Sammen. 7. desember starter FNs klimakonferanse i København Side 4-7. Det er lenge mellom hver gang hele verden mobiliserer så kraftig foran et møte.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sammen. 7. desember starter FNs klimakonferanse i København Side 4-7. Det er lenge mellom hver gang hele verden mobiliserer så kraftig foran et møte."

Transkript

1 Sammen Arbeiderpartiets medlemsavis 7. desember starter FNs klimakonferanse i København Side 4-7 Det er lenge mellom hver gang hele verden mobiliserer så kraftig foran et møte. Forhandlingsleder statsråd Hanne Bjurstrøm NR 9

2 Jens' hjørne Nr. 9 - Nærvær og sykefravær Noe av det flotteste ved det norske velferdssamfunnet er ordningen med full lønn under sykdom. Ingen arbeidstakere skal frykte for å bli syke. Ingen skal føle skam ved å ta imot sykelønn eller trygd. Sykelønn og trygd er rettigheter Arbeiderpartiet har kjempet fram og rettigheter vi skal verne om. Samtidig skal vi gjøre det vi kan for at færrest mulig skal trenge å bruke disse ordningene. Vi ønsker et arbeidsliv der ansatte trives, der man er opptatt av arbeidsmiljø og legger til rette for at folk iblant kan trenge tilpasning til helse eller livssituasjon. Oppmerksomhet på nærvær, på de som er på jobb, er vårt viktigste virkemiddel mot sykefravær. I Norge har vi et høyt sykefravær sammenliknet med andre land. En viktig årsak til det er at vi har høy yrkesdeltakelse. Grupper som i andre land er utenfor arbeidslivet er innenfor i Norge, og det er bra. Jeg vil mye heller ha høyt sykefravær og høy yrkesdeltakelse enn lav yrkesdeltakelse og lavt sykefravær. Problemet nå er at vi ikke bare har et høyt sykefravær, vi har et sykefravær som vokser voldsomt. Nye tall viser at sykefraværet per sysselsatt kan øke med 10 prosent fra 2008 til Det er alvorlig. Sykefravær er først og fremst et problem for den som blir syk og må være borte fra jobben, men det er også et problem for den enkelte arbeidsplass som mister kompetanse og for fellesskapet som mister inntekter og påføres nye utgifter. For mange er langtidssykemelding første trinn til uføretrygd og et varig liv utenfor arbeidslivet. I Arbeiderpartiet har vi som mål at alle skal med. Vi tror på arbeidslinja, at det er viktig for den enkelte og for fellesskapet at flest mulig deltar i arbeidslivet med den arbeidsevnen de har. Derfor er det å redusere sykefraværet en så viktig sak for oss. Vi må gjøre mer for å unngå at en sykemeldingssituasjon utvikler seg til en langvarig sykemelding og eventuelt varig uføretrygd. Derfor er jeg opptatt av at vi nå er åpne for å se etter virkemidler som virker. Vi må se på det som er iverksatt i kommuner og bedrifter i Norge og tiltak i andre land som har vist seg å ha effekt, og så vurdere om de også skal iverksettes her. I Sverige har de lykkes med å redusere sykefraværet. Et viktig virkemiddel har vært å standardisere sykemeldingene, slik at hver diagnose har et normert sykefravær, men hvor det selvsagt er rom for tilpasning til individuelle forhold. Et annet forslag å se nærmere på, er å involvere andre leger enn bare fastlegen i oppfølgingen av langtidssykemeldte. For mange er en viktig årsak til at de ikke kommer tilbake til jobb at de mister kontakten med arbeidsplassen mens de er sykemeldte. En idé for å møte dette kan være å ha fast avtale om å komme innom jobben. Det finnes argumenter for og imot alle de forslagene som kommer opp i debatten nå. Jeg er opptatt av at vi nå er åpne for å drøfte ulike ideer, så får vi se hva vi ender med å enes om og satse på. Nå starter vi en prosess med partene i arbeidslivet for å få på plass nye tiltak som kan stoppe veksten og redusere fraværet. Prosessen med å få på plass en ny avtale om inkluderende arbeidsliv vil starte opp i midten av januar. Fristen er 1. mars Innhold 3 Var det noen vits? 4 Klimamøte i København 8 Mangfoldig regjeringslag 11 Datalagringsdirektivet 12 Debatt 14 Oppslagstavla 16 Ordføreren Sammen - utgis av: Arbeiderpartiet Adresse: Youngstorget 2 A, 5.etg. Oslo Post: Postboks 8743 Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: Telefax: E-post: E-post til redaksjonen: Internett: Ansvarlig redaktør: Pia Gulbrandsen Redaksjon: Ola Tømmerås, Adrian Nøttestad, Ivar Ole Brun Marte Ingul, Hilde Fahret Born Produksjon og administrasjon: LO Media Kontaktpersoner, LO Media: Administrasjonssjef Liv Lysaker, Tlf: , e-post: Daglig leder Tore Ryssdalsnes Tlf , e-post: Forsiden: Foto: Eivind Griffith Brænde / VG / SCANPIX Layout: Thomas Løland, LO Media Trykk: A/S Dagblad Trykk Opplag: MILJØMERKET Trykkeri 683 Alle er enige om at situasjonen er alvorlig og må endres. Da må vi tørre å tenke nye tanker og ha en åpen diskusjon. Samtidig er det en ting vi ikke diskuterer, nemlig arbeidstakeres rettigheter til lønn under sykdom. Vi vil ikke støtte noen forslag som vil svekke arbeidstakernes rettigheter til lønn under sykdom. De har vi kjempet fram. De ligger fast. Foto: Guri Dahl/SMK «Siden velferdsstaten ble bygget har det meste dreid seg om å flikke på den. Nå dreier det seg om hvordan å sikre velferdsstaten samtidig som vi reduserer utslippene» Marianne Marthinsen 2 Si din mening på:

3 Snorre Wikstrøm er statssekretær på Statsministerens kontor. Han har arbeidet med meningsmålinger for Arbeiderpartiet siden I denne spalten tar han for seg ulike funn fra slike målinger. Du kan diskutere denne artikkelen på analysen Var det noen vits? I løpet av valgkampen besøkte Arbeiderpartiets valgkampmedarbeidere husstander. Vi ga bort roser og minnet velgerne om at det var valg, og hva valget handlet om. Mange omtaler dette som vårt viktigste valgkampvåpen og tallene fra vår ettervalgsundersøkelse viser at husbesøk har god effekt. Når vi vet at det var ørsmå marginer det stod om på valgdagen er det godt å vite at innsatsen betalte seg. I forrige nummer kunne dere lese at en viktig årsak til at vi vant valget var at vi klarte å mobilisere velgere som var hjemmesittere i 2005 til å stemme Arbeiderpartiet. Å mobilisere hjemmesittere var en viktig del av vår strategi, og husbesøk var et viktig virkemiddel for å få til dette. Vi har både sett på om husbesøkene får folk til å bruke stemmeretten, hva de stemmer og hvordan de oppfattet husbesøkene. Vi ser at det er vesentlig flere som bruker stemmeretten blant de som har hatt husbesøk enn blant de som ikke har mottatt noe informasjon fra oss under valgkampen. Særlig er forskjellen stor blant dem som både har hatt husbesøk og mottatt rose fra oss. Dette ser vi i figur 1. (Merk at i slike undersøkelser er det alltid mange flere som sier at de stemte enn de som faktisk gjorde det. Derfor er ikke prosentsatsen i seg selv, men forskjellene mellom de ulike gruppene som er interessant for oss her.) Prosentandel som sier de ikke har stemt 12 % 9 % 6 % 3 % 0 % 9,1 % Bare fått info/reklame i posten 10,7 % Bare fått info/reklame på døra 9,0 % Bare fått rose Undersøkelsen viser også at det var en høyere andel som stemte på Arbeiderpartiet blant dem som husket å ha hatt besøk. Særlig i de gruppene vi anser som våre kjernevelgere var det 7,6% Bare husbesøk 6,2 % Bare husbesøk og rose 10,9 % Ikke mottatt noen påvirkning eller husbesøk Figur 1: Vi ser at vesentlig færre har unnlatt å stemme blant dem som har mottatt husbesøk og rose, sammenliknet med de som ikke hørte noe fra Arbeiderpartiet under valgkampen. Hvor positivt eller negativt var besøket av Ap? Meget positivt Ganske positivt Verken eller Ganske negativt Meget negativt Vet ikke 4 % 4 % 5% 23 % 29 % 35 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % FIGUR 2: De aller fleste er glad for å få besøk fra oss. 57 prosent sier at besøket var meget eller ganske positivt. Bare 9 prosent sier at det var meget eller ganske negativt. tydelig utslag. Motsatt var det også klart færre som hadde stemt Fremskrittspartiet i gruppen som husket å ha hatt husbesøk. Til slutt er det jo også mange Grafikk: Ole Palmstrøm Grafikk: Ole Palmstrøm som opplever det som litt ubehagelig å gå på husbesøk. De fleste blir «frelst» etter å ha forsøkt, men mange tror at det vil bli dårlig mottatt når man kommer på døra uten å være invitert. Våre tall viser klart at så ikke er tilfellet. Hele 57 prosent som husker å ha fått besøk sier at besøket fra Arbeiderpartiet ga et positivt eller meget positivt inntrykk. Bare 9 sier at de fikk et negativt eller meget negativt inntrykk. Og hva bør vi ha med oss på husbesøk? Svarene i undersøkelsen viser at rose er det klart mest populære og effektive virkemiddelet. Det er derfor all mulig grunn til å fortsette med husbesøk som et viktig valgkampvåpen. Det er ingen andre partier som har så mange engasjerte medarbeidere som Arbeiderpartiet, og derfor er det heller ingen andre som kan gjøre dette på samme måte som oss. Fram mot neste valg skal vi jobbe videre med å gjøre husbesøkene enda bedre med bedre forberedelse, bedre opplæring og bedre oppfølging i etterkant. Et siste tall fra ettervalgsundersøkelsen viser at vi fortsatt har mye å hente på å benytte oss av dette «våpenet»: Hele 21 prosent av dem som ikke stemte ved årets valg oppga at de ikke rakk det, eller glemte at det var valg denne dagen. Ved neste valg skal vi sørge for at det ikke går dem hus forbi. Registrer deg på: 3

