Lien nordre naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark fylke

Transkript

1 Høyring av verneplan for skog Lien nordre naturreservat, Fyresdal kommune, Telemark fylke Nokre stadar dominerer gamal osp tresjiktet. Foto: Arne Laugsand 2010 Fylkesmannen i Telemark April 2017

2 Innhald side 1. Bakgrunn 3 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern 3 3. Heimelsgrunnlag 3 4. Saksgang Verneplanen sitt omfang Faktaark Framlegg til verneforskrift Vernekart 13 Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 2 av 13

3 1. Bakgrunn Fylkesmannen i Telemark sender med dette på høyring framlegg til vern av Lien nordre naturreservat (tidlegare kalla Lifjell Sør naturreservat), Fyresdal kommune. Bakgrunnen for framlegget er eit tilbod frå grunneigar om frivillig vern av skog. Tilbodet kom i 2014 gjennom Fyresdal kommune ved skogbruksjefen. Det er gjort registreringar av naturverdiane i området i 2010 som dokumenterer verdiar som kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. 2. Om verneplanarbeidet og frivillig vern Meld. St. 14 ( ) Natur for livet legg opp til ei vidareføring av det langsiktige arbeidet med skogvern, mellom anna auka frivillig skogvern. Under handsaminga av meldinga bad Stortinget regjeringa sette mål om vern av både offentleg eigd skog og frivillig vern av privateigd skog til 10 % av skogarealet i landet. Naturfaglege evalueringar som ligg til grunn for prioriteringane i skogvernarbeidet er «Evaluering av skogvernet i Norge», NINA rapport 54/2002 og «Naturfaglig evaluering av norske verneområder», NINA rapport 535/2010. Ved frivillig skogvern gir grunneigarane fylkesmennene tilbod om vern av aktuelle område. Det blir gjort naturfaglege registreringar og utarbeidd skogtakster for dei områda der det trengst. På grunnlag av tilbod og dei naturfaglege registreringane utarbeider Fylkesmannen forslag til avgrensing av verneområdet. På grunnlag av tilbod og mal for verneforskrift for naturreservat utarbeider Fylkesmannen forslag til verneforskrift som blir sendt til grunneigarane for kommentarar. Miljødirektoratet utpeikar ein skogsakkyndig som får i mandat å forhandle med grunneigarane eller grunneigarane sin representant. Ved semje blir det utarbeidd avtale der erstatningssum, forslag til verneforskrift og avgrensing av verneområdet blir avklart. Det vanlege er at når staten og grunneigar er einige om desse punkta vil området gjennomgå vanleg sakshandsaming i tråd med naturmangfoldloven. Etter avtale med grunneigar kan melding og høyring av verneforslag likevel gjennomførast før avtale er signert. Frå avtaletidspunkt og fram til vernevedtak gjeld ei vederlagsordning. Utbetaling av erstatningsbeløp skjer når vernevedtaket er fatta. 3. Heimelsgrunnlag Vern av spesielle område eller førekomstar skjer i medhald av lov 16. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) jf I naturmangfoldloven er det gitt heimel for oppretting av ulike vernekategoriar. Vernekategorien naturreservat, som er det strengaste vernet etter naturmangfoldloven, jf. 37, vil bli bruka for denne verneplanen for skog på privat grunn. Vedtak om oppretting av naturreservat vert gjort av Kongen i statsråd etter 37 i naturmangfoldloven, som lyder slik: Som naturreservat kan vernes områder som a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur, b) representerer en bestemt type natur, c) på annen måte har særlig betydning for biologisk mangfold, d) utgjør en spesiell geologisk forekomst eller e) har særskilt naturvitenskapelig verdi. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 3 av 13

4 Som naturreservat kan også vernes et område som er egnet til ved fri utvikling eller aktive gjenopprettingstiltak å få verneverdier som nevnt i første ledd. I et naturreservat må ingen foreta noe som forringer verneverdiene angitt i verneformålet. Et naturreservat kan totalfredes mot all virksomhet, tiltak og ferdsel. I forskriften kan det gis bestemmelser om vern av kulturminner i reservatet. Treffes vedtak om reservat som krever aktive gjenopprettingstiltak, eller vedtak om reservat der bruk er en forutsetning for bevaring av det biologiske mangfold, skal det samtidig med vernevedtaket legges fram et utkast til plan for skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen kan omfatte avtale om bruk av arealer, enkeltelementer og driftsformer. Planen eller avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk kompensasjon til private som bidrar til områdets skjøtsel. 4. Saksgang Formell start på verneplanarbeidet for Lien nordre naturreservat blei meldt 1. mars Det kom følgjande merknader i meldingsfasen: Bane Nor (brev dagsett ) har ingen merknader til varsel om verneplanarbeid. Statens vegvesen Region Sør (brev dagsett ) har ingen merknader. Telemark Orienteringskrets (brev dagsett ) kjem med følgjande fråsegn: «Telemark Orienteringskrets synes at etablering av verneplan for ulike skogtyper og biotoper er positivt og kan være et godt grunnlag for å bevare arealer slik at de får utvikle seg uten inngrep. Ingen orienteringsklubber har orienteringskart som dekker det foreslåtte verneområdet i Fyresdal. Området her også av en slik utforming at det er for bratt og uinteressant som område for orientering. Telemark Orienteringskrets har derfor ikke noen kommentar til opprettelse av verneområdet Lifjell sør i Fyresdal kommune.» Språkrådet (brev dagsett ) uttalar følgjande: «Naturnamnet som er foreslått nytta som namn på verneområdet, er i Sentralt stadnamnregister registrert med Lifjell som einaste godkjente skrivemåte. Heradsregisteret har registrert uttalen /li: fjell/ frå Vi tilrår derfor Lifjell som namn på verneområdeet. Dersom det er naudsynt å ha med utmerkingsleddet, tilrår vi forma Søndre Lifjell i samsvar med vanleg norsk namnelaging.» Forsvarsbygg (brev dagsett ) uttalar følgjande: «Vi syner til melding om start av verneplanarbeid for Lifjell sør, i Fyresdal kommune. Forsvarsbygg gir høyringssvar til denne typen saker med det utgangspunkt å ivareta Forsvarets arealbruksinteresser. Vi har ingen merknader til planavgrensninga i saken. Vi har derimot ein generell merknad før verneforskrifta blir utarbeida. Standardmalen for verneforskrifter inneheld eit generelt ferdselsforbod for motorkøyretøy. Motorisert ferdsel er forbudt, herunder start og landing med luftfartøy. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 4 av 13

5 Vidare er det gitt eit generelt unntak frå forbodet: Gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i forbindelse med ambulanse- politi brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, samt gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er bestemt av forvaltningsmyndigheten. Unntaket gjeld ikkje øvingsverksemd. Militær operativ verksemd i lufta omfattar og den øvingsverksemd som er nødvendig for at Luftforsvarets einingar skal ha den beredskap og kompetanse som politiske myndigheter krev. Luftoperativ verksemd må være beordra av operativ myndighet/ Forsvarets operative hovudkvarter. Det alt vesentlegaste av Luftforsvarets flygingar vil være av operativ karakter. For ikkje å få motstrid mellom det generelle ferdselsforbodet og unntaket for militær operativ verksemd vil vi be om at forholdet mellom det generelle forbodet mot ferdsel og unntaka gjerast meir tydeleg ved at det tas inn følgande bestemming i føresegnene under dei generelle unntak frå ferdselsbestemmingane Ferdselsbestemmelsene i 5 annet ledd er ikke til hinder for: -Landing og start med forsvarets luftfartøy." Kartverket (e-post av ) kjem med følgjande fråsegn: «Datasettet for naturvernområder og forslag til verneområder, inngår fra 1. januar 2015 i det offentlige kartgrunnlag, jf. plan- og bygningsloven 2-2 og kart- og planforskriften kapittel 2. Det offentlige kartgrunnlaget skal danne kunnskapsgrunnlag for avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Kartverket forutsetter at kartet over verneområdet utarbeides og presenteres i samsvar med Miljødirektoratets produktspesifikasjon raskest mulig, slik at de respektive kommunene kan ta hensyn til det foreslåtte vernet ved sine avgjørelser etter plan- og bygningsloven. Kartverket viser til uttalelsen fra Språkrådet ved Stadnamntjenesta for Østlandet og Agderfylkene den 21,mars d.å., som tilrår at rett skrivemåte på verneområdet blir Lifjell, eventuelt Søndre Lifjell. Vi tilrer denne uttalelsen. Vi vil samtidig minne om at Sentralt stedsnavnsregister (SSR) er Norges nasjonale register for skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Registeret er opprettet i henhold til 12 i lov om stadnamn. Når skrivemåten av et stedsnavn er vedtatt etter gjennomført navnesak, blir det lagt inn i SSR. Alle andre skrivemåter av navnet er da avslåtte former og skal ikke brukes i offentlig sammenheng. Dersom navnet Lifjell sør ønskes brukt må saksgangen i saker om stedsnavn følges. Kartverket viser til nærmere informasjon om dette på våre hjemmesider: Kartverket minner Fylkesmannen om at han må vente til Kartverket har gjort vedtak om skrivemåten på navnet på verneområdet før navnet tas i bruk. Vi anmoder derfor om at Fylkesmannen avventer oversendelsen av saken til Miljødirektoratet til etter Kartverkets vedtak i navnesaken, dersom navnet Lifjell sør ønskes brukt. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 5 av 13

