Rettleiingshefte med retningslinjer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rettleiingshefte med retningslinjer"

Transkript

1 tilskot til regionale miljøtiltak i hordaland Rettleiingshefte med retningslinjer Søknadsfrist 20.september 2015 Fylkesmannen i Hordaland

2 1. Innleiing Kort om søknad om tilskot frå regionalt miljøprogram (RMP) i Hordaland Nytt av året Generelle vilkår for å motta tilskot Kven kan søkje om støtte? Slik søkjer du Problem med å finne fram på nettet? Markering av areal i kart over garden Vedtak og utbetaling Avkorting, trekk, motrekning og tilbakebetaling Tilskotsordningar Veglause områder Bygdenært - tilskot til innmarksbeite i Landskapsparkar Skjøtsel av bratt areal og areal med spesielle verdiar - bratt areal frukt Drift av beitelag Beite i utmark - tilskot til føretak som deltek i organisert beitebruk i fjellet Skjøtsel av slåttemark - areal registrert i Naturbase Skjøtsel av kystlynghei Skjøtsel av styvingstre Beite av biologisk verdifulle areal som er registrert i Naturbase Bevaringsverdige husdyrarter Støling Skjøtsel av gravminne Skjøtsel av gravfelt Skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne Skjøtsel av bakkemurar, trerekker, skigardar Skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng Tiltak mot utslepp til luft Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram Hordaland

3 1. INNLEIING 1.1 Kort om søknad om tilskot frå regionalt miljøprogram (RMP) i Hordaland Dette heftet er ei rettleiing for utfylling av søknad om RMP-tilskot. Du som søkjer på RMP må setje deg inn i det som står i dette heftet. Vi føreset at du kjenner til: dei juridiske føresegnene som går fram av forskrifta Regionale miljøtiltak i Hordaland av 1. juli 2015 og rundskriv 01/15 frå Fylkesmannen i Hordaland Du finn dei aktuelle dokumenta på Fylkesmannen i Hordaland si heimeside under Landbruk. I rundskriv 01/15 finn du kommentarar og presiseringar til forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland. Rundskrivet inneheldt òg informasjon om sakshandsaming, vilkår til ordningane og dokumentasjonskrav. 1.2 Nytt av året 1 Krav om Miljøplan trinn 2 fell bort. Det er likevel ei føresetnad for å motta tilskot at skjøtsel vert utført innanfor retningsliner gjeve i rettleiing og rundskriv 01/15. 2 Tilskot til føretak som deltek i organisert beitelag: Tidlegare har det vore krav om at dyra må beite i Hordaland. Dette blir no endra, slik at dyr som beitar i andre fylker enn Hordaland kan få tilskot. Driftssenter må framleis vere i Hordaland. 3 Tilskot til beite av kystlynghei med utegangarsau fell bort. Denne ordninga har vore retta mot sau som går ute heile året og som tek opp det vesentlege av fôret på beite. I Jordbruksoppgjeret 2014 vart husdyrtilskotet til utegangarsau gjort likt med tilskotet til vanleg sau. Dette gav ein vesentleg auke i tilskot for utegangarsau. 3

4 2. GENERELLE VILKÅR FOR Å MOT TA TILSKOT 2.1 Kven kan søkje om støtte? Alle føretak som fyller grunnvilkåra for produksjonstilskot i jordbruket, som har landbruksdrift i Hordaland og som elles fyller vilkåra som vert stilte i dei ulike ordningane, kan søkje. Føretaket må disponere arealet/dyra for å ha rett på tilskot frå RMP, jf. tilsvarande reglar for produksjonstilskot. Alle som søkjer om RMP må ha godkjend gjødselplan og sprøytejournal. For ordninga Tilskot til elvemusling er det sett krav om skjøtselsavtale mellom søkjar og kommunen («miljøplan elvemusling»). Føretak som har drift i fleire kommunar i fylket, skal levere søknaden til den kommunen der driftssenteret ligg. Føretak med driftssenter i Hordaland, men som har noko av drifta i eit anna fylke, skal levere søknad til heimkommunen for den delen av drifta som foregår i Hordaland. For den delen av drifta som foregår utanfor Hordaland, skal det søkjast til den kommunen der drifta faktisk skjer. Tilsvarande gjeld føretak med driftssenter i eit anna fylke enn Hordaland: Det skal leverast søknad til den kommunen i Hordaland der den aktuelle drifta skjer, t.d. støling. Unntaket er ordninga beite i utmark, dette tilskotet gjeld berre for føretak med driftssenter i Hordaland. For deltakarar i samdrift i mjølkeproduksjon gjeld tilsvarande reglar som for produksjons - tilskot. Merk at både samdrifta og medlemmene sine føretak må ha gjødselplan og sprøytejournal. Beitelag som er godkjente og som oppfyller vilkåra som vert stilte, kan søkje på tilskot til drift av beitelag. Søknad om godkjenning av nye beitelag skal leverast til beitekommunen innan 1. mai. 2.2 Slik søkjer du Søknaden leverer du elektronisk i Altinn, på same måte som for produksjonstilskot. I det elektroniske søknadsskjemaet er det eit kart der du skal merke av areal og element som du søkjer på. (jf. pkt og nedanfor) Det er ein fordel å levere søknad om produksjonstilskot minimum eit døgn før du søkjer om RMP-tilskot, då vil opplysningane frå produksjonstilskotsøknaden vere lasta inn i søknaden om RMP og det blir mindre du treng å fylle ut. Dersom du får problem med å levere søknaden elektronisk, må du ta kontakt med kommunen. Sjå meir om korleis du søkjer elektronisk på nettsida til Vi anbefaler at du alltid skriv ut kvittering av søknaden din og oppbevarer den. Søknadsfristen er 20. september Ved for seint levert søknad vert det reduksjon i tilskot med kroner per verkedag etter fristens utløp opp, til 20 verkedagar. Søknader som vert levert seinare enn 20 verkedagar etter fristen, vert avviste. Registreringstidspunkt/teljedato for opplysningar om areal og dyretal er 31. juli i søknadsåret. Unntak: for ordninga bevaringsverdige husdyrraser er teljedato 1. januar. Søknadsfristen for tilskot til drift av beitelag er 15. november. Søknaden skal leverast via Altinn. Dersom det er ny leiar i beitelaget, må den gamle leiaren gje den nye leiaren tilgang til beitelaget i Altinn. Ta kontakt med kommunen om du treng hjelp til å levere søknaden. 4

5 2.2.1 Problem med å finne fram på nettet? Ein demonstrasjonsvideo som syner korleis du finn søknadsskjemaet og fyller det ut er vist steg for steg på heimesidene til Landbruksdirektoratet Gå inn på Landbruksdirektoratet sine heimesider: Klikk på «Miljø og økologisk». Då kjem bilde nedanfor til syne: Finn «regionalt miljøtilskot» og klikk på «Hvordan søke». Her ligg demonstrasjonsvideoen for korleis du går fram for å søke elektronisk Markering av areal i kart over garden Einskilde tilskot krev at du markerar areala det gjeld i kart over garden. Søker du elektronisk skal kart med markeringar også vere elektronisk. Du finn forklaring på korleis dette gjerast i demonstrasjonsvideo på dei same sidene til Landbruksdirektoratet. Under «Regionalt miljøtilskudd» ligg fana «bruk av kart», klikk på denne og sjå videoen. 5

6 2.3 Vedtak og utbetaling Det er kommunen din som handsamar søknaden og fattar vedtak om tilskot. Vedtaket går fram av tilskotsbrevet om utbetaling av tilskotet. Du kan klage på vedtaket. Klagefristen er tre veker frå du mottek tilskotsbrevet. Tilskotsbrevet finn du i Altinn. Søkjer du på papir vil du få tilskotsbrev i posten. Tilskotet blir utbetalt i mars 2016, og det er Landbruksdirektoratet som står for utbetalinga. Alle tilskotssatsane er førebelse og blir endeleg fastsett på grunnlag av søknadsmengda i Hordaland. Tilskotet blir utbetalt til det føretaket som søkte om tilskotet. Kommunen utfører kontroll av søkjarane, på same måte som for produksjonstilskot. Fylkesmannen kan òg utføre kontroll. Dersom du vil avslutte eller overføre drifta etter at du har søkt om produksjonstilskot, må du vente med å slette føretaket til etter at produksjonstilskotet er utbetalt. 2.4 Avkorting, trekk, motrekning og tilbakebetaling Dersom føretaket manglar heile eller delar av gjødselplan og sprøytejournal, vil tilskotet bli avkorta. Offentlege krav kan bli motrekna i RMP, på same måte som for produksjonstilskot. For mykje utbetalt tilskot kan bli kravd tilbakebetalt eller motrekna i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. Det same gjeld ved avkorting i utbetalt tilskot. Dersom du gir feil opplysningar i søknaden, kan heile eller deler av tilskotet bli avkorta. Gir du grove feilopplysningar, kan du bli meld til politiet. Føretak som driv eller har drive i strid med anna regelverk for jordbruksverksemd, kan få heile eller deler av tilskotet halde tilbake til forholda er retta. Dersom føretaket kan sterkt klandrast for slike regelbrot, kan heile eller deler av tilskotet bli avkorta. 3. TILSKOTSORDNINGANE 3.1 Veglause områder Tilskotet gjeld drift av veglause kyst- og fjordgardar som har meir enn 5 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og som er utan veg, bru eller bilferje. Det skal ikkje vere mogleg å transportere driftsmidlar eller avling direkte med kjøretøy til og frå garden. Det omsøkte arealet skal vere i drift og slåast og haustast minst ein gong i vekstsesongen. Det er ikkje nødvendig å ha den veglause garden som driftssenter. Tilskotet blir utmålt pr. daa. Veglause områder: Kr pr. daa Maks utbetaling pr. føretak: Kr bygdenært - tilskot til innmarksbeite i landskapsparkar Det kan løyvast tilskot til føretak som er medlem i ein landskapspark og som har dyr på beite der i minst 8 veker i løpet av vekstsesongen. Tilskotet gjeld dyr på innmarksbeite. Føretaket må disponere beitearealet. Landskapsparken må ha ein skjøtselsplan som dekker beiteområdet og beitebruken i landskapsparken. Dyr på innmarksbeite: Kr 200 pr dyr Maks utbetaling pr. føretak: Kr

7 3.3 skjøtsel av bratt areal og areal med spesielle verdiar - bratt areal frukt Tilskotet skjøtsel av bratt areal gjeld drift av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5. For å ha rett på tilskot, må minst 30 % av det totale disponerte fulldyrka og overflatedyrka arealet vere brattare enn 1:5. Det er to tiltaksklasser: Bratt areal 1:5 og bratt areal 1:3. Det kan maksimalt løyvast tilskot til 50 daa bratt areal pr. føretak. Det er ein føresetnad at arealet er i drift og vert slått/hausta minst ein gong pr. år. Bruk av beitepussar er ikkje rekna som slått. Føretak med bratt fruktareal kan i tillegg søkje på ordninga «areal med spesielle verdiar». Føretaket må tilfredsstille krava til tilskot til bratt areal for å ha rett på tilskot til areal med spesielle verdiar. Fruktarealet skal vere i aktiv drift, med nødvendig skjøtsel av frukttrea, slått av undervegetasjonen minst ein gong i løpet av vekstsesongen og hausting av frukta. Det kan maksimalt løyvast tilskot til 50 daa bratt fruktareal. Førebelse satsar: Areal brattare enn 1:5, 1-50 daa: Kr 225 pr daa Areal brattare enn 1:3, 1-50 daa: Kr 460 pr daa Areal med spesielle verdiar frukt 1:5, 1-50 daa: Kr 550 pr daa Maks utbetaling pr føretak for ordninga skjøtsel av bratt areal: Kr Maks utbetaling pr føretak for ordninga areal med spesielle verdiar: Kr drift av beitelag Tidlegare namn på ordninga var «Organisert beitebruk». Ordninga gjeld for organiserte beitelag som er registrert i Einingsregisteret ved søknadsfrist. Tilskotet gjeld organisert tilsyn og organisert sanking ved fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Nye beitelag må vere godkjente for å kunne søkje om tilskot, frist for søknad om godkjenning er 1. mai i søknadsåret. Beitelag for utmarksbeite skal ha minst 3 medlemmar og 150 småfeeiningar. Beitelag for innmarksbeite skal har minst 2 medlemmar og 100 småfeeiningar. 1 småfeeining = 0,1 storfe = 1 sau = 1 lam = 1 geit = 1 kje Krav til beitelag: 1. Husdyrhaldet som er omfatta av beitelaget si verksemd, må drivast i samsvar med lover og forskrifter som gjeld for husdyrhald. 2. Beitelag skal ha eigne vedtekter, eit styre vald av medlemmene i laget, og det skal føra protokoll frå alle møter der det blir gjort vedtak. Laget må ha avvikla årsmøte i søknadsåret. 3. Laget skal vere ope for brukarar som har tilgang til utmarksbeite eller innmarksbeite i eit område der samarbeid kan fremje bruken av beiteområda. 4. Laget skal føra rekneskap for den økonomiske verksemda i laget i tråd med gjeldande reglar og god rekneskapsskikk. 5. Laget skal bruka heile tilskotet til å fremje den organiserte beitebruken i området gjennom felles tiltak. Tilskotet kan ikkje betalast direkte til medlemmane i beitelaget. 6. Laget skal organisere effektivt og forsvarleg tilsyn og sanking av beitelagsområdet, tilpassa lokale tilhøve. Beitelaget har ansvar for å sanke beiteområdet, og pliktar å ta med andre sine dyr under sanking, samt melde frå om dette. 7. Beiteområdet skal inspiserast minst ein gong pr. veke i samsvar med Forskrift om velferd for småfe av 18.februar Beitelaget må kunne dokumentere tilsynet (dato, tilsynsrunde, unormale tilhøve i beiteområde og tiltak som er sette i verk). Fylkesmannen og kommunen kan be om å få lagt fram denne dokumentasjonen. 8. Laget skal samarbeide med tilgrensande lag når det kan effektivisere ressursbruk og utnytting av beita. Dette gjeld særleg sanking og ettersanking. 7

8 Tilskot blir utmålt etter tal heimsanka dyr av sau, geit og storfe. Det er den som er registrert som leiar av beitelaget i Einingsregisteret, som har tilgang til å legge inn søknaden i Altinn. Førebelse satsar: Storfe: Kr 40 pr dyr Sau og lam: Kr 10 pr dyr Geit og kje: Kr 10 pr dyr 3.5 beite i utmark - tilskot til føretak som deltek i organisert beitebruk i fjellet Tilskotet gjeld føretak som deltek i organisert beitebruk på utmarksbeite i fjellet og som har driftssenter i Hordaland. Det vert gitt tilskot til dyr som tilfredsstiller krava til produksjonstilskot. Tilskotet gjeld berre for dei dyra som går i beitelaget sitt område. Førebelse satsar: Sau, lam: Kr 50 pr dyr Storfe: Kr 70 pr dyr 3.6 skjøtsel av slåttemark - areal registrert i naturbase Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrike enger som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått, utan jordarbeiding og med særs lite eller inga gjødsling. Areala skal vere registrert i Naturbase ( Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Retningsliner for skjøtsel Tilskotet vert gjeve når det vert utført nødvendig skjøtsel for å ta vare på naturtypen. Slått kan bli utført med lett slåtteutstyr, avhengig av kva arealet toler. Pussing med beitepussar blir ikkje rekna som slått. Arealet må bli slått seint kvart år, til dømes i løpet av juli eller tidleg i august. Dei spesielle blomsterartene i gamle slåtteenger er avhengige av sein slått for å overleve. Dersom slåtten blir for tidleg, rekk ikkje blomstrane å setje modne frø som kan spire neste år. Graset må ikkje bli liggande igjen på arealet då dette vil gjødsle arealet. Jordarbeiding, gjødsling, kalking eller isåing er ikkje aktuelt i ein artsrik eng, då dette vil endre vegetasjonen. Særs sur eng med ph lågare enn 4,0 kan likevel bli kalka med skjelsand med ei mengd som er utrekna for å nå ph 4,0. Eit anna unntak kan vere der det er tradisjon for bruk av små mengder fast sauegjødsel med erfaringar om at dette ikkje har skada enga. Her kan ein etter nærare vurdering drive vidare på same måten. Dette skal vere diskutert med Fylkesmannen på førehand, med skriftleg avklaring. Ein bør ha beiting vår og haust med sau eller lett storfe. Beiting med NRF og andre moderne storferasar er ueigna grunna tråkkskadar. Vårbeitinga bør vere ferdig innan utgangen av mai, slik at frø frå blomster artane rekk å bli modne før slåtten. Artsrik slåttemark: Inntil Kr 500 pr daa Maks utbetaling pr føretak: Kr

