Samisk Vitenskapssenter i Kautokeino er tegnet med en sammenkrøpet rev i tankene. Campusutvikling blir viktigere og viktigere i fremtiden.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samisk Vitenskapssenter i Kautokeino er tegnet med en sammenkrøpet rev i tankene. Campusutvikling blir viktigere og viktigere i fremtiden."

Transkript

1 ET MAGASIN FRA STATSBYGG NR KUNNSKAPSBYGG UNIversitetet for miljø- og biovitenskap på ås

2 INNHOLD Kunnskap om campus og kunnskapsbygg Kraftig studentvekst i de kommende årene krever oppgradering av landets universiteter og høgskoler. FORSKER FOR FREMTIDEN Statsbygg skal bygge om lag kvadratmeter ved sammenslåingen av Norges Veterinærhøgskole og UMB. CAMPUSUTVIKLING I NANSENS ÅND Campusutvikling blir viktigere og viktigere i fremtiden. Diehtosiida Samisk Vitenskapssenter i Kautokeino er tegnet med en sammenkrøpet rev i tankene. DRØMMEJOBBEN Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er storkunde i Statsbygg. Et framtidsrettet lærested Høgskolen i Vestfold er blitt nesten dobbelt så stor med ytterligere kvadratmeter boltreplass. Småstoff Ambassaden i Saudi- Arabia, Høgskolen på Stord, Halden fengsel, nytt generalkonsulat i Houston. OLympiske ringvirkninger Høgskolen i Lillehammer byr på moderne fasiliteter i gamle omgivelser Ansvarlig redaktør Hege Njaa Rygh og redaktør Eva Kvandal v i l d u h a å p e n t r o m h e lt g r at i s? s e n d e-p o s t til: åpent rom u tg i v e r: Statsbygg a n sva r l ig r e d a k t ø r: Hege Njaa Rygh r e d a k t ø r: Eva Kvandal, b i d r ag s y t e r e: Fete typer ved Morten Ryen, Ellen Stai og Vigdis H. Hvale Statsbygg ved Mirjana Rødningen, Eva Kvandal og Pål Weiby. r e d a k s j o n e n avsluttet: Mars d e s ig n: Fete typer/www.fetetyper.no skrif tsnitt: Unit og Whitman t r y k k: RK Grafisk as pa p i r: 170/90g Maxi/High Speed Gloss opplag: f o t o f o r- o g b a k s i d e: Fra UMB på Ås, Trond Isaksen f o t o v ig n e t t r e d a k t ø r e r: Mette Randem f o t o v ig n e t t a d m.d i r: Christian Hatt stat s byg g: Biskop Gunnerus gt 6, PB 8106 Dep, 0032 OSLO telefon: telefaks: w e b: e-p o s t: vil du ha nyheter fra statsbygg via e-post? Abonner på å p e n t r o m kommer fire ganger i året. 2 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 3

3 kunnskap om campus og kunnskapsbygg førti prosent av bygningsmassen Statsbygg forvaltar ER undervisningseller forskningsbygg. Mange av dei største byggjeoppdraga er for universitet og høgskular. Oppgåvene stiller store krav til planlegging, heilskapstenking og forståing av behova til sektoren Både for i dag, og dei behova sektoren står andsynes i framtida. TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN Studentsenteret i Bergen Det store auditoriet EGGET svever inne i sentralhallen. Arkitekt: Lusparken arkitekter AS. Oppdragsgivar: Kunnskapsdepartementet. Byggherre: Statsbygg. 4 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 5

4 KUNNSKAP OM CAMPUS OG KUNNSKAPSBYGG Foto: Jaro Hollan Foto: Jaro Hollan Kunnskap OM campus og kunnskapsbygg Foto: Jiri Havran Foto: Jiri Havran Foto: Jaro Hollan 7 8 Foto: Trond Isaksen Foto: Thomas Bjørnflaten 5 6 Foto: Dag Ivarsøy 1. Arkitektur- og designskolen arkitekt: Harald Eng, rehabilitert av Jarmund/Vigsnæs AS 2. Høgskolen i bodø arkitekt: Arkitektsudio AS 3. Høgskolen i volda arkitekt: Bovim-Fuglu-Svingen A/S 4. ntnu arkitekt: Henning Larsen 5. universitetet i bergen arkitekt: Lusparken arkitekter AS 6. universitetet i oslo arkitekt: Telje-Torp-Aasen arkitektkontor AS 7. universitetet i stavanger arkitekt: HRTB AS 8. norges musikkhøgskole arkitekt: lille frøen as Høgskolar og universitet er store institusjonar som ofte set eit synleg preg på lokalsamfunnet. Å byggje undervisningsbygg handlar derfor ikkje berre om å utvikle gode læringsmiljø, men òg om stadutvikling, infrastruktur og fysisk utforming, seier May Balkøy, direktør for Utviklingsavdelinga i Statsbygg. Det er mange faktorar som gjer bygging og forvaltning i denne sektoren utfordrande. For det første veit vi at det vil komme ein kraftig studentvekst i åra som kjem, noko som vil leggje eit stort press på mange institusjonar for høgare utdanning. Dernest har vi konkurransen om studentane, både nasjonalt og internasjonalt, som stiller krav både til utdanningstilbod og fysisk utforming av studiestadene. Sist, men ikkje minst, skjer det strukturelle endringar i sektoren gjennom fusjonar, alliansar og samarbeid institusjonane imellom. Skal vi vere ein god rådgivar for kundane og brukarane våre, er det avgjerande at vi greier å følgje med på desse trendane. Campusutvikling Universitet og høgskolar er ikkje lenger berre lærestader med lesesalar, auditorium og kollokvierom. Ein moderne utdanningsinstitusjon er bygd som ein campus, der mange ulike funksjonar og tenester er samla på eit avgrensa område. I tillegg til obligatoriske funksjonar finst det gjerne òg lokale og arenaer for kulturopplevingar, sport, urban rekreasjon og bustader i tilknyting til campus. Høgskolen eller universitetet blir som ein liten by der studentane finn mange av dei tilboda dei ønskjer og treng. Dagens studentar har tydelege forventningar til ein studiestad. Eit godt læringsmiljø med gode tekniske funksjonar er ei sjølvfølgje. Samtidig ønskjer dei at campus skal vere ein stad der dei kan treffe venner, trene, ete god mat, høyre musikk eller få andre kulturtilbod. Studiestaden er ikkje berre ein arbeidsstad nokre timar, men ein stad å vere store delar av døgnet. Dette har konsekvensar for planlegging av nybygg, men òg for den daglege forvaltninga. Lange opningstider inneber mellom anna auka energiforbruk i bygga og auka service- og vedlikehaldsbehov, forklarer Balkøy. Ho er òg oppteken av korleis høgskolar og universitet pregar staden eller byen dei ligg i. Studentar er unge menneske som bruker byen og dei mange tilboda der, og mange stader vil studentane utgjere eit monaleg innslag i befolkninga. Dei krava dei stiller og behova dei har, opnar moglegheiter for lokal utvikling av kultur og næringsliv og kan vere til stor gagn for staden. Men for å få til ein vellukka integrasjon av campus krevst det òg noko attende, for eksempel i form av infrastruktur, kommunikasjon og eit godt kultur- og tenestetilbod. Derfor må òg lokale politikarar engasjere seg i campusutviklinga på sin stad eller i sin by, understrekar Balkøy. Vil vere rådgivar Statsbygg er allereie byggherre og eigedomsforvaltar, men vil gjerne òg vere ein rådgivar for høgskolane i campusutviklinga deira. Dette var noko av bakgrunnen for at Statsbygg hausten 2009 arrangerte ein konferanse om «Framtidas campus». Konferansen samla internasjonalt velakta forelesarar og representantar for norske høgskolar og universitet. For oss er det viktig å liggje i forkant av utviklinga og følgje med på internasjonale trendar. Norske universitet og høgskolar konkurrerer ikkje berre seg imellom, men òg med institusjonar i andre land. Norske studiestader må derfor gjere seg attraktive for norske ungdommar, men òg for studentar og forskarar frå andre land. Vi skal absolutt ikkje leggje oss opp i dei faglege tilboda universitet og høgskolar har, men vi har som ambisjon å vere det leiande fagmiljøet og ein føretrekt samarbeidspartnar ved planlegging, bygging og drifting av campusar i framtida, seier Balkøy. Vi kan ikkje tvinge nokon til å lytte til oss, men dei som ønskjer det, skal få gode råd om korleis dei skal utnytte eksisterande bygningsmasse og nybygg for å skape ein attraktiv campus. Framtid møter fortid I arbeidet med å utvikle ein framtidscampus vil mange institusjonar møte utfordringar knytte til korleis kunnskapsbygningar vil bli lokaliserte og utforma i kommande tid. Fleire høgskolar er lagde til tidlegare gardsbruk eller bygde ut over lang tid med bygningar for færre studentar og andre former for undervisning og forsking enn vi har i dag. Mange av desse bygningane har kulturhistorisk verdi og må takast vare på anten på grunn av arkitektonisk kvalitet eller fordi dei er viktige for utdanningshistoria vår. Kulturminnevernet har endra seg i takt med det samfunnet som skaper kulturminna. Det inneber at ein bygning kan vere verneverdig utan at han har ein arkitektur eller alder som mange set i samanheng med kulturminne, seier rådgivar Øivind Skøien i Statsbygg. Han har hatt ansvaret for arbeidet med ein landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Landsverneplanen blei levert til departementet i februar og skal på høyring i vår. Målet med planarbeidet har vore å finne ut kva for nokre av eigedommane til Kunnskapsdepartementet som det er viktig å ta vare på. Meir enn 1100 bygningar er vurderte, og av desse er omkring 300 vurderte som verneverdige. Tek vare på historia Ein slik gjennomgang er nødvendig for å sikre vern av viktige bygningar som bidreg til å fortelje historia til denne sektoren, seier Skøien. Dette er ei nasjonal plikt som ikkje alle utdanningsinstitusjonane er like merksame på. I Statsbygg er denne satsinga velkjend, og departementet vårt (FAD) var fram til årsskiftet ansvarleg for oppfølginga av sektorane, i tråd med regjeringsvedtak om at alle departement skal utarbeide ein landsverneplan for eigedommane som høyrer til sin sektor. Skøien fortel at det kjem forslag om vern av mange av bygningane fordi dei representerer eksempel på ei viktig utdanning for ein bestemd historisk epoke. Av meir enn 40 spesialskolar som har eksistert for elevar med lærevanskar, er det foreslått vern av éin. I dag er skole- og internatbygningen på Røstad ominnreidd og i bruk av Høgskolen i Nord- Trøndelag. Ofte er det som på Røstad at vernet omfattar fasadar og berre delar av interiøret, slik at det er mogleg å gjere endringar og tilpassingar ved behov. Høyringsrunden i vår gir dei enkelte universiteta og høgskolane høve til å seie si meining om bygningane det er foreslått å verne. Haldningane til vern kan variere, men dei langt fleste vi har hatt kontakt med gjennom prosessen, ser verdien i historia og er glade for den aksepten som ligg i eit vern, seier Skøien. Skipsmodelltanken ved NTNU har for eksempel vore vesentleg for verftsindustrien. Det gjer det viktig å ta vare på han. For andre institusjonar er bygningsmassen eit symbol eller viktig for image og profilering. Urbygningen på Ås, UMB, er eit slikt eksempel der utforminga til bygningen ikkje etterlèt tvil om kva status ein tok sikte på for «den høiere landbruksskole». Blindern blei på den andre sida lenge oppfatta som gold og trist. I dag finn vi ei forståing av at dette universitetsanlegget har stor verdi som den mest storslått bygde og den første verkelege campusen i Noreg, seier Skøien. For slike kvalitetsbygningar, som er ganske nære vår eiga tid, og som ikkje er spektakulære, men berre veldig gode, tek det ofte tid før dei òg får utmerkinga «av kulturhistorisk verdi». 6 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 7