6 Kartverket forutsetter at forholdet til stadnamnslova og SSR bringes i orden i forbindelse med vedtaket om verneforskriften.» Fylkesmannens kommentarer til innkomne merknader Kartverket har kome med fleire merknader til saka. Vi kan opplysa om at kart og datasett for verneområdet vil bli produsert i tråd med Miljødirektoratet sine retningsliner, og vil bli lagt inn i Naturbasen så snart som råd, slik at status og avgrensing for området vil bli synleg i det offentlege kartgrunnlaget. Kommunen er og adressat både i meldingsfasa og høyringsfasa, slik at det foreslegne vernet skal vera kjent i høve til plan- og bygningslova og arealplanlegging. Bruket der denne skogen høyrer til heiter Lien nordre, så grunneigar har kome med framlegg om å kalle det Lien nordre naturreservat. Fylkesmannen meiner det er eit godt forslag og endrar difor namnet til verneområdet i samsvar med dette nå i høyringa. Fylkesmannen har difor ikkje merknader til det som gjeld namnsetting på området i fråsegnene til Språkrådet og Kartverket. Kartverket viser vidare til at det er naudsynt å melda av namn på nye verneområdet inn til Sentralt stadnamnregister. Vi syner i denne samanheng til Klima- og miljødepartementet sine generelle merknader i kgl. res. av , der det heiter at: «Departementet viser til at Kartverket gjøres kjent med nye vernevedtak gjennom brev fra Klima- og miljødepartementet for å tinglyse vernevedtakene på berørte eiendommer. Da Kartverket også er ansvarlig for Sentralt stedsnavneregister, må det forutsettes at Kartverket samtidig sørger for innmelding til Sentralt stedsnavneregister.» Vi kan difor ikkje sjå at det er naudsynt å sende eiga melding om dette nå. Når det gjeld uttalen frå Forsvarsbygg, så ligg den ønska unntaksregelen inne i forslaga til verneforskrifter som 6 andre ledd pkt. c). Vidare sakhandsaming Verneforslaget med skildring av området, vernekart og forslag til verneforskrift blir sendt på ei felles sentral og lokal høyring med frist 28. juni Føremålet med høyringa er å få fram opplysningar om interesser som kan bli råka av det planlagde vernet. Etter høyringa vil Fylkesmannen summere opp innkomne fråsegner, kommentere desse og utarbeide ei tilråding om vern til Miljødirektoratet. Direktoratet vil etter dette lage innstilling til Klima- og miljødepartementet og vedtak om vern blir gjort ved kgl. res av Kongen i statsråd. 5. Verneplanen sitt omfang Namn Kommune Tal på grunneigarar Totalareal Verneverdi Lien nordre naturreservat Fyresdal daa (***) nasjonal Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 6 av 13