9 3.7 skjøtsel av kystlynghei Tilskotet gjeld kystlyngheier som bli drifta på tradisjonelt vis. I tradisjonell drift av kystlynghei inngår vinterbeiting og lyngsviing. Det er krav om minst 3 månader vinterbeite med tilstrekkeleg beitepress og lyngsviing, utført tilstrekkeleg ofte til å sikre god fornying og ivaretaking av lyngen. Det omsøkte arealet må vere kartfesta på kart over kystlyngheiområda i Hordaland. Retningsliner for skjøtsel Tilskotet vert gjeve når det vert utført nødvendig skjøtsel for å ta vare på naturtypen. Sviing: Der det er gamal lyng må ein svi lyngen for å få beiteverdi. På kystlynghei i drift bør alt arealet vere svidd i løpet av ein 20-årsperiode. På vindutsette plassar ut mot havet og der beitepresset er høgt kan lyngen halde seg frisk noko lenger. Ein bør svi mindre område kvar gong slik at ein alltid har lyng av ulik alder. Dette svarar til at ein optimalt sett i snitt bør svi 5 % av arealet kvart år. I nokre år er det dårlege tilhøve for sviing, men 5 % av arealet bør likevel vere svidd i løpet av dei tre siste åra. Beiting: Med vinterbeite meiner ein beiting i vinterhalvåret september til februar. Det er ikkje krav om beiting heile døgnet, og beiting kan bli kombinert med innefôring. Det må likevel vere reell beiting i kystlyngheia. Full fôring av sau inne og kort tid i lyngheia er ikkje definert som vinterbeiting. Ein kan berre få tilskot til areal der beitepresset er høgt nok. For gamalnorsk sau/villsau med utegangardrift kan ein maksimalt ha 40 daa per sau. Når beitepresset er lågare enn dette, det vil seie meir enn 40 daa per sau, kan ein ikkje få tilskot for noko av arealet. Det er viktig at beitepresset er tilpassa kvaliteten på lyngen. Alderen på lyngen avgjer kor mykje areal ein treng for kvar sau på vinterbeite, til dømes: - Grov lyng, større delar av arealet har ikkje vore svidd dei siste 20 åra: daa vegetasjon per sau. - Mykje ung lyng og noko gamal og grov lyng: daa vegetasjon per sau. - Ekstra mykje ung og grøn lyng etter jamleg sviing: daa vegetasjon per sau. Ein har ikkje tilsvarande retningsliner for storfe. Gamal lyng har svært liten beiteverdi. Dersom det berre er gamal lyng, er kystlyngheia i ferd med å forsvinne. Det blir difor ikkje gitt tilskot for slike areal. Det er ikkje krav om kva dyreslag som skal beite i kystlyngheia. Det skal vere god dyrevelferd og drifta skal vere i tråd med Mattilsynet sine tilrådingar. Kystlynghei: Kr 20 pr daa Maks utbetaling pr føretak: Kr skjøtsel av styvingstre Tilskotet kan løyvast til styvingstre som vert halde ved like jamleg. Trea må styvast kvart femte til sjuande år, men tilskotet blir òg utbetalt i åra mellom kvar styving. Trea må vere gamle styvingstre som tidlegare har vore nytta til fôrproduksjon. Det er ikkje krav om å nytte lauvet til fôr for å få tilskot. Det kan bli gitt tilskot til nye styvingstre når dei inngår i eit miljø av eldre styvingstre. Nyetablerte styvingstre kan få tilskot når dei har blitt styva i minst to syklusar. Trea skal stå på innmark eller utmarksbeite som er i drift. Arealet skal ikkje vere prega av attgroing og styvingstrea skal stå klart fram i landskapet. Styvingstre: Kr 70 pr tre Maks utbetaling pr føretak: Kr

10 3.9 beite av biologisk verdifulle areal som er registrert i naturbase Tilskotet gjeld artsrik beitemark som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig beiting, med inga jordarbeiding og med særs lite eller inga gjødsling. Aktuelle område kan vere haugar, tørrbakkar eller andre stader der det har vore lite gjødsling. Areala skal vere registrerte i Naturbase ( som naturbeitemark, hagemark eller strandeng. Nye areal som fyller kriteria for registrering i Naturbase, skal godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen. Tilskotet vert utmålt pr. daa. Retningsliner for skjøtsel Tilskotet vert gjeve når det vert utført nødvendig skjøtsel for å ta vare på naturtypen. Arealet må bli beita, helst med same type beitedyr og same beitetid som i den tradisjonelle drifta. Planteartar kan forsvinne dersom ein skiftar dyreslag eller endrar beiteperioden. Tidleg beiteslepp er normalt gunstig. Beitet bør vere godt nedbeita på slutten av sesongen, sidan beitemarkssoppane krev mykje lys og lite oppsamling av næring. Det kan ikkje bli utbetalt tilskot til areal som er tilgrodd eller har så lågt beitepress at mykje daudgras blir liggande att. Arealet må ikkje vere dominert av tre og buskar som gir mykje skugge. I hagemarker bør ein ta vare på trea. Jordarbeiding, gjødsling, kalking og isåing er ikkje aktuelt i eit artsrikt beite. Det kan likevel vere nokre mindre område innimellom som har vore gjødsla tidlegare, og som ein dermed kan halde fram med å gjødsle på same måten. Ein må ikkje gjødsle område som ikkje har vore gjødsla tidlegare, og ein må ikkje auke gjødselmengda. Det må takast omsyn til eventuelle tilrådingar for området gitt i Naturbase. Ein må kontakte fagfolk dersom ein er i tvil om korleis beitemarka skal skjøttast. Artsrik beitemark: Kr 100 pr daa Maks utbetaling pr føretak: Kr miljøtilskot til bevaringsverdige husdyrraser Tilskotet gjeld dyr av rasene vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og fjordhest som føretaket disponerte pr. 1. januar i søknadsåret. Det vert gitt tilskot til mjølkeku, ammeku, okse som er over 1 år og som er minst 7/8 rasereine og hest over 1 år som har stambok. Det er eit vilkår at dyret er omsøkt i produksjonstilskot og fyller krava til dokumentasjon for bevaringsverdige storferaser i produksjonstilskotet. Bevaringsverdige husdyrraser mottek særskild produksjonstilskot frå 2015, og satsane er difor justerte. Vestlandsk fjordfe og raudkolle: Kr 800- pr dyr Fjordhest: Kr 800 pr dyr Maks utbetaling pr føretak: Kr støling Tilskotet gjeld aktiv drift av stølar. Føretaket må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon med ku eller geit på stølen i minst 4 veker i sommarhalvåret og produksjonen skal skje innanfor kvote (Forskrift om kvoteordninga for mjølk av 7. januar 2003), eller i samsvar med forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av mjølk (Forskrift om fritak frå overproduksjonsavgift ved lokal foredling av 24. juni 2003). Tilskotet vert 10

11 gjeve til enkelt- eller fellesstølar. Føretaket treng ikkje ha driftssenter i Hordaland. I tillegg til tilskot til stølsdrift, kan ein få tilskot til foredling med direktesal frå stølen. For å ha rett på tilleggstilskotet til foredling med direktesal, må omsetninga på stølen vere på minst Kr i løpet av stølingstida. Søkjar må levere dokumentasjon over sal/ omsetning på stølen til kommunen innan 15. oktober i søknadsåret. Førebelse satsar: Enkeltstøl: Kr Fellesstøl: Kr Foredling med direktesal frå stølen: Kr skjøtsel av gravminne Tilskotet gjeld enkeltståande gravminner som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravminnet skal skjøttast ved beiting og/eller slått og dette må skje i samsvar med retningslinjene frå Riksantikvaren. Gravminnet skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Ein kan ikkje søkje om tilskot til det same gravminnet både gjennom denne ordninga og ordninga «Skjøtsel av gravfelt». Førebels sats Gravminne: Kr pr enkeltminne Maks utbetaling pr føretak: Kr skjøtsel av gravfelt Tilskotet gjeld gravfelt som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravfeltet skal skjøttast ved beiting og/eller slått og dette må skje i samsvar med retningslinjene frå Riksantikvaren. Gravfeltet skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Ein kan ikkje søkje om tilskot til det same gravminnet gjennom både denne ordninga og ordninga «Skjøtsel av gravminne». Førebels sats Gravfelt: Kr pr daa Maks utbetaling pr føretak: Kr skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne Tilskotet gjeld andre automatisk freda kulturminne enn dei som er dekka gjennom ordningane «Skjøtsel av gravminne» og «Skjøtsel av gravfelt». Dette kan vere buplassar, hustufter, dyrkingsspor osb. Kulturminna skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruks areal (fulldyrka, overflatedyrka eller innmarksbeite). Førebels sats Andre automatisk freda kulturminne: Kr pr daa Maks utbetaling pr føretak: Kr

12 3.15 skjøtsel av steingardar (På søknadsskjema: skjøtsel av bakkemurar, trerekkjer, skigarder) Tilskotet gjeld steingardar på eller i kanten av innmark, dvs. fulldyrka og overflatedyrka jord, samt innmarksbeite. I Hordaland vert det ikkje gitt tilskot til bakkemurar, trerekker eller skigardar. Steingarden må vere minst 75 cm høg og vere i slik stand at han står fram som eit gjerde i landskapet. Det skal vere eit oppmura gjerde, ikkje ei ryddingsrøys. Gjerdet treng ikkje vere heile den opphavlege gjerdelinja, men den delen som det vert søkt om tilskot for, må fram stå som heil. Steingarden skal haldast såpass fri for vegetasjon at han er synleg, og nødvendig vedlikehald må utførast jamleg. Steingard: Kr 7 pr løpemeter Maks utbetaling pr føretak: Kr skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Tilskotet gjeld kulturmiljø som er freda etter Kulturminnelova, eller regulert etter Planog bygningslova som spesialområde eller omsynssone «kulturmiljø». Freda bygningar og anlegg skal ikkje endrast utan at kulturminneforvaltninga i Hordaland fylkeskommune har gitt dispensasjon. Vedlikehald og istandsetjing av bygningar som ligg i omsynssoner skal også vere avklara med Hordaland fylkeskommune. Der fleire grunneigarar eig delar av eit felles kulturmiljø, må dei einast om kven av dei som skal stå som søkjar av tilskotet. Kulturmiljø: Kr pr daa Maks utbetaling pr føretak: Kr miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng Tilskotet gjeld føretak som driv areal i nedbørsfelt til vassdrag med elvemusling. For å ha rett på tilskot må føretaka inngå ein miljøavtale med kommunen innan 30. juni, med tiltak for å redusere avrenning frå areala. Tilskot til miljøavtale gjeld følgjande vassdrag i Hordaland: Osvassdraget (Os og Bergen), Døsjaelva (Os), Lonevassdraget (Osterøy), Fjordabekkjen (Fitjar), Haukåselva (Bergen), Skjelåna (Samnanger), Åreideelva (Bømlo), Hopselva (Fusa), Fossåa (Fusa) og Kvernaviksbekkjen (Tysnes). Miljøavtalen er ein kontrakt mellom brukar av arealet og kommunen, med retningslinjer for drift av arealet i nedbørssona. Med miljøavtalen følgjer ein skjøtselsplan/miljøplan elvemusling, som omtaler forhold i drifta som kan ha innverknad på elvemuslingane. Det blir gitt tilskot per dekar dyrka jord (fulldyrka og overflatedyrka) i nedbørsfeltet. Det går fram av skjøtselsplanen for føretaket kor stort areal ein kan søkje om tilskot for. Tilskotssatsen per daa er delt i høg sats for føretak med mjølkeproduksjon og låg sats for andre føretak (sau, hest, geit, ammekyr, anna storfe og utan dyrehald). Føretak med «miljøavtale elvemusling» kan i tillegg søkje på ordninga «ugjødsla randsone i eng». Dette gjeld randsoner i nedbørsfeltet der dyrka areal grensar tett inntil vassdrag med årviss vassføring. Det blir gitt eitt tilskot per løpemeter ugjødsla randsone mot vassdrag. Plassering og lengda av randsona vil vere omtalt i skjøtselsplan (miljøplan) elvemusling. 12

13 Miljøavtale, låg sats: Kr 70 pr. daa (i søknadsskjema: «Miljøavtale trinn 1»). Miljøavtale, høg sats: Kr 180 pr. daa (i søknadsskjema: «Miljøavtale trinn 2»). Føretak med miljøavtale kan i tillegg søkje på ordninga ugjødsla randsone i eng. Miljøavtale ugjødsla randsone: Kr 15 pr. løpemeter (i miljøavtalen: «Buffersone»). Maks utbetaling pr. føretak: Kr for areal med miljøavtale. Føretak med kombinasjon miljøavtale og ugjødsla randsone: Maks utbetalt Kr tiltak mot utslepp til luft Tilskotet gjeld spreiing av husdyrgjødsel i veksande kultur ved bruk av nedleggings - utstyr/stripespreiar/blekksprut. Veksande kultur betyr her eng. Under spreiinga skal det brukast tilførselsslange, ikkje tank/tankvogn på traktoren. Det blir ikkje gitt tilskot til bruk av DGI, nedlegging montert på vogn eller bladspreiar/kanon med slepeslange. Det blir gitt tilskot til fulldyrka og overflatedyrka areal. All husdyrgjødsel brukt på omsøkt areal må vere spreidd på miljøvenleg måte. Minste spreiemengde på fulldyrka og overflatedyrka areal er 5 kg total-n pr. daa. Gjødsla skal spreiast i vekstsesongen og før 10. august. Alle gjødsellager som føretaket disponerer, skal vere tømt før 10. august. Areala som får tilskot, må haustast eller beitast etter spreiing same år. Ved leigekøyring er det den som disponerer arealet som har rett på tilskot. Søkjar må føre logg over spreiinga, med opplysningar om dato for spreiing, teig og omtrentleg mengde spreidd gjødsel. Tilskotet blir tildelt med ein sats pr. daa areal gjødsla ved nedlegging og ein tilleggssats pr. daa for bruk av tilførselsslange. Førebelse satsar: Spreiing ved nedlegging: Kr 90 pr. daa Spreiing ved bruk av tilførselsslange: Kr 60 pr. daa Maks utbetaling pr. føretak: Kr nedlegging eller nedfelling? Nedleggingsutstyr (stripespreiar, blekksprut) er sett saman av ein bom med mange små slangar. Flytande gjødsel vert lagt i striper langs bakken, under bladdekket. Ved nedfelling/dgi blir det skore furer i marka der gjødsla blir skutt/sprøyta ned. I Hordaland blir det berre gitt tilskot til nedlegging av husdyrgjødsel, ikkje nedfelling. 13

14 Forskrift regionalt miljøprogram Hordaland 2014 datert 24. juni Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember 2004 nr KAP. 1 INNLEIANDE FØRESEGNAR 1. Føremål Føremålet med denne forskrifta er å bidra til at kulturlandskapet i Hordaland vert halde i hevd og at jordbruket vert drive på ein miljømessig forsvarleg måte. 2 Føresegna gjeld Forskrifta gjeld for tilskot til miljøtiltak i Hordaland fylke. 3. Grunnvilkår Det kan berre gjevast tilskot til miljøtiltak etter denne forskrifta til: Føretak som har rett til produksjonstilskot, jf. forskrift 19. desember 2014 nr 1817 om produksjonstilskot mv i jordbruket, og/eller Beitelag som er godkjent av kommunen og som er registrert i Einingsregisteret, jf. einingsregisterlova av nr 15. For alle føretak som har jordbruksareal med plante - produksjon og som har rett til produksjonstilskot, er det eit vilkår at føretaket oppfyller krava til gjødslingsplan i forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging 3. Ved bruk av plantevernmiddel er det eit vilkår at føretaket oppfyller krava til føring av sprøytejournal i forskrift 6. mai 2015 nr. 455 om plantevernmidlar. KAPITTEL 2. TILSKOT TIL ULIKE FØREMÅL 4. Miljøtilskot til veglause områder Tilskotet gjeld drift av veglause kyst- og fjordgardar som har meir enn 5 daa fulldyrka og overflatedyrka jord og som er utan veg, bru eller bilferje. Tilskotet blir utmålt pr. dekar. 5. Miljøtilskot til areal med spesielle verdiar Det kan løyvast tilskot til skjøtsel av fulldyrka og over - flatedyrka areal som vert brukt til fruktproduksjon, som er brattare enn 1:5 og som har rett til tilskot for bratt areal, jf. 7. Det vert gitt tilskot til maksimalt 50 daa. Tilskotet blir utmålt pr. dekar. 6. Miljøtilskot til lokalt verdifulle jordbrukslandskap «landskapsparkar» Det kan løyvast tilskotet til føretak som er medlem i ein landskapspark og som har dyr på beite der i minst 8 veker i løpet av vekstsesongen. Tilskotet gjeld dyr på innmarksbeite. Føretaket må disponere beitearealet. Landskapsparken må ha ein skjøtselsplan som dekker beiteområdet. 7. Miljøtilskot til skjøtsel av bratt areal Tilskot kan løyvast til skjøtsel av fulldyrka og overflatedyrka areal brattare enn 1:5 og brattare enn 1:3. Tilskotet gjeld føretak der minst 30 % av det disponerte fulldyrka og overflatedyrka arealet er brattare enn 1:5. Det kan maksimalt løyvast tilskot etter 5 og 7 til 50 daa bratt areal pr. føretak. Det er felles toppavgrensing for tilskota etter 5 og Miljøtilskot til beite i fjellet gjennom organisert beitelag Tilskotet gjeld føretak som har beitedyr i organisert beitelag som har driftssenter i Hordaland. Tilskotet gjeld berre for dei dyra som går i beitelaget sitt beiteområde. Denne ordninga inngår som ein del av den nasjonale ordninga «beite i utmark». 9. Miljøtilskot til drift av beitelag Tilskot kan løyvast til organiserte beitelag som er godkjente av kommunen. Tilskotet vert gjeve til organisert tilsyn og organisert sanking ved fellesbeiting av utmarksareal og innmarksbeite. Tilskot til drift av beitelag gjeld sau, geit og storfe som beiter i utmark og på innmarksbeite i minst 8 veker. Kyr og geiter i laktasjon er ikkje omfatta av denne ordninga. Når beitelag har beiteområde i fleire kommunar skal søknad gå til den kommunen der største delen av beiteområdet ligg. Tilskot vert gjeve etter fast sats per dyr som er heimsanka. Godkjenning og krav til beitelag Frist for søknad om godkjenning av nye beitelag er 1. mai i beiteåret. Søknad om godkjenning av nye beitelag skal sendast til beitekommunen. Beitelag for utmarksbeite skal ha minst 3 medlemmar og 150 småfeeiningar. Beitelag for innmarksbeite skal har minst 2 medlemmar og 100 småfeeiningar. 1 småfeeining = 0,1 storfe = 1 sau = 1 lam = 1 geit = 1 kje Fylkesmannen fastset retningsliner for godkjenning og drift av beitelag. 10. Miljøtilskot til skjøtsel av slåttemark Tilskot kan løyvast til skjøtsel av artsrike enger registrert i Naturbase ( som har vore i langvarig hevd gjennom regelmessig slått og utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Areala skal skjøttast i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Tilskot blir gitt pr. daa. 11. Miljøtilskot til skjøtsel av kystlynghei Tilskotet kan løyvast til tradisjonell skjøtsel av kystlyngheiene i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Det omsøkte arealet må vere kartfesta på kart over kystlyngheiområda i Hordaland. 14

15 12. Miljøtilskot til skjøtsel av styvingstre Tilskotet kan løyvast til styvingstre som vert halde ved like i tråd med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Tilskotet blir utmålt pr. tre. 13. Miljøtilskot til beite av biologisk verdifulle areal Tilskotet kan løyvast til skjøtsel av artsrik beitemark som har vore i langvarig hevd utan nemnande gjødsling eller jordarbeiding. Areala skal vere registrerte i Naturbase som «naturbeitemark», «hagemark» eller «strandeng». Nye areal kan godkjennast av Fylkesmannen i forkant av søknadsomgangen, men må fylle kriteria for registrering i Naturbase. Areala skal skjøttast i samsvar med retningsliner fastsett av Fylkesmannen. Tilskotet blir utmålt pr. daa. 14. Miljøtilskot til støling Det kan løyvast tilskot til skjøtsel og forvaltning av stølsmiljø og stølslandskap. Føretaket må ha hovuddelen av mjølkeproduksjon med ku eller geit på stølen i minst 4 veker i sommarhalvåret, og produksjonen skal skje innafor kvote. Tilskotet vert gjeve til enkelt eller fellesstølar. For å ha rett på tilskot til foredling, må det innan 15. oktober i søknadsåret, leverast dokumentasjon over omsetning på stølen til kommunen. 15. Miljøtilskot til bevaringsverdige husdyrraser Det kan løyvast tilskot til dyr av rasane vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og fjordhest som føretaket disponerte pr. 1. januar i søknadsåret. 16. Miljøtilskot til skjøtsel av gravminne Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av gravminne ved beiting eller slått. Gravminnet skal vere eit enkeltståande kulturminne som er automatisk freda etter lov om kulturminner. Gravminnet skal ligge på eller i nær tilknyting til jordbruksareal Arbeidet skal skje i samsvar med Riksantikvarens retningsliner for slik vegetasjonsskjøtsel. Tilskotet kan løyvast til enkeltminne. 17. Miljøtilskot til skjøtsel av gravfelt Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av gravfelt ved beiting eller slått. Gravfeltet skal vere automatisk freda etter lov om kulturminner og liggje på eller i nær tilknyting til jordbruksareal. Skjøtselen skal skje i samsvar med Riksantikvarens retningsliner for slik vegetasjonsskjøtsel. Tilskotet kan løyvast per daa. 18. Miljøtilskot til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne Det kan løyvast miljøtilskot til skjøtsel av andre automatisk freda kulturminne, som buplassar, hustufter, dyrkingsspor, vegfar mv. Kulturminna skal liggje på eller i nær tilknyting til jordbruksareal. Tilskot kan løyvast per daa. 19. Miljøtilskot til skjøtsel av steingardar Det kan løyvast tilskot til vedlikehald av steingardar på innmark i jordbrukets kulturlandskap. Tilskotet er ein del av den nasjonale ordninga «Miljøtilskot til skjøtsel av bakkemurar, trerekker og skigardar.» Tilskotet kan løyvast per løpemeter. 20. Miljøtilskot til skjøtsel av viktige kulturhistoriske område Tilskot kan løyvast til skjøtsel av kulturmiljø som er freda etter Kulturminnelova, eller regulert etter Plan og bygningslova som spesialområde eller omsynssone «kulturmiljø». Tilskotet vert utmålt etter daa, der kvart kulturmiljø kan få tilskot for maks 2 daa. 21. Miljøtilskot til miljøavtale elvemusling, med ugjødsla randsone i eng Det kan løyvast tilskot til føretak som har inngått «miljøavtale elvemusling» med kommunen om drift av areal mot vassdrag med lokaliteter av elvemusling. Tilskotet vert utbetalt pr. daa. For føretak med miljøavtale kan det også løyvast tilskot til ugjødsla randsone i eng. Tilskotet vert utbetalt per løpemeter. 22. Miljøtilskot til tiltak mot utslepp til luft Det kan løyvast tilskot til spreiing av husdyrgjødsel i veksande kultur (eng) ved bruk av nedlegging med tilførselsslange. Tilskotet blir tildelt med ein sats pr. daa gjødsla ved nedlegging og ein sats pr. daa ved bruk av tilførselsslange. Minste spreiemengde er 5 kg total-n pr. daa. Gjødsla skal spreiast i vekstsesongen og før 10. august. KAPITTEL 3. GENERELLE FØRESEGNER 23. Retningsliner og satsar Tilskot vert utbetalt etter utfyllande retningsliner, satsar, definisjonar med meir fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. 24. Søknad og utbetaling Frist for søknad er 20. september. For tilskot til beitelag er søknadsfristen 15. november. Tidspunkt for teljedato for søknadsomgangen 20. september er 1. januar og 31. juli. Det skal nyttast eige søknadsskjema fastsett av Fylkesmannen i Hordaland. Ved for seint levert søknad vert det reduksjon i tilskot med kroner per verkedag etter fristens utløp opp til 20 verkedagar. Søknader som vert levert seinare enn 20 verkedagar etter fristen vert avviste. Det løyvde tilskotet vert utbetalt til det føretaket eller beitelaget som framsette søknaden. Tilskotet kan ikkje overførast til eige eller pant. 25. Administrasjon, dispensasjon og klage Kommunen fattar vedtak om tilskot. Fylkesmannen kan i særlege høve dispensere frå reglane i denne forskrifta. Vedtak fatta av kommunen kan påklagast til Fylkesmannen. Vedtak fatta av Fylkesmannen i første instans kan påklagast til Landbruksdirektoratet. 15

16 26. Opplysningsplikt og kontroll Føretak og beitelag som får tilskot etter denne forskrifta, har plikt til å gje alle naudsynte opplysningar som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet krev. Kommunen, Fylkesmannen og Landbruksdirektoratet, fører tilsyn med at utbetalinga er rett og har tilgang til all bokføring, korrespondanse og dokumentasjon som gjeld tilskotet som er gjeve til føretaket. Opplysning gjeve i samband med søknad om tilskot kan også kontrollerast ved teljing og måling på dei landbrukseigedomane og teljing av dei dyra som føretaket disponerer. 27. Tilbakehalding og avkorting ved regelverksbrot Dersom føretaket driv eller har drive si verksemd i strid med regelverk for jordbruksverksemd, kan heile eller delar av tilskotet haldast tilbake inntil tilhøva er retta opp. Er det ved brot på regelverket utvist grov aktløyse eller forsett, kan heile eller delar av tilskotet som blir tildelt føretaket avkortast. Tilskotet kan også avkortast dersom føretaket ikkje held dei fristar som kommunen, Fylkesmannen eller Landbruksdirektoratet har satt for å kunne utføre sine kontrolloppgåver i samsvar av Avkorting ved regelbrot Dersom føretaket eller beitelaget aktlaust eller med føresett har gitt feil opplysningar i søknaden som har eller kunne gitt grunnlag for urett utbetaling av tilskot til seg sjølv eller andre, kan heile eller deler av det samla tilskotet avkortast. Tilskotet kan avkortast eller falle bort dersom føretaket ikkje oppfyller, eller berre delvis oppfyller krava som er stilte i 3, andre og tredje ledd. Av same grunn kan utbetalt tilskot heilt eller delvis bli kravd tilbake, jf Innkrevjing og renter Differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter 26, 27 og 28, kan krevjast tilbakebetalt frå mottakaren eller motreknast i seinare tilskotsutbetalingar. Tilsvarande gjeld differansen mellom utbetalt beløp og redusert tilskot som følgje av vedtak om avkorting etter 27 og 28. Beløpet kan òg bli motrekna i seinare utbetalingar etter denne forskrifta, eller i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. Der mottakaren ikkje var i aktsam god tru om utbetalinga, kan renter krevjast frå det tidspunkt kravet om tilbakebetaling kom fram til søkjar. Ved grov aktløyse eller forsett kan renter krevjast frå tidspunktet for utbetalinga av det urettmessige tilskotet. For renter gjelder elles lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved for sein betaling m.m. Krav frå offentleg myndigheit som springar ut frå jordbruksverksemd kan motreknast i seinare tilskotsutbetalingar til føretaket. 30. Iverksetjing Forskrifta trer i kraft 1. juli Frå same dato vert forskrift 1. juli 2014 om tilskot frå Regionalt miljøprogram, Hordaland, oppheva / goosedesign / Foto: Bildearkiv, Fylkesmannen i Hordaland. Fylkesmannen i Hordaland Landbruksavdelinga Postboks 7315, 5020 Bergen Telefon: :

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND FORSKRIFT OM TILSKOT TIL REGIONALE MILJØTILTAK I HORDALAND Heimel: Fastsett av Fylkesmannen i Hordaland 9.juni.2016 med heimel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. august 2013

Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. august 2013 Regionalt miljøprogram i Hordaland Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. august 2013 Fylkesmannen i Hordaland 1. Innleiing 3 1.2 Nytt av året 3 2 Generelle vilkår for å motta tilskot

Detaljer

Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. september 2014

Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. september 2014 Regionalt miljøprogram i Hordaland Rettleiingshefte for tilskots ordningane Søknadsfrist 20. september 2014 Fylkesmannen i Hordaland 1. Innleiing............................................................................................................

Detaljer

Tilskot til regionale miljøtiltak (RMP) i Hordaland

Tilskot til regionale miljøtiltak (RMP) i Hordaland Tilskot til regionale miljøtiltak (RMP) i Hordaland Rettleiingshefte med retningslinjer Søknadsfrist regionale miljøtiltak 20.september 2017 Søknadsfrist organisert beitebruk 15.november 2017 0 Landbruksavdelinga

Detaljer

Tilskot til regionale miljøtiltak (RMP) i Hordaland

Tilskot til regionale miljøtiltak (RMP) i Hordaland Tilskot til regionale miljøtiltak (RMP) i Hordaland Rettleiingshefte med retningslinjer Søknadsfrist regionale miljøtiltak 15.oktober 2018 Søknadsfrist organisert beitebruk 15.november 2018 Landbruksavdelinga

Detaljer

Rettleiingshefte med retningslinjer

Rettleiingshefte med retningslinjer Tilskot til regionale miljøtiltak i Hordaland Rettleiingshefte med retningslinjer Søknadsfrist 20.september 2016 Fylkesmannen i Hordaland INNHALD 1. Innleiing 3 2. Generelle vilkår for å motta tilskot

Detaljer

Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland

Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Fastsett av fylkesmannen i Hordaland XX. XX. XX med heimel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 (jordlova) 3 og 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14.

Detaljer

Forskrift om regionale miljøtilskot i jordbruket, Vestland

Forskrift om regionale miljøtilskot i jordbruket, Vestland Forskrift om regionale miljøtilskot i jordbruket, Vestland Tittel: «Forskrift om regionale miljøtilskot i jordbruket, Vestland» Heimel: «LOV-1995-05-12-23- 3, LOV-1995-05-12-23- 18, delegering 23.11.2018

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 8. juli 2019 kl. 14.05 PDF-versjon 12. august 2019 01.07.2019 nr. 981 Forskrift om regionale

Detaljer

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland

Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland Evaluering av regionalt miljøtilskot i Hordaland 1 Nasjonalt miljøprogram RMP 2 Regionalt miljøprogram RMP Regionale miljøtilskot oppstart 2004 Tre periodar: - 2005 2008-2009 2012-2013 2016 Evaluere: måloppnåing

Detaljer

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland

Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Forskrift om miljøtilskudd til jordbruket i Nordland Hjemmel: Fastsatt av Fylkesmannen i Nordland den 25.06 2013 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegeringsvedtak 14. desember

Detaljer

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november

2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Rettleiingshefte for Tilskot til organisert beitebruk i Regionalt miljøprogram for Rogaland 2016 NB! Ny søknadsfrist er 15. november Førebels satsar: kr 20 per heimsanka sau/geit/storfe Regionalt miljøprogram

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. august 2017 kl. 14.10 PDF-versjon 6. september 2017 28.08.2017 nr. 1297 Forskrift

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 18. mai 2017 kl. 12.20 PDF-versjon 7. juni 2017 16.05.2017 nr. 593 Forskrift om miljøtilskudd

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 29. juni 2018 kl. 13.25 PDF-versjon 8. august 2018 27.06.2018 nr. 1068 Forskrift om

Detaljer

Endringari søknad om RMP-tilskotog tilskot til organisertbeitebruk

Endringari søknad om RMP-tilskotog tilskot til organisertbeitebruk Fyikesmannen i Hordaland Vår dato 22.05.2013 Dykkar dato «REFDATO» Sakshandsamar, innvalstelefon Ashild Hjørnevik, 55 57 21 58 Søkjarane av produksjonstilskot i august 2012 Beitelaga Vår referanse 2013/6918

Detaljer

Kontaktpersonar: Kari Mostad, Silje Anette Lyshammer (organisert beitebruk, investeringsstøtte)

Kontaktpersonar: Kari Mostad, Silje Anette Lyshammer (organisert beitebruk, investeringsstøtte) Sakshandsamar Kari Mostad Vår dato 08.07.2015 Dykkar dato Vår referanse Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Kontaktpersonar: Kari Mostad, fmkmo@fylkesmannen.no Silje Anette Lyshammer fmhosil@fylkesmannen.no

Detaljer

Regionalt miljøprogram

Regionalt miljøprogram Regionalt miljøprogram Samling for kommunal landbruksforvaltning 12. mars 2014 Monica Dahlmo Fylkesmannen i Rogaland, landbruksavdelinga 1 RMP på 90 minutt 45 minutt: Overblikk på 2013 og endringar i 2014

Detaljer

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark.

Langs åpne grøfter og kanaler: Tilskudd kan gis for årlig skjøtsel av kantarealer langs åpne grøfter og kanaler knyttet til innmark. Forskrift om regionale miljøtilskudd for jordbruket i Troms Fastsatt av Fylkesmannen i Troms 06. juni 2013 med hjemmel i lov av 12. mai nr 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak i brev av 14. desember

Detaljer

Rundskriv Sakshandsamingsrutiner for regionalt miljøtilskot i Hordaland (Erstattar rundskriv 1/2017)

Rundskriv Sakshandsamingsrutiner for regionalt miljøtilskot i Hordaland (Erstattar rundskriv 1/2017) Sakshandsamar, telefon Åshild Hjørnevik Vatshelle, 55 57 21 58 Vår dato 09.07.2018 Dykkar dato «REFDATO» Vår referanse 2018/6032 520 Dykkar referanse «REF» Kommunane i Hordaland Kontaktpersonar: Åshild

Detaljer

1 Innhold. Kommunane i Hordaland

1 Innhold. Kommunane i Hordaland Sakshandsamar, telefon Kari Beate Mostad, 5557 2153 Vår dato 03.07.2017 Dykkar dato «REFDATO» Vår referanse 2017/8568 520 Dykkar referanse «REF» Kommunane i Hordaland Kontaktpersonar: Kari Mostad, fmkmo@fylkesmannen.no

Detaljer

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter

Søknaden sendes kommunen der foretakets driftssenter Fylkesmannen i Østfold - Tilskudd til regionale miljøtiltak 2012 Regionale miljøtilskudd Regionale miljøtilskudd er årlige tilskudd og gis til gjennomføring av tiltak for å redusere forurensning og fremme

Detaljer

Tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland: kommentarar til reglane og rutiner for sakshandsaming- søknadsomgangen september 2014

Tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland: kommentarar til reglane og rutiner for sakshandsaming- søknadsomgangen september 2014 Sakshandsamar, innvalstelefon Åshild Hjørnevik, 55 57 21 58 Vår dato 10.11.2014 Dykkar dato «REFDATO» Vår referanse 2012/8430 Dykkar referanse «REF» Kommunane i Hordaland Kontaktpersonar: Steinar Sørli

Detaljer

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK

LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE - UTFORDRINGAR OG REGELVERK Vassforvaltningsseminar på Skei 28.-29. mars 2017 Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga Kva utfordringar

Detaljer

Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket i Hordaland (RMP forskrifta Hordaland)

Forskrift om tilskot til regionale miljøtiltak i jordbruket i Hordaland (RMP forskrifta Hordaland) Sakshandsamar Kari Mostad Vår dato 19.8.2016 Dykkar dato Vår referanse Dykkar referanse Kommunane i Hordaland Kontaktpersonar: Kari Mostad, fmkmo@fylkesmannen.no tlf: 555 72 153 Kari Elsa des Bouvrie,

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for om produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Luster 27. april 2017 Bakgrunn Store summar utbetalt årleg

Detaljer

Endeleg rapport - forvaltningskontroll landbruk Kvinnherad kommune

Endeleg rapport - forvaltningskontroll landbruk Kvinnherad kommune Sakshandsamar, telefon Silje Anette Lyhammer, 55 57 21 51 Vår dato 08.01.2018 Dykkar dato 19.12.2017 Vår referanse 2017/9790 520 Dykkar referanse Kvinnherad kommune Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal Endeleg

Detaljer

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Regionale miljøtilskot. Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Regionale miljøtilskot Arnold Hoddevik, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Virkemiddel og samarbeid i landbruket i Møre og Romsdal Tidleg spreiing av husdyrgjødsel, felles «gjødselbank» Generelt målstruktur

Detaljer

Forskrift om gjødslingsplanlegging

Forskrift om gjødslingsplanlegging Forskrift om gjødslingsplanlegging - og litt anna gjødselaktuelt. Øyvind Vatshelle. 1 Foto: Ø. Vatshelle Tema Dispensasjon til å ikkje ha gjødslingsplan: 3 regneeksempel for å knekke koden. Årleg gjødslingsplan

Detaljer

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid

Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Nytt elektronisk søknadssystem for produksjonstilskot og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 21. mars 5. april 2017 Anne Kari Birkeland, Solfrid Mygland og Kjellfrid Straume Fylkesmannen i Aust-

Detaljer

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal

Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal Retningsliner for tilskot til Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal - 2019 for å ivareta og fremje eit aktivt, ope og opplevingsrikt kulturlandskap: Regelverket er utarbeidd på grunnlag

Detaljer

Søk regionalt miljøtilskot elektronisk

Søk regionalt miljøtilskot elektronisk Søk regionalt miljøtilskot elektronisk I 2016 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Vi håper du søkjer elektronisk! Dette er ei omtale av korleis du søkjer elektronisk

Detaljer

Retningsliner for tilskot til tiltak i verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018

Retningsliner for tilskot til tiltak i verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018 Retningsliner for tilskot til tiltak i verdsarvområdet Vestnorsk Fjordlandskap - Geirangerfjorden 2018 for å ivareta og fremje eit aktivt, ope og opplevingsrikt kulturlandskap: Regelverket er utarbeidd

Detaljer

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga

RMP i fjellbygdene. Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune. Utviklingsavdelinga RMP i fjellbygdene Bjørg Torsteinsrud, Ål kommune Kulturlandskap med stutt veg til fjells Landskap for husdyrhald RMP 2016 Hausten 2016 154 PT-søknader i Ål 118 RMP-søknader 77% av PT-søkjarane søkjer

Detaljer

Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal

Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal Tilskot gjennom Regionalt miljøprogram for Møre og Romsdal Rettleiingshefte Søknadsfrist 20 august 2010 (beitelag 1 november) RMPMR-050N Innhald 1 Innleiing 3 2 Orientering om ordningane 3 21 Kven kan

Detaljer

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal

Fagsamling tilskotsforvaltning. 4 - jordbruksareal Fagsamling tilskotsforvaltning 4 - jordbruksareal Produksjonstilskot, 4, jordbruksareal Fulldyrka jord Overflatedyrka jord Innmarksbeite Minst 50 % av arealet skal vere dekka av grasartar og beitetålande

Detaljer

Regional samling april/mai 2014

Regional samling april/mai 2014 Regional samling april/mai 2014 Organisert beitebruk generelt Forskrift - høyringsforslag i korte trekk Anna info om beitelag Tap av sau -vs- rovvilterstatning Svanhild Aksnes, Fylkesagronom i Husdyr 1

Detaljer

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning

Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske

Detaljer

Produksjonstilskot og vassdrag

Produksjonstilskot og vassdrag Produksjonstilskot og vassdrag Forskrift om produksjonstilskot og avløysartilskot i jordbruket (PT-forskrifta) Landbrukskonferanse, Bergen 8. februar 2018 Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland 1 Foto:

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av Rundskriv 1/2017 01.09.2017 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder av 01.09.2017 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2013 For utfyllande oversikt over endringane; sjå s. 3 For rettleiing elektronisk søknad; sjå s. 2 SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2013 NY T T AV ÅRET: MOGELEGHEIT FOR

Detaljer

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar

Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Vassdrag og ureining frå jordbruket aktuelle tiltak og støtteordningar Seminar om landbruket og vasskvalitet i elvane, Vik kommune Trude Knutzen Knagenhjelm Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, landbruksavdelinga

Detaljer

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016

Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen. Velkomen. Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket. 8. November 2016 Velkomen Fagkveld om miljøspørsmål i jordbruket 8. November 2016 Program Korleis utnytte husdyrgjødsel Ny plantevernforskrift og plantevernjournalar Regelverk for lagring og bruk av husdyrgjødsel Regelverk

Detaljer

Rettleiing for tilskotsordningane 2009

Rettleiing for tilskotsordningane 2009 Forskrift om tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland FYLKESMANNEN I HORDALAND landbruksavdelinga Rettleiing for tilskotsordningane 2009 1 1 1 1 Innhald Innleiing..........................................................

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi

Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi Spesielle miljøtiltak i jordbruket Tiltaksstrategi 2017-2020 1 INNHALD side 1. Innleiing 3 2. Prosess og lokal forankring 3 3. Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) 3 3.1 Mål med ordninga 3 3.2 Verdiar

Detaljer

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap

Kap. I Innledende bestemmelser. Kap. II Ordninger for tiltak innen kulturlandskap Forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2015 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT

NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT NYTT OM PRODUKSJONSTILKSOT Linn Borsheim, Tilskotssamling 17.08.2016 1 Jordbruksoppgjeret 2016 Distriktstilskot for frukt, bær og veksthusgrønsaker Landbruksdirektoratet skal fram mot jordbruksoppgjeret

Detaljer

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla

Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Tilskotsordningar i landbruket og litt til - ein guida tur gjennom den offentlege papirmølla Åshild Hjørnevik Rådgjevar ved landbruksavdelinga «Det var ikkje dette eg hadde tenkt å bruke tida på» Det offentlege

Detaljer

Drift av beitelag - organisert beitebruk Søknad i Altinn

Drift av beitelag - organisert beitebruk Søknad i Altinn Drift av beitelag - organisert beitebruk Søknad i Altinn Beitelagsleiar skal sende inn søknaden på vegne av heile beitelaget. Det er derfor viktig at beitelagsleiaren har denne retten i Altinn. Om beitelagsleiaren

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2017

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2017 Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2017 Regionalt miljøprogram Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder landbruksavdelingen Innhold Kort om regionalt miljøprogram 2013 2017... 3 Generelle

Detaljer

Rundskriv 34/07. Kommentarar til forskrift om miljøplan og retningslinjer for kontroll. 1. Innleiing

Rundskriv 34/07. Kommentarar til forskrift om miljøplan og retningslinjer for kontroll. 1. Innleiing Rundskriv 34/07 Fylkesmennene Kommunane Kontaktperson: Øystein Jorde (24131034), Johan Kollerud (24131214), Nanna Bergan (24131029) Vår dato: 12.07.2007 Vår referanse: 200700001-34/046.1 Rundskrivet erstatter:

Detaljer

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR

FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR VEDTEKTER FOR SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET (SMIL) FOR NORDDAL KOMMUNE Vedtak iformannskapet 16.11.04: Handlingsplanen for SMIL + skogbrukstiltak vert vedteken slik som utkastet. Vedtektene for SMIL

Detaljer

Kap. I Generelle bestemmelser

Kap. I Generelle bestemmelser Forskrift om tilskudd til generelle miljøtiltak for jordbruket i Hedmark Fastsatt av Fylkesmannen i Hedmark dd.mm.2013 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 18 og delegasjonsvedtak

Detaljer

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og Rettleiingshefte Regionalt 2017 Rettleiing for søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 15. OKTOBER 2017 Søknadsinformasjon Kva er regionalt miljøprogram? Regionalt skal stimulere til

Detaljer

Rettleiing for tilskotsordningane 2012

Rettleiing for tilskotsordningane 2012 Tilskot frå regionalt miljøprogram i Hordaland FYLKESMANNEN I HORDALAND LANDBRUKSAVDELINGA Rettleiing for tilskotsordningane 2012 1 1 1 1. Innleiing................................................... 3

Detaljer

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden

Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden Strategiplan for bruk av SMIL-midlar i Hægebostad kommune Perioden 2013-2015 Korleis fungerer SMIL-ordninga? Frå og med 1/1-2004 vart SMIL-ordninga overført frå fylkesmannen til kommunane. Dette inneber

Detaljer

Rundskriv 1/2015. Tilskot frå regionalt miljøprogram i Rogaland: Kommentarar til reglane og rutinar for saksbehandling.

Rundskriv 1/2015. Tilskot frå regionalt miljøprogram i Rogaland: Kommentarar til reglane og rutinar for saksbehandling. Dykkar ref.: Vår dato: 06.07.2015 Vår ref.: 2013/298 Arkivnr.: 451.2 Kommunane i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51

Detaljer

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og

Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane Rettleiing for søknad. sjå s. 3 og Rettleiingshefte Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2016 Rettleiing for søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2016 Søknadsinformasjon KVA ER REGIONALT MILJØPROGRAM?

Detaljer

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg VÅGÅ,

INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17. Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf Edvard Storms veg VÅGÅ, INFORMASJON FRÅ LANDBRUKSKONTORET 4/17 September 2017 Landbrukskontoret for Sel og Vågå Tlf. 61293600 Edvard Storms veg 2 2680 VÅGÅ, postmottak@vaga.kommune.no SØKNADSFRISTER Produksjonstilskot (PT) 1.10.

Detaljer

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016

Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016 Tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Vest-Agder 2016 Regionalt miljøprogram Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder landbruksavdelingen Innhold Kort om regionalt miljøprogram 2013 2017... 3 Generelle

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2015

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2015 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2015 Rettleiing for elektronisk søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2015 Søknadsinformasjon KVA ER REGIONALT MILJØPROGRAM?

Detaljer

FORSKRIFT OG RETNINGSLINE

FORSKRIFT OG RETNINGSLINE FORSKRIFT OG RETNINGSLINE Forskrift om tilskot frå Regionalt miljøprogram i Hordaland Erstattar tittel Tilskot til generelle miljøtiltak i jordbruket i Hordaland Regionalt miljøprogram (RMP) i Hordaland

Detaljer

Søk regionale miljøtilskot elektronisk

Søk regionale miljøtilskot elektronisk Søk regionale miljøtilskot elektronisk I 2015 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me vonar du søkjer elektronisk. I denne foldaren er det ei skildring av korleis

Detaljer

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2014

Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2014 Regionalt miljøprogram for Sogn og Fjordane 2014 Rettleiing for elektronisk søknad sjå s. 3 og www.fylkesmannen.no/sfj/rmp SØKNADSFRIST 20. AUGUST 2014 Søknadsinformasjon KVA ER REGIONALT MILJØPROGRAM?

Detaljer

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene

Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Effekten av tiltak i landbruket Fakta om ekstra tiltak og utviklinga av landbruket i verdsarvområdet og randsonene Seminaret Kulturlandskap i fare! - Geiranger 15. mai 2017 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane,

Detaljer

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle

Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan. Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Spreieareal Fritak gjødslingsplan Regionale samlinger april 2018 Øyvind Vatshelle Nytt gjødselregelverk Forslag til nytt regelverk levert til LMD og KMD 15. mars 2018. frå Landbruksdirektoratet,

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 29.06.2012 2012/4663/MAHA/ Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Marianne Aas Halse, 71 25 81 51 Vår ref. Til kommunane i Møre og Romsdal

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18.

Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Dato FOR-2014-12-19-1817 Departement Landbruks- og matdepartementet Publisert I 2014 hefte 18 Ikrafttredelse 01.01.2015 Sist endret Endrer

Detaljer

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur

Landbrukstiltak langs vassdrag. Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur Landbrukstiltak langs vassdrag Regelverk, frivillige tiltak og RMP elvemusling Øyvind Vatshelle, fylkesagronom jord- og plantekultur 1 Landbruket påverkar vassdraget og elvemuslingen Gjødsel og silopressaft

Detaljer

Forskrift om tilskot til avløysing

Forskrift om tilskot til avløysing Gjelder fra: 06.07.2010 - HISTORISK VERSJON Dato 08.11.2006 nr. 1227 Departement Landbruks- og matdepartementet Avd/dir Landbrukspolitisk avd. Publisert I 2006 hefte 14 Ikrafttredelse 01.01.2007 Sist endret

Detaljer

Rundskriv 1/2017. Tilskot frå regionalt miljøprogram i Rogaland: Kommentarar til reglane og rutinar for saksbehandling

Rundskriv 1/2017. Tilskot frå regionalt miljøprogram i Rogaland: Kommentarar til reglane og rutinar for saksbehandling Dykkar ref.: Vår dato: 09.08.2017 Vår ref.: 2013/298 Arkivnr.: 451.2 Kommunane i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av Rundskriv 1/2016 17.06.2016 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av 01.07.2015 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Søk regionale miljøtilskot elektronisk

Søk regionale miljøtilskot elektronisk Søk regionale miljøtilskot elektronisk I 2014 er det endå enklare å levere søknaden om regionalt miljøtilskot på internett. Me håpar at du vil søke elektronisk. I denne brosjyra finn du ei beskriving av

Detaljer

Om gjødslingsplanlegging

Om gjødslingsplanlegging Om gjødslingsplanlegging Landbruk Nordvest 6. oktober 2015 Forskrift om produksjonstilskot 1 bidra til eit aktivt og bærekraftig jordbruk 2 tilskot til dei som driv vanleg jordbruksproduksjon 4 tilskot

Detaljer

Det kan gis tilskudd for drift av jordbruksareal med hellingsgrad på 1:5 eller brattere for å ivareta kulturlandskapet.

Det kan gis tilskudd for drift av jordbruksareal med hellingsgrad på 1:5 eller brattere for å ivareta kulturlandskapet. Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Aust-Agder og Vest-Agder fylker Tittel: «Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Aust-Agder og Vest-Agder fylker» Hjemmel «LOV-1995-05-12-23-

Detaljer

A xxx xxxx xxx. Vedtak i klagesak om produksjonstilskot for søknadsomgangen august 2014

A xxx xxxx xxx. Vedtak i klagesak om produksjonstilskot for søknadsomgangen august 2014 A xxx xxxx xxx Vår dato: 07.10.2015 Vår referanse: kkar dato: Dykkar referanse: Vedtak i klagesak om produksjonstilskot for søknadsomgangen august 2014 Landbruksdirektoratet syner til klage, dagsett 20.3.2015

Detaljer

Rundskriv 1/2016. Tilskot frå regionalt miljøprogram i Rogaland: Kommentarar til reglane og rutinar for saksbehandling

Rundskriv 1/2016. Tilskot frå regionalt miljøprogram i Rogaland: Kommentarar til reglane og rutinar for saksbehandling Dykkar ref.: Vår dato: 20.08.2016 Vår ref.: 2013/298 Arkivnr.: 451.2 Kommunane i Rogaland Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51 56 87 00 F: 51

Detaljer

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket

Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 19. desember 2014 med hjemmel i lov av 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) 3 og 18. 1. Formål

Detaljer

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden

Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden Tiltaksstrategi for bruk av SMIL-midlar for perioden 2016-2019 Radøy Kommune Ordningen skal fremme ivaretakelsen av natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017

Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon. Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Produksjonstilskot i jordbruket - vanleg jordbruksproduksjon Silje Anette Lyhammer Rådgjevar Landbruksavdelinga Regionale samlingar 2017 Vanleg jordbruksproduksjon Grunnleggjande vilkår for å kunne motta

Detaljer

PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2016

PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2016 PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2016 FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2016 FOR-2015-06-03-637 Innleiande kommentar: Alt søknadsmateriale,

Detaljer

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av

Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av Rundskriv 1/2018 12.11.2018 Utfyllende bestemmelser for forskrift om tilskudd til regionale miljøtiltak i jordbruket i Aust-Agder av 03.09.2018 Kap. 1 Innledende bestemmelser Til 2 og 3 Hvem kan søke om

Detaljer

Regionalt miljøprogram i Hordaland

Regionalt miljøprogram i Hordaland Regionalt miljøprogram i Hordaland Ei evaluering av regionale miljøtilskot i programperioden 2013 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 27 2017 Signe Kårstad og Heidi Knutsen NIBIO Bergen, Divisjon for kart og

Detaljer

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning

Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning EIRIK BJØRGAN Halsetbakkan 112 7656 VERDAL Deres ref: Vår ref: AASOKK 2018/8247 Dato: 04.09.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: /// Saksnr:

Detaljer

Nytt fagsystem for produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid

Nytt fagsystem for produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Nytt fagsystem for produksjonstilskott og avløysartilskott ferie og fritid v. Anne Solstad Avd. for landbruk og bygdeutvikling Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Andre tema: Konsekvensar

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE

STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE VANYLVEN KOMMUNE Plan- og utviklingsavdelinga STRATEGIPLAN FOR BRUK AV MIDLAR TIL SÆRSKILDE MILJØTILTAK I JORDBRUKET OG NÆRINGS- OG MILJØTILTAK I SKOGBRUKET I VANYLVEN KOMMUNE 2005-2008 Utarbeidd av Vanylven

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 21. mai 2019 kl. 13.50 PDF-versjon 10. juli 2019 16.05.2019 nr. 641 Forskrift om regionale

Detaljer

DEL 1: Rettleiing til søknad om tilskot til særskilde kulturlandskapstiltak og

DEL 1: Rettleiing til søknad om tilskot til særskilde kulturlandskapstiltak og Rettleiing for utfylling av søknadsskjema for Utvald kulturlandskap (UKL) Fjellgardane i Øvre Sunndal 2019 Rettleiingsskjema har to delar: DEL 1: Rettleiing til søknad om tilskot til særskilde kulturlandskapstiltak

Detaljer

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet Utdrag frå rundskriv Nr: T:1/15 Tilskot til kulturminnetiltak Tilskot til kulturminnetiltak (Kap. 1429 post 71) Generell omtale Riksantikvaren er

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014

SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 SPØRSMÅL OG SVAR - REGIONALE MILJØTILSKUDD FOR JORDBRUKET I BUSKERUD 2014 Må jeg har levert søknad om produksjonstilskudd før jeg kan søke regionalt miljøtilskudd? Nei. Du trenger ikke å ha søkt om produksjonstilskudd

Detaljer

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. NORSK LOVTIDEND Avd. II Regionale og lokale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 7. juli 2017 kl. 16.10 PDF-versjon 10. august 2017 01.07.2017 nr. 1157 Forskrift om

Detaljer

Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Nordland

Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Nordland Høringsutkast fra Fylkesmannen i Nordland, 15.02.2019: Utkastet til Forskrift om regionale miljøtilskudd i jordbruket, Nordland er utformet i samsvar med Landbruksdirektoratets instruks for regionale miljøtilskudd,

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab

Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab Vår dato 02.08.2013 2013/5089/ARHD/410 Saksbehandlar, innvalstelefon Dykkar dato Dykkar ref. Rådgivar Arnold Hoddevik, 71258154 Vår ref. Kommunane i Møre og Romsdal

Detaljer

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland.

Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Erfaringar frå felles innsats for slåttemark, kystlynghei og haustingsskog i Hordaland. Solveig Kalvø Roald, Fylkesmannen i Hordaland, Miljøvern- og klimaavdelinga Øyvind Vatshelle, Fylkesmannen i Hordaland,

Detaljer

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR

FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR PRAKTISERINGSRUNDSKRIV 2015 FORSKRIFT OM TILSKOT TIL MILJØTILTAK FOR LANDBRUKET I SOGN OG FJORDANE (REGIONALT MILJØPROGRAM) MED KOMMENTARAR, 2015 FOR-2015-06-03-637 Innleiande kommentar: Alt søknadsmateriale,

Detaljer

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016

Produksjonstilskot. Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Produksjonstilskot Kjellfrid Straume og Solfrid Mygland Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder Informasjonsmøter vinter/vår 2016 Forvaltning av jordbruksavtalemidlane Riksrevisjonen Bondelaget Bonde- og småbrukarlaget

Detaljer

Søknad om regionalt miljøtilskot i Telemark Side 1 av 5

Søknad om regionalt miljøtilskot i Telemark Side 1 av 5 Søknad o regionalt iljøtilskot i Teleark - 2019 Søknaden kan sendast frå og ed 01.08.2019. Søknadsfrist 15.10.2019. Fyll ut skjeaet og send det til kounen der driftssenteret ligg. Derso føretaket gjennofører

Detaljer

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune.

Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Tilskott til jord- og skogbruk, Bykle kommune. Vedteke i kommunestyret den 27.04.2011. Mål: Bykle kommune har som mål å stø opp om dei brukarane som vil utvikle garden til ein deltids- eller fulltids arbeidsplass.

Detaljer