MARKANT HUN SOM GIKK TIL DEN ANDRE SIDEN BLIR DET BUTIKK AV NORDLYSET? STERKE TALL FOR HANDELS- NÆRINGEN. Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen

Transkript

1 Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen BLIR DET BUTIKK AV NORDLYSET? HUN SOM GIKK TIL DEN ANDRE SIDEN STERKE TALL FOR HANDELS- NÆRINGEN Fremtidens transport system på Nordkalotten tar form. Nils Arne Johnsen frykter at Tromsøs passive holdning kan bli skjebnesvanger.

2 2 3 INNHOLD Dristig taushet Gjennom «Joint Barents Transport Plan» tegnes det nye kartet over Nordområdene, men kort tid før høringsfristen går ut, virker det ikke som om engasjementet i Tromsø er særlig stort. Denne tausheten kan bli kostbar. Planlegger fremtiden I april vil ventelig Tromsø kommune vedta ny strategisk næringsplan en plan som i større grad enn sine forgjengere er utarbeidet i samarbeid med næringsaktørene. Massivt RDA-samarbeid...8 En rekke aktører samler seg om å gjeninnføre en arbeidsgiveravgift på 5,1 prosent framfor dagens RDAmodell. Mørketidsbusiness Interessen for Vinter-Tromsø har aldri vært større enn nå. Klarer Tromsø å utnytte denne interessen kommersielt? Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen Produksjon: Krysspress Trykk: Lundblad Media AS Annonsekontakt: Even Haugen even@medievekst.no Telefon: aktuelt reportasje folk Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 1/2014 Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen Besøksadresse: Grønnegata 83 Telefon: Post@nftr.no Redaksjonen avsluttet: Vokser som handelsby Varehandelen i Tromsø har registrert langt sterkere vekst enn både fylket og landsgjennomsnittet. Lyser skjønnhet Ved hjelp av aktiv lyssetting kan Tromsø sentrum gis et visuelt løft vinterstid til en brøkdel av prisen annen ombygging vil kreve. På den andre siden Knapt noen har bedre forutsetninger til å vurdere Tromsøs styrker og svakheter. Før var hun rådmann. Nå sitter hun på den andre siden i det private næringslivet. Kraftkost til lunsj I en nedbørsfattig vinter preget av sprengkulde, deler vi lunsj med de ansatte i Ishavskraft Offentlig katalysator for vekst I løpet av det siste året har vi i Næringsforeningen lagt ned utallige timeverk i arbeidet med å få senket arbeidsgiveravgiften i Tromsø fra 7.9 til 5.1 %. Jobben gjøres i tett tospann med næringslivet i Bodø. Flere spør oss om det er riktig at næringslivet i de to største byer skal ha like rammebetingelser som bedriftene i distriktskommunene. Går ikke næringslivet så det suser i storbyene også kalt motorene i nord? Svaret på dette spørsmålet er både ja og nei. I Tromsø finner vi hele 44 % av de ca som er i arbeid, i offentlig sektor. Privat sektor sysselsetter 56 %, hvorav de fleste innen handelog tjenesteytende næringer. Gjennom arbeidet med RDA-saken vet vi at offentlig sektor sto for hele 78 % av veksten i perioden Det er helt klart at offentlig sektor er en viktig katalysator for både nytenking, vekst og verdiskaping i Tromsø. Listen er lang over offentlige initiativ og prosjekter som har generert oppdrag og økt verdiskaping for næringslivet. Hadde det ikke vært for offentlig vilje og penger, hadde vi kanskje ikke hatt en like blomstrende kultursatsing i Tromsø i dag. Ville de mange, små gründerbedriftene innen kunstog kulturlivet vært like lønnsomme uten starthjelp fra kulturnæringsfondet Intro? Ville vi fått muligheten til å oppleve Mandela-magien, Buktafestivalen og Sjakk-OL uten at kommunen hadde stilt med fagfolk, ildsjeler og startkapital? Hvem vet hvor mange verdenskjente film- og musikktalent Tromsø hadde fostret, uten det tolerante og fremtidsrettede ungdomshuset Tvibit? Nevnes må også kommunens initiativ og investering i den nye Rockefabrikken på brannstasjonen. Hva med reiselivssatsingen, nordlysturismen og vertskapsrollen? Hadde byen hatt samme fantastiske besøkstall uten tung offentlig satsing gjennom blant annet