7 6. Faktaark LOKALITET: Lien nordre KOMMUNE: Fyresdal FYLKE: Telemark KARTBLAD M711: 1513 III og IV VERNEKATEGORI: Naturreservat AREAL: 530 daa HØGDE OVER HAVET: m o. h. EIGENDOMAR: Gnr./bnr.: 68/1, 3 SKILDRING AV OMRÅDET Verneområdet ligg sørvendt på rasmark og blokkmark ved foten av ei blankskurt fjellside under Lifjell, innerst i Kleivgrend i Fyresdal. Grensa for verneområdet fylgjer eigedomsgrensa i aust, nord og vest. I sør er grensa sett langs Liåa fram til Libru, og herifrå fylgjer vernegrensa kanten av kulturskog vidare austover mot Bergland. Noko ur og bergflate er med i avgrensinga av området. Berggrunnen er diorittisk til granittisk gneis og migmatitt (NGU 2011). VEGETASJON, SKOGSTRUKTUR OG PÅVERKNAD Det er boreonemoral blandingsskog med alm-lindeskog i delar av området. Heilt i vestre del er det noko fattigare vegetasjonstyper med seintvoksande blåbær-granskog, med innslag av gamal selje, men ikkje så mykje daud ved. Austover aukar innslaget av lauvtre som osp, selje, bjørk og rogn. Einer finst i busksjiktet. Mengda med daud ved blir større austover og her er det område med naturskogpreg og godt med soleksponert daud ved i ulike dimensjonar og nedbrytingsstadier. Feltsjiktet er svært rikt med kranskonvall, myske, blåveis, markjordbær, lundrapp, kantkonvall, taggbregne og firkantperikum der det er jordsmonn. Like eins er frodigare og fuktigare parti dominert av einstape, vendelrot, skogsvinerot, kvitbladtistel og sløkje. Einskilde parti har reinare edellauvskogpreg der ask (VU sårbar), hassel og alm (VU ) dominerer tresjiktet. Ask med brysthøgdediameter rundt 40 cm er vanleg, og einskilte eldre og hole tre finnest. Det er god førekomst av soppen bleikdoggnål, (NT nær truga ). Det er og eldre ospeholt her, med osp opptil 80 cm diameter i brysthøgde og med grove gadd og læger. Stor ospeildkjuke (LC livskraftig) blei registrert. Spesielt i nedre del av lokaliteten er det innslag av gran, mens det i øvre del av lia står einskilde grove grantre med brysthøgdediameter opp til 80 cm. Generelt kan ein seia at skogen i nedre del er påverka av hogst, mens det er meir naturskogpreg i øvre del av lia. VERNEINTERESSER Lokaliteten er relativt stor, og det er påvist interessante arter knytt til daud ved. Vi finn mykje av soleksponert daud ved, og ein del gamle og grove tre både av gran og ymse lauvtre. Tresjiktet og feltsjiktet er nokre stadar svært rikt. Totalt sett vert lokaliteten difor vurdert å ha A verdi : nasjonal verneverdi. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 7 av 13

8 Av særskilte arter som er funne i området kan nemnast bleikdoggnål (NT ), almekullsopp (NT ), stiftfiltlav, stor ospeildkjuke, storporet ospekjuke, trekryper, alm (VU) og ask (VU). Det er potensial for insekt som er avhengige av soleksponert og daud ved. FØREMÅL Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit område som har særleg verdi for biologisk mangfald på grunn av førekomstar av boreonemoral blandingsskog med parti med alm-lindeskog, gode førekomstar av daud ved i ulike stadium og ein rik karplanteflora. Området har særskilt naturvitskapeleg verdi på grunn av førekomst av rein edellauvskog med ask, hassel og alm, eldre ospeholt med grove gadd og læger og fleire truga og sjeldsynte arter av lav og sopp knytt til daud ved. ANDRE INTERESSER Friluftsinteresser (sjå merknad) og jakt. TEKNISKE INNGREP Ingen kjende. PLANSTATUS Arealet er sett av til LNF-område i kommuneplanen sin arealdel. MERKNADER «Bispevegen», som er ein turstig mellom Fyresdal og Valle, har sitt utgangspunkt i brua ved Libru og går vestover i nedre del av verneområdet. SKOGBRUKSOPPLYSNINGAR (data frå AT Skog) Namn Totalareal Produktivt areal i daa Anna areal i daa Tilvekst Volum daa H M L Sum Myr Skogkl. Vann Skrap m³/daa m³ Lien nordre naturreservat , LITTERATUR To MiS-figurer fra kartlegging 2008 (alm-lindeskog og rik bakkevegetasjon). Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 8 av 13

9 7. Framlegg til verneforskrifter Kommentarar til forskriftene Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. Definisjon på større arrangement er omlag 30 deltakarar. Er det fleire deltakarar må det søkjast om løyve, og då kan forvaltningsstyresmakta vurdere dette i høve til 7 pkt. d. Vedlikehald av bygningar, vegar og andre anlegg og innretningar i høve til tilstand på vernetidspunktet Aktuelle bygningar, vegar og andre installasjonar som finst på vernetidspunktet blir vanlegvis teikna inn på vernekartet. Vi er ikkje kjent med at det finst bygningar i området, men ein turstig «Bispevegen» går gjennom området, og vi finn det naturleg at merking og vedlikehald av denne stigen kan gjerast utan særskilt løyve. Jf. eigen regel i 4. Turstigen er difor teikna inn på vernekartet. Motorferdsel Motorferdsel er forbode etter 5 pkt. a. Det er nokre generelle unntak i 6 og det kan gjevast dispensasjon etter søknad etter reglane i 7. I tillegg gjeld lov om motorferdsel i utmark, det vil seia at kommunen og grunneigar må gje løyve til motorferdsel på vanleg måte. Bruk av hest og kjerre og riding Det er vanleg at bruk av hest og kjerre og riding er forbode, der det ikkje finst vegar slik som her. Bruk av sykkel. Verneforskriftene er ikkje til hinder for sykling på vegar og stigar i tråd med friluftslova. Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, løyper og gamle ferdselsvegar. Det kan etter søknad gjevast dispensasjon etter 7 pkt. a til rydding og vedlikehald av eksisterande stigar, løyper og gamle ferdselsvegar. Dette er ein standard regel vi har med i alle verneforskrifter. Brenning av bål. Det er ikkje vanleg at det er opna for bålbrenning i mindre reservat (grense på om lag daa). Brenning av bål er difor forbode, jf. 3 e. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 9 av 13

10 Forskrift om vern av Lien nordre naturreservat i Fyresdal kommune i Telemark fylke Fastsett ved kongeleg resolusjon. med heimel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 34 jf. 37 og 62. Fremma av Klima- og miljødepartementet. 1 Føremål Føremålet med naturreservatet er å taka vare på eit område som har særleg verdi for biologisk mangfald på grunn av førekomstar av boreonemoral blandingsskog med parti med alm-lindeskog, gode førekomstar av daud ved i ulike stadium og ein rik karplanteflora. Området har særskilt naturvitskapeleg verdi på grunn av førekomst av rein edellauvskog med ask, hassel og alm, eldre ospeholt med grove gadd og læger og fleire truga og sjeldsynte arter av lav og sopp knytt til daud ved. Det er ei målsetjing å behalde verneverdiane i mest mogleg urørd tilstand, og eventuelt vidareutvikle dei. 2 Geografisk avgrensing Naturreservatet omfattar delar av følgjande gnr./bnr.: Fyresdal kommune: 68/ 1, 3 Naturreservatet dekkjer eit totalareal på ca. 530 dekar. Grensene for naturreservatet går fram av kart i målestokk datert Klima- og miljødepartementet Dei nøyaktige grensene for naturreservatet skal merkast av i marka. Knekkpunkta skal koordinatfestast. Verneforskrifta med kart vert oppbevart i Fyresdal kommune, hos Fylkesmannen i Telemark, i Miljødirektoratet og i Klima- og miljødepartementet. 3 Vernereglar I naturreservatet må ingen foreta seg noko som vil skade verneverdiane som er nemnde i føremålet med vernet. I naturreservatet gjeld følgjande vernereglar: a) Vegetasjonen, medrekna daude buskar og tre, er verna mot skade og øydelegging. Det er forbode å fjerne planter og sopp (medrekna lav) eller delar av desse frå naturreservatet. Planting eller såing av tre og annan vegetasjon er forbode. b) Dyrelivet, medrekna reirplassar og hiområde, er verna mot skade, øydelegging og unødig uroing. Utsetting av dyr er forbode. c) Området er verna mot alle tiltak som kan endre naturmiljøet, som til dømes oppføring av bygningar, anlegg, gjerde og andre varige eller mellombelse innretningar, parkering av campingvogner, brakker o.l., opplag av båtar, framføring av luftleidningar, jordkablar, kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering eller anna form for tørrlegging, uttak, oppfylling eller lagring av masse, utføring av kloakk eller anna konsentrert forureining, dumping av avfall, gjødsling, kalking eller bruk av kjemiske plantevern- eller skadedyrmiddel. Forsøpling er forbode. Opplistinga av tiltak er ikkje uttømande. d) Bruk av naturreservatet til idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbode. e) Brenning av bål er forbode. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 10 av 13

11 4 Generelle unntak frå vernereglane Vernereglane i 3 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Sanking av bær og matsopp. b) Beiting. c) Jakt, fangst og fiske i samsvar med gjeldande lovverk. d) Oppsetting av mellombelse, mobile jakttårn for storviltjakt. e) Felling av store rovdyr i samsvar med gjeldande lovverk. f) Merking og vedlikehald av den eksisterande stigen «Bispevegen» innteikna på vernekartet, slik tilstanden var på vernetidspunktet. g) Forsiktig rydding av småbuskar og kvist på postar i samband med jakt på storvilt h) Utsetjing av saltsteinar. 5 Regulering av ferdsel All ferdsel skal skje varsamt og taka omsyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminne. I naturreservatet gjeld følgjande reglar om ferdsel: a) Motorisert ferdsel på land og i vatn er forbode, medrekna start og landing med luftfartøy. b) Bruk av hest og kjerre og riding forbode. 6 Generelle unntak frå reglane om ferdsel Reglane om ferdsel i 5 er ikkje til hinder for gjennomføring av militær operativ verksemd og tiltak i samband med ambulanse-, politi-, brannvern-, rednings- og oppsynsverksemd, og gjennomføring av skjøtsels- og forvaltningsoppgåver som er fastsett av forvaltningsstyresmakta. Unntaket gjeld ikkje for øvingsverksemd. Reglane om ferdsel i 5 andre ledd er ikkje til hinder for: a) Naudsynt motorferdsel i samband med uttransport av sjuke og skadde bufe. Kjøretøy som nyttast skal vere skånsame mot markoverflata. Det skal gjevast melding til ansvarleg oppsyn for verneområdet før transporten tek til. b) Naudsynt uttransport av felt elg og hjort med lett beltekjøretøy som ikkje set varige spor i terrenget. c) Landing og start med Forsvaret sine luftfartøy. 7 Unntak det kan gjevast løyve til Forvaltingsstyresmakta kan etter søknad gje løyve til: a) Tiltak i samband med forvalting av vilt og fisk. b) Merking, rydding og vedlikehald av eksisterande stigar og gamle ferdselsvegar. c) Hogst av plantefelt. d Istandsetting, vedlikehald og skjøtsel av kulturminne. e) Avgrensa bruk av naturreservatet for aktivitetar som nemnde i 3 d. f) Mellombels gjerding i samband med beiting. g) Øvingskøyring for formål nemnt i 6 første ledd. h) Uttransport av felt elg og hjort med anna kjøretøy enn lett beltekjøretøy som nemnt i 6 andre ledd b. i) Naudsynt motorferdsel i samband med aktivitetar etter 4 h og 7 a, c, d og g. Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 11 av 13

12 8 Generelle reglar for dispensasjon Forvaltingsstyresmakta kan gjere unntak frå forskrifta dersom det ikkje strid mot formålet med vernet og ikkje kan påverke verneverdiane nemneverdig, eller dersom omsyn til tryggleik eller til vesentlege samfunnsinteresser gjer det naudsynt, jf. naturmangfoldloven Skjøtsel Forvaltingsstyresmakta, eller den forvaltingsstyresmakta fastset, kan setje i verk tiltak for å oppretthalde eller oppnå den natur- eller kulturtilstanden som er formålet med vernet, jf. naturmangfoldloven Forvaltingsplan Det kan utarbeidast forvaltingsplan med nærare retningsliner for forvalting av naturreservatet. Forvaltingsplanen kan innehalde nærare retningsliner for gjennomføring av skjøtsel. 11 Forvaltingsstyresmakt Miljødirektoratet fastset kven som skal vere forvaltingsstyresmakt etter denne forskrifta. 12 Iverksetjing Denne forskrifta tek til å gjelde straks. 8. Kart over området (sjå neste side) Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 12 av 13

13 Lien nordre naturreservat høyring april 2017 side 13 av 13