fe" w NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Veileder Offentlig støtte EØS-Regelverket for støtte til næringslivet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "fe" w NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Veileder Offentlig støtte EØS-Regelverket for støtte til næringslivet"

Transkript

1 fe" w NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Veileder Offentlig støtte EØS-Regelverket for støtte til næringslivet

2

3 M^M NÆRINGS- OG HANDELSDEPARTEMENTET Veileder Offentlig støtte EØS-Regelverket for støtte til næringslivet

4

5 Forord Denne veilederen gir en innføring i EØS-regelverket om offentlig støtte. 1 Formålet er ågi statlige, kommunale og fylkeskommunale støttegivere grunnlag for å vurdere om planlagt støttetildeling omfattes av regelverket, samt å informere om hvordan støttegiver skal opptre dersom regelverket kommer til anvendelse. EØS-regelverket er i kontinuerlig utvikling. Veilederen oppdateres derfor etter behov. Veilederen er tilgjengelig på Nærings- og handels departementets hjemmeside (se kapittel 10). Der finnes det også informasjon om nytt og oppdatert regelverk, sammen med annen informasjon om offentlig støtte. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) har seiv med grunnlag i EØS-avtalen utgitt langt mer omfattende og detal jerte retningslinjer. Man kan få disse tilsendt ved henvendelse til depar tementet. Den engelskspråklige originalutgaven av retningslinjene er tilgjengelig på ESAs hjemmeside (se kapittel 10). Ved tvil om hvordan veilederen skal tolkes, vennligst ta kontakt med Nærings- og handels departementet, seksjon for offentlig støtte og anskaffelser. Nærings- og handelsdepartementet Administrativ og juridisk av deling Seksjon for offentlig støtte og anskaffelser (OSA) Arbeidsoppgåver på området for offentlig støtte: Ansvarlig for å melde offentlig støtte til ESA for godkjenning og etterhåndsrapportere offentlig støtte til EFTAs overvåkningsorgan i Brussel og WTO-sekretariatet i Genéve. Rådgivning til støtteytere og støttemottakere. Klage- og annen saksbehandling overfor EFTAs overvåknings organ. Påvirkning av regelverksprosessen på støtteområdet ieu og EØS. Utarbeide og revidere forskrifter. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for WTO-avtalens bestemmelser om offentlig støtte, dvs. WTO-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter. Denne avtalen deler subsidier inn i tre hoved grupper: 1) Forbudte subsidier 2) Subsidier det kan treffes mottiltak mot 3) Subsidier det ikke kan treffes mottiltak mot Bestemmelsene i EØS-regelverket om subsidier er mer detaljerte og har en noe annen innretning enn bestemmelsene i WTO-avtalen. WTO avtalen om subsidier og utjevningsavgifter er derfor ikke omtalt videre i denne veilederen. ]) Denne veileder bygger på EØS-avtalen art. 61 til 64, vedlegg XV (med endringer foretatt av EØS-Komiteen) og protokoll 26 og 27 i EØS avtalen samt avtalen mellom EFTA-statene om opprettelsen av en domstol og et overvåkningsorgan (ODA-avtalen) og EFTAs overvåkingsorgans retningslinjer til støtteregelverket av (med senere endringer og tillegg). For øvrig vises det til lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr. 117 og forskrifter til samme lov vedtatt ved Kongelig resolusjon 4. desember 1992.

6

7 Innhold 1 Reglene om offentlig støtte i EØS-avtalen 5 2 Hvilken støtte omfattes av EØS-avtalen? EØS-avtalens art. 61(1) Hva regnes som offentlig støtte? Generelle tiltak Hvilke sektorer er omfattet? Driftsstøtte og investeringsstøtte 8 3 STØTTEGrVERS MELDEPLIKT (NoTIFIKASJONSPLIKT) Hva slags støtte skal forhåndsmeldes? Hvem skal melde støtten? Hva skal meldingen inneholde? Språk Når skal støtten meldes? Saksbehandlingsprosedyrer Tidsfrister for saksbehandling i departementet Tidsfrister for ESAs saksbehandling Hurtig godkjenning Støtte som ikke er meldt Prosedyre for eksisterende støtte Innledning av formell undersøkelse 14 5 Klagemuligheter Klage til støttegiver Klage til EFTAs overvåkningsorgan Klage til EFTA-domstolen 15 6 Rapportering av utbetalt støtte 16 7 nærmere om tillått støtte Innledning Bagatellmessig støtte (de minimis) Støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) Størte til forskning og utvikling (FoU) Støtte til miljøtiltak Krisestøtte og støtte til omstrukturering Regional støtte Sysselsettingsstøtte og opplæringsstøtte Kortsiktig eksportkredittforsikring Støtte til offentlige foretak Salg av offentlig eiendom og bygninger 25 8 Støtte til sensitive sektorer Støtte til skipsbyggingsindustrien Støtte til syntetisk fiberindustri Støtte til motorvognindustrien Støtte til stålindustrien 29 30

8 9 Hvordan beregne støtte Hvordan beregne støttebeløpet? Hvordan beregne støtteprosenten? KONTAKTER OG REFERANSER Internettadresser 33 Vedlegg 35 1 Lov om offentlig støtte 37 2 Forskrifter til Lov av 27. Nov nr 117 om offentlig støtte 39 3 Forskrift om offentlig støtte 40 4 Sjekkliste over de opplysninger som skal gis i meldinger om statsstøtte til EFTAs overvåkningsorgan 42 5 Meldeskjema til bruk ved fremgangsmåten for hurtig godkjenning av støtte 47 6 Skjema for detaljert årlig rapport 50 7 Skjema for forenklet årlig rapport 52 8 Forskrift om avgrensing av geografisk verkeområde for distrikspolitiske verkemidlar 54 9 EØS-avtalens regler om offentlig støtte - Art Om EFTAs overvåkningsorgan og myndighet i forbindelse mcd stats-støtte 61

9 Veileder - offentlig støtte Side 5 1 Reglene om offentlig støtte i eøs-avtalen 2 Bestemmelsene om offentlig støtte i EØS-avtalen innebærer at all offentlig støtte til næringslivet, som vrir eller truer med å vri konkur ransen, er forbudt i den grad handelen mellom EØS-landene påvirkes. 3 Regelverket inneholder imidlertid flere generelle unn taksbestemmelser, samt muligheter til å gi dispensasjoner i enkelttil feller. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) er ansvarlig for en korrekt gjennom føring av EØS-avtalens regler om offentlig støtte. 4 Alle planer om innfø ring av nye offentlige støttetiltak utenom eksisterende støtteordninger, skal derfor forhåndsmeldes til ESA for godkjenning. Det samme gjelder endringer i eksisterende ordninger. Nye støttetiltak/endringer kan ikke iverksettes før tiltaket er godkjent av ESA. Hvis nye støttetiltak/endringer trer i funksjon før de er godkjent av ESA, kan ESA pålegge at utbetalt støtte kreves tilbakebetalt dersom man senere finner at støtten er i strid med EØS-avtalen. ESA har også myndighet til å gjennomgå eksisterende støtteordninger, både de som eksisterte før EØS-avtalen trådte i kraft, og støtte som ESA har godkjent. Dersom ESA kommer frem til at støtten strider mot EØS-avtalen, må ordningen oppheves eller endres. Vedtak som er fattet av ESA kan påklages til EFTA-domstolen. 2 Jf. art. 61 EØS. 3 Jf. ODA-avtalen, protokoll 3 og vedlegg 10 til denne veilederen. 4 Jf. Del IV kapittel 2 i EØS-avtalen og vedlegg 9 til denne veilederen.

10 Side 6 Veileder- offentlig støtte 2 HVILKEN STØTTE OMFATTES AV EØS-AVTALEN? 2.1 EØS-avtalens art. 61 (1 )5 For at støtten skal omfattes av støttebestemmelsene i EØS-avtalen må fire vilkår være oppfylt: 1. Støtten må være gitt av staten eller av offentlige midler i enhver form (offentlig støtte). 2. Støtten må vri konkurransen eller true med å vri konkurransen. 3. Støtten må begunstige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. 4. Støtten må være egnet til å påvirke samhandelen mellom EØS landene (avtalepartene). Alle fire vilkårene må være oppfylt for at støtten skal rammes av støtte forbudet. Dersom ett av vilkårene ikke er oppfylt, vil støtten ikke komme i konflikt med EØS-regelverket. For vilkår 2 om konkurransevridning er det ikke nødvendig å påvise en faktisk konkurransevridning. Det er tilstrekkelig å påvise at støttetil taket gir en finansiell fordel som kan vri konkurransen. Vilkår 2 og 3 henger ofte sammen: Konkurransevridning oppstår gjerne ved at støttetildelingen er selektiv, dvs. at den begunstiger enkelte bedrifter eller produksjonen av enkelte varer. Når det gjelder vilkår 4, «påvirkning av samhandelen», er muligheten, for at støtten kan påvirke konkurransen mellom potensielle konkurren ter i andre EØS-land tilstrekkelig. Det skal med andre ord lite til før slik påvirkning anses å foreligge når først konkurransevridning er konstatert. 2.2 Hva regnes som offentlig støtte? Avtalen omfatter all støtte som ytes fra offentlige kilder. 6 Med stats midler forstås derfor også støtte bevilget av eller på vegne av kommu ner eller fylkeskommunen Dette gjelder uavhengig av om det er et offentlig eller privat organ som fordeler midlene. Som «støtte» regnes alle økonomiske tiltak som gir finansielle fordeler til bestemte bedrifter eller bestemte deler av næringslivet. Avtalen omfatter støtte gitt i enhver form. 5Jf. vedlegg 9 6 Offentlige midler omfatter også midler som innkreves fra en bransje i medhold av lov, og som så omfordeles av offentlige eller private organer uten at det netto tilføres midler fra det offentlige.

11 Veileder - offentlig støtte Side 7 Her følger noen eksempler på hva støttebegrepet omfatter: - direkte økonomisk tilskudd - lån med f.eks. rentefordeler eller andre gunstige vilkår - tilførsel av aksjekapital på ikke-kommmersielle vilkår - offentlige garantier gitt på ikke-kommersielle betingelser7 - manglende avkastning på aksjer eid av offentlige myndigheter, eller avkall på utbytte eller gevinster tilknyttet offentlige myndig heters eierandeler i private bedrifter - salg av grunn, bygg, varer eller tjenester under markedspris* - skatt- eller avgiftsfordeler gitt til enkeltbedrifter eller utvalgte deler av næringslivet 9 Tiltak i form av infrastruktur eller liknende som er tilgjengelig for offentligheten regnes vanligvis ikke som offentlig støtte, jf. pkt. 2.3 nedenfor. 2.3 Generelle tiltak Det går en grense mellom støtte som rammes av EØS-avtalen og gene relle økonomiske tiltak som faller utenfor støttebegrepet i avtalens artikkel 61 (1). Et generelt tiltak kjennetegnes ved at det ikke er selektivt, dvs. at det ikke leder til en begunstigelse av enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer. For eksempel vil en devaluering av et lands valuta eller en senking av selskapsskatten eller merverdiavgif ten som omfatter hele næringslivet, ikke gi fordeler til bestemte bedrifter eller bestemte deler av næringslivet, og vil således ikke omfattes av støttebegrepet. Generelle støtteordninger som innebærer en netto tildeling av midler vil neppe betraktes som generelle økonomiske tiltak, seiv om støtten i prinsippet omfatter alle bedrifter i landet eller en bestemt sektor. Det avgjørende kriteriet vil være om effekten av ordningen er selektiv. Støtteordninger som i praksis har en effekt som gjør at man begunstiger bestemte foretak i forhold til andre, vil derfor omfattes av støtteregelverket. 2.4 Hvilke sektorer er omfattet? Det er bare støtte til næringsvirksomhet som er omfattet av regelverket for offentlig støtte i EØS-avtalen. Regelverket skiller ikke mellom privat og offentlig eid næringsvirksomhet. For noen sektorer er det gitt spesielle regler. Dette gjelder syntetiske fibre-, transport10, stål-, skips byggings- og motorkjøretøyindustrien, se kapittel 8. Enkelte nærings- 7 Jf. ESAs retningslinjer, kapittel Jf. ESAs retningslinjer, kapittel Jf. ESAs retningslinjer, kapittel EØS-reglene om støtte til transportsektoren er ikke behandlet i denne veilederen. Støtte til transportvirksomhet (vei, jernbane og innenlands vannvei) er ved siden av støttereglene også regulert av en annen artikkel (artikkel 49) i EØS-avtalen. Det åpnes her for støtte i den utstrekning denne gis på grunn av pålegg fra det offentlige, det vil si som godtgjøring for offentlig tjenesteyting. Reglene om bagatellmessig støtte gjelder ikke for transportsektoren.

12 Side 8 Veileder - offentlig støtte grener er holdt utenfor. Den tradisjonelle landbrukssektoren samt fiskerisektoren omfattes ikke av støtteregelverket Driftsstøtte og investeringsstøtte Investeringsstøtte til en rekke ulike formål tillates mens det generelt er liten adgang til å gi driftsstøtte, se kapittel 7. Skillet mellom driftsstøtte og investeringsstøtte er derfor et grunnleggende skille i støtteregel verket. Støtte som gis uavhengig av økonomiske bidrag fra foretaket seiv, for eksempel ytelser i form av investeringer eller opprettelse av nye arbeidsplasser, regnes vanligvis som driftsstøtte. Det samme vil være tilfelle med alle former for støtte uten incentiveffekter mht. at foretaket medvirker til å oppnå bestemte formål, dvs. støtte som kun bidrar til å redusere foretakets løpende kostnader. EØS-avtalens regler om offentlig støtte forbyr i utgangspunktet drifts støtte. Det foreligger imidlertid visse begrensede unntak fra dette forbudet i forbindelse med støtte til regional utvikling, miljøtiltak, krise og omstrukturering, og sysselsetting og opplæring. Bagatellmessig støtte kan i prinsippet ytes som driftsstøtte i og med at slik støtte som hovedregel kan ytes uten begrensninger, se kapittel 7. Støtte til eksport er generelt forbudt. Med «eksportstøtte» menes enhver støtte som er direkte knyttet til eksportvolum, opprettelse og drift av distribusjonsnett eller løpende utgifter knyttet til eksport virksomhet. 13 Eksportstøtte er heller ikke tillatt når støtten utgjør et mindre beløp, jf. pkt. 7.2 om bagatellmessig støtte. 11 Landbrukssektoren omfatter skogbruksektoren til og med felling av tømmer, jf. for øvrig art. 8 nr. 3 i EØS-avtalen. 12 Fiskerisektoren omfatter i denne sammenheng også bearbeiding og omsetning av fiskevarer. Jf. art. 4 i protokoll 9 til EØS-avtalen samt felleserklæring om fortolk-ning av denne artikkel. Det er ikke etablert et felles regelverk for støtte til fiskeri-næringen. 13 Jf. ESAs retningslinjer vedtatt , se EØS-tillegget til EF-tidende av , nr. 32, fotnote 5 til kapittel 12 om bagatellmessig støtte.

13 Veileder - offentlig støtte Side 9 3 Støttegivers meldeplikt (Notifikasjonsplikt) Hva slags støtte skal forhåndsmeldes? Norge er i utgangspunktet forpliktet til å forhåndsmelde alle planer om nye støttetiltak samt endringer i eksisterende tiltak til ESA. 15 Normalt er det imidlertid bare nye støtteordninger, endringer i eksister ende ordninger samt enkeltstående støttetildelinger utenfor eksisterende ordninger som behøver å meldes. Når en støtteordning har blitt godkjent av ESA er det normalt ikke nødvendig å melde enkelttildelinger innenfor ordningen. Det er imidlertid meldeplikt for enkelttildelinger vedrørende store forsknings- og utviklingsprosjekter (FoU), 16 for støtteordninger uten spesifikt formål, 17 for store regionale investerings prosjekter1* og store samlede tildelinger av opplæringsstøtte til enkelte foretak. 19 Alle tildelinger av offentlig støtte til kriserammede foretak skal meldes til ESA, uavhengig om dette skjer gjennom en eksisterende ordning eller om det finansieres på annen måte. For støtte til produksjon av motorkjøretøy, skipsbygging og stålsek toren20 gjelder særlige bestemmelser om meldeplikt, se for øvrig kapittel 8. Det finnes ett unntak fra den generelle meldeplikten. Unntaket gjelder støtteordninger og eller enkeltstående tiltak hvor støtten hvert foretak kan få ligger under terskelen fastsatt i regelverket for bagatellmessig støtte, se kapittel 7.2. Dette unntaket gjelder ikke for eksportstøtte eller støtte til sektorer som er underlagt spesielle regelverk, se kapittel Jf. ESAs retningslinjer kapittel 3 15 Jf. Avtalen mellom EFTA-statene om opprettelse av et overvåkningsorgan og en domstol (ODA) protokoll 3, artikkel 1 nr Alle enkelttildelinger til FoU skal meldes der kostnadene til et program eller prosjekt overskrider 35 mill. EURO (ca. 285 mill. NOK) og der den planlagte støtten har en brutto tilskuddsekvivalent på over 5 mill. EURO, (med hensyn til EUREKA er grensen 30 mill. EURO). 17 For investeringsstøtteordninger som ikke har noe spesifikt formål (i motsetning til ordninger rettet mot for eksempel formål som SMB, FoU, miljø, energisparing, regional, o.l.) skal enkelttildelinger som overstiger visse terskelverdier meldes, jf. ESAs retningslinjer kapittel Jf. Multisectoral Framework on regional aid for large investments projects, EFs Rettstidende C 107, 7. april Samlede tildelinger av opplæingsstøtte utover EURO 2,5 mill til samme foretak over en treårsperiode skal meldes til ESA. 20 Mht. produksjon av motorkjøretøy (inklusiv produksjon av deler eller tilbehør produsert på lisens eller patent gitt av motorkjøretøyprodusent eller dets datterselskap), skal støtte til prosjekter med en kostnadsramme over 12 mill. EURO meldes. Alle planlagte støttetildelinger eller endring i støtte til stål industrien skal meldes.

