Årsplan ÅRSPLAN FOR EIKENØTTA NATURBARNEHAGE SANDTOPPEN NATURBARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN FOR EIKENØTTA NATURBARNEHAGE SANDTOPPEN NATURBARNEHAGE

2 INNLEDNING OG VISJON Våre barnehager Vår visjon «Vi er som naturen alltid i forandring» Vi har naturen som leke- og læringsarena. Disse to begrepene: leke og lære, mener vi står for noe av det mest grunnleggende i barnehagen, det er selve intensjonen med livet i barnehagen. At barna skal være i et miljø hvor læring skjer gjennom positive opplevelser i en lekende atmosfære. Et miljø hvor voksne som gode omsorgspersoner vet å gi barna gode opplevelser som styrker leken og gir grobunn for livslang læring. Vårt pedagogiske arbeid og utarbeidingen av Årsplanen er basert på egne grunnverdier for barnehagene (se barnehagenes hjemmesider), Barnehageloven (2006) og Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver(2011 Lov om barnehage) Våre verdier Omsorg- Engasjert- Forandring ÅRSPLAN OG MÅNEDSPLANER Årsplanen vår består av en teoretisk del og praktisk del. Den teoretiske delen er lagt opp som en «rød tråd «i begge barnehagene. Vi har egne permer som inngår i emnene i Årsplanen og arbeidet med dette. Innholdet gjelder for alle som jobber i barnehagene og skal kontinuerlig jobbes med. Dette for å sikre at barnehagene har god kvalitet på det pedagogiske arbeidet og fokus på etikk og livslang læring som starter i barnehagen i samhandling med andre mennesker. Praktiske opplysninger som dagsrytme, bursdagsfeiringer og lignende, har vi samlet på våre hjemmesider under: «Praktisk informasjon om oss». Årsplanpermen er arbeidsdokumentet til de pedagogiske lederne og tilpasset det praktiskpedagogiske opplegget i forhold til aldersgruppen. Begge barnehagene jobber med samme tema og idébank som utgangspunkt

3 Årsplanen vår skal være et arbeidsdokument for personalet i begge barnehagene. Videre er planen ment som en informasjon til foresatte i barnehagen og en orientering til tilsynsmyndigheter og politikere om hvilke mål vi har i arbeidet med barna og syn på lek og læring i Naturbarnehagene. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver gir oss som arbeider i barnehagen retningslinjer om: barnehagens samfunnsmandat barnehagens innhold fagområder planlegging, dokumentasjon og vurdering samarbeid Vi har 7 fagområder som barna skal få grunnleggende kunnskap om. Forskriftene er tydelig på hva barnehagen her skal bidra til, og hva personalet må arbeide i retning av for å nå målene i Rammeplanen. Planleggingsdager og personalmøter blir brukt til evaluering av virksomheten og fagutvikling av personalet. Rammeplanen kan man finne på Kunnskapsdepartementets hjemmeside eller på barnehagenes hjemmeside eller PEDAGOGISK PLATTFORM Barnehagens pedagogiske plattform forteller oss om våre holdninger og verdier i forhold til andre mennesker (vårt menneskesyn). Den forteller om vårt syn på oppdragerspørsmål, våre tanker om oppvekstmiljø og hva vi mener er viktig i livet. Det er en forutsetning at disse tingene er tatt opp til debatt i hele personalgruppen slik at vi sammen representerer et felles syn og arbeider mot felles målsettinger i den pedagogiske virksomheten. Vi i Naturbarnehagene ønsker å formidle et positivt menneskesyn. Vi tror at barnet fra fødselen av har en egen fri vilje til læring. Og at barn gjennom erfaringer og i samhandling med andre utvikler seg. Vi står for et helhetssyn på mennesket som legger vekt på alle sider ved menneskets evner; det skapende kreative, det sosiale og det fysiske ved bruk av kroppen.

4 LEK OG LÆRING I NATUREN Barn er ofte opptatt av det konkrete; det som de har foran seg i hendene. «Billas tur rundt tommeltotten og kniven spikkende på trefiguren gir konsentrasjon.» Barn er ikke passive mottakere av viten og forståelse. Veien til kunnskap går gjennom kroppen. Vi mener at Naturbarnehagene skal kunne gi barna et godt grunnlag til erfaringer i møte med det konkrete i naturen. Den motivasjon som undring og stimulering av søkertrangen gir, er en god ballast for kunnskapssøken gjennom livet. Natur tilegnes gjennom å gjøre noe i den og med den! BARNESYNET: Barn er aktive og kompetente individer på den måten at de har kraft til å lære og utvikle seg. De kan gi uttrykk for sine egne følelser og meninger. Individet eksisterer og utvikler seg i relasjon til andre mennesker. Derfor legger en stor vekt på samspill mellom barn/barn, barn/voksen Barn bygger sin egen kunnskap "jeg kan, jeg kan" Barn har enorm energi og stor hjernekapasitet Barnehagen representerer et komplementerende miljø til hjemmet og vi skal sammen danne grunnlag for forståelse og respekt til det beste for barnet. VÅRE VERDIGRUNNLAG OG FYSISK AKTIVITET Vårt verdigrunnlag forteller hva barn og personal er opptatt av i Naturbarnehagene. Fysisk aktivitet er noe vi i Naturbarnehagene har fokus på. Dette er også noe som Rammeplanen legger vekt på. Vi ønsker at den fysiske aktiviteten skal være lystbetont slik at barna får oppleve gleden ved mestring. Vi tror at det da skapes en indre motivasjon som fører til økt læring. Vi ønsker både å legge til rette for fysisk aktivitet og å la barna aktivt få medvirke i planlegging av fysiske aktiviteter. Hovedansvaret for barns fysiske aktivitet er likevel hos foreldrene. Ved at vi er aktive og bevisste på hvor viktig fysisk aktivitet er, gir vi barna et godt utgangspunkt og mange varierte erfaringer. Ved å ta barna med i planleggingen og være lyttende til deres ønsker bidrar vi til økt glede og lyst til å være aktiv. Vi har som mål at barna skal knytte vennskapsbånd gjennom fysisk aktivitet. De voksne skal være gode rollemodeller som bruker aktivt barnehagenes utemiljø, der vi skal kunne gi barna varierte og gode betingelser for fysisk bruk av kroppen.

5 ABC- FØSKOLEGRUPPA Vi tar overgangen barnehage- skole på alvor og ønsker at "våre barn" skal være godt rustet til oppstarten i første klasse! Det siste året i barnehagene legger vi stor vekt på førskoletrening med eget opplegg for 5/6 åringene med avslutning av barnehageåret i Kardemommeby. MÅL: Å gjøre barna best mulig forberedt til å starte på skolen. Å stimulere lysten til læring Å gi barna gode læringsprosesser gjennom opplevelser og «skoleforberedende aktiviteter» i barnehagen Vi legger også stor vekt på sosial kompetanse. Mestring av å vente på tur, rekke opp hånden, bli selvstendig i å klare seg på «do» og kle på/av seg m.m. Som Rammeplanen for barnehager fastslår, skal det være et samarbeid mellom barnehagen og skolen. Dette skal være til det beste for barnet og gjøre at overgangen skal gå best mulig. Hos oss i Naturbarnehagene er alle 5-åringene samlet i en gruppe siste året, noe som bidrar til at deres sosiale nettverk med jevnaldrende er bra. Dette gjør at de kjenner flere de skal begynne på skolen med, og er trygge sammen med disse. Stortingsmelding nr. 16 ( ) og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring - omhandler tema som gode læringsprosesser. Gode læringsresultater oppnås når kognitive og emosjonelle læringsprosesser går parallelt. Dette går godt sammen med barnehagens sosialpedagogiske tradisjon som vektlegger lek, sosiale ferdigheter og en helhetlig forståelse av læring. Vi samarbeider med skolene i nærmiljøet om en tett og trygg overgang fra barnehagen til skolen.

6 BARNEHAGEN SOM LÆRENDE ORGANISASJON Vi har valgt å satse på Barnehagen som lærende organisasjon og for å vise dette i vårt arbeid med barna tar vi utgangspunkt i fagområdene, samt 3 temaer. SPRÅK MÅL: at barna skal utvikle et variert verbalt språk slik at de kan uttrykke sine tanker og følelser på en konstruktiv måte. Barna skal få øvelse i å motta og tolke budskap gjennom samtale og samspill med andre. Kommunikasjon har stor betydning for hvordan barnet oppfatter seg selv. Ved å sette fokus på, og stille krav til voksenrollen vil det skje en bevisstgjøring i forhold til hva kommunikasjon betyr med hensyn til barns trivsel og utvikling. LEK Lek og Læring Leken er den mest sentrale virksomheten i barnehagen. Den er den viktigste arenaen for læring og utvikling. Rammeplanen sier at barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer i livet. Gjennom leken vil barna få mulighet til å bruke fantasien og tankeevnen sin. Den sosiale atferd utvikles gjennom lek, derfor vil vi i barnehagen tilrettelegge lekemulighetene på best mulig måte. Barn bearbeider sine inntrykk gjennom leken, og på den måten kan de lære om seg selv og den verden de lever i. Leken stimulerer og utvikler talespråket, det intellektuelle, det fysiske, sosiale og det emosjonelle. Gjennom leken skaffes nye venner og den sosiale kompetansen oppøves. Leken er lystbetont og motiverende. Det er gjennom lek barna oppdager naturen. Barnas modningsnivå skal imøteses slik at hvert barn kan følge sin individuelle framgang. Likevel skal gruppen kunne jobbe sammen og øve opp sin sosiale kompetanse. Å være sosial handlingsdyktig, forstå andres perspektiver, ta avgjørelser og handle sammen med andre, møte utfordringer og sammen løse oppgaver vil være viktige grunnpilarer i alt vi foretar oss i barnehagen. Dette fordrer voksne som gode veiledere og forbilder. Voksne som ønsker å forstå og møte barnet der det til enhver tid er. Voksne med tålmodighet, raushet og rom for forskjeller og individuell tilpasning. Vi bruker gjerne begrepene formell og uformell læring. Den formelle læringen er ofte voksenstyrt og det foreligger et mål for aktiviteten. Uformell læring preges av at læringen skjer spontant, at den knyttes til det umiddelbare, ikke planlagte her og nå situasjoner. Samspillet mellom barn - barn og voksen barn er sentral her. Å skille mellom uformell og formell læring er ikke ønskelig i barnehagen.

7 DOKUMENTASJON Planlegging av barnehagenes organisering, innhold og prosesser foregår på ulike plan i løpet av barnehageåret. Planleggingen baserer seg på erfaringer fra tidligere år, og utarbeides for kortere og lengre perioder. Årsplanen planlegges hvert år, med kontinuerlig evaluering. Fortløpende på avdelingsnivå og for hele barnehagen. Avdelingene lager månedsplaner og ukeplaner som arbeidsverktøy og informasjon. Utgangspunktet for våre planer er Naturbarnehagenes visjon og fokus. Dokumentasjonen blir hengt opp på veggene og brukt som utgangspunkt for refleksjon i personalgruppen og i barnegruppen. Vi bruker digitale verktøy til å behandle tekst- og bilder. Vi bruker dokumentasjonen til å reflektere over hva barna lærer, kan og er opptatt av. Dokumentasjonen gir oss økt innsikt i hva som foregår i det pedagogiske arbeidet i barnehagen, slik at vi ser barna, gir dem mulighet til å medvirke og kan planlegge vår praksis i tråd med deres medvirkning. Når vi arbeider med tema og prosjekter dokumenteres prosessen underveis i form av tekst, bilder og formings uttrykk. Hva har vi lært? Hva var spennende for barna? Hva fungerte ikke? Hvordan går vi videre? Er alle barna opptatt av dette tema, eller bare noen? Når vi reflekterer rundt dokumentasjonen med barna, i avdelingsmøter og pedagogmøter og ny læring om barnet og arbeidet oppstår, kaller vi det en pedagogisk dokumentasjon. Vi kan si det slik: Dokumentasjon + refleksjon = pedagogisk dokumentasjon Vi har valgt å bruke Kari Pape(hun er utdannet førskolelærer med hovedfag i førskolepedagogikk)sitt Tre som en del av vårt pedagogiske verktøy for observasjon og refleksjon. Treet bruker vi som en visuell modell for å tydeliggjøre barnehagenes rammebetingelser, hovedmål, gjennomgående innhold, hverdagsaktiviteter og temaarbeid. Treet viser at refleksjon og evaluering er viktig i vårt arbeid. Plantestedet- representerer barnehagenes rammebetingelser, nærmiljø, beliggenhet, utforming og økonomi. Røttene- representerer barnehagenes viktigste ressurser; barn, foreldre og ansatte Stammen- illustrerer ryggraden i det pedagogiske arbeidet, arbeid med sosial kompetanse, språk- og kommunikasjonsferdigheter. Grenene- symboliserer de 7 fagområdene som er utgangspunkteter for det pedagogiske arbeidet i løpet av et barnehageår, samt arbeidet med kulturformidling i barnehagen. Bladene- representerer læringssituasjoner som oppstår gjennom barnas ulike opplevelser i løpet av dagen. Her finner dere hverdagssituasjoner(f.eks. måltid), faste aktiviteter og ulike tema som fyller barnehagedagen.

8 VURDERING Vurderingsarbeidet står sentralt i barnehagens prosess. Vi vurderer gjennom: Medarbeiderundersøkelser Brukerundersøkelser sammen med kommunen Barnesamtaler Gjennom samtaler og refleksjoner i personalgruppen på ledernivå og avdelingsnivå, planleggingsdager og personalmøter Foreldresamtaler og foreldremøter Dagene i barnehagen blir kontinuerlig vurdert for å sikre at vi jobber mot de mål vi til enhver tid har satt oss. Vurderingen foregår på ulike plan og i ulike arenaer. Vurderingen omhandler barnas trivsel og utvikling, den enkelte voksnes eget ståsted og utvikling, personalgruppen som team, forholdet mellom barna og de voksne, foreldresamarbeidet og barnehagen som organisasjon. Vurderingsarbeidet innebærer refleksjon og er en forutsetning for endring og utvikling av barnehagens innhold. Vurderingene følges opp med tiltak og justeringer i planene. I barnehagen evalueres de ulike arrangementene gjennom vårt eget Kvalitetskryss, skrives ned og lagres for justering av arrangementet til neste år. Her har hele personalgruppa anledning til å uttale seg, og opplevelser og tilbakemeldinger fra deltakere f. eks foreldre kommer også med i vurderingen. Det er viktig å få med synspunkter fra alle grupper i deltakelsen av et arrangement, derfor sender vi også ut Kvalitetskrysset til foreldrene etter felles arrangement de har deltatt på slik at vi får med deres opplevelse av oppleggene våre. Det pedagogiske opplegget vurderes kontinuerlig gjennom ledersamlinger samt avdelingsmøter og personalmøter for hver barnehage. Vurderingen skaper grunnlag for kompetansekartlegging og tema på ledermøter og personalmøter. Foreldre og foresatte får månedsbrev hvor vi evaluerer arbeidet som er gjort i foregående måned. Annen hvert år gjennomfører Sandnes Kommune en brukerundersøkelse hvor foreldre og foresatte har anledning til å uttale seg om barnehagens innhold. Resultatet av denne undersøkelsen blir gjort kjent for foreldre/foresatte og personalet jobber videre med tilbakemeldingene i barnehagen. Barnesamtaler i samlingen hvor barna får delta med sine meninger og ønsker for hvordan barnehagen og hverdagen skal være, gir oss innblikk i hva barna synes om barnehagen. Hvordan barna ser på sin hverdag og hvordan de ønsker den skal være.

9 RAMMEPLANENS 7 FAGOMRÅDER I følge Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver skal arbeidet med fagområdene tilpasses det enkelte barns og gruppens interesse og det lokale samfunnet. Fagområdene opptrer ikke isolert, men knyttes sammen temaopplegg og i hverdagssituasjoner. Under hvert fagområdet har vi laget en progresjonsplan som beskriver hvordan barnehagen arbeider med de syv fagområdene som beskrevet i rammaplenen for barnehagens innhold og oppgaver. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig i temaopplegg og i forbindelse med hverdagsaktiviteter.

10 DE 7 FAGOMRÅDENE ER: 1. Kommunikasjon, språk og tekst: Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne, videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd, bruker sitt språk for å uttrykke følelser, samvær, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA KOMMUNIKASJON SPRÅK TEKST Ha peke- og billedbøker tilgjengelig for barna Bruke konkreter, eventyrbokser Benevne gjenstander og kroppsdeler Sette ord til handling Språksprell og Mitt valg Rim, regler og sanger Lese alderstilpassede bøker i gruppe Støtte opp om barnas nysgjerrighet Bruke naturen aktivt til å undre seg sammen med barna Oppmuntre barna til tegning, lekeskriving og hermeskriving. Rim, regler og sanger Bruke alderstilpasset spill Telle og synge på ulike språk Språksprell og Mitt valg Ha alderstilpasset materiale tilgjengelig, f.eks. bøker og spill Bruke spill som stimulerer til lek og innlæring av begreper og posisjonerturtaking Undre seg og resonnere sammen med barna Gi barna kjennskap til alfabetet, lekeskriving og avskrift Høytlesing fra «fortsetterbok» Uttrykke seg muntlig i grupper og én til én Språksprell og Mitt valg

11 2. Kropp, bevegelse og helse: Gjennom arbeid med kropp, bevegelse og helse skal barnehagen bidra til at barna får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring, skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer, videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motoriske følsomhet og får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Beherske grunnleggende motoriske ferdigheter, som å krype, gå, springe, hoppe, klatre. Utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslig utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljø og naturen Få erfaring med kroppen, først og fremst ansikt, armer og bein. Videreføre motoriske ferdigheter. Balansere, rulle. Øve på å sitte i ro. Lære navn på kroppsdeler. Få finmotoriske utfordringer Lære rutiner for håndvask, toalett trening Lære om kosthold Videreføre motoriske ferdigheter. Sykkeldag Starte med å hinke, hoppe med samlede ben, kaste og ta imot ball. Øve på blyantgrep, klipping Få kjennskap til hygiene Si ifra ved behov for å gå på toalett. Pinsettgrep Øve på håndvask Bli kjent med nye smaker Plante ting selv «fra brød til jord» Lengre turer med egne sekker Få erfaring om friluftsliv Kosthold Kjenne til smakssanser, surt og søtt Lære om sunt/usunt Øve på utholdenhet i aktiviteter. Utvide lekerepertoaret. Bedre kontroll på finmotorikken

12 3. kunst, kultur og kreativitet: Gjennom arbeidet med kunst,kultur og kreativitet skal barnehagen bidra til at barna får oppleve kunst og kultur og gis mulighet til å uttrykke seg gjennom billedkunst og håndverk, musikk og dans, språk og litteratur, film, teater, arkitektur og design. FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA KUNST KULTUR KREATIVITET Vi legger til rette for at barna får bruke hele seg i sin skaperglede. Både i formingsaktiviteter og i aktiviteter med drama og musikk Med fokus på prosesser og skaperglede skal barna introduseres for ulike estetiske aktiviteter. Vi legger til rette for at barna bruker sin fantasi og kreativitet i prosessene Vi legger til rette for bruk av gjenvinningsmaterialer Vi introduserer formingsteknikk er og stimulerer til bruk av musikk og drama i hverdagen Vi fokuserer på felles opplevelser, og gleden av å skape noe sammen Vi er bevisste på estetiske opplevelser både inne og ute Barna introduserer for finmotoriske aktiviteter, Gjennom materialutvalg og tilrettelegging av tid og rom får barna erfare ulike formingsartikler Barna deltar i kulturelle aktiviteter i og utenfor barnehagen Vi støtter barna i å tørre å uttrykke seg kreativt, alene og i grupper Vi legger til rette for at barna får delta i skapende prosesser innen forming, drama og musikk Barna tar stor del i barnehagens årlige arrangementer

13 4. Natur, miljø og teknikk: Gjennom arbeid med natur, miljø og teknikk skal barnehagen bidra til at barna får oppleve naturen og undring over naturens mangfoldighet, at barna opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. Gi barna erfaringer på hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA NATUR MILJØ TEKNIKK Få kjennskap til og utforske naturen i nærområdet. Lære om planter og dyr Motivere barna til å være nysgjerrige, bruke sansene sine og undre seg over naturens mangfoldighet Fokus på enkle tekniske installasjoner som vannkraner, lysbrytere og hvordan disse fungerer Påvirke barna til gode holdninger og respektere naturen, ta vare på miljøet med gjenbruk og resirkulering Inkludere friluftsaktiviteter og uteleker i barnehagens hverdagsliv, både innenfor og utenfor barnehagens grenser i all slags vær Motivere til undring over naturen og årstidene med forandringene som skjer Begynnende forståelse for begrepet bærekraftig utvikling, og en forståelse for samspillet i naturen Fokus på hvordan dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet har betydning for naturen og for matproduksjon Stimulere til undring og få kjennskap til bruk av tekniske hjelpemidler og lære hvordan teknikk kan brukes i hverdagslivet Lære å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og ha samtaler om fenomener i den fysiske verden Gi barna erfaringer på hvordan teknikk kan brukes i leken og i hverdagslivet

14 5. Etikk, religion og filosofi: Gjennom arbeidet med etikk, religion og filosofi skal barnehagen bidra til at barna erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning og ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. At barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier, at de utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Positivt menneskesyn og positivt syn på flerkulturelt miljø, skal prege våre verdier og handlinger. FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA ETIKK RELIGION FILOSOFI Vi hjelper barna til å bli bevisst sine følelser; å være glad, lei seg, redd, sint og handle ut i fra det Vi oppmuntrer barna til å være gode mot hverandre Barna skal få en opplevelse av å bli sett, hørt og forstått Vi hjelper barna til å forstå hva som er rett og galt i ulike situasjoner Vi introduserer for barna de kristne høytider som jul og påske Vi bruker Mitt valg og Steg for Steg Vi har samtaler med barna om livet, fødsel, død, normer og verdier Barna skal få utvikle evnen til å undre seg over mysterier, stille spørsmål og resonnere Barna skal få utvikle evnen til å løse konflikter. Vi skal være barnas støttespillere Vi oppmuntrer barna til å si noe positivt om andre Vi vil gi barna kunnskap om de kristne høytider og tradisjoner og andre kulturers merkedager som er representert i barnehagen Barna skal få muligheten til å utvide sin forståelse for kulturelle ulikheter og forskjeller Vi stimulerer til refleksjon rundt vennskap Barn og voksne reflekterer over egne handlinger Begrepene toleranse, respekt, likeverd og rettighet knyttes til hendelser i hverdagen, slik at barna skal få en større forståelse for hva det betyr i praksis Ansvar for Luciatoget på Julefesten. Ansvar for ulike arrangementer i barnehagen (sommerfesten og FN dag mm)

15 6. Nærmiljø og samfunn: Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet, erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap, blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer. Barnehagen skal bidra til at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA NÆRMILJØ SAMFUNN Vi jobber med «Hvem er jeg og hvem er de andre» Barna skal få erfare at de er en del av et fellesskap Vi gjør oss kjent i nærmiljø Barna skal lære om sitt miljø. Hvor er mitt hus? Hvor bor jeg? Byen vår og landet vårt? Barna skal få muligheten til å utvide sin forståelse om kulturelle likheter og forskjeller Vi filosoferer og samtaler rundt våre naturopplevelser Vi skal jobbe for at alle barna kan sin gateadresse og selv vite hvor de bor Vi besøker skolene som barna skal begynne på Introduserer barna for begrepet demokrati Bruke litteratur og medienes muligheter for å utvide og utdype barnas erfaringer og læring Bidra til at barna kan forholde seg nysgjerrige og kritiske til det som formildes gjennom media-bildet

16 7. Antall, rom og form Gjennom arbeid med antall, rom og form skal barnehagen bidra til at barna opplever glede over å utforske og leke med tall og former, tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper, erfarer, utforsker og leker med form og mønster, og at barna erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. FAGOMRÅDENE 1-2 ÅR 3-4 ÅR ABC GRUPPA ANTALL ROM FORM Vi leker med tall, introdusere r 1-10 Vi knytter telling og begrepsbru k til kjente konkreter; f eks. eventyr og fortelling Vi leker med former som f eks puttekasse og puslespill Vi introdusere r barna for begreper som litenstor, hardmyk, over - under, oppå, ved siden av. Vi leker med former, tegner dem og benevner dem Vi snakker om likheter og ulikheter, f eks: større enn, mindre enn og høyere enn Vi introduserer begrepene høyre og venstre Vi har ulike aktiviteter med fokus på tall og matematiske begreper som trekant, firkant, søyle diagram og sirkel. Vi bruker Mattemeisen Vi øver på å bli kjent med tall og telle Vi leker konstruksjonsle k med lego, togskinner og naturmateriale Eksperimentering med former, systemer, mønster, mengde Vi legger til rette for aktiviteter som styrker barnas forståelse for tall og mengde (eks en meter, cm, høyde, vekt, grader og liter) Begynnende forståelse for ukedagene, klokka og tid Kunne orientere seg i enkle kart, eks skattekart og mat oppskrifter

17 DANNING GJENNOM OMSORG Barnehagen som pedagogisk virksomhet har sin egenart og sine tradisjoner som må ivaretas. Anerkjennelse av barndommens egenverdi står sentralt i denne tradisjonen. Den helhetlige og integrerte tilnærmingen som karakteriserer barnehagens virksomhet, ivaretas i formålet blant annet gjennom begrepene omsorg, lek, læring og danning. (Rmp- Kap. 1.3.) Omsorg og oppdragelse Trygghet og omsorg er av den aller største betydning i de første leveårene. Omsorg i barnehagen handler både om relasjonen mellom personalet og barna, og om barnas omsorg for hverandre. Muligheten for å kunne gi og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse. Voksne er rollemodeller med alt vi sier og gjør. Oppdragelsen er en prosess, og skal skje i nært samarbeid med hjemmet. Barn trenger å oppleve en sammenheng i tilværelsene for å kunne føle seg trygge. Forutsetningen for at vi skal kunne klare dette er at foreldre og personale bygger opp et gjensidig tillitsforhold. Personalet må være tydelig tilstede og engasjert i barnets trivsel og utvikling. Rammeplan for barnehagen sier at barn mellom 1-6 år er midt i den viktige læringsprosessen om seg selv som person. Det daglige sosiale samspillet danner rammen rundt denne læringen. Rammeplanen vektlegger også at barna skal utvikle sosial kompetanse dvs grunnleggende sosiale ferdigheter. Vi ønsker at barna får et godt selvbilde, utvikler positive holdninger, selvstendighet og kreativitet. Videre ønsker vi at barna kan opprettholde kontakt med andre barn, ta hensyn og vise omsorg for andre, samt tillære seg positive normer for samvær med andre barn og voksne. Å utvikle et godt muntlig språk og evne til å kommunisere er viktig for å oppnå dette. Vi mener slike grunnleggende sosiale ferdigheter er viktig for å oppleve trygghet og ha positive opplevelser. I Naturbarnehagene er dette mål vi ønsker å jobbe mot hele året, og som vi fletter inn i det aktuelle tema. Gjennom hele dagen vil mange av disse grunnleggende sosiale ferdigheter være en naturlig del av samarbeidet barna i mellom. I tillegg vil det være områder som vi voksne bevisst er med å gi barna erfaring med. Vi ser hvert barn og deres behov.

18 Danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Rmp- Kap. 1.3.) Danning er et videre begrep enn oppdragelse. Dannelse er en kontinuerlig prosess som forutsetter refleksjon som foregår hele livet. Danning er det som skjer i barnets samspill med omgivelsene. Læring om seg selv, om andre mennesker, om samspill og om den fysiske verden omkring er prosesser som er med på å skape mening i barns liv. Danningens fem fundamenter er: 1. Kjenn deg selv. 2. Lær å leve sammen med andre. 3. Lær verden å kjenne. 4. Ta ansvar. 5. Reflekter. Barnehagen skal fremme læring og danning. I Naturbarnehagene ser vi voksne på barn som kompetente og likeverdige. Vi lytter til barna, stiller spørsmål til undring og refleksjon og vi filosoferer sammen med barna. Barndommens egenverdi må anerkjennes og barna må møtes med tillit og respekt. Medvirkning er viktig som grunnlag for dannelse. Bare i fellesskap med andre lærer en seg selv å kjenne. Barnet skal få utfordringer, mulighet til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å gjøre etiske og begrunnende valg. Mennesket tilegner seg kunnskap hele livet. Barndommen er en aktiv periode for å etablere språk og sosial mestring som er grunnlaget for tenkning, kommunikasjon og orientering i samfunnet. Danning er en aktiv prosess som forutsetter forbilde og den kjærlige hånd. Danningsprosesser forstås som kontinuerlige prosesser der barn formes gjennom aktiviteter de deltar i, gjennom utforsking av innhold som er gjort tilgjengelig for dem. Som for eks: Eventyr, sanger, bilder, nærmiljø, leketøy, læremidler, tenkemåter, måter å handle på, sosiale sammenhenger. SOSIAL KOMPETANSE «DET ER MITT VALG» «Det er mitt valg «er et pedagogisk opplegg for barnehagen, grunnskolen og videregående skolen om læringsmiljø, forebyggende arbeid og sosial og emosjonell kompetanse. Alle i personal gruppa er kurset i Mitt Valg. Vi øver på: å ta ansvar å kommunisere å øke selvtilliten å ta beslutninger å sette seg mål Bakgrunn Stiftelsen Det er mitt valg står bak undervisningsopplegget som tilbys barnehage, grunnskole og videregående skole. Opplegget, som i starten het Lions Quest, ble av statlige myndigheter i Norge anbefalt brukt som ledd i skolens forebyggende arbeid fra Mer informasjon finner dere på:

19 ULIKE KULTURER Naturbarnehagene skal gi barn sjanse til å knytte vennskap med barn fra andre kulturer og til å utvikle forståelse og toleranse for andres egenart. Barnehagene skal være en hjelp for å gi barna et godt miljø for å realisere sine evner og utvikle sin personlighet i. I barnehagen blir barna stimulert og aktivisert og de får jevnlig samvær og samspill med andre barn. Gjennom leken får barnet utfolde seg og skaffe seg erfaring. Barnehagen skal gi tilbud til norske og utenlandske barn og skape et internasjonalt miljø. Vi vil prøve å få morsmålsassistenter til våre utenlandske barn gjennom et tett og godt samarbeid med kommunen. Barnehagene ønsker å gi barna trygghet gjennom å styrke morsmål og kulturell identitet. SPRÅKSPRELL / EVENTYRBOKSENE Vi bruker et pedagogisk materiell kalt språksprell». Her legger vi opp til å jobbe i mindre grupper med fokus på språktrening. Vi bruker språkstimulerende materiell, som kan styrke barns språk og begrepslæring. Eventyrboksene er et annet pedagogisk verktøy for barnehagen. Personalet får konkrete ideer om hvordan alle barn kan inkluderes uansett morsmål, alder og bakgrunn ved bruk av eventyr og fortellinger. Ved at barna får se, høre og være aktive med materiellet vil de oppmuntres til å forstå og snakke norsk. BARNS MEDVIRKNING Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehageloven 3) Synonymer til medvirkning: Assistere, bidra, delta, gjøre sitt, ha en finger med, hjelpe,influere, spill inn, spille en rolle og opptre. Barns medvirkning i barnehagen handler ikke bare om konkrete valg barna kan ta stilling til. Hva skal vi ha til middag neste uke, eller hvor skal vi gå på tur i dag? Å gi barn konkret rett til medvirkning på alvor forutsetter voksne som er gode til å kommunisere med hvert enkelt barn, personalet og ikke minst med foreldrene. De minste i barnehagen viser mye av sin medvirkning gjennom kroppsspråk. Språket til de minste barna er kropp og kroppen er språk. Å høre, eller å lytte til barn i denne aldersgruppen inkluderer alle sansene i samspillet mellom barnet og den voksne. En 1-åring som snur hodet sitt vekk fra grøttallerkenen fordi han/hun er mett, er vel en tydelig medvirkning på sin egen dag. Etter som barnets uttrykksmåte blir mer verbal etter som barnets alder øker, er det er viktig at hvert enkelt barn, uavhengig av alder, modning, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn møter voksne rundt seg som er åpne for barnets små og store innspill. Det er også viktig at alle «typer» barn får delta med sine synspunkter i hverdagen, slik at det ikke er de samme barna i gruppen som alltid får påvirke mest. I Naturbarnehagene tenker vi at medvirkning ikke er en spesiell aktivitet som gjennomføres til bestemte tider og dager, men noe som alltid bør være innvevd i den daglige praksisen.

20 Barnehagens hverdagsrutiner er derfor av stor betydning når vi snakker om barns medvirkning, der kan barnet gi uttrykk for områder der de ønsker å påvirke. Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale. Barns medvirkning i prosjekter og temaer vil være avhengig av at vi voksne gir rom og mulighet for forandring i oppsatte planer. Selv om vi voksne har satt en ramme for et prosjekt eller tema, er det viktig å være åpne for hva barna uttrykker underveis og ikke glemme å følge «etter» barna i deres naturlige tilegnelse til ulike emner. Vi voksne har i utgangspunktet en ramme for virksomheten, men hva og hvordan den fylles, er avhengig av personal og barn. Hvordan kan vi gi barna større medvirkning i egen hverdag? Vi kan sitte på gulvet for å være nær der hvor barna oppholder seg! Vi kan bruke god tid på samtale, stille spørsmål og ikke minst; vente på svar! Vi kan delta i barns aktiviteter der hvor barn er! Vi kan minne hverandre på at barn har HUNDRE ulike uttrykksmåter, og at vi bare trenger å SE dem! FORELDRESAMARBEID Barnehagen skal drives i forståelse og samarbeid med barnas foreldre. Gjensidig åpenhet og tillit er viktig for samarbeidet. Foreldre skal føle seg trygge til å komme med tilbakemeldinger til personalet, både med ros og konstruktiv kritikk. Et tett samarbeid er en nødvendighet for at barnehagen skal bli best mulig. Dette gjenspeiler viktigheten av samarbeidet mellom hjem og barnehage. Personalet jobber tett sammen i hele barnehagen slik at det er med på å danne grunnlag for trygghet i barnehagen til foreldre og barn. Det stilles krav til den daglige kommunikasjonen i hente- og bringe situasjoner der personalet skal møte foreldrene med tilbakemeldinger fra dagen, og det utveksles informasjon om barnet. På småbarns avdelingen har vi egne dagbøker hvor personalet skriver om barnets dag i barnehagen, og på de større avdelingene bruker vi å skrive «dagen i dag» på tavla i garderoben. Barnehagen tar initiativ til et(1) foreldremøte om våren for helt nye foreldre, og så har vi et (1)foreldrerådsmøte etter oppstart om høsten. Der blir det valg av Samarbeidsutvalget(SU) før man deler seg opp i den enkelte avdeling. Foreldresamtaler har vi to(2) ganger om året- høst og vår. Disse samtalene skal gi rom for refleksjon omkring barnet, dets trivsel, sosial og motorisk utvikling og læring. Vi bruker Alle Med skjema som grunnlag til foreldresamtalen, samt et eget observasjonsskjema. Foreldrerådet består av foreldrene til alle barna i barnehagen og er foreldrenes eget organ. Foreldrerådet velger SU (samarbeidsutvalg)representanter som jobber tett med daglig leder og personal. Foreldrerådet skal fremme felles interesser og bidra til at samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen skaper et godt barnehagemiljø. I Naturbarnehagene holder vi oftest foreldreråd i sammenheng med foreldremøter. Samarbeidsutvalget blir avholdt min 2 ganger i løpet av året. Daglig leder er sekretær, og bistår leder i SU med innkalling med foreldremøter. Se mer på eller

21 HMS Naturbarnehage har utarbeidet HMS system med internkontroll i tråd med retningslinjer fra Private barnehagers landsforbund og arbeidstilsynet. MILJØ Naturbarnehagene jobber for at alle våre barnehager skal være bevisste på naturen og miljøet rundt oss. Vi har fokus på miljøvennlig drift og ha gode rutiner på bl.a. søppelsortering, bevisst forhold til energibruk og innkjøp. Nedenfor er det skissert ulike innfallsvinkler vi vil arbeide ut fra gjennom hele året: * «Månetoppen» med vårt eget tre, og område der oppe som avdelingene besøker og studerer økologi/biotop. * Et stort tre i «Ulvaskogen» som vi måler og følger gjennom årstidene * «Måle og veie søppel» dager * Miljødag hver fredag. Store og små jobber for å ta vare på barnehagen vår. * Miljøstasjoner i barnehagene. Barna er med på arbeidet med å sortere og kaste søppel der det hører hjemme ÅRSOVERSIKT OVER ARRANGEMENTER I MÅNED AKTIVITET HVEM AUGUST VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR BARN,FORELDRE,PERSONAL SEPTEMBER BRANNVERN,FORELDREMØTE,PLANDAG EVENTYYRTOGET PERSONAL,BARN, FORELDRE- VALG SU OKTOBER HLR,FN DAG,FORLEDRESAMTALER PERSONAL, BARN NOVEMBER JULEFORBEREDELSER,PLANDAG PERSONAL,BARN,FORELDRE DESEMBER JULEMÅNED-KALENDER PERSONAL,BARN JANUAR PLANDAG PERSONAL.FORELDRE FEBRUAR KARNEVAL,SAMEDAG PERSONAL,BARN MARS PÅSKEFROKOST, BARNEHAGEDAGEN PERSONAL,BARN,FORELDRE APRIL SYKKELDAG,PLANDAG 07.04, PERSONAL,BARN,FORELDRE FORLEDRESAMTALER MAI FORELDREMØTE FOR NYE, TILVENNING PÅ PERSONAL,BARN,FORELDRE AVD. TRYGG TRAFIKK-ABC TUR TIL KARDEMOMMEBY FOR OVERNATTING JUNI VERDENS MILJØDAG 05.06, INNVITERE NYE BARN FOR Å KOMME PÅ BESØK,SOMMERFEST PERSONAL,BARN,NYE FORELDRE Foreldre er alltid velkomne til å delta på også de arr. som i utgangspunkt er tenkt for barn og personal. Dugnadsoversikt kommer på egne lister fra samarbeidsutvalget. Planleggingsdagene vår finner dere på barnehagenes hjemmeside