Eventyrskogene i follomarka

Transkript

1 Eventyrskogene i follomarka Bærekraftig Follo

2 Velkommen til EVENTYRSKOGENE Denne brosjyren kan du bruke til å finne en eller flere av 8 poster. Postene er ikke poster i orienteringssammenheng, men umerkede områder som illustrerer kjennetegnene for hva uberørt natur er. Veiviser finner du på utbrettkartet på side 16, og inne i brosjyren finner du beskrivelse av hver enkelt post. Tanken bak dette prosjektet er å få deg og flest mulig andre ut i Follomarka for å bli kjent med eventyrskogene. God tur! Hva er en eventyrskog? Med eventyrskog mener vi i Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) spesielt opplevelsesrik skog, som regel en gammel, naturlig skog med stor variasjon i trærnes alder og skogen struktur, der skogen byr på det som tidligere var vanlig skog, men også på spesielle opplevelser og kvaliteter. NOA ønsker at fremtidige generasjoner skal lære seg å se verdien av hva som finnes i skogen. Det er forholdsvis lett å komme seg fram til postene, slik at også barnefamilier kan komme ut i skogen. Vi tror du vil få en fin opplevelse og en forståelse av hvor viktig det er å ta vare på eventyrskogene i Marka. Foto: Helen Svennson Det er blant Oslos beste kvaliteter at naturen ligger tett inn på byen og er tilgjengelig for alle. Det gir naturopplevelser for mange. Disse opplevelsene har også kommende generasjoner rett å oppleve, derfor er det viktig å lage gode rammer for hvordan marka skal forvaltes. Innhold Velkommen til eventyrskogene Kom følg oss Follomarka venter på deg Eventyrskog - de beste markaopplevelsene Kjennetegn for eventyrskog Jens Stoltenberg, Akers Avis Groruddalen, 2007 Eventyrskogene i Follomarka Utgiver: Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) Maridalsveien 120, 0461 Oslo Telefon: (man. og ons ) E-post: noa@noa.no Ansvarlig redaktør: Gjermund Andersen Redaksjon: Helen Svensson ISBN Opplag: 2000 Områdebeskrivelser Poster i Follomarka Oversiktskart Informasjon om Bærekraftig Follo Takk til Akershus fylkeskommune som har muliggjort denne brosjyren økonomisk. Brosjyren er utarbeidet av NOA på oppdrag av Bærekraftig Follo. Forvaltningen av Oslomarka Brosjyren blir trykket på resirkulert papir. Produktet du nå holder i hånden er dermed så miljøvennlig vi kan klare å lage det. Trykk: bk grafisk Follomarka

3 kom følg oss......inn over dype, grønne mosematter, over koller med kronglefuru og tiurmøkk på stien, under skjørtegraner og eldgamle osper bærer det, innover i eventyrriket. Skogen veksler, langs myrkanten står skogen tett, avbrutt av noen malmfuruer som tålte å bli våte på beina. Nede i ei frodig li møter vi storskogen, kjempegraner som har funnet sitt drømmested. Vi trodde vi visste hva skog var, men det var før vi fikk øynene opp, før vi så at all skog ikke er skog, slik skogen framstår i vår bevissthet. Det er stor forskjell på skog, på skogen slik naturen steller den, og slik vi mennesker gjør. Det er stor forskjell på skogen slik vi stelte den før, og slik vi steller den nå. Og på hvor velegnet ulike skoger er til å vekke fantasien og gi gode stemninger og opplevelser. Stort sett er skogene i ferd med å bli kjedeligere og mindre varierte som følge av mer industrielt skogbruk. Det blir mindre rom for fantasien. Kunne Asbjørnsen greid å gå seg bort en sommernatt på Krokskogen i vår tid? Ville Kittelsen funnet inspirasjon til sine eventyrtegninger? Hvor i Marka kan vi ennå søke skogmystikken og opplevelsen av eventyr? Hvor er de myke, grønne mosemattene, kronglefuruene og skjørtegrana, hvor er gammelskogen, ja hvor er i det hele tatt Markas siste eventyrskoger? Det meste av de spennende skogene som var i Marka før krigen, er forvandlet fra å være lysåpne, lettgåtte, varierte og spennende skoger, til å bli et håndgripelig og beregnelig industrielt apparat, hvis produkter stadig forbedres og forøkes. Skogen er gjort tettere, alt dens rom er fylt opp med like gamle, like store trær som hogges, plantes, ryddes, tynnes og hogges på nytt samtidig over store arealer. Resultatet etter 60 år med industriskogbruk er at rundt 85% av skogen i Marka er omformet til ensaldrete, kjedelige og biologisk fattige ansamlinger av grantrær, av samme alder og med jevn innbyrdes avstand. NOA ser at utviklingen fortsetter: 95% av alle hogstene i Marka fører til enda mer industriskog. NOAs registrering av eventyrskogene er ment som et hjelpemiddel for å finne fram til de gjenværende uberørte og naturlige områdene i Marka, og for å bidra til en bevisstgjøring om naturkvalitetens betydning for friluftsliv og naturopplevelse. Vi ønsker å vise hvilke opplevelseskvaliteter skogen har og vekke lysten til å gå på oppdagerferd i Marka. I Marka er det noe for enhver: Her er nyheter for de fleste, både den erfarne Markatraveren, og for de som tar sine første turer i Marka. Barnefamilien finner områder innen rimelig rekkevidde, mens milslukeren kan farte rundt i Markas indre. Foto: Helen Svennson follomarka venter på deg! Follomarka er en samlebetegnelse på markaområdene i Follokommunene, og omfatter derfor også de deler av Oslomarka (Sørmarka og Østmarka) som ligger i Follo. Denne brosjyren viser eksempler på eventyrskoger i Follomarka. Selv om vi har avsluttet det systematiske arbeidet med registrering av eventyrskoger, vil vi fortsette å registrere nye eventyrskoger når vi får tips. Så nøl ikke med å dele din eventyrskog med oss. Send gjerne en kartskisse eller et par ord. Vis oss din eventyrskog. Nesodden Frogn Vestby Ski Follomarka 3

