Deres ref.: Terje Reinan Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato: Varden skole - inneklimaspørsmål, september 2017.

Transkript

1 Bergen Kommune Etat for utbygging PB Bergen Deres ref.: Terje Reinan Vår ref.: Pål Ivarsøy Dato: Varden skole - inneklimaspørsmål, september Innledning. Vi viser til henvendelse til oss ved e-post av , og med oppfølgende samtaler pr. telefon de følgende dagene. I korte trekk var henvendelsen en anmodning om vår bistand i forbindelse med en nylig oppstått typisk "inneklimahendelse" i et rom i skolen, og hendelsen ble nærmere opplyst om på et oppfølgingsmøte på skolen den Kort oppsummert dreide hendelsen seg om at tre av skolens ansatte kort tid i forveien av hadde opplevd en grad av ubehag ved opphold i rom 1018 i skolens "A-blokk". Skolen er nylig gjenåpnet etter en omfattende rehabilitering av dagens A-blokk. Det som i dag er "B-blokken", og som er sammenføyet med A-blokken, er et helt nytt bygg, og som erstatter et tidligere bygg som ble fjernet ifm. med etablering av "nye Varden skole". Vi har fått en del informasjon om omfanget av rehabilitering av A- blokken, og har selv gjort en del undersøkelser i skolen som supplement til dette. I forhold til det oppdraget vi har fått, mener vi at det inntrykket dette gir i sum, er tilstrekkelig til å gjennomføre oppdraget slik det er uttrykt fra oppdragsgiver. Vi vil i denne rapporten gjennomgå hva egne praktiske undersøkelser vi har gjort, og hva vi har registrert gjennom disse. Videre vil vi samordne dette med de opplysninger vi har fått gjennom samtaler og dokumenter fra oppdragsgiver, og uttrykke summen av dette som en konklusjon i forhold til slik oppdragsgiver har uttrykt vårt oppdrag. For flere av de forholdene vi har undersøkt og beskriver, nevner vi i beskrivelsene av disse vår oppfatning av årsaksforhold-, av mulige virkninger-, og hvilke endelige-, og/eller midlertidige tiltak vi finner fornuftsmessige. Vi har i anledning saken vært i kontakt med overlege Arve Bang i Bergen kommunes Etat for helsetjenester, og denne kontakten ble avklart i sakens innledning.

2 s v.s. Folkehelseinstituttets "Anbefalte faglige normer for inneklima" (rev.2015:1), kan være relevant for forståelsen av noe av det vi uttrykker om vårt syn på spørsmål i saken, og hvor vi finner normen relevant til våre beskrivelser, oppfatninger og saksforståelse, referer vi til normen ved; "FHI". Med bakgrunn i den aktuelle hendelsen, har vi valgt å gjennomføre en rekke tekniske undersøkelser for bestemmelse av størrelsen på inneklimafaktorer som kan være relevant i saken. Vi har også vurdert en del andre forhold vi har funnet relevante til oppdraget. Med bakgrunn i egne observasjoner, de opplysninger som er gitt om den aktuelle hendelsen, samt det vi har fått av informasjon om siste rehabilitering av A-blokken, har vi valgt en forholdsvis bred tilnærming til saken. Vi har benyttet flere typer tekniske hjelpemidler for registrering av forhold relevante til de spørsmål vi skal besvare, og det som er fremkommet gjennom disse registreringene, refereres enten til direkte, eller inngår som grunnlag for de vurderingene vi gjør. I det følgende er det hensiktsmessig å ha et stedlig(lokalt) referansepunkt for utgangspunktet for saken, og som altså er klasserom 1018(A-blokken). Rommet er plassert over en krypkjeller, og tilkomst til rommet(1018) er via gang med romnummer 1017(også A-blokken). Begge rommene er skilt fra krypkjelleren ved et etasjeskille i betong. Tekniske undersøkelser, gjennomføring og resultater av disse. 1. Muggsopptekniske undersøkelser, forhold relevante til dette. Denne type undersøkelse er funnet hensiktsmessig siden det tidlig i saken ble påvist omfattende muggsopputvikling i krypkjelleren under rom Det ble også påvist muggsopputvikling i kulvert under rom U06(korridor i underetasjen), men da i noe mindre grad enn for krypkjelleren. Denne registreringen er relevant for saken fordi; - aktuelle rom 1018 grenser mot krypkjelleren, - muggsoppene kan- slik luftstrømmene er registrert gjennom undersøkelsene- fraktes både fra krypkjelleren og fra kulverten i første omgang inn i rom U06, og således kunne gi plager for dem som oppholder seg her, og videre transport til etasjen over er også mulig, - eksponering overfor muggsopper kan gi helseeffekter av forskjellig slag og -grad.

3 s v.s. Vi har kartlagt muligheten for at muggsopper fra krypkjeller og kulvert kan havne i etasjen over A-blokkens underetasje. I så sammenheng er hvordan bygningen er ventilert, av betydning. Slik opplyst, foregår luftskifte ved såkalt balansert ventilasjon. Det er også opplyst at dette systemet fremdeles er i en innkjøringsfase, og at dette kan ha betydning for hvordan brukerne av skolen opplever inneluften. Også oppvarmingen er automatisert, og aktuell temperatur i et rom er også av betydning for hvordan inneklimaet i rommet oppleves. I vårt oppdrag forholder vi oss til det vi selv har registrert av luftbevegelser og temperaturforhold i aktuelle rom i saken. Kartlegging av muggsoppmengder og -arter i inneklimaspørsmål har i seg selv "liten nytte som indikator for helserisiko"(fhi), en oppfatning som også begrunnes i normen. Muggsopputvikling foregår i bygninger bare ved ekstraordinære fuktsituasjoner, og en kartlegging av mengder og arter av muggsopper i inneluften kan gi meningsfull informasjon for forståelsen av andre konsekvenser av fuktproblematikk enn de rent medisinske. Gjennom vår helhetsvurdering av sakskomplekset har vi funnet det formålstjenlig å gjennomføre nettopp en slik type undersøkelse, og følgende er i grove trekk gjennomført og registrert; Vi har tatt prøver av luften i en rekke rom for kartlegging av muggsoppforekomster og -arter, for ved dette å kunne ha en oppfatning om soppene sprer seg fra arnestedet til andre rom i skolen. Vi har også tatt prøver av den fysiske soppveksten i krypkjelleren i A-blokken. Påviste sopper på overflater(i all hovedsak organisk materiale) i krypkjelleren, er; - Cladosporium sp. - Aspergillus sp. - Acremonium sp. og som typisk etableres ved kombinasjoner av høyt fuktnivå og organiske materialer. Bildet under viser muggsoppvekst på et vått stykke papp(kartong) på grunn(jord) i krypkjelleren;

4 s v.s. 1.1 Prøver av luften i krypkjelleren. Luften i krypkjelleren inneholder det vi betegner som store mengder muggsopper, og da ved en største målte mengde på cfu/m 3. Mengdemålingen er i seg selv ikke veldig relevant siden det som er registrert i en grad er påvirket av prøvetakingen selv, men gir i tillegg til det som er registrert ellers, informasjon om flere tilstedeværende typer muggsopper(herunder Penicillium sp.) enn det som ble påvist gjennom overflateprøvene. I seg selv er soppsituasjonen i krypkjelleren på ingen måte tilfredsstillende, og da spesielt med tanke på det vi har registrert av spredning herfra til rom U06(se beskrevet senere). Det er også registrert en kraftig mugglignende lukt i krypkjelleren, og lukten vurderes å være flyktige organiske forbindelser som følge av muggsopputviklingen(mvoc) i rommet. Også andre fuktrelaterte forhold kan gi lignende lukter. Uavhengig av opphav, kan slike lukter(gasser)følge luftstrømmer fra et rom til et annet. Kunnskap om dose - responsforhold ved eksponering overfor MVOC er ikke godt kjent, men både studier og mer praktisk erfaring viser samvariasjon mellom eksponering for MVOC over luktterskelen og typiske "inneklimasymptomer" som hodepine, svimmelhet og følelse av utmattelse(bl.a. FHI). Følgende bilder(4 stk.) illustrerer i en grad fuktog soppsituasjonen i krypkjelleren;

5 s v.s. Vann på grunn Kondensdannelse og våt trekloss(fra tidligere innvendig forskaling)

6 s v.s. Muggsoppbevokst papir(kartong) på vått jordgulv under sørligste trapperom i Ablokken. Kondensdannelse på isolert ventilasjonsrør(luftens RF=92,1% v/15 C, hvilket gir et duggpunkt på 13,8 C).

7 s v.s. 1.2 Prøver av luft i kulverten. Luften i kulverten under U06 inneholder relativt store mengder muggsopper. Påviste største mengde er cfu/m 3, og som er reelt i og med at slik prøvene er tatt ikke har påvirket prøveresultatet. Påviste arter er som for luften i krypkjelleren; Aspergillus sp., Penicillium sp. og Cladosporium sp. Situasjonen er på ingen måte tilfredsstillende i og med at luft fra kulverten trekker til rom 06(se senere) som følge av lufttrykkforskjellene rommene imellom. 1.3 Prøver av luft i U06(gang/korridor over kulverten). Luften i rommet inneholder forhøyede mengder muggsopper. Påviste største mengde er cfu/m 3, og som er reelt med bakgrunn i hvordan prøvene er tatt. Sopptyper som for luften i kulverten og i krypkjelleren. Det er tatt tilsvarende prøver av inneluften andre steder enn i underetasjen i A-blokken, og etter hvert som avstanden for prøvelokasjonene øker i forhold til underetasjen, avtar påviselige soppmengder, og andre forhold(og da i all hovedsak muggsoppinnholdet i uteluften på prøvetidspunktet) får større betydning for det som registreres enn underetasjen. Det som er nevnt i punktene over, kan være av betydning for saken i og med det følgende; Måling av trykkforskjeller rommene imellom, viser at det kontinuerlig trekker luft både fra krypkjeller og fra kulvert til rom U06. Dette betyr at spredning av muggsopper og MVOC fra soppinfiserte rom til rom uten påviselig sopputvikling, er reell. Videre viser samme type undersøkelse at luften i U06 kan trekke til etasjen over via trapperom/"melkerom" 1030A ved åpne dører (mellom U06 og etasjen over). Hvilken betydning dette kan ha over tid for- i første omgang- tilstøtende gangareale i 1. etg., er uklart, men er likevel et forhold vi vurderer som av betydning for saken. Det som er av større betydning er at flere av skolens ansatte(ukjent for oss hvor mange, og hvem) i varierende grad bruker underetasjen, og det er også av betydning at disse stort sett gjennomgående opplyser at de opplever luften i underetasjen som ubehagelig.

8 s v.s. Vi har selv registrert en ubehagelig luft i underetasjen(rom U06), og basert på de funn vi har gjort av andre-, og for nesen normalt ikke registrerbare inneklimafaktorer, finner vi ingen grunn til å mene noe annet enn at inneklimaet i underetasjen kan gi en grad av plage for dem som oppholder seg der, og hvor sensible personer normalt vil være mer utsatte enn andre. Vi vurderer situasjonen slik at sensible personer helt bør unngå underetasjen frem til det er gjennomført tiltak for å bedre spesielt de soppmessige forholdene i etasjen. 2. Fukttekniske undersøkelser og/eller -kartlegging, relevante registreringer. 2.1 Kulvert under U06 i A-blokken. Det renner vann i bunnen av kulverten. Vi har inspisert kulverten, og det er grunn til å tro at vannstanden i kulverten samvarierer med utvendig grad av nedbør. Vi har registrert betydelig mengder organisk materiale(i all hovedsak trevirke, og/eller annet celluloseholdig materiale) i kulverten, deler av dette ligger i det rennende vannet, deler av det ligger på grunn over vannspeilet, og hvor grunnen er/består av våte stein- og jordmasser. Luften i kulverten er nærmere fuktmettet; det relative luftfuktnivået er målt til 95,2%(ved 14,8 C), og som er medforklarende til hvorfor trefuktigheten i trevirket(uten kontakt med det rennende vannet) er langt over fibermetningspunktet for aktuelle trekvaliteter. Trevirket råtner, og sammen med det høye luftfuktnivået, gir det våte trevirket gode vekstbetingelser også for muggsopper, og også en tilførsel av typiske sopprelaterte lukter(mvoc) til luften i kulverten. Vi registrerte også andre- og så vidt vi kunne se, uorganiske materialer i kulverten, men som også kan gi både ubehagelig lukt og danne grobunn for bl.a. muggsopputvikling. Basert på det som ble registret visuelt i kulverten, samt det inntrykk lukten i kulverten gav oss, valgte vi å ta en prøve av det rennende vannet i bunnen av kulverten. Hensikten med vannprøven var å bestemme i hvilken grad- om i noen- vannet var forurenset, og da spesielt med tanke på kloakk. Prøvene ble analysert av selskapet Eurofinns, og det ble påvist koliforme bakterier i vannet, herunder E.coli, men da i det som regnes som små mengder;

9 s v.s. - Koliforme; 60 MNP/100 ml - E. coli; 30 MNP/100 ml Vår oppfatning av funnene selv, og/eller hva bakgrunnen for disse kan være, er at det påviste i seg selv ikke har betydning for skolens inneklima forutsatt at funnstedene fysisk er tilstrekkelig adskilt fra rom skolens brukere ferdes i. Kort sagt oppnås dette ved at brukere av skolen ikke har tilgang til kulvert og krypkjeller i sørlig del av A- blokken, og således ikke kommer i kontakt med vannet her. Så vidt vi har fått opplyst, fungerer kulverten som en "avrenningskanal" for grunnvann det i praksis er svært vanskelig- om i det hele tatt praktisk mulig- å håndtere fra bygningenes utside. Vår anbefaling for kulverten vil derfor være at kulverten ryddes for alt som ikke er stein og jord, og at kulverten lufttettes mot rommet/rommene over. I dag er mangel på tetthet mellom kulvert og rom U06 et problem i den forstand at luft fra kulverten trekkes opp i rom U06. Med luften følger "lukter"(bl.a. MVOC), soppfragmenter, vanndamp mm., og som nevnt tidligere, påvirker dette i betydelig grad luften i U Innvendige fuktundersøkelser utover underetasjen i A-blokken. Basert på mottatte opplysninger om tidligere(før rehabiliteringen) fuktinntrenging i fasaden i A-blokken, har vi gjennomført søk etter fukt i aktuelle deler av blokken, og da hovedsakelig etasjeskillere, og hvor disse grenser mot yttervegger. Søket har foregått både ved fuktindikatorinstrumenter og ved visuelle kontroller av aktuelle ytterveggs- og gulvflater. En slik undersøkelse gir vanligvis et godt inntrykk av fukttilstanden, men må ikke forveksles med en fullstendig kartlegging av fuktnivået i alt av konstruksjoner i blokken. Vi har ikke funnet noe som tyder på forhøyede fuktnivåer i de områdene/konstruksjonene vi har undersøkt.

10 s v.s. 3. Andre registreringer vi finner direkte, eller indirekte, relevante til saken; 3.1. Unødvendig fuktbelastning på fasade, og/eller på rom 06 mm.. Bildene under(3 stk.). viser et punkt på taket hvor takvann ikke renner til takrenne, men utenfor endestykket for denne, for så å treffe bakken fra stor høyde, for så å væte ned nedre deler av to yttervegger, og som på sikt bl.a. kan medføre grønnalgevekst på fasadene. Takvannet trekker videre ned i grunn, og kan komme inn gjennom en registrert vertikal sprekk i grunnmuren i fall dreneringen langs grunnmuren ikke fungerer godt nok. Den vertikale sprekken er registret fra rom 06(underetasjen i A-blokken). På samme sted er det registret løsnende maling og merker etter vann på gulvet like innenfor det utvendig avbildede punktet. Uavhengig av i hvilken grad takvannet kan komme inn i bygningen, bør forholdet utbedres ved hensiktsmessig endring i takrennen.

11 s v.s.

12 s v.s Fuktinntrenging gjennom grunnmur i rom U06(korridor), U10(Verksted drift) og U11(Energisentral). Vi har registrert både saltavsetninger-, rennende vann-, og vannansamlinger i "poser" i maling på- og gjennom grunnmurer i rommene. All vanninntrenging som her er uønsket, og kan i sin tur bl.a. gi fremvekst av eksempelvis muggsopper, direkte, eller indirekte ved nedfukting av innvendig lagrede gjenstander. Også andre inneklimakonsekvenser kan være aktuelle. Vi går her ikke inn i detaljer om problemstillingenes omfang, eller utreder mulige årsaker til disse, men påpeker at det som er registrert gir grunn til påstand om mangler ved en- eller flere, utvendige dreneringsløsninger for overflatevann, og at dette må utredes og følges opp ved relevante og adekvate tiltak. Følgende bilder(2 stk.) viser noen av punktene/situasjonene som kan være medvirkende til det som er observert; Ikke tett overgang mellom grunnmur og utvendig beslagsløsning(østvegg), muligheter for vann ned langs grunnmur. Vi gjør oppmerksom på at vi ikke er kjent med det som evt. måtte være av fuktsikring av grunnmuren under den avbildede, og ikke tette løsningen.