14 Side 10 Veileder - offentlig støtte Kumulasjon Kumulasjon'. Når et gitt prosjekt får støtte fra mer enn en støtteord ning/kilde, må støtten kumuleres slik at man kan vurdere effekten av den samlede (kumulerte) offentlige støtten til prosjektet. Når det ytes støtte til et prosjekt fra flere støttekilder, må det påses at den høyeste av de tillatte støttegrenser ikke overskrides, se også kapittel 7. Med støtteordning forstås et sett av regler som tillater at tilsagn om tildeling av støtte kan gis til bestemte foretak som er definert på bak grunn av generelle og abstrakte kriterier. Det samme gjelder et hvilket som helst sett av rettsregler som gir grunnlag for tildeling av støtte, som ikke er knyttet til noe bestemt prosjekt, som er til fordel for en eller flere foretak uten at støtten er avgrenset med hensyn til størrelse eller i tid. 21 Endringer i eksisterende støtteordninger skal meldes. Dette gjelder også budsjettendringer. Unntatt er økning i det årlige budsjettet som ikke overstiger 20% av det opprinnelige beløp.22 Varigheten til en tidsbegren set ordning kan ikke forlenges uten forhåndsmelding. 3.2 Hvem skal melde støtten? All meldepliktig offentlig støtte skal meldes til Nærings- og handels departementet. Departementet vil foreta den direkte meldingen til ESA via Utenriksdepartementet og Norges delegasjon til EU. Det enkelte fagdepartement skal melde støtte under deres ansvarsom råde til Nærings- og handelsdepartementet. Underliggende/ytre etater skal sende meldingen til det departementet som har budsjettansvar for etaten, som så videreformidler meldingen til Nærings- og handelsdepartementet. Kommuner ogfylkeskommuner skal sende melding direkte til Nærings og handelsdepartementet for støtteordninger. De statlige ordningene som kommuner og fylkeskommuner forvalter, for eksempel kommunale næringsfond eller de distriktspolitiske virkemid ler under Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond (SND), vil imid lertid bli meldt av det departement som har budsjettansvar for ordningene og behøver derfor ikke meldes av kommunene/fylkeskommunene. En instans har bare meldeansvar når instansen seiv har direkte eller overordnet ansvar for nye vedtak/tildelinger som er meldepliktige, se kapittel Hva skal meldingen inneholde? Som utgangspunkt skal meldingen inneholde all informasjon som er relevant for å vurdere om støtten er i tråd med EØS-avtalen. Ved mel ding vil det blant annet kreves opplysninger om støttens formål, støtte andel, støtteform, kostnadsgrunnlag, avgrensning av potensielle støtte mottakere og tildelingskriterier, regler for kumulasjon - se kapittel 3.1, og støtteordningens budsjett og varighet. EFTAs overvåkningsorgan vil kreve at tildelingskriteriene for de aktuelle ordninger gis skriftlig. 21 Jf. art. 1 (d), Rådsforordning 659/99 av Det vil si godkjent beløp eller det beløp som ble meldt inn til ESA da EØS avtalen trådte i kraft i 1994.

15 Veileder - offentlig støtte Side 11 For å forenkle og lette meldeprosedyren er det utarbeidet tre sjekk lister/meldeskjemaer: - en ordinær sjekkliste, se vedlegg 4 - en sjekkliste som brukes i tillegg til den ordinære ved melding av støtte til forskning og utvikling, se vedlegg 4, del 2 - et forenklet skjema som brukes ved melding av støtte som faller innenfor kriteriene for hurtig godkjenning, se kapittel 4.3 og vedlegg 5 Normalt kreves det ved enkelttildelinger også årsrapport fra støttemottaker(e) og prosjektplan med prosjektbeskrivelse. Ved mel ding av støtte etter SMB-regelverket skal det også gis opplysninger om eierskapsstruktur hos støttemottaker. Eventuelle tilleggsopplysninger som støttegiver vurderer som vesentlige eller nødvendige for saken bør også gis. Erfaringen tilsier at det ofte er behov for tilleggsinformasjon i form av kopier av originaldokumenter. Dersom notifikasjonen gjelder en støtteordning vil det normalt være hensiktsmessig å legge ved utkast til retningslinjer for støttegivers praktisering av den aktuelle ordningen. Ved enkelttildelinger er det i alminnelighet aktuelt å legge ved kopier av rapporter og annen foreliggende bakgrunnsinformasjon. Dersom notifikasjonen angar en enkeltbedrift er det i alminnelighet aktuelt å legge ved kopi av bedriftens siste årsregnskap/årsrapport/ beretning/styrevedtak eller tilsvarende. Departementet kan kreve ytterligere opplysninger for å kontrollere at regelverket overholdes. 3.4 Språk Melding til departementet kan skje på norsk. Departementet vil imid lertid oppfordre støttegivere til å skrive meldingen på engelsk for å spare tid ved behandlingen i departementet. (Alle sjekklister og meldeskjema er tilgjengelig både i engelsk og norsk utgave ved henvendelse til departementet). Det er ikke nødvendig å oversette bakgrunnsinformasjon som foreligger i norsk original. 3.5 Når skal støtten meldes? Det kan ikke gis tilsagn om tildeling av meldepliktig støtte før ESA har godkjent støtten eller ESAs frist for behandling av meldingen er utløpt, se kapittel 4.2. Støttegivere må derfor melde støttetiltak i god tid før tiltaket er planlagt iverksatt. Normalt sendes meldingen etter at støtte tildelingen er formelt behandlet og godkjent av støtteyter. Når det er tvil om støtten kan godkjennes, anbefales det at støtteyter tar kontakt med departementet. Det må i denne forbindelse tas hensyn til behandlingstiden både i departementet og i ESA. Videre gjøres det oppmerksom på at det kan bli aktuelt å kreve flere opplysninger, samt at departementet kan komme frem til at det foreslåtte tiltak må endres for å være i overens stemmelse med EØS-avtalen.

16 Side 12 Veileder- offentlig støtte 4 Saksbehandlingsprosedyrer Tidsfrister for saksbehandling i departementet Det er ikke fastsatt spesielle tidsfrister for departementets behandling av støttesaker. Departementet vil imidlertid tilstrebe å behandle denne type saker raskt slik at departementets behandling ikke er til hinder for at støtteordningen kan iverksettes på det tidspunkt som er planlagt av støttegiver. i Tidsfrister for ESAs saksbehandling Når ESA mottar en melding vil det først kontrollere hvorvidt meldingen er fullstendig. Dersom ESA har behov for flere opplysninger har det en frist på 15 virkedager til å etterspørre ytterligere informasjon. EFTA/ EØS-landet får normalt 20 virkedager til å skaffe de nødvendige opplys ningene. Når fullstendig melding er mottatt, sender ESA en bekreftelse hvor startdatoen for behandlingsfristen er angitt. ESA vil deretter gjennomføre en forundersøkelse for å klargjøre beho vet for eventuelt å iverksette en formell undersøkelsesprosedyre. Erfaringen tilsier at en ved enkelttildelinger bør påregne en total saks behandlingstid fra støtten blir meldt til departementet til den er godkjent på ca. 3-4 mnd. I spesielle tilfeller kan ESA og EFTA/EØS landet blir enige om å forlenge forundersøkelsesperioden. Man vil ellers tilstrebe rask saksbehandling ved tildelinger for eksempel i samsvar med regelverk for krisestøtte. Under forundersøkelsen kan ESA i relevante tilfeller konsultere EFTA landet med henblikk på endringer for å bringe støtteforslaget i overens stemmelse med EØS-avtalen. Dersom ESA finner at det foreligger grunnlag for å iverksette en for mell undersøkelsesprosedyre skal de bestrebe seg på å gjøre dette innen to måneder fra meldingen ble ansett å være fullstendig. 4.3 Hurtig godkjenning For nye støttetiltak til små og mellomstore bedrifter (SMB) hvor støtte beløpet er lite eller støtteintensiteten lav, har ESA en saksbehandlings frist på 20 virkedager. Det samme er tilfelle for mindre endringer i eksisterende ordninger. Nærmere kriterier er omtalt under. 1) Prosedyren gjelder ny støtte til SMB (for definisjon av SMB se kap. 7.2) som oppfyller ett av de følgende kriterier: - For støtte til spesifikke investeringer må støttebeløpet ikke overstige 7,5 prosent av investeringskostnadene hvor denne gis til mellomstore bedrifter og 15 prosent til små bedrifter. 23 Jf. ESAs retningslinjer del 11, kapitlene 3-9 og Rådsforordning No 659/99 av 22. mars 1999.

17 Veileder - offentlig støtte Side 13 - For støtte til nyskapning av arbeidsplasser må støttebeløpet ikke overstige EURO pr. skapte arbeidsplass. - Hvis det ikke dreier seg om støtte til investeringer eller sysselsettingstiltak må støttebeløpet ikke overstige EURO Støttegiver må forsikre seg om at samme prosjekt ikke mottar støtte fra andre offentlige myndigheter som samlet fører til at kriteriene overstiges. Fremgangsmåten for hurtig godkjenning gjelder ikke for støtte til eksport til andre EØS-land, driftsstøtte og støtte til sektorer under lagt spesielt regelverk som for eksempel motorkjøretøy, stål og transportsektoren, se kapittel 8. 2) Prosedyren omfatter endringer i eksisterende støtteordninger som kan bestå i følgende forhold: - forlenget varighet av tidsbegrensede støtteprogrammer - forlenget varighet av tidsbegrensede støtteprogrammer med budsjettøkninger på opptil 20% av opprinnelig sum, eller - skjerpelse av kriterier for åfå tildelt støtte i henhold til ordningen 4.4 Støtte som ikke er meldt Som «ikke-meldt» støtte regnes både meldepliktig støtte som det ikke er sendt melding om, samt meldepliktig støtte som det er sendt melding om, men som er iverksatt før ESA har godkjent den. ESA kan pålegge EFTA-landet å kreve «ikke-meldt» støtte tilbakebetalt hvis ESA finner at støtten er uforenlig med EØS-avtalen. Nærings- og handelsdepartementet vil i så fall rette tilsvarende krav overfor støtte mottager. Beløpet som skal betales tilbake skal normalt inkludere renter fra utbetalingstidspunktet, slik at støttemottager ikke får en rentefordel, jf. lov om offentlig støtte av 27. november 1992 nr andre ledd, se vedlegg 1. Departementet kan også i henhold til Lov om offentlig støtte kreve ulovlig utbetalt støtte tilbakebetalt uten at ESA har hatt en slik sak til behandling. Det kan være aktuelt dersom det er klart at overvåknings organet ikke vil kunne godkjenne støtten. 4.5 Prosedyre for eksisterende støtte 25 Som eksisterende støtte regnes: - støtte som er godkjent av ESA; - støtteordninger og enkelttildelinger utenfor støtteordninger som er vedtatt før EØSavtalen trådte i kraft (seiv om utbetaling finner sted etter avtalens ikrafttredelse). ESA er pålagt løpende å gjennomgå all eksisterende støtte for å vurdere om støtten er forenlig med støtteregelverket 24 Omregningskurs fra EURO til NOK er fastsatt av ESA til 8,1500 for år Jf. ESAs retningslinjer kapittel 7.

18 Side 14 Veileder - offentlig støtte Hvis ESA finner at eksisterende støtte ikke er forenlig med EØS avtalen, kan ESA anmode om at det skal treffes passende tiltak slik at stetten blir forenlig med avtalen, herunder at støtteordningen skal opphøre. EFTA-landet har rett til å komme med synspunkter. Støtte givere vil i denne forbindelse være forpliktet til å gi departementet nødvendige opplysninger i forbindelse med gjennomgangen av slike støtteordningen Hvis det aktuelle EFTA-land ikke aksepterer ESAs endelige forslag til tiltak, kan overvåkningsorganet innlede formell undersøkelse, se kapittel 4.4. EØS-avtalen gir ikke anledning til å kreve støtte under en eksisterende ordning tilbakebetalt. Dette gjelder imidlertid ikke meldepliktige enkelttildelinger under eksisterende ordninger, se omtale i kapittel Innledning av formell undersøkelse 26 ESA er forpliktet til å innlede formell undersøkelse når det er tvil om støtten er forenlig med EØS-avtalen. Dersom ESA innleder formell undersøkelse kan støtteordningene ikke iverksettes før saksbehandlin gen er avsluttet og støtten eventuelt er godkjent. Et alternativt utfall av undersøkelsen kan være at støtten godkjennes under betingelse av at det foretas visse endringer i ordningen. Når det innledes en formell undersøkelse, vil dette bli offentliggjort i EØS-tillegget til EF-tidende slik at andre EFTA-land og EF-land samt andre interesserte parter kan gi sine synspunkter. Den formelle undersøkelsen avsluttes ved at endelig beslutning blir offentliggjort i EF-tidende. ESA vil normalt tilstrebe å avslutte en formell undersøkelse innen seks måneder. 26 Jf. ESAs retningslinjer kapittel 5.

19 Veileder - offentlig støtte Side 15 5 Klagemuligheter 5.1 Klage til støttegiver Ved tildelinger av offentlig støtte vil de alminnelige regler om klagerett etter forvaltningsloven27 komme til anvendelse. Ved enkeltvedtak gjelder dette både for støttemottaker som ikke har fått medhold i sin søknad og for andre med rettslig klageinteresse i samsvar med forvaltningslovens Klage til EFTAs overvåkningsorgan Det er vanlig at konkurrenter, Kommisjonen eller andre EØS-stater overbringer informasjon til ESA om støttetildelinger de mener er foretatt i strid med regelverket ESA har som oppgave å undersøke mulige tilfeller av ulovlig støtte som de får kjennskap til. 28 Det er også anledning for Kommisjonen, andre EØS-stater og andre med rettslig interesse å komme med innspill til ESA under deres formelle undersøkelse av en støttetildeling eller en støtteordning, se kapittel 4.6. Hvis man ønsker å klage på støttetiltak i EU-stater, er det tilsvarende adgang til å klage eller fremme innspill overfor Kommisjonen. Rettig hetene til «interesserte parter» er behandlet i artikkel 20 i EU kommisjonens prosedyreregler (jf. Rådsforordning (EC) No 659/1999 av ). 5.3 Klage til EFTA-domstolen EFTA-land, støttegiver, støttemottaker eller andre med rettslig inter esse i saken kan klage til EFTA-domstolen over vedtak truffet av ESA. Det kan være aktuelt for EFTA-domstolen å undersøke hvorvidt et vedtak lider av visse mangler, for eksempel manglende kompetanse, om man har fulgt etablerte prosedyreregler, om avtaleverket har blitt overholdt og lignende. EFTA-domstolens avgjørelse er endelig og kan ikke påklages, se ved legg Forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder ikke for Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Det samme gjelder enkeltvedtak som fondet fatter på vegne av staten. Jf. Lov om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond 6 Forholdet til annen lovgivning. 28 Jf. ESAs retningslinjer kapittel 6 2

20 Side 16 Veileder- offentlig støtte 6 Rapportering av utbetalt støtte For at ESA fortløpende skal kunne overvake at eksisterende støtteord ninger ikke strider mot EØS-avtalens regler, krever ESA å bli holdt løpende informert gjennom årlige rapporter som inneholder blant annet faktiske utgifter under eksisterende støtteordninger. 29 ESA skiller mellom detaljerte rapporter, se vedlegg 6, og enklere rapporter, se vedlegg 7. For støtteordninger som er meldt til ESA i henhold vil fremgangsmåten for hurtig godkjenning, se kapittel 4.3, vil det kun kreves en forenklet rapportering. Støttegivere må utarbeide rapporter om tildeling av støtte i samsvar med de aktuelle rapporteringsskjemaene. De årlige rapportene skal dekke to regnskapsår: rapporteringsåret (basert på anslag) og det foregående år (basert på faktiske tall). Nærings- og handelsdeparte mentet ved seksjon for offentlig støtte og anskaffelser koordinerer dette arbeidet, slik at rapportene kan sendes samlet til ESA innen 30. juni hvert år. Kravet om årlig rapportering gjelder ikke støtteordninger som faller inn under regelverket for bagatellmessig støtte (de minimis), se kapittel 7.2. Rapporteringsprosedyren gjelder heller ikke for støtte til stål sektoren, skipsbyggingssektoren, motorkjøretøyindustrien og transportsektoren, hvor egne melde- og rapporteringsregler gjelder. For offentlige foretakm) gjelder spesielle regler som skal sikre innsyn i de økonomiske forbindelser mellom det offentlige og foretaket, se også kapittel S1Offentlig foretak er foretak hvor det offentlige har en direkte eller indirekte dominerende innflytelse gjennom eierskap, kapitalinnskudd, eller de regler som gjelder for virksomheten. For offentlige industriforetak med en årsomsetning over 250 mill. EURO skal det gis en årlig rapport over gitte finansielle forhold til ESA. Et foretak defineres som industriforetak dersom minst 50% av omset ningen stammer fra aktiviteter innen industrisektoren. I andre tilfeller vil de aktuelle offentlige myndigheter være pålagt å stille til rådighet i fem år, informasjon om direkte eller indirekte overføring av offentlig midler til offentlig foretak og anvendelse av disse. Dette gjelder med visse unntak alle offentlig foretak med samlet omsetning før skatt på minst 40 mill. EURO i løpet av ett av de to fore gående regnskapsår. Offentlige myndigheters erverv av eierandeler er ikke underlagt plikten til forhåndsmelding dersom det dreier seg om tilførsel av kapital på 29 Det kreves normalt ikke slik etterhåndsrapportering av støtte for enkelttildelinger. 30 Som offentlig foretak menes her ethvert foretak hvor det offentlige eier eller har kontroll over. 31 Jf Kommisjonsdirektiv 80/723/EØF samt endringer gitt ved Kommisjonsdirektivene 85/413/EØF og 93/84/EØF. Direktivene er tatt inn i EØS-avtalen.

21 Veileder - offentlig støtte Side 17 betingelser som ville blitt akseptert av en privat investor. Opplysninger om offentlig myndigheters erverv av eierandeler direkte eller gjennom finansinstitusjoner skal likevel i etterhand rapporteres gjennom perio diske, normalt årlige, rapporter til overvåkningsorganet.s2se for øvrig kapittel Ansvarsfordelingen mellom offentlige myndigheter angående årlig rapportering om tildelinger av offentlig støtte er den samme som for melding av ny støtte, se kapittel 3.2 i2]i. ESAs retningslinjer kapittel 19. Rapporteringsplikten gjelder ikke for eierandeler i foretak hvor enten antall ansatte er høyst 250, årsomsetningen høyst 8 mill. EURO totalbalansen høyst 4 mill. EURO (ca. 35 mill. NOK).

22 Side 18 Veileder- offentlig støtte 7 Nærmere om tillatt støtte 7.1 Innledning EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet konkurransevridende støtte til næringslivet. Det er imidlertid gitt en rekke unntak fra dette forbudet: - Det er definert en nedre terskelverdi for hva som regnes som konkurransevridende støtte, se kapittel 7.2 om bagatellmessig støtte. Støtte under denne terskelverdien er fritatt for meldeplikten til ESA. - Videre eksisterer detflere unntak fra forbudet mot konkurranse vridende støtte. Støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB), støtte til forskning og utvikling (FoU), regional støtte og støtte til miljøtiltak er blant de viktigste unntakene. Muligheten for at et støttetiltak faller inn under en slik unntaksregel, fritar ikke tiltaket fra meldeplikten, se kapittel 3.1. Korte sammendrag av de viktig ste unntaksreglene er gitt i kapitlene 7.3 til Støtte til såkalte «sensitive sektoren omfattes imidlertid ikke av de generelle unntaksreglene. Det finnes særskilte regler som skal benyttes på disse områdene. De aktuelle sektorene er skipsbygging, syntetisk fiberindustri, stålindustri, motorvognindustri og transport sektoren. En nærmere omtale av disse reglene er presentert i kapit tel 8. - Det er også gitt særskilte regler for beregning av støtte, se kapittel Bagatellmessig støtte (de minimis) 33 Når samlet støtte til et foretak ikke overstiger EURO (i år 2000 ca. NOK ) over en treårs periode regnet fra første tilsagn om tildeling av støtte, regnes den ikke som konkurransevridende, og rammes dermed ikke av forbudet mot offentlig støtte i EØS-avtalen. Beløpsgrensen gjelder all offentlig støtte som ytes som bagatellmessig støtte. Støtte gitt i henhold til regelverket for bagatellmessig støtte berører imidlertid ikke støttemottakerens mulighet til å motta annen støtte som ytes i henhold til støtteordninger som er godkjent av ESA, for eksempel godkjente ordninger administrert av SND. Reglene om bagatellmessig støtte setter ingen begrensninger med hensyn til størrelsen av mottakerbedriften. Bagatellmessig støtte kan imidlertid ikke ytes som direkte eksportstøtte. Med «eksportstøtte» forstås enhver støtte som er knyttet direkte til eksportvolum, etablering og drift av distribusjonsaktiviteter eller lø pende utgifter knyttet til eksportaktiviteter. Eksportstøttebegrepet omfatter imidlertid ikke støtte til å delta på handelsmesser, til utrednin ger eller til rådgivningstjenester i forbindelse med lanseringen av et nytt eller eksisterende produkt på et nytt marked. H3Jf. ESAs retningslinjer kapittel 12.