4 Eventyrskog De beste Markaopplevelsene Det vi kaller en eventyrskog er et skogområde som har særlig høy opplevelsesverdi. Begrepet er subjektivt, avhengig av hvilke assosiasjoner vi har til ord som skog, opplevelse og eventyr. Skal vi registrere områder med verdi for friluftslivet, må vi godta at følelser og identitet er viktige elementer for kvalitetsvurderingen. Likevel tror vi det finnes elementer av felles forståelse, basert på den enkeltes opplevelser i Marka, og som en del av en felles kulturell oppfatning om friluftslivet og Marka. Vi tror at alle som oppsøker eventyrskogene vil være enige om at det er noe eget ved dem. De skiller seg gjerne tydelig ut fra omkringliggende områder fordi de har mye gammel skog og stor variasjon. Når skogen blir gammel, blir den ofte mer åpen, og da slipper mer lys inn. Noen steder er det dannet åpninger uten trær, eller bare med små trær, andre steder står skogen stor og tykk. Sammen med variasjon i terrenget, som for eksempel søkk, små daler og kanskje en myr eller bekk, gir skogen et godt grunnlag for variasjon i den naturlige romstørrelsen. Dette kan kanskje sees på som kjernen av kjennetegnene på en eventyrskog. Noen steder kan du se langt inn i skogen, andre steder vekkes nysgjerrigheten av ting du bare kan ane bak et kratt. 4 Follomarka

5 KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG Kjennetegn for eventyrskog 1. GAMMEL, LITE PÅVIRKET SKOG (Grove trær, kjemper, majesteter, gammelskog ) Det første kjennetegnet på en eventyrskog er at den er en naturlig skog med mange gamle trær. Alderen på skogen er lettest å se på barken. Glatt bark betyr hurtig diametertilvekst (ungdom), mens grov, skorpete bark forteller om eldre trær. Størrelsen på et tre er ikke nødvendigvis i samsvar med alderen. Et undertrykket tre med 15 cm diameter kan være eldre enn et stort tre som har hatt fri bane og hurtig vekst. Selv om plantet ungskog virker grønn på avstand, har det foregått en enorm forvandling fra den opprinnelige skogen: Fra en skog med stor variasjon i størrelsen, avstanden mellom og utformingen av trærne, til en ensformig, ensaldret planteskog. Trærne er like gamle, står i omtrent lik innbyrdes avstand og hogges før skogen rekker å få et visuelt særpreg eller utvikle andre særlige opplevelsesverdier. Derfor leter vi etter eldre skoger, som ikke tidligere er behandlet med flatehogst. 2. UBERØRT OG NATURLIG ( naturskog, urskogpreget, opprinnelig ) Friluftsfolk ønsker at landskapet skal være preget av natur. Uberørthet i skogen framstår som en dyp kontrast til byen og det menneskeformede landskapet. Elementene i et naturlig miljø opptrer gjerne som et harmonisk hele. Folks reaksjoner mot hogst og inngrep er et uttrykk for ønsket om å kunne få oppleve skognaturens mer uberørte eller naturlige preg. Kjennetegn på naturlig skog er blant annet en variert alderssammensetning, en del døde trær (stående eller liggende, gadd eller læger), og rikt lyng- og busksjikt. GAMMEL, LITE PÅVIRKET SKOG UBERØRT OG NATURLIG 3. VARIASJON OG MANGFOLD (Rikt/artsrikt, mangfoldighet av arter, sammensatt skog, flersjiktet og fleraldret skog) Våre sanser tiltrekkes av kontraster i skogen og langs stien vi går på. Vekslende treslag, tetthet og trestør- VARIASJON OG MANGFOLD Follomarka 5

