringsfondet til bedrifter ved gjennomføring av «program for småbedrifter». Tiltak 5: Inkubatorordninga bør tidleg koplast med bedriftene for å utvikle nyskapande knopskyting. Tiltak 6: VRI-ordninga må gjerast kjent hjå førstelinjetenesta/driftig-kontora og hjå verksemdene. 3 Samordning, nettverk, infrastruktur Samordning, nettverk og infrastruktur er kritiske fellestiltak som må ligge til grunn for heile entreprenørskapssatsinga. 3.1 Samordning Det er viktig med god og gjerne styrka samhandling mellom alle instansar for å sikre god kvalitet i entreprenørskapstilboda. Organisasjonane og aktivitetane bør i større grad samordnast i tillegg til å setjast i samanheng med kvarandre. Kommunikasjonen utad må vere tydleg og bør syne spekteret av tiltak og ordningar på tvers av verkemiddelapparatet. I opplæringsløpet må det vere kontinuerleg vidareutvikling av elevane, slik at

13 Fagrapport entreprenørskap 12 entreprenørkapsaktivitetane speglar nivået eleven er på. Dei ulike opplæringsinstitusjonane må samsnakke slik at elevane gjennomgår ein kontinuerleg prosess og ikkje vert møtt med den same kunnskapen og aktivitetane i dei ulike klassetrinna. Såleis vert det viktig med god samordning og koordinering mellom barnehage, grunnskule, vidaregåande skule, fagskule og høgskule/universitet. Dei elevane som gjennomgår aktiviteten elev-, ungdoms- og studentbedrifter bør særleg fyljast opp dersom idèen er veldig god. I dag er tradisjonen at bedriftene vert avsluttast når året er omme, slik at elevane også får kunnskap om bedriftsavikling. Erfaring viser at nokre elevar har eit spesielt talent for bedriftsidèar, og at nokre idèar er så gode at dei bør vidareførast i ei eller anna form. Elev-, ungdoms- og studentbedrifter med dei verkeleg gode forretningsideane bør setjast i kontakt med og føljast opp av verkemiddelapperatet og Ungt Entreprenørskap. Samordning mellom kommunane ved førstelinjetenesta, inkubatorordninga, Innovasjon Noreg og fylkeskommunen er og særs viktig. Desse må fult ut kjenne til kvarandre sine tenester og verkemiddel, både for å kunne henvise til, og å kunne samordne aktivitetar for å unngå overlapp og tvetydleg kommunikasjon til etableraren. 3.2 Nettverk Fylkeskommunen har eit spesielt ansvar som regional utviklingsaktør til å legge til rette for ulike utviklingsarenaer. Det er viktig at det eksisterer arenaer og ein kultur for bedriftsetableringar, lokale verkemiddelaktørar med rett kompetanse, og varige fellesarenaer som stimulerer til auka nettverksbygging. 3.3 Infrastruktur Det eksisterer god entreprenøriell infrastruktur i fylket, samtidig som det er eit behov for betre synleggjering av verkemiddela. Både fylkeskommunen, kommunane og Innovasjon Noreg har ei særskilt rolle i å sikre at alle i potensielle etablerarar kan få god hjelp av beste kvalitet. Førstelinjetenesta, kommunen, er første instans gründeren møter. Nærleik til førstelinjetenesta vil for mange nyetablerarar vere viktig så terskelen for å ta kontakt er så låg som råd. Større utviklingseiningar der fleire kommunar er med er positivt, men kvar kommune må ha synleg kontaktperson. Sjølv om det er svært viktig at det blir etablert utviklingseiningar der fleire kommunar er med, så må det vere kontaktpersonar i den kommunen etableraren høyrer til slik at ikkje terskelen for å ta kontakt blir for stor. Dette er særleg viktig for den unge nyetableraren. Det er såleis spesielt viktig at forventingane til kommunane vert klargjort i bestillingsbrev og oppdraget synleggjort gjennom retningslinjer for bruk av kommunale næringsfond. Såleis kan tiltaksappratata verte godt koordinert og einretta utad. For at kommunane verkeleg skal bli gode må dei fortsette å arbeide vidare med større utviklingseiningar, rydde i strukturar og bruke den felles kommunikasjonsplattforma Det er viktig at kommunane har tydleg kontaktperson som rettleiar etablerarar. Kommunane er og dei som må stimulere lokale bedrifter til knopskyting, og få til eit tett samspel mellom eksisterande næringsliv og