23 Veileder - offentlig støtte Side 19 Unntaket for bagatellmessig støtte gjelder heller ikke for støtte til transportsektoren og stålindustri som er omfattet av EKSF-traktaten. Bagatellmessig støtte er derimot tillatt for de øvrige sensitive sektorer, som for eksempel skipsbyggingsindustrien. 34 Støttetiltak eller -ordninger hvor kriteriene for tildeling til hvert enkelt foretak ligger innenfor regelverket for bagatellmessig støtte, behøver ikke meldes eller rapporteres. Støttemottakerne må imidlertid pålegges å gi opplysninger om all annen bagatellmessig støtte som er mottart i løpet av de tre foregående år, slik at støtteyter kan kontrollere at gren sen på EURO totalt ikke overstiges. ESA kan i etterhand kreve opplysninger om grunnlaget for tildeling av bagatellmessig støtte for å konstatere at støtten er gitt i samsvar med retningslinjene for bagatellmessig støtte Støtte til små og mellomstore bedrifter (SMB) Til små og mellomstore bedrifter, tillates mer støtte enn til andre bedrifter. Mellomstore bedrifter defineres som bedrifter med mindre enn 250 ansatte og en årsomsetning som ikke overstiger 40 mill. EURO, ca. 326 mill. NOK, eller en total balanse som ikke overstiger 27 mill. EURO, ca. 220 mill. NOK Små bedrifter defineres som bedrifter med mindre enn 50 ansatte og med en årsomsetning som ikke overstiger 7 mill. EURO, ca. 57 mill. NOK, eller en total kapital som ikke overstiger 5 mill. EURO, ca. 41 mill. NOK I tillegg må det såkalte uavhengighetskriteriet være oppfylt. Et foretak anses som uavhengig, med mindre 25% eller mer av kapitalen eller stemmerettene, eies av ett eller av en gruppe bestående av flere større foretak (dvs. ikke-smb etter denne definisjonen). Unntatt fra denne regelen er offentlige investeringsselskaper, venture-selskaper og institusjonelle investorer, forutsatt at de ikke utøver kontroll. De tre kriteriene (1. antall ansatte, 2. omsetning eller balanse, og 3. uavhengighetskriteriet) er kumulative. Det vil si at samtlige kriterier må være oppfylt for at en bedrift regnes som en SMB. Til SMB tillates investeringsstøtte uten nærmere angitt formål også utenfor det regionalpolitiske virkeområdet, se kapittel 7.7. Til mellom store bedrifter utenfor det regionalpolitiske virkeområdet, vil det tillates investeringsstøtte opp til 7,5 % av investeringskostnadene. Til små bedrifter utenfor det regionalpolitiske virkeområdet vil det tillates investeringsstøtte opp til 15 % av investeringskostnadene. Det vises for øvrig til kriteriene for hurtig godkjenning av melding i kapittel som også gjelder SMB uavhengig av lokalisering. 34 Bagatellmessig støtte til skipsbygging er tillatt i medhold av Rådsforordning No. 1540/98, som gjelder fra 1. januar Jf. Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte, fastsatt ved kgl res 4. desember 1992, senest endret ved kgl res 13.september 1996; samt ESAs retningslinjer kapittel Jf. også Forskrift om offentlig støtte nr 0907, Jf. ESAs retningslinjer kapittel 10.

24 Side 20 Veileder - offentlig støtte Innenfor det regionalpolitiske virkeområdet kan SMB gis høyere investeringsstøtte enn det som tillates til større bedrifter, se kapittel 7.7 om regional støtte. Også til forskning og utvikling, og investering i miljøtiltak kan SMB gis høyere støtte enn det som tillates til større bedrifter, se kapittel 7.4 om støtte til forskning og utvikling og kapittel 7.5 om støtte til miljøtiltak. Myk støtte: Til nye og etablerte SMB vil det normalt tillates støtte opptil 50 % til betaling av konsulentbistand fra eksterne rådgivere eller til ekstern opplæring av personalet. Ekstern opplæring innebærer at ansatte sendes på kurs eller at instruktører kommer til bedriften. Eksempler på områder hvor slike utgifter kan støttes er bedriftsledelse, finans spørsmål, ny teknologi (særlig IT), forurensingskontroll37 og bes kyttelse av intellektuell (immateriell) eiendomsrett. Det forutsettes at støtten har en incentiveffekt mht. å bidra til å heve kompetansen innenfor et nytt område for foretaket. Det innebærer at det ikke kan gis støtte til kjøp av tjenester og opplæring som rutinemessig følger av ordinær drift. ESA vil eventuelt også kunne tillate andre former for berettiget støtte til SMB, som for eksempel støtte til å fremme samarbeid mellom SMB og for å fremme bevaring av vår kulturarv. Retningslinjene for støtte til SMB som er referert her, gjelder for alle sektorer som er omfattet av støtteregelverket i EØS-avtalen, med unntak av stål, skipsbygging og motorkjøretøy, samt transportsektoren.?* 7.4 Støtte til forskning og utvikling (FoU) I regelverket skilles det mellom tre typer forskning og utvikling: grunn forskning, industriell forskning og utviklingsaktiviteter før konkurransestadiet. - Med «grunnforskning» menes virksomhet som har til formål å utvide den vitenskapelige og tekniske kunnskap, og som ikke er knyttet til industrielle eller kommersielle formål. - «Industriell forskning» omfatter planmessig forskning eller kri tiske undersøkelser som har til formål å vinne ny kunnskap, med sikte på å utnytte denne kunnskap til utvikling av nye produkter, produksjonsprosesser eller tjenester - eller til en vesentlig forbe dring av disse. - «Utvikling før konkurransestadiet» omfatter virksomhet der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester. Kategorien omfatter også utvikling av en første prototype som ikke kan utnyttes kommersielt Omfatter også store bedrifter innenfor det regionalpolitiske virkeområdet, se kap Jf. OESAs retningslinjer kapittel Definisjonen omfatter ikke rutinemessige eller jevnlige endringer av eksister ende produkter, produksjonslinjer, produksjonsprosesser, tjenester og andre løpende driftsprosesser, seiv om slike endringer kan innebære en forbedring.

25 Veileder - offentlig støtte Side 21 I utgangspunktet kan industriell forskning støttes med inntil 50 %. Til utvikling før konkurransestadiet tillates inntil 25 % støtte. For visse særlige tilfeller av grunnforskning, kan det tildeles støtte med inntil 100 %. Forprosjekter (tekniske forundersøkelser) til «industriell forskning» og «utvikling før konkurransestadiet» kan støttes med inntil henholdsvis 75 % og 50 %. Kostnader forbundet med søknad om eller opprettholdelse av patenter for SMB kan støttes med samme nivå som den FoU-aktivitet som har dannet grunnlag for patentet. Regelverket åpner for høyere støtteintensitet i noen tilfeller. Til SMB kan støttenivået økes med inntil 10 prosentpoeng, se kapittel 7.3. Videre kan det gis et tillegg for støtte ide regionalpolitiske områdene, 40 se kapittel Støtte til miljøtiltak 41 Det tillates inntil 15 % støtte til investeringer for å tilpasse eksisterende produksjonsutstyr til nye obligatoriske miljøkrav. Slik støtte kan bare gis til bedrifter som har vært i drift i minst to år før de obligatoriske miljøkrav trådte i kraft. I det regionalpolitiske virkeområdet kan støtte nivået heves ytterligere, opp til de støttetak som gjelder for investeringsstøtte i det regionale virkeområdet. 42 Det tillates inntil 30 % støtte til investeringer som gjør det mulig å oppnå en bedre miljøeffekt enn det som er pålagt gjennom obligatoriske krav. Økningen i støtteintensitet må imidlertid stå i forhold til økningen i miljøeffekten. I begge de ovennevnte tilfeller tillates det ytterligere 10 prosentpoeng støtte til SMB. Støtte på inntil 50 % kan gis til veiledning/opplæring i miljøtiltak til SMB i sentrale strøk. Innenfor det regionalpolitiske virkeområdet kan slik støtte også gis til store bedrifter. Regelverket for støtte til miljøformål åpner i særlige unntakstilfeller for støtte til dekning av løpende utgifter. Blant annet kan det under gitte forutsetninger gis midlertidig kompensasjon eller avgiftslette ved innføring av nye miljøskatten 7.6 Krisestøtte og støtte til omstrukturering 43 Foretak i vanskeligheter kan motta krisestøtte og støtte til omstrukture ring. Med krisestøtte menes støtte gitt for et begrenset tidsrom (normalt inntil seks måneder) med sikte på å utrede mulighetene for omstruktu rering. Krisestøtte kan som hovedregel kun ytes en gang til samme 40 Inntil 5% ved regionalstøtte etter EØS-avtalen art 61(3) c), og 10 % ved regionalstøtte etter art 61(3) a). 41 Jf ESAs retningslinjer kapittel For SMB kan det i det regionale virkeområdet ytterligere gis inntil 10 % etter EØS-avtalen art 61(3) c), og 15 % etter art 61(3) a). 43 Jf ESAs retningslinjer kapittel 16.

26 Side 22 Veileder - offentlig støtte foretak. Tildelinger av støtte til kriserammede foretak,44 skal som hovedregel alltid meldes til EFTAs overvakingsorgan. Det anbefales at man i slike tilfeller tar kontakt med Nærings- og handelsdepartementet på et tidlig tidspunkt. Med støtte til omstrukturering menes støtte med sikte på å opprettholde et foretaks virksomhet så lenge at omstruktureringen får virkning. Krisestøtte må bestå av likvide midler i form av lånegarantier eller lån med normal markedsrente. Slik støtte må begrenses til det som er nødvendig for å opprettholde foretakets virksomhet (for eksempel dekning av lønnskostnader og rutineleveranser). For SMB kan det opprettes ordninger som tar hensyn til de særlige forhold som gjelder for slike foretak. De grunnleggende vilkårene for støtte til omstrukturering er at omstruk tureringsplanen må føre til at lønnsomheten gjenopprettes, at støtten står i forhold til omstruktureringens kostnader og nytteverdi, og at det treffes tiltak for i størst mulig grad å veie opp for mulige negative følger for konkurrentene. Omstruktureringsplaner innebærer normalt at omfanget av den aktuelle virksomhet reduseres eller at aktiviteten awikles. Det kan derfor gis støtte til å dekke de sosiale kostnader ved slik omstrukturering, for eksempel førtidspensjon, opplæringstiltak for å finne nytt arbeid og sluttvederlag ved nedbemanning. Dersom et større foretak (ikke-smb) mottar støtte til omstruktureringer skal ESA ha melding om alle tildelinger av støtte til foretaket. Dette omfatter også støtte gitt under andre godkjente ordninger Det er utvidet mulighet til å yte støtte til omstrukturering i det regional politiske støtteområdet og til SMB. 7.7 Regional støtte 45 Til bedrifter innenfor det regionalpolitiske virkeområdet gjelder føl gende maksimalgrenser for investeringsstøtte fra 1. mai 1998 til 31. desember 1999: - Sone A 30% - Sone B: 25 % - Sone C. 15 % SMB kan gis 15 prosentpoeng høyere støtte. SMB kan gis 5 prosentpoeng høyere støtte. SMB kan gis 10 prosentpoeng høyere støtte. SMB er definert i kapittel 7.3. Soneinndelingen med tilhørende støtte satser er definert i forskrift om geografisk virkeområde for de distrikts politiske virkemidler, se vedlegg 8, og er blant annet gjort gjeldende for de distriktspolitiske virkemidlene forvaltet av Statens Nærings- og Distriktsutviklingsfond. 44 Jf. definisjon gitt i pkt. 2.1, «Community Guidelines on State aid for rescuing and restructuring firms in difficulty», vedtatt 8. juli Jf. ESAs retningslinjer kap. 25. Jf. også vedlegg 8 Forskrift om avgrensing av geografisk verkeområde for distriktspolitiske verkemidlar og Rundskriv H-2/ 99 Til Statens Nærings- og distriktsutviklingsfond og fylkeskommunene «Utfyllende retningslinjer for forvaltningen av distriktsutviklingstilskudd og distriktsrettede risikolån».

27 Veileder- offentlig støtte Side 23 Hvis en investering får støtte fra ulike offentlige kilder, skal den sam lede støtte heller ikke overskride de ovennevnte maksimalgrenser (se kapittel 3.1 om kumulasjon). For store regionale prosjekter som mottar støtte etter regionalstøtte regelverket gjelder en særlig meldeplikt. 46 Meldeplikten gjelder for prosjekter hvor enten: 1. De totale prosjektkostnader er minimum 50 mill. EURO (ca. 408 mill. NOK), og den kumulative støtteintensiteten er over halvpar ten av til-latt støtteintensitet i det aktuelle området, og støtten pr ny eller opp-rettholdt arbeidsplass er minst EURO (ca. NOK ); eller 2. Den totale støtten er minimum 50 mill. EURO (ca. 408 mill. NOK). Meldingen for slike prosjekter skal følge samme mal som for andre meldinger til EFTAs overvåkningsorgan om tildeling av støtte, se kapittel 3.3. Med hensyn til sektorer hvor det finnes egne sektorregelverk, motor kjøretøy, stål og skipsbygging, gjelder de bestemmelser som er nedfelt i disse regelverk. Grensene for den regionalt betingete investeringsstøtte utelukker ikke at prosjektet kan begrunnes ut fra og motta støtte i henhold til de grenser som gjelder for andre formål (for eksempel FoU-investeringer, miljøtiltak, rådgivning/opplæring for SMB). 7.8 Sysselsettingsstøtte 47 og opplæringsstøtte 48 En rekke sysselsettingspolitiske virkemidler omfattes ikke av støtte regelverket fordi de kun utgjør støtte til enkeltpersoner og dermed ikke begunstiger enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, eller ikke påvirker samhandelen mellom EØS-landene, eller er «generelle tiltak». Dette gjelder for eksempel rådgivning, generell bistand og opplæring for arbeidsledige og tiltak rettet mot utdanningssystemet. Hvis støtten gis til fordel for enkelte foretak eller til å fremme produk sjonen av enkelte varer, kan sysselsettings- og opplæringsstøtte likevel omfattes av støttereglene i EØS-avtalen. Det tillates å yte støtte til netto opprettelse av arbeidsplasser i SMB og i regioner som er berettiget til regionalstøtte. Utover disse to kategoriene vil det også ses positivt på støtte beregnet på å oppmuntre foretak til å ansette visse grupper arbeidstakere som har særlige vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det samme gjelder støtte til arbeidsplassdeling, slik at flere kan få tilbud om arbeid. Støtte til opprettelse av arbeidsplasser som er knyttet til opplæring eller omskolering av arbeidstakere vurderes særlig positivt. Investerings støtte betraktes ikke som sysselsettingsstøtte, heller ikke i tilfeller der investeringsstøtten beregnes pr. opprettet arbeidsplass. 16 Jf. EFTAs overvakingsorgana retningslinjer kapittel Jf. ESAs retningslinjer kapittel Jf. ESAs retningslinjer kapittel 18A

28 Side 24 Veileder - offentlig støtte Retningslinjene for opplæringsstøtte skiller mellom støtte til spesifikk opplæring og generell opplæring. Opplæring som gir kunnskap og ferdigheter som direkte og prinsipielt er knyttet til den ansattes nåværende eller fremtidige stilling i foretaket regnes som spesifikk. Generelle opplæringstiltak omfatter tiltak som gir opplæring som ikke har slik foretaksspesifikk tilknytning og som kan komme til anvendelse i foretak som er engasjert i andre delaktiviteten Man vil kunne yte støtte som dekker en større andel av de støtteberettigede kostnadene i forbindelse med generell opplæring. 7.9 Kortsiktig eksportkredittforsikring 49 Muligheten til å yte støtte til kortsiktig eksportkredittforsikring er betyde lig redusert i forhold til tidligere. Til offentlige eller private aktører innen eksportkredittforsikring skal det ikke lenger være tillatt å gi: a) statlig garanti for lån eller tap b) unntak fra krav om tilstrekkelige reserver c) skattefritak d) kapitalinnskudd på vilkår som en markedsinvestor ikke ville godta e) tjenester fra staten som det ikke betales en reell markedspris for, f) statlig reforsikring med vilkår som awiker fra det som gjelder i det private reforsikringsmarked Støtte til offentlige foretak Likebehandling EØS-avtalen sidestiller offentlige og private foretak og er derfor nøy trale i forhold til spørsmål om eiendomsrett. 51 Reglene er således ikke til hinder for foretak med delvis privat og delvis offentlig eierskap. Prinsippet om likebehandling av private og offentlige foretak innebærer at reglene om statsstøtte også gjelder for offentlige foretak. For å sikre at prinsippet om likebehandling overholdes, må eventuell støtte vurderes med utgangspunkt i om de vilkår som gjelder når man tildeler midler til offentlige foretak, er mer gunstige enn de vilkår en privat investor ville akseptere for å stille midler til rådighet for et tilsvarende privat foretak ut fra normale markedsøkonomiske vilkår. Dette kalles markedsinvestorprinsippet og innebærer utøvelse av skjønn Eksempler Kapitaltilførsel og investeringer Kapitaltilførsel betraktes som støtte når tilførselen skjer på vilkår som ikke ville blitt akseptert av en investor som foretar sine transaksjoner på normale markedsvilkår. Dersom avkastning på kort sikt ikke er forventet og en akseptabelt avkastning heller ikke er sannsynlig på lang sikt, og foretaket ikke gjør noe for å avhjelpe situasjonen, kan det legges til grunn at foretaket indirekte mottar offentlig støtte, fordi 49 Jf. ESAs retningslinjer kapittel 17A. 50 Jf ESAs retningslinjer kapittel 19 og Jf EØS-avtalen art 125

29 Veileder - offentlig støtte Side 25 staten gir avkall på den inntjening en investor i en markedsøkonomi ville forvente av en tilsvarende investering. Garantier Garantier kan utgjøre statsstøtte. Støtteelementet ved garantier tilsvarer differansen mellom den garantipremie som støttemottaker ville måtte betale i et fritt marked og den garantipremie han faktisk betaler. Lån med høy risiko Dersom risikoen forbundet med et lån ikke er avspeilet i rentesatsen og den sikkerheten som kreves for lånet, kan det antas at foretaket har en økonomisk fordel av lånet Innsynsdirektivet Innsynsdirektivet pålegger medlemsstatene å sikre innsyn i all overfø ring av offentlige midler til offentlige foretak og i hvordan midlene anvendes, slik at de finansielle forbindelsene mellom det offentlige og offentlige foretak er gjennomsiktige. Dette gjelder ikke bare direkte overføringer av midler fra offentlige foretak, men også indirekte overfø ringer av midler fra andre foretak der offentlige myndigheter har innflytelse. Kravet til innsyn gjelder all offentlig finansiering. Noen typer finansiering er uttrykkelig nevnt i reglene; dekning av drifts underskudd, kapitaltilførsel, tilskudd som ikke skal tilbakebetales eller lån på gunstige vilkår, tilståelse av økonomiske fordeler ved at det unnlates å inndrive fordringer, avkall på normal avkastning på anvendte offentlige midler og kompensasjon for økonomiske byrder pålagt av offentlige myndigheter. De sentrale bestemmelsene i innsynsdirektivet er ivaretatt i norsk regnskapslovgivning og god regnskapsskikk i henhold til «Revisors handbok» Rapportering Det gjelder spesielle rapporteringsbestemmelser for visse store foretak, hvor offentlige myndigheter har eierinteresser, uavhengig av eierandel. Det gjelder foretak der et eller flere av de følgende vilkår er oppfylt: - totalkapital over EURO 4 millioner, ca. NOK 35 millioner - netto omsetning over EURO 8 millioner, ca. NOK 70 millioner - over 250 ansatte For nærmere informasjon om disse rapporteringsbestemmelsene, kan Nærings- og handelsdepartementet kontaktes Salg av offentlig eiendom og bygninger 5 Salg av offentlig eiendom kan innebære et element av offentlig støtte til kjøperne dersom salget skjer til underpris, dvs under markedspris. Det er foreskrevet to alternative prosedyren Dersom en av disse prosedy rene følges i forbindelse med salg av offentlig eiendom, kan man automatisk avskjære eventuell mistanke om offentlig støtte. Disse 52 Rettsakten omhandlet i EØS-avtalens vedlegg XV nr 1 om innsyn i medlemsstatenes økonomiske forbindelser med offentlige foretak. 53 Jf. ESAs retningslinjer kapittel 188.

30 Side 26 Veileder - offentlig støtte prosedyrene er nærmere beskrevet i Kommisjonens meddelelse om salg av offentlig eiendom og bygninger av 20 november Salg av offentlig eiendom og bygninger må i visse tilfeller rapporteres til EFTAs overvakingsorgan for en vurdering av om salget innebærer offentlig støtte. Det er i de tilfeller der: - det ikke har vært apen budrunde, og - eiendommen eller bygningene har blitt solgt til en lavere pris enn markedsverdien fastsatt av takstmann

31 Veileder - offentlig støtte Side 27 8 Støtte til sensitive sektorer For visse sektorer er det definert spesielle regler for statsstøtte. Dette innebærer at reglene som er beskrevet i kapittel 7 ikke gjelder, såfremt det ikke er eksplisitt åpnet for dette i de aktuelle sektorregelverk. Reglene for støtte til miljøvern, gjelder imidlertid også for de sensitive sektorer med mindre annet er uttrykkelig bestemt. Reglene for de sensitive sektorer er i hovedsak en spesialtilpasning av det horisontale regelverket, hvor en spesielt tar høyde for de struktu relle problemene som de sektorene står ovenfor. Reglene gir også særskilte krav om melding av støtte. Sektorene som er omfattet av dette særskilte regelverket er: skipsbyggingsindustri, syntetisk fiberindustri, stålindustri og motorvognindustri. Dette er sektorer som i europeisk målestokk er eller har vært kjennetegnet av betydelig overkapasitet og andre strukturelle problemer. EØS-avtalen inneholder også særskilte regelverk for støtte til transportsektoren som ikke er behandlet i denne veilederen. 8.1 Støtte til skipsbyggingsindustrien Hva slags virksomhet faller inn under reglene Regelverket omfatter virksomheter som driver med bygging, repara sjon og ombygging av fartøy på minst 100 BRT som omfattes. Mindre virksomheter reguleres av de alminnelige reglene.,7 Også foretakets tilknyttede enheter er omfattet av regelverket. En tilknyttet enhet er enhver fysisk og juridisk person som eier eller kontrollerer skipsbyggingsforetak eller som direkte eller indirekte eies eller kontrolleres av skipsbyggingsforetak. Ifølge regelverket anses kontroll å foreligge ved 25 % kontroll av den totale eierandel Hva slags støtte er det tillati ågi Regelverket åpner for kontraktsrelatert driftsstøtte og annen støtte. Det er lagt opp til at det fra år 2001 ikke skal være tillatt å gi kontrakts relatert driftsstøtte. Kontraktsrelatert driftsstøtte administreres av Eksportfinans og vil ikke bli nærmere beskrevet her. Annen tillatt støtte består av støtte til avvikling, redning og omstruktu rering, investering til nyskaping, regional investeringsstøtte, støtte til FoU og miljøvern. Støtte til avvikling forutsetter at awiklingen medfører en varig reduk sjon av kapasiteten. For foretak som mottar awiklingsstøtte kan det nedlagte anlegget ikke anvendes til skipsbygging de neste 10 år. De alminnelige reglene om støtte til krise og omstrukturering av foretak i vanskeligheter som er beskrevet i kapittel 7.6, gjelder også for skips byggingsindustrien. Ved omstruktureringsstøtte gjelder det visse ekstra vilkår for skipsbyggingsindustrien for tildeling av støtte. Disse vilkå- 54 Jf. Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte til skipsbyggingsindustrien av 19 mars 1999.

32 Side 28 Veileder - offentlig støtte rene setter krav til faktisk og varig reduksjon av kapasiteten. Ved omstruktureringsprosesser som varer over flere år og omfatter store støttebeløp kan det bli krevd at støtten utbetales i avdrag som skal forhåndsgodkjennes av EFTAs overvakingsorgan. Regelverket gir videre anledning til å gi investeringsstøtte. Det son deres mellom investeringsstøtte til nyskaping og regional investerings støtte. Investeringsstøtte til nyskaping kan gis til eksisterende verft inntil et støtteomfang på høyst 10 % brutto av støtteberettigede kostna der. Det forutsettes at nyskapingen medfører en risiko for teknologisk eller industriell fiasko og at den er knyttet til industriell anvendelse av innovative produkter og prosessen Det vil si at det må ikke samtidig brukes kommersielt av andre aktører i EFTA- eller EU-landene. Slik støtte må imidlertid begrenses til utgifter til den nyskapende del av prosjektet, og til det minimum som er nødvendig for å utlikne risikoen som er knyttet til prosjektet. Regional investeringsstøtte kan gis til opprustning og modernisering av eksisterende verft dersom støtten ikke er knyttet til en finansiell om strukturering av verftet. Støtten må ha som målsetting å forbedre produktiviteten i eksisterende anlegg. Støttenivået må ikke overstige 12,5 % i regioner som er godkjent i henhold til EØS-avtalen art. 61 nr. 3 bokstav c), jf. vedlegg 8 Forskrift om avgrensing av geografisk verkeområde for distriktspolitiske verkemidlar. Se for øvrig kapittel 7.7 om regionalstøtte. Støtte til forskning og utvikling og miljøinvesteringer kan tildeles etter de alminnelige reglene som gjelder for annen industri, se kapittel 7.4 og 7.5, med unntak av den særlige meldeplikt som gjelder for skipsbyg ging, se nedenfor Særskilt meldeplikt for støtte til skipsbygging Støtte til skipsbyggingsindustrien skal forhåndsgodkjennes i samsvar med de alminnelige reglene i kapittel 4. Det er imidlertid noen særregler for støtte til denne næringen. Dersom man har til hensikt å gi støtte til et verft under en ordning som ikke er opprettet (og godkjent) spesielt for skipsbyggingsindustrien, må enkelttildelinger også forhåndsgodkjennes. 8.2 Støtte til syntetisk fiberindustri55 Dette regelverket gjelder for støtte til virksomheter som fremstiller kunstfibre av polyester, polyamid, akryl og polypropylen, uavhengig av produktets sluttanvendelse. Regelverket inneholder særskilte krav til notifisering av støtte, slik at hver enkelttildeling, uavhengig av støttens formål, skal meldes til EFTAs overvåkningsorgan. Unntatt fra dette kravet til melding er: 55 Jf. ESAs retningslinjer kapittel 22. Gyldighetsperioden for disse reglene er forlenget til , jf. EF-tidende C 24/18 av

33 Veileder - offentlig støtte Side 29 - støtte som er omfattet av regelverket for bagatellmessig støtte - støtte tildelt under en ordning som er godkjent etter regelverkene for Sysselsetningsstøtte og støtte til opplæring, Støtte til miljøtiltak, og Støtte tilforskning og utvikling Regelverket foreskriver at melding om enkelttildeling skal inneholde følgende informasjon utover det som normalt kreves ved enkelttildelinger: - en erklæring fra støttemottaker om produksjonskapasitet for de siste tre år for de ulike grupper av fibre, med anslag for hvilken kapasitet man har etter at investeringene er gjennomført, samt anslag for graden av kapasitetsutnyttelse for de samme år - en beskrivelse av de ulike produktene som støtte mottaker produse rer og markedsfører, samt hvilke markeder støttemottaker opererer på Regelverket gir vider spesifikke kriterier for godkjennelse av stetten, både med hensyn til formål, støtteintensitet og forventede markeds effekter. 8.3 Støtte til motorvognindustrien56 Dette regelverket omfatter all støtte som definert i kapittel 2 til virksom heter som produserer motorkjøretøyer og motorer til disse. Som motor kjøretøyer defineres personbiler, minibusser, varebiler, trekkvogner, lastebiler, traktorer, busser og andre kommersielle selvdrevne kjøretøy for transport på offentlig vei. Regelverket omfatter ikke selvstendige virksomheter innen deleproduksjon til motorkjøretøyer, med mindre støttene er rettet mot lisensproduksjon av deler hvor patentrettighetene eies av en produsent av motorkjøretøyer Særskilt meldeplikt for støtte til motorvognindustrien Det er en særskilt plikt til å melde alle enkelttildelinger av støtte til prosjekter hvor prosjektkostnadene overstiger 50 mill. EURO (ca. 438 mill. NOK) eller samlet støtte er over 5 mill. EURO (ca. 44 mill. NOK), til EFTAs overvåkningsorgan. Enhver støtte som ikke er dekket av regelverket for bagatellmessig støtte, som tildeles under ordninger som ikke er godkjent av overvåkningsorganet skal meldes til EFTAs overvåkningsorgan uav hengig av prosjektets omfang og støtteintensitet. Tilsvarende skal enhver støtte som ikke er direkte relatert til et spesifikt prosjekt mel des, uavhengig av beløpets størrelse og om stetten tildeles under en godkjent ordning Særlige rapporteringsbestemmelser Enhver støtte til virksomheter omfattet av dette regelverket, uavhengig av støttebeløp, støtteform og hvem som er støtteyter skal etterhånds rapporteres til EFTAs Overvåkningsorgan innen utløpet av første kvartal året etter at stetten ble tildelt. Rapporten skal utformes i hen- 56 Jf. ESAs retningslinjer kapittel 23. Jf. også Community Framework for State aid to the motorvehicle industry, EF-tidende C 279/1 av

34 Side 30 Veileder - offentlig støtte hold til et særskilt skjema som kan fåes ved henvendelse til Nærings og handelsdepartementet, Seksjon for offentlig støtte og anskaffelser. 8.4 Støtte til stålindustrien Reglene for støtte til stålindustrien finnes i to regelsett: 1) EØS-komiteens vedtak57 om gjennomføring av Kommisjonens direktiv om offentlig støtte til jern- og stålindustrien (EKSF) 2) ESAs retningslinjer for støtte til stålindustrien utenfor EKSF Støtte til stålprodukter som er omfattet av EKSF-trakta ten Det første regelverket regulerer offentlig støtte til bedrifter som produ serer stålprodukter som omfattes av EKSF-traktaten. Reglene har følgende hovedinnhold: - Støtte til avvikling er tillatt etter nærmere vilkår. - Støtte til forskning og utvikling (FoU) og miljøvern kan tillates etter stort sett samme kriterier som er oppstilt i de horisontale reglene. Det er imidlertid utarbeidet egne kriterier for hvordan de horisontale retningslinjene for miljøvernstøtte skal anvendes for stålindustrien. - Støttegiver plikter å melde all planlagt støtte til sektoren til Næ rings- og handelsdepartementet, også individuelle tildelinger under godkjente horisontale ordninger. - Regelverket inneholder generelt skjerpet rapporteringsplikt for alle finansielle transaksjoner fra det offentliges side til jern- og stålverk, med sikte på å forsterke kontrollen med omgåelser av støtteregelverket Støtte til stålindustrien som ikke er omfattet av EKSFtraktaten Stålindustrien utenfor EKSF kan også bare motta begrenset støtte. Regelverket omfatter virksomhet hvor stålet får sin første bearbeiding (f.eks. rør, kaldvalsing, kaldprofilering, smiing og stålstøperier). Vurderingskriteriene etter dette regelverket er mer skjønnsmessig angitt, men de antas ikke å åpne for mer støtte enn til produksjon av EKSF-stål. Meldeplikten er den samme som for støtte til produksjon av EKSF-stål. 57 Vedtak av 6. mars 1998, gjennomført i Norge med forskrift av Regelverket utløper samtidig med EKSF-traktatens utløp 22 juli Jf. ESAs retningslinjer kapittel 24.

35 Veileder - offentlig støtte Side 31 9 HVORDAN BEREGNE STØTTE? 59 Utgangspunktet for beregning av støtte er å gi et anslag på den økono miske fordel støttemottaker har av støtten. Ved direkte tilskudd er dette relativt enkelt, mens det for andre virkemidler er mer komplisert, se eksemplene nedenfor. 9.1 Hvordan beregne støttebeløpet? Tilskudd: Hele tilskuddsbeløpet regnes som støtte. Lån: Støtteelementet ved låneordninger er nåverdien av differansen mellom det som skulle ha vært betalt med utgangspunkt i en markeds bestemt rente, og hva som faktisk blir betalt. Dersom det er spesielle risikofaktorer knyttet til en ordning, må dette også tas hensyn til i beregningen. Det er etablert en særskilt referanserente som benyttes ved beregning av offentlig støtte. I enkelttilfeller kan den faktiske markedsrente (når denne er tilgjengelig) brukes som sammenlignings grunnlag i stedet for referanserenten. Garantier: Støtteelementet ved lånegarantier er differansen mellom de garantibetingelser bedriften kan oppnå i det kommersielle marked og de betingelser de faktisk oppnår hos støtteyter. I regelverket finnes to ulike tilnærmingsmåter for å beregne støtteelementet i en garanti ordning, jf. ESAs retningslinjer kapittel 12.2 om bagatellmessig støtte. Skatte- og avgiftslette: Støttebeløpet tilsvarer de reduserte innbetalinger i det aktuelle år i forhold til hva som følger av de generelle skatte- og avgiftssatsen Referanserenten: Referanserenten skal gjenspeile gjennomsnittlig markedsrente på lån til industrien. Referanserenten fastsettes normalt for ett år fremover med basis ien referanserenteindikator. 60 Gjeldende referanserente pr. 1. januar 2000 er 7,58 %. Referanserenten brukes blant annet ved utregning av støtteelementet ved låneordninger (se over) og som diskonteringsfaktor (se under). 9.2 Hvordan beregne støtteprosenten? Grensene for tillatt støtte til ulike formål er i de fleste tilfeller fastsatt som støtte målt i prosent av støtteberettigede kostnader (vanligvis investeringsskostnader). Dette omtales som «støtteintensitet». Ved vurdering av støtteordninger ser ESA på den maksimale støtteintensitet som er tillatt til de ulike formål. 59 Jf Vedlegg X til EFTAs overvåkingsorgans retningslinjer, vedtatt Som indikator for den norske referanserenten nyttes gjennomsnittsrenten på SNDs lavrisikolån (tidligere grunnfmansieringslån kategori 1 og 2). Den til enhver tid gjeldende referanserenten fås ved henvendelse til Nærings- og handelsdepartementet. 3

36 Side 32 Veileder- offentlig støtte Kostnadsgrunnlag ved beregning av støtteintensitet Ved investeringer regnes både utgifter til grunn, bygninger og maski ner med i kostnadsgrunnlaget. For andre utgifter (FoU, etc.) og sær skilte investeringer (miljø) er kostnadsgrunnlaget nærmere spesifisert i regelverket. Diskontering: Når støtteutbetalinger og investeringskostnader/utgifter fordeles på flere kalenderår, diskonteres både støtteutbetalinger og utgifter til tildelingstidspunktet ved å nytte referanserenten som dis konteringsfaktor (se definisjon av referanserenten ovenfor). Diskonter ingen gjøres på grunnlag av kalenderår.

37 Veileder - offentlig støtte Side KONTAKTER OG REFERANSER Nærings- og handelsdepartementet ved Seksjon for offentlig støtte og anskaffelser tlf.: Kommunal- og regionaldepartementet ved Regionalpolitisk avdeling tlf.: Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) tlf.: Internettadresser Nærings- og handelsdepartementet: Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ODIN - Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge: Møteplass Europa: EFTAs hjemmeside EFTAs overvåkningsorgan (ESA): EUs hovedside: EU-Kommisjonen/European Commission: Competition Directorate General (DGIV) Eur-Lex (EU lovgivning, EF-tidende):

38

39 Veileder- offentlig støtte Side 35 edlegg

40 Side 36 Veileder - offentlig støtte Vedlegg ' Lov om offentlig støtte. Jfr. EØS-avtalen art 61, 62, 63 og 64 og vedlegg XV, ODA protokoll 3. Jfr. WTO/GATT-avtalen 15 april 1994 om subsidier og utjevningsavgifter og OECD-avtalen 21 des 1994 om normale konkurransevilkår i skipsbygggingsindustrien. 1. Lovens virkeområde. Loven omfatter alle offentlige støttetiltak som faller innenfor virke området av EØS-avtalen artikkel 61, OECD-avtalen om normale konkurransevilkår i skipsbyggingsindustrien og WTO/GATT-avtalen om subsidier og utjevningsutgifter.! Kongen kan beslutte at loven skal gis anvendelse ved gjennomføring av andre internasjonale avtaler som Norge er forpliktet etter. 2. Melding av støttetiltak. Offentlige støttetiltak som faller innenfor virkeområdet av EØS-avtalen artikkel 61 eller OECD-avtalen om normale konkurranseforhold i skipsbyggingsindustrien, må meldes til departementet av den som skal yte støtten før støttetiltaket kan settes i verk. Departementet kan kreve fremlagt den informasjon som finnes påkrevet for å kontrollere at reglene gitt i medhold av denne lov overholdes. Departementet kan pålegge støttegiver å utarbeide rapporter over tildeling av støtte som faller innenfor virkeområdet i 1. Kongen kan gi nærmere regler om hvilke støtteordninger som omfattes av meldeplikten, fristen for melding og hvilke opplysninger som kan kreves fremlagt. 3. Tilbakebetaling av utbetalt støtte. Dersom meldepliktig støtte i henhold til EØS-avtalens artikkel 61 er utbetalt før EFTAs overvakingsorgan har godkjent meldingen, eller EFTAs overvakingsorgan finner at støtten er i strid med EØS-avtalens regler om offentlig støtte, kan støtten kreves tilbakebetalt. Utbetalt støtte kan også kreves tilbakebetalt dersom departementet finner at støtten er i strid med andre internasjonale avtaler som nevnt i 1, eller støtten ved en folkerettslig bindende avgjørelse for Norge er funnet å være i strid med avtalene. Departementet kan bestemme at beløpet som skal betales tilbake skal inkludere renter. Kongen kan gi nærmere regler om vilkårene for og gjennomføringen av slik tilbakebetaling. 1 Riktig henvisning skal være «WTO/GATT-avtalen om subsidier og utjevningsavgifter», dvs. feil i lovteksten. Dessuten har OECD-avtalen (skipsbygging) ikke trådt i kraft. Gjeldende forskrift for skipsbygging er fortsatt fundert i Rådsforordning(EF) nr 1540/98 av 29. juni 1998 en fastsettelse av nye regler for støtte til skipsbyggingsindustrien.