6 KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG relse bidrar sterkt til hvordan skogen oppleves, og hvordan skogen former ulike rom. Mangfold i undervegetasjonen, topografi og landskap er også viktig. Slik sett kan en ren granskog være svært variert, dersom trærne er av ulik alder og størrelse. 4. VILT ( Bjønnelende / gaupelende, brattlende, stupbratt, dramatisk, spennende, vilt, vide utsyn, rundskue) Bratt og dramatisk terreng. Stup og rasmark. Ujevnt lende med dype søkk og bratte åser. Store spenn i berggrunnen som skaper spenning. På toppen av brattlende er det ofte fin utsikt. 5. ROMOPPLEVELSE (Lukkede skogrom, glenner, lysninger i skogen, tykninger, skogomkransede åpninger (myrer og tjern) i skogen) Følelsen av å gå inn i skogen, å gå mellom trærne gir en viktig innfallsport til opplevelsen. Når vi går på en sti, er vi inne i et rom, med et gulv av jord og stein, barnåler, mose og lyng. Trær og busker utgjør vegger og tak. Rommet veksler tydelig etter hvert som vi beveger oss i skogen. Det åpner og lukker seg for oss, og spenning oppstår når vi bare kan ane hva som befinner seg bak neste sving. Noen stier går oppe på åser og rygger som gir oss utsikt over landskapsrommene. Myrer og sjøer gir mulighet for oversyn, i tillegg til at lysforholdene endres. Romfølelsen kan være i stor og liten skala, fra enorme landskapsrom til rommet mellom to steiner. Også menneskeskapte åpninger i skogen, som setervoller, Markaplasser og små glenner i skogen kan være flotte opplevelser av rom. 6. SÆRPREG ( Makeløst, enestående, sjeldent, stemningsskapende, drømmeaktig, avsides, bortgjemt) Har stedet eller området egenart? Finnes det elementer eller et totalinntrykk som gjør at du med en gang kan se på et bilde, og uten snev av tvil si at det er nettopp det området? Det kan VILT ROMOPPLEVELSE SÆRPREG 6 Follomarka

7 KJENNETEGN FOR EVENTYRSKOG være bergknauser, storslagen utsikt, særegne trær, varder eller andre ting som bare finnes der. 7. VANN OG VÅTMARKSOMRÅDER (Bekker, elver, vannsig, sjøer, vann, tjern, putter, fosser og stryk) Lyden fra surklende myrer og klukkende bekker. Vannfallet strømmer, fosser og bruser. Lenger ned risler bekken roligere gjennom skogen og vannet samles i tjern. Tjernet er et mål, både for vannet og for oss. Vi kommer dit gjennom skogen og vet plutselig at vi er fremme. Vannet har lyder og skaper bilder. Det skaper rom og liv. 8. MINNER OM TIDLIGERE TIDERS VIRKSOMHET (Kulturspor, kulturminner, historisk dybde, markaplasser, hustufter, fløtningsanlegg, setre, hesteveier, dyregraver, kølamiler ) Spor etter tidligere tiders virksomhet er viktige innslag i vår opplevelse og i vår identifisering av eventyrskogen. Miljøelementer som er bærere av historie på det personlige plan ( mitt tre etc.) så vel som på det kollektive plan (kulturminner etc.) gjør at vi føler fortiden tilstede i nåtiden, at vi er forbundet med det forgangne gjennom noe som forblir det samme gjennom alle forandringene. 9. FANTASIEGGENDE, SPENNENDE OG TROLSK ( Makeløst, enestående, sjeldent, overraskende, uventet, merkelig, forbausende, stemningsskapende, drømmeaktig, Kittelsensk, fredelig, avsides, bortgjemt, hemmelighetsfullt) Er det noe ved stedet som pirrer fantasien? Rare figurer, lukkede rom, uoversiktlige kløfter osv. Særpregede trær og trolske silhuetter av skog kronglefuruer og skjørtegran. Inspirert av eventyrillustrasjonenes bildeverden; uorden, dunkelhet, veltede trær, naturkreftenes virkning og tidens tann, gir bilder fra Marka fra før flatehogstenes tid. VANN OG VÅTMARKSOMRÅDER MINNER OM TIDLIGERE TIDERS VIRKSOMHET TROLSK Follomarka 7

8 OMRÅDEBESKRIVELSER Områdebeskrivelser Oppegård SVARTSKOGLIA Adkomst: Roald Amundsens vei opp til Oppegård Kirke, der det er mulig å parkere. Gå inn Framveien og ned Trolldalen eller ned til fjorden og opp Trolldalen. Ta av Trolldalsstien midtveis, og følg sti inn i lia. Bruk kart. Området strekker seg mellom to boligfelt nordover fra et gammelt steingjerde som er nordre grense for Svartskog landskapsvernområde. Få hogstspor, mest i randsonen i øst mot bebyggelsen der trær muligens har måttet vike for fjordutsikt. Terrenget preges av flate platåer, bratte slukter og stup med moselagt ur. Det finnes flere utsiktspunkt med vidt utsyn mot fjorden. I hele området finnes det døde trær i alle nedbrytningstadier fra stående til liggende trær. Det er tegn på at skogen er uberørt. Minner fra tidligere tiders virksomhet finnes i form av rester etter husmannsplasser, bogesteller og gamle oppbygde ferdselsveier. Det går flere umerkede stier gjennom området. Fra det gamle steingjerdet i sør går en umerket sti som er mulig å følge til helt nord i området. I skogen i sør åpner og lukker det seg ulike typer av rom langs stien. Her vokser en blandingsskog som byr på flere lysninger og glenner. Lenger nord åpner glissen furuskog seg og landskapet gir oversikt og romfølelse. Stien slingrer seg over den karrige fururabben. Her er det vid utsikt mot Bunnefjorden. Overgangen til løvskogen er markant. Løvskogen strekker seg høyt opp mot himmelen. I overgangen mellom furuskog og løvskog strekker det seg en i øyenfallende moselagt fjellvegg i øst-vestlig retning som gir BÅLERUDLIA en sterk følelse av å være i et stort kirkerom eller katedral der trekronene er taket. I denne katedralskogen er det ikke mye som vokser på den myke skogbunnen. Trærne er gamle med grove stammer. Mosegrodde steiner og røtter er skoginteriør i et stemningsfullt og dunkelt skogsrom. Lenger nord overtar blandingsskogen igjen med en blanding av skjørtegran og furu ispedd løvtrær som eik og bjørk. Skogen er flersjiktet som vil si stor variasjon i alder fra små frøspirer til store gamle trær. Skogbunnen er artsrik og veksler mellom bærlyng, tykke moselag og svaberg dekket av lav. Ås VARDÅSEN Adkomst: Fra Brekkeveien sør for Ås sentrum. Vardåsen er et uberørt skogområde med glissen blandingsskog langs en slak åsrygg, men området deles av en kraftlinje i østvest retning. I øst avgrenses området av Brekkeveien, hogstfelt og ungskog i nord, vest og sør. Langs åssidene dominerer grana som er storvokst med grovskorpet bark. Skogbunnen er artsrik med et stort innslag av unge trær. I hele VARDÅSEN området finner du alle stadier av dødt trevirke. Nord for kraftlinjen, er terrenget slakt på toppen. Ås-sidene er brattlendte med mange slukter og stup. Langs stien som går over toppen veksler det mellom åpen fururabb med frodig skogbunn i nord, tett granskog med gamle trær og åpen furuskog med klynger av furu, skjørte-gran ispedd løvtrær. Sør for kraftgaten har terrenget et mere vilt preg med flere fjellrabber, slukter og stup og skogbunnen veksler mellom frodig bærlyng og et mangfold av moser. På toppen vokser også her furu og skjørtegran side om side i små klynger. I liene overtar gammel granskog som vokser tett og gir en dunkel og trolsk stemning i skogen. På karrige fjellrabber vokser furua. Siden avstanden er stor mellom trærne er skogen åpen og lys. SØNDRE FÅLE VED BREIVOLL GÅRD Adkomst: Sykkelsti og buss samt parkeringsmuligheter ved Breivoll gård. Det langstrakte området avgrenses av bebyggelse og jorder i øst og SØNDRE FÅLE Breivoll gård i vest. Selv om området er lite er det artsrikt med trær i alle aldre. Hele området er rikt på dødt trevirke i alle nedbrytingsstadier fra stående døde trær til liggende død ved. Flere steder er den døde veden dekket av mose som gir et trolsk og spennende preg i skogen. Det finnes ingen opplevelse av vann bortsett fra et glimt av fjorden nord i området. Skogbunnen er meget artsrik og veksler mellom blant annet mose, lav, gress, bærrik lyng, bregner og liljekonvall. Det finnes flere tegn på nyere menneskelig aktivitet i form av lavvoer, stubber og kvist. Helt nord i området går en kraftgate i øst-vestlig retning. Det går en umerket sti igjennom området fra sør til nord. Fra sør går stien igjennom småkollete terreng i en variert skog med mange slag løvog bartrær. Langs stien finnes det små og store rom som åpner og lukker seg i form av lysninger og glen- 8 Follomarka

9 OMRÅDEBESKRIVELSER ner. En spennende, bred og langstrakt kløft i nord-sørlig retning mellom to jorder er et flott eksempel på et stort skogsrom. Det er mulig å fortsette opp den bratte skråningen der stien forsetter i gammel blandingskog. Videre innover langs platået vokser varmekjær løvskog med mange gamle trær. Skogbunnen veksler mellom liljekonvall, gammelt løv eller gress. Følelsen av å gå i et stort kirkerom slår en. I denne «katedralskogen» finnes det mange ulike treslag. Flere av trærne er svært gamle og stammer og røtter er dekket av mose. Fra katedralskogen er det mulig å klatre opp Søndre Fåle langs en bratt skråning med moselagt ur. Vel oppe på toppen er skogen åpen og lettgått og det finnes flere utkikkspunkter mot fjorden og Breivoll gård. NORDBY/KAKSRUD ØDEGÅRDEN Adkomst: Stier fra Nordby og Nessetveien. Området avgrenses av vei mot Bunnefjorden, bratte stup mot nord og øst, og ungskog og gammelt NORDBY/KAKSRUD ØDEGÅRDEN hogstfelt mot sør. Det er rikelig av dødt trevirke i alle nedbrytingsstadier i området. På platået mot Bunnefjorden ligger kvistrikt dødt trevirke i et lappeteppe i flere lysninger. Her får sola komme til og nye generasjoner av trær får mulighet til å vokse opp. Nedfallstrær som ligger over bekken er mosegrodd og gir en trolsk stemning i det dunkle lyset. Terrenget veksler mellom bratte skråninger mot øst og nord, og to flate partier i nord-sør retning på begge sider av en frodig v-dal. På begge sider av bekken er det bratte stup og skrenter. Dalen går igjennom området sørfra før den svinger nordover og østover på sin vei mot havet. På den karrige fjellrabben mot Bunnefjorden er det flere utsiktspunkter og skogbunnen veksler mellom gress, moselyng, bær-rik lyng og lav. I den skyggefulle bratte skråningen ned mot bekken ligger tykke moselag i skogbunnen som en bølgende myk grønn matte. Ved den stilleflytende bekken i bunnen av dalen veksler skogen mellom storvokst furu og granskog på fjellrabben mot fjorden NØSTVEDT Adkomst: Sykkelsti fra Oppegård og Stuene. Vis hensyn, privat område. Området grenser mot E6 i vest, hogst og grusvei sør og øst og idylliske Gjersjøen i nord. Eventyrskogen strekker seg fra taket på Ringnestunnelen østover til traktorvei. Bak Nøstvedt gård avgrenses eventyrskogen av ungskog i nord og grusvei øst og vest. Det er få opplevelser av vann i området, men ved en lindelund ved strandkanten er det flott utsikt mot Gjersjøen. De svært gamle trærne finnes stedvis eller mangler helt. Det finnes spor av hogst i form av felte stubber i hele området. Noen steder anes gamle grøfter i skogbunnen. Det finnes rester etter en gammel tømmervei, som ble brukt til å frakte tømmer vinterstid mellom Østre Fålesloråsen og Tømmeråsen i ett brattheng ned mot Ringnes. NØSTVEDT Skogen ut mot Tusenfryd er preget av hogst for lenge siden, men er allikevel variert og flersjiktet med blanding av løv- og barskog. Bygdeborgen minner om tidligere tiders virksomhet. På et platå under borgen ned mot E6 er det spor etter en gammel ferdselsvei. Det er bratt opp til åsen, særlig på vestsiden der det stuper ned mot Ringnes. Skogbunnen er steinfri med store grantrær. En kile av ung tett skog deler området nesten i to. Fra sørsiden av ungskogen er det mulig å komme seg over på andre siden for å klatre opp i vilt og spennende terreng til toppen av Lauvåsen. Også her er skogen meget variert med god sjiktning, det vil si stor aldersforskjell på trærne. Skogbunnen er frodig og bærrik. Skogen veksler mellom åpne fururabber og lukkede skogsrom i granskog med myrlendt skogbunn. Hassel gir et grønt og frodig preg i underskogen. Nord for Nøstvedt gård har vi Langssloråsen med mye høy granskog og med spennende områder der nedfallstrær lager små glenner. Det finnes innslag av hassel i gran- Follomarka 9