5 Universitetet for miljø- og biovitenskap Forsker for fremtiden I mer enn hundre år har de ærverdige murbygningene på ÅS huset Norges Landbrugshøgskole. I 2005 endret de status og ble til UMB UniversitetET for Miljø- og biovitenskap. TEKST ELLEN STAI FOTO TROND ISAKSEN 8 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 9

6 Universitetet for miljø- og KUNNSKAPSBYGG biovitenskap DET NYE Navnet UniversitetET for Miljø- og biovitenskap er utvilsomt mer dekkende for dagens virksomhet, men ikke langt nok til å favne alt som skjer ute på jordene i den vitale Follo-kommunen som har norgesrekord i antall innbyggere med doktorgrad. Her ser vi økonomibygningen til venstre, Cirkus (sentraladministrasjonen) i midten og Tivoli (noragric) til høyre. Arkitekt Ole Sverre tegnet i alt 28 bygninger til Norges Landbrugshøgskole, hvorav 21 er bevart. 10 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 11

7 Universitetet for miljø- og KUNNSKAPSBYGG biovitenskap PÅ UMB kan du studere akvakultur, ta en bachelor i husdyrvitenskap, bli landskapsarkitekt, byplanlegger, lektor i realfag eller noe helt annet. Auditorium Maximum tar 800 plasser. Bygget er fra 1970 og er tegnet av arkitekt Leif Olav Moen. 12 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 13

8 Universitetet for miljø- og biovitenskap I gamle dager plukket studentene frukt her. I dag er det studentene som blir håndplukket av et sultent næringsliv. Statsbygg har fått i oppdrag fra Kunnskapsdepartementet å legge til rette for sammenslåingen mellom Norges Veterinærhøgskole og UMB. I tillegg samler Landbruks- og matdepartementet sine forskningsinstitusjoner på Ås. Arbeidet begynner i 2014 og nybyggene skal etter planen stå ferdige i Men fortsatt et det matnyttige og fremtidsrettede studier som lokker kunnskapstørst ungdom fra hele verden til UMB et nybakt, sprell levende universitet med spennende fremtidsplaner. Miljø- og utviklingsstudiet er blant de mest populære tilbudene, men siviløkonomene øker også i antall, og det trengs, for kandidatene håndplukkes av et sultent næringsliv før de har avlagt eksamen. Og snart rykker veterinær- og dyrepleierstudentene inn. Ikke bare Norges veterinærhøgskole, men det velrenommerte Veterinærinstituttet, flytter med forskere og fe fra Adamstua midt i Oslo til landlige omgivelser og mange nye samarbeidspartnere på Ås. Yngvild Wasteson, nyvalgt rektor ved Veterinærhøgskolen (NVH), ser frem til samlokaliseringen, selv om det også blir litt vemodig å flytte fra de gamle lokalene sine. Det skal bli bra å komme til lokaler som er bygget for det de skal brukes til, så får vi heller ta med oss sjelen som sitter i veggene her til Ås, sier Wasteson. Hun føler seg trygg på at Statsbygg i tett samarbeid med brukerne vil finne gode løsninger for samlokaliseringen. Sammen med UMB har vi som mål å få til god samhandling, slik at vi får et internasjonalt, konkurransedyktig og fremtidsrettet universitet, avslutter Wasteson. Slår sammen institusjoner Norges veterinærhøgskole er vår søster og har lenge ønsket seg tilknytning til et universitet. I tillegg samler Landbruks- og matdepartementet sine forskningsinstitusjoner på Ås, og sammen lager vi det nye universitetet, forklarer rektor Knut Hove, som selv er veterinær. Han håper UMB skal få plass til flere av de studentene som hittil har vært nødt til å studere i utlandet. Akvakultur er et spennende felt. Fiskeoppdrett er spesielt for Norge, og her trengs det mange nye veterinærer. Rektor gleder seg til sammenslåingen blir realisert og er sikker på at det nye universitetet vil bli et kraftsentrum for biovitenskapelig og veterinærmedisinsk forskning. Men først skal det bygges. Første spadetak kan etter planen tas i 2014, og alle nybygg kan stå ferdig i Beregnede kostnader er rundt tre milliarder kroner, men noe endelig vedtak om tildeling av midler kan tidligst bli fattet i For Statsbygg er dette utfordrende fordi det ikke bare er et stort byggeprosjekt, men en fusjon som vil legge føringer for hvordan det nye universitet skal bli, sier prosjektsjef Per Roar Nordby i Statsbygg. Han forteller at det skal bygges rundt kvadratmeter, og målet er å binde sammen og videreutvikle dagens fagområder og gjennom byggeprosjektet legge til rette for et nytt moderne universitets- og fagmiljø. Arbeidstittelen på dette sammenslåtte miljøet er DNU Det nye universitetet. Selv om Statsbygg er byggherre, vil det nye universitetet være en selveiende institusjon og får overrakt bygningene til odel og eie så snart alt er ferdig. Samme prosedyre følges for oppussingsprosjekter. Denne modellen har sine fordeler og ulemper, mener rektor Hove, som forøvrig har et kjempegodt forhold til Statsbygg. Historisk Knut Hove er stolt av å lede Norges eldste akademiske lærested. Den høiere Landbrugsskole på Ås var nemlig den første høyere utdanningsinstitusjon det norske Stortinget bevilget penger til. Universitetet i Oslo er riktig nok enda eldre, men ble finansiert av danskekongen. I 1897 ble navn og status endret. Norges Landbrugshøgskole ble landets første vitenskapelige høgskole med rett til å tildele doktorgrader, så det sitter mye historie i veggene på Ås. Det viktigste undervisningsbygget, Urbygningen, er fra Men å drive moderne utdanning i historiske bygninger kan være en krevende øvelse. - Vi er veldig glad i Urbygningen. Alle de historiske minnene den rommer gir atmosfære og kultur, sier Hove. Men han legger ikke skjul på at den er tæret av tidens tann. Det gjorde heller ikke brannvesenet, da de sperret av store deler av bygningen i fjor. Vedlikehold blir ikke alltid prioritert i offentlige budsjetter. En gjennomgang av bygningsmassen på Ås i 2002 viste hva som skjer når gamle bygg ikke blir tatt ordentlig vare på. Etterslepet ble beregnet til 780 millioner kroner. 14 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 15