41 Veileder - offentlig støtte Side Departementets avgjørelse i tvilstilfelle. Departementet avgjør i tvilstilfelle om et støttetiltak skal anses å falle innenfor denne lov og regelverket gitt i medhold av denne lov. 5. Ikrafttredelse. Loven trer i kraft fra den tid EØS-avtalen trer i kraft for Norge. 2 for offentlig støtte utbetalt etter lovens ikrafttredelse. Loven gjelder 2 Fra 1. januar 1994.

42 Side 38 Veileder - offentlig støtte Vedlegg 2 Forskrifter til Lov av 27. nov nr 117 om offentlig støtte nr 0907: Forskrift om offentlig støtte nr 1129: Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om støtte til skipsbyggingsindustrien nr 0246: Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte til skipsbyggingsindustrien nr 0247: Forskrift om gjennomføring av EØS-avtalens bestemmelser om offentlig støtte til jern- og stålindustrien.

43 Veileder - offentlig støtte Side 39 Vedlegg 3 Forskrift om offentlig støtte Fastsatt ved kgl.res. 4. desember 1992 med hjemmel i lov av 27. novem ber 1992 nr. 117 om offentlig støtte, jf EØSavtalens artikkel 61 fig. Fremmet av Næringsdepartementet. Endret 31 mars 1995 nr. 282,13 september 1996 nr Virkeområde Forskriften omfatter alle eksisterende offentlige støtteordninger og alle planer om å innføre eller endre offentlig støtte til næringsvirksomhet som faller innenfor virkeområdet til EØS-avtalens art 61 fig. Departementet kan gi nærmere regler om hvilke støttetiltak som er omfattet av lov om offentlig støtte og denne forskriften. Departementet kan også avgjøre i tvilstilfelle om et støttetiltak faller inn under loven og forskriften. 2. Melding av støttetiltak Departementet kan pålegge støttegiver å gi opplysninger om eksiste rende støtteordninger. Støttegiver skal, på nærmere fastsatte skjemaer, melde alle planer om å innføre eller endre offentlig støtte i henhold til 1 til departementet. Enkeltstående støttetildelinger eller støtteordninger unntas fra melde plikt dersom støtten mottaker tildeles ikke bryter med vilkår for baga tellmessig støtte. Støttetildelinger under godkjente støtteordninger er normalt også unntatt fra meldeplikten. For visse typer støtte, støtte til enkelte sekto rer samt ved kumulasjon jf. 3, må enkelttildelinger over visse terskel verdier meldes. Meldepliktig støtte kan ikke utbetales før EFTAs overvakingsorgan har godkjent meldingen. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om meldeplikten. 3. Kumulasjon 1 Ved tildeling av støtte skal støttegiver kontrollere at støttemottaker til sammen fra offentlig kilder: 1. ikke tildeles støtte utenfor godkjente ordninger utover vilkårene for bagatellmessig støtte, 2. ikke tildeles støtte utover det støttenivå, som er fastsatt for det formål støtten er begrunnet i. Bagatellmessig støtte skal ikke regnes med, 3. ikke tildeles støtte til ulike formål utover det støttenivå som er fastsatt for enkeltprosjekt. Bagatellmessig støtte skal ikke regnes med.

44 Side 40 Veileder- offentlig støtte Dersom den samlede støtte fører til at nivåene i nr. 1, 2 eller 3 overskrides skal støttetiltaket meldes i henhold til 2. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om når kumula sjon utløser meldeplikt. 4. Informasjonsplikt og vilkår 2 Støttemottager har plikt til å gi den informasjon som er påkrevet for at departementet og støttegiver kan kontrollere at regelene om offentlig støtte overholdes. Støttegiver skal derfor ved tildelingen av offentlig støtte fastsette vilkår om: 1. departementet og støttegivers rett til å kreve fremlagt den infor masjon fra støttemottaker som er påkrevet, 2. støttemotakers plikt til å opplyse om annen offentlig støtte, 3. departementets rett til å pålegge at ulovlig utbetalt støtte kan kreves tilbakebetalt, 4. departementets rett til å pålegge at støtteordninger skal endres eller awikles, 5. at støttemottager ikke må motta bagatellmessig støtte til samme virksomhet i et slikt omfang at den overstiger den samlede tillatte grense for bagatellmessig støtte på ECU over en periode på tre år. 5. Tilbakebetaling av støtte mv Departementet kan pålegge støttegiver å kreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt støtte som blir funnet å være i strid med EØS-avtalens regel verk. Vilkårene for et eventuelt krav om tilbakebetaling av støtte fastset tes av departementet i det enkelte tilfelle. Rentesatsen på tilbakebetalingskravet skal baseres på markedsrenten. Renten skal vanligvis løpe fra den dag da støtten er mottart til tilbakebetalings tidspunktet. Departementet kan videre pålegge støttegiver å avvikle eller endre støtteordninger. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser i det enkelte tilfelle. 6. Rapportering om utbetalt støtte Departementet kan pålegge støttegiver å utarbeide rapporter over tildelingen av støttemidler. Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer for rapporteringsplikten. 7. Ikrafttredeise Forskriften trer i kraft fra det tidspunkt EØS-avtalen trer i kraft for Norge. 3 1 Endret ved forskrift 13. september 1996 nr Endret ved forskrift 13. september 1996 nr Fra 1. januar 1994.

45 Veileder- offentlig støtte Side 41 Vedlegg 4 Sjekkliste over de opplysninger som skal gis i meldin ger om statsstøtte til EFTAs overvåkningsorgan DEL I 1. EFTA-land 2. Navn på støtteordningen/støttetiltaket - navnet oppgis på engelsk og/eller på originalspråket 3. Myndighet som er ansvarlig for støtteordningen/støttetiltaket: - statlig - fylkeskommunal - kommunal - annet 4. Departement eller annet forvaltningsorgan med lovbestemt ansvar for støtteordningen/støttetiltaket og for ordningens/tiltakets gjennomføring. Kontaktperson (er) 5. Rettslig grunnlag for eksempel lov, forskrift osv. (legg ved en kopi av utkastet til det rettslige grunnlag dersom det er tilgjengelig på tidspunktet for meldingen). Navn: navnet oppgis på engelsk og/eller på originalspråket. Referanser: 6. Oppgi om det dreier seg om en ny ordning eller en endring av en eksisterende ordning: - dersom en ny ordning erstatter en eksisterende ordning, oppgi hvilken ordning det gjelder 7. Dersom det dreier seg om en endring av en eksisterende ordning, oppgi: - navnet på ordningen, - dato for tidligere melding og for når den ble godkjent av EFTAs overvakingsorgan - hvilke regler og vilkår som endres og hvorfor 8. Formålet/formålene med støtteordningen/støttetiltaket: Før opp bare en kategori; oppgi eventuelle underordnede mål. - Horisontal støtte (ikke avgrenset til bestemte nærings undergrupper eller regioner).

46 Side 42 Veileder - offentlig støtte - SMB - FoU 1 - miljø - energiøkonomisering - krisestøtte og støtte til omstrukturering - sysselsetting osv. - Regional støtte: - Hvilke regioner, områder er støtteberettiget? - Sektoravgrenset støtte (dvs. støtte avgrenset til bestemte bransjer/-næringsundergrupper). - Hvilke sektorer (tresifret kode i Standard for næringsgrupper ing, SN-942) er støtteberettiget? 9. Støtteform: - tilskudd - lån på gunstige vilkår (gi nærmere opplysninger om den gun stige rentesats og hvilken sikkerhet som stilles for lånet) - rentesubsidier - skatte- og avgiftslettelser (for eksempel skatteutsettelse, lavere skattesatser, skattefritak, reduserte trygdeavgifter osv.) - erverv av eierandeler - garanti (gi nærmere opplysninger om hvilken sikkerhet som stilles for garantien og eventuelle kostnader forbundet med garantien) - støtte knyttet til en FoU-kontrakt inngått med foretak (angi nærmere) - annet (angi nærmere). Vær vennlig å oppgi følgende for hver støtteform: - en nøyaktig beskrivelse av reglene og vilkårene for anvendelse (særlig støttens intensitet, dvs. støtte i prosent av investerings kostnader/utgifter) og - om og hvordan støtten beskattes 10. Oppgi hvilke berettigede kostnader støtten er beregnet ut fra for hver støtteform (for eksempel grunn, bygninger, utstyr, personale, opplæring, konsulentgebyr, osv.) 11. Oppgi andre støttebegrensninger eller -kriterier for hver støtteform: - oppgi eventuelle begrensninger (antall ansatte, omsetning, balansesum, andel av kapitalen som eies av større foreta enn SMB3, annet) for støttemottakere, eller eventuelle andre positive vilkår brukt ved utvelging av mottakere, - oppgi om støtten gis automatisk når visse objektive kriterier er oppfylt, eller om 1 Dersom det er en støtteordning for forskning og utvikling (FoU), gi også de tilleggsopplysninger som er oppført i avsnitt II i dette vedlegg. 2 Standard for næringsgruppering, SN-94, er utarbeidet og utgitt av Statistisk Sentralbyrå i oktober Ned til firesifret kode er SN-94 identisk med EUs standard for næringsgruppering, NACE. 3 Små og mellomstore foretak som definert i regelverket for støtte til SMB.

47 Veileder- offentlig støtte Side 43 - myndighetene som tildeler støtten, kan utøve et visst skjønn. 12. Tilbakebetaling- eller sanksjonsordninger: - eventuelle tilbakebetalingsordninger når prosjektet er vellykket - eventuelle sanksjonsordninger når prosjektet ikke overholder vilkårene for tildeling av støtte. 13. Kumulasjon av støtte: - dersom det benyttes mer enn én støtteform, oppgi i hvilken utstrekning en mottaker kan kombinere flere støtteformer, - oppgi i hvilken utstrekning den aktuelle støtten kan kombineres med andre gjeldende støtteordninger. 14. Støtteordningens/støttetiltakets varighet: - tidspunkt for støttetiltakets/støtteordningens ikrafttredelse og utløp - dersom det dreier seg om en eksisterende ordning, hvilket tidsrom den forlenges for. 15. Budsjett/utgifter: Tallene for budsjett og utgifter oppgis i nasjonal valuta: - samlet budsjett for hele det tidsrom støtteordningen/støttetilt aket gjelder, - dersom en eksisterende støtteordning skal endres, oppgi påløpte utgifter for de siste tre år (herunder antatt provenytap som følge av lempede skatte- og avgiftsbestemmelser), - fordeling av budsjettet på år 16. For ordninger som ikke har et bestemt sektoravgrenset eller regionalt formål, angi mulig konsentrasjon av støtten til enkelte sektorer eller regionen 17. Anslått antall mottakere. 18. Planlagte informasjons-/kontrolltiltak for å sikre at prosjektene som mottar støtte, er i samsvar med de offentlig fastsatte mål for ordningen. 19. Fyllestgjørende begrunnelse av støtteordningens/støttetiltakets forenlighet med EØS-avtalen, støttet av nødvendige statistiske opplysningen 20. Andre relevante opplysninger (for eksempel antatt antall arbeids plasser som blir opprettet eller opprettholdt).

48 Side 44 Veileder - offentlig støtte DEL II TILLEGGSOPPLYSNINGER SOM SKAL FREMLEGGES I MEL DINGEN OM OFFENTLIG STØTTE TIL FOU 1. Formål: - Gi utførlig beskrivelse av formålene med tiltaket og hvilken type eller art FoU skal støttes. 2. Beskrivelse av FoU-stadier som mottar støtte: - forprosjektfase eller forundersøkelser - grunnforskning - industriell forskning - anvendt forskning - utvikling - pilot- eller demonstrasjonsprosjekter 3. Nærmere opplysninger om kostnader som er berettiget til støtte: - Personalkostnader - materialutgifter (løpende utgifter), osv. - instrumenter og utstyr - grunn og bygninger - konsulentbistand og tilsvarende tjenester, herunder erverv av forskningsresultater, patenter og knowhow, lisensrettigheter osv. - kostnader ved første registrering og opprettholdelse av patenter og/eller opphavsrett - administrasjonskostnader direkte knyttet til FoU - for forskningskontrakter med foretak, oppgi tillatt nominell overskuddsmargin vær vennlig å angi støtteintensitet (støtten i prosent av investeringskostnadene/utgiftene) dersom de vari erer med kostnadstype. 4. Forskningssamarbeid: - Utføres prosjektet i samarbeid med flere foretak som er berettiget til støtte? På særlige vilkår? Dersom dette er tilfellet, hvilke vilkår? - Gir ordningen mulighet for samarbeid mellom foretak og andre organer som for eksempel forskningsinstitusjoner eller universite ter? På særlige vilkår? Dersom dette er tilfellet, beskriv vilkårene. 5. Multinasjonale aspekter: - Har ordningen/prosjektet multinasjonale aspekter (for eksempel Esprit-, Eureka-prosjekter)? - Dersom dette er tilfellet: - Er ordningen beregnet på samarbeid med partnere i andre land? Dersom dette er tilfellet, vær vennlig å oppgi hvilke a) Andre EØS-stater b) medlemsstater ieu c) tredjeland d) foretak i andre land - Samlede kostnader for ordningen/prosjektet - Samlede kostnader fordelt på partnere.

49 Veileder - offentlig støtte Side Anvendelse av resultater - Hvem vil stå som eier av de aktuelle FoU-resultatene? - Er det knyttet vilkår til lisensiering av de aktuelle resultatene? - Finnes det bestemmelser om alminnelig offentliggjøring/ spredning - Hvilke tiltak er planlagt for å sikre at resultatene vil bli brukt/ videreutviklet?

50 Side 46 Veileder- offentlig støtte Vedlegg 5 Meldeskjema til bruk ved fremgangsmåten for hurtig godkjenning av støtte 1. EFTA-land: 2. Navn på støtteordningen: 3. Er ordningen ny? 3.1 Myndighet som er ansvarlig for ordningen: - statlig: - fylkeskommunal: - kommunal: - annet: 3.2 Er ordningen: - Horisontal (ikke avgrenset til bestemte næringsundergrupper/ bransjer eller regioner)? - For hvilket/hvilke formål? (for eksempel FoU, innovasjon, miljø,energiøkonomisering osv). - Regional?. - For hvilken region/hvilke regioner?. - Sektoravgrenset (avgrenset til bestemte næringsundergrupper/ bransjer)?.

51 Veileder - offentlig støtte Side 47 - For hvilken sektor/hvilke sektorer? 3.3 Støtteform (med nærmere angivelse av vilkårene): - tilskudd: - lån på gunstige vilkår: - rentesubsidier: - skatte- og avgiftslettelse: - garanti: - annet: 3.4 Budsjett: 3.5 Varighet: 3.6 Støttemottakere: - foretak med opptil ansatte (høyst 250) og med en årlig omsetning på opptil eller en balansesum på opptil ikke mer enn (høyst 40 mill. EURO), (høyst 27 mill. EURO), (høyst 25 %) av kapitalen eies av ett eller flere selskaper som ikke kommer inn under denne definisjon, med unntak av offentlige investerings selskaper, venture-selskaper, eller, forutsatt at de ikke utøver kontroll, institusjonelle investoren

52 Side 48 Veileder - offentlig støtte 3.7 Støttens omfang: Dersom det dreier seg om en investeringsstøtteordning, hva er støttens intensitet? (høyst 15 %av investerings kostnadene for små bedrifter og høyst 7,5 % av investeringskostnadene for mellomstore bedrifter): Dersom støtteordningen skal fremme sysselsettingen, hvor stort er maksimumsbeløpet pr opprettet arbeidsplass? (høyst EURO 3 000): I andre tilfeller, hva er maksimumsbeløpet pr foretak? (høyst EURO ): 4. For eksisterende ordninger: - når ble ordningen meldt til EFTAs overvåkningsorgan? - når det den godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (brevets referanse og dato, støttens saksnummer)? - hvilke endringer skal foretas i forhold til tidligere meldte ordninger(varighet, budsjett, vilkår osv.)? 5. Merknader: 6. Forslag fra EFTAs overvåkingsorgans statsstøtte- og monopol direktorat (skal ikke fylles ut):

53 Veileder - offentlig støtte Side 49 Vedlegg 6 Skjema for detaljert årlig rapport 1. Navn på støtteordningen: 2. Dato for EFTAs overvåkingsorgans siste godkjenning: 3. Utgifter knyttet til støtteordningen: Det bør oppgis egne tall for hver støtteform under ordningen (for eksempel tilskudd, lån til nedsatt rente, garantier). Oppgi beløp for utgifter eller tilsagn, provenytap og andre økonomiske faktorer som er knyttet til støttetildelinger (for eksempel lånets løpetid, rentesubsidier, tapsandel på lån med frådrag av innbetalte beløp på tidligere avskrevne lån, garantiutbetalinger med frådrag av innbe talte premier og gjenvinninger av tidligere tap). Disse utgiftsbeløpene bør oppgis på følgende grunnlag: 3.1 For år n skal det fremlegges utgiftsprognose, eller antatt provenytap som følge av lempede skatte- og avgiftsbestemmelser. 3.2 For år n-1 oppgis: Påløpte utgifter, eller beregnet provenytap som følge av lempede skatte- og avgiftsbestemmelser, for nye prosjek ter som mottar støtte, og faktiske utbetalinger til nye og pågående prosjekter Antall nye mottakere og antall nye prosjekter som mottar støtte, samt samlet beløp for de støtteberettigede investe ringer og antatt antall arbeidsplasser som blir opprettet eller opprettholdt Regional fordeling av beløpene i (fylkesnivå eller lavere) For hvert stort prosjekt (antatt investering på over EURO 3 millioner) som det er inngått avtale om, men som siden er oppgitt: investeringsbeløp og planlagt støtte, samt antall berørte arbeidsplasser Fordeling av samlede utgifter etter mottakersektor (i samsvar med to-sifret kode i Standard for næringsgruppering, SN-94).3 1 Dersom faktiske tall for provenytap ikke er tilgjengelige, bør det oppgis et anslag. Endelige tall føres opp i neste rapport. 2 EFTAs overvakingsorgan forbeholder seg retten til å be om flere opplysninger på et mer disaggregert nivå om det finner det nødvendig.