10 OMRÅDEBESKRIVELSER skogen, ofte der bakken er dekket av gress. Vi savner innslag av virkelig gamle trær, og trærne står ofte tett. Skogen har allikevel et naturlig preg med mye nedfallstrær som tyder på at skogen har fått lov til å stelle seg selv en stund. Frogn SEIERSTEN Adkomst: parkeringsplass for Follo museum, kort vei fra Drøbak sentrum. Eventyrskogen grenser til Seiersten skanse i nord, grusvei i øst og sør og veien søndre tilslutningslinje. Den har standplasser for geværskyttere i form en tre meter tykk mur ned til veisvingbatteriet som rester av et tidligere forsvarsverk. Skogbunnen er flere steder grøftet. Spredd i hele området finnes det både stående døde trær og liggende døde trær. Skogen er også full av små rom i form av glenner og lysninger. Det er få opplevelser av vann i området. Terrenget er ganske flatt med flere stier som vitner om at dette er et populært turområde. Det er mange treslag i området som hassel, bjørk, SKIPHELLE Adkomst: Merket sti mot Skansenåsen bygdeborg fra parkeringsplassen ved Skiphelle. Området avgrenses av vei mot vest, bebyggelse i øst, bergvegg i sør og ungskog i nord. Det går en merket sti til bygdeborg igjennom området. I eventyrskogen minner hulveier om tidligere tider. Noen spor etter hogst SKIPHELLE finnes i området, det finnes også mye død ved i området både liggende og stående. Opplevelsen av vann finnes i den stilleflytende bekken i vest. Flere mosegrodde vindfall over bekken er med på å gi området et naturlig og uberørt preg. Terrenget er variert med bratte stup ned til bekken i sør, et slakt område midt i området og en bratt skråning mot øst. Trærne strekker seg høyt over hodene våre og danner et stort rom i skogen. Skogbunnen er frodig og dekkes av tørt løv, bregner, et mangfold av urter, røtter og steiner dekket av mose. Skogen er flersiktet med en mangfoldighet av treslag. Sterkerudåsen ligger sør for Sterkerud speiderhytte og strekker seg sørover mot Kalsrudtjern. Området avgrenses av ungskog og plantet skog i nord og sør, bratte stup mot øst og vest. Sykkelsti fra Sandvollen sørfra går mot Sterkerudhytta på østsiden. Sørover fra Sterkerudhytta deler rødmerket løype området i to. Mange umerkede stier over selve Sterkerudåsen vitner om at dette er et populært turområde. Sterkerudåsen brekker vakkert og vilt ned mot storvokst granskog i sør. Glimt av vann mellom trestammene gir en flott opplevelse. Øst for rødmerket løype finnes bratte stup med ur og markante bergvegger. Her vokser gammel gran og skogbunnen er dekket av myke mosematter med innslag av gress og lyng. I hele området finnes det rikelig med død ved både stående og liggende. Det er flere utsiktspunkt langs stupbratt fjellvegg mot vest og øst. Det er få tegn på menneskelig aktivitet i området. Toppen av Sterkerudåsen er et flatt platå med noen småkoller og grunne sprekkdaler. Det er en katedralskog sør for hytta som strekker seg høyt over bakken i dunkel belysning. Videre innover langs Sterkerudåsen er skogen åpen med et stort mangfold av ulike arter moser, lav og trær. Skogen vest og øst for merkede stier er åpen og flersjiktet med stort spenn i trærnes alder. I denne eventyrskogen finnes flere ulike typer av rom i form av glenner og lysninger der store kjemper har falt overende og gitt plass til neste slektsledd. SEIERSTEN lind, ask, furu, gran, eik og einer. Det er stort spenn i alder på trær fra små frøspirer til gamle trær. Opplevelsen varierer i løpet av årstidene fra dunkel belysning om sommeren til mer lys før løvsprett vår og vinter. Søndre del veksler mellom tett skog og katedralskog der det er stor avstand mellom trærne og trekronene er tak. Skogbunnen er dekket av et teppe av urter. Lenger nord er skogen mer åpen. Det er stor avstand mellom trærne som gir oversikt og romfølelse. Skogbunnen veksler mellom tørt løv, liljekonvall og moselagte steiner. Ski STERKERUDÅSEN Adkomst: sti fra Langhus, Vevelstad, Sandvollen og Siggerud. STERKERUDÅSEN STENSRUDÅSEN/SLETTÅSEN Adkomst: Sti fra Klemetsud kirke, Steinsrudtjern og Siggerud. Området omfatter Stensrudåsen i nord og Slettåsen i sør. Nord i området finnes et gammelt hyttefelt. Det 10 Follomarka