14 Fagrapport entreprenørskap 13 verkemiddelapparatet. Førstelinja må og vere godt kjent med ordningar som eksisterer, i tillegg til næringshagane sine roller og mandat. Spesielt inkubatorordninga er sentral, då den aukar gründerens sjanse for å lukkast i tillegg til at det kan avlaste det lokale næringsapparatet. Kunnskapsparken er operatør for mat & naturinkubator, FoU inkubator, regional utførande aktør i nyskapingssatsinga til SIVA og fylkeskommunen. Til sist kan private og offentlige verksemder i fylket vere meir bevisst på å gjere seg nytte av eksisterande kompetansemiljø som utviklingsselskap og bedriftsrådgjevingsselskap. Dette vil bidra til kompetanseoppbygging i eige fylke. 4 Konklusjon og avrunding Denne fagrapporten gjev eit oversyn over konkrete forslag til korleis entreprenørskap bør arbeidast med. Forslaga er forankra i forskingsrapporten «Sogn og Fjordane-modellen» (2013) frå Kunnskapsparken i Bodø, i tillegg til utvalte verkemiddelaktørar, forskingsinstitusjonar, private og andre offentlege aktørar representert i utvalet som er ansvarlege for innhaldet i denne fagrapporten. Dei avsluttande merknadene til utvalet er at det eksisterer gode struktuar og verkemiddel for entreprenørskapssatsinga i fylket. I opplæringsløpet kan innsatsen gjerne forsterkast. I etablerararfasen må kommunikasjon utad klargjerast og forsterkast. Det bør verte endå enklare for målgruppa å skilje mellom til ulike verkemiddla og aktørane som tilbyr dei hjelp og rettleiing. For nyetablerte bedrifter i tidleg fase bør det spesielt arbeidast med å frigjere risikokapital for å hjelpe dei over i vekstfasen. Vedlegg I: Brev frå fylkesdirektøren for næring med oppdrag og mandat til entreprenørskapsutvalet II: Tiltaksoversikt III: Ordforklaringar

15 Utval som skal sjå på entreprenørskapssatsinga i Sogn og Fjordane - mandat - Bakgrunn Førre fylkesplanperiode er over, og vi har per no ikkje ein oppdatert entreprenørskapsstrategi i Sogn og Fjordane. Det er sett i gang eit arbeid med regional verdiskapingsplan. I handlingsprogrammet til verdiskapingsplanen vert det avklara om entreprenørskap vert eit tema i planen, og i så fall på kva måte. Entreprenørskap vert uansett eit sentralt område i framtida, og det blir truleg utarbeidd ein langsiktig strategi for entreprenørskapssatsinga i Sogn og Fjordane. Fylkeskommunen ynskjer å gjere opp status for entreprenørskapsarbeidet fram til no, og få innspel med nye friske tankar for vidare entreprenørskapssatsing. Det vert difor sett ned eit tidsavgrensa utval som skal kome med innspel til korleis den vidare entreprenørskapssatsinga i Sogn og Fjordane skal vere. Oppdrag Innhald Utvalet skal 1. juli 2013 legge fram ein fagrapport, som gjer opp status for entreprenørskapsarbeidet og kjem med innspel til vidare satsing. Vi ynskjer å sjå på entreprenørskapsarbeidet meir samla enn i førre periode. Nokre avgrensingar i omfanget av arbeidet til utvalet bør det likevel vere, slik at arbeidet ikkje vert for omfattande. Når utvalet leverer innspelet vert rapporten sett i samanheng med tilgrensande område. I utgangspunktet blir utvalet ikkje bedt om å sjå på sosialt entreprenørskap, og entreprenørskap knytt til samfunnsutvikling og bygdeutvikling (entreprenørskap som normalt ikkje er profittdriven). Hovudfokus for utvalet bør vere entreprenørskap knytt til etablering av eiga verksemd, og dei verkemidla som kan få å få flest mogleg til å etablere eiga bedrift, og ikkje minst sikre god kvalitet på bedriftsetableringane. På grunn av omfanget i arbeidet er det ikkje forventa at utvalet ser entreprenørskap og vekst i eksisterande næringsliv, knoppskyting og innovasjonsaktivitetar. Det kan vere naturleg å ta med nyetablerte verksemder på 0 til 3-5 år, sidan etablering av verksemder og gründeren er i fokus i dette oppdraget. Som ein illustrasjon kan vi sjå på entreprenørar i ulike fasar. Illustrasjonen er ikkje fullstendig. Entreprenørskap i utdanning Eksempel: Ungt Entreprenørskap, programstyret, samarbeid skulenæringsliv. Etablerarar i tidleg fase (1. linetenesta) Eksempel: Kommunane har ansvaret, fylkeskommunen, IN, FM, og kommunane som skal jobbe med kompetanseutvikling og nettverk. Bedrifter i tidleg fase, og «etablerarar med stort potensiale»/avanserte etablerarar Eksempel på viktige verkemiddel: IN (ei rekke verkemiddel) SIVA (m.a. inkubatorar og næringshagar) NFR (m.a. VRI og TTO) Connect Vest Trong for tidlegfase risikokapital osv.