Visit Tromsø? Når byen scorer skyhøyt på bolyst, toleranse og trygghet er ikke dette mye takket være djerve og fremsynte politikere gjennom mange år? Hvor attraktiv ville byen vært uten full barnehagedekning, moderne skoler og idrettsanlegg, oppgradert lysløypenett og en modig etablering av bibliotek og kino midt i Tromsø sentrum? Joda, det nye folkebadet burde selvsagt også lokaliseres i sentrum, for å skape synergi og styrke andre bynære aktiviteter og tilbud. Sentrumsnære publikumsattraksjoner sikrer også miljøriktig gangavstand og nærhet til kollektivtilbud. De siste årene har flere av kommunens initiativ blitt realisert ved hjelp av næringslivets ekstra arbeidsgiveravgift, nemlig RDAmidlene. Tromsø havn blir gjerne holdt frem som en av Tromsøs fremste industribyggere. Prosjektene både på Prostneset og industrihavnen på Grøtsund realiseres vha store bidrag fra RDA-potten. Vi har gjennom årene utfordret havnesjefen til å få lokale, private aktører inn på eiersiden for å få fortgang i etableringen av industrihavnen. Så langt har ikke dette skjedd. I stedet sprøytes nye 40 millioner kr fra RDA-midlene inn for å realisere en klynge bestående av høyst ulike småbedrifter på Grøtsund. I det siste har Næringsforeningen mottatt bekymrede innspill om en fragmentert og lite offensiv petro- maritim satsing i Tromsø. Vi deler denne bekymringen, men vil også utfordre oss selv i næringslivet. Fremtidig Det er helt klart at offentlig sektor er en viktig katalysator for både nytenking, vekst og verdiskaping i Tromsø. næringsutvikling i alle bransjer krever en tydeligere uttalt strategi og vilje til å satse gjerne også utenfor egen by. Tromsø har med sitt blå-grønne bystyre signalisert vilje og initiativ til at flere oppgaver skal løses av private aktører. Fra et næringslivsståsted er dette naturligvis bra. Spørsmålet som likevel tvinger seg frem er om næringslivet i Tromsø har tilstrekkelig evne og vilje til å satse for å vokse fremover? Den sterke offentlige veksten i Tromsø fra skjedde helt parallelt med at våre lokale bedrifter fikk økt arbeidsgiveravgiften fra 5.1 til 7.9 %. Vi har spurt våre medlemmer hva de vil bruke pengene til dersom de får en lavere arbeidsgiveravgift fra sommeren Svarene varierer fra økt satsing på FOU, flere ansatte, kompetansebygging og markedsutvikling. Dette er svært gledelig og gir oss håp om at også næringslivet kan bidra med spennende initiativ, lønnsom utvikling og vekst i Tromsø i fremtiden. Grete Kristoffersen Direktør Næringsforeningen i Tromsøregionen

3 aktuelt aktuelt aktuelt 5 TROMSØS TAUSHET KAN KOSTE DYRT Tromsø Kirkenes Murmansk Narvik Kiruna Kolari Bodø Rovaniemi Arkhangelsk Luleå Oulo Umeå Kajaani Petrozavodsk Målet med transportplanen er å knytte byene i Barentsregionen tettere sammen. Barentsregionen skal knyttes tettere sammen. Men mens fremtidens kart tegnes opp, forholder Tromsø seg passiv. «Joint Barents Transport Plan» ble presentert i september, og tar mål av seg til å knytte Barentsregionen tettere sammen. Men til tross for at høringsfristen utløper allerede 1. mars, er det svært få aktører fra Tromsø som befinner seg «høyt i banen» for å påvirke det endelige sluttresultatet. Kan tape posisjon Planen slik den ligger nå består av spen- nende perspektiver og gode muligheter for Tromsøregionen, mener Nils Arne Johnsen i Rambøll. Han er blant dem som har engasjert seg, og han har vært i dialog med aktører som kan bli direkte berørt av planen. Men han ønsker ikke å kritisere noen av dem som av ulike grunner ikke aktivt deltar i diskusjonen rundt planen. Det er gjort et grundig arbeid i forhold til utfordringene med å knytte Norge, Sverige, Finland og Russland tettere sammen først gjennom å kartlegge nasjonale planer og virkemidler som allerede finnes, og så ved å belyse de utfordringene som hittil har fremstått som uløste, sier han. I planen er Bodø, Narvik, Tromsø og Kirkenes