11 OMRÅDEBESKRIVELSER SLETTÅSEN går både rød- og blåmerkede løyper igjennom området. Terrenget er småkollete og spennende med åpen furuskog. Det finnes flere utsiktspunkter mot vest fra Stensrudåsen og øst fra Slettåsen. Det går en kløft i nord-sørlig retning igjennom området med ungskog i nord. Lenger sør fortsetter den dype kløften ved Slettåsen, her er skogen eldre. De utpregede veggene gir romfølelse. Ved Stensrudåsen stuper fjellveggen vakkert og vilt ned mot en grusvei. Langs en umerket sti vitner gammelt rekkverk som sakte råtner bort, om at det var mange som brukte stien for å komme seg opp til hyttene på toppen. Mange av hyttene er for lengst forlatt. På sørsiden av Stensrudåsen, like ved Elgtjern, ligger den lille plassen Elgsrud. Under første verdenskrig drev de med matauk og torvskjæring til brensel. I skogen finnes mange lysninger og glenner og det er variasjon i terrenget der skogbunnen er dekket av tykke lag med mose og stedvis myrlendt. I hele området er det et rutemønster med sprekkdaler. På Slettåsen vokser glissen furuskog der store blankskurte sva gir store åpne flater. Det finnes mange fine utsiktspunkt sør i området og fra selve toppen. Skogbunnen veksler mellom myke mosematter og frodig bærlyng. Eventyrskogen ligger nordøst for Ødegården på begge sider av Kongeveien. Åsene på begge sider av veien består av åpen furuskog med små grupper av skjørtegran med innslag av løvtrær og gamle kronglefuruer. Skogbunnen veksler mellom blankskurt bart fjell og mose, lav og bærrik lyng. Det finnes tegn på menneskelig aktivitet i form av plukkhogst, åpne gresskledde glenner med stubber og kvister på bakken, grøftede myrer samt målskiver vest i området som brukes til øvelse for jegerprøven. Opplevelse av vann ved bekk som går i nord-sørlig retning i den vestre delen. Det finnes flere myrer i området der landskapet åpner seg og til landskapsrom. Østsiden veksler mellom åpen skog på toppen med gamle kronglefuruer og søkk med bratte fjellvegger. I søkkene vokser graner tett og danner små lukkede skogsrom. På vestsiden er terrenget flatt og veksler mellom karrig furuskog og myrlendte områder. Det er stort mangfold i alder på trærne og treslag. Fjellet er stedvis bart eller dekket med lav og moser, det finnes lyng der jordmonnet tillater det. SKARAN Adkomst: Sti fra Ødemørkstua. Fra furukolle sør for plassen Villskog ved Ishavet naturreservat strekker området seg mot sørøst. Skaramosan og Enderødmosan er avgrensingen mot øst, Sandtaket, Røysa-krysset og hogstfelt er avgrensning mot sør. Furumo-krysset og Fuglemosan avgrenser området mot nord. Tegn på menneskelig aktivitet er drenerte myrer og torvskjæring. Hogstfelt i området forekommer med mye kvist på bakken. Langs merket sti i søkk midt i området er trærne yngre og trolig plantet. Terrenget er flatt og veksler mellom karrige fururabber og myrlendt skogbunn, samt noen slukter og lave stup ned mot markante dalganger der merkede stier går igjennom området. Små og store rom åpner seg på din vei igjennom skogen i form av åpne glenner, holt og lysninger. Fuglemosan og Langemyr er relativt åpne og fine eksempler på rom i skogen. Store steiner ligger spredt i terrenget. Det er stor variasjon i treslag, alder på trærne, trehøyden og innbyrdes avstand mellom trærne. Skogen veksler mellom åpne fururabber der en kan se langt og blandingskog der furu og gran ispedd bjørk vokser i klynger. Vestby NORDØST FOR ØDEMØRKSTUA Adkomst:Sti fra Ødemørkstua SKARAN Follomarka 11

