Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kvartalsrapport for kraftmarknaden"

Transkript

1 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2012 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) januar februar mars R A P P O R T

2

3 Rapport nr. 17 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat Finn Erik Ljåstad Pettersen Anton Jayanand Eliston, Ingri Guren, Erik Holmqvist, Per Tore Jensen Lund, Ingrid Magnussen, Kristian Rasmussen og Margit Iren Ulriksen. Trykk: NVE sitt hustrykkeri Opplag: 20 Forsidefoto: ISBN: ISSN: Samandrag: Emneord: Første kvartal 2012 var uvanleg mildt, og våtare enn normalt. Totalt var tilsiget 16,8 TWh, 7,5 TWh meir enn normalt. Dette sikra ei høg magasinfylling og ved utgangen av kvartalet var fyllinga 50,5 prosent. Det er 12,5 prosenteiningar over det normale for årstida og 32,4 prosenteiningar høgare enn til same tid i fjor. Noreg hadde eit kraftforbruk på 37,5 TWh i første kvartal, som er 2,3 prosent lågare enn i same kvartal i fjor. Dei siste 12 månadene har forbruket vore 124,2 TWh, mot 129,7 TWh dei føregåande 12 månadene. Kraftproduksjonen i Noreg var 42,3 TWh i første kvartal - ein auke på 32,3 prosent samanlikna med same kvartal i fjor. Dei siste 12 månadene har den norske produksjonen vore 138,5 TWh, mot 117,7 TWh dei føregåande 12 månadene. Produksjonsauken har samanheng med mildare og våtare vêr enn normalt det siste året. Dette medvirka også til høg eksport til utlandet. I første kvartal hadde Noreg ein nettoeksport på 4,8 TWh elektrisk kraft, mot ein nettoimport på 6,4 TWh i første kvartal i fjor. Den gode ressurssituasjonen kombinert med eit lågt forbruk gav eit lågt prisnivå i engrosmarknaden for kraft. I snitt for fjerde kvartal var den gjennomsnittlege elspotprisen i Sørvest- og Vest-Noreg 272 og 275 kr/mwh. I Aust-Noreg var snittprisen 283 kr/mwh, medan den var 285 kr/mwh i Midt- og Nord-Noreg. elektrisk kraft, kraftproduksjon, kraftmarknad, tilsig, magasinfylling, krafthandel, kraftforbruk, straumprisar Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: Internett: 1

4 Innhald Forord... 3 Samandrag Kraftmarknaden i fjerde kvartal Ressursgrunnlaget Tilsig i Noreg Tilsig i Sverige Temperatur Nedbør Snø Magasinutviklinga Høg magasinfylling Magasinutviklinga i Sverige og Finland Produksjon Noreg rekordhøg produksjon i første kvartal Kraftproduksjonen i dei andre nordiske landa Forbruk Noreg lågare kraftforbruk i første kvartal Kraftforbruket i dei andre nordiske landa Andre energiberarar i Noreg Fyringsoljer Ved Anna bioenergi Varmepumper Fjernvarme Gass Kraftutveksling Noreg Andre nordiske land Kraftprisar i engrosmarknaden Spotmarknaden stort spenn Terminmarknaden fallande prisar Sluttbrukarmarknaden Straumkontraktar i hushaldsmarknaden Leverandørskifte i hushaldsmarknaden og næringsmarknaden Marknadsdelar i hushalds- og næringsmarknaden Leveringsplikt Utsikter for framtidig kraftproduksjon Kraftmarknadskopling i Nederland og Tyskland Vedlegg

5

6 Samandrag I løpet av første kvartal 2012 kom det eit energitilsig på 16,8 TWh til dei norske vassmagasina. Det er heile 7,5 TWh meir enn normalt. Dei siste 12 månadane har tilsiget vore 158,3 TWh, som er 29,8 TWh meir enn normalt. Ved inngangen til første kvartal var fyllingsgraden i norske magasin 80,3 prosent, som er rekordhøgt. Ein mild vinter med høge tilsig førte til noko mindre tapping av magasina enn normalt fram mot våren, til tross for høg vasskraftproduksjon og høg eksport. Ved utgangen av kvartalet var fyllingsgraden 50,5 prosent, eller 12,5 prosenteiningar over det normale for årstida. Dette er 32,4 prosenteiningar høgare enn til same tid i fjor. I første kvartal hadde Noreg eit samla kraftforbruk på 37,5 TWh i kvartalet. Det er 2,3 prosent lågare enn i fjor. Ein viktig bakgrunn for forbruksnedgangen er at første kvartal var mykje varmare enn same kvartal i Størst var nedgangen i alminneleg forsyning, kor forbruket i første kvartal var på 28,5 TWh mot 30 TWh i fjor. Det er ein nedgang på 4,9 prosent. Dei siste 12 månadane har det samla norske forbruket vore 124,2 TWh - mot 129,7 TWh i same periode året før. Denne nedgangen har óg samanheng med at mildare vêr har gjeve lågare forbruk. I kvartalet vart det produsert 42,3 TWh elektrisk kraft i Noreg. Det er ein auke på 32,3 prosent frå same periode i fjor. Produksjonen i første kvartal er den høgaste nokon gong. Auken heng saman med høgt tilsig og magasinfylling godt over normalt i første kvartal. Dei siste 12 månadene er det produsert 138,5 TWh, mot 117,7 TWh dei føregåande 12 månadene. Det var 4,8 TWh norsk nettoeksport i første kvartal, som er rekordhøgt for kvartalet. Til samanlikning var det 6,4 TWh norsk nettoimport i første kvartal i fjor. Dei siste 52 vekene har Noreg hatt ein nettoeksport på 14,5 TWh, medan det var ein nettoimport på 11,9 TWh dei føregåande 52 vekene. Endringa har samanheng med at den hydrologiske balansen betra seg betrakteleg gjennom I første kvartal var det Sørvest- og Vest-Noreg som hadde lågast gjennomsnittleg elspotpris, på høvesvis 272 og 275 kr/mwh. I Aust- Noreg var snittprisen 283 kr/mwh, medan den var 285 kr/mwh i Midt- og Nord-Noreg. Dette er ein auke på mellom 3 og 7 prosent frå fjerde kvartal i fjor. Samstundes var dei prosent lågare enn første kvartal Ein langt betre hydrologisk balanse er hovudårsaken til prisnedgangen frå i fjor. Den gode ressurstilgangen i starten av første kvartal sørgja for eit lågt prisnivå i den nordiske terminmarknaden. I januar og februar auka prisane på kontraktane nærmast på terminkurva noko, spesielt i periodane med kaldt vêr og effektknappleik. Samstundes kom det stadig meir tilsig utover i kvartalet, og det la seg omtrent normale snømengder i fjellet. Siste halvdel av kvartalet falt derfor terminprisane til eit endå lågare nivå enn i starten av kvartalet. 4

7 1 Kraftmarknaden i fjerde kvartal 2011 Svært høge tilsig Mildt vêr Meir nedbør enn normalt Omlag normale snømengder Høg magasinfylling Redusert nordisk kraftforbruk Høgare nordisk kraftproduksjon Tilsiget til dei norske vassmagasina i første kvartal 2012 var 16,8 TWh, heile 7,5 TWh meir enn normalt. Dei siste 12 månadene har tilsiget vore 158,3 TWh, som er 29,8 TWh meir enn normalt. Det er det nest høgaste tilsiget i ein 12-månadersperiode sidan Store nedbørmengder og ein mild vinter er årsaka til det høge tilsigsnivået. I det meste av landet var månadsmiddeltemperaturane over normalen i heile første kvartal. I januar og februar var temperaturane i Noreg 1,5 og 1,2 grader over normalt. I mars var det rekordhøge temperaturar med 4,3 grader over normalt. Samla norsk nedbørmengde i første kvartal var om lag 37 TWh, eller nesten 3 TWh meir enn normalt. Det var store regionale forskjellar i nedbøren. Mellom anna var årets januar den tørraste registrerte nokon gong i Tromsø. I februar kom det lite nedbør på Austlandet, medan det kom mykje nedbør vest for vasskillet. Mars var særs våt i Trøndelag, og månaden var her den nest våtaste sidan Dei siste 12 månadene har det kome 161 TWh eller om lag 32 TWh meir enn normalt. Ved inngangen til andre kvartal var snømagasinet om lag 90 prosent av normalt. Det var mindre snø i låglandet i Sør-Noreg og i Nord-Noreg enn for eitt år sida, medan det i fjellet på Vestlandet og i dei vestligaste fjellområda på Austlandet er meir snø enn i fjor. Ved inngangen til første kvartal var fyllingsgraden i norske magasin 80,3 prosent, som er den høgaste magasinfyllinga på denne tida sidan Det er 9,1 prosenteiningar over det normale for årstida og 35 prosenteiningar over nivået til same tid året før. Ein mild vinter med høge tilsig førte til noko mindre tapping av magasina enn normalt fram mot våren, til tross for høg vasskraftproduksjon og høg eksport. Ved utgangen av kvartalet var fyllingsgraden 50,5 prosent, eller 12,5 prosenteiningar over det normale for årstida. Fyllinga ved utgangen av kvartalet var 32,4 prosenteiningar høgare enn til same tid i fjor. Det svarar til ei energimengde på 27,3 TWh. Norden hadde eit samla kraftforbruk på 110,9 TWh i første kvartal. Samanlikna med første kvartal 2011 var det ein nedgang på 3,3 prosent. Reduksjonen har samanheng med at vêret i store delar av Norden var mildare enn på same tid i fjor. Dei siste 52 vekene har det nordiske kraftforbruket vore 375,7 TWh. Det er 4,6 prosent mindre enn dei føregåande 52 vekene. Forbruksnedgangen skuldast hovudsakeleg mildare vêr i denne perioden. I første kvartal vart det produsert 114,3 TWh i dei nordiske landa. Det er ei auke på 6,3 prosent frå same kvartal i Noreg hadde den største auken, men det var òg auke i Sverige. I Danmark og Finland vart kraftproduksjonen redusert, noko som vitnar om at det vart produsert 5

8 mindre termisk kraft enn til same tid året før. Dette har samanheng med at høgare vasskraftproduksjon i Noreg og Sverige i saman med lågare forbruk har gjeve lågare kraftprisar, og dårlegare lønnsemd for gass- og kolkraft. Totalt har det vore produsert 380,2 TWh kraft i Norden dei siste 52 vekene, som er 1,7 prosent meir enn dei føregåande 52 vekene. Redusert norsk kraftforbruk Auka norsk kraftproduksjon Høg nordisk nettoeksport Rekordhøg norsk nettoeksport Låge spotprisar i spotmarknaden Noreg hadde eit kraftforbruk på 37,5 TWh i første kvartal ned 2,3 prosent frå same kvartal i fjor. Dei siste 12 månadene har elektrisitetsforbruket vore 124,2 TWh mot 129,7 TWh i same periode eit år før. Det er ein nedgang på 4,3 prosent. Ein viktig bakgrunn for forbruksnedgangen er at første kvartal var mykje varmare enn same kvartal i Kvartalet var òg atskillig varmare enn normalt. Størst var nedgangen i alminnelig forsyning, som i første kvartal var på 28,5 TWh mot 30 TWh i same kvartal i fjor. Det er ein nedgang på 4,9 prosent. I første kvartal var det produsert 42,3 TWh elektrisk kraft i Noreg. Det er ein auke på 32,3 prosent frå same periode i fjor. Produksjonen i første kvartal er den høgaste nokon gong. Den førre rekorden frå 2006 var på 41,7 TWh. Auken heng saman med høgt tilsig og magasinfylling godt over normalt i første kvartal. Dei siste 12 månadene er det produsert 138,5 TWh, mot 117,7 i tilsvarande periode året før. Auken har samanheng med høgt tilsig og høg magasinfylling. Nettoeksporten ifrå Norden i første kvartal var 3,4 TWh. Til samanlikning var det 6,9 TWh nordisk nettoimport i første kvartal Dette skiftet frå nettoimport til nettoeksport er eit resultat av at den hydrologiske balansen betra seg betydelig gjennom Totalt har det dei siste 52 vekene vore 2,7 TWh nordisk nettoeksport, mot 17,5 TWh nettoimport dei føregåande 52 vekene. Også for Noreg sin del var det høg nettoeksport, og rekordhøgt for kvartalet. Nettoeksporten var på 4,8 TWh, mot 6,4 TWh norsk nettoimport i same periode eitt år tidlegare. Dei siste 52 vekene har Noreg hatt ein nettoeksport på 14,5 TWh, medan det var ein nettoimport på 11,9 TWh dei føregåande 52 vekene. Den gjennomsnittlege kraftprisen for første kvartal var i underkant av 300 kr/mwh i det meste av Norden. Prisnivået var såleis lågt for årstida, noko som i hovudsak kan tilskrivast god hydrologisk balanse og tøvêr i siste del av første kvartal. Alle dei nordiske marknadsområda hadde kraftprisar rundt 250 kr/mwh i snitt over døgnet då kvartalet starta. Sidan auka prisane utover januar og februar, men fall i mars. Ved utgangen av kvartalet var dei nordiske prisane, med unntak av Finland, under 200 kr/mwh i døgnsnitt. Det var Sørvest- og Vest-Noreg som hadde lågast gjennomsnittleg elspotpris, på høvesvis 272 og 275 kr/mwh. I Aust-Noreg var snittprisen 283 kr/mwh, medan den var 285 kr/mwh i Midt- og Nord-Noreg. Desse prisane var mellom 3 og 7 prosent høgare enn fjerde kvartal i fjor. Samstundes var dei prosent lågare enn første kvartal Ein langt betre hydrologisk balanse er hovudårsaken til prisnedgangen frå i fjor. 6

9 Prisfall i den nordiske terminmarknaden Prisfall i den tyske terminmarknaden Den gode ressurstilgangen i starten av første kvartal sørgja for eit lågt prisnivå i den nordiske terminmarknaden. I januar og februar auka prisane på kontraktane nærmast på terminkurva noko, spesielt i periodane med kaldt vêr og effektknappleik. Samstundes kom det stadig meir tilsig utover i kvartalet, og det la seg omtrent normale snømengder i fjellet. Siste halvdel av kvartalet falt derfor terminprisane til eit endå lågare nivå enn i starten av kvartalet. Siste handelsdag i første kvartal vart terminkontraktane med levering i andre og tredje kvartal 2012 handla for 209 og 234 kr/mwh ved den nordiske kraftbørsen Nasdaq OMX. Første handelsdag kosta dei to kontraktane derimot 243 og 257 kr/mwh. Det vil seie at andrekvartalskontrakten hadde eit prisfall på 14 prosent i løpet av kvartalet, og tredjekvartalskontrakten på 9 prosent. Snittprisen over kvartalet for dei to kontraktane var høvesvis 249 og 262 kr/mwh. Andre- og tredjekvartalskontrakten for 2012 ved den tyske kraftbørsen European Energy Exchange (EEX) hadde eit prisfall på 13 og 8 prosent ifrå starten til slutten av første kvartal. I motsetnad til dei nordiske kontraktane fall prisen på dei tyske kontraktane jamt størstedelen av januar. Truleg var fallande brenselsprisar den viktigaste årsaka til prisnedgangen. Ved inngangen til februar og mars var det to periodar med aukande prisar. Desse periodane samanfell med høgare prisar også i den nordiske marknaden. I snitt for kvartalet vart andre- og tredjekvartalskontrakten handla for 335 og 350 kr/mwh Prisnedgang for dei fleste kontrakttypane i sluttbrukarmarknaden Slik som i spotmarknaden var det også prisauke i sluttbrukarmarknaden i første kvartal. Den gjennomsnittlege prisen på spotpriskontraktane auka med 1,7-3,1 øre/kwh. Størst var oppgangen i Aust-Noreg, som i første kvartal var 37,6 øre/kwh. Auken var på 3,1 øre/kwh. Sørvest- og Vest- Noreg hadde ein snittpris på 36,2 og 36,3 øre/kwh, ein oppgang på 1,7 og 2,5 øre/kwh. Midt- og Nord-Noreg hadde ein snittpris på 37,9 og 30,4 øre/kwh, opp 2,8 og 2,6 øre/kwh frå forrige kvartal. Den gjennomsnittlege prisen på ein standardvariabelkontrakt var 38,8 øre/kwh, ein oppgang på 4,2 øre/kwh. Snittprisen på ett- og treårige fastpriskontraktar vart derimot redusert til 44,1 og 46,2 øre/kwh. Det er ein nedgong på 3,5 og 1,4 øre/kwh frå forrige kvartal. 7

10 1.1 Ressursgrunnlaget Tilsig i Noreg Frå og med første kvartal 2012 Ressurstilgang er referanseperioden for tilsig TWh og nedbørenergi endra frå til Samstundes er grunnlaget for våre berekningar endra, slik at vi tek omsyn til produksjonskapasiteten i det Snø Noreg norske vasskraftsystemet pr 1. januar Endringane har ført til at både gjennomsnittleg årleg vasskraftproduksjon og nedbørenergi har auka frå 122,5 til 128,5 TWh Avvik frå normalt I første kvartal 2012 var tilsiget til dei norske kraftmagasina 16,8 TWh som er 7,5 TWh høgare enn normalt og 9,1 TWh meir enn i same kvartal Dei siste 12 månadene har tilsiget vore 158,3 TWh. Det er 29,8 TWh meir enn normalt. Sidan 1958 har tilsiget ein gong tidlegare vore like stort for ein 12-månadersperiode. Det var frå oktober 2006 til september Dei siste 24 månadene har tilsiget vore 261 TWh eller 4 TWh høgare enn normalt. Fordelinga av tilsiget gjennom året er vist i figur Tilsiget har vore over normalt gjennom nesten heile første kvartal. I slutten av februar og i mars vart det svært mildt i Sør-Noreg. Det ga spesielt høge tilsig. I veke 13 var tilsiget heile 2,7 TWh. Det er høgare enn nokon gong i løpet av referanseperioden og er det største tilsiget denne veka for dei drygt siste 50 åra. Tidsserien går tilbake til Figur Tilsig i Noreg i 2010, 2011 og GWh/veke. Kjelde: NVE og Nord Pool Spot Siste 12 månader Avvik frå normalt Tilsig Noreg 16,8 + 7,5 158,3 + 29,8 Nedbør Noreg 36,5 + 2,8 160,9 + 32,4 Tilsig Sverige 8,4 + 3,5 85,5 + 23,4 1.april 2012 ca. 90 % av normalen 1.april 2011 ca. 80 % av normalen GWh/ Maks Gjennomsnitt Min vekenr 8

11 1.1.2 Tilsig i Sverige Tilsiget av vatn til svenske kraftmagasin var 8,4 TWh i første kvartal 2012, eller 3,5 TWh meir enn normalt og 4,2 TWh meir enn i same periode i Dei siste 12 månadene har tilsiget vore 85,5 TWh. Det er 23,4 TWh meir enn normalt og 22 TWh meir enn i tilsvarande periode eit år tidlegare. Dei siste 24 månadene har tilsiget vore 149 TWh. Det er 25 TWh meir enn normalt. Figur Tilsig i Sverige i 2010, 2011 og GWh/veke. Kjelde: Svensk energi 9000 Median GWh/veke Vekenr 9

12 1.1.3 Temperatur I det meste av landet har månadsmiddeltemperaturane lege over normalt gjennom heile første kvartal I januar og februar var temperaturane i Noreg 1,5 og 1,2 grader over normalt. I mars var det rekordhøge temperaturar med 4,3 grader over normalt. Den lågaste temperaturen gjennom vinteren vart registrert i Kautokeino 7. februar med - 39,7 grader. Dei høgaste temperaturane kom på Aust- og Sørlandet i slutten av mars der maksimumstemperaturane ei rekke stader var over 20 grader. Varmast var det i Landvik i Aust-Agder med heile 23,1 grader 27. mars. For Ullensvang i Hordaland, Torungen fyr i Aust-Agder og Ås i Akershus, kor det har vore målt temperaturar tilbake til 1860-talet, var årets mars den varmaste nokon gong. Figur Temperatur, avvik i ºC frå normalt ( ) i januar, februar og mars Kjelde: NVE og met.no Januar Februar Mars 10

13 1.1.4 Nedbør For Noreg kom det omkring normalt med nedbør i januar (95 prosent), men godt over normalt i februar (135 prosent) og mars (155 prosent). Det har vore store regionale variasjonar. Til dømes var årets januar den tørraste nokon gong i Tromsø. Her har ein observasjonar tilbake til I februar kom det lite nedbør på Austlandet, medan det kom mykje nedbør vest for vasskilet. Fleire stader på Austlandet kom det denne månaden mindre enn 10 mm nedbør, medan fleire stader på Vestlandet fekk over 400 mm. Mars var særs våt i Trøndelag, kor årets mars er den nest våtaste sidan Mest nedbør i mars fekk Åfjord-Momyr på Fosenhalvøya i Sør-Trøndelag med 611 mm. Denne månaden var det ei rekke flaumar, ras og stengde vegar i Trøndelag. Figur Nedbør, avvik i prosent frå normalt ( ) i januar, februar og mars Kjelde: NVE og met.no Januar Februar Mars I første kvartal kom det vel 36,5 TWh nedbørenergi eller nesten 3 TWh meir enn normalt. Dei siste 12 månadene har det kome 161 TWh eller om lag 32 TWh meir enn normalt. 11

14 Figur Berekna nedbørenergi pr veke i 2010, 2011 og GWh/uke. Kjelde: NVE GWh/ veke Gj.sn Vekenr Snø Snøtilhøva ved utgangen av første kvartal 2011 og 2012 er vist i figur Dei store trekka viser at det i år er mindre snø i låglandet i Sør-Noreg og i Nord-Noreg enn for eitt år sida, medan det i fjellet på Vestlandet og i dei vestligaste fjellområda på Austlandet er meir snø enn i fjor. Utviklinga av snømagasinet, målt som energi i prosent av median kulminasjon, er for dei tre siste åra vist figur Ein fuktig vinter på Vestlandet og i Midt-Noreg har ført til at snømagasinet i starten av april i år er større enn for dei to føregåande åra. Dei tre siste åra har snømagasinet 1. april vore om lag 60, 80 og 90 prosent av normalt. Figur Snømengd ved utgangen av 1. kvartal 2011 (venstre) og 2012 (høgre) i prosent av median for perioden Kjelde: NVE og met.no 12

15 Figur Utviklinga av snømagasinet vintrane 2009/10, 2010/11 og 2011/12 i prosent av median for perioden Kjelde: NVE og met.no 150 % 125 % 100 % Maksimum Median Minimum / / / % 50 % 25 % 0 % 1.sep 1.des 1.mar 1.jun 1.sep Grunn- og markvatn Grunnvasstanden har gjennom vinteren vore høgare enn normalt mange stader i Sør-Noreg, mellom anna som følgje av ein mild og fuktig haust. Det varme vêret i mars ga snøsmelting mange stader, og grunnvasstanden steig sjølv i fjellet i Søraust-Noreg. Dette er illustrert med eit eksempel frå grunnvassmålingar frå Groset som ligg i Telemark ca moh. Her nådde grunnvassnivået eit maksimum omkring 1. april. Det er seks til sju veker tidlegare enn normalt. Figur Grunnvassnivå for Groset, vist som djup under bakken i m. Data frå siste år er vist med svart strek, mens median, 75- og 25-persentil er vist med grøn, blå og raud strek. Referanseperiode for målestasjonen er Kjelde: NVE. Karta i figur viser at for store deler av Aust- og Sørlandet og Midt-Noreg var det i byrjinga av april i år fuktigare i grunnen enn for eitt år sida. Elles i landet er det ikkje så stor skilnad på tilhøva frå i fjor. For Noreg var det ut frå våre berekningar fuktigare i grunnen i høve til normalt for vassmagasinområda. 13

16 Figur Lagerevne i grunn- og markvassona i forhold til total metting for 1. april 2011 (venstre) og 2012 (høgre). Fargane i kartet er basert på simuleringar. Kjelde: NVE. Ein viktig parameter for å vurdere tilsiget til kraftmagasina gjennom våren og sommaren er størrelsen på snømagasinet i starten av smeltesesongen. Det er utført en korrelasjonsanalyse mellom berekna snømagasin per 1. april og nyttbart tilsig for veke 14 til og med veke 30 (april juli). 41 år ( ) med data er nytta i analysen. Snømagasinet er basert på verdiar avleidd frå snøkart slik dei er framstilt i figur Ut frå dette er det venta eit tilsig på 70 TWh i løpet av smeltesesongen (veke 14-30). Det er om lag 1 TWh eller 2 prosent mindre enn normalt. Figur Snømagasin pr. 1. april mot tilsig veke for åra er markert med ei raud firkant (Dette året var det lite snø, men ei særs våt sommar). Kjelde: NVE e k e v ig tils rt a tb y N % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 110 % 120 % 130 % 140 % 150 % 160 % Snømagasin i % av median pr. 1. april Analysen gir ein korrelasjon på 0,85 mellom snømagasinet og venta tilsig. I år med lite snø er det naturleg nok venta mindre flaumtap enn i år med mykje snø. Det er ein medverkande årsak til at tilsiget varierer mindre i prosent enn snømagasinet. For eksempel syner analysane at eit snømagasin som er 20 prosent over/under normalt gir eit venta tilsig i løpet av sommaren som er om lag 10 prosent over/under normalt. Det er viktig å huske at det også er andre faktorar som verkar på tilsiget framover, som grunnvasstand og markvassinnhald. NVE s berekningar tilseier at det pr. 1. april i år er fuktigare i grunnen enn normalt. Ein annan faktor er fyllinga i vassmagasina. I år med låg magasinfylling er det rimeleg å venta mindre flaumtap enn i år med magasinfylling over normalt. Alt tilsig vil likevel ikkje kunne nyttast til 14

17 kraftproduksjon. Noko vil til dømes tapast i bekkeinntak med avgrensa kapasitet eller i elvekraftverk utan muligheit til å lagre flaumvatn. I tillegg er det usikkerheit knytt til vêrutviklinga vidare utover våren og sommaren. Temperaturen under smeltinga er avgjerande for kor mykje vatten som kan nyttas i blant anna elvekraftverka. Ein vår med moderate temperaturar og relativt høgt tilsig over lang tid er gunstigare enn intens varme og brå avsmelting over færre dagar. Det er og usikkert om det blir ein tørr og varm sommar eller om det blir vått og kaldt? Usikkerheit knytt til vêret gjør at ein må anta ei usikkerheit på om lag ± 10 TWh i overslaga ovanfor. Sommaren 2011 er eit døme på at sjølv dette kan vere eit for lite slingringsmonn. Da var snømagasinet 1. april om lag 80 prosent av normalt. Ut frå figur gir det eit venta tilsig på 67 TWh i løpet av veke Tilsiget blei 82 TWh, eller 15 TWh meir enn venta. Forklaringa er enkel nok. Sommaren 2011 var den våtaste på over 50 år. Berekna nedbørenergi desse vekene var om lag 16 TWh høgare enn normalt. 15

18 1.2 Magasinutviklinga Høg magasinfylling Ved inngangen til første kvartal 2012 var fyllingsgraden i norske magasin 80,3 prosent. Dette er den høgaste magasinfylling som er registrert på denne tida sidan Fyllinga var 9,1 prosenteiningar over det normale 1 for årstida og heile 35 prosenteiningar over nivået til same tid året før. Ein forholdsvis mild vinter med høge tilsig førte til noko mindre tapping av magasina enn normalt fram mot våren, Fyllingsgrad ved utgangen av 1. kvartal (prosent) til tross for høg vasskraftproduksjon og høg eksport. Ved utgangen av kvartalet var fyllingsgraden 50,5 prosent, eller 12,5 prosenteiningar over det normale for årstida. Fyllinga ved utgangen av 1. kvartal 2012 var heile 32,4 prosenteiningar høgare enn til same tid i Det svarar til ei energimengde på 27,3 TWh. Figur Fyllingsgrad for norske magasiner (100 prosent = 84,3 TWh) i 2010, 2011 og 2012, prosent. Kjelde: NVE Magasinfylling Magasinkapasitet TWh Noreg 50,5 18,1 Noreg 50,5 Sverige 38,6 12,3 Sverige 38,6 Finland 34,5 17,3 Finland 34, Prosent Median Vekenr Magasinutviklinga i Sverige og Finland Også i Sverige starta 2012 med høg magasinfylling, 10,9 prosenteiningar over medianverdien 2 og heile 32,7 prosenteiningar over nivået eitt år før. Ved utgangen av kvartalet var magasinfyllinga 38,6 prosent, eller 11,2 prosenteiningar over medianverdien til same tid. Fyllinga ved utgangen av første kvartal 2012 var heile 26,3 prosenteiningar høgare enn til same tid i Det svarar til ei energimengde på 8,9 TWh. 1 Median for perioden Middelverdier for perioden

