Om det Kiellandske bibliotek. pa Ledaal. Av Erik S. Gundersen. I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 60(1950), s

Transkript

1 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal Av Erik S. Gundersen I: Stavanger Museum / Arbok, Arg. 60(1950), s

2 OM DET KIELLANDSKE BIBLIOTEK pa LEDAAL Av ERIK S. GUNDERSEN Grunnleggeren av det bibliotek som etterhanden ble samlet pa Ledaal i Stavanger var kg!. agent og ridder Gabriel Schanche Kielland Han er velkjent som lederen av handelshuset Jacob Kielland & Son i de nrermeste arene for og etter 1800, da firmaet inntok sin enest.aende og dominerende plass i Stavanger by. Hans liv og virksomhet i denne egenskap vil derfor her bare bli omtalt forsavidt det har forbindelse med det bibliotek han skapte og hans litterrere og kulturelle innstilling. Agent Kielland hadde allerede fra sine unge dager av regelmessig fatt seg tilsendt datidens lopende litteratur fra den Gyldendalske bokhandel i Kjobenhavn. Tanken om etterhanden a samle et storre bibliotek gjorde han en begynnelse med, da han i 1792 kjopte byfoged Guldbergs etterlatte baker. Det var for det meste juridisk litteratur, hva boksamlingen ellers inneholdt er vanskelig a avgjore, da eierpategninger mangler. Likesa kom en del av amtmann Gunder Hammers bibliotek over i Kiellands hender. Guldbergs og Hammers baker danner pa en mate grunnstammen i det Kiellandske bibliotek, forsavidt som de var de ferste ervervelser med sikte pa et bibliotek. Forokelsen foregikk ogsa ved kjop pa skifte- og dodsboauksjoner i Stavanger og omegn, slik at det til en viss grad kan sies at boker fra de fleste eldre private boksamlinger i Stavanger by og amt er havnet hos Kielland. Likesa en hel del baker som har veert anskaffet dels av Stavanger og Jrederens Lreseselskab, dels av Ryefolche Lseseselskab. Venner og forretningsforbindelser som kjente Kiellands interesse III

3 Erik S. Gundersen for baker, har skaffet ham mange baker som gave. Pa begge disse mater er det gatt til at sa vidt mange baker fra eldre tid finnes hos ham. Fra 1500-tallet foreligger 11 bind, fra 1600-tallet ca. 40 bind. Etterhanden som agent Kiellands senner vokste til, ble de hans kommisjoneerer og sendte ham mange baker pa de utenlandsreiser de foretok, dels for utdannelsens, dels for forretningsforbindelsens skyld. Etter hans dad i 1821, fortsatte de forekelsen av biblioteket. Fra Jens Bull Kielland ( ), den seinere kammerherre og oberst, skriver seg de fleste militsere verker, dessuten fransk skjonnlitteratur. Konsul Jonas Schanche Kielland ( ) hadde dansk juridisk eksamen, men foretrakk a ga inn i handelshusets forretninger. Han har etterlatt seg endel juridisk litteratur, verker av filosofisk art og skjennlitteratur fra forste halvdel av 1800-tallet. Fra hans opphold i Russland, for a leere russisk og knytte handelsforbindelser, skriver seg rimeligvis de i biblioteket vrerende baker pa russisk, Konsul Jakob Kielland ( ) har nrermest bare deltatt til bibliotekets vekst ved kjep pa endel bokauksjoner, bi. a. etter krigskommissrer Terchelsen. Og ved en ganske stor gave av eldre baker fra hans venn borgerkaptein Ditlev Knobbe. Det Kiellandske bibliotek hestar da hovedsakelig av baker fra slutningen av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Etter arene har forokelsen vrert forsvinnende. Men om det Kiellandske bibliotek saledes ikke utelukkende skyldes Gabriel Schanche Kielland, sa er han grunnleggeren og har brakt til veie det meste, Bekene fra hans tid preger biblioteket, slik at det kan sidestilles med og regnes med blant de norske privatbiblioteker fra slutten av 1700-tallet. Kielland skulle opprinnelig studere, Men i Stavanger var det ingen latinskole, derfor «erholdt han ved private Informatorer syv Aars Undervisning i de dade Sproga.') Videregaende studier ble det ikke noe avo Da hans far pa grunn av sykelighet trengte hans hjelp i forretningen gikk han inn i denne. Avreisen til «Academiet» ble ferst utsatt, seinere helt oppgitt. Han rna etter dette ha hatt adskillig 1) Kielland, Axel: Familien Kielland. Chra. 1897, s. 64 ff. 112