12 POSTER POSTER I FOLLOMARKA Nedenfor får du beskrivelser av 8 poster eller smakebiter på områder der vi mener eventyrskogen framstår ekstra tydelig. Lukk opp sinn og sanser, og la stedene tale til deg. Oppsøk dem gjerne i ulikt vær, tider på døgnet og forskjellige årstider. Selv om stedet er det samme, kan du få veldig forskjellige opplevelser fra gang til gang. POST 1 Utsiktspunkt ved Slettåsen På vei opp fra blåmerket sti er dette et fint rastested og utsiktspunkt. I et lite område er det stor variasjon i terrenget med en nordgående sprekkdal med bratte fjellvegger like ved. Nordover langs åskammen er furuskogen åpen og skogbunnen veksler mellom lyng og frodig bærlyng. POST 1 POST 2 Bortgjemt tjern på Slettåsen På dager med solskinn skimtes tjernet mellom trærne fra plassen Elgsrud som ligger like ved vannet. Området rundt tjernet er myrlendt og vegetasjonen er frodig. Tjernet er skogomkranset med mange treslag. Dette er et flott landskapsrom like ved merket sti. POST 2 12 Follomarka

13 POSTER POST 3 Minner om tidligere tider på Svartskog Det er flott utsikt til fjorden på vei ned den bratte skrenten til selve posten. Her finner du rester av et gammelt bogastelle i form av hestesko-formet oppmuring av stein. Slike skytestillinger har vært i bruk fra steinalderen. POST 3 POST 4 Steinformasjon i skogen lagt fra Bunnefjorden I flatt terreng er det lett å se steinen på lang avstand. Gamle trær langs den umerkede stien. Bruk litt tid på å se på variasjonen i området rundt steinblokkene. Et tre har falt på baksiden av steinen. Her har et rom åpnet seg i skogen og gitt plass til unge trær. POST 4 Follomarka 13

14 POSTER POST 5 Glenne i skogen sør for Nesset Fra platået hører du kanskje lyden fra bekken nedenfor. Her finnes det mange ulike treslag med stor variasjon i alder på trærne. Skogen har fått lov til å stelle seg selv, og det finnes død ved i alle nedbrytingstadier, stående og liggende. Glennen er skogomkranset og et eksempel på et rom i skogen. POST 5 POST 6 Bygdeborg på Vardåsen Rett ved stien finnes rester av en bygdeborg. Skogen har for lengst tatt område tilbake og hvis du er heldig klarer du å følge steinrøysa et stykke inn i skogen. Det er stor variasjon i tre fra små frøspirer i lyngen til storvokste trær. Skogen er ganske åpen og små rom åpner og lukker seg langs stien. POST 6 14 Follomarka

15 POSTER POST 7 Furukolle i nærheten av Ødemørk Posten er rett ved et kartmålingstårn. Sørover er terrenget vilt og spennende å klatre i. Furukollen er langstrakt med stor avstand mellom trærne. Kollen har utsikt ned mot Ødemørk. Skogbunnen veksler mellom blankskurte svaberg, røss- og bærlyng. POST 7 POST 8 Bortgjemt myr øst for Ishavet Følg blåmerket sti østover fra Langemyrkrysset for å komme til nordenden av myra, som er posten. På vei ut av skogen åpner landskapet seg og gir oversikt og romfølelse. Skogen rundt myra er variert med en mangfoldighet av treslag. POST 8 Follomarka 15

16 OVERSIKTSKART EVENTYRSKOGENE I FOLLOMARKA POST 1 POST 2 Nesodden POST 3 Sterkerudåsen Ski POST 5 Frogn POST 4 Seiersten Ås Skiphelle POST 6 Vi oppfordrer deg til å se nøyere på skogene du passerer på turene dine. Hva liker du? Ser du mye av det vi presenterer for deg i denne brosjyren, eller er det ensaldret ungskog eller kratt som møter deg? Det kan være lurt å ta med seg et kompass for å finne riktig retning. Dugelig niste gjør at du ikke behøver å dra hjem så kjapt hvis du blir bergtatt! Husk at skogen er sårbar og ta med deg alt søppel hjem igjen. Vi anbefaler godt skotøy da det kan være fuktige partier på turen. God tur! Vestby Poster Eventyrskoger Verneområder POST 7 Skog Dyrket mark POST 8 Vann Tettsteder Follomarka 16

17 Informasjon om Bærekraftig Follo Bærekraftig Follo er et samarbeidsforum mellom frivillige organisasjoner og lokale samarbeidsnettverk i Follokommunene, og har som formål å bidra til en bærekraftig utvikling i Follo. FOLLOMARKA FOR FRAMTIDA Bærekraftig Follo har foreslått å opprette Follomarka for å sikre de viktigste natur- og friluftsområdene i Follo i et 100-årsperspektiv. Bakgrunnen for forslaget er det store utbyggingspresset i Follo de siste årene. Dette har ført til og fører stadig til at store og små friområder forsvinner, 100-metersskogene og eventyrskogene blir borte og nærmiljøet forringes ved at mulighetene for friluftsliv og rike naturopplevelser forvitrer. BÆREKRAFTIG FOLLO MENER AT OPPRETTELSE AV FOLLOMARKA BLANT ANNET VIL: sikre et aktivt friluftsliv som gir bedre folkehelse og høyere livskvalitet gi forutsigbarhet for planlegging i kommunene sikre biologisk mangfold og kulturminner gi mulighet for å oppleve stillhet og ro sikre helhetlige natur- og kulturlandskap sikre tilgjengeligheten til natur i nærmiljøet For mer informasjon: BÆREKRAFTIG FOLLO SKAL VÆRE: Et forum for meningsutveksling og spredning av kunnskap om bærekraftig utvikling i Follo. En pådriver for mobilisering av befolkningen og etablering av egnede møteplasser og nettverk i den enkelte kommune. En aktiv medspiller i de regionale utviklingsprosessene, med særlig vekt på bærekraftig arealbruk og infrastruktur (regionalt markaråd). En pådriver for Follorådet og andre interkommunale organisasjoner i Follo. En støtte for lokale representanter i viktige saker. Viktige saker for Bærekraftig Follo er blant annet Etablering av Follomarka Bevaring av biologisk mangfold Vern av dyrka mark Få til gode klima- og energiplaner Gode og framtidsrettede samferdselsløsninger se også: Lokallag i Follo området Naturvernforbundet i Ski Naturvernforbundet i Vestby Naturvernforbundet i Ås Ås studentlag Naturvernforbundet i Oppegård Naturvernforbundet i Frogn SERVERINGSTEDET ØDEMØRKSTUA I VESTBY KOMMUNE Follomarka 17

18 FORVALTNINGEN AV OSLOMARKA En rekke lover styrer forvaltningen av Oslomarka som friluftsområde. Dette er blant de viktigste: Markaloven (ML) vedtatt i 2009 Plan- og Bygningsloven (PBL) vedtatt i 2008 Skogbruksloven (SL) vedtatt i 2005 Naturmangfoldloven (NMFL) vedtatt i 2009 Miljøinformasjonsloven (MIL) vedtatt i 2003 Lov om kulturminner (KUL) vedtatt i 1978 Markaloven fastsetter Markas grenser og sikrer området mot utbygging. Loven har hjemmel for å verne områder med spesielt store opplevelsesverdier eventyrskogene. Friluftsliv, naturopplevelse og idrett er lovens hovedformål. Loven skal sikre mot uønskede tiltak i Marka. En rekke tiltak er ønsket innenfor Markaloven, som for eksempel serveringssteder, bevaring av plasser og setre. For slike tiltak, som er i tråd med ML, må selve den konkrete planleggingen foregå etter Plan- og bygningsloven. Kommunene lager arealplaner, og de som skal utføre tiltak må søke godkjenning etter PBL, etter at forholdene er vurdert etter ML. En type tiltak omfattes ikke direkte av Markaloven. Skogbruket, som er den enkeltaktiviteten som påvirker opplevelseskvaliteten mest, er holdt utenfor, og reguleres etter skogbrukets egen næringslovgivning. Det finnes en egen forskrift for skogbruk i Marka. Til tross for at skogbruket har vært underlagt egne regler i mer enn 30 år, er det drevet et mye hardere skogbruk i Oslomarka enn i resten av landet. For å verne områder mot skogbruk har man fire muligheter, avhengig av hvilke verdier som skal beskyttes og hvor sterkt de skal vernes. I PBL har man mulighet for å verne områder etter kommunale vedtak. Ulempen med denne hjemmelen er at den sjelden benyttes (grunnet motstand fra toneangivende krefter i kommunene) og at vernet er svakt det kan oppheves av neste kommunestyre. KUL, NML og ML gir et sterkere og mer varig vern for hhv. kulturminner og landskap, naturverdier og for friluftsliv og naturopplevelse. Foto: Gjermund Andersen NOAs MarkaArbeid I tillegg til å registrere og sikre Markas siste eventyrskoger, jobber Markagruppa i NOA særlig med Markas opplevelsesverdier, skogbruket og bevaring av naturog kulturverdier. NOA har framfor noen stått på barrikadene for å få vernet områder i Marka etter naturvernloven, og for å få en lovhjemmel for områdevern av hensyn til friluftsliv. NOAs aktivitetsgrupper Markagruppa Samferdsel Skogvokterne Tregruppa Frønsvollen (NOAs markasenter) ødemørkstua For mer informasjon om eventyrskogene og eventyrskogsbrosjyrer, se: Naturmangfoldloven har hjemmel for å se prinsipielt på forvaltningsavgjørelser: Prinsippet om at alle avgjørelser skal baseres på kunnskap om tiltakets konsekvenser. Loven vurderer summen av inngrep ikke bare det konkrete, foreliggende tiltaket. Dersom det er tvil, skal tvilen komme naturen til gode. Dette er et viktig prinsipp i naturforvaltningen som naturvernet har etterspurt lenge. Nå gjenstår det å ta mulighetene i bruk! Alle Markavenner bør kjenne til Miljøinformasjonsloven, som gir oss alle en rett til innsyn i forhold og planer som berører natur og miljø, både hos offentlige instanser og hos bedrifter. I tillegg gir loven oss rett til medvirkning i forvaltningen som kan være viktig for å bremse uheldige inngrep i verneverdig skog. Forsidebilde fra Seiersten tatt av Helen Svensson.