Sluttrapport. Til Helsedirektoratet Avd. for IT-strategi

Transkript

1 Sluttrapport Til Helsedirektoratet Avd. for IT-strategi Postadresse: Pb St. Olavs plass, 0130 Oslo Telefon: Telefaks: Versjon 1.0 Prosjekttittel: ELIN-prosjektet (ELektronisk INformasjonsutveksling) Prosjektansvarlig institusjon: Den norske legeforening Prosjektperiode (hele prosjektperioden) Startdato: Sluttdato: Resultatsammendrag ELIN-prosjektets mandat har vært å gjennomføre standardiserte utviklingsprosjekter for å understøtte nødvendig helsefaglig kommunikasjon for praktiserende leger via deres elektroniske pasientjournalsystemer. Prosjektet har utviklet testbare kravspesifikasjoner fra brukerne av IT systemene, og deretter etablert avtaler med leverandører om å utvikle, pilotere og implementere løsningene i sektoren innenfor områdene henvisning og epikrise, rekvisisjon og svar, sykmelding og legeerklæring, publikumstjenester, samt standardisering av forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir. Som ledd i dette har prosjektet samarbeidet nært med nasjonale standardiseringsmyndigheter, noe som har ført til utvikling av en nasjonal arkitektur for elektronisk samhandling forankret i myndighetskrav og behov fra IT brukere, systemeiere og leverandører. Prosjektets samarbeid med myndighetene har også bidratt til å etablere en nasjonal test- og godkjenningsordning for meldingsstandarder i helsevesenet. Prosjektet har bidratt til utvikling av korresponderende løsninger i helseforetakenes pasientjournalsystemer. Prosjektet har også samarbeidet tett med NAV om løsninger for områdene sykmelding og legeerklæring, og har samarbeidet med myndighetene og helseforetakene om nasjonale katalogtjenester. Alle store leverandører av elektroniske pasientjournalsystemer i helseforetak og på legekontor har deltatt i prosjektet, som har bidratt til et bedre formelt og uformelt samarbeid mellom leverandørene. Prosjektet har også bidratt til etablering av tilsvarende prosjekter i kommunene og i sykehussektoren. Prosjektet anbefaler at alle løsninger for elektronisk kommunikasjon bygger på en samhandlingsarkitektur som også bør omfatte webtjenester og krav til visning i journalsystemene. Prosjektet anbefaler videre at alle løsninger blir testet i forløp som også inkluderer brukerkrav. Prosjektet bør følges opp av et videreutviklings- og vedlikeholdsprosjekt som sikrer utbredelse og vedlikehold av løsningene for legekontor. Prosjektet har fått og ventes å få stadig større betydning for understøttelse av den elektroniske helsefaglige kommunikasjon i helsesektoren ettersom løsningene tas i bruk. Status prosjektmidler Budsjett Regnskap revisorgodkjent regnskap er sendt Hdir Sum 0 Sum Dato Tom Christensen (sign) Prosjektleder Terje Vigen (sign) Prosjektansvarlig /prosjekteier Den norske legeforening 1

2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Mål og forventet nytteverdi Bakgrunn Hovedmål Delmål Gjennomføring Resultater Kravspesifikasjonene Programvareløsninger som er utviklet i henhold til ELIN-krav Hva mangler i programvareløsningene? Standard for forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir ELIN prosjektmetodikk ELIN Metoden for utvikling og test av faglige funksjonelle krav Prosjektbidrag og samarbeid Samarbeid og nettverksbygging Leverandørsamarbeid Standardiseringsarbeidet (SSP) Test og godkjenning ELIN-k (kommune) ELIN mottak, og ELIN-s (sykehus) Utfordringer i prosjektet Vurdering Anbefalinger av betydning for gjennomføring av nye Helse-IT prosjekter Forslag til videreføring og etablering av nye prosjekter Videreføring av ELIN prosjektet Videreføring/nye supplerende prosjekter Referanser Vedlegg A Prosjektorganisasjon deltakere og finansiering Vedlegg B Resultatoversikt Vedlegg C Resultat for hver programvareløsning Vedlegg D ELIN Metoden Vedlegg E Leverandørsamarbeid Vedlegg F Standardisering Vedlegg G Test- og godkjenningsordningen Vedlegg H ELIN k, ELIN-Mottak og ELIN s Vedlegg I Informasjonsformidling, rapporter og publikasjoner

3 1 Mål og forventet nytteverdi 1.1 Bakgrunn Det daværende Sosial- og helsedirektoratet oppfordret i 2002 Legeforeningen til å gjennomføre et forprosjekt for å bidra til å etablere et markedstilbud av løsninger som på en effektiv måte dekker det enkelte legekontors behov for elektronisk samhandling med øvrige virksomheter innen sosial- og helsesektoren. Direktoratet foreslo at prosjektet ble gjennomført under BIT-programmet (Bransjeorienterte IT-prosjekter for effektiv forretningsdrift) i det daværende Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (nåværende Innovasjon Norge). Legeforeningen påtok seg oppgaven, og forprosjektet ble gjennomført i Det ble innledet et samarbeid med Kompetansesenter for IT i Helsesektoren (KITH), og aktuelle leverandører for deltagelse i hovedprosjektet ble vurdert. Det ble nedsatt en ekspertgruppe som utviklet funksjonelle kravspesifikasjoner for de løsninger som ble anbefalt utviklet. Forprosjektet utdypet mandat og prosjektmål for et hovedprosjekt som skulle arbeide for bedre helsefaglig kommunikasjon og samhandling, noe som innebar initiativ for å etablere korresponderende løsninger hos samhandlingspartene.. Organiseringen av hovedprosjektet, som startet våren 2003, er beskrevet i Vedlegg A. 1.2 Hovedmål Utvikling av kravspesifikasjoner som grunnlag for brukervennlige standardiserte løsninger for elektronisk helsefaglig kommunikasjon for legekontor. Hovedmålet er bedre kommunikasjon og samhandling, og ikke bare utvikling av tekniske løsninger for elektronisk meldingsutveksling. 1.3 Delmål Delmål 1: Utvikling av løsning for Henvisning Epikrise Delmål 2: Utvikling av løsning for Rekvisisjon og svar Delmål 3: Utvikling av løsning for sykmelding og legeerklæring Delmål 4: Utvikling av løsning for publikumstjenester Delmål 5: Utvikling av løsning standardisert forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir slik at all papirbasert kommunikasjon i helse- og trygdetjenesten kan komme på standardisert løsning. Delmålene for elektronisk resept er overført til det nasjonale eresept-prosjekt. Delmål for kollegial sikker e-post er overført til ELIN-k 1. (utvikling, testing og pilotering av dialogmelding). 2 Gjennomføring For å nå målene ble det lagt en strategi for å løfte alle aktørene opp på samme kommunikasjonsplattform ved å arbeide for å forenkle standardene for elektroniske meldinger. Alle programvareløsningene for legekontor skulle utvikles i tråd med kravspesifikasjonene, men prosjektet valgte også å arbeide for at kommunikasjonspartnerne (sykehus, laboratorier m.v.) skulle få utviklet sine egne faglige funksjonelle krav til kommunikasjonsløsningene. Strategien ble så søkt forankret hos myndigheter, systemeiere og leverandører samt hos KITH. 1 ELIN-kommune, prosjekt som gjennomføres av Norsk sykepleierforbund og KS 3

4 I hovedprosjektet ble det valgt ut deltagere i prosjektet etter søknad fra leverandører og legekontor. I tillegg ble aktuelle sykehus foreslått som pilotsykehus, i rollen som kommunikasjonspartnere. Utvelgelsen ble gjort for å sikre representativ deltagelse og geografisk spredning, ettersom dette ble antatt å være viktig for senere oppfølgende prosjekter for utbredelse av løsningene. Det ble innledningsvis gjort et større arbeid sammen med KITH gjennom Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP 2 ), leverandører og brukere med det formål å finne en felles teknisk plattform for mange-til-mange kommunikasjon. Prosjektet valgte å arbeide for innføring av en omforent meldingsstandard for alle nye meldinger, der alle administrative opplysninger ble fremstilt helt likt i et meldingshode, med varierende standarder for selve meldingsinnholdet i tråd med de helsefaglige og funksjonelle behov. Prosjektet valgte også å arbeide for å etablere en nasjonal test- og godkjenningsordning for meldingsstandarder. I en overgangsfase måtte det arbeides med både EDIFACT- og XML-standarder for enkelte meldinger. Prosjektet innledet et samarbeid med myndighetene om deres strategiarbeid og ga råd om sterkere nasjonale føringer vedrørende bruk av kommunikasjonsstander, noe prosjektet fikk gehør for. Prosjektet innledet også samarbeid med alle regionale helseforetak (RHF), og det ble inngått samarbeidsavtaler som i noen grad forpliktet til samarbeid om helsefaglig kommunikasjon. Parallelt ble det utviklet og inngått intensjonsavtaler med utvalgte pilotsykehus med tanke på nødvendig helhetlig pilotering av løsningene. Prosjektet har støttet Sykepleieforbundets initiativ til etablering av et tilsvarende prosjekt i kommunal sektor (ELIN-k, som omtales annet sted i rapporten). Det ble inngått utviklingsavtaler med de utvalgte leverandørene som representerte de fire aktuelle elektroniske pasientjournal (EPJ) -systemer for allmennmedisin, og de tre aktuelle EPJ-systemer i norske sykehus, samt to publikumssystemer 3, et privat laboratoriesystem og et privat røntgeninstitutt og dets leverandør. Det ble inngått avtaler med 20 legekontor for å pilotere (prøve ut) løsningene. Gjennomføringen innebar at leverandøren av hvert allmennlegesystem skulle utvikle såkalte ELIN-pakker for elektronisk helsefaglig kommunikasjon, og ved at aktuelle sykehus, private aktører og publikumssystemer utviklet korresponderende løsninger. Prosjektet innledet samarbeid med trygdeetaten, nåværende NAV, om validering og godkjenning av legekontorenes funksjonelle krav til kommunikasjonen, og utviklingen i EPJ og den påfølgende pilotering ble gjort i samarbeid med etaten. Løsning for eresept ble planlagt i samarbeid med daværende Norges Apotekerforening (nå Apotekforeningen), deres IT selskap NAF-data og Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) ved KITH. Dette plangrunnlaget ble senere overført til det nasjonale eresept prosjektet, som gjennomføres av direktoratet. Prosjektet ble gjennomført i tre faser med utvikling av løsninger i tråd med hovedmål og de enkelte delmålene. Et hovedmoment for prosjektet var å få EPJ-leverandørene til selv å ta ansvar for at standardene ble utviklet direkte i integrert kommunikasjonsmodul i EPJ. Et av prosjektets siktemål var å sikre gjennomgående kvalitet ved å redusere antall konvertering av informasjonen til nye formater. En tok derfor sikte på at de såkalte mellomleverandørene etter hvert skulle få som hovedoppgave å håndtere rammeverk for kommunikasjonen, og ikke utvikle selve meldingsstandarden i samme grad som før. 2 Standardiserings- og samordningsprogrammet 3 Systemer for pasienters og pårørendes kommunikasjon med helsetjenesten 4

5 Det ble etablert et eget samarbeid med Styringsgruppen Nasjonal IKT (de regionale helseforetakenes IKT-organisasjon) med fokus på sykehusenes mottak av henvisning og tilbakemelding på denne. For de forskjellige laboratorieområder var det viktig å utvikle gode løsninger for presentasjon av laboratoriesvar. Prosjektet har vært en aktiv pådriver for utbredelse av helsenett og bruk av PKI 4 i samarbeid med SHdir og NAV, og det har bidratt aktivt til de forberedende løsninger for utvikling av Adresseregisteret HER 5. I Fase 1 var hovedvekten på sending og mottak av epikriser fra avdelinger og poliklinikk, herunder forberedende arbeid for overgang til ny felles standard fra SSP og bruk av Den gode epikrise 6. Det ble også tilrettelagt for utvikling av en nasjonal applikasjonskvittering 7 i de respektive systemer, med nødvendig tilpasning av standarden. Mottak av laboratoriesvar og røntgensvar var andre hovedområder. Det ble lagt vekt på å forberede overgang fra ustandardiserte formater (for eksempel dollarformat) og lokalt tilpassede standarder til felles standarder. Prosjektet har hele tiden tilstrebet overgang til siste gjeldende versjon av standard, inkludert sending/mottak av applikasjonskvittering. Det ble i samarbeid med NAV igangsatt utvikling og pilotering av de første løsninger for elektronisk sykmelding og legeerklæring med personlig signatur. Videreutvikling av løsninger som tilfredsstilte de faglige funksjonelle krav til publikumstjenester ble også igangsatt. I Fase II ble det utviklet løsninger for epikriser fra praktiserende spesialister som benytter samme systemer som primærlegene, samt at det ble utviklet løsninger for henvisninger og røntgenrekvisisjoner. Det ble også iverksatt videreutvikling av rekvisisjon til privat laboratorium for klinisk biokjemi, samt videreutvikling av publikumstjenester. I Fase III ble det lagt vekt på videreutvikling og pilotering av løsningene for henvisning og epikrise etter maler fra KITH) for den gode henvisning og epikrise. Et privat røntgeninstitutt ble inkludert i prosjektet for mottak av røntgenrekvisisjon og sending av svar med kvitteringsløsning. 3 Resultater ELIN-prosjektet har påvirket utviklingen og utbredelsen av gode elektroniske løsninger for primærlegene. ELIN-prosjektet har vært avgjørende for å få utviklet og forankret brukerkravene og krav fra myndighetene, samt for å motivere leverandørene til å implementere standarder og krav.. Prosjektet har utarbeidet funksjonelle kravspesifikasjoner som er godt forankret i brukerbehov. Spesifikasjonene har vært grunnlaget for utvikling av løsningene. Kravspesifikasjonene har i hovedsak bygget på å etablerte standarder og videreutvikling av disse. Et viktig prinsipp for prosjektet har vært å godkjenne løsninger fra en sluttbrukers ståsted, og tett oppfølgingen av, samt testing og godkjenning av løsningene har vært viktige elementer på veien. I de følgende avsnittene er viktige resultater fra prosjektet beskrevet. 4 Public Key Infrastructure; autentiserings- og krypteringsverktøy 5 Tidligere kalt helsetjenesteenhetsregisteret 6 KITH: Den gode epikrise ; aspx ( ) 7 Kvittering mellom fagapplikasjonene (EPJ) 5

6 Sikker og pålitelig overføring (helsenett og PKI), sikker og god adressering (HER og ebxml), og innføring og bruk av applikasjonskvittering har vært elementer som ELIN-prosjektet tidlig så nytteverdien av. Et viktig resultat av samarbeidet med SSP er utformingen av en Nasjonal samhandlingsarkitektur (se og avsnittet om standardiseringsarbeidet). Prosjektet har vært en aktiv pådriver for å påvirke sektoren til å ta elementene i bruk. Samlet sett er viktige prosjektresultater at brukerne har utviklet kravspesifikasjonene, at leverandørene tilbyr programvareløsninger utviklet i henhold tilspesifikasjonene, og at prosjektet har høstet kunnskap og erfaring som kan være relevant for fremtidige prosjekter. 3.1 Kravspesifikasjonene Disse ble utviklet og validert av ekspertgruppen etter egen metode, og noen av spesifikasjonene ble oppdatert senere i prosjektet [10]. Kravene ble utviklet gjennom flere møter der en samarbeidet i små grupper om faglige funksjonelle krav for de respektive delområdene. Arbeidet tok utgangspunkt i etablerte standarder for elektronisk pasientjournal og kommunikasjon og i de kliniske arbeidsprosesser, og ble kvalitetssikret av KITH. Kravene ligger på Legeforeningens nettsider. Prosjektleder har publisert en vitenskapelig artikkel [19] vedrørende dette arbeidet. 3.2 Programvareløsninger som er utviklet i henhold til ELIN-krav For å være godkjent som ELIN løsning skal programværeløsningene skal være nasjonale og utviklet i tråd med funksjonelle krav, og benyttede standarder skal være godkjent gjennom den nasjonale test- og godkjenningsordningen. Programvareløsningene er utviklet som ELIN-pakker hos leverandørene, og inneholder løsning for delmålene henvisning og epikrise, rekvisisjon og svar, kommunikasjon med NAV, publikumstjenester og standard for forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir. Noen av de funksjonelle kravene kan ikke innfris i eksisterende programvareløsninger pga. teknologiske begrensninger. Flere av leverandørene har utviklet nye programvareløsninger basert på mer moderne teknologi, slik at kravene etter hvert vil kunne tilfredsstilles. Disse løsningene er delvis under utbredelse. Øvrige leverandør har brukt kravspesifikasjonene fra prosjektet aktivt i utviklingen av sine kommunikasjonsløsninger. Helseforetakene har ikke levert et så bredt utvalg av tjenester som forutsatt i prosjektets Fase III, selv om mange har gjort mye på området. Et ELIN-s- forprosjekt 8 er foreløpig bare realisert for kjernejournal, men utvikling av meldingsområdet planlegges iverksatt i ELIN-s. En løsning for nasjonal test og godkjenning av funksjonelle krav i forløp er gjennomført som pilot, og vil bli foreslått videreført. Nærmere beskrivelse av resultatene finnes i Vedlegg B, og mer detaljerte resultater vedrørende hver programvareløsning finnes i Vedlegg C. Oppdatert oversikt over godkjente løsninger finnes på Hva mangler i programvareløsningene? Hovedleverandørene har stort sett utviklet de fleste løsningene som ble avtalt for legekontor, men ikke alle løsningene er godkjente gjennom test- og godkjenningsordningen (KITH). Hove mangler flest godkjenninger. Infodoc og Hove mangler godkjenning for ebxmlrammeverket. Profdoc Vision mangler godkjenning for rekvisisjon 1.4-, og henvisning ELIN-s; ELIN-sykehus, et prosjekt som utredes av de regionale helseforetakene 6

7 versjon, og alle leverandørene mangler godkjenning for Tilbakemelding på henvisning. Sistnevnte løsning er likevel i drift mot helseforetak med DIPS 9. Godkjenning for siste versjon XML -svar var ikke utviklet tidsnok til å oppnå godkjenning innenfor prosjektperioden. Infodoc mangler godkjenning for kommunikasjon mot NAV på XML- plattform. Standarden for forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir er ikke testet i systemene fordi dette kom med sent i prosjektet. Medleverandørene ( underleverandørene ) på sykehussiden har mange løsninger i godkjenningsprosess, men kun DIPS har oppnådd mange godkjenninger. DIPS har løsning både for laboratorium og røntgen i sin EPJ- løsning, men løsning for XML- laboratoriesvar er ennå ikke utviklet. De sender derfor på EDIFACT, som var akseptert format da ELINavtalene ble undertegnet. Løsningen er likevel under utvikling og vil bli godkjent. Siemens har utviklet mest i Siemens RIS- programvareløsningen for røntgen, men har både XML- epikrise og mottak av XML -henvisning under utvikling og godkjenning. TietoEnator har utviklet XML- løsninger på det avtalte området. Fürst Laboratorium har utviklet løsningene i tråd med standardene og har disse i drift, men formell godkjenning mangler ennå. Well Diagnostics og Visma har utviklet publikumsløsninger på proprietært format, men rakk ikke å videreutvikle til nasjonal standard. Det er derfor ikke utviklet applikasjonskvittering på kommunikasjonen med pasient,. Hove har utviklet publikumsløsning med en part som ikke var inkludert i ELIN-prosjektet (Helserespons). 3.3 Standard for forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir Brukere av EPJ har lenge ønsket en standard for utskrift på hvitt papir, samt god visning av det helsefaglige innholdet i meldinger. Prosjektet engasjerte derfor KITH til å utarbeide en anbefalt standard for utskrift av konkrete meldingstyper på hvitt papir[10]. Videre har prosjektet fått utarbeidet visningsfiler[10] for henvisning og epikrise, og har anbefalt at det bør arbeides videre med visningsfiler for øvrige meldinger. Flere av aktørene i prosjektet har innarbeidet standarden, men det gjenstår utfordringer for at hele sektoren utvikler og implementer denne. 3.4 ELIN prosjektmetodikk Denne tar utgangspunkt i BIT- metodikken fra Innovasjon Norge, og er basert på brukerstyring, pilotering og testing, noe som sikrer eierskap til programvareløsningene blant brukere og leverandører. Følgende hovedpunkter inngår i metodikken: Kartlegging av aktuelle løsninger og mulige deltagere Bred involvering av brukere i kravspesifikasjonssamarbeidet Invitasjon til deltagelse og inngåelse av forpliktende avtaler Brukerstyrt utviklingssamarbeid med leverandørindustrien Pilotering og testing som del av utviklingsprosessen Innspill til nasjonale standarder Godkjenning knyttet til økonomiske avtaler 3.5 ELIN Metoden for utvikling og test av faglige funksjonelle krav I tillegg til at prosjektet har utviklet sin variant av prosjektmetodikken fra BIT-prosjektene til Innovasjon Norge, har også prosjektet utviklet sin egen metode for utvikling og test av faglige funksjonelle krav. Denne bygger på at kravspesifikasjonene utvikles av en ekspertgruppe, 9 DIPS; journalsystem for sykehus 7

