KRISTIANSUND KOMMUNE

Transkript

1 KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 5 MØTE NR.: 06/8 TID: KL. 18:00 STED: BYSTYRESALEN MØTEINNKALLING FOR Bystyret Eventuelle forfall meldes til de respektive partiers innpiskere (evt. tlf ). Varamedlemmer møter etter nærmere avtale ORIENTERING Kort orientering vedr. status sammenslåing Kristiansund/ Frei pr SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL REFERANSE PS 06/31 REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2005 MED NOTER. 210 PS 06/32 ÅRSMELDING &14 PS 06/33 ÅRSMELDING 2005 FOR KONTROLLUTVALGET 212 &14 PS 06/34 PS 06/35 INNFØRING AV BRUKERVALG I KOMMUNAL HJEMMETJENESTE SØKNAD OM FRITAK FRA PLAN- OG BYGNINGSRÅDET FOR RESTEN AV VALGPERIODEN - TRUDE D. MARSTEEN 033

2 Side 2 av 38 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/565/5353/ Kjell A. Rasmussen Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /68 Bystyret /31 REGNSKAP OG ÅRSBERETNING 2005 MED NOTER. Innledning. Etter at fristen for utarbeidelse av årsberetning ble endret til 31. mars har rådmannen funnet det hensiktsmessig å dele den tidligere årsmeldingen i en økonomisk analysedel (regnskap med noter og årsberetning) og en tjenesteproduksjonsdel (årsmelding). Regnskapet med noter og årsberetningen henger tett sammen og er etter konferanse med revisor slått sammen til ett dokument. Siden offisielle KOSTRA-tall først foreligger 15. juni, har rådmannen i år valgt kun å presentere tall for egen kommune ved fremleggelse av regnskapet (disse er de endelige tall). Tidligere årsmeldinger har vært basert på foreløpige tall. Sammenligningen med andre kommuner planlegges fremover å bli gjort i økonomiplanen og basert på offisielle KOSTRA-tall. De kan dermed bli en del av prioriteringsdebatten. Disse forhold vil bli foreslått innarbeidet i en revisjon av økonomireglementet som forutsettes lagt fram for bystyret 20. juni. Rådmannen beklager at det ikke har vært mulig å legge fram et belønningssystem (over-/underskuddsreglement) samtidig med fremleggelse av regnskapet slik intensjonen var. Det vil bli arbeidet videre med saken. Frister. Kontrollutvalget har de senere årene hatt et sterkt fokus på tidsfrister. Rådmannen repeterer derfor kort de viktigste fristene når det gjelder regnskapsavleggelsen. Regnskapet skal være avlagt av fagsjef for regnskap innen 15. februar året etter regnskapsåret, Dette er også fristen for KOSTRA-rapportering til Statistisk sentralbyrå. Årsberetningen skal være utarbeidet innen 31. mars. Årsregnskapet og årsberetningen skal etter forskriftene vedtas av kommunestyret senest seks måneder etter regnskapsårets slutt, dvs 30. juni.

3 Side 3 av 38 Bystyret har som en del av økonomireglementet vedtatt at det skal presenteres et foreløpig regnskap innen 15. mars og at endelig regnskap med noter og årsberetning skal vedtas innen 1. juni året etter regnskapsåret. For KF og særregnskap (havnekassen) er fristen for fastsettelse av regnskap 1. mai (egen forskrift). Regnskapene for Havnekassen (særregnskapet etter oppløsning av KF Kristiansund havn) og Kristiansund Kommunale Sundbåtvesen KF vil bli lagt frem for bystyret 20. juni. Skille mellom investeringer og vedlikehold og mellom VAR (vann, avløp, renovasjon) og vei. De siste årene har det fra revisor og kontrollutvalgets side vært et sterkt fokus på skille mellom investeringer og vedlikehold. Lignende utfordringer oppstår ved utskifting av ledningsnett som ligger i veinettet. Det er også fattet flere vedtak i bystyret som krever en presisering av disse forhold bl. a. ved regnskapsavslutningen for Kontrollutvalget påpekte senest i sitt vedtak 29. mars, sak 06/24, med henvisning til bystyrets vedtak i sak 05/61 (sluttregnskap Vuggaveien) om at dette må følges opp med en grensedragning innen fremleggelse av regnskapet for Som et ledd i å øke kunnskapsnivået på området ble det 31. januar i år arrangert et kurs for administrasjon og politikere. I samtaler mellom revisjon, kontrollutvalg, rådmann og økonomisjef i ettertid er en kommet til den konklusjon at det er svært vanskelig å lage et regelverk som dekker alle muligheter. Regelverket med kommentarer fins allerede i kommuneloven, regnskapsforskriftene og kommunal regnskapsstandard. Uansett vil det i enkelte tilfeller være behov for skjønn. En ble derfor enige om at prosjektansvarlig, økonomisjef og revisor kommer sammen på budsjetterings- eller planleggingsstadiet for å definere skillelinjene i nye prosjekter når det kan være tvil. Dette vil bli foreslått innarbeidet i økonomireglementet i egen sak til bystyret den 20. juni sammen med oppdatering av en del andre punkt. Under henvisning til ovenstående og sakens dokumenter vil rådmannen foreslå at driftsutvalget overfor bystyret avgir følgende INNSTILLING Regnskap og årsberetning (økonomisk analyse) for 2005 for Kristiansund kommune vedtas. Det regnskapsmessige overskudd på kr ,39 avsettes til disposisjonsfond. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge

4 Side 4 av 38 Kjell A. Rasmussen økonomisjef DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 06/68 Saksbeh: Kjell A. Rasmussen Arkivsaknr: 06/565- Møtedato: Arkivkode: 210 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av Brev fra Distriktsrevisjon Nordmøre IKS vedr. Årsoppgjøret for 2005 samt Revisjonsberetning for 2005 ble delt ut på møtet. Kontrollutvalgets saksprotokoll fra møte ble også delt ut på møtet. Følgende rettelse til regnskap 2005 Ny Note 11 ble delt ut på møtet: Spesifikasjon over regnskapsmessig udekket investering (note 11) Regnskapsmessig merforbruk Regnskap 2005 Regnskap 2004 Tidligere opparbeidet udekket Årets avsetning til inndekking Nytt udekket i regnskapsåret Totalt udekket til inndekking Kommunen har ikke behov for tilleggsfinansiering av investeringsprosjekter da dette dekkes inn av vedtatte men ikke opptatte lån. I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig driftsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Regnskap og årsberetning (økonomisk analyse) for 2005 for Kristiansund kommune vedtas. Det regnskapsmessige overskudd på kr ,39 avsettes til disposisjonsfond.