4 Klimaveien På klimakonferansen COP (Conference of the Parties) deltar representanter for regjeringer og organisasjoner fra 189 land. Det startet med «Earth Summit» i Rio de Janeiro i 1992, der 172 land vedtok FNs klimakonvensjon. Konvensjonen følges opp med jevnlige konferanser, nummer 15 arrangeres i desember. Klimamøte 1. Konferanse: Berlin 1995: Berlinmandatet blir formulert. Landene forplikter seg til innen to år å forhandle fram verktøy for å bekjempe klimaendringene. 2. Konferanse: Genève 1996: Rapport nummer to fra FNs klimapanel blir lagt til grunn for videre forhandlinger. 3. Konferanse: Kyoto 1997: Første store gjennombrudd; Kyoto-protokollen. De fleste industrialiserte land forplikter seg til bindende utslippsmål. 4. Konferanse: Buenos Aires 1998: Enighet om en toårs plan. Uenighet om deler av Kyoto-protokollen. 7. desember møtes hele verden til tidenes klimamøte i København Det er nå det gjelder! Statsråd Hanne Bjurstrøm er optimist foran den store klimakonferansen i København, selv om det ikke oppnås en bindende klimaavtale nå. Toppolitikere i alle land retter alt inn mot København. Mulighetene er større enn noen gang. Ola Tømmerås (tekst) Hanne Bjurstrøm er igjen Norges forhandlingsleder når flere tusen statsledere, toppolitikere og organisasjoner fra hele verden samles i København. Det blir hennes siste og viktigste klimakonferanse før hun overtar Arbeids- og inkluderingsdepartementet 21. desember. Fortsatt optimist. Norges mål er å oppnå en bindende folkerettslig klimaavtale. Håpet var å få det til i København, men håpet brast i Barcelona i begynnelsen av november. I løpet av fem dager med forberedende forhandlingsmøter ble det klart at flere land anser for mange forhold å være uløst til at de vil gå for en folkerettslig bindende avtale i København. Det var skuffende, medgir Bjurstrøm, men understreker: Ingen dører er stengt Fakta kuttene På klimaforhandlingsmøtet i Bangkok i oktober presenterte forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm de skjerpede norske målene for kutt i utslipp av klimagasser. Målene er nå: Norge jobber for kutt i klimagasser som begrenser en global temperaturøkning til maksimum to grader. Norge skal innen år 2020 redusere utslippene av klimagasser tilsvarende 40 prosent av nivået i (tidligere 30 prosent.) Norge har et forpliktende mål om karbonnøytralitet i år i København, men det er svært lite sannsynlig at vi får en juridisk bindende forhandlingstekst. Likevel er hun optimist. Det kan være vel så viktig å få en sterk politisk avtale nå, med enighet om målene og en tidsplan fram til en folkerettslig bindende avtale, sier Bjurstrøm. Signalene de siste dagene tilsier at det er gode muligheter for en folkerettslig bindende avtale i løpet av Verden mobiliserer. Politikere fra mange land har gitt uttrykk for store forventinger foran København-konferansen, en «det er nå det gjelder»-konferanse. Bjurstrøm er enig. Det er langt mellom hver gang hele verden mobiliserer så kraftig til ett møte. Det er nå vi har muligheten, påpeker Bjurstrøm. Toppolitikere i alle land retter alt inn mot dette møtet. Det er det kraft i, og den kraften skal vi bruke, sier hun. Det har kommet gode signaler fra USA, som denne gangen forhåpentligvis deltar med et klart mandat. Det gir igjen muligheten til å få med land som Kina, India og Brasil, påpeker Bjurstrøm. Avtalen som påbegynnes i København skal erstatte Kyoto-avtalen, protokollen som har vært i hele verdens bevissthet siden den ble vedtatt i desember København-avtalen må bli langt mer omfattende, og flere land må ratifisere den enn hva vi oppnådde etter Kyoto. USA må forplikte seg, og vi må ha med land som Kina og India, fastslår Bjurstrøm. Må forstå. Og veldig viktig det kommende året, mener Bjurstrøm. Folk må forstå hvor alvorlig dette er. En juridisk bindende folkerettslig avtale trenger befolkningen i ryggen for å ha legitimitet, sier Bjurstrøm, og legger til: Politikere gjør ikke nok for å få forståelse for klimautfordringene. Vi har en kjempeutfor- COP 15 Klimakonferansen COP 15 avholdes i København 7. til 18. desember. Det er ventet ministre fra 189 land i tillegg til flere tusen embetsmenn, observatører og deltagere fra miljøorganisasjoner. Dette er det viktigste møtet for det internasjonale klimaarbeidet siden Kyoto i Et møte mange anser som den store muligheten til å redde verdens klima. Norges mål er en internasjonal avtale der landene binder seg til utslippsreduksjoner som begrenser framtidig temperaturøkning til maks to grader. FNs klimapanel mener at vi vil miste kontrollen på klimautviklingen dersom gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader. Ifølge klimapanelet vil temperaturen på jorden stige med seks grader dersom verden ikke foretar seg noe med sine utslipp. En slik temperaturøkning vil være ensbetydende med katastrofe. FNs klimapanel består av forskere fra alle deltakende nasjoner i verden. De foretar ikke forskning selv, men vurderer fortløpende det omfattende forskningsmaterialet fra klimaforskere over hele verden. 4 Si din mening på:

5 5. Konferanse: Bonn 1999: Hadde som mål å sondere rundt løsninger til en framdriftsplan. Ingen viktige vedtak. 6. Konferanse: Haag 2000/Bonn 2001: Brudd mellom USA og EU. Partene forsøker på nytt i Bonn et halvt år senere. President Georg Bush forkaster Kyoto-protokollen, men de øvrige landene oppnår enighet om å iverksette uten USA. 7. Konferanse: Marrakech 2001: Enighet om et detaljert regelverk for utslipp. Alt ligger til rette for ratifisering av Kyoto-protokollen. USA står utenfor. 8. Konferanse: New Dehli 2002: Stor uenighet om hvordan man skal gå fram etter 2012, når perioden med Kyotoprotokollen (2008 til 2012) utløper. 9. Konferanse: Milano 2003: Konflikt om framtidige forpliktelser. Utviklingslandene krever at de industrialiserte land først må vise ansvar. Klimamøte Den nye arbeidsministeren, Hanne Bjurstrøm, under Regnskogfondet og Norges naturvernforbunds lunsjseminar om arbeidet for en ny klimeavtale fredag formiddag. Foto: Jon-Michael Josefsen / Scanpix dring med å få folk til å forstå behovet for tiltak, sier hun. FNs klimapanel slår i dag fast at om vi gjør ingenting og fortsetter i samme takt, vil temperaturøkningen kunne komme opp i seks grader. Det er ensbetydende med komplett katastrofe, en verden vi ikke vil leve i, påpeker Bjurstrøm. Naturlig tidspunkt. Hanne Bjurstrøm overtok som forhandlingsleder foran Balikonferansen i 2007, en konferanse der hele delegater fra de fleste land i verden deltok. Der oppnådde verden enighet om et veikart nettopp fram mot konferansen i København. København-konferansen var et naturlig tidspunkt for meg å tenke nytt, men den norske delegasjonen består av mange flere enn meg, understreker Bjurstrøm. Det har vært et hardt arbeidende team bak de forhandlingene vi har gjennomført, sier hun. Hvem som overtar forhandlingsbordet for Norge etter Bjurstrøm er ennå ikke avklart. «Det er langt mellom hver gang hele verden mobiliserer så kraftig foran et møte.» Forhandlingsleder statsråd Hanne Bjurstrøm Registrer deg på: 5

6 10. Konferanse: La Rural 2004: Nye funn om oppvarming av Arktis blir presentert. Skaper stor oppmerksomhet. 11. Konferanse: Montreal 2005: USA og Australia står sterkt imot tallfestede utslippsreduksjoner. Enighet om strengere forpliktelser etter Kyoto-perioden. Klimamøte 12. Konferanse: Nairobi 2006: Enighet om at neste klimaavtale skal iverksettes i 2012, når Kyoto-perioden utløper. 13. Konferanse: Bali 2007: Hele delegater møter. Enighet om et veikart for videre gang i forhandlingene. 14. Konferanse: Poznan 2008: Forberedende til København-konferansen, der det ventes svært harde forhandlinger. Enighet om prinsippene for et fond for fattige land som rammes av global oppvarming. Dette vil påvirke alle Eirin Kristin Sund og Marianne Marthinsen er ikke i tvil: København-konferansen blir starten på et intenst klimaarbeid denne stortingsperioden. 7. desember stiller de i København. Ola Tømmerås (tekst og foto) STORTINGET: Eirin Sund (Rogaland) og Marianne Marthinsen (Oslo) representerer begge Arbeiderpartiet i Stortingets Energi- og miljøkomité. Som politikere har de en formidabel oppgave foran seg: De må få aksept for tiltak som krever endret livsstil og stopp i forbruksvekst, og de må få folk til å forstå at det må til. Når de reiser til København er det for å møte organisasjoner, være til stede, lytte og knytte kontakter. København markerer starten på et veldig viktig arbeid for denne stortingsperioden, sier de. Billigere nå. Verden er faktisk på randen av krise, og det er billigere om tiltak settes i gang nå enn om vi venter, påpeker Marianne Marthinsen, som også deltok på det forberedende klimamøtet i Poznan i Polen i fjor. Hittil har vi sett en politikk der det settes i gang små tiltak her og der, akkurat såpass at folk bare blir litt forbanna. Nå må det prioriteres tydeligere mellom blant annet vei og kollektivtransport, og en langt tydeligere prioritering er hva folk vil se i inneværende periode, mener Eirin Sund. Marthinsen legger til: Vi har et mål om at to tredeler av kuttene i klimautslipp skal skje på hjemmebane. Maksimalt en tredel skal skje ved kjøp av klimakvoter. Det er nødvendig for å skaffe legitimitet for avtalene, men også for å få til reduksjon. U-landene slipper ikke ut nok til at vi bare kan basere oss på kvotekjøp. Vil koste. Hver og en vil merke det når avtaler er i boks og klimatiltak blir iverksatt. Blant annet vil store summer bli bundet til økonomisk støtte for klimatiltak i u-land. Dette er penger vi ikke kan kompromisse med i forhold til framtidige budsjetter. Og pengene må nødvendigvis tas fra noe. Klart det vil merkes, sier Marthinsen, SKAL LYTTE: Eirin Sund og Marianne Marthinsen er klare for København. De vil lytte og knytte kontakter. Klima blir enormt viktig denne stortingsperioden. men legger til: Tiltakene, omstillingene og endringene er ikke bare negativt. Hun sikter blant annet til siste Nasjonal Transportplan, som var svært ambisiøs i sin styrking av kollektivsektoren. Når reisetiden med tog går ned, når det snart vil ta knappe femten minutter mellom Ski og Oslo, så er det en bedring av folks livskvalitet. Sikre velferdsstaten. Siden velferdsstaten ble bygget har det meste dreid seg om å flikke på den. Nå dreier det seg om hvordan å sikre velferdsstaten samtidig som vi reduserer utslippene. Vi som parti har et ansvar for å få i gang en diskusjon om hva som er målet og virkemidlene for å nå det. Som politikere må vi klare å fortelle sammenhengene. Vise til problemet og hvordan vi vil løse det, sier de to. Dessuten, sier Sund, er det enormt viktig at vi får LO med oss. Vi vil ha fagbevegelsen mer på banen. Optimister igjen. Begge erkjenner at det var en skuffelse da Barcelona-møtene i november endte med at håpet brast for en bindende folkerettslig avtale i København. Likevel, det finnes ingen pessimisme foran møtet og det er enormt viktig å få fram. Optimismen er større nå enn dagene etter Barcelona. Vi har gode muligheter for å få en ratifiserbar protokoll med en bindende prosess fram mot neste miljøkonferanse, påpeker de. Hva gjelder en bindende folkerettslig avtale, må vi bare erkjenne at vi ikke kom lenger. 6 Si din mening på:

7 Følg Regjeringen på Twitter Flere departementer er ivrige brukere av Twitter. Du kan følge Regjeringen på Twitter via twitter.com/regjeringen. Du finner også profilen til de enkelte departementene på Twitter ved å bruke søkefunksjonen på hovedsiden. Følg Jens på nett Statsminister Jens Stoltenberg er aktiv på Internett. Du kan følge bloggen hans på Du kan også bli fan av Jens Stoltenberg på Facebook og følge ham på Twitter via twitter.com/jensstoltenberg. Sammen på nett Vi har etablert et eget debattforum for medlemsbladet. Her kan du både svare på debattinnlegg fra papiravisen, eller starte ny debatt. Husk at innlegget du publiserer kan bli publisert i papirutgaven. Les mer på Notiser Utslippene fra transport må ned! Anne Marit Bjørnflaten (tekst) Klimatoppmøtet i København nærmer seg raskt, og forventningene til dette møtet er store. Det er 22 år siden Brundtland-kommisjonen introduserte begrepet bærekraftig utvikling. Derfor er det på høy tid med mer handling og forpliktende internasjonalt klimasamarbeid. Utslippene må ned! Regjeringa arbeider nå aktivt for å få et best mulig resultat i klimaforhandlingene. Arbeiderpartiet var først ute med å sette ambisiøse målsettinger for reduserte CO2- utslipp, og vi er tydelige i partiprogrammet på at vi er villige til å sette enda høyere målsettinger, dersom også landene vi forhandler med, vil sette slike høye mål. Begrensede biltrafikanter. Transportsektoren står for nesten 1/3 av klimautslippene i Norge, og det er selvsagt helt avgjørende at vi får redusert utslippene drastisk dersom vi skal nå våre ambisiøse mål og internasjonale forpliktelser. Klimameldinga og klimaforliket i Stortinget satte som mål å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren med 2,5 4 mill tonn CO2 (ekvivalenter) i 2020, et mål vi opprettholdt da Stortinget behandlet Nasjonal Transportplan i vår. Hva er det viktigste vi kan gjøre for å få ned CO2-utslippene? Mye av løsninga ligger i byene, hvor transportsektoren gjerne står for mer enn halvparten av utslippene. Transporten i, omkring og mellom de store byene må forurense mindre. Da må flere reise kollektivt, transportomfanget må reduseres gjennom god byplanlegging og biler og busser må kjøre på nye drivstoff. Det er mulig, men vi må ta i bruk de fleste virkemidlene vi har. Vi må først og fremst kombinere et solid kollektivtilbud med restriksjoner på biltrafikk i de store byene. Det er Arbeiderpartiet villig til å gjøre, og Regjeringa gjør det allerede i den såkalte belønningsordninga for kollektivtrafikk. Det finnes mange effektive restriksjoner som å omgjøre kjørefelt til kollektivfelt, færre og dyrere parkeringsplasser, og innføring av bompenger og køprising. Køprising. Det fokuseres ofte på at det er en konflikt mellom miljø og næringsliv. Køprising er et eksempel på en vinnvinn-situasjon. Høyere bomavgift på tider med kø vil redusere trafikken. Mindre kø gjør at lastebiler, busser og distribusjonsbiler kommer seg raskere rundt i byene, og næringslivet sparer store penger på det. Derfor har både NHO og Lastebileierforbundet sagt at de ønsker køprising på trafikken inn og ut av byene. I Stockholm sentrum har trafikken gått ned med en femtedel etter at de innførte køprising. En slik politikk gir lavere klimautslipp og bedrer framkommeligheten for næringstransporter, og i tillegg blir det mindre lokale forurensing og støy. Byene blir rett og slett bedre å bo i med færre biler og mer kollektivtrafikk. Jeg mener også det er urimelig at arbeidsgivere i Oslo sentrum kan tilby sine ansatte skattefrie parkeringsplasser, mens månedskort på buss og t-bane blir skattlagt. Er tida inne for å få gjort noe med denne urimeligheten, som i alle fall ikke stimulerer til mindre bilkjøring? Vi vil styrke satsninga på jernbanen, tilrettelegge for at mer gods kan flyttes fra veg til bane og båt og utrede høyhastighetsbane. I de kommende åra skal vi satse mye på gang- og sykkelveger og vi har som mål å doble syklinga i Norge. Aller viktigst er det å satse på gang- og sykkelveier som henger sammen i byene. Det vil både gi klimagevinst og bedre folkehelse, og ikke minst; større trygghet i trafikken for myke trafikanter. Forby nye bensinbiler? Vi må få ned utslippene fra biltrafikken. Det kan vi få til blant annet gjennom avgiftlette for biler som har lavest utslipp, og stimulere til teknologisk utviklingsarbeid blant annet når det gjelder alternative drivstoff både for privatbiler, busser og lastebiler. Regjeringa går inn med 100 mill kr neste år til utvikling av 2. generasjons biodrivstoff i Norge basert på trevirke. Biodrivstoff er CO2-nøytralt, og produksjonen kan gi verdifulle arbeidsplasser i distriktene. Både Erik Solheim og Barack Obama har lansert forslag om å forby salg av nye biler som kun går på bensin eller diesel fra Kanskje er det forslaget ikke så urealistisk, likevel? Vi ser at bilbransjen for tida jobber på høygir for komme med de mest klimavennlige bilene, slik at utskifting av «klimaverstingene» i bilparken kan gå mye raskere enn vi trodde for noen få år siden. Illustrasjonsfoto: ANB/Terje Pedersen Registrer deg på: 7

8 Nybakk til NATO Justisdep. på mobilen Ny kulturavtale Stortingsrepresentant og tredje visepresident i Stortingets presidentskap, Marit Nybakk, ble i november valgt til ny leder av sosialistgruppa i NATOs parlamentariske forsamling. Nybakk var nestleder for Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling i forrige periode. Nå kan du også lese Justis- og politidepartementets nettsider i mobiltilpasset versjon. Adressen til den mobiltilpassede nettsiden er: Avtalen mellom Norge og Kina legger til rette for utveksling på flere områder som film, teater, dans, utstillinger, litteratur og kulturarv. Denne avtalen erstatter kultursamarbeid som ble etablert i Notiser Mangfoldig regjeringslag Alle Arbeiderpartiets statsråder, statssekretærer og politiske rådgivere i regjeringsapparatet er nå på plass. Resultatet er et godt lag med folk av begge kjønn, i alle aldere og fra ulike deler av landet. Adrian Nøttestad og Hilde Fahret Born (tekst) Regjeringen består av 10 kvinner og 10 menn, og det er nå klart at det blant statssekretærene finnes like mange av hvert kjønn; 13 kvinner og 13 menn. Arbeiderpartiet har også 6 mannlige og 5 kvinnelige politiske rådgivere i regjeringsapparatet. I staben bak de ulike statsrådene finner vi blant annet Heidi Rosendahl Lindebotten (21) fra Hordaland. Heidi er yngst blant Arbeiderpartiets ansatte i regjeringsapparatet, studerte inntil nylig retorikk ved Universitetet i Bergen og har vært leder i AUF i Hordaland. - Det mangfoldige laget bak statsrådene Statsministerens kontor 8 er dyktig, kompetent og bredt sammensatt. Dette vil sikre stor innsikt og bredde i det politiske arbeidet i Regjeringen, sier partisekretær Raymond Johansen. Finansdepartementet Statsminister Statsråd ved SMK Finansminister Navn: Jens Stoltenberg (50), Oslo. Bakgrunn: Statsminister siden Partileder i Arbeiderpartiet, stortingsrepresentant for Oslo siden Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (50), Finnmark. Bakgrunn: og stabssjef ved SMK siden Tidligere finansminister og fiskeriminister, stortingsrepresentant siden Navn: Sigbjørn Johnsen (59), Hedmark Bakgrunn: Fylkesmann i Hedmark, finansminister i Gro Harlem Brundtlands tredje regjering, medlem av finanskomiteen, stortingsrepresentant Navn: Rita Skjærvik (35), Sør-Trøndelag. Bakgrunn: ved SMK siden 2005, tidligere rådgiver i stortingsgruppa. Navn: Svein Fjellheim (64), Rogaland. Bakgrunn: ved SMK siden Distriktssekretær i LO. Navn: Hilde Singsaas (37), Oslo. Bakgrunn: SMK , politisk rådgiver SMK og BLD. Navn: Torbjørn Giæver Eriksen, Bakgrunn: ved SMK siden 2005, tidligere politisk rådgiver Finansdepartementet, og politisk sekretær i Oslo Ap. Navn: Snorre Wikstrøm, Hedmark Bakgrunn: ved SMK, Jens Stoltenbergs andre regjering, tidligere leder av politisk avdeling i Arbeiderpartiet og politisk rådgiver i stortingsgruppa. Navn: Kjetil Lund (39) Bakgrunn: Seniorrådgiver SMK, rådgiver for Finansdepartementet i Tanzania. Navn: Mina Gerhardsen, Oslo. Bakgrunn: ved SMK , leder av Sagene Arbeiderparti. Navn: Sindre Fossum Beyer, Telemark. Bakgrunn: Informasjonssjef i Ap, kommunalpolitisk rådgiver i Ap. Navn: Randi Ness (26), Nord-Trøndelag Bakgrunn: Rådgiver, Kompetansesenter for distriktsutvikling, Trøndelags Europakontor i Norge og Brussel. Si din mening på:

9 Gratis leksehjelp Gratis karttjenester Ny webside om EXPO 2010 Kunnskapsdepartementet har nå ute et høringsforslag om lovendringer som gjelder gratis leksehjelp for alle elever på klassetrinn. Forslaget inkluderer rett til skyss til og fra SFO for funksjonshemmede og krav om politisattest ved ansettelser i musikk- og kulturskoler. Statens kartverk frigir en rekke av sine karttjenester, og vi får tilgang til de nyeste kartene døgnet rundt. Du kan klikke deg inn på Statens kartverks nettsider for å ta i bruk de digitale karttjenestene helt gratis. Nettsiden heter Nettsidene til verdensutstillingen EXPO 2010 er lansert. Du finner all informasjon på nettsidene, inkludert videopresentasjoner om den norske deltakelsen og andre lands paviljonger. Nettsiden er Notiser Nærings- og handelsdepartementet Forsvarsdepartementet Nærings- og handelsminister Forsvarsminister Navn: Trond Giske (43), Sør-Trøndelag Bakgrunn: Kulturminister Jens Stoltenbergs andre regjering, kirke- og utdanningsminister Jens Stoltenbergs første regjering. Stortingsrepresentant siden Navn: Halvard Ingebrigtsen (39), Sør-Trøndelag Bakgrunn: i Kulturdepartementet, politisk rådgiver i Ap s stortingsgruppe og generalsekretær i AUF. Navn: Grete Faremo (54), Oslo Bakgrunn: Olje- og energiminister 1996, justisminister Direktør for jus og samfunnskontakt Microsoft, partner Rådgiverne LOS, konserndirektør i Storebrand. Navn: Jeanette Iren Moen (42), Oslo Bakgrunn: Samfunnspolitisk rådgiver, Fellesforbundet. Medlem av LOs miljøforum og LOs forskningspolitiske forum. Navn: Rikke Lind (41), Akershus Bakgrunn: i Nærings- og handelsdepartementet siden Daglig leder Maritimt Forum, seksjonsleder i Norges Rederiforbund. Kulturdepartementet Kulturminister Navn: Anniken Huitfeldt (40), Akershus Bakgrunn: Barne- og likestillingsminister Jens Stoltenbergs andre regjering, leder av Ap s kvinnenettverk, stortingsrepresentant for Akershus fra Navn: Lotte Grepp Knutsen (36), Oslo Bakgrunn: og politisk rådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet, rådgiver Ap s bystyregruppe i Oslo. Kampanjeansvarlig Norsk Studentunion. Navn: Roger Remme Solheim (40), Troms Bakgrunn: Informasjonssjef Norges Fotballforbund, informasjonssjef Vinmonopolet, politisk rådgiver Sosial- og helsedepartementet. Kommunestyremedlem i Tromsø. Navn: Lubna Jaffery Fjell (29), Hordaland Bakgrunn: for statsrådene Bjarne Håkon Hanssen og Dag Terje Andersen i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helseog omsorgsdepartementet. Rådgiver SINTEF. Navn: Espen Barth Eide (45), Oslo. Bakgrunn: fra 2005, leder for avdeling for internasjonal politikk, NUPI, statssekretær, Utenriksdepartementet Navn: Kathrine Raadim (37), Akershus Bakgrunn: Internasjonal rådgiver i Ap, rådgiver for Ap s utenriksfraksjon på Stortinget. Rådgiver for PLO, Negotiation Affairs Department i Jerusalem. Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og kystminister Navn: Lisbeth Berg-Hansen (46), Nordland Bakgrunn: SMK , politisk rådgiver i Fiskeridepartementet. Varaordfører og kommunestyremedlem Bindal kommune. Navn: Vidar Ulriksen (56), Sogn og Fjordane. Bakgrunn: Bystyremedlem Flora kommune, styremedlem Sogn og Fjordane Arbeiderparti. Medlem av landsstyret i Norges Fiskarlag. Navn: Fride Solbakken (38), Rogaland Bakgrunn: for næringsog handelsminister Sylvia Brustad, fylkestingsmedlem Rogaland fylkeskommune. Helse- og omsorgsdepartementet Helse- og omsorgsminister Navn: Anne-Grete Strøm-Erichsen (60), Hordaland Bakgrunn: Forsvarsminister Jens Stoltenbergs andre regjering, byrådsleder i Bergen. Navn: Roger Ingebrigtsen (43), Troms. Bakgrunn: politisk rådgiver i Fiskeri- og kystdepartementet, statssekretær Kulturdepartementet, fylkesråd i Troms. Navn: Tone Toften (42), Nordland Bakgrunn: leder for Nordland Arbeiderparti, landsstyremedlem Arbeiderpartiet. Navn: Ragnhild Mathisen (38), Hedmark Bakgrunn: i Forsvarsdepartementet Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Navn: Heidi Rosendahl Lindebotn (21), Hordaland Bakgrunn: Studier ved Universitetet i Bergen. Leder i AUF i Hordaland. Registrer deg på: 9

10 Gratulerer! Nytt ombud Mer miljøvennlig biodrivstoff Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen fylte 60 år 21. oktober. Les mer om feiringen på Hordaland Arbeiderpartis nettsider. Sunniva Ørstavik er i statsråd utnevnt som likestillings- og diskrimineringsombud. Ombudet utnevnes for en periode på 6 år. Hun er i dag generalsekretær for Rådet for psykisk helse, og tiltrer stillingen fra 1. januar Regjeringspartiene bevilger 140 millioner kroner til den nye ordningen for investeringsstøtte til miljøteknologi. Støtten, som forvaltes via Innovasjon Norge, er et nytt og avgjørende virkemiddel for å gjøre det økonomisk lønnsomt for private selskaper å delta i omstilling av næringslivet slik at vi får en sterk grønn industri. Notiser Arbeids- og inkluderingsdepartementet Arbeids- og inkluderingsminister (fra ) Navn: Hanne Bjurstrøm (49), Oslo Bakgrunn: Klimaminister Jens Stoltenbergs andre regjering, norsk forhandlingsleder de internasjonale klimaforhandlingene i København Navn: Gina Lund (47), Troms. Bakgrunn: Avdelingsdirektør og leder for etablering av Nasjonalt identitetsog dokumentasjonssenter (NID) i Justisdepartementet, avdelingsdirektør og prosjektleder, Departementsrådens stab i Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Justisminister Navn: Jan-Erik Støstad (56), Oslo. Bakgrunn: Avdelingsnestleder Samfunnspolitisk avdeling i LO. Navn: Knut Storberget (45), Hedmark Bakgrunn: Stortingsrepresentant Hedmark , justisminister fra Leder styret for Hedmark teater, og medlem Norsk forebyggingsforum. Navn: Jon Reidar Øyan (28), Sør-Trøndelag Bakgrunn: Informasjonsrådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe, juniorkonsulent i Geelmuyden.Kiese AS, landsmøtevalgt leder i LLH Norge. Navn: Jonas Gahr Støre (49), Oslo Bakgrunn: og stabssjef SMK , Generalsekretær Norges Røde Kors, stabssjef Verdens Helseorganisasjon og ambassadør i den norske FN-delegasjonen i Genève. Navn: Elisabeth Walaas (53), Oslo Bakgrunn: i UD fra 2007, Norges ambassadør til Kroatia og byråsjef politisk avdeling i Utenriksdepartementet. Navn: Gry Larsen (34), Oppland Bakgrunn: for utenriksministeren , leder i AUF. Navn: Tarjei Skirbekk (26), Oslo Bakgrunn: Informasjonsrådgiver Arbeiderpartiets stortingsgruppe, rådgiver Utdannings- og forskningsdepartementet. Fornying- og administrasjonsdepartementet Fornyings- og administrasjonsminister Navn: Rigmor Aasrud (49), Oppland Bakgrunn: Ordfører Gran kommune, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, kvinnepolitisk sekretær i Arbeiderpartiet. Navn: Raimo Valle (44), Troms. Bakgrunn: i Arbeids- og inkluderingsdepartementet , assisterende stabssjef, Troms Fylkeskommune, samepolitisk rådgiver, Troms. fylkeskommune 10 Si din mening på: Navn: Astri Aas-Hansen (39), Oslo. Bakgrunn: fra 2005, tidligere politisk rådgiver Arbeiderpartiets stortingsgruppe og partner i advokatfirmaet Elden DA. Utenriksdepartementet Utenriksminister Justisdepartementet Navn: Terje Moland Pedersen (57), Østfold Bakgrunn: fra 2005, gruppeleder Ap s bystyregruppe i Østfold. Politiførstebetjent i Fredrikstad. Navn: Pål K. Lønseth (39), Oslo Bakgrunn: Statsadvokat v. Statsadvokatembedet, juridisk rådgiver for FN i Afghanistan. Politiadjutant og dommerfullmektig. Navn: Eirik Øwre Thorshaug (26), Sør-Trøndelag Bakgrunn: Ap s stortingsgruppe, fylkestingsrepresentant Sør-Trøndelag fylkeskommune og politisk rådgiver i AUF. Navn: Inger-Anne Ravlum (47), Oslo. Bakgrunn: for statsminister Gro Harlem Brundtland, politisk rådgiver bistandsminister Grete Faremo, avdelingsdirektør Fornyings- og administrasjonsdepartementet, forskningsleder, Transportøkonomisk institutt. Navn: Trond Blattmann (45), Vest-Agder Bakgrunn: Bystyremedlem i Kristiansand bystyre, Leder av fagligpolitisk utvalg Ap LO. Rådgiver i Ingeniørvesenet.

11 Minnet falne soldater 15. november deltok forsvarsminister Grete Faremo på markeringen av Forsvarets minnedag på Akershus festning. Minnedagen er en årlig markering for heder, støtte og trøst til de nærmeste pårørende etter norske soldater som har omkommet det siste året i Forsvarets tjeneste under trening, øving og i operasjoner i Norge og i utlandet. Tar strålebekymring alvorlig En ekspertgruppe i regi av Folkehelseinstituttet skal på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Samferdselsdepartementet vurdere omfanget og eventuell påvirkning av elektromagnetisk stråling via trådløse nettverk og mobilbruk. Vaksiner til eggeallergikere Østerrike avgir 1000 vaksiner beregnet på eggallergikere. Vaksinene ankommer Norge i løpet av kort tid. Les mer om svineinfluensa på Notiser Datalagringsdirektivet, kriminalitet og personvern Debatten om Datalagringsdirektivet (DLD) har gått ganske hett for seg den siste tida, og leder i Ap s transport- og kommunikasjonsfraksjon på Stortinget, Anne Marit Bjørnflaten, har naturlig nok vært en sentral aktør i debatten. Hun gir her svar på et par sentrale spørsmål. Er ikke DLD en trussel mot personvernet? Jeg er selvsagt opptatt av at vi skal ta personvernet på alvor. Hvis DLD skal implementeres må vi skjerpe regelverk og rutiner, slik at personvernet blir styrka. Det er viktig å understreke at direktivet ikke gir åpning for lagring av innholdet i kommunikasjonen, bare trafikkdata. Vi vil blant annet kreve at rettslig kjennelse må på plass i alle tilfeller der politiet vil ha ut informasjon om trafikkdata fra et telekomselskap. Vi må huske på at slike data som DLD legger opp til også Anne Marit Bjørnflaten lagres i teleselskapene i dag. For eksempel lagres opplysninger om hvem jeg ringer, når, og hvor lenge av telekomselskapene i tre til fem måneder. Det gjøres først og fremst av kommersielle grunner, slik at selskapene har et grunnlag å fakturere på, i forhold til klagesaker mv. I tillegg har Stortinget, gjennom blant annet ekomloven og straffeloven pålagt telekomselskapene å utlevere denne type informasjon til politiet, og trafikkdata har vært viktig for oppklaringa av alvorlige kriminalsaker. Mener du at DLD vil gjøre det lettere for politiet å oppklare alvorlig kriminalitet? Politiets tilgang til trafikkdata har bidratt til oppklaringer av alvorlige straffesaker. Både i Munch-saken, Lommemannen-saken, Nokas-saken og Baneheiasaken var politiets tilgang til trafikkdata avgjørende for etterforskninga og oppklaringa av sakene. Metodeutvalgets beregninger viser at bruk av trafikkdata hadde betydning for etterforskninga i minimum 40 prosent av sakene metoden benyttes i. Jeg frykter at konsekvensen av å ikke implementere direktivet kan føre til at en del kriminelle velger å operere fra Norge, fordi vi i dag har begrensa tilgang til å lagre trafikkdata. De aller fleste EU-land har allerede implementert direktivet, og oppklaring av en del alvorlig kriminalitet krever også politisamarbeid på tvers av landegrenser. Vi må derfor avveie personvernhensynet mot hvordan vi mest effektivt kan bekjempe alvorlig kriminalitet. En implementering av direktivet bør både føre til at vi skjerper personvernet og at vi hindrer at kriminelle kan operere fra Norge fordi vi har dårligere regelverk enn våre naboland. Registrer deg på: 11