utpekt som de sentralene knutepunktene på norsk side, men det er ikke gitt at Tromsø vil få noen sentral rolle eller engang en Nils Arne Johnsen mener «Joint Barents Transport Plan» åpner for store muligheter for Tromsøregionen. Men få i Tromsø engasjerer seg. like sentral posisjon som i dag. Det skyldes særlig to forhold: Jernbaneog flyplassstrategien. «Joint Barents Transport Plan» anbefaler bare to jernbaneforbindelser til Norge for videre utredning: Rovaniemi-Kirkenes og utvidelse av Ofotbanen (Kiruna-Narvik) til dobbeltspor. Det betyr at en fremtidig jernbane mellom Kolari og Skibotn ikke vil bli tatt med i videre vurderinger, og det er synd med tanke på alle de lønnsomme perspektivene en slik bane kan åpne for for en lang rekke bransjer. Jeg mener det alt for tidlig å skrinlegge mulighetene for jernbane til Skibotn, sier han. Naturlig «hub» Også den fremtidige strukturen på flyplassnettet burde være egnet til å engste Tromsø, fordi ett av forslagene består i å etablere en hovedflyplass for Barentsregionen i nærheten av Bottenviken. Dette kan i så fall bety en nedgradering av flyplassen i Tromsø, som til nå har hatt de beste forutsetninger for å gripe rollen som en «HUB» mellom sentrale byer i Barentsregionen, som Oulo, Luleå og Murmansk Joint Barents Transport Plan Proposals for development of transport corridors for further studies September 2013 «Joint Barents Transport Plan» ble lagt frem i september, av transportministrene i Norge, Sverige, Finland og Russland. Planen er et forslag til felles transportplan for hele Barentsregionen. Initiativet til planen ble tatt fra det norske formannskapet i Barentssamarbeidet. Planen er utarbeidet av faglige eksperter i de fire landene, og er sendt ut på høring med høringsfrist 1. mars.

4 6 aktuelt aktuelt selskaper i Norge gikk konkurs eller ble tvangsoppløst i løpet av Det er en økning på hele 16,6 prosent sammenliknet med året før. Størst er økningen i Hedmark, med 26,8 prosent, mens Finnmark skiller seg ut med en nedgang i antall konkurser på 15,8 prosent. Målselv Fjellandsby 4601 likes Narvikfjellet 4420 likes Tromsø Alpinsenter 1890 likes Sollifjellet Alpinsenter 1745 likes prosent økt produktivitet og 45 prosent økt kreativitet, var resultatene som kunne registreres blant medarbeidere som fikk anledning til å utsmykke og pynte eget kontor ved hjelp av blomster og bilder. Studien ble gjennomført av den britiske psykologen Craig Knight. (forskning.no). Tromsø er en juvel av en by en by med en sofistikert profil Journalist Nancy Graham Holm i den amerikanske nettavisen Huffington Post Planlegger fremtiden eksempelvis, sier han. På flyplassen i Tromsø er man langt på veg tvunget til å innta en passiv holdning til de planene som nå utformes. Lokalt kommer vi ikke til å formulere noen høringsuttalelse. Dette er strategiske og politiske spørsmål som tas sentralt i Avinor, sier lufthavnsjef Jonny Andersen. Lite tyder på at Tromsø kommune kommer til å formulere en egen høringsuttalelse. Kommunaldirektør Øystein Nermo skriver i en e-post at han regner med at regionrådet er den riktige aktøren til å engasjere seg i saken. Oppgraderer lokalt I mellomtiden jobber de lokale aktørene nettopp lokalt. Både Tromsø havn og Tromsø lufthavn gjør store investeringer. Ved Tromsø lufthavn gjør vi ombygginger til rundt millioner som skal gjøre flyplassen bedre for passasjerene. Dette gjelder ikke minst utenlandsterminalen vår, sier Ivar Schrøen, som er kommersiell sjef på Langnes. Vi opplever at vi er attraktiv, og at mange ønsker å etablere seg her, og vi har i tillegg opplevd en fin økning i antall direkteruter, noe som ytterligere forsterker bildet av at Tromsø Lufthavn er vital, mener han. Lokalt kommer vi ikke til å formulere noen høringsuttalelse. Dette er strategiske og politiske spørsmål som tas sentralt i Avinor Lufthavnsjef Jonny Andersen Jeg mener det alt for tidlig å skrinlegge mulighetene for jernbane til Skibotn, sier Nils Arne Johnsen. I slutten av måneden legger Tromsø kommune sin nye strategiske næringsplan på høring den første på seks år. Prosjektleder Helene Brustad-Nilsen har jobbet med planen siden i august, og mer enn tidligere har kommunen dratt næringsaktørene aktivt inn i utredningsarbeidet. Det har vært nyttig, og det har vært gledelig å se at stort sett alle har vist evne til å se utover egen virksomhet og bransje. Viljen til å tenke helhet har vært stor. Samstemmigheten om hva som er de store utfordringene virker åpenbar, og det tror jeg vil gjøre planen nyttig, sier hun. Forberedt på spørsmål Hun er forberedt på at noen kan stusse over hvilke bransjer som har vært valgt ut som fokusområder. Den endelige planen vil ikke bli delt inn bransjevis, men underveis i prosessen diskuterte vi om vi skulle vie spesiell oppmerksomhet til enkelte områder, eller om vi skulle favne absolutt all form for næringsvirksomhet. Vi har valgt å begrense oss... Kommunaldirektør Stein Vidar Loftås tok initiativet til å få utarbeidet en ny plan. Prosjektleder Helene Brustad-Nilsen har jobbet med næringsplanen siden i august. I løpet av april kan den bli vedtatt. Handel var ikke med og heller ikke et sentralt område som kunnskapsnæringen? Nei, slik vi ser det vil handelsnæringens fremste gevinst ligge i at vi klarer å skape vekst i de øvrige områdene. Kunnskapsnæringen vil på sin side gå igjen som en naturlig del i mange av de andre områdene. Men landbruk er med som egen fokusområde, til tross for at ikke dette er noen stor næring i Tromsø? Ja, og det har minst to grunner. For det første har kommunen allerede et engasjement innenfor denne næringen, som det er naturlig å trekke inn i den strategiske næringsplanen. For det andre har arbeidet vårt vist at det finnes områder der landbruk griper inn i flere av de andre næringene for eksempel arrangementsturisme, sier hun. Ønsker å være konkret Det var kommunaldirektør for næring, kultur og idrett, Stein Vidar Loftås, som tok initiativ til å få utarbeidet en ny strategisk næringsplan. Han håper denne planen vil fremstå mer konkret enn sine forgjengere. Slike planer har ofte vært preget av fine ord og intensjoner, men med lite gjennomslagskraft. Det håper jeg vi får endret, og på veien til dette har vi måtte rydde opp i noen forventningsavgrensninger. Kommunen kan ikke bidra med alt, men vi kan spille en aktiv rolle som tilrettelegger, sier han. Hvilke forventninger har du til reaksjonene i næringslivet? Håpet mitt er at jeg skal få høre setningen «Denne gangen fikk dere til! Dette vil vi ha nytte av!»

5 8 aktuelt aktuelt 9 kroner bruker nordmenn på sushi, ifølge tall fra Norges Sjømatråd. Nå ønsker forskere på Sintef å finne metoder for å dyrke frem norske alternativer til det tilbehøret som i dag blir importert helt fra Asia. Dette gjelder blant annet tangsalaten wakabe. (forskning.no). 600millioner Nordlyset og nordnorsk natur har absolutt ingenting med Oslo å gjøre Nordlys-fotograf Ole Christian Salomonsen om hvorfor han ikke vil la Oslo-OL bruke hans nordlysbilder. 14 vintercruiseanløp med seks ulike skip er ventet til Tromsø i februar og mars. 13 legger til ved kai 7 (hurtigrutekaia), mens «Oriana» med sine 1700 passasjerer legger til kai i Breivika. «Oriana» er det største vintercruiseskipet som har anløpt Tromsø noensinne. Årets vintercruisesesong varer fra 12. februar til 22. mars. De fem havnene i nord som får vintercruiseanløp er Alta, Tromsø, Narvik, Sortland og Bodø. Ole Einar Bjørndalen treff Petter Northug treff Therese Johaug treff Marit Bjørgen treff Kristin Størmer Steira treff Massivt samarbeid i RDA-kampen Knapt noen gang har Nord-Norge stått mer samlet enn som i kampen for omgjøring av arbeidsgiveravgiften. Målet er at Tromsø og Bodø skal tilbake til en arbeidsgiveravgift på linje med resten av Troms og Nordland: 5,1 prosent. I