revitalisering av urbant undertrykkede bekker. landskapsarkitektens rolle i å fremme bruk av overvann som ressurs.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "revitalisering av urbant undertrykkede bekker. landskapsarkitektens rolle i å fremme bruk av overvann som ressurs."

Transkript

1 revitalisering av urbant undertrykkede bekker. landskapsarkitektens rolle i å fremme bruk av overvann som ressurs. restoring brooks against urban pressure. the role of the landscape architect in promoting sustainable urban drainage. elin horn Institutt for landskapsplanlegging Masteroppgave 30 stp. 2010

2

3 REVITALISERING AV URBANT UNDERTRYKKEDE BEKKER LANDSKAPSARKITEKTENS ROLLE I Å FREMME BRUK AV OVERVANN SOM RESSURS MASTEROPPGAVE I LANDSKAPSARKITEKTUR 30 STP. VED ELIN HORN UMB, MAI 2010

4 Jag var ett barn med klara, ljuva sinnen och på mitt väsen solen lyste ned. Mitt liv var nytt och ännu utan minnen och genom natten månen stilla gled. Och jag var ung med fasta steg på jorden. Jag levde fritt bland träd och vilda djur och som i lera formade jag orden och rent var hjärtat som de kommo ur. Och lilla bäcken mot älven rinner och älven rinner mot stora hav. Och aldrig någonsin mer du finner var lilla bäcken blev av. Och jag blev man med hatt och stövlar tunga jag lärde tyglarna av lämplighet och sed och lärde le när marken tycktes gunga av tyngd från fiender som höggos ned. Och lilla bäcken mot älven rinner och älven rinner mot stora hav. Och aldrig någonsin mer du finner var lilla bäcken blev av. Allan Edwall, Utdrag fra «Lilla bäcken» fra albumet Vetahuteri,

5 FORORD Denne oppgaven inneholder en del refleksjon over eget yrke. Ved endt utdanning kan vi mye, men det faglige spennet er så stort at det er godt å bli bevisst mulige konkrete arbeidsoppgaver. Mot slutten av utdanning ble jeg klar over at det fantes et hull hva gjelder kunnskap om landskap og hydrologiske forhold. Gjennom å skrive denne oppgaven har jeg tilegnet meg et grunnlag for å kunne gjøre faglige vurderinger knyttet til vann i den urbane landskapsarkitekturen. På Norske Landskapsarkitekters forenings fagdag i Trondheim, , forsøkte Professor Emeritus i landskapsarkitektur, Olav Skage, seg på en gjennomgang av profesjonens historikk. Et humoristisk poeng i talen var landskapsarkitketers problem med å presisere hva faget deres egentlig består i. Jeg opplever at arbeid med vann og landskap gjør at faget mitt fremstår veldig tydelig og nyttig. Dette inkluderer forståelse for hva som er viktigst på de ulike nivåene: planleggingsnivå, prosjektnivå og utformingsnivå, og ydmykhet for at det er nødvendig å jobbe tverrfaglig med oppgavene. Temaet studeres med utgangspunkt i analyse av Drengsrudbekken næringsområde i Asker, men vurderes fra det store perspektivet og inn mot utformingsprinsipper. Ved inngangen til arbeidet hadde jeg ønske om å gå ingeniørene i næringen ved å foreta utregninger av volumer for fordrøyingsinstallasjoner, med formål om å lære meg slike metoder en gang for alle. Etter dialog med biveileder har jeg moderert ambisjonene, og jeg er jeg trygg på at ingeniørene kan denne delen av jobben veldig godt. Oppgaven har dreid mer i retning av å avdekke mulige verktøy man har som landskapsarkitekt når man befatter seg med overvann, både på arealplanleggings-, prosjekt- og utformingsnivå. imponerende evne til å se kjernen av saker, og til Oddvar Lindholm som har bidratt med viktige vannfaglige innspill. Begge har bidratt med entusiasme for temaet. Svein Ole Åstebøl, Gunnar Stenvik og Øyvind Simonsen i COWI skal ha stor takk for en spesielt hjelpsom holdning og formidling av kunnskap. Det er også deres fortjeneste at nettopp denne oppgaven skrives, ettersom de presenterte meg for Drengsrudbekken næringsområde som et aktuelt case for masteroppgave. Jeg vil dessuten gjerne rette takk til: Anne Marie Stenmark i Hamar kommune som viste meg rundt ved det fremtidige boligområdet Stavsberg, Ola Valved i Asker kommune for omvisning ved Drengsrudbekken og innføring i VAfaglig stoff, Knut Wik som hjalp meg i gang med dråpeanalyser i AutoCad Civil 3D, Terje R. Andersen for oversettingshjelp, Kristine Horn for oppmuntring og korrektur. Til slutt vil jeg si takk til Ketil for hans generøsitet overfor et oppgaveskrivende familiemedlem, og til Tage og Erle for felles fascinasjon over små og store vannkilder. Oslo, 25. mai 2010 Elin Horn Jeg vil gjerne si tusen takk til mine veiledere ved UMB, professor Elin Børrud for 5

6 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1 FORORD 5 SAMMENDRAG 7 INNLEDNING 8 PROBLEMSTILLING 9 AVGRENSNING OG MÅL 12 OPPBYGGING OG METODE 13 VANN OG LANDSKAP SOM 15 POLITIKK INFRASTRUKTUR FOR VANN 16 KLIMAENDRINGER OG VANN 16 BETYDNINGEN AV Å INNLEMME 17 VANN I AREALPLANLEGGINGEN LOVVERK OG DIREKTIVER 18 EUS VANNDIREKTIV 20 REGULATIVE OG INFORMATIVE 22 VIRKEMIDLER ETABLERT BEBYGGELSE 24 DEL 3 VANN OG ESTETIKK 79 ESTETIKK VERSUS ØKOLOGI 80 FEM STRATEGIER FOR Å SIKRE 82 BÅDE ØKOLGI OG ESTETIKK OPPSUMMERING 86 DEL 4 LANDSKAPSARKITEKTENS 89 VIRKEMIDLER VERKTØY PÅ POLITISK NIVÅ 90 VERKTØY I UTBYGGING- 91 SPROSJEKTER VERKTØY I UTFORMING 98 VEIEN VIDERE 100 BEGREPSAVKLARINGER 102 KILDEHENVISNINGER 104 VEDLEGG: BESKRIVELSE AV ANLEGG 107 DEL 2 HYDROLOGI PÅ ET 29 UTBYGGINGSOMRÅDE HARDE OVERFLATER 30 OVERSIKTSFOTO 32 INTRODUKSJON 34 MÅL FOR ANALYSEN 36 PROSJEKTBASERT TILNÆRMING 38 ASKER KOMMUNE 40 DRENGSRUDBEKKEN NÆRING- 41 SOMRÅDE NEDBØRSFELT 43 BEKKENS KARAKTER 46 BEGREPSFORKLARING JORDS- 56 MONN INFILTRASJONSKAPASITET 57 HARDE FLATER 58 DAMMER 60 PARKERING 62 BYGNINGER 63 VOLUMSTUDIE 66 ANDRE OVERVANNSINSTALLAS- 68 JONER FLOMSITUASJON 71 KLASSISK DRENERING 71 STRATEGI FOR BEKKEN 72 HVA BLIR BEDRE NÅ? 74 OPPSUMMERING 76 6

7 SAMMENDRAG Oppgavens formål er å avdekke virkemidler og verktøy som er tilgjengelige for å sikre gode vilkår for det hydrologiske, sett fra landskapsarkitektens ståsted. Kjernen i arbeidet ligger i å analysere et tomteområde i Asker, og gjennom dette opparbeide erfaring som kan ha generell relevans for arbeid med temaet videre. Analysen er gjort i oppgavens del 2. Tomteområdet inneholder en liten bekk, Drengsrudbekken, som har blitt «urbant undertrykt» det vil si at veianlegg og bebyggelse har vært en dominerende faktor for hvordan bekken fremstår idag. Analysen gjøres med henblikk på å sikre lokal overvannshåndtering og en mer frigjort bekk i forbindelse med fremtidig utbygging. Oppgaven presenterer ulike perspektiv for å drøfte mulige verktøy i arbeid med landskap og hydrologi. I del 1 er det politiske virkemidler som presenteres, mer konkret regulatoriske og informative virkemidler. I del 3 diskuteres tekniske utformingsprinsipper og esteiske sider ved lokal overvannshåndtering. Alt i alt skal oppgaven sammenfatte metoder for tilnærming til dette viktige temaet under norske forhold, et tema som blir stadig mer relevant i forbindelse med klimaendringene. ABSTRACT The aim of this thesis is to show available tools and approaches to ensure viable conditions for the hydrological system, seen from the point of view of the landscape architect. At the centre of this work, lies the analysis of a plot of land in Asker, near Oslo (part 2). Through this, my intention is to gather some experience that may have general relevance for further work. This particular area has a small brook running through it, the Drengsrud brook, which has been under urban pressure, dominating factors being road construction and building of houses. These tell us why the brook is in its present state. The analysis is meant to secure sustainable urban drainage systems (SUDS) and an open, free-flowing brook, future development taken in consideration. The thesis discusses various approaches how to deal with these problems concerning hydrolgy and landscape. In part 1, political issues are highlighted, specifically information and city planning. Part 3 will discuss the actual planning and completion of the aesthetic sides of the SUDS. All in all, my thesis is meant to summarise methods on how to approach these difficult issues in Norway, issues becoming steadily more important due to the changes in the climate. 7

8 INNLEDNING Terrengforming og overvann henger ufravikelig sammen. Derfor er det lite ønskelig å jobbe med landskapsarkitektur uten å ha hydrologien langt fremme i tankene. Det er heller grunn til å bringe vann og terrengforming inn som et av de første punktene i landskapsplanlegging; venter man med det til slutten av et prosjekt er det sannsynligvis for sent med gode, helhetlige løsninger. (Lindholm et al, 2008) Bakgrunnen for å velge vann som tema for masteroppgave ligger i et ønske om å forstå hydrologiens vesen i arbeidet med landskapsarkitektur og å gjøre en innsats på feltet i fremtiden. Det ligger et personlig engasjement i å kunne bidra til at vannet får spillerom som trivselsskapende element, og gis den fysiske plassen det trenger mer i tråd med sitt naturlige kretsløp enn det som lenge har vært praksis. Dersom en slik fremgangsmåte får fotfeste kan resultatet bli færre lokale flommer og jordskred og redusert fare for kontaminert drikkevann, som belyst videre i oppgaven. Det blir stadig vanligere å sette krav til at vann skal fordrøyes på den enkelte tomt ved nytt arealbruk, eller til at elver og havvann gis nok areal til at konflikt med bebyggelse unngås. Klimaendringene bidrar til å sette fart på denne utviklingen. Tilrettelegging for åpen overvannshåndtering er et felt hvor landskapsarkitekten kan gjøre en forskjell, slik at man nærmer seg løsninger med estetiske, opplevelsesmessige, økologiske og økonomiske fordeler samtidig. I arbeidet med dette kreves det kunnskap, ettersom hydrologien i landskapet er et komplekst felt. Flere faggrupper må involveres, og det er viktig for landskapsarkitekten å kunne delta i disse samarbeidene, og ikke minst vite hvor eget fagfelt kan møte naturviternes, hydrologenes og ingeniørenes. I tillegg skal disse samarbeidene skje på flere ulike nivåer med ulik detaljeringsgrad. Dessuten er jeg opptatt av det nyttige i å ha en bevissthet omkring språk og mulige motsetninger som finnes i forbindelse med hydrologi og landskap. Denne bevisstheten vil blant annet kunne være nyttig når det skal argumenteres for blågrønne løsninger overfor eiendomsutviklere og andre mulige oppdragsgivere. Elvene, bekkene og havet er underlagt mange interesser. Når disse forvaltes i Norge er det gjerne det juridiske eller det biologiske språket som brukes for å forsvare arealer mot ren økonomisk tenking. Man kan finne at en rødlistet art brukes for hva det er verdt for å bevare naturelementet, men at bakgrunnen for dette dypest sett ligger i grunnleggende følelser hentet fra våre opplevelser i naturen. Disse følelsene finnes det ikke et språk for i forvaltningen det er lettere å forholde seg til det målbare (NRKP2/Bjartnes). Når landskapsarkitekten skal forholde seg til områder hvor eiendomsinteressene legger sterke føringer, må han eller hun nettopp ta utgangspunkt i disse følelsene som kan være en bro til dem som skal betale gildet og til økologien. Vår, i norsk sammenheng allmenne opplevelser knyttet til nærhet til en bekk kan være variasjoner, frostrøyk, snø-og isformasjoner, vanndamp mot huden for kun å nevne et snevert utvalg av noen opplevelsesmessige sider ved nærhet til en bekk. Det er spesielt gjennom opplevelsen at vi skjønner verdien av det. I en sammenheng med mange tomter og flere eierinteresser kan det være vanskelig å argumentere godt for et helhetlig grep som sikter mot gjenåpning av bekk på en lengre strekning, åpne dammer og regnbed. Dette gjelder ikke minst i tilfeller hvor tomteeierne har et helt ulikt tidsperspektiv på når man ønsker å bygge. Dersom man som landskapsarkitekt klarer å oversette noen av følelsene vi har for vannopplevelser,stillhet og kontakt med det grønne til «herlighetsverdier», som i sin tur kan oversettes til eiendomsverdier, har man større sjanser til å vinne gjennom. Vi trenger kanskje å utvikle språket vårt slik at vi i større 8

9 PROBLEMSTILLING grad kan formidle hva bekkene og elvene og vannet gjør med oss for riktig å verdsette det. I kulturverdenen er dette språket velutviklet. Selv om vi ofte oppsøker naturen med noe av det samme formål som når vi oppsøker kulturen er språket rundt naturopplevelsene lite tilgjengelige. (Bjartnes/NRK P2, 2010) Visualiseringer kompenserer noe for denne mangelen. Ved utvikling av en metode som landskapsarkitekten kan bruke, stilt overfor et prosjekt der overvannet skal håndteres med grønn infrastruktur, er det ønskelig å inkludere disse sidene. Oppgaven tar dermed også for seg relevante faktorer på dette feltet. Det understrekes allerede her at hydrologi og landskap på prosjekt- og detaljnivå må utvikles stedsspesifikt. Det samme gjelder åpning av bekker, som er en del av problemstillingen i delen som analyserer på prosjektnivå. Det følgende arbeidet skal kunne resultere i noen generelle verktøy for tilnærming til temaet. Dessuten er meningen å avdekke hvordan de ulike forvaltningsnivåene henger sammen når det gjelder tilnærmingen til lokal overvannshåndtering og bekkeåpninger. Vann er et av de feltene innenfor landskapsarkitekturen som krever tenkning i større skala og på regionalt nivå. Terrengforming og magasinering av vann i bassenger på tomt er avbøtende tiltak som reduserer problemene uten å fjerne dem. De viktigste spørsmålene for landskapsarkitekten i vannsammenheng er etter alt å dømme: Hvordan kan landskapsarkitektur bidra til bedret vannkvalitet? Hvordan skal landskapsarkitekten gå frem - stilt overfor prosjekter der det ikke er tillat å slippe mer vann på ledningsnettet etter endt utbygging? Hvordan fremheve undertrykte vannressurser i urbane strøk? Spørsmålene søkes besvart i oppgaven gjennom en tilnærming fra et vidt perspektiv, hvor det er et mål å se vannets plass i en større sammenheng, via analyse av et prosjektområde i Asker, hvor målet er å få praktisk erfaring med hva som bør vektlegges på prosjektnivå, og til et utformingsperspektiv, hvor målet er å studere om økologi og estetikk kan gå hånd i hånd. Gjennom prosessen har målet generelt vært å finne verktøy som finnes for å fremme gode hydrologiske løsninger som også er økologisk og opplevelsesmessig tiltalende. Følgende hovedproblemstilling skal dermed besvares: Hva er landskapsarkitektens verktøy i arbeid med oppgaver der vann inngår som en faktor (eller bør inngå)? For oss alle er rent vann et fundamentalt anliggende, og det kan bety liv eller død. Vann antas å bli kilde til store og voldelige konflikter når ressursene blir enda knappere for mange i fremtiden. Det er et stort spenn i problemstillinger internasjonalt, temaer som flom, tørke, vannkvalitet, helse, og rasfare representerer alvorlige spørsmål på verdensbasis, ikke minst sett i lys av økt urbanisering og befolkningstetthet. Faktorer som klima, topografi, grunnforhold, miljøutslipp, vegetasjon, vassdragstilhøringhet, befolkningstetthet og økonomi spiller alle inn med hensyn til situasjonen for vannressursene i et geografisk område. Ulike situasjoner krever ulike strategier, men løsningene bør uansett gå i retning av en mer integrert tilnærming mellom planlegging, teknikk, utforming og forvaltning der det er mulig. (Kelly et al, 2009). 9

10 Under arbeidet med overvannsproblematikk har det blitt klart hvor stort feltet er når det gjelder såkalte SUDS (Sustainable urban drainage systems). Disse retningslinjene omtaler alt fra ingeniørmessig forskningsarbeid på renseeffekt til GIS-baserte vurderinger av hot-spots for overvannstiltak (Mitchell, 2005). I USA har mange stater egne lovverk og manualer som byggnæring og planleggere må forholde seg til, for eksempel har Seattle alene en manual på ca 1000 sider i fire bind, med både lovverk, klare definisjoner av hvilke type prosjekter som hører inn under ulike typer tiltak, tekniske spesifikasjoner og omfattende regelverk for anleggsfasen (City of Seattle, 2009). Parallellt med en velutviklet bevissthet omkring sammenhengene mellom urbanisering og overvann har begrepbruken gjennomgått en modning. Green stormwater infrastructure ( grønn infrastruktur for overvann ) og BMP s ( Best management practice målsetting om optimale, helhetlige løsninger) er etablerte uttrykk. BMP er å anse som en læringsprosess eller et fag, der det blant annet har vært forsket på metoder for å ta beslutninger om hvilke tiltak som skal iverksettes ut fra flere kriterier samtidig for eksempel hydraulisk effekt, forurensingskontroll, vedlikehold, økonomisk investering, sosiale forhold og urban bærekraft. I nasjonalt perspektiv vil for eksempel flomkontroll vektes langt mer enn økonomi. Det eksisterer et sett av alternativer til slike multi-kriteria beslutningsprosesser, som kan være en hjelp til å rangere tiltak fra best til verst (Martin, 2007). I tillegg eksisterer et sett av konkret anvendte uttrykk knyttet til fysisk utforming for overvann. I Australia er vannsparing og følgelig gjenbruk av vannressurser et tema, inklusive fokus på viktigheten av enkeltindividets innsats (Government of South Australia, 2009). I Europa nevnes oftest land som Sverige, Tyskland, Storbritannia og Nederland i forbindelse med høy bevissthet omkring nedbør i urbane strøk. Nederland og Belgia har egne utfordringer med hensyn til forventet havnivåstigning. I Norge kan vi være veldig takknemlige for at vannet ikke volder oss bekymringer på det mest livsfundamentale plan: vi har mye vann av relativt god kvalitet. Likevel er vannressursene også hos oss begrensede og sårbare. Dessuten er vann i sin natur en global ressurs. Foreløpig eksisterer det ikke noen samlet metode for hvordan vi kan bringe overvann frem i lyset her i landet. Det er derfor behov for en mer systematisk tilnærming til overvannshåndtering, som et av flere viktige tema ved tilpasning til klimaendringer. Rapporter om tilpasning til klima i Norge, som Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer (CIENS, 2010), Klimautfordringer i kraftsektoren frem mot 2100 (NVE, 2010), Rensing av overvann fra veg i fremtidens klima (Statens vegvesen, 2010) og Veiledning i klimatilpasset overvannshåndtering (Norsk vann, 2008) er viktige bidrag i riktig retning. Denne oppgaven har som formål å være et bidrag fra landskapsarkitektens ståsted, under norske forhold og med avgrensning til overvann. Landskapsarkitektenes innsats på feltet er relativt ung, og erfaringen med åpen overvannshåndtering er begrenset. Idealet for urban utvikling er ofte «helheten»det samme gjelder overvann. Elin Børrud peker i sin avhandling Bitvis byutvikling: møte mellom privat eiendomsutvikling og offentlig byplanlegging (2005) på at i praksis er helheten i de fleste utbyggingsprosjekter uoppnåelig. I en by finnes det allerede en helhet, representert ved det som allerede er der og sogar mange ulike helheter. Realiteten i Norge er at arealdisponering for en stor del styres gjennom prosjektbasert utvikling. Dette dreier seg om at tomteeierne eller investorene som regel tar initiativet til ny arealbruk gjennom de enkelte prosjektene, definert av muligheter som finnes med eksisterende infrastruktur på og i omgivelsene til den enkelte tomt. Dette forholdet er i hovedsak markedsstyrt. Prosjektbasert byutvikling medfører at det er uforutsigbart hvordan omgivelsene blir. Dette er en realitet som ideelt sett burde vært gjenspeilet i Plan- og bygningsloven. Den nye plan- og bygningsloven har fremdeles som formål at prosjektutviklerne skal underordne seg en planlagt helhet. I praksis kan det være mer vellykket dersom planleggerne i større 10

11 grad evner å «simultanplanlegge», det vil si planlegge mens prosjektene er under utvikling. Dette er krevende, men det vil også gi planleggerne en mer aktiv rolle. Ved å presentere «herlighetsverdier» for utbyggerne kan det enkelte prosjekt komme ut i bærekraftig pluss, dersom det har blitt argumentert godt nok for de blå, grønne, eller blågrønne verdiene. Det er altså potensiale for å styre den prosjektbaserte by- og tettstedsutviklingen. (Elin Børrud, pers. medd ). Mitt håp er at overvannsressursene ved sin natur kan være et bidrag for å avhjelpe denne styringen. En vannstreng binder områder sammen og kan by på disse «herlighetsverdiene». For å studere mulige verktøy i den forbindelse leter jeg på ulike nivåer, fra arealplanleggingsnivå med Plan- og bygningsloven som viktigste lovverk og kommunene som ansvarshavende, til detaljprosjektering. Verktøyene som er disponible avhenger av nivået det jobbes på. For å studere temaet utenfra og inn, med analyse av Drengrudbekken i Asker som praktisk utgangspunkt, organiserer jeg svaret på oppgaven etter tre nivåer: A. Hydrologi og landskap som politikk (planleggingsnivå). B. Hydrologi på et utbyggingsområde (prosjektnivå). C. Hydrologi og estetikk (utformingsnivå). Med planleggingsnivå menes de politiske virkemidler som eksisterer, først og fremst i kommunene. Med prosjektnivå menes større eller mindre arealer der det ofte er ulike tomteeiere, og hvor det er naturlig med en helhetlig overvannsplan. Utformingsnivået omfatter utformingsnormer, økologi og estetikk, men ikke konkret prosjektering. Etter denne inndelingen kan problemstillingen presiseres som følger: A. Hvilke virkemidler er tilgjengelige med tanke på hydrologi og landskap på planleggingsnivå? B. Hvordan lage den beste strategien for hydrologi og landskap på prosjektnivå? C. Hvordan utforme landskapet med vannet i lederrollen? 11

12 AVGRENSNING OG MÅL Oppgaven gjelder overflatevann, først og fremst ved nedbør, men også i form av bekker og flom. Klimaendringene utgjør et bakteppe. Virkemidlene knyttet til hydrologi og landskap har ikke nødvendisgvis en avgrenset nivåtilhørighet. Det kan være glidende overganger. Felles for alle nivåene er at den helhetlige tankegangen er idealet, uoppnåelig eller ei. Overvannshåndtering er ikke isolert fra annen type arealbruk, og alle sosiale, økologiske og estetiske forhold som er viktig ellers, er minst like viktig når overvannet skal håndteres lokalt. Noe av oppgavens formål er å belyse eventuelle konflikter mellom hva vi vanligvis opplever som attraktivt og løsninger på hydrologiens premisser. Når det gjelder gjennomgangen gjelder følgende avgrensning: Del 1, Planleggingsnivået sees i lys av behovet for offentlig tilpasning til klimaendringer. Dette arbeidet er preget av at det er en del motsetninger og gråsoner innen forvaltningen, og i møtet mellom det offentlige og markedskreftene, som beskrevet i rapporten Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer (Harvold et al, 2010). Disse er viktige å ha klart for seg som landskapsarkitekt med planleggingsoppgaver i det offentlige. Jeg vil derfor gi en gjennomgang ov noen slike utfordringer, ved siden av å presentere aktuelle lover og direktiver. Del 2, prosjektnivået, presenteres gjennom å analysere et tomteområde i Asker. Drengsrudbekken næringsområde byr på god læringseffekt som analyseobjekt når det gjelder hydrologi. Området er innestengt av store veier, E18 og Drammensveien, og det er rikelig med store næringsbygg både på området og i omgivelsene. Like fullt er det en liten bekk som klukker avgårde gjennom området. På den ene side har den åpenbare kvaliteter som bekk, på den andre siden er den liten og vanlig. Det siste faktum har gjort at den har vært et lett offer for alle praktiske ønsker som har dukket opp i forbindelse med utvikling av næringsområdet. I tillegg til dette er det krav om at utvikling skal skje med lokal overvannshåndtering, uten økt totalavrenning etter endt utbygging. Dette kan sies å være et typisk case, og man ville trolig finne mange tilsvarende problemstillinger rundt i Norge. Derfor vil lærdom av analyse av dette caset gi noen generelle verktøy i forbindelse med landskap og hydrologi. Tidsrammen gir ikke mulighet for detaljert landskapsdesign. Detaljert utforming inklusiv dimensjonering av ulike overvannstiltak i samarbeid med VA-ingeniører, og detaljert fastlegging av vegetasjon i samarbeid med økologer ville bli de neste skrittene dersom man skulle gå videre med caset. Casets forutsetninger bekken har god kapasitet som flomvei gjør at behandling av flomspørsmål skjer på et prinsipielt plan. I andre prosjekt vil flom kunne være et mye større tema som ville kreve mer utredning. Del 3 om hydrologi og estetikk fokuserer på teori omkring utforming med hydrologien i førersetet, som diskuteres i sammenheng med Pilestredet park. Anlegget inneholder en del skulpturelle vannelementer og egner seg til å vurdere om det er en motsetning mellom estetiske og økologiske løsninger, eller om det kan være både-og. Dette er selvfølgelig viktige valg for landskapsarkitekten i møter med konkrete utformingsoppgaver. Alt arbeid med overvannshåndtering er påvirket av de fysiske forutsetningene. Detaljnivået er derfor med i bakhodet ved enhver strategi for et utbyggingsområde. Man er nødt til å besitte basiskunnskap om utforming for overvann for å kunne planlegge for det på mer overordnede nivåer. Deretter kan kunnskapen brukes til å fremme de beste løsningene for det enkelte område eller prosjekt. 12

13 Jeg ønsker også å presisere at oppgaven ikke går utførlig inn på virkemidler med tanke på havnivåstigning eller andre kystrelaterte problemstillinger. I oppgaven studerer jeg heller ikke vann- og avløpssystemer. Jeg ønsker å ta utgangspunkt i vannets normale kretsløp. OPPBYGGING OG METODE I del 1 tar jeg for meg hydrologisk og landskapsmessig sett relevante temaer innen politikk og arealplanlegging. Bakgrunnsstoff er hva vi vet om klimaendringer og noen viktige føringer på det politiske plan. Jeg går gjennom aktuelt lovverk og vann- og flomdirektivet. I del 2 ønsker jeg å utdype landskapsarkitektens metode for håndtering av hydrologi på prosjektnivå, gjennom å analysere Drengsrudbekken næringsområde i Asker. I forkant av analysearbeidet fantes en mental sjekkliste. Etter utført analyse er denne listen moderert. For hvert av analysetemaene beskriver jeg nåværende situasjon, deretter trekker jeg ut det som kan være aktuelt metodisk sett også i andre prosjekter. Disse punktene, sammen med vurdering av sjekklisten før og etter, oppsummerer diskusjonen. Prosjektdelen har for noen temaer vært et samarbeid med COWI as. Jeg har fått tilgang til reguleringsforlag for området. Dette inneholder plan for omregulering av veisystemet og innlemming av bekk i et vannanlegg foran ny bygning, planlagt på vegne av forslagsstiller. Som student har jeg kunnet ta meg friheten til å gjøre om på dette forslaget, men jeg har brukt planen som utgangspunkt for å se alternativer. Når det gjelder den rene hydrologien har jeg benyttet meg av dråpeanalyse i Autocad Civil 3D. Disse har ikke gitt grunnlag for matematiske beregninger av volumer og plasseringer av infiltrasjonsløsninger. I del 3 tar jeg for meg virkemidler på utformingsnivå. Denne delen inkluderer en teoretisk innfallsvinkel til temaet estetikk og overvannsløsninger. Vannet er i utgangspunktet en økologisk størrelse, og som landskapsarkitekt skal man fortolke det som et estetisk og opplevelsesmessig element. Gjennom en teoretisk analyse av hvordan estetikk og økologi er vektlagt ved Pilestredet park ønsker jeg å belyse noen praktiske strategier i så måte. Jeg drøfter også hvordan formidling av verdier knyttet til vann er sentralt i landskapsarkitektens møte med eiendomsutviklere. I del 4 oppsummeres funnene. I sum skal tilnærmingen avdekke temaets kompleksitet men også presentere det som har generell relevans. Ved å trekke ut det som har gyldighet for videre arbeid med landskap og vann skal oppgaven gi innsikt til virkemidler og verktøy som landskapsarkitekten kan benytte seg av, stilt overfor arealplanlegging eller prosjekter der vann er eller bør være et tema. 13

14

15 Del 1 VANN OG LANDSKAP SOM POLITIKK

16 VANN- OG AVLØP: INFRASTRUKTUR FOR VANN Det er et faktum at kapasiteten på avløpsrørene er sprengt i mange norske byer, og at det i tilfeller med kraftig regn kan bli oversvømmelser med urenset vann ut i resipient. (Lindholm et al/norsk vann, 2008) Historisk har ideen vært å frakte overflatevann hurtigst mulig vekk med tanke på lokale praktiske fordeler, med lite tanke for konsekvensene utenfor det enkelte området. Det har vært utstrakt bruk av felles rør for spillvann (kloakk og annet husholdningsvann) og overflatevann. Inkludert har vært at bekker gjennom 1900-tallet ble lagt i rør og dermed fjernet fra bybildet. Disse overbelastede rørene er også ofte gamle og rustne i likhet med drikkevannsrørene, og det lekker mange steder, potensielt mellom rørene. 35% av alt drikkevannet i Norge lekker ut før det når forbrukerne, og 22,6% av landets vannledninger ble lagt mellom g 1970 (Folkehelseinstituttet, 2010). Det er å håpe at dårlige vannledninger vil byttes ut snarest mulig. Nedbør er uansett en del av problematikken, spesielt i urbane strøk. Ekstreme regnskyll gir en brattere kurve av nedbørsintensitet, betegnet med liter per sekund per hektar over tid. En annen relevant faktor er varigheten på regnskyllet. Jo flere tette flater i et område, jo større maksimal avrenning. Asfalt og tak bidrar negativt. Dimensjonerende regn er etter etablert terminologi i kommunenes vann- og avløpssektor den regnmengden og nedbørsintensiteten man tar høyde for ved dimensjonering av rørledninger i avløpssystemet eller det verste scenario innenfor et gitt antall år. I nedbørsammenheng snakker man om årsregn, femårsregn, tiårsregn, tyveårsregn, 100-årsflom mm. Disse uttrykkene representerer de mest ekstreme overvannssituasjonenene innenfor de angitte tidsrommene. Når dimensjonen på rørene ikke er store nok og vannet finner veien utenom rør eller passerer urenset gjennom renseanlegg fordi kapasiteten er sprengt, kan det oppstå behov for bruk av kjemikalier, og det går utgifter til pumping. Flere timer med høy hydraulisk belasting gir økte utslipp av forurensinger. Veksling mellom minus- og plussgrader vil kunne bidra tilsvarende til overbelastet renseanlegg. Kostnaden ved å gå opp en rørdimensjon er ikke veldig høy dersom man likevel skal skifte ut rør. Dette anbefales av Norsk vann (Lindholm et al, 2008). Det er likevel totalt sett en høy kostnad forbundet med å legge nye ledninger. Den enkelte flom er vanskelig å forutsi med unntak av på kort sikt, gjennom observasjoner. Forskerne regner med at det vil bli flere lokale småflommer i bratt terreng og i tettbebygde strøk i fremtiden som følge av nedbør, og at det blir store lokale forskjeller. Det forventes større temperatursvingninger, noe som kan øke sammenfall mellom snøsmelting og regnvær. Dette kan resultere i store vannmengder i vassdragene i korte perioder. Sesongen for flom antas å bli lengre, med tidligere vårflom og vinterflom senere på året. KLIMAENDRINGER OG VANN Planlegging med tanke på klima har lange tradisjoner i et værhardt Norge, men problemene har gjerne vært løst med fokus på ett klimaproblem om gangen. (Harvold et al/ CIENS, 2010) Fremskrivinger (scenarier) for klimaet peker i retning av mer ustabile vind-, temperatur- og nedbørsforhold, med tilhørende problemer med flom, skred, flere stormer, utfordringer for avlinger mm. Dermed vil løsningene på problemene også måtte bli mer komplekse. I Norge har staten, med formål om å kartlegge hvilke tiltak som må gjøres for å stå rustet mot klimaendringer, oppnevnt NOU Klimatilpassingsutvalget. Oppsummeringen herfra, kun med tanke på nedbør, gir følgende stikkord: Det forventes mer nedbør i hele landet i årsgjennomsnitt. Middelfremskrivingen gir økning i årsgjennomsnitt på 18 prosent. Hvis den høye fremskrivingen slår stikk vil det bli 16

17 40-50 prosent mer nedbør vinterstid. Den faktiske økningen i nedbør de siste 30 årene ligger nær den høye fremskrivingen, som gir 30 prosents økning i årsgjennomsnitt på landsbasis. Det vil bli større lokale forskjeller. For hele landet blir det betydelig mer regn både vår, høst og vinter. På sør- og østlandet er det beregnet mindre sommerregn, med større muligheter for tørke. (NOU Klimatilpassing, 2009) Generelt ventes det flere dager med intensive regn. Ekstreme nedbørssituasjoner som i dag har et gjentaksintervall på 40 til 100 år, regner man vil få et gjentaksintervall på 20 år i perioden (Frei et al 2006, som referert i Norsk vann rapport 162). Konklusjonene er formet på bakgrunn av FNs klimarapporter og annen nyere forskning. Klimamodellenes utregninger peker i samme retning som observerte endringer i nedbør gjennom de siste tiårene. (NRK P2/Bjerknes Centre for Climate research). Mandatet til klimatilpassingsutvalget er formet etter prinsipp om at man parallellt med å forsøke å bremse utviklingen med utslipp av klimagasser må gjøre avbøtende tiltak for å redusere skadeomfanget. Utvalget har initiert flere rapporter, hvor vann er ett av flere tema. I rapporten Konsekvenser av klimaendringer, tilpasning og sårbarhet i Norge (2009) beskrives hvordan problemer med nedbør kan gå ut over drikkevannskvaliteten, fra råvannkilde til kran. Rapporten viser til forskning fra NIVA som konkluderer med at høyere temperaturer vil gi endret sirkulasjonsmønster i vannene. Endringer som lavere oksygenmetning på sommeren, større på vinteren og lengre sirkulasjonssesong gir økt fare for at forurensninger kommer i kontakt med inntaket til drikkevann. Mer nedbør gir større fare for forurensing fra omgivelsene til vannkildene og kloakkledninger inn i vanntransportnettet, for eksempel salmonella og giardiasmitte. Giardiautbruddet i Bergen 2004 kom etter et kraftig regnskyll og påfølgende oversvømmelse av kloakken. Et oppbløtt beite nær drikkevannskilden ble antatt å ha sammenheng med smitten. Usikkerheten rundt klimamodellene er større lokalt enn globalt. Dette underbygger argumentasjon for å gi vannet nok plass i alle tilstander. BETYDNINGEN AV Å INNLEMME VANN I AREALPLANLEGGINGEN I Veileder 162 (Lindholm et al/norsk vann, 2008), som er en veileder i arealplanlegging med tanke på overvann, understrekes viktigheten av å få planleggingskompetanse innenfor vannspørsmål som en av de aller første fasene i nye prosjekter. Dette forutsetter et samarbeid mellom arealplanleggere og aktører i vann- og avløpssektoren (VA). Dersom man tar inn vannhåndtering som et av de siste punktene kan det bli dårlige løsninger, med oversvømmelser som mulig negativ konsekvens. Behovet for bedret praksis på området kommer blant annet etter at vi har sett større skadeomfang av vann som finner sine egne veier i urbane strøk, oversvømmelser, flommer og skred. Tidligere har overvann ofte blitt håndtert av fagfolk fra vann- og avløpssektoren alene, for nye prosjekter gjerne som et av de siste punktene. Det er nå bredere oppfatning av at flere fagdisipliner må tidlig inn i planleggingen. Man ønsker også vannet velkommen som del av by- og tettstedsutvikling som trivselsskapende element. Det er positive erfaringer med dette fra Fornebu/Nansenparken (Bærum), Hølaløkka, Ensjøbyen, Pilestredet Park, Bjølsen studentby, gjenåpning av Hovinbekken (Oslo) og Ilabekken (Trondheim). Mange profilerte prosjekter ligger med andre ord i Oslo-området. Dette er prosjekter med definerte mål for vannelement. For boligprosjektene gjelder at det har foregått ulike typer samarbeid med stor vilje til å innlemme vann, delvis som prestisjeprosjekter. De ulike prosjektene har også gitt ulike erfaringer omkring organisering av prosjekt og ren gevinst med tanke på å løse overvannsproblemer. 17

18 Det er ikke mange kjente eksempler på at lokal overvannshåndtering har vært en detaljert del av kommunal planlegging. Et unntak er et foregangseksempel fra nabokommunene Hamar og Ringsaker, i kommunedelplan for det fremtidige boligområdet Stavsberg. Følgende mål er formulert for boområdet: Å få en åpen, blågrønn løsning som skal øke trivsel, rekreasjonsverdi, biologisk mangfold og eiendomsverdi Det skal gi sikkerhet mot flomskade Løsningene skal være kostnadseffektive sammenlignet med tradisjonelle løsninger. Norsk Vanns fremste fanesak om å få overvannshåndtering tidlig inn i planprosessen er etterlevd, og i Stavsbergprosjektet har en rekke fagområder deltatt før det er tatt et eneste spadetak, ikke minst landskapsarkitekter. Det er foretatt landskapsanalyser som legger vekt på verdien av kulturlandskapet (Gaustad, 2005). Veilederne og bestemmelsene som knyttes til kommunedelplanen understreker landskapets verdi gjennom krav til grøntstruktur som sammenfaller med behov for lokal overvannshåndtering. Veilederne går ganske detaljert til verks i beskrivelsen av overvann som en landskapsmessig ressurs. Vannets variasjoner, som lyd, fall, speiling og refleksjon, trekkes frem som viktig, i tillegg til at anlegget skal gi ulike opplevelser til ulike årstider. Overvannssystemet skal fremstå som positivt også i tørre perioder. Hele parkanlegget skal understreke områdets historie og identitet. På Stavsberg ønsker man også å stimulere til anlegg av grønne tak. Disse vil fordrøye vanlig regnvann såfremt det ikke er langvarige våte perioder, avhengig av hvilken vegetasjonsform og jordsmonn man velger for taket. Takvann skal fordrøyes lokalt innen det slippes på øvrig åpen vannløsning. I retningslinjene inngår at det skal være en variert type vegetasjon som egner seg til opptak, lagring og diffundering av vann, samt stedegenhet og prydverdi til alle årstider. Det er krav om at løsningene skal være enkle å vedlikeholde. Det er bestemmelser om at det skal foreligge en helhetlig overvannsplan for hele området, innen reguleringsplan. Dette innebærer at det skal utredes påslippskrav, fordrøynings- og infiltrasjonskrav for korridor og boligfelt. Dette krever innsats fra ingeniører. Kommuneplanen oppfordrer til, men krever ikke, at det skal være lokal rensing av gråvann, det vil si vann fra husholdninger som ikke inneholder kloakk. Dette krever igjen en helt spesiell kompetanse. Generelt er utbyggeren nødt til å forholde seg til åpen overvannshåndtering som et førende prinsipp. LOVVERK OG DIREKTIVER En rekke lover og direktiver har betydning for forvaltning av vannressursene. I tillegg er det et komplekst bilde hva gjelder forvaltning av vannressurser, og ofte sektorbasert tankegang. (Hovik et al, 2004). I det følgende presenteres noen direktiver og lover som er viktige å ha i bakhodet i arbeid med overvann. FLOMDIREKTIVET Flomdirektivet ble implementert i EU fra 2007 og forventes å implementeres i Norge. Overflateflom vil skilles ut som egen kategori (Braskerud, pers. medd.). Direktivet skal, i likhet med vanndirektivet, organiseres etter vannregioner, Alle typer flom inklusive stormflo omfattes. Beregning av flomrisiko for ulike områder står sentralt, med fastsettelse av akspetabel flomsituasjon for det enkelte område. I tillegg må det gjøres nødvendige tiltak for å unngå mer alvorlige situasjoner enn dette nivået. ROS- analyser vil kunne vise om man må vurdere å fjerne enkelte bygninger. Planlegging av flomveier for opptil 100- årsflom vil være en nødvendig del av arealplanleggingen, helst sett i sammenheng med annen arealbruk. (nve.no, 2010). Plankart neste side: Grøntstrukturen fremgår tydelig på kommunedelplan Stavsberg, utarbeidet av Hamar og Ringsaker kommuner. Boligfeltet er tenkt utbygd i delfelt med rekkefølgebestemmelser. 18

19 m HAMAR KOMMUNE RINGSAKER KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN FOR STAVSBERG TEGNFORKLARING 1. Byggeområder (PBL 20-4, 1. ledd) Boligområde Offentlige bygninger Nåværende B O Framtidig B O Kommunalteknisk anlegg, avfallsbehandling Privat barnehage + H = Hamar + R = Ringsaker Erversområde,forretning, kontor, industri, lager Senterområde Friområde, idrettsanlegg, park/turveg, skiløype E E F E F 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (PBL 20-4, 1. ledd nr. 2) Landbruk-, natur- og friluftsområder (LNF) 4. Områder som er båndlagt eller skal båndlegges. Båndlegging etter lov om kulturminner V Båndlegging som skal regulere setter PLB V 5. Områder for særskilt bruk eller vern av sjø og vassdrag (PLB 20-4, 1. ledd nr. 5). Akvakulturområde 6. Viktige ledd i kommunikasjonssystemet (PLB 20-4, 1. ledd nr. 6) Vegareal Parkering Gang- og sykkelareal, bilfritt areal VEG P VEG P Viktige turveger og hovedtrasèer for myke trafikanter Hovedveg Retningslinjer / Restriksjoner. Flystøysone I II Planens avgrensning Kulturminner Byggegrense Bestemmelser om utbyggingsrekkefølge 1 Formålsgrense Kommunegrense REV.: Saksnr. Dato Saksbeh./Tegn. SAKSBEHANDLING I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN FORELØPIG HØRING I DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER 1. GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Ha 23/ OFFENTLIG ETTERSYN FRA Ri 46/ GANGS BEHANDLING I FORMANNSKAPET, DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Ha 20/07 KOMMUNESTYRETS VEDTAK KUNNGJØRING Planen er utarbeidet av: Hamar kommune Plan og utviklingsavdelingen, faggruppe arealplan Ri 061/07 Ha 3/07 Ri 18/ Dato Saksbeh. / Tegn AMS/MBØ 19

20 I bakgrunn for retningslinjene som staten har gitt ut i forbindelse med ny PBL, Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene, heter det: «Det forventes at alle kommuner innen 1. juli 2010 skal gjøre første generasjons klima- og energiplanlegging. (...) På lengre sikt forventes det at alle kommuner gjør en mer detaljert klima- og energiplanlegging.» De statlige retningslinjene går også ut på å vektlegge Naturmangfoldsloven i samme åndedrag som PBL: «Dersom planlegging og enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven berører natur, skal også naturmangfoldlovens mål, prinsipper og bestemmelser legges til grunn. Siktemålet er å redusere klimautslipp samtidig som man sikrer en bærekraftig bruk av naturmangfoldet» (www.regjeringen.no, 2009). Dette er relevant i sammenheng med å gi vannet mer plass, gjennom gjenåpning av bekker og vannets mulige bidrag til biologisk mangfold, spesielt når man også etablerer kantvegetasjon. EUS VANNDIREKTIV I reguleringsplan for Drengsrudbekken i Asker, studieområdet i del 2, vises det til EUs vanndirektiv. Målinger av vannkvaliteten i bekken i perioden ble med tanke på fosfor vurdert som «dårlig» (klasse 4) til «meget dårlig» (klasse 5). Målet i EUs vanndirektiv er at vannkvaliteten i alle vannforekomster skal ha status «god» (Klasse 2) innen 2015 for medlemslandene. Vannkilder med status som ikke når opp skal gjenomgå tiltak med tanke på bedret vannkvalitet. Drengsrudbekken har gjennomgått slike tiltak iverksatt av kommunen, og tilstanden med tanke på fosfor er i dag «god», som beskrevet i del 2. Arbeidet med kartlegging på landsbasis pågår også, men direktivet skal kvernes gjennom vårt eksisterende lovverk og forvaltningssystem (Hovik et al, 2004). Vanndirektivet skal struktureres etter et overvåkningssystem for vannkvalitet gjennom inndeling i vanndistrikter med utgangspunkt i nedbørsfelt (www.vannportalen.no). Kartleggingen vil uansett gi nyttig oversikt over vannkvalitet i innsjøer, elver, våtmark, grunnvann og kystvann til én nautisk mil utenfor grunnlinja. Status «god» i denne sammenheng er betegnet som «akseptable avvik fra naturtilstanden», og hva som er grenseverdier og akseptable avvik er fastsatt gjennom vedlegg til direktivet. Grunnvann betegnes kun med klassene god eller dårlig. Bakgrunnen for direktivet er blant annet synet på vannet som et gode for «Fellesskapet». Vannet er en ressurs som utsettes for stadig større press. Det er etterspørsel etter vann av god kvalitet til stadig flere formål, men vann kan ikke forstås som en alminnelig handelsvare. Man ønsker å redusere skadene av flom og tørke, og følge internasjonale forpliktelser om å bedre kvaliteten i havvannet. (www. vannportalen.no) Overvåkningen forutsetter samarbeid mellom regionale og sentrale myndigheter, og skal ideelt foregå over tid slik at man kan lage statistikk på utviklingen. Type forurensing kan fortelle mye om hvilke tiltak som må iverksettes, for eksempel vil høyt fosforinnhold være et indisium på at det er store utslipp fra landbruket eller spredte kloakkutslipp fra lekkasjer i avløpsnettet. Inndelingen i vannregioner er et forvaltningsmessig viktig poeng. I Norge har vi fra delt inn i 16 vannregioner. 11 av disse har avrenning til norsk kyst og fem har avrenning til Sverige og Finland. Målet er å forvalte vannet slik det naturlige kretsløpet tilsier, fra det faller som nedbør til det havner i innsjøer, grunnvann, våtmarker, elver og hav. Dette innebærer samarbeid mellom kommuner og fylker som faller inn under en og samme vannregion. Det pågår et arbeid for å forankre vanndirektivet i forvaltningen, med avklaring av ansvarsområder med utgangspunkt i disse områdene. Dette skal integreres med publikumsmedvirkning. Lokalkunnskap fremheves som viktig for utarbeidelse av forvaltningsplaner (vannportalen.no). I tilfellet av områder som skal utvikles til næringsformål, som Drengsrudbekken, vil det lokale engasjement kanskje være skjult. Det 20

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS

Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter. Overvann som ressurs. Svein Ole Åstebøl, COWI AS VA-konferansen Møre og Romsdal 2011 Årsmøte Driftsassistansen Økende overvannsmengder utfordringer og muligheter Svein Ole Åstebøl, COWI AS Overvann som ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur

Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013. Blågrønn struktur Fylkesmannen i Hedmark/Hedmark fylkeskommune Plan- og bygningslovkonferansen 2013 Blågrønn struktur Overvannshåndtering Svein Ole Åstebøl, COWI AS og grøntområder Svein Ole Åstebøl, COWI AS Bærekraftig

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Blågrønn struktur i by og tettsted

Blågrønn struktur i by og tettsted Fylkesmannen i Oppland/Oppland fylkeskommune/ KS Hedmark Oppland, 18.- 19. mars 2015 Blågrønn struktur i by og tettsted Svein Ole Åstebøl, COWI AS - overvann som problem og ressurs Svein Ole Åstebøl, COWI

Detaljer

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen

Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Hensyn til flom og blågrønne løsninger i landskapsplanleggingen Eksempler fra masteroppgaver i landskapsarkitektur tilknyttet ExFlood - prosjektet 10.februar 2014 Førsteamanuensis i landskapsarkitektur

Detaljer

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring

Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Blågrønn arealfaktor et verktøy for planleggere og utbyggere. I- Bakgrunn og juridisk forankring Teknakonferanse: En blågrønn fremtid Clarion Hotel Gardermoen 15.-16. oktober 2013 Pedro Ardila Samarbeid

Detaljer

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE

Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Urbant overvann - hvordan leve med det? Bent Braskerud, NVE Skred- og vassdragsdagene 19. - 20. april 2010 Hva trengs for et godt liv med urbant overvann? Kunnskap om utfordringene Lover og retningslinjer

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030

STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 21.11. 2013 OSLO KOMMUNE STRATEGI FOR OVERVANNSHÅNDTERING I OSLO 2013-2030 Vi vil gjøre plass til overvann i byen! Oslo kommune Strategi for overvannshåndtering i Oslo 2013 1 Forsidebilde: Strategi for

Detaljer

Lokal overvannsdisponering. løsninger

Lokal overvannsdisponering. løsninger VA DAGENE PÅ SØRLANDET 26. 27. mars 2014 Lokal overvannsdisponering Eksempler Svein Ole Åstebøl, på COWI tekniske AS løsninger Svein Ole Åstebøl, COWI AS Utfordringer Overvann som ressurs/blågrønne løsninger

Detaljer

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten

Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune. Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Tharan Fergus og Cecilie Bråthen Vann- og avløpsetaten Vann i den bærekraftige byen, erfaringer fra Oslo kommune Byutvikling i Oslo kommune Overvannshåndtering

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer

Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Flomdirektivet og byenes tilpasning til klimaendringer Bent Braskerud Verdens vanndag 22. mars 2011 Vann i byer: urbaniseringsutfordringer Hvordan ser en urban flom ut? Foto: Claes Österman, Säffle-Tidningen

Detaljer

Vannområdeutvalg og prosjektleder

Vannområdeutvalg og prosjektleder Miljøvernkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 20.06.2011 36909/2011 2011/5519 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/97 Formannskapet 30.06.2011 Vannområdeutvalg og prosjektleder Sammendrag I perioden

Detaljer

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan?

Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Byens økologi leveområder for mennesker og naturmangfold FAGUS 27.10. 2010 Fortetting og grønnstruktur hva og hvordan? Professor i landskapsarkitektur Kine Halvorsen Thorén Institutt for landskapsplanlegging.

Detaljer

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar DSBs organisasjon Ca 600

Detaljer

Klimaendringer og klimatilpasning:

Klimaendringer og klimatilpasning: Klimaendringer og klimatilpasning: Eksempel flom i Norge Hege Hisdal Bakgrunn Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Eksempel endrede flomforhold Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn NOU

Detaljer

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning

Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Endringer i hydrologi og skred og nødvendig klimatilpasning Hege Hisdal Foto: Thomas Stratenwerth Bakgrunn - NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan skal vi tilpasse oss? Flom Skred NOU 2010:10

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Overvannshåndtering krever nye grep

Overvannshåndtering krever nye grep Overvannshåndtering krever nye grep Problembeskrivelse klimautvikling Hvilke hensyn skal tas i en tidlig planfase? Hvem skal ta ansvaret for god planlegging, og Finansiering av overvannsanlegg? 1 Trond

Detaljer

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer?

Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Plankonferansen 2014 Tilpasning til klimaendringer Overvatn i Bergen Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Plankonferansen

Detaljer

Overvann og myndighet

Overvann og myndighet Overvann og myndighet Klimaendringer, fortetting Terje Farestveit, september 2011 Hva er overvann Vann som avledes på overflate og som er et hydraulisk fenomen Det aller meste av diskusjonen omfatter vann

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere.

Denne presentasjonen fokuserer på aktuelle tema og problemstillinger for kommunale planleggere og byggesaksbehandlere. I Håndbok for bygge- og anleggsarbeid langs vassdrag ønsker Jæren vannområde å gi råd og veiledning knyttet til bygge- og anleggsarbeid som kan medføre forurensning til vassdrag og reduksjon i biologisk

Detaljer

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16

Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift. Norsk vannforening, seminar 14.03.16 Follobanen; stor befolkningsvekst sett i forhold til arealplanlegging og vannforskrift Norsk vannforening, seminar 14.03.16 På sporet til fremtiden! Ski kommune i korte trekk 165,5 km 2 Regionby, kollektivknutepunkt

Detaljer

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid:

NGI Alvalia.pdf. Vedlagt føler en sjekkliste med informasjon om forhold som alltid skal vurderes i reguleringsplanarbeid: Kirsten Fosstveit Fra: NVE Sendt: 23. april 2013 08:54 Til: Post Konsul AS Kopi: 'postmottak@suldal.kommune.no' Emne: Innspill til varsel om igangsetting av reguleringsarbeid - Detalregulering

Detaljer

Oslos overvannsstrategi i praksis

Oslos overvannsstrategi i praksis Oslos overvannsstrategi i praksis Sommerseminar, Godt Vann Drammensregionen 4. juni 2015 Cecilie Bråthen, Prosjektleder Overvannsprosjektet i Oslo. Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Agenda Hva sier strategien?

Detaljer

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London

Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket i Framtidens byer. 47467582 gry.backe@dsb.no. Horniman museum London Et endret klima fører til mer nedbør og mer intense regnskyll med mer styrtregn. Kan grønne tak og økt bruk av permeable flater avlaste avløpsnettet og hindre oversvømmelse? Gry Backe Fagkoordinator klimatilpasningsnettverket

Detaljer

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten

Overvann i tett by. - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Overvann i tett by - Til smerte og begjær - Cecilie Bråthen, Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten Tema for dagen Litt historie hvordan har det systemet vi har i dag blitt til? Dagens overvannshåndtering

Detaljer

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014 Hvordan jobber vi i Bergen kommune for å gjøre byen mer robust mot klimaendringer? Magnar Sekse Fagdirektør VA-etaten Anleggsdagene 2014 msekse 1 15.

Detaljer

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 BLÅGRØNNE STRUKTURER Tone Hammer, 06.03.2013 06.01.2014 Disposisjon hvorfor er dette temaet aktuelt? hva er blågrønne strukturer? blågrønne strukturer i PBL og annet lovverk hvordan løse utfordringene?

Detaljer

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015

Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling. Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Blågrønn struktur i Ski: Klima- og miljøvenneling byutvikling Workshop i regi av PURA 15.09.2015 Utfordringer i Ski Kommunen vil få stor vekst når den nye Follobanen er etablert For å møte utvikling nær

Detaljer

Kommunens arbeid med usikkerhet

Kommunens arbeid med usikkerhet Kommunens arbeid med usikkerhet Luft Lokal luftforurensing er mer enn klimagassutslipp - støv, NOx - topografi (høye fjell og dype daler...) - vær (normalt gunstig...) - infrastruktur ( all trafikk må

Detaljer

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak

= god klimatilpasning. Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lokal overvannshåndtering = god klimatilpasning Kjersti Tau Strand, Asplan Viak Lastes ned fra: vannportalen.no/rogaland Asplan Viak har utarbeidet håndboka på oppdrag fra Styringsgruppen i Jæren Vannområde.

Detaljer

Forsikringsbransjens skadedata

Forsikringsbransjens skadedata Klimaseminar 22.5.2013 Forsikringsbransjens skadedata Innspill Stavanger kommune Klimaprosjekter Tid 2006-2008 2007 2011 2008 2014 2009 2011 2009 2011 2011 2011/12 2012 2012 2014 2012-2012- 2012- Prosjekt

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann

Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Miljøvernavdelingen Vannforvaltningens plass i forvaltningen-klimatilpasningovervann Simon Haraldsen Miljøvernavdelingen UTFORDRINGER Sterk befolkningsvekst Økt andel tette flater Klimaendringene er i

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Nilssen Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/1538 VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN OG LEIRFJORD ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING Rådmannens innstilling: 1. Vannområdeutvalget

Detaljer

Peter Shahres minnefond

Peter Shahres minnefond JULETREFF 2011 Onsdag 7. desember Svartediket vannbehandlingsanlegg i Bergen Peter Shahres minnefond Sveinn T. Thorolfsson Institutt for vann og miljøteknikk 1 Remembering Dr. Peter Stahre Peter Stahre,

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER

VANNKVALITETSMÅL DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER VANNKVALITETSMÅL GOD ØKOLOGISK TILSTAND GOD KJEMISK TILSTAND BRUKERMÅL KOBLE GOD ØKOLOGISK TILSTAND TIL BRUKERMÅL VIKTIG DE FEM VIKTIGE PÅVIRKNINGER EUTROFIERING GJENSLAMMING PARTIKULÆRT MATERIALE GJENSLAMMING,

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne J. Grimstad Blyseth Arkiv: K54 Arkivsaksnr.: 11/451-3 Klageadgang: Nei ARBEID I VANNOMRÅDE VEFSNFJORDEN/LEIRFJORDEN ORGANISERING OG KOSTNADSFORDELING.

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal

Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Klimatilpassing i Norge Hege Hisdal Agenda Om NOU Klimatilpassing (http://nou-klimatilpassing.no) Hvordan blir klimaet - hva skal vi tilpasse oss? Konsekvenser, Utfordringer, Virkemidler Eksempel NVE,

Detaljer

Bergen Europas mest nedbørrike by!

Bergen Europas mest nedbørrike by! Bergen Europas mest nedbørrike by! Byen har lang historie i åhåndtere nedbør. Har klart dette bra hittil, men vi er i ferd med åfåproblemer, og disse kommer til åbli større Økende nedbørsmengde og intensitet

Detaljer

- Kommuneplanens arealdel

- Kommuneplanens arealdel - Kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet DN Plansamling 24. september 2012 Disposisjon 1) KU av kommuneplanens arealdel - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU av arealdelen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Siv Kristin Berge SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN

HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN HVORDAN BØR KOMMUNENE JOBBE MED OVERVANNSPROBLEMATIKKEN Siv.ing Trond Sekse Høstkonferansen 2008, Geiranger Dagens tema Overvann - kvalitet/kvantitet (status, problemstillinger, ) Klimautvikling/-prognoser

Detaljer

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt

Vi må planlegge for klimaendringer. Seminar Blågrønn faktor Bystyresalen 18.02.2015 Byingeniør Terje Lilletvedt Blågrønn faktor - miniseminar 18. februar 2015 Kristiansand kommune Program Del 1: 12:00: Kaffe og frukt 12:10: Velkommen v/ Venke Moe 12:15: «Vi må planlegge for klimaendringer» v/ Terje Lilletvedt 12.30:

Detaljer

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet»

«Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune Konferanse om Klimatilpasning i Nordland. Bodø 7. april 2016 «Planlegging av blågrønne strukturer nedbørfeltet som planenhet» Professor i landskapsarkitektur

Detaljer

Er åpne overvannssystemer løsningen?

Er åpne overvannssystemer løsningen? Er åpne overvannssystemer løsningen? Framtidens byer 26.05.2014 Klimatilpasningsnettverket Cecilie Bråthen, Vann- og avløpsetaten - Oslo kommunes overvannsprosjekt Plan for presentasjonen 1. Forprosjekt

Detaljer

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer "

Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer Arealplanlegging og skred, flom og klimaendringer " Allmenne, velkjente metoder for å beskytte seg mot farer: 1. Skaff deg kunnskap om hvor farene er og når de kommer (kartlegging, overvåkning, varsling)

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? Hva nytt skjer i Bergen. Vann, Avløp og Overvann. Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging? MARE-prosjektet EU-

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP

RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP Veileder for utarbeidelse av RAMMEPLAN FOR VANN OG AVLØP STAVANGER KOMMUNE 26.8.2015 Bakgrunn I henhold til gjeldende kommuneplan, vedtatt av Stavanger bystyre 15.6.2015, skal det utarbeides rammeplan

Detaljer

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende).

PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR. (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). <Bilde> PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN FOR (NB! Denne malen er kun ment som et hjelpemiddel, og er ikke uttømmende). INNHOLDSFORTEGNELSE REGULERINGSPLAN FOR. - PLANBESKRIVELSE Side - 2 - av 9 1. INNLEDNING

Detaljer

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR)

Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet. Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Ansvar, arbeidsdeling og samarbeid på klimatilpasningsområdet Kjell Harvold Norsk institutt for by og regionforskning (NIBR) Utgangspunkt Ansvar og virkemidler ved tilpasning til klimaendringer..ciens-rapport

Detaljer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer

Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Klimatilpasningstiltak VA i kommunale planer Hvordan ta hensyn til fremtidig økt nedbør og havnivåstigning? Ny veiledning fra Norsk Vann Siv.ing. Trond Sekse, Norconsult AS Ny veiledning: Klimatilpasningstiltak

Detaljer

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark

Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark Kirsti Stokke Burheim From: Gunnar Stenvik Sent: 21. august 201311:03 To: Kirsti Stokke Burheim Subject: FW: Innspill til varsel om oppstart av reguleringsarbeid for felt C i Røyken næringspark t.o. Gunnar

Detaljer

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006

Håndtering av overvann. Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Håndtering av overvann Tor-Albert Oveland 4. oktober 2006 Innhold Nedbør og flom Transport av vannet Fordrøyning Flomveier Eventuelt Flom i utlandet.. Og her hjemme.. Problem eller ressurs? I mange år

Detaljer

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet

Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Tiltak for å møte målene i vann- og flomdirektivet Bent Braskerud Urbanhydrologi 29. sept. 2011 Grunnlag for moderne og bærekraftig urban overvannshåndtering Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter

Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Nytt om flom- og vanndirektiv og forskning på blå-grønne muligheter Bent C. Braskerud Grønne muligheter IV => Blå-grønne utfordringer 31. jan. 2012 Arr.: naml Urbane vassdrag har mange utfordringer Erosjon

Detaljer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer

FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ. Bestemmelser og retningslinjer FLÅ KOMMUNE KOMMUNEPLAN 1999-2010 AREALDEL AV KOMMUNEPLAN FOR FLÅ Bestemmelser og retningslinjer Feb. 99 (revidert i hht. kommunestyrets vedtak i sak 0048/99) Planutvalget/teknisk styre, februar -99 Bestemmelser

Detaljer

Konsekvenser av EUs flomdirektiv

Konsekvenser av EUs flomdirektiv Konsekvenser av EUs flomdirektiv Norges vassdrags- og energidirektorat Marianne Myhre 16. oktober 2008 Dagens tema EUs flomdirektiv Internasjonalt og i Norge Flomdirektivets tre hovedelementer (konsekvenser):

Detaljer

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen

ROS - LISTER: flom, skred, klima. Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen ROS - LISTER: flom, skred, klima Svein Arne Jerstad Distriktsingeniør Skred- og vassdragsavdelingen NVE har ansvar for å forvalte Norges vassdrags- og energiressurser. NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene

Detaljer

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking

Utfordringsnotatet. Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX. Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Utfordringsnotatet Foto: Heggelund, Jan Erik/SCANPIX Halvor Dannevig, Vestlandsforsking Innhold Klimaendringer i Sogn og Fjordane Konsekvenser, sårbarhet og tilpasning Lokale konsekvenser av en ambisiøs

Detaljer

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård

Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017. av Ordfører Øystein Østgård Vannmiljøplan Handlingsplan 2013-2017 av Ordfører Øystein Østgård Utgangspunkt for arbeidet med vannmiljøplanen: EU`s vanndirektiv samt endringer i lovverket som omhandler forvaltning av vassdragene samt

Detaljer

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan

Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Oslo kommune Plan- og bygningsetaten Avdeling for Byutvikling Vedlegg 1 Grøntplan for Oslo Evaluering av gjeldende Grøntplan Grøntplan for Oslo Saksnr. 2007 11655 Forord Dette er vedlegg 1 til høringsutkast

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM.

EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. Til nettverkssamling om klimatilpasning, i Fredrikstad 31.8.2010 og 1.9.2010, ved Synøve Tangerud EKSEMPLER PÅ KLIMATILPASNING I REGULERINGSPLANER VED ELV OG FJORD I TRONDHEIM. nheim Trondheim kommunes

Detaljer

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn)

FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) FORSLAG TIL REGULERINGSPLAN FOR (adresse, gnr/bnr, stedsnavn) Illustrasjon av forslaget Planmalen gir forslagsstiller en oversikt over hvilke forhold som Haugesund kommune stiller krav om skal redegjøres

Detaljer

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner

Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner Flomveier i by- og tettsteder og bruk av hensynssoner og en titt inn i krystallkulen Jon Røstum, dr.ing Fremtidig klimatilpasset bebyggelse? Åpne flomveger - hvorfor er det så bra da??? Åpne og lukkede

Detaljer

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima

Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Regnbed som tiltak for bærekraftig overvannshåndtering i kaldt klima Fra temperert....til kaldt klima Kim A. Paus Ph.D. student, NTNU Møte i nettverk for blågrønne byer 8. november 2011 Urbant overvann

Detaljer

Planprosesser gode premisser også for VA-faget

Planprosesser gode premisser også for VA-faget Planprosesser gode premisser også for VA-faget Terje Eithun Planprosesser - muligheter for påvirkninger Pbl 11-1 setter som krav at alle kommuner skal ha en arealplan som viser sammenheng mellom framtidig

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen

Flom- og skredfare i arealplanleggingen. Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Flom- og skredfare i arealplanleggingen Steinar Schanche, Seksjon for areal og sikring, Skred- og vassdragsavdelingen Allmenne, velkjente metoder for å håndtere farer 1. Skaff deg kunnskap om farene hvor,

Detaljer

Overvannsstrategi for Drammen

Overvannsstrategi for Drammen Overvannsstrategi for Drammen v/ Marianne Dahl Prosjektleder Drammen kommune Tekna-seminar: Vann og Avløp - strategier for fremtidens systemer 20. mars 2013 UTGANGSPUNKT KLIMAUTFORDRINGER overvannshåndtering

Detaljer

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet

Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Kartlegging av fare og risiko etter Flomdirektivet Eli K. Øydvin, NVE Fagtreff Vannforeningen 14. april 2008 Kartlegging langs vassdrag - NVE NVE: Tatt ansvar for flomfarekartlegging langs vassdrag 2 Etter

Detaljer

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk

Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Vann på ville veier håndtering i bebygde strøk Bent C. Braskerud 23. Januar 2013 Anleggsdagene Fra overvann som problem Flomvei over bensinstasjon! (Ref. Arnold Tengelstad) Overvann som ressurs En utfordring!

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

erik solheim, miljø-og utviklingsminister

erik solheim, miljø-og utviklingsminister Naml inviterer til seminarer om klimatiltak. Det er naturlig at grønn sektor jobber med grønne tak og vegger. Vi vet at grønne tiltak fremmer helse, miljø og estetikk men hvordan gjør vi det? Seminarene

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene Ingrid Sælensminde, forskar Vestlandsforsking Dette skal jeg snakke om: 1. Kommunenes ansvar når det gjelder klimatilpasning

Detaljer

Grønne planer nasjonale føringer

Grønne planer nasjonale føringer Grønne planer nasjonale føringer Kristin Nordli, planavdelingen, Miljøverndepartementet Seminar om grønne planer i regi av Oslo og Omland Friluftsråd - Oslo 23. november 2010 Hvorfor er grønnstrukturen

Detaljer

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG Ås kommune UNIVERSITETSBYGDA EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG 2.05.06 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING... 3 2 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET...

Detaljer

Vi tar det som gruppearbeid

Vi tar det som gruppearbeid Oppsummering Vi tar det som gruppearbeid Deler inn i fire grupper Den som sist hadde bursdag, er gruppeleder Vi møtes igjen i plenum kl 15.30. presis! I gruppearbeidet må alle si navnene sine før de tar

Detaljer

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA.

Maksimal utnyttelse er i planforslaget satt til 150 % BRA. Parkeringsareal inngår i BRA. BERGEN KOMMUNE, ÅSANE BYDEL, LIAMYRENE. GNR. 207 BNR. 183 M. FL. VA-RAMMEPLAN. Vår referanse: 5813-notat VA-rammeplan Bergen, 17.01 2014 1. INNLEDNING Denne VA-rammeplan er utarbeidet som vedlegg til reguleringsplan

Detaljer

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014

Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Lørenskog kommune Klassering: M10, &13 Arkivsak: 05/5729/22 Saksbehandler: Lone Skjonhaug Utvalg Saksnummer Møtedato Teknisk utval 117/14 16.12.2014 Kommunest ret 110/14 17.12.2014 Regional plan for vannforvaltning

Detaljer