8 og deretter valideres mot blant annet myndighetskrav, testbarhet og programmerbarhet. Kravene videreutvikles gjennom en iterativ programvareutvikling, og oppdateres etter hver iterasjon. Metoden er videreutviklet i ereseptprosjektet (Sosial- og helsedirektoratet). Nærmere beskrivelse av metoden finnes i Vedlegg D. 4 Prosjektbidrag og samarbeid 4.1 Samarbeid og nettverksbygging Prosjektet har lagt stor vekt på samarbeid med alle aktuelle parter. Herunder myndigheter, samhandlingspartnere, standardiseringsorganer, brukerorganisasjoner og brukere, leverandørindustrien, forskningsmiljøer og relevante internasjonale miljøer. Det har blitt lagt spesiell vekt på et bredt kontaktnett innenfor sykehussektoren, som utgjør den største samhandlingsparten. Det er etablert samarbeid med en rekke sykehus med tilhørende kliniske og laboratorieavdelinger, samt IT-avdelinger, men også med private aktører for å oppnå overføringsverdi av vellykkete løsninger. Personlig kontakt med og erfaringsoverføring fra dyktige ansatte hos leverandører og ITavdelinger i sykehus og ved private institusjoner har alle vært uvurderlig for prosjektets arbeid. Ved involvering og innblikk i tilstøtende og relevante prosjekter og utvikling av løsninger, har prosjektet fått mange andre nyttige impulser for sitt arbeid. Samarbeidet med MedCom i Danmark har vært spesielt givende. Prosjektet har fått en positiv mottagelse hos en rekke ulike samarbeidspartnere. Inspirasjon fra såkalt Brukbarhetstesting ved Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) ved NTNU har vært viktig for prosjektet. Det tette samarbeidet med SSP og KITH forøvrig har vært avgjørende for prosjektets suksess, likeså samarbeidet med miljøer på SINTEF og NTNU. Prosjektets kontaktperson hos Innovasjon Norge har bidratt konstruktivt og engasjert med tydelige råd og innspill i hele prosjektperioden. 4.2 Leverandørsamarbeid Gjennom ELIN-prosjektet er det etablert et godt samarbeidsforhold med leverandørene, og prosjektet har fått gjennomslag for at det er viktig at EPJ-leverandørene har bevisst implementerer standardene i eget system for å sikre kvalitet på sendt og mottatt informasjon. Flere sentrale leverandører som tidligere var negative til standardisering har skiftet syn, og leverandører som tidligere ikke ønsket å forholde seg til standarder har nå blitt best i klassen. Faglig forankret funksjonelle kravspesifikasjoner som leverandørene må forholde seg til, er en annen viktig effekt av prosjektet. Leverandørene mottar nå samordnende krav fra legene som gruppe og ikke fra enkeltkunder slik situasjonen var tidligere. Det kunne være en utfordring for leverandørene å sortere ut hvilke krav/innspill som var viktige for alle legene. Gjennom ELIN-prosjektet opplever de å ha en stor kunde som stiller krav og setter premisser for løsningen, og de føler seg trygge på at kravene er faglig forankret. Gjennom ELIN-prosjektet har de også fått tett oppfølging med innspill fra pilotlegene og prosjektledelsen med konkrete forslag til forbedringsforslag av brukergrensesnitt og funksjonalitet etter hvert som løsningene har blitt tatt i bruk. ELIN-prosjektet inngikk utviklingsavtaler (etter modell av FoU-kontrakter 10 ) med legekontorenes leverandører og de leverandører de skulle samhandle med. Kravene til 10 FoU: forskning- og utvikling 8

9 funksjonalitet hos samhandlende leverandører har begrenset seg til å sikre kvaliteten på sendt og mottatt informasjon, samt at meldingsflyten ble ivaretatt. ELIN-prosjektet har bidratt til at leverandører som normalt er konkurrenter nå i en rekke arbeidsmøter har samarbeidet konkret om felles løsninger. Mer om leverandørsamarbeid i Vedlegg E. 4.3 Standardiseringsarbeidet (SSP) ELIN-prosjektet har hele tiden hatt tett samarbeid med standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP) hos KITH. Selve utviklingen av standardene er gjort i regi av SPP, men ELIN-prosjektet har hatt en viktig rolle i forhold til å videreutvikle standardene ved å påpeke mangler og bidra til helhetlige løsninger, slik at standardene understøtter gode funksjonelle løsninger. Prosjektet har gjennom avtaler og finansiell støtte til utviklingsarbeidet stilt krav til implementering av standarder og funksjonelle krav. Prosjektet har således vært en vesentlig bidragsyter til en felles omforent nasjonal samhandlingsarkitektur som inkluderer én nasjonal applikasjonskvittering. Pådette grunnlag er det mulig å kunne slutte med sending av papirbaserte meldinger for sikkerhets skyld Prosjektet har, i samarbeid med Well Diagnostics AS, bidratt til utvikling av en nasjonal standard for håndtering av meldingsvedlegg. Samordnet innføring og utbredelse av standardene har vært sentralt for ELIN-prosjektet, som også har bidratt til etablering av pilotarenaer (pilotlegekontor og pilotsykehus), samt til at innføringen av kommunikasjonsløsninger skjer koordinert. Prosjektet har bidratt til å få pilotert og delvis utbredt en programvarebasert PKI løsning (nivå høyt) i samarbeid med SHdir, NAV og KITH. Programvareløsningen hadde suksess hos pilotkontorene. Senere måtte denne løsningen t fases ut fordi denne type softwarebaserte personsertifikater forsvant fra markedet, bl.a. på grunn av tilpasning til europeiske standarder og sentral kravspesifikasjon for PKI for hele offentlig sektor. Det førte til at helsesktoren måtte gå over til en en smartkortbasert løsning som ivaretar kravene til høyt sikkerhetsnivå. Mer om effekt på standardiseringsarbeidet og bakgrunnen for dette kan leses i Vedlegg F. 4.4 Test og godkjenning Prosjektet så tidlig at mange-til-mange kommunikasjon neppe kunne gjennomføres uten at en instans godkjente løsningene hos leverandørene. Det ble derfor med utgangspunkt i tidligere planer fra KITH og erfaringer fra Danmark tatt initiativ til å realisere en ordning for akseptansetester og godkjenning av leverandørenes implementering av meldingsstandarder. SHdir bevilget midler til igangsetting av dette i tilknytning til Standardiserings- og samordningsprogrammet (SSP), og senere er tiltaket også gitt ressurser fra Nasjonal IKT. Ordningen har bidratt til å sikre bedre kvalitet på implementerte løsninger, forbedre standardene ved at svakheter og uklarheter avdekkes og kontinuerlig forbedring av testmaterialet, og prosjektet har også bidratt til at det er etablert en testserver som underletter leverandørenes utviklingsarbeid. NAV godkjenner selv leverandørene som kommuniserer med dem, med også denne godkjenning publiseres på hjemmesidene til KITH. Mer i Vedlegg G. 4.5 ELIN-k (kommune) ELIN mottak, og ELIN-s (sykehus) Norsk sykepleierforbund tok initiativ til å etablere og lede et prosjekt i kommunenes pleie og omsorgssektor. Prosjektet fikk navnet ELIN-k og har fått støtte fra SHdir, Innovasjon Norge, KS og Nasjonal IKT (NIKT). r ELIN-prosjektet har på oppdrag fra NIKT utredet et prosjekt ELIN mottak 9

10 NIKT har videre søkt om midler til et forprosjekt, kalt ELIN-s, som skal etablere krav til kommunikasjonen på sykehussiden, herunder kommunikasjon mellom sykehus. Som del av forprosjektet utredes også muligheter for etablering av en såkalt kjernejournal. ELINprosjektet bidro i søknadsarbeidet, og forprosjektet har fått midler fra Innovasjon Norge ELIN-prosjektet har samarbeidet med og bidratt med kompetanse og erfaringer til alle de nevnte prosjektene, se nærmere omtale i vedlegg H. Meldingsløftet Prosjektet har bistått Helsedirektoratet i forarbeidene til prosjekt Nasjonalt et meldingsløft i 2008/2009. Dette ble gjort ved tidlig på høsten 2007 å ta initiativ til at 2008 og 2009 måtte vies spesielt til utbredelse av felles kommunikasjonsplattform for å støtte den elektroniske helsefaglige kommunikasjonen som var utviklet i prosjektet, samt for å støtte innføringen av eresept. 5 Utfordringer i prosjektet Det fantes forskjellige standarder for flere av meldingene, og dette var og er en av de største hindringene for å oppnå enkel kommunikasjon. Likeså at standardene ikke er obligatoriske, og at det var behov for forenklinger for å oppnå en felles plattform, senere kalt nasjonal samhandlingsarkitektur. Det har vært tidkrevende å få på plass nødvendige nye standarder, noe som har ført til etablering av noen delløsninger på proprietær standard (publikumstjeneste og web-grensesnitt) eller utsettelse av løsningen (vedlegg). Det viste seg ikke mulig å etablere mange til mange kommunikasjon med fritt valg av neste ledd i behandlingskjeden uten t en felles adressekatalog, og det var en utfordring at det ikke var etablert et nasjonalt helsenett i første del av prosjektperioden. Da helsenettet ble etablert var det ikke gunstig for legenes motivasjon at oppkobling i helsenett ikke straks førte til flere tjenester Mange av meldingene gikk (og går fortsatt) via Trygd-Helse postkassen, noe som vanskelig kan forenes med løsningskravene i prosjektet. Det har også vært utfordrende at prosjektets foretrukne PKI -løsning (programvareløsning nivå høyt), ble faset ut til fordel for en smartkortløsning som har dårligere funksjonalitet for brukerne. For å sikre mange til mange kommunikasjon måtte programvareløsningene testes nøye, og de måtte være like hos partene. Det ble derfor nødvendig å få etablert en test- og godkjenningsordning som en samarbeidspart og pådriver Standardiseringsprogrammet (KITH). Prosjektet har brukt store ressurser på å bidra til felles plattform og infrastruktur for samhandling, samt test- og godkjenningsordning. Leverandørene til legekontor har tatt i bruk ny plattform og forenklete standarder, men det har også vært utfordringer. En av leverandørene har brukt lang tid på å legge om fra EDIFACT til XML og har ennå ikke helt gjennomført dette, og en annen har villet vente med å legge om løsningen mot NAV inntil revisjon av skjemaene skulle gjøres. To av leverandørene har måttet legge om til ny programvareløsning for å kunne håndtere kravene til struktur og gjenbruk av informasjon. Etablering av korresponderende løsninger i sykehus har også vært utfordrende. Dels har det i perioden vært store omorganiseringer, med sammenslåing av IT avdelinger i regionene, dels bytte av EPJ-leverandører og kanselleringer av kontrakter, og dels har det vist seg vanskelig for sykehusene å gå over til ny til ny plattform på tross av at ledelsen ser nytten av dette. 10

11 Det har også vært utfordringer knyttet til den store og mangfoldige systemporteføljen i sykehus, og at prosjektet bare har hatt utviklingskontrakter med de tre store EPJleverandørene i sykehus. Intensjonsavtalene med pilotsykehus og samarbeidsavtalene med RHFene har ikke vært tilstrekkelig til å sikre utvikling av løsninger på ny plattform for de andre systemene i sykehus. EPJ-leverandørene i sykehus har også vært forsinket i sin utvikling, etter eget utsagn mest fordi de har manglet presise bestillinger fra sykehusene. En av EPJ leverandørene i sykehus har levert bedre enn de andre to, og en av røntgenleverandørene i sykehus har levert godt etter å ha takket ja til å bli med i prosjektet. De gjenværende røntgenleverandører i sykehus takket nei til å delta i prosjektet, og har heller ikke utviklet kommunikasjonsløsninger på den nye plattformen ennå. Sykehusene har hatt store interne utfordringer som kan forklare mye av disse utfordringene for prosjektet. Det har også tatt lang tid å komme i gang med tilsvarende overordnet prosjekt for sykehussektoren med vekt på de funksjonelle krav på denne siden. Likevel har samarbeidet vært godt, og sykehussektoren har bidratt til finansieringen av prosjektet. Et planlagt ELIN-s forprosjekt ( ELIN-sykehus ) ligger nå i startgropen og vil kunne legge godt til rette for utvikling og utbredelse av gjenstående korresponderende programvareløsninger i sykehus. Utfordringene i kommunesektoren har vært at også ELIN-k har blitt forsinket, slik at prosjektene har ikke rukket å pilotere løsninger mot hverandre. Samarbeidet med Sykepleierforbundets ELIN-k-prosjekt har imidlertid vært svært godt. Til sist har det vært en utfordring at testing av kommunikasjonsløsninger i forløp ikke er etablert nasjonalt. Prosjektets har likevel gjennomført forløpstester for kommunikasjonsløsningene, og har påvist at det har periodevis har tatt uakseptabel lang tid å få meldingene gjennom kommunikasjonskjeden. Prosjektet tok derfor initiativ til analyse av dette, noe som ble gjennomført av EnableIT på oppdrag for Sosial- og helsedirektoratet. Rapporten, Årsaker til forsinkelser i meldingsforløpet [19] peker på flere årsaksforhold. 6 Vurdering Prosjektet har svart til forventningene om å utvikle brukerdefinerte kravspesifikasjoner og løsninger samt å gjennomføre piloteringer i relativt stor skala. Forventninger om at løsningene for mange-til-mange-kommunikasjon skulle utbres i hele helsesektoren i perioden har en ikke kunnet innfri pga forhold som er beskrevet i rapporten. Dog har enkelte regioner kommet svært langt. De viktigste utfordringene og suksessfaktorene fremover er forpliktende oppslutning og gjennomføring av samhandlingsarkitekturen med test og godkjenning. Ressurser til å stimulere leverandørene og helseforetakene til å gjennomføre et forpliktende, trinnvis og synkronisert utvikling og utbredelse av programvareløsninger er avgjørende for suksess. Utviklingsstøtte 11 til leverandørene bør gis i henhold til forpliktende avtaler. Utfordringen er størst for helseforetakene der det er mange ulike bestillere og mange ulike systemer i ulike versjoner.. De etablerte grunnregler ved bestilling av kommunikasjonsløsninger som er utviklet i ELIN-mottak anbefales videreutviklet og forankret i foretaksstrukturen. Alle utviklingsprosjekter bør bygge på myndighetskrav, standardiserte løsninger og brukernes behov formulert som testbare krav. Alle løsninger bør testes og godkjennes, samt videreutvikles etter pilotering før de breddes. 11 Leverandørene har, i henhold til spesifisert avtale, mottatt delvis refusjon (inntil 50%) av kostnadene ved utvikling av programvare som tilfredsstiller prosjektets kravspesifikasjoner 11

12 Sosial- og helsedirektoratet bør ha en koordinerende rolle for å sikre forpliktelse i hele sektoren. Prosjektet anbefaler at en etter hvert kun godtar godkjente standarder i helsenettet på vedtatt samhandlingsarkitektur, og at det fastsettes bindende frister for å fase ut gamle versjoner slik at leverandørene ikke lenger behøver å støtte alle mulige versjoner. De viktigste hindre i prosjektarbeidet har vært for liten forpliktelse i alle samhandlende systemer (f.eks underleverandører til EPJ-leverandører) som ikke prosjektet har hatt utviklingsavtale med. Sykehus som har utviklet løsninger selv har i begrenset grad brukt testog godkjenningsordningen. Det har vært utfordrende å få til forpliktende samarbeid med alle RHFer og alle pilotsykehus, selv om de fleste har underskrevet samarbeidsavtalene med ELIN. En av primærlegeleverandørene har av ulike grunner vært avventende med l å flytte løsningene fra Edifact til ny samhandlingsarkitektur for alle løsninger Imidlertid var ikke dennye arkitekturen vedtatt ved kontraktsinngåelse, og dermed ikke med i avtalene. Ambisiøse mål om utstrakt pilotering i alle regioner for å legge til rette for utbredelse har ført til venting og skuffelser hos enkelte pilotkontor, som ikke har fått pilotert alt som ønsket pga manglende utvikling hos samarbeidende sykehus.. Oppkobling i helsenett av legekontor og sykehus hos alle parter utenom i Helse Nord og Helse Midt, så vel som utbredelse av PKI måtte også foregå mens prosjektet pågikk, og er ennå ikke fullført. Alt dette har medført store utfordringer og utsettelser for prosjektet, som har prøvd å bidra til å løse disse forståelige utfordringene med initiativ til samarbeid om konkrete løsninger. De viktigste positive elementer har vært engasjerte brukergrupper, pilotkontor og leverandører som har gått foran og vært positive til testbare brukerkrav og standardisering, i tillegg til å bidra aktivt med forslag og krav til testbare enhetlige og forenklete standarder. Prosjektet har ikke kunnet lykkes uten dette. Private helseaktører har også vist stor vilje til å dele sin kunnskap, og har også innrettet seg etter nasjonale føringer. KITH og standardiserings- og samordningsprogrammet har bidratt konstruktivt og betydelig i hele prosjektet. SHdir har i tillegg til økonomiske midler bidratt med konstruktivt samarbeid og fulgt opp mange forslag og erfaringer fra prosjektet underveis og i den nye Samspill -strategien. Styringsgruppen Nasjonal IKT har bidratt med økonomiske midler og praktisk samarbeid, og gitt prosjektet stor tillitt. Enkelte RHFer og mange HFer har bidratt konstruktivt med vedtak og konkrete bestillinger i tråd med anbefalingene fra prosjektet. Nasjonalt senter for telemedisin (NST) har bidratt sammen med store helseforetak i Nord til å definere brukerkrav fra sykehusleger på områdene henvisning, tilbakemelding på henvisning, epikrise og dialog, i tillegg til å bistå til organisasjonstilpasning for å motta henvisning elektronisk. Forskningsbasert kunnskap fra Norsk senter for pasientjournal har også vært avgjørende positive bidrag til prosjektet, og har også bidratt til test i forløp. Bidrag fra helseinformatikkmiljøet på og utenfor SINTEF har vært spesielt viktig for testbarhet av kravspesifikasjonene samt gjennomføring av test av disse. Innovasjon Norge har bidratt spesielt tett i hele prosjektet med råd og erfaring om BIT modellen, og har også bidratt svært konstruktivt til å tenke nasjonalt og overordnet i alle detaljer. De har i tillegg oppfordret til og i likhet med SHdir og NIKT støttet andre ELIN-prosjekter i kommuner og sykehussektor.. Prosjektet har etablert flere nettverk og kontaktarenaer for helseinformatikkmiljøet på Universitet i Trondheim og Oslo, på SINTEF og ved NST. Likeledes er det etablert kontakt med de fleste leverandørmiljø. Prosjektet har deltatt med egne bidrag på flere vitenskapelige konferanser nasjonalt og internasjonalt, i tillegg til en rekke samarbeids- og arbeidsmøter som prosjektet også har tatt initiativ til. Kontakten med foretakene og styringsgruppen Nasjonal IKT, så vel som med SHdir har også vært svært viktig. Prosjektet har gitt innspill til IKT arbeidet på alle disse nivåer, og likeledes fått gode innspill tilbake. 12

13 ELIN-metoden er utviklet av prosjektet (Vedlegg D). ELIN-k, ELIN-s, Test- og godkjenningsordningen og en nasjonal arkitektur for samhandling har vært viktige prosjekter og tiltak som har hatt stor nytte av erfaringene fra ELIN-prosjektet. Det er iverksatt tiltak sammen med SSP(ved KITH) for å etablere visningsfiler for meldingene, noe som er viktig for presentasjonen av det helsefaglige innhold i systemene. Utvikling av automatisk validert oppdatering av opplysningene i adresseregisteret (HER) med kobling mot PKI-katalogen er foreslått av prosjektet. Prosjektet har også foreslått at det etableres et ELIN-o (overbygning) for vedlikehold og utvikling av metode for utvikling og test av faglige funksjonelle kravspesifikasjoner så vel som metodikk for gjennomføring og koordinering av tilstøtende og samarbeidende prosjekter. Kravene fra én sektor må innarbeides i kravspesifikasjonene til samarbeidende sektorer for at løsningene skal spille sammen teknisk og funksjonelt, og dette arbeidet må koordineres. Prosjektet foreslår også at det iverksettes prosjekter for videreutvikling av EPJ til å støtte problem og episodeorientering som grunnlag for beslutningsstøtte. 7 Anbefalinger av betydning for gjennomføring av nye Helse-IT prosjekter ELIN-prosjektet ambisjon om etablering av mange-til-mange kommunikasjon basert på omforente løsninger og samtidige utviklingsprosjekter for alle ledd i kommunikasjonskjeden viste seg å være krevende. Prosjektet har hatt utfordringer med hensyn på samtidighet, gjennomføring av felles plattform, presisjon (valgmuligheter) i standarder og nøyaktighet i utviklingen. Prosjektet har ikke hatt direkte innflytelse over hvilke kommunikasjonsløsninger som bestilles av samarbeidspartnerne. Det har vært en positiv utvikling på standardiseringsområdet i prosjektperioden, både med hensyn til standardenes kvalitet og enkelhet, men også på forståelsen av standarder som nødvendig for å utvikle løsninger i henhold til brukernes faglige og funksjonelle krav. Det er avgjørende for kommunikasjonsprosjekter at det utvikles gode løsninger på felles plattform i og tråd med brukerkrav for alle løsninger som skal samhandle. I denne sammenheng har prosjektet bidratt til å etablere tilsvarende brukerorienterte prosjekter hos samhandlingspartnerne. Følgende erfaringer vurderes å være relevante for gjennomføringen av framtidige prosjekter: 1. Nødvendig arbeid for å avklare og tilpasse standarder må igangsettes ved prosjektstart og gjennomføres innenfor gitte tidsfrister. Nødvendige ressurser må bevilges til rett tid, og brukere og leverandører må involveres i arbeidet. Slikt arbeid er tidkrevende og kan kreve relativt store ressurser, men gevinstene av enkle og presise standarder og rettledninger er store for hele sektoren. 2. Nødvendig utviklingsarbeid hos samhandlingspartnerne må beskrives, igangsettes og forsøkes gjennomført innenfor definerte tidsfrister. Dette har vist seg å være utfordrende, men fremdriften i slike prosjekter er avhengig av korresponderende aktivitet hos samhandlingspartnerne. Nødvendige ressurser og tydelig mandat hos disse vil kunne bidra til bedre overholdelse av milepæler. 3. Utvikling av brukerkrav (faglige funksjonelle krav) bør gjennomføres i samsvar ved ELIN-metoden som ble utviklet i prosjektet, og senere har blitt anerkjent av SHdir til bruk i nye prosjekter. Metoden krever at funksjonskravene er testbare og oppdaterte. 4. Vedtatte standarder må videreutvikles og nye standarder etableres om nødvendig. Nye versjoner av standardene må deretter implementeres i hele sektoren til riktig tid. Ressurser, mandat og milepæler må være i tråd med det forventede omfanget av arbeidet. 13

14 5. Utviklingen av løsningene må være iterativ (trinnvis) med tilhørende oppdatering av kravspesifikasjonene i tråd med ELIN-metoden, og med tilsvarende revisjon av standardene om nødvendig. 6. Bruken av standarder i programvareløsningene må godkjennes for hver leverandør for seg, og kommunikasjonsstandarder må godkjennes ved tester av hele meldingsforløpet. Den etablerte godkjenningsordning foreslås derfor utvidet med forløpstester for kommunikasjonsstandarder som også bør inkludere presentasjon av helsefaglig innhold. 7. Brukerkrav til kommunikasjon må være testbare og gjennomføres ved forløpstesting. 8. Brukerkrav vedrørende felles kommunikasjonsplattform bør vektlegges a. PKI må tilfredsstille brukerbehov og høye krav til sikkerhet, samt tas i bruk til riktig tid b. Adressekatalogene må befolkes sikkert og effektivt og til riktig tid c. Kommunikasjon i sikre nett må dekke brukernes behov 9. Kravspesifikasjonene fra slike prosjekter bør publiseres på egnet nettsted og forvaltes av egnet organisasjon. Siste revidert versjon må alltid være tilgjengelig. 10. Helheten må ivaretas. Brukerkrav og utviklingsarbeid hos alle kommunikasjonspartnere må koordineres i alle prosjekter som skal kommunisere. Det foreslås at dette blir ivaretatt i en overbyggende organisasjon ELIN-o ). 11. Faglige funksjonelle krav fra prosjektene bør vedlikeholdes og oppdateres, og en part bør ta et tydelig ansvar for dette. Avtale om dette bør inngås tidlig i prosjektet. 12. Det bør være klare ansvarsforhold for utbredelse og bruk av løsningene, herunder skissere behov for støtteapparat, leverandør og brukeransvar, og tydelig skille mellom ansvaret til forskjellige samhandlende aktører for kommunikasjonsprosjekter. 13. Prosjektet tilrår at gamle løsninger må fases ut etter rimelige overgangsperioder, og at ny oppdatert samhandlingsarkitektur innføres i hele sektoren. Det bør settes datoer for utfasing av løsninger som er bygget på gammel plattform. 14. Prosjekter bør vurderes å ha som del av mandatet å foreslå hvilke nye områder hvor det er behov for å utvikle kravspesifikasjoner og løsninger for å komplettere eller utfylle prosjektets løsninger. 15. Formidling av helsefaglig informasjon til bestemt mottager gjøres best i henhold til vedtatte samhandlingsarkitektur, som også bør utvides til å inkludere håndtering av vedlegg og bruk av web tjeneste teknologi. 16. Informasjon som ikke har spesifisert mottager, men likevel kan være viktig for senere behandling, bør vurderes håndtert via samtykkebaserte kjernejournal løsninger eller tilsvarende. 17. I prosjekter som er begrenset til utvikling, test og pilotering, bør prosjektene ha som mandat å gi råd for oppfølgende utbredelse og drift av løsningene. 18. Det bør tenkes helhet når prosjekter etableres, og nødvendige korresponderende prosjekter bør etableres for at programvareløsninger som utvikles skal gi gevinster. 19. Når det er etablert programvareløsninger for definerte områder, bør det ikke etableres konkurrerende prosjekter med mindre dette er svært godt begrunnet. 20. Etablerte løsninger bør likevel ikke være til hinder for nye innovative prosjekter som kan forenkle situasjonen for pasienter og IT brukere. 8 Forslag til videreføring og etablering av nye prosjekter 8.1 Videreføring av ELIN prosjektet Prosjektet bør vurderes videreført som ELIN-a (ELIN allmennleger) for vedlikehold, videreutvikling og utbredelse av løsningene som er etablert, herunder utvikling og godkjenning av full samhandlingsarkitektur for alle systemene, inklusive håndtering av vedlegg og interaktive medisinske bestillinger. Visningsfiler for gjenstående meldinger må utvikles, og alle leverandørene må bruke godkjent standard for forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir. 14

15 Prosjektet bør også vurderes å inkludere et samarbeid med NAV vedrørende funksjonelle krav til validert prosess-støtte for sykmelding og legeerklæring og toveis kommunikasjon på flere områder. Funksjonelle krav til allmennlegenes EPJ for elektronisk samhandling med pleie- og omsorgstjenestene (PLO) etter hvert som en får erfaring gjennom pilotering vil sannsynligvis også bli nødvendig idet ELIN-k i det vesentlige har tatt for seg de faglige funksjonelle kravene til PLO systemene. Et fremtidig ELIN-a vil også kunne utgjøre et fast kontaktpunkt for alt som skal utvikles og vedlikeholdes for legekontor i tråd med nye brukerkrav. Et slikt felles kontaktpunkt anses som viktig for å samordne og realisere andre prosjekters krav til systemene på legekontor. 8.2 Videreføring/nye supplerende prosjekter Prosjektet ser det som viktig at et forprosjekt for ELIN-s 12 realiseres med flere hovedprosjekter som kan utvikle og samordne de korresponderende nasjonale løsninger på meldingsområdet for sykehus. Prosjektet ser det som viktig at ELIN-k videreføres og ferdigstilles slik at alle kommunikasjonsløsninger kan testes og piloteres i forløp for ELIN-a, ELIN-s og ELIN-k i tråd med brukernes kravspesifikasjoner og krav fra myndigheter og systemeiere på den nye kommunikasjonsplattformen. 9 Referanser Herunder informasjonsformidling, rapporter og publikasjoner. Se Vedlegg I. 12 prosjekt ELIN-sykehus med RHF/HF som prosjekteiere. 15

16 Vedlegg A Prosjektorganisasjon deltakere og finansiering A.1 Prosjektorganisering Prosjektet har vært tradisjonelt organisert med styringsgruppe, referansegruppe, prosjektleder, delprosjektledere og rådgivere, samt en arbeids- og en pilotgruppe. A.1.1 Organisasjonskart Styringsgruppen Inger Elisabeth Kvaase, Hdir, John M. Tolleskoven, Innovasjon Norge, Kjell Maartmann-Moe, Af, Einar Braaten, LSA, Gisle Roksund, NFA, Knut Lande, Of, Haakon Brænden, NIKT, Audun Fredriksen, sekretariatet, leder Referansegruppen Leif Aanensen, Datatilsynet Elisabeth Sunde, NAV Annebeth Askevold, KITH Torstein Pålsrud, Helse Øst Magnus Simonsen, Helse V Alhild Stokke, Helse Sør Morten Celius, Helse M-N Heidi Jacobsen, NST Astrid M. Reksten, Apotekforeningen Egil Bowim, KoKom Arild Tandberg, PSL Prosjektledelse Tom Christensen Delprosjektledere Annebeth Askevold Vigdis Heimly Ole Martin Winnem Gaute Munkeby Anita Das Arbeidsgruppen Lasse Folkvord Arnt Ole Ree Pilotgruppen Regin Hjertholm, John Leer Ole A Bjordal, Dag Nordvåg, Leif Røssås, Ingar Løge, Torgeir Fjermestad, Brynjulf Johnsen, Frode Oosterling, Berit Kjos, Lasse Folkvord, Dagfinn Krogsæter, Kjell Maartmann-Moe, Bjørn Noren, Inge Nessiøy, Knut Vassbø, Johan B Foss, Bjarne Bråtveit; Bent Joro Knut Weisser Lind, Morten Svinvik Stein Pedersen, Jan Johansen, Johan Fauske Rådgivere forøvrig Anders Grimsmo, Dag Svanæs, Arild Faxvaag, Terje Røsand og Guri Snøfugl NTNU, Bjarte Aksnes og Torbjørn Nystadnes KITH. Erik Hansen, Dagfinn Hallseth og Tore Totland NIKT. A.1.2 Styringsgruppen Legeforeningen har vært representert ved Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA), Allmennlegeforeningen (Af), Norsk overlegeforening (Of), Helsedirektoratet (Hdir), Styringsgruppen Nasjonal IKT (NIKT) og Innovasjon Norge. 16

17 A.1.3 Sekretariat Audun Fredriksen, fagsjef Medisinsk fagavdeling, har vært leder for styringsgruppen og Legeforeningens nærmeste kontakt for prosjektleder. Legeforeningens avdeling for økonomi og administrasjon har ført prosjektregnskapet. A.1.4 Prosjektledelse Tom Christensen, spesialist i allmennmedisin og stipendiat ved Norsk senter for pasientjournal ved NTNU (NSEP) har vært prosjektleder for forprosjekt og hovedprosjekt. Annebeth Askevold og Vigdis Heimly, ved Kompetansesenter for IT i helsesektoren (KITH) har vært delprosjektledere og rådgivere. Bjarte Aksnes og Torbjørn Nystadnes fra KITH har vært rådgivere. Stipendiat i helseinformatikk Ole Martin Winnem og økonom Guri Snøfugl, tidligere NTNU, nå SHdir, har vært henholdsvis delprosjektleder og rådgiver. Siv.øk./siv.ing. Gaute Munkeby har vært delprosjektleder i en periode. Professor Anders Grimsmo ved NTNU har vært rådgiver i perioder av prosjektet. A.1.5 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen fra forprosjektet ble innsnevret til en tomanns gruppe som sammen med prosjektleder har utført oppdatering av deler av kravspesifikasjonen i samråd med pilotgruppen. Lasse Folkvord, Vikhammer Legekontor, og Arnt Ole Ree (tidligere KITH, nå Helse Sør-Øst) har hatt spesielt ansvar for oppdatering av funksjonskrav del 3 og 6. A.1.6 Pilotgruppen Denne har bestått av leger fra pilotlegekontorene, hvorav mange har vært rådgivere i kraft av viktige innspill til kvalitetsforbedring og videreutvikling. A.2 Deltagere A.1.7 Leverandører I alt 9 applikasjonsleverandører er direkte involvert med egne utviklingsavtaler. 3 Hovedleverandører Profdoc Norge AS (WinMed og Vision) Infodoc AS (Infodoc) Hove Medical Systems AS (System X) 6 Medleverandører DIPS ASA (DIPS) Siemens Medical Solutions AS (Doculive EPR) TietoEnator Healthcare (IMX) Fürst Medisinske Laboratorium (Fürst Forum) Well Diagnostics AS (Well arena) Visma AS (Minside.no). Siemens Medical Solutions AS (Siemens RIS) 1 Assosiert leverandør Apertura AS (Apertura Eye) Både Profdoc og Infodoc er godt i gang med utvikling av nye versjoner av sine system basert på ny plattform og mer moderne arkitektur. Disse systemene er ikke med i den opprinnelige avtalen med ELIN-prosjektet. NAF-data AS var opprinnelig med, men pga det nasjonale ereseptprogrammet er de ikke lenger deltager i prosjektet. Opprinnelig hadde prosjektet avtale med Deriga AS, men de er nå innlemmet i Visma. 17

18 A.1.8 Pilotenheter 24 legekontor med ca 100 leger og like mange medarbeidere (se for fullstendig oversikt over pilotlegekontor) 2 spesialistlegekontor 10 helseforetak: Rikshospitalet HF, Ullevål Universitetssykehus HF, Haukeland Universitetssjukehus, St. Olavs hospital HF, Universitetssykehuset i Nord-Norge HF, Sykehuset Østfold HF, Lovisenberg Diakonale Sykehus, Sykehuset Innlandet HF, Hålogalandssykehuset HF og Stavanger Universitetssjukehus. Private helseaktører Fürst Medisinsk Laboratorium og Capio Røntgeninstitutt A.1.9 Oversiktsbilde Fig 1 Deltager og systemer. Grå figurer tilhører tilstøtende prosjekt. Navn på system eller tjeneste angitt i kursiv. 18

19 Vedlegg B Resultatoversikt B.1 ELIN-pakken ELIN-pakken består av 6 tekniske og funksjonelle kravspesifikasjoner som hovedleverandørene skal innfri og blir testet/godkjent opp mot. Kravspesifikasjonene skal danne grunnlaget for å utvikle løsninger for elektronisk samhandling basert på standardisering av grensesnitt og innhold med forankring av brukerkrav og god arbeidsflyt. De 6 kravspesifikasjonene er: Del 1: Generell del Del 2: Rekvisisjon og svar Del 3: Henvisning og epikrise Del 4: Sykmelding og legeerklæring Del 5: eresept (utgått) Del 6: Publikumstjenester og kollegial sikker e-post Del 7: Standard for forhåndsvisning og utskrift på hvitt papir eresept (tidligere del 5) er ivaretatt i det nasjonale eresept-prosjektet, men ELINmetodikken er overført til delprosjekt rekvirent i eresept-prosjektet. B.2 Godkjenning av ELIN-pakken Hver enkelt hovedleverandør skal være godkjent for en full ELIN-pakke. Godkjenning av den enkelte leverandør for sending og eller mottak av alle aktuelle meldinger er en forutsetning for endelig ELIN-godkjenning og grunnlag for utbetaling av utviklingsstøtte i henhold til avtale. Fordi test- og godkjenningsordningen ble etablert i løpet av ELINprosjektet har ikke alle programvareløsningene vært tilgjengelig tidsnok til at alle meldinger har kunnet bli godkjent gjennom denne ordningen. ELIN- kravspesifikasjoner er i noen grad ivaretatt i godkjenningen av den enkelte leverandør, men godkjenning av alle funksjonelle krav fra ELIN-pakken ble ivaretatt separate tester av hver leverandør, samt at kravene i alle faser ble gjentatt testet i forløp i samarbeid med brukbarhetslaboratoriet på NSEP og KITH.. 19

20 B.3 Oversikt over godkjente programvareløsninger I tabellen under ligger det en oversikt over hvilke programvareløsninger i hvert system som ved avslutning av ELIN-prosjektet er godkjent gjennom test- og godkjenningsordningen ved KITH. Oppdatert oversikt over godkjente system finnes til enhver tid under Forklaring til tabellen: OK (S): godkjent for sending gjennom test- og godkjenningsordningen OK (M): godkjent for mottak gjennom test- og godkjenningsordningen OK (S/M): godkjent for sending og mottak gjennom test- og godkjenningsordningen I gang har påbegynt godkjenningsprosessen gjennom test- og godkjenningsordningen Mottar (F) mottak er verifisert gjennom forløpstesting Mottar mottar, men mottak er ikke verifisert gjennom forløpstesting Sender (F) sending er verifisert gjennom forløpstesting Sender sender, men sending er ikke verifisert gjennom forløpstesting Påbegynt påbegynt implementering Programvare - løsning Melding Henvisning Epikrise Tilbakemelding på henvisning Svar medisinsk biokjemi Rekvisisjon medisinsk biokjemi Profdoc WinMed 2.5 OK (S/M) OK (S/M) Mottar (F) Mottar(F ) Profdoc WinMed 3.0 Profdoc Vision Infodoc System X Fürst Siemens EPJ DIPS OK (S) OK (S) OK (S/M) OK (S) I gang OK (M) Mottar(F ) OK (S/M) OK (S/M) Mottar I gang OK (S) I gang Mottar (F) Mottar Påbegynt OK (S) Mottar(F) Mottar (F) Mottar I gang OK (S) OK (S) OK (S) I gang Svar mikrobiologi Mottar Mottar Mottar Mottar Mottar Rekvisisjon mikrobiologi * Tieto Enator Svar radiologi OK (M) I gang I gang OK (M) I gang Påbeg ynt Rekvisisjon radiologi OK (S) OK (S) OK (S) I gang OK (S) Sykmelding OK (S) OK (S) OK (S) OK (S) Påbeg ynt Legeerklæring OK (S) OK (S) OK (S) OK (S) Påbeg ynt Dialogmelding (overført ELIN-k) Applikasjons kvittering I gang OK (S/M) OK (S/(M) OK (S/M) OK (S/M) I gang I gang OK (S/M) I gang I gang Påbeg ynt Siemens RIS I gang I gang * Testmateriale mangler. Få kan motta 20