12 debatt Alle medlemmer er velkommen til å skrive innlegg på Sammens debattsider. Lengden må være maks 2500 tegn med mellomrom for vanlig innlegg eller 1000 tegn for kortinnlegg. E-postadressen er: Vi kan ikke garantere trykkeplass for alle innsendte innlegg, men samtlige blir publisert på Sammen-sonen på Mitt Arbeiderparti. Der kan også alle gå inn og svare/kommentere. Afghanistan trenger tid Norsk soldat i den norske utrykningsstyrken, som er en del av ISAF styrken i Afghanistan. Verdenssamfunnet ser med bekymrede øyne på situasjonen i Afghanistan, både når det gjelder sikkerhet, utvikling og politisk styre. En slik situasjon gjør det viktig at Norge fortsetter med sine bidrag, men vi må belage oss på at det vil ta tid å få dette krigsherjede landet på rett kjøl. De norske bidragene til og i Afghanistan er viktige og bidrar til utvikling. Hovedmålet er å bistå afghanske myndigheter i deres ansvar for å sikre stabilitet, sikkerhet og utvikling. Opplæring, trening og understøttelse av afghanske sikkerhetsstyrker er dyrt, krevende og risikofylt, og krever at vi vil stå midt i striden sammen med afghanerne. Spørsmålet vi alle stiller oss er om det er ønskelig og om det nytter? Og om det er verd det. Og svaret er ja på begge spørsmålene. Så hvor er utfordringene? Forverret sikkerhetssituasjon og flere kamphandlinger har ført til flere drepte sivile i Afghanistan. Rundt 1900 mennesker ble drept i FN og humanitære aktører er også utsatt. I økende grad har også de blitt mål for opprørsgruppenes væpnede aksjoner. Matvarekrise og tørke førte til at produksjonen av hvete falt med 85 prosent. Underernæring har vært et økende problem, og matvarekrisen omtales i FN som Afghanistans mest alvorlige humanitære problem. Så spør noen: Skal vi ikke snart trekke oss ut? Jeg vil si: Det er det for tidlig å snakke om en exit-strategi. Og hvorfor? Jo, fordi det afghanske folket nå må komme seirende ut. Men også fordi ustabilitet i Afghanistan gjør det mer utrygt her hjemme. Likevel er ikke hovedspørsmålet i Afghanistan enten «flere soldater til Afghanistan» eller «hent troppene hjem». Foto: Lars Magne Hovtun / FORSVARET / SCANPIXHANDOUT Den virkelige målestokken på om vi lykkes, er i hvilken grad vi klarer å bygge samfunnet stein for stein i nær allianse med afghanerne selv. For det er afghanerne selv som må ta ansvar for den varige politiske løsningen. Dette tar tid. Så hva bør Norge bidra med? Utdanning og helsetjenester vil fortsatt utgjøre hovedsatsningsområdet for den sivile innsatsen. Alt begynner der. Det norske militære nærværet vil gradvis videreutvikles for bedre å sette afghanske sikkerhetsstyrker i stand til selv å ta lederansvaret for sikkerheten. Et godt fungerende politi- og justisvesen er også avgjørende, Norge har her økt sitt bidrag Menneskerettighetene er under press i Afghanistan. Et sterkt demokrati må bygges nedenfra. Og hvis det er noe som bekymrer meg så er det at demokratiet ikke får varig feste i Afghanistan. Rettsystemet er svakt, institusjonene mangler og korrupsjonen flommer. Kvinner og barn mangler grunnleggende rettigheter. Det er viktig å stille krav til president Karzai om å ta fatt i dette. Verden kan ikke leve med å mislykkes i Afghanistan denne gangen. Aller minst det afghanske folk. Det krever en helhetlig strategi med både politiske, militære, humanitære og utviklingsmessige virkemidler. Innsatsen har så langt vært fragmentert og for kortsiktig. Dette må det tas tak i gjennom det internasjonale samfunnet, og Norge har vært en pådriver for bedre koordinering og samordning. Vi må forberede oss på at det kommer til å ta tid. Av Laila Gustavsen, stortingsrepresentant, Buskerud FrP svikter både personvernet og politiet FrPs Bård Hoksrud hevder i Aftenposten at FrP har fokus på personvern. Dersom det er riktig, er det gledelig. For det er nytt. Så sent som i sommer forsvarte FrP avlytting og ransaking av private hjem uten at noe kriminelt har skjedd i forkant. I Dagsnytt Atten raste Solveig Horne over at Knut Storberget stanset denne praksisen som Bondevik-regjeringen innførte. Fra politi i Mellom-Europa og Brasil har Kripos i år fått oversendt mer enn 700 unike norske IP-adresser brukt til å utveksle overgrepsbilder av barn. Likevel er ingen nordmenn tatt, fordi nettleverandørene her kun lagrer trafikkdata i tre uker. Datalagringsdirektivet vil gi politiet et verktøy til oppklaring av grove forbrytelser. Lagring av trafikkdata innebærer i seg selv ingen innskrenkning i den enkeltes frihet. Og det er en selvfølge at personvernet ivaretas når Stortinget tar stilling til domstolskontroll og lagringstid. Reglene kan på ingen måte sammenlignes med Bondevikregjeringens «terrorlover» som ga politiet rett til romavlytting og husransakelse. For det første vil politiets tilgang til trafikkdata kreve «skjellig grunn til mistanke». For det andre vil det stilles krav til at en domstol vurderer mistanken og gir tillatelse. Og for det tredje: Innholdet i samtaler, e-poster og annen elektronisk kommunikasjon vil under ingen omstendighet lagres eller brukes av politiet. I 2005 fremmet FrP forslag om å pålegge nettleverandører å lagre trafikkdata i 12 måneder. Nå har partiet snudd. FrP er en like upålitelig forsvarer av personvernet som av politimetoder som kan bidra til å oppklare alvorlig kriminalitet. Håkon Haugli Stortingsrepresentant, Oslo 12 Si din mening på:

13 debatt Skal vi legge dagens pressestøtte død? Pressestøtten er dessverre blitt en dinosaur. Den ble skapt i en helt annen medieverden, hvor aviser og radio dominerte. I dag oversvømmes folk av informasjon via Internett, sosiale medier, kommersielle tv og radiokanaler i tillegg til papiravisene. Nettopp derfor må vi vurdere om pressestøtten slik den er i dag skal kastes på skraphaugen. Dagens pressestøtte er urettferdig. Den gir ikke penger til nyheter på nett, noe som kanskje forklarer hvorfor den dyptpløyende og gode journalistikken mangler på nett. Papiravisene sliter også, flere folk leser heller nettnyheter. Annonsemarkedet er blitt vanskeligere fordi søkermaskiner stjeler pengene fra papiravisenes annonsesider. Jeg vet ikke hvordan framtidens støtteordninger skal bli. Men en ting er sikkert vi må ha ordninger for å sikre mediemangfoldet og demokrati. Derfor er det viktig å sette sammen kloke hoder som kan se hvordan den teknologiske utviklingen vil forandre mediebildet også i årene framover. Jeg ønsker at både statsministeren og «Jørgen fra Leikanger» skal kunne si sine meninger i offentligheten. Jeg vil ikke at papiravisene skal dø ut. Spesielt lokalavisene er svært viktige for distriktene og lokal identitet. Jeg vil ikke at nyheter kun skal bli snekret fra Akersgata. Jeg vil ha journalister på Toten, i Svolvær og på Brekstad som lager sine lokale nyheter og sine lokale historier. Men jeg er overbevist om at papiravisen vil komme i et digitalt format i framtida. I dag kan leserne av New York Times Notiser laste ned avisa i sitt fulle format på et digitalt lesebrett. Om noen år vil vi også leserne til Hitra/Frøya kunne gjøre det. Vi vet ikke hvilken rolle de sosiale mediene vil få i årene framover. Vi vet ikke hvordan Internett, tv og radio vil utvikle seg. Men vi vet det vil skje en utvikling og da er viktig at vi politikere forsøker å være i forkant når vi skal lage framtidens pressestøtte. Gunn Karin Gjul Stortingsrepresentant, Sør-Trøndelag Omsorg tilpasset den enkelte Innen utgangen av 2015 skal alle som trenger sykehjemsplass eller heldøgnsbemannet omsorgsbolig få det. Regjeringa skal bidra med tilskudd og frie inntekter overfor kommunene slik at det blir nok kapasitet på tjenester. Vi utvider utover heldøgnsplasser dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det er med andre ord å betrakte som et foreløpig tall, med tanke på å sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Det kan være et nyttig tall å ha nå i den første fasen av satsingsperioden, med tanke på en noenlunde rettferdig geografisk fordeling av tilsagnet. Vi skal støtte kommunene slik at de blir i stand til å møte økningen i antall omsorgstrengende med tilstrekkelig bygningsmasse av god kvalitet. Vi har ikke gitt spesifikke føringer om fordeling av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Stortinget skal legge til rette for at kommunene skal kunne gjøre jobben sin godt og ikke detaljstyre dem i hva slags løsning som gjelder. De vurderinger som trengs her, hører hjemme i kommunene. Kommunene sitter definitivt nærmest til å kunne vite hvordan de økonomiske og personalmessige ressursene brukes best i deres kommune, og hvilke utbygginger det er riktig å foreta. Det er mange gode løsninger å se rundt om i landet, og mange velgjennomtenkte planer for bygging og drift, som n e t t o p p understøtter den rødg r ø n n e regjeringas mål om en eldreomsorg som sikrer de eldre et verdig liv, valgmuligheter, respekt og privatliv. De beste tjenestene er ofte best fordi de er tilpasset lokale forhold. Omsorgsnivået må være best mulig tilpasset den enkelte. Det er også et hensyn at brukeren ikke skal passiviseres. Hvor og hvordan folk bor og mottar tjenester, påvirker sjølsagt opplevelsen av sjølstendighet, normalitet og verdighet for hver enkelt bruker. Utbygging av heldøgnsbemannede omsorgsboliger som alternativ til sykehjem, er i mange sammenhenger nettopp et uttrykk for kommunenes oppfølging av mange av våre nasjonale politiske mål på dette området. Det er mange som i dag lever med sykdommer og handikap, og som er avhengig av omfattende tilbud fra det offentlige, men som likevel ønsker å bo i egen bolig, som også en omsorgsbolig er. De ser på muligheten for privatliv med besøk av familie og venner, kanskje med overnatting, som en vesentlig del av sin egen styring av hverdagen. En undersøkelse som NIBR har foretatt, og som er omtalt i omsorgsmeldinga, viser at bare 6 pst. av framtidige eldre ønsker å flytte på sykehjem. Fire av ti seniorer ønsker seg et kommunalt omsorgstilbud, og over halvparten foretrekker private tilrettelagte boliger. Samtidig er det viktig å ha sykehjemsplasser nok overfor dem som er avhengig av nettopp et slikt tilbud. Det er sjølsagt forskjell på et heldøgns tilbud i omsorgsboliger og sykehjem. Brukerne kan få samme type tjenester, men utøvelse og rutiner er forskjellig. I heldøgnsbemannede omsorgsboliger organiseres tjenesten i henhold til enkeltvedtak brukerne har fått, slik loven krever. Det vil si at innholdet er godt beskrevet. Det er positivt at en del kommuner nå har begynt å gjøre enkeltvedtak knyttet til innhold i tjenesten også ved sykehjem. Det bidrar til å sikre brukernes rettigheter bedre. Det aller viktigste i eldreomsorgen er å gi gode tjenester, hensynta brukernes ønsker og sikre nok bemanning uavhengig av boform. Og her vil vi stille opp overfor dem som har ansvar for å gi tilbudet, altså kommunene, både med tilskudd til det antallet enheter som trengs, og gjennom en betydelig vekst i de kommunale frie inntekter. Tore Hagebakken Stortingsrepresentant, Oppland Registrer deg på: 13

14 Globale utfordringer 20. november møtte Jens Stoltenberg studenter på London School of Economics for å snakke om klodens utfordringer. Han understreket spesielt verdens økende energibehov, parallelt med det økende behovet for å beskytte miljøet ved reduksjon i klimautslipp. Oppslagstavla Storberget i globalt nettverk Justisminister Knut Storberget er invitert av FNs generalsekretær Ban Ki-moon til å delta i et verdensomspennende nettverk som skal sette vold mot kvinner på den internasjonale dagsorden. Andre deltagere er blant annet Desmond Tutu og José Luís Rodríguez Zapatero. Fjerner avkorting Regjeringen opphever avkortingsreglene for 69-åringer fra 1. januar All avkortning av alderspensjonen fra folketrygden mot arbeidsinntekt er dermed fjernet. Eldre arbeidstakere utgjør en betydelig ressurs i arbeidslivet, og regjeringen ønsker å stimulere denne gruppen til å stå lenger i arbeid. Samtaler mellom far og sønn Samtaler er en personlig og engasjert bok med Jens og Thorvald Stoltenberg i samtaler om livets og politikkens store spørsmål. Boken er et resultat av flere samtaler der vi har vært samlet rundt bordet hjemme hos meg og snakket om store og små temaer, som klimautfordring og framtidsoptimisme eller Thorvalds bekymring for batterier i røykvarslere, sier Jens Stoltenberg. Det har blitt en bok om engasjement og hva vi mener er vår tids viktige temaer. Bestill boken i Arbeiderpartiets nettbutikk (http:// arbeiderpartiet.no/aktiv) der den koster 288,- kroner (inkl porto). Du får 40 kroner i rabatt. Vervetoppen Nye medlemmer strømmer til, og vi har fått nesten 5000 nye medlemmer så langt i år. Mange melder seg inn Navn Antall betalte nye medlemmer vervet i perioden fra gjennom vår medlemsportal på Mitt Arbeiderparti, men mange blir også vervet. I forrige Sammen startet vi med å presentere valgkampens ti beste ververe. Her gir vi deg en oversikt over de ti beste ververne hittil i år. Fylke Jens Stoltenberg 48 Oslo Mohamed Abdi Mohamed 27 Oslo Bjørn Jarle Røberg-Larsen 26 Hedmark Ståle Juvik Hauge 21 Hordaland Eirik Sivertsen 17 Nordland Ola Mannsåker 16 Oslo Torgeir Gimse 14 Sør-Trøndelag Ahmed Ali Wais 13 Oslo Håkon Haugli 12 Oslo Jan Tore Kamp 12 Oppland Verv tre få Ap-topp hjem! Vervekampanjen fortsetter: Alle som verver tre fram til 31. desember deltar i trekningen om besøk av partileder/statsråd i ditt kommuneparti/lokallag. I tillegg vinner du flott sett med frokost-boller fra Menu. Spør allerede i dag! Alle som verver en venn, deltar i trekningen av hotellweekender i Norge. For hver venn du verver, får du et ekstra lodd. Jo flere venner, desto flere sjanser har du i trekningen som foretas Hvor mange sjanser vil du ha til å vinne? Alle disse er gode rollemodeller for oss andre. For vår ambisjon er stor: Ap skal ha nye medlemmer på to år. Det er fullt mulig. Undersøkelser viser at hver femte Ap-velger kan tenke seg å bli medlem. Vi håper derfor du fortsetter å spørre mennesker om å bli medlem i Ap. 14 Si din mening på:

15 Adresseliste fylkespartiene Østfold Ap St. Mariesgate 42, 1706 Sarpsborg Tlf: , fax: E-post: Akershus Ap Youngstorget 2 b PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: , fax: E-post: Oslo Ap Youngstorget 2b, 4. etg. PB 8794 Youngstorget, 0028 Oslo Tlf: , fax: E-post: Hedmark Ap Folkets Hus, 2326 Hamar Tlf: , fax: E-post: Oppland Ap Serviceboks 55 Folkets Hus, 2809 Hunndalen Tlf: , fax: E-post: Buskerud Ap Folkets Hus, 3017 Drammen Tlf: , fax: E-post: Vestfold Arbeiderparti Farmannsveien 3, 3111 Tønsberg Tlf: , fax e-post: Telemark Arbeiderparti Bølevegen 152, PB 2830, 3702 Skien Tlf: , fax e-post: Aust-Agder Ap Skytebanen 14, 4841 Arendal Tlf: , fax: E-post: Vest-Agder Ap Skippergata 21, 4611 Kristiansand S Tlf: , fax: E-post: Rogaland Ap Breitorget, 4006 Stavanger Tlf: E-post: Hordaland Ap Teatergaten 34, 5010 Bergen Tlf: , fax: E-post: Sogn og Fjordane Ap Storehagen 5, PB 128, 6801 Førde Tlf: , fax: E-post: Møre og Romsdal Ap Storgata 9, Postboks 168, 6401 Molde Tlf: , fax: E-post: Sør-Trøndelag Ap Folkets Hus, Postboks 817, 7408 Trondheim Tlf: , fax: E-post: Nord-Trøndelag Ap Samfunnshuset, Kongensgate 26, 7713 Steinkjer Tlf: , fax: E-post: Nordland Ap Nyholmsgate 15, 8005 Bodø Tlf: , fax: E-post: Troms Ap Skippergaten 41 Postboks 6166, 9291 Tromsø Tlf: , fax: E-post: Finnmark Ap Postboks 95, 9811 Vadsø Tlf: E-post: Sudoku Løsning Vi trenger din innsats for å bli flere! Vi lever i en tid hvor enkeltmenneske står i fokus, men vi som er sosialdemokrater vet at fellesskapet er viktig for å sikre det enkelte menneskets frihet og muligheter. Derfor trenger vi flere nye medlemmer. Vi er glade for at du har valgt å melde deg inn. Kanskje kan du spørre om naboen og kollegaen din også vil bli med på laget. Mange som blir medlem-mer sier at de ikke har blitt Nytt medlem med tidligere fordi de ikke er blitt spurt. Når du verver får du fine vervepremier. For å følge med på hvilken vervekampanje og premier som gjelder; gå inn på eller ta kontakt med medlemsavdelingen Bruk vervekupongen under. Lykke til! Navn:... Adresse:... Postnr.:...Poststed:... Telefon:... e-post:... Underskrift (påkrevd v/opplysning om e-post):... Partilag:... Arbeiderpartiet Svarsending Oslo Fødselsdato:...Dato:... Vervet av:... Medlemsnr:... Kryss av for å motta flere vervekuponger Ap Fulltbetalende (kr 250,-) AUF (kr 50,-) Halvtbetalende ( kr 125,-) Halv kontingent gjelder for partimedlemmer (Ap) som er pensjonister, trygdede, hjemmeværende, arbeids-ledige, skoleelever/studenter eller vernepliktige.

