Rapport om bruk av tildelte stimuleringsmidler 2010

Transkript

1 HØGSKOLEN I BERGEN Rapport om bruk av tildelte stimuleringsmidler 2010 Høgskolen i Bergen v/ Institutt for Bygg- og jordskiftefag Institutt for Data- og realfag Institutt for Ergoterapi, fysioterapi og radiografi

2 2 1. Rapport til Universell fra Institutt for Bygg- og jordskiftefag Kort om Byggfag og universell utforming Ettersom Universell utforming har fått en sterkere vektlegging i Plan og Bygningsloven har Institutt for byggfag sett på hvordan UU kan innføres i byggutdanningen. Dette gjelder både motivasjon for hvorfor UU er viktig, kunnskap om lovverket. samt hvordan U1J kan implementeres i virksomheten for byggingeniørene. Bachelor-studiet i Landmåling og eiendomsdesign følger mange av de samme fagene, slik at de blir også bevisstgjort Universell utforming gjennom studiet. Til sammen starter ca. 150 studenter opp på utdanningene på instituttet hvert år. Prosessen med å gjennomgå fagplanene. Prosessen med å gjennomgå fagplanen startet høsten 2011, i samband med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen. Kunnskapsdepartementet har vedtatt ny rammeplan for alle ingeniørutdanninger i Norge med virkning fra høstsemesteret Institutt for byggfag arbeider for tiden med å fullføre fagplanene og emnebeskrivelsene for revidert ingeniørutdanning. I dette arbeidet har vi vurdert hvor og hvordan UU kan passe inn i det nye opplegget. skrivende stund er planene ikke helt ferdig, så rapporten her skisserer forslagene til hvordan UU vil innføres i studiet. Resultat av gjennomgang av fagplan Prosessen med gjennomgang av fagplanene har resultert i innføring av UU som tema i 4 emner: Disse beskrives kort nedenfor. For emne 1: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse foreligger ikke emnebeskrivelsen pr. i dag, men vil i stor grad bli som beskrevet nedenfor. Emne 1: Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse, 1. semester dette emnet skal det gjennomføres en felles tverrfiglig modul hvor studenter fra studiene dataingeniør, byggingeniør og ergoterapi gjennomfører et felles prosjekt. Målet med prosjektet er å være motiverende - å la studentene bli kjent med hva UU innebærer i praksis, og skape forståelse for betydningen av UU. Studentene skal oppleve hvordan omgivelsene oppleves for en person med fysiske begrensninger ved å oppsøke ulike bymiljø og erfare hvordan disse oppleves når man er synshemmet, sitter i rullestol, etc. Miljøene kan omfatte fortau, fotgjengeroverganger, inngangsparti, datasystemer som billettautomater, minibanker etc. Etterarbeidet består i å utarbeide en rapport som gjennomgår erfaringene som er gjort. Prosjektet inngår som en obligatorisk del av de tre utdanningene. Ved ingeniørutdanningen gjennomføres modulen i første semester.

3 3 Emne 2: Arealplanlegging, 4. semester Innledning Emnet omhandler grunnleggende temaer innen fagfeltet arealplanlegging. Samfunnsforståelse, kreativitet og lovverket er grunnleggende elementer innenfor planfaget. Målet med emne er å gi studentene basiskunnskaper og ferdigheter innen planlegging av ulike arealtyper, og ulike tema som må ivaretas i den forbindelse, som bl.a. vei framkomst, VNovervann og landskap. Emne skal gi en innføring Planlegging og prosjektering av areal Planprogram, konsekvensutredning Lovverk og planprosess Prosjektering ved hjelp av dataverktøy og ulike plantyper Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om planlegging av ulike areal Kandidaten kjenner til hva slags utfordringer man står overfor i planleggings sammenheng Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om lovverket og planprosess Kandidaten har forståelse for grunnlagsmaterialet som trengs for å utarbeide arealplaner Kandidaten har kunnskap om dataverktøy Ferdigheter Kandidaten har et godt grunnlag for å utforme en arealplan basert på lovverket og andre retningslinjer Kandidaten behersker sentral terminologi og planprosesser innenfor arealplanlegging Generell kompetanse Kandidaten har etablert et godt kunnskapsnivå Kandidaten kan vurdere innholdet i arealplaner innenfor forståelsen arealplanlegging Innhold Forelesninger, Grunnlagsrnateriale. Plantyper og lovverket Planfremstilling. Planprosess prosjektarbeid Innsamling og analyse. Bruk av nødvendig dataverktøy Utdypende innhold: universell utforming, tegneprogram, kreativitet, tverrfaglighet, estetikk, formålsparagraf, miljø, klima, overflatevann, landskap, fortetting, stedsanalyse