9 Universitetet for miljø- og biovitenskap HJERNEFØDE Mye har endret seg siden oppstarten for 150 år siden, men studentene er stadig like sultne. I kantinen på UMB kan studentene nyte både maten og atmosfæren i det gamle bygget. Urbygningen vil fortsatt være vårt viktigste undervisningsbygg og spille en helt sentral rolle når de to institusjonene skal bygges sammen Terje Holsen, prosjektdirektør ved UMB Håper på Stortinget Terje Holsen, prosjektdirektør ved UMB er glad for at Statsbygg er i gang med prosjekteringen av Urbygningen, men det er Stortinget som må bevilge penger hvis det skal bli noe av den hardt tiltrengte oppussingen. Bygningen er så nedslitt at den ikke lenger er funksjonell, blant annet finnes det ikke infrastruktur for IKT. Det er en utfordring å prioritere mellom faglig utvikling og vedlikehold av gamle bygninger som mangler svært mye i forhold til moderne krav, sier Holsen. Han peker på at laboratorier og annen forsøksvirksomhet krever fasiliteter som kan skiftes ut i takt med utviklingen, så det ideelle ville være om bare skallet av murbygningene ble stående og det innvendige kunne endres etter behov. Mens antall studieplasser øker jevnt og trutt, står altså store deler av UMBs mest sentrale bygning stengt. Rektor er redd politikerne skal unnlate å sette av midler til vedlikehold når de vedtar å finansiere nybyggene. Men er det noe man vet her ute på landet så er det at kua kan dø mens gresset gror. Per Roar Nordby deler rektors håp om at Stortinget skal gjøre som Ole Brumm og si «ja takk, begge deler». Vi gjør vårt for å møte utdanningsbølgen og økte antall studenter med ti prosent siste år, sier Knut Hove. Nå har vi mer enn 3000 studieplasser. Atten prosent av studentene er fra utlandet, noe som målt i prosent gjør oss til det mest internasjonale universitetet i Norge. Denne flotte ungdommen fortjener rett og slett bedre enn de fasilitetene vi kan tilby nå. Spennende utsikter Men verken han eller Holsen vil sutre. Begge fremhever den unike atmosfæren i de historiske bygningene. De ansatte blir værende, og studentene stortrives. Det sier litt om aktiviteten at de har 70 lag og foreninger å velge mellom. Og fremtiden ser unektelig spennende ut. Nye bygg og flere mennesker gir muligheter for faglig integrasjon, og studentene får en felles faglig arena med flere valgmuligheter på kryss og tvers. Men også i dag har studentene glede og nytte av det store forskningsmiljøet som er en viktig del av Campus Ås. I tillegg til de cirka 1100 arbeidsplassene ved UMB er det tusen ved forskningsinstituttene. At studentene vanker i Norges største biovitenskapelige forskningsmiljø er ikke bare svært inspirerende, men er i tillegg en fantastisk ressurs for universitetet, for eksempel når erfarne forskere stiller opp som gjesteforelesere. Båndene mellom institusjonene er tette og nære, det samme er relasjonene til en rekke utenlandske universiteter og forskningsinstitusjoner. Tverrfagligheten og de små miljøene er UMBs store styrke. Her forskes det både på husdyr- og matproduksjon, men også på bioteknologi, naturbasert reiseliv, fornybar energi, entreprenørskap og innovasjon, bare for å nevne noe. Nylig arrangerte UMB en «gründeruke» der studenter hjalp det lokale næringsliv å unnfange helt nye prosjekter, og hvem vet hva som kan komme ut av det? Den som studerer får se! UNIVERSITETET FOR MILJØ- og biovitenskap Opprettet 1859 Vitenskapelig høgskole 1897 Universitet bachelorprogrammer 43 masterprogrammer 8 institutt og 3 sentre 3270 studenter 400 utenlandsstudenter 1120 ansatte 640 forskere 400 doktorgradsstudenter 6000 dekar totalareal 30 større bygninger samt en rekke mindre bygninger og bolighus. Statsbygg har begynt planarbeidet der det også skal legges til rette for etablering av Veterinærinstituttet (VI) på universitetsområdet. Hensikten med planarbeidet er å fastsette rammene for eableringen av et samorganisert nytt universitet på et undervisnings- og forskningscampus av aller høyeste kvalitet. 16 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 17

10 Universitetet for miljø- og biovitenskap INNGANGSPARTIET til Urbygningen er dekorert med fire norske husdyr: ku, hest, sau og gris. Dominante dyr Geiter er helt spesielle dyr. De vet hva de vil, forteller Agnes Klouman. Hun er forskningsingeniør og daglig leder i geitefjøset, og synes hun har en trivelig og interessant jobb. Disse dyrene er med i et forskningsprosjekt om geitenes hierarkiske system. Det er viktig at arealene i geitefjøset utformes slik at dyrene nederst på rangstigen kan slippe vekk fra mobbingen til de dominante dyrene. Fremtidens fôr På Ås drives det konkret, matnyttig forskning, og de såkalte vinduskuene er de viktigste forskningsdyrene. Ved å skru av et plastlokk kan forskerne stikke hånden inn i kuvomma og ta prøver, eller de kan tilsette tabletter direkte i dyrets mage. Drøvtyggernes produksjon av drivhusgassen metan og utskillelsen av nitrogen i gjødsel avhenger av hva de spiser, og professor Odd Magne Harstad (til venstre) har lenge jobbet med å finne nøkkelen til den optimale fôrsammensetning for storfe, slik at dyrenes utslipp av miljøskadelige gasser skal bli minimale. Han torpederer myten om at kuene promper metan utslippene skjer hovedsakelig via dyrenes pust. Professoren veileder doktorgradsstudentene Tonje Marie Storlien (i midten) som er oppvokst med melkekyr og alltid har vært interessert i foring, og Silje Liestøl (til høyre) som er mest interessert i klimagassene dyrene produserer. Ås er med i et internasjonalt forskerteam som hele tiden gjør nye funn, og kraftfôrprodusentene følger opp og lager stadig mer miljøvennlig fôr. Tuntreet har stått her siden lenge før Den høiere Landbrugsskole på Ås ble innviet i Den gang gjaldt det å effektivisere produksjonen av matvarer for å brødfø en voksende befolkning. I dag skal knapt noen av studentene bli bønder. 18 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 19

11 STATSBYGG HØGSKOLEN I AGDER Campus Gimlemoen på Forsvarets gamle tomt åpnet i Arkitekt Lunde & Løvseth AS. Foto: Jaro Hollan. ØIVIND CHRISTOFFERSEN ADMINISTRERENDE DIREKTØR I STATSBYGG campusutvikling i nansens ånd Én gjest meldte avbud da Det Kongelige Frederiks Universitet feiret sitt 100-års-jubileum i september Gjesten som ikke dukket opp, var ingen ringere enn polfareren og vitenskapsmannen Fritjof Nansen. En skulle tro at professoren og nasjonsbyggeren, mer enn noen, ønsket å være tilstede for å rette oppmerksomheten mot norsk vitenskap og ære en institusjon og sine kolleger ved en slik begivenhet. Nansen foretrakk Veslemøys selskap, mens kongen og fiffen feiret og skålte på Grand Hotel i Oslo. Veslemøy var ingen ny kvinne i Nansens liv, men navnet på forskningsskipet som han benyttet under målinger av havstrømmene langs sørlandskysten. Monumentalisme og nasjonsbygging kan være to sider av samme sak. Slik var det også for det unge Norge. En rekke monumentale bygninger ble ført opp i hovedstaden etter unionsoppløsningen. Zoologisk museum på Tøyen sto ferdig i 1910, Universitetsbiblioteket på Solli plass og Universitetets aula på Karl Johan sto ferdig i jubileumsåret. Historiker Harald Dag Jølle ved Norsk Polarinstitutt tror en av årsakene til at Nansen ikke deltok på jubileumsfeiringen, var at han ville markere sin misnøye med at det var for mye «ydre pomp og stas og bygninger» som han skrev i et brev, og at dette gikk på bekostning av det vesentlige som: «er og blir de levende instituter, og den levende forskning, og hvad som der frembringes.» Nansen og Statsbygg på bølgelengde. Nansen hadde nok ikke noe imot selve byggingen av nye institusjoner i hovedstaden, men ønsket økt fokus på forskningen og aktivitetene som skjedde innenfor de monumentale veggene. Det er noe som Statsbygg som byggherre er svært opptatt av. Førsteprioritet når man reiser et bygg, må alltid være at brukerne skal kunne utføre sine oppgaver på best mulig måte og at det må være fleksibelt, slik at man lett kan tilpasse bygget til nye behov i fremtiden. Men det utelukker ikke at bygget også kan være et landemerke. Tidene forandrer deg. Statsbygg har vært en storleverandør av undervisnings- og forskningsbygg for høgskoler og universiteter gjennom en årrekke. Den viktigste erfaringen vi sitter igjen med, er at kundens behov endrer seg i takt med tilstrømmingen til studiestedene, nye undervisningsmetoder og teknologi. Dessuten ser vi at brukerne i dag har forventninger til at studiestedene skal tilby noe mer. For studiestedene konkurrerer ikke lenger bare på det faglige tilbudet, men også om å tilby de mest attraktive lokalene, fleksible åpningstider, treningstilbud, sosiale møteplasser og kulturtilbud, for å nevne noe. Tendensen viser at brukerne i større grad ønsker å ha alt på et sted. De ønsker seg en campus. Statsbygg kan vise vei. Campusutvikling blir viktigere og viktigere i fremtiden, enten man skal bygge nytt eller utvikle det gamle. Som dreven byggherre har vi erfaring med å balansere kravet til institusjonenes ønske om skreddersøm med fremtidig fleksibilitet. Vi gir også råd om hvordan man kan utnytte eksisterende bygningsmasse og nybygg til å skape et attraktivt åpent campusområde. Åpenhet er viktig. Et campusområde bør være slik tilrettelagt at det inviterer til samspill med lokalsamfunnet, og ikke minst til gjensidig utveksling av kunnskap og erfaringer med kompetanse- og forskningsmiljøer, kommersielle aktører og næringsliv. Slik vil man kunne få gode synergieffekter ut av hverandres kunnskapsmiljøer. Campusutvikling i Nansens ånd. Jeg tror kanskje samspill, åpenhet og formidling var noe av det Nansen mente med da han ønsket «levende instituter, og levende forskning». For studenter, forskere, vitenskapen og samfunnet vil tjene på at «hvad som der frembringes» formidles i et større univers enn man har hatt tradisjon for. Derfor tror jeg Nansen ville vært en campustilhenger, og at han ville ha takket ja til å være gjest når Universitetet i Oslo neste år feirer sitt 200-årsjubileum. 20 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 21

12 SAMISK VITENSKAPSSENTER TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN OG Bent Raanes/Sarah Sørensen En lav vintersol sender sine bleke stråler inn over vidda. På en høyde over Kautokeino kastes lyset tilbake fra en stor bygning i tre og glass. Det er Diehtosiida, det internasjonale samiske kunnskapssenteret, ferdigstilt AV Statsbygg i samisk vitenskapssenter moderne ramme tradisjonell kultur Diehtosiida Det nye bygget til Diehtosiida Samisk vitenskapssenter kan virke ruvende blant småhusbebyggelsen i Kautokeino. Selv om folk i bygda er fornøyd med at høgskolen og forskningsinstituttet endelig har fått nye lokaler, har de ikke helt vent seg til det ett år gamle byggets kompromissløse modernisme. Her er det lite som minner om lokal byggeskikk, men utformingen og materialvalget er barskt, som landskapet og kulturen det er plassert i. Vitenskapssenteret ligger som en trapesformet spiral rundt et åpent atrium. Arkitekten skal ha hatt en sammenkrøpet rev i tankene da han tegnet det, men det kan også gi assosiasjoner til en innhegning eller leirplass. Fasaden er dekket av ubehandlet gran og store glassflater. En god arbeidsplass Inngangspartiet er mot sørvest, og selve inngangen er skjermet av en stor vegg. Vel innenfor dørene åpner det seg et stort og luftig rom med atkomst til alle etasjer. Midt imot ligger det store auditoriet, formet som en lavvo og utvendig kledd i trespiler. Langs auditoriets ytterside leder en lang, smal og svakt skrånende trapp opp til andre etasje der det er kontorer og møterom. En bredere trapp leder ned mot en stor og lys kantine. Her er det glass fra gulv til tak, noe som slipper landskapet rett inn i bygget. I den ene enden er rommet delvis delt av en buet hvitmalt murvegg, og bak den er gulvet senket ned rundt et ildsted med trebenker i en halvsirkel. Her kan forskere, studenter og administrativt ansatte samles på morgenkvis- 22 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 23

13 SAMISK VITENSKAPSSENTER INNE ten til en kopp kaffe og en stillferdig samtale. I alle etasjer er det store vinduer som slipper lys og landskap inn i huset, noe som understreker inntrykket av lyse, moderne og funksjonelle lokaler tilpasset formålet. En god arbeidsplass for forskere og studenter. Forskning og undervisning Sametinget ble etablert i 1989, og samme år så også Samisk høgskole dagens lys. Drivkraften var et ønske om å styrke tradisjonell og moderne samisk kunnskap og tilby høyere utdanning for samer i et samisk miljø. Høgskolen har fra starten av hatt studenter fra hele Sápmi Norge, Sverige, Finland, Russland og ambisjonene nå er å etablere det som en vitenskapelig høgskole. Studietilbudene omfatter i dag lærerutdanning, tolkeutdanning, journalistikk, reindrift, samisk språk og duodji samisk kunsthåndverk. Høgskolen driver også forskning på samisk språk, kultur, reindrift og andre tradisjonelle næringer. Rettsforskning på lokalt-, nasjonalt- og internasjonalt plan, samt urbefolkningsrett, er også viktig. Duodji-bachelor Høgskolen har om lag 200 registrerte studenter, men mange av dem er deltidsstudenter. Derfor er det rolig i gangene. Inne på ett av seminarrommene finner vi likevel en håndfull duodjistudenter. Hva er kunst? Og hva er samisk kunst? Har det overhodet noen mening å snakke om samisk kunst som noe spesielt? Kunsthistoriker Rigmor Angel Hansen fra Tromsø foreleser i kunsthistorie 24 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 25