54 3 SN-94 er utarbeidet og utgitt av Statistisk sentralbyrå i oktober Side 50 Veileder- offentlig støtte Fylles ut bare dersom ordningene omfattes av reglene for offentlig støtte til FoU: - Fordeling av de samlede utgifter etter FoU-stadium (grunnforskning, industriell grunnforskning, anvendt forskning, osv) - Angi antall prosjekter som omfatter EØS-samarbeid eller internasjonalt samarbeid - Fordeling av utgifter etter foretak, forskningssenter og universitet Fylles ut bare for støtteordninger som: - ikke er forbeholdt SMB, - ikke medfører automatisk tildeling av støtte. Støtte tildeles automatisk når det bare er nødvendig å oppfylle alle vilkår for å være berettiget til støtte, eller når det kan godtgjøres at en offentlig myndighet ikke bruker sin lovfestede skjønnsmyndighet til å velge ut mottakere. Gi opplysninger nedenfor for hver mottaker, ordnet etter hvem som får mest støtte (med unntak for budsjett bevilgninger øremerket grunnforskning ved universiteter og andre vitenskapelige institusjoner som ikke omfattes av EØS-avtalens artikkel 61, forutsatt at slik forskning ikke utføres i henhold til kontrakt eller i samarbeid med privat sektor), for 30 % av de samlede tilsagn i år n-1, navn - adresse - støttemottagers sektortilhørighet (etter klassifiserin gen nevnt i nr ) - støttebeløp det er gitt tilsagn om (eller som er godkjent når det omfatter skatt) - prosjektets støtteberettigede kostnader -prosjektets samlede kostnader Listen må inneholde minst ti, men ikke flere enn 50 støttemottakere. Denne regelen går foran 30 %-regelen. Dersom det er færre enn ti mottakere i rapportåret, må alle føres opp. Dersom det gis støtte til flere prosjekter pr mottaker, skal de opplysninger det anmodes om gis for hvert prosjekt. Dersom det dreier seg om en ordning med en øvre grense, og flere enn 50 støttemottakere når denne øvre grensen, er det ikke nødvendig å gi slike opplysninger. Det er da tilstrekkelig å oppgi den øvre grense og antall mottakere som når denne øvre grense Endringer (administrative eller andre) som er innført i løpet av året.

55 Veileder - offentlig støtte Side 51 Vedlegg 7 Skjema for forenklet årlig rapport For nye støtteordninger som kommer inn under fremgangsmåten for hurtig godkjenning, og for ordninger med et årsbudsjett på høyst EURO 5 millioner, kreves bare opplysningene i nr. 1, 2.1, og (svært forenklet rapport). 1. Navn på støtteordningen: 2. Utgifter knyttet til støtteordningen: Det bør oppgis egne tall for hver støtteform under ordningen (for eksempel tilskudd, lån til nedsatt rente, garantier). Oppgi beløp for utgifter eller tilsagn, provenytap og andre økonomiske faktorer knyttet til støttetildelingen (for eksempel lånets løpetid, rente subsidier, tapsandel på lån med frådrag av innbetalte beløp på tidligere avskrevne lån, garantiutbetalinger med frådrag av innbe talte premier og gjenvinninger av tidligere tap). Disse utgiftsbeløpene bør oppgis på følgende grunnlag: 2.1 For år n skal det fremlegges utgiftsprognose, eller antatt provenytap som følge av lempede skatte- og avgifts bestemmelser. 2.2 For år n-1 oppgis: Påløpte utgifter, eller beregnet provenytap som følge av lempede skatte- og avgiftsbestemmelser, for nye prosjek ter som mottar støtte, og faktiske utbetalinger til nye og pågående prosjekter Antall nye mottakere og antall nye prosjekter som mottar støtte, samt antatt antall arbeidsplasser som blir opprettet eller opprettholdt Fylles ut bare dersom ordningene omfattes av reglene for offentlig støtte til FoU. - Fordeling av de samlede utgifter etter FoU-stadium (grunnforskning, industriell grunnforskning, anvendt forskning, osv.). - Angi antall prosjekter som omfatter EØS-samarbeid eller internasjonalt samarbeid. - Fordeling av utgifter etter foretak, forskningssenter og universitet Fylles ut bare for støtteordninger som - ikke er forbeholdt SMB, 1 Dersom de faktiske tall for provenytap ikke er tilgjengelige, bør det oppgis et anslag. De endelige tall føres opp i neste rapport.

56 Side 52 Veileder - offentlig støtte - ikke medfører automatisk tildeling av støtte. Støtte tildeles automatisk når det bare er nødvendig å oppfylle alle vilkår for å være berettiget til støtte, eller når det kan godtgjøres at en offentlig myndighet ikke bruker sin lovfestede skjønnsmyndighet til å velge ut mottakere. Gi følgende opplysninger for hver av de fem støtte mottakere som mottar mest støtte: - navn - adresse - mottagers sektortilhørighet (etter klassifiseringen nevnt i nr i skjema for detaljert årlig rapport - støttebeløp det er gitt tilsagn om (eller som er god kjent når det omfatter skatt) - prosjektets støtteberettigede kostnader, - prosjektets samlede kostnader. Dersom det er færre enn fem mottakere i rapportåret, må alle føres opp. Dersom det gis støtte til flere prosjek ter pr mottaker, skal de opplysninger det anmodes om gis for hvert prosjekt. Dersom det dreier seg om en ordning med et øvre støttetak og mer enn 5 støtte mottakere når støttetaket, er det ikke nødvendig å gi slike opplysninger. Det er da tilstrekkelig å oppgi støttet aket og antall mottakere som når dette taket Endringer (administrative eller andre) som er innført i løpet av året.

57 Veileder- offentlig støtte Side 53 Vedlegg 8 Forskrift om avgrensing av geografisk verkeområde for distriktspolitiske verkemidlar Fastsett ved kgl.res. 7. januar 2000 med heimel i Stortingsvedtak om løyving til distriktspolitiske verkemidlar. Fremja av Kommunal- og regionaldepartementet. 1. Plikter etter avtalen om det europeiske økonomiske samar beidsområdet EØS Ved ratifisering av avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS-avtalen) og avtalen mellom EFTA-statane (European Free Trade Association) om å opprette eit overvakingsorgan og ein domstol, har EFTA-statane skipa ESA (EFTA Surveillance Authority). ESA er pålagt å sikre at EFTA-statane oppfyller pliktene sine etter artikkel 61 i EØS-avtalen. Etter denne artikkelen er statsstønad, slik det er definert i artikkel 61 nr. 1, ikkje i samsvar med avtalen, anna enn i visse høve der det er gjort eller kan gjerast unntak. Etter artikkel 61 nr. 3 i EØS-avtalen kan overvakingsorganet ESA godkjenne regionalstøtte i pakt med EØS-avtalen artikkel 61 nr. 3 bokstav a) og c). Det geografiske verkeområdet for dei distriktspolitiske verkemidla og stønadssatsane som høyrer til, er meldt inn til ESA Verkeområdet og stønadssatsane som står gjengitt i denne forskrifta, er i samsvar med unntaka i artikkel 61 nr. 3 bokstav c) i EØS avtalen. 2. Allmenne føresegner Når det skal fastsetjast satsar for stønad til bedriftsinvesteringar, vert det nytta kumulerte stønadssatsar i kvart prioriteringsområde (A, B, C). Det vil seie at det er den samla offentlege stønaden til prosjektet som må liggje innanfor dei stønadssatsane som gjeld i kvart enkelt prioriteringsområde. I samla stønad er investeringstilskot og eventuelle støtteelement i lån og garantiar for investeringslån rekna med. Den samla stønaden blir målt på to måtar. Brutto tilskotsekvivalent (BTE) er eit mål på den subsidien (samla offentlege tilskot og rentesubsidiar) som eit prosjekt eller ei bedrift får. Netto tilskotsekvivalent (NTE) er lik BTE etter at det er justert for skatt. Når stønadssatsane i denne forskrifta vert rekna ut, skal tilskotsekvivalentane fastsetjast i prosent av standard kostnadsgrunnlag, det vil seie summen av tomtekostnader, maskiner og bygningar, så sant desse kostnadskategoriane går inn i investeringsplanen. Ved fastsetjing av stønadssatsar er omgrepet små og mellomstore bedrifter (SMB) nytta. Med SMB meiner vi her verksemder - som ikkje har meir enn 250 tilsette,

58 Side 54 Veileder- offentlig støtte - og anten ein omsetnad som ikkje er høgare enn 40 mill. EURO i året eller ein balanse som ikkje går over 27 mill. EURO - og er uavhengige i høve til definisjonen nedanfor. Eit uavhengig selskap er eit selskap kor under 25% av kapitalen eller stemmeretten er eigd av eit selskap eller fleire selskap i samarbeid, som ikkje fell innanfor definisjonen av SMB. Dette kriteriet kan verte overskride dersom bedrifta er eigd av eit offentleg investerings- eller ventureselskap eller av ein institusjonell investor, føresett at dei ikkje utøver kontroll enkeltvis eller samla. Desse grensene er kumulative, det vil seie at berre bedrifter som oppfyller alle dei tre krava (m.o.t. sjølvstende, tilsette og minst eitt av krava for omsetnad og balanse) kan sjåast som SMB. 3. Allmenn geografisk avgrensing 3-1. Prioriteringsområde A Område A skal ha høgast prioritet ved bruk av distriktspolitiske verkemiddel. I dette området kan ein gje bedriftsretta stønad (distriktsutviklingstilskot og distriktsretta risikolån), indirekte tilretteleggjande stønad, pluss tilskot til kommunale næringsfond. I område A skal netto tilskotsekvivalent i år 2000 ikkje vere over 30% av standard kostnadsgrunnlag uavhengig av kor stor støttemottakaren er. Små og mellomstore verksemder kan i tillegg få eit påslag på opptil 10%-poeng brutto tilskotsekvivalent. Tilskotsekvivalenten i år 2001 er 30% og påslaget til SMB 5%. I år 2002 er tala hhv. 25% og 5%. Tiltak i kommunane Karasjok, Kautokeino, Tana og Porsanger kan få eit påslag på inntil 15%-poeng investeringstilskot av godkjent kostnadsgrunnlag. Dette gjeld for år 2000 og evt. for små og mellomstore verksemder. Område A er: Svalbard Finnmark: Alle kommunane Troms: 1940 Kåfjord, 1941 Skjervøy, 1942 Nordreisa, 1943 Kvænangen. Søknad om investeringstilskot der kostnadsgrunnlaget går over 1,5 mill. EURO og støtteintensiteten stig over dei fastsette satsane i sone A, må meldast til ESA på førehand. Verksemder som driv med transport, produksjon av syntetiske fibrar, tekstil og konfeksjonsindustri, produksjon av motorkøyretøy, jarn og stål, pluss primærproduksjon i jordbruk, fiske, fangst og reindrift, fell utanfor ordninga med auka satsar i dei fire kommunane i Indre Finnmark Prioriteringsområde B Område B skal ha nest høgast prioritet ved bruk av distriktspolitiske verkemiddel. I dette området kan ein gje bedriftsretta stønad

59 Veileder- offentlig støtte Side 55 (distriktsutviklingstilskot og distriktsretta risikolån), indirekte tilrettelegg)ande stønad, pluss tilskot til kommunale næringsfond. I område B skal netto tilskotsekvivalent til investeringar, ikkje vere over 20% av standard kostnadsgrunnlag uavhengig av kor stor stønadsmottakaren er. Små og mellomstore bedrifter kan i tillegg få eit påslag på opptil s%rpoeng brutto tilskotsekvivalent. Område B er: Troms: Alle kommunar frårekna 1902 Tromsø, 1940 Kåfjord, 1941 Skjervøy, 1942 Nordreisa, 1943 Kvænangen. Nordland: Alle kommunane så nær som 1804 Bodø. Nord-Trøndelag: 1703 Namsos, 1711 Meråker, 1723 Mosvik, 1724 Verran, 1725 Namdalseid, 1736 Snåsa, 1738 Lierne, 1739 Røyrvik, 1740 Namsskogan, 1742 Grong, 1743 Høylandet, 1744 Overhalla, 1748 Fosnes, 1749 Flatanger, 1750 Vikna, 1751 Nærøy, 1755 Leka. Sør-Trøndelag: 1612 Hemne, 1613 Snillfjord, 1617 Hitra, 1620 Frøya, 1622 Agdenes, 1627 Bjugn, 1630 Åfjord, 1632 Roan, 1633 Osen, 1634 Oppdal, 1635 Rennebu, 1636 Meldal, 1640 Røros, 1644 Holtålen, 1665 Tydal. Møre og Romsdal: 1566 Surnadal, 1567 Rindal, 1569 Aure, 1571 Halsa, 1572 Tustna, 1573 Smøla. Rogaland: 1151 Utsira. Aust-Agder: 929 Åmli. Telemark: 826 Tinn, 828 Seljord, 829 Kviteseid, 830 Nissedal, 831 Fyresdal, 833 Tokke, 834 Vinje. Oppland: 511 Dovre, 512 Lesja, 513 Skjåk, 514 Lom, 515 Vågå, 516 Nord-Fron, 517 Sel, 519 Sør-Fron. Hedmark: 428 Trysil, 429 Åmot, 430 Stor-Elvdal, 432 Rendalen, 434 Engerdal, 436 Tolga, 437 Tynset, 438 Alvdal, 439 Folldal, 441 Os Prioriteringsområde C Område C har nest lågast prioritet ved bruk av distriktspolitiske verkemidlar. I dette området kan ein gje bedriftsretta støtte (distriktsutviklingstilskot og distriktsretta risikolån), indirekte tilretteleggjande stønad, pluss tilskot til kommunale næringsfond. I område C skal netto tilskotsekvivalent til investeringar ikkje vere over 10% av standard kostnadsgrunnlag uavhengig av kor stor stønadsmottakaren er. Små og mellomstore bedrifter kan i tillegg få eit påslag på opptil 10%-poeng brutto tilskottsekvivalent. Det kan i enkelttilfelle gis eit påslag på 5%-poeng, utover dei ordinære støttesatsane i sone C. Støtte på inntil 15% for store bedrifter og 25% for SMB i denne sonen skal kun gis til prosjekt hvor ein forventer at prosjektet vil ha stor regional påverknad. Moglegheiten for å gi over hhv. 10% og 20% i sone C gjeld ikkje i Hordaland, Rogaland og Vest- Agder.

60 Side 56 Veileder - offentlig støtte Område C er: Troms: 1902 Tromsø. Nordland: 1804 Bodø. Nord-Trøndelag: 1702 Steinkjer, 1718 Leksvik, 1721 Verdal, 1729 Inderøy. Sør-Trøndelag: 1621 Ørland, 1624 Rissa, 1648 Midtre Gauldal, 1664 Selbu. Møre og Romsdal: 1503 Kristiansund, 1511 Vanylven, 1514 Sande, 1524 Norddal, 1525 Stranda, 1526 Stordal, 1539 Rauma, 1543 Nesset, 1545 Midsund, 1546 Sandøy, 1551 Eide, 1554 Averøy, 1556 Frei, 1557 Gjemnes, 1560 Tingvoll, 1563 Sunndal. Sogn og Fjordane: 1411 Gulen, 1412 Solund, 1413 Hyllestad, 1416 Høyanger, 1417 Vik, 1418 Balestrand, 1419 Leikanger, 1420 Sogndal, 1421 Aurland, 1422 Lærdal, 1424 Årdal, 1426 Luster, 1428 Askvoll, 1429 Fjaler, 1430 Gaular, 1431 Jølster, 1438 Bremanger, 1439 Vågsøy, 1441 Selje, 1443 Eid, 1444 Hornindal, 1445 Gloppen, 1449 Stryn. Hordaland: 1211 Etne, 1214 Ølen, 1224 Kvinnherad, 1227 Jondal, 1228 Odda, 1231 Ullensvang, 1232 Eidfjord, 1233 Ulvik, 1234 Granvin, 1235 Voss, 1238 Kvam, 1252 Modalen, 1265 Fedje, 1266 Masfjorden. Rogaland: lill Sokndal, 1112 Lund, 1133 Hjelmeland, 1134 Suldal, 1135 Sauda, 1141 Finnøy, 1144 Kvitsøy, 1154 Vindafjord. Vest-Agder: 1026 Åseral, 1027 Audnedal, 1034 Hægebostad, 1037 Kvinesdal, 1046 Sirdal. Aust-Agder: 911 Gjerstad, 912 Vegårshei, 938 Bygland, 940 Valle, 941 Bykle. Telemark: 807 Notodden, 817 Drangedal, 819 Nome, 821 Bø, 822 Sauherad, 827 Hjartdal. Buskerud: 615 Flå, 616 Nes, 617 Gol, 618 Hemsedal, 619 Ål, 620 Hol, 621 Sigdal, 632 Rollag, 633 Nore og Uvdal. Oppland: 520 Ringebu, 522 Gausdal, 536 Søndre Land, 538 Nordre Land, 540 Sør-Aurdal, 541 Etnedal, 542 Nord-Aurdal, 453 Vestre Slidre, 544 Øystre Slidre, 545 Vang. Hedmark: 402 Kongsvinger, 420 Eidskog, 423 Grue, 425 Åsnes, 426 Våler. Østfold: 118 Aremark, 119 Marker, 121 Rømskog Prioriteringsområde D Område D skal ha lågast prioritet ved bruk av distriktspolitiske verkemiddel. I område D kan ein berre gje indirekte, tilretteleggjande stønad og tilskot til kommunale næringsfond.

61 Veileder- offentlig støtte Side 57 Område D er: Nord-Trøndelag: 1717 Frosta, 1719 Levanger. Sør-Trøndelag: 1638 Orkdal. Møre og Romsdal: 1515 Herøy, 1516 Ulstein, 1517 Hareid, 1519 Volda, 1520 Ørsta, 1528 Sykkylven, 1534 Haram, 1535 Vestnes, 1547 Aukra, 1548 Fræna. Sogn og Fjordane: 1401 Flora, 1432 Førde, 1433 Naustdal. Hordaland: 1219 Bømlo, 1222 Fitjar, 1223 Tysnes, 1241 Fusa, 1242 Samnanger, 1244 Austevoll, 1251 Vaksdal. Rogaland: 1129 Forsand. Vest-Agder: 1003 Farsund, 1004 Flekkefjord, 1021 Marnardal, 1029 Lindesnes, 1032 Lyngdal. Aust-Agder: 901 Risør, 914 Tvedestrand, 935 Iveland, 937 Evje og Hornnes. Telemark: 815 Kragerø. Buskerud: 622 Krødsherad, 631 Flesberg. Oppland: 521 Øyer. 4. Graderingsnormer Ein kan prioritere område for bruk av distriktspolitiske verkemiddel på ulike måtar, t.d. ved å tildele eit område rammer eller ved tildeling til einskilde prosjekt. Innanfor kvart av dei geografiske delområda som er definert under 3, skal stønadsomfanget fastsetjast etter ei samla vurdering av kvar einskild sak. Nærare retningsliner for dei einskilde verkemidla og eventuell nærare gradering og differensiering av stønad vert fastlagt av Kommunal- og regionaldepartementet. 5. Iverksetjing Desse forskriftene tek til å gjelde frå 1. januar 2000 og avløysar tidlegare forskrift av 18. desember 1998 nr om avgrensing av geografisk verkeområde for distriktspolitiske verkemidlar.

62 Side 58 Veileder- offentlig støtte Vedlegg 9 EØS-avtalens regler om offentlig støtte -Art Artikkel Med de unntak som er fastsatt i denne avtale, skal støtte gitt av EFs medlemsstater eller EFTA-statene eller støtte gitt av statsmidler i enhver form, som vrir eller truer med å vri konkurransen ved å begun stige enkelte foretak eller produksjonen av enkelte varer, være uforen lig med denne avtalens funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene. 2. Forenlig med denne avtales funksjon skal være: a) støtte av sosial karakter som gis de enkelte forbrukere, forutsatt at den ytes uten forskjellsbehandling på grunnlag av varenes opprinnelse, b) støtte som har til formål å bøte på skader som skyldes naturkata strofer eller andre eksepsjonelle hendelser, c) støtte til økonomien i visse områder i Forbundsrepublikken Tyskland som er påvirket av Tysklands deling, i den utstrekning støtte er nød-vendig for å oppveie de økonomiske ulemper forårsa ket av delingen. 3. Som forenlig med denne avtales funksjon kan anses: d) støtte som har til formål å fremme den økonomiske utvikling i områder der levestandarden er unormalt lav, eller der det er alvorlig underbeskjeftigelse, e) støtte som har til formål å sikre at et viktig prosjekt av felles europeisk betydning kan realiseres, eller å bøte på en alvorlig forstyrrelse av økonomien i en av EFs medlemsstater eller en EFTA-stat, f) støtte som har til formål å lette utviklingen av enkelte næringsgrener eller på enkelte økonomiske områder, forutsatt at støtten ikke endrer vilkårene for samhandelen i et omfang som strider mot felles interesser, g) andre former for støtte angitt av EØS-komiteen i samsvar med del VII. Artikkel Alle bestående statsstøtteordninger på avtalepartenes territorium og alle planer om å innføre eller endre statsstøtte skal kontinuerlig gran skes for å fastslå om de er forenlige med artikkel 61. Denne granskning skal utføres h) med hensyn til EFs medlemsstater, av EF-kommisjonen i samsvar med reglene fastsatt i artikkel 93 i Traktaten om opprettelse av Det europeiske økonomiske fellesskap. i) med hensyn til EFTA-statene, av EFTAs overvåkningsorgan i samsvar med reglene fastlagt i en avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av EFTAs overvåkningsorgan, som har den myndig het og de oppgåver som er fastsatt i protokoll 26.

63 Veileder- offentlig støtte Side Med henblikk på å sikre lik overvåkning av statsstøtte innen det territorium som er omfattet av denne avtale, skal EF-kommisjonen og EFTAs overvåkningsorgan samarbeide i samsvar med bestemmelsene i protokoll 27. Artikkel 63 Vedlegg XV inneholder særlige bestemmelser om statsstøtte. Artikkel Dersom ett av overvåkningsorganene mener at det annet overvåkningsorgan praktiserer artikkel 61 og 62 i denne avtale og protokoll 14 artikkel 5 på en måte som ikke er i samsvar med opprett holdelse av like konkurransevilkår innen det territorium som omfattes av denne avtale, skal en utveksling av synspunkter finne sted innen to uker i samsvar med fremgangsmåten i protokoll 27 bokstav f). Dersom en alminnelig godtagbar løsning ikke er funnet ved utløpet av to-ukers-perioden, kan den berørte avtaleparts myndigheter straks vedta passende midlertidige tiltak for å rette opp den konkurranse vridning som er oppstått. Dersom EØS-komiteen innen tre måneder ikke har vært i stand til å finne en slik løsning, og dersom den praksis det gjelder, vrir eller truer med å vri konkurransen og derved påvirker handelen mellom avtalepartene, kan de midlertidige tiltak avløses av endelige tiltak som er strengt nødvendige for å oppveie virkningen av denne konkurranse vridningen. Det skal gis fortrinn til tiltak som minst mulig forstyrrer EØS-områdets virkemåte. 2. Bestemmelsene i denne artikkel får anvendelse også for stats monopoler som er opprettet etter at denne avtale er undertegnet.

64 Side 60 Veileder - offentlig støtte Vedlegg 10 Om EFTAs overvåkningsorgan og myndighet i forbin delse med statsstøtte Artikkel 1, Protokoll 3, Avtale mellom EFTA-statene om opprettelse av et Overvåkningsorgan og en Domstol. (ODA-avtalen) Artikkel 1 1. EFTAs overvåkningsorgan skal sammen med EFTA-statene løpende undersøke alle eksisterende støtteordninger i disse stater. Det skal foreslå for medlemsstatene alle formålstjenlige tiltak for at EØS-avtalen gradvis skal utvikles og kunne virke. 2. Dersom EFTAs overvåkningsorgan etter å ha gitt de berørte parter en frist til å uttale seg, fastslår at støtte som er gitt av en EFTA-stat eller av en EFTA-stats midler, ikke er forenlig med EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 61, eller at støtten anvendes på utilbørlig måte, skal den treffe vedtak om at vedkommende EFTA-stat må oppheve eller endre støtten innen den frist overvåkningsorganet fastsetter. Dersom vedkommende EFTA-stat ikke retter seg etter vedtaket innen den fastsatte frist, kan EFTAs overvåkningsorgan eller enhver annen interessert EFTA-stat uten hensyn til artikkel 31 og 32 i denne avtale forelegge saken direkte for EFTA-domstolen. Etter anmodning fra en EFTA-stat, kan EFTA-statene enstemmig treffe vedtak om at støtte som er gitt eller planlagt gitt av denne stat, må anses som forenlig med EØS-avtalen, uten hensyn til bestemmelsene i EØS-avtalens artikkel 61, dersom usedvanlige omstendigheter tilsier et slikt vedtak. Dersom EFTAs overvåkningsorgan allerede har innledet den prosedyre som er omtalt i første ledd angående denne støtteordning, skal anmodningen fra vedkommende stat til EFTA statene ha til følge at prosedyren utsettes inntil EFTA-statene, ved felles overenskomst, har tatt sitt standpunkt. Dersom EFTA-statene ikke har tatt standpunkt innen tre måneder etter at anmodningen forelå, skal EFTAs overvåkningsorgan treffe vedtak. 3. EFTAs overvåkningsorgan skal underrettes i tide til å kunne uttale seg om planer som går ut på å innføre eller endre støtteordninger. Dersom den finner at en slik plan ikke er forenlig med EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 61, skal den straks innlede den prosedyre som er omtalt i nr. 2. Vedkommende stat kan ikke sette i verk de plan lagte tiltak før prosedyren har ført til et endelig vedtak.

65

66 Depotbiblioteket mi mur i Ølsd Utgittav: Nærings- og handelsdepartementet Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer av denne publikasjonen fra: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning Postboks 8169 Dep, 0034 Oslo E-post: publikasjonsbestilling@ft.dep.no, Telefaks Veilederen er også tilgjengelig på internert: Oppgi bestillingsnummer: K-0527 Trykk: OFA 11/ Opplag: 2000

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25

Innhold. Innledning... 15. Generell del... 25 Innhold Del I Innledning............................................................ 15 1 Offentlig støtte plassering, betydning og utvikling.................... 17 2 Regelverk på området for offentlig

Detaljer

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak

Regelverket om offentlig støtte. Statsstøtte. En oversikt over regelverket. Rådgiver Katharina Kraak Regelverket om offentlig støtte Statsstøtte En oversikt over regelverket Rådgiver Katharina Kraak Innhold Innledning Når er det forbudt å gi offentlig støtte? Når er det tillatt? Notifikasjon Håndheving

Detaljer

KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL STØTTE I LYS AV EØS-AVTALEN KOMMUNE- OG FYLKESADVOKATENES FAGFORUM

KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL STØTTE I LYS AV EØS-AVTALEN KOMMUNE- OG FYLKESADVOKATENES FAGFORUM KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL STØTTE I LYS AV EØS-AVTALEN KOMMUNE- OG FYLKESADVOKATENES FAGFORUM Oslo, 20. juni 2011 Bjørnar Alterskjær, ALT advokatfirma Oversikt Kommuner og EØS Rettskildebildet Hva er støtte

Detaljer

Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen

Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen Generell innføring i støttereglene Gruppeunntaksforordningen Mee Eline Eriksson Konkurransepolitisk avdeling Fagdag, 30.november 2015 Innhold Generell innføring - Formål - Oversikt - Vilkårene - De minimis

Detaljer

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011

-fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT. Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 -fl- DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Rundskriv H - 1/11 Saksnr. 11/538 November 2011 Rundskriv om standardvedtekter for kommunale næringsfond gitt i vannkraftsaker (kraftfond og hjemfafisfond).

Detaljer

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA.

Bakgrunn. 2005 og fremover. Denne ordningen vil notifiseres til ESA. Høringsnotat om utkast til forskrift om kompensasjon for ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn-godkjente forsknings- og utviklingsprosjekt for inntektsårene 2002, 2003 og 2004 Bakgrunn Moderniseringsdepartementet

Detaljer

Nr. 23/412 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 70/2001. av 12. januar 2001

Nr. 23/412 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 70/2001. av 12. januar 2001 Nr. 23/412 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende 8.5.2003 NORSK utgave KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 70/2001 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på statsstøtte

Detaljer

Regelverk for næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Grane

Regelverk for næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Grane Regelverk for næringsfond for kommunene Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Grane Regelverket er utarbeidet i medhold av 8 i Reglement for økonomistyring i staten og kap. 6 i Bestemmelser om økonomistyring

Detaljer

VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket

VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket VRIs virkemidler og statsstøtteregelverket Prosjektledersamling for VRIs samhandlingsprosjekter 23.3.2011 Line Hallenstvedt Bjørvik, Norges forskningsråd, Juridisk avdeling Disposisjon Innføring i regelverket

Detaljer

- Innføring i statsstøtteregelverkets betydning for kommunen som selskapseier Kommuneøkonomikonferansen

- Innføring i statsstøtteregelverkets betydning for kommunen som selskapseier Kommuneøkonomikonferansen - Innføring i statsstøtteregelverkets betydning for kommunen som selskapseier Kommuneøkonomikonferansen 2016 27.6.16 Jostein Selle Kommune Hovedregelen om offentlig støtte Offentlig støtte er forbudt (EØS-avtalen

Detaljer

Veileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte

Veileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte Nærings- og fiskeridepartementet Veileder Veileder for melding av offentlig støtte til Registeret for offentlig støtte Innhold 1 Innledning 2 2 Omfanget av registreringsplikten 2 2.1 Hvem skal melde inn

Detaljer

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND)

VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER FOR ALVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND. (KRAFT- OG TILTAKSFOND) A. VEDTEKTER FOR KRAFTFONDET ALVDAL KOMMUNE. 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Hjemmel. Vedtektene for bruk og forvaltning

Detaljer

Vedtatt i formannskapet Retningslinjer for tildeling av støtte fra næringsfond, kraftfond og DA-midler

Vedtatt i formannskapet Retningslinjer for tildeling av støtte fra næringsfond, kraftfond og DA-midler Vedtatt i formannskapet 14.03.2018 Retningslinjer for tildeling av støtte fra næringsfond, kraftfond og DA-midler RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV STØTTE KOMMUNALT NÆRINGSFOND, KRAFTFOND OG DA-MIDLER 1.

Detaljer

50 % av støtteberettigede kostnader. 50 % av støtteberettigede kostnader. 50 % av støtteberettigede kostnader

50 % av støtteberettigede kostnader. 50 % av støtteberettigede kostnader. 50 % av støtteberettigede kostnader Gruppeunntak Støtteberettigede Støtteintensitet 18 19 24 25 rådgivningstjeneste r til SMB-er SMB-ers deltaking på messer knyttet til forundersøkelser forsknings- og utviklingsprosjekter Innenfor følgende

Detaljer

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd.

Følgende definisjoner legges til grunn i denne forskriften: 2. Nasjonale virkemiddelaktører: Innovasjon Norge, SIVA og Norges Forskningsråd. Forskrift for kap. 551 postene 60 og 61 Kapittel I. Innledende bestemmelser 1. FORMÅL Denne forskriften regulerer forvaltningen og bruken av de distrikts- og regionalpolitiske virkemidlene over statsbudsjettets

Detaljer

SAKSF RE M LE G G. Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: 223 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 1510

SAKSF RE M LE G G. Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: 223 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 1510 SAKSF RE M LE G G Saksbehandler: Torleif Josefsen Arkiv: 223 &13 Arkivsaksnr.: 16 / 1510 Høring - forslag til forskrift om registrering av offentlig støtte Vedlegg: - Høring forslag til f orskrift om registrering

Detaljer

Veiledning om Stavanger kommunes Vekstfond

Veiledning om Stavanger kommunes Vekstfond Veiledning om Stavanger kommunes Vekstfond Samfunnet står overfor store og komplekse utfordringer som må løses på tvers av fagområder og aktørgrupper. Klimaendringene skaper behov for et grønt skifte,

Detaljer

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte

Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Alternativ bruk av konsesjonskraft - metoder, eget forbruk, skatt og statsstøtte Oslo 30. mai 2012 Advokatfirmaet Lund & Co v/ advokat Silje Aga Rogan sar@lundogco.no Bruk av konsesjonskraft Utgangspunktet

Detaljer

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING

RETNINGSLINER FOR FORVALTNING Kompensasjon for bortfall av ordninga med differensiert arbeidsgiveravgift i Gausdal kommune (DA-midler) RETNINGSLINER FOR FORVALTNING vedtatt av Gausdal formannskap 12.02.2008 1. DA-midler for Gausdal

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 244/2017 av 15. desember 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 244/2017 av 15. desember 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 244/2017 av 15. desember 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg XV (Statsstøtte) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Praktisk tilnærming til statsstøtte

Praktisk tilnærming til statsstøtte Praktisk tilnærming til statsstøtte Militsa Kostova Oslo, 31. mai 2017 Hvorfor har vi støtteregler? Fornuftig bruk av offentlige midler Formålsrettet bruk av offentlige midler Konkurranse på like vilkår

Detaljer

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og innlands vannvei

RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og innlands vannvei Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del G nr. 10 (rådsforordning (EF) nr. 169/2009), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. RÅDSFORORDNING (EF) nr.

Detaljer

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009

Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009. av 26. februar 2009 Nr. 51/30 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende RÅDSFORORDNING (EF) nr. 169/2009 2015/EØS/51/07 av 26. februar 2009 om anvendelse av konkurransereglene innen transport med jernbane, på vei og

Detaljer

Basert på Forskrift for kap. 550 postene 62 og 64 som publisert på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets og Lovdatas nettsider.

Basert på Forskrift for kap. 550 postene 62 og 64 som publisert på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets og Lovdatas nettsider. Vedtekter for Næringsfond Balsfjord Dato, 01.06.2016 Basert på Forskrift for kap. 550 postene 62 og 64 som publisert på Kommunal- og Moderniseringsdepartementets og Lovdatas nettsider. Kapittel I. Innledende

Detaljer

Lavangen kommune. Retningslinjer for Kommunalt Næringsfond. Vedtatt av kommunestyret , sak 15/17

Lavangen kommune. Retningslinjer for Kommunalt Næringsfond. Vedtatt av kommunestyret , sak 15/17 Lavangen kommune Retningslinjer for Kommunalt Næringsfond Vedtatt av kommunestyret 20.04.17, sak 15/17 1. MÅL FOR VIRKEMIDDELBRUKEN Hovedmål for fondet er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving,

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 32/00 NORSK utgave EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 32 1. årgang

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 13.11.2013 008/13 Kommunestyret 27.11.2013

Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 13.11.2013 008/13 Kommunestyret 27.11.2013 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223,FAU-01 13/571 13/5432 L.E.Kapskarmo 07.08.2013 Klage på vedtak Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 13.11.2013 008/13

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland,

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, Stor-Elvdal kommune Sektor for samfunnsutvikling Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/228- Trond Øverland, 95779397 242 30.05.2016 4980/2016 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND

Detaljer

Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5

Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Tittel: Dok.nr: VU002 Temaark: Kontroll med foretakssammenslutninger Rev.dato: 25.04.2017 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 BAKGRUNN... 2 2 KONKURRANSEANALYSE OG EFFEKTIVITETSGEVINSTER...

Detaljer

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma

BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE. Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma BREDBÅNDSUTBYGGING OG STATSSTØTTE Bredbåndsseminaret, Gardermoen, 24. oktober 2011 Bjørnar Alterskjær og Robert Lund, ALT advokatfirma Norsk bredbåndsatsing og EØS Bredbånd er viktig for nærings- og distriktsutvikling

Detaljer

Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms

Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Vedtatt i fylkeskommunens plan- og næringsutvalg 7.4.2003. 1. MÅL FOR VIRKEMIDDELBRUKEN Hovedmål for fondet er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving,

Detaljer

UOFFISIELL OVERSETTELSE

UOFFISIELL OVERSETTELSE NOR/312R0360.grk OJ L 114/12, p. 8-13 COMMISSION REGULATION (EU) No 360/2012 of 25 April 2012 on the application of Articles 107 and 108 of the Treaty on the Functioning of the European Union to de minimis

Detaljer

Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet

Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet Overordnet regelverk for Enovas forvaltning av tilskudd og lån fra Klima- og energifondet Fastsatt av Klima- og miljødepartementet 13. november 2018 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Mål for forvaltningen

Detaljer

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 68/2001. av 12. januar 2001

EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 68/2001. av 12. januar 2001 8.5.2003 EØS-tillegget til Den Europeiske Unions Tidende Nr. 23/399 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 68/2001 2003/EØS/23/72 av 12. januar 2001 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 87 og 88 på opplæringsstøtte(*)

Detaljer

Statsstøtte. Anne Solheim, koordinator FORREGION

Statsstøtte. Anne Solheim, koordinator FORREGION Statsstøtte Anne Solheim, koordinator FORREGION Hva er statsstøtte? Støtte fra Forskningsrådet er statsstøtte når den blir gitt til et «foretak»; en aktør som driver økonomisk aktivitet ved å tilby varer

Detaljer

Nr. 37/162 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 659/1999. av 22. mars 1999

Nr. 37/162 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende. RÅDSFORORDNING (EF) nr. 659/1999. av 22. mars 1999 Nr. 37/162 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 94, under henvisning

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006

Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 Stor-Elvdal kommune Plan og næring Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 05/582-4634/06 Trond Øverland, 62 46 46 32 242/&00 23.06.2006 VEDTATTE VEDTEKTER FOR STOR-ELVDAL KOMMUNES NÆRINGSFOND A.