4 4 Emne 3: Veiplanlegging, 5. semester Læringsutbytte Kunnskaper Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om veienes funksjon og konsekvenser Kandidaten kjenner til planlegging og etablering av en vei i landskapet Kandidaten har teknisk forståelse av sarnferdsel Kandidaten har kunnskap innen dataverktøy Ferdigheter Kandidaten har et godt grunnlag for å detta i planlegging av veg-, gate, og banesystem. Kandidaten kan planlegge samferdsel med hensyn på sikkerhet, fremkommelighet og omgivelsene Kandidaten behersker sentral terminologi innenfor vegplanlegging Generell kompetanse Kandidaten har etablert et godt kunnskapsnivå Kandidaten kan vurdere vei- og banesystemer innenfor forståelsen av vei- og banesystem i en plan i henhold til sikkerhet, funksjon og omgivelsene I nnhold Forelesninger, prosjektarbeid Linjeføring for både vei og bane, og massehåndtering. Veiens oppbygging Veivedlikehold Trafikksikkerhet Prosjektering ved hjelp av dataverktøy Utdypende innhold: universell utforming, overflatevann/ VA, landskapstilpasning, baneføring, veisystem, gang- og sykkelveier, nasjonal transportplan, veiens funksjon, arealpolitiske mål, miljø og samfunn, kollektivtrafikk, Emne 4: Planutforming og planprosess, 6.semester Innledning Emnet gir en innføring i fysisk planlegging og omhandler planfaglige problemstillinger knyttet til en bærekraftig utvikling. Målet er å gi studentene kjennskap til forutsetninger og krav som ligger i plan- og bygningsloven, bla knyttet til klima, energi, fortetting (samordnet areal- og transportpoltfikk), universell utforming og estefisk utforming av omgivelsene. Plan- og bygningsloven er både en resuttatlov og en prosesslov, og betydningen av formål og prosess står sentralt i emnet. I emnet inngår en prosjekteringsoppgave hvor det utarbeides en detaljregulering for et utbyggingsområde. Detaljregulering er et vikfig verktøy for byggesaksbehandling, ettersom det er her krav og rammer for en byggesak fastsettes. Det vil bli lagt vekt på den konseptuelle og formgivende del av planarbeidet. Kunnskaper Kandidaten: kjenner til planteori og planhistorie har innsikt i planfaglige problemsfillinger har kunnskap om forutsetninger kjenner fil analysemetoder og verktøy kjenner til relevante dataverktøy og krav som ligger i plan- og bygningsloven

5 5 Ferdigheter Kandidaten: Generell Kandidaten: Innhold kan anvende plan- og bygningsloven med filhørende forskrifter i planlegging av bygg, anlegg og ute områder. kan vurdere alternative løsninger og redegjøre for konsekvenser av ulike tiltak kan utforme en arealplan (planbeskrivelse, plankart og planbestemmelser) kan prosjektere ved hjelp av dataverktøy kompetanse kan innhente og anvende relevant informasjon kan samarbeide med andre om faglige problemstillinger kan formidle faglige problemstillinger både skriftlig og muntlig Arealplanlegging og planutforming Planteori og planhistorie Lovverk, plansystem og planprosess Statlige planretningslinjer- og bestemmelser Analysemetoder og verktøy i fysisk planlegging Dataverktøy 2. Rapport til Universell fra Institutt for data- og realfag Kort om IKT og universell utforming Ettersom alle nye datasystemer skal følge prinsippene for universell utforming (UU) fra 2011 har Institutt for data- og realfag sett på hvordan UU kan innføres i IKT-utdanningen. Dette gjelder både motivasjon for hvorfor UU er viktig, kunnskap om lovverket, samt hvordan UU kan implementeres i datasystemer. Prosessen med å gjennomgå fagplanene. Prosessen med å gjennomgå fagplanen startet høsten 2011, i samband med implementering av ny rammeplan for ingeniørutdanningen. Kunnskapsdepartementet har vedtatt ny rammeplan for alle ingeniørutdanninger i Norge med virkning fra høstsemesteret Institutt for data- og realfag arbeider for tiden med å filliføre fagplanene og emnebeskrivelsene for revidert ingeniørutdanning. I dette arbeidet har vi vurdert hvor og hvordan UU kan passe inn i det nye opplegget. I skrivende stund er planene ikke helt ferdig, så rapporten her skisserer forslagene til hvordan Deres referanse: 2010/16818 Vår referanse: 2007/3061-0/666

6 6 UU vil innføres i studiet. Disse beskrives i neste seksjon. Resultat av gjennomgang av fagplan Prosessen med gjennomgang av fagplanene har resultert i innføring av UU som tema i to emner. Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse Programvarearkitektur og applikasjonsutvikling for windows Disse beskrives kort nedenfor. Kort omtale av hvordan universell utforming best mulig kan implementeres i de enkelte fagene (muligheter, avgrensninger, utfordringer). Universell utforming vil både bli nevnt som eget begrep i fagplanen, og tatt med i emnebeskrivelsene. Emne 1: Innførin i in eniørfa li rkesutøvelse 1. semester 1 dette emnet skal det gjennomføres en felles tvenlaglig modul hvor studenter fra studiene dataingeniør, byggingeniør og ergoterapi gjennomfører et felles prosjekt. Målet med prosjektet er å være motiverende - å la studentene bli kjent med hva UU innebærer i praksis, og skape forståelse for betydningen av UU. Studentene skal oppleve hvordan omgivelsene oppleves for en person med fysiske begrensninger ved å oppsøke ulike bymiljø og erfare hvordan disse oppleves når man er synshemmet, sitter i rullestol, etc. Miljøene kan omfatte fortau, fotgjengeroverganger, inngangsparti, datasystemer som billettautomater, minibanker etc. Etterarbeidet består i å utarbeide en rapport som gjennomgår erfaringene som er gjort. Prosjektet irmgår som en obligatorisk del av de tre utdanningene. Ved ingentørutdanningen gjennomføres modulen i første semester. Emne 2: Pro ramvarearkitektur o A likas 'onsutviklin for Windows 4. semester Dette emnet omfatter blant annet utvikling av grafiske brukergrensesnitt. Her vil UU bli behandlet hvilke krav må gjelde, og hvordan skal kravene iverksettes i praksis. Emnet vil bli undervist i 4. semester, hvor studentene har lært nok til kunne utvikle relativt komplekse brukergrensesnitt. Deres referanse: 2010/16818 Vår referanse: 2007/3061-0/666

7 7 3. Rapport til Universell fra Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Kort om ergoterapi og universell utforming Kjerneområdet for ergoterapeuters virksomhet er menneskers rett til aktivitet og deltakelse i sitt hverdagsliv. Det er derfor sentralt for ergoterapeuter å bidra med tiltak som gjør det mulig å fremme menneskers mulighet for å mestre sin hverdag. Fagplanen for bachelorstudiet i ergoterapi forteller at denne utdanningen «... kvalifiserer til arbeid med mennesker for å forebygge, kompensere eller gjenopprette tapt evne til aktivitet og deltakelse i hverdagslivet» (hib.no/fagplaner). I fagplanen presiseres også vårt grunnsyn om aktivitet som et grunnleggende menneskelig behov, og at vi vektlegger sammenhengen mellom person, aktivitet og deltakelse, miljø og helse. Menneskets mulighet for ønsket aktivitet er avhengig av et dynamisk samspill mellom personens funksjon og de omgivelser der personen utfører aktiviteten. Disse omgivelsene kan være både naturlige og/eller menneskebygde, det kan være sosiale eller fysiske, lover, institusjoner og kultur. På ulike måter kan disse omgivelsene hemme eller fremme aktivitetsutførelse (Ness 2011). Samfunnet og vår kultur preger oss og våre omgivelser. I ergoterapeutens yrkesetiske retningslinjer presiseres ergoterapeutenes samfunnsansvar. Her heter det at «Ergoterapeutene tar samfunnsansvar basert på befolkningens rett til akti itet og deltagelse. Dette innebærer at ergoterapeutene: fremmer befolkningens helse. funksjon, aktivitet og deltagelse bidrar til utvikling av et helsefremmende, inkluderende og universelt utformet samfunn holder seg å jour med den samfunnspolitiske utvikumgen» (netf.no). Av våre yrkesetiske retningslinjer går det fram at det er viktig for en ergoterapeut å arbeide for å få et universelt utformet samfunn, da et universelt utformet samfunn kan ha betydning for opplevd helse. I sin yrkesutførelse kan ergoterapeuter bruke sin fagkompetanse til å synliggjøre og dokumentere barrierer og vise til mulige løsninger som er hensiktsmessige for ulike behov. Dette kan skje i samarbeid med berørte grupper, myndigheter, formgivere og planleggere for ulike områder i samfunnet (Dale 2009, Holm 2005). Deres refera nse: 2010/16818 Vår refera nse: 2007/3061-0/666

8 8 Prosessen med å gjennomgå fagplanene. Prosessen med å gjennomgå fagplanen startet våren Fagplan for bachelorutdanning i ergoterapi er retningsgivende for utdanningen og gir et samlet bilde av hva dette faget inneholder. Fagplanens emnebeskrivelser som er knyttet opp mot de ulike eksamener, viser studiets delmål og innhold. For å kunne gi et bilde av hvordan universell utforming er del av innholdet i ergoterapistudiet, har vi gjennomgått fagplan og emnebeskrivelser. Vi har gjennomgått det oppsatte læringsutbyttet i tilknytning til alle eksamener med fokus på hvordaniom og hvor mye universell utforming er en del av disse målene. Videre har vi sett nærmere på timeplaner og på enkelte forelesninger og annen studentaktivitet for å finne ut om universell utforming er integrert i undervisningen selv om dette ikke er uttalt direkte i målene. Emnebeskrivelsene og timeplaner har blitt drøftet sammen med lærerne som er ansvarlige for de ulike emner. Innhold og progresjon i undervisning om universell utforming er diskutert både i den faste lærerstaben og med eksterne forelesere som har forelesninger ved vår utdanning om tilrettelegging av miljø (bolig, universell utforming). Resultat av gjennomgang av fagplan Universell utforming er ikke nevnt som eget begrep i fagplanen, men er tatt med i emnebeskrivelsene. Ergoterapeutens grunnsyn om sammenhengen og det dynamiske samspillet mellom mennesket, miljø og aktivitet, preger studiets fagplan. Her presiseres at «... samfunnet må være utformet slik at alle ut fra sine forutsetninger, har muligheter for å delta i samfunnslivet». Kunnskap om menneskelig funksjon og kunnskap om aktivitet (aktivitetsanalyse) er en viktig del av grunnlaget for å kunne forstå dette samspillet. Studentene må derfor innføres i disse tema og også kunne se dem i en sammenheng. Fagplanen gjenspeiler dette. Den tar også opp at studenten skal kjenne til velferdsstatens idegrunnlag og lovgrunnlaget som styrer ergoterapeutens virksomhet. Med dette samfunnsperspektivet i fagplanen er det naturlig at ergoterapistudentene skal få kunnskap om universell utforming, dens ideologi og lovgrunnlag. Arbeidsformer i studiet Bachelorstudiet i ergoterapi ved Høgskolen i Bergen arbeider etter den pedagogiske modellen Problembasert læring (PBL). Dette er en studentaktiv læringsform og studentene skal lære gjennom egenaktivitet. Dette kan skje gjennom arbeid i grupper, ferdighetstrening, praksisstudier, litteratursøk, oppgaveskriving og selvstudium. Studentene arbeider med temaet Deres referanse: 2010/16818 Vår referanse: 2007/3061-0/666

9 9 universell utforming med alle disse læringsformene. Første og tredje året har egne faste opplegg i ferdighetstrening som er rettet mot det å erfare universell utforming og barrierer i miljøet. Litteratur Fagplanen sier at studiet ikke har et fastlagt pensum. Aktuell litteratur om universell utforming blir gitt i forelesning. Litteratur som det er blitt henvist til siste året er gjengitt i vedlegg (vedlegg 1). Gjennomgang av emnebeskrivelser I ergoterapistudiet er det fokus på PERSON- AKTIVITET MILJØ/0MGIVELSER dynamiske samspillet mellom disse faktorer som avgjørende for en persons funksjon i hverdagen. 1 løpet av studiet gjennomgår studentene 7 tema, 2 det første året, 2 det andre året og 3 det tredje året. Hvert emne har en overskrift som indikerer hva som vektlegges i det aktuelle og det emnet. I følgende gjennomgang av emnebeskrivelsene er det plukket ut mål og innhold som særlig knyttes mot miljø/omgivelser og der det er naturlig å integrere universell utforming i undervisningen. 1.år - Emne 1 Alctivitet o deltakelse som menneskeli behov Eksamen BER101 MÅL Kunnskap - Kunne gjøre rede for menneskets og miljøets oppbygging og utvikling - Kunne gjøre rede for samspillet mellom menneske, aktivitet og deltagelse og omgivelser Ferdighet Etter gjennomført ferdighetstreningen har studenten: - blitt mer bevisst elementer i funksjonshemmedes livssituasjon. blitt mer bevisst egne reaksjoner i forhold til funksjonshemming. - fått erfaring med noen praktiske utfordringer i funksjonshemmedes hverdag Holdning Være bevisst samspillet mellom menneske, aktivitet og deltagelse og omgivelser INNHOLD i undervisningen Bolig Temadag om bolig (forelesning 5 t). Om tegninger med mer. Hjemmeoppgave: Hvordan er det å ha en funksjonsnedsettelse (bruke rullestol/syn- eller gangvansker) i ditt hjem. 2t til fremlegg av oppgave. Til sammen 7 timer undervisning Erfire finksjonshindringer Bevege seg ute og inne med nedsatt funksjon (syn, bevegelse). Oppleve fysisk miljø med

10 10 sansetap/bevegelseshemming ved bytur. Bruke rullestol i byen /utstyrt med briller eller masker som hindrer godt syn. Basisgruppearbeid (PBL-gruppe): Om person med lårhalsbrudd som skal hjem fra sykehus. Fokus på plassering av møbler, utstyr, fallfare, tilrettelegging kjøkken. Studentene tilegner seg kunnskap om medisinske forhold/personens forutsetninger, om fysiske forhold som har betydning for utførelse av aktivitet og om hverdagsaktiviteter. Til sammen ca 23t 1.år - Emne 2 Aktivitet o deltakelse som mulighet og mål (Eksamen BER121) MÅL Kunnskap - Ha kjermeskap til menneskers forutsetninger for aktivitet Ferdighet ha utført ulike typer aktivitetsanalyse Holdning være bevist betydningen av tverrfaglig samarbeid være bevisst eget forhold til aktivitet og dens betydning for utvikling INNHOLD i undervisningen Innholdet her er rettet mot sykdomslære og aktivitetsanalyse. Dette gir grunnleggende kunnskap om menneskelig aktivitet og muligheter. Ikke spesielt om universell utforming. 2.k emne 3 Aktivitet o deltakelse som middel Eksamen BER201) MÅL Kunnskap - Gjøre rede for menneskets forutsetning for aktivitet Ferdighet - Ha utført ulike miljøtilpasninger INNHOLD 1 undervisningen Ergonomi, forflytning, rullestoltilpasning. Universell utforming ikke nevnt spesielt. 2.år emne 4 Aktivitet o deltakelse som utfordrin ksamen BER211 MÅL Kunnskap kunne gjøre rede for hvordan ergoterapeuten tilrettelegger for å fremme menneskets forutsetninger for aktivitet Ferdighet Ha utført ulike miljøtilpasninger Holdning Være bevisst betydningen av tverrfaglig samarbeid INNHOLD i undervisningen Bolig Ergoterapeutens rolle i boligsaker om tilrettelagte hjem/boliger case Handicare workshop bolig Barn *lek og lekenhet- lekeplasser for alle Universell utforming integrert i undervisningen i arbeid med bolig, og barn og lekeplasser. Til sammen ca 19t knyttet til bolig. Deres referanse: 2010/16818 Vår referanse: 2007/3061-0/666

11 11 3.år Emne 5 Aktivitet o deltakelse som metode (Eksamen BER301 MÅL Kunnskap analysere og drøfte samspillet mellom mennesket, aktivitet og deltakelse og omgivelser Ferdighet bearbeide og gjennomføre ulike former for tilrettelegging Holdning være bevisst ulike menneskesyn vurdere kritisk hvordan samfunn og kultur påvirker mennesket være bevisst betydningen av tverrfaglig samarbeid INNHOLD i undervisningen Praksis i Il uker. Praksisseminar i forkant: Dette kan ha ulike tema. I 2011 hadde kull E09 om universell utforming. Rådgiver/ergoterapeut i Trondheim kommune hadde forelesning i 3 t om universell utforming og studentene hadde forberedt seg ved å finne fram litteratur både fra forskning og til ulike former for medieoppslag om universell utforming. Noen tok bilder som vi arbeidet videre med i gruppearbeid. Oppfordret praksisveiledere til å ha fokus på universell utforming når studentene er i praksis. Ca llt Studentene skal å studietur dette året hadde fokus på universell utformin. 3.år - Emne 6 Aktivitet o deltakelse som samfunnsansvar (Eksamen BER311) MÅL Kunnskap - Drøfte kunnskapsgrunnlaget for ergoterapivirksomhet i et samfunnsperspektiv - Analysere og vurdere hvordan samfunnsstrukturer påvirker menneskets forutsetninger og rett til aktivitet og deltagelse i sitt lokalmiljø Ferdighet - Formidle ergoterapeutens fagkompetanse i forhold til forebyggende og rehabiliterende arbeid Holdning Være bevisst menneskets rett til aktivitets- og deltagelse i et samfurm - Vurdere kritisk ergoterapeutens yrkesutøvelse og rolle i en organisatorisk og samfunnsmessig sammenheng INNHOLD i undervisningen - Ergonomi Bolig Husbankens rolle ved tilrettelegging av bolig Universell utforming og publikumsbygg Forelesning om universell utforming om bakgrunn og de syv prinsipper undervisning om lovgrumilag og forskrifter - hvordan rapportere om universell utforming etter kartlegging av et område Erfare og kartlegge et publikumsområde Bevege seg ute og inne med nedsatt funksjon (syn, bevegelse). Oppleve fysisk miljø med sansetap/bevegelseshemming ved bytur. Bruke rullestol i byen /utstyrt med briller eller masker som hindrer godt syn. Kartlegge et publikumsområde med tanke på universell utforming. Bruke kartleggingsredskap. Skrive rapport der det vises til lover og forskrifter. Ca 15t

12 12 3.år - Emne 7 (Eksamen BER331) Bachelor-o ave MÅL Mange velger å fokusere på universell utforming i bacheloroppgaven Disse formidles gjennom poster. Konklusjon Emne 1 og emne 6 er de emnene der universell utforming blir tatt med klart og tydelig. I de andre emnene blir det trukket inn der foreleser tar det med eller der studentene selv bruker det i sitt PBL-arbeid. Kort omtale av hvordan universell utforming best mulig kan implementeres i de enkelte fagene (muligheter, avgrensninger, utfordringer). Fagplanen viser at i følge rammeplanen skal studiet inneholde følgende fagområder: 1 Ergoterapi- fundament og utvikling 2 Ergoterapi- yrkesutøvelse 3 Naturvitenskapelig og medisinske emner 4 Samfiumsvitenskapelige og humanistiske emner Universell utforming vil være aktuelt som tema under enkelte fagområder, særlig i samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner. De siste årene har det vært et økende fokus på universell utforming i samfunnet, noe som også gjenspeiles i vår undervisning. Derimot ser vi at våre emnebeskrivelser ikke gjenspeiler det fokus vi faktisk har på dette tema i dag. Dette er noe vi ser nærmere på i forbindelse med arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket. Etter gjennomgangen ser vi at vi vil endre på progresjonen i temaet universell utforming. Det er naturlig at studentene får en innføring i bakgrunnen for universell utforming med ideologi og de syv prinsipper allerede fra første året. Dette kan skje i tilknytning til erfaringen å være på bytur og ta seg fram med nedsatt funksjon Her ser vi for oss et nybrottsarbeid med samarbeid med ingeniørutdanningen fra høsten 2012, der både studenter fra ergoterapi-, dataog ingeniørutdanningen vil ha et felles prosjekt (slik ergoterapistudentene har hatt det til nå). Der vil det også bli fokusert på det tverrprofesjonelle samarbeid som er nødvendig i universell utforming.

13 13 Videre må det stimuleres til en enda større bevissthet i lærerstaben om å trekke inn universell utforming og integrere det der det er naturlig. Dette blir gjort i en viss grad. For eksempel integreres universell utforming også i tema der vi tar opp hvordan vi forstår begrepet funksjonshemming. Vurdering av hvordan universell utforming kan beskrives som en del av læringsutbyttet, for eksempel i form av kunnskapskrav eller ferdighetskrav, i kvalifikasjonsrammeverket for det aktuelle studieprogram og/eller emne. I disse dager arbeider Høgskolen i Bergen med de nye målene for studiet ut fra kravene til kvalifikasjonsrammeverket. I det følgende er det beskrevet forslag til læringsutbytte om universell utforming. Målene er av både overordnet karakter og mer detaljerte. De detaljerte målene kan være nyttige i de ulike emnebeskrivelser. Taxonomien vil bli justert etter hvilket emne målene skal anvendes i. Forslag til beskrivelse av læringsutbytte: Kunnskaper Ferdigheter Kan redegjøre for universell utforming og for god utforming (de 7 prinsipper). Har kunnskap om lover, forskrifter og retningslinjer som er lagt til grunn for å gjøre samfunnet universelt utformet og tilrettelagt for alle. Kan redegjøre for menneskers forutsetninger for aktivitet og hvilke muligheter og begrensninger omgivelser/miljøet gir for aktivitet og deltakelse. Kan redegjøre for hvordan omgivelser/ miljøet, gjennom å begrense eller gi muligheter for aktivitet og deltakelse, påvirker folkehelsen. Kan utføre kartlegging av et miljø og foreslå tiltak om universell utforming ut fra gjeldende lovverk og forskrifter og kunnskap om menneskelig aktivitet og funksjon. Kan redegjøre for muligheter for og formidle tilpasning av et bo/arbeidsmiljø der universell utforming ikke dekker de individuelle behov relatert til aktivitetsutførelse. Kan anvende kunnskap om ergonomi og aktivitetsanalyse i kartlegging av et miljø. Generell kom etanse Kan drøfte universell utforming, dens prinsipper og den menneskerettighetsideologi universell utforming bygger på. Være pådriver og ressurs i arbeidet for å få et universelt utformet samfunn. Kompetanse om tverrprofesjonelt arbeid og medvirkning av berørte parter. Disse målene er ikke vedtatt i utdanningen, men foreligger som forslag.

14 14 Ingebjørg T. Børsheim Høgskolelektor Avdeling helse- og sosialfag Institutt for ergoterapi, fysioterapi og radiografi Bachelorstudiet i ergoterapi Kilder Dale, Solveig (2009)Implementering av universell utforming i en norsk kommune Master of Public Health. Nordiska Högskolan fik folkhålsovetenskap. I4olm, Jan (2005)Trondheim kommune satser på universell utforming. Ergoterapeuten 2005:3 Heigskolen i Bergen, Hib.no/fagplaner (lastet ned ) Ness, Nils Erik (2011)Hjelpemidler og tilrettelegging for deltakelse. Et kunnskapsbasert grunnlag. Tapir forlag. Norsk ergoterapeutforbund, ht :// otera iler otera euters-korn etanse/yrkesetiskeretningslinjer Vedlegg 1 Studentlitteratur til t la universell utforming Vedlegg 2 Fagplan for bachelor i ergoterapi

15 15 Vedlegg 1 Studentlitteratur til tema universell utforming Aktuelle nettadresser (Statens byggteknisk etat) (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven) htt s://b foralle.no/uu/sok.html Aktuell litteratur Aslaksen, Bergh, Bringa og Heggem (1997) Universell utforming. Planlegging og design for alle. Rådet for funksjonshemmede. Barne- og likestillingsdep (2009) Norge universelt utformet 2025 Conway, M (2008) Occupational Therapy and Inclusive Design. Prinaples Jhr practice. Blackwell Publishing Norges handikapforbund (2011) Universell utforming og likestilling. Tilgjengelige bygg og uteområder Norsk Standard :2009: Universell utforming av byggverk - Del 1: Arbeids- og publikumsbygninger Norsk Standard :2009: Universell utforming av byggverk Del 2: Boliger Sosial- og helsedirektoratet (2003) Universell utforming over alt! Planlegging og utforming av uteornråder, bygninger, transport og produkter for alle. Deres referanse: 2010/16818 Vår referanse: 2007/3061-0/666

16 16 Vedlegg 2 Ergoterapi 180 studiepoeng Bachelor i ergoterapi Innledning Studiets oppbygging Kull 2008H Kull 2009H Kull 2010H Kull 2011H Se o så studiekatalo en 2011/2012 Ergoterapeututdanningen er en treårig grunnutdanning i faget ergoterapi. Bestått utdanning gir rett til offentlig godkjenning som ergoterapeut. Utdanningen kvalifiserer til arbeid med mennesker for å forebygge, kompensere eller gjenopprette tapt evne til aktivitet og deltagelse i hverdagslivet. Studiet utgjør 180 studiepoeng og gir en bachelorgrad. Praksisstudier og ferdighetstrening på skolen skal utgjøre 75 studiepoeng hvorav minimum 60 poeng skal være i samarbeid med brukere. Praksis er arena for 1/3 av studiet, mens 2/3 er studier på høgskolen. som ble vedtatt av Utdannings- Fagplanen bygger på Rammeplan og Forskrifter for 3-årig Ergoterapeututdanning og forskningsdepartementet Ergoterapeututdanningen er temabasert, det vil si at læring og undervisning er lagt opp rundt aktuelle yrkesrelaterte problemområder. Utdanningen er organisert i 7 tema over 3 år. Det enkelte fagområdet (se oppsett under Organisering) integreres i undervisningen ut fra behov og betydning i ergoterapiutøvelse. Studiet er bygget opp med stigende krav til kunnskap og forståelse av ergoterapifaget og relatert viten. Hvert studieår har en overskrift som indikerer hva som vektlegges i det aktuelle studieåret. 1.år: Ergoterapi - aktivitet og utvikling Tema 1: aktivitet og deltagelse som menneskelig behov Tema 2: aktivitet og deltagelse som mulighet og mål 2.år: Ergoterapi - tilrettelagt aktivitet og behandling Tema 3: aktivitet og deltagelse som middel Tema 4: aktivitet og deltagelse som utfordring 3.år: Ergoterapi - fagfordypning og fagutvikling Tema 5: aktivitet og deltagelse som metode Tema 6: aktivitet og deltagelse som sarnfunnsansvar Tema 7: aktivitet og deltagelse som fagfordypning Tema 7 er en studentutvekslingsmodul der undervisningen foregår på engelsk, men prosjektoppgaven kan skrives på norsk. Ergoterapifagets grunnsyn Ergoterapeuter vektlegger sammenhengen mellom person, aktivitet, deltakelse, miljø og helse.

17 17 Ergoterapilagets Ergoterapeuter betrakter aktivitet som et grunnleggende menneskelig behov. grunnsyn har følgende antagelser: at mennesket av natur har behov for å være i aktivitet at mennesket av ulike årsaker kan få problemer med utføring av aktivitet at mennesker kan gjenvinne aktivitetsfunksjon ved hjelp av aktivitet som middel Aktivitet i ergoterapisammenheng innebærer meningsfull og målrettet handling og virksomhet for brukeren. Aktivitetsperspektivet i ergoterapi fokuserer på det mennesker utfører av daglige gjøremål og de aktiviteter som er viktige og meningsfulle for en persons helse, trivsel, utvikling og forandring. Mennesker gjør valg av aktiviteter basert på sine interesser, vilje, vaner, roller, verdier, kultur, tro på mestring og utførelseskapasitet. Aktiviteter er sterkt innvevd i kulturen lokalt og globalt. Ergoterapi er aktuell når menneske har, eller står i fare for, å få problemer med å utføre ønskede aktiviteter. Menneskets livsførsel er organisert omkring deltakelse i forskjellige sammenhenger og livsfaser. Deltakelse i et hjems daglige aktiviteter, deltakelse i barns oppvekst, deltakelse i diverse arbeids-/jobboppgaver, deltakelse i fritidsaktiviteter og organisasjons-/politisk arbeid. Kort sagt deltakelse i hverdagslivets mange og ulike aktiviteter, som utføres alene og/eller sammen med andre. Omgivelsene påvirker aktivitetsutførelse. De gir muligheter og legger hindringer både fysisk og sosialt, i forhold til aktiviteter og deltakelse. Fysiske omgivelser kan være naturskapte og menneskeskapte. Ergoterapeuters grunnsyn er at samfunnet må være utformet slik at alle ut fra sine forutsetninger, har muligheter for å delta i samfunnslivet. Sosialt miljø kan være normer, regler og holdninger innenfor en gruppe mennesker, som er styrende for hva en person kan gjøre. Helt sentralt i ergoterapeutens arbeid med mennesker, står brukermedvirkning. Det er klientens eller brukerens syn på det ergoterapeutiske tilbudet, som er avgjørende for om det er til nytte for personen eller ikke. Samhandling mellom ergoterapeut og bruker er avgjørende for om et terapeutisk tiltak skal kunne gjennomføres. Ergoterapeutens yrkesfunksjon Ergoterapeuter har menneskelig aktivitet som utgangspunkt for sin virksomhet, og iverksetter tiltak for at brukerne skal få mulighet til å oppnå en aktiv og meningsfull tilværelse. Ergoterapeuter arbeider med mennesker i alle aldersgrupper, både enkeltpersoner og grupper. Den største klientgruppen er mennesker med funksjons- og/eller utviklingshemninger samt kronisk syke mennesker. Ergoterapeutens arbeidsoppgaver kan deles opp i rehabiliterende, habiliterende, vedlikeholdende, behandlende, helsefremmende og forebyggende arbeid. Ergoterapeutens arbeid er av mellommenneskelig og problemløsende art. Den praktiske, konkrete problemløsningen tar utgangspunkt i den enkelte bruker, dennes livssituasjon og eventuelle aktivitetsproblem. Ergoterapiprosessen innebærer kartlegging, definering av aktivitetsproblemer, planlegging av mål og tiltak, gjennomføring av tiltak, vurdering underveis og i ettertid. Kommunikasjonsferdigheter og samhandlingskompetanse er en forutsetning for å innhente informasjon, forstå brukerens situasjon og utvikle relasjoner basert på tillit. Gjennom problemløsende undervisnings- og arbeidsmetoder utfordres studentene gjennom hele studiet til å utvikle ferdigheter innen disse områdene. M å I Ergoterapeututdanningen skal kvalifisere studentene til å kunne: utføre helsefremmende, forebyggende, behandlende, rehabiliterende, habiliterende og vedlikeholdende arbeid. arbeide innen sektorer i helse- og sosialtjenester, kultur og utdanning arbeide med internasjonalt perspektiv i tråd med internasjonale standarder for ergoterapeututdanning arbeide etisk fundert og klientsentrert arbeide faglig oppdatert, fremtidsrettet og kunnskapsbasert arbeide i dialog med praksisfeltet, og i tråd med gjeldende lovverk. Etter endt utdanning kan kandidaten: Deres refera nse: 2010/16818 Vår refera nse: 2007/3061-0/666