5 Side 5 av 38 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/239/5794/06 212/&14 Atle Røbech Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Driftsutvalget /69 Bystyret /32 ÅRSMELDING 2005 FOR KRISTIANSUND KOMMUNE Kristiansund kommunes årsmelding for 2005 er laget etter bidrag fra alle virksomheter og seksjoner i kommunen. Et redaksjonsutvalg har satt sammen bidragene og redigert stoffet til et samlet produkt. Årsmeldingen er sendt ut i eget hefte. Rådmannen har ikke ytterligere merknader til saken og ber driftsutvalget legge saken frem for bystyret med følgende forslag til VEDTAK: Kristiansund kommunes Årsmelding for 2005 tas til etterretning. Rådmannen i Kristiansund Anton Monge DRIFTSUTVALGET Saknr: PS 06/69 Saksbeh: Atle Røbech Arkivsaknr: 06/239- Møtedato: Arkivkode: 212 &14 Brev av: Rådmannen har redegjort for saken i skriv av I samsvar med innstillingen vedtok et enstemmig driftsutvalg å legge saken frem for bystyret med følgende forslag til

6 Side 6 av 38 VEDTAK: Kristiansund kommunes Årsmelding for 2005 tas til etterretning.

7 Side 7 av 38 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/239/6219/06 212/&14 Eldbjørg Hogstad Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Bystyret /33 ÅRSMELDING 2005 FOR KONTROLLUTVALGET Vi har mottatt årsmelding for kontrollutvalget i Kristiansund. Kontrollutvalgets saksprotokoll og utvalgets årsmelding følger vedlagt. Ordføreren har ikke ytterligere merknader til saken og ber bystyret, i samsvar med kontrollutvalgets innstilling, fatte følgende VEDTAK Kontrollutvalgets årsmelding for 2005 tas til etterretning. Kristiansund kommune Dagfinn Ripnes ordfører Eldbjørg Hogstad bysekretær Vedlegg

8 Side 8 av 38 KRISTIANSUND KOMMUNE SAKSPROTOKOLL Ip~I KONTROLLUTVALGET Sakur: PS 06/29 Arkivsaknr: Arkivkode: Saksbeh: Møtedato: Brev av: Hans Blø ÅRSMELDING 2005 FOR KONTROLLUTVALGET Et enstemmig kontrollutvalg vedtok slik endring/tilføyelse av årsmeldingen: Side 2 avsnitt 3: 2.setning i avsnittet utgår, og erstattes med: "Administrasjonen i kommunen skulle, etter avtale med leder og nestleder i møte den , ha dette ferdigstilt i uke Kontrollutvalget må beklage at dette ikke var brakt i orden til den tid, og kontoret var ikke funksjonsdyktig utstyrsmessig før ut i desember måned." Lederen foreslo at utkastet til årsmelding med de vedtatte endringene ble oversendt bystyret som kontrollutvalgets årsmelding for VOTERING Lederens forslag ble enstemmig vedtatt. Kontrollutvalget fremmer årsmeldingen til bystyret med følgende INNSTILLING: Kontrollutvalgets årsmelding for 2005 tas til etterretning. Kontrollutvalget i Kristiansund kommune, Georg Lie leder Gjenpart: Ordføreren

9 Side 9 av 38 KRISTIANSUND KOMMUNE KONTROLLUT VALGET Til Kristiansund bystyre v/ ordfører ÅRSMELDING Hjemmel Etter "Lov om kommuner og fylkeskommuner" (koml.) 77 er det pålagt å ha kontrollutvalg. Utvalget skal på vegne av kommunestyret forestå det løpende tilsynet med kommunens forvaltning. Utvalget rapporterer og gir innstilling direkte til kommunestyret i saker som vedkommer denne oppgaven. 2. Sammensetning Kontrollutvalget i Kristiansund kommune har i valgperioden slik sammensetning: A: Georg Lie, leder* A: Solveig HoIm H: Astrid Strupstad Torske, nestleder H: John Storvik KrF: Peder Kanestrøm * medlem av bystyret. Det er i tillegg oppnevnt 5 varamedlemmer. I lederens fravær fungerte nestlederen som leder i perioden Sekretariat Etter koml. 77 nr. 10 skal "kommunestyret... sørge for sekretærbistand for kontrollutvalget". Det ble i 2004 tatt et interkommunalt initiativ til å få etablert et felles sekretariat for kontrollutvalgene innen distriktsrevisjonens 10 kommuner, og en arbeidsgruppe ledet av Hans Kiplesund, leder i KU i Aure kommune, fikk i oppdrag å få dette i orden. Leder i kontrollutvalget Georg Lie var medlem, mens nestleder Astrid S. Torske tiltrådte gruppen ettersom det viste seg at sekretariatet ville bli etablert i Kristiansund kommune. Imidlertid stilte departementet krav om at sekretariatet skulle være etablert innen 1. jan Etter at en del alternative lokale løsninger var forsøkt å få i orden, ble det inngått avtale med kontrollutvalget i Møre og Romsdal fylke om kjøp av sekretariatstjenester. Kontrolldirektør

10 Side 10 av 38 Hans Blø fungerte som sekretær for kontrollutvalgene i de 10 samarbeidende kommuner i tiden februar - november Leder og nestleder har tidligere orientert bystyret om fremdriften i arbeidet med å få etablert et permanent sekretariat. Fra 1. nov lyktes man å få ansatt sekretariatsleder, og Margrete Magerøy begynte i stillingen. Fra 1. jan ble sekretariatet ytterligere bemannet med konsulent Oskar Bøe i halv stilling. Som vertskommune var Kristiansund kommune etter inngått samarbeidsavtale forpliktet til å skaffe kontor og utstyr til sekretariatet. Administrasjonen i kommunen skulle, etter avtale med leder og nestleder i møte den , ha dette ferdigstilt i uke Kontrollutvalget må beklage at dette ikke var brakt i orden til den tid, og kontoret var ikke funksjonsdyktig utstyrsmessig før ut i desember måned. Kontorsted for sekretariatet er inntil videre i kontorbygget til Tekniske tjenester/brannstasjonen. 4. Oppgaver Med hjemmel i kommuneloven har Kommunaldepartementet fastsatt "Forskrifter om kontrollutvalg" hvor det er gitt nærmere regler for valg og sammensetning av utvalget, om utvalgets ansvar og oppgaver, om saksbehandling og sekretariat. Bl.a. skal utvalget føre tilsyn med at revisjon av årsregnskapet skjer på en betryggende måte, at det blir utført forvaltningsrevisjon, og tilsyn med eierskapet i selskap kommunen er eier eller deleier i (selskapskontroll). Kontrollutvalget vedtok i møte den 16. juni 2005 at møtene i kontrollutvalget skal være åpne, bortsett fra i tilfelle utvalget behandler opplysninger som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, eller hvor hensynet til personvern eller andre tungtveiende private eller offentlige interesser etter kontrollutvalgets vurdering tilsier det. Sekretariatet skal påse at sakene som blir lagt frem for kontrollutvalget blir forsvarlig utredet og fulgt opp, og på vegne av kontrollutvalget føre nærmere tilsyn med utførelsen av revisjonstjenestene. 5. Virksomhet i 2005 Kontrollutvalget har hatt 9 ordinære og 3 ekstraordinære møter og behandlet i alt 76 protokollerte saker. Det ble avviklet et fellesmøte med kontrollutvalget i Frei kommune den 27. okt med tema kommunesammenslåingsprosessen. I tillegg har kontrollutvalget deltatt på en faglig samling for medlemmer i kontrollutvalgene i revisjonsdistriktet den 22. febr i Kristiansund. Leder og nestleder har i tillegg deltatt i resp. 6 og 4 møter i arbeidsgruppen for permanent sekretariat, og leder i 2 møter i en arbeidsgruppe som hadde i oppdrag å få en midlertidig sekretariatsordning i orden. Leder og nestleder har gjennom året brukt betydelig tid og hatt et utall møter og konferanser i forbindelse med prosessen omkring å få etablert sekretariatet. Kontrollutvalget har blitt holdt løpende orientert om arbeidet, og i møte 25. mai 2005 behandlet og fremmet kontrollutvalget et forslag til permanent administrasjons- og sekretariatsordning til bystyret (behandlet i møte i bystyret den 21. juni 2005, sak PS 05/37). Lederen har ledet 3 møter i det nyetablerte Samarbeidsforumet for sekretariatsordningen, sammensatt av lederne i kontrollutvalgene i de 9 samarbeidende kommuner samt en