16 Vi ynskjer at utvalet ser på idefase, etablerarfase og dei første åra etter etablering, og ikkje vekst og driftsfase. Idefase, etableringsfase og påfølgjande år. Kjelde: Innovasjon Norge Fasar i etablering av ei verksemd. Den markerte lina er ramma for dette mandatet.

17 Når det gjeld entreprenørskap i utdanning er det allereie kome innspel frå programstyret frå entreprenørskap og nyskaping. Utvalet bør likevel sjå på entreprenørskap i utdanning som ein del av den samordna satsinga. Forventa leveranse: Det vert forventa at utvalet leverer ein fagrapport som kjem med framlegg til kva som bør vere dei viktigaste måla for entreprenørskapssatsinga knytt til gründeren i fylket framover, og kome med framlegg til korleis vi skal jobbe for å oppnå desse måla. Det er naturleg at utvalet trekkjer opp no-status og dei viktigaste utfordringane knytt til entreprenørskapsarbeidet. Det er sentralt å kome med framlegg til målsetjingar for vidare satsing. Dette gjeld målsetjingar både på overordna nivå, og brote ned på dei ulike fasane av det å etablere ei verksemd (jf. figur). Fagrapporten bør bygge på oppdatert forsking. Innanfor dei forventingane som ligg i dette mandatet står utvalet fritt til å trekkje fram dei tinga dei synst er viktige, gjere naudsynte avgrensingar osv. Rapporten vert formelt overlevert til fylkesdirektør for næring som vil nytte den inn i arbeidet med ny strategi for entreprenørskap. Rapporten vil vere bakgrunnsmateriale for partnarskapen når dei utarbeidet framlegg til ny strategi og bakgrunnsmateriale for politikarane når dei vedtek ny strategi. Organisering Utvalet er samansett av personar som har vore tett involvert i eksisterande entreprenørskapssatsing, samt nokon nye personar. Medlemmer: Utvalet består av følgjande medlemmer: - Karen Marie Hjelmeseter, politikar utnemnt av hovudutval for plan og næring (leiar) - Bjørn Hollevik, politikar utnemnt av hovudutval for plan og næring - Nils P. Støyva, politikar utnemnt av hovudutval for opplæring - Dag Lote, representant for forsking som del av entreprenørskapsarbeidet - Torbjørn Årethun, representant for forskingsprosjektet i VRI - Hjørdis Vik, representant frå Innovasjon Norge - Odd Einar Fimreite, representant frå utdanningssektoren - Kai Lille-Homb, representant frå næringsavdelinga i fylkeskommunen - Holger Aasen, representant frå Ungt Entreprenørskap - Gerd Fløde Bjørlo, representant frå kommunane - Kjetil Kvåle, representant frå innovasjonsverkemiddel - Wenche Flølo, næringslivsrepresentant - Åslaug Stadheim Ese, næringslivsrepresentant - Lisbeth Bringebøen, sekretær

18 Leiar si rolle: Leiar er ansvarleg for at utvalet leverer i tråd med oppdraget i dette mandatet. Leiar vel i samråd med utvalet arbeidsmåte for å svare på oppdraget. Sekretær: er i utgangspunktet ikkje medlem av utvalet, men skal hjelpe leiar med å førebu møta, skrive og gjere enkle utgreiingar. Utvalsmedlemmene: Det vert venta at medlemmene medverkar aktivt i undersøkingar og tekstproduksjon. Om nødvendig er det løyvd midlar til å leige inn noko ekstern hjelp. Utvalet må sjølve organisere seg slik dei ser mest teneleg. Utvalet er stort på grunn av representasjon, men det kan vere naturleg med arbeidsutval som kan ha særleg ansvar for tekstproduksjon Rammer og ressursar Tidsperspektiv: Utvalet er operativt frå 1. januar 2013 til 1. juli Økonomi: Det er sett av inntil kr som står til rådvelde for utvalet. Midlane skal kunne nyttast av utvalet til møter og anna arbeid som utvalet vil gjere for å kome med innspel til ny strategi. Fylkeskommunen vil stille ein person til rådvelde som sekretær for utvalet. Vedtatt av hovudutvalet for plan og næring 27. november Supplert med utnemning av medlemmer etter fullmakt for fylkesdirektør for næring i desember 2012.

19 Vedlegg II: Tiltaksoversikt Namn tiltak Forklaring Status Skal gjerast i samarbeid med Ansvar Mål 1: Skape kultur for bedriftsetablering Mål 1, tiltak 1: Oppmode om kommunal gründerpris med eigen fylkesfinale der «Driftigprisen» vert delt ut på fylkestinget. Etablere eller forsterke entreprenørskapskulturen i fylket der bedriftsetablerarar som lukkast vert løfta fram som nokre vi er stolte av Det er mange forskjellige gründerprisar regionalt og nasjonalt, og desse er med på å inspirere og motivere etablerarar til vidare innsats. Kvar kommune kan gjerne ha eigen pris for å verkeleg synleggjere at nyetableringar er sterkt ynskja. Den beste etableraren frå kommunane vert gitt fylkeskommunen sin gründerpris i fylkestinget i desember etter modell frå «Gründerprisen for ungdom». Fylkeskommunen deler ut prisen. Komité som bestemmer kven som får prisen består av fk, fmla, IN og NHO etter modell frå «Gründerprisen for ungdom». FK ved næringsavdelinga Mål 1, tiltak 2: Løfte fram dei gode gründereksempla. Dei som går med ei gründerspire i magen i tillegg til dei som har etablert eiga bedrift vert inspirert og motivert av å lese og lære meir om andre som har lukkast. Drifti.no er delt inn i to deler; Skape og Drive. Drive-delen skal blant meir bestå av «Inspirasjon» og der skal gode historier publiserast. FK, IN, FMLA og rep frå kommunane/ks, Kunnskapsparken FK ved næringsavdelinga

20 Mål 2: Alle elevar i Sogn og Fjordane skal ha god opplæring i entreprenørskap i det 13-årige opplæringsløpet. Mål 2, tiltak 1: Sikre at UE kan tilby tenester og program til alle skular. Mål 2, tiltak 2: Alle private, kommunale og fylkeskommunale skuleeigarane skal ha eigne entreprenørskapsplanar for skulane. Alle elevar i Sogn og Fjordane skal ha god opplæring i entreprenørskap i det 13-årige opplæringsløpet. Alle private, kommunale og fylkeskommunale skuleeigarane må ha eigne entreprenørskapsplanar for skulane sine for å sikre at entreprenørskap vert arbeida strukturert og målretta med. UE bidreg med kompetanse og gjennomføring til ulike aktivitetar ut frå skulen sitt initiativ Nokre har entreprenørskap i planane, andre ikkje. Veldig forskjellig korleis skulane organiserer dette. UE saman med skulane Kan jobbe mot regionsråda for å vidareføre dette i grunnskulen. Motivere gjennom tildeling av kommunale næringsfond UE FK ved opplæringsavdelinga Mål 2, tiltak 3: Fylkeskommunen skal framleis lyse ut stimuleringsmidlar til mindre entreprenørskapstiltak i barnehagane og skulane. Mål 2, tiltak 4: Tilbod om meir entreprenørskap i etter- og vidareutdanningsstudiar. Stimuleringsmidlar til skular, lærarar og elevar til mindre entreprenørskapstiltak. Har lyst ut kr årleg i 2011, 2012 og 2013 til mindre entreprenørskapstiltak. Barnehagar og skular har kunne søkt om inntil kr Små, men viktige midlar som gjer at barnehagar og skular får gjennomført mindre tiltak dei elles ikkje ville fått gjort. FK må lyse ut midlar FK ved næringsavdelinga

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd?

Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Vi hoppa i det korleis har vi jobba i programmet, og kva har vi oppnådd? Fleire og betre nyetableringar May Britt Roald, prosjektleiar hoppid.no Møre og Romsdal fylkeskommune partnerskap i samspel Verdikjede

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?»

tirsdag 16. april 13 «Brød av sirkus?» «Brød av sirkus?» Bakgrunn Om lag halvparten av dei arbeidsplassane vi har om ti år, er enno ikkje skapt. Å la gode idear vekse fram er ei sikker investering for verdiskaping i framtida Innovasjon og omstilling

Detaljer

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD

LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD LUK- slik vi forstår intensjonane frå KRD Styrkje kommunane som lokale utviklingsaktørar. LUK skal utviklast gjennom skreddarsaum mellom nasjonalt program, fylkeskommunale program og kommunane. Formålet

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang:

hoppid.no - Nyheiter Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Nyheiter hoppid.no - Gründeråret 2015 Vårens mobiliseringsdugnad er i gang: Ny tilskotsordning for hoppid.no-nettverket, frist 4.mai Søk midlar Bygdemobilisering, frist 1.mai Ein million kroner i etablerartilskot

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar:

Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Regionale aktørar sitt arbeid med bygde- og lokalsamfunnsutvikling på Vestlandet Utgreiing: Møreforsking og Ideas2Evidence Oppdragsgjevar: Distriktssenteret Presentasjon/Multimedial dokumentasjon: Mediebruket.no

Detaljer

Læringsarena 14. juni 2013

Læringsarena 14. juni 2013 Kva særpregar ungdommar og unge vaksne som har lyst til å bu og arbeide i Sogn og Fjordane? Jon Gunnar Nesse og Torbjørn Årethun Læringsarena 14. juni 2013 Tema 1. Utval: Kven har vi spurt? 2. Ønskjer

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet

Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Ny GIV Oppfølgingsprosjektet Anne Gerd Strand, prosjektleiar Om oppfølgingstjenesten (OT) Utfordringar for OT Samarbeidsavtalen Førmålet med avtalen er å legge til rette for eit styrka og systematisert

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon

Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015. Innhald. 1. Innleiing om planen og arbeidet. 2. Verdigrunnlag og visjon Utviklingsplan for næringsarbeid 2014 2015 Hyllestad kommune omstillingsorganisasjonen utviklingsplan 2014 2015 Innhald 1. Innleiing om planen og arbeidet 1.1 Innleiing s. 3 1.2 Historikk s. 3 2. Verdigrunnlag

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN

HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN SAK 57/12 HALLINGDAL 2020, PROSJEKTPLAN Saksopplysning I sak 41/12 gjorde Regionrådet for Hallingdal slikt vedtak: 1. Regionrådet for Hallingdal vedtek å setja i gang eit 3-årig prosjekt; Hallingdal 2020,

Detaljer

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge

Programmet for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Programmet for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge Utfordringar (NIFU/STEP): Avgrensa tilgang til gode entreprenørar med gode prosjekt Kjønnsbalansen Avstemming

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy

Kommunikasjonsplan. Nordhordland ein kommune 2020? Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Regionrådet Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Osterøy, Radøy Kommunikasjonsplan Nordhordland ein 2020? Nordhordland Utviklingsselskap IKS Foto: NUI / Eivind Senneset Nordhordland

Detaljer

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012

Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Korleis skape samhandlig lokal og regionalt Solstrand, 26.september 2012 Steinar Johnsen, Seniorrådgivar, Innovasjon Norge Møre og Romsdal partnerskapen hoppid.no Hovudutfordring og strategi Auka tilfang

Detaljer

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE

Program for entreprenørskap. Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Program for entreprenørskap Eit samarbeid mellom Møre og Romsdal fylke og Innovasjon Norge og KOMMUNANE Starten Statistikk har vist at det er mindre nyetablering i Møre og Romsdal enn i resten av landet.

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Tiltaksforum. - Etablerartilskot

Tiltaksforum. - Etablerartilskot Tiltaksforum - Etablerartilskot 11. November 2014 Vi gjev lokale idéar globale moglegheiter Vår strategi 2013-2016 Føremål: Innovasjon Noreg sitt føremål er å vere Staten og Fylkeskommunane sitt verkemiddel

Detaljer

SOGN driftig raus ekte

SOGN driftig raus ekte SOGN driftig raus ekte Regionalplan for splan 2013-2014 Næringsutvikling Fylkesgrenser grenser hinder eller utvikling? Sogn skal styrka seg som region og bli interessant for nye etableringar. må bli meir

Detaljer

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012

Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Invitasjon til Entreprenørskap Sunnfjord 2012 Onsdag 28 mars inviterer vi entreprenørskapsungdom, lokale bedrifter og andre lag og organisasjonar til årets entreprenørskapsmesse i Naustdalshallen. Her

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Skaparkraft og partnarskap i samspel

Skaparkraft og partnarskap i samspel Skaparkraft og partnarskap i samspel Kvifor satsa Norddal kommune på partnarskap i hoppid.no? Terese Jemtegård Moen, dagleg leiar i Fjordhagen AS Verdas første hoppid.no-kontor etablert i Valldal 4.mai

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019

Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse. Regional plan for folkehelse 2015-2019 Samhandlingskonferansen 2015 Regional plan for folkehelse Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen Hoff Sogn og Fjordane fylkeskommune Regional plan for folkehelse 2015-2019 Fylkesdirektør Svein Arne Skuggen

Detaljer

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010

ORGANISERING AV KNUTEPUNKSKULEN FOR HØRSELSHEMMA ELEVAR FRÅ HAUSTEN 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200910136-1 Arkivnr. 523 Saksh. Lisen Ringdal Strøm, Janne Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 10.11.2009 18.11.2009-19.11.2009

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

ENDRING AV OPPFINNARPRISEN I HORDALAND TIL PRIS FOR GOD NÆRINGSUTVIKLING

ENDRING AV OPPFINNARPRISEN I HORDALAND TIL PRIS FOR GOD NÆRINGSUTVIKLING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Strategi- og næringsavdelinga Næringsseksjonen Arkivsak 200904562-2 Arkivnr. 135.3 Saksh. Monstad, Torill Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 18.06.2009 ENDRING AV OPPFINNARPRISEN I

Detaljer

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016

Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Søknad Søknadsnr. 2015-0196 Søknadsår 2015 Arkivsak Støtteordning Prosjektnavn Tilskot til nærings- og samfunnsutvikling 2015 Framtidsfylket karrieremesser 2016 Kort b eskrivelse Framtidsfylket vil i 2016

Detaljer

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT

Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Fjell kommune Arkiv: 210 Saksmappe: 2015/701-8031/2015 Sakshandsamar: Nina Høiem Dato: 13.04.2015 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Komité for drift Uttale til høyringa - NOU 2015:2 Å høyre til.

Detaljer

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg

Saksframstilling. Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026. 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012. Saksframlegg Vedlegg 1 Saksframstilling Arkivsaksnr: 12/1264 Saksbeh.: Karina Nerland Arkivkode: 026 Saksnr.: Utval Møtedato 10/12 Sogn regionråd 20.04.2012 Saksframlegg Sakshandsamar: Karina Nerland Arkiv: 026 Arkivsaksnr.:

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester

Innleiing. 1. Mål for samanslåinga. 2. Betre tenester Intensjonsavtale kommunesamanslåing mellom Masfjorden, Gulen, og Solund kommunar. Vedteke i Masfjorden (xx.xx.2016), Gulen (xx.xx.2016) og Solund (xx.xx.2016) kommunestyrer. Innleiing Gulen, Solund og

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE

TRAINEE I SOGN OG FJORDANE TRAINEE I SOGN OG FJORDANE Prosjektplan for Framtidsfylket Trainee frå og med haust 2014 Framtidsfylket Trainee er den einaste fylkesdekkjande traineeordninga i landet for kandidatar med bachelor- eller

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret

Saksframlegg. Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret TELEMARK FYLKESKOMMUNE Saksframlegg Orientering om Kompetansesenteret og søknad om regionale utviklingsmidlar til Ny GIV-tiltak ved Kompetansesenteret Arkivsaksnr.:13/1766 Arkivkode:A44 Saksbehandlar:

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019

Vedlegg SNP 2016 2019 Side 1. Strategisk næringsplan 2016-2019 Vedlegg SNP 2019 Side 1 Strategisk næringsplan HANDLINGSPROGRAM Handlingsprogram Vedlegg SNP 2019 Side 2 1. Årdal skal legga til rette for å skapa nye lønsame arbeidsplassar. 1.1. Nyskaping Med nyskaping

Detaljer

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009.

Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane. Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Program Opplevingsnæringar Sogn og Fjordane Retningslinjer for søknad om tilskot frå programmet 2009. Fylkesplanen 2005-2010 Program opplevingsnæringar - utlysing av midlar Program opplevingsnæringar er

Detaljer

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår

ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING 24. driftsår ÅRSMELDING 2009 for ÅRDAL UTVIKLING Org.nr: 841843932 24. driftsår - 2 - ÅRDAL UTVIKLING Selskapet si verksemd Hovudoppgåva til stiftinga Årdal Utvikling er tiltaksarbeid og næringsutvikling i Årdal kommune.

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD

- Tilleggsakliste. Kultur- og ressursutvalet. Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD - Tilleggsakliste Kultur- og ressursutvalet Dato: 31. oktober 2013 kl. 12.00 Stad: Fylkeshuset INNHALD TILLEGGSAKLISTE - Kultur- og ressursutvalet... 2 Tilskot til utgreiing av lokalisering av Hordaland

Detaljer

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv.

Forord. Vår visjon: Alle har rett til eit meiningsfylt liv. Vårt mål: Alle skal ha ei god psykisk helse og kunne meistre eiget liv. HANDLINGSPLAN 2014 Forord Planen byggjer på Mental Helse sine mål og visjonar, og visar kva oss som organisasjon skal jobbe med i 2014. Landstyret har vedteke at tema for heile organisasjonen i 2014 skal

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet

SAKSDOKUMENT. Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Fjell kommune Arkiv: Saksmappe: 2014/2350-21542/2014 Sakshandsamar: Grethe Bergsvik Dato: 09.10.2014 SAKSDOKUMENT Utvalsaksnr Utval Møtedato Formannskapet Drøftingssak - Eigarskapsmelding 2015 Samandrag

Detaljer

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet.

Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Arbeidsgruppa for prosjektet Oppvekstplan for Fyresdal kommune ynskjer innspel til arbeidet. Dette notatet skisserer innhald og kan brukast som eit utgangspunkt for drøftingar og innspel. Me ynskjer særleg

Detaljer

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland

Opplæring i kinesisk språk (mandarin) i den vidaregåande skulen i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201103360-4 Arkivnr. 522 Saksh. Alver, Inge Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 13.11.2012-14.11.2012 Opplæring i kinesisk språk (mandarin)

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME

KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME KVALITETSPLAN FOR SKULEFRITIDSORDNINGA I TIME Kvalitetsplanen er eit overordna styringsdokument. Det vert utarbeidd lokale handlingsplanar og årshjul på skulane som konkretiserer innhald og form. Organisering

Detaljer

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat

ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat ULSTEIN KOMMUNE Politisk sekretariat Møre og Romsdal fylkeskommune Att. Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Fylkeshuset 6404 MOLDE Saksnr Løpenr Dato 2014/409 9233/2014 26.09.2014 MELDING OM VEDTAK UTVIKLINGSPLANAR

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk

Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Tiltak frå regjeringa for styrking av nynorsk Kunnskapsdepartementet: Læremiddel i tide Kunnskapsdepartementet vil vidareføre tiltak frå 2008 og setje i verk nye tiltak for å sikre at nynorskelevar skal

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING

LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING SAK 32/12 LOKALMEDISINSKE TENESTER I HALLINGDAL, FINANSIERING VIDAREFØRING Saksopplysning (i grove trekk brev dat. 13.8.2012) I vedlagt brev dat. 13.8.2012 (vedlegg 1) frå prosjektgruppa for Prosjekt lokalmedisinske

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

Ny strategiplan for Høgskulen

Ny strategiplan for Høgskulen Ny strategiplan for Høgskulen Nokre innspel til det vidare arbeidet Petter Øgar Mi forståing av strategisk plan Ein overordna og langsiktig plan for å oppnå bestemte overordna mål for organisasjonen Måla

Detaljer

Støtteordningar og søknader

Støtteordningar og søknader Støtteordningar og søknader Dette er eit emne tillitsvalde og medlemer er svært interessert i. Filosofien er enkel: Får vi tak i pengar kan vi skape meir aktivitet. Samtidig skjer det stadig endringar

Detaljer

PARTNARSKAP FOR KARRIERERETTLEIING SOGN OG FJORDANE

PARTNARSKAP FOR KARRIERERETTLEIING SOGN OG FJORDANE PARTNARSKAP FOR KARRIERERETTLEIING SOGN OG FJORDANE Rådgjevarkonferansen 6. og 7.11.2012 Hotel Alexandra KVIFOR «PARTNARSKAP FOR KARRIERE»? Styresmaktene forventar at «Partnarskap for karriererettleiing»

Detaljer

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016

Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.02.2016 9523/2016 Eivind Vartdal Ryste Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.03.2016 Fordeling av kommunale næringsfond og hoppid.no-midlar

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid

Tenesteavtale 7. Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF. Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Tenesteavtale 7 Mellom Odda kommune og Helse Fonna HF Samarbeid om forsking, utdanning, praksis og læretid Innhald 1 Partar 2 2 Bakgrunn og lovgrunnlag 2 2.1 Avtalen byggjer på 2 3 Formål og virkeområde