13 s v.s. Vann/vannspeil i bunn av utvendig støpt kum for utkast fra ventilasjonsanlegg i rom U11(Energisentral). Ved nedbør er det registrert rennende vann på grunnmuren like innenfor kummen Tetting av åpninger for tidligere rørgjennomføringer i etasjeskille mellom rom U06 og rom over. Bildet under viser hvordan mineralull er brukt for tetting av åpninger i etasjeskillet. Bildet er fra nordlige del i rommet. Luftbårne mineralullsfibre kan ved innånding virke irriterende på luftveiene, og mineralullen bør derfor tildekkes på hensiktsmessig måte.

14 s v.s Ved vår første besiktigelse var det lagret til dels åpne malingsspann i et rom i nordlig del av underetasjen i A-blokken. Malingslukten i rommet var påfallende, og slik lukt kan bl.a.gi plager i form av hodepine. Malingsutstyret ble fjernet en gang etter Utvendige vindusbeslag. Vi finner grunn til å stille spørsmål ved tetting mellom vinduer og vinduenes side-, over- og bunnfalser(her; sålbenkbeslag). Det fremstår som uklart hvordan tettingen er gjort, og hvorfor løsningene ikke er like for hvert vindu. Vi er ikke kjent med hvordan tettingen er beskrevet, og heller ikke om denne samsvarer med slik arbeidet er utført. Det er etter vårt syn på sin plass å snarest få avklart dette, eventuelle mangler i forhold til hvordan slik tetting skal utføres, kan gi lekkasjer inn i yttervegger, og med påfølgende fare for bl.a. muggsopputvikling. Bildene under(6 stk.) viser noe av det vi har registrert;

15 s v.s.

16 s v.s.

17 s v.s.

18 s v.s. Oppsummering og vurderinger. Tre av skolens ansatte opplevde under et møte i rom 1018 en gang i september 2017 en grad av ubehag/symptomer man mente kunne ha sin årsak i et mangelfullt inneklima. En- eller flere av dem, skal tidligere ha opplevd en grad av tilsvarende plager ved opphold i skolen, og da ved flere anledninger, og også i andre deler av skolen enn dagens A-blokk. Vi kjenner ikke til hvordan plagene har forløpt for den enkelte, men i fall den/de det gjelder over tid kan sies å ha vært gjennom en sensibiliteringsfase som følge av eksponering overfor muggsopper og/eller andre følger typiske for fuktproblematikk, vil dette- og da sammenholdt med det vi har registrert og beskrevet over- kunne ha betydning for hvordan den/de samme opplever hele-, eller deler av inneklimaet i den rehabiliterte A-blokken. Nybygget; dagens B-blokk, og rehabilitering av det som i dag er skolens A-blokk, opplyses å være utført som ved krav for nybygg. Det er også opplyst at man ved rehabilitering av A-blokken på et tidspunkt registrerte mangler ved tidligere utførte fasade- og/eller vindusarbeider, og at dette hadde gitt vanninntrenging til bygningen, og da spesielt på vestvendt fasade; fasadens sørligste del(mot skoleplass). Vanninntrengingen ble etter sigende fagmessig håndtert, så også følgene av denne. Slik vi har fått opplyst, er det eneste som er bevart av opprinnelige A-blokk; - takkonstruksjon m/yttertekking - bærende, vertikale betongpilastere - etasjeskillere i betong - grunnmur og innvendige skillevegger i betong i underetasje - krypkjeller og kulvert som i tilknytning til underetasjen. A-blokkens underetasje består i dag av en korridor, tekniske rom, en fuktig/våt krypkjeller(delvis benyttet til tekniske installasjoner) og en kulvert som antas å gjennom hele blokkens levetid ha fungert som en avrenning av grunn- og/eller overflatevann. De fukttekniske forholdene både i kulvert og krypkjeller har gjennom mange år vært tilnærmet slik de er i dag, men med noen endringer/tiltak utførte ved siste rehabilitering av blokken. Dette medtas her fordi vi vurderer det som relevant for saken. Tiltakene er opplyst å være renovering av kulverten, og da- slik vi forstår det- ved fjerning av mange års avsetninger/slam i bunn av kulverten.

19 s v.s. Vi har påvist at slik underetasjens ventilasjonssystem har fungert minst tilbake til vår første besiktigelse , gir vandring av luft fra fuktige og muggsoppinfiserte arealer/rom til rom til bruk for skolens ansatte(underetasje), og dels til rom hvor både elever og ansatte kan ferdes; "melkerom" og gangareal utenfor "melkerommet". Vi har også påvist reel og vesentlig transport av muggsopper og MVOC via den samme luftvandringen, og eksponering overfor disse inneklimafaktorene er kjent å kunne gi helseplager/helseeffekter, og da spesielt for sensible personer. Den negative effekten av eksponering overfor ovennevnte inneklimafaktorer avtar normalt jo lenger fra et arnested(her; i all hovedsak blindkjeller og kulvert) man befinner seg, og vi er ikke i tvil om at eksponeringsgraden i gjennomsnitt(i tiden etter ferdigstillelse av rehabilitering/nybygg) har vært som liten å regne i gangarealet utenfor "melkerommet". En slik slutning samsvarer også med erfaringer fra sammenlignbare tilfeller. "Liten eksponeringsgrad" vil her være relativt, og må sees på sammen med eksponeringstid, og som vi ikke kjenner i denne saken. I forbindelse med kartleggingen av transport av muggsopper via luftstrømmer de aktuelle rommene imellom, har vi gjennomført referanseundersøkelser i arealer/rom både i A- og B-blokken, og da et hensiktsmessig stykke fra underetasjen og tilkomstvei til denne. Disse undersøkelsene viser ingen tegn til spredning av muggsopper fra underetasjen i A-blokken til de aktuelle arealene/rommene, og gir heller ingen indikasjon på lokal fuktproblematikk i arealer/rom hvor undersøkelsene er gjort. Vi har påvist flere punkter hvor det kommer inn vann gjennom grunnmur til underetasjen i A-blokken. Vanninntrengingen har for flere av punktene gitt saltavsetninger, løs maling, påviselige dammer på gulv, samt påviselig rennende vann på grunnmurens innside, og kan ikke tolkes på annen måte enn at utvendig fuktsikring av grunnmuren er mangelfull. Vi kjenner ikke til detaljene ved hvordan slik sikring er beskrevet og gjennomført ved rehabiliteringen av A-blokken, men konkluderer med at situasjonen ikke er akseptabel, og kan gjennom følgeskader gi negativ effekt på bygningens inneklima. Vår oppgave har vært- å gjennom de undersøkelsene vi har gjort- danne oss en oppfatning om bakgrunnen for det ubehaget tre av skolens ansatte opplevde i rom Alle de bygg-, fukt- og sopptekniske undersøkelsene vi har gjort, gir i seg selv ingen god indikasjon på/inntrykk av at opphold i rommet skulle kunne utløse de plagene det er opplyst om.

20 s v.s. En slik uttalelse er basert på hva som normalt er å forvente, og altså ikke på hvordan eventuelt sensible personer kan reagere på slik rommet fremsto den aktuelle dagen, og som vi forutsetter i hovedsak er slik rommet har fremstått før vi ble engasjert i saken. Vi har påvist en rekke forhold som hver for seg, eller i samvirke, utvilsomt kan gi symptomer typiske for et mangelfullt inneklima. Det dreier seg i hovedsak om tilstedeværelse av muggsopper og andre konsekvenser av vann på avveie, og som i sin tur kan gi helseeffekter enten akutt, eller som følge av lengre tids påvirkning. Vi gjentar for ordens skyld at dette gjelder spesielt for A-blokkens underetasje, og slik det er beskrevet tidligere i rapporten, gir fysiske sperrer(her bl.a. i form av som oftest lukkede dører lokalene imellom) en kraftig reduksjon i sannsynligheten for symptomer jo lengre fra arnestedet man i så måte befinner seg. Vårt inntrykk ellers er at de av skolens ansatte som mer eller mindre regelmessig benytter underetasjen, opplever en grad av ubehag selv ved kortere opphold. Vi vet ikke om den/de denne saken gjelder faktisk har benyttet blokkens underetasje, men hvis så er tilfelle, og situasjonen har vært som ved flere av våre besiktigelser, så vil det ikke være det minste overraskende med en form for- og grad av reaksjon/helseeffekt, ref. også forrige avsnitt. Det neves samtidig at en evt. reaksjon ikke nødvendigvis oppstår umiddelbart ved den påvirkning som har vært aktuell i underetasjen, men kan også komme i etterkant av et kortere opphold der. Andre forhold/inneklimafaktorer som er vurderte, og som vi finner relevante for saken, er forhold som reguleres automatisk gjennom A-blokkens ventilasjonssystem; romtemperatur, luftfuktighetsgrad og CO 2 -nivå. I flg. vår oppdragsgiver er ventilasjonssystemet fremdeles i en innkjøringsfase, og det er derfor ikke mulig å ha noen sikker oppfatning om i hvilken grad de nevnte inneklimafaktorene(se over) har vesentlig betydning for hvordan inneklimaet i blokken i dag oppfattes. Vi vil samtidig nevne et forhold som ikke sjelden har en tendens til å bli uteglemt i inneklimadiskusjoner for bygg med styrt ventilasjon slik som i Varden skole, og det er de negative effektene mange kan oppleve ved å oppholde seg i et rom-, og på et sted i rommet hvor luftstrømmen fra et innblåsningspunkt(i rommet) skulle være uforholdsmessig stor, og/eller være rettet direkte mot der er person måtte oppholde seg. Slike effekter er typisk "tørre øyne" og tørr hud, og i mer opplagte tilfeller mulig også plager i øvre luftveier som følge av en uttørking av slimhinner i disse utover det som ellers hadde vært tilfellet.