19 Figur Fyllingsgrad for svenske magasin (100 prosent = 33,8 TWh) i 2010, 2011 og 2012, prosent. Kjelde: Svensk Energi Prosent Median Vekenr I Finland starta 2012 med magasinfylling kring medianverdien til same tid for perioden Ved utgangen av kvartalet var magasinfyllinga 34,5 prosent, eller 3,0 prosenteiningar over medianverdien. Fyllinga ved utgangen av første kvartal 2012 var 17,2 prosenteiningar høgare enn til same tid i 2011, og det svarar til ei energimengde på 1,0 TWh. Figur Fyllingsgrad for finske magasin (100 prosent = 5,5 TWh) i 2010, 2011 og 2012 prosent. Kjelde: Finnish Environment Institute Prosent Median Vekenr I sum er det dermed lagra 9,9 TWh meir energi i svenske og finske vassmagasin enn ved utgangen av første kvartal i fjor. Den lagra vassmengda i Norden var ved utgangen av første kvartal i år 57,5 TWh, eller 37,2 TWh meir enn til same tid i 2011 og 14,5 TWh meir enn normalt. Total magasinkapasitet for norske, svenske og finske vassmagasin er 123,6 TWh. 17

20 1.3 Produksjon I første kvartal 2012 vart det produsert 114,3 TWh elektrisk energi i Norden. Det er 6,5 TWh meir enn i første kvartal TWh Endring frå Siste 52 veker Endring frå foregående 52 veker Noreg 42,3 32,3 % 138,5 17,7 % Jamt over mildare vêr i dei nordiske Sverige 43,1 5,0 % 146,1 0,9 % landa gav lågare nordisk Finland 19,3-14,8 % 64,5-13,0 % kraftetterspurnad samanlikna med Danmark 9,6-20,8 % 31,1-16,3 % første kvartal Saman med god Norden 114,3 6,3 % 380,2 1,7 % hydrologisk balanse, medverka dette til høg eksport frå dei nordiske landa og såleis auka nordisk kraftproduksjon. Det var særleg Noreg som bidrog til den nordiske produksjonsauken, med ein oppgang på 32,3 prosent samanlikna med første kvartal i Produksjonen i første kvartal auka med 5 prosent i Sverige, medan Finland og Danmark hadde ein nedgang på høvesvis 14,8 og 20,8 prosent samanlikna med same kvartal i fjor. Figur Samla nordisk kraftproduksjon, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot GWh TWh kvartal 1 kvartal 2 kvartal 3 kvartal 4 Figur viser nordisk kraftproduksjon i sum for dei siste 52 vekene fordelt på teknologiar. I 2011 vart det produsert 198,8 GWh vasskraft i Norden, noko som tilsvarer ein auke på 4,4 TWh frå I fjerde kvartal 2011 var vasskraftproduksjonen 3,3 TWh høgare enn i same kvartal i Etter å ha falle sidan starten av 2009, snur vasskraftkurva og svingar opp i slutten av andre kvartal Trenden fortsett med full tyngde i tredje kvartal, før kurva flatar ut mot slutten av fjerde kvartal i fjor. I første kvartal 2012 skjer det ein monaleg auke i vasskraftproduksjonen, og kurva får ei bratt stigning. Den nordiske kjernekraftproduksjonen var 21,8 TWh i første kvartal Det er 3,1 TWh mindre enn i same periode i

21 Anna kraftproduksjon, beståande av vind- og termisk kraftproduksjon, utgjorde 26,8 TWh i første kvartal i år. Det tilsvarer ein nedgang på 8,5 TWh frå 1. kvartal Dei høge kraftprisane mot slutten av 2010 og i første halvår 2011 medverka til god lønsemd for termisk kraftproduksjon. I fjerde kvartal 2011 fall produksjonen i denne kategorien, etter å ha meir eller mindre stige sidan starten av Det skuldast mellom anna høg uregulert vasskraftproduksjon og lågare kraftetterspurnad, som resulterte i lågare kraftprisar og dermed dårlegare lønsemd for termisk kraftproduksjon. I første kvartal 2012 heldt denne trenden fram og kurva stuper ytterlegare. Vasskraftproduksjonen har utgjort 57 prosent av den samla kraftproduksjonen i Norden dei siste 52 vekene, medan kjernekraft- og anna kraftproduksjon stod for høvesvis 20 og 23 prosent. Figur Nordisk kraftproduksjon fordelt på teknologi, , sum for dei siste 52 vekene, TWh. Kjelde: Nord Pool Spot TWh 100 Vasskraft 50 Kjernekraft Anna kraftproduksjon Figur viser kraftproduksjonen i sum for dei siste 52 vekene fordelt på land. Produksjonen i Noreg er dominert av vasskraft, og svingingane i den norske kraftproduksjonen følgjer såleis i stor grad svingingane i vasskraftproduksjonen i figur Produksjonen i Noreg hadde ein negativ trend i 2009 og 2010, men eit lite oppsving mot slutten av Den kalde perioden i november og desember 2010 medverka til at vasskraftprodusentane tappa magasina meir enn i same periode året før. I første kvartal 2011 medverka den låge magasinfyllinga til at vasskraftproduksjonen var monaleg lågare enn i første kvartal Tidleg snøsmelting våren 2011 og mykje nedbør sommar og haust medverka til høgare vasskraftproduksjon, og kurva for Noreg snur bratt opp. Kurva stig heilt til ho flatar ut i fjerde kvartal. I første kvartal 2012 stig ho igjen bratt, ettersom magasinfyllinga er god, det er høge tilsig og høg etterspørsel etter norsk kraft på kontinentet. I Sverige utgjer vass- og kjernekraft mesteparten av kraftproduksjonen. Høgare svensk kjernekraftproduksjon i store deler av 2010 medverka til at den stipla svenske kurva i figur stig utover dette året. Mindre vasskraftproduksjon trakk i motsatt retning i starten av Lågare kjernekraftproduksjon i andre kvartal 2011 enn i same kvartal året før medverka til at den svenske kurva tippa nedover igjen i løpet av kvartalet. Høg vasskraftproduksjon trakk kurva opp att i løpet av tredje kvartal 2011, før ho flata ut på eit litt lågare nivå mot slutten av fjerde kvartal og i første kvartal

22 I Danmark og Finland, der termisk kraftproduksjon er dominerande, er produksjonen meir stabil over tid. Kraftprisane vil rettnok typisk auke i periodar med låg vass- og kjernekraftproduksjon. I slike tilfelle aukar gjerne anna termisk kraftproduksjon. I figur ser ein at kraftproduksjonen fall noko i Danmark og Finland i 2008 og starten av 2009, då det var høg produksjon i Noreg og Sverige. Låg etterspurnad medverka til at produksjonen i alle landa fall i I kalde og tørre 2010 auka den termiske produksjonen igjen, noko som ein ser på den finske kurva som stig jamt gjennom heile For 2011 er derimot situasjonen ein annen, med ei fallande finsk kurve for heile året. Kurva viser at det var ein liten auke i dansk kraftproduksjon i begynninga av 2011, og produksjonen held seg deretter stabil fram til kurva fell i fjerde kvartal. Årsaka til at den finske kurva fell allereie frå starten av 2011, er lågare vasskraftproduksjon. Hovudårsaka til at produksjonen i både Danmark og Finland fell i fjerde kvartal 2011, var lågare termisk kraftproduksjon. Denne trenden haldt fram i første kvartal Temperaturane var over normalen, og monaleg høgare enn for same kvartal Dette resulterte i låg etterspurnad og låge prisar, og dermed dårlegare lønnsemd i dei termiske kraftverka. Figur Nordisk kraftproduksjon fordelt på land, , sum for dei siste 52 vekene, dei nordiske landa (venstre akse) og samla for Norden (høgre akse). TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Noreg rekordhøg produksjon i første kvartal Elektrisitetsproduksjonen i Noreg var 42,3 TWh i første kvartal Det er ein auke på 32,3 prosent frå same periode i fjor. Produksjonen i første kvartal er den høgaste nokon gong. Den førre rekorden frå 2006 var på 41,7 TWh. Auken i produksjonen heng saman med høgt tilsig og magasinfylling godt over normalt i første kvartal. 20

23 Figur Kraftproduksjon i første kvartal for perioden , TWh. Kjelde: NVE TWh År Dei siste 12 månadene er det produsert 138,5 TWh elektrisk kraft i Noreg mot 117,7 i tilsvarande periode året før. Det er ein auke på 17,6 prosent. Produksjonen dei siste 12 månadene er 5,2 TWh lågare enn den høgaste produksjonen for ein 12-månadersperiode (143,7 TWh) og vel 1 TWh over gjennomsnittleg årsproduksjon for det norske kraftsystemet (vass-, varme- og vindkraft) som er berekna til litt over 137 TWh ved utgangen av Det var først og fremst høgt tilsig og høg magasinfylling som førte auken i kraftproduksjonen dei siste 12 månadene. Figur Kraftproduksjon i Noreg, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE TWh Den norske kraftproduksjonen varierar med tilsiget. Tørrvêrsperiodane i 1996 og 2002 resulterte i låg produksjon, mens våtåra 2000 og 2005 ga høg produksjon. Tilsigssvikten hausten 2002 var så kraftig at den fikk følgjer for produksjonen heilt fram til utgangen av På same måte har lite snø vinteren 2005/2006 og den tørre sommaren og hausten 2006 ført til låg produksjon, og høgt tilsig i 2008 til høg produksjonen. Lågt tilsig i 2010, som følgje av svært lite snø vinteren 2009/2010, har igjen ført til låg produksjon, medan høgt tilsig i 2011 førte til høg produksjon. 21

