KOMPETANSEBEHOV I VANNBRANSJEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "KOMPETANSEBEHOV I VANNBRANSJEN"

Transkript

1 Smart Water Cluster RAPPORT Rapport Nr KOMPETANSEBEHOV I VANNBRANSJEN Muligheter og barrierer for utvikling av nye utdanningsløp i Vannbransjen Mads Løkeland

2 FORORD Våren 2012 ble Leksvik Industriell Vekst (LIV) kontaktet av Leksvik videregående skole, som ønsket bistand til å sondere muligheter for å etablere et nytt fag innen vannbehandling ved skolen. Skolen har vann, miljø og internasjonalisering som satsingsområder, og har over tid utviklet et godt samarbeid med industrimiljøet i Leksvik. LIV hadde året før bidratt til etableringen av en midtnorsk industriklynge innen vannbehandling, Smart Water Cluster, og sendte forespørselen dit. Var det mulig for klyngen å se på dette sammen med skolen? Smart Water Cluster kontaktet Mads Løkeland fra Orkdal og Meldal Fagskole (ORME fagskole) med forespørsel om å drive prosessen. Løkeland har lang erfaring innen prosessteknikk og tilrettelegging og etablering av studietilbud, blant annet gjennom oppretting av linje for vann og avløp ved ORME fagskole. Deretter ble det etablert et team bestående av Løkeland, representanter fra Leksvik vgs og leder for Smart Water Cluster, som sammen skulle se på mulighetene for utvikling av et nytt fag. Teamet så snart at elevgrunnlaget hos Leksvik vgs ikke var tilstrekkelig. Rissa videregående skole ble derfor invitert inn i samarbeidet og har deretter vært en del av teamet. Vi ble tidlig oppmerksomme på at det finnes en del barrierer for å få etablert et nytt fag innen vannbehandling. Samtidig ble det også svært tydelig at behovet for VA- kompetanse er stort, både i kommunene, i utdanningssektoren og i bedriftene, og at sentrale beslutningstakere antakelig ikke ser disse behovene like klart som vi gjør. Det ble derfor besluttet å oppsummere funnene våre i en rapport, som er utarbeidet og ført i pennen av Mads Løkeland. Det var ikke alltid like enkelt å finne oppdaterte data til rapporten. Rapporten oppgir derfor kilder og tallmateriale som spenner fra tidlig på tallet fram til Rapporten er en oppsummering av behovene vi fant, barrierene og mulighetene vi ser, og anbefalinger for videre arbeid. Leksvik, februar 2013 Marianne Brøttem, prosjektleder for Smart Water Cluster Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 2

3 Innhold FORORD OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER... 4 Oppsummering... 4 Anbefalinger... 4 Økende mangel på fagkompetanse... 5 Kunnskapsdepartementet om spørsmålet... 6 Stort behov for fagarbeidere... 6 FOU- behov for Vannbransjen... 7 Formelle kompetansekrav i offentlig vannbransje OM PROSJEKTET KOMPETANSEBEHOV OG KOMPETANSEGAP... 9 Nye utfordringer... 9 Offentlig vannbransje... 9 Behovet i privat næringsliv Oppsummering av kompetansebehov Forskning Krisehåndtering DAGENS KOMPETANSEKRAV Norge Drikkevannsforskriften Matloven Forurensningsloven Opphevede forskrifter Situasjonen i andre land Sverige Danmark EU og «Drinking Water Directive» USA og Canada WHO DAGENS UTDANNINGER Høgskole og universitet Fagskole Fagarbeider VANNTEKNIKEREN DEN NYE FAGARBEIDEREN? Søknad fra Norsk Vann, Fagforbundet og KS Ny søknad basert på særløp? Endret syn i departementet? Kompetanse gir trygt drikkevann Kompetansekrav gir status Kompetansekrav gir søkning til utdanning Feierfaget som eksempel Fagbrev for VA- bransjen Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 3

4 1. OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Oppsummering Anlegg som sikrer god tilgang på godt drikkevann og miljømessig god behandling av avløpsvann er en av nasjonens mest kritiske infrastrukturer. Uhell og feil ved slike anlegg kan få store helsemessige, miljømessige og økonomiske følger, og det er med tyngde reist spørsmål om vi vil komme til å ha til- strekkelig kompetent personell til at vi også i framtida vil kunne vedlikeholde, drifte og videreutvikle disse anleggene i følge nasjonale og internasjonale krav. Vannbransjen omfatter ikke bare de offentlige VA- etatene, men også de eksportrettede og utviklingsorienterte bedriftene som satser tungt på internasjonalt sett gode miljømessige og tekno- logiske avanserte løsninger for det internasjonale markedet. Bedriftene i Smart Water Cluster (SWC), med base i Leksvik i Nord- Trøndelag, er framtredende eksempler på denne bransjen. Dette kompetanseprosjektet er knyttet til SWC, og inngår i klyngens Arenaprosjekt som en del av arbeidet med å utvikle og sikre kompetanse til vannbransjen totalt sett. Utgangspunktet vårt var å finne løsninger på spørsmålet om hvordan man skal sikre god tilgang til fagarbeidere med tilstrekkelig spesialisert kompetanse til vannbransjen, men vi har i noen grad også sett på høyere utdanning, fagskole og utfordringer innen FoU. Gjennom arbeidet har vi også hentet inn kunnskap fra andre land, og har funnet at man internasjo- nalt har mange av de samme problemstillingene og diskusjonene som i Norge, rundt tiltak for å øke kvaliteten og redusere den samfunnsmessige risikoen ved drift av VA- anlegg. Hovedkonklusjonen vår er at regjeringen bør vurdere å stille konkrete formelle kompetansekrav til personalet på alle nivå i den offentlige vannbransjen, og følge opp dette med å etablere et eget fagbrev i vannteknikk som en del av kompetansekravet for fagoperatører. Det lovbestemte kravet til at feiere skal ha fagbrev, og organiseringa av feierutdanninga, kan tjene som modell for kompetansekrav for vannbransjen og for utdanning av vannteknikere. Vi har fulgt opp denne konklusjonen med et sett anbefalinger. Anbefalinger Det er- og kommer til å bli et stort behov for fagutdannede driftsoperatører med tilstrekkelig kompetanse for vannbransjen. Også på master-, bachelor og fagskolenivå er det for dårlig tilgang. For å lukke det store gapet mellom behov og tilgangen på personell anbefales at: 1. Det blir innført formelle kompetansekrav for ansatte i Vann og Avløpssektoren (VA- sektoren), som også omfatter krav om relevant fagbrev for driftsoperatører. Dette vil styrke både omdømmet i bransjen og sikre at alle vannverk har tilstrekkelig kompetent personell. 2. Det blir søkt om oppretting av et nytt fagbrev i Vannteknikkfaget, basert på særløp (1 år i skole og 3 år i bedrift), etter modell av Feierfaget. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 4

5 3. Det blir etablert regionale «Vannskoler» for å gi faglig påfyll til lærlinger i Vannteknikkfaget underveis i lærlingeløpet, etter modell av feieropplæringa ved Norges Brannskole. Vannmiljøet rundt Leksvik og Rissa vgs kan fungere som en slik «Vannskole». 4. Det bør fra statlig hold bli lagt en plan for å sikre tilstrekkelig kompetanse, som må omfatte styrket forskningsinnsats, økning av studenttallet i vannteknikk på master- og fagskolenivå, reetablering av studier på bachelornivå og kompetansetiltak på fagarbeidernivå. Formelle krav til drift av VA- anlegg, med kompetansekrav på ulike nivå av organisasjonene, fra master til fagarbeider, basert på anleggenes dimensjon o.l., kan være et av flere tiltak. 5. Vannbransjen bør i enda større grad gjøre seg god nytte av de mange fagkursene til Norsk Vann for å opprettholde og videreutvikle kompetansen til sine ansatte. Økende mangel på fagkompetanse Norsk Vann sendte 31. mars 2008 brev til statsråd Tora Aasland med følgende konklusjon når det gjelder tilgangen på personell med utdanning i vannteknologi og forskningsaktiviteten på området: «Dersom vi ikke får snudd denne negative utviklingen, vil det bli store problemer med å levere tilfredsstillende vann- og avløpstjenester til samfunnet.» 1 Vann er vårt viktigste næringsmiddel, og en trygg og sikker tilgang på godt drikkevann er et av de grunnleggende vilkårene for at det norske samfunnet skal kunne fungere slik vi kjenner det i dag. Dette en del av den kritiske infrastrukturen i samfunnet, og det vil være dramatisk dersom vi på sikt ikke vil være i stand til å opprettholde en stabil og trygg tilgang på rent drikkevann og ei miljømessig forsvarlig håndtering av avløpsvann. Tilgangen av personale med kompetanse i forvaltning av drikkevann og avløpsvann er til dels vesentlig mindre enn det økte behovet som følger av økte krav og den naturlige avgangen gjennom pensjon og overgang til andre yrke. 2 På sikt kan den svake utdanningskapasiteten føre til ei alvorlig underdekning med mindre det blir gjennomført effektive tiltak for å sikre større tilgang på kompetanse til bransjen. Utdanning Årlig behov 2025 Total utdanning i året Tilgjengelig for VA- bransjen Udekket behov Fagbrev i kjemiprosess og rørleggerfaget Siv.ing./ masternivå Bachelor (minst 10 studiepoeng) Ca Fagskole i VA (prosessteknikk) «Rekruttering og FOU i norsk vann- og avløpssektor», , Norsk Vann 2 2 «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen 3 NTNU og UMB i Gjennomsnitt. ORME fagskole tilbyr desentralisert VA- utdanning, og har foreløpig opptak hvert 3. år Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 5

6 Årlig behov i 2025 for alle grupper og for utdanningskapasitet og tilgjengelig personale for siv.ing/ master og bachelor er basert på utredninga til Lindholm og Moen (2006), oppdatert med nye tall for årlig behov fra Totalt antall årlige fagbrev i kjemiprosess og rørlegger er basert på statistikk fra Utdanningsdirektoratet (2011), mens andelen av disse som går til VA- bransjen er vurdert ut i fra informasjon fra kjemiprosesslinjene i Sør- Trøndelag. Fagskole i VA reflekterer gjennomsnittlig studenttall i VA- faget ved ORME fagskole. Siv.ing/masternivå er tradisjonell VA- utdanning ved NTNU og UMB, og bidrar til å sikre at de større VA- etatene har nødvendig spisskompetanse. Når det gjelder VA- ingeniørutdanning på bachelornivå, skriver Lindholm og Moen 7 : «Den tidligere VA- ingeniørutdannelsen på ingeniørhøgskoler fins ikke lenger. Søkningen var så dårlig at dette ble nedlagt. Det som finnes av interesse for oss er i hovedsak byggutdannelsene hvor man enkelte steder har noen kurspoeng i VA- teknikk.» Lindholm og Moen vurderer det slik at bare et mindretall av disse studentene går til VA- bransjen. Fagskole i VA (prosessteknikk) har foreløpig et lite omfang, men kan bli utviklet til å dekke større deler av behovet for personell på mellomledernivå. I andre fagretninger er erfaringen at fagskole- teknikere konkurrerer med ingeniører (bachelor) om de samme jobbene etter noen års praksis. I tillegg til de tallfestede behovene i offentlig vannbransje kommer det behov for personell med kompetanse på alle utdanningsnivå i VA- teknikk til privat næringsliv, både til industri generelt sett, oppdrett og eksportrettet vannbransje av den typen vi finner i Leksvikmiljøet. Kunnskapsdepartementet om spørsmålet I Stortingets spørretime 12. mars 2008 ble forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland spurt om tiltak for å sikre den framtidige kompetansen i vannbransjen, og spørsmålet fokuserte på «Vann, vårt viktigste næringsmiddel». Svaret ga lite håp om målrettet innsats for FOU og utdanning, og Aasland la i hovedsak ansvaret på vannbransjen: «Så må også vann- og avløpssektoren bli flinkere til å utnytte virkemidler og tiltak som gjør at de kan tiltrekke seg en tilstrekkelig del av kandidatene.» 8 Stort behov for fagarbeidere Tabellen viser et særlig stort behov for å sikre ny tilgang på fagarbeidere med relevante fagbrev som til Vannbransjen. Dagens statistikk gir få holdepunkter for å si noe om hvor mange av de som tar fag- brev i Kjemiprosessfaget og Rørleggerfaget som går til vannbransjen, og når vi i tabellen anslår at bare 5 10 % går til vannbransjen, så er dette basert på informasjon fra Orkdal videregående skole om andelen elever ved kjemiprosesslinjene i Sør- Trøndelag som får/ velger lærlingeplass i kommunal VA- drift. Fagarbeidere med fagbrev i kjemiprosess er ettertraktet i oljeindustrien og i annen prosess- industri, mens rørleggere stort sett går til bygningsbransjen. I hvert fylke er det som regel bare 0 2 skoler med VG2 kjemiprosess, skoler som i hovedsak rekrutterer fra sitt nærmiljø. Dette gjør det ofte 6 Epost fra Svein Erik Moen i Norsk Vann «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen 8 Stortingets spørretime Statsråd Tora Aasland svarer på spørsmål frå Vera Lysklætt «Om å utdanne og rekruttere ingeniører for å sikre den fremtidige kompetansen i vann- og avløpssektoren» Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 6

7 vanskelig å rekruttere fagarbeidere i områder uten skoler med kjemiprosesslinjer. Orkdal vgs rappor- terer også om at det er få tilgjengelige lærlingeplasser i vannbransjen for elever med VG2 kjemipro- sess. Vi må ta forbehold om at det kan være andre forhold ellers i landet, men informasjon fra Norsk Vann tyder på situasjonen i Sør- Trøndelag ikke er enestående. Vannbransjen rekrutterer også folk med andre typer fagbrev, andre fagskoleretninger og andre ret- ninger fra høgskole og universitet etc., men tallene viser likevel en årlig underdekning som på sikt kan føre til at det bygger seg opp til en vesentlig mangel på personell med tilstrekkelig relevant kompetanse. Dette kan øke risikoen for alvorlige hendelser/ driftsforstyrrelser i VA- anleggene. FOU-behov for Vannbransjen Vannforsk har vurdert situasjonen og stiller opp følgende FoU- behov: 9 1. Klimaendringer gir store utfordringer for VA- sektoren 2. Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold 3. Aldrende VA- anlegg og tiltagende forfall truer tjenestetilbudet 4. Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap 5. Bærekraftige VA- tjenester og VA- tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) 6. Organiseringen av VA- tjenestene kan forbedres og effektiviseres 7. Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde Disse økte utfordringene for Vannbransjen vil i seg selv bidra til ytterligere behov for kompetanse i årene framover. Formelle kompetansekrav i offentlig vannbransje Totalt oppsummert ser situasjonen alvorlig ut, og det er behov for effektive tiltak for å sikre tilgangen til kompetent personell til Vannbransjen, både for offentlige tjenester og for eksportrettet vannindu- stri. Problemene vil øke for hvert år som går, så det er behov for å sette inn tiltak så snart som mulig. Tidligere ble det stilt formelle kompetansekrav til ansatte i offentlig vannbransje (ADK- forskriften), men disse er fjernet, slik at Norge i dag ikke har slike formelle kompetansekrav. Både Matloven og Forurensningsloven har paragrafer som åpner for å innføre slike krav. Ved inspeksjoner kan Mattil- synet stille krav dersom de mener at kompetansen er for lav, uten at det er fastlagt klare retnings- linjer for hva slags kompetanse som er tilstrekkelig. Det er på tide å reise spørsmålet om Norge skal innføre formelle kompetansekrav på alle nivå av or- ganisasjonene, avhengig av anleggenes dimensjon, kompleksitet etc. På fagarbeidernivå kan dette for eksempel være krav om fagbrev i Vannteknikk, etter modell av fagbrev i Feierfaget. I tillegg til å sikre rett kompetanse, vil det bidra til å styrke fagets omdømme og kan gi et vesentlig bidrag til re- kruttering til offentlig vannbransje, spesielt i distriktet. 9 Beskrivelse av FoU- behovet i VA- sektoren. Vannforsk, Rapport Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 7

8 Høsten og vinteren 2012/2013 arbeides det med et omdømmeprosjekt for VA- bransjen 10, og på sikt kan en slik fokusert omdømmebygging gi bedre søkning til bransjen og kan avhjelpe situasjonen noe, men dette er sannsynligvis ikke nok til å lukke det store gapet mellom utdanningskapasitet og behov. 2. OM PROSJEKTET Smart Water Cluster er oppdragsgiver for rapporten. Klyngen har engasjert seg i spørsmål knyttet til fagutdanning og rekruttering for å sikre god tilgang til VA- kompetanse til klyngens bedrifter og til kommunene i regionen. Bedriftene i klyngen og kommunal vannbransje har behov for VA- kompetanse på alle nivå, ikke minst når det gjelder fagarbeidere. Formålet med prosjektet da det startet var å bidra til å etablere VA- utdanning på videregående skole nivå, med basis i de store behovene i vannbransjen, den høye VA- kompetansen i Smart Water klyngen samt ønskene fra Leksvik og Rissa videregående skoler om å etablere et nytt utdanningsløp innen vann og avløp. Klyngens bedrifter, samarbeidende utdanningsinstitusjoner og FoU- miljø har til sammen høy og bred VA- kompetanse, og dette er et godt grunnlag for at miljøet kan fungere som et regionalt og nasjonalt kraftsentrum for VA- kompetanse og VA- opplæring: Bedriftene i Smart Water Cluster NTNU og SINTEF Høgskolen i Sør- Trøndelag ORME fagskole (VA- linje) og Orkdal vgs (kjemiprosess) Rissa og Leksvik vgs Prosjektgruppa har bestått av Mads Løkeland, ORME Fagskole; Marianne Brøttem, Leder for Smart Water Cluster; Borghild Husdal Buhaug, Rektor ved Leksvik vgs; og Randi Hermstad Nordgård, Rektor ved Rissa vgs. I tillegg er det samlet innspill fra ledelsen i LIV Næringshage i Vanvikan, bedrifter i Smart Water Cluster og teknisk etat i Rissa og Leksvik kommuner. Prosjektet har tatt utgangspunkt i at det trengs en ny utdanning (fagbrev) innen vannbehandling, og har søkt å avdekke hva som skal til for å få etablert en slik utdanning. I denne sammenheng har pro- sjektledelsen hatt flere møter med ulike aktører i bransjen, blant andre Norsk Vann og Trondheim Bydrift. Denne rapporten er en oppsummering av den kunnskapsinnhentingen og arbeidet som har vært gjort i prosjektet, og munner ut i anbefalinger for tiltak som kan bidra til å sikre god tilgang på fag- arbeidere til vannbransjen. I tillegg er det grunn til å nevne, at det å sikre god tilgang til kompetanse for vannbransjen kan bidra til å oppfylle nasjonale miljømålsettinger. Utviklingsarbeid for vannbransjen har et vesentlig miljø- aspekt ved seg, ikke minst når det gjelder god utnytting av vannressursene, som i mange land er et 10 I regi av Smart Water Cluster, Vannklyngen og Norsk Vann, finansiert av deltakerne og Innovasjon Norge. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 8

9 kritisk spørsmål. Redusert bruk av energi og redusert risiko for forurensning fra avløp er andre aspekt. Utvikling av miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde, og vannbransjen kan bidra til å oppfylle nasjonale mål på dette området. 3. KOMPETANSEBEHOV OG KOMPETANSEGAP Nye utfordringer Klimaendringer påvirker både vann og avløp. Høyere temperatur, kombinert med større nedbørs- intensitet og avrenning, vil kunne medføre økt tilførsel av smittestoffer, miljøgifter, næringssalter og organisk stoff til vannkildene. Økte nedbørs- mengder og - intensitet vil skape problemer for avløps- systemer som ikke er tilstrekkelig dimensjonert for økte vannmengder. Det vil også føre til flere skadetilfeller med tilbakeslag av avløpsvann i bygninger. Det vil også bli økte utslipp av forurenset avløpsvann via overløp og lekkasjer. Høyere havnivå vil gi problemer knyttet til eksisterende led- ningsnett og deres funksjonalitet (Vann og avløpsteknikk, ) Slike utfordringer gir behov for økt kompetanse hos VA- personell i både offentlig og privat sektor, både i den daglige drifta og ved krise- håndtering. Offentlig vannbransje For å drive vann- og avløpsanlegg er det behov for kompetanse på ulike utdanningsnivå, et behov som er avhengig av antall abonnenter i anlegget, renset og levert vannmengde, ledningsnett, teknisk konstruksjon, type vannkilde, type resipient m.m. I land med formelle krav til kompetanse for å drive VA- anlegg (eks Canada) har kompetansekravet på ulike nivå i organisasjonen nøye tilknytning til slike anleggsparametere. Det vil være behov for sivilingeniører, ingeniører/fagskoleteknikere og fagarbeidere på ulike nivå i organisasjonen, og dette er nødvendig for å oppnå en sikker og framtidsretta drift og utvikling av an- leggene og for å ha lav risiko for uønskede hendelser. Ikke minst vil endret klima (villere, våtere og varmere) gi store utfordringer. Oddvar G. Lindholm (NTNU) og Svein Erik Moen (Norsk Vann) hadde i 2006 en gjennomgang av rekrutteringsbehovet i den kommunale vannsektoren i 2020 på landsbasis for å opprettholde antallet i hver kategori, både basert på en årlig pensjonering og en sannsynlig årlig avgang på 1 % i tillegg til pensjoneringa 12. Disse behovstallene ble revidert i 2009, samtidig som man flyttet prognoseåret til Årlig rekrutteringsbehov i 2025 Utdanning Driftsoperatør VA Siv.ing./ masternivå Ingeniør/ bachelornivå Basert på1% frafall pr år i tillegg til pensjonering Red. Hallvard Ødegaard 12 Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen. 2006, Oddvar G. Lindholm, Sven Erik Moen. (Siste tilgjengelige prognose) 13 Epost fra Svein Erik Moen i Norsk Vann, Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 9

10 (Årlig behov for kommunal vannbransje. Behovene i privat sektor kommer i tillegg.) Fagskole i VA er ikke vurdert i denne utredninga, da dette er en ganske ny utdanning, men ut i fra erfaring fra andre bransjer kan fagteknikere fra teknisk fagskole VA erstatte deler av behovet på ingeniør/ bachelornivå. Utredningen vurderte også tilgangen på kompetanse på masternivå og bachelornivå. For å komplettere bildet fra utredninga til Ødegård og Moen har vi i kapittelet «Dagens utdanninger» vurdert tilgangen på fagarbeidere med fagbrev i kjemiprosess/ rørlegger og fagteknikere i VA (teknisk fagskole). Når vi sammenligner behov og tilgang på personell, viser det seg en stor årlig under- dekning på alle utdanningsnivå, som over tid kan føre til stor personellmangel med mindre det blir gjennomført effektive tiltak for å sikre større tilgang på kompetanse til bransjen. Utdanning Årlig behov 2025 Dagens ut- dannings- kapasitet Tilgjengelig for VA- bransjen Årlig under- dekning Fagbrev i kjemiprosess/rørlegger Siv.ing./ masternivå Bachelor (minst 10 studiepoeng) Ca Fagskole i VA (prosessteknikk) (Årlig behov for kommunal vannbransje. Behovene i privat sektor kommer i tillegg.) 30 Når det gjelder VA- ingeniørutdanning på bachelornivå, skriver Lindholm og Moen 17 : «Den tidligere VA- ingeniørutdannelsen på ingeniørhøgskoler fins ikke lenger. Søkningen var så dårlig at dette ble nedlagt. Det som fins av interesse for oss er i hovedsak byggutdannelsene hvor man enkelte steder har noen kurspoeng i VA- teknikk.» Lindholm og Moen vurderer det slik at bare et mindretall av disse studentene går til VA- bransjen. Fagskole i VA (prosessteknikk) har foreløpig et lite omfang, men kan bli utviklet til å dekke større deler av behovet for personell på mellomledernivå. I andre fagretninger er erfaringa at fagskoleteknikere konkurrerer med ingeniører (bachelor) om de samme jobbene etter noen års praksis. I tabellen har vi derfor slått sammen fagskoleteknikere og bachelor. Behovet i privat næringsliv Det er behov for personell med VA- kompetanse på flere områder: Industri generelt sett, spesielt prosessindustri og matproduksjon, ikkje minst når det gjelder behandling av avløp for å overholde utslippskrav 14 NTNU og UMB i Gjennomsnitt. ORME fagskole tilbyr desentralisert VA- utdanning, og har foreløpig opptak hvert 3. år 17 «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 10

11 Oppdrettsanlegg Industri og bedrifter innrettet på utvikling, salg og service på VA- området. Smart Water Cluster forankret i Leksvik og Midt- Norge, og CWN Vannklyngen rundt Tønsberg/Østlandet har flere eksempler på bedrifter som har behov for VA- kompetanse på alle nivå. Vi er ikke kjent med at det har vært gjennomført kompetansekartlegging på dette området, og vil derfor ikke gå lengre enn til å slå fast at det også i privat næringsliv er et vesentlig behov for personell med kompetanse på alle utdanningsnivå. Oppsummering av kompetansebehov For å dekke behovene i offentlig vannbransje er det behov for å doble utdanningskapasiteten på siv.ing/masternivå og et spesielt stort behov for å sikre tilgang på fagarbeidere med relevante fagbrev. Vi ser også at en større satsing på fagskole i vannteknikk i stor grad kan avhjelpe behovet for personell på ingeniør/teknikernivå. Vi har ikke tall for behovene i privat næringsliv, men kan slå fast at det er et vesentlig behov for VA- kompetanse på alle utdanningsnivå, som kommer i tillegg til behovene i kommunal vannbransje, og gjør situasjonen enda mer alvorlig. Forskning I en rapport om FoU- behovet i VA- sektoren legger Vannforsk vekt på følgende punkt: «Klimaendringer gir store utfordringer for VA- sektoren 2. Økende forurensningspress truer folkehelse og biologisk mangfold 3. Aldrende VA- anlegg og tiltagende forfall truer tjenestetilbudet 4. Strengere myndighets- og brukerkrav settes til vannkvalitet og miljø, sikkerhet og beredskap 5. Bærekraftige VA- tjenester og VA- tekniske løsninger kreves (miljø, økonomi og sosiale forhold) 6. Organiseringen av VA- tjenestene kan forbedres og effektiviseres 7. Utvikling av (eksportrettet) miljøteknologi er et nasjonalt satsingsområde» Her er det flere punkt som ikke bare peker på område der det er behov for forskingsinnsats, men som også viser at utviklinga gir et økende behov for kompetanse hos de ansatte, både i offentlig og privat vannbransje. Krisehåndtering Som en del av FOU- behovet kan man også nevne spørsmålet om utvikling av bedre krisehåndtering ved hendelser i lokale vannverk og hvordan erfaringene fra slike hendelser kan bli brukt i kompe- tansearbeidet. Sverige har et system med nasjonal katastrofegruppe for vann (VAKA), etablert i 2004, for å kunne bistå lokale vannverk under kritiske situasjoner. Det er tatt til orde for å etablere en tilsvarende 18 Beskrivelse av FoU- behovet i VA- sektoren. Vannforsk, Rapport Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 11

12 gruppe i Norge for å redusere risikoen for alvorlige hendelser og for å bidra i arbeidet med å videreutvikle VA- kompetansen omkring i landet 19. I denne sammenhengen er det naturlig å spørre seg om det vil fungere best om en slik katastrofegruppe er knyttet til et nasjonalt kompetansemiljø for vann, eller om den i stor grad skal ha representanter fra lokale vannverk. 4. DAGENS KOMPETANSEKRAV Norge Det er i dag ikke stilt formelle kompetansekrav til personell som arbeider med vannforsyning og avløpsanlegg, men både Matloven og Forurensningsloven (avløpsanlegg) åpner for å kunne stille kompetansekrav: Matloven åpner for at «Kongen kan gi nærmere forskrifter om utdanning, opplæring og kompetanse, herunder om autorisasjon av personell». Forurensningsloven åpner for at «Forurensningsmyndigheten» fastsetter krav til personell ved avløpsanlegg. Det er med andre ord ikke behov for å endre lova for å stille formelle kompetansekrav. Det er tilstrekkelig med forskriftsendring. Med utgangspunkt i Drikkevannnforskriften og Matloven har Mattilsynet rett til å vurdere om vann- verket har tilstrekkelig kompetanse, og ved tilsynsrunder til vannverk i 2012 ble det spesielt vurdert om kompetansen var tilstrekkelig. Men, det finnes ikke et formelt regelverk/liste over utdanning som Mattilsynet og vannverkseier kan holde seg til når det gjelder kompetansekrav. En regner i utgangspunktet med at systemet med internkontroll skal sikre at kravet om tilstrekkelig kompetanse blir oppfylt, men det er flere grunner til å stille spørsmål ved denne tankegangen. 1. Det åpner for fri vurdering av hva som er tilstrekkelig kompetanse, og kan slik sett gi sterkt varierende kompetanse fra kommune til kommune. 2. Når det ikke er lovbestemte kompetansekrav er det vanskeligere å etablere utdanninger med tilstrekkelig søkning som er innrettet spesielt på behovene i bransjen. Dette gjelder for alle utdanningsnivå. Man kan for eksempel tenke på hva som vil skje med utdanninga av feiere dersom det lov- bestemte kravet til fagbrev i feierfaget blir fjernet. Sannsynligvis vil resultatet bli personell som har korte kurs i faget, i stedet for en målrettet og bred utdanning i feierfaget. 19 Christen Ræstad, Foredrag , Godt Vann, Drammensregionen. redskapsm%c3%b8te.ppt Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 12

13 Drikkevannsforskriften 5 Ansvar for vann som leveres og internkontroll «Vannverkseier skal påse at drikkevannet tilfredsstiller kravene til kvalitet, mengde og leveringssikkerhet når det leveres til mottaker.» «Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av denne forskriften. Internkontrollen skal tilpasses virksomhetens art og omfang.» 10. Krav til dokumentasjon ved søknad om godkjenning av vannforsyningssystem «Søknad om godkjenning skal inneholde dokumentasjon som omfatter alle forhold som kan ha innvirkning på kvalitet og kvantitet av drikkevann. forslag vedrørende behandlet vann som tilfredsstiller minimumskravene i vedleggene i denne forskriften. Forslaget skal bygge på en risikovurdering av forholdene i vannforsyningssystemet. Den framlagte dokumentasjon skal vise hvordan vannverkseier vil sikre at vannforsynings- systemet planlegges, etableres, drives og videreutvikles i samsvar med forskriftens krav.» Matloven 8. Opplæring og kompetanse «Virksomheten skal sørge for at enhver som deltar i aktivitet omfattet av denne loven, har nødvendig kompetanse. Kongen kan gi nærmere forskrifter om utdanning, opplæring og kompetanse, herunder om autorisasjon av personell.» Forurensningsloven 24. (drift og vedlikehold av avløpsanlegg) «Forurensningsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om bygging, drift og vedlikehold av avløpsanlegg, herunder fastsette krav til personell.» Opphevede forskrifter «Forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for driftspersonell ved avløpsanlegg» «Forskrift om krav til faglige kvalifikasjoner for utførende personell av ledningsanlegg for avløpsvann (ADK- forskriften)» Disse forskriftene hadde hjemmel i Forurensningsloven og ble opphevet som en del av en politikk for å avslutte lovbestemte standardkrav (særlovsutvalget). Miljøverndepartementet la til grunn at inn- føring av internkontrollplikt og andre tiltak ville gi like godt miljøarbeid på dette området. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 13

14 Situasjonen i andre land Sikker vannforsyning er et sentralt diskusjonstema, og spørsmålet om hvordan man sikrer tilstrekke- lig kompetanse er høyt på dagsorden. Flere nasjonale og internasjonale utredninger peker på spørs- målet om behov for formelle kompetansekrav til ansatte i VA- sektoren. USA og Canada har formelle kompetansekrav, og i Danmark er det forslag fra miljømyndigheten om å innføre slike kompetansekrav for driftsansvarlige. EU diskuterer innføring av formelle kompetansekrav for ansvarlige ved små vannforsyninger. Sverige «Vid varje vattenverk ska det finnas en person tillgänglig som är driftsansvarig. Den driftsansvarige bör ha sådan kompetens, kunskap om verkets funktion och befogenheter att denne på egen hand kan åtgärda akuta fel och problem.» Danmark I Danmark arbeider miljømyndighetene med spørsmålet om en skal innføre formelle kompetansekrav. Forslag til «Handlingsplan for drikkevand 20» har vært til høring i 2010, og har følgende formulering om formell kompetanse: «Det skal afklares, i hvor stort omfang de driftsansvarlige på vandværkerne skal gennemføre et mere formelt uddannelsesmodul.» Denne formuleringa er støttet av de fleste høringsinstansene 21, og flere peker på at det ikke er tilstrekkelig å stille formelle krav for driftsansvarlige, de vil ha utdanningskrav for alle ansatte på vannverk, både operatører og ledelse. Organisasjonen for små private vannforsyningsanlegg er ikke enig å stille kompetansekrav. Arbeidet med handlingsplanen er ikke avsluttet pr EU og «Drinking Water Directive» Medlemslandene skal oppfylle konkrete kvalitetskrav for behandling av drikkevann og avløpsvann, men det er ikke stilt formelle kompetansekrav i direktivet. Det er et pågående arbeid for å sikre at også små vannverk kan levere trygt vann, og i den sammenhengen er opplæring og godkjenning av operatører et tema: «systems of operator training and accreditation» 22. Direktivet aksepterer at medlemslandene kan sette nasjonale standardkrav som er strengere enn det som går fram av direktivet. Å sikre god kompetanse i vannverkene er løst ulikt omkring i medlemslandene. I Nederland har man basert seg på ISO sertifisering av anleggene, og i denne sertifiseringa ligger det krav om kompe- tanse. Det blir hevdet at dette har ført til at alle operatørene har kompetanse, uten at det er 20 4A5C- 8FFC- A91C65D31D8A/0/Drikkevandshandlingsplan.pdf 21 i- hverdagen/drikkevand/handlingsplan- drikkevand/ 22 European Commission. Paper on small water supplies. 1. Juni DWC/ /01/DGSWS Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 14

15 nærmere spesifisert hva denne kompetansen går ut på. Manglende kompetanse hos operatørene blir i England og Wales sett på som en vesentlig årsak til at man får kritiske hendelser med drikkevannsforsyningen: «Drinking Water National Overview, Jeni Colbourne, Chief inspector of drinking water. July 2012: Inspectorate has been particularly critical of the recurring themes that have emerged throughout these events, including: Poor communication between operators, maintainers and contractors Inadequate alarm management Inadequate control of chemical dosing Lack of maintenance of critical process equipment Inadequate operator training and procedures 23 (Vår understreking). Tilsvarende funn er gjort i Irske undersøkelser. USA og Canada I USA er anlegg for drikkevann regulert gjennom «Safe water drinking act», som ble innført i 1974, og som i 1996 ble forsterket med krav om sertifisering av operatørene. Utdanningskravene er gradert ut i fra hvor mange husstander anlegget leverer vann til, og ansvarsnivået til operatøren. Systemet til Michigan i USA stiller små krav for enkle anlegg, med stigende krav, avhengig av anleggets størrelse, type og kompleksitet 24. I tabellen under er kravene gradert ut i fra en beskrivelse av anleggene: «Class F- 1: Complete treatment systems for community supplies serving a population greater than 20,000, or with a rated treatment capacity greater than 5.0 million gallons of water per day. 25 D- skalaen gir noe lavere krav: Class D- 1: Limited treatment systems for community supplies serving a population greater than 20,000, or with a rated treatment capacity greater than 5.0 million gallons of water per day. Det er videre et detaljert regelverk for resertifisering etc. 23 water.co.uk/customers/dwi- report- 2011?view=downloads.open&tag=newdocument- 4842&ajax=1 24 A Jurisdictional Review of Drinking Water Practices ess- otu- dw- part19_252853_7.pdf Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 15

16 1Michigan, USA Det er tilsvarende system i Canada. I Newfoundland og Labrador i Canada er det fire ansvarsklasser for operatører 26, med et relativt komplekst system for utdanningskrav: 7.0 Operator Education and Experience Requirements 7.1 Operator in Training High school diploma, GED, or equivalent substitution; and Attendance at department approved course or seminar within one year of issuance of Operator in Training Certificate. 7.2 Class I High school diploma, GED, or equivalent substitution; and One year of acceptable operating experience of a Class I or higher utility. 7.3 Class II High school diploma, GED, or equivalent; and Three years of acceptable operating experience of a Class I or higher utility. 7.4 Class III High school diploma, GED, or equivalent; 900 contact hours, or 90 CEUs, or 90 quarter credits, or 60 semester credits of post high school education in the environmental control field, engineering or related science; and Four years of acceptable operating experience of a Class II or higher utility, including two years of direct responsible charge. 7.5 Class IV High school diploma, GED, or equivalent; 1,800 contact hours, or 180 CEUs, or 180 quarter credits, or 120 semester credits of post high school education in the environmental control field, engineering or related science; and Four years of acceptable operating experience of a Class III or higher utility, including two years of direct responsible charge. Canada har et system som blir kalt «multi- barrier approach» (Barriere mot forurensing, smitte etc). I barrieresystemet inngår ikke bare fysiske barrierer som kloranlegg og lignende. Utdanning av operatørene inngår som en av barrierene. Referert i prosjektrapporten fra EU- prosjektet Techneau, 26 Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 16

17 (Chalmers og Sintef) 2006: Generic Framework and Methods for Integrated Risk Management in Water Safety Plans. 27 Rapporten oppsummerer utdanning som en viktig del i risikovurderinga: «The need for education and training for the risk analysts are assessed. The terms Expert, Specialist and Novice are used. Expert indicates that formal education and training are required before people are able to use the methods in a proper way. Novice indicates that people are able to use the methods after an introduction to the methods without hands- on training or experience. Specialist is somewhere between expert and novice. WHO WHO legger vekt på spørsmålet om utdanna operatører, som en del av risikovurderinga for drikkevannsanlegg; 28 a variety of tools are in place to build and ensure compliance with regulations, including education and training programmes,. suitably qualified and competent operators. 5. DAGENS UTDANNINGER Vi finner i dag dedikert utdanning i VA- faget på masternivå ved NTNU og UMB, noen 10- studiepoeng- kurs ved flere høgskoler, et tilbud på fagskolenivå (ORME fagskole), men når det gjelder fagarbeidere er det i dag ikke utdanning med spesialinnretting mot vannbransjen. Det nærmeste vi kommer på fagarbeidersida er fagoperatør i kjemisk prosessindustri, rørleggerfaget og i noen grad også fagoperatør i produksjonsteknikk. For å oppnå disse fagbrevene er det mest vanlige å ta de relevante linjene på videregående skole (VG1 og VG2) og gå opp til fagprøva etter 2 år i lære, eller skaffe seg minst 5 års godkjent praksis i faget, ta en tverrfaglig eksamen og gå opp til fagprøva. Høgskole og universitet Avhengig av dimensjon og kompleksitet på anleggene har kommunene behov for kompetanse på ulike nivå fra master til fagarbeider for å sikre forsvarlig drift og utvikling av anleggene. På store anlegg, og på anlegg med stor kompleksitet, vil det være nødvendig med kompetanse på masternivå i ledelsen. Det har i flere år vært fokusert på en stadig vanskeligere bemanningssituasjon og manglende rekruttering til bransjen. Informasjonen i dette underkapittelet er hentet fra en utredning om bemanningssituasjonen for VA- bransjen (Lindholm og Moen 2006) Water Safety Plan, WHO, IWA, «Prognoser for rekrutteringen til VA- bransjen», 2006, Oddvar G. Lindholm (prof. UMB) og Svein Erik Moen (Norsk Vann) Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 17

18 Manglende interesse ser ut til å være en vesentlig årsak til sviktende rekruttering og manglende utdanningskapasitet. «Den tidligere VA- ingeniørutdannelsen på ingeniørhøgskoler fins ikke lenger. Søkningen var så dårlig at dette ble nedlagt». Når det gjelder dagens utdanning på bachelornivå, er den begrenset til at det ved 6 høgskoler blir undervist i minst 10 studiepoeng i VA- fag. Lindholm og Moen viser til kunnskap som tilsier at rundt 15 av de 122 studentene som tar slike fag i 2006, vil gå til vannbransjen, og de kommenterer videre: «Med så liten fordypning i VA- faget som tabellen viser, er det vanskelig å tenke seg at de ferdige utdannede bygningsingeniørene i utgangspunktet har den kompetansen og interessen de burde ha for å ha ansvar for VA- infrastrukturen i en kommune». Situasjonen på master- og bachelornivå er slik: Masternivå NTNU og UMB utdannet 18 masterstudenter i 2006, tilsvarende gjennomsnittet for Man regner med at alle går til vannbransjen fra denne utdanninga i VA- faget. Bachelornivå Ved 6 høgskoler (Telemark, Narvik, Trondheim, Agder, Østfold og Stavanger) tok 122 studenter minst 10 studiepoeng i VA- fag i Av disse går ca 15 til vannbransjen. Fagskole Fagskoleteknikere (noen bruker tittelen fagskoleingeniører) har 2 år utdanning etter fagbrev, og etter noen år konkurrerer de ofte om de samme jobbene som ingeniører (bachelor). Det er grunn til å tro at fagskoleteknikere med relevant fagbrev og relevant fagskoleutdanning kan gå inn i stedet for inge- niører, spesielt som mellomledere ved større anlegg og som daglig ansvarlige ved mindre anlegg. Opptakskravet er relevant fagbrev, eller realkompetanse med god praksis i faget og tilstrekkelig kompetanse i allmenne fag. De mest aktuelle fagskoleutdanningene: 1. Prosessteknikk med fordypning i VA- teknikk (ORME 30 - desentralisert utdanning) I gjennomsnitt 5 i året (2012) 2. Prosessteknikk (Fredrikstad, Kristiansund, Kristiansand, ORME) 3. Anleggsteknikk (ca 18 fagskoler over hele landet) 4. Klima, Energi Miljø (Ålesund, Bergen, Oslo, Stavanger, Gjøvik, Grimstad). 30 ORME fagskole (www.orme.no) har prosessteknikk med fordypning i VA, på deltid over 3 år, men tar i dag opp studenter (ca 15) bare hvert 3. år. I særlig grad har Trondheim bydrift, Bergen vann og kommunene i Orkdalsregionen brukt dette tilbudet. Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 18

19 Fagarbeider Fagarbeideren skal stå for den daglige praktiske driften, vedlikeholdet og utviklingen av anleggene. Anleggene kan sammenlignes med store og komplekse prosessanlegg med avansert utrustning, både maskinelt, styringsmessig og kjemisk. Det er behov for god faglig kompetanse. Fagoperatør i Kjemisk prosessindustri ligger nærmest, men i tillegg kan Rørlegger og Produksjons- teknikkfaget være aktuelt. Alle vil ha behov for kursing og etterutdanning, men for fagarbeidere med annen bakgrunn vil det være vesentlig større mangler i kompetanse og bakgrunn til å kunne gjøre gode vurderinger. 24 skoler på landsbasis tilbyr VG2 kjemiprosess, og i skoleåret ble det tegnet totalt lærekontrakter i Kjemiprosessfaget. Dersom vi regner en gjennomføringsprosent på 92 og legger til praksiskandidater, som for alle fag samlet utgjør ca 30 % av fagprøvene, får vi at det blir godkjent ca 410 fagprøver i Kjemiprosessfaget pr år. 32 Her konkurrerer VA- sektoren med oljebransjen og pro- sessindustrien. Det er i tillegg informasjon som tyder på at mange kommuner er lite flinke til å tilby lærlingeplasser i prosessfaget 33. Mens det er behov for fagoperatører i VA- bransjen i alle kommuner, er det som regel bare en skole med kjemiprosess- klasse i hvert fylke. Disse skolene vil i første rekke rekruttere elever fra nærom- rådet til skolen, og slik sett gi svak geografisk fordeling. Rørleggerfaget er et annet aktuelt fag for rekruttering til VA- sektoren, da en rørlegger har verdifull kompetanse for drift av VA- anlegg. I rørleggerfaget ble det i 2008 tegnet 147 lærekontrakter. Når vi tar med praksiskandidater og har samme utregning som for Kjemiprosessfaget, får vi ca 200 god- kjente fagprøver i året i Rørleggerfaget. Rørleggerfaget vil ha en noe bredere geografisk rekruttering enn Kjemiprosessfaget, ettersom dette er ett av tre fag som rekrutterer fra samme VG2 (Klima, energi og miljøteknikk), men samtidig er dette et fag som er sterkt knyttet til bygningsbransjen. Totalt sett blir det godkjent ca 620 fagprøver pr år i kjemiprosess og rørleggerfaget. Men vannbran- sjen konkurrerer med olje- /gassbransjen og med annen prosessindustri om fagarbeidere med fag- brev i kjemiprosess, og med bygningsbransjen om rørleggere, og samtidig er mange kommuner lite flinke til å tilby lærlingeplasser. Ut fra dette er det vanskelig å anslå hvor mange som går til VA- bran- sjen, men basert på informasjon fra Orkdal vgs om prosessfaget i Sør- Trøndelag (2012) om hvor stor andel av elevene som får/tar lærlingeplass i VA- sektoren, vil vi anslå at andelen nye fagarbeidere som går til vannbransjen er 5-10 % av nye fagarbeidere i faget, eller i året. 31 Utdanningsdirektoratet. Nye lærekontraktar (Lasta ned ) 32 SSB, Fagprøver etter type og resultat html 33 Informasjon fra Orkdal vgs Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 19

20 6. VANNTEKNIKEREN DEN NYE FAGARBEIDEREN? Vann er vårt viktigste næringsmiddel. Dersom det blir gjort feilvurderinger og feil tiltak i den daglige driften av et VA- anlegg, kan følgene bli store, både for folkehelse og miljø. Selv om drikkevannet jevnt over har blitt tryggere over hele landet de siste 20 årene, er det hvert år fortsatt uønskede hen- delser/driftsforstyrrelser, som kan gi alvorlige utslag ved feil oppfølging, og det har vært hendelser der alt for mange har blitt syke og noen har blitt skadet for livet. Det blir i tillegg stadig mer krevende å drifte og videreutvikle anlegg for drikkevann og avløp, både fordi klimaendringene gir/kan gi store utfordringer for anleggene, men også på grunn av nye krav til anleggene, nye forskrifter og direktiver, større befolkningskonsentrasjoner, terrortrussel etc. En fagarbeider med bakgrunn i prosessteknikk vil ha god kunnskap om mange sider ved slike anlegg, men mangler samtidig grunnleggende kunnskaper om hygiene, behandling av drikkevannskilder, Drikkevannsforskriften, Vannforskriften, anleggsteknikk, metoder for risikovurdering etc. som fagar- beidere i vannbransjen må ha kunnskap om. I tillegg er det vanskelig å se at det er mulig å oppfylle VA- bransjens behov gjennom dagens Kjemi- prosessfag, i konkurranse med høy lønn i oljebransjen, og med store distriktsmessige utfordringer for rekruttering. Det er i dag, av helt åpenbare grunner, ikke lov til å koble elektriske anlegg eller feie piper uten fag- brev. Tilsvarende skal barnehager ha personale med høgskoleutdanning eller med fagbrev som viser at de har kompetanse til å ta hånd om barn. De formelle kravene til for eksempel fagbrevkompetanse for feiere i kommunal feiertjeneste, gjør at kommunene er nødt til å stille opp med lærlingeplasser i feierfaget for å sikre at de har nødvendig kompetanse til å oppfylle lovverkets krav. Ut fra det store behovet for fagoperatører med spesiell kompetanse for drift av VA- anlegg og den store samfunnsmessige risikoen som følger med, er det på tide å innføre et nytt fagbrev som er dedi- kert arbeidet med det viktigste næringsmiddelet, vårt daglige drikkevann. Samtidig er det behov for å stille kompetansekrav til kommunene; at de er pliktige til å ha personell med formell kompetanse i drift av VA- anlegg. Det er problemer med rekruttering til kommunale VA- anlegg, men samtidig er en del av problemet at mange kommuner ikke stiller opp med lærlinge- plasser i VA- anleggene. Et formelt kompetansekrav kan endre denne situasjonen, og et slikt formelt krav kan også omfatte krav om fagbrev i Vannteknikerfaget. Søknad fra Norsk Vann, Fagforbundet og KS Norsk Vann, Fagforbundet og KS sendte en felles søknad om godkjenning av et nytt fagbrev, Vanntekniker, rekruttert fra VG2 Kjemiprosess. Det ble argumentert rundt store og økende kompetansebehov i bransjen, og i tillegg ble det vist til den svake rekrutteringa av fagfolk: Kompetansebehov i Vannbransjen Rapport Smart Water Cluster 20

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann

VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann VA-dagene Innlandet 2012 Opplæring av driftsoperatører innen VA Svein Erik Moen, engasjert prosjektleder Norsk Vann 1 Rekrutteringsutfordringen Bransjens opplæringssystem Norsk Vanns 3-ukerskurs (inkl.

Detaljer

Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen

Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen Prognoser for rekrutteringen til VA-bransjen Av Oddvar G. Lindholm og Svein Erik Moen Oddvar G. Lindholm er professor ved Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) Svein Erik Moen er sivilingeniør

Detaljer

Program for bedre vann. Trude Haug

Program for bedre vann. Trude Haug Program for bedre vann Trude Haug 1 Program for bedre vann Utarbeide et «program for bedre vannkvalitet», som skal vedtas av fylkestinget. Begge Driftsassistansene vil tilhøre programmet Målforslag: Sikre

Detaljer

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent:

Deltagende bransjeorganisasjoner: Fylker: Gjennomføringsperiode: Antall utsendte: Antall respondenter: Svarprosent: Bedriftsundersøkelse Kompetansebehov innen prosjekt- og byggeplassledelse Prosjekt «Yrkeshøyskolen øst» Deltagende bransjeorganisasjoner: NELFO, EBA, Rørentreprenørene Fylker: Oppland, Hedmark, Akershus,

Detaljer

RENT VANN. REN FREMTID.

RENT VANN. REN FREMTID. RENT VANN. REN FREMTID. Smart Water -I et regionalt perspektiv Hvem er vi? Hvilke mål har vi? Hva gjør vi i praksis Smart Water Communties Cluster en midtnorsk klynge innen vannbehandling 28 bedrifter

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren

Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren Rekruttering og fagopplæring i kornsektoren espen.lynghaug@nhomatogbio.no g@ g Tlf 97586495 Fagsjef kompetanse og fagopplæring g NHO Mat og Bio Skal ha ledende d kompetanse på: Bransjenes fremtidige kompetansebehov

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk

Startpakke for Bygg og anleggsteknikk Startpakke for Bygg og anleggsteknikk 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRBA Faglig råd for bygg og anleggsteknikk (FRBA) leverte en god problembeskrivelse

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt

Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Norsk vannbransjes utfordringer og ambisjoner; hva kan og bør myndighetene gjøre? - og hva er igangsatt Fagdirektør Magnar Sekse Bergen kommune IWA nasjonalkomiteen Innovasjonskonferanse 12.03.14 ms 1

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann

Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014. Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse av 22.05.2014 Mattilsynet DK for Midt- og Nord-Helgeland v/ Line K. Lillerødvann Nasjonale mål - vann og helse WHOs protokoll for vann og helse - Nasjonale myndigheter plikter

Detaljer

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler.

Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Ny STCW, nye læreplaner, konsekvenser for maritim utdanning. Erfaringer etter revisjoner av skoler. Jack-Arild Andersen, sjefingeniør, Sjøfartsdirektoratet Ny STCW konvensjon Revidert STCW konvensjon ferdig

Detaljer

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring

«Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring «Fagskolekompetanse inn i fremtiden» Høyere utdannelse for deg med yrkeserfaring Innhold 2 Om fagskolen ved rektor Ketil Solbakke Hva er fagskoleutdanning Hvem er Østfold fagskole Hvem er våre studenter

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole

Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik oktober Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Fagskoleutdanninger for arbeidslivets behov Jubileumskonferanse Narvik 13. 14. oktober 2010 Aud Larsen Leder i NUFHS, daglig leder Østfold fagskole Det norske systemet Ph.d. Master Bachelor 3-5 Fagskoleutdanning

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen

NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen NHOs arbeid for fag- og yrkesopplæringen Kristian Ilner, NHO Avdeling kompetanse 2015 Foto:%Jo%Michael% NHO og fagopplæringen i tall! Norges største arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for næringslivet,

Detaljer

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015

Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Møte om regionenes kompetansebehov i et langsiktig perspektiv - Lillehammer 09.04.2015 Kompetansebehov i Nord-Gudbrandsdal 2015-2024 Regionalt kompetanseforum Ole Aasaaren, regionsjef (leder) Unnvald Bakke,

Detaljer

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal

ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer. Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal ROS-analyser av vannverk - Mattilsynets forventninger og erfaringer Erik Wahl seniorinspektør Mattilsynet, distriktskontoret for Trondheim og Orkdal Norsk vannforening, fagdag 19.9.2011 Regelverkskrav

Detaljer

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Norsk Vann Satsingsområde rekruttering

Norsk Vann Satsingsområde rekruttering Norsk Vann Satsingsområde rekruttering innen VA-sektoren 1 ved Hilde Merete Støen Prosjektleder rekruttering innen VA-sektoren Presentasjon av prosjektleder Rekruttering en stor utfordring for VA-bransjen

Detaljer

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri

Opplæring med bakgrunn i industriens behov. Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Opplæring med bakgrunn i industriens behov Anita Lund, Leder Industriskolen, Norsk Industri Agenda 1. Om Norsk Industri 2. Opplæring ut fra industriens behov 3. Om Industriskolen 4. Tre eksempler fra Industriskolen

Detaljer

Gjenvinningsfaget. Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011

Gjenvinningsfaget. Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011 Gjenvinningsfaget Aud Helene Rosenvinge Driftssjef Lindum AS Leder i Akershus Prøvenemnd 16.03.2011 Drammen Lindum Fremst innen nytenkende og verdiskapende avfallshåndtering - for miljøets skyld Kurs i

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen

Rådgivernes dag 2013. Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Rådgivernes dag 2013 Byggenæringen v/ Jørn Vidar Johansen Presentasjon Jubileumsfilm http://www.gj.no/?a_id=1823&ac_p arent=1 Konsernet Etablert i 1963 Over 200 ansatte Årlig omsetning på ca. 500 millioner

Detaljer

Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013

Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013 Velkommen til «Thamskonferansen» og Yrkesmessa for Orkdalsregionen 2013 Orkladal Næringsforening (ONF); 3.året på rad at ONF arrangerer Næringslivskonferanse Årets konferanse arrangeres i samarbeid med

Detaljer

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn

Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Hvordan Mattilsynet inkluderer helhetlige vurderinger i sitt tilsyn Morten Nicholls MATPRODUKSJON ANNET NÆRINGSLIV SERVERING VANNKILDE VANN- BEHANDLING BEFOLKNING NÆRINGSMIDDEL- INDUSTRI DAGLIVARE MATTILSYNET

Detaljer

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon

Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon Hovedlinjene i Seksjon kontor og administrasjon For perioden 2013 2017 Innledning Fagforbundet Seksjon kontor og administrasjon er en del av Fagforbundets yrkesfaglige satsing. Seksjonen har som sitt ansvarsområde

Detaljer

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29.

Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov. Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. Kompetanse tilpasset arbeidslivets behov Are Turmo, kompetansedirektør i NHO PULS-konferansen på Campus Helgeland, 29. august 2013 Foto: Jo Michael "NHO ønsker å styrke forbindelsen mellom utdanningspolitikken

Detaljer

Veien mot en sektorlov

Veien mot en sektorlov Helse- og omsorgsdepartementet Veien mot en sektorlov Regjeringens satsninger innen vannområdet Seniorrådgiver Stig Atle Vange Arctic Entrepreneur, Gardermoen, 20. januar 2016 Sektorlov innen vann og avløp

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller ønsker du å studere ved et universitetet eller en høyskole. Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv

Detaljer

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark?

Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Hvorfor bør Universitetet i Agder fusjonere med Høgskolen i Telemark? Innlegg på temamøte i Vest-Agder Høyre 28.04.2014 Torunn Lauvdal, rektor Universitetet i Agder Utgangspunktet: Hva slags universitet

Detaljer

Forebyggende arbeid i forhold til brann og luftforurensning er sentrale oppgaver for dagens feiere.

Forebyggende arbeid i forhold til brann og luftforurensning er sentrale oppgaver for dagens feiere. Feieryrket har i Norden røtter tilbake til 1600-tallet da den dansk-norske kongen Kristian IV hentet faglærte feiere fra Tyskland. Arbeidet besto i starten mest av feiing av skorsteinene på kongens slott.

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER. til olje- og gassindustrien Prossessoperatør Boreoperatør Sivilingeniør Automatiker FU-operatør Brønnoperatør Brønnoperatør Kjemiker Elektriker Geolog Sivilingeniør Fysiker Geofysiker Ingeniør Kran- og løfteoperatør Kjemiker Prosessoperatør

Detaljer

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter

NHOs kompetansebarometer 2015. Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter NHOs kompetansebarometer 2015 Kompetansebehov blant NHOs medlemsbedrifter Kort om kompetansebarometeret Årlig kartlegging av kompetansebehov i NHOs medlemsbedrifter Gjennomført av NIFU i februar 2015 18

Detaljer

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland

Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Framtidig naturbruksutdanning i Nordland Margrete Haugum Trøndelag Forskning og Utvikling AS 14. Oktober 2014 Grunnlag Utredning om Mære Landbruksskole 2013 Yrkesretting og relevans i fellesfagene 2014

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad

Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Ny rammeplan for ingeniørutdanning: Fagmøte Alternative opptaksveier tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 tirsdag 22.11. onsdag 23.11.2011 Høgskolen i Østfold, Fredrikstad Hva er teknisk fagskoleutdanning

Detaljer

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell??

Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Vil du at dine investeringer i bolig skoler næringsbygg og veier, som skal leve i 100 år, skal bygges av uskolert personell?? Rauland, september 2010. v/ Tore Jan Hansen 1 Nedgang i rekruttering til BA

Detaljer

VA teknikk. Samarbeid Organisering

VA teknikk. Samarbeid Organisering VA teknikk. Samarbeid Organisering Av Samarbeid mellom HIN og VA - bransjen Årsmøte i HEVA Mo 16. april Ved Førstelektor Rune Grov Høgskolen i Narvik VA teknikk. Faginnhold Hydromekanikk Vannverkshydraulikk

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Så enkelt er det å ta inn lærlinger!

Så enkelt er det å ta inn lærlinger! 1 Bli godkjent lærebedrift 2 Finn lærlingen du ønsker 3 Inngå kontrakt og start med en lærling Kulde- og varmepumpemontør Så enkelt er det å ta inn lærlinger! Kulde- og varmepumpebransjen trenger fler

Detaljer

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle

Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Fagdag privat vann og avløp Private drikkevannskilder Mattilsynets rolle Elisabeth Harrang, Mattilsynet Valdres- og Gjøvikregionen Hamar 24. februar 2012 Om meg Utdannet Næringsmiddelteknolog («matingeniør»)

Detaljer

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det?

Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Hvordan og hvorfor bli en lærebedrift hva innebærer det? Godt, nok og sikkert drikkevann. Rene vannkilder. Hvordan sikrer vi dette i de neste planperioder for kommende generasjoner? Hvordan bli en lærebedrift?

Detaljer

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO

FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere. Knut Ole Rosted - AVO FAGSKOLE - Videreutdanning for fagarbeidere Knut Ole Rosted - AVO Fylkeskommunen forvalter - Forvaltningsreformen 01.01.2010 Fylkeskommunene (FK) er gitt ansvaret for drift- og finansiering av fagskole

Detaljer

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen

Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Sysselsetting og framtidsutsikter i energibransjen Energi Norge juni 2010 Kilder SSB - rapport 2010/30: Sysselsatte i kraftnæringen og kraftrelatert virksomhet Undersøkelse blant Energi Norges medlemsbedrifter

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2008

VA-dagene for Innlandet 2008 VA-dagene for Innlandet 2008 Rekruttering innen VA-bransjen Norsk Vanns aktuelle rekrutteringstiltak - status og planer 1 ved Hilde Merete Støen Prosjektleder Norsk Vann Norsk Vanns aktuelle rekrutteringstiltak

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 1 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Innlegg under Sentrum næringshage Mosjøen, 07.06. 2012 BILDE 1 Først vi jeg takke for at jeg er invitert til å snakke for dere i dag. Jeg vil starte med å si at Vefsn

Detaljer

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole

Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole Etterundersøkelse ordinær opplæring ved Kjelle videregående skole 2013 Innhold 1.0 Innledning... 3 2.0 Metode... 3 3.0 Resultater bygg- og anleggsteknikk... 4 3.1 Vg1 bygg-og anleggsteknikk... 4 3.2 Vg2

Detaljer

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene?

Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Hvilke konsekvenser får revidert drikkevannsdirektiv for vannverkene? Water Safety Plans og HACCP Prøvetakingsprogrammer Jens Erik Pettersen Avdeling for Vannhygiene VA-konferansen 2. - 3. juni 2010, Molde

Detaljer

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene Vannregionene: Fra Tydal i nord til Fredrikstad i sør. Norges Lengste elv Norges største innsjø 13 % av Norges areal 13 vannområder:

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Utdanning av personell i brannvesenet

Utdanning av personell i brannvesenet Utdanning av personell i brannvesenet Fagforbundet Brannkonferansen 3. april 2014 Hans K. Madsen, DSB 1 Bakgrunnen for arbeidet med ny utdanningsmodell NOU 1992:22 Anbefalte allmenn tilgjengelig utdanning

Detaljer

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato:

Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår saksbehandler: Marianne Westbye Direkte tlf: 23 30 13 51 E-post: marianne.westbye@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 29.04.2010 Deres dato: Vår referanse: 2010/50 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag

Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Nåværende og fremtidige utfordringer i forhold til utdanning til fiskerifag Torskenettverksmøte, Bergen 11/02/2009 Astrid Haugslett, Prosjektleder Sett Sjøbein Sett sjøbein - et nasjonalt rekrutteringsprosjekt

Detaljer

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst

Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst Hovedutvalg Oppland 6.mai 2015 Forprosjektet Yrkeshøyskolen Øst - et samarbeidsprosjekt mellom de 6 offentlige fagskolene på Østlandet som til sammen har 2967 studenter. Dagens situasjon Fagskolene kan

Detaljer

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark

Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Notat til Hovedutvalget for Kompetanse vedrørende IT utdanning i Vest-Finnmark Innspill fra IKT Alta vedrørende IT utdanning i videregående skole og på Høgskolen i Finnmark Sammendrag Alta har det største

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

Rekruttering til VA-sektoren

Rekruttering til VA-sektoren HEVA VA-konferanse Mo i Rana 17.04.2008 Rekruttering til VA-sektoren Einar Melheim, Norsk Vann BA 1 Innhold 2 Status VA-kompetanse Utviklingstrender Hva gjør Norsk Vann for å øke rekrutteringen til sektoren?

Detaljer

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien

UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien UTDANNINGSVEIER til olje- og gassindustrien Ønsker du å ta fagbrev eller å studere ved et universitet eller en høyskole? Over hele landet vil et mangfold av studieretninger gjøre deg attraktiv for olje-

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Færder videregående skole

Færder videregående skole VESTFOLD Ny skole i 2014 sentralt i Tønsberg http://ferdervgs.vfk.no/ Studieforberedende utdanningsprogram Studieforberedende Formgiving Påbygg 3 (etter 2 år yrkesfag) Påbygg 4 (etter fagbrev) TAF (Studieforberedende

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13:

Fagskoleutvalget. NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Fagskoleutvalget NOU regional samling på GJØVIK 4.12.13: Kl Program Innledere 09:30 Velkommen Ivar Lien, Fagskolen Innlandet 09:40 Om fagskoleutvalget Leder av utvalget, Jan Grund 10:00 Studentenes innspill

Detaljer

Utskrift fra kvalitetssikringssystem

Utskrift fra kvalitetssikringssystem Utskrift fra kvalitetssikringssystem Inntak til fagskolen i Kristiansund Versjon : 2 Håndbok-ansvarlig: Kjersti Strand Lyngvær Skrevet ut: 24.03.2014 12:44:00 Datakvalitet AS Inntak til fagskolen i Kristiansund

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov

The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Asgeir Skålholt The missing link. Når skolen ikke leverer til arbeidslivets behov Hva er problemet? 1. Få rekrutteres inn i næringen med fagkompetanse 2. Mange faller fra utdanningen av de som faktisk

Detaljer

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø

Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljø Oversikt over prosjekter som er innvilget støtte 2 utlysningsrunde, våren 2014 1 Biotech North / Norinnova Technology Transfer, Tromsø (tilskudd 2,25 mill)

Detaljer

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen

BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen BOSETTING AV FLYKTNINGER Satsing på kvalifisering av innvandrere til helsefagarbeiderutdanningen Hordaland: Bosettingskonferansen 28. mai 2013 Nina Kvalen, Spesialrådgiver KS Meld. til Stortinget 6 (2012-2013):

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN

YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN YRKESFAGKONFERANSEN 2014 Gyldendal Fredag 4. april 2014 Lars Jakob Berg YRKESUTDANNING MED HØY KVALITET, FOR DAGENS UNGDOM OG MORGENDAGENS SAMFUNN Lars Jakob Berg, Strømmen videregående skole SNU DEBATTEN

Detaljer

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis

Stortingsmelding 13. Utdanning for velferd Samspill i praksis Stortingsmelding 13 Utdanning for velferd Samspill i praksis Er helse og sosial tatt like godt vare på? Sett fra et fagskoleperspektiv. Aud Larsen Leder i NUFHS Stortingsmeldingen favner: Helsetjenestene,

Detaljer

Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord

Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord Nord-Norges Teknologiske Høgskole Utskriftsdato: 11.03.2013 Rekruttering 2013: Et nytt krafttak for BA faget i nord Noen av de 53 nyutdannede byggingeniører sammen med sine veiledere (2010) Suksessen fra

Detaljer

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten

Strategi. Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi Strategi for å øke antall lærlinger i staten Strategi for å øke antall lærlinger i staten 1 Regjeringen gjennomfører et yrkesfagløft og skal gjøre yrkesfagene mer attraktive gjennom å styrke kvaliteten

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012

Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer. Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Fagskoleutdanning og Kompetanseløftet 2015 Status og erfaringer Øyvind Alseth, Bergen 7. mars 2012 Forankringen i planverket Omsorgsplan 2015 (2007-2015) 12 12000 heldøgns Demensplan omsorgsplasser 2015

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena»

Bilfinger Industrial Services Norway AS. BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger Industrial Services Norway AS BILFINGER «en viktig lære-arena» Bilfinger gruppen En internasjonal service og engineerings leverandør Forretningsområder Industri Energi Bygg og Facility Infrastruktur

Detaljer

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas 22.10.13 MULIGHETER OG PROGNOSER Hva er Bergen Næringsråd 3000 medlemmer Representerer over 125.000 ansatte Over 200 deltar i ressursgrupper og styrer / utvalg Chamber of Commerce Næringsalliansen 2500 berifter

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

2012 ble også et år med svært stor aktivitet. Dette gjelder både innen kursvirksomhet og fagskoleutdanning.

2012 ble også et år med svært stor aktivitet. Dette gjelder både innen kursvirksomhet og fagskoleutdanning. Årsmelding 2012 1 Innholdsfortegnelse: Innholdsfortegnelse:... 2 ORME ressurs og fagskole... 2 Aktivitet... 2 NAV-kvalifisering... 2 Multifag-/fagbrevkurs-... 2 Praksiskandidatkurs... 3 Fagskole... 3 NOKUT-godkjente

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015

Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Mål og tiltak for fagopplæringen i Helse Midt-Norge 2013-2015 Seminar 26. november 2013 Silje Paulsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Kjell Åge Nilsen, rådgiver Helse Midt-Norge RHF Overordnet mål Å sikre

Detaljer

ECVET European credit system for vocational education and training

ECVET European credit system for vocational education and training ECVET European credit system for vocational education and training Bakgrunn for ECVET Det europeiske samarbeidet om fagog yrkesopplæring betegnes ofte som Københavnprosessen. Formålet med dette samarbeidet

Detaljer

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner:

Utdanningsdirektoratet sender med dette forslag til endringer i følgende læreplaner: Saksbehandler: Viil Gombos Vår dato: 01.11.2012 Deres dato: Vår referanse: 2012/6107 Deres referanse: Høringsinstansene Høring om forslag til endringer i læreplan for elektrikerfaget, matrosfaget og motormannfaget

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Berglund Arkiv: 411 C6 Arkivsaksnr.: 12/2146 FRAMTIDIG BIBLIOTEKSJEFSTILLING I HERØY Rådmannens innstilling: 1. Herøy kommune må konstantere at vi ikke lykkes

Detaljer