21 s v.s. Avvik fra relevante normer for de inneklimafaktorene som typisk bestemmes av luftskiftegrad, kan ha vesentlig betydning for hvordan et inneklima oppfattes, og det er ikke umulig at eventuelle slike avvik ved den aktuelle hendelsen i rom 1018, kan være årsak til-, og/eller medvirkende årsak til den hendelsen som fant sted i rommet. Vi har påvist en rekke bygg-, fukt- og sopptekniske forhold som for oss fremstår som ikke i samsvar med at skolen er som ny å regne. Vi har ingen grunn til å betvile de plagene det er opplyst om, men kan ikke direkte koble disse mot noe av det vi har registrert gjennom våre undersøkelser. Dette utelukker ikke en sammenheng, men et eventuelt videre arbeid med å kartlegge status for A-blokkens inneklima- og inneklimafaktorer, har etter vårt syn lite for seg før man har tatt tak i de åpenbare manglene og problemstillingene som hver for seg, eller samlet, i utgangspunktet er kjente for å kunne gi en rekke inneklimasymptomer typiske for et fuktpåvirket inneklima. Vi går i denne rapporten ikke inn i en diskusjon om detaljer vedr. dette, men nevner viktige punkter, som at; - Bygningen sikres mot fuktinntrenging. Det er her snakk om skolens A-blokk, og som pr. våre besiktigelser ikke har vært som hverken tett eller soppfri å regne. Uten et sikkert tett og tørt bygg, vil en viktig del av grunnlaget for en fornuftig inneklimadiskusjon falle bort. - Kulverten under rom U06 gjøres tilstrekkelig lufttett mot U06. - Krypkjeller gjøres lufttett mot rom U06. - Både kulvert og krypkjeller renses for alt organisk materiale. - Det etableres en ventilasjons- og/eller annen passende løsning for krypkjeller, og hvor målet er å senke luftfuktnivået i rommet til en nivå hvor kondensdannelse unngås(typisk på nedkjølte ytterveggsflater vinterstid), det kan også være hensiktsmessig å damptette mellom grunn og blindkjellerrom. - Isolert himling i vestlig del av krypkjeller demonteres for inspeksjon av rom over himlingen. - Det foretas kontroll av etasjeskille mellom krypkjeller og rommene over i forhold til eventuelle åpninger i skillet(ved evt. rørgjennomføringer o.l.). - mm. På et tidspunkt hvor A-blokken er sikret mot vanninntrenging, det er gjennomført fullgode tiltak i forhold til følgene av vanninntrengingen som har vært, samt at ventilasjonssystemet er ferdig innkjørt, kan det være hensiktsmessig med en oppfølging av saken ved en gjennomgang for en oppdatert inneklimastatus for bygningen, så også for de bygg-, sopp- og fukttekniske punktene vi har nevnt.

22 s v.s. I fall innkjøringen av ventilasjonssystemet går vesentlig utover den tiden det tar å gjennomføre de aktuelle tiltakene, ser vi gode argumenter for å gjennomføre en oppfølging av de andre forholdene før innkjøringen av ventilasjonssystemet er avsluttet. Med vennlig hilsen Cytox AS Pål Ivarsøy dir. tlf.: mobil tlf.: e-post: paal@cytox.no