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling

- status formidling innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling. - status utvekslingsmodellen innleiing ved seksjonsleiar Inger Anita Sjømæling Møteinnkalling Utval: Yrkesopplæringsnemnda/Utdanningsutvalet Møtestad: 101 Fylkeshuset i Molde Dato: 23.10.2014 Tid: 10:30 Forfall skal meldast til utvalssekretær Ann Torill Vaksvik tlf 71 25 88 56 eller

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING

HØYRING - FORSLAG TIL ENDRINGAR I FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA KAPITTEL 13 OPPFØLGINGSTENESTE I VIDAREGÅANDE OPPLÆRING HORDALAND FYLKESKOMMUNE Oppfølgings- og pedagogisksykolo isk teneste Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo KD 20 OKL Vår ref.:201108485 Dykkar ref.:201101650-/abh Bergen, 14. oktober 2011

Detaljer

Fagnettverk i entreprenørskap 17. oktober 2013

Fagnettverk i entreprenørskap 17. oktober 2013 Fagnettverk i entreprenørskap 17. oktober 2013 Frå elevbedrift til gründercamp. Presentasjon og erfaringsutveklsing Luster ungdomsskule Gunn Beate Lefdal, Synnøve Fortun og Odd Bukve - Side 1 - Tradisjon

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

PROSJEKTPLAN. Program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland - BULYST HORDALAND

PROSJEKTPLAN. Program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland - BULYST HORDALAND Prosjektnamn: Program for lokalsamfunnsutvikling i Hordaland - BULYST HORDALAND Oppdragsgjevar: Prosjektansvarleg: Prosjektleiar: Nina Broch Mathisen, Innovasjon Norge Ole Bakkebø, Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 G00 Arkivsaksnr.: 12/572-2 Prosjekt Sogn lokalmedisinske senter, Lærdal. Rapport forstudie og vidareføring TILRÅDING: Leikanger kommunestyre gjer

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL

VIDARE SAMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNANE PÅ VESTLANDET MED TANKE PÅ Å FREMJE NYNORSKE LÆREMIDDEL Strategi- og næringsavdelinga Arkivsak 200800581-42 Arkivnr. 027 Saksh. Fredheim, Ingeborg Lie, Gjerdevik, Turid Dykesteen, Bjørgo, Vigdis, Hollen, Sverre Saksgang Møtedato Vestlandsrådet 02.12.2008-03.12.2008

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord

Universell utforming i anskaffingar. Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Universell utforming i anskaffingar Innkjøpsrådgivar Torgeir Riksfjord Prosjektleiar Knutepunkt Møre og Romsdal 16.02.2011 Innkjøpsseksjonen Knutepunkt Møre og Romsdal kort informasjon Dei viktigaste utfordringane

Detaljer

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret

Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Vinje kommune Vinje helse og omsorg Arkiv saknr: 2014/516 Løpenr.: 8125/2014 Arkivkode: G10 Utval Møtedato Utval Saksnr Oppvekst- og velferdsutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Kari Dalen Friskliv i Vinje

Detaljer

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for

ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM GOL KOMMUNE. 2004 2007, vedteke i Formannskapet, sak 0001/04, 15.01.04. for Gol kommune Arkivkode Vår ref. Dykkar ref. Dato 400 04/00137-001 - AKV 16.01.04 ARBEIDSGJEVARPOLITISK PLATTFORM for GOL KOMMUNE 2000 2003, vedteke i Kommunestyret, sak 0051/00, 24.10.00 2004 2007, vedteke

Detaljer

Sogn regionråd vedtok i møtet 12.9.2014 partnarskapsavtale for styrka psykisk helse i barnehagar og skular i Sogn.

Sogn regionråd vedtok i møtet 12.9.2014 partnarskapsavtale for styrka psykisk helse i barnehagar og skular i Sogn. Sogn regionråd Postboks 153-6851 SOGNDAL Sakshandsamar: Karina Nerland Tlf: 57 62 96 14 Vår ref. 14/2874-4 Dykkar ref. Dato 08.10.2014 Kommunane i Sogn regionråd Partnerskapsavtale for styrka psykisk helse

Detaljer

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule)

Ny GIV. (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV (= gjennomføring i vidaregåande skule) Ny GIV Gjennomføringsbarometeret Overgangsprosjektet Oppfølgingsprosjektet Informasjon Ny GIV-heimesida Gjennomføringsbarometeret 2010-kullet frå ungdomsskulen

Detaljer