4 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal kjennskap til latin og gresk, det heter ogsa at han la seg etter levende sprak og lovkyndighet. Han sto forsavidt godt rustet til a sette seg inn i og tilegne seg de andsretninger som preget siste halvdel av det 18. arhundre. Han kom til a dele sin tids, opplysningstidens, tanker om menneskenes rett til frihet og lykke. Han fulgte med sympati og interesse utviklingen i Frankrike under revolusjonen. Og det er nok ikke bare for dagsaktualitetens skyld han har skaffet seg beker som Biographies des representants du peuple ai'assamblee nationale, Constitution de la republique francaise, Taillard: Cathecisme du soldat francais, Ludvig XVI's Proces, Siindenregister der Koniginnen von Frankreich (etter Prudhomme) 1792, Frid. Schultz: Den franske Revolution 1793 og Mackintosh: Defence of the French Revolution (Vindiciae Gallicae 1791). Kiellands svoger dikterpresten lens Zetlitz taler om «Vores gamle Disput om Frankriges Forfatning - lakobinerklub - og hvad der staaer i Forbindelse dermed» og henviser ham til a lese i sitt eksemplar av Minerva for 1791 og 1792 om 1akobiner-selskapets and og dets forhandlinger. Zetlitz mener at de der gjengitte reisebrev fra professor Sneedorph rettferdiggjor hans egen oppfatning av revolusjonen, og slutter med denne oppfording til Kielland: «Du maa lrese disse Breve - de vii trods din Hrengen ved den modsatte Meening more dig».!) Betegnende for Kielland er det at han ogsa offentlig tok til orde for sin oppfatning. Det skjete i forbindelse med den strid som i 1793 ble framkalt av diplomaten grev W oldemar Schmettow ved hans kritikk av dansk militservesen i skriftet «Patriotische Gedanken eines Danen iiber stehende Heere», Schmettow kom pa grunn av dette angrep og enda mer under den pmolgende polemikk i sterk opposisjon til regjeringen. En av generalene som forsekte a imetega Schmettow, utfordret ham endog til duell. Men sa godt som hele den offentlige mening sto pa Schmettows side. Angrepet pa de staende heerer fait i god jord, folk sa idem levninger av det foreldete, av fordommer og despoti styrte Europa, som den franske revolusjon nettopp da gjorde 1) Kielland, Axel: Familien Kielland. Chra. 1897, Stavanger Museum 113

5 Erik S. Gundersen ende pa. «Borgere» het det hi. a. «hadde altid seiret over leietropper, og det skjete ogsa nu ved Frankrikes kamp med det gamle Europa».") Til tross for at Kielland godt matte kjenne regjeringens innstilling, kalte han i 1795 et skip han hadde hygget for «Woldemar Schmettow». Og ved stapelavlopingen i Stavanger holdt han en tale, som Rahhek ikke turde ta inn i sitt hlad Tilskueren, fordi han kom med altfor frimodige uttalelser. Kiellands frisinn ga seg ogsa utslag likeoverfor de nasjonale hevegelser i tiden. I de samme arene, , var igjen arheidet for et norsk universitet hlitt tatt opp. Det var aile patriotisk innstilte nordmenns store hap a fa tanken virkeliggjort, men noe resultat hie ikke oppnadd dengang. Kielland delte dette hap, et skip han hygget i 1793 fikk navnet «Det norske Academie», og en leter ikke forgjeves i hans hihliotek etter Prams skrift: Om en Heiskoles Anlreg i Norge. N avnet «Det norske Academie» skulle virke stimulerende pa aile nordmenn, eller som Jens Zetlitz uttrykte det: «Hvo var Nordmand og lystedes ikke ved N avnet, og yndede ikke Manden som gay det? og hilsede ikke Skihet som bar det med hiertelige Helds 0nsker?» Og med henhlikk pa Kiellands annet skip med det vagete navn «Woldemar Sohmettow», fortsatte han: «Hist var det et visst Sret Trenkere som frydedes, her var det alt hvad der i hegge Riger er trenkende og for Fredrelands Vel folende, der inderligen glredede sig. N avnet var som en Spaadom om Hreld for Norge, om end i fiern Fremtid. Og gik end aldri Spaadommen i Opfyldelse - mindes skal det, at varmt for Feedrelandet var Mandens Bryst, der saa kaldet Skihet.» Det kan ikke vzere tvil om at for Zetlitz i hans prestetid pa.ieeren og i Ryfylke var adgangen til Kiellands hihliotek av storste hetydning. Og pa Kielland selv virket forhindelsen insiterende: de utvekslet tanker og meninger. I juni 1792 sendte Zetlitz tilhake Rothes hok: Om Statsforfatningen i Norden (1781) og her om a fa tilhake den engelske dikteren Alexander Popes: Works. I slutten av aret har han skikket inn til Stavanger en vadsekk inneholdende Shakespeare, og han her Kielland skaffe sin leselyst mer proviant, hi. a. mer engelsk, han fore 1) Hohn, Edvard: Danmark-Norges historie, Kbh. 1909, s,

6 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal slar tidsskriftet Spectator. Sa er det en bok som det er ham meget om a stifte bekjentskap med «en Bog som du har i Oversettelse Goguets om Folkenes og Videnskabernes Oprindelse. Den er beromt, lad mig og faae Anledning til at beromme den - eller om det ikke nu kand skee, saa laan mig Minerva (tidsskriftet) fra den Tid hun forst kom til og indtil denne Dag - kort lad min Vadsrek ikke komme tom tilbake.i I denne tid kom Zetlitz's diktsamling: Sange for den norske Bondestand i sin forste ufullkomne skikkelse, trykt i Bergen i Boken er full av trykkfeil. Det eksemplar han sendte Kielland som gave er ledsaget av hans egenhendige korrekturliste. Dessuten folgende hilsen: «Hvis lutter Skionheder Du sager I de nne Bog, Du vii bedrage dig. Den er som Jordens fleste Folk og Boger N u moersom, nu keedsommelig. Men om du Bonde tenker dig Og Venskab med i Raad du tager Saa vii jeg med den Tanke smigre mig: At, i det Heele, dig min Bog behager.» Sitt inntrykk av en bok som for a tale med Zetlitz rna ha behaget ham, gir agent Kielland i en pategning i «Den unge Anacharsis Reise giennem Grrekenland» (1797). Boken er en innforing i gresk historie og gresk kultur, og Kielland omtaler den slik: «Ikke dyppet ieg Pennen for ower denne Bog at give nogen Recension. Den er ower min. For mere end 10 Aar siden begyndte ieg at leese den, men maatte lregge den bort, Nu i mit 60de Aar har ieg leest den med Eftertanke, og er nu glad ved at ieg for en stor Deel, for ey at sige for det meste, kan folge Begivenhederne effter hwad ieg har lsest i Ungdom, Manddom og heist i seenere Tiid. Hwor Bogen er omtalt, er dens weerd wederfaret Ret. Ingen lade sig afskrsekke at lrese den, fordi han mangler Kundskab og foregaaende Leesning at folge dens Gang og de sammendyngede Begivenheder, men lade den 115

7 Erik S. Gundersen heller baade ham til at erhwerve sig den Fortroelighed med Grrekenlands forskjrellige Skjeebner, som gjor denne Bogs Lresning ham behagelig og forstaaelig, som det heeles Samling in N uce, Ledaal 15. Sept » I forbindelse med biblioteket pa Ledaal faller det naturlig a sporre om hva andre kjente norske herregarder har bevart av baker. I bibliotekvrerelset pa Nes jernverk ved Arendal star fremdeles noen av de eldre boker fra Jacob Aalls tid, pa J arlsberg finnes et ganske betydelig bibliotek, som stammer fra familien Wedel og fra statsminister Peder Anker. Statsminister Carsten Anker hadde et stort bibliotek pa Eidsvoll, dette ble i 1823 solgt ved auksjon. I biljardsalen pa Ulefoss i Telemark finnes enda statsrad Niels Aalls store hihliotek pa flere tusen hind med en storre samling av sjeldne boker. Lowenskioldenes herresete Fossum ved Skien har et hihliotek pa 5000 bind - for a nevne noen av dem-]. Gabriel Schanche Kielland hesokte i 1787 hade Aall pa Vlefos og Lowenskiold pa Fossum. Og det kan vel tenkes at han her har fatt en impuls til selva legge seg etter en hoksamling. Sa vidt vites foreligger det ikke pa trykk noen redegjorelse for hva de nevnte herregardsbihlioteker inneholder, Derimot har overbibliotekar Wilhelm Munthe for hihlioteket pa Rosendal i Hardanger gitt en oversikt over dettes sammensetning-]. De eldste deler av biblioteket skriver seg fra haron Henrik Hof Rosenkrone, som overtok godset og baroniet Rosendal i Det er altsa i sitt anlegg noe yngre enn det Kiellandske. Nar en ser hort fra de verker Rosenkrone har skaffet seg ifolge sin stilling som militser, finnes liksom hos Kielland det 18. arhundres store franske klassikere, Voltaire, Rousseau, Florian, Marmontel. Men det som faller mest i oynene og som preger Rosenkrones bibliotek er innslaget fra hans nordtyske kulturmiljo fra omkring ar 1800 med den tyske klassisismes forfattere Lessing, Goethe og Schiller med typiske drag fra Sturm und Drang perioden. N oe tilsvarende finnes ikke hos agent Kiel 1) Moe, W.: Norske storgaarde, Kra. 1915, s, 60, 91, ) Munthe, Wilhelm: Boknam, Oslo 1943, s, IBB f. 116

8 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal land, han har bare en bok av Goethe: Die Leiden des jungen Werthers (2. oppl. 1775). Det er forst hans sann som anskaffer f. eks. Schiller. Helt overens stemmer imidlertid begges boksamlinger, nar en kommer til tidens sentimentale romaner, Munthe nevner i sin oversikt Wieland, La Fontaine, Lichtenberg, Gellert, Gessner, Haller, Hagedorn og Kleist, en forfatterliste som like godt kunne vsere hentet fra det Kiellandske bibliotek. Det kan tilfoyes at bade i Rosendal og pa Ledaal finnes et ganske bra utvalg av den sparsomme norske Iitteratur fra de ferste artier av 1800-tallet. Etter den tid faller sammenligningsgrunnlaget bort, storsteparten av biblioteket pa Rosendal skriver seg fra nyere tid. I en undersokelse som ble foretatt over den bokbestand som fantes i eldre jydske herregardsbiblioteker 1 ) heter det om det mest representative, biblioteket pa Moesgaard: «Hvor man ellers saa hen, fandt man omtrent aile Hovedvserkerne i vor (den danske) gamle Literatur: Simon Paullis Flora Danica, de fleste af Ole Worms Skrifter... Arent Berentsens Danmarckis oc Norgis fructbar Herlighed, Arreboes Hexaemeron, Thurah, Pontoppidan, Lyskander, Bartholinerne, Arild Huitfeldt, Resen, Nic. Stene, Nio, Petreius, Langebek, Svanning etc. - et ualmindelig fyldigt og som oftest ualmindelig smukt U dvalg af Hovedvrerker fra det 17. og 18. Aarhundrede.i Fullt sa representativt hva dansk litteratur angar, er det Kiellandske bibliotek naturligvis ikke, Men der finnes bade Flora Danica (1648), Danmarkis oc Norgis fructbar Herlighed (1650), Thurahs Hafnia hodierna (1648), Pontoppidans Theatrum danicre (1730), Gesta et vestigia danorum (1740), Danske Atlas (1763) og Origines Hafnienses (1760), Huitfeldts Danmarckis Rigis Kronnicke (1603), Peder Resens Kong Frederichs den Andens Kroniche (1680). Dessuten Saxos Danske Krenicke ved Vedel (1575), en avskrift av Peder Palladius's Formula visitationes provineialis (1555), Peder Syvs Den danske Sprog Kunst (1685), Niels Slanges Christian IV's Historic (1749), 1. H. Schlegels Geschichte der Konige von Danemark (1771), Gerhardi og Christianis Danmark, Norges og Hertugdommernes Historie (1776), Tyeho de 1) Durnreicher, Carl: Fra jydske Herregaardsbiblioteker, (I Aarbog for Bogvenner. 2. Aarg. Kbh.1918.) 117

9 Erik S. Gundersen Hofmanns Danske Adelsmrend (1777), Suhms Samlinger til Danmarks Historie (1792) og Sneedorphs Forelresninger over Fredrelandets Historie (1797). Men til tross for det store innslag av dansk litteratur - noe som er naturlig nok nar det tas hensyn til den tid biblioteket skriver seg fra - skal det ikke letes lenge mellom boktitlene for vi blir pa det rene med at her hal' vi a gjore med et norsk bibliotek. Vi ser verker om Norge og norske forhold: Peder Claussons oversettelser av Snorre, bade utgaven fra 1569 og 1633; Hirdskraa 1673; Schonings oversettelse av Snorre fra 1779; Wolff: Norrigia illustrata 1651; Jonas Ramus: N orges Beskrivelse 1715; Erik Pontoppidan: N orges N aturhistorie 1752; Bing: Beskrivelse over Kongeriget Norge 1796; Jessen Schardeboll: Norge 1763; ChI'. Hammer: Norsk Natur Historie 1775; Schoning: Reise i Norge 1778; C. J. Pontoppidan: Geographische Oplysninger til N orges Kart 1785 og Ennvidere av de mange bygde- og bybeskrivelser fra opplysningstiden: Essendrop: Lier Prrestegjreld 1761; Giellebol: Holand Prestegield 1771; Hans Strom: Sondmores Beskrivelse 1762; Hans Arentz: Beskrivelse over Stavanger Amt 1779; Hesselberg: Efterretning om Stromsoe By 1780 og Schnabels Beskrivelse over Hardanger Sa kan det nevnes boker som Deichman: Forsvarsskrift for de N orske 1768; Andr. Bull: Om Forbedring i det norske Skovvresen 1780; C. Th. Juel: Norsk Huusholdning:;; Calender 1772; Theilmann: N orske Frugttrrer 1797; Hallager: N orsk Ordsamling 1802; Throndhjemske Samlinger; Throndhjemske Selskabs Skrifter 1761; Det Finmarkske Magazins Samlinger 1790; Archiv for Skolevresenet i Christiansands Stift Den i Norge den gang mest leste forfatter val' Ludvig Holberg. Han er i biblioteket representert med 20 bind, dessuten Rahbeks utgave av Holbergs Udvalgte Skrifter. Og av seinere skjonnlitterrere forfattere Tullin, J ohan Herman Wessel, J ohan N ordal Brun, Magdalena Sophia Buchholm, J ens Zetlitz, dessuten av Wergeland farsen «Ah). 118

10 Om det Kiellandske bibliotek pii Ledaal Loytnant Jacob Kiellands katalog over det Kiellandske bibliotek. Over det Kiellandske bibliotek foreligger to kataloger. Den eldste er utarbeidet i ] 873 av davrerende laytnant Jacob Kielland, fra 1881 innehaver av «Den private Opmaaling» i Kristiania, en fetter av Alexander L. Kielland. Katalogen har som titel Catologj Bibljothecre Ledaaljanse, og er en oppregning av bokene i den nummerorden, hvori de var oppstilt i hyllene pa Ledaal, fra nr. 1 til nr Seinere er kommet et tillegg av nyere hoker med numrene 2900 til Innenfor hvert sprakomrade er bokene innfort som regel alfabetisk etter forfatternavn. Tildels innskrenker dette seg til at forfatterne innordnes etter sine respektive forbokstaver uten smalig hensyn til streng rekkefolge. Titlene er angitt hoyst summarisk, dessuten mangler bade trykkested og trykkear. Nar valget av oppstilling etter sprak er hlitt gjort, kjennes ikke. Jacob Kielland har kassert den tidligere nummerorden, men han har beholdt den spraklige inndeling og ser ut til a ha noydd seg med a innordne tilveksten under de respektive sprak, Rekkefolgen er: Boker pa italiensk 66 bind, fransk 368 h., engelsk 211 b., tysk 613 b., hollandsk 20 b., russisk 27 b., svensk 121 b., latin 50 b. Dernest folger beker pa dansk og norsk 1386 b. I en gruppe tilslutt med overskriften ordboker er samlet aile slags leksika i et antall av 76 bind. De fleste av bokene pa italiensk skyldes rimeligvis oberstlaytnant J ens Bull Kielland. De mange bind inneholdende Goldonis komedier (1788) er en gave han fikk i Stockholm i Giveren Fredr. Due her ham motta dem som en forokelse av hans fars bibliotek «come un aumentatione alia bibliotheca del vostro principato di Ledo].» Ellers foreligger nyere utgaver av Dante, Petrarca, Ariost (Orlando furioso, 1818, Den rasende Roland) og Tasso (Minta 1800 og La Gerusalemma liberata 1819, Det befriede Jerusalem). J ens Bull Kielland oppholdt seg i Stockholm i (irene 1823 til 1828 som adjutant hos kong Karl Johan. Fra denne tid skriver seg visstnok de svenske hoker som bserer hans navn, bi. a. Bellmans Fredmans epistlar i den forste fullstendige utgave fra

11 Erik S. Gundersen I hans egenskap av frimurer som medlem av St. Eriks losje i Stockholm har han nok anskaffet seg den svenske oversettelse fra 1825 av Lindners Mac Benac eller det positiva frimureriet. Og Segurs Napoleons och stora armens historia i oversettelse fra 1812 har vel ogsa vsert hans, likesa Chambroys Franska Armeens Expedition til Ryssland (1825). Interessant er det a mote Petrus Petreius' En kort och nyttigh Cronica om alla Sverikis och Gothis Konungar fra 1614, sammen med sammes beskrivelse av Russland: Regni Muscowitici Sciagraphia fra Alexander L. Kielland har i sin systematiske katalog plasert Cronica under avdelingen for Kuriosa. Muligens skyldes dette at Petreius begynner den svenske kongerekke med den noe apokryfe kong Magog. Men Petreius regnes for a vtere en ansett historiker. Derimot kunne det veere mer grunn til a ta med blant Kuriosa J ohan Goranssons Svea Rikes Konungars Historia etc. ifran 2200 Aar fore Christus inntil 1749, den er meget apokryf, inspirert som den er av hans lseremester Olof Rudbecks fantastiske ideer. Da svensk litteratur er meget sparsomt representert i samtidige norske boksamlinger, kan det forsvare sin plass foruten de ovenfor nevnte baker a fore opp ogsa de resterende i den rekkefolge de finnes i Jacob Kiellands katalog fra 1873: Register ofver de 15 forsta Tomer af Kung!. Svenska Vetenskaps Academiens Handlinger 1755 sammen med 23 bind av Academiens Handlinger for 1743; Dalins Then Svanska Argus 1733; Bellmans Fredmans Sangar, Skaldestycken 1814 og Bachi Tempel 1815; Den fornuftiga Fritankaren 1767; TilforIatlig Gardz-Fogde Instruction 1731; Den Swenska Fatburen, et historisk ukeskrift, 5 bind 1767; Rysk Tolk for Swenskar, Abo 1814; Hyphoffs Kort Inledning til den gamla och nya Svenska Historia, Gothenborg 1744; Carl den lites Sio-Lagh 1667, trykt 1686; Samling Ron och afhandlingar rorande Landbruket 1775; Matrikel ofver Svea Rikes Ridderskap och Adel 1816; Palmstrucks Svensk Botanik 1802; de Pradts Anteckningar rorande Revolutionen i Spanien, Linkoping 1817; Tegners Frithiofs saga; Thaers Den rationella Landhushallningen 1816; Valerius's Visor och Sangstycken 1811; Gustaf Wasa, Hjeltedikt 1774; Sven Rinmans' Bergvarkslexicon Firmaet Jacob Kielland & Son hadde utstrakte forbindelser med 120

12 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal Holland. Like til Gabriel Kielland kom med i ledelsen var all korrespondanse fort pa hollandsk, han begynte med tysk og tildels fransk, men hollandsk fortsatte a vsere hovedspraket. Det er da rimelig blant hekene a finne slike ting som den hollandske sjerett, Zee-Rechten (1700), kartverk som Nieuw Kaart-Boekje (1741), Korte... Beschrijving der Bataavischen Hepublik, dessuten Alphabetische Naamlyst van aile de Steden, Dorpen en Gehugten binnen de Bataafsche Republik door C. Covens fra Noen boker fra 1600-tallet kan nevnes: Het hedendaagsche Heidendom eller beskrivelse av hedningenes gudstjeneste av Godefrid Carolinus, Amsterdam 1661; en beretning om forfelgelsen av de evangeliske prester i Ungarn av Abraham van Poot, Amsterdam 1684; Engelands Gods-Dienst en Vryheid hersteld door syn Hoogheid den Heere Prince van Oranjen, Amsterdam 1689 og en oversettelse av Tacitus' Romerske historie, Delft Det er all grunn til a ga ut fra at en god del av hollandske baker skriver seg fra Gabriel Kiellands far, firmaets stifter Jacob Jansen Kielland ( ). Sin utenlandske handelsutdannelse begynte han i 1745 i England, sa dro han til Holland hvor han tilbragte Here ar. Fra denne tid skriver seg det av ham forfattede bryllupsdikt, trykt i Amsterdam 1750: Ter Bruilofte van den Heere Anthony van Wydom en Jongvrouwe Catharina Amelia Phillipsen, in den Egt vereinigt binnen Amsterdam, den lste van Lentemaand Diktet er dessverre i tidens lop gatt tapt og finnes ikke lenger i biblioteket. Jacob Jansen Kiellands navnetrekk finnes bare i et par beker, bi. a. Chamberthyms The Present State of Great Britain, som han kjepte i London i Og Harryson: Freighters' Guide (1740) har han fatt forrerende. Alexander L. Kiellands katalog over det Kiellandske bibliotek. Den systematiske katalog over biblioteket er utarbeidet av Alexander L. Kielland i 1878 og har som titel: «Forsog til Videnskabeligt Register over Bogsamlingen paa Ledaal». Katalogen inndeles i 19 avdelinger med sprogstudium som forste klassifiserings-gruppe, delt slik: leksika og fremmedordboker, handbeker og grammatikk etc., 121

13 Erik S. Gundersen greske og romerske klassikere. Det vii si: han begynner med nettopp den gruppen som etter bokenes nummerering kommer sist i rekken, den som i Jacob Kiellands katalog fra 1873 betegnes med Ordboger. Sa folger pedagogikk, religion og mytologi, filosofi, og som nr, 5 skjonnlitteratur inndelt i: Roman og novelle, dramatisk diktning, episk og lyrisk, lseredikt, fabler og sagn, satire og paskil, taler. Dernest litteraturhistorie og historiske disipliner, hvorunder ogsa geografi, topografi, reisebeskrivelser, biografi, memoarer, heraldikk (Porny: Heraldry og Martin Schmeizel: Einleitung zur Wappen-Lehre, Jena 1723) og numismatikk (Neu erofnetes Groschen-Cabinet, Leipz og Numophylacium Suhmianum sive Catalogus numismaticus.) Videre politikk og statsvitenskap, lovkyndighet, og som nr. 10 naturvitenskap med fire inndelinger: Antropologi, botanikk, astronomi, kjemi. Matematikk, medisin, krigs- og militrervesen og okonomi er hovedgrupper. Gruppe nr. 15 omfatter kunst og teknologi, inndelt i malerkunst, musikk, handverk, fabrikk og praktiske ferdigheter. Endelig avsluttes «Videnskabeligt Register» med handel og sjovesen; selskapers skrifter, tidsskrifter, journallitteratur; ensyklopedier; skrifter av blandet innhold og kuriosa, Alexander L. Kielland har begynt forarbeidene med systematiseringen av bokene i Katalogen brerer som nevnt arstallet 1878, og da hans betydningsfulle reise til Paris foregikk varen samme ar, er det rimelig at han har gjort sitt «Register» ferdig tidlig pa aret. Dette arbeid har apenbart interessert ham meget. Han har adskillige notater ved baker som har tiltalt ham ved sin tendens, spesielt slike som han kan ha grunn tii a anta gir uttrykk for oldefaren, agent Kiellands synsmater. Han understreker bi. a. Buttstedts Vernunftige Gedanken tiber die Schopfung der Welt (1737), Reimarus's Den naturlige Religion (1775), C. F. Cramers Menschliches Leben, Gerechtigkeit und Gleichheit (1791), Th. Paynes Die Rechte des Menschen (1793), Balthasar Bekkers kampskrift mot overtroen og hekseforfolgelsene: Die bezauberte Welt. Kort sagt det er baker pa hviike det passer hva han uttaler om Beherzigungen (Frankfurt 1762): «Bogen er rettet mot politisk og aandelig Ufrihed og sserdeles frisindet for sin Tid». Det vii her fore for vidt a ga nsermere inn pa Kiellands gruppe 122

14 Om det Kiellandske hihliotek pa Ledaal ring av litteraturen, her skal bare tas med hva han oppforer under emner som filosofi og litteraturhistorie. Pa filosofiens omrade meter en ikke bare oversikter som Buttner's latinske Cursus philosophicus 1734, Der Philosoph fur die WeIt ved Engel 1775, Eckhards Haandbog i Philosophi 1789, men ogsa verker som Pensees du philosophe de Sans-Soucie og Eulers Breve til en Prindsesse i Tyskland over adskillige Gienstande af Physichen og Philosophien Pa fransk finnes Pascals provinsialbrev, jansenisten Nicoles tanker, marki d'argens' Lettres juives 1750, La Bruyeres Les caracteres de Theophraste, Montesquieus Lettres persanes, L'esprit des lois og Grandeur des Romains. Tidens mest leste filosofiske forfatter Christian Wolff er representert ved Fornuftige Tanker som menneskene have at giere og lade til deres Lyksaligheds Befordring (1744), dessuten ved to baker pa latin: Physiologia empirica (1738), Physiologia naturalis (1740). Som religionsfilosofi er plasert Canz: Philosophise Leibnitzianre et W olfianre usus in theologia (1739). Ikke sedvanlig for norske samtidige boksamlinger er det a finne engelske filosofer pa originalspraket, som Lockes Essay concerning human understanding eller deisten Paynes Age of reason. Etiske og moralske avhandlinger er Roqueforts Maximes morales; Adam Smiths Theory of moral sentiments; Chesterfields Letters, Principles, Maximes, samt ikke a forglemme Holbergs Moralske Tanker (1744) dessuten samme pa fransk Pensees morales (1749). I gruppen litteraturhistorie oppferes bi. a. baker av Rasmus Nyerup: Levninger af Middelalderens Diktekunst (1780), Langebekiana (1794), Suhmiana (1799) og Almindelig Morskahslsesning i Danmark og Norge (1816); Olafsens Nordens gamic Diktekunst (1786), Wadskirers Poetisk Skueplads (1741), tidsskriftene Ny kritisk Tilskuer over Literaturen ( ) og Folkefjenden av Werfel (1795). Sam. Johnsons historiske og biografiske etterretninger om no en cngelske forfattere foreligger i tysk oversettelse fra Schmids N ekrolog der vornehmsten teuschen Dichter (BerI. 1785) kan vel ogsa nevnes. Under kritiske Iitterrere tidsskrifter kunne gjerne vrert tatt med Kjebenhavnske Selskabs Irerde Efterretninger ( ), Det Skandinaviske Literaturselskabs Skrifter ( ), Dansk Literaturti 123

15 Erik S. Gundersen dende ( ), Rahbeks danske Minerva (91 b), Archenholz's tyske Minerva (18 b.) og Addisons engelske The Spectator (10 b.). De finnes plasert under gruppen: Selskabers Skrifter, Tidsskrifter og Aviser. I denne gruppen litteraturhistorie er ogsa tatt med bibliografi. Den er forbausende fyldig for dansk og norsk litteratur: like fra J ens Worms Lexicon over lrerde Mrend (1781) over Claus Fastings Fortegnelse over de i Danmark og Norge udkomne Boger (1793) til Nyerup og -Krafts Literatulexicon (1818). Likesa imponerer fortegnelsen over kjente boksamleres beker: Petri Johannis Resenii bibliotheca Regire Academire Hafniensi donata (1685); Bibliotheca philosophicae Struvianae II. Scriptores philosophiae practicae, Gottingae (1740); Bibliotheca Thyconiana sive catalogus etc. (1741); Bibliotheca Luxdorphiana II (1789); Catalogus bibliothecre Thottianre (1789). I forbindelse med omtalen av disse kataloger ligger det nrer a nevne en del baker som brerer andre boksamleres og kjente menns ex-libris eller navnetrekk. En spesiell interesse knytter seg til en bok trykt i Liibeck 1636 hos Martinus J anovius. Det er Ludvig Duntes Decisiones casuum conscientia sexcentorum..., avgjorelse av og svar pa over seks hundre teologiske spersmal, samlet fra forskjellige teologers skrifter. Boken har rilhert Ivar Eriksson Leganger ( ), som var prost i Sogn. Leganger regnes med blant de fa norske boksamlere i eldre tid, han hadde et for sin tid ganske anselig bihliotek, mest av historisk art. Det ble spredt for aile vinder. Hittil har bare vrert kjent et eneste verk fra hans boksamling-}. Det er Zee Atlas, Amsterdam 1675, trykt av Pieter Goos, det oppbevares i Universitetsbiblioteket. Kartverket er forsynt med Legangers handtegnete ex-lihris utfert i farger, som ifolge Wilhelm Munthe skal vrere det eldste i sitt slags i Norge (fig. 1). Det forestiller et vinget hjerte som hever seg opp fra jorden mot himlen, Jorden symboliseres ved en kirke og et rikseple sammen med septer og krone. Ogsa Duntes Decisiones i det Kiellandske bibliotek har dette ex-libris, bare i en noe enklere 1) Wilhelm Munthe: Boknam, Oslo 1943, s, 177 f. 124

16 Fig. 3. Amtmann i St avangcr Gunder Hammers ex-iibr-is rued irmskr'ifteru ex Museeo Gunderi Hammer, Kobberst ikk i rokokkost.il, Fig. 1. Prost Ivar Legangers ex-librie, tegnet pa inneiden av permen i Zee-Atles, Amsterdam Underskriften, dut, 1. sept. 1679, betegner Ivar Leganger som bokens rette eiermann, Zee-Atlas oppbevares i Univeraitetsbibfioteket i Oslo. -. Fig. 4. Geheimen\d Bolle "",'iliunt Luxdorph's ( ) cx-iibr-is fore stiller et elefanthode, som i snabe len holder en krone gjennontbrutt a v tre pih-r med apissene oppad. PAfort i Lll idtrykk pa for siden av bindet til J. Catz: Den christejigc Huatrue, Kbh Fig. 2. Prost Ivar Legangers ex-libr-is, tegnet i vannfarger pa smusatitelbladet i Ludvig Dunte: Deciaiones, Lubeck 1636, Det er enklere utformet enn i Zee-At.las: kirken, septeret og kronen mangler. Iikeledes fle yene pa akjoldets aider og korset pa hjertet, Hjer-tets farge er rudllg, vingene og sapteret grenne, hjelmen og skjoldkanten brune, Fig. 5. Ex-libris t'ilherende grey A. G. von Moltk. ( ).

17 Erik S. Gundersen utforming med folgende pategning: Ad insignia possidentis hune libre Ivari Erieii Leganger.» (fig. 2). I noen av de juridiske boker som agent Kielland overtok etter amtmann Gunder Hammer er innklebet Hammers elegante ex-libris. (fig. 3). Hammer var amtmann i Stavanger i arene 1768 til J. Catz: Den ehristelige Hustrue (1675) har B. W. Luxdorphs exlibris pa bindets forside (fig. 4). C. F. Cramers bok om dikteren Klopstoek (Hamburg 1797), Christian Eilsehovs Lebensbesehreibung des weltweisen Pythagoras (1756) og F. C. Sehonaus Danske lrerde Fruentimmer (1753) er aile forsynt med den danske statsmann, grey Adam Gottlob von Moltkes ex-libris. Dette elegante vabenskjoldmerke i gull pryder bindenes bade for- og bakside. Moltkes store bibliotek ble solgt under ett til professor Tresehow, men han stykket det seinere ut ved auksjon. Pa den maten kan det forklares at baker med Moltkes ex-libris patreffes bade her og der i eldre boksamlinger. Lauritz Thurahs bok om Fredrik Rostgaard (1726) og Hans Paus: Corfitz Ulfeldt (1746) har tilhort rektor i Trondheim Benjamin Dass. P. B. Mylius: Cort Adeler (1740) har Gerhard Sehonings navn, Sehellers tysk-iatinske leksikon beerer navnet Bernstorff og forste bind av Pontoppidans Det danske Atlas er pategnet C. Bartholin. Le Sage: Le diable boiteaux har navnetrekket E(nevold) Falsen, og poeten C. F. Wadskirer betegner seg som «Cimber» i E. H yphoffs innledning til svensk historie (1744). Det Kiellandske bibliotek iforhold til samtidige norske privatboksamlinger. Ikke noe tidsrom kan oppvise sa mange private boksamlinger som det 18. arhundre. Det er de store boksamleres klassiske tidsalder ogsa her i Norge, selv om deres biblioteker i sterrelse ikke pa langt nrer kan male seg med utlandets. Et par boksamlinger pa sa meget som bind fantes, de fleste er pa 1 a 2000 bind. N a eksisterer ikke mange av dem som intakte biblioteker. Historikeren Gerhard Sehonings og rektor Benjamin Dass' boksamlinger i Trondheim ble testamentert til Videnskapsselskapet der, radmann Claus Fasting bestemte at hans boker skulle ga til en offentlig boksamling i Bergen 126

18 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal (de finnes na i Universitetsbiblioteket i Bergen), og biskop Deichmans boker ble i samme oyemed skjenket som gave til Kristiania by, hvor de danner grunnstammen for det offentlige bibliotek i Oslo, som fremdeles brerer Deichmans navn. De andre er blitt delt og oppstykket ved bortsalg, det finnes omkring 100 bokauksjonskataloger over bibliotek fra den tid. Pa grunnlag av disse kataloger har Francis Bull gitt en oversikt over de litterrere interesser som har preget slektleddet mellom Holberg og J ohan N ordal Brun, hva som ble lest og hvilke forfattere som hyppigst fantes i bokhyllene-]. Han har bi. a. satt opp en liste over de forfattere av noen betydning som forekommer i minst 10 av katalogene. Det viser seg at Holberg kommer inn som en god nr, l. Han er representert i 58 av bibliotekene, og den bok som overhodet ses oftest er hans Danmarks og N orges historie. Dernest Felger presten Jonas Ramus i 47, historikerne Suhm og Schoning med henholdsvis 42 og 38. Det er tydelig at vi - til tross for at vi har a gjere med borgere av unionstidens dansk-norske stat - befinner oss blant norske boksamlere. Disse fire forst oppferte forfattere er aile nordmenn med unntagelse av Suhm, som forresten i lang tid hadde sitt virke i Trondheim og alltid var lydhor overfor norske interesser, Videre Felger pa fortegnelsen tyskeren J ohan Hiibner med sin Vollstandige Geographie i 36, teologen Buddeus i 36 og den tyske filosof Christian Wolff i 35 kataloger. For de nevnte 7 forfatteres vedkommende kan listen uten videre ekes med det Kiellandske bibliotek. Her hitsettes dessuten en fullstendig fortegnelse over de forfattere pa Francis Bulls liste som ogsa forekommer i det Kiellandske hihliotek, de vedfaydde tall betegner antallet av boksamlinger som eier boker av de respektive forfattere: Holberg Swift 17 Ramus Milton 16 Suhm H. Strom 16 Schening 38 Tullin 15 Hubner 36 C. Hammer ) Bull, Francis: Fra Holberg til Nordal Brun. Kra. 1916, s, 233 ff. 127

19 Erik S. Gundersen Buddeus 36 Chr. Wolff v. Aphelen Eilschow 26 Huitfeldt 25 Fontenelle 25 Egede Voltaire Erasmus Roterodamus J. S. Sneedorf Wadskirer 20 C. P. Rothe 20 v. Haven Gellert 20 Montesquien Oeder 20 J. N. Brun Bayle Guldberg J. H. Schlegel Pope Rousseau Boileau Dalin Cl. Fasting Kofod Ancher La Fontaine 13 Moliere Richardson Young Bastholm Gessner, 11 Addison 11 Cats Pascal Bossuet Tyge Rothe 10 Marmontel Dessuten skrifter om Fredrik II av Preussen 16, om Struensee 11. Til sammenligning folger her navnene pa de forfattere pa listen som ikke finnes i det Kiellandske bibliotek: Pufendorf 33 Morhof Gotsch3d Prideaux Gunnerus 30 P. Dass 14 Grotius Bacon Macchiavelli 28 Kingo 13 Torfeeus, Hallvard Gunnarson 13 Rambach Sleidan 26 Leibnitz 24 Spener 23 Povel Juel 23 Jens Kraft Linne Drelincourt Rosenstand-Goiske Rabener 11 Abbadie 11 Burnet 11 O. Worm 11 Chytrreus 11

20 Om det Kiellandske bibliotek pa Ledaal Biblioteket pa Ledaal, Descartes o. 0 0 Baumgarten Coming Arreboe 0.00 Mallet Ho Ruge Le Clerc Thomasius Stavanger MUgeum Bording, 10 o Zinzendorf Tho Bartholin Rollin Wilse Arngr 0 Jonsson L. Evensen