Teknologiledelse mer enn en akademisk merkevare?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Teknologiledelse mer enn en akademisk merkevare?"

Transkript

1 GJALLERHORN 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 72 Teknologiledelse mer enn en akademisk merkevare?

2 ARTIKEL 73 Tom Skauge, førsteamanuensis, Høgskolen i Bergen og Universitetet i Oslo Teknologiledelse er blitt en merkevare for utdanning i Norge. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim (NTNU) bruker det i navnet på fakultet for samfunnsvitenskap og teknologledelse 1 og i navnet på Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) 2. Det samme gjelder Universitetet i Agder som har gitt sin master tittelen: Industriell økonomi og teknologiledelse - sivilingeniør - 2-årig master 3. Begrepet teknologiledelse er kraftfullt og meningsbærende - nesten på linje med begreper som fremskritt, kunnskapssamfunnet og moderne. Til tross for dette er faglig innhold og symbolverdier knyttet til begrepet imidlertid fortsatt relativt ubestemt. Denne artikkelen har som mål å drøfte noen sider teknologiledelse som mulig fagfelt med vekt på trekk ved innhold og kunnskapsgrunnlag og trekk ved ledelsespraksiser som er rimelig å knytte til feltet teknologiledelse. Cetindamar mfl gir Technology management (TM) en historie på vel 50 år, men der fagfeltet først er becoming self-sustaining in the past 20 year with the emergence of specialized professional organizations and rapid increase numbers of specialized professional organizations and degree programmes (Cetindamar, 2010: xv). To alternative versjoner av historiefortellingen er at teknologiledelse har røtter tilbake til Fredrick Taylors Scientific Management eller tilbake til ingeniørprofesjonens vugge. Den startet med kompetansen til offiserer som bygget militære befestninger - fortifikasjonsoffiserene. I motsatt ende er det mulig å hevde at teknologiledelse fortsatt ikke har befestet seg som fagfelt ut over nivå for merkevarebygging. Forskningsspørsmålet mitt er følgelig: Er Teknologiledelse mer enn et merkevarenavn? Er organisasjons- og ledelsesteorien mer enn en nisje av kunnskapsfeltet vi normalt forbinder med organisasjons- og ledelsesteori? Den empiriske drøftingen er basert på tre sett data: 1) Oversikt over utdanningstilbudet ved norske læresteder for høyere utdanning. 2) Bibliometriske data fra ulike nettkilder. 3) Erfaringer fra vest norske industriledere og profesjonsutøvere samlet inn i 2010 og 2011 ved hjelp av QuestBack.

3 Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser Teknologiledelse utbredelse i den offentlige samtale Basert på det fakta at Norges ledende teknisk vitenskapelige universitet NTNU har valgt å bruke teknologiledelse i et av fakultetsnavnene tar jeg som gitt at teknologiledelse kvalifiserer som akademisk merkevarenavn i norsk hyere utdanning. Hvor utbredt er imidlertid begrepet i andre deler av den offentlige samtalen? Figur 1. viser nett søk i ulike søkemotorer og databaser. På allmensidene fra Google. no hadde teknologiledelse treff i 2011, men vel treff i Technology management hadde mer enn 8 mill. treff i Noe færre i Det er imidlertid stor avstand til forekomsten av begreper når jeg søker på begrepene som teknologiledelse er satt sammen av teknologi og ledelse (vedlegg 1). I norske aviser er teknologiledelse omtalt, men bare med 1882 oppslag i Atekst-databasen. Selv om denne databasen ikke registrerer alle avisoppslag er derfor å hevde at teknologiledelse ikke er særlig utbredt i den offentlige samtale målt med presseoppslag. Begrepet eller fagfeltet har imidlertid fått et godt fotfeste i vitenskapelig publisering. Rett nok finner jeg bare 881 artikler blant registrerte artikler i ISI Web databasen, men både i ingeniørtidsskriftene og i tidsskriftene for økonomiog administrasjonsfagene (Business administration) er forekomsten av relevante søkeord betydelig. Søkemotor4 Søkeord5 Treff Søketidspunkt nov juni 2014 Type Oppslag Figur 1: Bibliometriske funn i søkemotorer på web og i utvalgte vitenskapelige databaser Google 6 Google Google Google Scholar Google Scholar Technology Management Management of Technology Teknologiledelse Teknologiledelse Technology Management Technology Management Nettsider Nettsider Nettsider Nettsider Nettsider Nettsider ISI Web Technology Management Vitenskaplige artikler (VA) ISI Web Business Source Elite Management of Technology Technology Management VA VA Business Source Elite Management of Technology

4 ARTIKEL 75 Forekomsten i mine tre databaser for vitenskapelige artikler gjør at det rimelig å konkludere med at teknologiledelse og technology management er rimelig aktuelle forskningstema. Økt registrering fra november 2011 til juni 2014 indikerer også økt vitenskapelig produksjon målt med registrerte artikler. Siteringshyppigheten har tilsvarende økt kraftig. En kildekritisk innvending er viktig: Norsk forskningsadministrasjon er organisert ut fra prinsippene med New Public Managements vekt på tellekanter. Figur 2 viser den økte forskerinteressen for technology management slik ISI Web indekserer siteringer. Siteringer hvert år Publikasjoner hvert år Figur 2: ISI Web forskningsdatabase. Søk : Technology Management 2. Teknologiledelse institusjonalisert i norsk høgre utdanning Teknologiledelse har på relativt kort tid blitt populært ved norske høgre læresteder. En gjennomgang av undervisningstilbudene i tabell 2 viser at Norge i 2011 hadde en doktorgrad, 12 mastergrader og en rekke bachelorgrader der teknologiledelse står sentralt. Gjennomgangen er neppe helt komplett, men oversikten er tilstrekkelig for å konkludere med at teknologiledelse er blitt et viktig faglig satsingsområde for høyere utdanning i Norge. Flere studietilbud har også tema som er relevant for og grenser opp til utdanningstilbud knyttet til teknologiledelse. Dette gjelder bl.a. Universitetet i Oslo sin master i organisasjon, ledelse og arbeid (OLA) 9 ledet at Tian Sørhaug, Universitetets i Stavanger sin mastegradsklynge knyttet til teknologi 10, Høgskolen i Sør-Trøndelag sin master i kunnskapsledelse 11 og Høgskolen i Vestfold sin master for maritim ledelse 12 (tabell 3) representerer også nærliggende kunnskapsfelt.