18 18 forstå og begrunne sammenhengen og omgivelser mellom virksomhet og helse, og samspillet mellom aktivitet, person anvende kunnskapsgrunnlaget i ergoterapi i forhold til menneskets forutsetninger og behov for aktivitet og deltagelse i hverdagslivet utføre analyser av menneskers aktivitet og virksomhet i ulike omgivelser vurdere innhentet informasjon og litteratur ut fra vitenskaplige kriterier møte mennesker med empati og respekt i hht etiske resonnementer kjenne egne ressurser og områder for videreutvikling reflektere i og over handling i praksis samarbeide med klienter, pårørende, fagpersoner og andre Respektere ulike kulturers verdier i forhold til aktivitet gjennomføre klientsentrert tilnærming vise handlekompetanse i kommunikasjon og formidling delta i samordning av ulike tjenesteytelser arbeide kunnskapsbasert og oppfølging av klienten og yrkesetisk retningslinjer Det stilles stigende krav fil kunnskap og forståelse gjennom hele studiet. Delmål underveis skal synliggjøre den forventede progresjon i studentenes utdanningsforløp mot det endelige målet: offentlig godkjenning som ergoterapeut. Delmålene er utformet under hvert tema. Organisering Oversikt over studiets fagområder (fra gjeldende Rammeplan): 1 Ergoterapi - fundament og utvikling 30 studiepoeng 1A lde-, teori- og erfaringsgrunnlag 15 1B Vitenskapsteori og forskningsmetode 6 1C Forskning og utvikling i ergoterapi 9 2 Ergoterapi - yrkesutøvelse 75 studiepoeng 2A Helsefremmende og forebyggende arbeid Rehabiliterende arbeid 33 2C Habiliterende arbeid 15 2D Behandlende arbeid 12 3 Naturvitenskapelige og medisinske emner 30 studiepoeng 3A Anatomi og fysiologi 15 3B Sykdomslære og funksjonshemming 15 4 Samfunnsvitenskapelige og humanistiske emner 45 studiepoeng 4A Sosiologi og sosialantropologi 9 48 Psykologi og pedagogikk 18 4C Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk 9 4D Etikk 9