14 SAMISK VITENSKAPSSENTER Denne koften har jeg sydd med tanke på Sametingets president, sier Ingá Elisá Påve. Den tradisjonelle samedrakten er veldig varm og ikke egnet til å bruke innendørs eller på et kontor, men denne er tynnere og fôret med silke sånn at den skal være behagelig å ha på. På hodet har Ingá en lue laget av reinskinn fôret med rev. Luen er laget av hennes medelev Ann May-Britt Eriksen. Ingá er én av om lag 20 elever som studerer duodji bachelor ved høgskolen. Duodji er et samlebegrep for ulike virksomheter som husflid, kunsthåndverk, sløyd og småindustri, og er nært knyttet til samisk livsform. Duodji har først og fremst vært drevet for å lage praktiske gjenstander og klær til eget bruk, men også som kreativ utfoldelse. Dagens studenter forsøker å modernisere og videreutvikle duodji med utgangspunkt i tradisjonelle teknikker. DUODJI for studentene, og kaster sine spørsmål til dem. Ell J. Hætta, Ingá Elisá Påve og Sara Utsi deltar ivrig i diskusjonen. De er enige om at verken kunst med samiske motiver, eller kunst laget av samer behøver å være «samisk kunst». Men hva samisk kunst er greier de ikke å bli enige om før timen er omme. Studentene går andre året på duodji-bachelor, og har bare lovord om høgskolens nye lokaler. Det er en stor overgang fra brakkene vi var i tidligere, sier Ingá. Hun fremhever både de gode fasilitetene og den moderne arkitekturen. Jeg håper mange flere får lyst til å studere her nå. Et eneste vi mangler er noen flere studentboliger. De fleste studentene må bo på hybler hos private, og det blir ikke det samme. Studentboliger ville ha bidra til å skape et mer levende studentmiljø. Samlokalisering gir samarbeid Samisk høgskole har holdt til i Kautokeino siden 1989, men har inntil nå lånt lokaler i et gammelt forsvarsbygg. Planene om et nytt vitenskapsbygg ble lagt allerede på 1990-tallet, men det skulle ta mange år før de ble realisert. I 1999 ble det laget et romprogram for høgskolen og flere andre samiske institusjoner, de fikk et rammeprogram fra departementet i 2001 og arkitektkonkurranse ble utlyst i og 2006 ble brukt til prosjektering, før bygging startet i Da vitenskapssenteret stod ferdig i 2009 flyttet Sametingets avdeling for opplæring, språk og kultur, Kompetansesenteret for urfolks rettigheter, Samisk Arkiv og Det internasjonale fag- og formidlingssenteret for reindrift inn sammen med Samisk høgskole. 26 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 27

15 SAMISK VITENSKAPSSENTER Diehtosiida Samisk vitenskapssenter Bruttoareal 9367 kvm Lokaler for Samisk høgskole, Sametinget, Samisk arkiv samt Gáldu- senter for urfolksrettigheter og Reindriftssenter - reindriftens internasjonale formidlingssenter. Byggherre: Statsbygg Arkitekt: Reiulf Ramstad Arkitekter AS, Oslo Siv. Arkt. Kirsti Knutsen AS, Alta Bygget har 160 kontorplasser, bibliotek, studio for tv- og radiojournalistikk, trimrom, dansesal, auditorium og flere møte- og seminarrom. 160 parkeringsplasser Innflytting skjedde sommeren 2009 UTE Det har vært en lang og omstendelig prosess, ja, men resultatet er blitt meget bra, sier Johan Anders Klemetsen i Sametinget. Han var med i brukerutvalget, og har fulgt prosessen hele veien. Klemetsen berømmer Statsbygg for det gode samarbeidet hele veien. Med en så lang prosess skjer det mye underveis, og alle ønsker fra det opprinnelige romprogrammet ble nok ikke realisert. Det viktigste er imidlertid at vi nå har fått samlet ulike kompetansemiljøer i ett og samme bygg. Det gir et godt grunnlag for samarbeid om samiske spørsmål og interesser. Underjordisk tillatelse Diehtosiida er et moderne høgskolebygg og kunnskapssenter av ypperste klasse, med alt nødvendig teknisk utstyr og italienske designmøbler. Likevel finnes det mange tegn som viser tilknytningen til samisk kultur og tradisjon, både i utformingen av de enkelte rommene, materialbruken og utsmykkingen. Samisk kultur og tradisjon spilte også en viktig rolle før byggearbeidene kom i gang. I tråd med gammel samisk tradisjon er det nemlig ikke bare å bygge hvor en vil, selv om de formelle papirene er i orden. De underjordiske må gi sin tillatelse. Derfor overnattet representanter fra både Statsbygg og Samisk høgskole på tomta før det første spadestikket. De fikk verken åpenbaringer eller klare budskap, men en stille og rolig natt. Det ble tolket som et godt tegn. De underjordiske hadde gitt sitt stilltiende samtykke. 28 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 29

16 TORA AASLAND drømejobben Da Tora Aasland ble utnevnt til statsråd for forskning og høyere utdanning i 2007, kalte hun det en drømmejobb. DET STÅR HUN FORTSATT VED. jobben gjør henne OGSÅ til STORKUNDE HOS STATSBYGG. TEKST MORTEN RYEN FOTO TROND ISAKSEN TORA AASLAND Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har ansvar for politikken knyttet til universiteter og høyskoler, forskning, studiefinansiering og fagskoleutdanning. Tora Aasland har kontor innerst i en av Y-blokkens tre «armer» i regjeringskvartalet, vegg-i-vegg med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det er første gang Kunnskapsdepartementet er delt mellom to statsråder på denne måten, men det kan godt være en klok beslutning. Det er lang vei fra barnehage til bachelorgrad. Det er bra at forskning og høyere utdanning nå har sin egen statsråd, sier Aasland. Forskningsbasert kunnskap blir bare mer og mer viktig, både for verdiskapning, innovasjon og problemløsning. At vi fikk en egen statsråd på dette området viser at regjeringen virkelig tar dette kunnskapsbehovet på alvor. Får aldri nok Ikke alle er enige i at regjeringen har satset nok på forskning og høyere utdanning. Tora Aasland har som sine forgjengere måttet tåle kjeft fra forskere, politiske motstandere og studenter. Hun synes å ta det med fatning. Kanskje fordi hun selv har en lang yrkeskarriere bak seg som både forsker og politiker. Hun kjenner både det politiske spillet og de akademiske argumenter. Alle kan ikke få alt de ønsker seg med en gang, og forskning og høyere utdanning må konkurrere med andre viktige samfunnsoppgaver. Slik er de politiske realiteter. Vi bevilger likevel mer penger til forskning og høyere utdanning enn regjeringen før oss, og vi vil satse mer i årene som kommer, forsikrer hun. Nybygg og rehabilitering Tora Aasland har i løpet av de siste to årene besøkt samtlige universiteter og høgskoler i Norge både for å bli bedre kjent med menneskene som jobber og studerer der, men også for å skaffe seg en oversikt over fasilitetene de har i dag og behovet de har framover. Snart velter de store kullene fra 1990-tallet inn over høgskoler og universiteter. Da jeg studerte sosiologi tidlig på 1970-tallet var det rundt studenter i hele Norge. I dag er det mer enn ! Jeg synes det er fantastisk at så mange unge vil og får anledning til å ta høyere utdanning, men det blir et stort press på institusjonene. Vi skal gjøre det vi kan for at de får de ressurser som trengs for å møte studentveksten i årene som kommer. Grønt lys for nybygg Tora Aasland har allerede gitt grønt lys for flere store nybygg både i Bergen, Vestfold, Sogn og Fjordane og på Ås. I tillegg foregår det en omfattende rehabilitering av universitetets sentrumsbygninger i Oslo. Aasland er godt fornøyd med hvordan Statsbygg håndterer oppgavene. Avgjørende viktig er kommunikasjonen mellom de ulike parter i et byggeprosjekt. I store prosjekter som dette, med stramme budsjetter og mange brukere med ulike behov, stilles det store krav til planlegging og dialog. Statsbygg har den erfaringen som skal til for å lose prosjektene i havn. Aasland er også opptatt av at Staten som byggherre må være et eksempel for andre. Vi skal bygge med kvalitet både når det gjelder materialvalg og arkitektur. Og vi må gå foran når det gjelder energieffektivisering og universell utforming. Det er vanskelig å stille krav til andre som vi ikke følger selv. Ikke flere men ikke færre heller Norge har sju universiteter, 26 statlige høgskoler og fem vitenskapelige høgskoler. Mens utdanningsinstitusjoner i byene oversvømmes av søkere, sliter mange høgskoler i distriktene med studentrekrutteringen. Stjernø-utvalget (NOU 2008:3) tok til orde for at vi måtte samle ressursene på færre institusjoner for å sikre tilstrekkelig store og robuste fagmiljøer. Analysen ble godt mottatt, men regjeringen ville ikke omstrukturere ved tvang. Nå er det imidlertid en rekke frivillige samarbeidsprosesser i gang. Dette støtter regjeringen. Tora Aasland forklarer hvorfor: Økende urbanisering er en trend over alt. Jeg mener det er viktig å kunne tilby unge mennesker utdanningsmuligheter også utenfor de store byene. Høgskolene er viktige institusjoner som bidrar til verdiskapning, kunnskapsspredning og arbeidsplasser lokalt. Vi trenger ikke flere campuser i Norge, men vi skal beholde de vi har og utvikle dem til gode og attraktive studiesteder. Da vil også studentene komme. Det er jeg overbevist om. 30 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 31

17 KUNNSKAPSBYGG ET FRAMTIDSRETTET LÆRESTED Statsbyggs nybygg på Høgskolen i Vestfold er bygget med studentene, bytanker og fjernvarme i fokus. Resultatet er inspirerende. TEKST VIGDIS HELENE HVALE FOTO TROND ISAKSEN 32 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 33

18 HØGSKOLEN I VESTFOLD Inngangshallen er umulig å gå glipp av når en kommer til Bakkenteigen. Hallen er stor og luftig i halvannen etasje med enorme glassfasader som gjør at lokalet bader i lys. Herfra fører to trapper opp til annen etasje, en bred hovedtrapp og en skulpturell mindre trapp i betong. Kunst i offentlige rom (KORO) står bak planleggingen av kunsten i nybygget på Bakkenteigen. På hallens hovedvegg har kunstneren Knut Henrik Henriksen satt opp en nesten 70 meter lang rad med blå planker. Han har selv omtalt arbeidet som plankegrafitti. Kunstverket bryter opp det rene arkitektoniske uttrykket og gir en fin kontrast til interiøret ellers. 34 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 35

19 HØGSKOLEN I VESTFOLD Det nye høyskolebygget kan gjøre noen og enhver grønn av misunnelse på studentene som vil få dette som sin arbeidsplass. Den utstrakte bruken av treslag bringer en lunhet inn i bygningen. En viss materialkvalitet som ikke er syntetisk. Da Høgskolen i Vestfold bestemte seg for å samle alle aktiviteter på ett sted, ble det behov for mer plass. Ganske mye mer plass. Høgskolen vil fra høsten 2010 huse 4500 studenter, og er med nybygget blitt nesten dobbelt så stort. Det er blitt bygget nye kvadratmeter i tillegg til de kvadratmeterne høyskolen bestod av fra før. I tillegg til læringsfasiliteter, inneholder det nye bygget blant annet bibliotek, bokhandel, kafé, studieadministrasjon og ekspedisjon. Bytanke Arkitekttgruppen lille frøen as som vant oppdraget hadde en idé som tente alle involverte i prosjektet: I stedet for å bygge et nytt bygg atskilt fra eksisterende enheter, ønsket de å integrere det gamle og det nye. En bytanke lå bak det hele, med hovedgate, smågater, plasser og torg. Med en slik overordnet gatestruktur er det lettere for både studenter og besøkende å orientere seg i bygningene. Auditoriene har fått navn etter Vestfolds fire største byer, og høgskolens fire ulike fløyer har fått fargekoder som gjør det lettere å finne frem. Materialbruken ble justert underveis, avhengig av behov og kostnader. Ulike treslag preger både fasaden og interiøret. I tillegg til stål, glass og betong. Sedertre som er et fantastisk stabilt og tålesterkt treslag er brukt ute og inne i delen som huser biblioteket. Sedertre er et noe dyrere treslag, men til gjengjeld brukes plankene fullt ut og det er liten vrakprosent. I delen som huser auditorier, møterom og kontorer er fasaden kledd med osp. Innvendig er det i stor utstrekning brukt ask. Himlingene, spilebekledningen på veggene og trappegelendrene er også i ask. Mye lys Biblioteket ligger i tilknytning til inngangshallen og har inngang fra begge etasjene. Noe av det første man legger merke til er parketten. Den er av ask og kalles også industriparkett. Treslaget er suverent hardt og tåler en støyt. Parketten er blant annet å se på Kastrup Lufthavn i København. En bra referanse. Biblioteket har som inngangshallen mye, mye lys. Store glassfasader dominerer, og går fra gulv til tak. En enkel trapp i stål og tre framhever de rette linjene og binder etasjene sammen. Grupperom og lesesalsplasser har fått høy prioritering. Heretter er det slutt på dagene da studentene måtte stå opp grytidlig for å kapre seg en leseplass. Miljøbetraktning og økonomi I forbindelse med nybygget ble det besluttet å gå over til varmepumpe som energikilde. Varmepumpeløsningen ble valgt på bakgrunn av en økonomisk vurdering og miljøbetraktning. En samlokalisering av felles energisentral for hele bygningsmassen er gunstig for driften. Anlegget skal i tillegg til å forsyne nybygget med varme og kjøling, også forsyne eksisterende vannbårne systemer med både varme og kjøling. Varmepumpe- og kuldeanlegget er et skreddersydd totrinnsanlegg som forsyner hele bygningsmassen med både varme og kjøling via vannbårne distribusjonsanlegg. Kuldemedium er ammoniakk som er et stoff uten særlig innvirkning på jordens globale miljø. Altså, så og si null påvirkning på drivhuseffekten. Varmekilde til varmepumpeanlegget er bergvarme fra energibrønner i fast fjell. Under høyskolens parkeringsplass er det etablert 71 energibrønner med en dybde på ca 250 meter. Dette arbeidet ble utført i skoleferien, noe sikkert studentene var takknemlig for. Fornøyde og spente brukere Studentene har vært involvert i byggeprosjektet helt fra starten av og det har vært viktig at alle parter har fått bidra. Gleden over det nye bygget er stor hos alle brukerne. Det har vært et vellykket samarbeid mellom høgskolen, studentene, Statsbygg og entreprenøren, mener prosjektdirektør Johnny Thorsen ved Høgskolen i Vestfold. Han har fulgt det spennende byggeprosjektet med stor interesse og engasjement, og er glad for at det nå står ferdig. Vi er veldig fornøyd med resultatet og gleder oss til å invitere studentene inn ved åpningen høsten 2010, sier han. Det er i dag stor konkurranse blant høyskoler og universiteter. Høyskolene må derfor gjøre seg attraktive rent faglig, men også ved å tilby gode fasiliteter, kulturtilbud og trivelige lokaler. Høgskolen i Vestfold har med nybygget fått et enormt plassmessig og estetisk løft. Studiestedet er blitt et moderne og fremtidsrettet sted både for å lære og være. Høgskolen i Vestfold Statsbygg har hatt ansvaret for prosjektering og bygging av Høgskolen i Vestfold på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Arkitekt: Arkitektgruppen lille frøen as. Arealet på nybygget er m2. Kostnadsrammen for nybygget er 807 millioner kroner. Høyskolen består av fem avdelinger: Avdeling for helsefag, Avdeling for lærerutdanning, Avdeling for maritim utdanning, Avdeling for realfag og ingeniørutdanning og Avdeling for samfunnsfag. Høyskolen har ca elever og 400 ansatte. 36 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 37

20 SMÅSTOFF STATSBYGG Statsbygg har vært storleverandør av undervisnings- og forskningsbygg lenge, og tilpassar seg dei nye behova til studiestadane. USA Miljøvennleg i Houston Foto: Trond Isaksen Foto: Thomas Bjørnflaten Foto: Statsbygg AMBASSADEN I SAUDI-ARABIA På jobb i Riyadh Språk, kultur og byråkrati er somme av utfordringane Statsbygg står overfor når norske utanriksstasjonar skal byggjast og forvaltast. Her er leiar av Statsbyggs utanlandsseksjon, Siri Berg, på shopping i Riyadh for å skaffe seg lokalt akseptert klesdrakt. Som kjent er Saudi-Arabia eit land der kvinnerolla i det offentlege biletet er avgrensa eller ikkjeeksisterande, og kravet til kleskode er svært strengt. Eg gjorde eit forsøk på å tilpasse meg, men eg må dessverre medgi at trass i riktig antrekk blei eg ikkje rekna som fullverdig oppdragsgivar for byggjeprosjektet. Dette gjekk likevel ikkje utover sluttresultatet, og vi er nøgde med oppgraderinga og rehabiliteringa av ambassadeanlegget. Høgskolen på Stord Statsbyggs eldste høgskolebygg Høgskolen på Stord er Statsbyggs eldste formålsbygg som framleis er i drift. Stord lærarhøgskule blei først lagt til Tyse prestegard i 1839, men blei flytt til Rommetveit i Hovudbygningen (noverande administrasjonsbygning) blei innvigd same året. Foto: Ukjent UT I JENS SIN HAGE Reetablerte gulsymrer Den nye hagen som inngår som ein del av regjeringa sitt representasjonsanlegg i Oslo, byggjer på eit hageideal frå talet, men er utforma som eit moderne og representativt hageanlegg. I skråninga opp mot statsministerbustaden er det laga til ein fjellhage med heilt spesielt skogbotn. Som eit innslag i den frodige hagen er tepper av gulsymrer, som fanst i hagen då byggjearbeida tok til, og som mellombels blei omplasserte før dei blei planta tilbake. I dag utgjer dei eit gult botndekke i vårmånadene. Hva: GULSYMRE PÅ SKOGBOTN Hvor: MIDT I OSLO Aktuelt: SNART ER DET VÅR Han er teikna av byggmeister Binneballe, Oslo. Kva: GAMMAL HØGSKOLE Kvar: STORD, HAUGESUND Aktuelt: DEI GAMLE ER FRAMLEIS ELDST Foto: Trond Isaksen Helt på jordet Ei markant kjempe i landskapet Eika har alltid vore verdsett for den harde veden sin og motstandskrafta si. Veden blei mykje brukt til skipsbygging, og det var strenge straffer for annan hogst. Derfor finn du ofte eika ståande aleine på jorde, som den 300 år gamle eika på Kjerringjordet i Ås, godt synleg i universitetsområdet. Kva: Querqus robur (sommareik) Kvar: Kjerringjordet på universitetet på Ås Aktuell: Skal snart få nye naboar Foto: Grete Haugan Sætrang Kva: Nytt generalkonsulat Kvar: Houston i Texas, USA Aktuelt: Resirkulert arkitekt med miljøvennleg bygg VIDEOVEGG Størst i Europa Statsbygg er i gang med å byggje ein videovegg i Informasjonsbygget for UiO (IFI2), som vil vere i det største auditoriet. Han blir bygd opp av 40 skjermar à 50 i full HD og blir den største videoveggen i Europa. Veggen taklar alle typar innhald. Kvar skjerm skal fungere uavhengig av dei andre. Prosesseringa av bileta skjer i kvar enkelt skjerm. Veggen vil gi gode moglegheiter for multimediepresentasjonar og bruk av mange samtidige innhaldskjelder. Teknologien som blir brukt, er basert på DLP-brikker frå Texas Instruments. Sjølve bygget er teikna av Lund Hagem Arkitekter AS. Statsbyggs første LEED-sertifiserte bygning er teken i bruk av generalkonsulatet i Houston og Innovasjon Noreg. LEED (Leadership in Energy and Environmental Design) er eit amerikansk miljøsertifiseringssystem som med fire nivå tek for seg alle sider ved miljøriktig bygging, ikkje berre energibruken. Vi ligg an til sølv, men håper framleis på gull nesten som i ei olympisk grein. Bygget frå 1982 er totalrenovert med nytt inngangsparti og betre HC-tilgjenge. I tillegg til kontor er det fellesareal med rom for utstillingar, konferansar, møte og mottakingar. Og som om ikkje det var nok å resirkulere den gamle bygningen, er arkitekten som opphavleg teikna bygget, òg resirkulert. Tilfeldigvis vann nemleg arkitektkontoret Bailey Architects Inc. anbodskonkurransen om å rehabilitere det same bygget som dei hadde teikna 28 år tidlegare. HALDEN FENGSEL Ope fengsel I underkant av besøkjande hadde funne vegen til Halden fengsel ei solfylt helg i februar. Med pølser og vaflar, popkorn og sukkerspinn frå Kriminalomsorgas salsbuer blei arrangementet reine folkefesten. No er portane stengde, og heldigvis slepp berre nokre få innanfor fengselet, som er teikna av HLM Arkitektur AS og Erik Møller arkitekter. Kva: Folkefest bak murane Kvar: Torpum i Halden Aktuelt: OPNA for innsette 1. mars Foto: Trond Isaksen Kva: Ambassaden i Riyadh Kvar: Saudi-Arabia Aktuell: NYLIG rehabilitert Kva: Teknologi i stort format Kvar: Universitetet i Oslo Aktuelt: Stor videoskjerm 38 ÅPENT ROM NR NR ÅPENT ROM 39

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN?

CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? CAMPUSUTVIKLING - TRENDER HVA ER EN CAMPUSUTVIKLINGSPLAN? STATSBYGGS SAMFUNNSOPPDRAG Statsbygg er: Norges største byggherre. Vi bygger bygg for det offentlige innen mange sektorer Eiendomsforvalter og

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING

VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING VELKOMMEN TIL INSTITUTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING Velkommen til dere alle! INSTITUTTTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP 2 CAMPUS ÅS INSTITUTTTT FOR LANDSKAPSPLANLEGGING

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak:

Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og UMB. Dokumenter: a) Saksframlegg. Forslag til vedtak: US-SAK NR: 24 /2011 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØREN ARKIVSAK NR: 2010/30-12 Tidspunkt for samorganiseringen mellom NVH og

Detaljer

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Oktober 2014 Tittel: Strategi for utvikling av NOKUT 2015 2020 Dato: Oktober 2014 www.nokut.no Forord NOKUT har vore i kontinuerleg endring sidan

Detaljer

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart

Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Sjekkliste for ein god barnehageslutt og ein god skulestart Med spent forventning... Skulestart er ei stor hending for alle barn. Dei aller fleste barn og foreldre ser fram til

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE

St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE St.prp. nr. 30 (2007 2008) FRAMTIDIG LOKALISERING OG ORGANISERING AV NOREGS VETERINÆRHØGSKOLE Tilråding frå Kunnskapsdepartementet av 11. januar 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi 2014 2018 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Et universitetsbibliotek for fremtiden

Et universitetsbibliotek for fremtiden Et universitetsbibliotek for fremtiden Foto: UiO / Yngve Vogt 2 Et universitetsbibliotek for fremtiden Forord Et fremragende universitet krever et fremragende universitetsbibliotek. Universitetsbiblioteket

Detaljer

Vil du vera med å byggja ein ny kommune?

Vil du vera med å byggja ein ny kommune? Vil du vera med å byggja ein ny kommune? - Skal Fjell, Sund eller Øygarden halda fram som eigne kommunar, eller skal vi saman byggja Nye Øygarden kommune? Trygg framtid... Vi håpar at du opplever det godt

Detaljer

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Strategi Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Strategi 2014 2018 Mulighetenes tid en ambisiøs strategi for NMBU Dette er en tid for store muligheter og store forventninger. Fusjonen og den forestående

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv

EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv EU-prosjektet Économusée Tradisjonsnæringar gir arbeidsplassar og ny giv Arve Tokvam, Aurland Prosjektteneste AS Tradisjonsnæringar som verkemiddel for å skape meir attraktive lokalsamfunn! Tradisjonsnæringar?

Detaljer

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE

Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS TIDSPLAN NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Rektoratet Til: Interimsstyre Styreleder Arild Underdal Fra: Lars Moe, rektor Dato: 15/01-2009 Kopi til: Vår ref.: Notat til Interimstyret vedrørende A FORSLAG PÅ MEDLEMMER TIL TO UNDERGRUPPER B STATUS

Detaljer

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen

Eksternfinansiert husleiebasert utbygging. Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg - ingen US-SAK NR: 190/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: TERJE HOLSEN ARKIVSAK NR: 10/1840 Eksternfinansiert husleiebasert utbygging Dokumenter: a) Saksframlegg

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme

US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme US 103/2016 Budsjettforslag 2018 utenom ordinær ramme Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø, Paul Stray Arkiv nr: 16/04737 Forslag til vedtak: Det framlagte forslag

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling. SAMLENDE Campus bidrar til felleskap Campus samler fagmiljø Campus er konsentrert Campus har synlige og lett tilgjengelige møteplasser Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk

Detaljer

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter

Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove. Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter Studenter i Ledelse Januar 2014 Knut Hove Fusjonsprosessen UMB+NVH. - Bakgrunn, politiske prosesser, stortingsvedtak og interne konflikter De store linjer Den Høiere Landbrugsskole på Ås fra 1859 Norges

Detaljer

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER

MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER MÅL, FORVENTNINGER OG FREMTIDSVYER Oppstartsmøte Sentral brukergruppe 3. mars 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Strategiplan for Apoteka Vest HF

Strategiplan for Apoteka Vest HF Strategiplan for Apoteka Vest HF 2009 2015 Versjon 0.91 03.09.2008 Strategiplan for Apotekene Vest HF 2009 2015 Side 1 Innleiing Det har vore nokre spennande år for Apoteka Vest HF sida reforma av helseføretaka

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Vurdering av allianse og alternativ

Vurdering av allianse og alternativ Leiinga Høgskulen i Volda Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Postboks 500 6101 Volda Telefon: 70 07 50 00 Besøksadresse: Joplassvegen 11 6103 Volda postmottak@hivolda.no www.hivolda.no

Detaljer

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB

Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås. Allmøte UMB 18/ KNUT HOVE REKTOR UMB Visjoner Vårt felles nye universitet på Ås Allmøte UMB 18/3 2009 KNUT HOVE REKTOR UMB Stortingsvedtaket: enestående strategisk vindu Etableringen av et nytt universitet for Life Sciences innebærer muligheter

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Lindås 19.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Lindås 19.11.14 2 Her finn

Detaljer

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU

Kunnskap for livet. Visjonen for NMBU Kunnskap for livet Visjonen for NMBU 1 Milepæler 2013 - Forberdelser til opprettelsen av NMBU Revidert nasjonalbudsjett 1. januar 2014 - NMBU opprettes med to campuser Våren 2019 - Samlokalisering på Campus

Detaljer

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010

Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010 1 Rapport konferanse og tilhørande studietur til Hamamatsu, Japan - 2010.ar 29.oktober til 07.november 2010 Bakgrunn Stord kommune har vore pilotkommune for universell utforming frå 2005 til 2008, og frå

Detaljer

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen

Høye ambisjoner for høyere utdanning. Universitetet i Bergen Høye ambisjoner for høyere utdanning 2015 Universitetet i Bergen Vi går til valg på: Bysykler på campus Samarbeid med næringslivet for bedre karriereveier til studentene Fjerne alle former for kvotering

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS. Stryn 06.11.14 1 Det eg vil snakka om er: Sone inndeling av vassnettet på Bømlo for å få lekkasjekontroll Stryn 06.11.14 2 Påstandar

Detaljer

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre

Vaksdal Venstre. «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Vaksdal Venstre «Venstre er det grøne og liberale alternativet i Vaksdal» Tommy Svendsson Ordførarkandidat for Venstre Eit liberalt Vaksdal Næring og nyskaping Venstre vil legge betre til rette for næring

Detaljer

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg

For eit tryggare Noreg. Ein del av Forsvarsbygg For eit tryggare Noreg Kompetansesenter for sikring av bygg Ein del av Forsvarsbygg Trugsmålsbiletet i dag stiller nye krav til sikring av viktige funksjonar i samfunnet. Dette fører med seg strengare

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3

Forprosjekt. Gautesete skole - ombygging til U15 skole 01. Tiltak. Valg av Alternativ 3 Forprosjekt Valg av Alternativ 3 Gautesete skole skal bygges om fra en barne- og ungdomsskole til en ren ungdomsskole for 8-10 trinn. Det vil bli fem paralleller på hvert trinn. Samlet vil skolen gi plass

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

Sansehage Kleppheimen

Sansehage Kleppheimen 2012 Sansehage Kleppheimen Anne Reidun Garpestad Ressurskommune universell utforming Klepp og Time 01.06.2012 Sansehagen ved Kleppheimen Sansehagen vart opna vår 2012. Det er eit gammalt utområde ved Kleppheimen

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET

FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET US 46/2016 FORBEREDELSE TIL ETATSSTYRINGSMØTET Universitetsledelsen Saksansvarlig: Rektor Saksbehandler(e): Jan Olav Aasbø Arkiv nr: 16/00948 Vedlegg: 1. Kunnskapsdepartementets brev av 19.04.2016 om Dagsorden

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: DET SKAPENDE MENNESKE Bilde og skulpturverksted ved Kulturskolen i Ås Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved: å bruke hverdagen som inspirasjonskilde gjennom tålmodighet

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

UTKAST STRATEGI NMBU

UTKAST STRATEGI NMBU UTKAST 14.08.2012 STRATEGI NMBU 2014 2020 1 Kunnskap for livet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets overordnede

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg

Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Opning av Fellesmagasinet 14.04.2009 ved fylkesordførar Torill Selsvold Nyborg Kjære alle! Gratulerer alle med dagen. Dette er ein merkedag for bevaringstenestene både her i fylket og nasjonalt! Hordaland

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET

GLOPPEN KOMMUNE ADMINISTRASJONSUTVALET ADMINISTRASJONSUTVALET MØTEINNKALLING Møtedato: 03.09.2015 Møtestad: Heradshuset Møtetid: Kl. 16:00 Merk deg møtetidspunktet! Den som har lovleg forfall, eller er ugild i nokon av sakene, må melde frå

Detaljer

Informasjon til pasientar og pårørande

Informasjon til pasientar og pårørande HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Informasjon til pasientar og pårørande ReHabiliteringsklinikken Haukeland universitetssjukehus Avdeling fysikalsk medisin og rehabilitering Innhold Velkommen

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Universiteter Vitenskapelige høgskoler Høgskoler UNIS Deres ref Vår ref Dato 200902852 27.05.2009 Foreløpig tildelingsbrev - Tilleggsbevilgninger til statsbudsjettet

Detaljer

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009

Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 Innspel til strategisk plan Oppsummering frå personalseminar i Balestrand 15. og 16. januar 2009 SAMFUNNSOPPDRAGET gh UTDANNING FORSKING FORMIDLING De statlige høgskolene skal medvirke til forskning, utviklingsarbeid,

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse

Dokumentarfilm. undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Mål med opplegget Dokumentarfilm undervisningsopplegg på ein eller to timar for niande og tiandeklasse Gi ei forståing av ulike måtar å lage dokumentarfilm på og samstundes ei forståing av kva dokumentarfilm

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring

Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Skjema for fokusområder bibliotekarvandring Eidskog på studietur til Spydeberg De kan lesa meir om dokumentasjon av vandringar her: http://bibliotekarvandring.wordpress.com/2013/10/07/dokumentasjon-av-vandringa/

Detaljer

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted

Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Noen viktige utfordringer for Høgskolen i Telemark - sett fra rektors ståsted Kristian Bogen rektor Overordnede rammebetingelser: - En universitets- og høgskolesektor i stor omstilling - Samarbeidsprosjekt

Detaljer

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET?

BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BIDRAR LOKALISERING AV STATLIGE INSTITUSJONER TIL ØKT ATTRAKTIVITET? BYnatt Arendal, byutviklingskonferanse 17. og 18. oktober 2013 Kristin Dale Selvig, Statsbygg BIDRAR STATLIGE LOKALISERINGER TIL ØKT

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken

Flere boliger og universell utforming. Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Flere boliger og universell utforming Mål og virkemidler Sigbjørn Spurkeland, Husbanken Husbankens rolle Husbanken er ingen generell boligbank Husbankens rolle er å supplere markedet Husbanken er regjeringens

Detaljer

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer

Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo. Masterplan for UiOs eiendommer Rom for et fremragende, grønt universitet - og for kunnskapsbyen Oslo Masterplan for UiOs eiendommer Agenda Visjon og mål Dagens situasjon Dagens finansieringsordning Viktige prosjekter som trenger finansiering

Detaljer

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya.

BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. BYGDA 2.0 blir et unikt, fortettet, bærekraftig og moderne bo- og arbeidsmiljø på Stokkøya. PROSJEKTET BYGDA 2.0 kan enkelt beskrives som utvikling av en landsby. Vi ønsker å gjøre en samtidstolkning av

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet

Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Styremøte og opplegg for styret i Regionalt Forskingsfond Vestlandet Sogndal 19-20. juni 2014 Fosshaugane Campus Bilde frå Kvålslid september 2012. Eplesorten Discovery er klar til hausting. Styremøtet

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30

MØTEBOK. Læringsmiljøutvalet. Sakskart. Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget Dato: 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 MØTEBOK Læringsmiljøutvalet Møtestad: Møterom 2020, Høgskulebygget : 26.11.2014 Tidspunkt: 12:30-14:30 Til stades: Thomas Nybø, Annicken Lindseth, Heidi Sofie Gommerud, Aud Marie Stundal, Wenche Fjørtoft,

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Strategi NMBU

Strategi NMBU Utkast 21.09.2012 Sluttversjon fra arbeidsgruppen nedsatt av fellestyret 31.1.2012. Strategi 2014 2020 NMBU Visjon: Kunnskap for livet NMBU har valgt visjonen «Kunnskap for livet». Visjonen speiler universitetets

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer