Om det Kiellandske bibliotek. pa Ledaal. Av Erik S. Gundersen. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 60(1950), s

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om det Kiellandske bibliotek. pa Ledaal. Av Erik S. Gundersen. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 60(1950), s. 111-130"

Transkript

1 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal Av Erik S. Gundersen I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 60(1950), s

2 OM DET KIELLANDSKE BIBLIOTEK pa LEDAAL Av ERIK S. GUNDERSEN Grunnleggeren av det bibliotek som etterhanden ble samlet pa Ledaal i Stavanger var kg!. agent og ridder Gabriel Schanche Kielland Han er velkjent som lederen av handelshuset Jacob Kielland & Son i de nrermeste arene for og etter 1800, da firmaet inntok sin enest.aende og dominerende plass i Stavanger by. Hans liv og virksomhet i denne egenskap vil derfor her bare bli omtalt forsavidt det har forbindelse med det bibliotek han skapte og hans litterrere og kulturelle innstilling. Agent Kielland hadde allerede fra sine unge dager av regelmessig fatt seg tilsendt datidens lopende litteratur fra den Gyldendalske bokhandel i Kjobenhavn. Tanken om etterhanden a samle et storre bibliotek gjorde han en begynnelse med, da han i 1792 kjopte byfoged Guldbergs etterlatte baker. Det var for det meste juridisk litteratur, hva boksamlingen ellers inneholdt er vanskelig a avgjore, da eierpategninger mangler. Likesa kom en del av amtmann Gunder Hammers bibliotek over i Kiellands hender. Guldbergs og Hammers baker danner pa en mate grunnstammen i det Kiellandske bibliotek, forsavidt som de var de ferste ervervelser med sikte pa et bibliotek. Forokelsen foregikk ogsa ved kjop pa skifte- og dodsboauksjoner i Stavanger og omegn, slik at det til en viss grad kan sies at boker fra de fleste eldre private boksamlinger i Stavanger by og amt er havnet hos Kielland. Likesa en hel del baker som har veert anskaffet dels av Stavanger og Jrederens Lreseselskab, dels av Ryefolche Lseseselskab. Venner og forretningsforbindelser som kjente Kiellands interesse III

3 Erik S. Gundersen for baker, har skaffet ham mange baker som gave. Pa begge disse mater er det gatt til at sa vidt mange baker fra eldre tid finnes hos ham. Fra 1500-tallet foreligger 11 bind, fra 1600-tallet ca. 40 bind. Etterhanden som agent Kiellands senner vokste til, ble de hans kommisjoneerer og sendte ham mange baker pa de utenlandsreiser de foretok, dels for utdannelsens, dels for forretningsforbindelsens skyld. Etter hans dad i 1821, fortsatte de forekelsen av biblioteket. Fra Jens Bull Kielland ( ), den seinere kammerherre og oberst, skriver seg de fleste militsere verker, dessuten fransk skjonnlitteratur. Konsul Jonas Schanche Kielland ( ) hadde dansk juridisk eksamen, men foretrakk a ga inn i handelshusets forretninger. Han har etterlatt seg endel juridisk litteratur, verker av filosofisk art og skjennlitteratur fra forste halvdel av 1800-tallet. Fra hans opphold i Russland, for a leere russisk og knytte handelsforbindelser, skriver seg rimeligvis de i biblioteket vrerende baker pa russisk, Konsul Jakob Kielland ( ) har nrermest bare deltatt til bibliotekets vekst ved kjep pa endel bokauksjoner, bi. a. etter krigskommissrer Terchelsen. Og ved en ganske stor gave av eldre baker fra hans venn borgerkaptein Ditlev Knobbe. Det Kiellandske bibliotek hestar da hovedsakelig av baker fra slutningen av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Etter arene har forokelsen vrert forsvinnende. Men om det Kiellandske bibliotek saledes ikke utelukkende skyldes Gabriel Schanche Kielland, sa er han grunnleggeren og har brakt til veie det meste, Bekene fra hans tid preger biblioteket, slik at det kan sidestilles med og regnes med blant de norske privatbiblioteker fra slutten av 1700-tallet. Kielland skulle opprinnelig studere, Men i Stavanger var det ingen latinskole, derfor «erholdt han ved private Informatorer syv Aars Undervisning i de dade Sproga.') Videregaende studier ble det ikke noe avo Da hans far pa grunn av sykelighet trengte hans hjelp i forretningen gikk han inn i denne. Avreisen til «Academiet» ble ferst utsatt, seinere helt oppgitt. Han rna etter dette ha hatt adskillig 1) Kielland, Axel: Familien Kielland. Chra. 1897, s. 64 ff. 112

4 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal kjennskap til latin og gresk, det heter ogsa at han la seg etter levende sprak og lovkyndighet. Han sto forsavidt godt rustet til a sette seg inn i og tilegne seg de andsretninger som preget siste halvdel av det 18. arhundre. Han kom til a dele sin tids, opplysningstidens, tanker om menneskenes rett til frihet og lykke. Han fulgte med sympati og interesse utviklingen i Frankrike under revolusjonen. Og det er nok ikke bare for dagsaktualitetens skyld han har skaffet seg beker som Biographies des representants du peuple ai'assamblee nationale, Constitution de la republique francaise, Taillard: Cathecisme du soldat francais, Ludvig XVI's Proces, Siindenregister der Koniginnen von Frankreich (etter Prudhomme) 1792, Frid. Schultz: Den franske Revolution 1793 og Mackintosh: Defence of the French Revolution (Vindiciae Gallicae 1791). Kiellands svoger dikterpresten lens Zetlitz taler om «Vores gamle Disput om Frankriges Forfatning - lakobinerklub - og hvad der staaer i Forbindelse dermed» og henviser ham til a lese i sitt eksemplar av Minerva for 1791 og 1792 om 1akobiner-selskapets and og dets forhandlinger. Zetlitz mener at de der gjengitte reisebrev fra professor Sneedorph rettferdiggjor hans egen oppfatning av revolusjonen, og slutter med denne oppfording til Kielland: «Du maa lrese disse Breve - de vii trods din Hrengen ved den modsatte Meening more dig».!) Betegnende for Kielland er det at han ogsa offentlig tok til orde for sin oppfatning. Det skjete i forbindelse med den strid som i 1793 ble framkalt av diplomaten grev W oldemar Schmettow ved hans kritikk av dansk militservesen i skriftet «Patriotische Gedanken eines Danen iiber stehende Heere», Schmettow kom pa grunn av dette angrep og enda mer under den pmolgende polemikk i sterk opposisjon til regjeringen. En av generalene som forsekte a imetega Schmettow, utfordret ham endog til duell. Men sa godt som hele den offentlige mening sto pa Schmettows side. Angrepet pa de staende heerer fait i god jord, folk sa idem levninger av det foreldete, av fordommer og despoti styrte Europa, som den franske revolusjon nettopp da gjorde 1) Kielland, Axel: Familien Kielland. Chra. 1897, Stavanger Museum 113

5 Erik S. Gundersen ende pa. «Borgere» het det hi. a. «hadde altid seiret over leietropper, og det skjete ogsa nu ved Frankrikes kamp med det gamle Europa».") Til tross for at Kielland godt matte kjenne regjeringens innstilling, kalte han i 1795 et skip han hadde hygget for «Woldemar Schmettow». Og ved stapelavlopingen i Stavanger holdt han en tale, som Rahhek ikke turde ta inn i sitt hlad Tilskueren, fordi han kom med altfor frimodige uttalelser. Kiellands frisinn ga seg ogsa utslag likeoverfor de nasjonale hevegelser i tiden. I de samme arene, , var igjen arheidet for et norsk universitet hlitt tatt opp. Det var aile patriotisk innstilte nordmenns store hap a fa tanken virkeliggjort, men noe resultat hie ikke oppnadd dengang. Kielland delte dette hap, et skip han hygget i 1793 fikk navnet «Det norske Academie», og en leter ikke forgjeves i hans hihliotek etter Prams skrift: Om en Heiskoles Anlreg i Norge. N avnet «Det norske Academie» skulle virke stimulerende pa aile nordmenn, eller som Jens Zetlitz uttrykte det: «Hvo var Nordmand og lystedes ikke ved N avnet, og yndede ikke Manden som gay det? og hilsede ikke Skihet som bar det med hiertelige Helds 0nsker?» Og med henhlikk pa Kiellands annet skip med det vagete navn «Woldemar Sohmettow», fortsatte han: «Hist var det et visst Sret Trenkere som frydedes, her var det alt hvad der i hegge Riger er trenkende og for Fredrelands Vel folende, der inderligen glredede sig. N avnet var som en Spaadom om Hreld for Norge, om end i fiern Fremtid. Og gik end aldri Spaadommen i Opfyldelse - mindes skal det, at varmt for Feedrelandet var Mandens Bryst, der saa kaldet Skihet.» Det kan ikke vzere tvil om at for Zetlitz i hans prestetid pa.ieeren og i Ryfylke var adgangen til Kiellands hihliotek av storste hetydning. Og pa Kielland selv virket forhindelsen insiterende: de utvekslet tanker og meninger. I juni 1792 sendte Zetlitz tilhake Rothes hok: Om Statsforfatningen i Norden (1781) og her om a fa tilhake den engelske dikteren Alexander Popes: Works. I slutten av aret har han skikket inn til Stavanger en vadsekk inneholdende Shakespeare, og han her Kielland skaffe sin leselyst mer proviant, hi. a. mer engelsk, han fore 1) Hohn, Edvard: Danmark-Norges historie, Kbh. 1909, s,

6 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal slar tidsskriftet Spectator. Sa er det en bok som det er ham meget om a stifte bekjentskap med «en Bog som du har i Oversettelse Goguets om Folkenes og Videnskabernes Oprindelse. Den er beromt, lad mig og faae Anledning til at beromme den - eller om det ikke nu kand skee, saa laan mig Minerva (tidsskriftet) fra den Tid hun forst kom til og indtil denne Dag - kort lad min Vadsrek ikke komme tom tilbake.i I denne tid kom Zetlitz's diktsamling: Sange for den norske Bondestand i sin forste ufullkomne skikkelse, trykt i Bergen i Boken er full av trykkfeil. Det eksemplar han sendte Kielland som gave er ledsaget av hans egenhendige korrekturliste. Dessuten folgende hilsen: «Hvis lutter Skionheder Du sager I de nne Bog, Du vii bedrage dig. Den er som Jordens fleste Folk og Boger N u moersom, nu keedsommelig. Men om du Bonde tenker dig Og Venskab med i Raad du tager Saa vii jeg med den Tanke smigre mig: At, i det Heele, dig min Bog behager.» Sitt inntrykk av en bok som for a tale med Zetlitz rna ha behaget ham, gir agent Kielland i en pategning i «Den unge Anacharsis Reise giennem Grrekenland» (1797). Boken er en innforing i gresk historie og gresk kultur, og Kielland omtaler den slik: «Ikke dyppet ieg Pennen for ower denne Bog at give nogen Recension. Den er ower min. For mere end 10 Aar siden begyndte ieg at leese den, men maatte lregge den bort, Nu i mit 60de Aar har ieg leest den med Eftertanke, og er nu glad ved at ieg for en stor Deel, for ey at sige for det meste, kan folge Begivenhederne effter hwad ieg har lsest i Ungdom, Manddom og heist i seenere Tiid. Hwor Bogen er omtalt, er dens weerd wederfaret Ret. Ingen lade sig afskrsekke at lrese den, fordi han mangler Kundskab og foregaaende Leesning at folge dens Gang og de sammendyngede Begivenheder, men lade den 115

7 Erik S. Gundersen heller baade ham til at erhwerve sig den Fortroelighed med Grrekenlands forskjrellige Skjeebner, som gjor denne Bogs Lresning ham behagelig og forstaaelig, som det heeles Samling in N uce, Ledaal 15. Sept » I forbindelse med biblioteket pa Ledaal faller det naturlig a sporre om hva andre kjente norske herregarder har bevart av baker. I bibliotekvrerelset pa Nes jernverk ved Arendal star fremdeles noen av de eldre boker fra Jacob Aalls tid, pa J arlsberg finnes et ganske betydelig bibliotek, som stammer fra familien Wedel og fra statsminister Peder Anker. Statsminister Carsten Anker hadde et stort bibliotek pa Eidsvoll, dette ble i 1823 solgt ved auksjon. I biljardsalen pa Ulefoss i Telemark finnes enda statsrad Niels Aalls store hihliotek pa flere tusen hind med en storre samling av sjeldne boker. Lowenskioldenes herresete Fossum ved Skien har et hihliotek pa 5000 bind - for a nevne noen av dem-]. Gabriel Schanche Kielland hesokte i 1787 hade Aall pa Vlefos og Lowenskiold pa Fossum. Og det kan vel tenkes at han her har fatt en impuls til selva legge seg etter en hoksamling. Sa vidt vites foreligger det ikke pa trykk noen redegjorelse for hva de nevnte herregardsbihlioteker inneholder, Derimot har overbibliotekar Wilhelm Munthe for hihlioteket pa Rosendal i Hardanger gitt en oversikt over dettes sammensetning-]. De eldste deler av biblioteket skriver seg fra haron Henrik Hof Rosenkrone, som overtok godset og baroniet Rosendal i Det er altsa i sitt anlegg noe yngre enn det Kiellandske. Nar en ser hort fra de verker Rosenkrone har skaffet seg ifolge sin stilling som militser, finnes liksom hos Kielland det 18. arhundres store franske klassikere, Voltaire, Rousseau, Florian, Marmontel. Men det som faller mest i oynene og som preger Rosenkrones bibliotek er innslaget fra hans nordtyske kulturmiljo fra omkring ar 1800 med den tyske klassisismes forfattere Lessing, Goethe og Schiller med typiske drag fra Sturm und Drang perioden. N oe tilsvarende finnes ikke hos agent Kiel 1) Moe, W.: Norske storgaarde, Kra. 1915, s, 60, 91, ) Munthe, Wilhelm: Boknam, Oslo 1943, s, IBB f. 116

8 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal land, han har bare en bok av Goethe: Die Leiden des jungen Werthers (2. oppl. 1775). Det er forst hans sann som anskaffer f. eks. Schiller. Helt overens stemmer imidlertid begges boksamlinger, nar en kommer til tidens sentimentale romaner, Munthe nevner i sin oversikt Wieland, La Fontaine, Lichtenberg, Gellert, Gessner, Haller, Hagedorn og Kleist, en forfatterliste som like godt kunne vsere hentet fra det Kiellandske bibliotek. Det kan tilfoyes at bade i Rosendal og pa Ledaal finnes et ganske bra utvalg av den sparsomme norske Iitteratur fra de ferste artier av 1800-tallet. Etter den tid faller sammenligningsgrunnlaget bort, storsteparten av biblioteket pa Rosendal skriver seg fra nyere tid. I en undersokelse som ble foretatt over den bokbestand som fantes i eldre jydske herregardsbiblioteker 1 ) heter det om det mest representative, biblioteket pa Moesgaard: «Hvor man ellers saa hen, fandt man omtrent aile Hovedvserkerne i vor (den danske) gamle Literatur: Simon Paullis Flora Danica, de fleste af Ole Worms Skrifter... Arent Berentsens Danmarckis oc Norgis fructbar Herlighed, Arreboes Hexaemeron, Thurah, Pontoppidan, Lyskander, Bartholinerne, Arild Huitfeldt, Resen, Nic. Stene, Nio, Petreius, Langebek, Svanning etc. - et ualmindelig fyldigt og som oftest ualmindelig smukt U dvalg af Hovedvrerker fra det 17. og 18. Aarhundrede.i Fullt sa representativt hva dansk litteratur angar, er det Kiellandske bibliotek naturligvis ikke, Men der finnes bade Flora Danica (1648), Danmarkis oc Norgis fructbar Herlighed (1650), Thurahs Hafnia hodierna (1648), Pontoppidans Theatrum danicre (1730), Gesta et vestigia danorum (1740), Danske Atlas (1763) og Origines Hafnienses (1760), Huitfeldts Danmarckis Rigis Kronnicke (1603), Peder Resens Kong Frederichs den Andens Kroniche (1680). Dessuten Saxos Danske Krenicke ved Vedel (1575), en avskrift av Peder Palladius's Formula visitationes provineialis (1555), Peder Syvs Den danske Sprog Kunst (1685), Niels Slanges Christian IV's Historic (1749), 1. H. Schlegels Geschichte der Konige von Danemark (1771), Gerhardi og Christianis Danmark, Norges og Hertugdommernes Historie (1776), Tyeho de 1) Durnreicher, Carl: Fra jydske Herregaardsbiblioteker, (I Aarbog for Bogvenner. 2. Aarg. Kbh.1918.) 117

9 Erik S. Gundersen Hofmanns Danske Adelsmrend (1777), Suhms Samlinger til Danmarks Historie (1792) og Sneedorphs Forelresninger over Fredrelandets Historie (1797). Men til tross for det store innslag av dansk litteratur - noe som er naturlig nok nar det tas hensyn til den tid biblioteket skriver seg fra - skal det ikke letes lenge mellom boktitlene for vi blir pa det rene med at her hal' vi a gjore med et norsk bibliotek. Vi ser verker om Norge og norske forhold: Peder Claussons oversettelser av Snorre, bade utgaven fra 1569 og 1633; Hirdskraa 1673; Schonings oversettelse av Snorre fra 1779; Wolff: Norrigia illustrata 1651; Jonas Ramus: N orges Beskrivelse 1715; Erik Pontoppidan: N orges N aturhistorie 1752; Bing: Beskrivelse over Kongeriget Norge 1796; Jessen Schardeboll: Norge 1763; ChI'. Hammer: Norsk Natur Historie 1775; Schoning: Reise i Norge 1778; C. J. Pontoppidan: Geographische Oplysninger til N orges Kart 1785 og Ennvidere av de mange bygde- og bybeskrivelser fra opplysningstiden: Essendrop: Lier Prrestegjreld 1761; Giellebol: Holand Prestegield 1771; Hans Strom: Sondmores Beskrivelse 1762; Hans Arentz: Beskrivelse over Stavanger Amt 1779; Hesselberg: Efterretning om Stromsoe By 1780 og Schnabels Beskrivelse over Hardanger Sa kan det nevnes boker som Deichman: Forsvarsskrift for de N orske 1768; Andr. Bull: Om Forbedring i det norske Skovvresen 1780; C. Th. Juel: Norsk Huusholdning:;; Calender 1772; Theilmann: N orske Frugttrrer 1797; Hallager: N orsk Ordsamling 1802; Throndhjemske Samlinger; Throndhjemske Selskabs Skrifter 1761; Det Finmarkske Magazins Samlinger 1790; Archiv for Skolevresenet i Christiansands Stift Den i Norge den gang mest leste forfatter val' Ludvig Holberg. Han er i biblioteket representert med 20 bind, dessuten Rahbeks utgave av Holbergs Udvalgte Skrifter. Og av seinere skjonnlitterrere forfattere Tullin, J ohan Herman Wessel, J ohan N ordal Brun, Magdalena Sophia Buchholm, J ens Zetlitz, dessuten av Wergeland farsen «Ah). 118

10 Om det Kiellandske bibliotek pii Ledaal Loytnant Jacob Kiellands katalog over det Kiellandske bibliotek. Over det Kiellandske bibliotek foreligger to kataloger. Den eldste er utarbeidet i ] 873 av davrerende laytnant Jacob Kielland, fra 1881 innehaver av «Den private Opmaaling» i Kristiania, en fetter av Alexander L. Kielland. Katalogen har som titel Catologj Bibljothecre Ledaaljanse, og er en oppregning av bokene i den nummerorden, hvori de var oppstilt i hyllene pa Ledaal, fra nr. 1 til nr Seinere er kommet et tillegg av nyere hoker med numrene 2900 til Innenfor hvert sprakomrade er bokene innfort som regel alfabetisk etter forfatternavn. Tildels innskrenker dette seg til at forfatterne innordnes etter sine respektive forbokstaver uten smalig hensyn til streng rekkefolge. Titlene er angitt hoyst summarisk, dessuten mangler bade trykkested og trykkear. Nar valget av oppstilling etter sprak er hlitt gjort, kjennes ikke. Jacob Kielland har kassert den tidligere nummerorden, men han har beholdt den spraklige inndeling og ser ut til a ha noydd seg med a innordne tilveksten under de respektive sprak, Rekkefolgen er: Boker pa italiensk 66 bind, fransk 368 h., engelsk 211 b., tysk 613 b., hollandsk 20 b., russisk 27 b., svensk 121 b., latin 50 b. Dernest folger beker pa dansk og norsk 1386 b. I en gruppe tilslutt med overskriften ordboker er samlet aile slags leksika i et antall av 76 bind. De fleste av bokene pa italiensk skyldes rimeligvis oberstlaytnant J ens Bull Kielland. De mange bind inneholdende Goldonis komedier (1788) er en gave han fikk i Stockholm i Giveren Fredr. Due her ham motta dem som en forokelse av hans fars bibliotek «come un aumentatione alia bibliotheca del vostro principato di Ledo].» Ellers foreligger nyere utgaver av Dante, Petrarca, Ariost (Orlando furioso, 1818, Den rasende Roland) og Tasso (Minta 1800 og La Gerusalemma liberata 1819, Det befriede Jerusalem). J ens Bull Kielland oppholdt seg i Stockholm i (irene 1823 til 1828 som adjutant hos kong Karl Johan. Fra denne tid skriver seg visstnok de svenske hoker som bserer hans navn, bi. a. Bellmans Fredmans epistlar i den forste fullstendige utgave fra

11 Erik S. Gundersen I hans egenskap av frimurer som medlem av St. Eriks losje i Stockholm har han nok anskaffet seg den svenske oversettelse fra 1825 av Lindners Mac Benac eller det positiva frimureriet. Og Segurs Napoleons och stora armens historia i oversettelse fra 1812 har vel ogsa vsert hans, likesa Chambroys Franska Armeens Expedition til Ryssland (1825). Interessant er det a mote Petrus Petreius' En kort och nyttigh Cronica om alla Sverikis och Gothis Konungar fra 1614, sammen med sammes beskrivelse av Russland: Regni Muscowitici Sciagraphia fra Alexander L. Kielland har i sin systematiske katalog plasert Cronica under avdelingen for Kuriosa. Muligens skyldes dette at Petreius begynner den svenske kongerekke med den noe apokryfe kong Magog. Men Petreius regnes for a vtere en ansett historiker. Derimot kunne det veere mer grunn til a ta med blant Kuriosa J ohan Goranssons Svea Rikes Konungars Historia etc. ifran 2200 Aar fore Christus inntil 1749, den er meget apokryf, inspirert som den er av hans lseremester Olof Rudbecks fantastiske ideer. Da svensk litteratur er meget sparsomt representert i samtidige norske boksamlinger, kan det forsvare sin plass foruten de ovenfor nevnte baker a fore opp ogsa de resterende i den rekkefolge de finnes i Jacob Kiellands katalog fra 1873: Register ofver de 15 forsta Tomer af Kung!. Svenska Vetenskaps Academiens Handlinger 1755 sammen med 23 bind av Academiens Handlinger for 1743; Dalins Then Svanska Argus 1733; Bellmans Fredmans Sangar, Skaldestycken 1814 og Bachi Tempel 1815; Den fornuftiga Fritankaren 1767; TilforIatlig Gardz-Fogde Instruction 1731; Den Swenska Fatburen, et historisk ukeskrift, 5 bind 1767; Rysk Tolk for Swenskar, Abo 1814; Hyphoffs Kort Inledning til den gamla och nya Svenska Historia, Gothenborg 1744; Carl den lites Sio-Lagh 1667, trykt 1686; Samling Ron och afhandlingar rorande Landbruket 1775; Matrikel ofver Svea Rikes Ridderskap och Adel 1816; Palmstrucks Svensk Botanik 1802; de Pradts Anteckningar rorande Revolutionen i Spanien, Linkoping 1817; Tegners Frithiofs saga; Thaers Den rationella Landhushallningen 1816; Valerius's Visor och Sangstycken 1811; Gustaf Wasa, Hjeltedikt 1774; Sven Rinmans' Bergvarkslexicon Firmaet Jacob Kielland & Son hadde utstrakte forbindelser med 120

12 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal Holland. Like til Gabriel Kielland kom med i ledelsen var all korrespondanse fort pa hollandsk, han begynte med tysk og tildels fransk, men hollandsk fortsatte a vsere hovedspraket. Det er da rimelig blant hekene a finne slike ting som den hollandske sjerett, Zee-Rechten (1700), kartverk som Nieuw Kaart-Boekje (1741), Korte... Beschrijving der Bataavischen Hepublik, dessuten Alphabetische Naamlyst van aile de Steden, Dorpen en Gehugten binnen de Bataafsche Republik door C. Covens fra Noen boker fra 1600-tallet kan nevnes: Het hedendaagsche Heidendom eller beskrivelse av hedningenes gudstjeneste av Godefrid Carolinus, Amsterdam 1661; en beretning om forfelgelsen av de evangeliske prester i Ungarn av Abraham van Poot, Amsterdam 1684; Engelands Gods-Dienst en Vryheid hersteld door syn Hoogheid den Heere Prince van Oranjen, Amsterdam 1689 og en oversettelse av Tacitus' Romerske historie, Delft Det er all grunn til a ga ut fra at en god del av hollandske baker skriver seg fra Gabriel Kiellands far, firmaets stifter Jacob Jansen Kielland ( ). Sin utenlandske handelsutdannelse begynte han i 1745 i England, sa dro han til Holland hvor han tilbragte Here ar. Fra denne tid skriver seg det av ham forfattede bryllupsdikt, trykt i Amsterdam 1750: Ter Bruilofte van den Heere Anthony van Wydom en Jongvrouwe Catharina Amelia Phillipsen, in den Egt vereinigt binnen Amsterdam, den lste van Lentemaand Diktet er dessverre i tidens lop gatt tapt og finnes ikke lenger i biblioteket. Jacob Jansen Kiellands navnetrekk finnes bare i et par beker, bi. a. Chamberthyms The Present State of Great Britain, som han kjepte i London i Og Harryson: Freighters' Guide (1740) har han fatt forrerende. Alexander L. Kiellands katalog over det Kiellandske bibliotek. Den systematiske katalog over biblioteket er utarbeidet av Alexander L. Kielland i 1878 og har som titel: «Forsog til Videnskabeligt Register over Bogsamlingen paa Ledaal». Katalogen inndeles i 19 avdelinger med sprogstudium som forste klassifiserings-gruppe, delt slik: leksika og fremmedordboker, handbeker og grammatikk etc., 121

13 Erik S. Gundersen greske og romerske klassikere. Det vii si: han begynner med nettopp den gruppen som etter bokenes nummerering kommer sist i rekken, den som i Jacob Kiellands katalog fra 1873 betegnes med Ordboger. Sa folger pedagogikk, religion og mytologi, filosofi, og som nr, 5 skjonnlitteratur inndelt i: Roman og novelle, dramatisk diktning, episk og lyrisk, lseredikt, fabler og sagn, satire og paskil, taler. Dernest litteraturhistorie og historiske disipliner, hvorunder ogsa geografi, topografi, reisebeskrivelser, biografi, memoarer, heraldikk (Porny: Heraldry og Martin Schmeizel: Einleitung zur Wappen-Lehre, Jena 1723) og numismatikk (Neu erofnetes Groschen-Cabinet, Leipz og Numophylacium Suhmianum sive Catalogus numismaticus.) Videre politikk og statsvitenskap, lovkyndighet, og som nr. 10 naturvitenskap med fire inndelinger: Antropologi, botanikk, astronomi, kjemi. Matematikk, medisin, krigs- og militrervesen og okonomi er hovedgrupper. Gruppe nr. 15 omfatter kunst og teknologi, inndelt i malerkunst, musikk, handverk, fabrikk og praktiske ferdigheter. Endelig avsluttes «Videnskabeligt Register» med handel og sjovesen; selskapers skrifter, tidsskrifter, journallitteratur; ensyklopedier; skrifter av blandet innhold og kuriosa, Alexander L. Kielland har begynt forarbeidene med systematiseringen av bokene i Katalogen brerer som nevnt arstallet 1878, og da hans betydningsfulle reise til Paris foregikk varen samme ar, er det rimelig at han har gjort sitt «Register» ferdig tidlig pa aret. Dette arbeid har apenbart interessert ham meget. Han har adskillige notater ved baker som har tiltalt ham ved sin tendens, spesielt slike som han kan ha grunn tii a anta gir uttrykk for oldefaren, agent Kiellands synsmater. Han understreker bi. a. Buttstedts Vernunftige Gedanken tiber die Schopfung der Welt (1737), Reimarus's Den naturlige Religion (1775), C. F. Cramers Menschliches Leben, Gerechtigkeit und Gleichheit (1791), Th. Paynes Die Rechte des Menschen (1793), Balthasar Bekkers kampskrift mot overtroen og hekseforfolgelsene: Die bezauberte Welt. Kort sagt det er baker pa hviike det passer hva han uttaler om Beherzigungen (Frankfurt 1762): «Bogen er rettet mot politisk og aandelig Ufrihed og sserdeles frisindet for sin Tid». Det vii her fore for vidt a ga nsermere inn pa Kiellands gruppe 122

14 Om det Kiellandske hihliotek pa Ledaal ring av litteraturen, her skal bare tas med hva han oppforer under emner som filosofi og litteraturhistorie. Pa filosofiens omrade meter en ikke bare oversikter som Buttner's latinske Cursus philosophicus 1734, Der Philosoph fur die WeIt ved Engel 1775, Eckhards Haandbog i Philosophi 1789, men ogsa verker som Pensees du philosophe de Sans-Soucie og Eulers Breve til en Prindsesse i Tyskland over adskillige Gienstande af Physichen og Philosophien Pa fransk finnes Pascals provinsialbrev, jansenisten Nicoles tanker, marki d'argens' Lettres juives 1750, La Bruyeres Les caracteres de Theophraste, Montesquieus Lettres persanes, L'esprit des lois og Grandeur des Romains. Tidens mest leste filosofiske forfatter Christian Wolff er representert ved Fornuftige Tanker som menneskene have at giere og lade til deres Lyksaligheds Befordring (1744), dessuten ved to baker pa latin: Physiologia empirica (1738), Physiologia naturalis (1740). Som religionsfilosofi er plasert Canz: Philosophise Leibnitzianre et W olfianre usus in theologia (1739). Ikke sedvanlig for norske samtidige boksamlinger er det a finne engelske filosofer pa originalspraket, som Lockes Essay concerning human understanding eller deisten Paynes Age of reason. Etiske og moralske avhandlinger er Roqueforts Maximes morales; Adam Smiths Theory of moral sentiments; Chesterfields Letters, Principles, Maximes, samt ikke a forglemme Holbergs Moralske Tanker (1744) dessuten samme pa fransk Pensees morales (1749). I gruppen litteraturhistorie oppferes bi. a. baker av Rasmus Nyerup: Levninger af Middelalderens Diktekunst (1780), Langebekiana (1794), Suhmiana (1799) og Almindelig Morskahslsesning i Danmark og Norge (1816); Olafsens Nordens gamic Diktekunst (1786), Wadskirers Poetisk Skueplads (1741), tidsskriftene Ny kritisk Tilskuer over Literaturen ( ) og Folkefjenden av Werfel (1795). Sam. Johnsons historiske og biografiske etterretninger om no en cngelske forfattere foreligger i tysk oversettelse fra Schmids N ekrolog der vornehmsten teuschen Dichter (BerI. 1785) kan vel ogsa nevnes. Under kritiske Iitterrere tidsskrifter kunne gjerne vrert tatt med Kjebenhavnske Selskabs Irerde Efterretninger ( ), Det Skandinaviske Literaturselskabs Skrifter ( ), Dansk Literaturti 123

15 Erik S. Gundersen dende ( ), Rahbeks danske Minerva (91 b), Archenholz's tyske Minerva (18 b.) og Addisons engelske The Spectator (10 b.). De finnes plasert under gruppen: Selskabers Skrifter, Tidsskrifter og Aviser. I denne gruppen litteraturhistorie er ogsa tatt med bibliografi. Den er forbausende fyldig for dansk og norsk litteratur: like fra J ens Worms Lexicon over lrerde Mrend (1781) over Claus Fastings Fortegnelse over de i Danmark og Norge udkomne Boger (1793) til Nyerup og -Krafts Literatulexicon (1818). Likesa imponerer fortegnelsen over kjente boksamleres beker: Petri Johannis Resenii bibliotheca Regire Academire Hafniensi donata (1685); Bibliotheca philosophicae Struvianae II. Scriptores philosophiae practicae, Gottingae (1740); Bibliotheca Thyconiana sive catalogus etc. (1741); Bibliotheca Luxdorphiana II (1789); Catalogus bibliothecre Thottianre (1789). I forbindelse med omtalen av disse kataloger ligger det nrer a nevne en del baker som brerer andre boksamleres og kjente menns ex-libris eller navnetrekk. En spesiell interesse knytter seg til en bok trykt i Liibeck 1636 hos Martinus J anovius. Det er Ludvig Duntes Decisiones casuum conscientia sexcentorum..., avgjorelse av og svar pa over seks hundre teologiske spersmal, samlet fra forskjellige teologers skrifter. Boken har rilhert Ivar Eriksson Leganger ( ), som var prost i Sogn. Leganger regnes med blant de fa norske boksamlere i eldre tid, han hadde et for sin tid ganske anselig bihliotek, mest av historisk art. Det ble spredt for aile vinder. Hittil har bare vrert kjent et eneste verk fra hans boksamling-}. Det er Zee Atlas, Amsterdam 1675, trykt av Pieter Goos, det oppbevares i Universitetsbiblioteket. Kartverket er forsynt med Legangers handtegnete ex-lihris utfert i farger, som ifolge Wilhelm Munthe skal vrere det eldste i sitt slags i Norge (fig. 1). Det forestiller et vinget hjerte som hever seg opp fra jorden mot himlen, Jorden symboliseres ved en kirke og et rikseple sammen med septer og krone. Ogsa Duntes Decisiones i det Kiellandske bibliotek har dette ex-libris, bare i en noe enklere 1) Wilhelm Munthe: Boknam, Oslo 1943, s, 177 f. 124

16 Fig. 3. Amtmann i St avangcr Gunder Hammers ex-iibr-is rued irmskr'ifteru ex Museeo Gunderi Hammer, Kobberst ikk i rokokkost.il, Fig. 1. Prost Ivar Legangers ex-librie, tegnet pa inneiden av permen i Zee-Atles, Amsterdam Underskriften, dut, 1. sept. 1679, betegner Ivar Leganger som bokens rette eiermann, Zee-Atlas oppbevares i Univeraitetsbibfioteket i Oslo. -. Fig. 4. Geheimen\d Bolle "",'iliunt Luxdorph's ( ) cx-iibr-is fore stiller et elefanthode, som i snabe len holder en krone gjennontbrutt a v tre pih-r med apissene oppad. PAfort i Lll idtrykk pa for siden av bindet til J. Catz: Den christejigc Huatrue, Kbh Fig. 2. Prost Ivar Legangers ex-libr-is, tegnet i vannfarger pa smusatitelbladet i Ludvig Dunte: Deciaiones, Lubeck 1636, Det er enklere utformet enn i Zee-At.las: kirken, septeret og kronen mangler. Iikeledes fle yene pa akjoldets aider og korset pa hjertet, Hjer-tets farge er rudllg, vingene og sapteret grenne, hjelmen og skjoldkanten brune, Fig. 5. Ex-libris t'ilherende grey A. G. von Moltk. ( ).

17 Erik S. Gundersen utforming med folgende pategning: Ad insignia possidentis hune libre Ivari Erieii Leganger.» (fig. 2). I noen av de juridiske boker som agent Kielland overtok etter amtmann Gunder Hammer er innklebet Hammers elegante ex-libris. (fig. 3). Hammer var amtmann i Stavanger i arene 1768 til J. Catz: Den ehristelige Hustrue (1675) har B. W. Luxdorphs exlibris pa bindets forside (fig. 4). C. F. Cramers bok om dikteren Klopstoek (Hamburg 1797), Christian Eilsehovs Lebensbesehreibung des weltweisen Pythagoras (1756) og F. C. Sehonaus Danske lrerde Fruentimmer (1753) er aile forsynt med den danske statsmann, grey Adam Gottlob von Moltkes ex-libris. Dette elegante vabenskjoldmerke i gull pryder bindenes bade for- og bakside. Moltkes store bibliotek ble solgt under ett til professor Tresehow, men han stykket det seinere ut ved auksjon. Pa den maten kan det forklares at baker med Moltkes ex-libris patreffes bade her og der i eldre boksamlinger. Lauritz Thurahs bok om Fredrik Rostgaard (1726) og Hans Paus: Corfitz Ulfeldt (1746) har tilhort rektor i Trondheim Benjamin Dass. P. B. Mylius: Cort Adeler (1740) har Gerhard Sehonings navn, Sehellers tysk-iatinske leksikon beerer navnet Bernstorff og forste bind av Pontoppidans Det danske Atlas er pategnet C. Bartholin. Le Sage: Le diable boiteaux har navnetrekket E(nevold) Falsen, og poeten C. F. Wadskirer betegner seg som «Cimber» i E. H yphoffs innledning til svensk historie (1744). Det Kiellandske bibliotek iforhold til samtidige norske privatboksamlinger. Ikke noe tidsrom kan oppvise sa mange private boksamlinger som det 18. arhundre. Det er de store boksamleres klassiske tidsalder ogsa her i Norge, selv om deres biblioteker i sterrelse ikke pa langt nrer kan male seg med utlandets. Et par boksamlinger pa sa meget som bind fantes, de fleste er pa 1 a 2000 bind. N a eksisterer ikke mange av dem som intakte biblioteker. Historikeren Gerhard Sehonings og rektor Benjamin Dass' boksamlinger i Trondheim ble testamentert til Videnskapsselskapet der, radmann Claus Fasting bestemte at hans boker skulle ga til en offentlig boksamling i Bergen 126

18 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal (de finnes na i Universitetsbiblioteket i Bergen), og biskop Deichmans boker ble i samme oyemed skjenket som gave til Kristiania by, hvor de danner grunnstammen for det offentlige bibliotek i Oslo, som fremdeles brerer Deichmans navn. De andre er blitt delt og oppstykket ved bortsalg, det finnes omkring 100 bokauksjonskataloger over bibliotek fra den tid. Pa grunnlag av disse kataloger har Francis Bull gitt en oversikt over de litterrere interesser som har preget slektleddet mellom Holberg og J ohan N ordal Brun, hva som ble lest og hvilke forfattere som hyppigst fantes i bokhyllene-]. Han har bi. a. satt opp en liste over de forfattere av noen betydning som forekommer i minst 10 av katalogene. Det viser seg at Holberg kommer inn som en god nr, l. Han er representert i 58 av bibliotekene, og den bok som overhodet ses oftest er hans Danmarks og N orges historie. Dernest Felger presten Jonas Ramus i 47, historikerne Suhm og Schoning med henholdsvis 42 og 38. Det er tydelig at vi - til tross for at vi har a gjere med borgere av unionstidens dansk-norske stat - befinner oss blant norske boksamlere. Disse fire forst oppferte forfattere er aile nordmenn med unntagelse av Suhm, som forresten i lang tid hadde sitt virke i Trondheim og alltid var lydhor overfor norske interesser, Videre Felger pa fortegnelsen tyskeren J ohan Hiibner med sin Vollstandige Geographie i 36, teologen Buddeus i 36 og den tyske filosof Christian Wolff i 35 kataloger. For de nevnte 7 forfatteres vedkommende kan listen uten videre ekes med det Kiellandske bibliotek. Her hitsettes dessuten en fullstendig fortegnelse over de forfattere pa Francis Bulls liste som ogsa forekommer i det Kiellandske hihliotek, de vedfaydde tall betegner antallet av boksamlinger som eier boker av de respektive forfattere: Holberg Swift 17 Ramus Milton 16 Suhm H. Strom 16 Schening 38 Tullin 15 Hubner 36 C. Hammer ) Bull, Francis: Fra Holberg til Nordal Brun. Kra. 1916, s, 233 ff. 127

19 Erik S. Gundersen Buddeus 36 Chr. Wolff v. Aphelen Eilschow 26 Huitfeldt 25 Fontenelle 25 Egede Voltaire Erasmus Roterodamus J. S. Sneedorf Wadskirer 20 C. P. Rothe 20 v. Haven Gellert 20 Montesquien Oeder 20 J. N. Brun Bayle Guldberg J. H. Schlegel Pope Rousseau Boileau Dalin Cl. Fasting Kofod Ancher La Fontaine 13 Moliere Richardson Young Bastholm Gessner, 11 Addison 11 Cats Pascal Bossuet Tyge Rothe 10 Marmontel Dessuten skrifter om Fredrik II av Preussen 16, om Struensee 11. Til sammenligning folger her navnene pa de forfattere pa listen som ikke finnes i det Kiellandske bibliotek: Pufendorf 33 Morhof Gotsch3d Prideaux Gunnerus 30 P. Dass 14 Grotius Bacon Macchiavelli 28 Kingo 13 Torfeeus, Hallvard Gunnarson 13 Rambach Sleidan 26 Leibnitz 24 Spener 23 Povel Juel 23 Jens Kraft Linne Drelincourt Rosenstand-Goiske Rabener 11 Abbadie 11 Burnet 11 O. Worm 11 Chytrreus 11

20 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal Biblioteket pa Ledaal, Descartes o. 0 0 Baumgarten Coming Arreboe 0.00 Mallet Ho Ruge Le Clerc Thomasius Stavanger MUgeum Bording, 10 o Zinzendorf Tho Bartholin Rollin Wilse Arngr 0 Jonsson L. Evensen

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE

BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE LIS BYBERG BRUKTE BØKER TIL BYMANN OG BONDE Bokauksjonen i den norske litterære offentlighet 1750-1815 Avhandling til dr.art-graden 2007 Det humanistisk fakultet Universitetet i Oslo INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland

Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland Martin Nag Omkring samfunnsrefseren Alexander L. Kielland Essays KVEKERFORLAGET 1999 Innhold Forord 11 I stedet for en innledning: Omkring moderne norsk Kielland-forskning (1) Gerhard Gran - til minne

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene

Katalog 75. J. C. C. Dahl. To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Katalog 75 J. C. C. Dahl To unike eksemplarer av hans utgivelse om stavkirkene Kjære bokvenn. Denne gang presenteres kun en utgivelse, nemlig J. C Dahls verk om norges stavkirker fra 1837, Denkmale einer

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909. Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888.

KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909. Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888. KARI MICHELSEN MUSIKKHANDEL I NORGE FRA BEGYNNELSEN TIL 1909 Noteforside som viser Warmuths Musikkhandel i Kirkegaden 17 i Christiania i april 1888. UTSKRIFTSBAR VERSJON FRA DIGITALVERSJONEN VED NORSK

Detaljer

Telemark Museum Forvalter

Telemark Museum Forvalter Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004074 Innsendt 13.06.2014 12:22:41 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Slekten Aalls arkiv på

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk? 1 600 1 400 Humaniora 1 200 Samfunnsfag 1 000 800 Medisin og helse 600 Naturvitskap 400 200 Teknologi 0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Gunnar Sivertsen: Trugar «teljekantsystemet» norsk som forskingsspråk?

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed

Sprog i Norden Betingelser for brug af denne artikel Søgbarhed Sprog i Norden Titel: Forfatter: Situasjonen for samisk språk i dag Rolf Olsen Kilde: Sprog i Norden, 2005, s. 143-146 URL: http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Forfatterne og Netværket

Detaljer

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes

Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes MONA RINGVEJ Copyright Forlaget Vigmostad & Bjørke AS 2016 Tilrettelagt for e-bok: eboknorden AS Forsidedesign: Øystein Vidnes ISBN: 978-82-419-1291-7 ISBN: 978-82-419-1093-7 (trykt) Forfatter og forlag

Detaljer

Fortelleren objektiv og nøytral. Forklarer lite, forteller nøkternt. Mye underdrivelser.

Fortelleren objektiv og nøytral. Forklarer lite, forteller nøkternt. Mye underdrivelser. Litteraturhistorie ( 18.02.2002 ) Karakter: 6 Målform: Bokmål Forfatter: Eirik Bjørklund Den magiske skriften Runer ligner alfabetet til grekerne og romerne skapte -kunnes kun av viktige personer prester

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder.

Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Fra Grimstad bys museers skattkammer 10 av Ibsens bilder. Jens A. Reimann Lars Nielsen Da Ibsen var i Grimstad (1843-1850), brukte han også sine kreative evner til maling av bilder, tegninger og karikaturer.

Detaljer

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen

1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen 1814 og Grunnloven av Dag Kristoffersen Litteratur: Nasjonalt: Karsten Alnæs: 1814 miraklenes år Eli Fure: Eidsvoll 1814 Eidsvoll1814.no Stortinget.no Litteratur og kilder: Lokalt: Langs Lågen 2014- om

Detaljer

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet

Riksarkivet Riksarkivet er eier av dokumentet Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1003973 Innsendt 20.06.2014 09:20:24 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Norges eldste bevarte brev

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET.

1-ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. -ÅRS RAPPORT FOR GALLERIPROSJEKTET. Galleri - utprøving av spesialavdeling for ungdom og unge voksne ved Bergen Off. Bibliotek, hovedbiblioteket. Ved utbyggingen av hovedbiblioteket i 999/2, ble det mulig

Detaljer

Illustrasjoner. (Skannet fra NBs digitaliserte eksemplar, hvor deler av høyre spalte er borte.) Illustrasjon nr. 2: Første nummer av TA, side 2

Illustrasjoner. (Skannet fra NBs digitaliserte eksemplar, hvor deler av høyre spalte er borte.) Illustrasjon nr. 2: Første nummer av TA, side 2 Illustrasjoner Illustrasjon nr. 1: Første nummer av TA, forsiden TAs første vers til publikum, hvor utgiver og redaktør Martinus Nissen beklager seg over vanskelighetene han har møtt ved oppstarten av

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT"

GRODD MOSE PÅ DERES TALENT HARALD HERRESTHAL "IKKE FØRENN DER ER GRODD MOSE PÅ DERES TALENT" MUSIKKPOLITIKKEN 1859-1905 Innhold FORORD 5 INNLEDNING 7 DET NORSKE SELSKAB AV 1859 8 IBSENS DRØM - ET TEATER, UAVHENGIG AV PUBLIKUMS SMAK

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

GRUNNLOVSJUBILEET 2014

GRUNNLOVSJUBILEET 2014 GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Forord I år er det 200 år siden grunnloven ble vedtatt, og for 200 år siden ble bonden Casper Rustad fra Vestby og kjøpmann Gregers Stoltenberg fra Son valgt til valgmenn i Vestby

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN?

HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? 1 HVA VIL DET SI Å VÆRE KRISTEN? Hvilken religion er størst i verden og hvor mange tilhengere har den? Side 96, linje 1 og 2. Hvilke tre hovedgrupper er kristendommen delt i? Side 97, de tre punktene.

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001

- en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 - til bruk i undervisningen - en skisse av Karen Høie, publisert til Sommerutstillingen på Aulestad 2001 På bakgrunn av forespørsler fra folk i skolen, har jeg laget en oversikt over noen av Ingeborg Refling

Detaljer

astings drøm var å arbeide for teateret og skrive

astings drøm var å arbeide for teateret og skrive INTRODUKSJON TIL FASTINGS DIKT av Aina Nøding astings drøm var å arbeide for teateret og skrive F dramatikk. I stedet ble det poesien og tidsskriftarbeidet som ble hans fremste litterære karriere. Fastings

Detaljer

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad

Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole. Rolf Jens Brunstad Agnar Mykle, Ask Burlefot og Norges Handelshøiskole 1 2 Forfatteren Agnar Mykle født 8. august 1915 i Trondheim, død 14. januar 1994 i Asker 3 Debuterte i 1948 med novellesamlingen Taustigen Mest kjent

Detaljer

Åpning «Arbeidslivsdagen» på UiA

Åpning «Arbeidslivsdagen» på UiA Åpning «Arbeidslivsdagen» på UiA Da forfatteren og skolemannen Inge Eidsvåg skulle skrive en bok om «den gode læreren i liv og diktning» så han fram til oppgaven. Fra sin egen skolegang på Hitra hadde

Detaljer

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si?

II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? II Tekning og samtale; - fundamentalt for selvet. Hva vil tenkning si? Det betenkeligste er at vi i disse betenkelige tider ennå ikke har begynt å tenke. Dette er interessante ord fra Martin Heidegger

Detaljer

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117

Hans Nielsen Hauge. Norsk etnologisk gransking April 1970. Spørreliste nr 117 Norsk etnologisk gransking April 1970 Spørreliste nr 117 Hans Nielsen Hauge Undertegnede studerer kristendomskunnskap hovedfag ved Universitetet i Bergen. Til hovedfagsoppgave har jeg valgt en oppgave

Detaljer

BAROKKEN 1600-tallet REAKSJON PÅ RENESSANSEN

BAROKKEN 1600-tallet REAKSJON PÅ RENESSANSEN BAROKKEN 1600-tallet REAKSJON PÅ RENESSANSEN Barokk overgang fra frihet til enevelde Eneveldet innført (Danmark 1660) kirkens stilling styrket økt sensur fra kirke og stat kirken styrte i større grad kunsten

Detaljer

Hvorfor valgte Gud tunger?

Hvorfor valgte Gud tunger? Hvorfor valgte Gud tunger? (Why God chose tongues) HVORFOR VALGTE GUD TUNGER Han var diakon i en moderne kirke, men trodde ikke på den læren med dåpen i Den Hellige Ånd å gjøre. Likevel hadde han blitt

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

Nasjonalbiblioteket Eier

Nasjonalbiblioteket Eier Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004135 Innsendt 19.06.2014 11:29:21 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres Arkivet etter Camilla Collett

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur

PENSUMLISTE VÅR 2015. Nordisk og norsk som andrespråk. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU. Institutt for språk og litteratur PENSUMLISTE VÅR 2015 Nordisk og norsk som andrespråk Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå NTNU Institutt for språk og litteratur 7491 TRONDHEIM INNLEVERING AV PENSUMLISTER Studentar som vel å

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Montesquieu (1689-1755) Charles de Secondat, baron de La Bréde et Montesquieu [måte'skiø]

Montesquieu (1689-1755) Charles de Secondat, baron de La Bréde et Montesquieu [måte'skiø] Side 1 av 5 Montesquieu (1689-1755) Charles de Secondat, baron de La Bréde et Montesquieu [måte'skiø] Tekst/illustrasjoner: Øyvind Olsholt/Salmonsens konversasjonsleksikon, Clipart.com Filosofiske spørsmål:

Detaljer

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp

Lewis Carroll. Alice i eventyrland. Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Lewis Carroll Alice i eventyrland Illustrert av Tove Jansson Oversatt av Zinken Hopp Om forfatteren: LEWIS CARROLL (1832 1898) het egentlig Charles Lutwidge Dodgson, og var både matematiker og fotograf.

Detaljer

10. 5 000 nye bøker i 2004

10. 5 000 nye bøker i 2004 Kulturstatistikk 004 0. 5 000 nye bøker i 004 Talet på utgjevne boktitlar og småtrykk held seg stabilt syner dei førebelse tala frå Nasjonalbiblioteket i Oslo. 5 000 bøker og 60 småtrykk blei utgjevne

Detaljer

Fredag 22. april 2016, kl. 17.30 POSTKORT

Fredag 22. april 2016, kl. 17.30 POSTKORT Fredag 22. april 2016, kl. 17.30 POSTKORT 1002 1001 1003 1001 o Hilsen fra Aasgaardstrand. Sendt til Sverige i 1902. K-1 100,- 1002 o Hilsen fra Arendal. Brukt i 1898. K-2 200,- 1003 o Hilsen fra Balholmen.

Detaljer

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i antikkens språk og kultur - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. april 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Litteraturhistorie 2, bind 2

Litteraturhistorie 2, bind 2 1 Brandes, George: "Indledning til Emigrantlitteraturen" 1 Kilde: Udvalgte skrifter. Bind 1 Tiderne Skifter, 1984 ISBN: 8774451693 2 Brandes, Georg: "Det moderne Gjennembruds Mænd (1883)" 8 Kilde: Romantik

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg Mål for opplæringen er at eleven skal kunne; presentere viktige temaer og uttrykksmåter i sentrale

Detaljer

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet

Tor Åge Bringsværd MERLIN. Vismann, trollmann, kriger og profet Tor Åge Bringsværd MERLIN Vismann, trollmann, kriger og profet Merlin. Vismann, trollmann, kriger og profet Spartacus forlag AS 2014 Omslag: Cecilie Mohr Sats: Punktum forlagstjenester Trykk: Bookwell

Detaljer

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles

Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles KJØLLEFJORD Kirkestedet ble opprettet i Skjøtningberg prestegjeld mellom 1668 og 1683. Etter 1720 kalles prestegjeldet Kjøllefjord. Kjøllefjord, med den eldre kirkegården hvor Kjøllefjord 2 ble bygget.

Detaljer

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom

ET GRYENDE DEMOKRATI. Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom ET GRYENDE DEMOKRATI Kampen for rettferdighet - kampen mot fattigdom Med et storslagent musikkteater blir kampen for rettferdighet og mot fattigdom synliggjort gjennom Raud Vinter! Europa og Norge på

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt

30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt 30 sentrale tekster i norskfaget Tekstsammendrag, kommentarer og oversikt Leif Harboe Sporisand forlag (november 2015) ISBN 9788293474029 Innledning 800-1350 Middelalder/norrøn tid Gunnlaug Ormstunge

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO mai 2013 Vær frimodig på Bibelens grunn! Guds Ord presses fra alle sider, STÅ FAST! Gud har gitt oss bud og regler av kjærlighet fordi han elsker oss! Lovløshet er ikke

Detaljer

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke

Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke Litt om Barken Eva og skipper Henrik Henriksen fra Langesund av Knut Bjerke 1 Kort historikk om Barken Eva Under vises et bilde 1 av Barken Eva. Skipet kom i skipsreder Herman Skougaards eie i 1902. Eva

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014

HVALER KOMMUNE GRUNNLOVSJUBILEET 1814-2014 HVALER KOMMUNE «Forklædt som Matros ilede Christian Frederik, ledsaget af to ligeledes forklædte Officerer, paa et aabent Fartøi over fra Fladstrand til Norge, og landsteg i Morgengryet den 21de Mai 1813

Detaljer

Haugjordet ungdomsskole

Haugjordet ungdomsskole 2012 Haugjordet ungdomsskole FREMMEDSPRÅK OG FORDYPNING I ENGELSK Haugjordet ungdomsskole tilbyr språkene tysk, fransk, spansk og fordypning i engelsk. Alle elever skal velge ett av språkene. I følge læreplanen

Detaljer

Nasjonalbiblioteket Eier

Nasjonalbiblioteket Eier Skjemainformasjon Skjema Norges dokumentarv nominasjonsskjema Referanse 1004081 Innsendt 16.06.2014 10:48:56 Sammendrag Sammendrag Tittel på dokument(er)/arkiv(er) som nomineres En Ny Allmanach paa det

Detaljer

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag

PENSUMLISTE NORDISK VÅR 2013. Institutt for nordistikk og litteraturvitskap NTNU. Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, Norrønt reiskapsfag PENSUMLISTE VÅR 2013 NORDISK Basisemne og fordjupningsemne på bachelornivå, og Norrønt reiskapsfag NTNU Institutt for nordistikk og litteraturvitskap 7491 TRONDHEIM NORDISTIKK OG LITTERATURVITSKAP INNLEVERING

Detaljer

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og

En dag hadde Brandes satt seg fore å anmelde to teaterstykker på samme kveld: Et Holberg-stykke på Det Kongelige Teater og 1 Ungdommens kritikerpris 3. mars 2011 Dere har gjort et formidabelt stykke arbeid! 230 17-åringer fra 9 videregående skoler over hele landet. Det er ekstra spennende at kritikerne her i dag representerer

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Tromsø. Privatarkiv nr. 4 Lars Berg Bokmanus og privatarkiv, 1920-1969

Universitetsbiblioteket i Tromsø. Privatarkiv nr. 4 Lars Berg Bokmanus og privatarkiv, 1920-1969 Universitetsbiblioteket i Tromsø Privatarkiv nr. 4 Lars Berg Bokmanus og privatarkiv, 1920-1969 Om Lars Berg Lars Kornelius Edvard Berg (født 16. mai 1901 på Kvaløya i daværende Hillesøy kommune, død 11.

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø

God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Roswitha Skare Universitetet i Tromsø God smak og kvalitet eller det folk vil ha? Samlingsutvikling i folkebibliotek Roswitha Skare Universitetet i Tromsø Hva er samlingsutvikling? handler om å ta avgjørelser om hva å ta inn like mye som om

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen

Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen Det startet med Oskar Braaten og Harald Johnsen En samtale mellom forfatteren Oskar Braaten og ordfører Harald Johnsen på toget til Kristiania en dag i september 1919, ser ut til å være selve opptakten

Detaljer

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011)

Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Utdeling av ordenstegnet som Ridder av Ordenen for Kunst og Litteratur til Herbjørg Wassmo (Paris, 17. mars 2011) Ambassadør, kjære venner, kjære Herbjørg Wassmo Vi er samlet her i en svært hyggelig anledning,

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

1 Hvorfor en bok om Eyr?

1 Hvorfor en bok om Eyr? 1 Hvorfor en bok om Eyr? Bidro det første, norske medisinske tidsskriftet Eyr både til å skape en nasjonal, norsk medisin og til å utforme en spesifikt norsk legerolle? Finnes det en medisin og en legerolle

Detaljer

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold

Pierre Lemaitre IRÈNE. Oversatt av Christina Revold Pierre Lemaitre IRÈNE Oversatt av Christina Revold Om forfatteren: Pierre Lemaitre, født 1956 I Paris. Han underviste i litteratur i mange år før han viet sin tid til å skrive skuespill og romaner. Irène

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett

elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett elisabeth aasen 1800-tallets kvinner På vei til stemmerett pax forlag as, oslo 2013 Introduksjon til 1800-tallet Et turbulent århundre. Hvor synlige var kvinner? Det nye århundret begynte med Napoleon,

Detaljer

INSTRUKSJONER for PENSUM 2012

INSTRUKSJONER for PENSUM 2012 INSTRUKSJONER for PENSUM 2012 Innhold Generelt søndagspensum 2012.................. 2 Grunnleggende søndagspensum 2012............ 4 Søndagens quorumer og klasser................. 6 Det melkisedekske prestedømme

Detaljer

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek

HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek 1 HVEM ER DENNE MELKISEDEK. #44. Den skjulte visdom. 25. februar 2001 Brian Kocourek Vi fortsetter denne formiddag med å studere personen Melkisedek. Og vi fortsetter med 34 fra Bror Branhams tale angående

Detaljer

Velle Espeland. Svartebøker. fra Svarteboka til necronomicon

Velle Espeland. Svartebøker. fra Svarteboka til necronomicon Velle Espeland Svartebøker fra Svarteboka til necronomicon HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2064-6 (epub) ISBN: 978-82-82820-63-9 (trykk)

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2. Studentnummer: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for språk- og kommunikasjonsstudier EKSAMENSOPPGAVE NFU0202 Norsk for utlendinger, trinn 2 Studentnummer: Faglig kontakt under eksamen: Sissel Robbins

Detaljer

Læringsplan for 10.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke 3

Læringsplan for 10.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke 3 elsk Samfunn KRLE Musikk Språk Læringsplan for 10.trinn Nordre Modum ungdomsskole Uke Fag Læringsmål Du skal kunne/vite om forfatteren Sigrid Undsets liv og virke om trilogien «Kristin Lavransdatter» du

Detaljer

Martin Nag TVERR-SNITT

Martin Nag TVERR-SNITT Martin Nag TVERR-SNITT Litteraturhistorie Kulturhistorie Prosalyrikk Redigert av Hans Eirik Aarek Festskrift til Martin Nag på 70 års dagen 30. juli 1997 Kvekerforlaget i samarbeid med Strandbuen og Strand

Detaljer

NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers:

NTNU UB, Gunnerusbiblioteket. Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers: NTNU UB, Gunnerusbiblioteket Bryllupsvers fra 1700-tallet. Av Sølvi Løchen. Leilighetsvers: 1700-tallets litteratur var i Europa preget av rokokko. På nettstedet uis.no står det: «karakteristisk trekk

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK

RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN NORSKE SJØFOLK RUNE JOHANSEN RUNE JOHANSEN norske sjøfolk FORLAGET PRESS 2009 SJØFOLK NORSKE I den lille bokhylla til farfar var det ikke så mange bøker. De fleste bøkene handlet om eventyrere,

Detaljer

Oslo kommunale skolehager skolehager

Oslo kommunale skolehager skolehager Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager skolehager Nyttehagen -En nødvendighet for skole og hjem. Fortsatt? Oslo kommune Utdanningsetaten Oslo kommunale skolehager Presentasjon ved Tore

Detaljer

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON

ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON OPPGAVE 1 ANGREP PÅ NORGE, FELTTOG OG KAPITULASJON 1 Gå først gjennom hele utstillingen for å få et inntrykk av hva den handler om. Finn så delen av utstillingen som vises på bildene (første etasje). 2

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851

Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Tre dramatiske dager på Levanger i 1851 Historisk bakteppe for musikkteateret Raud Vinter Presentasjon laget av Arild Pettersen og Sveinung Havik 09.06.2006 Levanger sett fra Nesset før 1864. Fergemannsstua

Detaljer

7. Folketellingen 1801

7. Folketellingen 1801 7. Folketellingen 1801 3.1 Sammendrag med beskrivelse av dokumentet 3.1.1. Folketellingen 1801 er enestående. Det er fordi den er den første folketellingen som inneholder navn og andre opplysninger for

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer