SKJERVENGAN BARNEHAGE MOSJØEN OPPVEKSTSENTER VEFSN KOMMUNE ÅRSPLAN 2012 / 2013 HELGA VIKS VEI MOSJØEN TLF:

Transkript

1 SKJERVENGAN BARNEHAGE MOSJØEN OPPVEKSTSENTER VEFSN KOMMUNE ÅRSPLAN 2012 / 2013 HELGA VIKS VEI MOSJØEN TLF: E-POST: skjervengan.barnehage@vefsn.kommune.no HJEMMESIDE:

2 SKJERVENGAN BARNEHAGE Barnehagen åpnet , den eies og drives av Vefsn kommune. Vi er et oppvekstsenter sammen med Mosjøen skole, SFO og Husvika skole. Barnehagen har fire avdelinger; Revehiet 0-3 år, Maurtua 3-6 år, Humla 3-6 år og Knøtteliten 0-3 år. Vi kan tilby et stabilt og stødig personale med lang fartstid, allsidig erfaring, bred kompetanse og med ei positiv stå på innstilling. Uteområdet vårt er stort og gir mulighet for allsidig lek i alle årstider. Vi bruker også det som finnes i nærmiljøet som turmål, for eksempel Vallia, Kippermoen, Vefsn museum, byen og Sjøgata. LOVER OG FORSKRIFTER Stortinget har i barnehageloven nr.64 fastsatt overordnede bestemmelser om barnehagens formål og innhold. Kunnskapsdepartementet har med hjemmel i 2 i loven fastsatt forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Denne kom i revidert utgave våren Dette skal vi forholde oss til: 1. Lov nr. 64 om barnehager (Barnehageloven). 2. Forskrift om rammeplan. 3. FN s konvensjoner om barnets rettigheter. 4. Oppvekstsektoren Visjon, overordnede mål og hovedsatsningsområder. 2

3 Hovedmål for oppvekstsektor i Vefsn kommune: Det skal være god kvalitet i lek, læring, utvikling og aktivitet i et inkluderende og mangfoldig lokalsamfunn. Hovedsatsningsområder: Grunnleggende ferdigheter Medvirkning og medansvar Mestring i læring Visjon for oppvekstsenteret: VI FÅR TIL DET VI VIL Oppvekstsenterets verdisyn: TRYGGHET, GLEDE, RESPEKT OG NYSJERRIGHET Barnehagens verdisyn: ROM FOR ALLE - RESPEKT FOR DEN ENKELTE FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN 3.1. Kommunikasjon, språk og tekst 3.2. Kropp, bevegelse og helse 3.3. Kunst, kultur og kreativitet 3.4. Natur, miljø og teknikk 3.5. Etikk, religion og filosofi 3.6. Nærmiljø og samfunn 3.7. Antall, rom og form Barnehagens arbeidsmåte er i stor grad tverrfaglig, derfor vil de sju fagområdene sjelden opptre isolert. Ett fagområde kan være kjernen i et temaopplegg, mens elementer fra et eller flere andre fagområder blir brukt der det er naturlig. Se progresjonsplan fra side 11 og utover. 3

4 BARNS RETT TIL MEDVIRKNING: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barns rett til medvirkning er nedfelt i FNs barnekonvensjon, artikkel 12, nr 1. Barna formidler sine synspunkter på ulike måter, både gjennom språk, kroppsspråk og mimikk. Det er viktig at barnas uttrykk/meninger blir tatt på alvor og møtt med anerkjennelse. Vi ønsker å gi alle barn rett til medvirkning uansett alder, funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn. Medvirkning må skje ut fra det enkelte barns forutsetning. Personalet må ha et bevisst forhold til forskjeller i barnegruppa for å kunne ivareta alle barns rett til medvirkning. Vi må være støttende til barnas ytringer og gi den enkelte innflytelse. Det å la barn medvirke krever kunnskap, ydmykhet og nærvær fra den voksnes side, til beste for enkeltbarn og fellesskapet. Den voksnes rolle når barn er medvirkende: Voksne som er til stede: - Som ser - Som lytter - Som tolker - Som forstår 4

5 LEK OG LÆRING Vi ønsker å legge stor vekt på lek i barnehagen. Barn i barnehagealder lærer og utvikler seg hovedsaklig gjennom lek, og vi synes derfor det er viktig å legge til rette for at hvert enkelt barn skal få mulighet til å ta del i lek og humor på egne premisser. I småbarnsalder er lek og læring tett forbundet, og vi ønsker at barnehagen skal bidra til at våre barn får et godt grunnlag for livslang læring. Personalet skal ha et aktivt forhold til barnas læring, samtidig som det er barnas egne interesser og nysgjerrighet som skal danne grunnlaget for læringsprosessene. OMSORG, OPPDRAGELSE OG DANNING Barnehagelovens 2 sier at omsorg og oppdragelse skal være en sentral del av hverdagen i barnehagen. Omsorg i barnehagen handler om å gi nærhet, varme, oppmerksomhet og det å være tålmodig. Det handler også om relasjonen mellom personalet og barna - og om barns omsorg for hverandre. Alt dette er med på å legge grunnlaget for barns utvikling av selvtillit, selvstendighet og evnen til å ha omsorg for seg selv og andre. Personalet i barnehagen har en yrkesetisk forpliktelse til å møte alle barn med omsorgsfull handling. For oss betyr dette at personalet er åpen og mottakelig overfor barna og ser deres behov. Vi må på en klar og tydelig måte vise at hvert barn blir akseptert og hjelpe barna til å akseptere hverandre. I følge Rammeplanen for barnehagen skal det være fokus på danning. Nye retningslinjer sier at dette skal være en vesentlig del av barnehagens virksomhet. Vår forståelse av danning er at dette er en livslang prosess, som omhandler barnets allsidige utvikling. Rammeplanen forklarer danning som mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn sosialisering og samtidig rommer det alt dette. Danning skjer i samspill med omgivelsene og fellesskapet. 5

6 DETTE BARNEHAGEÅRET VIL VI HA FOKUS PÅ: Sosial kompetanse Hovedmål: Barn skal få oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap Å utvikle sosial kompetanse vil i praksis si å lære sosiale ferdigheter gjennom konkrete hendelser i hverdagslivet. Å forholde seg til andre er kanskje det mest vesentlige barnet lærer i barndommen. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for å utvikle denne. Forståelse for sosiale forhold og prosesser, og mestring av sosiale ferdigheter, krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Vi vil ha sosial kompetanse som satsningsområde dette barnehage året. Vi ser og erfarer hvor store ringvirkninger det har for det enkelte barn som sliter på dette området. 6

7 FORMELLE ARBEIDSMETODER TRAS = Tidlig registrering av språkutvikling. Tar utgangspunkt i observasjoner av åtte ferdighetsområder som er viktige for barnets helhetlige utvikling. Hensikt: registrere språkets utvikling tidligst mulig. iverksette tiltak forbygge lese og skrivevansker Språksprell Et metodisk opplegg for 4 6 åringene. Språksprell trener opp barnas språklige bevissthet gjennom korte og systematiske lekeøvelser, og gir barna et solid fundament å bygge videre på når de skal ta fatt på lese og skriveinnlæringen. Snakkepakken Metodisk opplegg for barn i alderen ca. 2-8 år som har til hensikt å støtte alle barns språkutvikling uansett ferdighet eller morsmål. Skrivedans Skrivedans er en metode der målet er å øve opp barnets håndskrift og pennens bevegelse ved hjelp av grovmotoriske bevegelser til musikk, rytme, regler, leke og fantasitegninger. 7

8 TURGRUPPENE I Skjervengan barnehage har vi en egen turgruppe. Turgruppen er en gruppe med 12 barn som blir tatt ut fra storbarnsavdelingene Maurtua og Humla. Vi rullerer på barna fra uke til uke slik at alle barn får en turuke hver i løpet av en måned. Mandagene har vi egne samlingsstund for turgruppen, slik at vi kan forberede, snakke om, motivere og skape forventninger til turene. Tirsdag og Torsdag er det turdager, der vi drar på turer rundt om i nærmiljøet. Turene skal være med på å gi barna glede gjennom rike opplevelser og gode erfaringer med naturen. Onsdager er det fysak dag for turgruppen. Da drar turgruppen i gymsalen på skolen. Vi håper at dette skal bidra til at barna: Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. Får videreutviklet sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk. 8

9 OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE: Rammeplanen kap Barnehagen har et godt samarbeid med skolene, og sammen legges det til rette for at barna skal slutte i barnehagen og begynne på skolen på en god måte. Samarbeidet er inspirert av omsorg, lek og læring. I barnehagen får barnegruppa ( 5-årsgruppa) som skal begynne på skolen et pedagogisk førskole tilbud gjennom hele året. 5-årsgruppa har felles samling annenhver uke med base på fellesrommet fra kl Vi ønsker å gi barna en opplevelse av samhørighet og fellesskap. Vi legger vekt på barnas medvirkning og tilrettelegger etter dette. Ulike aktiviteter som drama, lesing, lek, oppgaver m. tall, bokstaver og ulike begreper er tema som går igjen. Tilbudet skal være en positiv opplevelse. Å øve opp konsentrasjonen og oppmerksomhet er en del av aktiviteten. I løpet av mai/ juni gjennomfører barnehagen og skolene et fellesopplegg (førskoledager) for skolestarterne. Dette får foreldrene nærmere info om fra skolen. Barnehagen følger barna til sin skole. Gjennom barnehagetida har barnet tilegnet seg en del erfaringer og ferdigheter gjennom deltakelse i ulike aktiviteter. Det lages en perm ( Permen min ) for hvert enkelt barn med utgangspunkt i tre fagområder: språk, tekst og kommunikasjon, sosial kompetanse og antall, rom og form. Permen skal inneholde dokumentasjon og oppsummering av noen av barnets erfaringer og ferdigheter knyttet til områdene. Permen min er ment å være et verktøy for å sikre en bedre overgang mellom barnehage og skole, samt en mer tilpasset opplæring. Barnehagen vil før sommerferien sørge for at barnets Permen min overføres til skolen, med foreldrenes tillatelse. Det siste året i barnehagen avsluttes med en felles tur for førskolegruppa. 9

10 HVORDAN VURDERINGEN AV BARNEHAGENS ARBEID SKAL GJENNOMFØRES: Rammeplanen kap.4.3. Hva skal vurderes: Årsplanen, innholdet i barnehagens virksomhet med tanke på de ulike fagområdene, satsningsområdene og mål. Hva er hensikten: Sikre progresjon og kvalitet. Hvem skal delta i vurderingsarbeidet: Personalet, barna, foreldre. Hvordan og hvor ofte Personalet: På avdelingsmøter og personalmøter månedlig og i fagteamet ukentlig. Barna: Samtaler, medvirkning og gjennom kroppsspråk kontinuerlig. Foreldre: Gjennom deltakelse i foreldrerådet og samarbeidsutvalget minimum to g. pr.år. Ellers ved behov. 10

11 Barnehagens læringsmiljø omfatter sju fagområder som vi utarbeider progresjonsplaner i forhold til. KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Progresjonsplan 0 2 år voksne er bevisst på å la språk ledsage handling bruker mange gjentagelser voksne er bevisst på barnas kroppsspråk, for eksempel peking og gir respons på barnets lydproduksjon vi bruker enkle sanger og bevegelsesanger lesestund med pekebøker, bildebøker og enkle fortellinger (eventyr) enkle rim og regler 2 4 år sanger, lytte til musikk, rim og regler, ellinger gi rom for samtale og undring kjennskap til og bruk av farger og begreper lage historier barna har god tilgang til litteratur oppmuntre til lekeskriving barna oppmuntres til å gjenkjenne sin bokstav og bokstavlyd dramatisering begynnende rollelek 4 6 år la barna få leke aktivt med språket; rimord, dikte og fabulere høytlesing fra ei fortsettelsesbok oppmuntres til å kjenne igjen lyder i ord (hvilken lyd ordet starter med) og klappe ord i stavelser tekstskaping tilrettelegging for skriveaktivitet ved å ha bokstaver og tall synlig rollelek 11

12 KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Progresjonsplan 0 2 år sang med bevegelse tegne og maleaktiviteter kunstopplevelser i nærmiljøet sansing lytte til musikk bevegelse til musikk forming enkel dramatisering 2-4 år lytte til ulike musikksjangere bevegelse til musikk rollelek kjennskap til ulike kunstformer dramatisering kulturelle opplevelser 4 6 år drama og rollespill gjenskaping av opplevelser fantasere til musikk sette ord på egne tolkninger av kunst refleksjon og undring over kontraster motivere barna til å finne egne uttrykksformer kjennskap til ny og gammel arkitektur i nærmiljøet 12

13 KROPP, BEVEGELSE OG HELSE Progresjonsplan 0 2 år hvile benevning av kroppsdeler bevegelsessanger utelek i all slags vær legge til rette for allsidig bruk av kroppen, grov og finmotorikk individuell utfordring og oppmuntring til å prøve selv generell hygiene kosthold turer 2 6 år Videreutvikle sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og fin motorikk, rytme og motoriske følsomhet gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider få kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold sangleker, regellek utvikle forståelse for at vi er forskjellige førstehjelp hensiktsmessig påkledning 13

14 ANTALL, ROM OG FORM Progresjonsplan 0 2 år voksne som er bevisste på bruk av begreper telling i hverdagen enkle eventyr som Bukkene Bruse byggelek store perler rim, fingerregler og sanger synlige tallsymboler synlige former ( trekant, firkant, sirkel) 2 4 år praktiske gjøremål som pådekking og matlaging perler i ulike størrelser konstruksjonsleker eventyr som Geitekillingen som kunne telle til ti osv. brettspill rollelek kategorisering/ overbegrep øve på å telle mønster 4 6 år tidsbegrep / klokke ulike typer mål og måleredskaper utforskning av ulike matematiske begreper øve på telleramsen, forlengs og baklengs øve på å forstå hva pluss og minus betyr 14

15 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Progresjonsplan 0 2 år folkeskikk, rett og galt ta del i markeringer av kristne tradisjoner ta del i markeringer av tradisjoner knyttet til andre religioner representert i barnegruppa Sosial kompetanse ( følelser som glad, lei seg, sint, redd, overrasket) 2 4 år få kjennskap til ulike livssyn, religioner og høytider begynne å sette ord på hvorfor vi markerer de ulike høytidene/tradisjonene begynne å gi uttrykk for sin undring / stille spørsmål Sosial kompetanse ( problemløsning, empati, mestre sinne) markere FN dagen 4 6 år oppmuntre til filosofering i hverdagen rollespill og samtaler/problemstillinger rundt etiske dilemmaer forholde seg til demokratiske avgjørelser tatt i barnegruppa begynnende undring rundt eksistensielle spørsmål 15

16 NÆRMILJØ OG SAMFUNN Progresjonsplan 0 3 år tilvenning til barnehagen turer utenfor barnehagen / bli kjent med barnehagens nærmiljø som f.eks Kippermoen Turer til byen og kafebesøk 3 6 år turer i nærmiljøet bli kjent med ulike tradisjoner ( Tiendebytte, Samefolkets dag, Kvinnedagen 8. mars) kjenne de enkleste trafikkreglene for gående turer i lokalsamfunnet besøke skolene før skolestart 16

17 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Progresjonsplan 0 2 år være ute i all slags vær turer i skog og mark utforsker det som finnes i naturen erfare ulike årstider sanger og bøker om dyr 2 4 år studere dyr, insekter og planter bruke naturbøker søppelsortering kjennskap til produksjon av mat eksperimentere 4 6 år begynnende kunnskap om livets faser besøke SHMIL, begynne å forstå betydningen av å sortere søppel begynne å forstå betydningen av å verne om naturen (bærekraftig utvikling) 17

18 TRADISJONER Bursdagsfeiring: vi markerer barnas bursdag med flagg, krone og eget bursadagservice. Tiendebytte, vi deltar på barnas dag. Kjøper inn grønnsaker og lager grønnsakssuppe. Fn-dagen Lucia Nissefest Julebord, felles julelunsj Nissemarsj, fau arrangerer nissemarsj i desember. Karneval Påskelunsj, felles Samefolkets dag Skrangletog; i forbindelse med 17 mai går vi i skrangletog sammen med russen. Etter på samles vi i barnehagen for spise pølse og is. Fastelavn, vi baker boller og pynter ris Barnehagedagen Markering av nasjonal dagene til de landene vi har representert i barnehagen. Samlingstund der vi snakker om de ulike landene, flagg med mer. 18