11 Side 11 av 38 representant i tillegg fra Kristiansund kommune (nestleder i Kristiansund kommunes kontrollutvalg). Det er i tillegg avviklet et fellesmøte mellom samarbeidsforumet og representanter for kommunene den 29.april 2005 vedr. sekretariatsordningen. Kontrollutvalget har på forespørsel og i nødvendig utstrekning fått orienteringer fra administrasjonen og distriktsrevisjonen i saker som har vært til behandling i møte. Gjennom flere møter vinteren og våren 2005 behandlet kontrollutvalget nær 30 bygge- og prosjektregnskap, det eldste fra 1991, og fremmet disse til behandling i bystyret. Kontrollutvalget bemerket en rekke mangler eller mangelfulle forhold ved regnskapene i strid med regnskapsforskriftene og kommunens økonomireglement. Ved bystyrets behandling ble kontrollutvalgets merknader tatt "til etterretning" (sak PS 05/44). Høsten 2005 fremmet kontrollutvalget ytterligere 4 prosjektregnskap til bystyret, også disse med betydelige merknader fra distriktsrevisjonen vedr. regnskapsføringen. Bystyret vedtok ved behandlingen bl.a. å be om en klargjøring av grensedragningen mellom vedlikehold og påkostning og mellom vei/var etter gjeldende regelverk, for å komme fram til en omforent tolkning. Det ble forutsatt at denne tolkningen skulle foreligge ved regnskapsbehandlingen for 2005 i bystyret (sak PS 05/6 1). Kontrollutvalget har i 2005 som vanlig avgitt uttalelse til kommunens årsregnskap for 2004, samt årsregnskapet for Sundbåtvesenet KF og Kristiansund Havn KF. Kontrollutvalget har fatt seg forelagt revisjonsplanen og er fortløpende blitt orientert om revisjonens framdrift fra distriktsrevisjonen. Av saker som kontrollutvalget ellers har hatt til behandling kan nevnes: rapport om matombringing hjemmeboende brukere rapport om skatteoppkreverfunksjonen i Kristiansund kommune i 2004 regnskapsrevisjon bestilling plan for forvaltningsrevisjon plan for selskapskontroll 2006 forsøpling av Kristiansund sentrum anmodning om utredning av revisjonsordningen budsjett 2006 for kontrollutvalget, sekretariatet og kjøp av revisjonstjenester oppgaver for og rutiner i sekretariatet vedr. kontrollutvalgsmøter og saksbehandling reforhandling av "Samarbeidsavtale om interkommunal sekretariatsordning" frister for avleggelse av årsregnskap, årsrapport og revisjonsberetning, presisering Flere av sakene har vært oversendt bystyret til endelig behandling. Kontrollutvalget gjeninnførte i 2005 som fast sak i møtene en såkalt "oppfølgingsliste" der medlemmene kan ta opp aktuelle problemstillinger for å få disse nærmere belyst i senere møte. Medlemmene foretar dessuten gjennomgang av møteprotokollene fra driftsutvalg o a. faste utvalg og kan orientere i møte om aktuelle saker som har vært til behandling. Sakslister og møteprotokoller fra kontrollutvalgets møter i 2005 har forøvrig blitt lagt ut på kommunens web-sider. 6. Avslutning

12 Side 12 av 38 Kontrollutvalget konstaterer at arbeidet med å få etablert en permanent administrasjons- og sekretariatsordning har krevd betydelige ressurser i 2005, og et spesielt ansvar har falt på kontrollutvalget i Kristiansund som vertskommune for ordningen. Kontrollutvalget har imidlertid fått behandlet alle tilsyns- og kontrollsaker som har blitt forelagt, og selv tatt initiativ til at en rekke problemstillinger vedr. kommunens økonomiforvaltning og kontroll m.m. har blitt reist og satt fokus på. Kontrollutvalget legger i dette vekt på å være en nyttig medspiller i å forbedre og modernisere kommunens eksterne tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse så vel som de interne forvaltningsfunksjoner, ved å legge opp til en konstruktiv - ikke nødvendigvis bare kritisk - tilnærming ut fra hva som er realistisk å oppnå. Kommunen er avhengig av tillit til disse prosessene hos brukerne, og en aktiv og troverdig tilsyns- og kontrollfunksjon kan medvirke til å bygge opp om denne tilliten. Som bystyrets hjelpeorgan i tilsyns- og kontrollspørsmål er kontrollutvalgets virke avhengig av å ha legitimitet i bystyret, bl.a. for å få gjennomslagskraft for forbedringsforslag og anbefalinger og dermed kunne bistå i arbeidet for at bystyrets målsettinger blir realisert. Kristiansund, 27. april 2005 Kontrollutvalget i Kristiansund kommune Georg Lie leder John Storvik Astrid Strupstad Torske nestleder Solveig Holm Peder Kanestrøm

13 Side 13 av 38 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 06/862/4796/06 Bjarne Sandvik Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Administrasjonsutvalget /14 Driftsutvalget /61 Bystyret /34 INNFØRING AV BRUKERVALG I KOMMUNAL HJEMMETJENESTE Det vises til vedlagte notat Innføring av brukervalg i kommunal hjemmetjeneste En gjennomgang av sentrale forutsetninger, problemstillinger, utfordringer og erfaringer Bakgrunn: I forbindelse med behandling av økonomiplan vedtok bystyret flere verbalforslag som ble oversendt til driftsutvalget. Bl. annet vedtok bystyret etter forslag fra Fremskrittspartiet å oversende følgende forslag Bystyret ber administrasjonen starte prosessen med å innføre brukervalg av hjemmehjelp i Kristiansund kommune Rådmannen beklager at denne saken ikke er utredet og fremmet tidligere, men dette har sammenheng med flere forhold og bl. annet har det i perioden vært vanskelig å gi denne saken tilstrekkelig utredningsmessig prioritet. Generelt om brukervalg: En ordning med brukervalg baserer seg på den grunnleggende premiss at det enkelte individ selv tar beslutninger med hensyn til hvem som skal være tjenesteyter og en innebygget del av den markedsdynamikken som skapes er at brukerne velger den leverandør som de anser vil gi dem best kvalitet. Brukervalg er ideelt sett en konkurranse på kvalitet, i motsetning til anbudskonkurranse, som er typisk konkurranse på pris. Friere brukervalg innenfor hjemmetjenestene innebærer at den enkelte selv kan bestemme om han eller hun vil ha private eller kommunalt ansatte til å utføre tjenester hjemme hos seg. Som det fremgår av det vedlagte notatet er det en rekke forutsetninger som må være tilfredstilt for at brukervalg skal fungere etter hensikten. Et sentralt spørsmål er i hvor stor grad er det mulig å imøtekomme alle disse krav og forutsetninger. Et annet sentralt tema er også at prosessen med innføring av brukervalg har illustrert at denne saken først og fremst reiser politiske og verdiladede spørsmål. Et tredje sentralt forhold er at omfanget av kommuner som har innført brukervalg på hjemmetjenester er relativt begrenset og erfaringene og evalueringene gir heller ikke et entydig grunnlag for å konkludere med at dette er en ordning som gir bedre kvalitet og mer kostnadseffektiv drift for disse tjenestene. Rådmannen er derfor kommet fram til at merknader

14 Side 14 av 38 og tilrådinger i saken må begrenses til økonomiske og organisasjonsmessige forhold som har betydning for om kommunen bør gå videre med tanke på innføring av brukervalg. En omfattende medvirknings og utredningsprosess: De evalueringer som er gjennomført viser betydningen av at det legges opp til en omfattende prosess når en kommune skal utrede og sette i verk brukervalg. Departementet har anbefalt at dette gjøres i tre faser for å sikre den nødvendige medvirkning og informasjon. Ikke minst at de ulike delspørsmål blir utredet grundig og drøftet tilstrekkelig både politisk, faglig og administrativt. Dersom en skal legge opp til en brukervalgordning er det ikke tvil om at utrednings, koordinerings og informasjonsomfanget vil være betydelig. Hvor store ekstra kostnader dette vil kreve er først og fremst avhengig av i hvor stor grad man kan disponere eksisterende personell/ressurser eller må kjøpe eksterne tjenester til dette. Effektivisering: Flere evalueringer viser at det er nødvendig å øke den administrative innsatsen i forbindelse med innføring av brukervalg. Dette har først og fremst sammenheng med at oppbygging av en mer rendyrket bestiller-utfører-modell krever økt administrativ ressursbruk i bestilleravdelingen og som henger sammen med nøyere og mer omfattende grunnlagsarbeid i forbindelse med vedtak. Dette er bl. annet knyttet til faktureringsrutiner (kontroll av arbeidssedler), kontroll av leverandørene(oppfølging av kontrakter) og generelt mer dokumentasjon, oppfølging og evaluering. På den annen side er det fra noen kommuner indikasjoner (Oslo) på at effektiv brukertid (forholdet mellom antall timer hos brukerne og totalt antall timer) har økt. Omfanget av en ev. effektivisering er ikke tilstrekkelig dokumentert og det er derfor usikkert om dette oppveier økt administrativ ressursinnsats. Et annet forhold som forsterker usikkerhetene når det gjelder effektivitet er at brukervalg vil kunne innebære et klarere skille mellom hjemmehjelp og hjemmesykepleie og at dette normalt vil gi mindre fleksibilitet og dermed effektivitetstap. Avhengig av hvordan den enkelte kommune har organisert sine tjenester kan derfor brukervalg i hjemmehjelpstjenesten føre til mindre samarbeid om den enkelte bruker og brukeren må forholde seg til flere ansatte. Prosessen mot kommunesammenslåing: Kommunens administrative ressurser er blitt redusert vesentlig i forbindelse med kommune 2000 og i sammenheng med tiltak i budsjettsalderingene også i de seinere år (fram til 2005). Dette gjelder både på ledersiden og på saksbehandler/utredersiden. Vi er nå i ferd med å gå inn i en avgjørende fase når det gjelder prosessen mot kommunesammenslåing og i særdeleshet på pleie- og omsorg og helse- og sosial- området vil dette kreve omfattende utrednings- og saksbehandlingsoppgaver fra de ansatte i de nærmeste 2 årene. Rådmannen kan derfor ikke se at det er mulig å gjennomføre en prosess med forberedelse og igangsetting av brukervalg uten å måtte engasjere personell i tillegg til de som de to kommunene disponerer i dag! Et annet forhold er også at omstillingskravet til de ansatte i forbindelse med kommunesammenslåingen er vesentlig og ut fra de erfaringer som foreligger kan dette i seg selv være et ugunstig tidspunkt for å innføre endringer som nye brukervalgordninger vil innebære. Rådmannens tilråding: Under henvisning til det vedlagte notat og de merknader som framkommer ovenfor, er rådmannen ut fra en samlet vurdering, kommet fram til at kommunen i den foreliggende situasjon ikke bør gå videre med å forberede en prosess med sikte på igangsetting av brukervalg for deler av hjemmehjelpstjenesten. Dette spørsmålet kan ev. tas opp på et senere tidspunkt når kommunesammenslåingen er gjennomført og når det foreligger mer omfattende

15 Side 15 av 38 erfaringer og holdepunkter for de økonomiske og organisasjonsmessige effektene av brukervalg. Rådmannen vil derfor tilrå at driftsutvalget legger saken fram for bystyret med følgende forslag til V E D T A K: Bystyret ønsker ikke å igangsette en prosess med innføring av brukervalg for deler av hjemmehjelpstjenesten. Spørsmålet kan eventuelt tas opp på et seinere tidspunkt når kommunesammenslåingen er gjennomført og det foreligger mer omfattende erfaringer fra slike ordninger. Kristiansund N 11/4-06 Anton Monge Rådmann Helge A. Carlsen Kommunalsjef Vedlegg.

16 Side 16 av 38 NOTAT- INNFØRING AV BRUKERVALG I KOMMUNAL HJEMMETJENESTE EN GJENNOMGANG AV SENTRALE FORUTSETNINGER, PROBLEMSTILLINGER, UTFORDRINGER OG ERFARINGER Kristiansund, April 2006

17 Side 17 av 38 INNHOLDSFORTEGNELSE: Punkt Innhold Side Hva er brukervalg? Brukervalg og tjenesteytere Oppgjør fra kommunen Kommunen er ansvarlig Må finnes flere leverandører av tjenester Argumenter og synspunkter i diskusjonen om brukervalg 4 3. Viktige forutsetninger for at fritt brukervalg skal kunne 5 fungere Forutsetninger fra kommunens side 5 Forutsetninger fra brukerens side Innføring av brukervalg Prosess, utfordringer og rammebetingelser Forankring i organisasjonen Administrative utfordringer Forholdet til ansatte Kommunens ansvar Sikring av tjenestekvalitet Tildeling av tjenester Kommunens forhold til leverandørene Utvikling av leverandørmarked Styring og kontroll med leverandørene Tilleggstjenester Intern organisering Informasjon til brukerne Økonomi og beregning av pris på tjenestene Kapasitet og fleksibilitet Evaluering og oppfølging Brukervalg i hjemmetjenestene Omfang og erfaringer Omfanget Erfaringer og Evalueringer 6. Hjemmehjelpstjenesten i Kristiansund Status og problemstillinger

18 Side 18 av 38 INNFØRING AV BRUKERVALG I DE KOMMUNALE HJEMMETJENESTER EN GJENNOMGANG AV SENTRALE FORUTSETNINGER, PROBLEMSTILLINGER, UTFORDRINGER OG ERFARINGER 1. Hva er brukervalg? 1.1 Brukervalg og tjenesteytere Brukervalg er en ordning der brukerne innenfor visse rammer kan velge fritt mellom ulike leverandører av en tjeneste som egentlig kommunen har ansvar for og finansierer. Brukeren tildeles en tjeneste, og deretter kan brukeren selv velge mellom alternative leverandører av tjenesten. Ordningen forutsetter et system der pengene følger brukeren, slik at den som leverer tjenesten får betaling av kommunen. Brukervalg innebærer altså at brukeren kan velge mellom de tjenesteytere som kommunen har godkjent eller har avtale med. Kommunen har fortsatt ansvar for tjenesten og i de fleste tilfeller vil kommunen være en tjenesteyter brukerne kan velge. Brukervalg innebærer konkurranse ved at tjenesteyterne må konkurrere for at brukerne skal velge nettopp dem, men i motsetning til konkurranseutsetting er det altså brukerne selv som velger tjenesteyter og ikke kommunen. Kommunen har fortsatt ansvar for at brukerne får de tjenester de har krav på og det er kommunen som tildeler tjenesten (retten til tjenesten) til brukerne. 1.2 Oppgjør fra kommunen Ved brukervalg der pengene følger brukeren vil tjenesteyteren få oppgjør fra kommunen for den tjenesten som blir utført for (levert til) hver bruker. Dette kalles ofte symbolsk for en brukersjekk eller kupong men det er mest for å symbolisere den rettigheten brukeren har og hvordan tjenesten finansieres. I dagens teknologiske samfunn vil dette som regel ordnes uten fysiske sjekker. Det kan også innføres brukervalgordninger der en del av finansieringen gis direkte til tjenesteyteren som grunnbevilgning. Dette kan eksempelvis gjelde ved brukervalg mellom kommunale skoler. 1.3 Kommunen er ansvarlig Fordi kommunen er ansvarlig for å gi brukerne tjenesten, må kommunen også sikre at tjenesten faktisk leveres og at den holder det kvalitetsnivået kommunen gjennom lov, forskrift, kommunalt vedtak eller andre bestemmelser er forpliktet til. Dette innebærer at kommunen må ha et system for godkjenning og kvalitetssikring av de tjenesteyterne som skal levere tjenestene, og en sikkerhet for at de leverer tjenester med forutsatt innhold og kvalitet. 1.4 Må finnes flere leverandører av tjenester Det er en forutsetning for brukervalg at det finnes flere tjenestetilbydere som brukerne kan velge mellom. I de største kommunene vil det på en del tjenesteområder finnes et slikt leverandørmarked allerede. I små kommuner kan dette være en spesiell utfordring. Det vil også kunne være ulike syn på i hvilken grad kommunen aktivt skal bidra til å utvikle et slikt leverandørmarked og hvordan det i så fall bør gjøres.

19 Side 19 av Argumenter og synspunkter i diskusjonen om brukervalg Det er foreløpig begrensede erfaringer med brukervalg i Norge. Selv om det etter hvert foreligger noen erfaringer/evalueringer har mye av debatten vært knyttet til prinsipielle holdninger eller antagelser om praktiske muligheter og problemer. Oppsummert har hovedargumentene brukt for og mot brukervalg vært følgende: Argumenter som blir brukt for brukervalg er: Valgfrihet er et gode i seg selv. Det anses som bedre at brukeren velger tjenesteyter selv enn at kommunen velger for brukeren. Brukervalg kan bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Det at brukerne kan velge mellom ulike leverandører og at alle leverandørene får utbetalt samme stykkpris fra kommunen, gjør at leverandørene vil konkurrere på kvalitet for å trekke til seg flest mulig brukere. Brukervalg kan gi brukerne økt kontroll, og kan dermed også gi økt tilfredshet og følelse av egenverdi. Brukervalg innebærer at brukeren ansvarliggjøres ved at de selv må foreta valg for å øke sin egen nytte. Brukervalg kan også gi åpning for større grad av personlig tilpasning av innholdet i tjenesten og, hvis kommunen tillater det, mulighet til å kjøpe tilleggstjenester fra samme tjenesteyter. Brukervalg gjør at kommunene må konkretisere innholdet i og prisen på tjenestene, og kommunen får dermed økt innsikt i hva den leverer. I første omgang gir dette økt fokus på kvaliteten i tjenestene, og særlig på hvilken kvalitet som skal leveres til brukerne. Dette gir bedre grunnlag for kommunens planlegging og styring av tjenesteproduksjonen. Det kan på sikt gi grunnlag for effektivisering og dermed økonomisk gevinst. Brukervalg bidrar til å skape mangfold, bryte det kommunale monopolet og legge til rette for flere tjenesteytere. Brukervalg betyr at flere enn kommunen får mulighet til å tilby tjenestene. Det kan både stimulere til nyetableringer og bidra til større marked for etablerte tjenesteytere og dermed større valgmuligheter for brukerne. Dersom tjenesteyterne gis mulighet til å tilby tilleggstjenester, vil det også gi et større spekter av tjenester totalt sett til brukerne. Andre tjenesteleverandører enn kommunen vil kunne se andre muligheter for utvikling av tjenestene. Brukervalg vil dermed også kunne føre til nye impulser og nye tanker som kan forbedre tjenesteytingen, og som også kommunen kan ta opp i sin egen tjenesteyting. Argumenter som blir brukt mot brukervalg er: Brukervalg er uaktuelt i mange kommuner fordi det kan være vanskelig å finne private leverandører som kan levere de kommunale tjenestene. Brukervalg kan føre til at kommunen mister kontrollen med tjenesteutførelsen, og dermed også med kvaliteten på tjenestene. På noen tjenesteområder kan brukervalg føre til forskjeller i tjenestetilbudet ( A- og B-tjenestetilbud ) etter hvert som ressurssterke brukere søker til og får plass ved de

20 Side 20 av 38 beste tilbudene. Dette er for eksempel et argument som er framme i debatten om brukervalg på skolesektoren. Brukervalg kan være prisdrivende, eller bidrar i hvert fall ikke til effektivisering, fordi det krever økte administrasjonskostnader og fordi det kan kreve en viss overkapasitet for at valget skal være reelt. For noen tjenester særlig i omsorgssektoren vil mange brukere ikke være tilstrekkelig i stand til å velge selv. Det kan også være et problem at brukerne ikke har tilstrekkelig informasjon om de ulike tjenesteleverandørene til å kunne velge. Det kan også være en risiko for at valget kan påvirkes av (utilbørlig) markedsføring fra leverandørene. Brukervalg kan hvis mange brukere velger andre tjenesteleverandører enn kommunen føre til at kommunens eget tjenestetilbud reduseres så mye at den ikke har beredskap og kapasitet til å ta over dersom private leverandører trekker seg ut. Det kan også føre til at kommunens egen kompetanse på tjenesteområdet svekkes, slik at kommunen ikke lenger makter å være en faglig kompetent bestiller av tjenesten. Brukervalg kan føre til at tjenesteytingen blir fragmentert. Dermed kan kommunen miste oversikten over situasjonen til brukere med sammensatte behov. Det kan også føre til at dårligere muligheter for samordning og effektiv produksjon av kommunale tjenester. Brukervalg og andre tiltak som overfører deler av tjenesteproduksjonen til private gjør at politikerne mister kontrollen med hvordan de kommunale tjenestene produseres. Brukervalg innebærer at forholdet mellom innbyggerne og kommunen endres i retning av et kunde-leverandør forhold, og dermed reduseres også innbyggernes engasjement i kommunen som en lokal fellesskapsenhet. Brukervalg kan føre til standardisering av tjenester som ikke passer for brukere med varierende behov. Brukervalg kan sette kommunale arbeidsplasser i fare. 3. Viktige forutsetninger for at fritt brukervalg skal kunne fungere 3.1 Forutsetninger fra kommunens side: Det er flere forutsetninger fra kommunens side som bør være tilstede for at brukervalg skal kunne fungere. Bl. annet er det pekt på følgende: Tjenesten må leveres til enkeltbrukere. Tjenesten må kunne beskrives så klart både med hensyn til innhold og kvalitet at både tjenesteyter og bruker vet hva som skal leveres, samtidig som kommunen kan sikre og kontrollere at tjenesten leveres som forutsatt. Det må være eller kunne utvikles - et visst mangfold av tjenesteleverandører som brukerne kan velge mellom.

21 Side 21 av 38 Kommunen må være sikret at leverandøren har tilstrekkelig kompetanse til å levere tjenesten i tråd med de krav kommunen må sette til innhold og kvalitet. Kommunen må derfor stille krav til kompetanse, kapasitet, interne kontrollrutiner og andre forhold som er viktige for å sikre dette. For noen tjenestetyper (som omsorgstjenester) må kommunen ha en bestiller-utførerorganisering for at brukervalg skal kunne innføres. Det vil si at tjenesteleveringen (driften) og tjenestetildelingen (forvaltningen) må være skilt organisatorisk. Dette er nødvendig både for å sikre at kommunen som tjenestetildeler ikke påvirker brukerne til å velge kommunen som tjenesteyter, og for å gi den kommunale tjenesteyteren så langt som mulig samme økonomiske og andre rammebetingelser som private tjenesteytere. Kommunen må ha rutiner som sikrer at brukerne får de tjenestene de har krav på også når brukerens situasjon og behov endres. Kommunen må ha tistrekkelig beredskap til å sikre tjenesteyting også om de andre leverandørene faller bort. Det taler for at kommunen uansett bør stå for en del av tjenesteytingen på det respektive området, og den må sikre at enten markedet eller kommunen selv vil være i stand til å ta over tjenesteytingen fra en leverandør som eventuelt faller bort. Dersom private leverandører skal kunne levere tjenesten må kommunen ha tilstrekkelig kompetanse på kontraktsstyring. Kommunens forhold til leverandørene må reguleres gjennom konkrete avtaler eller autorisasjonsordninger. Disse ordningene må utformes slik at kommunen er sikret kontroll med de forholdene den må ha kontroll med. 3.2 Forutsetninger fra brukerens side: Det må være en reell valgmulighet mellom flere tjenesteytere. Brukerne må få tilstrekkelig detaljert og pålitelig informasjon om tjenesten og ulike tjenesteytere til at de kan gjøre et bevisst valg. Brukerne må være trygge på at kommunen kan sikre den nødvendige faglige kontrollen med tjenesten og på at de kan velge (tilbake) kommunen dersom de ikke er fornøyd med de private tjenesteyterne. Brukerne må få informasjon om hvilke rettigheter de har i forhold til både kommunen og tjenesteyteren. Denne informasjonen må også omfatte hvilke klageordninger som gjelder og hvordan de skal forholde seg hvis de ikke er fornøyd med tjenesten. Brukerne må dessuten være sikret at de får tjenesten uansett om de velger aktivt eller ikke. 4. Innføring av brukervalg Prosess, utfordringer og rammebetingelser 4.1 Forankring i organisasjonen En ordning med brukervalg reiser en rekke både praktisk administrative og ideologisk /politiske spørsmål. Dette innebærer at grunnlaget for innføring av brukervalg bør være godt forankret i organisasjonen både politisk og administrativt. For å få en slik forankring anbefaler departementet i sin veileder at utrednings- og beslutningsarbeidet gjennomføres i tre faser:

22 Side 22 av En initiativ- og informasjonsfase hvor de folkevalgte får basisinformasjon om ordningen og kunnskap om prinsipper og rammebetingelser som må ligge til grunn for en gjennomføring av brukervalg. Denne fasen bør avsluttes med vedtak om å få saken utredet. 2. En utrednings- og drøftingsfase hvor administrasjonen utreder de spørsmålene som må belyses. Utredningen må legge grunnlag for en bred drøfting av saken både politisk, faglig og administrativt. Det kan være hensiktsmessig å legge opp til drøfting av viktige spørsmål i fellesmøter mellom politikere, administrasjon og tillitsvalgte for å sikre en felles oppfatning av alle fakta i saken før den legges fram til endelig avgjørelse. 3. En beslutningsfase hvor det tas endelig stilling til spørsmålet om innføring av brukervalg og de faglige og politiske rammene for dette. Det vil være nødvendig å sikre politisk oppfølging og kontroll av ordningen bl. annet gjennom Det årlige budsjettarbeidet Årsmelding og periodiske rapporter Evalueringer av ordningen 4.2 Administrative utfordringer Brukervalg innebærer vesentlige endringer og utfordringer for administrasjonen og fagpersonalet i kommunen. Bl. annet må følgende viktige utfordringer håndteres av administrasjonen: De kommunalt ansatte som leverer tjenestene i dag blir utsatt for konkurranse. Kommunen må ha kompetanse til å inngå avtaler med og følge opp private tjenesteleverandører. De som tildeler tjenesten for kommunen må gi informasjon til og sikre oppfølging av brukerne. De ansattes rettigheter og plikter må sikres og de ansatte må motiveres for innføring av brukervalg. Som i alt annet krevende nybrottsarbeid er det viktig å organisere arbeidet slik at en ivaretar følgende hensyn: Begrensinger som følger av gjeldende rett må vurderes. De som særlig berøres må involveres og delta aktivt i arbeidet. Arbeidsgivers og arbeidstakers rettigheter og plikter i lov- og avtaleverk må sikres. Det bør være en klar framdriftsplan med milepæler og beskrivelse av hvem som har ansvar for hva. Det må sikres god faglig og administrativ støtte og tilstrekkelig tid og ressurser til arbeidet. Det bør legges til rette for prinsippavklaringer av viktige spørsmål underveis. Det må legges vekt på å sikre nødvendig lederkompetanse og fagkompetanse både i utredningsarbeidet og som forutsetning for å kunne iverksette de nye ordningene.

23 Side 23 av Forholdet til ansatte Innføring av brukervalg innebærer viktige endringer for de ansatte som berøres av ordningen. Noen endringer vil gå på organisering og ledelse, andre vil kunne berøre arbeids- og rettsvilkår for den enkelte ansatte. Forutsetningene som er lagt til grunn i lov og avtaleverk må følges nøye. Dette gjelder særlig ivaretakelse av medvirkning fra de ansatte. Det er viktig å tilrettelegge for at de som har kompetanse og som berøres direkte kan delta aktivt både i utredningen og i arbeidet med gjennomføring og iverksetting. Formen på og innholdet i de ansattes medvirkning bør drøftes med ansatte og tillitsvalgte i forkant av prosessen. Flere former for medvirkning kan være aktuelle, fra informasjonsrutiner til deltakelse i utrednings- og arbeidsgrupper som utformer og tilrettelegger det faglige og organisatoriske grunnlaget for innføring av brukervalg. De ansattes organisasjoner bør også gis anledning til en samlet vurdering og uttalelse til den konkrete ordningen før den vedtas. En brukervalgsordning innebærer at kommunen må skille mellom forvalting og drift ved å dele virksomheten i en bestillerenhet og en eller flere utførerenhet(er). For den enkelte ansatte vil dette kunne bety at vedkommende blir overført til en bestillerenhet eller en utførerenhet i den nye organisatoriske modellen for brukevalg. Dette er en intern omorganisering og kan ikke oppfattes som en virksomhetsoverdragelse. Overføring og fordeling av de enkelte ansatte kan gjennomføres innenfor rammen av arbeidsgivers styringsrett. Men selvsagt bør de enkelte ansatte få anledning til å gi uttrykk for sine ønsker og prioriteringer og få sine ønsker oppfylt så langt det er faglig og praktisk mulig. Den enkelte ansatte beholder sine opparbeidede rettigheter og må akseptere sine plikter ved slike overføringer. Det som kan få størst betydning for den enkelte ansatte ved innføring av brukervalg, er utfordringen som ligger i å bli utsatt for konkurranse når brukerne velger. I ytterste konsekvens kan det bety at ansatte i kommunens tjenesteyting kan bli utkonkurrert av private tjenesteleverandører og dermed bli overtallige. De ansatte vil i slike tilfeller ha det vern og de rettigheter og plikter som følger av arbeidsmiljølovens bestemmelser. I praksis betyr dette rett og plikt til overføring til annen passende ledig stilling i kommunen, og fortrinnrett til ny tilsetting i ett år fra oppsigelsesfristens utløp dersom vedkommende er oppsagt som følge av arbeidsmangel. 4.4 Kommunens ansvar Kommunens ansvar for de lovpålagte tjenestene fremgår av bestemmelsene i særlovene. Kommunens ansvar for disse tjenestene endres ikke ved innføring av brukervalg.

24 Side 24 av 38 Kommunene yter også tjenester som ikke er lovpålagt. Hvis det innføres brukervalg på slike tjenester, må ansvaret knyttes til og utledes av de kommunale vedtakene som ligger til grunn for tjenesteytingen, og de konkrete avtalene som inngås mellom kommunen og brukerne. I hvilken grad kommunen kan bli gjort ansvarlig i erstatningsrettslig forstand, vil være et spørsmål som reguleres både av alminnelig erstatningsrett og av de særlovsbestemmelser og forskriftsbestemmelser som gjelder for den aktuelle tjenesten. Kommunen kan teoretisk bli gjort erstatningsrettslig ansvarlig på flere felter: ansvar overfor tjenestemottakeren/brukeren, ansvar overfor ikke-kommunale tjenesteleverandører, ansvar overfor tredjeperson (andre enn den som mottar tjenesten) Sikring av tjenestekvalitet Ved innføring av brukervalg vil kommunen måtte definere kvalitetskrav og standarder på de tjenestene der det skal innføres valgfrihet, for å sikre seg at tjenesteleverandørene leverer den kvaliteten som forutsettes. For å konkretisere og følge opp krav til kvalitet må kommunen: Beskrive hva som skal måles som uttrykk for kvalitet (kvalitetsindikatorer) og hvilket nivå på hver enkelt måleindikator som skal defineres som riktig eller tilfredstillende kvalitet for tjenesten. Avklare hvordan kommunen skal sikre at de enkelte tjenesteleverandørene har tilstrekkelig fokus på kvalitet. Konkretisere krav til kvalitetssikringssystem hos leverandøren. Avklare hvordan selve kvalitetsmålingen/kvalitetskontrollen skal gjennomføres for eksempel brukerundersøkelser, tilsynsopplegg og/eller rapportering fra tjenesteleverandørene. Ved brukervalg blir det særlig viktig å sikre de faglige / tekniske kvalitetskravene. Slike kvalitetskrav må inn i de avtalene eller autorisasjonsforutsetningene som kommunen bruker for å godkjenne aktuelle leverandører. Kommunen må også sikre seg at den kan følge opp at leverandørene lever opp til disse forutsetningene i praksis Tildeling av tjenester Tildeling av tjenestene vil ved brukervalg fremdeles være en kommunal forvaltningsoppgave, og følge de samme prosedyrer og vurderingskriterier som for tjenester kommunen leverer direkte selv. Det som kommer i tillegg ved brukervalg er at: Brukerne må informeres om valgmulighetene og eventuelle begrensninger i disse. Det må avklares og informeres om hvordan brukerne skal velge, og om de skal søke/velge gjennom kommunen eller gå direkte på den enkelte tjenesteleverandør.

25 Side 25 av 38 Hvis det er kapasitetsbegrensninger hos noen av tjenesteleverandørene, må det klarlegges hvordan inntaket hos hver enkelt leverandør skal reguleres Tildeling av kommunale tjenester vil som regel være enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Slike enkeltvedtak stiller lovbestemte krav til begrunnelse, saksgang og klageadgang. Det kan også være bestemt spesielle klageordninger i den særloven tjenesten er hjemlet i. Når det gjelder utførelsen av tjenesten, har brukeren også i prinsippet adgang til å klage hvis han/hun mener tjenesten ikke er slik som forutsatt. Også for slike klager kan det være bestemt spesielle klageordninger i den særloven tjenesten er hjemlet i. En slik klage må i første omgang tas opp med tjenesteutfører. Dersom dette ikke fører fram, må klagen rettes til kommunen som har tildelt tjenesten. Hvis kommunen har regulert forholdet til tjenesteleverandørene gjennom rammeavtaler, kan kommunen ta opp det forholdet det er klaget på med leverandøren med utgangspunkt i de bestemmelsene som er tatt inn om dette i avtalen. Hvis kommunen har brukt en ordning med autorisasjon, kan jussen i dette bli mer komplisert. 4.5 Kommunens forhold til leverandørene Utvikling av leverandørmarked Brukervalg er avhengig av at det finnes flere tjenesteleverandører å velge mellom. Hvis det skal kunne velges private leverandører, må kommunen sikre seg at det finnes et privat leverandørmarked. Hvis det ikke finnes et godt utviklet marked, må kommunen vurdere om den skal bidra til å utvikle et marked. Det må avklares om kommunen i det hele tatt bør engasjere seg i å utvikle et marked. Det kan være ulike oppfatninger om en kommune bør bidra aktivt til å utvikle et leverandørmarked. Mange vil mene at kommunen bør bidra aktivt fordi det i tillegg til å berede grunnen for brukervalg, vil være et ledd i arbeidet med næringsutvikling. Det må avklares hva kommunen eventuelt kan gjøre for å bidra til å utvikle et godt fungerende leverandørmarked. Her er mulighetene mange, og noen kan være enklere og mindre kontroversielle enn andre. Eksempler på mulige tiltak kan være: Begrense antall leverandører som inngår i ordningen den første tiden, slik at det er større sjanse for hver leverandør til å få et tilstrekkelig volum. Dette kan ses som det motsatte av markedsutvikling, men kan likevel bidra til å få etablert et mer sikkert marked i startfasen. Begrensningene kan lempes på etter hvert som markedet blir mer etablert. Aktiv etablererstøtte til personer eller virksomheter som ønsker å etablere seg på dette tjenesteområdet i kommunen. Støtte kommunale arbeidstakere som ønsker å etablere seg i egen virksomhet og konkurrere med kommunen (avknopping). Dette kan innebære alt fra aktiv praktisk eller økonomisk etableringsstøtte til bare å fravike eventuelle karantenebestemmelser. Sikre at de avtalene som inngås med leverandørene har et tilstrekkelig langsiktig perspektiv, slik at i hvert fall rammebetingelsene rundt disse avtalene vil være stabile i mer enn én valgperiode. Gi leverandørene fleksible avtaler med rom for å kunne utvikle og tilby tilleggstjenester. Justere dagens politikk på andre områder som kan være til hinder for nyetableringer.

26 Side 26 av 38 En større bredde i valg av leverandører kan også oppnås gjennom avtalebasert interkommunalt samarbeid. Dette kan organiseres på flere måter: Nabokommuner kan la innbyggerne velge fritt mellom ulike (kommunale) leverandører i flere kommuner. Det vil være å etablere et marked, selv om det da ikke er private leverandører. Ordningen må holdes innenfor rammen av det som står om kommunens ansvar og plikter i eventuelle særlover, og det må sikres at brukernes bostedkommune fortsatt har ansvaret for tjenesten i forhold til brukerne. De samarbeidende kommunene må ha gjensidige avtaler som regulerer forholdet bestiller-leverandør mellom dem på samme måte som om de var private leverandører. Mange kommuner har allerede erfaringer med lignende ordninger der kommunene kjøper tjenester direkte av hverandre. Nabokommuner som ønsker å innføre brukervalg kan også gjøre dette på en slik måte at de til sammen er et mer interessant marked for potensielle leverandører enn de vil være hver for seg Styring og kontroll med leverandørene For å dekke sitt lovbestemte ansvar for tjenesteutførelsen - og for forhold som kan oppstå i forbindelse med tjenesteutførelsen - må kommunen som minimum stille krav til leverandørene om dokumenterte: faglige kvalifikasjoner, kvalitetssikringssystemer, kapasitet, etiske retningslinjer, avklart forhold til offentlige myndigheter, ansvarsforsikring, økonomisk grunnlag. I tillegg kommer eventuelle andre krav som gjelder for tjenesten for eksempel til særskilt organisering av tjenesten. I tillegg kan kommunen, om den ønsker det, stille krav om: leveringsplikt innen nærmere bestemte retningslinjer, regulering av leverandørens markedsføring overfor brukerne, leverandørens adgang til å tilby tilleggstjenester. b) Rammeavtaler eller autorisasjonsordning Kommunen kan sikre seg kontroll med at tjenesteyteren oppfyller konkrete krav og leverer tjenester med det innhold og den kvalitet som er forutsatt på to ulike måter. Etablere en autorisasjonsordning der alle leverandører som oppfyller gitte autorisasjonskrav gis rett til å tilby tjenesten. Inngå rammeavtale med et antall leverandører etter forutgående konkurranse.