5 Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 76 Tittel Institusjon for høgre utdanning Nivå og krav til forkunnskaper Industriell Økonomi og teknologiledelse - Doktorgrad 13 NTNU Ph.D. Industriell økonomi og teknologiledelse 14 NTNU 5 årig Siving Master of Science in Innovation and Entrepreneurship (2 år) 15 UiO Master for ingeniører og kandidater fra MatNat Master i teknologi innen innovasjon og entreprenørskap -En realfaglig master i teknologiledelse (IET) HiB/UiO Master for ingeniører og kandidater fra MatNat i samarbeid med UiO Master i ledelse av teknologi TØH Master ingeniør Industriell økonomi - master, toårig UiS Master Ingeniør Teknologi (sivilingeniør) - industriell økonomi - master 16 UMB Masterstudiet i industriell økonomi ved UMB er et 5-årig profesjonsstudium med basis i naturvitenskaplige fag, teknologi og økonomi. Informasjon Teknologiledelse 17 UiB Master EVU Industriell økonomi og teknologiledelse - sivilingeniør - 2-årig master UiA, Grimstad Master MSc Systems engeneering 18 HiBu Master Systems engeneering with embedded master 19 HiBu Master Industriell økonomi - master 20 HiBu Ingeniør og økonomi og administrasjon Innovasjon og entreprenørskap master 21 HiBu Master i samarbeid med UiO Tabell 3: Teknologiledelse på master- og PhDnivå ved Norske universitet og høgskoler 2011: 22

6 ARTIKEL 77 Tittel Institusjon Nivå og krav til forkunnskaper Master i kunnskapsledelse 23 TØH Master alle Sivilingeniør - Toårig master i teknologi 24 UiS Master ingeniør 25 Master s Degree Programme in Technology and Safety in the High North UiT Master Master i maritim ledelse HiVE Master ingeniør Samfunnssikkerhet - master (Tromsøvarianten) 26 UiTø Master IT og ledelse (erfaringsbasert master) 27 UiO Erfaringsbasert master Tabell 3a: Mastergrader med kunnskap relevant for teknologiledelse på masternivå ved Norske universitet og høgskoler 2011: Teknologiledelse faglig kjerne? Hva er den faglige kjernen i feltet teknologiledelse? Om vi betrakter teknologiledelse som en nisje bindestreksledelse har det ingen fremtredende plass i lærebøker om ledelse. Fagforfattere som Torodd Strand i Ledelse, organisasjon og kultur, (Strand, 2007), Grønhaug, Hellesøy, Kaufmann i Ledelse i teori og praksis(grønhaug et al., 2001), Robbins/DeCenzos Fundemantals of Management (Robbins and DeCenzo, 2008), Gary Yukl i Leadership in organizations (Yukl, 2006), Landy og Comtes Work in the 21st Century an introduction to industrial and organizational psychology (Landy and Conte, 2010) har ingen eller svært få referanser til teknologiledelse eller ledelse versus teknologi. Yukl viser til Katz sin tredeling av ferdigheter (skills) i et kort avsnitt og regner opp technical skills på linje med interpersonal skills og conseptual skills (Yukl, 2006: 181/198). Technical skills blir imidlertid i liten grad fulgt opp som sentralt tema. Tilsvarende gjør Robbins/Decenzo en kort visit til Emphasis on Technology, men avgrenser diskusjonen til internettets betydning for e-commerce og e-business (Robbins and DeCenzo, 2008: 47-49). I den dedikerte litteraturen blir teknologiledelse definert, men det mangler enighet om hva som er sentral kompetanse og hva som er perifer kompetanse. Centimar mfl. viser til at The definition of TM includes planning, directing, control and coordination of the development and implementation of technological capabilities so that firms can shape and accomplish their strategic and operational objectives. (Cetindamar, 2010: 2) Petter Gottschalk var en tidlig bidragsyter til feltet i Norge. Han var særlig opptatt av teknologiledelse med vekt på informasjonsteknologi og foreslo: Teknologiledelse innebærer ledelse som ivaretar alle viktige sider ved en bedrifts eller etats forhold til teknologi, i en vid betydning av teknologi. Særlig viktig blir evnen til å utvikle strategier for innføring og bruk av denne teknologien (Gottschalk, 1995: 9) Universitetet i Bergen er en av få aktørene som beskriver teknologiledelse uten å nevne teknologi i definisjonen:

7 Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 78 Teknologiledelse gir en forståelse av viktigheten og rollen til ledere. Studiet gir innsikt i hvordan man løser arbeidsplassrelaterte problemer i forhold til motivasjon, arbeide med team, kundeservice, kvalitetskontroll, budsjettarbeid og administrere informasjonssystemer. 29 UNIDO United Nations Industrial Development Organization samlet I 2001 forskere fra hele verden for å drøfte Management of Technology (UNIDO, 2002). Bare fra de tre første key-note speakers som var referert i konferanserapportens kan vi notere sentrale tema som marked, konkurranse, læring, teknologioverføring, historiske faser og erfaringer fra i industrialisering og teknologiutvikling, kobling mellom industri og FoU, investeringspolitikk, valg av markedskanaler, konkurransefortrinn, kostnadsspørsmål og design. Utdanning og ledelse av ingeniører for å sikre regional utvikling ble drøftet. Her ble lærernes kompetanse, vektlagt. Tilsvarende ble tema som innovasjon, verdikjede, kreativitet, pedagogikk, kobling mellom utdanning og næringsliv løftet frem som viktige tema. En av talerne tok opp behovet for responsiv politikk for den nye globale økonomien som vokste frem med vekt på verdiskaping, globaliseringens historiske faser, organisasjonsutfordringer, utdanning og HR-politikk. Dette ble summert opp I tre politikkområder: Technology Policy, Economic Policy og Trade policy (UNIDO, 2002: 108) SH Liao bruker samme definisjon som Cetindamar for Technology Management (TM). Han har gjennomført en studie av 546 artikler som han rubriserer som technology management methodologies. Basert på denne studien klassifiserer han TM metodologi ved hjelp av åtte kategorier: TM framework, General and policy research, Information systems, Information and communication technology, Artificial intelligence/expert systems, Database technology, Modeling, and Statistics methodology, together with their applications for different research and problem domains (Liao, 2005: 381). Selv om TM gradvis har tatt form som fagfelt er det fristende å låne Paul Feyerabend s begrep som han brukte på metodefaget på 70-tallet: Anything goes (Feyerabend, 1975). Det er liten grad av enighet om hva som utgjør den faglige kjernen i TM. Det finnes imidlertid en pragmatisk omvei for å ringe inn fagfeltet knyttet teknologiledelse. Det er å spørre: Hvordan velger UH-institusjonene å legge inn fagemner i utdanningstilbudet som skal gi kompetanse for teknologiledelse. Hvordan er TM forstått i praksis ved undervisningsinstitusjonene? 4. Teknologiledelse har (likevel) noen faglige spesialiteter Jeg har gjort en gjennomgang av emneplanene for noen av mastergradene jeg har registrert. Nettinformasjonen var av varierende kvalitet. Den viser neppe frem all variasjonen i emnetilbud særlig i valgfag. Men datagrunnlaget er tilstrekkelig for å illustrere hvilke fagretninger som inngår i- og dominerer det tverrfaglige tilbudet. Tabell 4 viser mastergradene ved NTNU, UiO, TøH, UMB og UiS. Felles for dem alle er at studentene får fordype seg videre i sine teknologifag, får undervisning i økonomifag, metodeemner og gir mastergradsoppgave.

8 ARTIKEL 79 Tabell 4: Oversikt over emnetilbud 5 utvalgte norske mastergrader teknologiledelse Emner / Master Industriell økonomi og teknologiledelse, 30 Master of Science in Innovation and Entrepreneurship (2 år) 31 Master i ledelse av teknologi 32 Master i teknologi/ sivilingeniør, studieretning industriell økonomi 33 Industriell økonomi - master, toårig Institusjon NTNU UiO TØH UMB UiS Teknologiemner x x x x x Økonomi/Finans Økonomistyring Ledelse/ Organisasjonsfag Metode-emner Matematikk, fysikk, statistikk mm Entreprenørskap/ Innovasjon Praksisemner Bedriftsut-plassering/ Grunderskole x x x x x x x x x x x x x x x (x) x Markedsføring x x Strategi x x x Kommunikasjon Prosjektarbeid/ Prosjekt-finansiering HMS Risikoanalyse Kontraktsadministrasjon Andre valgfag x (x) x x (x) (x) (x) (x) Masteroppgave x x x x x

9 Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 80 Oversikten i tabell 4 gir ny støtte til påstanden om at fagområdet teknologiledelse er tverr- eller flerfaglig. Oversikten viser også at utdannelsen primært er en generalistutdannelse med en faglig kjerne rundt teknologiske fordypningsfag, økonomi, strategi, ledelse og/eller organisasjonsfag. Innovasjons- og entreprenørskapsfag står også sentralt i flere fagmiljø. I forhold til den store spennvidden i tema som er tatt opp av forfattere som seiler under flagget teknologiledelse, kan det se ut om norske utdanningstilbud går mot konvergens heller enn divergens og er mer enhetlig enn forskningen i feltet representerer. Cetindamar mfl. foreslår samling fag- og tematikker som utgjør kjernen i teknologiledelse. På flere punkter sammenfaller den med mønsteret vi ser når vi samler utdanningstilbudene (Cetindamar, 2010: 7) Figur 3: Cetindamar mfl. sin fremstilling av kunnskapsgrunnlaget i TM

10 ARTIKEL 81 I tillegg til kunnskapsblokker som også er vist fra undervisningsmodulene, henviser illustrasjonen også til elementer i en capability-basert modell som klassifiserer det forfatteren mener er sentral handlingskompetanse i teknologiledelse. A står for Acquisition tilegnelse av relevant teknologi for bedriftens behov, E=Exploitation aktiviteter knyttet til kommersialisering, I=Identification - identifikasjon av markedsendringer så vel som teknologiske endringer L=learning, P=Protection patenter og annen beskyttelse av produkter og ideer og S=Selection som vektlegger bruk av strategi og strategiske valg. Definisjonen fra Centindamar mfl. kan summere opp TM med tre fagtradisjoner: Teorier om organisasjon og ledelse økonomi og innovasjon. To lærerbøker i bruk ved NTNU og andre ingeniørutdanninger i Norge bruker nå samme hovedinndeling (Torvatn 2012) (Sending mfl 2013). 5. Teknologiledelse med lederblikk Jeg spurte innledningsvis om teknologiledelse kvalifiserte som mer en et akademisk merkevarenavn. Jeg har så langt konkludert med at det er rimelig å slutte at teknologiledelse kvalifiserer til det som er rimelig å benevne som et forskningsfelt selv om det utvilsomt er svært åpent, divergent og har en uklar avgrensing. Feltet er genuint tverr- og eller flerfaglig. Jeg har også vist at kunnskapsfeltet på kort tid har fått en rekke mastergrader med kunnskapsfelt som konvergerer på flere punkt. I mastergradstilbudene jeg har undersøkt er det en felles faglig kjerne som kombinerer teknologifag med økonomi, organisasjons/ledelsesfag og i mange tilfeller innovasjonsfag, markedsføring og prosjektledelse. Spm: Hva legger du i begrepet Teknologiledelse Å dyrke frem ny teknologi gjennom egne ansatte ispedd med kompetanse utenfra eller i samarbeid med andre. Mål, strategi, ledelse mot målet, kost-nytte av løsninger. Ledelse av en bedrift som er avhengig av teknologiske innretninger for å overleve. Samarbeid mellom ledelse, medarbeidere for å ta i bruk og få effektivisere ved hjelp av ny teknologi for produksjon Resp Nr. Best mulig utnytting av menneskelig og maskinell kapasitet 4 Kontrollert utvikling og innfasing av ny teknologi 5 Ta i bruk teknologi på en slik måte at man oppnår varig forbedring av produksjonsmetoder, erstatte manuelt arbeid og effektivisere rutiner inne produksjon og administrasjon. Ikke noe som er av stor betydning for egen bedrift 7 Har ingen klar oppfatning av dette begrepet 8 At en holder seg godt informert om den teknologi som er relevant for bedriftens videre utvikling Ledelsen har tett kontakt / dialog med sine underleverandører vedr. ny teknologi som kommer på utstyr / maskiner, ledelsen må følge med i markedet til en vær tid og ha en dialog med alle som kan bidra. Ledelsen må være i forkant, så de kan trygge bedrift 11 Ledelse av tekniske prosjekter eller bedrifter 12 Har kunnskaper i både økonomi, teknologi og ledelse. 13 Fremme verdiskapning på en sikker måte, i samspill mellom teknologi, organisasjon, mennesker og samfunn

11 Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 82 Spm: Hva legger du i begrepet Teknologiledelse I dette avsnittet spør jeg: Gir teknologiledelse som eget fagfelt mening om vi stu derer erfaringer fra ledere i arbeidslivet? Datamaterialet i dette avsittet er samlet fra bedriftsledere i små og mellomstore bedrifter i Bergensregionen 34.. Vi spurte bedriftslederne hvordan de forstod begrepet teknologiledelse. Resp Nr. Være i front med utvikling og innføring av ny teknologi. 15 Leiing og styring av den teknologiske bedrifta samt utvikling av naudsynt teknologi. Inni her også syta for at ein til einkvar tid har naudsynte teknologiske kunnskapar tilgjengeleg for å drifte og utvikle bedriften på ein framtidsretta måte. Holde seg oppdatert på, og se mulighetene, for bruk av tilgjengelig teknologi i bedriftens prosesser samt å se forbedringsmuligheter med bruk av ny teknologi. Ledelse som tar sikte på aktivt å tilpasse seg og benytte ny teknologi, i trå med utviklingen. Ledelse med god teknisk kunnskap 19 Det er et uttrykk som vi ikke bruker. Jeg legger i begrepet teknologiledelse en leder som er veldig teknologi drevet og har hovedfokus på utvikling. Hos oss er det Teknisk Sjef, husk vi er ikke en produksjonsbedrift. 21 Sikre samordning og forståelse av kundens krav og bidra til å klargjøre disse Tabell 5: Svar på åpent spørsmål om teknologiledelse Av våre 32 respondenter, svarte 22 på dette åpne spørsmålet: Hva legger du i begrepet Teknologiledelse? (Tabell 5) av svarene tyder på at lederne har en begrunnet oppfatning av begrepet. 3-4 svar viser at begrepet eller kunnskapsfeltet enten ikke er kjent eller lite aktuelt (Resp. 7,8,20,21). Flere legger vekt på teknologiutvikling, kalibrering, oppdatering av teknologi og kunnskap for vekst og overlevelse (Resp. 2,9,11,15,16,17,18). Effektivisering blir fremholdt (Resp. 4,6), samt betydningen av kunde- og markedsfokus (Resp. 10,22). Ett funn er at flere respondenter vektlegger både produksjon teknologiledelsens harde side med menneskelige hensyn dens myke side, herunder deltagelse (Resp. 1,3,4). Ett svar er rimelig å rubrisere under overskriften bærekraft (Resp. 14). 6. Teknologiledelse noe annet enn allmenn lederteori? I avsnitt 4 viste jeg at flere av lærebøkene i ledelse ikke vektlegger bindestreksledelse der relasjon til teknologi var eksplisert som eget tema. Det er en rimelig hypotese at teknologiledelse ikke er annet enn en teoretisk nisje som alt er dekket av eksisterende teorier. Tilsvarende er det mulig å anta at lederutfordringer for ulike profesjoner og sektorer er ivaretatt med sine særlige utfordringer i litteraturen som i dag finnes for situasjonsbestemt ledelse dersom forskjeller mellom profesjonsutøvere med ulik utdanningsbakgrunn er begrenset: Mao: Ved små forskjeller i orienteringer for ulike profesjonsutøvere er behovet for en egen lederteori begrenset. Vi valgte å teste en side ved dette spørsmålet ved å undersøke ulike profesjonsutøveres orienteringer. I en relevansundersøkelse for sommeren 2011 spurte vi tidligere studenter som hadde registrert seg i alumninettverket ved Høgskolen i Bergen om erfaringer med utdannelsen og dens relevans ved ulike utfordringer i arbeidslivet. På vel 4400 utsendte spørreskjema mottok vi 696 svar. Vi brukte Strands klassifikasjonsskjema

12 ARTIKEL 83 for ledelse som grupperer lederaktiviteter i fire typer: Produksjon, Administrasjon, Integrasjon og Entreprenørskap (PAIE). Integrasjon angir feltet for relasjonsbygging, menneskebehandling, Human Resource (HR) (Strand, 2007). Vårt utgangspunkt for undersøkelsen var: Dersom arbeidstakere og ledere med ulik fagbakgrunn rapporterer en rimelig lik orientering mot de ulike aktivitetene i PAIEskjemaet er det liten grunn for å hevde at for eksempel ingeniører har en annen lederpraksis enn yrkesaktive med annen fagbakgrunn. Motsatt: Dersom vi kan registrere signifikante forskjeller i orientering er det rimelig å ta dette til inntekt for avvisning av påstanden om at Teknologiledelse ikke er annet enn merkevare med begrenset betydning for praksisfeltet. I figur 4 og tabell 5 er funn for dem som har oppgitt «viktig» eller svært viktig presentert. Verdiene nøytral, uviktig og helt uviktig er holdt utenfor. Svarene er rekodet slik at svargiverne med ingeniørutdanning er gitt verdien ingeniør, mens resten av svargiverne er gruppert som andre profesjoner. Av 694 svargivere på alumniundersøkelsen har 33% ingeniørutdannelse og 67% har annen utdanning. For tre av fire elementer fra Strands typologi viser undersøkelsen signifikant samvariasjon. Ingeniørene rapporterer at egne arbeidsoppgaver i dag er mer preget av innovasjon/entreprenørskap enn andre profesjonsutøvere. 44% av ingeniørene svarer viktig eller svært viktig mot øvrige profesjonsutøvere der andelen er 27%. Motsatt er kanskje overraskende nok ingeniørene mindre opptatt av produksjon og omtrent like opptatt av administrasjon som andre. Derimot var det kanskje rime- Mine arbeidsoppgaver er dag er preget av: Innovasjon/ Entreprenørskap Viktig eller svært viktig N= 100% Ingeniør Andre profesjoner * Administrasjon Produksjon * Integrasjon bidra til samhandling mellom mennesker * Sign. samvariasjon Figur 4 og Tabell 6: Alumniundersøkelsen ved HiB 2011: Tidligere studenters rapportering av aktiviteter som er sentralt i egen arbeidsdag basert på Torodd Strands skjema

13 GJALLERHORN 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 84 lig å forvente at ingeniørene ikke vektla integrasjon og menneskelig samhandling på lik linje med andre profesjoner. Her var forskjellene betydelige. 50% av ingeniørene angir at dette er viktig eller svært viktig. Øvrige profesjonsutøvere gir dette myke aspektet av arbeidet en andel på 84%. Om mulig er holdningene til egen utdanningsbiografi enda mer forskjellige mellom ingeniørprofesjonen og øvrige profesjonsutøvere enn synet på sentrale arbeidsoppgaver i hverdagen. Figur 5 viser andelen svargivere som svarte «svært viktig» eller «viktig» på spørsmålet: Hva mener du var viktigste kunnskap du fikk fra din profesjonsutdannelse for at du skulle bli en god medarbeider? Jeg ser fem mulige tolkninger på de store forskjellene. En tolkning er at selvseleksjonen til undersøkelsen er så skjev for de ulike profesjonene at dette forklarer forskjellene. En annen tolkning er at ingeniørene har erfart at de har fått kunnskap fra andre kilder enn fra sin utdanning. Således er de like viktige for ingeniører som for andre yrker, men læringsmiljøet varierer for eksempel kan læring i foretak etter endt utdanning ha vært viktigere for ingeniører enn for andre. En tredje tolkning er at ingeniørene vektlegger andre kompetanser enn dem vi har ført opp i våre spørsmål. En fjerde er at målet om å bli en god medarbeider ikke er spesielt viktig for ingeniører. En femte er at funnene avdekker at ingeniørutdanningen er dårligere enn andre profesjonsutdanninger. Funnene indikerer at ingeniørene systematisk har erfart at kunnskapsinnholdet fra egen utdanning var mindre viktig for at han/hun skulle bli en god medarbeider enn profesjonsutøvere med annen utdanning. Med unntak av to kunnskapsfelt, Bred, generell kunnskap og Evne til å arbeide under press fant jeg signifikante forskjeller på alle spørsmålene som ble stilt (Tabell 5a, Vedlegg). Størst var avvikene på spørsmål om evne til innlevelse i andre menneskers situasjon, verdier og holdninger, etisk vurderingsevne, innsikt i regler og bestemmelser. Men verdsettingen av kunnskapsinnhold i profesjonsutdanningen var også svært forskjellig mellom ingeniører og andre på spørsmål om Muntlig kommunikasjonsevne, Toleranse, evne til å verdsette ulike synspunkter, Evne til å ta ansvar og fatte beslutninger, Evne til kritisk refleksjon og vurdering av eget arbeid, Yrkesspesifikk kunnskap, Lederevne, Even til å tenke nytt. Figur 5: Hva mener du var viktigste kunnskap du fikk fra din profesjonsutdannelse for at du skulle bli en god medarbeider? Data fra alumniundersøkelsen ved Høgskolen i Bergen.

14 ARTIKEL 85 Felles for alle de tre siste tolkningene er at funnene indikerer at ledelse av ingeniører eller teknologer gir andre utfordringer enn ledelse av andre profesjoner. Behovet for en egen teknologiledelse som divergerer fra annen ledelse har fått støtte i materialet. Her følger en påstand om lederkompetanse: Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer 1 Helt enig Helt uenig SUM Andre Avdelinger Ingeniør- eller andre teknologifag SUM

15 Gjallerhorn 19 Tema: Professioner og professionsuddannelser 86 Lærte ingeniørene noe om ledelse da de studerte? Vi ba svargiverne ta stilling til følgende utsagn: Her følger en påstand om lederkompetanse: Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer. Ingeniørene kommer systematisk og signifikant dårligere ut enn andre profesjonsutøvere. Tabell 7 og tabell 5 viser at svargiverne fra ingeniør- eller teknologifag i andel skårer høyest blant dem som er uenig og helt uenig i utsagnet. Figur 5: Andel tidligere studenterfra ingeniør-/andre teknologifag og andre avdelinger ved HiB som fordeler seg mellom helt enig og helt uenig når de tar stilling til påstanden om at Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer Tabell 7: Andel tidligere studenter fra ingeniør-/andre teknologifag og andre avdelinger ved HiB som fordeler seg mellom helt enig og helt uenig når de tar stilling til påstanden om at Profesjonsutdanningen min gav meg et godt grunnlag for å forstå hva ledelse i arbeidslivet innebærer Jeg spurte innledningsvis i dette avsnittet om orienteringer mot ledelse var forskjellig mellom ingeniører og andre profesjonsutøvere. Med basis i Torodd Strands PAIE-modell viste jeg at arbeidsdagen og vektlegging av viktige arbeidsoppgaver varierte sterkt. Disse funnene indikerer at det er behov for teorier og kunnskapsgrunnlag som anerkjenner forskjeller i lederutfordringene og de særlige utfordringene som ledere og arbeidstakere med ingeniørbakgrunn har i sitt arbeid. Dersom teknologiledelse er en merkevare så kan det se ut som om det eksisterer et behov for merkevaren. Kunnskapsbehovet for fagpersoner med ingeniørbakgrunn divergerer fra kunnskapsbehovet andre profesjonsutøvere har. Teknologiledelse oppsummering og konklusjon Mitt spørsmål i dette kapittelet var: Er teknologiledelse mer enn et akademisk merkevarenavn? Er organisasjons og ledelsesteorien mer enn en nisje av kunnskapsfeltet vi normalt forbinder med organisasjons- og ledelsesteori? Mine svar er ja, ja, nei, nei, ja, ja, ja. Ja: Teknologiledelse har fått plass i den offentlige samtalen på Web. Ja: Teknologiledelse har fått sine egne forskningsfelt. Nei: Teknologiledelse er ikke viktig i norske aviser. Nei: Det er stor spredning i tema som blir drøftet av fagfolk under TM-overskriften. Ja: Teknologiledelse er blitt institusjonalisert i mastergrader ved norske universitet og høgskoler med en faglig kjerne som er rimelig konvergent. Ja: Ledere i små og mellomstore bedrifter har en formening om teknologiledelse som er rimelig konsistent med forståelsen som ligger institusjonalisert i universitetenes og høgskolenes fagplaner for teknologiledelsesstudiene. Ja: Ingeniører som profesjon har orienteringer, holdninger og erfaringer som avviker til dels dramatisk - fra andre profesjoner. De kan trenge en teknologiledelse som er mer enn en nisje i generell ledelsesteori. Litteratur CETINDAMAR, C. R. P. D. P. (2010) Technology Management, Palgrave Macmillan. CLARYSSE, B., MOSEY, S. & LAMBRECHT, I. (2009) New Trends in Technology Management Education: A View From Europe. Academy of Management Learning & Education, 8, FEYERABEND, P. (1975) Against method : outline of an anarchistic theory of knowledge, London, NLB. GOTTSCHALK, P. (1995) Teknologiledelse, Bergen- Sandviken, Fagbokforl. GRØNHAUG, K., HELLESØY, O. H. & KAUFMANN, G. (2001) Ledelse i teori og praksis, Bergen, Fagbokforl. LANDY, F. J. & CONTE, J. M. (2010) Work in the 21st century : an introduction to industrial and organizational psychology, Hoboken, N.J., Wiley. LIAO, S.-H. (2005) Technology management methodologies and applications: A literature review from 1995 to Technovation, 25, ROBBINS, S. P. & DECENZO, D. A. (2008) Fundamentals of management: essential concepts and applications, Upper Sadle River, New Jersey, Pearsons Prentice Hall. SENDING, Å. & MFL Teknologiledelse. Innovasjon - økonomi - organisasjon. STRAND, T. (2007) Ledelse, organisasjon og kultur, Bergen, Fagbokforl. TORVATN, T Teknologiledelse. Compiled articles. Pearson Custom Publishing UNIDO (2002) Management of Technology. Selected Discussion papers presented at the Vienna Global Forum. IN UNIDO (Ed.) Vienna Global Forum Vienna, UNIDO. YUKL, G. A. (2006) Leadership in organizations, Upper Saddle River, N.J., Pearson Prentice Hall. (Endnotes) 1 NOTER: studier/industriell_oekonomi_og_teknologiledelse_-_sivilingenioer 4 Søk mellom og Søkene var ikke trunkert og søkene ble ikke rafinert 6 7 Søk i 2014 gir et resultat på oppslag. Det innebærer sannsynligvis at google har

16 ARTIKEL 87 endret sin søkemotor. Den kraftige veksten kan neppe forklares på andre måter. 8 Av totalt for alle søk i ISI Web sivilingenioer/toaarig_master_i_teknologi_(siv. ing.)/ master_innovasjon/ 22 Alle nettsøk og referanser er gjennomført mellom 11. til 13. November sivilingenioer/toaarig_master_i_teknologi_(siv. ing.)/ 25 Hvis du har en bachelor i ingeniørfag kvalifiserer du til å søke opptak til flere toårige masterprogram i teknologi (sivilingeniør): Byutvikling og urban design - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Bærekraftig energi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Computer Science/ Datateknikk - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Environmental Technology/ Miljøteknologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Environmental monitoring in the Northern Regions/ Miljøovervåking i Nordområdene - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Industriell økonomi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Informasjonsteknologi - Kybernetikk/signalbehandling - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Konstruksjoner og materialer - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Offshoreteknologi - Industriell teknologi og driftsledelse - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Offshoreteknologi - Marin- og undervannsteknologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Petroleum Geosciences Engineering/ Petroluemsgeologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) - kun på engelsk Petroleumsteknologi - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Risikostyring - toårig master i teknologi (sivilingeniør) Samfunnssikkerhet - toårig master i teknologi (sivilingeniør) 26 gram=154342&ar=2011&p_d_i=-47400&p_d_ c=&p_d_v=217983&semester=v&p_document_ id= https://www.uio.no/studier/program/it-ledelsemaster/ 28 Alle nettsøk og referanser er gjennomført mellom 11. til 13. November og programprsosjyre Forsommeren 2010 gjennomførte forskningsnettverket Forpro i samarbeid med Samarbeidsrådet HiB-Osterfjordregionen og Næringsselskapet Gode Sirkler som er etablert for de tre kommunene på Sotra en spørreundersøkelse til to næringsklynger CNC og Robotklyngen og Subseaklyngen

Dannelse som element i teknologutdanningene

Dannelse som element i teknologutdanningene Dannelse som element i teknologutdanningene Anne Borg Prodekan utdanning Fakultet for naturvitenskap og teknologi NTNU Noen fakta om teknologistudiene : 18 integrerte 5-årige studieprogram. Opptak til

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk:

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine?

Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? NOKUTssynteserogaktueleanalyser Harbachelor-ogmasterstudenter ulikeoppfatningeravkvaliteti studieprogrammenesine? SteinErikLid,juni2014 Datagrunnlaget for Studiebarometeret inkluderer en rekke bakgrunnsvariabler

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer med

Detaljer

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - industriell teknologi og driftsledelse - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør

Sivilingeniørutdanning i Bergen Master i fagområde / Sivilingeniør Avdeling for Ingeniør- og økonomifag ved Høgskolen i Bergen (HiB) Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) Norges Handelshøyskole (NHH) Sivilingeniørutdanning i Bergen

Detaljer

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene

Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene 1 Absolutt/relativ problematikken: To scenarioer med utgangspunkt i hver av forutsetningene Bjørn Torger Stokke Leder, Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Dekan for sivilingeniørutdanningen, NTNU Kort

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing.

Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-BYUTV, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis

Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Samarbeid mellom sikkerhetsforskning og sikkerhetspraksis Presentasjon 112-dagen, København. 11.februar 2013 Kenneth Pettersen, senterleder SEROS Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet http://seros.uis.no

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid:

Detaljer

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing.

Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Målet med studiet er å gi kunnskap om og grunnlag

Detaljer

Risk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger. Ole Andreas Engen

Risk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger. Ole Andreas Engen Risk Management and Societal Safety Masterprogrammes at University of Stavanger Ole Andreas Engen Historical development 1982 One-year course module in safety 1987 Master programme risk and safety petroleum

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

Strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering i høyere utdanning i Norge

Strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering i høyere utdanning i Norge Strategisk tenkning om konkurranse og posisjonering i høyere utdanning i Norge Stuart Deakin rådgiver, Fakultet for samfunnsfag 14.11.2012 Oppgavens problemstilling Å undersøke om det finnes strategisk

Detaljer

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing.

Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Samfunnssikkerhet - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

Universitet på dypt vann?

Universitet på dypt vann? Universitet på dypt vann? Professor Arnfinn Nergaard Masterstudiet i Offshoreteknologi Institutt for Konstruksjonsteknikk og Materialteknologi Marin- og undervannsteknikk Universitetet i Stavanger UiS

Detaljer

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001

Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler. Situasjonen i 2001 Undersøkelse av rekrutteringssituasjonen ved landets universiteter og høgskoler Situasjonen i 2001 Mai 2002 REKRUTTERINGSUNDERSØKELSE 2002 Formålet med denne undersøkelsen er å belyse rekrutteringssitasjonen

Detaljer

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK

Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Navn på studieprogram Lånekasse-kategori Ref i LK Anestesisykepleie - videreutdanning Arrangering/komponering - videreutdanning Videreutdanning, 15 sp per semester 6646 Bachelor i dans med praktisk-pedagogisk

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring

Detaljer

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM

MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM STUDIEPLAN FOR MASTER I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON SIVILØKONOM 2012-13 Akkreditert av NOKUT. Godkjent av Kunnskapsdepartement 2002 Revidert og godkjent av avdelingsstyret 29.03.2012 1 MASTER I ØKONOMI OG

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Kartlegging av FoU i korte profesjonsrettede utdanninger

Kartlegging av FoU i korte profesjonsrettede utdanninger Kartlegging av FoU i korte profesjonsrettede utdanninger Gunnar Sivertsen Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning Oversikt 1. Oppdraget Oppgaven Utføringen 2. Hvor foregår forskningen?

Detaljer

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring

Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Hvilke tiltak har universitetssektoren satt i gang som følge av bevilgninger til IPRopplæring Norsk biotekforum Møteplass IPR 10.mars 2011 Cathrine Fahre Holt, Nærings- og handelsdepartementet Bakgrunn

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon

Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp

ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE. Studiedirektør Ole-Jørgen Torp ENTREPRENØRSKAP INN I STUDIENE Studiedirektør Ole-Jørgen Torp 1 Tanker om hvordan UMBs satsing på entreprenørskap kan realiseres på utdanningssiden 3 Utvikling av studiekvalitet Utdanningsløpene Studieplanene

Detaljer

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM

Næringslivsringen. Formål: Rekruttering av studenter Bidra til god og relevant undervisning og forskning. FBS - høsten 2009 JM Næringslivsringen Et samarbeidstiltak mellom byggenæringen og Studieprogram bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Opprettet i 1999 frivillighet og dugnad 53 medlemmer. Formål: Rekruttering av studenter Bidra

Detaljer

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing.

Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-INDØKG, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:51 Industriell økonomi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi

Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansens masterog bachelorutdanninger i teknologi Oslofjordalliansen består av Universitetet for miljøog biovitenskap, Høgskolen i Buskerud, Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Østfold www.teknologi.no

Detaljer

KANDIDATUNDERSØKELSE

KANDIDATUNDERSØKELSE KANDIDATUNDERSØKELSE BACHELOR PROGRAMMET AVGANGSKULL 2005-2007 INSTITUTT FOR HELSELEDELSE OG HELSEØKONOMI, MEDISINSK FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO VÅREN 2008 Forord Våren 2008 ble det gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 65 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 27.01.2015. Studietilbud

Detaljer

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1

Dagens. Faglærers bakgrunn IMT 1321 IT-LEDELSE. Faglærer : Tom Røise 11.Jan. 2010. IMT1321 IT-Ledelse 1 Dagens Presentasjon av lærer Presentasjon av emnet Fremdriftsplan for emnet IT-systemenes rolle i virksomheter - modell over sentrale sammenhenger - 6 strategiske forretningsmål som bakgrunn for innføring

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Offshoreteknologi - marin- og undervannsteknologi - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester

Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Ny rammeplan for ingeniørutdanning med internasjonalt semester Dr. ing. Mette Mo Jakobsen Seniorrådgiver UHR uhr@uhr.no www.uhr.no Internasjonalisering NOKUTs evaluering www.uhr.no uhr@uhr.no Intensjon

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå

Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Frivillig praksis, er det godt nok? Oslo 2. mars 2010 Halvor Austenå Svaret er nei! 1.Ressurser 2.Motivasjon 3.Forankring gjennom resultater NCE Systems Engineering Kongsbergs high-tech industri Styrke

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket

Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Veiledning for innlevering av masteroppgaver til biblioteket Selvregistrering i Brage for studenter ved TEK-NAT Alle masteroppgaver - også de som ikke skal gjøres offentlig tilgjengelig - skal leveres

Detaljer

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing.

Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-KONMAT, BOKMÅL, 2009 HØST, versjon 08.aug.2013 11:13:22 Konstruksjoner og materialer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen

Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling. Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Karrieremuligheter etter fullført studie i IT-støttet bedriftsutvikling Cecilie Christiansen og Marianne Mathisen + Kort om oppgavestiller- HiST/AITeL Høgskolen i Sør-Trøndelag er kjent som HiST. HiST

Detaljer

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program

Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Informasjonsteknologi, datateknikk - Master program Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk

Detaljer

over i satser frem V

over i satser frem V Vi satser fremover Trondheim Økonomiske Høgskole Trondheim Økonomiske Høgskole (TØH), som i dag er en avdeling under Høgskolen i Sør-Trøndelag, ble opprinnelig etablert i 1967. Avdelingen representerer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014

UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 UNIVERSITETET I OSLO kandidatundersøkelsen 2014 Arbeidslivstilknytning og tilfredshet med egen utdannelse blant kandidater uteksaminert i perioden 2011 2013. Hovedresultater Innledning Universitetet i

Detaljer

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag

Master i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i Teknologi (siv.ing); Maskin Prosess og Produktutvikling UMB opptak fra bachelor i ingeniørfag i ingeniørfag - HiØ Maskin Industriell design UMB Maskin Prosess, Produktutvikling Energi Akvakultur i ingeniørfag

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon

Strategi. Design: Stian Karlsen Print: Skipnes kommunikasjon Strategi Rapport publisert av: NTNU Det medisinske fakultet Institutt for samfunnsmedisin Samfunnsmedisinbygget, Håkon Jarls gate 11. 7030 Trondheim www.ntnu.no/dmf Design: Stian Karlsen Print: Skipnes

Detaljer

Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel?

Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre. HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? Universitetet i Agder: Utdanning innen ehelse Status og veien videre HelsIT2013 sesjon 1D e-helsekompetanse det har vi vel? ehelse utdanning ved UiA Doktorgrad: Helse- og idrettsvitenskap Teknologi Økonomi

Detaljer

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år

Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Informasjonsteknologi - masterstudium - 5 år Vekting: 300 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Det femårige master i teknologi / sivilingeniørstudiet

Detaljer

Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016

Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016 Tilbyr NMBU utdanninger som legger til rette for jobbmestring i framtidssamfunnet? Samtale med Mari Sundli Tveit Sigurd Rysstad, januar 2016 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag

Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Kjemi og miljø - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig ingeniørutdanning har som overordnet

Detaljer

Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk

Søkerstatistikk Alle studier -sluttstatistikk Søkerstatistikk 2009-2010 Alle studier -sluttstatistikk 01.10.2009 STUDIEPROGRAM: Møtt Opptaks- Søknader Søknader pr. Frafall Frafall Møtt HUMANISTISK FAKULTET plasser 1.prio studieplass fra % 2008 2009

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

BØA2100 Driftsregnskap med budsjettering. BØA2200 Investering finansiering. 7,5 sp. SMØ2001 Makroøkonomi 7,5 sp. JUR2001 Rettslære. 7,5 sp.

BØA2100 Driftsregnskap med budsjettering. BØA2200 Investering finansiering. 7,5 sp. SMØ2001 Makroøkonomi 7,5 sp. JUR2001 Rettslære. 7,5 sp. BACHELOR I ØKONOMI OG ADMINISTRASJON Studiet går over 3 år og er på totalt 180 studiepoeng som er satt sammen av emner innenfor bedriftsøkonomisk analyse, samfunnsøkonomi, administrasjonsfag, metodefag

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest FINANSIELL ØKONOMI SIDE 71 FINANSIELL ØKONOMI Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.12.2015. Studietilbud

Detaljer

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010 INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag A Rune Johansen 25.januar 2010 Skoleverket og kulturinstitusjoner Helsevesenet Næringsliv og offentlig forvaltning Høy FoU aktivitet

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i økonomisk-administrative fag - Siviløkonom Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Mål for studiet:

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium

Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Offshoreteknologi - offshore systemer - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Offshore systemer omfatter utforming,

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015

Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Norsk Sjøoffisersforbund UNGDOMSKONFERANSEN 2015 UNGDOMSKONFERANSEN 2015 Profesjonsrettede, arbeidslivsorienterte og samfunnsrelevante utdanninger på bachelor, master og doktorgradsnivå Teknologiutdanninger

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2013-2015 Vedtatt i avdelingsstyret den dato, år. 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en anerkjent handelshøyskole med internasjonal akkreditering.

Detaljer

ZA4540. Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms. Country Specific Questionnaire Norway

ZA4540. Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms. Country Specific Questionnaire Norway ZA4540 Flash Eurobarometer 198 Perceptions of Higher Education Reforms Country Specific Questionnaire Norway Eurobarometer / Flash Eurobarometer Flash on Higher Education Reform (DG EAC/A2) Final Questionnaire

Detaljer

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag

Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Videreutvikling av arbeidslivsrelevans i samfunnsvitenskapelige fag Dekan Marit Reitan, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse RSA-møte 07.november 2014 Tema for presentasjonen Hva kjennetegner

Detaljer

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS)

MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) MASTERPROGRAM I HELSE, MILJØ OG SIKKERHET (MHMS) Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse INNLEDNING Masterstudiet i HMS (MHMS) for realfagsstudenter

Detaljer

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012

Fagplan Studieår 2012 2015. Bachelor i økonomi og ledelse, 1., 2., og 3. studieår. Kull 2012 Side 1/6 Fagplan Studieår 2012 2015, 1., 2., og 3. studieår Kull 2012 HiBu - Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.: 32869695 Side

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft

Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Kompetansesatsing, klynger og konkurransekraft Internasjonaliseringskonferansen Trondheim, 6. mars 2014 Bjørn Arne Skogstad, NCE Programleder - Klyngene har satset på kompetanse for å styrke konkurransekraften

Detaljer

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011

Fagplan Studieår Bachelor i økonomi og administrasjon, 1., 2. og 3. studieår. Kull 2011 Side 1/6 Fagplan Studieår 2011 2014 administrasjon, 1., 2. og 3. studieår Kull 2011 HiBu - Avdeling for økonomi og samfunnsvitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 235 3603 KONGSBERG Tlf.: 32869500 Faks.:

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium

Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Økonomisk-administrative fag - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Regnskap og revisjon - bachelorstudium

Regnskap og revisjon - bachelorstudium Studieprogram B-REGREV, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Regnskap og revisjon - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

Strategisk plan 2010-2015

Strategisk plan 2010-2015 Strategisk plan 2010-2015 STRATEGISK PLAN 2010-2015 Vedtatt av Høgskolestyret 17.06.09 I Visjon Framtidsrettet profesjonsutdanning. II Virksomhetsidé gi forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger

Detaljer

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing.

Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Studieprogram M-OFFSYS, BOKMÅL, 008 HØST, versjon 08.aug.013 11:1:11 Offshoreteknologi - offshore systemer - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 10 studiepoeng Fører til grad: Master i teknologi / sivilingeniør

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad

Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Studieplan for mastergraden i økonomi og administrasjon Campus Harstad Programmets navn Bokmål: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom) Nynorsk: Master i økonomi og administrasjon (siviløkonom)

Detaljer