Detaljer

VEDTEKTER FOR STATENS INVESTERINGSFOND FOR NÆRINGSVIRKSOMHET I UTVIKLINGSLAND (NORFUND)

VEDTEKTER FOR STATENS INVESTERINGSFOND FOR NÆRINGSVIRKSOMHET I UTVIKLINGSLAND (NORFUND) VEDTEKTER FOR STATENS INVESTERINGSFOND FOR NÆRINGSVIRKSOMHET I UTVIKLINGSLAND (NORFUND) Fastsatt av Norfunds generalforsamling 26. august 2013 med hjemmel i lov av 9. mai 1997 nr. 26 om statens investeringsfond

Detaljer

7.6.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 364/2004. av 25. februar 2004

7.6.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 364/2004. av 25. februar 2004 7.6.2007 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 26/381 KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 364/2004 2007/EØS/26/43 av 25. februar 2004 om endring av forordning (EF) nr. 70/2001 for å utvide dens

Detaljer

Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning. Fagdirektør Åsmund Berge Avdeling for sivilsamfunn og idrett

Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning. Fagdirektør Åsmund Berge Avdeling for sivilsamfunn og idrett Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning Fagdirektør Åsmund Berge Avdeling for sivilsamfunn og idrett 1 UTGANGSPUNKT for krav til drift av spillemiddelfinansierte idrettsanlegg

Detaljer

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte

HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte HØRTE JEG STØTTE? Fakta om regelverket for offentlig støtte Benytter kommunen potensialet for støtte til tiltak? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Selger kommunen tomt eller eiendom? Gir kommunen

Detaljer

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING

RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING RUTINE FOR KUNDEKLASSIFISERING Fastsatt av styret i Horisont Kapitalforvaltning AS ( Foretaket ) 30. januar 2014 1. INNLEDNING Foretaket er pålagt å klassifisere alle kundene i ulike kundekategorier avhengig

Detaljer

Utkast. Versjon 17 september Notat

Utkast. Versjon 17 september Notat Utkast Versjon 17 september 2010 Notat Til: Forskningsrådet v/mariken Vinje Fra: Advokat Christian Hambro -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/809. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 360/2012. av 25. april 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/809. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 360/2012. av 25. april 2012 11.5.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/809 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 360/2012 2017/EØS/29/43 av 25. april 2012 om anvendelse av artikkel 107 og 108 i traktaten om Den europeiske

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004. av 24. september 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 130/2004 av 24. september 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak) og protokoll 23

Detaljer

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE

VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ENGERDAL KOMMUNE 1 HJEMMEL Vedtektene vedtatt av Engerdal kommunestyre i K.sak 14/03, 07.04.03, med senere endringer 17.11.05 av kommunestyret i K.sak 05/72. Vedtektene erstatter

Detaljer

Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Berg Vedtatt i kommunestyret x.x.2006.

Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Berg Vedtatt i kommunestyret x.x.2006. U j tel 1-oJ;{ 1 koy11 ~ kj ru ~. o-0 o i - :)o~ 3 3f ot Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Berg Vedtatt i kommunestyret x.x.2006. l. MÅL FOR VIRKEMIDDELBRUKEN Hovedmål for fondet er å bidra

Detaljer

Hovedmål for fondet er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunene.

Hovedmål for fondet er å bidra til og legge til rette for kompetanseheving, omstilling, nyetablering, innovasjon og nyskaping i kommunene. Retningslinjer for kommunale utviklingsfond i Troms Vedtatt i kommunfylkeskommunens plan- og næringsutvalg 7.4.2003. Tilsluttet av Ibestad kommunestyre 28.05.03 (sak 22/03). 1. MÅL FOR VIRKEMIDDELBRUKEN

Detaljer

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte!

Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Hørte jeg støtte?? Tilrettelegger kommunen for næringsvirksomhet? Unngå krav om tilbakebetaling - sjekk retningslinjene for offentlig støtte! Selger kommunen tomt eller eiendom? Unngå uthenging i media

Detaljer

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF)

JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) JURIDISKE FORHOLD KNYTTET TIL - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER OG SELSKAP - TJENESTEKJØP MELLOM KOMMUNER - FORSKJELLIGE ORGANISASJONSFORMER (IKS AS KF) I. INNLEDNING - PROBLEMSTILLINGER Hvordan organisere

Detaljer

Vedtekter for næringsfondet Os kommune

Vedtekter for næringsfondet Os kommune Vedtekter for næringsfondet Os kommune 1 Hjemmel Vedtektene er vedtatt av Os kommunestyre i sak 18/13 den 25.04.2013. Vedtektene er gjeldende fra 1.1.2013. 2 Fondskapital Fondskapitalen består av midler

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND BALSFJORD KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGSFOND Revidert i formannskapsmøte 05.12.2012 PS 172/2012 Revidert i formannskapsmøte 27.10.2011 PS 150/2011 Revidert i formannskapsmøte 14.09.2011 PS 126/2011

Detaljer

Super-lokalt? Oversikt. 1. Hvor er vi? 2. Gjeldende rett 3. Ny utvikling gjennom rettspraksis?

Super-lokalt? Oversikt. 1. Hvor er vi? 2. Gjeldende rett 3. Ny utvikling gjennom rettspraksis? Nærings- og fiskeridepartementet Super-lokalt? Mee Eline Eriksson,, Oslo 31. mai 2017 Oversikt 1. Hvor er vi? - EØS-avtalen - det indre markedet - Støttereglene de seks vilkårene - Vilkåret om samhandel

Detaljer

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond RUF vedtatt 28.01.2009 RINDAL KOMMUNE Innhold 1 RUF HJEMMEL, KAPITAL OG AVKASTNING... 2 2 FORMÅL... 3 3 STØTTEFORMER/VILKÅR... 4 4 FORHOLDET TIL

Detaljer

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND

VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND VEDTEKTER FOR BRUK OG FORVALTNING AV TRYSIL KOMMUNES KRAFTFOND Vedtatt av Trysil kommunestyre 29.04.94, KS-sak 016/94 Godkjent av Fylkesmannen i brev av 07.09.94. Revidert av Trysil kommunestyre 17.04.07,

Detaljer

Tillegg til støtteintensitet

Tillegg til støtteintensitet Artikkel Artikkel 14 Gruppeunntak Regional investeringsstøtte - A) Kostnader for investering i materielle og immaterielle eiendeler - B) De anslåtte arbeidskraftkostnadene i forbindelse med skaping av

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016. av 30. september om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 200/2016 av 30. september 2016 om endring av vedlegg IX til EØS-avtalen (Finansielle tjenester) EØS-KOMITEEN HAR under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde,

Detaljer

Næringsfond BEIARN. kommune VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER

Næringsfond BEIARN. kommune VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER BEIARN kommune Næringsfond VEDTEKTER OG RETNINGSLINJER BEIARN kommune Kommunehuset 8110 Moldjord Tlf.: 75 56 90 00 / 99 26 90 00 E-post: post@beiarn.kommune.no Organisasjonsnummer: 961 147 867 Beiarn kommunes

Detaljer

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE

VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE VEDTEKTER FOR KOMMUNALT NÆRINGS- OG KRAFTFOND I AREMARK KOMMUNE 1. Hjemmel, kapital og avkastning a) Kraftfond: er midler gitt av Kommunal og arbeidsdepartementet med bakgrunn i Industrikonsesjonsloven

Detaljer

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning.

Det kan gis inntil 50 % støtte av de støtteberettigede kostnadene for industriell forskning. Seleksjonskriterier Er bedriften en SMB? (Ja/Uavklart/Nei) Er bedriften tilknyttet regionen det søkes støtte fra? (Ja/Delvis/Nei) Er krav til egenandel fra næringslivet oppfylt? (Ja/Nei) Er prosjektet

Detaljer

1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE

1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET (KRAFTFONDET) I BINDAL KOMMUNE 2. MERKNADER TIL VEDTEKTENE 3. KLAGE BINDAL KOMMUNE Jf. Vassdragsreguleringslova 11 pkt 2, 2. ledd og Rundskriv H-1/11 fra Kommunal og regionaldepartementet Lokal forskrift: 1. VEDTEKTER FOR NÆRINGSFONDET ("KRAFTFONDET") I BINDAL KOMMUNE

Detaljer

Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge

Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til tiltak og prosjekter i Finnmark i regi av Innovasjon Norge Statsråden Innovasjon Norge hovedkontoret Postboks 448 Sentrum 0104 OSLO Deres ref Vår ref Dato 04/3657-25 TIH Statsbudsjettet 2004 kap. 552 post 72 Nasjonale tiltak for regional utvikling: Tilskudd til

Detaljer

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS. Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 54/96/COL av 15. mai 1996 om niende

3. Parlamentarikerkomiteen for EØS. 4. Den rådgivende komité for EØS. Vedtak i EFTAs overvåkningsorgan nr. 54/96/COL av 15. mai 1996 om niende Nr.43/00 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende I EØS-ORGANER 1. EØS-rådet 2. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 43 3. årgang 3. Parlamentarikerkomiteen for EØS 4. Den rådgivende komité for EØS

Detaljer

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond (RUF)

Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond (RUF) Vedtekter for bruk og forvaltning av Rindal utviklingsfond (RUF) vedtatt av kommunestyret 31.01.2018 RINDAL KOMMUNE Innhold 1 Hjemmel, kapital og avkastning... 2 2 Formål... 2 3 Støtteformer... 3 4 Forholdet

Detaljer

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10

Veileder til forskrift 30. november 2007 nr om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 200703878-7 17.12.2007 Veileder til forskrift 30. november 2007 nr. 1336 om unntak fra aksjeloven 8-10 og allmennaksjeloven 8-10 Dette er en veiledning for å utdype innholdet i de enkelte bestemmelsene.

Detaljer

Rapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører

Rapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører Rapport like konkurransevilkår for offentlige og private aktører NKRFs Fagkonferanse 2018 Advokat Beatrice Dankertsen Hennyng KS Advokatene Bakgrunn EFTAs overvåkningsorgan (ESA) reist formell sak mot

Detaljer

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx:

Tilskuddsbrevet er oppfølging av vedtak gjort i CLIMIT Programstyre i møte xx/20xx per xx.x.20xx: TILSKUDDSBREV 1. Innledning CLIMITs formål er å fremme utvikling og demonstrasjon av teknologier for fangst, transport og lagring av CO 2. CLIMIT kan delfinansiere prosjekter som vurderes å ha et klart

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004. av 8. juni 2004 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 78/2004 av 8. juni 2004 om endring av EØS-avtalens vedlegg XIV (Konkurranse), protokoll 21 (om gjennomføring av konkurransebestemmelser for foretak), protokoll 22 (om betegnelsene

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53. EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017. av 5. mai 2017 7.2.2019 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 11/53 EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 2019/EØS/11/26 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR under

Detaljer

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997

EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF. av 6. oktober 1997 Nr. 6/274 EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSDIREKTIV 97/55/EF av 6. oktober 1997 om endring av direktiv 84/450/EØF om villedende reklame til også å omfatte sammenlignende reklame(*) EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010 Nr. 53/119 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010 2015/EØS/53/12 av 14. desember 2010 om anvendelse av artikkel 101 nr. 3 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte på visse grupper av spesialiseringsavtaler(*)

Detaljer

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010

KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1218/2010. av 14. desember 2010 Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg XIV del D nr. 6 (kommisjonsforordning (EU) nr. 1218/2010), slik Fornyings- og administrasjons- og kirkedepartementet tolker denne delen av avtalen. KOMMISJONSFORORDNING

Detaljer

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999

Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 31. mai 1999 Nr. 20/164 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR KOMMISJONSVEDTAK av 31. mai 1999 om spørreskjemaet til rådsdirektiv 96/61/EF om integrert forebygging

Detaljer

Høringsnotat Endring av tiltaksforskriften som følge av ny gruppeunntaksforordning

Høringsnotat Endring av tiltaksforskriften som følge av ny gruppeunntaksforordning Høringsnotat Endring av tiltaksforskriften som følge av ny gruppeunntaksforordning 1. Bakgrunn Reglene om offentlig støtte er en del av EØS-avtalens konkurranseregler, og har som formål å sikre at næringsdrivende

Detaljer

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762).

Endret ved lov 30 juni 2006 nr. 41 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 30 juni 2006 nr. 762). Side 1 av 5 LOV 1999-07-16 nr 69: Lov om offentlige anskaffelser. DATO: LOV-1999-07-16-69 DEPARTEMENT: FAD (Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet) PUBLISERT: Avd I 1999 Nr. 16 IKRAFTTREDELSE:

Detaljer

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi)

EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) EØS-KOMITEEN HAR EØS-KOMITEENS BESLUTNING nr. 93/2017 av 5. mai 2017 om endring av EØS-avtalens vedlegg IV (Energi) under henvisning til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, heretter

Detaljer

VEDLEGG VI. OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI. OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med: Artikkel 1

Detaljer

Kreativ Næring Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk

Kreativ Næring Regelverk for søkerbaserte tilskudd Norsk Kreativ Næring Regelverk for søkerbaserte tilskudd 2018 Norsk Ávjovárgeaidnu 50 9730 Karasjok/Kárášjohka Telefon +47 78 47 40 00 samediggi@samediggi.no www.samediggi.no Innhold 1.1 Mål og prioriteringer

Detaljer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer

Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer Innledning A. Fastsettelse av virkeområde Reglementet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet med hjemmel i lov

Detaljer

EØS-komiteens beslutning nr. 250/2018 av 5. desember 2018 om endring av EØS-avtalens

EØS-komiteens beslutning nr. 250/2018 av 5. desember 2018 om endring av EØS-avtalens NORSK utgave EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende 2019/EØS/17/01 I EØS-ORGANER 1. EØS-komiteen ISSN 1022-9310 Nr. 17 26. årgang 28.2.2019 EØS-komiteens beslutning nr. 246/2018 av 5. desember

Detaljer

Vilkår for utbetaling av tilskudd og lån fra Rindal utviklingsfond (RUF)

Vilkår for utbetaling av tilskudd og lån fra Rindal utviklingsfond (RUF) Vilkår for utbetaling av tilskudd og lån fra Rindal utviklingsfond (RUF) Vedtatt 5.12.2018 RINDAL KOMMUNE Innhold Innledning... 1 1 BEDRIFTSUTVIKLINGSTILSKUDD... 2 1.1 Tilskudd til planlegging, undersøkelse,

Detaljer

Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret

Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret BØ KOMMUNE Regelverk for Kommunalt Næringsfond Vedtatt i Kommunestyret 28.09.16 1. FORMÅL Formålet med Kommunalt Næringsfond er å kunne gi støtte til prosjekt/tiltak som enten a) Bidrar til å styrke og

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC

TILTAKSPAKKE SKJÅNES - RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING ETC Gamvik kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset, restauranten Møtedato: 15.10.07 Tid: 10.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer innkalles særskilt ved forfall. MØTEINNKALLING Tillegg

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

DEL INNLEDNING Bruksanvisning og oversikt over strukturen i denne veilederen Reglene om offentlig støtte 8

DEL INNLEDNING Bruksanvisning og oversikt over strukturen i denne veilederen Reglene om offentlig støtte 8 DEL 1 7 1 INNLEDNING 7 1.1 Bruksanvisning og oversikt over strukturen i denne veilederen 7 1.2 Reglene om offentlig støtte 8 1.3 Hva er offentlig støtte? 9 1.4 Støttereglenes virkeområde 10 1.5 Støtteordninger

Detaljer

KARLSØY KOMMUNE. Drifts- og utviklingsetaten. Et levende øyrike. Hansnes,

KARLSØY KOMMUNE. Drifts- og utviklingsetaten. Et levende øyrike. Hansnes, KARLSØY KOMMUNE Et levende øyrike Drifts- og utviklingsetaten Saksnr. Løpenr Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. 18/494 U01 RAD/PLAN/LBJ Hansnes, 21.02.18 RETNINGSLINJER FOR NÆRINGSFONDET I KARLSØY Vedtatt

Detaljer

Utkast til forskrift om anvendelse av konkurranseloven 10 tredje ledd på grupper av teknologioverføringsavtaler

Utkast til forskrift om anvendelse av konkurranseloven 10 tredje ledd på grupper av teknologioverføringsavtaler Utkast til forskrift om anvendelse av konkurranseloven 10 tredje ledd på grupper av teknologioverføringsavtaler Fastsatt av Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2006 med hjemmel i lov 5. mars 2004

Detaljer

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar

Innledning A. Fastsettelse av virkeområde. B. Styrets ansvar UTKAST: Reglement om statlige universiteter og høyskolers forpliktende samarbeid med selvstendige virksomheter og om institusjonenes forvaltning av bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet og aksjer.

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV NES KOMMUNES NÆRINGSFOND Ytre rammer for næringsfondet er standardvedtektene fra Det Kongelige Kommunal og regionaldepartement (KRD), mens de lokale retningslinjene sier hvordan sakene prioriteres av Nes kommune. Næringsfondet

Detaljer

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000

BESLUTNING nr. 181. av 13. desember 2000 Nr. 6/140 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende BESLUTNING nr. 181 av 13. desember 2000 om fortolkning av artikkel 14 nr. 1, artikkel 14a nr. 1 og artikkel 14b nr. 1 og 2 i rådsforordning

Detaljer

Vedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker

Vedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 3 Vedlegg B. Vedrørende gjensidig

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet. Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak

TILSYNSRAPPORT. Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet. Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak TILSYNSRAPPORT Tilsyn med Inderøy kommune som barnehagemyndighet Tema: Kommunalt tilskudd til private barnehager rettslige krav til vedtak Dato : 11.03.2019 Utgiver : Fylkesmannen i Trøndelag Antall sider

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. november 2005

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 28. november 2005 Nr. 39/463 KOMMISJONSVEDTAK 2009/EØS/39/32 av 28. november 2005 om anvendelse av EF-traktatens artikkel 86 nr. 2 på statsstøtte i form av godtgjøring for offentlig tjenesteyting til visse foretak som er

Detaljer

VEDLEGG IX HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 TELEKOMMUNIKASJONSTJENESTER

VEDLEGG IX HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 TELEKOMMUNIKASJONSTJENESTER VEDLEGG IX HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 TELEKOMMUNIKASJONSTJENESTER VEDLEGG IX HENVIST TIL I ARTIKKEL 3.21 TELEKOMMUNIKASJONSTJENESTER Artikkel 1 Virkeområde definisjoner 1. Dette vedlegget får anvendelse

Detaljer

Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning. Fagdirektør Åsmund Berge 15. mars 2017

Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning. Fagdirektør Åsmund Berge 15. mars 2017 Drift av spillemiddelfinansierte anlegg konsekvenser og betydning Fagdirektør Åsmund Berge 15. mars Badeteknisk forum - Hamar, 15. mars 1 GRUNNLEGGENDE BEGREPER i spillemiddelordningen/- bestemmelsene

Detaljer