24 1.3.2 Kraftproduksjonen i dei andre nordiske landa I første kvartal vart det produsert 43,1 TWh i Sverige. Det er 2 TWh meir enn i same kvartal Vasskraftproduksjonen var 5,9 TWh høgare enn for første kvartal 2011, medan kjernekraft- og anna kraftproduksjon var redusert med høvesvis 3,2 og 0,7 TWh. Medan kjernekraftproduksjonen utgjorde 37 prosent av den samla kraftproduksjonen i Sverige i første kvartal 2012, stod vass- og anna kraftproduksjon for høvesvis 48 og 15 prosent. Figur Svensk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Figur viser produksjonen frå svenske kjernekraftverk kvar veke dei siste fire åra. Kapasiteten er normalt sett høg ved inngangen til sommarmånadene. Kapasiteten går så noko ned om sommaren på grunn av vedlikehaldsarbeid, for så å auke igjen utover hausten når kraftverka kjem tilbake i drift. Figuren viser at produksjonen var låg etter sommaren 2009 og fram til våren Dette skuldast forsinka oppstart etter revisjon, samt tekniske problem som førte til at anlegg vart tekne ut av drift. For å bruke opp brenselsladningane kom derfor det årlege vedlikehaldet av kjernekraftverka i gang noko seinare enn vanleg i Dette førte til at produksjonen sommaren og starten av hausten 2010 var høgare enn normalt for årstida. Ved slutten av kvartalet kom vedlikehaldsarbeidet i gang, og produksjonen var nede på 2009-nivå. Utover fjerde kvartal 2010 kom kjernekraftverka sakte, men sikkert i drift igjen etter den forsinka revisjonen. Dette ser vi tydeleg på figur 1.3.7, men òg figur er påverka av sterk auke i kjernekraftproduksjonen gjennom kvartalet. I første kvartal 2011 var kjernekraftproduksjonen i Sverige monaleg høgare enn i same periode i Den var òg høgare enn første kvartal i 2009, og på same nivå som i I slutten av andre kvartal og i tredje kvartal 2011 starta vedlikehaldsarbeidet ved svenske kjernekraftverk opp meir som normalt og monaleg tidlegare enn året før. Mot slutten av tredje kvartal 2011 var tilgjenge i den svenske kjernekraftkapasiteten lågare enn på fleire år, grunna problem med fleire av Oskarshamn- og Ringhalsverka. Denne situasjonen betra seg utover fjerde kvartal. Men i første kvartal 2012 var det igjen problem ved fleire av kjernekraftverka, noko som førte til at samla svensk kjernekraftproduksjon var 3,2 TWh lågare enn i same kvartal i fjor. 22

25 Figur Svensk kjernekraftproduksjon , GWh/veke. Kjelde: Svensk Energi GWh/veke Veke I første kvartal 2012 vart det produsert 19,3 TWh elektrisk kraft i Finland, ein nedgang på 3,4 TWh frå første kvartal i Vasskraftproduksjonen auka med 1,1 TWh, medan det var ein auke i kjernekraftproduksjonen på rundt 0,1 TWh. Kategorien anna kraftproduksjon består hovudsakleg av termisk kraftproduksjon, og hadde ein nedgang på 4,6 TWh i første kvartal Vasskraft utgjorde om lag 18 prosent av den samla kraftproduksjonen i Finland i første kvartal. Kjernekraftproduksjon og anna kraftproduksjon stod for høvesvis 31 og 50 prosent. Figur Finsk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot 23

26 I første kvartal i 2012 vart det produsert vart det produsert 9,6 TWh elektrisk kraft i Danmark, noko som tilsvarer ein nedgang på 2,5 TWh frå første kvartal i Det vart produsert 1,4 TWh vindkraft, mot 2,8 TWh i same kvartal i fjor. Figur Dansk produksjon, , veke- (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot 24

27 1.4 Forbruk Det samla nordiske kraftforbruket var 110,9 TWh i første kvartal Det er 3,5 TWh mindre enn i same kvartal året før. TWh Endring frå Siste 52 veker Endring frå foregående 52 veker Noreg 37,5-2,3 % 124,2-4,3 % Med unntak av dei første par vekene i Sverige 40,2-3,5 % 135,6-4,3 % februar, var temperaturane høgare enn Finland 23,9-3,2 % 80,8-4,4 % normalt i over store delar av Norden i Danmark 9,3-6,0 % 34,3-3,5 % første kvartal I same periode i Norden 110,9-3,3 % 375,7-4,6 % 2011 var situasjonen heilt motsatt, med temperaturar lågare enn normalt. Det medvirka til at det samla forbruket i Norden gjekk ned med 3,3 prosent samanlikna med første kvartal Figur Samla nordisk kraftforbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Figur viser det nordiske kraftforbruket i sum for dei siste 52 vekene, fordelt på land. Lågare kraftetterspurnad som følgje av finanskrisa visast på figuren som fallande forbruk i Norden frå fjerde kvartal Denne trenden snudde omkring årsskiftet 2009/2010. Det kalde vêret medverka til det. I 2011 fell kurva igjen, særleg mot slutten av fjerde kvartal. Det har samanheng med mildare vêr enn i 2010, særleg mot slutten av året. I første kvartal 2012 steig forbruket fram mot starten av februar. I denne perioden sank temperaturane i store delar av Norden. Temperaturane nådde sitt lågaste punkt der kurva når sitt maksimum rundt veke 6. Resten av kvartalet har temperaturane stort sett vore stigande og høgare enn normalt, noko som visast i ein kurve som fell. Lågare aktivitet i den europeiske økonomien kan òg ha medverka til redusert kraftforbruk i første kvartal I Danmark brukast mykje fjernvarme, og berre ein liten del av kraftforbruket går til oppvarming. Det danske forbruket er difor mindre temperaturavhengig enn forbruket i dei andre nordiske landa. 25

28 Figur Nordisk kraftforbruk fordelt på land, , sum for dei siste 52 vekene, dei nordiske landa (venstre akse) og samla for Norden (høgre akse), TWh. Kjelde: Nord Pool Spot Sverige Noreg Finland Danmark Norden TWh TWh Noreg lågare kraftforbruk i første kvartal Det norske elektrisitetsforbruket var i første kvartal 37,5 TWh mot 38,4 TWh i same kvartal i Det er ein nedgang på 2,3 prosent. Forbruket i første kvartal i år er det sjuande høgaste nokon gong. Figur Innanlandsk forbruk av elektrisk kraft i første kvartal for perioden , TWh. Kjelde: NVE TWh År Dei siste 12 månadene har elektrisitetsforbruket vore 124,2 TWh mot 129,7 TWh i same periode eit år før. Det er ein nedgang på 4,3 prosent. Forbruket dei siste 12 månadene er 7,8 TWh lågare enn det høgaste forbruket i ein 12-månadersperiode (132,0 TWh) og om lag 13 TWh lågare enn gjennomsnittleg årsproduksjon. 26

29 Figur Innanlandsk elektrisitetsforbruk, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE TWh Frå april 2006 falt forbruket i 12 månader. Frå mai 2007 hadde vi ein samanhengjande vekstperiode som flata ut sommaren Deretter falt forbruket fram til desember Hovudårsaka til utflatinga og nedgangen i forbruket er sterkt redusert økonomisk aktivitet grunna fallet i økonomien i verda. I 2010 ser vi igjen vekst i forbruket, noko som heng saman med auka forbruk for kraftintensiv industri og kalde vintre. Dei siste månadene ser vi igjen nedgang i forbruket, noko som mellom anna skuldast den varme hausten og vinteren 2011/12. Bruttoforbruket i alminneleg forsyning var 28,5 TWh i første kvartal i år mot 30,0 TWh i same kvartal i Det er ein nedgang på 4,9 prosent. For siste 12-månadersperiode var det ein nedgang på 8,2 prosent. Første kvartal var mykje varmare enn same kvartal i 2011, og atskilleg varmare enn normalt. Korrigert til normale temperaturforhold vart det alminnelege forbruket 30,4 TWh i første kvartal 2012 mot 30,1 TWh i tilsvarande kvartal i Det er ein auke på 0,8 prosent. For siste 12-månadersperiode var det ein nedgang på 1,4 prosent. Figur Bruttoforbruk i alminneleg forsyning, temperaturkorrigert, første kvartal , TWh. Kjelde: NVE TWh År Figuren viser at det temperaturkorrigerte forbruket i alminneleg forsyning i første kvartal stort sett har auka jamt i heile perioden I 2011 ser vi ein nedgang i forbruket, noko som først og fremst 27

30 kan ha samanheng med høgare prisar på elektrisitet. Det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning i første kvartal 2012 er det nest høgaste som nokon gong er blitt registrert i dette kvartalet. Figur Forbruk i alminneleg forsyning, med og utan temperaturkorrigering, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE TWh Alm inneleg forsyning, tem peraturkorrigert Alminneleg forsyning Figuren viser at det temperaturkorrigerte forbruket i alminnelig forsyning dei siste 12 månadene er i ferd med å minke etter å ha steget frå juli Forbruket i kraftintensiv industri var i første kvartal 0,4 prosent høgare enn i same periode i Dei siste 12 månadene har forbruket i kraftintensiv industri vore 29,2 TWh referert kraftstasjon. Det er ein auke på 0,6 prosent frå same periode eit år før. Figur Forbruk i kraftintensiv industri, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE TWh Kraftforbruket i kraftintensiv industri har sidan hausten 2005 falt grunna mellom anna redusert aktivitet og nedleggingar for delar av industrien. Årsaka til dette er høge kraftprisar og låge produktprisar. Frå hausten 2007 er det igjen auke i denne forbrukssektoren, medan vi i 2009 ser ein sterk nedgang. Ein viktig forklaring på nedgangen finn vi i det kraftige fallet i økonomien i verda. Frå 2010 ser vi igjen auke i forbruket grunna høgare aktivitet for denne sektoren og i 2011 ein utflating. 28