19 19 Sum 180 studiepoeng Rammeplanene for alle 3-årige bachelorgradstudier innen helse- og sosialfag, består av en utdanningsspesifikk del og en felles innholdsdel med like emner og delemner. Fellesdelen er på 30 studiepoeng og skal utgjøre en felles referanseramme for alle yrkesutøveme innen helse- og sosialfag. Denne skal danne basis for utvikling av en del felles holdninger, kunnskaper og ferdigheter. Den skal bidra til økt forståelse for de ulike profesjonenes egenart og for å legge forholdene til rette for et godt tverrfaglig samarbeid i fremtidig yrkesutøvelse. Noe av innholdet i disse delemnene er organisert som fellesundervisning og noe er organisert inn i det enkelte bachelorgradstudiet. Fellesundervisning foregår 2 uker i 1. studieår og en uke i 2. og 3. studieår. Hver av ukene avsluttes med en forprøve. Som en integrert del av 30 felles studiepoeng skal studentene filegne seg informasjonskompetanse gjennom opplæring i informasjonssøking og kritisk bruk av kilder. Denne opplæringen skal være timeplanfestet. Studenten må i løpet av studiet tilegne seg basiskunnskap i mange ulike fag, som for eksempel anatomi, fysiologi, sosiologi, psykologi og pedagogikk. Dette er en forutsetning for å kunne arbeide som ergoterapeut. Tidlig i studiet introduseres ergoterapiteori og modeller for praksis som studentene anvender for å forklare og begrunne ergoterapeutens metoder og tiltak. For å kunne tilby helhetlig, målrettet og meningsfull behandling til pasientene, er det viktig for studenten å kjenne til den norske velferdsstaten idegrunnlag, helsetjenesten og lovgrunnlaget som styrer ergoterapeutens virksomhet. Krav knyttet til progresjon i studiet: Alle emner (forprøve, eksamen, praksis)fra 1. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 2. studieår. Alle emner (forprøve, eksamen, praksis) fra 2. studieår må være bestått før studenten kan framstille seg til emner i 3. studieår. Tidligere ervervede kunnskaper og anvendelse av disse vil bli etterspurt i påfølgende emner. Praksisstudier: 1/3 av ergoterapistudiet finner stede i praksisfeltet med ergoterapeut som veileder på ulike nivåer av helsetjenesten. I praksisstudiene er en av utdanningens lærere studentens kontaktlærer. Det er fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland og Vest-Agder som er aktuelle for praksisstudier for Høgskolen i Bergen. Studentene må regne med å ha en eller flere av sine praksisperioder utenfor Bergen. Dette kan medføre ekstrautgifter for studentene, men etter søknad blir ekstra hybel og tur/returreise over kommunegrensen dekket. Enkelte praksisplasser medfører turnusarbeid. Studenten har 1 studiedag per uke og følger praksisstedets arbeidstid de andre 4 dagene = 30 timers uke. Nærmere retningslinjer for det enkelte praksisstudium er samlet i et eget praksishefte. Oversikt over praksisperiodene: Punktpraksis: 1.år uke 39 (3 dager) Bergensområdet/studentens hjemsted 1. år mars - mai 7 uker 2. år januar - mars 11 uker 3. år september - desember 11 uker Sogn & Fjordane, Hordaland, Vest-Agder Alle forprøver, eksamener og praksisstudier må være bestått for å kunne oppnå Bachelorgraden i Ergoterapi og kunne søke om offentlig godkjenning som ergoterapeut. Arbeidsformer Læringsmetoder (pedagogiske prinsipper)

20 20 Et hovedprinsipp i studiet er at arbeidsforrnene som benyttes, skal være i samsvar med yrkespraksis og ha overføringsverdi til praktisk arbeid. Arbeidsformene er dermed med på å utvikle handlingsberedskap hos studenten. Problembasert læring (PBL) Ergoterapeututdanningen i Bergen arbeider etter den pedagogiske modellen som kalles Problembasert læring. Det pedagogiske grunnsynet i PBL tar utgangspunkt i individets ansvar og aktivitet i læringen. PBL legger hovedvekten på at det man skal lære, skal innlæres ved egen aktivitet, for eksempel ved å lese, reflektere over, diskutere, ta sfilling til og formulere muntlig og skriftlig. Arbeidsformer i PBL I problembasert undervisning er følgende arbeidsformer aktuelle: Basisgruppearbeid med oppsummeringsseminar, ferdighetstrening, temadager, forelesninger, praksisstudier, litteratursøking, oppgaveskriving og selvstudier. Den sentrale innlæringsarena er basisgruppene som består av 7-8 studenter + veileder. I seminarer skal studentene presentere noen av sine innhentede kunnskaper. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel via spørsmål/svar, diskusjon, presentasjon, rollespill, video m.m. Hvordan gruppene har gått frem ved innhenting av informasjon, anvendelse av ressurser, erfaringer fra arbeidet m.m., kan inngå i seminarfremlegget. Ferdighetstrening innebærer konkrete øvelser i spesifikke terapeutiske ferdigheter. Litteratur i PBL Livslang læring ligger til grunn for PBL. Det vil si at studentene skal lære å finne relevant litteratur for utdanningen og fremtidig yrke. Derfor har ikke studiet et fastlagt pensum, men det utarbeides ressurslister. Kunnskapsbasert praksis (KBP) krever at studentene alltid skal søke etter aktuell litteratur. Ved oppstart av studiet får studentene en liste på 5-6 bøker som anbefales som startpakke. Fravær Det skal komme tydelig frem i alle timeplaner hva som defineres inn under obligatorisk undervisning. I all obligatorisk undervisning skal studentene markere filstedeværelse ved underskrift på liste. Ved fravær skal det avtales med årskoordinator på hvilken måte denne tapte kunnskapen kan tilegnes. I Basisgruppene blir fravær registrert av veileder/lærer. Fravær ut over 20 % av obligatorisk undervisning og 10 % i praksisstudiene, fører til at studenten ikke har rett til å ta eksamen eller forprøve i det temaet undervisningen/praksisstudiene inngår, og studenten må følge neste kull på samme vilkår som sine medstudenter. Forventet ukentlig arbeidstid i teoristudiene er 40 timer. Internasjonalisering Studenten kan ta deler av sin utdanning i utlandet gjennom ett av HiB/Ergoterapeututdanningens utvekslingsprogrammer. Slik utveksling skjer vanligvis i praksisperiodene i 2. og 3. år, men kan også legges til Modul 7 - vårsemesteret i 3. studieår. Utvekslingsperioden er på minimum 3 måneder. Utdanningen har utvekslingsavtale i Danmark (København og Arhus), Sverige (Linkoping), Belgia (Geel), Litauen (Kaunas) og Finland (Arkada Helsingfors). I Afrika har vi utvekslingsavtale med KCMC i Tanzania. Det arbeides kontinuerlig med å få flere internasjonale avtaler. Studenter som skal ha studieopphold i utlandet på 3 mnd. eller mer, må ha hatt normal studieprogresjon i teori og praksis, dvs, må ha bestått alle eksamener og fått godkjent sine praksisstudier i hhv 1. eller 2. år. Som utvekslingsstudent er man representant for utdanningen og høgskolen, og må være villig til å påta seg oppgaver som følger med dette. Etter endt utveksling skal erfaringer presenteres for medstudenter og det skal leveres rapport til utdanningen.