næringsforeningene i Tromsø og Bodø har vi samarbeidet tett hele veien, og vi har oppnådd bred støtte for synet vårt, sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Upopulært argument Blant de som har meldt seg på og flagget felles syn er både NHO og LO i alle nordnorske fylkene i tillegg til hovedorganisasjonen Virke. De viktigste argumentene for at arbeidsgiveravgiften i Tromsø og Bodø bør senkes fra dagens 7,9- og tilbake til det opprinnelige 5,1 prosent, består i å nyansere bildet som er skapt av veksten i Tromsø og Bodø. For sysselsettingen har denne veksten skjedd i offentlig sektor, og ikke i det private næringslivet som betaler inn den forhøyede avgiften, sier Kristoffersen, og erkjenner samtidig at dette er et budskap som ikke er spesielt populært. Nei, det er ikke noe ønsket budskap, for helst skal vi være positive og glede oss over alt det positive vi opplever i Nord-Norge. Realiteten er imidlertid at vi ikke har hatt noen sysselsettingsvekst i privat sektor i Tromsø og Bodø de siste årene, sier hun. Ingen lekkasje For en tid tilbake kunne Avisa Nordland presentere en regjeringslekkasje som tydet på at finansdepartementet allerede hadde motsatt seg endring i regimet for arbeidsgiveravgiften i Tromsø og Bodø. Dette ble senere avvist av statsminister Erna Solberg. Dette tror vi statsministeren på. Det notatet som ble omtalt kom ikke fra departementshold, og vi jobber fortsatt for å påvirke myndighetene for vårt syn, sier Kristoffersen. Grete Kristoffersen erkjenner at det ikke er populært å skulle nyansere bildet av vekst i Tromsø. Blomstrende vekst Tromsø styrker seg som handelsby. Knapt noe sted blomstrer det mer enn i butikker som selger blomster. Dette kommer frem i lands analysen for detaljhandelen som Avant Management har utarbeidet på bakgrunn av omsetningstall for første halvår Tallene viser at handelsveksten i Tromsø er større enn i landsgjennomsnittet og større enn storbyer som Trondheim og Stavanger. Gunstig vår Thor-Jonny Holand kjenner seg igjen i tallene. Han er nestleder ved Plantasjen i Tromsø, og beskriver første halvår i fjor som veldig godt for bedriften. Vi har jo opplevd kontinuerlig vekst helt siden vi startet opp i 2008, men det er åpenbart at den flotte våren var gunstig for oss, sier han. Våren er en åpenbar høysesong for Thor-Jonny Holand og Plantasjen er blant dem som nyter godt av at Tromsø styrker seg som handelsby. alle som lever av kundenes aktiviteter i egne hager, og da blir virksomheten fort følsom for svingninger i været. Vi hadde en veldig god og solrik vår i Tromsø i fjor. Og en god sommer. Når vi i tillegg til dette også har opplevd en flott og stabil vinter med lite nedbør, så er det flere enn oss som merker dette på omsetnings tallene, sier han. Lite handelssig Aktører som driver innenfor byggevarer opplevde enda sterkere vekst, og for Holand og hans kolleger på Plantasjen har snille værguder gitt god medvind også i de øvrige årstidene. Med kald vinter har vi for eksempel solgt mye ved, både til oppvarming innendørs og til bål utendørs. En nedbørsfattig vinter har vært gunstig for mange. Jeg vil tro at de som lever av å selge badestamper har opplevd gode tider nå, smiler han. Selv om hovedtallene i undersøkelsen er svært gode for Tromsøs del, finnes det flere områder hvor Ishavsbyen har en del å gå på. Tromsø Veksten, fordelt geografisk Norge 2,1 % Troms 1,8 % Tromsø 3,5 % Trondheim 1,6 % Bergen 4,3 % Stav./Sandnes 2,3 % Veksten, fordelt i bransjer Mat og drikke 5,7 % Matvarer 5,8 % Vinmonopol 4,0 % Klær, sko, reiseeffekter 11,3 % Klær 12,8 % Sko og reiseeffekter 2,6 % Spesialbutikker 0,5 % Sport og fritid -4,2 % Apotek 6,2 % Parfymeri 5,0 % Musikk -16,9 % Bok og papir 4,1 % Gull, urmaker, optikk, foto -5,6 % Blomster 8,8 % Annen spesialbutikk 4,9 % Hus og hjem 3,6 % Møbel og innbo 1,4 % Elektrohandel 1,9 % Byggevarer 10,2 % SUM HANDEL 4,8 % Annen detaljhandel 0,4 % Bil og motorsykkel 0,8 % Bensinstasjoner -0,9 % Annen handel -1,7 % SUM DETALJHANDEL 3,5 % har en lavere omsetning fordelt på innbyggere enn de andre storbyene, noe som indikerer at handelssiget i regionen er forholdsvis lite. Vær så god! 2014 Inspirasjonsseminar med fokus på salgsutvikling og service Årets «Vær så god!»-seminar 25. mars tar temperaturen på handelsbransjen anno 2014! Hva kjennetegner de bedriftene som har overlevd i generasjoner? Hva må gjøres for å være best mulig skodd for de utfordringene og mulighetene vi ser for bransjen i dag? Hvordan kan «butikken på hjørnet» konkurrere med internasjonale kjeder? Tirsdag 25. mars kl NæRingslivets hus og fokus kino tirsdag 25. mars kl NæRingslivets hus og fokus kino Inspirasjonsseminar med fokus på salgsutvikling og service Medlemspris: kr 950,- (+ mva), inkl. enkel lunsj. Ikke-medlemmer: kr 1900,- (+ mva), inkl. enkel lunsj. NB! Hver 3. deltaker fra bedriften deltar gratis. Noen av foredragsholdere : Agnete Ryeng, prosjektleder arrangementsturisme Visit Tromsø. Hva betyr arrangement som MSM, Mørketidsløpet, TIFF og Nordlysfestivalen for Tromsø? Hva ønsker deltagerne fra lokale aktører? Lars E. Haartveit er direktør og sjeføkonom i hovedorganisasjonen Virke. Haartveit gir oss et innblikk i hvordan nasjonale og internasjonale trender påvirker forbrukeradferd og handelsutviklingen i vårt område. Karin Fevaag Larsen er tankefeltterapaut i Ny Giv. Hun motiverer og inspirerer deg til å bruke deg selv og det du kan for å sikre en bærekraftig bunnlinje. Annonse Peter Jetzel er nordisk marketingsjef i Google, kommer til Tromsø for å snakke om netthandel. Han vil vise hvordan handelsbransjen i større grad kan nyttiggjøre seg egne nettbutikker som effektiv kundekanal.

6 10 aktuelt aktuelt prosent av alle de bedriftene som ble etablert i 2006, var oppløst frivillig eller gjennom konkurser innen 2011, viser tall Aftenposten har hentet inn. Det store frafallet har imidlertid ikke ført til at gründerne har mistet optimismen, for etableringstakten har stort sett fortsatt i samme tempo. Motstanden fra Troms er veldig knyttet til at Tromsø ikke fikk statsgaranti i sin tid OL-motstander Jan Arild Snoen slakter nordnorsk OL-motstand 27 1 dager var den gjennomsnittlige formidlingstiden på boliger i Tromsø i desember. Det er en dramatisk nedgang: I desember 2012 var formidlingstiden 40 dager. Nedgangen illustrerer at det er få boliger å få tak i. Totalt ble det omsatt 43 boliger i desember 2013, mot 86 samme måned i million kroner har Barentssekretariatet bevilget til et prosjekt som skal undersøke hvilket potensial som finnes for en videreutvikling av grensekryssende turisme og samarbeid mellom reiselivsorganisasjoner i Nord-Norge og Nord-Vest Russland. Bakgrunnen for prosjektet er en betydelig vekst i grensepassering mellom Norge og Russland de siste årene. FØRSTE SNØ- FESTIVAL Lørdag 1. februar ble for første gang Tromsø internasjonale snøfestival åpnet på Strandtorget, og det var kunstnere fra Thailand, Italia, Tyskland, Russland og Norge som på en utmerket måte laget fem ulike skulpturer. Varaordfører Anni Skogman og Mr Om fra den thailandske ambassaden fikk det høytidelige oppdraget med å åpne festivalen som ble arrangert av Tromsø Thai Forening, som ledes av Wanna Hellnes. Med seg som arrangører hadde foreningen Næringsforeningen i Tromsøregionen, Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Byggesystemer. Lysende skjønnhet Roar Kristoffersen og Gro Midthaug demonstrerer hvordan Tromsø sentrum kan oppgraderes med enkle midler. Og kommunen er med på tankegangen. Lyssetting av signalbygg er en enkel, effektiv og ganske kostnadseffektiv måte å oppgradere sentrum på, sier Roar Kristoffersen i JM Hansen Installasjon. Sammen med Gro Midthaug i Luminator har han sett på noen eksempler på bygg som kunne lyssettes, og dermed gi sentrum et visuelt løft han med kunnskap på det tekniske, hun som ekspert på det visuelle. Ønsker belysningsplan Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum mener tankene burde tas videre, og formuleres i en egen belysningsplan for sentrum. Det er veldig få bygg hos oss som er lyssatt, selv om vi tilbringer halve tiden vår i mørke. Å få lyssatt domkirka krevde veldig mye debatt, og det finnes ikke regler for hva som er tillatt eller ikke enten huseierne er offentlige eller private. En slik plan burde vi hatt, mener han. Kommunaldirektør for næring, kultur og idrett, Stein Vidar Loftås, følger tankegangen. Jeg ser helt klart behovet for dette! Byforskjønnelse står selvsagt sentralt for oss, og utviklingen i vinterturismen gjør at vi særlig må tenke på hvilke virkemidler vi har for å Roar Kristoffersen og Gro Midthaug mener lyssetting er en kostnadseffektiv måte å forskjønne Tromsø på. forskjønne byen i mørketiden. Da fremstår dette som relevant, sier han, uten å kunne forskuttere kommunens eventuelle bidrag. Lave driftskostnader Hvor kostbart vil det være å lyssette et signalbygg? Det avhenger av hvor avansert lyssettingen skal være; skal du flombelyse et hus, eller skal du bruke lyset til å fremheve arkitekturen? Å lyssette én av buene på biblioteket vil kreve en investering på rundt kroner. Men driftskostnadene vil være ganske lave, all den tid vi nå bruker LED-lys, og disse trekker minimalt med strøm, påpeker han. FORSLAG TIL FASADEBELYSNING SPAREBANKEN NORD TROMSØ Lys kan brukes til å fremheve arkitektur og særpreg i viktige signalbygg. (Faksimile) Luminatoras Sterkere næringspolitisk samarbeid mellom storbyene Nærings foreningene i de største byene skal vektlegge samarbeid om næringspolitikk i større grad enn tidligere. «Storbygruppen» har eksistert i en årrekke, og foreningene i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo har lenge samarbeidet organisatorisk. Det organisatoriske samarbeidet skal fortsette, men med «Næringslivets storbyallianse» har vi ambisjoner om å sette dagsorden i større grad i spørsmål der storbyene har egne utfordringer, forteller Grete Kristoffersen (bildet) i Næringsforeningen i Tromsøregionen. Det er flere tidsaktuelle politiske spørsmål som er naturlig for storbyene å gjøre felles sak; prioritering av samferdelsmidler til storbyformål og debatten om den ventede kommunereformen er to av eksemplene. I næringslivet har vi lang tradisjon for samarbeid på tvers av kommunegrensene, og vi tror dette blir enda lettere dersom det offentlige utvikler sin evne til å gjøre det samme, sier hun.

7 reportasje reportasje reportasje 13 En av verdens beste vinterbyer Turismen går over alle støvleskaft Vurderer juleåpent CNN har Tromsø på sin liste over verdens beste vinterbyer sammen med blant andre Praha, Salzburg, Nagano, Berlin og Ottawa. Arktisk hovedstad, kjent blant Norges vakreste byer, fascinerende museer og en utmerket base for å jakte på nordlyset, står det blant annet i begrunnelsen. NRK Troms Danker ut pyramider og den kinesiske mur Daily Mail skriver at nordlyset har overtatt topplasseringen på britenes reiseønskeliste attraksjoner de vil oppleve før de dør. 37 % ønsker å se nordlyset. Deretter følger pyramidene i Egypt, Route 66 og den kinesiske mur. Lenger ned på lista finner vi kjente attraksjoner som helikoptertur over Gran Canyon. VG Turister strømmer til Nord- Norge for å fri I programmet «Jakten på nordlyset» følger vi britiske Chris Pritchard som ønsker å fri til sin Sarah Croll. Nordlyset er noe man vil huske for resten av livet, og jeg ville gjøre det jeg kunne for at Sarah skulle huske denne dagen, forteller Chris. NRK Troms TV-suksess gir økt nordlysturisme seere fulgte første del av «Jakten på nordlyset». Det utgjør 32 prosent markedsandel. Ytterligere fulgte reprisen. Jeg har aldri opplevd maken til positiv respons på et TV-program, forteller NRK-journalist Per-Kristian Olsen som står bak serien. Nordlys Enorm økning for hotellene For tre år siden hadde Rica Ishavshotell stengt i romjula. I år er belegget ventet å ligge på prosent. På Radisson BLU er det forhåndsbestilt fra 200 gjester på selve julaften. I romjula er tallet høyere, og på nyttårsaften er det kommet bestillinger fra 400 gjester. Nordlys For en jubelmåned. Tromsø villmarkssenter noterte en vekst på vanvittige 200 prosent i desember. Det har gått over alle støvleskaft hittil i vinter. I desember 2012 hadde vi gjester. I 2013 hadde vi 3.400, forteller Tove Sørensen. På turistinformasjonen i byen hadde de over besøkende i desember en økning på 34 prosent. Nordlys Frykter at Tromsø snapper nordlyset fra Alta Det er vi som er Nordlysbyen. Tromsø tar gradvis navnet og imaget fra oss, sier Anita Håkegård Pedersen (SV). Tromsø har gjort veldig mye bra, og har i tillegg fått masse gratis reklame fra NRK, sier Trond Strifeldt i Præskatun. Altaposten Turistene kan ikke møte stengte dører Mange spisesteder tok juleferie mens over nordlysturister var i byen. Nå må servicebransjen tenke annerledes og kjenne sin besøkelsestid. Vi er midt i en høysesong nå, sier Poul-Henrik Remmer på Radsson BLU. Skal vi bli en profesjonell turistby på vinteren må vi ha åpent. Her har man en jobb å gjøre, sier Ulf Johansen på Rica. Nordlys Live from Tromsø, International Desk Ole Christian Salomonsen blir intervjuet direkte i programmet med 240 millioner seere, mens bildene hans vises. Salomonsen: We are lucky to live here, off course. Programlederne: Tromsø...wow...it s really magical! CNN-sending Turister måtte spise nyttårsmiddagen på kiosk Et amerikansk par kom innom på nyttårsaften. Da hadde de nettopp spist nyttårsmiddagen sin på 7-eleven siden de ikke fant åpne restauranter, forteller barsjef på Jernbanen, Lise Lotte Håndstad. Selv hadde Jernbanen åpent hele jula og opplevde god trafikk og overskudd, selv med helligdagstillegg til de ansatte. itromsø Er byen full av mennesker, så ønsker selvfølgelig vi å være åpen også på 1.- og 2. juledag. Vi snakket om å holde mer åpent i jula og jeg ser ikke bort i fra at vi kommer til å utvide åpningstidene, sier eier av Kaffebønna, Bjørn Helberg. Kaffebønna har aldri holdt åpent på julaften i sentrum, men har pleid å gjøre dette på Jekta. Dette har imidlertid vært blant årets dårligste omsetningsdager. itromsø Live from Tromsø, Stargazing Tirsdag kveld var det sesongpremiere på «Stargazing LIVE» på BBC two. Idet programmet gikk live inn fra Tromsø, nærmere bestemt fra Eiscat på Ramfjordmoen, kunne reporter Liz Bonnin stolt presentere et fantastisk lysshow for både programledere og TV-seere. Nordlys Rystet turistminister Internasjonale turister som må spise middag på storkiosk er ikke godt nok for reiselivslandet Norge. Det sier næringsminister Monica Mæland (H) etter å ha hørt om amerikanerne som måtte spise nyttårsmiddag på 7-eleven. Det er næringslivets ansvar å gi god nok service, så her har man fått noe å tenke på, sier hun. itromsø Vil vurdere juletilbudet i byen Grete Kristoffersen mener vi må ta turismen på alvor. I Næringsforeningen har vi allerede hatt møter med reiselivet, hotellene og Visit Tromsø, for å få en status på hvordan jula var. Vi er allerede i gang med et arbeid mot neste jul, for å gjøre Tromsø til en enda bedre vertsskapsby. Jeg lover at alle kommer til å merke det jula 2014, sier hun. itromsø n n n Verdens øyne er rettet mot Tromsø, men hvor godt klarer Tromsø å kommersialisere den eksplosive interessen for nordlyset og mørketiden? n n n Mens byen var full av turister i jula, valgte de aller fleste å holde stengt. Men de som holdt åpent, kan fortelle om lønnsomme helligdager. n n n Turisttrafikk i jula er et nytt fenomen for Tromsø. Vi trenger å lære hvordan vi skal håndtere dette. Vi har et stykke å gå, men veldig mye har skjedd på veldig kort tid, mener daglig leder Trond Øverås i Visit Tromsø.