31 Forbruket av kraft til elektrokjelar var i første kvartal 9,5 prosent høgare jamført med tilsvarande kvartal i Dei siste 12 månadene har forbruket vore 3,3 TWh som er 1,6 prosent lågare enn i same periode eit år før. Forbruket dei siste 12 månadene er nesten halvert jamført med 1995 og I begge desse åra kom forbruket opp i rundt 6 TWh. Frå hausten 2008 falt oljeprisen kraftig, og etter dette låg den på eit lavt nivå fram til sommaren Kraftprisane falt også i denne perioden, men relativt sett ikkje så mykje som oljeprisen. Dette antar vi er hovudårsaka til nedgangen i kraftforbruket til elektrokjelar i denne perioden. Den siste tida har oljeprisen lege på eit forholdsvis høgt nivå, medan kraftprisane har gått kraftig ned. Dette har ført til at dette forbruket dei siste månadene er i ferd med å auke. Figur Forbruk av kraft til elektrokjelar, sum for dei siste 12 månadene, TWh. Kjelde: NVE 8 6 TWh Ut frå figuren ser vi at variasjonsområdet for kraft til elektrokjelar i perioden er frå rundt 2,5 TWh til vel 6 TWh. Om lag 2,5 TWh av dette forbruket ser derfor ut til å krevje ein høgare pris for å kople ut enn det som er observert i same periode. 29

32 1.4.2 Kraftforbruket i dei andre nordiske landa Det svenske kraftforbruket var 40,2 TWh i fyste kvartal Det er ein nedgang på 3,6 TWh frå same kvartal i I følgje Svensk Energi var det temperaturkorrigerte forbruket 42,5 og 43,3 TWh for fyste kvartal i høvesvis 2011 og Det indikerer at nedgangen i stor grad kan forklarast med mildare vêr. Figur Svensk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot I første kvartal i 2012 var det finske kraftforbruket 23,9 TWh. Det er 0,8 TWh mindre enn i same periode i Figur Finsk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot 30

33 Danmark hadde eit kraftforbruk på 9,3 TWh i første kvartal i 2012, noko som tilsvarer 0,6 TWh reduksjon samanlikna med første kvartal i Forbruket på Jylland var 5,5 TWh, medan det på Sjælland var 3,8 TWh. Forbruksnedgangen fordelte seg likt på dei to områda. Figur Dansk forbruk, , veke (linje, venstre akse) og kvartalstal (søyle, høgre akse). GWh/veke og TWh. Kjelde: Nord Pool Spot 31

34 1.5 Andre energiberarar i Noreg I tillegg til elektrisitet er biobrensel, olje, parafin og gass viktige energiberarar til stasjonær sluttbruk, og fjernvarme har aukande utbreiing. For andre energiberarar enn elektrisitet finst ikkje offisiell statistikk for kvartalsvis forbruk. Salstal for petroleumsprodukt kan nyttast som ein indikator på sluttbruk av petroleumsprodukt. For dei andre energiberarane tar vi med tal avhengig av om dei vert publisert av interesseorganisasjonar eller SSB Fyringsoljer Av petroleumsprodukta til oppvarming i stasjonær sektor vert det i hovudsak nytta fyringsparafin og fyringsolje. Fyringsparafin vert stort sett nytta i hushald. Lett fyringsolje vert nytta i fleire sektorar, men vi fokuserer her på stasjonære formål innan industri, bergverk og kraftforsyning, hushald, næringsbygg m. v. og offentlig verksemd. Bruken av petroleumsprodukt til oppvarming avhenger i stor grad av prisforholdet mellom olje og elektrisitet, fordi mange sluttbrukarar har utstyr som tillet veksling til den til ein kvar tid rimelegaste energiberaren. I tillegg spelar temperatur ein viktig rolle. Gjennomsnittsprisen 1 for lett fyringsolje har i fyste kvartal 2012 vore om lag 10 prosent høgare enn for same periode i fjor. Grafen under viser at prisen heldt seg relativt stabilt i 2010, med ein stigande tendens i fjerde kvartal 2010, for så å stige jamt i heile Figur Pris på lett fyringsolje, øre per liter inkl. mva. Kjelde SSB Øre per liter inkl mva Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Månad Figuren under viser at det i fyste kvartal 2012 blei selt 88 millionar liter lett fyringsolje til dei aktuelle sektorane (industri, bergverk og kraftforsyning, bustadar, næringsbygg m.v., og offentleg verksemd). Det er ein nedgang på 42 prosent frå fyste kvartal 2011, og 57 prosent frå fyste kvartal Nedgangen i salet skjedde innanfor alle bruksgruppene, det vil si hushald, næringsbygg og industri 1 Prisane er berekna frå SSBs sin konsumprisindeks. Det er pris for fyringsolje med standard kvalitet med levering til fem ulike stadar i Noreg som samlast inn. Prisane er medrekna dropptillegg, kjøretillegg og gjennomsnittleg rabatt ved leveranse på 2000 liter. På grunnlag av desse prisane reknast eit vege gjennomsnitt. 32

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 212 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 25 212 april mai juni R A P P O R T Rapport nr. 25 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden. Ellen Skaansar (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden Ellen Skaansar (red.) 8 213 R A P P O R T Rapport nr. 8 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og energidirektorat Ellen

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 212 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 43 212 april mai juni R A P P O R T Rapport nr. 43 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar:

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 211 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 6 212 R A P P O R T Rapport nr. 6 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 211 Finn Erik Ljåstad Pettersen (red.) 24 211 R A P P O R T Rapport nr. 24 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 211 Tor Arnt Johnsen (red.) 19 211 R A P P O R T Rapport nr. 19 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags- og

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 211 Tor Arnt johnsen (red.) 7 211 Januar Februar Mars R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 211 Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 3 211 Desember November Oktober R A P P O R T Rapport nr. 3 Kvartalsrapport for kraftmarknaden Utgitt av: Redaktør: Forfattere:

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 14 21 APRIL R A P P O R T MAI JUNI Rapport nr. 14 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags-

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 2019 Foto: Mehuken Vindkraftverk, Olav Haaverstad Innhold Oppsummering av første kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser

Detaljer

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013

Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 27 213 R A P P O R T Rapport nr. 27 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 213 Utgitt av: Redaktør: Forfattarar: Norges vassdrags-

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2017

Kraftsituasjonen veke 2, 2017 , 2017 Vêrskifte gav lågare kraftprisar Høgare temperaturar gjorde at norsk kraftproduksjon og -forbruk gjekk ned i førre veke. I tillegg var det høg nordisk vindkraftproduksjon, noko som medverka til

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 21 Tor Arnt Johnsen (red.) 16 21 R A P P O R T Rapport nr. 16 Kvartalsrapport for kraftmarkedet Utgitt av: Redaktør: Forfattere: Norges vassdrags- og energidirektorat

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2019

Kraftsituasjonen veke 1, 2019 , 2019 Mykje vind i starten av året Eit lågtrykk som fekk namnet Alfrida i Sverige og Finland bidrog til mykje vind i Norden og Tyskland i byrjinga av førre veke. Auka vindkraftproduksjon i våre naboland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2016

Kraftsituasjonen veke 20, 2016 , 2016 Auke i norsk kraftproduksjon Nedbør og høgt tilsig bidrog til ein auke i norsk kraftproduksjon for andre veke på rad. Systemprisen gjekk likevel opp 10 % samanlikna med veke 19. Dette kan ha samanheng

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2017

Kraftsituasjonen veke 1, 2017 , 2017 Auke i kraftprisane Kjølegare vêr bidrog til at kraftforbruket gjekk kraftig opp i årets første veke, etter å ha vore lågt veka før grunna mildt vêr og ferieavvikling. Vindkraftproduksjonen gjekk

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2017

Kraftsituasjonen veke 3, 2017 , 2017 Auka nettoeksport av kraft frå Noreg og Norden Lågare dansk vindkraftproduksjon bidrog til auka nettoeksport av kraft frå Noreg i førre veke. Sjølv om den danske produksjonsnedgangen var stor, auka

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal Gudmund Bartnes (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal Gudmund Bartnes (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 214 Gudmund Bartnes (red.) 36 214 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 1. kvartal 214 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 214

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 48, 2018

Kraftsituasjonen veke 48, 2018 , 2018 Reduksjon i nettoeksport frå Noreg Det var mildare vêr i Noreg førre veke samanlikna med veka før, medan forbruket heldt seg stabilt. Det var ei kraftig auke i svensk vindkraftproduksjon, noko som

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 50, 2016

Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kraftsituasjonen veke 50, 2016 Kaldare vêr og mindre vind auka dei nordiske prisane Kaldare vêr bidrog til høgare forbruk i store delar av Norden i førre veke. I tillegg gjekk den nordiske vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 31, 2016

Kraftsituasjonen veke 31, 2016 , 2016 Auke i vindkraftproduksjonen Høgare vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark samt meir nedbør enn normalt bidrog til noko lågare kraftpris i heile norden i veke 31. Det er óg venta høgare nedbørsmengder

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 6, 2017

Kraftsituasjonen veke 6, 2017 , 2017 Auka forbruk i heile Norden Kaldt vêr bidrog til ein monaleg auke i kraftforbruket i heile Norden i førre veke. I Noreg gjekk kraftforbruket opp til 3,4 TWh, som er det høgaste forbruket over ei

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2017

Kraftsituasjonen veke 4, 2017 , 2017 Høgare temperaturar bidrog til lågare kraftpris Høgare temperaturar gjorde at forbruket i Norden gjekk ned i førre veke, spesielt i Nord-Noreg og Nord-Sverige. Produksjonen frå kjernekraft og vindkraft

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 24, 2016

Kraftsituasjonen veke 24, 2016 , 216 Nordisk nettoimport Ein nedgang i norsk og svensk kraftproduksjon bidrog til første veke med nordisk nettoimport sidan januar. Lågare tilsig og revisjonar på fleire store vasskraftverk kan ha bidrege

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 , 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga. Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og 52 vart uvanlig høgt for årstida.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2017

Kraftsituasjonen veke 5, 2017 , 2017 Høgare kraftprisar i Norden Tørt vêr og mindre vind bidrog til ein oppgang i det nordiske prisnivået sist veke. Den svenske vindkraftproduksjonen gjekk ned med 200 GWh, og vart dermed halvert samanlikna

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 5. november:

Kraftsituasjonen pr. 5. november: : Prisoppgang og norsk produksjonsauke Etter tre veker med nedgang i børsprisane var det prisoppgang ved den nordiske kraftbørsen i veke 44. Ein oppgang i kraftforbruket som følgje av kaldare vêr har medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 3, 2016

Kraftsituasjonen veke 3, 2016 , 216 Det ble oppdaget en feil i fordeling av energiinnhold i magasiner mellom elspotområde 1 og 5. Feilen er rettet opp i uke 3. Historiske data er rettet opp og tilgjengelig på http://vannmagasinfylling.nve.no/default.aspx?viewtype=allyearstable&omr=el

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2016 Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 216 Våt, mild og vindfull slutt på året gav auke i magasinfyllinga Ekstremvêret «Urd» gav store nedbørsmengder og vind i jula. Det medverka til at tilsiget i veke 51 og

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal Ellen Skaansar (red.) Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 71 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 30, 2016

Kraftsituasjonen veke 30, 2016 , 2016 Ressursgrunnlaget som normalt Nedbør gav ein auke i vassmagasina i alle elspotområda i Noreg i veke 30. Samla sett i Noreg er fyllingsgraden på medianen. NVEs berekningar for snø, grunn- og markvatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 1, 2018

Kraftsituasjonen veke 1, 2018 , 2018 Frå import til eksport, trass auka forbruk Etter ein nedgang i forbinding med jolefeiringa, auka forbruket i Noreg atter førre veke. I samanheng med dette, auka også norsk vasskraftproduksjon. Også

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2016

Kraftsituasjonen veke 4, 2016 , 2016 Ekstremvêret Tor ga store utslag i kraftmarknaden Etter ein periode med kaldt vêr auka temperaturane førre veke, og førte til lågare kraftetterspurnad i heile Norden. I tillegg bidrog ekstremvêret

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 5, 2016

Kraftsituasjonen veke 5, 2016 , 2016 Låge kraftprisar Kaldt vêr gav høgt kraftforbruk dei første vekene i 2016, noko som gjorde at kraftprisane steg i januar. Ein mildare vêrtype den siste tida har gjort at kraftprisane no er tilbake

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 2013

Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 2013 Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 213 Ellen Skaansar (red.) 58 213 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 2. kvartal 213 Rapport nr. 27 Norges vassdrags- og energidirektorat 213

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 3. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 17 27 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2019

Kraftsituasjonen veke 2, 2019 , 2019 Auka straumforbruk Lågare temperaturar og normal arbeidsveke medverka til at straumforbruket i Norden gjekk opp 5 prosent i veke 2. Forbruksauken vart dekka av både produksjon og nettoimport. Både

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2018 , 2018 Høg nettoimport i juleveka I veke 51 var det høgt forbruk og lite vindkraftproduksjon i Norden, noko som bidrog til ein auke i kraftprisane i dei nordiske elspotområda frå veka før. I veke 52 medverka

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 4, 2009

Kraftsituasjonen veke 4, 2009 , 29 Mindre prisforskjellar i Noreg og Norden Børsprisen for elektrisk kraft fall meir i Midt- og Nord-Noreg (NO2) enn i Sør- Noreg (NO1) frå veke 3 til 4, og prisforskjellen mellom desse områda minka.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 2, 2018

Kraftsituasjonen veke 2, 2018 Kraftsituasjonen veke 2, 218 Norsk vasskraft tok seg av auka forbruk i Norden Frå veke 1 til 2 gjekk temperaturen ned i dei befolkningstette områda i Norden. Den samla oppgangen på det nordiske kraftforbruket

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober:

Kraftsituasjonen pr. 29. oktober: : Mye tilsig og lågare prisar I veke 43 var det totale tilsiget til det norske vannkraftsystemet 4,4 TWh. Det er over det dobbelte av kva som er normalt for veka. Det høge tilsiget medverka til at magasinfyllinga

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017

Kraftsituasjonen veke 51 og 52, 2017 , 2017 Julefeiring bidrog til lågare forbruk og lågare prisar Trass i kaldare vêr i dei nordlegaste elspotområda, bidrog julefeiringa til at totalforbruket i Norden gjekk ned i romjulsveka. Vindkraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 41, 2018

Kraftsituasjonen veke 41, 2018 , 2018 Høge temperaturar gav lågare kraftprisar I samband med lågare forbruk, mykje tilgjengeleg kraft og ein reduksjon i brenselsprisar, gjekk kraftprisen i Noreg kraftig ned førre veke. Temperaturane

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2010

Kraftsituasjonen veke 8, 2010 , Rekordhøge prisar Den gjennomsnittlege kraftprisen i veke 8 var rekordhøg for alle dei nordiske marknadsområda med unntak av Sørvest-Noreg og Jylland. Vekeprisen var høgast i Midt- Noreg. Der var prisen

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 24. mai:

Kraftsituasjonen pr. 24. mai: : Økt forbruk og produksjon Kaldere vær bidro til at forbruket av elektrisk kraft i Norden gikk opp med fire prosent fra uke 19 til 2. Samtidig er flere kraftverk stoppet for årlig vedlikehold. Dette bidro

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal Tor Arnt Johnsen (red.) R A P P O R T

Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal Tor Arnt Johnsen (red.) R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden, 4. kvartal 27 Tor Arnt Johnsen (red.) 1 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 26. mars:

Kraftsituasjonen pr. 26. mars: : Kaldere vær ga økte kraftpriser Fallende temperaturer fra uke 11 til uke 12 ga økt norsk kraftforbruk og -produksjon. Prisene økte, men prisoppgangen ble noe begrenset på grunn av fridager i påsken.

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018

KRAFTSITUASJONEN. Første kvartal 2018 KRAFTSITUASJONEN Første kvartal 218 Innhold Oppsummering av første kvartal 218 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Sluttbrukerpriser Kald vinter med høye priser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2018

Kraftsituasjonen veke 49, 2018 , 2018 Lågare prisar Prisane gjekk ned i alle prisområde i førre veke. Medverkande årsakar til prisreduksjonen var lågare forbruk i Norden og høg vindkraftproduksjon mot slutten av veka. I Danmark og Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 20, 2010

Kraftsituasjonen veke 20, 2010 Kraftsituasjonen veke 2, 21 Høgt tilsig og låge prisar Det var 8 prosent meir tilsig enn normalt i veke 2. Varmt vêr førte til stor snøsmelting i dei fleste delane av landet. Auken i tilsiga førte både

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal 2019 KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 2019 Innhold Oppsummering av andre kvartal 2019 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Bedret hydrologisk balanse og fall i kraftpriser

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2016

Kraftsituasjonen veke 9, 2016 Kraftsituasjonen veke 9, 216 Ressursgrunnlaget i Noreg tilbake til normalen Det var høg vasskraftproduksjon i veke 9, og fyllingsgraden gjekk ned med 3,6 prosenteiningar. Det er no 5,5 TWh med lagra vatn

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 8, 2016

Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Kraftsituasjonen veke 8, 2016 Lågare forbruk og meir eksport Trass i lågare temperaturar i store delar av landet i veke 8, gjekk norsk forbruk ned samanlikna med veka før. Ferieavvikling kan ha medverka

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2017 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året 2017 ble et mildt

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarknaden

Kvartalsrapport for kraftmarknaden Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Gudmund Bartnes (red.) 1 214 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarknaden 4. kvartal 213 Norges vassdrags- og energidirektorat 214 Kvartalsrapport

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 12, 2016

Kraftsituasjonen veke 12, 2016 , 2016 Påskemodus i kraftmarknaden Trass i lågare temperaturar, gjekk den nordiske kraftetterspurnaden ned i påskeveka. Samstundes var det en oppgang i dansk vindkraftproduksjon, noko som til saman bidrog

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 29 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Norges vassdrags- og energidirektorat Middelthunsgate 29 Postboks 591 Majorstuen, 31 Oslo Telefon: 22 95 95 95

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 12. april:

Kraftsituasjonen pr. 12. april: : Fortsatt kraftimport til Norge Kraftutvekslingen med de andre nordiske landene snudde fra norsk eksport i uke 12, til import i uke 13. Også i uke 14 har det vært en norsk kraftimport. Prisene i Tyskland

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2017

Kraftsituasjonen veke 7, 2017 , 17 Mildvêret gav lågare kraftprisar I førre veke vart det ein oppgang i temperaturane. Det medverka til lågare etterspurnad etter kraft, som vidare førte til lågare kraftprisar i heile Norden. Kraftproduksjonen

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 7, 2016

Kraftsituasjonen veke 7, 2016 , 2016 Svak auke i norsk forbruk og høgare prisar Høgare forbruk i Noreg bidrog til ein svak auke i norsk vasskraftproduksjon samanlikna med førre veke. Tidvis kaldt vêr i kombinasjon med låg vindkraftproduksjon

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 11. januar:

Kraftsituasjonen pr. 11. januar: : Kaldt vær ga høy produksjon og eksport i uke 1 Kaldt vær over store deler av Norden ga høyt kraftforbruk og økt kraftpris i uke 1. Dette ga høy norsk kraftproduksjon, og spesielt i begynnelsen av uken

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 7. november:

Kraftsituasjonen pr. 7. november: : Høyt tilsig og lavere priser I uke 44 var det et samlet tilsig til det norske vannkraftsystemet på 3,4 TWh. Det er 6 prosent mer enn det som er normalt for uken. Det høye tilsiget bidro til at fyllingen

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 4. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 1 29 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 21. juni:

Kraftsituasjonen pr. 21. juni: : Lavt tilsig femte uke på rad Beregnet tilsig til det norske kraftsystemet var 5,5 TWh i uke 24. Det er 9 prosent av normalt, og tilsiget har nå vært under normalt de siste fem ukene. Likevel økte tilsiget

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 9, 2019

Kraftsituasjonen veke 9, 2019 , 19 Uendra kraftsituasjon Temperaturane i Noreg gjekk noko ned i veke 9, men er framleis høgare enn normalt. Forbruk og produksjon av straum i Noreg var tilnærma lik samanlikna med førre veke, medan forbruk

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 2014 Endresen og Vik 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-15) 4. Produksjon og forbruk (16-26) 5. Kraftutveksling

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 16, 2010

Kraftsituasjonen veke 16, 2010 , 21 Nedgang i magasinfyllinga Auka norsk kraftforbruk og lågare kraftproduksjon saman med mindre tilsig ga ein større nedgong i dei norske vassmagasina enn i veka før. Magasinfyllinga var 22,8 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 49, 2016

Kraftsituasjonen veke 49, 2016 , 2016 Mykje regn og høgt tilsig til vassmagasina Mildt vêr og mykje nedbør bidrog til at ressurssituasjonen i Noreg betra seg frå veke 48 til veke 49. I Midt-Noreg gjekk magasinfyllinga opp med 3,1 prosentpoeng,

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold

KRAFTSITUASJONEN. Andre kvartal Foto: Bygdin nedtappet i 2012, Bjørn Lytskjold KRAFTSITUASJONEN Andre kvartal 218 Foto: Bygdin nedtappet i 212, Bjørn Lytskjold Lite nedbør ga høye priser Oppsummering av andre kvartal 218 Andre kvartal ble nok et kvartal med lite nedbør. Nedbør som

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 18. mai:

Kraftsituasjonen pr. 18. mai: : Betydelig økning i fyllingsgraden Stor snøsmelting førte til at tilsiget til de norske vannmagasinene var 5,8 TWh i uke 19. Samtidig har kraftproduksjonen i Norge denne uken vært relativt lav. Sammenlignet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. august:

Kraftsituasjonen pr. 23. august: : Normal nedbør - tilsig under normalt i uke 33 Det kom 2,4 TWh nedbørenergi i uke 33. Det er litt over normalen, men som følge av lite mark- og grunnvann ble tilsiget til de norske kraftmagasinene bare

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.)

Kvartalsrapport for kraftmarkedet R A P P O R T. 1. kvartal 2010. Tor Arnt johnsen (red.) Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Tor Arnt johnsen (red.) 1 21 R A P P O R T Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 21 Norges vassdrags- og energidirektorat 21 i Rapport nr. 1 Kvartalsrapport

Detaljer

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010

Markedskommentarer til 1. kvartal 2010 % magasinfylling Markedskommentarer til 1. kvartal 21 1. Hydrologi Ved inngangen til 21 var fyllingsgraden i Norge 65 %, noe som er 6 prosentpoeng under medianverdien (1993-28). Særlig Midt-Norge og deler

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 3. kvartal 216 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-8) 3. Magasinfylling (9-13) 4. Produksjon og forbruk (14-20) 5. Kraftutveksling (21-24) 6.

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 28 Ellen Skaansar (red.) 15 28 september oktober november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 1. kvartal 217 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6.

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 23. januar:

Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Kraftsituasjonen pr. 23. januar: Lavere kraftpriser Prisene ved den nordiske kraftbørsen falt fra uke 2 til 3. Prisnedgangen har sammenheng med lavere kraftforbruk som følge av mildere vær. Temperaturene

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet Kvartalsrapport for kraftmarkedet 3. kvartal 29 Tor Arnt Johnsen (red.) 15 29 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juni juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014

Norges vassdrags- og energidirektorat. Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen Andre kvartal 2014 Andre kvartal 2014 Mildt vær og gunstige snøforhold i fjellet bidrog til høyt tilsig og en stadig bedret ressurssituasjon i det

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 40, 2018

Kraftsituasjonen veke 40, 2018 , 2018 Auke i norsk kraftproduksjon og eksport Norsk vasskraftproduksjon auka til over 3 TWh i veke 40, og norsk nettoeksport til det nest høgaste nivået so langt i år. Ei sterk nedgang i nordisk vindkraftproduksjon,

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 22. februar:

Kraftsituasjonen pr. 22. februar: : Lavere produksjon og eksport enn på samme tid i fjor Lavere tilsig og mindre snø i fjellet enn på samme tid i fjor har ført til at den norske kraftproduksjonen nå er lavere enn for ett år siden. I uke

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 2. januar:

Kraftsituasjonen pr. 2. januar: : Høy norsk kraftimport i den siste uken av 27 Det var tilnærmet full import av elektrisk kraft til Norge i uke 52, og den samlede norske nettoimporten var 334. Det er den høyeste importen siden uke 4

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes

KRAFTSITUASJONEN. Tredje kvartal Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes KRAFTSITUASJONEN Tredje kvartal 2018 Foto: Lav fyllingsgrad i Tyin sommeren 2018, Gudmund Bartnes Innhold Oppsummering av tredje kvartal 2018 Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018

KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 2018 KRAFTSITUASJONEN Fjerde kvartal og året 218 Innhold Kort oppsummering av året Vær og hydrologi Magasinfylling Produksjon og forbruk Kraftutveksling Kraftpriser Kort oppsummering av året og fjerde kvartal

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 10, 2016

Kraftsituasjonen veke 10, 2016 , 2016 Låg vindkraftproduksjon og auke i kraftprisen* Det var uvanleg låg vindkraftproduksjon i førre veke, noko som gjorde at kraftproduksjonen i Norden gjekk ned. Høgare temperaturar drog samtidig forbruket

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 1. kvartal 29 Ellen Skaansar (red.) 6 29 november oktober desember januar februar mars april R A P P O R T mai september august juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 20. februar:

Kraftsituasjonen pr. 20. februar: Kraftsituasjonen pr. 2. februar: Høy eksport fra Sør-Norge Det var høy ensidig eksport fra Sør-Norge til Sverige og Danmark i uke 7. Dette kan forklares med høy vannkraftproduksjon og lavere pris i Sør-Norge

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 2. kvartal 2015 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-10) 3. Magasinfylling (11-15) 4. Produksjon og forbruk (16-19) 5. Kraftutveksling (20-22)

Detaljer

Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Kvartalsrapport for kraftmarkedet juni Kvartalsrapport for kraftmarkedet 2. kvartal 28 Tor Arnt Johnsen (red.) 13 28 oktober september november desember januar februar mars april R A P P O R T august mai juli Kvartalsrapport for kraftmarkedet

Detaljer

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06

Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.06 Kraftsituasjon Presseseminar 25.8.6 Det nordiske kraftmarkedet Deregulert i perioden 1991-2 Pris bestemmes av tilbud og etterspørsel Flaskehalser gir prisforskjeller Produksjon og forbruk bestemmes av

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 15. november:

Kraftsituasjonen pr. 15. november: : Økt fyllingsgrad og lavere kraftpriser Mildt vær og mye regn har ført til tilsig som er større enn normalt de siste ukene. I uke 45 var tilsiget til de norske vannmagasinene 3, TWh, og det er 6 prosent

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. august:

Kraftsituasjonen pr. 1. august: : Fortsatt høy kraftproduksjon og eksport Det var høy norsk vannkraftproduksjon og eksport også i uke 3. Den norske kraftproduksjonen var om lag 2,2 TWh. En femtedel av produksjonen ble eksportert til

Detaljer

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil

KRAFTSITUASJONEN. 3. kvartal Foto: NVE/Stig Storheil KRAFTSITUASJONEN 3. kvartal 217 Foto: NVE/Stig Storheil 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (1-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-21) 6. Priser (22-28)

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Kraftsituasjonen 4.kvartal og året 2016 1. Sammendrag (3) 2. Vær og hydrologi (4-9) 3. Magasinfylling (10-14) 4. Produksjon og forbruk (15-18) 5. Kraftutveksling (19-22)

Detaljer

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport

Kraftsituasjonen pr. 1. november: Økt norsk kraftimport : Økt norsk kraftimport Det norske kraftforbruket økte med seks prosent fra uke 42 til uke 43, hovedsakelig på grunn av lavere temperaturer. Den norske kraftproduksjonen var imidlertid omtrent uendret.

Detaljer

Kraftsituasjonen veke 34, 2016

Kraftsituasjonen veke 34, 2016 , 2016 Svak auke i nordisk produksjon Ei svak auke i den nordiske kraftproduksjonen, ga tilnærma balanse i nordisk produksjon og forbruk. Dansk vindkraft bidrog til produksjonsoppgangen. Magasinfyllinga

Detaljer