16 Sammen Prioriterer eldreomsorg og kultur Hvorfor ble du politiker? Vekste opp med samfunnsengasjerte foreldre. Har alltid vore engasjert og aktiv i samfunnet rundt meg. Både som ung og voksen, småbarnsmor og som godt voksen. Dette har ført til ulike verv som bl.a. tillitsvald for sjukepleiarane lokalt. Gjekk inn i kommunepolitikken midt på 90-talet med eit spesielt sterkt engasjement for eldreomsorga og dei svakaste i samfunnet. Hva er din viktigste kampsak? Eldreomsorg og retten til heile stillingar! Ei av våre største utfordring framover blir å sikre eit godt nok tenestetilbod til sjuke og eldre i kommunane. Mangelen på kvalifisert arbeidsfolk gjer seg gjeldane også i dag. Derfor må vi prioritere heile stillingar og betre arbeidsvilkåra i eldreomsorga slik at utdanning innanfor helse vil verte attraktive for dagens ungdom ved val av utdanning og yrke. Kven vil vel velje å utdanne seg til ei 50 prosent stilling? Hva er din største politiske seier? Å bli gjenvald som ordførar i Hva ser du som den største politiske utfordringen i din kommune? Å klare å oppretthalde og utvikle kvaliteten i dei offentlige tenestene framover innanfor dei råmene vi har i dag. Tilgang på kvalifiserte fagpersonell. Slik at ein klarer å oppretthalde ei god folketalsutvikling gjennom framleis å vere ei attraktiv, spennande og god kommune å bu og leve i. Og i Norge? Vår evne og vilje til å prioritere og støtte opp om offentlig sektor, blir avgjerande for framtida vår. Ei svekking av dei offentlige tenestene vil føre til større skilje og dermed kan vi byggje opp om eit nytt klasseskilje. Vi vil alle det beste for våre born, foreldre og ikkje minst for oss sjølve. Opplever vi ikkje kvalitet i dei tenestene vi FOTO: Arbeiderpartiet Ordføreren Navn: Sonja Edvardsen Alder: 49 år Sivilstatus: Gift med Finn Edvardsen. Vi har tre barn; Trond 31 år, Lene 28 år, Hege 26 år Yrkesbakgrunn: Sjukepleiar Ordfører i Arbeiderpartiet i: Eid kommune Ordfører siden: 2005 treng, kan mange av oss i dag kjøpe oss betre tenester gjennom private tilbod. Derfor må vi prioritere og satse på kvalitet gjennom offentlig sektor. Det er dette som vil avgjere om alle får like rettar. Og i verden? Fattigdom. Skilnad mellom fattig og rik er oftast årsak til krig og okkupasjon i verda. Udanning og god helse er nøkkelen her. Hvordan kan partiet lokalt og sentralt spille best mulig på lag? Gode samarbeidskanalar og open dialog. Arenaer for utveksling og meiningsytring. Kunnskap om variasjonane i kommunane. Slik får ein ei felles forståing for utfordringane og kva som er mogeleg både sentralt og ute i distrikta. Hva gjør du når du har fri frå politikken? Liker å reise! Sjå og oppleve nye land og kulturar. Men likeins er det ei flott avkopling å nyte vestlandsnaturen som eg har rett utanfor stovedøra. Elles likar eg å sjå ein god film eller å lese ei god bok, av ulike sjanger. Det er viktig å vere sosial saman med både familien og venner. Ei fin avkopling er og å styre og stelle i hus og hage. Kva vil du vise fram frå din kommune om du må velje én ting? Det vil bli den fantastiske satsinga vi har gjort på kultur og fritidstilbod. Vi prioriterte tidleg den offentlige kulturskulen, for å bidra til gode oppvekstvilkår i kommuna. Det har fått fantastisk gode ringverknader, som har resultert i at vi nyleg har opna det ander operahuset i Noreg. Operahuset Nordfjord. Eit hus for alle! Vi har vår eigen Opera Nordfjord, vår eigen Malacoff Rockefestival og ikkje minst eit rikt musikk, idrett- og kulturliv i heile kommuna. Eit unikt samarbeid mellom den vidaregåande skulen, kommuna, næringslivet og eit fantastisk dugnadsapparat. Vakn er vårt nye prosjekt. Ei vidareføring av satsinga mellom kultur og næring. Full sykehjemsdekning innen 2015 er et høyt profilert mål for Ap og regjeringa. Hvordan ligger din kommune an i så måte? Som for dei fleste andre kommunar blir det og for oss ei stor utfordring. I dag ligg vi litt over gjennomsnittet i høve til sjukeheimsdekning. Vi merkar allereie utfordringane i høve til fleire sjuke eldre og dermed eit større behov for heildøgnsomsorg. Er i gang med planlegging av nytt omsorgssenter. Vi er i gang, men er avhengig av betre tilskotsordninga til sjukeheimsutbygginga for at vi kan nytte oss av denne ordninga pr. i dag. Kommunane er avhengig av økonomisk oppfølging av staten for å møte behova framover. Vi vil vite hvordan vi kan nå deg og sikre at vi har riktig kontaktinformasjon til deg. Send sms med kodeord AP [ ditt medlemsnummer ] [ din e-post adresse ] til B-PostAbonnement Returadresse: Det norske Arbeiderparti Postboks 8743 Youngstorget 0028 OSLO

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Nasjonale føringer i klimapolitikken

Nasjonale føringer i klimapolitikken h 1979 2 Kilde: NASA 2005 3 Kilde: NASA Farlige klimaendringer - 2 graders målm Nasjonale føringer i klimapolitikken Kilde: Miljøverndepartementet 4 Skipsfart bør med i global klimaavtale Nasjonale føringer

Detaljer

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet.

Alt materiell er gratis tilgjengelig på www.klimamøte.no det er også her læreren registrerer klassens resultat i etterkant av rollespillet. Lærerveiledning Klimatoppmøte 2013 et rollespill om klima for ungdomstrinnet og Vgs Under FNs klimatoppmøte i Warszawa i november 2013 møtes verdens ledere for å finne en løsning på klimautfordringene.

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14

Forklaringer. Vedlegg 5. Tabell 5.1 Oversikt over personer som har avgitt forklaring 476 NOU 2012: 14 476 NOU 2012: 14 Forklaringer 14.11.2011 Sivil 15.11.2011 Innsatsleder 15.11.2011 Aksjonsleder 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 Sivil 15.11.2011 P 30 A 15.11.2011 P 30 B 15.11.2011 Operasjonsleder 16.11.2011

Detaljer

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning 22.-23. oktober Finn Roar Bruun leder for Naturviterne 5200 medlemmer Klimapolitikk: Intensivert forskning på ulike typer fornybar energi Avfall er en ressurs for

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver

Poznan på vei fra Bali mot København. Mona Aarhus Seniorrådgiver Poznan på vei fra Bali mot København Mona Aarhus Seniorrådgiver Rammene for FNs klimaforhandlinger UNFCCC FNs rammekonvensjon for klimaendringer Kyotoprotokollen 2 Miljøverndepartementet Klimakonvensjonen

Detaljer

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv.

Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Innstilling fra redaksjonskomiteen for kommunevalget mv. Storbydokumentet Linje 8 De større norske byene Linje 49:..i Stavanger-Sandnes, T-banetunnelen Linje 55: styrke arbeidet med bymiljøavtaler til

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro.

Vedlegg: 1. Medlemslister 2. Informasjon fra Sosialistisk Ungdom om rødt press abonnement og deres støtte - kampanje på avtalegiro. Nummer 2. 30.4.2009 Viktig beskjed: Har vi oppdatert kontaktinformasjon til lokallagene? I samarbeid med fylkesekretærene har vi et pågående arbeid for å få oppdatert kontakt- og styreinformasjon til lokallagene.

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid

Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid Strategi for Arbeiderpartiets internasjonale arbeid 1 Innhold: Hovedmålsettinger for det internasjonale arbeidet Mandat og oppgaver Fokusområder og politiske prioriteringer Partiets internasjonale nettverk

Detaljer

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE

HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE HUSBESØKS- OPPSKRIFT FOR ANSVARLIGE Først av alt: Takk for at du bidrar med å planlegge og gjennomføre husbesøk i Arbeiderpartiet. Husbesøk er den aller mest effektive kanalen vi har for å møte velgere,

Detaljer

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling Næringslivets klimahandlingsplan Norsk klimapolitikk tid for handling Sammendrag «Norge som energinasjon kan og skal gå foran. Næringslivet skal bidra aktivt til å løse klimautfordringene.» Tid for handling

Detaljer

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ

Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Klimaproblemet Fakta og handlingsalternativ Eid skole, 10 trinn, 27.05.15 Prosjekt Klima, miljø og livsstil 2014-2015 Prosjektets mål Hovedmål Prosjektets hovedmål er å styrke innsikt og respekt for naturens

Detaljer

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013

Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i den politiske leiinga i departementa og i stortingskomiteane 2009-2013 November 2009 AUD- rapport nr. 14-09 1 2 Hordaland og Vestlandet sin representasjon i

Detaljer

Side 1 av 5 Hedmark og Oppland ØNSKER DEBATT: Professor ved Høgskolen i Lillehammer, Rolf Rønning, mener undersøkelsen hans om sykefravær bør føre til debatt om dagens sykemeldingsordning. Foto: Reidar

Detaljer

Nytt om Trøndelags Europakontor

Nytt om Trøndelags Europakontor Nytt om Trøndelags Europakontor Trøndelagsrådet Steinkjer 8. desember 2014 Trøndelags Europakontor Vidar Segtnan, daglig leder Medlemmer Trøndelags Europakontor 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000

Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion. Antall intervjuer: 1000 Politi og publikum Omnibus Spørreskjema 3 Mars 2011 (uke 11) Målgruppe: Nat rep 18 år + Fast/Mobil splitt: 50% - 50% Opinion Antall intervjuer: 1000 Kvote Andel Antall Mann 49,6 % 496 Kvinne 50,4 % 504

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk.

Noen av spørsmålene fra valgundersøkelsen, skal også besvares av et representativt utvalg av det norske folk. NASJONAL MENINGSMÅLING I FORBINDELSE MED SKOLEVALGET 2013 I tilknytning til skolevalget, blir det gjennomført en valgundersøkelse blant elevene i den videregående skolen. Valgundersøkelsen er en del av

Detaljer

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning Rapport Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning 2007 Innhold Forord.....................................................................................

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Saksnr: 8.01 Forberedende valgkomites innstilling

Saksnr: 8.01 Forberedende valgkomites innstilling Sakspapir SVs 19. ordinære landsmøte 25. 27. mars 2011 Lillestrøm SAK 8 Saksnr: 8.01 Forberedende valgkomites innstilling Forslag til sammensetning av sentralstyre og direktevalgte landsstyrerepresentanter

Detaljer

Journaldato: 25.11.2013, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,n,x, Status: J,A. Dok.dato: 24.10.2013. Dok.

Journaldato: 25.11.2013, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype: I,U,n,x, Status: J,A. Dok.dato: 24.10.2013. Dok. Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert:, Journalenhet: SJ - Felles journalenhet for Stortinget, Dokumenttype:,,n,x, Status: J,A 26.11.2013 Protokoll fra komitémøte 221013 - møte nr 2 FK - Finanskomiteen

Detaljer

Ekstraordinært landsmøte 7.april 2014. Sak 5/14 - Valg av sentralstyre

Ekstraordinært landsmøte 7.april 2014. Sak 5/14 - Valg av sentralstyre Ekstraordinært landsmøte 7.april 2014 Sak 5/14 - Valg av sentralstyre Landsstyret oppnevnte i ekstraordinært møte 31. januar 2014, ecer innsdlling fra de oppnevnte fylker og forslag fra sentralstyret,

Detaljer

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF

DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? inn i AUF DLD 8 & 9 INTERVJU MED JENS STOLTEN- BERG 5 AP LANDSMØTE 6 & 7 X-FAKTOREN inn i AUF HVORFOR GIDDE Å ENGASJERE SEG? 4 makt. - - Redaktør skjønner du akkurat hva jeg mener. - - i en slik bevegelse er det

Detaljer

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015)

Innst. 194 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:33 S (2014 2015) Innst. 194 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:33 S (2014 2015) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010. Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer ,, ^^n ^'!"+^ ' ' ^ ^ ^^ / ^ ^ l ^ DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Statlige høyskoler Deres ref Vår ref Dato 201001523-/KAV 29.11.2010 Nye styrer for perioden 2011-2015 - nominering av eksterne styremedlemmer

Detaljer

Sykefraværet IA, NAV og legene

Sykefraværet IA, NAV og legene Sykefraværet IA, NAV og legene Politisk rådgiver Liv Tørres Mo i Rana 5. mai 2011 Antall årsverk med en helserelatert ytelse og andel av befolkningen 600 600 18 500 500 16 Legemeldt sykefravær 14 400 400

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn:

Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Tema: Velferdsstaten Grønn gruppe 2006 Navn: Notodden voksenopplæring 2006 1 Velferdsstaten Rettigheter og plikter Det norske samfunnet er et velferdssamfunn. Samfunnet er avhengig av at alle bidrar med

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Analyse av markeds og spørreundersøkelser

Analyse av markeds og spørreundersøkelser Notat Analyse av markeds og spørreundersøkelser Eksempel på funn fra Innbyggerundersøkelsen 2009 Oktober 2010 NyAnalyse as fakta + kunnskap = verdier Om produktet NyAnalyse er et utredningsselskap som

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel

Appell vårsleppet 2007 Os Venstre Tore Rykkel Kjære Osinger, kjære medpolitikere! Vi har en jobb å gjøre! Aldri før har en forskningsrapport skapt så store bølger som nå. Aldri før har vi vært i en situasjon som vil berøre så mange menneskers liv

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem

Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Elektrifisering av personbiltrafikken en forutsetning for et mer bærekraftig transportsystem Klima i oktober - Fremtiden er elektrisk 19. oktober 2009 Nils Tore Skogland Daglig leder Naturvernforbundet

Detaljer

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013

Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Ivar Leveraas. Leder av Statens seniorråd. Momenter til tale ved markering av FNs internasjonale dag for eldre, Gjøvik, 3.10.2013 Kjære alle som her er til stede! Takk for invitasjonen til dette arrangementet,

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. februar 2015 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. februar Sammendrag OTs målgruppe er mindre enn i februar ungdommer er tilmeldt OT per februar. Det er litt færre enn i februar,

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti

VALGPROGRAM 2015 2019. Kristiansund Arbeiderparti VALGPROGRAM 2015 2019 Kristiansund Arbeiderparti VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Kjære velger: Vi er stolte av Kristiansund. Midt i den flotte og kontrastfylte naturen vi omgir oss med her ute ved havet, har

Detaljer

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014

DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER. NRK November 2014 DISTRIKTSKONTORENE PÅ NETT OG MOBIL SAMMENLIGNET MED LOKALE AKTØRER NRK November 2014 Fra hele landet til hele landet NRK har 13 distriktskontorer landet rundt. Disse kontorene har igjen små og større

Detaljer

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima

Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Hvordan kan vi som veiforvaltere bidra til bedre miljø og klima Klima- og energiplanlegging I Bodø kommune Eirik Sivertsen, leder av planutvalget og bystyrets komite for plan-, nærings- og miljøsaker Bystyrets

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020. Høringsforslag REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag HVORFOR en klima- og energiplan? Den globale oppvarmingen øker Mer ekstremnedbør på svært kort tid Større flom- og skredfare Infrastruktur utsettes

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015

SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 SAKSPROTOKOLL - EVENTUELT - KOMMUNESTYRET 10.02.2015 Kommunestyret behandlet saken den 10.02.2015, saksnr. 11/15 Behandling: Vedtak: Hansen (SV) stilte følgende spørsmål til ordfører: «Karmøy støtter sine

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015

Norge på veien mot lavutslippsamfunnet. Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 Norge på veien mot lavutslippsamfunnet Siri Sorteberg, Samling for kommuner i Buskerud, 16. april 2015 FNs klimapanels femte hovedrapport Menneskers påvirkning er hovedårsaken Klimaendringene har allerede

Detaljer

Finansnæringens dag 19. mars 2013

Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens dag 19. mars 2013 Finansnæringens betydning i samfunnet Radisson Blu Plaza Hotel Sonja Henies plass 3 Konferansen starter kl. 09.00 Kaffe serveres fra kl. 08.15 Finansnæringens betydning

Detaljer

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark

Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark FYLKESMANNEN I HEDMARK Miljøvernavdelingen --- Resultater fra spørreundersøkelse om klima- og energitiltak i kommunene i Hedmark Saksnr.: 12/1262 Dato: 29.01.2013 Ola Gillund Innledning Det har lenge vært

Detaljer

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900

Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD. Ord: ca 1900 1 Innlegg på konferansen Du skal få en dag i mårå Universell utforming erfaringer utfordringer og løsninger. 24.10.13, kl 09.40, Scandic Hotell, Vangsveien 121, Hamar Maria Hoff Aanes, Statssekretær, BLD.

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Medievaner og holdninger til media. Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008. Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Medievaner og holdninger til media Landsomfattende undersøkelse blant journalister 11. - 27. februar 2008 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE

Detaljer

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017. PROSJEKTPLAN Prosjekt Ung medvirkning og innflytelse Hensikt Å sikre barn og unge gode muligheter for deltakelse og innflytelse er et av Mandal kommunes viktige mål i Kommuneplan for Mandal 2006 2017.

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

II TEKST MED OPPGAVER

II TEKST MED OPPGAVER II TEKST MED OPPGAVER NORSKE KVINNER FIKK STEMMERETT I 1913 11. juni 2013 er det hundre år siden norske kvinner fikk rett til å stemme på lik linje med menn. Norge var blant de første landene i verden

Detaljer

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor

Politikk noe for meg? Grønn samferdsel der du bor V-A:Layout 1 01-07-09 10:26 Side 1 Politikk noe for meg? Den offentlige sektor, både stat, fylke og kommune, har en større plass i vår hverdag enn vi ofte kommer på. Hver dag benytter vi oss av ulike offentlige

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato

Ifølge liste 14/ Deres ref Vår ref Dato Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/2150-61 23.03.2015 Utvidelse av forsøk med samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil med dette informere

Detaljer

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010

Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Grønne transportløsninger! Energirike 10. august 2010 Hallgeir H. Langeland SVs transportpolitiske talsmann NTP 2010-2019: 100 milliarder mer til samferdsel Dobling av jernbaneinvesteringene (3 4 dobling

Detaljer

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge?

2. Alt tatt i betraktning, hvor fornøyd er du med den måten demokratiet virker på i Norge? Dette dokumentet gir en kortfattet dokumentasjon av hvilke spørsmål som inngikk i den nasjonale meningsmålingen utført i tilknytning til skolevalget i 2009. Intervjumetode: Telefon Utvalg: Nasjonalt, minst

Detaljer

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006

200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Rundskriv Se adresseliste Nr. I-2/2006 Vår ref Dato 200601686 HL 10.02.2006 UTVIDET FYLKESKOMMUNALT TANNHELSETILBUD I 2006 Helse- og omsorgsdepartementet gir med dette en orientering om Stortingets budsjettvedtak

Detaljer

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk.

I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. 1 Appell 28. januar 2015 Venner - kamerater! I dag protesterer 1,5 millioner arbeidstakere mot Regjeringens arbeidslivspolitikk. Over hele landet er det kraftige markeringer til forsvar for arbeidsmiljøloven.

Detaljer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer

Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/5809-03.09.2013 Oppstart av treårig forsøk om samordning av statlige innsigelser til kommunale planer Vi viser til brev fra miljøvernministeren av 11. juni 2013 hvor

Detaljer

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan

Sammenslåing av avklarings- og oppfølgingstiltak overgangsregler og gjennomføringsplan ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET/TJENESTEAVDELINGEN Attføringsbedriftene i NHO ASVL VIRKE Deres ref.: Vår ref. 14/1820/008/ - 11. februar 2015 Saksbehandler: Nina Strømmen Sammenslåing av avklarings- og

Detaljer

Hvordan kan vi bli enda bedre?

Hvordan kan vi bli enda bedre? Vi forstod vår tid, og hadde løsninger som folk trodde på - Trygve Bratteli Hvordan kan vi bli enda bedre? Arbeiderpartiet er Norges kraftigste politiske organisasjon; vi har 56.000 medlemmer fra hele

Detaljer

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Arbeidsplan for Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja Forslag til arbeidsplan fra landstyret og arbeidsplankomiteen. Arbeidsplankomiteen har bestått av Ragnhild Gjærum (styremedlem), Peder

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimaproblemene er ikke nye! 1824: Drivhuseffekten beskrives første gang 1896: Kull knyttes til drivhuseffekten

Detaljer

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:

Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: 1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av

Detaljer

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn!

Kjære velger Vi gleder oss til å ta fatt på fire nye år for et levende og inkluderende lokalsamfunn! Vegårshei Arbeiderparti Program 2011 2015 1 2 Kjære velger Aller først takk for tilliten vi har fått ved de forrige valgene. Vi kjenner oss trygge når vi sier at Arbeiderpartiet både i forrige periode

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser

FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Foto: Señor Hans, Flickr FNs klimapanels femte hovedrapport DEL 3: Tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser Dette faktaarket oppsummerer de viktigste funnene fra del 3 i FNs klimapanels

Detaljer

Sandnes Arbeiderparti

Sandnes Arbeiderparti Sandnes Arbeiderparti Kjære velger! Vi er stolte av byen vår og menneskene som bor her. Sandnes er en god by å bo i. Vi har mange gode tilbud både for unge og eldre. Vi som bor her i byen har stor skaperevne

Detaljer

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk?

Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Mytenes makt Ligger gårsdagens sannheter til grunn for dagens samferdselspolitikk? Eivin Winsvold 11. November 2011 Hvorfor vedtar politikerne planer som gir vekst i biltrafikken? Alle er enige om at økende

Detaljer

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015

Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Talepunkter innspillsmøte - Grønn skattekommisjon 25.2.2015 Først vil jeg få takke for muligheten til å komme hit og snakke med dere om skatte- og avgiftspolitikk et tema vi nok er litt over gjennomsnittet

Detaljer

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov

Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov Til HOD Pb. 8036 dep. 0030 Oslo 17.01.2011, Oslo Ref: 6.4/MW Høringssvar til forslag om ny kommunal helse- og omsorgslov er paraplyorganisasjonen for organisasjoner av, med og for unge med funksjonsnedsettelser

Detaljer

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007)

Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Arbeid, Velferd og Sosial Inkludering i Norge - Om Stortingsmelding (White Paper)nr.9 (2006-2007) Statssekretær Laila Gustavsen Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Norge Konferanse - Haldin í Gullhömrum,

Detaljer

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning

Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning Miljøundersøkelsen valget 2013 Klima og norsk oljeutvinning To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og

Detaljer

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010)

Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Se vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200602349-/IMN 30.03.2006 Invitasjon til regional høringskonferanse nasjonal helseplan (2007-2010) Det vises til vårt brev datert 14.03.2006 hvor departementet

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001. Rune Mathisen <rune.mathisen@t- fk.no> Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter) Praktisk- muntlig eksamen i naturfag vg1 yrkesfag NAT1001 Skole: Dato: Lærer: Hjalmar Johansen vgs 15-16. august 2011 Rune Mathisen Eksamensform: Kort forberedelsestid (30 minutter)

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

om Barnekreftforeningen

om Barnekreftforeningen om Formål: å bedre barnas helhetlige behandlings- og rehabiliteringstilbud å støtte og tilrettelegge forholdene for familiene å samarbeide med leger, pleiepersonell og andre som har omsorg for barna å

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter.

Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd. Her kommer noen smakebiter. SMSO-NYTT Mai 2009 Blad1/09 E-mail: kontakt@smso-agder.no www.smso-agder.no VÅREN 2009 Vårsemesteret har gått fort og det er allerede blitt mai. Det har vært en aktiv vår og det er mye som har skjedd.

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer